Post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Det er to tilskottsordningar under denne posten: tilskott til utvikling og produksjon av læremiddel for små elevgrupper og smale fagområde og tilskott til utvikling og produksjon av særskild tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar. Ordningane blir forvalta av Læringssenteret.

Målsetjing

Tilskottsordningane skal bidra til å sikre læremiddel til alle elevgrupper, også dei som er så små at det ikkje er grunnlag for kommersiell utvikling.

Tildelingskriterium

Tilskottet kan gå til skolebokforlag, private institusjonar og andre miljø som utviklar og produserer trykte, digitale og kombinerte læremiddel. Læremidla må tilfredsstille dei faglege, pedagogiske og tekniske krava departementet sett for tildelinga. Tilskottsmottakaren må rapportere om framdrifta i arbeidet og levere Læringssenteret så mange eksemplar av det ferdige læremiddelet som tildelingsbrevet seier.

Oppfølging og kontroll

Læringssenteret skal kontrollere at dei utbetalte tilskotta blir brukte i samsvar med føresetnadene for tildelinga. Innsendte søknader, rapportar og skjema for sluttoppgjer blir kontrollerte ut frå formalia- og skjønnsemdsvurderingar. Læringssenteret skal også sjå til at kvaliteten på læremidla er i samsvar med dei krava som er stilte i kunngjeringa og i tilsegna.

Rapport for 2000-01

I 2000 blei det utbetalt i overkant 14 mill. kroner til utvikling av læremiddel over post 70. Læringssenteret har inngått avtalar med forlaga om produksjon av læremiddel som ikkje enno er ferdigstilte, sjå avsnittet Utvikling, produksjon og distribusjon av læremiddel i kapittelomtalen over.

Budsjettforslag for 2002

Løyvinga under denne posten blir ført vidare på same nivået som i 2001. Løyvinga må i hovudsak brukast til å dekkje opp for kontraktar som alt er inngåtte med forlaga. Løyvinga kan nyttast under post 21. Tilsegnsfullmakta på 20 mill. kroner, som Læringssenteret har hatt i 2001, blir ført vidare på det same nivået i 2002, jf. forslag til vedtak III nr. 1.

Post 70 Tilskott til trudomssamfunn og livssynssamfunn, overslagsløyving

Målsetjing

Tilskottsordninga skal sikre økonomisk lik handsaming mellom Den norske kyrkja og trudoms- og livssynssamfunna utanfor Den norske kyrkja, ved at desse får ei tilsvarande løyving per medlem som statskyrkja. Tilskottsordninga har heimel i lov, jf. lov av 13. juni 1969 nr. 25 Om trudomssamfunn og ymist anna, og lov av 12. juni 1981 nr. 64 Om tilskott til livssynssamfunn.

Tildelingskriterium

Det blir gitt tilskott per medlem. Tilskottssatsen blir rekna ut på grunnlag av medlemstalet og utgifter i Den norske kyrkja.

Oppfølging og kontroll

Samfunna skal innan 1. mars kvart år sende årsrapport og årsrekneskap til fylkesmannen, som sender rapport til departementet.

Rapport for 2000

I 2000 vart det utbetalt tilskott til om lag 355 000 medlemmer. Dette er om lag 15 000 fleire enn i 1999. Innstillinga frå den arbeidsgruppa som har gjennomgått lover og forskrifter på området, har vore på høring, og høringsfråsegnene er stort sett positive. Departementet vil følgje opp rapporten.

Budsjettforslag for 2002

Forslaget vidarefører tilskottet i samsvar med gjeldande lov. Det er teke omsyn til forventa auke i medlemstala.

Post 75 Tilskott til privatåtte skole- og kyrkjebygg

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å gi trudomssamfunn utanfor Den norske kyrkja, og frivillige organisasjonar innanfor Den norske kyrkja, høve til å byggje kyrkjebygg med lågare eigenfinansiering. Vidare skal ordninga medverke til å finansiere bygg for godkjende private grunnskolar og private vidaregåande skolar.

Tildelingskriterium

Det blir gitt tilskott per kvadratmeter til kjøp eller nybygg. Det er reglar for største og minste tilskottsareal.

Oppfølging og kontroll

Tilskottet blir ikkje utbetalt før det ligg føre tinglyst skøyte eller mellombels bruksløyve. Tilskottsmottakarane må leggje fram rekneskap og rapport om korleis tilskottsarealet blir brukt.

Rapport for 2000

I 2000 vart det gitt tilskott til å byggje eller kjøpe 23 privatåtte kyrkjebygg og tre privatåtte skolebygg.

