Virksomhetsbeskrivelse

Olje- og energidepartementet har både ordinære departementsfunksjoner og etatsansvar for Oljedirektoratet (OD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det vil si at departementet ivaretar rollen som sekretariat for den politiske ledelse i tillegg til å inneha rollen som sektorforvalter.

Etatslederoppgaven innebærer at departementet har et overordnet faglig og administrativt oppfølgingsansvar for etatene. En del av disse oppgavene består i å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak i tillegg til ansvar for faglig gjennomføring og oppfølging av tiltak. Gjennomføring av tiltak har stor betydning for muligheten til å realisere de mål som Regjeringen og Stortinget har satt for etatene og for en effektiv utnyttelse av ressursene innenfor olje- og energisektoren.

Olje- og energidepartementet er organisert i tre avdelinger; Olje- og gassavdelingen, Energi- og vassdragsavdelingen og Administrasjons- og økonomiavdelingen. Departementet hadde pr. 1. mars 1999 en bemanning på 128 tilsatte, som til sammen utgjorde om lag 126 årsverk 1.Olje- og energidepartementet har energiråder ved ambassadene i Washington og Brussel, energi- og miljøråd ved ambassaden i Moskva og energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris. Departementet har flere permanente råd, utvalg og kommisjoner. Av de mest sentrale er petroleumsprisrådet, unitiserings- og rørledningsdelegasjonen og ulike beredskapsråd og utvalg jf. omtalen under programområde 05 Sivilt beredskap). Innenfor olje- og gassektoren er det åtte kommisjoner, henholdsvis Statfjord-, Murchi-son-, Ekofisk-Teesside-, Frigg-Heimdal-, Ekofisk-Emden-, Zeepipe-, Europipe- og Norfrakommisjonen.

OED har i 1999 gjennomført en omorganisering av Energi- og vassdragsavdelingen. Det er opprettet tre nye seksjoner og bemanningen i avdelingen er styrket. Omorganiseringen gjenspeiler et behov for sterkere fokus på utfordringer knyttet til oppfølging av energimeldingen innenfor områdene energi- og kraftbalanse og virkemiddelbruk innen fornybare energikilder og effektiv bruk av energi. Samtidig er det et behov for en sterkere prioritering av internasjonalt energipolitisk samarbeid innenfor avdelingens ansvarsområder.

Resultatrapport for 1998

Resultatrapporten for Olje- og energidepartementet fokuserer på virksomhetens måloppnåelse for 1998. Innholdet belyser departementets mest ressurskrevende oppgaver.

Olje og gass

Av større arbeidskrevende meldinger og proposisjoner som ble utarbeidet av departementet inngår St.meld. nr. 46 (1997-98) om olje- og gassvirksomheten. Som følge av blant annet de lave oljeprisene gjennom store deler av 1998 og utover vinteren 1999, fremmet Regjeringen et tillegg til denne meldingen gjennom St.meld. nr. 37 (1998-99) i mai 1999.

På grunn av sterke presstendenser i økonomien, ble alle utbygginger i 1998 som krevde myndighetsgodkjennelse omfattet av investeringsforskyvninger. En redegjørelse for forskyvninger av investeringer i petroleumsvirksomheten ble fremlagt i St.prp. nr. 52 (1997-98) ved siden av utbyggingsplanen for Gullfaks satelitter fase 2 og Snorre 2, samt SDØEs deltakelse i etananlegget på Kårstø.

Utbyggingsplanene for Huldra samt planene for disponering av innretninger på Øst-frigg ble oversendt Stortinget gjennom St.prp. nr. 8 (1998-99). Utviklingen i utbyggingsplanene for Kvitebjørn, Tune, feltene i Haltenbanken Sør, samt videre utbygging av oljereservene i Troll ble fulgt opp.

Stortinget ble orientert om utviklingen på Åsgard feltet gjennom St.prp. nr. 8 (1998-99). Plan for utbygging og drift (PUD) for Heimdal gassenter og plan for anlegg og drift (PAD) for Oseberg gasstransport ble mottatt og behandlet.

Oljeprisene falt betydelig første kvartal 1998. Som et bidrag til å stabilisere oljeprisene besluttet Regjeringen i april å redusere oljeproduksjonen med 100 000 fat pr. dag ut året.

Det ble arbeidet med å utforme en fremtidig konsesjonspolitikk. Politikken innebærer en tredeling av sokkelen i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I Nordsjøen ble det lagt opp til en politikk hvor departementet årlig vil vurdere om det er grunnlag for tildelinger i de nordlige og vestlige deler. Det ble åpnet for en modell med gruppesøknader i Nordsjøen. Tidspunkt og arealmessig fokus for 16. konsesjonsrunde ble offentliggjort i desember 1998.

Arbeidet med Nordsjøtildelingene 1999 ble igangsatt sommeren 1998. Utlysning fant sted i november 1998.

Det ble i oljemeldingen våren 1998 redegjort for status for kartleggingen av norsk kontinentalsokkels yttergrense.

I 1998 ble det gitt myndighetsgodkjennelse for utbygging av feltene Huldra, Snorrre B fase 2, Gullfaks satellitter fase 2 (Rimfaks og Gullfaks Sør), Yme Beta Vest, Brage Sognefjord, Troll Vest gassprovins (ny brønngruppe) samt Stureterminalen og Troll oljerør 2.

Felt og funnstudien for 1998 ble ferdigstilt. Studien omfatter en kartlegging av fremtidige planlagte investeringer på sokkelen fordelt på ulike konsepter og utbyggingsløsninger.

Videre ble bransjeanalysen for 1998 ferdigstilt og distribuert til om lag 200 bedrifter. Rapporten identifiserer norsk innhold i leveranser, samt styrker og svakheter ved leverandørindustrien med fokus på næringens internasjonale konkurranseposisjon.

Departementet har økt oppmerksomheten mot eieroppfølgingen av Statoil. Særlig fokus har vært rettet mot gjennomføring av de årlige verdivurderingene av selskapet. Verdivurderingene har satt fokus på viktige utfordringer for Statoil, og er en viktig del av departementets eieroppfølging.

Det er avholdt en rekke møter med Statoil som forretningsfører for SDØE med fokus på statusrapportering, økonomisk utvikling og planer for utvinningstillatelser hvor selskapet Statoil ikke deltar, men hvor SDØE har interesser.

Det ble arbeidet med en rekke traktater, blant annet Europipe 11, Friggtraktaten, en rammeavtale med Storbritannia om forbindelsesrørledninger og en generell unitiseringstraktat med Danmark.

Også i 1998 ble det lagt ned betydelig arbeid i å følge internasjonale forhandlinger om miljø-skadelige luftutslipp. Olje- og energidepartementet var representert under klimaforhandlingene, NOx- forhandlingene og ulike fora hvor virkemiddelbruk ble diskutert (felles gjennomføring, kvotehandel osv). En konsekvens av disse forhandlingene er igangsetting av arbeidet med utforming av en nasjonal virkemiddelbruk, blant annet gjennom oppfølgingen av St.meld. nr. 29 (1997-98) om Norges oppfølging av Kyotoprotokollen og St.prp. nr. 4 (1997-98) om grønne skatter.

Det ble arbeidet med spørsmål i tilknytning til VOC-utslipp, blant annet gjennom deltakelse i forhandlinger med Oljeindustriens landsforbund (OLF). Hensikten var å komme frem til en forhandlet avtale om utslippsreduksjoner ved lasting av råolje offshore.

I 1998 ble arbeidet med utarbeidelse av sektorvise miljøhandlingsplaner igangsatt.

Publikasjonen Miljø 98 ble utgitt, hvor formålet var å skape et mer helhetlig bilde av petroleumsvirksomhetens forhold til miljøspørsmål.

Det ble nedsatt et utvalg for å se nærmere på utviklingen i investeringene i utbyggingsprosjekter på kontinentalsokkelen. Utvalgets rapport ble offentliggjort i NOU 1999: 11 om analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Rapporten ble også nærmere omtalt i St.meld. nr. 37 (1998-99) og St.meld. nr. 46 (1997-98) om olje- og gassvirksomheten, oljemarkedspolitikk, rammebetingelser, investeringsutvalgets rapport og kostnadsoverskridelsene i Åsgardkjeden.

Energi og vassdrag

Innenfor energi og vassdragssiden ble det framlagt proposisjoner om konsesjon for regulering av Osensjøen og om salg av Daja kraftverk i Sulitjelma, jf. St.prp. nr. 69 og St.prp. nr. 70 (1997-98). Det ble framlagt en lovproposisjon om krav til stemmerettsandelen i offentlige kraftselskaper og konsesjonsplikt for erverv av disposisjonsrett til vannfall, jf. Ot.prp. nr. 19 (1998-99). Det ble i 1998 også arbeidet med forslag til ny lov om vannressurser.

I forbindelse med behandlingen av Dok 8:19 (1997-98) ble det arbeidet med spørsmålet om hvorvidt deltagerne i de fem avtalene om foregrepne hjemfall skulle få adgang til å inngå nye avtaler om å kjøpe eller leie kraftverkene tilbake for en ny konsesjonsperiode i henhold til prinsippene i Ot.prp. nr. 70 (1992-93). Forslaget i Dok 8:19 ble avvist av Stortinget i tråd med departementets tilråding. To av avtalepartene har inngått avtaler med Statkraft SF hvor selskapet har overtatt eiendomsretten til tilleggsutbygging og drift av anleggene. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.prp. nr. 52 (1998-99) til Regjeringens forslag om å tilby nye leieavtaler av varierende omfang for 30 år til de resterende konsesjonærene.

Flommeldingen ble fulgt opp gjennom budsjettet for 1998.

Det ble videre lagt fram en melding om Om kraftutbygging i Øvre Otta, jf. St.meld. nr. 50 (1997-98).

I 1998 ble det arbeidet med å fremme effektivisering av energibruken på en miljøvennlig måte, utvikle nye fornybare energikilder og fremme tilgjengeligheten av ny teknologi.

Utvalget for å vurdere energi og kraftbalansen mot 2020 avsluttet sitt arbeid i 1998 og resultatene ble presentert i NOU 1998: 11. Gjennom arbeidet er det framkommet materiale som har dannet grunnlag for arbeidet med en egen melding om energipolitikken som startet opp i 1998, jf. St.meld. nr. 29 (1998-99).

I 1998 ble det arbeidet med eieroppfølgingen av Statkraft og Statnett på grunnlag av økonomireglementets krav.

Implementeringen av EUs elektrisitetsdirektiv er fulgt opp løpende og et vedtak i EØS-komiteen har vært under forberedelse. Det nordiske samarbeid om elektrisitetsspørsmål fortsatte i 1998.

Det har vært lagt opp til et aktivt internasjonalt samarbeid på energiområdet gjennom EU-programmene for enøk (SAVE), fornybare energikilder (ALTENER) og energiforskning gjennom EØS-samarbeidet.

Forskningsvirksomheten innen energi og vassdragssektoren ble videreført i tråd med prioriteringene i statsbudsjettet.

Resultatmål for 2000

I 2000 vil departementet prioritere arbeidsinnsats med utgangspunkt i sentrale mål, strategier, resultatkrav og andre styringssignaler for Olje- og energidepartementet. Dette gjelder blant annet følgende områder:

Olje og gass

Olje- og energidepartementet vil tilpasse konsesjonstildelingene og rammeverket for tildelinger etter utfordringene i de ulike petroleumsprovinsene på norsk kontinentalsokkel. Dette for å sikre gode letestrategier og effektiv påvisning av nye olje- og gassressurser.

I forbindelse med petroleumsmeldingen som er planlagt forelagt Stortinget våren 2000, er det i departementet igangsatt i alt 5 prosjekter som eventuelt vil danne utgangspunkt for omtale i meldingen. Stikkord for prosjektene er norsk sokkels konkurransekraft, nye utfordringer for gass, internasjonalisering, oljemarked og klimaavtale og statens engasjement i petroleumsvirksomheten.

