4 Regjeringens arbeid med samepolitiske saker og oppfølgingen av Sametingets merknader

4.1 Kommunal- og regionaldepartementet

4.1.1 Samisk språk og informasjon

Regjeringen prioriterer arbeidet med samisk språk og informasjon. Satsningen tar sikte på informasjon om samiske forhold, oversettelse av generell offentlig informasjon til samisk og informasjon på samisk om forhold som gjelder samer spesielt. Hvert departement og hver etat har et selvstendig ansvar for å utforme informasjon om egne saksområder, også på samisk der informasjonen har en samisk målgruppe. Slik informasjon har også terminologiutvikling som et sentralt språklig aspekt.

Sametinget framholder i sin årsmelding for 1999 at informasjonsarbeidet om Sametinget og samiske forhold er et forsømt område, og at ansvaret for informasjonsvirksomheten tilligger både Sametinget og sentrale myndigheter. Sametinget går videre inn for at sentrale myndigheter og Sametinget i fellesskap utformer en strategi som ivaretar det økte behovet i samfunnet for informasjon om samiske forhold.

For den videre oppfølgingen av regjeringens satsing innen samisk språk og informasjon vil Kommunal- og regionaldepartementet sammen med Sametinget og andre berørte departementer sette i gang et utredningsprosjekt med sikte på å sikre ny kunnskap og beslutningsgrunnlag for utvikling av offentlige samiske informasjonstjenester på samisk og om samiske forhold. Prosjektet skal søke å definere det offentliges ansvar knyttet til samiske informasjonstiltak og -tjenester nedfelt i sameloven, statens informasjonspolitikk, folkeretten og internasjonalt avtaleverk. Prosjektet skal resultere i en rapport med forslag til organisering av tjenestene og prioritering av de viktigste informasjonstiltak som sentralforvaltningen, Sametinget og andre aktører bør iverksette.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i Alta fikk i 1998 i oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet å gjøre en undersøkelse av erfaringene med tospråklig forvaltning i kommunene innenfor forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Undersøkelsen omfatter både kommunal og statlig forvaltning, og vektlegger innbyggernes vurdering av offentlig service og hvilke muligheter innbyggerne har til reelt å kunne velge mellom bruk av samisk eller norsk i kontakten med offentlige kontorer. NIBR er inne i avslutningsfasen av prosjektet. Rapport fra undersøkelsen vil foreligge høsten 2000.

En aktuell sak når det gjelder det samiske språkets status er ansettelsesreglementet for Tana kommune, vedtatt av kommunestyret 17. juni 1997. Saken er vurdert av Justisdepartementets lovavdeling etter at vedtaket ble påklaget til Fylkesmannen. Justisdepartementet fastslår i brev av 27. juli 1999 at bestemmelsene i Tana kommunes ansettelsesreglement er forenlig med arbeidsmiljølovens § 55 A, 2. ledd, og at det kan settes krav om kunnskaper i både samisk og norsk språk ved ansettelse i kommunale stillinger.

Sametinget påpeker at det ikke er laget tilfredsstillende kompensasjonsordninger for de kommuner som har en tospråklig skole. Dette medfører at disse kommunene har ekstrautgifter på grunn av et lovpålagt tilbud, og i tillegg ekstra kostnader til investeringer for å gi et slikt tilbud.

Regjeringen er kjent med at forpliktelsene til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har økt med innføringen av samisk læreplanverk. I St. prp. nr. 62 Om kommuneøkonomien 2001 m.v. heter det at departementet i 2001 vil vurdere å øke skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter tilknyttet tospråklighet gjennom øvrige ordninger.

4.1.2 Samiske interesser i arealforvaltningen

Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å utrede bruk av rikspolitiske retningslinjer for å få formidlet samiske interesser i planarbeidet etter plan- og bygningsloven, jf. § 17, 1. ledd. Arbeidet vil skje i samarbeid med Miljøverndepartementet, og Sametinget vil bli orientert om arbeidet og ha anledning til å delta. Siktemålet er å klarlegge og konkretisere nasjonale mål i forhold til innhold og saksbehandling i planleggingen. Det vil bli vurdert hvordan og på hvilke områder det kan være hensiktsmessig å bruke rikspolitiske retningslinjer, f. eks. for arealer, landskap og naturgoder i områder for reindrift og for samisk kultur. Andre politikkområder kan også være aktuelle.

Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har gått sammen om et felles rundskriv om arealbruk og byggetiltak i reinbeiteområder. I rundskrivet redegjøres det for spørsmål i samband med behandlingen av reindriftsinteressene i planlegging og i byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Rundskrivet omhandler også reindriftsretten og behandlingen av bygninger og anlegge etter reindriftsloven.

4.1.3 Kompetansesenter for urfolksrettigheter

I St. meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum - handlingsplan for menneskerettigheter ble det foreslått å opprette et kompetansesenter for urfolksrettigheter i Nord-Norge. Hensikten med et slikt kompetansesenter er å øke kunnskapen om denne delen av menneskerettighetene. Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet har startet arbeidet med å planlegge senterets organisasjonsform og arbeidsoppgaver.

4.1.4 Nordisk samarbeid

De tre ministrene som i Sverige, Finland og Norge er ansvarlig for samiske spørsmål hadde sitt første felles møte 5. april 2000. Ministrene besluttet å møtes regelmessig for å orientere, drøfte og behandle samiske spørsmål som har felles nordisk interesse. Det er en hovedmålsetting at det nye samarbeidet skal bidra til å styrke arbeidet for å sikre samisk kultur og språk og gjøre det lettere å komme fram til samordning av nasjonale tiltak og fellesprosjekter. Dette samarbeidet samordnes med Nordisk Ministerråd. Det vil bli avholdt regelmessige møter med presidentene i sametingene i Finland, Sverige og Norge for å orientere om og drøfte spørsmål av felles interesse. Det første fellesmøte med sametingspresidentene skal avholdes høsten 2000. Tema for møtet vil bli fremtidige samarbeidsformer, arbeidet med en nordisk samekonvensjon, samerettsutredningene i Finland, Sverige og Norge, situasjonen for skoltesamene og samarbeidsforholdet til russiske samer.

Ansvaret for sammenkalling og ledelse av ministermøtene skal gå på omgang mellom de tre landene. Det land som har formannskapet i Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål, skal ivareta sekretariatsfunksjonene for ministermøtene og møtene mellom ministrene og sametingspresidentene. I 2000 er funksjonen tillagt Norge (Kommunal- og regionaldepartementet). Samarbeidsorganet skal informere Nordisk Ministerråds sekretariat om de saker som tas opp i møtene.

En arbeidsgruppe la i 1998 fra en rapport om behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon. Rapporten vil nå bli sendt på høring til departementer og berørte offentlige myndigheter, samt sametingene i Finland, Norge og Sverige. Høringsorganene vil også oppfordres til å komme med forslag om samarbeidstemaer som kan være aktuelle i det framtidige konvensjonsarbeidet.