Budsjettforslag for 2002

Regjeringa foreslår å avvikle tilskottsordninga frå 2002.

I høve til lov om trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn skal kommunane gi eit tilskott per medlem som svarer til dei utgiftene kommunane har per medlem i Den norske kyrkja som er busett i kommunen. Mellom anna skal kapitalutgiftene til kommunane for Den norske kyrkja takast med i reknegrunnlaget. I periodar med kommunal kyrkjebygging vil derfor det kommunale tilskottet ble vesentleg høgare enn vanleg. Samfunna får, sett over tid den same kompensasjon, for å byggje/kjøpe som Den norske kyrkja. Likestillinga er dermed teken vare på. Av omsyn til det totale budsjettopplegget finn derfor Regjeringa ikkje grunnlag for å halde oppe dette tilskottet.

Post 76 Tilskott til råd for trudomssamfunn og livssynssamfunn

Målsetjing

Tilskottsordningane skal medverke til at Norges frikirkeråd (NFR), Norges kristne råd (NKR) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) kan ta hand om samordningsoppgåver for medlemssamfunna sine.

Tildelingskriterieum

Tilskottet blir gitt til råda på grunnlag av revidert rekneskap, årsrapport og dei årlege budsjetthandsamingane.

Oppfølging og kontroll

Tilskottsmottakarane skal kvart år sende inn årsrapport og revidert rekneskap.

Rapport for 2000

NFR har gjennom konsultasjonar med medlemssamfunna, høringsfråsegn og rettleiingsmateriell teke vare på interessene til medlemmene sine. STL engasjerte seg i prosjektet Nasjonal dialog for tros- og livssynssamfunn og arbeid med KRL-faget. NKR har både nasjonalt og internasjonalt gjennom publikasjonar, rettleiingsmateriell, utviklingsprogram, arrangement og utsegner arbeidd for å fremje økumenisk arbeid. I 2000 stod det felleskyrkjelege prosjektet «Jubileum 2000» sentralt.

NFR, STL og NKR er samlokaliserte og samarbeider både med kvarandre og med andre organisasjonar.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettforslaget inneber at løyvingsnivået blir ført vidare.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal medverke til å utvikle grunnskolen i utsette område i Nord-Noreg, og er ein del av verkemiddelordninga, jf. post 60. Løyvinga har i 2000 gått til 44 tiltak i Nordland, Troms og Finnmark. På grunn av at løyvinga går til andre enn kommunar, er løyvinga over post 01. Forslaget for 2002 er ei vidareføring av aktiviteten for 2001.

Post 60 Tilskott til verkemiddeltiltak i Nord-Noreg, kan overførast

Den noverande verkemiddelordninga gjeld frå 1. august 1998 til 31. juli 2003.

Målsetjing

Målet med tilskottet er å medverke til at elevar i Nord-Noreg får eit godt opplæringstilbod ved at så mange skolar som mogleg har lærarar med godkjend utdanning, og at skolen i utsette område blir styrkt. Tilskottet skal finansiere kommunane sine kostnader ved å ta i bruk dei verkemidla ordninga gir rom for.

Tildelingskriterium

Staten refunderer utbetalte lønnstillegg til lærarar med godkjend utdanning ved verkemiddelskolar. Verkemiddelskolar er statlege og kommunale grunnskolar i Nordland, Troms og Finnmark der lærarårsverk utførte av lærarar utan godkjend utdanning i gjennomsnitt for dei fire føregåande skoleåra har utgjort 20 pst. eller meir av alle lærarårsverka. Vidare blir det refundert utgifter til flyttegodtgjersle i samsvar med staten sitt regulativ for lærarar som flytter til eller frå verkemiddelskolar eller skolar nord for Bodø og Fauske i Nordland og i Troms og Finnmark.

Oppfølging og kontroll

Dei viktigaste kontrollane blir gjorde som ein del av saksbehandlinga ved utdanningskontora. Utdanningskontora skal også gjere stikkprøvekontroll for å sjå til at grunnlaget for utrekning og utbetaling av tilskott er i samsvar med reglane.

Verkemiddelordninga vil bli evaluert i løpet av 2002.

Rapport for 2000-01

Delen av lærarar utan godkjend utdanning var i 2000 på 7,4 pst. i Nordland, 8,3 pst. i Troms og 9,9 pst. i Finnmark. For landet totalt var delen 5,5 pst. Delen i Nordland er redusert med 0,2 prosentpoeng mens Troms og Finnmark har ein auke på 0,4 og 1,4 prosentpoeng. I 2000-01 var det 89 verkemiddelskolar. Dette er ein auke på 13 skolar samanlikna med fjoråret.