Staten har betydelige eierinteresser i norsk olje- og gassvirksomhet, særlig gjennom SDØE og Statoil. Regjeringen vil i petroleumsmeldingen drøfte statens engasjement i petroleumssektoren, herunder statlig eierskap og organisering. Det vesentlige er at eierskap betraktes som et virkemiddel for å oppnå målet om en best mulig langsiktig ressursforvaltning til beste for fellesskapet.

Departementet vil i 2000 følge opp og videreutvikle norsk oljemarkedspolitikk for å ivareta norske interesser, jf. St.meld. nr. 37 (1998-99).

Departementet vil i 2000 videreføre arbeidet med å behandle utbyggingssaker tilknyttet olje- og gassvirksomheten.

Departementet vil fortsatt arbeide med problemstillinger knyttet til modne olje- og gassfelt og utnyttelse av etablert infrastruktur og ressursene tilknyttet disse.

Gjennom Norsok-samarbeidet har industri, forskningsinstitusjoner og myndigheter rettet oppmerksomheten mot lønnsomheten i virksomheten på kontinentalsokkelen og i norsk leverandørindustri. Departementet vil i 2000 vurdere resultatene av dette samarbeidet.

Gjennom deltakelse i Intsok er det et mål å fremme internasjonalisering av norsk olje- og gassindustri gjennom et nettverksbasert samarbeid mellom myndigheter, oljeselskaper og leverandørindustri. I forbindelse med internasjonalisering ønsker myndighetene også å vektlegge spørsmål knyttet til miljø og menneskerettigheter.

Gjennom Miljøsok arbeidet er det et mål å stimulere utviklingen av et mer effektivt samarbeid mellom industrien og myndighetene. Dette skal resultere i mer kostnadseffektive virkemidler for å oppnå optimal miljømessig effekt, og konkurransedyktighet innen norsk petroleumsindustri.

Energi og vassdrag

Det skal arbeides med å styrke en samfunnsmessig og miljømessig forvaltning av vann- og vannkraftressursene og øvrige innenlandske energikilder. Det vil bli arbeidet med en oppfølging av de prinsipper som ligger til grunn for energimeldingen. Arbeidet med å utrede almene energipolitiske spørsmål vil prioriteres, herunder arbeidet med vurderinger av hvordan det samlede energisystemet virker i forhold til mål for miljø, økonomisk effektivitet og forsyningssikkerhet. Det vil bli arbeidet spesielt med å forbedre det analytiske og tallmessige grunnlaget for tiltak rettet mot å begrense forbruket og å utvikle fornybare energikilder.

Departementet vil følge opp St.prp. nr. 52 (1998-99) om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler, jf. Innst. S. nr. 233 (1998-99). Nye kraftavtaler og leie-avtaler skal inngås innen 1. juli 2000.

Departementet vil arbeide med å videreutvikle strukturen i overføringstariffene, i første rekke for sentralnettet, jf. energimeldingen. Målsettingen er at overføringstariffene skal gi bedre signaler til nettbrukerne om hvilken lokalisering som er gunstig. I den forbindelse vil en geografisk differensiering av de faste leddene i sentralnettstariffen bli vurdert.

Det vil bli lagt fram forslag til ny reguleringskonsesjon for Numedalslågen. Flere andre saker vedrørende fornyelse av reguleringskonsesjoner er under arbeid. Arbeidet med forskrifter til den nye vannressursloven vil bli prioritert.

Olje- og energidepartementet skal i 2000 arbeide med en videreutvikling av EØS-samarbeidet på energiområdet som innebærer en fortsatt deltakelse i energi- og forskningssamarbeidet med EU gjennom EØS-avtalen.

Budsjettforslag 2000

Virksomhetsbeskrivelse

Oljedirektoratet ble opprettet i 1972, og er lokalisert med hovedkontor i Stavanger og avdelingskontor i Harstad. OD hadde pr 1. mars 1999 en bemanning på 364 tilsatte, som tilsammen utgjorde om lag 346 årsverk. 2

Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med undersøkelser etter og utnyttelse av petroleumsforekomster på den norske kontinentalsokkelen. Det omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter for virksomheten og fatte vedtak om samtykke, pålegg, fravik og godkjennelse i henhold til regelverket.

OD har en sentral rolle innenfor området petroleumsforvaltning og er dermed et viktig rådgivende organ for foresatte departementer. OD er underlagt Olje- og energidepartementet (OED) i ressursforvaltnings- og administrative saker og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i spørsmål knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø. Innenfor saksområdet CO2-avgift utøver OD myndighet på vegne av Finansdepartementet.

Med virkning fra 1. februar 1999 er Divisjon for ressursforvaltning med 150 medarbeidere omorganisert fra et tradisjonelt linjehierarki med avdelinger og seksjoner til om lag 40 selvstyrte team.

Som et ledd i departementets etatsoppfølging av Oljedirektoratet, har en sett et behov for å gjennomgå dagens system for styring og oppfølging av direktoratet. Hensikten er å forbedre samhandlingen mellom departement og direktorat. Departementet har på denne bakgrunn igangsatt et prosjekt hvor et eksternt konsulentfirma skal bistå med å evaluere direktoratet med fokus på mål, strategier og resultatsoppnåelse. Prosjektet har som siktemål å etablere et system for løpende system- og resultatevaluering av direktoratet. Første fase av prosjektet vil være ferdig innen utløpet av 1999.

Overordnet mål

Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø.

Hovedmål

Under dette overordnede målet er det utarbeidet 4 hovedmål:

1. videreutvikle et hensiktsmessig rammeverk

2. gi faglig gode råd

3. se til at virksomheten drives effektivt og sikkert

4. videreutvikle en profesjonell organisasjon

Resultatmål for 2000

Hovedmål 1: Videreutvikle et hensiktsmessig rammeverk

Fagansvar OED og KRD

• sluttføre arbeidet med et nytt regelverk for ressursforvaltning, sikkerhet og arbeidsmiljø, ytre miljø og helse – og hygieniske forhold i samarbeid med andre berørte myndigheter

• følge opp nasjonalt og internasjonalt rammesettende arbeid som har betydning for ressursforvaltning og sikkerhet og arbeidsmiljø, ivareta dette i ODs regelverk, samt medvirke til at industrien utvikler seg i henhold til nasjonale og internasjonale krav

Hovedmål 2: Gi faglig gode råd

Fagansvar OED og KRD

• innhente, utvikle, analysere og gjøre tilgjengelig relevant informasjon om petroleumsvirksomheten på en effektiv måte

• utnytte ODs petroleumskompetanse til å oppfylle norsk bistandspolitikk

Fagansvar OED

• fastsette norsk sokkels yttergrenser gjennom effektiv datainnsamling og kartlegging

• holde oversikt over og vurdere petroleumsaktiviteter og petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel

Fagansvar KRD

• holde oversikt over og vurdere sikkerhetsnivået på norsk kontinentalsokkel

Hovedmål 3: Se til at virksomheten drives effektivt og sikkert

Fagansvar OED

• bidra til og føre tilsyn med at leting, utbygging, drift og avslutning skjer slik at ressursene kan utvinnes på en effektiv måte

• se til at det utføres korrekt avgiftsinnbetaling og fiskal kvantumsmåling av petroleum

Fagansvar KRD

• følge opp at aktørene sikrer at flyttbare innretninger er i samsvar med gjeldende sikkerhets- og arbeidsmiljøregelverk, og samtidig gi aktørene den nødvendige grad av forutsigbarhet ved bruk av slike innretninger

• følge opp at endrings- og utviklingsprosesser som berører organisering og teknologi gjennomføres i samsvar med gjeldende krav til sikkerhet og arbeidsmiljø

• følge opp at aktørene opprettholder teknisk tilstand på anlegg og utstyr slik at dette er i samsvar med lover og forskrifter og i henhold til gjeldende standarder

Hovedmål 4: Videreutvikle en profesjonell organisasjon

Fagansvar OED og KRD

• videreutvikle ODs samlede kompetanse og organisasjons- og styringssystemer

• vurdere organisering av arbeidsoppgaver og sammensetning av personell i OD i henhold til utviklingsprogrammet ”OD 2000 og framover”

Resultatrapport 1998

Ressursforvaltning

Leting

Videreutvikling av det konsesjonspolitiske systemet er fulgt opp gjennom arbeidet med St.meld. nr. 46 (1997-98).

I forbindelse med kartlegging av norsk sokkels yttergrenser er alle delprosjektene med innsamling og bearbeidelse av data realisert. Unntaket er det planlagte datasamarbeidet med russiske institusjoner. Anslagene over de uoppdagede petroleumsressursene er oppdaterte. OD har behandlet 26 boreprogrammer, 11 søknader om forlengelse av initiell periode, fire søknader om forlengelse ut over initiell periode, fire godkjennelser og dispensasjoner av arbeidsplikt, fem søknader om fradeling av område og to søknader om fastsettelse av boreforpliktelse i tillatelser med seismisk opsjon. ODs deltakelse i gjennomføringen av konsesjonstildelinger er knyttet til kartlegging av utlyste blokker for tildeling i Nordsjøen i 1999. For 16. konsesjonsrunde er tidspunkt, strategi og valg av områder fastlagt i samarbeid med OED. Det har pågått et arbeid med å inkludere brønnresultatene i Norskehavet i kartlegging av arealer som kan være aktuelle til 16. konsesjonsrunde.

Utbygging og drift

Som bakgrunn for utforming av norske posisjoner ved internasjonale forhandlinger under ECE-konvensjonen, er det utført en tiltaksanalyse for NOx-utslipp for sektoren. Det er laget rapporter om energiforsyning, og om hvordan teknologiutvikling påvirker utslipp til luft. I tillegg er det gjort en vurdering av sammenhengen mellom utslipp til luft og utslipp til vann.

OD har behandlet plan for utbygging og drift (PUD) for Snorre B fase 2, Gullfaks satellitter fase 2, Brage og Yme Beta Vest. ODs arbeid innenfor gassforvaltning har blant annet vært knyttet til et fellesprosjekt mellom OD, Statoil og Norsk Hydro for å vurdere gassuttak fra Troll. Det ble også igangsatt en ny allokeringsrunde høsten 1998. En gjennomgang av muligheter for bruk av gass til injeksjon for de enkelte felt er også utført. OD har gjennomført en studie for å skaffe oversikt over potensialet i tynne oljesoner. Det er foretatt en oppfølging av planer i Heimdal området med tanke på optimal bruk av Heimdal-anlegget. Det er i tillegg gjennomført en oppfølging av planer for Vale og Skirne.

Det er utført egne reservoarsimuleringer for Snorre Nord for å vurdere utvinningsstrategi og potensialet for økt oljeutvinning ved økt gassinjeksjon. Det er laget en rapport vedrørende videre utvinningsstrategi for Statfjordfeltet som inkluderer bruk av gass på feltet samt eventuelt behov for gassimport.

Uregelmessigheter av forholdsvis alvorlig karakter er avdekket og påtalt overfor ulike operatører i forbindelse med den måletekniske tilsynsvirksomheten i 1998. Samarbeidsavtaler med franske- og britiske myndigheter vedrørende måleteknisk tilsyn ble signert. Et egenutviklet datasystem bidrar til at petroleumsregisteret blir kontinuerlig oppdatert med henhold til innmeldinger fra industrien.

Prognoser og ressursanalyser

Økonomisk og prospektøkonomisk modellverktøy er videreutviklet. Kostnadsanalyser i utbyggings- og driftsfasen er startet og omhandler historiske data/prognoser med mere. Det er arbeidet videre med å bedre kvaliteten på anslagene for utslipp av CO2, NOx og VOC for sektoren. Gjennom FUN-samarbeidet (Forum for usikkerhet og prognoser) er kompetansen innen prognosearbeid økt, og operatørenes årlige rapportering i forbindelse med nasjonalbudsjettet er nå i større grad automatisert.

