Forslag 2002

Omfanget og innrettingen av FFIs virksomhet i 2002 blir påvirket av den pågående omleggingen av Forsvaret. I tillegg vil andre endringer i eksterne rammebetingelser kunne ha til dels stor innvirkning på virksomheten. I denne omleggingsprosessen skal FFI legge vekt på å vurdere tettere samarbeid med allierte og andre land, og utenlandske organisasjoner som kan bidra til å imøtekomme økende kompetansekrav. FFIs rolle som rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse vil fortsatt være framtredende. Instituttet skal i størst mulig grad søke å tilpasse seg Forsvarets varierende behov og bidra til at Forsvaret velger systemer med de høyeste kost-/nytte-­ratioene, også sett i en alliert sammenheng. Også instituttets samarbeid med andre nasjonale FoU-organer bør styrkes. I tillegg skal FFI vedlikeholde og søke å videreutvikle kostnadsverktøy av særlig relevans for Forsvaret.

Departementet vil jevnlig foreta overordnede vurderinger av FFIs basisbevilgning og oppdragsmidler, bl.a. med henblikk på Forsvarets totale ressurssituasjon. Sett i lys av omleggingen av Forsvaret og endringene i instituttets rammebetingelser vil departementet gjennomgå FFIs egen utredning om den framtidige innretting av instituttets virksomhet, og Forsvarets og FFIs felles innstilling om den faglige innretting av FFI og samhandelen mellom de to. På denne bakgrunn vil departementet i løpet av våren 2002 vurdere å gjennomføre en uavhengig analyse av FFIs virksomhet, omfang, faglige standard, finansieringsmodell og kostnadsnivå.

I 2002 forventer instituttet en samlet omsetning på ca. 399 mill. kroner. Det foreslås at 160 mill. kroner gis som en basisbevilgning fra departementet, over post 51, for å understøtte instituttets strategiske og rådgivende funksjon. I 2002, som i 2001, vil basisbevilgningen utgjøre ca. 40 % av omsetningen. Inntekter fra oppdrag fra departementet, militære og sivile institusjoner er estimert til 239 mill. kroner.

Langsiktig virksomhet – basisbevilgning

Basisbevilgningen danner grunnlag for den langsiktige kompetanseoppbygging og vurdering av den vitenskapelige utvikling. Bevilgningen inndeles i et grunntilskudd på 34 mill. kroner og et tilskudd til strategiske programarbeider på 126 mill. kroner. Grunntilskuddet finansierer studier for å frambringe ny viten og utgjør ca. 8 % av instituttets omsetning. Denne type grunnforskning integreres med den mer nytteorienterte og anvendbare forskningen, enten ved at arbeidene gir direkte føringer mot strategiske programmer eller prosjekter, eller ved at resultatene gir grunnlag for utveksling med internasjonale vitenskapelige miljøer. De pågående studier er konsentrert om elektrooptikk, ionosfærefysikk, nevrobiologi og numerisk matematikk. De strategiske programmer reflekterer hovedinnretningen av instituttets virksomhet og vil, avhengig av sitt innhold, kunne løpe over en periode på fem til 15 år. Det foretas årlige vurderinger og eventuelle justeringer av programmenes innretning. Innretningen av de strategiske programmene er vurdert særskilt i lys av omleggingen av Forsvaret. I 2002 gjennomføres aktiviteter innenfor strategiske programmer innen bl.a. følgende områder: strategiske analyser, operasjons- og kostnadsanalyser, taktiske undervannssystemer, vern mot ABC-stridsmidler og ekstreme belastninger, ledelsessystemer på overordnet nivå, ildlednings- og våpenkontrollsystemer, overvåkningssystemer, våpenteknikk, elektronisk krigføring, våpenvirkninger, sårbarhet og beskyttelse og miljøtiltak i Forsvaret.

Bakgrunn og formål

Forsvaret står overfor store kommunikasjons- og informasjonsutfordringer i forbindelse med den pågående omleggingen. Det er derfor departementets oppfatning at støtten til de forsvarsopp­lysende organisasjonene bør opprettholdes for 2002 og at det faglige samarbeidet med disse bør styrkes.

For 2002 foreslås det at 9 organisasjoner, samt Norsk militært tidsskrift, får driftsstøtte over kap. 1719. Dette er en reduksjon på to organisasjoner fra tidligere år, da det ikke foreslås at Norsk Aeroklubb og Norges Skytterforbund skal motta slik støtte over forsvarsbudsjettet.

I St.prp. nr. 1 for 2001 ble det redegjort for evalueringen av departementets driftsstøtte til de frivillige organisasjonene. Avgjørelsen om å redusere antall mottakere av driftsstøtten til de frivillige organisasjonene kommer som et resultat av denne evalueringen. I tillegg er det utarbeidet nye retningslinjer for tildeling av så vel drifts- som prosjektstøtte.

Organisasjonene som får driftsstøtte, skal i utgangspunktet bidra til å styrke folkeopplysningen om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarsdepartementet skal som hovedregel være den eneste statlige kilde for tildelingen av slik støtte.

En av organisasjonene, Det frivillige skyttervesen (DFS), oppfyller ikke umiddelbart ovennevnte kriterier. Det er allikevel ikke lagt opp til store endringer for denne organisasjonen når det gjelder tildeling av støtte for 2002.

Krigsinvalidehjemmet Bæreia

I 1999 ble det igangsatt et toårig prøveprosjekt ved Krigsinvalidehjemmet Bæreia. Målet med prosjektet var å vurdere hvorvidt deler av Bæreia kunne brukes som et velferds-, rekreasjons- og kompetansesenter for soldater som tidligere har deltatt i fredsoperasjoner, og deres nærmeste familie. I tillegg til dette har det i lengre tid vært ytret ønske om å etablere et velferds- og kompetansesenter for norske FN- og NATO-soldater og deres nærmeste familie.

Prøveprosjektet gikk ut på å tilby opphold ved Bæreia med program tilpasset de enkelte brukergruppenes spesielle behov. Om lag 2 500 gjestedøgn er relatert til prosjektperioden. Programmene var i hovedsak rettet mot å forebygge stress og alvorlig skader på psykisk helse som følge av posttraumatisk stressymptom. I regi av FN-Veteranenes Landsforbund (FNVL) har en rekke militær- og medisinskfaglige miljøer i Forsvaret bidratt til prosjektet. Velferds- og kompetansesenteret har ikke status som helseinstitusjon, og virksomheten baseres bl.a. på en kameratstøtteordning. Sluttrapporten viser at prøveprosjektet har vært svært vellykket.

Sosial- og helsedepartementet og Forsvarsdepartementet vil opprette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på framtidig drift og styring av Bæreia, herunder på ansvars- og utgiftsfordelingen. For 2002 foreslår departementet en videre økonomisk støtte til senteret med 3 mill. kroner over Forsvarsdepartementes budsjett.

Forsvarsdepartementet ønsker at prosjektet ved Bæreia videreføres inntil videre i et samarbeid mellom Krigsinvalideforbundet og FNVL.

Post 50 Overføring statens pensjonskasse

Posten er redusert med 31 mill. kroner for å tilpasse utbetalingene til et relevant nivå.

Materiellinvesteringer, post 45

Totalporteføljen

Forsvarets totale prosjektportefølje presenteres etter sine formål. Presentasjonsformen er utviklet videre i tråd med utviklingen av nye styrings- og informasjonssystemer i Forsvaret. Dette innebærer i korte trekk at tidligere organisering av prosjektene i systemer nå er erstattet av en gruppering i strukturrelaterte objekter.

De enkelte strukturrelaterte objekter er innrettet mot å utføre funksjoner som knytter seg til Forsvarets ulike oppgaver. I St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), defineres de freds-, krise- og krigsoppgaver som Forsvaret skal løse. Ambisjonsnivå og funksjon i forhold til disse oppgavene er grunnlag for prioritering og valg av de objekter og strukturelementer som best bidrar til løsning av oppgavene. Strukturelementene og objektene er selektert på denne bakgrunn og er redegjort for i St.prp. nr. 45 (2000-2001).

De fleste objekter bidrar til å løse mer enn én funksjon og oppgave. Ett objekt består av flere prosjekter, også av kategori 1-prosjekter, og planrammen er summen av prosjektenes kostnads­rammer. Kategori 1-prosjektene er i tillegg listet i en egen tabell og beskrevet i påfølgende tekst. Enkelte objekter har stor planramme og forventet utbetaling uten at de inneholder store enkeltprosjekter. Disse objektene inneholder en lang rekke enkeltprosjekter av lavere kategori, som til sammen gjør at totalbeløpet blir relativt stort. Totalrammen og forventet utbetaling på objektnivå vil variere fra år til år som følge av at prosjekter innen objektene blir avsluttet og nye kommer til.

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjektene, som er Forsvarets største og viktigste investeringer, følges spesielt. Nye prosjekter, prosjekter med endringer i omfang/kostnadsrammen, og prosjekter som foreslås overført til en lavere kategori eller avsluttet, legges fram for Stortinget. Stortinget godkjenner endringer av omfang, men endringer forårsaket av pris- og valutaendringer krever ikke særskilt godkjenning, jf. St.meld. nr. 17 (1992-93), jf. Innst. S. nr. 118 (1992-93) og Innst. S. nr. 197 (1992-93). I de prosjekter der utviklingsfasen er spesielt omfattende, vil denne fasen defineres som et eget prosjekt. Kostnadsrammen omfatter da normalt bare utviklingsfasen. Det bes ikke om særskilt godkjenning av faseoverganger for prosjekter der utviklingsfasen er en integrert del av prosjektet, eller for andre faseoverføringer. Når hoveddelen av materiellet er anskaffet, blir prosjekter normalt foreslått overført til en lavere kategori.