Budsjettforslag for 2002

Departementet foreslår at tilskottet på posten blir sett noko ned i 2002.

Post 61 Tilskott til institusjonar

Målsetjing

Målet er at elevar i helse- og sosialinstitusjonar med heile landet som opptaksområde får grunnskoleopplæring utan at dette fører til arbeidskrevjande oppgjer for gjesteelevane. Institusjonar som omfattar av tilskottsordninga, er sjukehus, helsesportsenter, behandlingsheimar for unge med atferdsproblem og rehabiliteringssenter for narkomane.

Tildelingskriterium

Mottakarar av tilskott er kommunar eller fylkeskommunar med ansvar for grunnskoleopplæring ved institusjonar som har heile landet som opptaksområde. Det skal vere inngått driftsavtale e.l. om grunnskoleopplæringa mellom kommunen/fylkeskommunen og institusjonen. Det skal lagast budsjett for grunnskoleopplæringa og overslag over forventa/planlagd undervisningsaktivitet for det året som det blir søkt om tilskott for.

Oppfølging og kontroll

Tilskottsmottakaren sender årsrekneskap til statens utdanningskontor så snart rekneskapen er revidert av revisor. Kontrollen av tilskottsordninga er knytt til sakshandsaminga og til rapportane som blir sende statens utdanningskontor frå tilskottsmottakarane. Utdanningskontoret må når revidert rekneskap for institusjonen ligg føre, kontrollere om det er samsvar mellom utbetalt tilskott og forbruk.

Rapport for 2000-01

I skoleåret 2000-01 vart det gitt tilskott til opplæring ved åtte institusjonar fordelte på fem fylke. Statens utdanningskontor rapporterer at det dette skoleåret var 937 heilårselevar, 10 halvårselevar og 301 korttidselevar ved institusjonane.

Budsjettforslag for 2002

For 2002 vil ordninga bli ført vidare på same nivå som for 2001.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Fjellheimen leirskole er ein leirskole for barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller lærevanskar. Leirskolen finansierer drifta ved statstilskott, eigenbetaling frå deltakarane og eit bidrag frå Engerdal kommune. Kommunen sender søknad om tilskott til Statens utdanningskontor i Hedmark.

Målsetjing

Målet med ordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller med lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole.

Tildelingskriterium

Før tilskottet kan bli utbetalt, må Engerdal kommune sende inn søknad, basert på leirskolen sitt budsjett for det året det blir søkt statstilskott for. Tilskottet består av grunntilskott og eit tilskott per deltakar, avgrensa til maksimum 1 000 deltakarar per år. Grunntilskottet svarer til kapitalutgiftene og 35 pst. av dei andre driftsutgiftene i samsvar med budsjett.

Oppfølging og kontroll

Kommunen sender årsrekneskap til Statens utdanningskontor i Hedmark etter at rekneskapen er revidert av kommunerevisor. Som vedlegg til årsrekneskapen skal det følgje ein oversikt som m.a. viser talet på deltakarar i rekneskapsåret. Dette dannar grunnlag for utdanningskontoret sin årsrapport på dette området.

Utdanningskontoret må, når revidert rekneskap frå leirskolen ligg føre, kontrollere om det er samsvar mellom utbetalt tilskott og rekneskap. Faktisk aktivitet i rekneskapsåret, i form av tal på deltakarar, skal bli kontrollert i forhold til føresetnadene i budsjettet.

Rapport for 2000-01

Elevtalet ved leirskolen har vore relativt stabilt frå 958 i 1999 til 940 i 2000.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettforslaget for 2002 er basert på eit uendra aktivitetsnivå.

Post 63 Tilskott til skolefritidsordningar, kan overførast

Målsetjing

Tilskottsordninga skal medverke til drift av skolefritidsordningar, slik at barn kan få eit tilbod om omsorg og aktivitet før og etter skoletid i alle kommunar.

Tildelingskriterium

Statens utdanningskontor har ansvar for utbetaling av tilskott til kommunane. Statstilskott blir frå og med skoleåret 2002-03 rekna ut ein gong per skoleår (mot tidlegare to) ut frå talet på barn som er fast innmeldte i skolefritidsordninga (SFO) kvar haust. Denne forenklinga er eit ledd i Regjeringa sitt arbeid med å redusere rapporteringa frå kommunane til staten.

