1 Innledning

Justisdepartementet har både ordinære departementsfunksjoner og den direkte administrasjonen av domstolene og ytre etater. Det vil si at departementet ivaretar rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, rollen som administrativt ansvarlig overfor domstolene, rollen som etatsleder i forhold til en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan.

Administrasjonen og oppfølgingen av domstolene og etatene innebærer en omfattende oppgave for departementet. 99 domstoler og omlag 25 andre virksomheter rapporterer direkte til departementet pr. 01.03.2001 etter omorganisering i sektor. I justissektoren er det ca. 17 200 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse. Som en del av departementets etatslederrolle ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak, og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av de samme tiltakene. Gjennomføringen av denne typen tiltak betyr mye for muligheten til å realisere de mål som Regjeringen og Stortinget har satt for domstolene og etatene. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene i justissektoren, og dermed også for de tjenester sektoren skal yte samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. For det første har departementet et forvaltningsansvar for om lag 170 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. Som forvaltningsorgan er departementet for det andre overordnet klageorgan i forvaltningssaker.

Departementet er organisert med 8 avdelinger og en informasjonsenhet. I 2000 journalførte departementet ca. 118 000 dokumenter. Justisdepartementet fikk i 2000 innsynsbegjæringer i 6 455 dokumenter.

Justisdepartementet har ansvaret for samordningen av redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap. Gjennom politiet, redningstjenesten og det sivile beredskap har departementet et ansvar som krisehåndteringsdepartement. Utover dette har departementet også ansvaret for samordningen av forvaltningen av polarområdene. Justisdepartementet har ansvaret for lovteknisk gjennomgåelse av lovutkast og traktatutkast fra andre departementer.

2 Hovedutfordringer

For departementet er hovedutfordringen å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedmålene for 2002, jf. omtale under hovedinnledningen.

Departementets oppgave vil først og fremst være å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedmålene, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir oppnådd, jf. pkt. 3.

Under omtalen av de øvrige programkategoriene og i hovedinnledningen redegjøres det nærmere for det arbeidet departementet utfører. Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement og utviklings- og effektiviseringsarbeid.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

Lovarbeid

Justisdepartementet har i flere år arbeidet for å effektivisere straffesaksbehandlingen. Viktige lovendringer er gjennomført. Departementet vil arbeide videre med de spørsmålene som ikke allerede er behandlet. Også andre straffeprosessuelle spørsmål vil bli vurdert: Utredningen i NOU 2000:33 Erstatning til ofrene hvor tiltalte frifinnes for straff, har vært på høring. Departementet vil vurdere anbefalingene i utredningen på bakgrunn av høringsinstansenes syn. Et utvalg som skal utrede alternativer til straff som reaksjon mot lovbrudd, er bedt om å avgi sin utredning innen 01.08.2002. Utredningen vil deretter bli sendt på høring. Det er også satt ned et utvalg som skal utrede og fremme forslag til regler om politiets bruk av metoder for å forebygge kriminalitet. Dette utvalget har frist 31.12.2002. Departementet tar ellers sikte på å fremme proposisjoner om endrede saksbehandlingsregler ved inndragning av førerkort og om besøksforbud.

Innenfor strafferetten vil det blant annet bli arbeidet med lovsaker om økonomisk kriminalitet. Straffelovrådets utredning om forbrytelser i gjeldsforhold har vært på høring og vil bli arbeidet videre med i departementet. Straffelovrådet har nå i oppdrag å utrede nye regler om korrupsjon. Rådet er bedt om å avgi sin utredning innen 01.10.2002.

Som et ledd i arbeidet med å styrke vernet for vitner og nærstående personer som er utsatt for vold, jf. blant annet Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) og Innst. O. nr. 78 (1999-2000), sendte Justisdepartementet i mai 2001 på høring forslag om lovendringer. Forslaget skal styrke beskyttelsen av personopplysninger som for eksempel adresse og personnummer, og – i de mest alvorlige tilfellene – endre personnummer. Det arbeides med forslag om regelendringer på bakgrunn av høringen. Det er i tillegg igangsatt arbeid med sikte på mulige lovendringer når det gjelder skjerping av straffereaksjoner mot trusler, herunder øvrige tiltak for beskyttelse av trusselutsatte.

Departementet tar sikte på å foreslå en endring av straffeloven § 232, slik at vold motivert av offerets homofile legning, leveform eller orientering kan være en straffeskjerpende omstendighet tilsvarende det som gjelder for rasistisk motivert vold. Departementet tar også sikte på en tilsvarende endring av straffeloven § 292 (grovt skadeverk).

Schengensamarbeidet

Schengenregelverket ble satt operativt i kraft fra 25.03.2001. Dette skjedde samtidig for alle de nordiske land. Både gjennom den harmoniserte yttergrensekontrollen, visumsamarbeidet og det internasjonale politisamarbeidet som utgjør grunnelementer i Schengensystemet, har Norge ytterligere muligheter for å delta i og bidra til reduksjon av den internasjonale, organiserte kriminaliteten. Samtidig videreføres den nordiske passfrihetsavtalen som nå inngår i et større europeisk reisefrihetsområde. Justisdepartementet deltar også i det rettslige samarbeidet i straffesaker i EU, der det blant annet utarbeides nye konvensjoner som bidrar til å effektivisere samarbeidet ytterligere.

Europol

Ved behandlingen av St.meld. nr. 18 (1999-2000) om Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å inngå en avtale med Europol om adgang for norsk politi til å innlede et formelt samarbeid. Det vil gi oss forbedrede muligheter til å være med i bekjempelsen av den internasjonale kriminaliteten. Etter sluttføring av forhandlingene ble samarbeidsavtalen inngått i mai 2001. Avtalen åpner for utstasjonering av en norsk polititjenestemann i Europols hovedkvarter i Haag, samt deltakelse i utveksling av relevant informasjon mellom Europollandenes politimyndigheter.

Annet internasjonalt engasjement

I bekjempelsen av den internasjonale organiserte kriminaliteten, vil Regjeringen også satse på engasjement i andre flernasjonale fora for justis- og politisamarbeid.

På politisiden vil vår innsats i Interpol bli videreført. Vi har et operativt og praktisk samarbeid med politimyndigheter i mer enn 170 land rundt om i verden. Dette gir muligheter for direkte kontakt og felles innsats for å oppklare vanskelige saker med internasjonale forbindelser. I vårt nærområde gir både det nordiske politisamarbeidet og Østersjøsamarbeidet adgang til tilsvarende samarbeid med våre nærmeste naboland.

Regjeringen vil fortsatt være aktiv deltaker i det internasjonale arbeidet som FN driver innenfor kriminalitetsforebyggende virksomhet. Gjennom deltakelse i møtene som arrangeres av henholdsvis kriminalitetskommisjonen og narkotikakommisjonen, kan Norge bidra til å utforme strategier for å redusere den internasjonale kriminaliteten.

Europarådet har flere prosesser gående for stadig å forsterke og forbedre det rettslige samarbeidet innenfor kriminalitetsbekjempelsen. Det tas sikte på at Norge stadig skal være med i utviklingen av Europarådets ulike rettsakter som er et viktig element i dette arbeidet. Norge har deltatt aktivt i forhandlingene om annen tilleggsprotokoll til den europeiske konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker, som nå er sluttført.

Det bilaterale, uformelle samarbeidet som Norge i dag har med en rekke land når det gjelder innsatsen mot grenseoverskridende kriminalitet, ansees som et verdifullt bidrag både til å løse enkeltstående saker og til å bedre den generelle internasjonale kontakten mellom egne og andre lands politimyndigheter.

Justisdepartementet er sentralmyndighet for behandling av saker som gjelder rettsanmodninger i sivile saker, gjensidig hjelp i straffesaker og utlevering av lovbrytere. I 2000 behandlet departementet 655 rettsanmodninger i sivile saker, 340 rettsanmodninger i straffesaker og 36 utleveringssaker. Første halvår 2001 er det registrert 70 utleveringssaker til og fra Norge. Antallet utleveringssaker er økende, noe som skyldes at flere lovbrytere pågripes og utleveres på bakgrunn av Schengensamarbeidet. Schengenkonvensjonen effektiviserer det europeiske rettslige samarbeidet ved at rettsanmodninger i straffesaker nå kan sendes direkte mellom de judisielle myndigheter (domstoler og påtalemyndighet) i de ulike land.

Justisdepartementet er sentralmyndighet etter Haagkonvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det innebærer at departementet i samarbeid med sentralmyndighetene i andre land aktivt skal medvirke til å løse denne typen saker. Det lykkes også i de aller fleste tilfelle. I regelen er barnet tilbakeført eller minnelig avtale inngått mellom foreldrene innen få måneder etter at den ulovlige bortføringen fant sted og uten at det er nødvendig å koble inn politiet. Antallet saker etter Haagkonvensjonen varierer en del fra år til år, men har de siste fem årene ligget på mellom 30 og 50 pr. år. Som oftest er det barnets mor som står bak bortføringen. Gjennomgående er det noen flere bortføringer fra Norge enn til Norge. Ca. 60 land har sluttet seg til Haagkonvensjonen. Utfordringen er å få flere land til å slutte seg til konvensjonen. Norge deltar aktivt i internasjonale fora for å utvikle og forbedre konvensjonen.

4.2 Et godt og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet forbereder lovforslag på en rekke sentrale rettsområder innenfor privatrett, alminnelig forvaltningsrett, strafferett og lovgivningsprosess. Justisdepartementet har lovgivningsansvar for en vesentlig del av den alminnelige lovgivningen som håndheves ved domstolene. I tillegg kommer den lovgivningen som spesielt knytter seg til Justisdepartementets sektoroppgaver. Prioritering av lovforslag innenfor Justisdepartementets område vil også bero på antallet forslag som fremmes i Stortinget som Dokument 8-forslag. En rekke lovgivningsprosjekter bygger på internasjonale forpliktelser, og særlig når det er tale om å gjennomføre EU-direktiver, må lovarbeidet skje under til dels meget stramme tidsfrister.

4.2.1 Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk regelverk

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelser. Departementet har utarbeidet en veiledning om lovteknikk og lovforberedelse, som er en viktig del av dette veiledningsarbeidet. I tillegg til konkret veiledning søker Justisdepartementet i samarbeid med Statskonsult å gi generell opplæring i god lovteknikk. Departementet deltar også aktivt i ledelsen av prosjektet om gjennomgåelse av forskriftsverket, som er et viktig ledd i Regjeringens program for fornyelse av offentlig forvaltning. I enkelte tilfelle forestår Justisdepartementet utarbeiding av lovforslag for å bedre lovstrukturen på områder med tilknytning til flere departementer.

4.2.2 Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

Justisdepartementet deltar i ulike internasjonale fora hvor lovkonvensjoner utarbeides. Departementet spiller også en aktiv rolle ved vurderingen av hvordan nye og enkelte eldre konvensjoner bør gjennomføres i norsk rett. Rådgivning og vurdering av forholdet til menneskerettighetene, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjonen, er også en viktig oppgave for Justisdepartementet, både på departementets egne ansvarsområder og i forhold til andre departementer. Sammen med Utenriksdepartementet har Justisdepartementet ansvar for en stor del av rapportering til internasjonale konvensjonsorganer om norsk rett i forhold til menneskerettighetene.

4.2.3 Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

Justisdepartementet ser det som ønskelig å foreta en bred og prinsipiell vurdering av erstatningsrettslige ordninger og av erstatningspliktens funksjoner i samfunnet. I første omgang tar departementet sikte på å følge opp problemstillinger som er vurdert i NOU 1994:20 Personskadeerstatning.

Justisdepartementet vil arbeide med spørsmålet om lovregulering av samvirkelag på grunnlag av Samvirkelovutvalgets utredning, som skal avgis innen utgangen av 2001. Departementet vil arbeide med sikte på at den nye stiftelsesloven kan tre i kraft 01.01.2003.

Høringen av Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur ble avsluttet høsten 1999. Justisdepartementet arbeider nå – sammen med andre berørte departementer – med sikte på å kunne legge frem en proposisjon i 2002.

4.3 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.3.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Omorganisering

Gjennom det seneste året har Justisdepartementet og justissektoren gjennomgått store og viktige strukturelle endringer. Overføring av saksområder til andre departementer og etablering av nye institusjoner og strukturer har muliggjort en langt sterkere delegering av saker fra departementet, slik at Justisdepartementet kan konsentrere oppmerksomheten mer om departementale oppgaver og kjerneoppgaver i justissektoren. Justisdepartementet er blitt mindre, har fått en enklere struktur og antall ansatte er redusert. Det vises for øvrig til omtale av planlagte endringer i St.prp. nr 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Det skal etableres en selvstendig administrasjon for domstolene i Trondheim med virkning fra annet halvår 2002. Dette innebærer at Justisdepartementets oppgaver mht. administrasjon av domstolene i det alt vesentlige avvikles og at Domstolavdelingen opphører å eksistere som egen avdeling.

Det er fortsatt behov for å avlaste Justisdepartementet for arbeid med enkeltsaker, både slik at oppgaveløsningen kan legges nærmest mulig brukerne og for at departementet skal kunne konsentrere seg om å være faglig sekretariat for statsråden. En organisatorisk løsning på dette området vil bli sett i sammenheng med andre organisatoriske endringer i offentlig sektor.

Det pågår en utredning av samfunnssikkerhet og beredskapsområdet, som kan få betydning for hvilke organisatoriske løsninger som vil finnes i justissektoren i fremtiden.

Innen utgangen av 2001 slås Sivilavdelingen og Polaravdelingen sammen som en administrativ forenkling av Justisdepartementet.

Personalpolitikk og likestilling

Departementet og justissektoren har gjennomgått store organisatoriske endringer i 2001. Arbeidet vil fortsette også i 2002. Departementet vil i denne forbindelse legge vekt på å gi god informasjon, ha et godt samarbeid med de ansattes representanter og ivareta et godt arbeidsmiljø.

Det er et overordnet mål å sikre at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse slik at oppgavene blir utført på en best mulig måte. Kompetanseutvikling av de ansatte og et aktivt rekrutteringsarbeid blir i denne sammenheng vektlagt.

Departementets personalpolitikk skal bidra til en god oppgaveløsning innenfor de strategiske mål og resultatkrav som til enhver tid gjelder for departementet. Departementet ønsker å fremme helhetstenkning, samarbeid på tvers, større idérikdom og nye arbeidsmåter for å kunne bli et bedre faglig sekretariat for politisk ledelse.

I dag er 41 % av lederne med personalansvar i Justisdepartementet kvinner. Justisdepartementet tilstreber en aktiv likestillingspolitikk. Det skal fokuseres mer på aktiv rekruttering og ansettelse av kvinnelige søkere i lederstillinger i Justisdepartementet.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra departementet og justissektoren som skal arbeide med felles tiltak for å fremme likestilling. Departementet skal sette fokus på kvinners deltakelse i råd, utvalg, arbeidsgrupper og prosjekter.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk, og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Departementets overordnede mål for helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø. Departementet vil fremme et arbeidsmiljø som gir større rom for mer fleksible arbeidsformer. Nye arbeidsformer skal utnyttes for å bedre både produktivitet og arbeidsmiljø. Personlig utvikling, resultater, mulighet for å utøve initiativ og selvstendighet vil være med på å øke trivsel og trygghet på arbeidsplassen.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Regjeringen har som mål at elektronisk kommunikasjon, så langt det er mulig, likestilles med papirbasert kommunikasjon. e-Regelprosjektet i Nærings- og handelsdepartementet har som mål å fjerne unødige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon og dokumentasjon. I denne sammenheng har alle departementer kartlagt sitt lov- og forskriftsverk for å påvise eventuelle hindringer for bruk av elektronisk kommunikasjon. Justisdepartementet har gitt omfattende bidrag til den samleproposisjon med forslag til lovendringer som Nærings- og handelsdepartementet har fremmet som Ot.prp. nr. 108 (2000-2001).

Lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger regulerer elektronisk behandling av personopplysninger og skal bl.a. sikre at personvernet ivaretas ved elektronisk kommunikasjon. Loven med forskrifter ble satt i kraft 01.01.2001.

I IT-strategi for justissektoren 1999-2003 er organisering av IT-funksjonen i justissektoren definert som ett satsingsområde. Første fase som dekket utarbeiding av en styringsmodell, samt avklaringer rundt styrerrollen i departementet, ble utarbeidet i 2000 og implementert i 2001. Departementet har fått utredet muligheten for et tettere samarbeid mellom IT-enhetene i justissektoren. Utredningen konkluderer med at det er flere IT-funksjoner justissektoren vil være tjent med at organiseres i en felles enhet. Departementet vil søke å ta stilling til fremtidig organisering så snart som mulig.

4.3.2 Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold

En forutsetning for å kunne utforme en god justispolitikk er kunnskap om en rekke komplekse og kompliserte samfunnsforhold og sammenhenger. Justisdepartementet finansierer ulike prosjekter for å vinne kunnskap, blant annet om økonomisk kriminalitet, vold, samiske sedvaner og rettsoppfatninger og praktiseringen av offentlighetsloven. Sektoransvaret for forskning på spørsmål av relevans for justissektoren innebærer både produksjon av oppdatert kunnskap som underlag for politiske beslutninger og en mer generell og langsiktig kunnskapsutvikling. Justisdepartementet vil også øke egen analysekapasitet.

4.3.3 Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

Regjeringen legger stor vekt på å styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet. Som ansvarlig for lovgivningen har Justisdepartementet et særlig ansvar på dette området.