4.2 Kulturdepartementet

4.2.1 Samisk spesialbibliotek

Samisk spesialbibliotek er overført Sametinget. Høsten 2000 flytter biblioteket inn i Sametingets nye bygning. Bevilgningen til Sametinget gis over Kulturdepartementets budsjett.

4.2.2 Samlet plan for samiske kulturhus - Ny prioritering

På bakgrunn av regjeringens og Stortingets behandling av Sametingets kulturhusplan fra 1996, legger Sametinget til grunn følgende prinsipper for prioriteringen:

• seks eksisterende samiske kulturinstitusjonene skal med utgangspunkt i dagens virksomhet sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas

• på investeringssiden har Sametinget prioritert utbygging ved Ája samisk senter i Kåfjord og deretter Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten

• nye initiativ skal ikke være umulige å gjennomføre dersom prosjekter har sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare

• prosjektene Østsamisk museumsanlegg i Neiden (det samiske tusenårsstedet) og en ny kunstavdeling ved Sámiid Vuorká Dávvirat (De samiske samlinger) i Karasjok holdes utenfor prioriteringslisten og søkes realisert så fort som mulig.

Stortinget gav i sin behandling av St. meld. nr. 41 (1996-97) sin tilslutning til prinsippet om at eksisterende institusjoner først skal sikres en tilfredsstillende driftsfinansiering.

Over Kulturdepartementets budsjett gis det årlig driftstilskudd til Beaivvás Sámi Teáhter, Samisk spesialbibliotek, Sámiid Vuorká Dávvirat og Samisk arkiv. Via fylkeskommunene gis det statlige driftstilskudd til samiske museer og museumsvirksomhet. Kulturdepartementet har imidlertid ikke tilskuddsordninger for drift av samiske kultursenter og kulturhus. Dette må derfor sikres med egeninntekter og tilskudd fra private, lokale og regionale myndigheter og Sametinget.

Når det gjelder nye investeringsprosjekter har Kulturdepartementet merket seg at Sametinget søker å realisere Østsamisk museumsanlegg i Neiden og ny kunstavdeling ved Sámiid Vuorká Dávvirat så fort som mulig. Disse prosjektene vil sammen med den planlagte utvidelsen av Ája samisk senter bli vurdert i forhold til Kulturdepartementets ordning for investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg (jf. kap. 320 post 73). I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000 viste Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite til at det foreligger en rekke planer, prosjekter og behov når det gjelder nasjonale kulturbygg. Komiteen understreket at disse må ses i sammenheng og prioriteres, og varslet å komme tilbake til saken i sin behandling av stortingsmeldingen om arkiv, bibliotek og museum (St. meld. nr. 22 (1999-2000) kapittel 9). Kulturdepartementet vil komme tilbake til saken når Stortinget har behandlet meldingen.

Når det gjelder finansiering av lokale og regionale samiske kulturhus er Kulturdepartementet av den oppfatning at lokaler til virksomhet innen samisk kultur må ses i sammenheng med den tilgjengelighet til lokaler som finnes på et sted til kulturell virksomhet i sin alminnelighet. Departementet vil derfor legge opp til at statlig investeringstilskudd til lokale og regionale samiske kulturhus blir vurdert innen rammen av Stortingets bevilgninger til lokale og regionale kulturhus generelt (jf. kap. 320 post 60), særlig med tanke på en samlet utnyttelse av lokalene. Samtidig vil det bli lagt vekt på den samiske befolkningens spesielle behov.

4.2.2.1 Østsamisk museumsanlegg

Sametinget viser til at spørsmålet om statlig investeringstilskudd til østsamisk museumsanlegg i Neiden ble behandlet i budsjettproposisjonene for 1999 og 2000, hvor Kulturdepartementet foreslo at prosjektet utredes og bearbeides nærmere. Sametinget viser også til at Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Budsjettinnst. S. nr. 2 (1999-2000) forutsatte byggestart i 2001 og ferdigstillelse før 2005.

I tillegg uttalte Stortingskomiteen at den har merket seg at det ikke er foreslått bevilgning til samisk tusenårssted fordi prosjektet må bearbeides videre når det gjelder lokalisering, innhold, omfang og finansiering av både investeringer og drift. Komiteflertallet forutsatte at den videre bearbeiding skjer i nært samarbeid med Sametinget.

Kulturdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

4.2.2.2 Ája samisk senter

I St. prp. nr. 1 (1999-2000) viste Kulturdepartementet til at prosjektet Ája samisk senter krever en høy statlig finansieringsandel. Realiseringen av planene må ses i sammenheng med foreliggende kulturbyggsøknader og bevilgningsnivået på kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg. Det er ikke gitt investeringstilskudd i 2000. I Budsjettinnst. S. nr. 2 (1999-2000) varslet Stortingskomiteen at den i behandlingen av St. meld. nr 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppheving, vil komme tilbake til spørsmålet om å se i sammenheng og prioritere foreliggende planer, prosjekter og behov når det gjelder nasjonale kulturbygg.

4.3 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

4.3.1 Rett til opplæring i samisk

Alle samer i grunnskolealder har rett til opplæring i samisk. Dette blir slått fast i den nye opplæringslovens § 6-2. Etter den samme paragrafen har alle elever i grunnskolen i samisk distrikt rett til å få opplæring både i og på samisk. Samiske distrikt er i dag sammenfallnede med forvaltningsområdet for samisk språk, som er kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord. I dette området gjelder samisk læreplan, L97 samisk. Utenfor samisk distrikt forutsettes det at minst 10 elever i kommunen fremmer krav for at de skal få rett til opplæring i og på samisk. Kommunen kan velge å legge samiskopplæringen til en eller flere skoler i kommunen.

Etter opplæringsloven § 6-1 kan Kongen i Statsråd gjennom forskrifter utvide området for samisk distrikt til andre kommuner eller deler av kommuner enn det som følger av det samiske forvaltningsområdet etter sameloven. Før slike forskrifter gis skal Sametinget, kommunen og fylkeskommunen høres.

Etter opplæringslovens § 6-3, har alle samer i videregående opplæring nå rett til opplæring i samisk uavhengig av om de har hatt samisk i grunnskolen.

Departementet har hjemmel til å fastsette forskrifter om alternative opplæringsformer, for eksempel fjernundervisning. Departementet har også hjemmel til å gi forskrifter om at visse skoler, kurs eller klasser skal tilby opplæring i eller på samisk eller i spesielle samiske fag i den videregående opplæringen.

4.3.2 Oppgaver og myndighet til Sametinget

Opplæringslovens § 6-4 gir Sametinget oppgaver og myndighet i forhold til innholdet i opplæring både i grunnskolen og videregående opplæring.