Kategori 1-prosjekter – Nye prosjekter for ­godkjenning

Forsvarsdepartementet legger fram to nye større materiell­investerings­prosjekter for godkjenning. På grunn av kostnadsrammenes størrelse har prosjektene vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring i tråd med regjeringens mål om å forbedre styringen av statlige investeringer, og det er usikkerhetsavsetninger innenfor kostnadsrammen i de enkelte nye prosjektene.

Hærstyrker, felles

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Panserbekjempelse – middels rekkevidde skal være et supplement til eksisterende våpensystemer med henholdsvis kort og lang rekkevidde. Våpensystemet vil bli en del av manøverkonseptet, og representerer en viktig tilpasning til deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner. Det er en viktig forutsetning i manøverkonseptet at manøveravdelingene gis større ildkraft med lengre rekkevidde. I ny struktur skal deler av avdelingene i Hæren dimensjoneres til å føre strid etter et indirekte konsept. Dette innebærer bl.a. å utnytte egen mobilitet til å komme i posisjon slik at fiendens svake punkter kan angripes langt inne. En av forutsetningene for å kunne oppnå dette er å gi manøveravdelingene større ildkraft med lengre rekkevidde enn i dag, hvilket medfører vektlegging av offensive operasjoner med dertil egnede våpensystemer som støtter opp om hurtig stridsutvikling og høy mobilitet.

Prosjektet skal innen 2007 anskaffe panserbekjempelsesvåpen, nødvendig logistikk, tilleggsutrustning, ammunisjon og utdannings- og treningssystemer. Prosjektet starter i 2002 med testing av kandidater, og det er planlagt kontraktsinngåelse i 2003.

Prosjektgjennomføring og kostnader til eiendom, bygninger og anlegg i prosjektet utgjør 22 mill. kr, kostnadsrammen på post 45 er 1 220 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 242 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7102 Nye kortholdsmissiler/hjelmbasert siktesystem

Luftforsvaret har en beholdning av kortholdsmissiler som når slutten av sin operative levetid omkring 2007. Det anses ikke operativt hensiktsmessig eller kostnadseffektivt å forlenge missilenes levetid ut over dette. I tillegg vil ikke missilene utover den materielle levetiden gi adekvate ytelser i forhold til de krav som stilles ved deltakelse i flernasjonale eller nasjonale operasjoner.

Prosjektet skal vurdere og anbefale nye kortholdsmissiler. De to kandidatene som det er aktuelt å studere videre, er europeiske IRIS-T og amerikanske AIM-9X. Norge er deltaker i utviklingen av IRIS-T, og et eventuelt valg av dette systemet krever en undertegnelse av MoU for produksjonsfasen primo 2002. Begge missilsystemene er beregnet brukt sammen med et avansert hjelm­basert siktesystem, og anskaffelsen av et slikt system ligger derfor inne som en viktig del av prosjektet.

Endelig pris for begge de aktuelle missilsystemene avhenger av totale utviklingskostnader og framtidig produksjonsvolum. Det kan med andre ord oppstå forandringer mht. pris innen man får bindende tilbud. Eventuelle konsekvenser for prosjektets kostnadsramme som følge av kontraktsforhandlinger med leverandøren vil bli forelagt Stortinget.

Gjennomføringskostnader på post 01 er 22 mill. kroner. Prosjektets kostnadsramme på post 45 er 1 300 mill. kr.

Totalprosjektets kostnadsramme er 1 322 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter – Godkjenning av ­endring av omfang og kostnadsrammer

Fellesformål, felles infrastruktur

2933 Fisbasis

I de kommende år skal Forsvaret innføre felles informasjonssystemer (Fis) som skal dekke hele organisasjonen. For å understøtte dette skal det innføres en felles IS-infrastruktur (system Fisbasis) med felles konsepter og løsninger for drift, vedlikehold, sikkerhet, brukerstøtte, opplæring etc. Prosjektet har utarbeidet konsepter og løsninger innenfor de nevnte områder. I tillegg skal prosjektet etablere og bemanne det sentrale organisasjonsleddet for drift av system Fisbasis.

Prosjekt Fisbasis er forutsatt å gi økonomiske innsparinger innenfor fredsdriften. Dette som en følge av innføringen av effektive og rasjonelle prosesser for saksbehandling, drift og vedlikehold, brukerstøtte, sikkerhetsløsninger osv. Kontrakt er inngått.

Prosjektet har utarbeidet løsninger som er utprøvd gjennom et antall pilotinstallasjoner. Dette har dannet et godt grunnlag for selve utrullingen og gjennomføringen av prosjektet. Løsningene i system Fisbasis baseres på mest mulig bruk av hyllevarekomponenter med stor utbredelse i markedet. Eksisterende materiell vil bli gjennomgått og skiftet ut etter behov.

Fisbasis ble godkjent av Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst. S. nr. 7 (2000-2001). Prosjektet ble presentert med en ramme som omfattet innføringen av Fisbasis i de forsvarsgrener og avdelinger som hadde den eldste infrastrukturen (Hæren, HV og utvalgte fellesavdelinger) innen første halvår 2004. Innføring i de resterende deler av Forsvaret var forutsatt ivaretatt gjennom en videreføring av programområdet Fisbasis. For bl.a. å sikre at en enhetlig teknisk infrastruktur skal kunne foreligge ved innføringen av program Golf (se omtale av dette programmet under Øvrige objekter/prosjekter med spesiell omtale), er det nå ønskelig å forsere innføringen av Fisbasis i de resterende deler av Forsvaret (hovedsakelig Sjøforsvaret og Luftforsvaret). En slik forsering anses hensiktsmessig av flere grunner. Blant annet vil man kunne videreføre dagens prosjektorganisasjon, noe som vil bidra til å redusere usikkerheten i Fisbasis isolert sett, men også for program Golf. Videre anses en utvidelse av prosjektet som hensiktsmessig, rent kostnadsmessig, da utrulling i hele regioner kan gjennomføres kun én gang. Det vil også være mulig å utnytte andre synergieffekter. Målet om en sentralt styrt drift vil dessuten gjennom ovennevnte utvidelse bli oppnådd tidligere enn opprinnelig planlagt. Ny tidsplan vil innebære en ferdigstillelse av prosjektet i løpet av 2003.

Prosjektets investeringsramme for post 45 ønskes på bakgrunn av ovenstående å økes fra 785 til 1 279 mill. kroner. Prosjektets gjennomføringskostnader på post 01 foreslås redusert fra 285 til 281 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme foreslås økt til 1 560 mill. kr.

Hærstyrker, kavaleriavdelinger

5060 Brukt Leopard 2 A4

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst. S. nr. 7 (2000-2001). Brukte Leopard 2 A4 fra Nederland omfatter 52 moderne stridsvogner, med langt bedre ytelser med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn de stridsvogner som Forsvaret har i dag (Leopard 1 A1 og A5). Leopard 2 er et viktig system for å oppnå strukturmålene. Av hensyn til nasjonal struktur og logistikk anskaffes to bataljonsenheter, hver med 26 stridsvogner, som skal erstatte et tilsvarende antall eldre stridsvogner. Vognene forventes levert innen 2003 og innfases i perioden 2001-2006. Kontrakt om leveranse av 52 vogner ble signert i 2001. Da prosjektet ble vedtatt, hadde det en kostnadsramme på 1469 mill. kroner.

Basert på ny leveringsavtale foreslås prosjektets kostnadsramme redusert til 1 300 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, eskortefartøy

6026 Nye sjømålsmissiler, NSM

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95), jf. B.innst. S. nr. 7 (1994-95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål og koordineres med fregattprosjektet og anskaffelse av nye MTBer av Skjold-klassen. Foreløpig er det kun godkjent en utviklingsfase i prosjektet, som omfatter utvikling av en type missil med tilhørende støttesystem. Utviklingsfasen vil pågå fram til og med 2004. Kontrakten for utvikling ble inngått i 1996. Prosjektets kostnadsramme er 1 698 mill. kroner.

Bruk av F-5 jagerfly for test og evaluering av missilsystemet foreslås utvidet til å gjelde perioden 2003-2004. Dette innebærer en kostnadsøkning beregnet til 27 mill. kroner. NSM har vært utviklet med tanke på å anvende samme stridshode som i Penguin-missilet. For å øke missilets ytelser og bruksområder, foreslås det å utvikle et forbedret stridshode gjennom kostnadsdeling mellom Forsvaret og industrien. Reduserte utviklingskostnader og kostnadsdeling med industrien vil gjøre det økonomisk forsvarlig å utvikle nytt stridshode. Forsvarets andel av utviklingen innebærer en kostnadsøkning på 24 mill. kroner. Til sammen utgjør forslaget til omfangsøkning 51 mill. kroner. I tillegg er prosjektets kostnadsramme justert for prisstigning med 59 mill. kroner.

Prosjektets nye kostnadsramme foreslås økt til 1 808 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, maritime helikopter

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst. S. nr. 7 (2000-2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av seks helikoptre til støtte for Sjøforsvarets nye fregatter og åtte helikoptre til Kystvakten som erstatning for Lynx. Leveranser av kystvakthelikoptre planlegges i perioden 2005-2007, mens leveranse av fregatthelikoptre planlegges i perioden 2006-2008.