Departementet legger vekt på opplæring og holdningskapende arbeid både i og utenfor departementet og har gjennomført en rekke kurs for departementets ansatte og for andre forvaltningsorganer på sentralt og regionalt nivå.

Ved lov av 15. desember 2000 nr. 98 ble det vedtatt endringer i offentlighetsloven, bl.a. ble dokumentbegrepet gjort teknologinøytralt. Justisdepartementet har sendt ut et rundskriv til alle forvaltningsorganer hvor det blir gjort nærmere rede for endringene. Lovutvalget som ble oppnevnt for å følge opp forslagene i St.meld. nr. 32 (1997-98) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, ventes å avgi sin første delutredning i oktober 2001.

1 Innledning

1.1 Domstolenes organisering

Kategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene. Domstolene skal behandle de straffesaker og sivile saker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene flere forvaltningsoppgaver. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

Høyesterett

Høyesterett er landets øverste domstol og består av to avdelinger og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius.

Lagmannsrettene

Lagmannsrettene er inndelt i seks lagdømmer som til sammen dekker hele landet. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann.

Herreds- og byrettene

Herreds- og byrettene er i dag delt inn i 87 herreds- og byretter, fire byfogdembeter og et skifterett- og byskriverembete. I landdistriktene brukes også benevnelsen sorenskriverembete. Herreds- og byrettene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig til store kollegiale domstoler, hvor Oslo byrett er den største.

2 Hovedutfordringer

2.1 Domstolene som samfunnets viktigste konfliktløser

Et demokrati og et rettssamfunn er avhengig av godt fungerende domstoler. Dette forutsetter at domstolene holder høy kvalitet på arbeidet, yter god service overfor publikum og utnytter tildelte ressurser på en effektiv måte.

Domstolene er og bør være samfunnets viktigste konfliktløser. Det er også den institusjon som er best egnet til å løse de konflikter som oppstår. Det er derfor viktig at domstolene har bred tillit i befolkningen og i samfunnet. For å oppnå dette er det ikke nok at domstolene fungerer tilfredsstillende, men at både brukere og publikum opplever at dette er tilfelle. Tilliten til domstolene er bl.a. helt avhengig av at dommerne har de nødvendige faglige og menneskelige kvalifikasjoner. God rekruttering til dommeryrket er nødvendig hvis domstolene skal beholde og videreutvikle sin rolle i det norske samfunn.

2.2 Forsvarlig og effektiv saksavvikling

Forsvarlig og effektiv saksavvikling forutsetter gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer i domstolene. Det er også viktig at organisasjonsstruktur og arbeidsform reflekterer den sosiale og samfunnsmessige utvikling.

Rettssikkerhet er en viktig forutsetning for et stabilt samfunn. Dette innebærer både å få et riktig resultat etter en grundig prøving av alle sider ved saken, og å få en forholdsvis rask avgjørelse. Det er særlig viktig med en rask saksavvikling i straffesaker hvor siktede sitter i varetekt og i saker hvor barn og ungdom er involvert.

Statistikken viser at sakstilfanget har økt både i herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Selv om restansene har økt noe, viser statistikken at produktiviteten i domstolene også har økt det siste året. Økt saksmengde gjør at det vil være en utfordring også i 2002 å opprettholde saksavviklingstiden.

Økte ressurser er kun ett av flere virkemidler for å bidra til en raskere saksavvikling. Også regelverksutvikling, rutineendringer og nye arbeidsmetoder i domstolene, samt krav til samspill og samarbeid mellom de forskjellige leddene i straffesakskjeden kan bidra positivt. Regjeringen arbeider med disse utfordringene på ulikt vis, bl.a. gjennom ulike prosjekter for hurtigere straffesaksavvikling. Det vises for øvrig til pkt. 4.1.1 for en nærmere omtale av regelverksarbeidet.

2.3 God struktur og organisering i rettspleien

Det er i 2001 besluttet viktige og omfattende endringer i organiseringen av rettsvesenet. Stortinget behandlet i mai Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. og St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden. En ny sentral domstoladministrasjon vil bli skilt ut fra Justisdepartementet og etablert som en egen virksomhet med stor grad av selvstendighet fra regjeringen. Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1, etter forslag fra regjeringen, gis sentralt fastsatte retningslinjer for de spørsmål og ansvarsområder som er lagt til Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen skal ligge i Trondheim.

Det er også besluttet endringer i dommernes arbeidsrettslige forhold. Det skal etableres et innstillingsråd for utnevnelse av dommere og et tilsynsutvalg for disiplinærsaker for dommere. Det skal i tillegg innføres nye regler om dommeres adgang til å ha bierverv m.m., jf. pkt. 4.3. Av særlig betydning for domstolene og det rettssøkende publikum er beslutningen om å redusere antall domstoler i første instans fra 92 til 66, jf. pkt. 4.3.2. Det er videre bestemt at alle domstolene i første instans skal endre navn til tingrett. Det tas sikte på at navneendringene gjennomføres i 2002.

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 23 (2000-2001) også å ta tinglysingen ut av domstolene og overføre den til de 18 fylkeskartkontorene under Statens Kartverk. Det var tilslutning til at tinglysingen på sikt bør tas ut av domstolene, men det var ønsket en nærmere utredning av alternativer til Statens Kartverk, jf. Innst. S. nr. 242 (2000-2001) Innstilling fra Justiskomiteen om førsteinstansdomstolene i fremtiden. Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny stortingsmelding om spørsmålet ved årsskiftet 2001-2002, jf. pkt. 4.3.2.

Det vil være en stor utfordring å gjennomføre disse omleggingene av rettsvesenet uten at det går ut over domstolenes løpende virksomhet. Etableringen av Domstoladministrasjonen vil gi merarbeid for Justisdepartementet og Rettsvesenets IT- og fagtjeneste (RIFT). Særlig er det en utfordring å beholde personale frem til flyttingen til Trondheim Når det gjelder sammenslåing av domstoler, vil planleggingsarbeidet starte allerede høsten 2001. Det vil imidlertid ta flere år før sammenslåingene er fullt ut gjennomført over hele landet. Sammenslåing av domstoler krever betydelig medvirkning fra de berørte, og vil i perioder kunne gå ut over effektiviteten ved de domstoler det gjelder.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

Det vil nedenfor redegjøres for antall innkomne saker, domstolenes saksavviklingstid og de mål Justisdepartementet har for enkelte sakskategorier. Målene er uttrykt i gjennomsnittstall fordi omfang og kompleksitet i sakene varierer og målene er derfor lite relevante i forhold til den enkelte sak. Videre må det tas i betraktning at prosessuelle og praktiske forhold påvirker saksavviklingstiden, noe som helt eller delvis ligger utenfor domstolenes kontroll. En del saker tar lang tid på grunn av langvarig og omfattende bevisførsel. Videre avhenger saksavviklingen bl.a. av hvor godt forberedt en sak er før den fremmes for domstolene, at parter, partsrepresentanter, vitner, meddommere, sakkyndige m.fl. både kan møte og at de faktisk møter.

Det høye aktivitetsnivået i domstolene i 2001 skal videreføres i 2002. I 2000 og 2001 er det lagt frem en rekke forslag om lov- og regelverksendringer som for straffesakskjeden samlet sett vil bidra til en vesentlig reduksjon i den samlede saksbehandlingstiden fra anmeldelse til dom og soning, jf. punktet Regelverksutvikling for raskere saksavvikling.

Høyesterett

Høyesterett har ingen fastsatte mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. For sivile ankesaker i Høyesterett (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var den gjennomsnittlige saksavviklingstiden på 8 måneder i 2000. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for anker i straffesaker (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var på 4,1 måneder i 2000.

Antallet innkomne sivile saker er redusert fra 827 i 1999 til 803 i 2000 (3 %). Straffesakene har hatt en nedgang på 6 %, fra 761 saker i 1999 til 716 saker i 2000. For begge sakstyper melder Høyesterett at sakskompleksiteten har økt i de senere år. En av årsakene til økt sakskompleksitet er en økning i bruk av internasjonale rettskilder i ankesakene.

Høyesteretts virksomhet og forretningsstatistikk er nærmere omtalt under kap. 61, punkt 2.

Lagmannsrettene

I lagmannsrettene har det vært en nedgang i gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile ankesaker siden 1996. Saksavviklingstiden for sivile ankesaker avsluttet i 2000 var 8,4 måneder. For straffesaker behandlet med meddomsrett er saksavviklingstiden redusert fra 5,9 måneder i 1999 til 5,1 måneder i 2000. Saksbehandlingstiden for straffesaker som behandles med lagrette (jury) har sunket fra 6,9 måneder til 6,8 måneder i samme periode. Tall for første halvår 2001 viser en ytterligere nedgang i saksavviklingstiden for alle de nevnte sakstyper. Selv om den gjennomsnittlige saksavviklingstiden har gått ned, er den likevel over de fastsatte mål. Variasjonen domstolene i mellom er også stor.

Flere av lagmannsrettene har fått tildelt faste vikarlagdommerembeter for å redusere bruken av konstitusjoner ved fravær og kortere permisjoner. Dette vil sikre større kontinuitet i saksavviklingen for den enkelte domstol. I Gulating har det i lengre tid vært problemer med dommerrekrutteringen, men det har nå lykkes å besette samtlige stillinger. I kgl.res. av 28.07.2000 ble det vedtatt en omorganisering av Gulating lagmannsrett. Omorganiseringen ble sluttført 01.04.2001 og lagmannsretten er nå organisert i to avdelinger. Overgangen til en avdelingsordning vil innebære en mer rasjonell organisering av domstolen. Sammen med en bedret dommerrekruttering vil dette legge til rette for en raskere og mer effektiv saksavvikling.

I lagmannsrettene kom det inn 1 971 sivile ankesaker i 2000. Dette er en økning på 17 % i forhold til 1999. Det er Borgarting, Frostating og Gulating lagmannsrett som har opplevd den største økningen. Noe av økningen er knyttet til endringer i ankefristen for sivile saker. Med virkning fra 01.07.2000 ble ankefristen redusert fra to til en måned. Dette innebar at lagmannsrettene, som et overgangsfenomen, fikk et sakstilfang tilsvarende 13 måneder i 2000. Dette forklarer likevel ikke hele veksten.

Antall straffesaker besluttet fremmet for lagmannsrettene var 1 074 saker i 2000. Tallet har ligget stabilt på rundt 1 000 saker årlig etter innføringen av toinstansreformen i 1995.

Herreds- og byrettene

Siden 1992 har gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile saker vært over det fastsatte målet på 6 måneder. For straffesaker derimot har den gjennomsnittlige saksavviklingstiden, med unntak av 1999 og 2000, ligget innenfor målene. Det er imidlertid store forskjeller mellom domstolene, og det er spesielt de større domstolene som ikke greier å nå de fastsatte målene. Justisdepartementet gjør særlig oppmerksom på at Oslo byrett har endret enkelte rutiner og statistikkføring for straffesaker med virkning fra 01.01.2000. Endringen er et ledd i å sikre en enhetlig og sammenlignbar rapportering for samtlige domstoler. Omleggingen innebærer at antall rapporterte innkomne saker er redusert, ved at utsatte saker ikke lenger registreres som nye saker når de kommer tilbake til domstolen fra politi- og påtalemyndighet. At den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i domstoen har økt skyldes dels at utsatte saker inngår i behandlingstiden, men også at det er en årlig økning i antall nye saker.

Målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid for herreds- og byrettene vil også gjelde i 2002. Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid, faktisk gjennomsnitt og variasjoner fremkommer av tabellen nedenfor.

Forretningsstatistikken viser at antall innkomne straffesaker har vist jevn stigning gjennom hele 1990-tallet. For meddomsrettssaker var økningen på 6 % fra 1999 til 2000 (14 859 saker i 1999 og 15 694 saker i 2000). Forhørsrettssakene viser en økning på 4 % i samme tidsrom (fra 31 530 til 32 941). Selv om produktiviteten har økt, har domstolene ikke fullt ut klart å avvikle saker i takt med saksøkningen i straffesaker. Beholdningen har derfor økt det siste året. Bortsett fra 1998, har vi på 1990-tallet sett en tendens til en nedgang i antall innkomne sivile saker. Dette var også tilfellet for 2000 hvor antallet innkomne sivile saker ble redusert med 3 % sammenlignet med 1999 (fra 12 665 til 12 314 saker).

Regelverksutvikling for raskere saksavvikling

Regjeringen vil arbeide videre med å legge til rette for at det skal reageres raskere på kriminelle handlinger. Effektiv straffegjennomføring styrker reaksjonens preventive virkninger og hindrer ny kriminalitet i påvente av straffereaksjonen. Det ble i 1999 nedsatt to arbeidsgrupper for å se på saksbehandlingstiden i straffesakskjeden og komme med konkrete forslag til hvordan saksbehandlingstiden kan reduseres. Arbeidsgruppene leverte sine rapporter i juni 2000 med ulike forslag til tiltak.

Flere av de tiltak arbeidsgruppene vurderte, er fulgt opp. Straffeprosessloven er endret slik at det ikke lenger gis noe pålegg om forening av saker. Det er også vedtatt at det skal legges større vekt på tilståelser ved straffeutmålingen. Endring av reglene om forkynnelse av dommer i straffesaker er vedtatt og trådte i kraft 01.07.2001. Dette fører til at siktede som regel innkalles til såkalt domsavsigelse eller fremmøteforkynnelse, og ankefristen begynner å løpe selv om siktede ikke møter frem. Endringen innebærer at dommer raskere blir rettskraftige.

Det er de senere år fremmet flere forslag om å endre juryordningen. Dette har vært drøftet i NOU 2000: 33 Erstatning til ofrene hvor tiltalte blir frifunnet for straff, av Arbeidsgruppe II i Prosjekt hurtigere straffesaksbehandling side 39, samt i Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse), jf. Innst. O. nr. 114 (2000-2001). På innstillingens side 13 står det følgende: "Komiteens flertall... ber Regjeringen vurdere om det er mulig å endre straffeprosessloven slik at det gjennom regler innenfor dagens jurysystem, ved bruk av meddomsrett eller på annen måte, kommer klarere frem enn i dag hvilke rettslige og faktiske forhold avgjørelsen av skyldspørsmålet blir basert på." Justisdepartementet mener de ulike reform-spørsmålene bør ses i sammenheng, og vil foreta en samlet vurdering av om juryordningen bør endres.

Videre vurderer departementet å foreslå frister for å treffe påtaleavgjørelse i saker mot lovbrytere under 18 år, og for å påbegynne hovedforhandling og ankeforhandling der siktede er under 18 år eller er varetektsfengslet. Det arbeides også med flere andre forslag til tiltak.

Notarius publicus

Justisdepartementet fremmet i april 2001 Ot.prp. nr. 81 (2000-2001) Om lov om notarius publicus. Formålet med lovreguleringen var å avhjelpe usikkerheten om hvilke oppgaver notarius publicus har og hvordan oppgavene skal utføres. Dette ble gjort ved å samle de grunnleggende kompetanseregler og saksbehandlingsregler i en ny lov om notarius publicus med tilhørende forskrift. Lovforslaget ble ikke behandlet av Stortinget i vårsesjonen, og proposisjonen vil fremmes på ny høsten 2001.

Lydopptak av hovedforhandling i straffesaker

Prøveordningen med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker er evaluert av ekstern konsulent. I evalueringsrapporten anbefales det å innføre lydopptak som en permanent ordning, men uten at det gås inn på kostnadene ved investeringer og drift. Det fremgår av rapporten at lydopptakene blir lite brukt. Det fremgår også at lydopptak som en generell ordning vil generere vesentlig merarbeid for domstolene, særlig dersom det åpnes for rett til å rekvirere utskrift av lydopptak.

Tvistemålsutvalget som er nedsatt for å fremme forslag til ny tvistemålslov har et omfattende mandat, som blant annet omhandler dokumentasjon av innholdet i rettsforhandlingene i sivile saker ved lyd- eller videoopptak eller på annen måte. Utvalgets utredning ventes å foreligge ved årsskiftet 2001–2002. Justisdepartementet vil komme tilbake til om lydopptak, eventuelt opptak av lyd og bilde, skal innføres som en permanent ordning når evalueringsrapporten er behandlet og Tvistemålsutvalgets utredning foreligger.

Lekdommerutvalget

Lekdommere spiller en viktig rolle i rettssystemet. Hvem som skal være lekdommere og hvordan lekdommere skal velges er derfor spørsmål av vesentlig betydning for rettspleien.

Det er et klart behov for å forenkle og modernisere de gjeldende reglene for valg og uttaking av lekdommere. I 1999 ble spørsmål knyttet til lekdommerordningen flere ganger tatt opp i Stortinget. I april 1999 fattet Stortinget vedtak der regjeringen ble bedt om å foreta en gjennomgang av praksis ved utvelging av lekdommere til herreds-, by- og lagmannsrettene.

I år ble det oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå reglene for valg og oppnevning av lekdommere, herunder utrede fremgangsmåter for å sikre et representativt antall lekdommere med annen etnisk bakgrunn. Utvalgets arbeid skal være avsluttet innen 01.07.2002. Eventuelle lovendringer som følge av utvalgets arbeid skal være gjennomført før kommune- og fylkestingsvalget i 2003.