Det er eit vilkår for å få tilskott at det som er fastsett i lov og forskrift om SFO, er oppfylt. Dette føreset m.a. at SFO har vedtekter, at rektor skal være administrativ og fagleg leiar dersom SFO er knytt til ein skole, og at SFO er finansiert gjennom statleg og kommunalt tilskott og foreldrebetaling. For private SFO gjeld dei samme vilkåra for tilskott, men ikkje kravet om kommunal medfinansiering.

I samband med lovfestinga av SFO er det òg vedteke at 15 pst. av det statlege tilskottet som blir utbetalt til den enkelte kommunen, skal gå til tiltak for barn med særskilde behov.

Oppfølging og kontroll

Statens utdanningskontor skal føre kontroll med at krava for tildeling er oppfylte. I samband med søknad om statstilskott skal dei opplysningane som ligg til grunn for søknaden, kontrollerast både av kommunen sjølv og av statens utdanningskontor. Opplysningar frå kommunane om SFO blir registrert i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) kvar haust.

Rapport for 2000-01

Hausten 2000 hadde om lag 121 000 småskolebarn plass i SFO. Om lag 4 pst. av dei (4 900) var barn med særskilde behov, og 5 pst. (5 600) var frå språklege minoritetar. Oslo og Akershus hadde den høgste deltakinga i SFO, med om lag 65 pst. av alle elevane i 1.-4. klasse. Lågast oppslutning er det i Nord-Trøndelag, der 35 pst. av alle elevane i 1.-4. klasse hadde plass i SFO hausten 2000. Oppslutninga om våren er gjennomgåande 4-5 pst. lågare enn om hausten.

Den gjennomsnittlege foreldrebetalinga for korttidstilbod (6-14 timar per veke) og langtidstilbod (over 14 timar per veke) var på 757 kroner og 1 314 kroner per månad, men foreldrebetalinga varierer frå kommune til kommune, jf. også kategoriomtala.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettforslaget gir rom for 116 800 barn i skolefritidsordninga våren 2002 og 121 700 barn i skolefritidsordninga hausten 2002. Tilskottsatsen er justert for den generelle prisauken. Omlegginga av rapporteringa frå kommunane frå to til ein gong per år vil ikkje ha budsjettmessige konsekvensar for tilskottsordninga.

SFO skal vere eit velferdstilbod for både barn og foreldre. Regjeringa tar i løpet av neste stortingsperiode sikte på å doble gjennomsnittssatsane for det statlege øyremerkte tilskottet til SFO, slik at foreldrebetalinga reduserast.

20 kommunar er med i eit forsøk med rammefinansiering av øyremerkte tilskott. Dette er eit av dei tilskotta som er omfatta av forsøket, så det blir løyvd midlar til denne ordninga over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet, jf. omtale under kap. 571 post 68.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Målsetjing

Målet med tilskottet er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Tildelingskriterium

Det statlege tilskottet blir utbetalt til kommunar som sender klassar i den offentlege grunnskolen på leirskole, der opphaldet strekkjer seg over minst tre overnattingar. Det blir ikkje gitt tilskott til meir enn 1/10 av grunnskoleklassane i ein kommune per år.

Oppfølging og kontroll

Statens utdanningskontor skal føre kontroll med at krava for tildeling er oppfylte. I samband med søknad om statstilskott skal dei opplysningane som ligg til grunn for søknaden, kontrollerast både av kommunen sjølv og av statens utdanningskontor. Opplysningar frå kommunane om leirskoleaktivitet blir registrert i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) kvar haust.

Rapport for 2000-01

Tal frå GSI viser at 2 937 klassar og i alt 57 760 elevar hadde planlagt å reise på leirskole i skoleåret 2000-01. Dette utgjer om lag 10 prosent av alle klassane i grunnskolen. I 2001 blei det løyvd 29 mill. kroner til leirskoleopplæring over statsbudsjettet.

Budsjettforslag 2002

For 2002 vil ordninga blir ført vidare på same nivå som i 2001. Tilskottsatsen er justert for den generelle prisauken. For at kommunane frå hausten 2002 skal bli i stand til å dekkje alle kostnadene ved leirskoleopphald, er dei frie inntektene til kommunane auka med 25 mill. kroner, sjå omtale under budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet.

20 kommunar er med i eit forsøk med rammefinansiering av øyremerkte tilskott. Dette er eit av dei tilskotta som er omfatta av forsøket, så det blir løyvt midlar til denne ordninga over Kommunal- og regionaldepartementet sit budsjett, jf. omtale under kap. 571 post 68.