Ressursdataforvaltning

Videreutvikling av databaser knyttet til lete- og utbyggingskostnader, ressursoversikter av funn og felt på norsk sokkel har sammen med bruk av intranett bidratt til rasjonell lagring og gjenfinning av informasjon av god kvalitet. Innrapporteringsrutinene er effektivisert, og det er tilrettelagt for en bedre erfaringsoverføring mellom aktørene i næringen.

I forbindelse med år 2000-utfordringene er det gjennomført to kartlegginger og en rekke møter med driftsoperatørene på norsk sokkel.

Strategi- og planarbeid

Årlig revisjon og oppdatering av ODs samlede regelverk er foretatt.

Tidsplan for arbeidet med ny forskrift på ressursforvaltningsområdet er samordnet med fremdriftsplanen for nytt sikkerhetsregelverk.

Innenfor ressursforvaltningsområdet er det utarbeidet en ny organisasjonsmodell basert på selvstyrte team, som ble innført i 1999.

Internasjonalt samarbeid

Samarbeidet med NORAD og Petrad er fulgt opp gjennom etablerte samarbeidavtaler. ODs bilaterale samarbeid med Russland for å bistå i utviklingen av et sikkerhets- og miljøregime for den russiske olje- og gassvirksomheten til havs har foregått i henhold til foreliggende prosjektavtaler.

Sikkerhets- og arbeidsmiljøforvaltning

Rammesetting

OD har i 1998 prioritert:

• utarbeidelse av nye temaforskrifter i henhold til ny regelverkstruktur

• oppfølging av standardiseringsvirksomhet

OD har kommet godt i gang med utarbeidelse av ny regelverksstruktur. Den nye regelverksstrukturen legger opp til en samordning av de overordnede regelverk innen helse, miljø og sikkerhet, samt vern mot forurensning på kontinentalsokkelen. Det underliggende regelverket vil få en ny struktur bestående av fire temaforskrifter som skal regulere styring, dokumentasjon, teknologi og operasjonelle forhold. Etter ønske fra næringen har OD i samråd med samarbeidende myndigheter, justert fremdriftsplanen. Det nye regelverket planlegges iverksatt i 2001.

På bakgrunn av de store endringer som vil skje i regelverket i de nærmeste år, har OD nedsatt en prosjektgruppe som skal se på hvorvidt direktoratets organisering og kompetanse er tilpasset de nye krav OD skal forholde seg til.

OD har fulgt opp standardiseringsarbeider av betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten gjennom deltagelse i standardiseringsgrupper, nasjonale referansegrupper og gjennom høringsbehandlinger. Et resultat av dette er at det regelverk som publiseres av OD er blitt ytterligere redusert, og fremstår samtidig som kvalitativt bedre og mer brukervennlig.

Tilsyn

I 1998 har ODs tilsynsaktivitet vært rettet mot:

• verifikasjonsaktiviteter på flyttbare og flytende innretninger

• løfteoperasjoner i tilknytning til faste innretninger

• ODs koordinerende rolle som tilsynsmyndighet for petroleumsvirksomheten

Hovedkonklusjonen fra ODs tilsyn er at petroleumsvirksomheten foregår innenfor forsvarlige rammer og i all hovedsak i samsvar med det regelverk som gjelder for virksomheten. Fra næringen er det gitt uttrykk for at myndighetenes tilsyn har nytteverdi for selskapene.

På tross av fallende oljepriser, har aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel i 1998 vært høyt. OD må i større grad enn tidligere følge opp og påvirke industrien, slik at man fortsatt opprettholder et forsvarlig sikkerhets- og arbeidsmiljø på norsk sokkel.

På bakgrunn av at OD har registrert en uklar oppgavefordeling og ansvarsplassering mellom de ulike aktører ved bruk av flyttbare innretninger, har direktoratet gjennomført to omfattende tilsynsaktiviteter mot bygging av slike innretninger. Tilsynet har avdekket en rekke svakheter i samspillet mellom de ulike aktørene. På bakgrunn av disse erfaringene vil OD iverksette tiltak som i større grad enn i dag sikrer klarhet i hva de respektive aktørenes rolle innebærer.

Som følge av at det i tidligere år har forekommet flere dødsulykker om bord på forsyningsfartøyer i forbindelse med løfteoperasjoner i tilknytning til faste innretninger, har OD gjennomført tilsyn med slike operasjoner. OD har erfart at operatører legger vekt på tiltak med hensyn til planlegging og gjennomføring av løfteoperasjoner, men at det fortsatt vil være behov for at direktoratet følger opp denne aktiviteten gjennom sitt tilsyn.

Det inntraff ingen dødsulykker innenfor ODs forvaltningsområde i petroleumsvirksomheten i 1998.

Det er registrert 832 personskader i petroleumsvirksomheten i 1998, mot 747 i 1997.

Direktoratet mottok rapport om 157 lekkasjer av hydrokarbongass i 1998, mot 186 i 1997.

Det inntraff ingen hendelser med alvorlig miljøskade eller betydelig tap av materielle verdier i 1998.

Rådgivning

OD driver utstrakt veiledning og informasjon overfor næringen innen sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet. Det gjelder spesielt i tilknytning til regelverk og tilsynsordning. Dette har blant annet sin bakgrunn i de betydelige regelverksarbeider/justeringer som nå foregår på lov- og forskriftssiden i forbindelse med utarbeidelse av ny regelverksstruktur og nye temaforskrifter.

I sin rådgivningsvirksomhet har OD lagt vekt på å ta i bruk ny teknologi, slik at informasjonen fra virksomheten på norsk kontinentalsokkel kan brukes på en måte som gjør at den blir et bedre verktøy i oppfølging av sikkerhet og arbeidsmiljø.

Budsjettforslag 2000

Virksomhetsbeskrivelse

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er statens forvaltningsorgan med hovedansvaret for vass-drags- og energiforvaltningen i Norge. NVE er organisert som et direktorat med seks avdelinger og en sentral stab ved hovedkontoret i Oslo, samt fem regionkontorer som er lokalisert i henholdsvis Hamar, Tønsberg, Førde, Trondheim og Narvik. NVE hadde pr. 1. mars 1999 en bemanning på 400 tilsatte, som tilsammen utgjorde om lag 386 årsverk. 3

Tidligere har NVEs 5 regionkontorer organisatorisk sett ligget under Vassdragsavdelingen. Med virkning fra november 1998 er det opprettet en egen regionstab direkte underlagt vassdrags- og energi-direktøren. Regionstaben er ansvarlig for overordnet planlegging, budsjettering og ressursallokering for en samlet regiontjeneste, samt nødvendig koordinering og samarbeid med fagavdelingene i NVE. NVE har i 1999 også gjennomført en omorganisering av Enøk- og markedsavdelingen. Hensikten har vært å oppnå en klarere og mer hensiktsmessig ansvars- og oppgaveinndeling.

Overordnet mål

NVEs overordnede mål for energi- og vassdragsforvaltningen er at vannressursene skal forvaltes helhetlig og samfunnsmessig forsvarlig, og at samfunnets behov for energi skal dekkes effektivt på en miljø- og brukervennlig måte.

Hovedmål

Det overordnede målet skal nås gjennom følgende hovedmål:

• tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for bruk av vannressursene og ivaretakelse av verneverdiene i vassdrag

• miljømessig akseptable vassdrags- og energi-anlegg

• effektiv kraftomsetning

• kostnadseffektive energisystemer

• effektiv bruk av energi

• høy sikkerhet og begrensede skader i og ved vassdrag

• motstandsdyktig og driftssikker energiforsyning

Tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for bruk av vannressursene og ivaretakelse av verne-verdier i vassdrag.

Vassdragene er av stor betydning som energikilde for næringsvirksomhet og husholdninger, for biologisk liv i og ved vassdragene, samt for naturopplevelser og rekreasjon. Hydrologiske data er et nødvendig grunnlag for beslutninger om bruk og vern av landets vannressurser og sikring mot naturskader. I denne sammenheng er en fornuftig og økonomisk arealplanlegging av stor betydning. Hydrologiske data benyttes også for å oppnå en lønnsom produksjon i kraftverkene. Videre benyttes fjernoverføring av hydrologiske data til utarbeidelse av prognoser til bruk i flomvarsling og for overvåking av snømagasin.

Resultatrapport

For å sikre at verneverdiene i vassdrag blir ivaretatt så tidlig som mulig i plansammenheng har NVE lagt vekt på oppfølging av kommunenes arealplaner. Ved å gjøre kunnskap om verneverdiene lettere tilgjengelig for kommunene, gi veiledning i vassdragsforvaltning samt øke samarbeidet med statlige myndigheter, blir vernehensynene integrert i de respektive etaters forvaltningsområde.

NVEs stasjonsnett er utvidet med flere snøputer for å bedre flomvarslingen og informasjonen til energimarkedet. For å heve kvaliteten på hydrologiske analyser og utredninger samt å komplettere manglende magasinfyllingsstatistikk, er det utført et betydelig arbeid med innlegging av eldre snø- og magasindata i tillegg til opprydding, systematisering og samordning av data i den nasjonale hydrologiske databasen.

NVEs forvaltningsoppgaver i forbindelse med byggingen av Romeriksporten påviste behov for å anskaffe matematiske modeller som kan simulere markvannets og grunnvannets bevegelser i fast fjell og løsmasser.

Abonnementsordningen for Vassdragsregisteret er avviklet. Som erstatning er det utarbeidet et system bestående av internettsøk på nedbørfelt og innsjøer i tillegg til et kartbasert saksbehandlerverktøy for innsyn i data og produksjon av kart. Systemet skal legges ut for salg til eksterne brukere.

Mål og strategier

For å sikre et tilfredsstillende grunnlag for beslutninger med hensyn til bruk av vannressursene og ivaretakelse av verneverdiene i vassdrag, vil NVE legge vekt på:

Tilfredsstillende hydrologiske data

For å kunne forbedre prognose- og flomvarslings-tjenesten og for kontinuerlig å kunne overvåke landets energibeholdning, er det fortsatt behov for å utbedre det hydrologiske stasjonsnettet. For å få et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag er det et mål å bedre kvaliteten på måledataene og modellene som brukes ved beregningene. Nye metoder for bre- og snømålinger gjennom bruk av GPS-utstyr og georadar, forbedring av modeller til bruk i beregning av brevariasjoner og snømagasiner og kvalitetssikring av vannføringskurver er viktige momenter i denne sammenheng.

For å sikre at beslutninger om utnyttelse av grunnvannsreservoarene og inngrep i disse foretas på en forsvarlig måte, må det tas i bruk avansert modellverktøy.

Verneverdiene i vassdrag er ivaretatt

Vernede vassdrag er et sentralt element i NVEs forvaltning. Det er igangsatt et arbeid som skal se på hvordan oppfølgingen av prosjektet Verneverdier i vernede vassdrag skal ivaretas.

NVE utfører rådgivning og oppdrag

Oppdragsvirksomheten innen hydrologi er kompe-tansefremmende på viktige fagområder, samtidig som kvalitetsbevisstheten øker. Opp-drags-virksomheten skal drives profesjonelt med dyktige prosjektledere og god økonomistyring.

Samfunnets kompetanse om vannressurser er økt

For å sikre en bedre bruk av landets vannressurser skal allmennhet, næringsliv og myndigheter sikres tilgang på vassdragsinformasjon. Dette krever videreutvikling med tilrettelegging og spredning av relevant informasjon, blant annet på Internett. Økt bruk av digitalt kartgrunnlag er viktig i denne sammenheng.

Miljømessig akseptable vassdrags- og energi-anlegg

NVE konsesjonsbehandler planer om inngrep i vassdrag og bygging av anlegg for produksjon, omforming og overføring av elektrisitet. Konsesjonsbehandlingen skal i første rekke sikre en god avveining mellom fordeler og ulemper ved planlagte inngrep, og baseres på et godt faglig grunnlag og en bred og åpen høringsprosess. Behandlingen skal videre sikre at skadevirkningene gjøres så små som mulig innen akseptable kostnadsrammer. Oppfølging av anlegg og videreutvikling av avbøtende tiltak er viktige virkemidler.