4.1.2 Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

Tolkeregister ved Oslo byrett

Rapporten «Kommunikasjon og rettssikkerhet – utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler» ble offentliggjort 21.06.2000. En vesentlig del av rapporten omhandler tolker. Rapporten foreslår en rekke tiltak, bl.a. utbygging av tolkeutdanningen og sikring av at de kvalifiserte tolkene brukes. I rapporten «Norge en rettsstat for alle?», utgitt av Senter mot etnisk diskriminering (SMED) og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) i fellesskap, dokumenteres et utvalg advokaters syn på bl.a. bruk av tolker i domstolene. Et flertall av de advokatene som svarte på spørsmålene om tolkebruk og tolker, opplyste at de hadde opplevd problemer ved manglende bruk av tolk og at varierende kvalitet på tolkingen var et rettssikkerhetsproblem.

I domstolene i dag finnes få rutiner for kvalitetssikring av de tolker som benyttes. Det eksisterer heller ingen ordning for systematisk tilbakemelding om hvordan tolkene fungerer. Justisdepartementet har i samarbeid med Oslo byrett lagt til rette for opprettelse av et tolkeregister for domstolen. Tolkeregisteret skal gjøre det lettere å velge ut de tolkene som er best kvalifiserte. Registeret skal etter planen utvides og danne mønster for andre domstoler, og etter hvert utgjøre en del av et landsdekkende tolkeregister ved domstolene.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Den eksisterende IT-strategien for domstolene utløper i 2001, og en ny IKT-strategi blir utarbeidet i løpet av året. Flere tiltak videreføres, og det fokuseres i tillegg på elektronisk kommunikasjon, informasjon til publikum, samt at den mer eksplisitt understøtter IT-strategien for justissektoren.

Det er inngått en avtale om utvikling av et nytt saksbehandlingssystem for første og annen instans. Dette systemet skal gi støtte til de aller fleste arbeidsprosesser i domstolene, samt åpne for elektronisk kommunikasjon med andre aktører. I tillegg vil det bli en integrasjon mot andre systemer i domstolene. Det nye systemet skal være utplassert i alle domstolene i 2004.

I januar 2001 ble det inngått avtale mellom Justisdepartementet og Norsk Eiendomsinformasjon AS om finansiering og utvikling av et nytt tinglysingssystem for fast eiendom. Nytt tinglysingssystem er planlagt ferdig i 2004.

Det er innført et nytt økonomisystem i domstolene, som skal være utplassert i alle domstolene i løpet av 2001.

Dagens maskinvareløsninger er foreldet, og skiftes ut med en moderne plattform. Samtidig vil domstolene få tilgang til e-post og Internett.

Saksbehandlingssystemet for Høyesterett ble i 2000 videreutviklet, slik at dommer og kjennelser oversendes automatisk til stiftelsen Lovdata.

Funksjonelle lokaler

I forbindelse med gjennomføringen av strukturendringene i domstolene, vil det være nødvendig med nye eller utvidede lokaler for flere domstoler. Justisdepartementet vil utarbeide en fremdriftsplan i løpet av 2001. Andre behov vil måtte prioriteres etter domstoler som har endrede lokalbehov på grunn av strukturendringene, dersom ikke helt spesielle forhold tilsier noe annet.

Det arbeides med anskaffelse av lokaler for Domstoladministrasjonen i Trondheim. Innflytting vil være avhengig av framdriften i forhold til oppbygging av Domstoladministrasjonen.

Privatfinansierte leieprosjekter

Forespørsel om tilbud på leie av nye lokaler for Moss byrett og Moss politidistrikt ble sendt ut i månedsskiftet februar/mars med frist september 2001. Beslutning om hvorvidt byrettens lokaler skal ferdigstilles samtidig med politiets lokaler vil bli tatt etter at tilbudene er kommet inn og vurdert.

Justisdepartementet følger utviklingen vedrørende lokalsituasjonen for domstolene i Oslo og arbeider videre med løsninger som tar hensyn til en forventet bemanningsøkning i årene fremover. Selv om domstolene på nåværende tidspunkt har behov for flere store saler, er både kontor og rettssalskapasiteten økt vesentlig etter at Oslo byfogdembete flyttet inn i nye lokaler høsten 2000. Justisdepartementet er i forhandlinger om eventuelle nye lokaler for Borgarting lagmannsrett i Munchkvartalet.

Statsbyggprosjekter

Bygging av nytt tinghus i Tromsø er igangsatt høsten 2001 med forventet ferdigstillelse våren 2003. Det må imidlertid tas forbehold om forsinkelse på grunn av et presset byggemarked i Tromsø.

Arbeidet med rehabilitering og utvidelse av lokalene til Kristiansand byrett ble igangsatt i 2001 og lokalene forventes ferdigstilt høsten 2002.

For å bedre lokalsituasjonen for domstolene i Bergen, har Statsbygg inngått en avtale med Bergen kommune om kjøp av en tomt for oppføring av tinghus for Gulating lagmannsrett. Statsbygg vil på oppdrag fra Justisdepartementet utføre et forprosjekt knyttet til bygging av nytt tinghus for Gulating lagmannsrett. Dersom prosjektet videreføres og lagmannsrettene flytter inn i nye lokaler, planlegges det rehabilitering av det eksisterende tinghuset i Bergen for førsteinstansdomstolene i Bergen.

Personalpolitikk

På bakgrunn av organisatoriske og administrative endringer de neste årene, står domstolene overfor flere utfordringer på det personalpolitiske området. Det er et overordnet mål å sikre at ­domstolene til enhver tid har nødvendig bemanning og kompetanse i forhold til oppgavene som skal utføres. Hensynet til likestilling, eldre ar-beids­takere, et godt og sikkert arbeidsmiljø, gode ar­beids­betingelser og domstolenes behov for et høyt og stabilt kompetansenivå, vil derfor fortsatt være sentrale elementer i personalpolitikken. Det er også et mål at rekrutteringen til stillinger i domstolene kan bidra til en integrering av personer med flerkulturell bakgrunn. Justiskomiteen har i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) pekt på at den nye ordningen med lønnsfastsettelse for dommere bør evalueres årlig i forhold til effekten på dommerrekruttering. En slik evaluering må ta hensyn til at også andre faktorer enn lønn kan påvirke rekrutteringen. Justisdepartementet ar-beider i første omgang med en løpende registrering av data om dommerrekrutteringen for å kunne vurdere utviklingen, og da særlig med fokus på lønn som rekrutteringsfaktor.

Likestilling

Målsettingen er å få en balansert kjønnsfordeling på alle nivåer i domstolene. Dette innebærer bl.a. behov for flere kvinnelige dommere. Som dommerfullmektiger har det vært tilsatt omtrent like mange kvinner som menn de siste fem årene.

Blant saksbehandlerne i domstolene er kvinner overrepresentert. For administrative lederstillinger er det imidlertid en overrepresentasjon av menn. Justisdepartementet ser det som en viktig målsetting å endre denne balansen. Erfaringene viser at for å kunne nå de aktuelle gruppene må det ses på grunnlaget for rekruttering til disse stillingsgruppene, bl.a. ved å vurdere lønns- og arbeidsbetingelser og stillingsbenevnelser. Fordi utskiftningen på funksjonærsiden er lav må det imidlertid påregnes at det vil ta noe tid før man får synlige endringer i kjønnsfordelingen. Departementet har påbegynt et arbeid med å utforme en særavtale om likestilling i domstolene.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Helse, miljø og sikkerhet i domstolene ivaretas bl.a. av domstolenes Hovedarbeidsmiljøutvalg som samles fast fire ganger i året.

Oppfølgingen av St.meld. nr. 23 (2000-2001) vil by på store utfordringer for de berørte domstoler. Av den grunn vil departementet vurdere tiltak for å fange opp og redusere eventuelle uheldige virkninger av prosessen. Dette arbeidet må forutsettes videreført av Domstoladministrasjonen.

Livsfasepolitikk

Gjennomsnittsalderen blant saksbehandlere i domstolene er høy, og enkelte domstoler står i fare for å miste betydelig kompetanse i løpet av kort tid. Det vil i årene fremover derfor være særlig viktig å se på virkemidler som tar hensyn til domstolenes behov for faglig kontinuitet.

Justisdepartementet vil utforme en helhetlig personalpolitikk som tar hensyn til at tilsatte går gjennom ulike livsfaser med ulike behov i løpet av sin yrkesaktive karriere. Arbeid med utforming av en særavtale om seniorpolitikk i domstolene er påbegynt, og forventes videreført av Domstoladministrasjonen.

4.2.2 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

Justisdepartementet forventer at herreds- og byrettene utarbeider serviceerklæring til sine brukere. I en tid hvor store omstillinger står sentralt er det viktig å klargjøre for såvel tilsatte som for brukerne hva som kan forventes av tjenester. Dette må følges opp videre av Domstoladministrasjonen.

Døgnåpen forvaltning

Regjeringen har pålagt alle statlige virksomheter å utarbeide en strategi og tiltaksplan for døgnåpne forvaltningstjenester. Det ble i 2000 laget strategi for døgnåpne domstoler. Justisdepartementet ser denne strategien i sammenheng med prosjektet «Ny IKT-strategi for domstolene 2002-2005», og døgnåpen forvaltning vil utgjøre en delstrategi i denne som det vil arbeides videre med.

4.2.3 God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

En portal for domstolene på Internett (www.domstol.no) ble lansert i september 2001. Det er utviklet maler for domstoler som ønsker å lage egne nettsteder under denne portalen. I dag har 12 domstoler nettsteder basert på ulik grafisk utforming.

4.3 God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

4.3.1 Styrke alternative konfliktløsningsordninger

Et begrenset antall domstoler har siden 1997 deltatt i en forsøksordning med rettsmekling. Ordningen omfatter i dag ti domstoler og ble i 1999 forlenget til 31.12.2002. Rettsmekling er en alternativ tvisteløsningsmetode i sivile saker hvor partene deltar aktivt for å finne en løsning på tvisten.

Forsøksordningen er evaluert. Evalueringsrapporten ble overlevert Justisdepartementet i mars 2001 og konkluderer med at rettsmekling i all hovedsak har fungert godt. Rapporten er forelagt Tvistemålsutvalget.

Regler om rettsmekling er en del av Tvistemålsutvalgets mandat. Det er hensiktsmessig at utvalget vurderer mekling i sin fulle bredde. Det fremmes derfor ikke særskilt lovforslag om permanent ordning med rettsmekling før utvalget har avgitt sin utredning. Utvalgets utredning ventes å foreligge ved årsskiftet 2001–2002.

Rettsmekling har hatt positiv innvirkning på saksbehandlingstiden, og det er derfor ønskelig å utvide ordningen, også før Tvistemålsutvalgets utredning legges frem. På bakgrunn av dette vil Justisdepartementet utvide ordningen med ytterligere fire domstoler senest fra 01.01.2002.

4.3.2 God struktur og organisering i rettspleien

Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001)

På bakgrunn av NOU 1999: 22 Domstolene i første instans fremmet Regjeringen St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden, som ble behandlet av Stortinget 21.05.2001. Med utgangspunkt i Innst. S. nr. 242 (2000-2001) har Stortinget sluttet seg til at dagens 92 domstoler i første instans skal reduseres til 66. Stortinget har også fattet en prinsipiell beslutning om at tinglysningen skal tas ut av domstolene. Justisdepartementet er bedt om å vurdere konsekvenser ved ulike organisatoriske løsningsalternativer for tinglysningens fremtid. Denne utredningen skal etter planen forelegges Stortinget i form av en stortingsmelding ved årsskiftet 2001–2002.

Regjeringen har nå vedtatt den nye strukturen for domstolene i fremtiden, og arbeidet med en fremdriftsplan for det videre arbeidet er påbegynt. Det praktiske arbeidet vil starte opp i 2002. Justisdepartementet tar sikte på snarest mulig å gjennomføre strukturendringene også for de domstolene hvor det i utgangspunktet ikke ligger til rette for fysiske sammenslåinger. Dette kan for eksempel innebære at domstoler formelt slås sammen, mens personalet forblir på nåværende tjenestested.

Oppfølgning av Ot.prp. nr. 44 (2000-2001)

På bakgrunn av NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet fremmet Regjeringen i mars 2001 Ot.prp. nr. 44 (2000-2001) Om lov om endringer i domstolloven m.v. Stortinget ga sin tilslutning til reformen av den sentrale administrasjon av domstolene og dommernes arbeidsrettslige forhold. Justisdepartementet har satt i gang arbeidet med å etablere Domstoladministrasjonen i Trondheim. Domstoladministrasjonen antas å kunne være i drift i løpet av annet halvår 2002.

1 Innledning

Den nye straffegjennomføringsloven, jf. Ot. prp. nr. 5 (2000-2001) Om lov om gjennomføring av straff mv. planlegges iverksatt høsten 2001. Den vil erstatte dagens fengselslov og gi grunnlag for friomsorgens arbeid med samfunnsstraffene.

I den nye loven går man bort fra begrepene «åpen» og «lukket» soning og går over til kategorisering etter sikkerhetsnivå. Videre vil «samfunnsstraff» erstatte «samfunnstjeneste» og «betinget dom med tilsyn». «Overgangsbolig» erstatter det gamle begrepet «Hybelhus». I teksten er de nye begrepene tatt i bruk.

Ved rapporteringen på resultater under pkt. 4 Tilstandsvurdering og mål benyttes noen av de gamle begrepene.

1.1 Kriminalomsorgens organisering

Kategorien omfatter kriminalomsorgen og består av Kriminalomsorg i anstalt, Kriminalomsorg i frihet, Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT).

1.1.1 Kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen gjennomfører ubetinget fengselsstraff, sikring i anstalt og forvaring (fra 01.01.2002 når ordningen iverksettes). Kriminalomsorgen gjennomfører videre samfunnstjeneste, betinget fengselsstraff med promilleprogram og fører tilsyn med betinget dømte, personer som er sikret i frihet og prøveløslatte. Fra ikrafttredelsen av straffegjennomføringsloven vil samfunnstjeneste og betinget fengselsstraff med tilsyn bli erstattet av samfunnsstraff.

Fra 01.01.2001 er det innført seks regioner. Den enkelte region har ansvar for all straffegjennomføring innenfor regionens grenser. Ansvaret for den daglige driften ligger på lokalt nivå. Den nye kriminalomsorgsstrukturen er således:

• Sentralt nivå, bestående av Justisdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

• Regionalt nivå, bestående av seks regioner

• Lokalt nivå, bestående av dagens fengsler og fylkesenheter i friomsorgen

Med dette er kriminalomsorg i frihet og kriminalomsorg i anstalt samlet under en felles ledelse på regionalt nivå. Departementet forventer at dette vil gi en mer hensiktsmessig og effektiv organisasjons- og etatsstruktur.

1.1.2 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Kriminalomsorgens utdanningssenter skal gjennomføre etatsutdanning for tilsatte i sikkerhetstjenesten og verksdriften i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgens utdanningssenter er videre ansvarlig for etter- og videreutdanningen for tilsatte i etaten og skal være et kompetansesenter for kriminalomsorgen. Enheten budsjetteres under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter.

1.1.3 Kriminalomsorgens IT-tjeneste

Kriminalomsorgens IT-tjeneste utvikler og vedlikeholder IT-systemer i kriminalomsorgen, og er lokalisert med hovedkontor i Oslo og en avdeling i Horten. Enheten budsjetteres under kap. 430 Kriminalomsorg. Det pågår et arbeid i Justisdepartementet når det gjelder organiseringen av IT-funksjonen generelt som vil kunne få betydning for hvordan kriminalomsorgens IT-funksjon organiseres i framtiden jf. omtale under kategori 06.10, pkt. 4.3.1.

1.2 Forvaltningssamarbeid – ytelser fra andre myndigheter

Kriminalomsorgen samarbeider med andre offentlige myndigheter for at løslatelsen skal bli best mulig. Andre myndigheter forutsettes å levere sine lovpålagte tjenester til kriminalomsorgens klientell på en tilfredsstillende måte. En slik organisering gir grunnlag for et forpliktende samarbeid og dermed best mulig disponering av ressursene, slik at den domfelte selv kan gjøre en innsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Denne organiseringen gir også best grunnlag for oppfølging etter løslatelsen.

Opplæringstilbud til kriminalomsorgens klientell er organisert under skoleverket, jf. kap. 231, post 61 i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets (KUF) budsjettproposisjon.

Fengselsprestetjenesten er også organisert under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, jf. KUFs budsjettproposisjon kap. 295 Presteskapet.

Fengselshelsetjenesten er integrert i hhv. kommunehelsetjenesten, fylkeskommunens tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten, jf. kap. 703 i Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon, mens deler av sosialtjenestetilbudet til innsatte og tilsynsklientene blir gitt av det lokale sosialkontoret på hjemstedet til den straffedømte.

Kriminalomsorgen samarbeider med Aetat om å legge til rette for at domfelte og innsatte kan gjøre seg nytte av arbeidsformidling, arbeidsveiledning-/rådgivning og arbeidsmarkedstiltak fra Aetat innenfor rammen av straffegjennomføringen. En viktig del er å planlegge for tiltak i forbindelse med løslatelse fra fengsel. Kriminalomsorgen ønsker også å benytte Aetats kompetanse i utviklingen av arbeids- og opplæringstilbud i fengslene.

Hoveddelen av bibliotektjenesten i fengslene dekkes av tilskudd fra bevilgningen på kap. 326 Språk, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak, jf. Kulturdepartementets budsjettproposisjon.