Post 67 Tilskott til kommunale musikk- og kulturskolar, overslagsløyving

Alle kommunar skal aleine eller i samband med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i samband med til skoleverket og kulturlivet i kommunen, jf. opplæringslova § 13-6.

Målsetjing

Målet med tilskottet er å stimulere kommunane til å få fleire elevar til å gå i kommunale musikk- og kulturskolar.

Tildelingskriterium

Tilskottet blir utbetalt til kommunar som gir eit musikk- og kulturskoletilbod. Musikk- og kulturskolen skal vere eigd og drive av kommunen. Tilskottet blir utbetalt etterskottsvis, dvs. at løyvingsforslaget for 2002 dekkjer tilskott for hausten 2001 og våren 2002.

Oppfølging og kontroll

I samband med søknad om statstilskott skal opplysningane som ligg til grunn for søknaden, kontrollerast av både kommunane og statens utdanningskontor. Kommunen har ansvar for å kontrollere om opplysningane i søknadene frå skolen er i samsvar med den aktiviteten som er gjennomførd. Statens utdanningskontor gjennomfører ein formalia- og rimelegheitskontroll av søknadene og kontrollreknar beløpa og ser til at søknaden er i samsvar med reglane.

Rapport for 2000-01

Våren 2001 var det berre fire kommunar som ikkje hadde søkt om tilskott til musikk- og kulturskoleaktivitetar. Drygt 70 500 barn i grunnskolealder tok del i dette tilbodet, i tillegg til i underkant av 6 900 førskolebarn og 8 700 over grunnskolealder. Det har vore ein auke i talet på elevar som får tilbod i dans, drama, bilete og/eller andre kulturaktivitetar. Våren 2001 fekk over 27 000 barn desse tilboda.

Budsjettforslag for 2002

For 2002 vil ordninga blir ført vidare på same nivå som i 2001. Tilskottsatsen er justert for den generelle prisauken.

Det er i 2002 behov for å gi tilsegn om utbetaling av tilskott for skoleåret 2002-03, jf. forslag til vedtak III nr. 3. 20 kommunar er med i eit forsøk med rammefinansiering av øyremerkte tilskott. Dette er eit av dei tilskotta som er omfatta av forsøket, så det blir løyvd midlar til denne ordninga over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett, jf. omtale under kap. 571 post 68.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Målsetjing

Tilskottet skal kompensere for meirutgifter kommunane har til investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringane. Investeringsramma for den enkelte kommunen vart første gong presentert i St.prp. nr. 39 (1995-96) Om investeringskostnadene ved grunnskolereforma, og er sidan vorte justert fleire gonger. Den samla investeringsramma er fastsett til 5 247,7 mill. kroner.

Tildelingskriterium

Tilskottet blir betalt ut til dei kommunane som gjorde investeringar i skolebygg og inventar i samanheng med skolestart for seksåringane. Tilskottet blir fastsett ut frå ei investeringsramme som er utrekna for den einskilde kommune. Investeringsramma, trekt frå utbetalt investeringstilskott og stimuleringstilskott, blir betalen ut til den einskilde kommunen med ei avdragstid på ti år for inventar og 20 år for bygg med ei rente som blir fastsett kvart år. Tilskottet over denne posten utgjer den årlege kompensasjonen til kommunane.

Oppfølging og kontroll

I St.prp. nr. 1 (1998-99) fekk kommunane siste frist til 31. desember 2000 med å erstatte mellombels lokale med permanente. Oslo kommune og Nord-Aurdal kommune har fått denne fristen særskilt forlenga til høvesvis 31. desember 2003 og 1. august 2002. I St.prp. nr 1 (2000-01) vart det opplyst at dersom dei mellombels lokala ikkje er erstatta med ferdiggjorde, permanente lokale innan fristen, vil investeringsramma til kommunane bli redusert med den delen av ramma som skulle dekkje dei investeringane som ikkje er blitt gjennomførte. Departementet har gjennomført ei spørjeundersøking til desse kommunane for å sjekke om dei mellombels lokala er erstatta med permanente. Når dei endelege tala ligg føre vil det bli sett i verk ei justering av ramma til dei kommunane som ikkje har gjennomført dei investeringane som dei er kompenserte for.

Rapport for 2000-01

Departementet sende spørjeskjema til 223 kommunar som hadde rapportert at dei hadde mellombels lokale. Departementet vil komme attende med justeringar som følgje av desse svara, etter at dei er gjennomgåtte, sjå ovanfor.