I den nasjonale læreplanen er det fastsatt at alle barn i Norge skal lære om samisk kultur og historie. Innenfor rammer fastsatt av departementet bestemmer Sametinget innholdet i opplæringen om samene som folkegruppe, om det samiske språket, kulturen og samfunnslivet innenfor ulike fag i skolen. Det samme gjelder læreplaner i samisk språk og andre særskilte samiske fag. For opplæring i en del andre fag i samisk distrikt og for elever utenfor som følger de samme læreplanene, skal Sametinget lage utkast til forskrifter om opplæringens innhold. Departementet fastsetter forskriftene.

4.3.3 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring

Formålet med ordningen er å stimulere skoleeierne til å gi ekstra språkopplæring for språklige minoriteter, samt samer og kvener i videregående opplæring. Minoritetsspråklige, samiske og kvenske elever/lærlinger som mottar ekstra språkopplæring ved fastsatt telledato 1. april og 1. oktober, utløser tilskudd fra ordningen. For samiskspråklige nyttes tilskuddet til undervisning i samisk, og det beregnes etter samme sats som tidligere, kr. 285 per time. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartentet beskriver denne ordningen i rundskriv F-18-00 «Statsbudsjettet 2000 kap 231 post 65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring».

4.3.4 Språkarbeid i lulesamisk område

For å organisere fjernundervisning i lulesamisk område, bevilget Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1998/99 620 000 kroner i samarbeid med Samisk utdanningskontor i Nordland, Nordland fylkeskommune og daværende Samisk utdanningsråd. Målet er å styrke lulesamisk språk og kultur.

4.3.5 Samisk lærerutdanning - mellom ulike kunnskapstradisjoner

Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 285 (1996-97) til framlegg i St. meld. nr. 48 (1996-97) Om lærarutdanning om å ta initiativ til en egen utredning om samisk lærerutdanning som inkluderer alle de tre samiske språkgruppene. Etter framlegg fra relevante instanser, bl.a. sametingene i Norge, Sverige og Finland, oppnevnte departementet en utredningsgruppe. Gruppen har hatt representanter med bakgrunn fra ulike språkområder, utdanningsnivå, studentorganisasjoner og Samisk utdanningsråd i tillegg til representanter fra Sverige og Finland.

I mandatet ble det blant annet bedt om at både utdanningsbehovet for samiske lærere og rekrutteringsgrunnlaget av samiske søkere til høgre utdanning, skulle kartlegges. Videre skulle det redegjøres for Norden og Russland som rekrutteringsområder for samisk lærerutdanning og hvilke konsekvenser dette ville få for Samisk høgskole. Mangler og behov skulle analyseres og gruppa skulle komme med tilrådinger for å styrke samisk lærerutdanning inkludert FOU- arbeid.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har sendt utredningen - utgitt som NOU 2000:3 - på høring, og vil på dette grunnlag følge opp arbeidet.

4.3.6 Særskilte samiske tiltak innen spesialpedagogikken

Etablering av samisk spesialpedagogisk tyngdepunkt

Et faglig spesialpedagogisk tyngdepunkt for samiske brukere skal etableres med ett årsverk fra 1. august 2000, og bygges gradvis opp med til sammen tre årsverk (2 årsverk i år 2002 og 3 årsverk i år 2003). Det er lagt til grunn 0,5 mill. kr pr. årsverk. Tiltaket skal administreres av Styret for statlig spesialpedagogisk støttesystem.

Styrking av samisk utdanningsadministrasjon

Sametingets opplæringsavdeling skal styrkes på det spesialpedagogiske feltet med opprettelse av ett årsverk fra 1. august 2000. Det er lagt til grunn 0,4 mill. kr pr. årsverk.

Samiske faglige kompetansehevingstiltak

Med virkning fra 1. august 2000 vil det på årsbasis bli satt av 1,7 mill kr pr. år til iverksetting av ulike samiske faglige kompetansehevingstiltak på det spesialpedagogiske området (utviklingsarbeid, studiestipend, etter- og videreutdanning mv. for opplæringstiltak i førskole, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæringen).

Spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere

I år 2000 skal det overføres 1,75 mill. kr til Sametingets opplæringsavdeling til utvikling og produksjon av spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere i førskolen, grunnskolen, videregående opplæring og i voksenopplæringen.

Kartleggingsprøve i leseferdighet på samisk

Sametingets opplæringsavdeling har i samarbeid med Senter for leseforskning et prosjekt for tilpassing av kartleggingsprøvene i lesing til samisk. Dette prosjektet har pågått siden 1995 og er finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Fordi de samiske årskullene er så små, må en samle data fra tre årskull før en kan utarbeide normer for prøvene. Dette forlenger utviklingsprosessen av de samiske prøvene.

Det foreligger nå ferdige prøver for 7. klasse med lærerveiledning og idéhefte. Prøvene for 2. og 3. klasse er nesten ferdige. For 5. klasse er prøvene ferdige for standardisering og normering. For 9. klasse har man valgt å utvikle en helt ny samisk prøve som skal kunne brukes parallelt med den norske prøven. Her foreligger det en pilotutgave.

4.4 Barne- og familiedepartementet

4.4.1 Sametingets barne- og ungdomsplan

Regjeringen har merket seg at Sametinget ser det som viktig å styrke Sametingets satsing på barn og unge, og at egen oppgave framover blir å legge til rette for tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur. Barne- og familiedepartementet vil prioritere tiltak og samarbeide med Sametinget om innsatsområder som støtter opp om målsettingene i Sametingets barne- og ungdomsplan/barne- og ungdomsprosjekt.

4.4.2 Barnehager

Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære statstilskuddet. Intensjonen med det særskilte samiske tilskuddet er å dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører, og derigjennom sikre at samiske barn i barnehagene får utviklet og styrket sitt samiske språk og sin kulturbakgrunn. 56 samiske barnehager med om lag 950 barn fikk tilskudd i 1999. Foruten kommuner i Finnmark, ble det gitt samisk barnehagetilbud i Oslo, Engerdal, Tysfjord, Kåfjord, Lavangen, Skånland, Målselv og Tromsø.

Det er vedtatt å overføre det særskilte tilskuddet til samiske barnehager til Sametinget fra 1. januar 2001. For å forberede overføringen av tilskuddet, ble det høsten 1999 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget, fylkesmannen i Finnmark, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Arbeidsgruppen la fram sin rapport for Barne- og familiedepartementet og Sametinget sommeren 2000.