Organisering og finansiering av Redningshelikoptertjenesten er til vurdering. Når spørsmålet om erstatning av Sea King og finansiering av Redningshelikoptertjenesten er avklart, vil prosjektet kunne utvides til også å omfatte anskaffelse av nye redningshelikoptre. I påvente av denne avklaringen vil det bli forhandlet fram en opsjon på ti helikoptre for redningstjenesten til erstatning for Sea King.

Felles vurdering av tilbud er gjennomført i regi av det nordiske samarbeidsprosjektet «Nordic Standard Helicopter Program» (NSHP), og kontraktsforhandlinger ble påbegynt i 2000. I fellesskap med Finland og Sverige har Norge med forbehold besluttet å inngå kontrakt om kjøp av NH Industries helikopter type NH-90. De gjenstående forhandlingene, i hovedsak knyttet til indu­stri­samarbeid, må fullføres før man kan signere en kontrakt.

På grunn av kostnadsrammens størrelse er prosjektet gjort til gjenstand for ekstern kvalitetssikring i tråd med regjeringens arbeid for å forbedre styringen av statlige investeringer. Resultatet fra den eksterne kvalitetssikringen tilsier at kostnadsrammen på post 45 bør økes fra 4 268 mill. kroner til 5 300 mill. kroner. I tillegg er det gjennomføringskostnader på post 01 og EBA-avsetninger på post 47 på til sammen 450 mill. kroner.

Totalprosjektets kostnadsramme foreslås derfor økt til 5 750 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter – Status og framdrift

Felles formål, felles infrastruktur

5112 Multirolle radio (MRR)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1993-94), jf. B.innst. S. nr. 7 (1993-94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg vil samme radio bli anskaffet til Luftforsvaret, samt til Sjøforsvaret i begrenset omfang.

Det ble inngått kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse av 7000 radioer. Det kan være aktuelt å anskaffe flere radioer på et senere tidspunkt.

I 1996 startet utprøvingen av radioene. På grunn av vanskeligheter knyttet til utviklingen, er leveransene blitt forsinket. For å starte kompetanseoppbygging ble 120 radiosett med redusert funksjonalitet utlånt av leverandør i 1999. Det ble videre levert 740 radiosett med redusert funksjonalitet i 2000. I 2001 ble det levert 600 radiosett med redusert funksjonalitet og 600 radiosett med full funksjonalitet. Som følge av forsinkede leveranser kan det forventes at sluttleveransen blir forskjøvet med to år til 2005 slik at forventet terminering av prosjektet utsettes tilsvarende.

Prosjektets kostnadsramme er 1 828 mill. ­kroner.

5270 Odin 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1996-97), jf. B.innst. S. nr. 7 (1996-97). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av nytt ildledningssystem til feltartilleriet. Hærens nye operasjonskonsept stiller store krav til bruken av feltartilleriet, og anskaffelsen er nødvendig for å kunne operere med nye ammunisjonstyper, og for å lede artilleriet som det nye stridskonseptet forutsetter. Prosjektet er i utviklingsfasen.

Anskaffelsen koordineres tett opp mot andre prosjekter som tilhører programmet K2IS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer). Program K2IS inneholder flere prosjekter, og gjennomføres tidsmessig adskilt i blokker. Blokk 1, som bl.a. omfatter deler av prosjekt 5270 Odin 2, gjennomføres i tidsrommet 2000-2002. Deretter planlegges program K2IS videreført med blokk 2 og blokk 3.

Prosjektets kostnadsramme er 520 mill. ­kroner.

Hærstyrker, felles

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95), jf. B.innst. S. nr. 7 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995-96). Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter divisjonens eller en brigades pansrede avdelinger i strid.

Prosjektet omfatter anskaffelse og ombygging av til sammen 55 vogner og tilhørende utdanningsmateriell. Chassis av brukte stridsvogner (Leopard 1) og bergingspanservogner er anskaffet. Kontrakt på bergingspanservogn, ingeniørpanservogn, bropanservogn og minerydderpanservogn er inngått. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2004.

Prosjektets kostnadsramme er 1 187 mill. kroner.

5026 Pansrede brukte spesialkjøretøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95), jf. B.innst. S. nr. 7 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5028 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95). De to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1995-96), jf. B.innst. S. nr. 7 (1995-96).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 204 vogner, samt 454 vogner av egen beholdning basert på amerikanske M 113-vogner. Vognene skal bygges om til ulike spesialvarianter for å gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter Forsvarets innsatsstyrke (FIST/H), divisjonens eller en brigades pansrede avdelinger i strid. Leveranse av hver enkelt vogntype prioriteres til FIST/H og til styrkeproduksjon. Prosjektets kostnadsramme vil bli vurdert i lys av endrede forutsetninger i prosjektet. Eventuelle endringer vil bli lagt fram på et senere tidspunkt.

Ulike forseriemodeller er under utvikling som vil foregå til 2003. Kontrakter på tilleggsutrustning inngås med forskjellige leverandører. Samtlige vogner planlegges levert innen 2007.

Prosjektets kostnadsramme er 414 mill. kr.

5085 Ombygging av beltevogner

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1996-97), jf. B.innst. S. nr. 7 (1996-97). Anskaffelsen skulle bidra til å gi Hærens prioriterte avdelinger i Nord-Norge den mobilitet og overlevelsesevne som forutsettes for gjennomføring av stridskonseptet. Prosjektet het tidligere Nye beltevogner og omfattet anskaffelse av inntil 1000 nye beltevogner i forskjellige spesialversjoner, inklusive tilleggsutstyr, og oppgradering av omlag 1000 tidligere anskaffede vogner. Omfanget av anskaffelsen er endret fra nyanskaffelse til ombygging/oppgradering av eksisterende BV 206. Det planlegges med ombygging/oppgradering av 1100 beltevogner, og en opsjon på 260 beltevogner.

Prosjektets kostnadsramme er 514 mill. kroner.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-98), jf. B.innst. S. nr. 7 (1997-98). Prosjektet skal anskaffe et system for taktisk trening i et mest mulig stridslikt miljø. Systemet skal gi automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Prosjektet omfatter materiell til ett treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Etableringen av treningssenteret vil innebære en avgjørende heving av kvaliteten på utdannelsen i stridsdrill på kompaninivå og ned til den enkelte soldat. Senteret vil også gi helt nye muligheter for kontroll med utdannelsen og kvalitetssikring ved objektiv måling av avdelingsprestasjoner. Treningssenteret vil være et sentralt element i forberedelsene for Forsvarets innsatsstyrker og er lokalisert til Rena leir. Kontrakt ble inngått i 2001, leveranse av materiellet starter i 2002, og senteret forventes å være i ordinær drift innen 2005. Prosjektet sluttføres i 2006.

Prosjektets kostnadsramme er justert fra 506 mill. kroner til 568 mill. kroner pga. pris- og valutaendringer.

58xx Program Soldat 2000

De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1995-96), jf. B.innst. S. nr. 7 (1995-96), mens prosjekt det fjerde ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1996-97), jf. B.innst. S. nr. 7 (1996-97). Programområdet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet.

Den nye strukturen i Hæren er betydelig mindre enn den struktur som tidligere har ligget til grunn for programmets anskaffelser. Det vil derfor nå bli gjennomført anskaffelser med sikte på å utruste hele den mobile struktur med personlig bekledning og utrustning fra Program Soldat 2000. Spesialstyrker vil som tidligere få tildelt spesialutrustning. Prosjektet sluttføres innen utgangen av 2004.

Prosjektets kostnadsramme er 436 mill. kroner.

Hærstyrker, artilleriavdelinger

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95), jf. B.innst. S. nr. 7 (1994-95). Prosjektet skal tilføre divisjonens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne.

Prosjektet har så langt utbetalt 890 mill. kroner og anskaffet 12 stk utskytningsenheter, øvings­ammunisjon for perioden 1998-2008, mineammunisjon (AT-2), opplæringsmateriell, dokumentasjon og initiell logistikk. Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende, selvsøkende, panserbrytende ammunisjon og logistikk for våpensystemet. Videre inngikk en oppgradering av utskytningsenhetene.

Norge har stilt et generelt krav om at bomblet-ammunisjon skal være slik konstruert at enheter som ikke eksploderer ved anslag på bakken, skal ødelegges ved selvødeleggelse. For den ene typen bomblet-ammunisjon har produsenten ikke vært i stand til å utvikle ammunisjon som møter våre krav, og denne vil derfor ikke bli anskaffet.

Når det gjelder presisjonsstyrt bomblet-ammu­nisjon av typen GMLRS, er det fortsatt planer om anskaffelse, forutsatt oppfyllelse av kravet om at enheter som ikke eksploderer ved anslag på bakken, skal kunne ødelegges ved selvødeleggelse. Anskaffelsene er planlagt fra 2006 etter at nødvendig oppgradering av utskytningenhetene, bl.a. for å kunne benytte slik ammunisjon, er gjennomført.

Det er usikkert når selvsøkende panserbrytende ammunisjon vil være tilgjengelig på markedet. Kostnadene ved å anskaffe slik ammunisjon er beregnet til i overkant av 1 000 mill. kroner og var forutsatt dekket innenfor prosjekts ramme. Som følge av endringer i forutsetninger ved prosjektet, kan denne anskaffelsen ikke lenger prioriteres innenfor tilgjengelige rammer. På denne bakgrunn og som følge av den betydelige usikkerhet som er til stede med hensyn til når ammunisjonen blir tilgjengelig, vil anskaffelsen av selvsøkende panserbrytende ammunisjon vurderes tatt ut av prosjektet.