Budsjettforslag for 2002

Løyvingsforslaget for 2002 er 546,9 mill. kroner. Forslaget er basert på ei investeringsramme på 5 247,7 mill. kroner, eit investerings- og stimuleringstilskott på til saman 465,3 mill. kroner og avdragstider på bygg og inventar på 20 og ti år.

Investeringskompensasjonen for 2002 er basert på ei rente på 7,84 pst. I tråd med tidlegare praksis er kupongrenta på 9-12 månaders statskassevekslar per 1. juli, tillagt ein margin på 0,5 prosentpoeng, lagd til grunn.

Post 70 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolane

Målsetjing

Målet med tilskottet er å bidra til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modellar for innhald, organisering og samarbeid med grunnskolane og det lokale kulturlivet.

Tildelingskriterium

Tilskottet blir fordelt etter søknad til prosjekt i samsvar med målet for tilskottsordninga. Fordelinga av tilskottet blir gjennomført etter skjønn basert på ei vurdering av søknadene.

Oppfølging og kontroll

Tilskottsmottakaren må sende inn rapport med tilhørande prosjektrekneskap etter at prosjektet er avslutta, til Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag, som har ansvar for å forvalte ordninga. Rapporten må synleggjere formålet med prosjektet og kva for resultat som er oppnådde. Rapportane vil danne grunnlaget for vurderinga om gjennomføringa av prosjekta svarer til vilkåra for tildeling av tilskott.

Rapport for 2001

I 2001 er det gitt tilskott til prosjektet «Positivt skolemiljø» i seks fylke. Prosjektet vart gjennomført i regi av Norsk kulturskoleråd. Midlane har også gått til andre prosjekt, mellom anna lokale og regionale utviklingstiltak, informasjonsarbeid, leiing og kvalitetsutvikling, etterutdanning og utviklingsarbeid, samt norsk musikkskoleorkester.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettforslaget er ei vidareføring av det beløpet som vart brukt i 2001 til å gjennomføre utviklingsprosjekt i regi av Norsk kulturskoleråd og andre som medverkar til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane.

Post 01 Driftsutgifter

Frå denne posten blir blant anna drifta av Sekretariatet for små og verneverdige fag, møter i opplæringsråda og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet finansiert. Andre særlege tiltak knytte til fagopplæringa kan òg finansierast frå denne posten.

Resultatrapport for 2000

Departementet har ein avtale med Håndverksregisteret ved De Sandvigske Samlinger om drift av Sekretariatet for små og verneverdige fag. Sekretariatet for små og verneverdige fag har arbeidd aktivt i samsvar med intensjonane frå Stortinget. Det er utarbeidd ein database over det samla utdanningstilbodet for små fag nasjonalt og i Norden. Sekretariatet har arbeidd med å utvikle fagmiljøa, lærebedrifter på fagområda og arbeider aktivt med informasjon til elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring.

I løpet av 2001 har Håndverksregisteret og Sekretariatet for små og verneverdige fag fusjonert. Det nye namnet er Norsk handverkutvikling.

For å sikre at dei nasjonale interessene på området blir tekne vare på, har departementet teke del i prosessen med å utvikle det fylkeskommunale administrative systemet »VIGO».

Opplæringsråda er rådgivande for departementet i saker som er knytte til fagopplæring. I 2001 vart midlar til dekning av utgifter til Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og aktivitetstilskott til 20 opplæringsråd overførte frå kap. 200 post 21 til denne posten. Til aktivitetstilskott til opplæringsråda er det i 2001 løyvd 5 mill. kroner.

Resultatmål for 2002

Aktiviteten vil bli ført vidare på om lag same nivå som i 2001. Råda vil leggje særleg vekt på arbeidet med tilbodsstrukturen innanfor yrkesfaglege studieretningar. Ei evaluering av sekretariatet for små og verneverdige fag vil bli starta hausten 2001.

Budsjettforslag for 2002

Frå og med 1. januar 2002 får fylkeskommunane ansvar for å dekkje utgiftene ved teoriopplæring for lærlingar i støperifaget dersom fylkeskommunane saman med lærebedrifta finn at dette er naudsynt for å gi tilfredsstillande opplæring. Som ei følgje av dette er kr 400 000 ført over til rammetilskottet til fylkeskommunane, jamfør Stortinget si behandling av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2002, jf. Innst. S. nr. 326 (2000-01). Departementet foreslår elles at løyvinga på posten blir ført vidare på om lag same nivå som i 2001.

Post 62 Læremiddel

Ordninga vart innført frå skoleåret 2000-01.