Barne- og familiedepartementet ga i 1998 NIBR Avd. Nord-Norge i oppdrag å evaluere det særskilte tilskuddet til samiske barnehager for å se nærmere på hvordan tilskuddet brukes. Rapport forelå i 1999. Resultater fra undersøkelsen viser bl.a. at det er betydelige forskjeller mellom kommuner og barnehager når det gjelder bruken av tilskuddet. Dette gjelder særlig i forholdet mellom samiske kjerneområder og områder som kjennetegnes ved at de er i en revitaliseringsprosess. Undersøkelsen viser videre at det er stor grad av fleksibilitet i bruken av tilskuddet. Barnehagene og kommunene har i stor grad tilpasset tilskuddet til lokale forhold. Undersøkelsen avdekker også at bare halvparten av styrerne i barnehagene som var med i undersøkelsen behersket samisk enten skriftlig eller muntlig. Situasjonen var noe bedre for de pedagogiske lederne og assistentene, med hhv. 67 prosent og 77 prosent som behersket samisk enten skriftlig eller muntlig. Barne- og familiedepartementet vil følge opp resultatene fra undersøkelsen i sitt videre arbeid.

Samisk utdanningsråd er i 1999 styrket med midler til utvikling av pedagogisk materiell til bruk i samiske barnehager og til forsøks- og utviklingsarbeid. Samisk utdanningsråd og fylkesmennene i Finnmark og Troms har arrangert en egen konferanse for ansatte i samiske barnehager.

4.4.3 Barentssamarbeid på ungdomsområdet

Barentsrådet vedtok på sitt møte i mars 1999 å inkludere ungdomspolitikk som et av sine utviklingsområder. I juni 1999 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra de departementer i Finland, Russland, Sverige, Danmark, Island og Norge som har ansvaret for ungdomspolitiske spørsmål. Det er også etablert samarbeid mellom representanter for ungdomsorganisasjoner i regionen (Barents Regional Youth Forum). Urfolksungdom har egne representanter i nettverket.

I oppstartfasen er det lagt vekt på å se på muligheter for å stimulere til ungdomsutveksling i regionen, starte et samarbeid om ungdomsinformasjonssentra og fremme forskningssamarbeid på ungdomsområdet. Se for øvrig omtale under Utenriksdepartementet, punkt 4.13.5.

4.4.4 Foreldreveiledning

Barne- og familiedepartementet vil i 2000 utgi en samisk versjon av videoprogrammet «Når du og jeg er sammen» om kontakt og samvær mellom omsorgsgivere og barn 0-6 år. Det arbeides med en oversettelse av temahefter fra Program for foreldreveiledning.

4.4.5 Barnevern

Barne- og familiedepartementet ga i 1999 midler til høgskolen i Sør-Trøndelag til utvikling og utprøving av metoden Familierådslag i barnevernet. Metoden tar utgangspunkt i et utvidet familiebegrep og i familiens egne løsningsstrategier på et problem. Metoden prøves ut i samarbeid med noen samiske familier. Prosjektet videreføres i 2000 med støtte fra Barne- og familiedepartementet.

Barne- og familiedepartementet ga i 1999 midler til et prosjekt i Kautokeino kommune. Målet med prosjektet er bl.a. å etablere en barneverntjeneste som ivaretar det enkelte barns samiske kulturelle identitet og språk. Prosjektet videreføres med støtte fra Barne- og familiedepartementet.

Når det gjelder forsøks- og utviklingsarbeid i barnevernet for øvrig, kanaliserer Barne- og familiedepartementet i hovedsak sine tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd. Senteret har konsentrert sin virksomhet om barneverntjenesten i forhold til samiske barn, ungdom og familier. Departementet har i tillegg invitert senteret til et samarbeide om en kartlegging av fagmiljøer og fagpersoner som har samisk språk- og kulturkompetanse i og om barnevernet. Det vil bli utgitt en publikasjon som inneholder en oversikt over fagfolk m.m. samt en kommentert litteraturoversikt over forskning, hovedoppgaver og annen relevant litteratur på området barnevern i samisk kontekst. Publikasjonen skal også informere om ulike relevante prosjekter på området.

4.4.6 Barn og unge generelt

Det finnes lite systematisert informasjon og veiledningsmateriell som bidrar til å styrke kompetansen i kommunene om betydningen av å ivareta det samiske i oppveksten. Det er derfor behov for mer kunnskap om forutsetninger for en trygg identitet og tilhørighet i det samiske samfunnet og det er behov for å spre den kunnskap som allerede finnes. Som ledd i arbeidet med å styrke kommunenes kompetanse om samiske barn og ungdoms oppvekstforhold har Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Sametinget startet arbeidet med å utforme en artikkelsamling som bl.a. sammenfatter erfaringer fra kommuner, organisasjoner og institusjoner. Heftet skal også inneholde en liste over aktuell litteratur og forskning.

4.5 Sosial- og helsedepartementet

4.5.1 Helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

Sosial- og helsedepartementet overførte i 1999 4,4 mill. kr. til Sametinget til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Departementet registrerer med tilfredshet at prosjektvirksomheten nå sprer seg til helse- og sosialtjenestene i flere kommuner utenfor det samiske forvaltningsområdet. Tidligere har en stor del av disse midlene gått til opplæringstiltak for helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse. Departementet tar til etterretning at Sametinget i sin tilskuddsforvaltning ønsker å vektlegge bl.a. metodeutvikling i helse- og sosialtjenestene sterkere enn slike opplæringstiltak. Departementet har forståelse for at språk kan oppfattes som en ordinær del av kommunal opplæringsvirksomhet.

Departementet sendte i mars 2000 ut rundskriv I-15/2000 (oversatt til samisk som I-23/2000), der kommunene oppfordres til å gjøre en innsats for samisk språk og kulturforståelse i tjenestene, særlig knyttet til opptrappingen innen eldreomsorg og psykisk helse. Betydningen av en slik innsats vil ikke minke når øremerkingen av bevilgningene til opptrappingsplanene opphører. Rundskrivets intensjon er uten tidsbegrensning.

I forbindelse med Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med offentlig informasjon på samisk vil Sosial- og helsedepartementet bidra til at samisk kompetanse formidles til publikum og personell i sektoren, jamfør punkt 4.5.3 under.

En viktig strategi for å bedre tjenestetilbudet til den samiske befolkning vil være å integrere et samisk perspektiv i planprosesser knyttet til tjenesten. Regionale helseplaner for Nord-Norge og Midt-Norge vil være sentrale dokumenter i denne sammenheng.

4.5.2 Arbeidet i Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens miljøprogram (UNEP)

Sosial- og helsedepartementet vil ta initiativ overfor Miljøverndepartementet med hensyn til koordinering og oppfølging av virksomheten til Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens miljøprogram (UNEP) i arktiske og subarktiske områder, jamfør også årsmeldingens punkt 2.2.11.