Oppgraderingen av utskytningsenhetene vil gi et mer effektivt og oppdatert ildlednings- og rettesystem i forhold til dagens utskytningsenheter. Det planlegges også anskaffet et værsonderingssystem med tilhørende gassproduksjonsmateriell. Systemet skal produsere og levere nødvendige meteorologiske data under alle værforhold og til alle døgnets tider for effektivt å kunne støtte artillerioperasjonene.

Prosjektets kostnadsramme er 2 841 mill. kroner.

Som følge av endringene i prosjektet, er prosjektets mål, omfang og kostnadsramme til vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere vurdering av omfang/ramme i løpet av 2002.

Sjøforsvarsstyrker, kystartilleri

6172 Lette missilbatterier

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95). Prosjektet var i utgangspunktet planlagt å omfatte tolv lette missilbatterier. På bakgrunn av nye studier ble antallet batterier redusert fra tolv til ni, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98) jf. Innst. S. nr. 7 (1997-98). Dette medførte ingen endring av antallet missilgrupper som inngår i konseptet. Samtidig ble det planlagt å anskaffe 36 stridsbåter (Stridsbåt 90N), hvorav det så langt er levert 20, mens anskaffelsen av materiellet til missilgruppene er fullført.

Med bakgrunn i ny framtidig struktur og etablering av Kystjegerkommandoen, tas det sikte på å organisere missilgruppene i 5 batterier. Prosjektets omfang på transportsiden foreslås redusert til kun å omfatte 20 stridsbåter. Endring/reduksjon i kostnadsrammen vil bli lagt fram for Stortinget i 2002, da også prosjektet planlegges sluttført.

Prosjektets kostnadsramme er 919 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, eskortefartøy

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 207 (1998-99). Hovedkontrakt for levering av fem fartøyer ble inngått med Empresa Nacional Bazán (nå Izar) i 2000. Utvikling og anskaffelse gjennomføres delvis som parallelle aktiviteter fra 2000 til 2005. Første fartøy planlegges overlevert 2005, deretter ett pr. år. Utviklingsdelen av kontrakten startet umiddelbart etter inngåelse av hovedkontrakt, med produksjon av spesifikasjonsgrunnlag for byggingen. Under anskaffelsesfasen vil fartøyet bli bygget samtidig som det blir gjennomført løpende kvalitetskontroll og opplæring av personell for bemanning og vedlikehold av fartøyene.

Da fregattprosjektet ble vedtatt ved Stor­tingets behandling av St.prp. nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 207 (1998-99), varslet departementet at man ville komme tilbake til hvordan prosjektets kostnadsramme skal kompenseres som følge av prisstigning og valutaendringer. Prosjektets kostnadsramme ble ved St.prp. nr. 48 (1999-2000) omregnet til 14 066 mill. kroner basert på prisutvik-lingen fram til medio 2000.

Utbetalingene så langt i prosjektet (medio 2001) har vært 43 mill. kroner høyere enn de ville vært med de valutakurser (amerikanske dollar og euro) som lå til grunn for St.prp. nr. 48 (1999-2000). Framtidige kurser kan imidlertid svinge begge veier, og departementet vil i nødvendig grad justere kostnadsrammen for valuta-effekt når prosjektet nærmer seg sin avslutning.

I tråd med vanlig praksis for større kontrakter der produksjon og leveranser skjer over en lengre periode, er det avtalt at kontraktsprisen omregnes årlig for å gjenspeile den aktuelle utviklingen i lønns- og materialkostnader i leverandørlandet. Tatt i betraktning fregattanskaffelsens omfang og varighet, mener departementet at det er hensiktsmessig å omregne kostnadsrammen hvert år som følge av prisutviklingen, slik at rammen presenteres i budsjettårets kroneverdi.

Basert på erfaringstall og glidningsforpliktelser fram til medio 2002 er totalprosjektets kostnadsramme omregnet, til 15 398 mill. kr, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig prisutvikling siden primo 1999 på i størrelsesorden 4 %. Dette innebærer imidlertid ingen omfangsendringer eller kostnadsøkning i forhold til den rammen i 2000-kroner som ble vedtatt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 48 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 192 (1999-2000).

I den nye rammen utgjør 589 mill. kroner gjennomføringskostnader (post 01), mens materiell­investeringsrammen (post 45) er 14 809 mill. kroner.

Totalprosjektets kostnadsramme eksklusive EBA-kostnader er etter dette 15 398 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, missiltorpedobåter

6081 Ny MTB (missiltorpedobåt)-struktur

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95) og St.prp. nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95) og Innst. S. nr. 207 (1998-99). Prosjektet omfatter oppdatering av 14 MTBer av Hauk-klassen i tillegg til utvikling av en ny type MTB. Oppdateringen omfatter blant annet oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem. Oppdateringen av Hauk-klassen har en kostnadsramme på 1 334 mill. kroner. Kontrakt for oppdatering ble inngått i 1997 og arbeidet forventes avsluttet i løpet av 2004.

Utvikling, produksjon, testing og evaluering av en ny MTB (Skjold-klassen) som våpenplattform er gjennomført som forprosjekt innenfor dette prosjektet. Forprosjektet, som omfattet bygging av et forseriefartøy, hadde en kostnadsramme på 328 mill. kroner. Kontrakt for bygging av forseriefartøyet omfattet bygging av selve fartøyet med framdrifts- og navigasjonssystemer, men uten våpen og ildledningsutstyr. Fartøyet ble levert i 1999, og har foretatt et års utprøving med tilfredsstillende resultat. Overordnede forberedelser til serieproduksjon og forarbeid ifm. framtidig våpenintegrasjon har pågått fra 2000.

Det skal etableres et eget kategori 1-prosjekt for bygging av resterende Skjold-klasse MTB, samt tilpasning av forseriefartøyet, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Overordnet planlegging av totalprosjektet og forberedelser til kontrahering er iverksatt.

Terminering av oppgraderingen av Hauk-klassen og eventuell gjenbruk av systemer som er kontraktsforpliktet til Hauk-klassen på Skjold-klasse MTBer er under vurdering.

Prosjektets kostnadsramme er 1 662 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, luftvern

7611 NASAMS II (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System)

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS).

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. B-innst. S. nr 7 (1999-2000) med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgår en fornyet vurdering som har vært rettet mot en oppdatering av Luftforsvarets eksisterende NASAMS-materiell for å tilpasse dette til et mobilt konsept med fokus på operasjoner sammen med allierte både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet vil bli tilpasset framtidig struktur. I tillegg legges det opp til en fleksibel leveranse og betalingsplan.

Når den nye gjennomgangen av prosjektet er ferdig, vil det bli presentert for Stortinget med forslag om ny kostnadsramme og ny tidsplan.

Prosjektets kostnadsramme er 804 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7101 Mellomdistansemissiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1993-94), jf. B.innst. S. nr. 7 (1993-94).

Målet med prosjektet er å anskaffe et våpen som skal benyttes i kampflyenes primærrolle og av bakke-til-luft-rakettbatterier (NASAMS). Det er ikke ventet teknologisk fordyrelse for dette prosjektet. Innfasing av missilene foregår fortløpende.

Prosjektet følger oppsatt framdriftsplan, men i 1998 ble levering av de siste missiler utsatt med 5 år, bl.a. i påvente av utviklingen av en forbedret versjon av missilet. Prosjektterminering er derfor utsatt til 2004. Leveransen går mot slutten, og de siste missiler som er bestilt, ble levert i 99. Fortsatt mangler enkelte reserveseksjoner. I løpet av nær framtid vil det bli avgjort om de siste missiler skal bestilles eller kanselleres. En software-oppdatering av eksisterende missilbeholdning vil bli gjennomført innen prosjektets rammer. Prosjektet skal sluttføres i 2004.

Prosjektets kostnadsramme er 4 594 mill. kroner.

7512 F-16 Elektronisk egenbeskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-98), jf. B.innst. S. nr. 7 (1997-98).

Målet med prosjektet er å anskaffe elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16-flyene for økt overlevelsesevne. Prosjektet består av to delprosjekt, delprosjekt jammepod, en enhet som skal gi elektronisk beskyttelse mot bakke-til-luft våpen, og delprosjekt pylon, et anheng som skal gi beskyttelse mot luft-til-luft trusler.

De siste jammepodene og testbenken ble mottatt i 2000. Et samarbeid om programvareutvikling pågår fortsatt. Delprosjekt pylon avsluttet definisjonsfasen i 2000 og kontrakt for anskaffelse ble inngått i 2001. Delprosjekt jammepod planlegges terminert i 2003, mens delprosjekt pylon skal termineres i 2005.

Prosjektets kostnadsramme er 770 mill. kroner.

Prosjekter som foreslås overført fra kategori 1 til kategori 2

Sjøforsvarsstyrker, kystartilleri

6077 KA undervannsforsvar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1993-94), jf. B.innst. S. nr. 7 (1993-94). Prosjektet omfatter oppdatering og modernisering av Kystartilleriets kontrollerbare minefelt og torpedobatterier, og inkluderer blant annet nyanskaffelse av sensorer, ildledningssystem, torpedo-lade- og -avfyringssystem og oppdatering av eksisterende miner. I tråd med St.prp. nr. 57 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 303, ble to torpedobatterier og to minestasjoner ferdigstilt fordelt på Herdla og Visterøy fort i 1999-2000. Videre ble et minefelt tilknyttet Grøtsund fort ferdigstilt i 1999 og et torpedobatteri i Malangen i 2000. Et eget prosjekt er opprettet for å anskaffe torpedoene. Det foregår tilrettelegging av torpedobatteriene for torpedo Tp613 slik at anleggene kan ferdigstilles på en akseptabel måte, selv om prosjektet er stoppet som følge av beslutninger om ny struktur. Prosjektet planlegges terminert i 2002.