1.3 Sentrale begreper i kriminalomsorgen

2 Hovedutfordringer

2.1 Ytre utfordringer

2.1.1 Kapasitetsbehov

Kapasitetsprognosene ajourføres årlig og viser at det fortsatt vil være behov for økt fengselskapasitet dersom ikke vesentlige kriminalpolitiske forhold endres. Påtalemyndigheten ønsker økt bruk av kortvarig varetekt i straffesaker, noe som forventes å gi seg utslag i økt varetektsvolum. I tillegg er det en økning i domsrestansene og en vekst i behovet for soningsplasser som følge av at flere innsatte sitter utover 2/3 soningstid i tråd med den innskjerpingen som er foretatt. Dette medfører en utfordring for kriminalomsorgen. Basert på dagens analyser må det legges langsiktige planer for å etablere flere fengselsplasser i tillegg til de som følger av at et nytt stort fengsel etableres i Østfold. I tillegg kan det se ut til at antall behandlede saker i domstolsystemet nå er økende, noe som igjen vil kunne bety ytterligere vekst i domsvolumet.

Varetektssituasjonen har de siste årene vært svært presset. Det har medført et kontinuerlig press på lukkede fengselsplasser samtidig som det er store svingninger i behovet fra uke til uke. Kriminalomsorgen vil fortsette å utvikle opplegg for å gi tilfredsstillende tilbud til personer som sitter i varetekt med brev- og besøksforbud, jf. anbefalinger fra Europarådets torturovervåkningskomite CPT.

2.1.2 Løslatelseskvalitet og redusert tilbakefall

Et kjernepunkt er å ha et godt faglig innhold i straffegjennomføringen slik at de straffedømte etter løslatelsen har best mulig forutsetninger for å leve et kriminalitetsfritt liv. Det er derfor avgjørende at etaten arbeider godt med å sørge for god planlegging av løslatelsen for den enkelte. Å etablere sosiale nettverk og tilrettelegge for hensiktsmessige opplegg etter løslatelsen er sentrale målsetninger. Dette stiller store krav både til andre offentlige myndigheter og samarbeidet med disse. Det er en viktig utfordring å forbedre samarbeidet. Kriminalomsorgen må også følge nøye de alminnelige statistiske målinger av tilbakefallsomfanget for å se om bedre straffegjennomføring gir langsiktige samfunnsmessige virkninger ved redusert tilbakefall. Straffedømte med ulike personlighetsavvik, langvarig rusmisbruk og/eller «gjengangere» krever spesiell oppmerksomhet fra kriminalomsorgen.

2.1.3 Behovet for høyere sikkerhetsnivå

Generelle samfunnstrekk som utvikling av et hardere kriminelt miljø, økt bruk av rusmidler, større mobilitet og internasjonalisering har ført til en gradvis endring av klientellet. Større forskjeller i klientellets sammensetning utfordrer kriminalomsorgen både med hensyn til sikkerhet og innholdet i straffegjennomføringen. Det kan bli nødvendig med nye tiltak for å hindre overgrep, sikre beslutningsgjennomføring og motvirke ny kriminalitet.

Et begrenset antall innsatte fra forskjellige kriminelle miljøer representerer et endret og skjerpet trusselbilde for sikkerheten. I forhold til disse høyrisikoinnsatte må kontrollnivået heves blant annet ved å opprette egne avdelinger for denne gruppen. Det er etablert et samarbeid med Politidirektoratet om et informasjonssystem for å forbedre informasjonsflyten mellom politiet og kriminalomsorgen.

Narkotikabruk- og omsetning i fengslene kan ha sikkerhetsmessige konsekvenser. For å bekjempe innsmugling, bruk og omsetning av narkotika er det iverksatt et prøveprosjekt med bruk av personsøk med narkotikahund.

2.2 Organisasjonsmessige utfordringer i kriminalomsorgen

Med ny lovgivning og ny struktur har kriminalomsorgen fått forutsetninger for å kunne ta ut gevinster i form av økt fagkvalitet i straffegjennomføringen og bedre utnyttelse av de ressursene som er tildelt. Særlig bør det kunne utvikles bedre ordninger for overgang fra fengsel til samfunn med sterkt fokus på løslatelseskvalitet.

Den nye strukturen forventes å bedre kapasitetsutnyttelsen ved at regionene i større utstrekning kan koordinere bruken av plasser med ulikt sikkerhets- og kontrollnivå. Justisdepartementet vil utvikle regelverk og retningslinjer og legge vekt på tiltak som sikrer at kriminalomsorgen opererer som en samlet enhet. Regionene forutsettes på selvstendig grunnlag å jobbe mot samme mål og ha et utstrakt samarbeid med hverandre og med departementet.

Driftsåret 2002 blir det første hele året med ny lovgivning som fundament for straffegjennomføringen. Det forutsetter utvikling av nye retningslinjer, instrukser og reglementer og gir stort behov for opplæring i nytt regelverk i alle ledd av organisasjonen.

Den beskrevne utvikling i straffegjennomføringen nødvendiggjør en sterkere og annerledes involvering fra de ansatte og større bredde i kompetansen. Det vil bli tatt hensyn til dette i etatsutdanning og etter- og videreutdanning, jf. omtale under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter. Det gjenstår fortsatt flere oppfølgingspunkter i forhold til St. meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen, som vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen.

Forvaringsordningen iverksettes fra 01.01.2002. Ila fengsel og sikringsanstalt skal være hovedforvaringsanstalt. Departementet forventer en gradvis økning av antall forvaringsdømte etter at ordningen har trådt i kraft. Regjeringen har styrket kriminalomsorgen slik at ordningen kan etableres ved Ila i 2002.

2.3 Effektiv ressursutnyttelse

Kriminalomsorgen skal gjennomføre straffereaksjoner effektivt og under sikkerhetsmessig betryggende forhold. Kravene til effektivitet og sikkerhet må likevel balanseres mot hensynet til humanitet, likebehandling og rettssikkerhet.

Kriminalomsorgen har gjennom flere år rettet mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. Sentrale virkemidler har vært streng utgiftskontroll, midlertidig stengning av avdelinger i perioder med lite tilgang av nye dommer, fleksibel bruk av tjenestemenn og streng vurdering av hvilke fravær som skal dekkes opp med vikarbruk. Ytterligere kostnadseffektivisering kan bare skje gjennom mer omfattende endringer i anstaltstruktur og organisering av bemanningen.

Etatens utfordring blir å etablere fleksibilitet nok til å kunne tilpasse seg svingninger i ressurstilgangen. I 2002 forventes det ikke økning i programvirksomheten i form av nye tilbud, men det forventes en viss vekst i antall deltakere i eksisterende programvirksomhet.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige

Kriminalomsorgen gjennomfører de straffereaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller idømmes av domstol.

Fullbyrdingsformer som brukes til gjennomføring av straffereaksjoner i tråd med den nye straffegjennomføringsloven er omtalt i boks 2.2 nedenfor.

a) Iverksette straffereaksjoner straks de er mottatt og senest innen to måneder når ikke annet er bestemt

Målet er at kriminalomsorgen skal iverksette alle typer straffereaksjoner straks disse er mottatt og senest innen to måneder fra mottakelse, når ikke annet er særskilt bestemt. Dette betyr at soning skal være påbegynt innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen med mindre det er gitt soningsutsettelse. Også tilsynsoppdrag og dommer på samfunnstjeneste (dommer på samfunnsstraff etter ny lov) skal iverksettes så raskt som mulig, og senest innen to måneder. Departementet vil gjennomgå rutinene for telling av soningskøen og vurdere rapporteringssystemet for å sikre best mulig kvalitet på tallene.

Fengselsstraffer

Utviklingen av «soningskøen» har vært som følger:

31.12.1999 – 1 063 dommer

31.12.2000 – 1 588 dommer

31.03.2001 – 1 555 dommer

08.08.2001 – 1 599 dommer

Hovedårsaken til at rettskraftige dommer iverksettes for sent, har vært den midlertidige kapasitetsreduksjonen ved at deler av Oslo fengsel og hele Stavanger fengsel i en periode har vært stengt på grunn av helt nødvendige bygningsarbeider. Oslo fengsel gjenåpnet våren 2001 og Stavanger fengsel starter mottak av innsatte 15.10.2001. Kapasitetsutnyttelsen første halvår i 2001 var 93,7 % og i juli hele 95 %. På tross av dette klarte ikke kriminalomsorgen å oppnå en forventet forsiktig nedarbeiding av domsrestansen etter gjenåpning av Oslo fengsel. En grundig analyse av situasjonen tegner et bilde av at den økte kapasiteten «oppheves» av faktorer som:

• Antall straffedommer er økende som følge av økt politiinnsats

• Mindre bruk av prøveløslatelser

• Forsiktig økning i omfanget av varetektsbruk.

Dette øker behovet for å utvide kriminalomsorgens kapasitet ved å etablere flere fengselsplasser både på kort og lang sikt. Etablering av et nytt fengsel i Østfold er et viktig element i dette. I tillegg arbeider departementet fortløpende med å se på mulighetene for å øke kapasiteten ved eksisterende anstalter.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2001 ble bevilgningen til kriminalomsorgen økt for å kunne opprettholde kapasiteten. Denne styrkingen er videreført.

I 2002 vil Oslo fengsel igjen få noe redusert kapasitet fordi Oslo politidistrikt må låne et antall plasser for å etablere en midlertidig politiarrest som følge av omfattende bygningstiltak i den ordinære politiarresten.

I en situasjon med soningskø har departementet og etaten prioritert å først stille plasser til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds eller voldsrelaterte dommer. I tillegg skal aktive gjengmedlemmer, uansett domslengde alltid prioriteres høyt, og dommene iverksettes raskt når påtalemyndigheten angir gjengmedlemsskap eller annen særlig grunn og ber om rask iverksettelse.

Hurtig iverksettelse av straffereaksjoner forutsetter bl.a. tilstrekkelig soningskapasitet og gjennomsnittlig høy kapasitetsutnyttelse. Hovedtrekkene ved utviklingen i antall soningsplasser og plassutnyttelsen for årene 1996-2002 framgår av tabellen nedenfor.

Skogsforlegningene i Skien og Arendal er slått sammen til en skogsforlegning under Arendal fengsel.

Gjennomsnittlig aktuell kapasitet vil variere i årene som kommer som følge av nødvendige oppgraderinger og ombygginger. Det er en utfordring for etaten å takle dette presset og samtidig fokusere på å opprettholde arbeidet med soningens innhold.

Kapasitetsutnyttelsen i fengslene har i gjennomsnitt gått opp fra 85,5 % i 1999, til 90,5 % i 2000 og til 93,7 % første halvår 2001. Det har siden desember 1997 vært et mål at varetektsfengslede skal overføres til fengsel innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt. Da direktørene må holde en viss plassberedskap for å kunne ta imot varetektsinnsatte har departementet akseptert et noe lavere inntak av domssonere. For øvrig har erfaring vist at en gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse omkring 90 % på årsbasis i fengslene gir rimelig gode muligheter for stabil og forutberegnelig gjennomføring av soningen. Kapasitetsutnyttelsen i fengsler som primært har en høy andel varetektsinnsatte kan ligge på et noe høyere nivå.

Samfunnsstraffer

I perioden 1996-2000 gjennomførte kriminalomsorgen tilsynsoppdrag og straffereaksjonen samfunnstjeneste. Betinget dom med tilsynsoppdrag og samfunnstjeneste vil bli tatt opp i og erstattet av den nye samfunnsstraffen.

Kriminalomsorg i frihet iverksatte 2 531 nye tilsyn og 589 nye samfunnstjenestedommer i 2000. Det har i perioden 1994 til og med 2000 vært en nedgang i antall samfunnstjenestedommer mottatt til fullbyrding. Ved utgangen av 2000 var 85 % av oppdragene iverksatt innen to måneder.

Det kan være flere årsaker til at samfunnstjenestedommer/tilsynsoppdrag ikke er iverksatt innen to måneder fra det tidspunkt dommen er rettskraftig. Den vanligste årsaken synes å være at det tar for lang tid fra dommene er rettskraftige til de blir oversendt Kriminalomsorg i frihet. Departementet går derfor inn for å overføre flere oppgaver knyttet til domsadministrasjon fra politiet til kriminalomsorgen, jf. også tilrådinger fra prosjektet «Raskere straffesaksbehandling». Dette vil bli foreslått i en Odelstingsproposisjon om lov om endringer i straffeprosessloven som vil bli fremmet ved årsskiftet 2001/2002.

Gjennomsnittlig antall under tilsyn og samfunnstjeneste i perioden 1996-2000 framgår av tabellen nedenfor. Tabellen sier også noe om arbeidsmengden i Kriminalomsorg i frihet.

Utviklingen fra 1999 til 2000 viser en forholdsvis stabil situasjon når det gjelder gjennomsnittlig antall under tilsyn og samfunnstjeneste.

Personundersøkelser

Kriminalomsorg i frihet gjennomfører, etter oppdrag fra påtalemyndigheten og domstolene, personundersøkelser for å bedre domstolenes grunnlag for å velge mellom ulike strafferettslige reaksjoner. Personundersøkelsene baseres på samtale med og innhenting av opplysninger om den siktede, herunder alminnelige, personlige og sosiale forhold. Utviklingen i antall rekvirerte personundersøkelser i perioden 1996-2000 framgår av tabellen nedenfor.

Det er en forholdsvis stabil utvikling når det gjelder antall rekvirerte personundersøkelser fra 1999 til 2000. Ved innføring av samfunnsstraff vil personundersøkelse ikke være obligatorisk grunnlag. Kriminalomsorgen vil utvikle et enklere verktøy som kan brukes når domstol eller påtalemyndighet finner det ønskelig.

b) Fullbyrding av straffereaksjoner skal skje uten rømninger, og med færrest mulig svikt eller brudd på vilkår

Sikkerhet i kriminalomsorgen tar sikte på å forebygge og håndtere situasjoner der tryggheten til samfunnet, tilsatte og domfelte trues. Ulike sikkerhetstiltak benyttes for å hindre overgrep, sikre beslutningsgjennomføring eller hindre ny kriminalitet. Virkemidlene kan inneholde materielle tiltak, regelbestemte tiltak eller ha utgangspunkt i mellommenneskelige relasjoner.

Følgende begreper er sentrale i forbindelse med brudd ved gjennomføring av straff:

Fengselsstraffer

Rømninger, unnvikelser og svikt for perioden 1996-2000 framgår av tabellen nedenfor.

Det var få rømninger i 2000. Nivået på rømninger vurderes som meget beskjedent i forhold til antallet fremstillinger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå, som i 2000 var 11 195. Fremstilling er et viktig virkemiddel i progresjonen fram mot løslatelse.

Nivået på unnvikelser og svikt vurderes også som beskjedent i forhold til antallet personer som i løpet av et år er inne til straffegjennomføring. Det ble til sammen innvilget 14 084 søknader om permisjon og frigang i 2000.

Samfunnsstraff

Målet med samfunnsstraff er nådd når den domfelte gjennomfører tjenesten uten å begå nye lovbrudd. Andelen domfelte som ikke fullførte samfunnstjeneste i perioden 1996-2000 framgår av tabellen nedenfor.

Det var 615 domfelte som avsluttet samfunnstjeneste i 2000.

Frisikring

Kriminalomsorg i frihet skal føre tilsyn med lovbrytere som er ilagt sikring i frihet i medhold av straffeloven § 39 nr. 1 b. Tilsyn med sikringsdømte er en av Kriminalomsorg i frihets mest ressurskrevende enkeltoppgaver. Mange sikringsdømte krever en tett oppfølging, ofte med strenge kontrolltiltak for å motvirke nye lovbrudd. Videre forutsettes en rask reaksjon ved brudd, herunder innsettelse i fengsel. Gjennomsnittlig antall tilsyn med sikringsdømte i perioden 1996-2000 framgår av tabellen nedenfor.

c) Stille varetektsplasser til disposisjon for politiet i løpet av 24 timer

Kriminalomsorg i anstalt skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Utviklingen i bruk av varetekt for årene 1996-2000 framgår av tabellen nedenfor.

Varetektsinnsatte skal bare i påtrengende tilfelle og for kortere tid anbringes i politiets arrest. Målet om at varetektsfengslede skal overføres til fengsel innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt, er nådd i store deler av landet gjennom fleksibelt samarbeid mellom fengsler og politi, og ved en viss tilbakeholdenhet i forhold til inntak av domssonere. Departementet har i rundskriv av 29.12.1997 om behandling av varetektsinnsatte bl.a. gitt retningslinjer for å avhjelpe skadelige følger av varetektsoppholdet. Dette rundskrivet følger opp merknadene fra Europarådets torturovervåkningskomite. Europarådets komite for forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) besøkte Norge i 1999 og 2000. I rapporten utarbeidet av komiteen ble det foreslått visse tiltak. Departementet arbeider kontinuerlig i samarbeid med direktørene for om mulig å omdisponere midler slik at denne gruppe innsatte kan gis et bedret tilbud. Det vises for øvrig til omtale av varetekt under kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

4.1.2 Legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster

Ingen skal gjennomføre straffen under forhold som er mer restriktive enn hva som er sikkerhetsmessig nødvendig for samfunnet, kriminalomsorgens tilsatte og øvrige domfelte. Straffegjennomføringen skal, i den grad det er praktisk mulig, bygge på den enkeltes individuelle behov og forutsetninger, og være egnet til å støtte domfeltes vilje til å bryte med kriminaliteten, jf. St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen, kap. 5 Fullbyrdingens innhold, og verdigrunnlaget som ble lagt der.