4.5.3 Senter for samisk helseforskning

Universitetet i Tromsø har påbegynt arbeidet med å planlegge et senter for samisk helseforskning i Karasjok, underlagt Institutt for samfunnsmedisin. Senteret vil stå sentralt i oppfølgingen av NOU 1995:6. I forbindelse med planleggingen vil departementet også drøfte forskningsstrategi med Sametinget, Universitetet i Tromsø, KUF og Norges Forskningsråd. Det er naturlig at et kjønnsperspektiv integreres i den forskningen som vil bli utført, jamfør Sametingets høringsuttalelse til NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge. Senteret vil også ha oppgaver knyttet til dokumentering av kompetansen til fagfolk i helse- og sosialsektoren som arbeider med samiske forhold.

4.6 Fiskeridepartementet

4.6.1 Tilskudd til næringskombinasjoner

Sametinget ønsker å gjenetablere systemet med en egen budsjettpost for Sametinget på Fiskeridepartementets budsjett med tanke på bevilgninger til næringskombinasjoner i samiske kyst- og fjordområder. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til dette, og har bedt om ytterligere innspill fra Sametinget. Fiskeriavtalen er imidlertid redusert til nærmest bare å inneholde sosiale ordninger, og kan ikke sammenlignes med jordbruksavtalen og reindriftsavtalen hva gjelder formål, omfang og forhandlingsansvar.

I områder omfattet av Samisk utviklingsfond er det for å fremme næringskombinasjoner, satt en høyere inntektsgrense (5G) enn i øvrige områder (4G), i forbindelse med vilkår for opptak i fiskermanntallet, blad A. Dette betyr at fiskere i disse områder kan ha høyere inntekter utenom fisket enn ellers langs kysten og fortsatt kunne stå i fiskermanntallet, blad A.

4.6.2 Ressursforvaltning

Sametinget mener at dagens reguleringsmodell må endres for i større grad å tilpasses kyst- og fjordområdene. Fiskeridepartementet vil peke på at et pilotprosjekt er under utredning, der Fiskeridirektoratet sammen med næringen ser på muligheten for å kunne etablere et system med såkalte «samlekvoter». Det betyr at dersom et fartøy fisker mye av en art, så må fartøyet redusere fangsten av andre arter. Sametinget deltar i arbeidet. Med «samlekvote» menes i utgangspunktet at hvert fartøy får en kvote som omfatter alle de viktigste bunnfiskartene, der uttak av en art omregnes i ekvivalenter, som så blir avregnet »samlekvoten». Den endelige utformingen er ikke klar. En slik ordning vil komme kystfiskerne til gode. Sametinget tar også opp sitt arbeid med å få i stand reguleringer av båter som bl.a. fisker autoline og snurrevad. Fiskeridepartementet vil i tillegg til hva som her er sagt om forslaget fra arbeidsgruppen, opplyse at autolinefartøy i 1999 har vært utestengt fra deler av Finnmarkskysten.

Angående sel og kongekrabbe, er forskningsansvaret for disse artene overført fra Havforskningsinstituttet til Fiskeriforskning, og i denne sammenhengen skal forskningsinnsatsen økes.

Når det gjelder totalkvoten for fiske etter lodde er den fastsatt i tråd med forskernes anbefalinger etter føre-var-prinsippet. Det er i fordelingen satt av ett kvantum til torskemat. Med dette menes at det vitenskapelig er beregnet hvor mye torsken spiser, og avsatt x antall tonn i henhold til dette. I tillegg er det avsatt kvantum til gyting og til fiske.

4.6.3 Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder

Kyst- og fjordfiske er en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Sametingets målsetning i handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder er å styrke samisk identitet, språk, kultur, næring og samfunnsliv i kyst- og fjordområdene. På bakgrunn av denne planen har Sametinget satt i gang et prosjekt der målet er å medvirke til en bærekraftig utvikling av ressursene ved å utprøve lokaltilpassete forvaltningsordninger i tre forsøksområder; Tysfjord i Nordland, Lyngen i Troms og Tanafjorden i Finnmark. Arbeidet må også ses i sammenheng med arbeidet med lokal Agenda 21.

Fiskeridepartementet er, sammen med Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, deltagere i en referansegruppe i tilknytning til planen.

4.7 Landbruksdepartementet

På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Landbruksdepartementet er det ansvarlige fagdepartement for reindriftspolitikken, mens Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig for samepolitikken generelt.

Reindriftsloven og reindriftsavtalen er sentrale virkemidler i reindriftspolitikken.

4.7.1 Reindriftsloven

Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringer i reindriftsloven. Man konsentrerte seg særlig om overtallighetsproblematikken i Finnmark, rettighetsforhold i sørområdene og den samepolitiske utviklingen som tilsa at Sametinget fikk oppnevne medlemmer i reindriftsstyret og områdestyrene. Bestemmelsene som omhandler styring og forvaltning av reindriften og regulering av de interne forhold i næringen ble i liten grad viet oppmerksomhet, og er i det vesentlige identiske med lovteksten fra 1978. På bakgrunn av dette nedsatte Landbruksdepartementet høsten 1998 et utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelsene som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i næringen. Det forventes at utvalget legger fram sin innstilling ved årsskiftet 2000-2001.

4.7.2 Reindriftsavtalen 2000-2001

Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven det viktigste operative redskap for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Spesielt reintallstilpasningen i Finnmark, men også reintalls- og inntektsfordeling, har stått sentralt i reindriftsavtalen de senere år. På samme måte har produksjonsoptimalisering vært et fokusert delmål.

Staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) ble 7. april 2000 enige om en ny reindriftsavtale for driftsåret 2000-2001. Avtalen har en økonomisk ramme på 88 mill. kr, en økning på 8 mill. kr i forhold til inneværende avtale.

I løpet av avtaleåret 1999/2000 er det utarbeidet en beredskapsplan som omhandler tiltak som forebygger og reduserer radioaktiviteten i rein. Kostandene ved denne utarbeidelsen blir belastet disposisjonsbevilgningen for 1999/2000. Det ble ved reindriftsforhandlingene 1999 avsatt en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill kr for å finansiere iversetting av tiltakspakken for slaktesesongen 1999/2000.

Under årets forhandlinger ble partene enige om å trekke ut de forhold som gjelder reintallsreguleringer med hjemmel i reindriftsloven. Disse reguleringene i form av øvre reintall per distrikt og per driftsenhet vil bli fulgt opp etter de prosedyrer som loven foreskriver. Dette for å forplikte alle til å ta sin del av en nødvendig reduksjon av reinbestanden. En reduksjon av reintallet vil ha konsekvenser. Reindriftsavtalen vil være hovedvirkemiddelet for å lette de omstillingsprosessene som en økologisk basert regulering av reinbestanden skaper. Dette medfører at årets reindriftsavtale i større grad enn tidligere har vektlagt inntektsfordeling og produksjonsoptimalisering, og i mindre grad tiltak for å tilpasse reintallet.