Prosjektets kostnadsramme er 815 mill. kr.

Sjøforsvarsstyrker, minefartøy

6213 Nytt akustisk sveip – Influens minesveip til Alta-klasse minesveipere

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye akustiske og magnetiske sveip til Alta-klasse minesveipere, samt reserve-sveipefisk med kabel. Det skal også anskaffes dataverktøy til et nyopprettet minekrigs-datasenter. Det skal anskaffes fem komplette akustiske og fem komplette magnetiske minesveip, og fem ekstra slepefisker med kabler. Kontrakt er inngått, og minesveipene har vært testet og resultatene er under vurdering. Det har vært problemer med å få levert de akustiske sveipene med den ytelse som er fastsatt i kravspesifikasjonen. Av denne grunn har totalleveransen av minesveipene blitt forsinket. Det siste sveipet forventes levert primo 2002.

Prosjektets kostnadsramme er 241 mill. kroner.

Spesielle formål, kystvakt

3040 Nytt kystvaktfartøy – isversjon

I St.prp. nr. 57 (1997-98) ble Stortinget informert om at planlagt anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy ikke kunne realiseres innen prosjektets kostnadsramme på 465 mill. kroner. Ny ramme på 675 mill. ble godkjent ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. B.innst. S. nr. 7 (1999-2000).

Kontrakt for bygging av KV Svalbard ble inngått i 2000. Fartøyet har vært under bygging i 2000/2001, med påfølgende utrustning som vil pågå fram til levering i desember 2001. Deretter vil fartøyet påbegynne et planlagt testprogram. KV Svalbard skal innfases i 2002.

Prosjektets kostnadsramme er 675 mill. kr.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7510 F-16 Oppdatering

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1994-95).

Målet med prosjektet er å oppdatere (Mid Life Update, MLU) F-16-flyene for å forlenge operativ levetid og opprettholde deres relative stridsevne utover 2000. Oppdateringen skal i tillegg til forbedret strids- og yteevne føre til reduserte driftskostnader. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med våre opprinnelige F-16-samarbeidspartnere: USA, Belgia, Nederland og Danmark, og omfatter i hovedsak elektronikken i flyet. Strukturoppdatering og oppdatering/ utskifting av eksisterende simulatorer inngår også.

I prosjektet inngår også en nasjonal del som delvis er en forutsetning for den flernasjonale delen og delvis en ytterligere forbedring i forhold til den flernasjonale. Blant annet skal alle norske F-16 gjøres strids-, ytelses- og begrensningsmessig like ved at Block 10-flyene gis samme haleflate og vinger som Block 15-flyene.

37 F-16 MLU er levert. Produksjonen avsluttes ultimo 2001. Prosjektet forventes terminert i 2003.

Prosjektets kostnadsramme er 3 071 mill. kroner.

Øvrige objekter/prosjekter med spesiell omtale

Nye ledelses- og informasjonssystemer – Golf

Golf er et omstillingsprogram bestående av flere prosjekter der effektiv utnyttelse av IT er et sentralt virkemiddel. Innfrielsen av krav til økonomisystemer i økonomiregelverket for staten og framskaffing av styringsinformasjon i forhold til omleggingen av Forsvaret er sentrale milepæler for programmets framdrift i 2002.

Målet med Golf-programmet er å innføre et nytt helhetlig felles integrert forvaltningssystem. De grunnleggende forutsetninger ligger i å oppnå fellesløsninger, både mht. styrings- og forvaltningsprosesser, teknologi og organisasjon. Dette skal gi enhetlig informasjon på områdene styring og ledelse, regnskap, lønn/personell, anskaffelse, materielladministrasjon og vedlikehold. Golf skal også understøtte den pågående omlegging av Forsvarets forvaltninger i tråd med Stortingets vedtak, jf. behandlingen av St.prp. nr. 55 (1999-2000) Forsvarets logistikkfunksjoner: Framtidig virksomhet, styring og organisering, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), og St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

For å utnytte den ekspertise som finnes i markedet på denne type helhetlige og integrerte løsninger, har det vært gjennomført parallelle forprosjekter med flere leverandører. Disse ble valgt etter forutgående konkurranse.

For å redusere risikoen og for å gjøre programmet mest mulig håndterlig er det, etter at Stortinget sist ble orientert om saken, valgt en kontraherings- og innføringsstrategi som består i at programmets samlede leveranseomfang vil deles opp i flere faser. Det vil inngås en kontrakt for hver enkelt fase. Det første prosjektet vil ha som mål å framskaffe en minimumsløsning i forhold til kravene i statens økonomiregelverk innen utgangen av 2002. Samtidig vil prosjektet bidra til å gjøre det enklere å skaffe til veie nødvendig styringsinformasjon knyttet til omstillingen i Forsvaret.

Den justerte gjennomføringsstrategien betyr at det kun er den første fasen som forprosjekteres, detaljforhandles og kontraktfestes innledningsvis. De øvrige faser detaljforhandles på et senere tidspunkt, etter gjennomførte forprosjekt. Forsvaret vil dermed, for hver fase, stå fritt med hensyn til hvordan man velger å fortsette programmet. Det tas sikte på om mulig å kunne benytte én leverandør for hele programmet.

Det har tidligere vært forespeilet at Golf ville bli fremmet som et kategori 1-prosjekt. På grunn av den ovennevnte omleggingen av Golf fra prosjekt til program, er det vurdert at dette ikke lenger er nødvendig eller hensiktsmessig. Et sentralt poeng for budsjetteringen neste år har vært å unngå at Forsvaret bindes ut over 2002.

Program K2IS

Program K2IS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) i Hæren er et program som omfatter flere prosjekter. Målet er å anskaffe et taktisk K2I-system for felthæren som ivaretar behovet fra øverste taktiske nivå og ned til stridsteknisk nivå. Programmet omfatter følgende prosjekter: Odin 2, EDB stabsstøtte, kommandoplass-materiell, kommandoplass-sambandssystemer og taktisk meldingshåndteringssystem. I tillegg er foreløpige prosjekter for andre funksjonsområder i definisjonsfasen; bl.a. etterretning, luftvern, ingeniør, samband, vedlikehold, sanitet, elektronisk krigføring og forsyning. Et moderne K2I-system i felthæren er en forutsetning for å kunne operere i et moderne stridsfelt. Materiellet, kompetansen og organisasjonsutviklingen som er en del av programmet, er selve grunnstenen for etablering av et manøverorientert operasjonskonsept. I tillegg ivaretar programområdet forpliktelser mht. interoperabilitet fastsatt i felles allierte krav og aksepterte allierte styrkemål.

For å tilpasse ambisjonene til nye rammer og forutsetninger er programmet planlagt realisert i form av tre blokker organisert som prosjekt. Disse skal realisere et utvalg av den funksjonalitet og det materiell som er definert i prosjektene i programområdet. Prinsippet er at den viktigste funksjonalitet og det viktigste materiellet realiseres først. En etterfølgende blokk utvikler det videre og tilfører nye funksjoner i forhold til en foregående blokk. Blokk 1 er under innføring (se informasjon under omtale av prosjekt 5270 Odin 2 foran). Denne vil gi K2I-systemet en grunnleggende funksjonalitet på taktisk nivå, samt programvare for ildledelse i feltartilleriet. Blokken danner et helt nødvendig grunnlag for programmets videre utvikling. Blokk 2 vil bestå av en kombinasjon av kommandoplass-materiell, programvare for funksjonsområder og økt utbredelse av K2I-systemet. Blokken vil levere kommandoplass-materiell og et oppgradert K2I-system til Forsvarets innsatsstyrke-hær (FIST/H) og til utdanningsavdelinger i den mobile hærstrukturen. Blokk 3 vil på lik linje med blokk 2 tilføre ny programvare i K2I-systemet, og tilføre den mobile hærstrukturen nødvendig kommandoplass-materiell og maskinvare. Første blokk fullføres i 2002. Annen blokk gjennomføres i perioden 2002-2005, deretter videreføres programmet i blokk 3. Blokk 2 og blokk 3 planlegges gjennomført som egne prosjekter.

Kystjegerkommandoen

Kystjegerkommandoen (KJK) er tidligere omtalt i St.prp. nr. 45 (2000-2001). KJK planlegges etablert innen 1. januar 2002 ved Trondenes (Harstad). KJK skal utrustes, organiseres og trenes slik at den skal være i stand til å gjennomføre offensive og meget hurtige operasjoner mot fiendtlige styrker som opererer i kystterrenget. Den skal være sjømobil, oppsatt med små, hurtiggående fartøyer, og den vil delvis erstatte det tradisjonelle kystartilleriet.

Prosjektet omfatter bl.a. anskaffelse av sjøgående transportkapasitet, kommando-, kontroll- og informasjonssystemer, luftvern og avdelingsvåpen. Foruten det materiell som anskaffes gjennom prosjektet, skal KJK utrustes med materiell bl.a. gjennom prosjekt 6172 Lette missilbatterier. Når det gjelder infrastruktur, vil KJK i størst mulig grad benytte eksisterende anlegg, men det vil også bli behov for nyinvesteringer.

LOFAR Ula-klasse undervannsbåter

Prosjektet omfatter anskaffelse av et lavfrekvent passivt deteksjonssystem, Low Frequency Analysis and Recording (LOFAR), til Ula-klassen.