En viktig forutsetning for en god straffegjennomføring er at dagliglivet i kriminalomsorgen fungerer bra og bygger opp under motivasjons- og læringsprosesser, og den innsattes egne ressurser. Det viktigste bidraget for å nå målsettingen om at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster, skjer i det daglige samspillet mellom domfelte og ansatte. Det miljøskapende arbeidet som de ansatte utfører i sitt daglige virke, er av sentral betydning. Derfor er etablering av gode kontaktbetjentordninger svært viktig.

Målrettede framtidsplaner med tiltak som deltakelse i ulike programmer, skolegang, arbeid og fritidsaktiviteter er et av kriminalomsorgens virkemidler for å bidra til å forebygge nye straffbare handlinger. En gjennomtenkt og individuelt tilpasset straffegjennomføring vil øke samfunnets sikkerhet og kan gjøre det lettere for domfelte å tilpasse seg et kriminalitetsfritt liv. En slik straffegjennomføring er avhengig av at kriminalomsorgen kan tilby egnede straffegjennomføringsalternativer og programmer. Det forutsettes at flest mulig innsatte får en kontaktbetjent med et særlig oppfølgingsansvar.

Generelle tiltak som arbeid, opplæring, fritidsaktiviteter, kulturell og religiøs virksomhet skal opprettholdes og utvikles med vekt på å redusere skadevirkningene av frihetsberøvelsen og motvirke nye lovbrudd. Kriminalomsorgen vil legge til rette for et nærmere samarbeid mellom arbeidsdriften, programvirksomheten og undervisningsmyndighetene med tanke på å kombinere ulike tiltak på en mer målrettet og fleksibel måte. Strukturen på de innsattes arbeidsdag bør være mest mulig fleksibel, slik at den kan fylles med kombinasjoner av arbeid, undervisning og programvirksomhet. Undervisning og arbeidsdrift skal tilføre de innsatte kunnskaper og ferdigheter som de kan nyttiggjøre seg også etter løslatelsen.

Hovedmålet med arbeidsdriften er å bidra til arbeidstrening og opplæring av innsatte. Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av arbeidsdriften.

Alle disse virkemidlene gjelder både mannlige og kvinnelige innsatte. Ressursinnsatsen bør imidlertid økes noe i forhold til kvinnelige innsatte. Denne gruppen har ofte særlige problemer knyttet til stigmatisering, rusmisbruk, overgrep og misbruk. Dette gjør rehabiliteringsarbeidet ekstra krevende. Kriminalomsorgen arbeider kontinuerlig for å gi soningstilbud som er best mulig tilpasset kvinnelige innsatte.

I straffegjennomføringsloven, jf. Ot.prp. nr. 5 (2000-2001), presiseres det at barns rett til samvær med sine foreldre skal særlig vektlegges under gjennomføring av reaksjonen.

Bekjempelsen av narkotikaproblemet i fengslene krever satsing på et bredt spekter av virkemidler. Det er nødvendig med kontrolltiltak, men også viktig med tiltak som retter seg mot innsattes motivasjon for rusfrihet. Den kriminalomsorg som er beskrevet i St.meld. nr. 27 (1997-98) er en virksomhet som også vil håndtere narkotikaproblemene bedre, jf. bl.a. satsingen på framtidsplanlegging, kontaktbetjentordningen og programarbeid. Departementet har på bakgrunn av »Tiltak for å bekjempe narkotika i fengslene. Delplan om forsterket kontrollinnsats» av september 1998, iverksatt et prøveprosjekt om bruk av personsøk med narkotikahund. Det vil også arbeides videre for å få et tettere og mer formalisert samarbeid med politiet og tollvesenet når det gjelder utdanning og godkjenning av personell og hunder i narkotikahundetjenesten.

Justisdepartementet utarbeidet i 2000 et rundskriv om metadonassistert rehabilitering av rusmiddelmisbrukere i fengslene. Det skal tilrettelegges for at metadonassistert rehabilitering også kan finne sted overfor personer under straffegjennomføring. Rundskrivet bringer nærmere klarhet i tilretteleggingen og skal skape mest mulig likhet med hensyn til dette behandlingstilbudet. Rundskrivet synes fortsatt å fungere tilfredsstillende.

a) Flest mulig domfelte skal ha kontaktbetjent og framtidsplan

Kontaktbetjentordningen

Det er et mål at alle domfelte og varetektsinnsatte skal ha kontaktbetjent og at ordningen skal være en integrert del av fengselsdriften.

Framtidsplan

Målet er at flest mulig domfelte som gjennomfører straff i fengsel eller er under oppfølging av kriminalomsorg i frihet, skal ha en framtidsplan. Den skal være løsningsorientert og ta opp spørsmål i tilknytning til arbeid og utdanning under soning, deltakelse i program, fritidsaktiviteter m.m. I friomsorgen kan framtidsplanen inneholde forpliktelser om møter med sosialkontor, arbeidskontor, rusbehandlingsinstitusjoner m.m.

b) Tilby domfelte som har behov for det program eller ekstern behandling/terapi for å motvirke ny kriminalitet

Programvirksomheten kan i dag deles i to hovedkategorier av påvirkningsprogram. Den ene kategorien er generelle livsmestringsprogram som «Ny-start», som er etablert både i Kriminalomsorg i anstalt – og frihet. Spesifikke lovbruddsrelaterte programmer som promilleprogrammet i Kriminalomsorg i frihet og voldsprogrammer og sedelighetsprogrammer representerer den andre hovedgruppen.

Påvirkningsprogram forutsetter aktiv deltakelse fra domfelte og bygger (med unntak av promilleprogram) på frivillig deltakelse.

De fleste programmene gjennomføres i grupper. Det er imidlertid tilfeller der gruppebaserte programmer ikke lar seg gjennomføre, og det er derfor påbegynt et strukturert individuelt program kalt «Én til én-programmet».

I 2002 vil mye av etatens oppmerksomhet og ressurser naturlig måtte fokuseres på arbeidet med å redusere soningskøen. Programvirksomheten som i dag omfatter en svært liten andel innsatte vil ikke kunne utvides innenfor dagens ressursramme. Av denne grunn forventer ikke departementet vekst i antall programmer, men det forventes en liten vekst i antall deltakere innenfor eksisterende programvirksomhet i 2002. Arbeidet med å kvalitetssikre eksisterende programvirksomhet vil fortsette i 2002.

Ved en videreutvikling av programtilbudet i årene som kommer skal kvalitetssikring, forskning og empiri danne grunnlag for utvidelsen. Departementet kan gjennom internasjonal forskning innenfor fagområdet dokumentere effekter av programvirksomhet. All utvidelse vil skje i et samarbeid mellom regionene og departementet.

Nedenfor gis det en oversikt over programmene etaten har i dag.

«Ny-start»

Programmet er et kognitivt mestringsprogram, opprinnelig utviklet i Canada. Påvirkningsprogrammet tilbys i samtlige regioner og er etablert i de fleste enheter i Kriminalomsorg i anstalt og ved enkelte enheter i Kriminalomsorg i frihet. Departementet vil fortsatt prioritere samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdirektoratet om oppfølging av innsatte som har gjennomført «Ny-start».

Voldsprogrammer og sedelighetsprogrammer

Slike programmer er etablert både i Kriminalomsorg i anstalt – og frihet og ledes vanligvis av kriminalomsorgens egne tilsatte som får veiledning av kvalifisert fagpersonell. I samarbeid med Sosial- og helsedepartementet er det etablert et program for sedelighetsdømte i Bergen fengsel, der helsepersonell er direkte involvert i gjennomføringen.

På bakgrunn av St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet om psyksiske lidelser og tjenestetilbudet, er det opprettet et tilbud til seksualovergripere om frivillig hormonbehandling for dømte som er funnet skyldig i de mest alvorlige former for seksuelle overgrep. Tilbudet er lokalisert ved Trondheim fengsel. Behandlingen er underlagt Brøset Regional Sikkerhetsavdeling og kompetansesenter og finansieres av Sosial- og helsedepartementet.

Betinget dom med promilleprogram som særvilkår

Prøveordningen ble først iverksatt for to år ved kgl.res av 28.06.1996, for så å bli forlenget ved to anledninger, sist ved kgl.res av 23.06.2000, til å gjelde ut 2001. I 2000 ble prøveordningen utvidet med to nye fylker, Nord-Trøndelag og Aust-Agder, og i 2001 utvidet med fylkene Sogn og Fjordane og Vest-Agder, slik at det nå til sammen er ni prøvefylker. Ordningen vil bli vurdert lagt inn i den nye samfunnsstraffen.

Rusbekjempelse i fengsel (RIF)

Justisdepartementet har i år 2001 prioritert rusrelaterte tiltak. Det er etablert forsøk med programmene «RIF» i fengselsanstalter og «Mitt valg» i Kriminalomsorg i frihet.

En til en programmet

Programmet en til en ble etablert i 1999 som et pilotprosjekt ved tre enheter i Kriminalomsorg i frihet og en enhet i Kriminalomsorg i anstalt. Gjennomføringen skjer ved 16 strukturerte samtaler. Målet med programmet er å forebygge ny kriminalitet og bevisstgjøre den straffedømte til å finne nye handlingsmønstre vedrørende sin kriminelle atferd.

Program for kvinnelige lovbrytere (PROK)

PROK er et kvinnerelatert livsmestringsprogram. Programmet har vært utprøvd i Fredrikstad fengsel siden 1999 og er under stadig utvikling og tilpasning til målgruppen kvinner.

Ekstern behandling/terapi

Fengslene skal så langt det er mulig legge til rette for at innsatte som har behov for det, kan benytte fremstilling til psykoterapeutisk eller medisinsk behandling mv. utenfor fengslet.

Etter straffegjennomføringsloven § 12 kan innsatte overføres til institusjon for å gjennomføre hele eller deler av straffen på ethvert tidspunkt.

c) Benytte frivillige organisasjoner og medarbeidere der dette er hensiktsmessig for å ivareta behovet for kontroll, støtte og oppfølging

De frivillige organisasjonene representerer en verdifull impuls i de innsattes hverdag gjennom enkeltbesøk og velferdsarrangementer for grupper av innsatte. Det er viktig å videreføre dette samarbeidet.

Løslatelsesfasen er erfaringsmessig et meget kritisk tidspunkt. Særlig straffedømte med lang kriminell fortid vil kunne dra nytte av å få etablert et interessefellesskap med positive miljøer før løslatelsen.

De frivillige medarbeiderne i Kriminalomsorg i frihet er også en viktig ressurs. Dette er personer som representerer viktige brobyggere til samfunnet og som kan bidra til å lære domfelte sosialt aksepterte samværsformer. De frivillige organisasjonene ytes tilskudd over kap. 430 post 70. Det er etablert en særlig saksbehandling på området slik at midlene tildeles etter helhetlige prioriteringer.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Kriminalomsorgens bygningsmasse rustes kontinuerlig opp gjennom en rekke prosjekter som finansieres over kap. 430, post 45 i tillegg til de konkrete prosjekter som omtales under punktet «Byggetiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementet».

Oslo fengsel – bygningsmessige investeringer

For å opprettholde kapasiteten og utbedre bygningsmassen har Oslo fengsel gjennomgått en betydelig oppgradering de siste årene. For å ivareta bygningsmassen og oppnå en mest mulig rasjonell drift, er det fortsatt behov for investeringer i anlegget, og departementet har sammen med Statsbygg utarbeidet en helhetsplan for oppgradering og fortsatt utbedring.

Delplan 1 omfatter tekniske og sikkerhetsmessige tiltak i bygninger og mur og har en kostnadsramme på 30,7 mill. kr. Regjeringen har foreslått å bevilge 10 mill. kr over kap 430, post 45 til å gjennomføre noen av tiltakene i delplanen.

Byggetiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Bevilgningen til bygg utenfor statens husleieordning hvor Statsbygg skal disponere bevilgningen er samlet på kap. 1580 Bygg utenfor huseleieordningen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. For kriminalomsorgen gjelder dette byggetiltak ved Ila fengsel og sikringsanstalt, Tromsø fengsel, og Nytt fengsel i Østfold, jf. omtale under kap. 1580.

Aktivitetsbygg ved Ila fengsel og sikringsanstalt

Fengslet opprustes med et nytt aktivitetsbygg. Bygget er under oppføring og vil bli ferdigstilt i 2002.

Tromsø fengsel- ombygging og utvidelse

Prosjektet for ombyggig og utvidelse av Tromsø fengsel med planlagt ferdigstillelse 2004, fikk startbevilgning i 2001 med 5 mill. kr. Arbeidet går etter planen. Kostnadsrammen er analysert på ny og har økt fra 148,3 mill. kr pr 01.07.2001 til 212,2 mill. kr pr 01.07.2002. Det vises til omtalen under kap. 1580 i AADs budsjettproposisjon for nærmere redegjørelse for den reviderte kostnadsrammen. Engangsutgiftene er beregnet til 13,6 mill. kr og økte driftsutgifter til areal og bemanning er beregnet til 16,1 mill. kr.

Nytt fengsel i Østfold

Det er utarbeidet byggeprogram og kostnadsestimat for et nytt fengsel i Østfold med kapasitet på 251 plasser. Et foreløpig kostnadsestimat for fengslet er på omlag 730 mill. kr. Prosjektet følger framdriftsplanen og forventes ferdig i 2005–2006. For å sikre framdriften foreslås en bevilgning på 40 mill. kr for 2002, jf. omtale under kap. 1580, post 32 i AADs budsjettproposisjon.

Personalpolitikk

Personalpolitikken vil være et viktig virkemiddel for en målrettet bruk av personalressursene til å gjennomføre kriminalomsorgens prioriterte oppgaver. Grunnlaget for dette skapes ved at personalet har en god forståelse for kriminalomsorgens utfordringer, mål og oppgaver, ved en bevisst utvikling og bruk av personalet og gjennom gode arbeidsbetingelser og et godt arbeidsmiljø. Områder som kriminalomsorgen vil fokusere særskilt på i 2002 vil være arbeidsmiljø, likestilling, rekruttering og kompetanseutvikling, en livsfaseorientert personalpolitikk, etikk og lønn.

Arbeidet med å føre en målrettet rekrutteringspolitikk vil bli videreført. Departementet har stilt krav om at det årlig skal rekrutteres minimum 10 aspiranter med annen kulturbakgrunn.

Ny organisasjonsstruktur i kriminalomsorgen, som innebærer en betydelig delegering av ansvar og myndighet, og ny straffegjennomføringslov stiller store krav til kompetanseutvikling blant de ansatte i etaten. Arbeidet med kompetanseutvikling videreføres. Som en videre oppfølging av St. meld. nr. 27 (1997-98) og Innst. S. nr. 6 (1998-99) nedsatte departementet en arbeidsgruppe som har vurdert grunnutdanningens framtidige organisering og innretning. Arbeidsgruppen la fram sin innstilling i juni 2001. Hovedpunktene i innstillingen er gjengitt under kap. 432. Innstillingen er under oppfølging i departementet.

Arbeidet med å utvikle en livsfaseorientert personalpolitikk for kriminalomsorgen videreføres. Det overordnede målet er å skape gode arbeidsvilkår for seniormedarbeidere i kriminalomsorgen.

Arbeidet med felles etisk plattform for kriminalomsorgen videreføres.

Bemanningsanalyse

Justiskomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) om en analyse av bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. Arbeidet er påbegynt og det tas sikte på å avslutte arbeidet ved utgangen av året. Analysen omhandler utviklingen i etatens behov for ressurser på bemanningssiden og tar utgangspunkt i kriminalomsorgsmeldingen og de utviklingsambisjoner den inneholder. Videre omhandler analysen rekrutteringsutfordringer knyttet til blant annet turnover blant de etatsutdannede.

Helse, miljø og sikkerhet

Forandringene i kriminalomsorgen når det gjelder innhold, organisasjon og klientell, samt belastninger med turnusarbeid, gjør det ekstra viktig å ha fokus på arbeidsmiljøet. Av den grunn vil departementet løpende vurdere tiltak for å fange opp eventuelle uheldige virkninger av prosessen. To sentrale forprosjekter er ferdigstilt og vil bli fulgt opp i 2002. Det ene prosjektet gjelder vold og trusler mot tilsatte. Mandatet for forskerne var å utrede konsekvenser av vold og trusler på kort og lang sikt, hvorfor slike hendelser finner sted, hvilke situasjoner utløser slike hendelser og foreslå tiltak. Det andre er et prosjekt om sykefravær hvor turnusproblematikken blir særskilt behandlet. Det er nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som dels skal kartlegge hva som tidligere er gjort når det gjelder volds- og trusselproblematikken og dels skal lage en handlingsplan for hvordan man skal kartlegge, forebygge, behandle og følge opp volds- og trusselsituasjoner. Arbeidsgruppen skal legge fram sin innstilling i løpet av 2002. Det er i 2001 utarbeidet sentrale retningslinjer for hygiene- og smittevern i kriminalomsorgen. Det følger også med et opplæringsprogram. Arbeidet med å bedre smitte- og hygieneforholdene for de tilsatte i tråd med de nye retningslinjene vil bli prioritert i 2002.