Målsetjing

Målet med ordninga er å redusere kostnadene til læremiddel for elevar i den vidaregåande opplæringa. Ordninga skal òg gjere lærarar og elevar medvitne om tilhøvet mellom lærebok og måla i læreplanen, og hjelpe til med å fremme pedagogisk nytenking og kreativitet i tråd med generell del av læreplanen.

Tildelingskriterium

Ordninga skal omfatte alle elevar på grunnkurs, VK I og VK II ved alle fylkeskommunale, statlege og private vidaregåande skolar. Midlane blir fordelte til fylkeskommunane og dei statlege og private vidaregåande skolane etter talet på elevar. Ordninga skal gjennomførast slik at midlane for eit år kommer fleire årskull til gode.

Oppfølging og kontroll

Departementet har i brev til fylkeskommunane og dei private og statlege vidaregåande skolane gitt retningslinjer for gjennomføringa av ordninga. Det er den enkelte fylkeskommunen og dei statlege og private vidaregåande skolane som har ansvar for å gjennomføre utlånsordninga i tråd med retningslinjene.

Departementet har motteke og handsama rapportar frå tilskottsmottakarane om bruken av midlane.

Rapport for 2000-01

Rapporteringa per 1. januar 2001 frå fylkeskommunane viste at ein del pengar ikkje var brukte i samsvar med føresetnaden. Fire fylkeskommunar oppfylte krava til rapportering, mens 15 fylkeskommunar vart bedne om ei vidare utgreiing for planlagte bruk av ikkje disponerte midlar og om tilskottet var brukt i samsvar med føresetnaden.

Av totalt 69 statlege og private vidaregåande skolar oppfylte 36 krava til rapportering. 33 skolar vart bedne om ei vidare utgreiing for planlagte bruk av ikkje disponerte midlar og om tilskottet var brukt i samsvar med føresetnaden. Skolene kan ikkje pårekna tilskott for 2001 før det er rapportert at heile tilskottsbeløpet er brukt i samsvar med formålet, eller planleggjast brukt i samsvar med formålet.

Budsjettforslag 2002

Departementet vil for 2002 forslå å løyve 103,25 mill. kroner til dette formålet. Med dette er det totalt løyvd over 300 mill. kroner til læremiddel i vidaregåande opplæring. Regjeringa vil byggja vidare ut ordninga med gratis læremidlar med sikte på å gjere alle læremiddel i den vidaregåande opplæringa gratis innan skolestart hausten 2003.

Post 65 Tilskott til opplæring for språklege minoritetar i vidaregåande opplæring

Målsetjing

Målsetjinga med tilskottsordninga er å stimulere skoleeigarane til å gi ekstra språkopplæring til språklege minoritetar i vidaregåande opplæring.

Tildelingskriterium

Tilskottsordninga er lagd om frå 1. januar 2000. Kriteria for utbetaling av tilskott for dei minoritetsspråklege er endra for å nå målgruppa betre.

Oppfølging og kontroll

Statens utdanningskontor kontrollerer at elevlistene som skolane sender inn, er korrekte, og at elevane på desse listene har rett til tilskott. Elevlistene blir også sendte inn til departementet.

Rapport for 2000

Departementet har gjennomført ei evaluering av denne tilskottsordninga. Evalueringa viser at 4 938 elevar/lærlingar utløyste tilskott frå denne tilskottsordninga hausten 2000. Av desse var 4 592 elevar ved fylkeskommunale og 80 ved private vidaregåande skolar. I tillegg var det 266 elevar ved Statens ressurs- og vaksenopplæringssenter. Det vart utbetalt tilskott for 225 samiske og 25 kvenske elevar. Dette er meir enn ei dobling i elevtal frå hausten 1999. Auken skuldast at fleire minoritetsspråklege oppfylde kriteria for å utløyse tilskott som følgje av omlegginga av tilskottsordninga.

Budsjettforslag for 2002

Midlar som tidlegare vart utbetalte til tiltak for samar og kvener er nå flytta til kap. 224 post 68 og post 64. Løyvinga på posten blir etter dette 25,2 mill. kroner.

Post 71 Tilskott til drift av opplæringsråd

Målsetjing

Målsetjinga med tilskottsordninga er å bidra til drift av opplæringsråda. Opplæringsråda skal gi departementet råd i spørsmål knytt til fagopplæring. Opplæringsråda er òg klageinstans for fagleg fatta vedtak i yrkesopplæringsnemndene. I tillegg medverkar opplæringsråda kontinuerleg i det arbeidet departementet gjer med tilbodsstruktur og læreplanar.