Prosjektet, som er i konseptfasen, kan bli valgt som pilotprosjekt for tidlig samarbeid med industrien, «TISAM». Det er etablert en integrert prosjektorganisasjon som medfører deltakelse og kontrakt med industrien på et tidlig tidspunkt i prosjektgjennomføringen. I 2002 er prosjektet planlagt å gå inn i neste fase, dvs. utvikling og anskaffelse.

P-3C oppdatering

I Innst. S. nr. 238 (1999-2000) pekte forsvarskomitéen på kostnadsoverskridelsen forbundet med gjennomføring av oppdatering av de fire P-3C Orion-fly og ba om at prosjektet ble gjenstand for en grundig evaluering. Prosjektets terminerings-/erfaringsrapport vil ikke bli sluttført før sent i 2001, men en foreløpig evaluering viser at prosjektets kostnadsoverskridelser i hovedsak har vært forårsaket av flere forhold utenfor prosjektsadministrasjonens kontroll. I tillegg til uheldig valutakursutvikling og prisstigning, har krav til inter­operabilitet med allierte fly samt teknologiske nyvinninger medført justerte tekniske løsninger underveis i prosjektet. Departementet vil gå grundig gjennom terminerings- og erfaringsrapporten når denne foreligger.

Schengen-investeringer

Forsvaret har som en viktig oppgave å holde oppsyn med sjøgrensen og grensen mot Russland. Som følge av Schengen-avtalen vil Forsvaret få et utvidet grenseoppsyn.

For å styrke oppsynet langs den norsk-­russiske grensen er bl.a. følgende tiltak iverksatt:

Linjesamband: Det er etablert linjesamband mellom alle faste installasjoner langs den norsk-russiske grensen. Det forberedes videre radiosamband med Multirolle radio til Observasjonsposter og patruljer.

Sensorer: Et prosjekt som omfatter radarer og elektrooptisk kapasitet for deteksjon av personell og kjøretøy ved grensen er igangsatt.

Mobilitet: Det er anskaffet ulike terrengkjøretøyer for sommer- og vinterbruk. Sommerkjøretøyene er anskaffet innenfor rammen av et pågående mobilitetsprosjekt i Hæren. I tillegg er det behov for å anskaffe sleder. Anskaffelse av nytt båtmateriell er planlagt ultimo 2001. For å sikre full utnyttelse av de mobile ressursene og samtidig skjerme naturen må det foretas oppgradering av traséer og veier.

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskning og utvikling i Forsvaret dekkes over flere kapitler og poster. Mindre utgifter dekkes over driftsbudsjettene, mens hoveddelen av FOU-oppdragene budsjetteres på investeringskapitlet. FOU omfatter således prosjekter under departementet, prosjekter og oppdrag under Forsvarets overkommando og forsvarsgrenene, og oppdrag innenfor godkjente materiellprosjekter.

Hovedtyngden av FOU-engasjementet er knyttet til materiellutvikling.

Framtidige prosjekter

Sjøforsvarsstyrker, undervannsbåter

Nye UVBer

Det nordiske samarbeidsprosjektet Viking ble signert av Danmark, Norge og Sverige i 1994. Prosjektgruppe Viking ble etablert i 1997, bemannet med offiserer fra alle landene.

Styringsgruppen forlenget studie- og konseptfasen ut 2000 med oppdrag å forberede en fase der prosjektet defineres.

Beslutning om videre norsk deltakelse i prosjektet ble tatt i 2000. Deretter ble samarbeidsavtalen for prosjektets definisjonsfase ferdigforhandlet og lederne for de respektive materiellkommandoer signerte avtalen i 2000. I avtalen planlegges prosjektets definisjonsfase gjennomført i to steg, men partene forplikter seg kun til det første. Beslutning om videre norsk deltakelse i gjennomføring av annet steg er planlagt tatt høsten 2002.

Bedrifter fra de tre landene etablerte i 2000 «Viking Submarine Corporation» (VSC), et selskap registrert som «handelsbolag».

I påvente av beslutning om å fortsette i en definisjonsfase har arbeidet vært konsentrert om utarbeidelse av systemspesifikasjon basert på et kravdokument og krav til arbeidsprosesser. I tillegg er det blitt arbeidet med forespørsel og prekvalifisering av VSC som hovedleverandør. Arbeidet har funnet sted i samarbeid med partenes respektive linjeorganisasjoner.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

Erstatning for F-16 MLU

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget vedtak om at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes. Regjeringen vil følge opp dette vedtaket og er i ferd med å etablere en strategi for hvordan erstatningen av F-16 MLU skal gjennomføres. Begrensningene ved et framtidig kampflyvåpen bestående av 48 fly (organisert i tre operative skvadroner) slik den vedtatte struktur legger opp til, tilsier samarbeid med andre land innen en rekke felt. Flernasjonale samarbeidsløsninger kan også økonomisk sett gi de beste løsninger.

Erfaringene fra F-16-samarbeidet, sikkerhetspolitiske rammebetingelser og operative forhold tilsier at Norge vil ha mye å hente på flernasjonalt samarbeid i utviklings- og anskaffelsesfasen og gjennom flyenes levetid. Det er derfor helt avgjørende for Norge at det etableres et flernasjonalt samarbeid om nye kampfly. Dette bør i stor grad bygge videre på erfaringene fra F-16-samarbeidet. Regjeringen er av den oppfatning at et flernasjonalt samarbeid om nye kampfly skal ha et langsiktig samarbeid i hele systemets levetid som mål. Dette inkluderer samarbeid i utviklingsfasen, felles anskaffelse, et nært operativt samarbeid om å framskaffe nødvendig kapasitet i et DCI-perspektiv, operativ logistikk, vedlikehold og oppdatering, samt felles utdannelse og trening.

Det vil derfor fra norsk side bli tatt initiativ til en dialog med aktuelle nasjoner for å drøfte etablering av et samarbeid om neste generasjons kampfly. Dersom utfallet av disse samtalene viser at det er grunnlag for en felles tilnærming, vil det være aktuelt å formalisere samarbeidet gjennom en myndighetsavtale.

Nye kampfly vil bli den største enkeltanskaffelsen i Forsvaret noensinne. Anskaffelsen må gjennomføres en gang mellom 2010 og 2018. Omfanget kan, med den usikkerhet som tidsperspektivet innebærer, anslås til i størrelsesorden 30 000 mill. kroner (2002). Antagelig vil vesentlige deler av denne anskaffelsen måtte tilleggsfinansieres.

I det videre arbeid er det helt nødvendig å sikre størst mulig handlefrihet så lenge som mulig. Samtidig må Norge utnytte de mulighetene et tidlig forpliktende samarbeid mellom nasjoner med felles interesser kan medføre operativt, økonomisk og industrielt.

I det videre arbeid vil fortsatt det amerikanske JSF-prosjektet (Joint Strike Fighter) og en videreutviklet Eurofighter (Tranche 3), men også andre kandidater, bli vurdert. Et avgjørende moment for å treffe beslutning om å bli med i noen av disse programmene vil være muligheten for å etablere et bredt flernasjonalt samarbeid som beskrevet ovenfor. Dessuten er det viktig at en beslutning om deltakelse i et utviklingsprogram nå ikke vil innebære en beslutning om å anskaffe fly, og at vi må sikre oss muligheten til å trekke oss ut av et utviklingsprogram uten at dette får økonomiske konsekvenser utover det som allerede er lagt ned i prosjektet. Dette ligger allerede inne i den avtale (MoU) som forhandles med amerikanske myndigheter om eventuell deltakelse i JSF-prosjektets neste fase.

Tidspunktet for å treffe beslutning om å delta i flernasjonale program styres til en viss grad av framdriften i de aktuelle programmene. Det kan bli aktuelt for regjeringen å ta stilling til deltakelse allerede i løpet av våren 2002. På denne bakgrunn vil forhandlingene med amerikanske myndigheter om en MoU for deltakelse i JSF-prosjektet bli sluttført i løpet av høsten 2001. Det vil også bli iverksatt forhandlinger om en avtale for deltakelse i utviklingen av Eurofighter Tranche 3. Når resultatet av forhandlingene er klart, vil det foreligge et beslutningsgrunnlag for eventuell deltakelse i et utviklingsprogram. Dersom regjeringen treffer en beslutning om deltakelse, vil dette kunne innebære utbetalinger i størrelsesorden 100 mill. kroner pr. år inntil endelig beslutning om anskaffelse av fly er tatt.

Parallelt med de forhandlinger som pågår på myndighetssiden, vil det bli ført samtaler mellom norsk industri og de utenlandske leverandørene om deltakelse i utviklingsprogrammene. Målet er i første rekke å posisjonere norsk industri som partnere i de industrikonsortier som etableres for å utvikle og ta fram de aktuelle flyene. Et prosjekt av dette omfang, og med et teknologisk innhold som ligger helt i forkant av utviklingen, representerer en unik mulighet for konkurransedyktige norske forsvarsbedrifter og annen høyteknologisk industri til å etablere langsiktige strategiske allianser. Disse alliansene kan åpne muligheter for teknologioverføring og markedsadgang som vil kunne bidra til betydelig kompetanseheving og vekst i de virksomheter som kommer med i et slikt utviklingsprosjekt. Regjeringen anser det ønskelig at norsk industri gjennom deltakelse i en utviklingsfase posisjonerer seg i forhold til en framtidig anskaffelse og at spørsmålet om gjenkjøp derfor primært vil være aktuelt ved en eventuell framtidig anskaffelse av fly dersom det viser seg at norsk industri ikke er tilfredsstillende posisjonert i den leverandørgruppering som blir valgt. Det er imidlertid en klar forventning at dersom Norge velger å delta i et utviklingsprogram og bidra med finansiering, så vil norsk industri bli behandlet på lik linje med de øvrige deltakende lands industri. Dette tilsier industrioppdrag som er i samsvar med vårt finansielle bidrag.