Resultatrapport

På vassdragssiden har NVE prioritert konsesjonssaker som raskt kan gi tilgang på ny kraft. I tillegg har arbeid med fastsettelse av utredningsprogram i forbindelse med meldinger om ny vannkraftutbygging vært prioritert.

Pågangen av saker om mikro- og minikraftverk er fortsatt stor. Rutiner og informasjon om saksbehandling synes nå å ha blitt godt kjent. Saksgangen er blitt forenklet ved at NVE er delegert myndighet til å gi konsesjon.

Manøvreringsreglementene er fulgt opp, og det er slått ned på brudd på bestemmelsene.

Ukentlig rapportering av magasinvannstander har gått rutinemessig. Magasindata er innhentet fra regulanter for å komplettere statistikken over magasininnhold.

Vannføringsmålinger av lekkasjene i Romeriksporten er, i takt med fremdriften av arbeidet med vannlekasjereduksjoner, utført månedlig i første halvår og noe sjeldnere i andre halvår. NVEs saksbehandling og faglige vurderinger vedrørende Romeriksporten har tatt mer enn ett årsverk i 1998.

Det har vært arbeidet med biotopjusteringer og opprydding i vassdrag.

Mål og strategier

For å sikre en miljømessig akseptabel utbygging av vassdrags- og energianlegg, vil NVE legge vekt på følgende:

Vassdrags- og energianlegg skal ivareta hensynet til miljø, estetikk og arealbruk innenfor forsvarlige tekniske og økonomiske rammer

Det ventes økt aktivitet på konsesjonsbehandling av vassdragsanlegg.

El-konsesjonsbehandlingen i 2000 forventes å måtte gjennomføres etter samme prioritering som i 1998. Det ventes større tilfang av saker knyttet til fjernvarme og varmeanlegg som et resultat av satsingen på disse.

Økt fokusering på, og etablering av, enhetlige miljøkrav er et mål for å heve NVEs miljøbevissthet ved vassdrags- og energianlegg.

Effektiv kontroll av konsesjonsvilkår

Det er et mål å øke kontrollen med overholdelse av konsesjonspålegg innenfor de ressurser som stilles til disposisjon.

Effektiv kraftomsetning

Energiloven § 4-1 er det rettslige grunnlaget for konsesjonsordningen for omsetning av elektrisk energi. Ordningen har som mål å sikre en økonomisk og rasjonell omsetning av elektrisitet og derved en bedre økonomisk utnyttelse av kraftressursene. Et viktig bidrag i dette arbeidet er å sikre best mulig markedsadgang, både for forbrukere og leverandører av kraft.

Innenfor konsesjonsordningen gir NVE om-setningskonsesjon til enheter som omsetter elektrisk energi eller står i en eller annen form for monopolsituasjon, deriblant Statnett SF og Nord Pool ASA. I tillegg er NVE tillagt kontroll- og tilsynsfunksjonen i forhold til overholdelse av konsesjonsbetingelsene for utenlandshandelen med kraft. Dette for å sikre en effektiv kraftutveksling.

Resultatrapport

Markedsadgangen for sluttforbrukere ble ytterligere styrket i løpet av 1998. For å øke brukernes adgang til markedet, åpnet NVE i 1998 opp for at sluttforbrukere kostnadsfritt kan skifte kraftleverandør hver uke. Pr. oktober 1997 var det om lag 30 000 husholdningskunder som brukte en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet. Pr. oktober 1998 var antallet økt til omkring 90 000 husholdninger, dvs. en tredobling i løpet av ett år. Etter første halvår 1999 hadde 119 000 husholdningskunder en annen kraftleverandør enn den dominerende i sitt område.

NVE har med virkning fra 1. juli 1999 fastsatt at kunder med et forventet årlig energiuttak (eller energiinnmating) større enn 400 000 kWh skal ha installert timesmålere som skal avleses hver time. Videre har NVE fastsatt at det med virkning fra 5. juli 1999 vil bli stilt krav til nettselskapene om at husholdningskunder med et årlig forbruk høyere enn 8 000 kWh minimum skal faktureres etterskuddsvis fire ganger pr år basert på virkelig forbruk. Undersøkelser har vist at en slik fakturering gir økt bevissthet om den enkelte brukers forbruk.

Et åpent kraftmarked medfører behov for å utveksle store mengder data mellom ulike aktører i kraftmarkedet. For å sikre en mer effektiv informasjonsflyt, har NVE de siste årene i forbindelse med leverandørskifte spesielt satt fokus på avregnings- og kundedata. NVE har i den sammenheng stilt krav til bruk av datasystem ved utveksling av avregningsdata.

Fra 2. kvartal 1998 til 2. kvartal 1999 gikk kraft-prisen til husholdningen (inkludert elavgift og merverdiavgift) ned fra 23,8 til 20,9 øre/kWh, dvs. en nedgang på om lag 12 pst.

Utenlandshandelen med kraft

NVE har gjennomført løpende kontroll og tilsyn med at konsesjonsbetingelser med tilhørende retningslinjer for kraftutvekslingen med utlandet er overholdt. Det er ikke funnet forhold som gir grunn til å tro at gjeldende konsesjonskrav ikke er overholdt.

Oppfølgingen av utenlandshandelen har også omfattet mer generelle problemstillinger knyttet til kraftmarkedet. Eksempler på dette er regulering av Statnett som systemansvarlig, håndtering av flaskehalser samt andre generelle nettdriftsspørsmål.

Som følge av at de nordiske landene i dag er nært sammenknyttet gjennom overføringsforbindelser for kraft, har NVE spesielt fulgt opp utviklingen i elektrisitetsmarkedene i disse landene. Dette arbeidet har også vært nødvendig som følge av gjennomføring av kraftmarkedsreformer i EUs medlemsland i henhold til det nye el-direktivet som trådte i kraft 19. februar 1999.

I tilknytning til den generelle omtalen av utenlandshandelen med kraft ønsker departementet å gi en kort redegjørelse knyttet til krafthandelen med Finland.

Gjennom St.prp. nr. 1 (1998-99) orienterte Olje- og energidepartementet Stortinget om utviklingen når det gjalt krafthandelen med Finland. I proposisjonen skrev departementet at det kunne bli aktuelt med ytterligere endringer i vilkårene overfor Finland.

Finland ble et eget prisområde på Nord-Pools el-spotmarked 15. juni 1998.

Videre ble grensetariffen mellom Sverige og Finland fjernet fra og med 1. mars 1999, noe som innebar at det finske markedet i realiteten ble helt integrert i det norsk-svenske markedet.

På bakgrunn av ovennevnte besluttet departementet at grensetariffene mellom Norge og Finland burde settes til null med virkning fra 1. mars 1999. I vurderingen la departementet spesielt vekt på at bortfall av grensetariffer mellom Norge og Finland ville bidra til økt drifts- og forsyningssikkerhet i Troms og Finnmark. Det ble videre lagt vekt på at grensetariffen for børshandel mellom Finland og Sverige, samt finsk grensetariff for handel med Norge også ble satt til null fra samme tidspunkt.

Mål og strategier

For å sikre en effektiv kraftomsetning, vil NVE legge vekt på:

Kraftomsetning

NVE vil i 2000 videreføre arbeidet for å sikre økt bruk av elektroniske kommunikasjonsstandarder for utveksling av data mellom partene i kraftmarkedet.

NVE vil videre vurdere om de gitte rammebetingelsene for kraftomsetning fungerer etter intensjonene. I tillegg vil direktoratet følge opp hus-holdningskundenes holdning og adferd i forhold til kraftmarkedet.

Utenlandshandelen med kraft

NVE vil videreføre kontroll- og tilsynsarbeidet med kraftutvekslingen med utlandet. Målet er blant annet å sikre effektiv kraftutveksling basert på norsk børspris og marginale kostnader/børspris i utlandet. Dette prinsippet sikrer at den kortsiktige kraftutvekslingen flyter fra området med lavest pris til området med høyest pris.

Innføringen av EUs el-direktiv gjør at rammene for kraftsektoren i de fleste europeiske land er under omlegging. I tillegg vil ytterligere økt integrasjon mellom Norge og kraftsystemene i Nord-Europa, blant annet gjennom bygging av overføringsforbindelsene mellom Sverige og Polen, Norge og Tyskland samt Norge og Nederland, i årene som kommer stille økte krav til NVE med hensyn til kunnskap om kraftmarkedene i Europa. Ovennevnte endringer gir NVE flere nye utfordringer når det gjelder kontroll og tilsyn. Spørsmål knyttet til nettariffer, håndtering av kapasitetsproblemer i nett i tillegg til utveksling av systemtjenester mellom landene, vil være aktuelle i året som kommer.

Kostnadseffektive energisystemer

NVE skal legge til rette for en kostnads-effektiv utvikling av landets energisystemer slik at de gir en tilfredsstillende leveringskvalitet og forsyningssikkerhet. Sentralt i dette arbeidet er de ulike konsesjonsordningene og virkemidlene som er hjemlet i energiloven, herunder monopolkontroll og krav til netteiere om regionale kraftsystemplaner. Energiverkenes nettvirksomhet er definert som naturlige monopoler. Det er derfor nødvendig med en aktiv monopolkontroll, blant annet for å sikre en effektiv utbygging og drift av nettvirksomheten samtidig som kundenes interesser ivaretas.

NVEs forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsrammer for nettvirksomheten og overføringstariffer trådte i kraft 1. april 1999 og danner en viktig del av rammen for regulering av dette området.

Resultatrapport

Regulere nettvirksomheten som et naturlig monopol

Inntektsreguleringen av nettvirksomheten baserer seg på prinsippet om inntektsrammer og effektivitetskrav fastsatt av NVE. Inntektsrammen gjenspeiler kostnadsforholdene i leveringsområdet. Effektivitetskravet består av en produktivitetskomponent på 1,5 pst. for alle. I tillegg kommer en individuell komponent. I 1998 fikk alle distribusjonsnett fastsatt det generelle og det individuelle kravet, mens nettselskaper på regional- og sentralnettsnivå kun hadde det generelle kravet å forholde seg til. Veid, samlet gjennomsnittlig effektivitetskrav for nettselskapene var i 1998 2,1 pst. NVE utviklet i 1998 en modell for analyse av regional- og sentralnettseiernes effektivitet for å kunne fastsette individuelle effektivitetskrav i deres inntektsrammer for 1999.

NVE arbeidet i 1998 med å øke kunnskapen om nettselskapenes effektivitet og vilkår. Det ble også kartlagt om nettselskapenes inntektsrammer i tilstrekkelig grad gir midler til nødvendige reinvesteringer og nyinvesteringer.

Det ble i 1998 lagt ned et betydelig arbeid med å utarbeide en ordning som motiverer nettselskapene til å opprettholde en tilstrekkelig leverings-kvalitet i overføringsnettet.

NVE mottok i 1998 rapportering om erfaringer etter ett år med inntektsrammeregulering. De innrapporterte tallene tyder ifølge NVE på en stabil og jevn utvikling i sentrale økonomiske størrelser for nettselskapene. NVE foretok en individuell gjennomgang av alle selskaper som er rapporterings-pliktige i henhold til omsetningskonsesjonen.

Pr. 1 januar 1999 var gjennomsnittlig overføringstariff for en husholdningskunde med et årlig forbruk på 20000 kWh 23,2 øre/kWh inklusiv merverdiavgift. Overføringstariffene har økt med 4 pst. fra 1998 til 1999. Økningen skyldes blant annet inflasjonsjuste-ring, oppjustering på grunn av nye krav til fakturering i tillegg til en særskilt økning som følge av 2000-problematikken. Det har vært en tilsvarende økning de to siste årene. Tariffene er fortsatt noe lavere enn i 1993.