Likestilling

Arbeidet med å øke antall kvinnelige ledere i etaten og holdningsendrende arbeid videreføres. Departementet vektlegger at tildeling av arbeidsoppgaver må skje med utgangspunkt i kompetanse, ikke kjønn. Likestillingsutvalget har etter en prøveperiode på to år blitt evaluert og besluttet opprettet permanent.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Arbeid knyttet opp mot prosjektet «Døgnåpen forvaltning» vil fortsette. Departementet tar også sikte på å videreføre prosjekter knyttet til lønns- og personalsystem, intranett, internett og elektronisk journal, arkiv og saksbehandling.

Videre vil arbeidet med å utnytte eksisterende fagsystemer mer effektivt fortsette. Det vil bli forsøkt utarbeidet en bookingmodul for domsadministrasjon i løpet av 2002.

Endringer i både organisasjonsstruktur og arbeidsoppgaver i Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) vil bli vurdert og gjennomført.

Arbeidet med å innføre administrative og tekniske sikkerhetstiltak vil bli videreført.

Departementet har innført nytt økonomi- og regnskapssystem i kriminalomsorgen. Samtlige regioner har tatt i bruk det nye systemet.

Forvaltningssamarbeid

Justiskomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) om en enkel vurdering av forvaltningssamarbeidet og anbefaling ut fra de erfaringer som er gjort foregående år. Generelt har kriminalomsorgen hatt økt fokus på forvaltningssamarbeidet de siste årene. Det er blant annet initiert et arbeid for å lage overordnede samarbeidsavtaler med flere forvaltningssamarbeidspartnere. Dette for å klargjøre ansvarsfordeling og forventninger, samt å skape grunnlag for rutiner som sikrer en god ressursutnytting.

Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og skolemyndighetene:

Kriminalomsorgen har et godt samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) og Statens Utdanningskontor i Hordaland (SUH), som har et sentralt ansvar for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Koordineringsgruppen for opplæring innenfor kriminalomsorgen har vært sammensatt av representanter for JD, KUF og SUH, og har jevnlige møter. På disse møtene diskuteres strategiske spørsmål, informasjon utveksles om hverandres virksomhet (bl.a. i forhold til opplæringslov og straffegjennomføringsloven), og en tar også opp spesifikke saker ved behov.

Representasjonen i koordineringsgruppa fra KUF sin side er fra 2001 delegert til Læringssenteret. Omorganiseringer både hos skolemyndighetene og kriminalomsorgen gir en utfordring i forhold til å videreføre dette samarbeidet.

Stortinget vedtok i 1998 at det skulle foretas en evaluering av fengselsundervisningen. Denne forventes ferdig i 2003. Dette vil kunne gi en nyttig tilbakemelding på hva som fungerer godt og hva som bør gjøres videre for å forbedre tilbudet og samarbeidet mellom skolen og kriminalomsorgen.

Det er under ledelse av SUH igangsatt flere prosjekter med sikte på å styrke oppfølgingsarbeidet ved løslatelse der både oppfølgingsklasser og skoler i fengsler deltar. Disse prosjektene har spesielt fokus på det tverretatlige samarbeidet. SUH har her en aktiv oppfølging, slik at gode erfaringer formidles videre ut i etaten.

Samarbeid mellom kriminalomsorgen og fengselsprestetjenesten

Ansvaret for fengselsprestetjenesten ble overført til KUF i 2000. Den omorganiseringsprosessen som har funnet sted har ikke ført til vanskeligheter i forhold til å gi de innsatte de nødvendige religiøse tjenestene.

Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og helse- og sosial myndighetene

Justisdepartementet samarbeider med Sosial- og helsedepartementet for å bedre samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner slik at innsatte med psykiske lidelser får rask tilgang til nødvendig helsehjelp, herunder innleggelse i psykiatrisk institusjon.

Det er innført faste samarbeidsmøter mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetilsyn. I tillegg er det kontakt og samarbeid i enkeltsaker. For eksempel har det vært og er en dialog i forhold til tilretteleggingen av helsetilbudet ved innføring av forvaringsordningen på Ila fengsel og sikringsanstalt.

Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er videre enige om behovet for å få mer kunnskap om hvordan samarbeidet mellom fengselsvesenet og helsetjenesten fungerer i praksis. Statens helsetilsyn gjennomfører i 2001 tilsyn med helsetjenesten for de fengselsinnsatte i hele landet. De to departementene vil følge opp det som kommer fram her om samarbeidet mellom de to sektorene, både ved å se på gode samarbeidsmodeller og følge opp svakheter som måtte framkomme, og eventuelt gjennomføre ytterligere analyser av forvaltnigssamarbeidet.

Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Aetat

Fram til 1998 var samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Aetat noe varierende og for lite strukturert. De siste tre årene har det vært en jevn positiv utvikling i samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Aetat.

Et målrettet og positivt samarbeid begynte i november 1998. Da satte kriminalomsorgen og Arbeidsdirektoratet igang fellesprosjektet «Ny Start i arbeidslivet». Prosjektet er et treårig opplegg der Aetat har satt inn egne tilretteleggere for innsatte som har gjennomgått kriminalomsorgens «Ny Start» for at de innsattes kunnskaper og ferdigheter som læres i programmet kan videreføres etter løslatelse i forbindelse med arbeid. Aetat Rådgivning har også en utprøving av yrkesvalgrådgivningskurs i fengsel i forbindelse med dette prosjektet.

Som en videreføring av positive erfaringer fra dette samarbeidet, har Aetat fra 2001 styrket innsatsen overfor større fengsler.

1 Innledning

1.1 Organisering

Kategorien omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging av de som gjør seg skyldige i straffbare handlinger.

1.1.1 Politi- og lensmannsetaten

Den sentrale politiledelsen

Justisdepartementet utgjør den øverste ledelsen av politiet, og har etatstyringen av Politidirektoratet, den høyere påtalemyndighet, generaladvokaten og Politiets overvåkingstjeneste.

Politidirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet, og er departementets utøvende organ når det gjelder planlegging, iverksetting og koordinering av sentrale kriminalpolitiske tiltak innenfor politiets virksomhet. Politidirektoratet har videre ansvar for etatstyringen av politi- og lensmannsetaten, og skal ivareta oppgaver innen internasjonalt politisamarbeid.

Justisdepartementet og Politidirektoratet utgjør den sentrale politiledelsen. I påtalemessig sammenheng er politiet underlagt riksadvokaten og statsadvokatene.

Politidistriktene og særorganene

Politiet er til og med 2001 inndelt i 54 politidistrikter med en politimester som leder for hvert distrikt. Distriktene er igjen inndelt i funksjonelle og geografiske driftsenheter. Fra og med 01.01.2002 skal antall politidistrikter reduseres til 27. Innenfor forskjellige fagfelt er det opprettet ulike regionale ordninger. Landets to hovedredningssentraler og sivilforsvarskretsene ledes av politimestre i de aktuelle regioner/distrikter. Landsdelsordningen ble lagt ned fra 01.01.2001.

Politiet har følgende særorgan:

• Kriminalpolitisentralen (Kripos)

• Politiets overvåkingstjeneste (POT) – fra 01.01.2002 Politiets sikkerhetstjeneste

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

• Politiets datatjeneste (PD)

• Politihøgskolen (PHS)

• Politiets materielltjeneste (PMT).

Politiets overvåkningstjeneste (POT) er administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet. De øvrige særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. ØKOKRIM er i tillegg et statsadvokatembete, og i påtalemessige spørsmål underlagt riksadvokaten.

Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten er øverste påtalemyndighet. Han har det faglige ansvaret for straffesaksbehandlingen og er i slike spørsmål bare underlagt Kongen i statsråd. Regionalt består den høyere påtalemyndighet av ti statsadvokatembeter. ØKOKRIM er både et sentralt politiorgan og et statsadvokatembete som innenfor sitt saksområde har påtalekompetanse i hele landet. I administrative spørsmål er den høyere påtalemyndighet underlagt Justisdepartementet.

Generaladvokaten

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Han har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er underlagt Riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

Grensekommissæren

Grensekommissæren skal ivareta forskjellige oppgaver i relasjon til grenseregimeavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter på grensen. Grensekommissæren er fra 01.01.2001 underlagt Politidirektoratet.

2 Hovedutfordringer

2.1 Oppnå trygghet for publikum

Politiet skal være synlig og tilgjengelig for publikum. Trygghet i lokalmiljøet er viktig for en god livskvalitet. Et politi med tett publikumskontakt og god lokalkunnskap virker tillitsskapende.

En effektiv straffeforfølging skaper også trygghet. Når straffbare handlinger oppklares og gjerningspersoner straffes, skapes økt trygghet i befolkningen. Tiltak for å engasjere publikum i oppfølging av reaksjoner, for eksempel gjennom bruk av konfliktråd, vil kunne øke tilliten mellom myndigheter og den enkelte, spesielt i forhold til unge lovbrytere.

2.2. Bekjempe kriminaliteten

Kriminaliteten skal bekjempes dels gjennom å iverksette forebyggende tiltak som kan hindre at kriminalitet begås, og dels gjennom effektiv straffeforfølging. Effektiv straffeforfølging vil også hindre kriminalitet gjennom den individual- eller allmennpreventive virkning som oppnås ved straffeforfølgning av lovbrytere. En effektiv etterforskning av lovbrudd gir signaler til publikum som forsterker den forebyggende effekten.

Et alvorlig trekk ved kriminalitetsutviklingen er veksten av kriminelle nettverk der trusler og bruk av vold står sentralt. Dette representerer en alvorlig trussel mot samfunnets trygghet og rettshåndhevelse, bl.a. i form av trusler mot aktørene i strafferettspleien. Disse utviklingstrekk sammen med den organiserte kriminaliteten, ofte med internasjonale forgreninger, stiller politiet overfor nye utfordringer.

Særlig oppmerksomhet må rettes mot de ulike former for terrorhandlinger mot samfunnsinstitusjoner og befolkningsgrupper. I de alvorligste tilfellene representerer slike former for terrorisme en direkte trussel mot stabiliteten og utviklingen i verdenssamfunnet. Bekjempelse av disse former for kriminalitet vil være avhengig av et tett internasjonalt samarbeid. Justisdepartementet vil dessuten iverksette en gjennomgang av eksisterende rutiner og regelverk for ytterligere forsterking av proaktive metoder, herunder etterretning, for å bidra til å forhindre og stanse slike terrorhandlinger.

2.3 Høyere tempo i straffesakskjeden

Justisdepartementet er i gang med et omfattende arbeid for å effektivisere straffesaksbehandlingen. Selv om saksbehandlingstiden er på vei ned, er den for lang i de fleste politidistrikter. Saksbehandlingstiden kan reduseres, men uten at dette skal gå ut over oppklaringsprosenten eller kvaliteten på etterforskningen.

2.4 Gjennomføre vedtatte organisasjonsendringer – «Politireform 2000»

Hovedmålene med «Politireform 2000» er å få en politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet, er mer tjenesteytende og publikumsorientert og som arbeider mer kostnadseffektivt. Politidirektoratet har ansvaret for planlegging, organisering, gjennomføring og kvalitetssikring av reformen. Bedre styring, ledelse og kompetanse vil øke etatens evne til å bekjempe kriminaliteten.

Antall politidistrikter blir redusert til 27. Strukturen i det enkelte distrikt skal gjennomgås for å få en mest mulig rasjonell organisering. En målsetting er å forenkle de administrative og forvaltningsmessige gjøremål, bl.a. gjennom utstrakt bruk av IKT, slik at frigjorte ressurser kan overføres til operativ polititjeneste. Dessuten vil det bli lagt stor vekt på å beholde en organisering som gir nærhet til publikum og et godt samarbeid med andre myndigheter på lokalplanet.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

I 2000 ble det anmeldt mer enn 454 000 lovbrudd (kilde: SSB). Dette er en økning på 4 % i forhold til året før. Statistikken viser en klar økning i volds-, narkotika- og økonomisk kriminalitet sammenlignet med 1999. Den følger trender man har sett den siste femårsperioden, se for øvrig omtaler under det enkelte punkt nedenfor. Det vises også til kriminalstatistikken i proposisjonens hovedinnledning.

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging

Straffeforfølgingen vil også i 2002 være et viktig område. En gjennomgang av resultatene for straffesaksbehandlingen viser at det for landet som helhet har vært en markert nedgang i saksbehandlingstiden. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden skal reduseres ytterligere. Å oppnå dette samtidig med iverksettelse av «Politireform 2000» vil representere en stor utfordring. For å effektivisere straffesaksbehandlingen er det igangsatt arbeid med ulike tiltak knyttet til saksbehandlingsrutiner, kompetanse, elektroniske støttesystemer og restansenedbygging.

I enkelte politidistrikter er det oppstått en ubalanse mellom antallet politistillinger og antall juriststillinger. For å motvirke at politijuristene av kapasitetsmessige grunner blir flaskehalser i straffesaksbehandlingen, kan det derfor være aktuelt å omgjøre ledige stillinger til juriststillinger. Dette avgjøres i så fall lokalt i politidistriktet, etter drøftinger med de tillitsvalgte. Dette hensyn må også inngå i totalvurderingen ved organisering av de nye politidistriktene i forbindelse med gjennomføring av «Politireform 2000».

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i politi- og lensmannsetaten for oppklarte forbrytelser:

Resultatmål for 2002:

• I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging legges det følgende sentrale resultatmål til grunn: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtaleavgjorte saker i politi- og lensmannsetaten skal reduseres.

• I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det.

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal saksbehandlingstiden ikke overstige 6 uker, regnet fra gjerningspersonen fikk status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse treffes i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det.

For andre sakstyper, herunder også på det forebyggende området, fastsettes de konkrete resultatmålene gjennom styringsdialogen mellom Politidirektoratet og det enkelte politidistrikt.

I den høyere påtalemyndighet skal det være truffet påtalevedtak i 90 % av sakene innen 30 dager.

4.1.2 Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeid

Kriminalitetsforebygging er tiltak som på kort eller lengre sikt har som mål å redusere kriminaliteten f. eks. ved å fjerne motivasjonen til å begå kriminalitet eller begrense situasjoner som kan motivere til å begå lovbrudd.

I arbeidet skal det legges vekt på et synlig politi med tett kontakt med publikum, og kartlegging og analyse av det lokale kriminalitetsbildet. På grunnlag av disse analysene skal det utarbeides lokale planer for det forebyggende arbeidet. Av særlig viktighet for politiet er samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, holdningsskapende arbeid og problemorientert innsats. Politiet skal gjennom å endre situasjonen der kriminelle handlinger ofte kan forekomme, gjøre det vanskeligere å utføre lovbruddene. Slik forebygging fører til økte anstrengelser for lovbryteren, økt risiko for oppdagelse og redusert utbytte. Politidistriktene har et ansvar for informasjon og tilrettelegging av egnede sikringstiltak i nærmiljøene.

Regjeringen har sendt ut høringsbrev med forslag om tiltak for å forebygge kriminalitet blant barn og unge. I høringsbrevet er det satt fokus på reaksjoner på lovbrudd begått av barn og unge opp til 18 år. Reaksjonene skal markere tydelige grenser, gi muligheter for ansvarliggjøring og gjenoppretting, og gi muligheter for rehabilitering. For å oppnå dette skal politiets rutiner i barne- og ungdomssaker sikre effektivitet og samhandling mellom etterforskning, forebygging og påtale. Samarbeidet mellom politi og kommunale sektorer skal videreutvikles. Den generelle innsatsen for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet skal styrkes og videreutvikles i henhold til St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Det ble i 1999 igangsatt et prosjekt med videoovervåkning i Oslo. Prosjektet er evaluert av Politihøgskolen, som offentliggjorde evalueringen medio august 2001. Evalueringen kan tyde på at videoovervåkingen ikke har hatt noen betydelig forebyggende effekt. Det finnes imidlertid eksempler på at overvåkingen har bidratt til at meget alvorlige saker har blitt oppklart. Det er ikke tatt standpunkt til om prosjektet skal videreføres.

Innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet skal være rettet mot trafikkatferd med høy risiko for ulykker (fartsovertredelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, aggressiv trafikkatferd).

4.1.3 Redusere voldskriminaliteten

Antallet anmeldte voldsforbrytelser økte med 15 % fra 1999 til 2000 (kilde: SSB). I 2000 ble det anmeldt 1 600 (12 %) flere forbrytelser mot liv, legeme og helbred enn året før. Økningen skyldes først og fremst at det ble anmeldt 1 100 flere legemsfornærmelser. I samme periode ble det anmeldt 49 drap, mot 37 året før. Dette er det høyeste antall drap som er anmeldt siden 1991. En viktig årsak til økningen i antallet anmeldte voldsforbrytelser kan være en økt anmeldelsestilbøyelighet som ikke minst antas å ha sammenheng med økt fokus og den bevisstgjøring som har vært på vold i den private sfære i de siste år (jf. nedenunder).

Arbeidet for å redusere voldskriminaliteten skal intensiveres. Det skal rettes spesiell oppmerksomhet mot trusselutsatte kvinner. I forbindelse med gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan «Vold mot kvinner» 2000 – 2003 er det iverksatt en rekke tiltak. Politiet skal følge opp saker angående hjemmevold, herunder anmelde hjemmevoldssaker. I særlig alvorlige saker skal politiet vurdere å gi trusselutsatte personer bedre vern, bl.a. ved å begrense tilgangen til personopplysninger. Kompetansen skal økes og det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet skal styrkes når det gjelder arbeidet mot vold, spesielt mot kvinner.