Partene er enige om å videreføre tidligpensjonsordning for reindriften. Ordningen bidrar til å gjøre det mulig for reindriftsutøvere å gå ut av næringen før de har rett til alderspensjon etter Folketrygden. Dette skal stimulere til tidligere generasjonsoverganger samt til en tilpasning i reintallet og strukturen i næringen. Ordningen er lagt opp etter det samme prinsipp som gjelder for jordbrukere, men med nødvendig tilpasning for reindriften. Ordningen forvaltes av Reindriftsforvaltningen.

Bevilgningen til Reindriftens utviklingsfond (RUF) foreslås økt med 5,8 mill. kr til 38,7 mill. kr for å gi rom for økt satsning på utvikling og investeringer i næringen. Samtidig krever ordningene med tidligpensjon og innløsning av driftsenheter økte utbetalinger. For å styrke RUF ytterligere vil 4 mill. kr av overført beløp fra 1999 til 2000 bli omdisponert til fondet.

Det avsettes også i år 2,0 mill. kr over RUF til Samisk utviklingsfond for å støtte kombinasjonsnæringer hvor reindrift inngår som en komponent. Videre avsettes det 2 mill. kr over Landbrukets utviklingsfond til Samisk utviklingsfond. Ordningen gjelder for hele det samiske reindriftsområdet.

Avsetningen til konfliktforebyggende tiltak er lagt inn med 1,5 mill. kr. Det er viktig å skape forståelse, tillit og erfaring for at reindrift kan drives uten reelle konflikter med annen sedvanemessig næring. Ordningen med konfliktforebyggende tiltak, som fra 01.01.2000 administreres av SND, er et sentralt virkemiddel for å løse næringskonflikter mellom jordbruk og reindrift.

4.7.3 Reindrift og rovdyr

På initiativ fra fylkesmannen i Nordland sammenkalte Kommunal- og regionaldepartementet til et møte høsten 1998 hvor det ble konkludert med at den kritiske tapsutviklingen innen reindriften i Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark skulle følges opp gjennom en tiltaksplan hvor fase én er gjennomført og innebar kr 700 000 til driftsenheter i Nordland som var i akutt krise. Fase to innebar gjennomgang og beregning av støttetiltak for driftsenheter som er rammet i alle fire fylker. Dette arbeidet er gjort i samarbeid mellom Reindriftsforvaltningen, Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene ut fra en gjennomgang av relevante data for perioden 1985 til 1998. Staten gir en kompensasjon på totalt 6,8 mill. kr - 3,4 mill. kr fra Landbruksdepartementet, 2,4 mill. kr fra Miljøverndepartementet og 1 mill. kr fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Fase tre i tiltaksplanen er en gjennomgang av mer langsiktige tiltak og samarbeid for å motvirke framtidig tapsutvikling og dempe konfliktforholdet rein-rovvilt innenfor de rammer som Stortinget har gitt. Dette arbeidet er igangsatt.

De store utfordringer reindriftsnæringen står overfor, fordrer en aktiv deltakelse fra næringen selv. Staten ved Landbruksdepartementet er enig med NRL i at reindriften har en del å hente både økonomisk og i forhold til de øvrige mål i reindriftspolitikken, ved at NRL går inn med særskilt arbeid i forhold til rovdyrproblematikken og kostnadsproblematikken. På grunnlag av de nevnte forhold er tilskuddet til organisasjonsarbeid økt fra 4 til 4,8 mill. kr.

4.7.4 Kvinner i reindrifta

En mer konkret kvinne- og familiepolitikk er en nødvendig del av den generelle reindriftspolitikken. Det er derfor opprettet en egen stilling for en kvinne- og familiekonsulent ved Reindriftsforvaltningen. Arbeidet med å initiere prosesser som sikrer at generelle næringstiltak tar tilstrekkelig kvinne- og familiehensyn har prioritet ved siden av arbeidet med å utvikle kvinnerelaterte tilleggsnæringer. Landbruksdepartementet har satt av 0,5 mill. kr i 2000 til denne stillingen. Videre har Kommunal- og regionaldepartementet bevilget 0,9 mill. kr til formålet i 1999 og 1 mill. kr i 2000. For ytterligere å stimulere denne satsingen økes ektefelletillegget over reindriftsavtalen, der begge ektefeller utøver aktiv reindrift, fra kr 25 000 til kr 50 000.

4.7.5 Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark

I 1993 ble det satt i gang et femårig omstillingsprogram for reindriftsutøvere i Indre Finnmark. Formålet med dette programmet var å redusere tallet på rein og kanalisere en oversysselsetting over i andre yrker. Reineierne fikk tilbud om omstillingslønn mv. Fristen for søknad om omstillingslønn var 1. september 1995 og inntaksstans var 31.12.1995. Ved inntaksstans var omtrent 100 driftsenheter gått inn på omstillingsordningen. De siste omstillerne vil gå ut av ordningen i løpet av vinteren 2000-2001.

Det har vist seg svært vanskelig å få omstillere over 55 år i annet arbeid. For denne gruppen var det ikke satt krav om aktiv omstilling. For å medvirke til å gi denne gruppen en verdig avslutning på arbeidslivet og for å hindre at disse tar opp igjen reindriften, vil de kunne søke om forlenget omstillingslønn fram til pensjonsalder. Forutsetningen for å komme inn under ordningen er at vedkommendes driftsenhet blir avviklet. Ordningen vil bli finansiert innenfor bevilgningen til omstillingstiltak.

I forbindelse med videreføringen av omstillingsarbeidet i indre Finnmark har Kommunal- og regionaldepartementet bevilget 1,6 mill. kr til styrking av Sametingets administrasjon i 1999-2001 for at Sametinget skal kunne delta aktivt i utarbeidelsen og oppfølgingen av det regionale utviklingsprogrammet, samt arbeidet med næringsutvikling i indre Finnmark.

4.7.6 Landbrukspolitikken

Landbruket er også en viktig næringsgren i de samiske bosettingsområdene og dermed en del av det materielle grunnlag for den samiske kultur. Samisk næringstilpasning har tradisjonelt vært preget av kominasjonsnæringer. Det er derfor viktig at grunnlaget for slike tilpasninger opprettholder i disse områdene.

4.8 Justisdepartementet

4.8.1 Menneskerettsloven

Ved lov 21. mai 1999 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) ble det besluttet at den europeiske menneskerettskonvensjonen, som endret ved protokoll 11, med nærmere angitte tilleggsprotokoller, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller, så langt de er bindende for Norge, skal gjelde som lov her i landet. Menneskerettslovens § 1 fastslår at det er lovens formål å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Lovens § 3 uttaler at bestemmelsene i de inkorporerte konvensjoner og protokoller ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

Det er i norsk sammenheng lagt til grunn at FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter art. 27 etablerer vern om samisk ideell som materiell kultur. Statens forpliktelser under art. 27 er til en viss grad konkretisert gjennom uttalelser fra Menneskerettskomiteen, som er FNs overvåkningsorgan for denne konvensjonen. Menneskerettsloven antas således å være et ytterligere bidrag til styrking av samiske rettigheter i norsk rett.