Sentralnettets utstrekning, med unntak av spørsmålet om hvordan produksjons- og forbruksradialer skulle håndteres, ble avsluttet gjennom departementets vedtak i 1998.

NVE tok i slutten av 1998 initiativ til et samarbeidsprosjekt med Statnett SF vedrørende effektreserver i det norske kraftsystemet. NVE igangsatte i 1998 et arbeid med tanke på en revisjon av retningslinjene for systemansvaret. Regionalkraftsystemplanlegging er nå etablert på en måte som anses som hensiktsmessig i forhold til intensjonen.

Departementet gjennomgikk i 1998 sammen med NVE alle retningslinjer og forskrifter etter energiloven. Siktemålet var å få en klar avgrensning av regelverket. På bakgrunn av dette arbeidet og en ordinær høringsrunde, trådte nye forskrifter etter energiloven i kraft 1. april 1999. Flere av NVEs retningslinjer ble erstattet med forskrifter med virkning fra samme dato.

Mål og strategier

Regulere nettvirksomheten som et naturlig monopol

Målsetningen med reguleringen er blant annet å sikre effektivitet i drift, vedlikehold og investeringer i nett og anlegg. Videre skal reguleringen sikre at nettselskapene ikke tar en urimelig monopolfortjeneste, samt at de kostnadsreduksjoner som realiseres også kommer kundene til gode.

For 2000 vil NVE videreføre inntektsreguleringsregimet som ble innført fra og med 1997.

De viktigste elementene ved omlegging til inntektsrammer er nå fullført. NVE vil i 2000 videreføre arbeidet med å utforme et regelverk som sikrer at nettselskapene opprettholder en tilfredsstillende leveringskvalitet. Målet er at en innenfor dagens reguleringssystem skal gi netteiere økonomiske incentiver til investeringer og drift av nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringskvalitet.

En prioritert oppgave for NVE i 2000 vil være arbeidet med å forberede overgangen til en ny reguleringsperiode fra 2002, jf. energimeldingen. En problemstilling som NVE utreder er hvorvidt inntektsrammene tar tilstrekkelig hensyn til re- og nyinvesteringer. Et viktig mål for utarbeidelsen av vilkårene for neste reguleringsperiode er å sikre best mulig samsvar mellom bedrifts- og samfunnsøkonomiske vurderinger av effektive investeringer. Inntektene skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift. Et viktig element i denne sammenhengen vil være internasjonale sammenligninger av kostnader og effektivitet, særlig for sentralnettet.

Det skal utøves en streng praksis ved fastsettelse av krav til effektivisering og ved fornyelsen av inntektsrammene. Inntektsrammene skal sammen med forskrifter om energiplanlegging i e-verk, bidra til en grundig og reell planlegging av alternativer til nettutbygging og motivere e-verkene til å gjennomføre tiltak hos sluttbrukerne.

Det legges til grunn at nettselskapene håndterer eventuelle kapasitetsproblemer i nettet gjennom effektive tiltak. Dette kan være tiltak som stimulerer forbrukere og produsenter til å bidra aktivt i reguleringen i tillegg til å investere i økt kapasitet. Inntektsrammereguleringen skal stimulere e-verkene til å vurdere alternative tiltak til investeringer i økt overføringskapasitet. Gjennomføring av effektive tiltak skal bidra til at nettselskapene oppnår en rimelig avkastning på investert kapital.

NVE skal vurdere problemstillinger vedrørende riktigere langsiktige signaler til produsenter og forbrukere i tarifferingen, jf. energimeldingen. En geografisk differensiering av de faste leddene kan være aktuelt. Det er naturlig at spørsmålet først analyseres i forbindelse med tarifferingen i sentralnettet. En geografisk differensiering av sentralnettstariffens faste ledd vil i forhold til i dag kunne gi lavere eller negative satser for sentralnettkunder som som forårsaker mindre overføringsbehov i sentralnettet, og høyere satser for sentralnettkunder som forårsaker større overføringsbehov. Et viktig utgangspunkt for en eventuell differensiering av fastleddene må være at tariffene eventuelt kan gi bedre langsiktige signaler til forbrukere og produsenter av kraft, for eksempel ved lokalisering eller effektutvidelser/reduksjoner.

I den videre utviklingen av overføringstariffene og inntektsreguleringen, skal NVE vektlegge hensynet til effektiv bruk av nettet, effektive nettinvesteringer og akseptabel leveringskvalitet i alle deler av landet, jf. energimeldingen. Dette underbygger omleggingen av energiproduksjon og -forbruk.

Analyser og tekniske vurderinger av kraftsystemets utvikling på kort og lang sikt

NVE vil i 2000 foreta vurderinger i forhold til kraftsystemet i forbindelse med blant annet konsesjonsbehandlinger og andre konkrete saker. Vurderinger skal også gjøres med bakgrunn i en større oppmerksomhet mot sikkerhet i energiforsyningen.

Effektiv bruk av energi

I NVEs arbeide med å fremme effektiv energibruk på en miljøvennlig måte, er hovedvekten lagt på forbruksrettet informasjons- og opplæringsvirksomhet. Mesteparten av arbeidet utføres av NVEs operatører. NVE gir tilskudd til bedrifter som utvikler og vil introdusere energieffektive produkter på markedet. Videre gir NVE tilskudd for å øke bruk og produksjon av nye fornybare energikilder. Resultater og utformingen av de ulike ordningene for å fremme mer effektiv energibruk er nærmere omtalt under kap. 1825.

Mål og strategier

NVE skal arbeide for at energibrukerne får objektiv informasjon om hvordan de kan begrense sin energibruk og hvilke energieffektive løsninger de kan velge mellom. NVE skal videre bidra til at relevant informasjon og opplæring er tilgjengelig for viktige beslutningstakere og nøkkelmiljøer på energiområdet. NVE skal følge opp de signaler som er gitt i energimeldingen.

NVE skal videre arbeide for at energieffektive og miljøvennlige teknologier i økende grad blir tatt i bruk.

Høy sikkerhet og begrensede skader i og ved vassdrag

NVEs arbeid på dette området omfatter ulike tiltak for å verne liv, miljø og eiendom i og nær vass-dragene mot skader. Slike tiltak er blant annet flomverk og elveforbygninger, tilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg samt rehabilitering og ombygging av eldre dammer. Det arbeides også for å styrke beredskapen hos dameierne i kommuner og i redningsetater. NVE legger vekt på å arbeide videre med utvikling av egen flomberedskap og flomvarslingskapasitet. I tillegg prioriteres oppfølging av arealplaner og utarbeidelse av flomsonekart.

Resultatrapport

Videreutvikling og forbedring av flomvarslingssystemet har vært en hovedaktivitet gjennom hele 1998. Systemer for prognosetjenesten er forbedret. Dette har blant annet skjedd gjennom tettere integrasjon med avdelingens øvrige datasystemer for hydrologiske data. For å sikre mot driftsbrudd har det vært arbeidet med full dublering av datasystemer. Dubleringen vil være komplett i løpet av 1999.

Flomsonekartplanen ble sendt på høring til blant andre kommuner, fylkesmenn og regulanter. NVE deltar i Geovekstsamarbeidet om utvikling av detaljerte digitale grunnkart.

For å høyne kvaliteten på NVEs egne planer vedrørende forbyggings- og sikringstiltak, er ny revidert håndbok i nytte-/kostnadsvurdering utarbeidet i 1998. Hensikten med håndboka er å oppnå lik behandling av samme type saker uavhengig av geografisk tilhørighet.

Den store vårflommen i 1997 har gjort at forbygningsvirksomheten har hatt et høyt aktivitetsnivå, med hensyn til planlegging, saksbehandling og anleggsdrift. På grunn av tidkrevende planlegging og saksbehandling, vil en del av flomskadeprosjektene først bli ferdigstilt i 1999. NVE har, foruten den rent sikringsmessige delen, vektlagt en miljømessig og terrengtilpasset utforming. Positiv tilbakemelding fra nærmiljøet og andre offentlige instanser tyder på at en har lykkes med å integrere anleggene i det øvrige vassdragsmiljøet.

Arbeidet med bygging av ny dam i Ula ble ferdigstilt i 1998 som forutsatt. Endelig ferdigstillelse vil imidlertid skje i løpet av første halvår 99.

I samarbeid med fylkesmennenes beredskapsavdelinger blir kommunenes ansvar for flom- og rasdelen av ROS-arbeidet (risiko- og sårbarhets-analyser) fulgt opp. Gjennom dette arbeidet blir forholdene lagt til rette for å opprette flere beredskapslagre av stein til erosjons- og flomsikringstiltak i eksisterende og nye steinbrudd.

NVE har fulgt det oppsatte programmet for revisjon av dameiernes internkontrollsystemer. Det er gjennomført inspeksjon av gjennomførte utbedringstiltak på damanlegg, samt kontroll og oppfølging i byggefasen.

Arbeidet med å utforme krav til sikkerhetsansvarlig for vasssdragsanlegg er avsluttet. Kravene er utformet i samarbeid med vassdragsbransjen, og reviderte retningslinjer ble sendt ut i 1998.

Veiledningen for gjennomføring av dambrud-dsbølgeberegninger er evaluert i fire referansevassdrag. På bakgrunn av dette er veiledningen revidert. Arbeidet med dambruddsbølgeberegninger koordineres med arbeidet med flomsonekart.

For å informere overordnede redningsinstanser har NVE gjennomført et seminar om beredskapsplanlegging mot dambrudd og ekstremflommer. NVE har fulgt opp sine pålegg om beredskapsplaner gjennom kontakt med dameiere og andre impliserte parter. I tillegg har direktoratet deltatt som observatør i noen større beredskapsøvelser hos dameierne.

Mål og strategier

Tilfredsstillende forbyggings- og sikringstiltak

Det vil være nødvendig å sette inn en større innsats for å komme ajour med søknadsbehandling og gjennomføre en total opprydding i eldre anlegg som ikke er avsluttet regnskapsmessig. For å sikre en bedret oppfølging på vedlikeholdssiden er det nødvendig med økt informasjon til, og økt bevisstgjøring av, kommuner og eiere av vassdragsanlegg.

Behovet for sikrings- og miljøtiltak i vassdrag-ene er fortsatt stor. Flommene i 1995 og 1997 har avdekket forsterkings- og utbedringsbehov på en rekke av de store flomverksanleggene.

Sikring av dammer og vassdragsanlegg

Det skal gjennomføres tilsyn og kontroll med planer og anlegg for å påse at internkontrollen som er pålagt dameierne fungerer. Det vil bli gjort en gjennomgang og revisjon av de beredskapsmessige kravene som stilles til dammer med hjemmel i energilovens kap. 8.

Tilfredsstillende kunnskap og informasjon om vassdragssikkerhet, damsikkerhet etc.

Det skal utføres dambruddsbølgeberegninger for regulerte vassdrag der skadepotensialet ved dambrudd er stort. Kompetansegodkjenningsordningen for eiere av vassdragsanlegg og selskaper som prosjekterer og revurderer vassdragsanlegg skal videreføres.

Samfunnet har tilstrekkelig beredskap mot unormale situasjoner i vassdrag

Formålet med prognosetjenesten og flomvarslingen er å bidra til at samfunnet har tilstrekkelig beredskap mot unormale situasjoner i vassdrag. Samarbeidet med meteorologisk institutt og regulanter står sentralt, både for å bedre datagrunnlaget og varslingsrutinene og for å forebygge mulige skadevirkninger av en flom eller annen kritisk vassdragssituasjon. Formålet er å bedre kvaliteten på, og forståelsen av, prognosetjenesten og flomvarslingen.

Gjennom HYDRA-programmet og annen FoU økes nøyaktigheten i analyse- og prognoseverktøyet ved at relasjonene mellom inngrep og flom blir klarlagt.