Arbeidet mot de kriminelle gjengene er viktig, både på den forebyggende og etterfølgende siden. For å hindre at personer som er dømt for kriminalitet begår nye straffbare handlinger mellom dom og soning, skal disse prioriteres i soningskøen.

Departementet ser med bekymring på kriminalitetsutviklingen når det gjelder ekstreme grupperinger og rasistisk motivert vold. Det skal settes i verk tverretatlige tiltak for å hindre rekruttering til miljøene. Det må reageres hurtig og med tilstrekkelig autoritet overfor alle lovbrudd som begås i miljøene. Politidirektoratet arbeider i denne sammenheng med forskjellige kompetansehevende tiltak innen politiet.

En bedret oversikt og kontroll med skytevåpen vil kunne redusere muligheten for at uegnede personer skaffer seg våpen. Våpenlovutvalgets innstilling vil bli fulgt opp. Det planlegges gjennomført et nasjonalt tidsbegrenset våpenamnesti, slik dette er omtalt i Ot.prp. nr. 21 (2000–2001) om endringer i våpenloven, og i Innst. O. nr. 57 (2000 – 2001).

Arbeidet med et sentralt våpenregister videreføres. Et felles nordisk elektronisk register for stjålne våpen og våpentekniske spor blir etablert i 2001.

4.1.4 Narkotikakriminaliteten

På landsbasis utgjør narkotikakriminalitet 10 % av alle anmeldte lovbrudd – nesten dobbelt så stor andel som i 1995. Fra 1999 til 2000 steg anmeldte grove narkotikaforbrytelser med 14 %, mens andre narkotikaforbrytelser økte med 7 %. Økningen i narkotikakriminalitet har nær sammenheng med politiets prioriteringer og de ressurser som settes inn. De fleste narkotikaanmeldelsene har bakgrunn i politiets arbeid med slike saker, og nær hundre prosent av narkotikasakene anmeldes av politiet selv. Politiets innsats vil derfor ha en direkte innvirkning på antall anmeldelser. Det er store mørketall på området, og det er et mål å øke antallet anmeldte narkotikasaker ytterligere.

Politiet skal legge vekt på avdekking og etterforskning av personer bak ulovlig narkotikahandel. Profittmotivert narkotikakriminalitet er en vesentlig del av nasjonal og internasjonal organisert kriminalitet. Etterforskning rettet mot pengestrømmer er viktig i arbeidet med å avsløre kriminelle nettverk, herunder inndra utbytte.

Det er viktig å hindre og begrense rekrutteringen til brukermiljøene. Miljøer der det er stor fare for rekruttering skal gis særlig oppmerksomhet. Dette gjelder spesielt bruken av ecstasy og andre syntetiske stoffer. Politiet skal i samarbeid med andre offentlige etater og frivillige organisasjoner legge vekt på forebyggende arbeid for å begrense bruken av narkotiske stoffer.

Sosial- og helsedepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet med handlingsplan mot rusmiddelmisbruk. Justisdepartementet deltar i arbeidet. Tiltak mot rusrelatert kriminalitet der politiets ansvarsområder er omtalt, inngår i planen. Politidirektoratet utarbeider en nasjonal handlingsplan for politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet.

4.1.5 Sedelighetskriminalitet

I 2000 ble det anmeldt 555 voldtekter og 126 voldtektsforsøk, en økning på henholdsvis 19 og 48 % fra året før. Antallet anmeldelser for utuktig omgang med barn mellom 14 og 16 år har også steget sammenlignet med året før. Anmeldelser for incest har derimot sunket i samme periode.

En arbeidsgruppe nedsatt av riksadvokaten har gjennomgått politiets og påtalemyndighetens behandling av voldtektssaker. Tiltak foreslått i rapporten, vil bli fulgt opp. Politihøgskolen skal videreutvikle det faglige innholdet i politiutdanningen i samsvar med anbefalingene i rapporten.

For ytterligere å styrke politiets kompetanse om overgrep mot barn ble St.meld. nr. 52 Etterforskning av overgrep mot barn fremmet våren 2001.

4.1.6 Organisert og grenseoverskridende kriminalitet

Et av uviklingstrekkene i kriminalitetsbildet er koblingene mellom narkotikakriminalitet og annen kriminalitet, ulike typer økonomisk kriminalitet. Dette henger bl.a. sammen med at de kriminelle miljøene i økende grad er mulitikriminelle, og at kriminaliteten fortrinnsvis rettes mot områder hvor utsikten til profitt er stor. I økende grad skjer slik kriminalitet innenfor organiserte strukturer.

Grenseoverskridende kriminalitet rettet mot Norge er i hovedsak knyttet til organiserte kriminelle grupper med godt etablerte internasjonale kontakter.

De kriminelle MC-miljøene er eksempler på denne type nettverk som skal vies oppmerksomhet. Politidirektoratet arbeider med tiltak for å bekjempe denne type kriminalitet.

Politidirektoratet har et sentralt ansvar for koordinering og samordning av politiets innsats i forhold til bekjempelse av organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. Den grenseoverskridende organiserte kriminaliteten stiller spesielle krav til samordning av politiets innsats. Effektiv bekjempelse krever særskilt kompetanse.

Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) er etablert med representanter fra Politidirektoratet, den høyere påtalemyndighet, politimestrene, ØKOKRIM, Kripos og Oslo politidistrikt. Rådet tilrettelegger konkrete etterforskningsprosjekter med lokal påtalemessig styring og tildeler etterretnings- og etterforskningsressurser fra ØKOKRIM, Kripos og Oslo politidistrikt innen prioriterte saksområder som:

• alvorlig narkotikakriminalitet

• omfattende illegal sprit- og tobakkinnførsel samt omsetning

• omfattende og/eller organiserte ran

• organisert menneskesmugling

• omfattende og organisert vinningskriminalitet

• andre saksområder etter riksadvokatens og politidirektørens bestemmelser

Politidirektoratet er sekretariat, forbereder og følger opp saker for ROK. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) ble det besluttet å opprette «et langvarig prosjekt underlagt Rådet for organisert kriminalitet (ROK) for å bekjempe bakmennene i alvorlig narkotikakriminalitet, smugling og tilhørende hvitvasking av penger».

I tråd med Stortingets forutsetninger er det fra 01.10.2001 etablert et prosjekt som administrativt ligger under Politidirektoratet. Faglig ligger prosjektet under ROK, som avgjør hvilke saker som skal behandles innenfor prosjektet. Prosjektet disponerer 30 årsverk hentet fra Kriminalpolitisentralen, ØKOKRIM og Oslo politidistrikt, og er organisert som etterforskerteam og ulike typer støttefunksjoner, slik som kriminalanalyse og revisjons- og datakompetanse.

Politidirektoratet skal samordne Norges deltagelse i internasjonalt politisamarbeid for å sikre en målrettet bekjempelse av internasjonal og grenseoverskridende kriminalitet.

Det er viktig å etablere gode samarbeidsstrukturer med EU på justis- og innenriksområdet. Norsk politi skal delta aktivt i Schengen samarbeidet og i Europols virksomhet, samt i det bilaterale samarbeidet på ulike fagfelt.

4.1.7 Økonomisk kriminalitet

Statistikken viser en økning for økonomisk kriminalitet med 11 % sammenlignet med 1999 (kilde: SSB). De siste årene viser at mens anmeldte grove underslag synker, stiger anmeldte simple underslag. Etter en nedgang de siste tre årene, steg bedrageri og utroskap med 9 % i 2000 i forhold til året før. I samme periode økte pengefalsk og dokumentfalsk med henholdsvis 26 % og 15 %.

Den økonomiske kriminaliteten har ofte sammenheng med den organiserte grenseoverskridende kriminaliteten. ØKOKRIM er tillagt et overordnet ansvar for å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet og til å styrke politiets generelle evne til å bekjempe denne typen kriminalitet gjennom bistand i konkrete saker, opplysningsvirksomhet og kompetansegivende tiltak.

Etterforskning med sikte på beslag og inndragning av vinning er viktig. Politi- og påtalemyndighet må i større grad enn i dag tilrettelegge sitt arbeid med sikte på inndragning.

I kampen mot den økonomiske kriminaliteten er samarbeidet med kontrolletatene sentralt. Erfaringene fra et tverrfaglig prøveprosjekt bekrefter dette, og opprettelse av nye regionale ordninger vil bli vurdert. Det er viktig å utnytte ordningen med bistandsrevisorer og politirevisorer.

Et viktig interdepartementalt samarbeid foregår i regi av Embetsmannsutvalget for økonomisk kriminalitet (EMØK). Justisdepartementet har for tiden ledelsen av utvalget. Det er utarbeidet en handlingsplan for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. I 2002 vil innsatsen særlig mot forholdene i restaurantbransjen stå sentralt.

4.1.8 IKT-relatert kriminalitet

IKT- relatert kriminalitet er økende. Dette gjelder både bruk av datateknologi som middel til å utføre kjente typer kriminalitet som bedragerier, kjøp og salg av narkotika og oppbevaring og spredning av ulovlig pornografisk materiale.

Ny teknologi bidrar også til nye kriminalitetsformer. Særlig er utviklingen med dataangrep mot informasjons- og kommunikasjonssystemer bekymringsfull. Denne typen kriminalitet har et betydelig skadepotensiale.

IKT-relatert kriminalitet skaper nye utfordringer i kriminalitetsbekjempelsen og forutsetter at samfunnet har egnede midler til å møte utviklingen. ØKOKRIM er i ferd med å bygge opp et datakriminalitetssenter, som skal være et nasjonalt kompetansesenter for politiet og påtalemyndigheten. Senteret skal bidra til å heve kunnskap om IKT- relatert kriminalitet og være en nasjonal ressurs for politi- og påtalemyndighet.

Departementet vil i samarbeid med riksadvokaten vurdere lovendringer for å lette etterforskning av internettbasert kriminalitet.

Det har stor betydning at politi- og påtalemyndighet har nødvendig kompetanse i sikring og analyse av databeslag og etterforskning i digitaliserte nettverk. ØKOKRIM forutsettes fortsatt å ha en sentral rolle i utviklingen av kompetanse lokalt.

4.1.9 En moderne, effektiv og velfungerende overvåkingstjeneste

I St.meld. nr. 22 (2000-2001) fremmet departementet forslag om avvikling av de regionale ledd i overvåkingstjenesten. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget. Den nye ordningen innebærer at Overvåkingssentralens kontrollspenn utvides, og det er nødvendig for tjenestens ledelse å ytterligere fokusere på organisasjonsstruktur, kompetanse og arbeidsrutiner. I Ot.prp. nr. 29 (2000-2001) fremmet departementet forslag til lovfesting av overvåkingstjenestens oppgaver. Lovforslaget, som var et ledd i departementets oppfølging av Danielsen-utvalgets utredning om politiets overvåkingstjeneste, NOU 1998:4, fikk i det alt vesentlige Stortingets tilslutning, jf. Innst. O. nr. 89 (2000-2001). Tjenesten vil fra 01.01.2002 endre navn til Politiets sikkerhetstjeneste.

I lys av terrorhandlingene i USA vil overvåkingstjenestens ressurssituasjon og ressursbruk bli vurdert.

4.2 God og effektiv konfliktløsning og –forebygging

4.2.1 Konfliktrådsmegling

Ordningen med megling i konfliktråd er godt innarbeidet som alternativ reaksjon til straff. Forskning har vist at det er en effektiv reaksjonsform for mindre alvorlig kriminalitet, ikke minst i forhold til barn og unge både over og under den kriminalle lavalder. Ved å oversende aktuelle saker til konfliktråd kan politiet bidra til at konflikter kan løses lokalt, og at offerets rettigheter ivaretas. Det vises for øvrig til omtalen av konfliktrådene under kategori 06.70 Erstatninger, tilskudd mv. Justisdepartementet har igangsatt arbeidet med å etablere et prøveprosjekt med delegert påtalekompetanse til lensmennene i konfliktrådsaker. Et slikt prøveprosjekt ble gjennomført siste halvdel av 1990-tallet, og man vil nå bygge på de erfaringer man fikk gjennom dette, og vurdere justeringer for å sikre en bedre måloppnåelse på området.

4.2.2 Norsk politi i fredsbevarende operasjoner

Innsatsen fra sivilt politi har blitt en viktig del av norske bidrag i fredsbevarende operasjoner rundt omkring i verden. Årlig avgis det inntil 80-100 tjenestemenn. Dagens største internasjonale politioperasjon pågår i Kosovo, og teller ca. 4 400 polititjenestemenn fra 52 land. Operasjonen er gjennom FNs mandat gitt utøvende myndighet, med ansvar for lov og orden. Parallelt utdannes det mannskap til Kosovos fremtidige lokale politi ved OSSEs politiskole utenfor Pristina. Norske tjenestemenn har vært sentrale under etableringen av utdanningsinstitusjonen. I andre operasjoner har politiet oppgaver som observasjon, rapportering, rådgivning og utdanning.

Gjennom deltagelse i internasjonalt arbeid tilføres norsk politi nyttige erfaringer som i stor grad gjør at vårt politikorps fremstår som moderne og oppdatert, med forståelse for internasjonal problemløsning.

4.3 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.3.1 Styrke kriminalitetsofrenes stilling

Arbeidet med å styrke kriminalitetsofrenes stilling skal videreutvikles. Justisdepartementet har som mål å bygge ut hjelpen og støtten til ofrene for kriminalitet i samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter.

Kompetansesenter for voldsofferarbeid vil på oppdrag fra Justisdepartementet gjennomføre fem regionale kompetansehevingsseminarer for alle berørte instanser i regionene i løpet av 2001 og 2002. Hovedmålsettingen er å sette vold mot kvinner på dagsorden, øke kompetansen, samle aktører på feltet i de enkelte regionene og sist men ikke minst bidra til å stryke det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet.

Ved Stovner politistasjon i Oslo og Bergen politidistrikt er det utviklet initiativ for å bedre politiets behandling av saker angående hjemmevold. Det er blant annet opprettet egne familievoldskoordinatorer som har ansvar for å bistå ofre for slik kriminalitet. Flere hjemmevodssaker skal anmeldes av politiet, slik at fokus skal flyttes fra kvinnen som anmelder.

Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan «Vold mot kvinner» er det under etablering treårige lokale prosjekter for å utvikle og prøve ut ulike modeller for forebygging av vold og gi bistand til ofre og overgripere. Målet er å bedre samarbeidsrutinene for en mer effektiv innsats for å hindre vold og overgrep og sikre en raskere og mer målrettet innsats overfor både offer og overgriper. Det vises også til punkt 1.3.1.2 er i hovedinnledningen.

Prøveprosjektet med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre videreføres for i samarbeid med politiet, å gi veiledning, og hjelp og omsorg til kriminalitetsofre.

Ordningen med voldsalarmer for trusselutsatte ble gjort permanent i 1999. Pr. august 2001 er det utplassert 456 voldsalarmer i hele landet. I løpet av høsten 2001 vil departementet i samarbeid med Politidirektoratet gjennomføre et prøveprosjekt med bruk av utendørsalarmer. Det er innledet et samarbeid med aktuell leverandør.

4.3.2 Sikre rettssikkerheten under etterforskning og i straffesaker

Bruk av varetekt og politiarrest

Det har tidligere vært problemer med for lange varetektsopphold i Oslo og Bergen politidistrikter. Tall for første halvår 2001 viser at gjennomsnittlig antall dager i politiarrest fra pågripelse til overføring til fengselsanstalt eller uttransportering i Oslo var på 2,0 dager, dvs. en nedgang fra 2,2 dager i første halvår 2000. I Bergen viser tilsvarende tall en økning i samme periode fra 2,0 til 2,7 dager.

Justisdepartementet har besluttet at pågrepne skal få utdelt en informasjonsfolder når de settes inn i arresten. Folderen gir informasjon om de pågrepnes rettigheter, og er oversatt til 13 språk. Den er distribuert til alle politidistriktene.

4.3.3 Sikre den enkeltes personvern

Regjeringen nedsatte høsten 2000 et utvalg som skulle komme med forslag til revidering av strafferegistringslovgivningen. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling første halvår 2002.

4.3.4 Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

Politiet skal bekjempe rasisme, etnisk diskriminering og trakassering. Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert, skal undergis en grundig behandling med streng og konsekvent straffeforfølging. Behandlingen av straffesaker om rasistisk atferd og rasistisk motiverte handlinger skal vies særlig oppmerksomhet. Politiet skal også utarbeide tiltak som skal inngå i en samlet plan for bekjempelse av rasisme og etnisk diskriminering.

Arbeidet med holdningsskapende og tillitsskapende arbeid blir også fokusert gjennom en arbeidsgruppe som ble nedsatt på bakgrunn av «Annen rapport om Norge» fra European Commision against Racism and Intolerance. Arbeidsgruppen skal i oktober 2001 legge fram forslag til tiltak for å motarbeide rasisme i politiet.

4.4 Åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.4.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Politireform 2000

Politidirektoratet er gitt ansvar for oppfølging og gjennomføring av politireform 2000. De nye politidistriktene er opprettet med virkning fra 01.01.2002. Omstillingene skal i hovedsak være sluttført innen utgangen av 2002. Som en del av reformen vil mål- og rapporteringsstruktur bli revidert, slik at den bedre støtter sentrale og lokale planprosesser og legger til rette for en klar prioritering mellom politiets ulike oppgaver.

Politidirektoratet skal også vurdere det framtidige bemanningsbehovet i politi- og lensmannsetaten. Politireformen vil her være en viktig premiss.