4.8.2 Samiske sedvaner - videre utredning

Sametinget fremhever behovet for utredning av samiske sedvaner. Regjeringen vil her vise til det pågående forskningsprosjekt om samiske sedvaner. Første del av prosjektet, sedvanene i Finnmark, er på det nærmeste ferdig og vil bli trykt i en egen NOU. Prosjektet vil fortsette med områdene sør for Finnmark.

4.8.3 Avklaring av ILO-konvensjon nr 169

Sametinget ønsker at statlige myndigheter avklarer innholdet av ILO-konvensjon nr 169 sine bestemmelser om landrettigheter, konsultasjonsplikt og rådføringsplikt. Regjeringen vil i arbeidet med Samerettsutvalgets andre delutredning, NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, søke å avklare en rekke folkerettslige forpliktelser som staten har overfor samene. Det bør likevel påpekes at det ikke vil være mulig å løse alle uklarheter og grensedragninger. En vil derfor måtte konsentrere seg om hovedspørsmålene og dessuten de forhold hvor det er hevdet å være uklart om norsk rett er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene.

4.8.4 Oppnevning av nytt samerettsutvalg

Samerettsutvalget avga sin andre delutredning i januar 1997, jf NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur. Samerettsutvalet skal i følge mandatet fortsette sitt arbeid med å foreta en tilsvarende gjennomgang av de samiske bosettings- og bruksområdene sør for Finnmark fylke. Etter at utvalget avga sin andre delutredning, har det ikke vært noen aktivitet i utvalget og flere av medlemmene har etter anmodning blitt fritatt fra sine verv.

I og med at Samerettsutvalget nå skal ta fatt på et nytt geografisk område, er det naturlig at det oppnevnes på nytt. Det vil bli foretatt mindre endringer i mandatet, både for å reflektere den endringen i rettstilstanden som har skjedd både nasjonalt og internasjonalt siden Samerettsutvalget ble nedsatt i 1980, og for å ta hensyn til at deler av mandatet er fullført eller overført til andre organer. Justisdepartementet rådfører seg med Sametinget både når det gjelder sammensetningen av utvalget og justeringa av mandatet.

4.9 Forsvarsdepartementet

4.9.1 Sammenslåing av Mauken og Blåtind skytefelt

Stortingets vedtak av 8. april 1997 om sammenslåing og utbygging av Mauken og Blåtind skytefelt ble gjort på grunnlag av forsvarskomiteens innstilling (Innst. S.nr.145 1996-1997). Stortingets fullmakt til utbygging ble gjort under forutsetning av at grunnlaget for reindriftens fortsatte eksistens i området sikres.

Det har kommet sterke innsigelser mot de reindriftsfaglige konsekvensutredninger som er blitt foretatt i saken. Hovedkritikken går ut på at Forsvaret gjennom tiltaksplanen (vedlegg til St.prp. nr. 85 1996-97) ikke kan garantere for en framtidig reindrift i området. Forsvarets tiltaksplan er utarbeidet på grunnlag av de reindriftsfaglige konsekvensutredninger som er blitt foretatt. Det viser seg imidlertid at denne tolkes noe ulikt. Det er grunn til å presisere at tiltaksplanen ensidig pålegger Forsvaret å tilpasse sin arealbruk og øvingsvirksomhet til den rein som til enhver tid måtte befinne seg i området. Tiltaksplanen legger ikke andre plikter på reineierne enn å delta i utveksling av informasjon med Forsvarets skytefeltforvaltning, blant annet om hvor reinen befinner seg.

Forsvarsdepartementet har som fagmyndighet ansvar for at Stortingets vedtak iverksettes i tråd med de forutsetninger som er anført. På bakgrunn av utviklingen i saken er det på initiativ fra Forsvarsdepartementet opprettet en interdepartemental kontaktgruppe på embetsnivå. Gruppen består av medlemmer fra Landbruksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. I følge kontaktgruppens mandat skal den etablere en felles forståelse av innholdet i planen, slik den nå foreligger. Videre vil det reelle innholdet i reindriftens krav og vilkår for å kunne oppfylle Stortingets forutsetninger for vedtaket søke avklart. Fra Forsvarets side er det ønskelig å komme i direkte dialog med partene i saken og at man kommer fram til eventuelle løsninger som alle parter kan leve med.

4.9.2 Samiske kulturminner i Mauken-Blåtind

Under det pågående arbeid med iverksetting av Stortingets vedtak om sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefelter har Forsvarets etater stått i løpende samarbeid med Samisk kulturminneråd, for å oppfylle tiltakshavers forpliktelser etter kulturminneloven. Det er utført omfattende nye registreringer og arkeologiske undersøkelser i feltsesongene 1998 og 1999. Ytterligere feltarbeider vil bli gjennomført i 2000 og sannsynligvis også i 2001.

4.10 Miljøverndepartementet

4.10.1 Rovviltforvaltningen

For å redusere tap og konflikter reindrift-rovvilt, er det igangsatt et omfattende arbeid der også samarbeid mellom miljøvern- og rendriftsforvaltningen samt Norske Reindriftssamers Landsforbund inngår. Regjeringen har fremmet en proposisjon til Stortinget for endring av viltlovens § 12 som foreslår lovendringer som gir rom for mer fleksibel forvaltningspraksis, herunder fellingsordninger for rovvilt som kan forebygge tap. Disse tiltakene vil også avhjelpe konfliktene mellom rovdyr og småfe.

Det er også under utvikling en ordning med statlige jegere for å effektivisere uttak og felling i forhold til skadeproblematikken. Som del av dette og arbeidet med en effektiv bestandskontroll for rovvilt vurderes egen jegeropplæring for reindriftsutøvere. Dette er viktig i forhold til at arbeidet med fylkesvise forvaltningsplaner for rovvilt skal ferdigstilles i 2000 og vil dekke reindriftsfylkene. En hovedsak i disse planene er å oppfylle Stortingets mål om å sikre bærekraftige bestander av rovviltet samtidig som konflikter og skader i forhold til utmarksnæringene skal dempes. Et bestands- og overvåkningsprogram for rovvilt ferdigstilles nå, og forutsetter felles innsats og ressurser fra miljø-, reindriftsforvaltninga og reindriftsnæringa. Dette forventes sammen med forvaltningsplanene og øvrige tiltak å gi klare forbedringer i forholdet rein/rovvilt allerede på kort sikt.