NVEs beredskapsplan, koordinert i forhold til krisehåndteringskonseptet, skal implementeres. Det vil foregå en kontinuerlig styrking og vedlikehold av beredskapsrollen. I dette inngår også etablering av ulike beredskapslagre rundt omkring i landet. Dette vil blant annet gjelde forbygningsanlegg.

Effektiv og økonomisk lønnsom drift innenfor vassdragsfaglige anleggsberedskap- og tilsyns-oppgaver med høy kvalitet

Anleggsdelen av NVEs forbygningsvirksomhet er vurdert blant annet med utgangspunkt i en rapport fra en intern arbeidsgruppe i NVE. Arbeidsgruppen har gjennomgått utviklingen i anleggsvirksomheten i den siste treårsperioden og foretatt en vurdering av virksomhetens rammevilkår.

Evalueringen viser at statlig anleggsdrift på det til dels spesialiserte forbygningsområdet er konkurransedyktig både med tanke på pris og kvalitet. NVEs anleggsdrift vil derfor bli opprettholdt fordi det er viktig å beholde det praktiske elementet av fagtekniske årsaker og beredskapshensyn. Flommen på Østlandet i 1995 og senere krisepregede hendelser i vassdrag i andre deler av landet , har vist at det er god samfunnsøkonomi i å ha et desentralisert anleggskorps ute i distriktene. NVE vil fortsette å utnytte fleksibiliteten som ligger i kombinasjonen av egendrift og kjøp av entreprenørtjenester i markedet der dette av ulike årsaker er naturlig. Ordningen med egne anleggsenheter opprettholdes for løpende effektivitetskontroll.

Motstandsdyktig og driftssikker energi-forsyning

NVE skal i henhold til energiloven samordne og følge opp beredskapsplanleggingen innen kraftforsyningen under beredskap og i krig. Beredskapen omfatter også tiltak mot skader som følge av naturgitte forhold og teknisk svikt i fredstid.

For nærmere redegjørelse knyttet til NVEs arbeid med å oppnå en motstandsdyktig og driftsikker energiforsyning, vises det til omtalen under programområde 05 Sivilt beredskap, kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU) er nødvendig for å utvikle NVEs forvaltningsmessige kompetanse. En nærmere omtale av NVEs FoU-aktivitet er gitt under kap. 1830 Energiforskning, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Internasjonalt samarbeid

NVE yter konsulent- og rådgivningstjenester i samsvar med samarbeidsavtalen med NORAD og UD. I tillegg bistår direktoratet OED i ulike internasjonale engasjement innen energi- og vassdragsspørsmål. Arbeidet retter seg hovedsakelig mot u-land og internasjonale organisasjoner. Gjennom samarbeidet legges det vekt på å utarbeide et hensiktsmessig lovverk og å bygge opp et forvaltningsapparat innenfor energi- og vassdragssektoren. Dette skal danne grunnlaget for utbygging og drift av energissystemet i samarbeidslandene. Virksomheten bidrar også til å opprettholde og utvikle energi- og vannfaglig ekspertise i NVE.

Resultatrapport

Samarbeidsavtalen med NORAD omfatter arbeid direkte mot NORAD og institusjonsavtaler med departementer og direktorater i U-land. Arbeidsoppgavene overfor NORAD har i stor grad vært innrettet mot faglig rådgivning i forbindelse med initiering og oppfølging av prosjekter i U-land. En del av dette arbeidet var assistanse til mottakerland for kvalitetssikring av prosjektdokumenter og konsekvensanalyser for nye prosjekter. I tillegg har NVE tilrettelagt fem ulike bistandsprosjekter for konkurranse blant relevante firmaer. NVEs innsats bidro til at disse arbeidene ble rimeligere uten at det gikk ut over kvaliteten.

NVEs innsats innenfor institusjonsavtalene er rettet mot utbygging av energisystemer og støtte til vannforvaltning. Utarbeidelse av hensiktsmessig lovverk og administrativ oppbygging av relevante institusjoner i mottakerlandene står sentralt. Dette skal sikre landenes interesser vedrørende vannkraft, og samtidig stimulere til investeringer og bærekraftig utvikling.

Informasjon og samfunnskontakt

Satsing på informasjon og samfunnskontakt er av stor betydning for at NVE skal nå sine faglige mål og fungere effektivt som organisasjon. Derfor er informasjonsarbeidet betydelig styrket de siste årene. Viktige prioriteringer er å vise resultater av NVEs virksomhet, drive en mer aktiv profilering i forhold til viktige målgrupper, styrke informasjonsberedskapen gjennom bedre interninformasjon og opplæring og bevisst satsing på målrettede informasjonsverktøy.

Resultatrapport

NVE har utviklet en kommunikasjonspolitikk. Internettløsninger er blitt videre utbygd og benyttes som en av de viktigste kanalene for informasjon til omverdenen. Det er videre gjennomført mediekurs for lederne i NVE. Med dette har NVE fått en felles plattform for informasjonsarbeidet som skal bidra til at direktoratet opptrer samlet og enhetlig utad.

Budsjettforslag 2000

Forbruksrettede tiltak

Virkemidlene i Regjeringens politikk for omlegging av energibruken er rettet inn mot informasjon og kunnskapsoppbygging kombinert med ulike tilskuddsordninger, og skal på sikt føre til at konkrete enøk-tiltak realiseres. Regjeringen fokuserer i energimeldingen spesielt på energibruken i bygninger og industri. I tillegg vektlegges kommunenes rolle i energisektoren.

Den praktiske gjennomføringen av de ulike forbruksrettede tiltakene er i hovedsak overlatt til operatører på tre års kontrakter.

Kilde: NVE

Informasjon og opplæring

Mangel på kunnskap og kompetanse er fortsatt en av de viktigste hindringene for at mange ikke bruker energien på en effektiv og økonomisk måte. Informasjons- og opplæringsvirksomheten skal gjøre ulike energibrukere oppmerksomme på de muligheter som finnes for å bedre energibruken.

NVEs nyhetsbrev ”Enøk-forum” kom i 1998 ut med fire nummer. 13 000 abonnenter mottar bladet. I 1998 ble det til sammen distribuert 183 000 eksemplarer av brosjyrer og informasjonsmateriell om enøk. Det ble også gjennomført en informasjonsturne i Trøndelag, der det offentlige enøk-apparatet og enøk-arbeidet ble presentert gjennom seminarer og utstillinger.

NVEs opplæringsoperatør arrangerte i 1998 172 kurs rettet mot driftspersonell og annet nøkkelpersonell, hvorav 108 i samarbeid med ett eller flere regionale enøk-sentre. Det er utviklet ni nye kurs i 1998. Kursoperatøren gjennomfører også opplæringsprosjekter i skolen.

En utvalgsundersøkelse blant deltakerene indikerer at det som følge av kursdeltakelse oppnås konkrete resultater i form av reduserte energiutgifter. 79 prosent av deltakerene hadde gjennomført enøk-tiltak. Av de som hadde gjennomført tiltak svarte 71 prosent at tiltakene var et resultat av kunnskaper de hadde tilegnet seg gjennom enøk-kurset.

Selve driften av kursene er selvfinansierende. Midlene over post 21 dekker administrasjonskostnader og videreutvikling av kursene.

Målet med kampanje- og markedsføringsaktivitetene er å gi befolkningen kunnskap og holdninger om effektiv energibruk. Dette skal føre til vilje og evne til å sette krav både til seg selv, teknologi og leverandører. På kampanjesiden har det i 1998 vært økende interesse for Enøk-sjekken, Enøk-telefonen og Enøk-kurs for huseiere. De regionale enøk-sentrene har vært aktivt med i utformingen, gjennomføringen og oppfølgingen av disse aktivitetene. I 1998 ble det gjennomført en vinterkampanje i samarbeid med enøksentrene.

Det er innført en ny type strømregning som gir forbrukerne bedre oversikt over utviklingen i eget strømforbruk. NVE har i 1999 utviklet informasjon som skal bidra til at forbrukerne utnytter den økte kunnskapen til å gjennomføre konkrete energibesparende tiltak.

Det ble i 1998 brukt om lag 29 mill. kroner på ulike typer informasjons- og opplæringsvirksomhet. NVE bruker om lag 25 mill. kroner på denne virksomheten i 1999. Antall kampanjer er redusert i forhold til foregående år, mens det i større grad enn tidligere er brukt midler på informasjonsvirksomhet i samarbeid med de regionale sentrene.

Effektiv energibruk i industrien

Økt fokus på effektiv og miljøvennlig energiproduksjon og -bruk stiller nye krav til hvordan industrien bruker sine energiressurser. For å øke bedriftenes forutsetninger for å gjennomføre forbedringer, ble det i 1998 etablert et bransjenettverk for industrien. Bedriftene som deltar i nettverket representerer om lag 44 pst. (35 TWh) av stasjonær energibruk i norsk industri. Det er i dag 600 medlemsbedrifter, fordelt på 13 bransjer. Gjennom medlemsskapet i nettverket får bedriftene blant annet tilbud om:

• faglig og økonomisk støtte til å gjennomføre energianalyser

• informasjon om energiforbedringstiltak

• deltakelse på fagseminarer, kurs og utveksling av erfaringer med andre bedrifter

• sammenligning av eget energibruk med bedrifter i tilsvarende bransjer.

I løpet av 1998 ble det gjennomført 112 energianalyser i medlemsbedriftene. Det ble gitt støtte til etablering av energioppfølgingssystem i 32 bedrifter. Et energioppfølgingssystem er en metode for å følge energistrømmen i bedriften. Dette hjelper ledelsen til å fatte bedre energibeslutninger. I løpet av året ble det avholdt 11 bransjetreff med til sammen 361 deltakere hvor energifaglige tema ble belyst med utgangspunkt i prioriteringer gjort av bransjene. Undersøkelser tyder på at de bedriftene i nettverket som har etablert energiledelse har redusert energibruken med 5 pst. i forhold til andre bedrifter i nettverket. Bransjenettverket utga i 1998 ”Håndbok i energiledelse”. Interessen for publikasjonen er betydelig, også fra bedrifter som ikke er medlemmer.

På grunnlag av innsamlede energi- og produksjonsdata fra nettverket kan spesifikk energibruk for de enkelte bransjer kartlegges. Tall for perioden 1995 til 1998 viser at energibruken pr. produsert enhet ble redusert i bransjene vaskeri, trelast, sildemel, støperi, fiskeforedling, bakeri, aluminium og meieri. Energibruken er uendret i bransjene mekanisk og treforedling, mens den er økt litt i kjøttbransjen. Både endret kapasitetsutnyttelse og omlegging av produktsammensetning kan påvirke utviklingen i energiforbruket i vesentlig grad.

En markedsundersøkelse gjennomført av MMI viser at 60 pst. av bedriftene i nettverket i løpet av de siste to årene har finansiert egne enøk-tiltak. Av disse sier 79 pst. at tiltakene har vært meget eller ganske lønnsomme.

NVE har et pilotprosjekt med avtale-enøk i tre større bedrifter. Prosjektet omfatter en grundig gjennomgang av energibruken i bedriftene. Formålet er å avdekke lønnsomme energieffektive løsninger. Pilotprosjektet vil bli evaluert i løpet av 1999.

I 1998 har NVE bruk om lag 18 mill. kroner for å bidra til en effektivisering av energibruken i industrien. Nivået opprettholdes i 1999. Ordningen evalueres i 1999.

Effektiv bruk av energi i bygningssektoren

Bygningssektoren er en av sektorene hvor veksten i energibruken har vært stor de siste årene. Energi til drift av bygninger utgjør i dag om lag 76 TWh, eller drøyt 40 pst. av landets energiforbruk. Arbeidet med enøk i bygninger har nettverksorganisering som et sentralt virkemiddel, og har klare paralleller med industrioperatørens virksomhet.