Nye roller og oppdrag for F-16 – Utvikling av nye kapasiteter

Forsvarets kampfly har de siste 20-30 år konsentrert treningen rundt en tradisjonell luft-til-luftrolle. Erfaringer fra flernasjonale fredsoperasjoner og innføring av et manøverorientert konsept i Forsvaret har vist et sterkt behov for et utvidet rollespekter. Rollespekteret bør utvides til å omfatte såkalt svingrolle, dvs kapasitet til å bytte til nye oppdrag mens flyet er i luften. Her inngår bl.a. levering av presisjonsvåpen mot høyt prioriterte overflatemål i en luft-til-overflaterolle, jf. St.meld. nr. 38 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000).

Prosjektet Nye roller og oppdrag for Forsvarets kampfly har som mål å utrede, definere og etablere et endelig rollespekter for våre kampfly, ut over den tradisjonelle luft-til-luftrollen, for en selvstendig nasjonal svingrollekapasitet som også skal kunne tilbys i flernasjonale fredsoperasjoner. For å kunne bidra effektivt setter dette krav til kampflyenes overlevelsesevne og rekkevidde, og til nødvendige målakvisisjons-, rekognoserings- og våpensystemer. Norske kampfly bør være i stand til å engasjere mål på egne premisser med egnede avstandsleverte presisjonsvåpen.

Luftforsvarsstyrker, transportfly, andre flyenheter

Forsvarets framtidige behov for lufttransportkapasitet utredes. Ett av alternativene er en større oppdatering av eksisterende C-130 H, men andre alternativer vurderes også, herunder kombinasjonen av tankfly og transportfly, og mulige kombinasjoner av sivile og militære kapasiteter. Et tilbud om anskaffelse av fire nye fly og ulike internasjonale samarbeidsformer er også til vurdering. En anbefaling vil framlegges for Stortinget etter at den pågående studien av ulike løsninger er avsluttet.

Eiendommer, bygg- og anleggsinvesteringer

Nasjonalfinansierte eiendommer, bygg- og anleggsinvesteringer

For å nå omleggingsmålene i perioden er det helt avgjørende å gjennomføre en rekke eiendoms-, bygg- og anleggstiltak som vil binde store ressurser. Med stramme ressursrammer må midlene prioriteres til omleggingsrelaterte prosjekter. Ut over dette vil bare strengt nødvendige tiltak innenfor helse og miljø, samt eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer knyttet til vedtatte materiellprosjekter, bli gjennomført. Det foreslås fem nye prosjekter med en kostnadsramme over 100 mill. kroner for 2002.

Omleggingen krever at de leire som fortsatt skal benyttes, må tilrettelegges for virksomhet som overføres fra leire som nedlegges. Dette betyr at eldre bygningsmasse i enkelte tilfeller må ombygges og at det må tilføres nybygg av et betydelig omfang. Investeringsbehovet som følger av omstruktureringen, vil utgjøre et meget betydelig beløp. Stortinget har til nå godkjent alle Forsvarets eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter med planbeløp over 25 mill. kroner. Dette har utgjort ca. 45 % av alle prosjektene, eller vel 85 % av investeringsmidlene for dette formålet. Som varslet i St.prp. nr. 45 (2000-2001), vil regjeringen, som et ledd i effektiviseringen av omleggingen, foreslå at planbeløpet for prosjekter som forelegges Stortinget, heves til 100 mill. kroner.

Det vises også til vedtak XXXII, jf. St.prp. nr. 45, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), der Stortinget ber regjeringen gjennomføre innsparinger på om lag 75 mill. kroner pr. år ved tilpasning av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg til minimal bygningsstandard. Det må i denne forbindelse fastslås at FD har oppgaver og forpliktelser som byggherre og eier av bygg og anlegg på linje med andre departementer. Departementet forutsetter at Forsvarets personell skal ha normal, nøktern, men riktig standard sett i forhold til andre arbeidstakere og brukere i Norge. Det er videre en forutsetning at alle lover og forskrifter etterleves og at helse-, miljø- og sikkerhetsnormene blir fulgt. Som langsiktig eier av bygg og anlegg må departementet legge vekt på et optimalt totaløkonomisk perspektiv, med riktig balanse mellom investeringskostnader og vedlikeholdskostnader.

Innsparingen på 75 mill. kroner pr. år vil bli søkt gjennomført ved hjelp av systematisk og kvalitetssikret planlegging og prosjektering før byggeprosjekter settes i gang, og gjennom reduksjon i arealbruk, i byggevolumer og i omfanget av bygninger som fortsatt skal vedlikeholdes.

Nasjonalfinansierte investeringer fordelt på EBA-kategori

Prosjekter som er omtalt i tidligere stortingsproposisjoner er justert for lønns- og priskompensasjon for den gjenstående delen av produksjonen.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Heggelia – Flerbruksbygg

Heggelia flerbruksbygg er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret og Målselv kommune, der Forsvaret skal stå som byggherre og eier. Bygget skal dekke Forsvarets behov for kontorer, forvaltningsbygg, idrettsbygg og kantine/velferdsbygg. For kommunen skal det dekke kulturtilbud og inneholde bibliotek. Prosjektet skal ferdigstilles i 2003.

Hensikten med flerbruksbygget i tilknytning til eksisterende velferdsbygg er å samle funksjoner fra flere separate bygg til ett. Virksomheten i dag er spredt i ukurant bygningsmasse. Lokalisering av alle funksjoner i et nytt forvaltningsbygg vil effektivisere og rasjonalisere driften, samtidig som HMS-krav ivaretas. Staben i Heggelia garnison er i dag lokalisert i et eldre kontorbygg som er foreslått utrangert. Staben foreslås lokalisert i et nytt kontorbygg. I framtiden vil neppe garnisonsnivået bestå, men det vil bli opprettet en støtteavdeling og/eller et regionalt støtteelement som planlegges lokalisert i Heggelia, og kontordelen av flerbruksbygget vil dekke deler av dette behovet.

Lokalisering av felles kantine i tilknytning til eksisterende velferdsbygg som samtidig planlegges utvidet/modernisert, vil gi økt tilbud og optimalisering av velferdstjenestens drift. I kantine- og velferdsdelen planlegges videre samarbeid med Målselv kommune om etablering av felles kulturhus som er ment å romme kinodrift, teater og felles bibliotek. Målselv kommune vil bidra med 15 mill. kroner.

Prosjektets kostnadsramme er 161 mill. kroner.

Hele landet – Oppgradering av transmisjonsnettet i FDN – Nye radiolinjestasjoner

Oppgradering av transmisjonsnettet inngår i programmet Forsvarets digitale nett (FDN). Målet med prosjektet er å øke transmisjonskapasiteten i FDN for å imøtekomme forventet trafikkøkning og tilrettelegge for bredbåndtjenester. Videre vil en ved oppgradering av eksisterende nett sikre kontinuerlig tilgjengelighet i fred, krise og krig. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2007.

Foruten oppgradering og utskifting av eldre utstyr for alle stasjoner over hele landet, omfatter prosjektet bygg- og anleggstiltak på åtte eksisterende, eldre radiolinjestasjoner i Troms og Finnmark som erstattes med nye stasjoner på samme stasjonssted. De nye stasjonene sikres fysisk og elektronisk som øvrige stasjoner i FDN. Driften opprettholdes på eksisterende eldre stasjoner inntil nye tas i operativ bruk.

Prosjektets kostnadsramme er 125 mill. kr.

Laksevåg – restaurering og tilbygg Sjøkrigsskolen

Sjøkrigsskolen er ikke tilpasset dagens oppgaver og tilfredsstiller ikke gjeldende lover og forskrifter for tekniske anlegg, brannsikring og innemiljø. Bygningsmassen er heller ikke tilpasset dagens undervisningsmetodikk med krav til grupperom og auditorier og økt bruk av laboratorier, spesialrom og IT-basert undervisning. Prosjektet tar sikte på å modernisere den eldste del av skolebygningen og utvide skolen slik at den blir mer funksjonell for studenter og ansatte, og skal ferdigstilles i løpet av 2004. Prosjektets kostnadsramme er 124 mill. kr.

Rena leir – forlegning for vervede mannskaper og befal

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), ble det vedtatt at KAMPUKS og deler av FIST/H skal etableres på Rena. Dette medfører en økning av behov for befalsforlegninger med inntil 400 plasser. Med bakgrunn i behovet er det utarbeidet et forprosjekt som omhandler første fase med 240 plasser som sikrer at omleggingen kan innledes snarest mulig. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2003. Prosjektets kostnadsramme er 165 mill. kr.

Rena leir – flerbruksbygg

I tillegg til etableringen av KAMPUKS og deler av FIST/H på Rena, har Hærens jegerkommando (HJK) fått en økning av befalsrammen. Dette har resultert i et behov for et flerbruksbygg som inneholder forlegninger, kontorer, undervisningsbygg, lager og garasjer som samlet vil tilfredsstille behovene til Hærens jegerkommando. Prosjektet vil samtidig frigjøre arealer innen garasjering i Rena leir for etablering av KAMPUKS og FIST/H. Det er planlagt ferdig i 2003. Prosjektets kostnadsramme er 132 mill. kr.