Når det gjelder slaktekrav og erstatninger vil det for reindriftsåret 2000-2001 være nye ordninger som gjøres gjeldende. Reindriftsavtalen legger opp til at erstattede rovdyrtap nå kan fratrekkes slaktekravet slik at slike tap ikke lenger har betydning for å oppfylle avtalens krav for å være tilskuddsberettiget. Det fastsettes også en ny og betydelig bedre erstatningsordning for reindrifta, der driftsenheter med store tap gis tillegg i erstatningene for å avbøte driftsproblemer som store tapsomfang medfører.

4.11 Nærings- og handelsdepartementet

4.11.1 Mineralloven

Regjeringen har i Ot. meld. nr. 1 (1999-2000) trukket tilbake forslaget om ny minerallov (Ot. prp. nr. 35 (1998-99) om lov om erverv av og drift på mineralressurser) som ble fremmet i februar 1999. Det fremgår av nevnte Ot. meld. at regjeringen vil vurdere deler av proposisjonen på nytt før regjeringen kan fatte en beslutning om den vil fremme et nytt lovforslag. Regjeringen vil i den forbindelse særlig se på forholdet mellom mineralnæringens behov og grunneiernes interesser. Siden saken likevel ble trukket tilbake, ga det anledning til enda en gang å gjennomgå forholdet mellom mineralloven og arbeidet med samiske rettighetsspørsmål. Et nytt moment som må vurderes i denne sammenhengen, er at Stortinget vedtok menneskerettsloven i 1999 (se punkt 4.8.1).

4.12 Olje- og energidepartementet

4.12.1 Vasskraftutbygging

Sametinget tar opp spørsmål som gjelder vasskraftutbygging i punkt 2.2.16. I forbindelse med søknad om planendring for Beiarnutbyggingen har spørsmålet om nye konsekvensutredninger for den konsesjonsgitte utbyggingen blitt reist. Da planendringen ikke er utredningspliktig i henhold til normalsystemet i regelverket om konsekvensutredninger, har Miljøverndepartementet vurdert saken i henhold til en bestemmelse i plan- og bygningsloven, som gir hjemmel til å pålegge utredningsplikt for andre tiltak eller endringer av tiltak enn de som omfattes av lovens normalsystem. Miljøverndepartementet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å pålegge slike utredninger etter plan- og bygningsloven, fordi den omsøkte planendringen ikke har vesentlige negative virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensene ble heller ikke vurdert som særlig usikre eller omstridte. Etter denne avklaringen har Kongen i statsråd gitt tillatelse til planendring for Beiarnutbyggingen.

En lignende vurdering i forbindelse med planendringer for utbygging av Melfjord og Bjøllåga vil først kunne gjøres når Olje- og energidepartementet har fått oversendt planendringssakene fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

4.13 Utenriksdepartementet

Spørsmål knyttet til urfolks rettigheter står sentralt i Norges internasjonale menneskerettighetsengasjement. Norge har påtatt seg en rekke forpliktelser etter ulike internasjonale konvensjoner. Forpliktelsene etter ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater står her sentralt.

4.13.1 FNs urfolkserklæring

Regjeringen deltar aktivt i arbeidet med FNs urfolkserklæring, og man har som mål å arbeide for en erklæring som kan bidra til et styrket rettslig vern for verdens urfolk. Målet er at det skal foreligge et endelig utkast for vedtakelse i FNs menneskerettighetskommisjon og FNs Generalforsamling innen utgangen av tiåret for urfolk i 2004.

I arbeidet med urfolkserklæringen har regjeringen et nært samarbeid med Sametinget. Sametinget har hele tiden vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN om urfolkserklæringen. Både ved utarbeidelsen av en urfolkserklæring, og i andre sammenhenger er samarbeidet med Sametinget en viktig forutsetning for utformingen av den internasjonale urfolkspolitikken.

4.13.2 Permanent forum for urfolk i FN

Regjeringen deltar aktivt i arbeidet med opprettelse av et permanent forum for urfolk i FN. Dette vil være et ekspertorgan med medlemmer fra myndigheter og fra urfolk. FNs arbeidsgruppe for urfolk har arbeidet med å komme frem til konkrete forslag. Regjeringen ser Sametinget som en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet, og Sametinget har deltatt aktivt i forberedelsen av forumet. Fra 2000 har Norge formannsskapet i arbeidsgruppen.

4.13.3 FNs urfolkstiår

Sametinget deltar i Utenriksdepartementets rådgivende utvalg for urfolkstiåret sammen med NORAD, Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet.

4.13.4 Arktisk råd

Utenriksdepartementet koordinerer den norske deltakelse i Arktisk Råd og Sametinget mottar i likhet med berørte departementer og etater sakspapirer til møter i Arktisk Råd, og blir invitert på samrådsmøter der saker som skal behandles i Arktisk Råd blir drøftet. Sametinget har på grunn av begrensete ressurser dessverre ikke hatt anledning til å delta på disse møtene i 1999. Imidlertid deltok sametingspresidenten i den norske delegasjonen på ministermøtet i Arktisk Råd høsten 1998.

Arktisk Råd er eneste regionale samarbeidsorgan som omfatter alle de åtte arktiske land: de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Formålet med dette sirkumpolare samarbeidet er å fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områder. Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolks deltakelse i Rådet der Samerådet, som én av fire urfolksorganisasjoner, har status som permanente deltakere. Både Samerådet og de øvrige permanente deltakere, spesielt RAIPON (Russian Association of Indigenous Peoples of the North) har hatt problemer med å finansiere deltakelse på møter i regi av Arktisk Råd. På denne bakgrunn har Utenriksdepartementet arbeidet for å få en egen tilskuddspost på statsbudsjettet med formål å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene. En bevilgning på kr 250 000 ble vedtatt på statsbudsjettet for 2000. Den skal i første rekke gå til samer og russiske urfolk.

4.13.5 Barentssamarbeidet

Situasjonen for urfolk i Barentsregionen har vært et viktig tema for Barentssamarbeidet helt siden oppstarten i 1993. En har særlig fokusert på urfolkene i den russiske del av regionen; samer, vepsere og nenetsere.

Det praktiske urfolksarbeidet er lagt til Barentssamarbeidets regionale nivå, jfr. punkt 2.2.5.3. Hovedoppgaven for det mellomstatlige samarbeidet og de årlige utenriksmøter er dermed særlig å gi urfolksarbeidet politisk støtte.

Gjennom Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa har norske myndigheter støttet en rekke urfolksrelaterte prosjekter, med vekt på Nordvest-Russland. Dette dreier seg blant annet om bærekraftig utvikling blant urfolk i denne regionen, finansiering og oppbygging av Verdens Reindriftsforbund og ulike tiltak på helse- og undervisningssektoren i Lovozero kommune, som er et senter for samisk bosetting på Kola.