Målgruppen for arbeidet er byggforvaltere i privat og offentlig sektor i tillegg til andre sentrale aktører innenfor byggenæringen. Bygningsnettverket har som formål å øke bevisstheten og handlingskompetansen omkring effektiv bruk av energi hos disse gruppene. Bygningsnettverket har bare vært i drift i to år.

Deltakelse i bygningsnettverket betinger søknad til NVE. Deltakerne forplikter seg til å gjennomføre visse aktiviteter mot at NVE yter støtte. NVE dekker maksimalt 50 pst. av kostnadene. Aktiviteter det her er tale om kan være:

• etablering av en energibruksplan for hele bygningsmassen

• etablering av energioppfølgingssystem

• gjennomføring av enøk-analyser

• rådgivning (prosjektering og mindre utredninger til prioriterte tiltak i enøk-plan og analyser)

• informasjon og opplæring

• rapportering av energibrukstall til Statistisk sentralbyrå.

Det kan innenfor en nettverksprosess gis støtte til utviklingsprosjekter og forsøksbygging.

Målinger av energibruken før og etter nettverksprosessen, viser en nedgang på mellom 7 og 10 pst. Kunnskap tilegnet gjennom nettverket og aktiv energiledelse i bygninger synes å være viktige forklaringer på energibesparelsen.

Det er pr. mai 1999 etablert 47 nettverksgrupper, hvorav 27 kommunale og fylkeskommunale, 9 statlige og 11 private. Gjennom disse gruppene blir nær 900 ulike bygg brakt inn i bygningsnettverket. Totalt er nå 80 kommuner med i bygningsnettverket. Kommuner som er medlemmer av nettverket kan vise til konkrete oppnådde energibesparelser. Dette har ført til en økende interesse fra kommunal sektor om deltakelse.

NVE har i 1999 utarbeidet en veileder i kommunalt energiarbeid. Formålet er å fremme en effektiv energiforsyning, og å styrke kommunens eget energiarbeid i forbindelse med arealplanlegging, i byggesaksbehandling og drift av egne bygninger. Veilederen sammenfatter viktige regler på området, legger til rette viktig faktagrunnlag og angir viktige tiltaks- og planleggingsområder.

NVE deltar i prosjektet "Øko-bygg". Prosjektet er et utviklingsprogram for eiendoms-, bygg- og anleggsbransjen. Gjennom informasjon, veiledning og tilskudd skal programmet fremme bruken av miljøeffektiv teknologi, herunder mer effektiv og fleksibel energibruk. Prosjektet ble startet i 1998. Det finansieres av bransjen og myndighetene representert ved Kommunal og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet/Statens forurensningstilsyn, Arbeids- og administrasjonsdepartementet/Statsbygg og OED/NVE.

I 1998 har NVE brukt om lag 20 mill. kroner for å bidra til en effektivisering av energibruken i bygninger. Aktivitetsnivået i bygningsnettverket opprettholdes i 1999. Den økte satsingen på kommunene og et økt engasjement i øko-bygg, innebærer at NVE samlet har satt av 30 mill. kroner til bygningssektoren i 1999. I tillegg kommer enøk i husholdninger, jf. omtalen nedenfor.

Bedriftsspesifikk introduksjon (BSI)

BSI-ordningen skal bidra til å styrke norske produsenters muligheter til å nå ut med salg av sine produkter på det norske markedet. Dette skal skje gjennom økonomisk støtte til introduksjon av energieffektiv- og ny fornybar energiteknologi. Målet er at ny teknologi med betydelig markedspotensiale skal gjøres tilgjengelig for aktuelle brukere.

Støtteordningen er primært rettet mot markedsintroduksjon av tilnærmet ferdig utviklede produkter og tjenester med lav teknologisk og produksjonsmessig risiko. Markedsrisikoen kan imidlertid være betydelig. Ordningen ble etablert i 1994.

NVE vil også vurdere andre metoder for teknologiintroduksjon, blant annet på bakgrunn av en evaluering av de erfaringer som er gjort internasjonalt.

Eksempler på nye energiteknologier som har fått støtte gjennom BSI-ordningen i 1997 og 1998 er energieffektive anlegg for røykgassrensing, anlegg for avfallsforbrenning, introduksjon av miljøriktige og energibesparende ventilasjonsfilter og ulike energistyringssystemer. I 1998 fikk 25 av 32 prosjektsøknader støtte, og om lag 10 mill. kroner ble benyttet til denne ordningen. NVE bruker om lag 12 mill. kroner på BSI-ordningen i 1999.

Tildelingskriterier

Det kan gis støtte til markedsundersøkelser, markedsføringstiltak, demonstrasjons- og referanseanlegg, produkttesting og produktutvikling (ikke FoU). Tilskuddet kan maksimalt dekke 50 pst. av prosjektets kostnader. Midlene skal ha en utløsende effekt, og prosjektet skal bidra til nyskaping.

Oppfølgingskriterier

Prosjektene blir fulgt opp av operatøren gjennom kvartalsvise fremdrifts- og regnskapsrapporter fra bedriftene som mottar tilskudd. Operatøren rapporterer til NVE. De siste 10 prosentene av et tilskudd blir først utbetalt når sluttrapport og revisorattestert regnskap for prosjektet foreligger.

Introduksjon av naturgass

Formålet med ordningen er å øke bruken av naturgass i Norge på en energieffektiv måte. Dette skal skje gjennom å fremme kunnskap om og introdusere teknologi for gassanvendelse. Ordningen skal også stimulere utviklingen av norske teknologi- og utstyrsleverandører. NVE vil vurdere å støtte prosjekter der naturgass utnyttes i kombinasjon med andre energibærere og teknologier.

Det ble i 1998 gitt tilskudd til 12 av 16 prosjektsøknader, blant annet til et kogenereringsanlegg og til et forprosjekt i forbindelse med distribusjon av naturgass. I 1998 ble det brukt 6 mill. kroner til introduksjon av gass. Beløpet i 1999 er på tilsvarende nivå.

Bruken av naturgass til stasjonære formål har en grenseflate mot transportsektoren, og sektorene bør så langt som mulig utnytte et felles distribusjonssystem for gassen. NVE vil også ta initiativ til samarbeid med andre forvaltningsorganer, FoU-institusjoner og næringslivet for øvrig, på områder der hensynet til næringsutvikling gjør det naturlig.

Tildelingskriterier

Det kan gis støtte til informasjon og kunnskapsoppbygging, forprosjekter og markedsundersøkelser, og til prosjekter som konkret bidrar til at naturgass blir tatt i bruk. For øvrig følges i hovedsak den praksis som ligger til grunn for BSI-ordningen.

Oppfølgingskriterier

Som for BSI-ordningen.

Investeringsstøtte til enøk i husholdningene

I energimeldingen legges det vekt på at omleggingen av energiforbruket må skje på en måte som er akseptabel for velferden. For å gi omleggingen en sosial profil er det satt i gang et arbeid for å utvikle konkrete tiltak som kan redusere energiforbruket i den delen av bygningsmassen hvor evnen til å finansiere omfattende tiltak er mindre. Det er innledet et samarbeid med Husbanken om dette. Et pilotprosjekt startes opp i 1999.

Tildelingskriterier

Mottakerne av støtte vil være pensjonister eller barnefamilier som oppfyller kriteriene under Husbankens bostøtteordning. Boligen må være bygget før 1980. Vurderingen av støtteberettigelse vil ta utgangspunkt i en enøk-sjekk av boligen. NVE vil utarbeide nærmere kriterier for ordningen.

Oppfølgingskriterier

NVE vil utarbeide rutiner for oppfølging og rapportering av resultater og måloppnåelse. Effekten av tiltaket kan måles ved å sammenligne forbruket før og etter at tiltak er satt i verk.

Normer og standarder

Normative tiltak skal bidra til å forme rammebetingelser for hvordan markedet forholder seg til enøk og energieffektivisering. Ett viktig felt i denne sammenheng er oppfølging og implementering av gjennomføringsdirektiver for produktgrupper innen Energimerkeordningen, herunder oppfølging av kontrollordningen som er etablert i denne forbindelse.

I løpet av 1998 har de regionale enøk-sentrene utført markedskontroll av 200 forhandlere. Fra og med 1999 omfatter markedskontrollen også opplæring av forhandlerne

Produksjonsrettede tiltak

Formålet med de ulike tilskuddsordningene er å øke produksjonen av ny fornybar energi som miljøvennlig varme- og vindkraft. Lav lønnsomhet er den viktigste barrieren for økt utnyttelse av de nye fornybare energikildene. Direkte tilskudd i form av investeringsstøtte eller produksjonsstøtte bedrer lønnsomheten for produsentene.

Det er en felles støtteordning for utnyttelse av bioenergi (inkl. avfallsforbrenning), varmepumper, solvarme og spillvarme. Når det gjelder vindkraft er det i startfasen nødvendig med en egen tilskuddsordning for å bygge opp næringsrettet kompetanse. NVE forvalter ordningene og behandler søknadene om investeringsstøtte til varme- og vindkraftanlegg samt produksjonsstøtt til vindkraft.

Flere store prosjekter som får investeringsstøtte under denne ordningen, har en byggetid som strekker seg utover de to årene bevilgningen kan overføres. Dette gjelder blant annet fjernvarmeprosjektet i Kristiansand. Departementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget dersom dette forholdet skaper problemer for igangsetting og fremdrift i slike prosjekter..

Budsjettforslag 2000

Regjeringen har i energimeldingen skissert en omlegging av energipolitikken. Konkrete tiltak må til for å begrense energibruken og stimulere til økt produksjon og bruk av nye fornybare energikilder. Omleggingen bygger på en energipolitisk satsing med opptrapping av elavgiften kombinert med tilskudd til investeringer i ny fornybar energi. I tillegg vil energiforskningen og enøkvirksomheten generelt styrkes.

Som et først ledd i omleggingen foreslår Regjeringen en samlet økning under kap. 1825 på 43 pst. i forhold til budsjettet for inneværende år, fra 248,5 til 355 mill. kroner. Regjeringen forslår samtidig å øke elavgiften med 2,5 øre/kWh. For å unngå en overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av fyringsolje, økes avgiften på fyringsolje tilsvarende elavgiften. Avgiftsøkningen vil gjøre bioenergi mer konkurransedyktig overfor fyringsolje.

Den økte satsingen under kap. 1825 vil først og fremst gå til etablerte ordninger hvor interessen har vært stor og prosjektene gode. Investeringer i produksjon og bruk av nye fornybare energikilder under post 72 vil bli prioritert. Det er blant annet viktig å skape rom for støtte til vindkraftutbygging. Satsingen på forbruksrettede tiltak vil særlig være rettet mot energibruken i bygningssektoren og kommunene hvor potensialet for redusert energibruk og overgang fra el til varme er identifisert.

Virksomhetsbeskrivelse

Departementets beredskapsfaglige ansvar innenfor oljesektoren omfatter utvikling og vedlikehold av effektive og fleksible beredskapssystemer og -prosedyrer, både på oppstrøms- og nedsstrømssiden. Innenfor ansvarsområdet ligger også ivaretakelse av norske beredskapsinteresser i IEAs krisestyringskomite. Arbeidet skjer i samarbeid med Oljedirektoratet, Oljeberedskapsrådet (OBR) og Beredskapsorganisasjonen for drivstofforsyningen (BOD). BODs øverste ledelse, som er sammenfallende med bransjens representanter i OBR, vil for fredskriseformål være en rådgivende instans for departementet.

Resultatrapport

• Revisjon av beredskapssystemet for virksomheten på sokkelen er videreført.

• I forhold til år 2000-problemet er det påsett at oppdaterte handlings- og beredskapsplaner for oljeproduksjon og drivstofforsyning utarbeides.

• Forvaltningen av beredskapsvolumene er videreført. Blant annet er deler av volumene omplassert som følge av omstruktureringer i oljebransjen og nedleggelse av tankanlegg.

• Forvaltningen av drivstoffanlegg som OED eier eller har eierandeler i er videreført.