Økte kostnader til IKT i samsvar med beregninger i meldingen, er lagt inn i budsjettet. Arbeidet med å beregne øvrige omstillingskostnader er ikke ferdig. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Det skal gjennomføres en omfattende evaluering av omstillingen i løpet av 2004. Kravene til gevinstmål vil være sentrale vurderingsområder.

I St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000 ble det foreslått å etablere en felles ledelse for Politiets datatjeneste og Politiets materielltjeneste. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr 241 (2000-2001). En endelig gjennomføring må imidlertid ses i lys av en utredning som nå foreligger om en mulig sammenslåing av IT-enhetene under justissektoren til en felles IT-enhet, jf også omtalen av dette under kategori 06.10 Administrasjon. For øvrig omtale av politireformen vises til pkt. 2.4.

Lokaler

Aktuelle bygge-/leieprosjekter under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten:

• Politi- og lensmannsetaten har i 2001 tatt i bruk nye lokaler ved Vest-Oppland politidistrikt (politihus i Gjøvik) og Sandefjord politidistrikt (politihus i Sandefjord).

• Det er i 2001 inngått leieavtale med privat utleier for Sør-Trøndelag politidistrikt (sammenslått Trondheim og Uttrøndelag politidistrikter) for et nybygg i Trondheim. Innflytting er planlagt våren 2004.

• Leieavtale for nytt politihus i Moss er planlagt inngått ultimo 2001.

• Rehabiliteringen av politihuset i Halden er gjennomført i 2000 og 2001.

• Planleggingen av nytt asylinternat ved Gardermoen er ikke avsluttet. Lokalisering ved Trandum leir er stilt i bero. Politiet har etablert et midlertidig mottak i en av Luftfartsverkets bygninger på Trandum.

Aktuelle bygg-/leieprosjekter under kap 441 Oslo politidistrikt:

Justisdepartementet har gjennom 1990-årene rehabilitert og bygd flere nye politistasjoner i Oslo politidistrikt. Det er åpnet nye politistasjoner på Stovner, Majorstua og i sentrum, samtidig som Manglerud politistasjon er utvidet og ombygd. I tillegg er det bygd nytt bygg til hundetjenesten, ny operasjonssentral og en ombygging og utvidelse av sentralarresten er under planlegging. Det er således lagt ned betydelige ressurser på å forbedre arbeidsforholdene og effektivisere tjenesten. Arealbehov ved overvåkingssentralen øker som følge av den planlagte omorganiseringen av overvåkingstjenesten. Overvåkingssentralen er lokalisert til politihuset på Grønland. Det er samtidig planlagt en ny politistasjon på Grünerløkka/Carl Berner. Departementet anser at det kan være formålstjenlig å vurdere lokalsituasjonen for overvåkingssentralen i sammenheng med en ny politistasjon på Carl Berners plass. Endelig beslutning om igangsetting av ny politistasjon på Grünerløkka må derfor avvente en nærmere gjennomgang av overvåkingssentralens fremtidige lokaliseringsbehov.

Politidirektoratet har etter oppdrag fra departementet vurdert ulike alternativ for innendørs skytebanetrening, herunder vurder muligheten for samlokalisering med en planlagt fotballhall på Hasle, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000–2001). Det er til nå vurdert fire alternativer; oppføring av et eget skyte- og øvingsanlegg med Statsbygg som byggherre, innplassering i Haslehallen, bruk av Lahaugmoen og ombygging av et av sivilforsvarets nedlagte fjellanlegg. Oslo politidistrikt har gitt uttrykk for at de verken har funnet Lahaugmoen eller sivilforsvarets nedlagte fjellanlegg akseptable som skyte- og øvingsanlegg. Departementet avventer bl.a. tilbakemelding i forhold til kostnadsberegninger for en mulig innplassering i Haslehallen. Ut fra de foreliggende kravspesifikasjoner viser Statsbyggs kostnadsoverslag at en eventuell bygging av et nytt skyte- og øvingsanlegg vil bli kostbart. Saken er foreløpig ikke tilstrekkelig utredet til å fatte beslutning og departementet vil derfor arbeide videre med prosjektet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

IKT skal være et virkemiddel for politiet som i likhet med andre virkemidler skal understøtte politiets mål. Justisdepartementet har, i samarbeid med riksadvokaten, opprettet Rådet for elektronisk straffesaksbehandling for politiet og den høyere påtalemyndighet (RESS). RESS er et rådgivende og samordnende organ for Justisdepartementet innen systemforvaltning på straffesaksområdet.

Ny politidistriktsstruktur forutsetter omfattende endringer av IKT-infrastrukturen og sentrale politisystemer. Det er igangsatt aktiviteter for å utrede et nytt løsningskonsept som kan erstatte dagens sentrale politisystemer og bedre kommunikasjonsmulighetene i etaten. Det arbeides også med å vurdere sikkerhet i politiets samlede IKT-infrastruktur og informasjonssystemer som en forberedelse til en forenklet publikumskontakt ved bruk av internett.

Politiet deltar sammen med de andre nødetatene i et prosjekt hvor man utreder mulighetene for å etablere et felles TETRA-nett.

Arbeidet med å etablere et felles nasjonalt kriminaletterretningssystem videreføres.

Justisdepartementet inngikk våren 2001 avtale med ny leverandør av maskinlesbare pass. Avtalen omfatter så vel produksjon av de nye passblankettene som personalisering av de enkelte pass. Informasjon knyttet til maskinlesbare pass vil bli lagt inn i et sentralt edb-basert passregister. Nasjonal implementering av de nye passene vil starte første halvår 2002. Departementet har satt i gang en utredningsprosess som tar sikte på å etablere et felles straffesakssystem for politiet og den høyere påtalemyndighet.

Personalpolitikk

For 2002 vil de største utfordringene være å gjennomføre nødvendige personalmessige omstillinger som en konsekvens av stortingsmeldingen om politiet. I den forbindelse vil Politidirektoratet gjennomføre et omfattende ledelsesutviklingsprogram for politidistriktenes ledergrupper. Formålet er å skape en felles ledelseskultur i hele etaten som kjennetegnes av teamtenking og effektiv endringsledelse.

Ledelsen av politidistriktene må være i samsvar med dagens krav til effektiv og god ledelse. Departementet har utarbeidet en forskrift til politiloven om åremål. Åremålsstillingene må gjøres attraktive for det best kvalifiserte personell.

Et mer flerkulturelt samfunn gjør at det er viktig å rekruttere borgere med annen kulturell og etnisk bakgrunn til etaten, slik at det kulturelle mangfoldet i samfunnet også reflekteres i politiet.

Rekruttering av nyutdannede politihøgskolestudenter

Som følge av behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det opprettet 90 nye politistillinger for å sikre at alle nyutdannede politihøgskolekandidater skulle kunne tilbys jobb i politi- og lensmannsetaten. På bakgrunn av opplysninger fra etaten medio september 2001 har alle som fullførte eksamen våren 2001 fått fast eller midlertidig tilsetting i etaten.

Likestilling

Politi- og lensmannsetaten har fremdeles få kvinnelige ansatte. Det er et krav at andelen kvinner i etaten skal økes, både på grunnplan og i ledelsen.

Kvinner har tradisjonelt en noe annerledes erfaringsbakgrunn enn menn, og bringer derfor ny kompetanse inn i etaten, som vil kunne bidra til nye idéer og kreative løsninger rundt mange av etatens oppgaver. Det er videre av stor betydning at begge kjønn er representert, slik at politiet speiler hele samfunnet.

Arbeidet med likestilling i politi- og lensmannsetaten skal prioriteres. Det er planlagt et nettbasert lederutviklingsprogram for kvinner i etaten. I tillegg må lokal ledelse legge forholdene til rette slik at flere kvinner ønsker å jobbe i etaten samt søke lederstillinger.

Helse- miljø og sikkerhet (HMS)

Det overordnede mål for politi- og lensmannsetaten innenfor området helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et trygt arbeidsmiljø.

For at politiets mål skal nås må arbeidsoppgaver innen helse, miljø- og sikkerhet forankres i styringsdialog og virksomhetsplanlegging. Helse, miljø- og sikkerhetsvurderinger må inngå som en naturlig del ved planlegging og gjennomføring av tiltak i etaten. Kontinuerlig forbedring gjennom systematisk erfaringsoverføring skal være et bærende prinsipp i etatens HMS-arbeid.

4.5 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

Serviceerklæringer

Arbeidet med å utvikle serviceerklæringer i politi- og lensmannsetaten blir sluttført i 2001. Servicemålene skal være orientert mot publikum og viktige samarbeidspartnere, og bidra til høyt fokus på politiets publikumsrettede innsats.

Døgnåpen forvaltning

I 2002 skal det etableres felles internett for politiet, slik at publikum som søker informasjon om politiet, ønsker kontakt i forbindelse med publikumsrettet saksbehandling eller vil gi tips til politiet, kan gjøre dette uten personlig fremmøte og til alle tider på døgnet. Ordninger med å legge ut informasjoner om straffbare handlinger og legge til rette for elektroniske tips fra publikum, er allerede innført ved enkelte politidistrikter.

Egne pass til barn

Ved passloven av 19. juni 1997 ble det innført krav om at også barn under 16 år skal ha egne pass. Dette ble gjort for å styrke barns rettsstilling. Ordningen er for øvrig i samsvar med internasjonale rekommandasjoner. Pass til barn under 16 år utgjør ca. 30-35 % av den totale passutstedelsen. Det har vært foretatt en evaluering av ordningen med egne pass til barn. Dette synes så langt å ha innfridd de forventninger som ble oppstilt da ordningen ble innført. Gebyret for barnepass er betydelig lavere enn gebyr for voksenpass.

Politihelikopter

Det er lagt fram en egen melding for Stortinget om politihelikopter (St.meld. nr. 51 (2000-2001) Helikopter i politiet). Her foreslås det at det inngås avtaler med ett eller flere helikopterselskaper om kjøp av helikopterstøtte.

Gjennomgang av ØKOKRIM – ressurser og oppgaver

Riksrevisjonen foretok i 1997-1998 en forvaltningsrevisjon av ØKOKRIM. Ved behandlingen i Stortinget 03.04.1998 ble regjeringen bedt om å gjennomgå ØKOKRIMs arbeidsmengde, oppgaver og ressurser, og sikre at ØKOKRIMs sentrale oppgaver blir utført som forutsatt i overordnede styringsdokumenter.

ØKOKRIMs hovedoppgave er å behandle særlig alvorlige, kompliserte eller prinsipielle saker innen økonomisk kriminalitet, IKT-kriminalitet og miljøkriminalitet. Samtidig skal enheten yte bistand til politi- og lensmannsetaten, bidra til å heve politiets kompetanse, drive kriminaletterretning og utarbeide trusselvurderinger innen fagområdet. Et datateknisk kompetansesenter og sakkyndig organ for bekjempelse av datakriminalitet er under etablering ved ØKOKRIM.

Justisdepartementet og riksadvokaten har utviklet et nært samarbeid om styring og oppfølging av ØKOKRIM. Det legges vekt på at Stortingets føringer gjennom budsjettvedtak og andre styringsdokumenter blir fulgt opp, og at prioriteringer og resultatmål ved enheten er i samsvar med disse.

Saksinntaket ved ØKOKRIM har vært tilnærmet konstant de senere år. Det er viktig at enheten behandler de saker som i størst mulig grad bidrar til å sikre at ØKOKRIMs hovedmål nås. ØKOKRIM har høy oppklaringsprosenter, og frifinnelsesprosenten er lav i de saker som føres for retten.

ØKOKRIM behandler komplisert kriminalitet som det nødvendigvis er tidkrevende å behandle. Det antas likevel å være mulig å oppnå en reduksjon i saksbehandlingstiden uten at dette går på bekostning av kvalitet og oppklaring. Det legges derfor vekt på å finne fram til rutiner som sikrer at etterforskningen målrettes og at unødig liggetid unngås. Resultatene fra første halvår 2001 viser en positiv reduksjon i saksbehandlingstiden.

Ved innføring av ny politistruktur er det forutsatt at de nye politidistriktene i større grad enn før skal bli i stand til å etterforske komplekse straffesaker med egne ressurser og egen kompetanse. Dette medfører at ØKOKRIM må utvikle sin konsultative bistand og sørge for kompetanseoverføring til politi- og lensmannsetaten.

Utlendingsforvaltningen

I 2000 kom ca. 10 800 asylsøkere til Norge, en svak økning fra året før. Første halvår 2001 ankom det ca. 3 900 asylsøkere. Antallet asylsøkere har imidlertid økt drastisk de siste månedene. I juni og juli ankom det hhv. 1 800 og 2 100 asylsøkere. En stor andel av asylsøkerne bistås av menneskesmuglere. Situasjonen er imidlertid noe endret etter Schengen-implementeringen, da flere asylsøkere kommer fra visumfrie land. Ca. 90 prosent av asylsøkerne meldte seg for politiet inne i landet og en tilsvarende andel kunne ikke dokumentere sin identitet eller nasjonalitet.

Selv om Utlendingsdirektoratet (UDI) i juli 2000 overtok ansvaret for å avhøre asylsøkerne, har politiet fortsatt oppgaver knyttet til feltet. Politiet har fortsatt ansvar for bl.a. registreringen av nyankomne asylsøkere, avklaring av identitet og reiseruter, saksforberedelse og behandling av utlendingssaker, samt uttransportering av asylsøkere med avslag på asylsøknaden og andre utlendinger uten oppholdsgrunnlag som ikke reiser frivillig.

Det legges stor vekt på best mulig samarbeid og koordinering mellom de ulike aktørene innen utlendingsforvaltningen, og sentraliseringen av politiets arbeid på området til Oslo politidistrikt har gjort det mulig å etablere effektive rutiner og arbeidsformer.

Budsjettet er basert på Kommunal- og regionaldepartementets prognoser på ankomst av 12 000 asylsøkere i 2002, samt uttransportering av 6   000 asylsøkere. Hvis nåværende høye antall asylankomster fortsetter i 2002, vil Regjeringen fortløpende måtte vurdere de budsjettmessige konsekvensene.

1 Innledning

Kategorien vil i 2002 omfatte De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Særskilte ulykkeskommisjoner, Særskilte straffesaksutgifter m.m. og Norsk Lovtidend.

2 Hovedmål og delmål

1 Innledning

Kategorien vil i 2002 omfatte fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, konfliktråd, bobehandling og erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under annen verdenskrig. Ordningene retter seg i hovedsak mot å sikre enkeltindividenes rettigheter.

Konfliktrådsordningen har en viktig rolle i forhold til forebygging av kriminalitet. Konfliktrådsmegling er et alternativ til vanlig strafferettslig behandling. Ordningen vektlegger aktiv innsats av partene og fremmer bevisstgjøring om konsekvensene av kriminelle handlinger. Justisdepartementet legger vekt på å utvikle og videreføre denne type konfliktløsning og ser dette blant annet som et middel for å oppnå større bevissthet og økt innsats på det kriminalitetsforebyggende området.

Ordningen med fri rettshjelp er et hjelpetiltak for den del av befolkningen som har minst mulighet for selv å betale for juridisk bistand. Det vektlegges at ingen skal lide rettstap på grunn av sosiale forskjeller eller manglende økonomisk evne. Inntektsgrensene ble derfor økt samtidig med at merverdiavgiftsreformen trådte i kraft.

Den sivile erstatningsretten gir et helhetlig system for oppgjør med fortidige hendelser gjennom å gi skadelidte krav på erstatning der det er grunnlag for å holde skadevolderen ansvarlig. Systemet sikrer rettferdighet gjennom å minske graden av vilkårlighet for de skadelidte. Utenfor rammen av dette systemet er det etablert enkelte særlige kompensasjonsordninger, blant annet erstatning til voldsofre og erstatning til norske statsborgere som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig.

Fylkesmannsembetene utfører en rekke oppgaver for Justisdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet kategori 01.10 Fylkesmannsembetene. Fylkesmannen ivaretar oppgaver etter rettshjelpsloven og voldsoffererstatningsloven, samt tilsyns- og kontrolloppgaver overfor konfliktrådene. Videre har fylkesmannen oppgaver etter vergemålsloven og navneloven. Departementet nedsatte i 1999 en arbeidsgruppe for å vurdere en liberalisering av navneloven og å minske det offentliges arbeid med navnesaker. Arbeidsgruppens utredning NOU 2001:1 Lov om personnavn – Tradisjon, liberalisering og forenkling, ble levert til departementet i desember 2000. Arbeidsgruppen foreslår bl.a. en alminnelig adgang til å ta doble etternavn, samtidig som forslaget vil gjøre det vesentlig enklere for bl.a. innvandrere å følge sine navnetradisjoner. Utredningen har vært på høring og departementet vil fremlegge en odelstingsproposisjon om ny navnelov høsten 2001. Fylkesmannen ivaretar en viktig rettssikkerhetsfunksjon på Justisdepartementets område, og det er viktig å legge forholdene til rette for at embetene på best mulig måte kan ivareta denne funksjonen.

Dagens kriminalitetsbilde preges av mer organisert kriminalitet. Dette gjelder også på området økonomisk kriminalitet. I forhold til økonomisk kriminalitet er Konkursrådets arbeid og garantiordningen som sikrer videre bobehandling i boer der det er mistanke om økonomisk kriminalitet viktige virkemidler.

2 Hovedmål og delmål