Tidligere godkjente prosjekter mellom 25 og 100 mill. kroner – endringer

Haakonsvern – brann- og havarivernfelt

Prosjektet er et pionerprosjekt som har vært beheftet med stor usikkerhet. Prosjektet ble etablert med bakgrunn i de store miljøproblemene som ble avdekket ved basen i 1995-96. Basert på forprosjektet godkjente Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 ( 1996-97), jf. B.innst. S. nr. 7 (1996-97), prosjektet med en ramme for bygg- og anleggsdelen på 31 mill. kr.

Prosjekter som er omtalt i tidligere stortingsproposisjoner er justert for lønns- og priskompensasjon for den gjenstående delen av produksjonen.

Prosjektet startet opp i 1998 med en kostnadsramme basert på anbud på 43,3 mill. kr, som Stortinget godkjente ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 236 (1997-98). Behov for endringer og tilpasninger i byggeperioden medførte behov for økning i rammen til 47,4 mill. kr, som ble behandlet i St. prp. nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 207 (1998-99).

Etter at prosjektet ble ferdigstilt i 2000, har det vært gjennomført en omfattende prøveperiode som spesielt har hatt fokus på sikkerhetstiltak for instruktører og personellet som gis utdanning ved anlegget. Det har kommet pålegg fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern om ekstra sikkerhetsmekanismer for gassinstallasjoner. Pusteluft og arbeidsatmosfære i seksjon for grunnleggende opplæring var ikke i henhold til nye forskrifter. På grunn av dette er det nødvendig å videreføre prosjektet til en kostnad på 7,4 mill. kroner ut over prosjektets ramme for å øke sikkerheten ved det ytre miljø, og imøtekomme helse-, miljø- og sikkerhetskrav for instruktører og elever.

Prosjektet avsluttes med en ny kostnadsramme på 55 mill. kr.

Øvrige prosjekter med spesiell omtale

Regionfelt Østlandet

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble Stortinget orientert om at det var utarbeidet en samlet plan for forberedende planlegging og utbygging av dette feltet. Det ble videre orientert om at det ville bli foretatt en ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets retningslinjer, hvoretter departementet, med grunnlag i en slik kvalitetssikring, ville legge fram prosjektet for Stortinget sammen med et forslag til total kostnadsramme.

Den eksterne kvalitetssikringen vil etter planen bli avsluttet inneværende år, og regjeringen tar sikte på å framlegge et bearbeidet forslag til prosjekt for Stortinget i vårsesjonen 2002. Det er viktig å beholde momentum i den pågående planlegging og forberedelse til prosjektstart, der det hittil er brukt 130 mill. kroner. Det er planlagt brukt i størrelsesorden 60 mill. kroner på post 47 til fortsettelse av disse innledende arbeider første halvår 2002, herunder fortsettelse av planarbeidet, innledende undersøkelser og utgravninger.

Akershus festning – bygning 64

Rehabilitering av bygning 64 ble fremmet for Stortinget i St.prp. nr. 58 (1999-2000), men Stortinget ønsket på det tidspunktet ikke å godkjenne prosjektet fordi beslutning om framtidig forvaltningsutdanning og lokalisering av Forsvarets lønnselement ikke var truffet. Omleggingsprosessen i Forsvarets øverste ledelse har nå gitt et annet behov. Brukere vil være enheter fra Forsvarets virksomhet i Oslo-området som i dag er lokalisert i leide arealer, og felles garnisonsforvaltning i Oslo-området som nå er under etablering. Prosjektet vil frigjøre eksterne leieutgifter. Prosjektet er beregnet ferdig innen 2003.

Bygning 64 ligger i ytre del av Akershus festningsområde og er oppført i 1908. Bygningen er ikke oppgradert siden 1951 og bærer tydelig preg av manglende vedlikehold utvendig og innvendig. Bygningen er vernet, og det stilles strenge krav til både eksteriør og interiør. Bygningen tilfredsstiller ikke gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet.

Akershus festning – bygning 66

Bygning 66 ligger på nedre del av Akershus festningsområde, og er oppført i 1861 som gymnastikksal. Bygningen ble siste gang ominnredet i 1967-69. Det er et behov for å omstille bygningen for å gi plass for generelle kontorfasiliteter for å få mest mulig virksomhet inn i eide lokaler. Bygningen er en del av Akershus festning og gir drifts- og vedlikeholdsutgifter for Forsvaret uansett framtidig bruk. Bygningen er vernet og det stilles strenge krav til både eksteriør og interiør. Prosjektet skal ivareta en generell standardheving inkludert elektriske- og IT/IS-installasjoner, utbedring av innemiljø, diverse brannverntiltak, fysisk og elektronisk sikring, samt tilpasning av kontorene til en fleksibel organisasjon. Prosjektet vil frigjøre eksterne leieutgifter når det står ferdig i 2003.

Kjeller – Forsvarets laboratorietjenester og verksted for teknologiske prosesser

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst. S. nr. 7 (2000-2001), godkjente Stortinget oppstarten av byggeprosjektet for Forsvarets laboratorietjenester og verksted for teknologiske prosesser på Kjeller. Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), ble regjeringen bedt om å utrede og fremme forslag om framtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller. I påvente av utredningen om den framtidige virksomheten på Kjeller er videreføringen av byggeprosjektet stoppet.

Fellesfinansierte prosjekter, postene 44 og 48

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2002 i vesentlig grad bestå av videreføring av luftvarslingsradarene Sindre II. Pågående testing og levering av radarutstyr vil fortsette. Videre vil drift av anleggene i testperioden og sluttoppgjør for bygningstekniske arbeider bidra til forbruket i 2002. På post 44 dekkes byggearbeid og utstyr ifm. skjerpede krav til sikring og arbeidsmiljøtiltak.

Prosjektet Utstyr for utveksling av data mellom sjø og land skal etablere et datakommunikasjonssystem for utveksling av luftkontroll- og varslingsdata mellom land- og sjøbaserte stridskrefter og er i avslutningsfasen.

Prefinansiering av restaurering av rullebanen og parallellbanen på Ørland hovedflystasjon

For å kunne opprettholde aktiviteten med NATO overvåkingsfly (E-3A) og våre egne F-16 kampfly fra Ørland hovedflystasjon må rullebanen og parallellbanen reasfalteres. I tillegg må betongen på kjørebanene mellom disse fornyes. Banedekkene er nedslitt og sprukket etter 20 års bruk. Normalt vedlikehold er derfor ikke lenger tilstrekkelig til å opprettholde nødvendig kvalitet iht. fastsatte krav. Den delen av arbeidene som dekker mer enn rene nasjonale behov, vil bli fellesfinansiert over post 48. Inntil videre belastes alle utgifter på post 44, fordi fordelingen ennå ikke er fastsatt av NATO. Prosjektets kostnadsramme er 68 mill. kr, med planlagt ferdigstillelse i 2004.

Organisasjon og økonomi

Ved behandlingen av St.prp. nr. 77 (2000-2001) jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001) Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning, samtykket Stortinget i at samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning samles i en forvaltningsbedrift direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Dette medfører at det tidligere Forsvarets bygningstjeneste og eiendoms-, bygg og anleggselementene ved de lokale forvaltningsmyndighetene i Forsvarets militære organisasjon fra 1. januar 2002 samles i en ny forvaltningsbedrift som vil hete Forsvarsbygg (FB).

FB vil i hovedsak basere sin inntjening på husleie og oppdrag fra sine kunder, hvorav Forsvarets militære organisasjon er den største. I tillegg utfører FB spesielle oppdrag for departementet. Kap. 2463 vil gi et bilde av omsetningsvolumet til den nye etaten, med inntekter og utgifter som balanserer på 4 261 mill. kroner for 2002.

FB planlegger virksomheten ut fra det oppdragsomfang og de inntekter som etaten forventer å motta fra oppdragsgiverne. Tabellen nedenfor viser forventet omfang av de ulike delene av virksomheten i 2002. Husleien vil i det første året av omleggingsperioden i hovedsak dekke drift, og medfører at vedlikehold vil bli holdt på et minimumsnivå. Det tas sikte på at husleien blir fullt ut kostnadsdekkende i 2005 eller tidligere.

Regjeringen er innstilt på å legge til rette for å innføre en såkalt kurantprosjektordning for FB etter mønster av den ordning Statsbygg har. Stortingets forsvarskomité har uttalt seg positivt om kurantprosjektordningen og fullmakter tilsvarende de Statsbygg har, jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001). Hensikten er å bedre den økonomiske fleksibilitet i forbindelse med investeringstjenestene, noe som har betydning spesielt i omleggingsperioden.

De berørte departementer arbeider nå med utformingen av ordningen, tilpasset FBs situasjon, herunder konkrete fullmaktsforslag. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med dette i 2002.

Oppgaver

Nye investeringsprosjekter skal gjennomføres med lavest mulig risiko med hensyn til kostnader og kvalitet, og innenfor de rammer som lover og regelverk setter. Det vil bli opprettet en egen prosjektorganisasjon for utbygging av de fasiliteter som trengs for å gjennomføre omleggingen av Forsvaret slik som beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Det vil videre bli etablert en egen prosjektorganisasjon som skal ivareta avhending av de eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for etter gjennomføring av omleggingen.

Etatens spesialkompetanse på områder som fortifikasjon, ammunisjonssikkerhet og skytestøy skal opprettholdes, og i nødvendig grad styrkes. Forsknings- og utviklingsvirksomhet skal gjennomføres etter gjeldende planer og direktiver. Det skal legges vekt på fortsatt samarbeid med relevante institusjoner. Satsing på samarbeid innenfor felter som miljø, byggeprosesser, forvaltning, samt drift- og vedlikehold vil videreføres.