• Et samarbeidsprosjekt mellom OED, oljebransjen og forsvaret for kartlegging og analyse av drivstoffressurser i forhold til NATOs forsterkningsplan for Norge er sluttført.

• Nye reviderte forskrifter for regulering av bruk av oljeprodukter ved oljeforsyningskriser i fredstid trådte i kraft pr. 1 januar 1999.

• Departementet fremmet norske interesser innenfor oljeberedskapssektoren gjennom deltakelse i IEAs og NATOs krisestyringskomiteer i samarbeid med Utenriksdepartementet.

• Samarbeidet med militær sektor på arbeidsområdet oljeforsyningsberedskap er intensivert.

Mål og strategier

Revisjon av beredskapssystemet for virksomheten på norsk sokkel

Arbeidet med tilpassing av beredskapssystemet for virksomheten på norsk kontinentalsokkel er påbegynt. Det innebærer blant annet å innarbeide krigsberedskapsmessige hensyn i fredskrisesystemet. Arbeidet vil skje i samarbeid med sikrings-myndighetene.

Forvaltning av drivstoffanlegg som OED eier eller har eierandel i

Inntil videre forestår OED forvaltningen av Humla drivstoffanlegg utenfor Ålesund. Andre alternativer er under utredning.

Opprettholde volumnivået på beredskaps-produktene - volumvedlikehold

Nivået på beredskapslagrene av oljeprodukter opprettholdes gjennom løpende utskifting i tråd med NATO-forpliktelsene og nasjonale målsetninger. Dette fordi raffinerte oljeprodukter har begrensninger i forhold til hvor lenge de kan ligge lagret, og fordi kravet til en bedre miljømesig kvalitet på oljeproduktene forventes å øke.

Følge opp og videreutvikle Beredskaps-organisasjonen for drivstofforsyningen (BOD)

BOD har i en beredskaps-/krigssituasjon totalansvar for nedstrømsaktivitetene knyttet til drivstoffdistribusjon. Oppfølgingen skjer gjennomm to delprosjekter. Det ene innebærer en helhetlig gjennomgang av BODs organisasjonsstruktur for nødvendige tilpassinger til bransjens struktur og forsterkningsplanen. Det andre tar for seg kvalitetsforbedring av OEDs ressusrdatabase, herunder forbedring av oljebransjens og forsvarets rapporteringsrutiner til OED. Systemer og prosedyrer må bygge på oljeindustriens drifts- og forsyningsmønster i en normalsistuasjon.

Videreutvikle partnerskapsrelasjonene med militær sektor

Med utgangspunkt i prinsippene for sivilt/militært planleggings- og informasjonssamarbeid, søkes integrert samarbeid med militær sektor innenfor arbeidsområdet oljeforsyningsberedskap. Grunnlaget er felles prioriteringer innen totalforsvaret, herunder

• søke å få på plass alle nødvendige elementer for, så langt det er mulig, å kunne etterkomme forsvarets behov i forbindelse med en beredskaps-/krigssituasjon

• vurdere behovet for å utarbeide forskrifter for sivilt/militært plansamarbeid på drivstoffproduktsiden.

Ivareta norske beredskapsinteresser internasjonalt

Norske interesser innenfor oljeforsyningsberedskap/sivil sektor ivaretas gjennom deltakelse i IEAs krisestyringskomite (SEQ). Gjennom deltakelse som observatør i NATO/NPC sikres koordinerte nasjonale holdninger og vurderinger i forhold til overordnede allierte styringsdokumenter.

Resultatmål 2000

• videreføre forvaltningen av beredskapsvolumene, blant annet ved kvalitetstilpasning av beredskapsbeholdningene av bensin og gassoljer i forhold til kravspesifikasjonene i Auto Oil-programmet

• omorganisere BOD i henhold til oljeselskapenes struktur og organisasjon

• revidere BODs håndbok og instruksverk

• utarbeide forskrifter for utarbeidelse av planer for drivstofforsyningen i kriser og ved beredskap

• videreføre arbeidet med å fremme nasjonale interesser på oljesiden gjennom deltakelse i IEAs krisestyringskomite

• deltakelse i relevante øvelser

• deltakelse i et samarbeidsprosjekt med, NHD og Prosessindustriens Landsforening, hvor man gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser søker å identifisere problemområder og nødvendige tiltak for håndtering av ulike krisesituasjoner i industrien

• videreføre samarbeidet med militær sektor på arbeidsområdet oljeforsyningsberedskap, herunder blant annet arbeid med nye nasjonale beredskapssystemer for sivil og militær sektor og kritiske innretninger i petroleumsvirksomheten i forhold til krise- og krigsplanverket for OED og underliggende etater

• innarbeide internkontrollmetoden i nye beredskapssystemer

Budsjettforslag 2000

OEDs beredskapsvolumer, øremerket sivile formål under totalforsvarskonseptet, holdes i medhold av NATO forpliktelsen om volumer under myndighetskontroll, uttrykt gjennom et visst antall dagers dekning og nasjonal målsetting. Budsjettmidlene under kap. 1891 går i all hovedsak til dekning av bundne utgifter for forsvarlig forvaltning av oljeberedskapsvolumene. Slike forvaltningstiltak er leie av lagerkapasiteter hos -oljeselskapene, fornyelse og spesifikasjonsvedlikehold av volumene, samt oppgradering og vedlikehold av drivstoffanlegg hvor OED har eierinteresser.

Virksomhetsbeskrivelse

For å oppnå en tilfredsstillende beredskap og sikkerhet knyttet til utnyttelse av landets vann- og energiressurser, skal Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter energiloven samordne og følge opp beredskapsplanleggingen innen kraftforsyningen under beredskap og i krig. Rådgivende organer for NVE er Beredskapsrådet for kraftforsyningen og Sakkyndig utvalg for beredskapsmessig drift av dammer.

Resultatrapport

NVE har i 1998 lagt vekt på å oppnå en bedre reparasjonsberedskap og rehabiliteringsevne i forbindelse med omfattende avbrudd i strømforsyningen i fredstid. I denne sammenheng er det etablert en regional rasjoneringsberedskap for å kunne håndtere en eventuell knapphetssituasjon innen regioner og fylker.

Sikring av kraftforsyningens drift under krisesituasjoner i fred og ved beredskap/krig er videreført gjennom anskaffelse av reservemateriell og gjennom arbeidet i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Betydelig innsats er også lagt ned i arbeidet med å forbedre beredskap og driftssikkerhet ved samband og IT-baserte styrings- og kontrollfunksjoner.

I 1998 ble det gjennomført beredskapsmessig tilsyn i tillegg til 12 systemrevisjoner av flere virksomheters internkontrollsystemer. Det er videre gjennomført og kontrollert sikringstiltak ved 19 kraftstasjoner, syv transformatorstasjoner og fem beredskapsrom. Det har også funnet sted en gjennomgang og klassifisering av ni driftssentraler og tre andre kraftforsyningsanlegg.

NVE har gjennomført beredskapskonferanser i to fylker, og gjennomført brann-/rednings-/kriseøvelser ved flere kraftselskaper. Det er utarbeidet veileder i risiko- og sårbarhetsanalyse for håndtering av store feilsituasjoner og utført planleggingsarbeid i forbindelse med utvikling av et nytt driftsradioprosjekt for kraftforsyningen.

For sikring av kraftforsyningens drift ved krisesituasjoner i fred og forberedelse til beredskap/krig har NVE i 1998 innvilget tilskudd til sikringstiltak og tilskudd til anskaffelse av reservemateriell og nødstrømsaggregater med 2,6 mill. kroner.

Mål og strategier

NVEs hovedmål for arbeidet med kraftforsyningsberedskap er å sikre en motstandsdyktig og driftssikker energiforsyning under krisesituasjoner i fred, ved beredskap og i krig, jf. NVEs målstruktur under kap. 1820. Det er et mål for både krigs- og fredsberedskap å holde infrastrukturen i form av produksjonsanlegg, overføringsledninger, koblingsanlegg og transformatorer intakte lengst mulig, og å bringe skadde komponenter tilbake i driftsklar stand ved reparasjon så snart som mulig. Det settes kravspesifikasjoner til anlegg for å unngå utfall, krav om reparasjonsberedskap og krav til lagre av reservemateriell.

For å oppnå ovennevnte målsettinger, vil NVE i årene fremover legge særlig vekt på:

Bedret kraftforsyningsberedskap

De senere års erfaringer viser at kraftforsyningen kan bli påført meget omfattende skader ved naturgitte ulykker som uvær og flom. NVE vil øke innsatsen for den del av beredskapsarbeidet som bidrar til at kraftforsyningen blir bedre skikket til å håndtere skader som skyldes naturgitte forhold og teknisk svikt, med særlig vekt på reparasjonsberedskap og rehabiliteringsevne etter slike skader. I denne sammenheng vil det vil bli foretatt en gjennomgang av regelverk og oppbygging av Beredskapsrådet for kraftforsyningen og Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO). Dette for bedre å sette kraftforsyningens ledere og nøkkelpersonell i stand til å håndtere beredskapssituasjoner også i fredstid.

Arbeidet med sikring av driftssentraler, styrings- og kontrollsystemer vil fortsette, og inkludere nye og strengere krav til data-, sambands- og elektronisk sikring, herunder også driftsradio. Det vil bli utarbeidet et nytt regelverk for sikring mot elektromagnetisk puls (EMP) som tilfredsstiller de nye trussel- og risikovurderinger på området.

Beredskapsarbeidet mot terror, sabotasje- og krigshandlinger vil bli styrket gjennom pålegg om og kontroll med gjennomføring av sikringstiltak ved kraftforsyningsanlegg. Metoder og planverk for vakthold og sikring av viktige anlegg i fred, krise og krig vil bli utviklet videre i samarbeide med politi og forsvar.

Godt utviklet landsomfattende beredskaps-organisasjon

Beredskapsorganisasjonen skal gjøre kraftforsyningen bedre skikket til å håndtere knapphetssituasjoner, samt bedre samfunnets evne til å håndtere flom og unormale situasjoner i vassdrag. Innføring av risiko- og sårbarhetsanalyser skal øke kvaliteten på beredskapsplanleggingen. Det vektlegges at kraftselskapene utarbeider tilfredsstillende katastrofe- og beredskapsplaner i tillegg til at de etablerer, organiserer og øver en fast stab for fredstidskriser. Beredskapskonferanser og fagseminarer vil bli gjennomført på fylkes-, kommune- og energiverksnivå. Kraftselskapene vil gis bistand i beredskaps- og sikkerhetsarbeid gjennom kurs og øvelser.

Økt rehabiliteringsevne og reparasjonsberedskap i kraftforsyningen

Det legges særlig vekt på å oppnå bedre reparasjonsberedskap og rehabiliteringsevne ved omfattende avbrudd i kraftforsyningen i fredstid. Økt bruk av trussel- og risiko- og sårbarhetsanalyser er viktig for å planlegge så vel forebyggende tiltak som beredskapsplaner. Det er etablert en regional rasjoneringsberedskap for å kunne håndtere en eventuell kraft-knapphetssituasjon innen regioner og fylker.

Kraftforsyningen må stimuleres til anskaffelse av reservemateriell og gjennomføring av bygningstekniske sikringstiltak. NVE vil koordinere, gi pålegg om, og bistå ved anskaffelse av reservemateriell. Ordningen med tilskudd til kraftforsyningens anskaffelse av reservemateriell, nødstrømsaggregater og gjennomføring av bygningstekniske sikringstiltak er av stor viktighet.

Resultatmål 2000

• stimulere kraftselskapene til anskaffelse av reservemateriell og gjennomføring av bygningstekniske sikringstiltak gjennom tildeling av tilskudd innenfor den foreslåtte tilskuddsrammen på 2,5 mill. kroner

• gjennomføre beredskapskonferanser, kurs og øvelser for kraftselskapene

Budsjettforslag 2000