Tildelingskriterium

Tilskottet blir fordelt mellom råda etter tal på fag, og det blir gitt ein fast sum på kr 15 000 per år. Arbeidsgivaren/arbeidstakarpartane skal dekkje 50 pst. av driftsbudsjettet for opplæringsråda.

Oppfølging og kontroll

Opplæringsråda skal sende årsmelding og årsrekneskap, stadfesta av revisor, til departementet.

Rapport for 2001

For 2001 er det gitt tilskott til drift av opplæringsråda med 7 608 306 kroner.

Budsjettforslag for 2002

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2001.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram

Løyvinga til internasjonale utdanningsprogram omfattar m.a. kontingent til norsk deltaking i internasjonale organisasjonar. Posten kan òg nyttast til andre internasjonale prosjekt som departementet tek del i.

Etter EØS-avtalen tek Noreg del i alle EU-program og aktivitetar på området utdanning og opplæring, mellom anna SOKRATES, LEONARDO DA VINCI, EUROPASS og aktivitetar som er underlagde CEDEFOP. For nærmare omtale av SOKRATES-programmet, sjå kap. 281 post 72. LEONARDO DA VINCI-programmet er EUs handlingsprogram for yrkes- og profesjonsutdanning på alle nivå.

Målsetjing

Tilskottet skal gå til deltaking i program og aktivitetar med sikte på å styrkje den internasjonale orienteringa i fagmiljø som gir yrkes- og profesjonsutdanning, stimulere til ein auke i utplassering og fremme mobilitet og utveksling av lærlingar, unge arbeidstakarar med fleire, bidra til betre dokumentasjon av og kvalitet i opphalda og utvikle ny kunnskap.

EUROPASS er ei ordning tilknytt LEONARDO-programmet som gir dokumentasjon av praksis i utlandet som del av yrkesutdanninga og er eit nytt tiltak for å fremme mobilitet innanfor yrkesopplæring mellom land i Europa. Noreg kom formelt med i ordninga i 2000, og og ho vart sett i verk i 2001. CEDEFOP er EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring.

Tildelingskriterium

Utbetalingane til EUs utdanningsprogram har tre utgiftselement:

• Kontingent til dei ulike programma under EU som del av EØA-budsjettet (fastsett ut frå BNP).

• Tilskott til administrasjon. Eit tillegg til EUs programbudsjett som gjeld reiser og sakshandsaming, og som blir vedteke av EØS-komiteen.

• Utgifter til administrasjon i Noreg. Det gjeld under denne posten i hovudsak utgifter til den nasjonale operatøren for LEONARDO DA VINCI-programmet i Noreg, Teknologisk institutt.

Oppfølging og kontroll

Informasjon om utviklinga av deltakinga i LEONARDO DA VINCI får departementet gjennom rapporteringer frå Teknologisk institutt. Slik rapportering er fastsett gjennom ein særskild avtale mellom instituttet og departementet. Teknologisk institutt har òg plikt til å rapportere regelmessig til EU-kommisjonen. Departementet får med anna rapport om norske søknader og kva for institusjonar som har inngått samarbeidsprosjekt, kor mange som får støtte frå EU, og omfanget av midlar i støtte. Prosjekt som får støtte frå EU, blir underlagde Kommisjonens regelverk og revisjonsordningar.

Rapport for 2000-01

Andre fase av LEONARDO DA VINCI-programmet starta 1. januar 2000 og held fram til 2006. Tiltaka i LEONARDO DA VINCI-programmet er i tråd med norske interesser for å utvikle den internasjonale dimensjonen i yrkes- og profesjonsutdanninga. Den norske deltakinga i LEONARDO DA VINCI har vore god. Den har stimulert til internasjonal aktivitet mellom eit breitt spekter av yrkesopplæringsmiljø og til betre kunnskap i framandspråk.

I 2000 fekk seks prosjekt med norsk koordinator om lag 12,5 mill. kroner i støtte under LEONARDO DA VINCI-programmet. Noreg tek òg del i prosjekta til andre land. Noreg mottok i tillegg om lag 7,5 mill. kroner frå EU-kommisjonen til utplasserings- og utvekslingsprosjekt. Meir enn 500 personar (unge som tek grunnleggjande utdanning, unge arbeidstakarar, instruktørar, planleggjarar og administratorar) fekk dermed støtte til opphald frå to veker til tolv månader. Det er ein nedgang i talet på deltakarar samanlikna med 1999, men i tråd med opplegget til EU er prosjekta blitt meir omfattande økonomisk, og det er samla sett ein auke i støtta frå EU til norske miljø i denne perioden. Potensialet for å trekkje med fleire, særleg lærlingar og verksemder, er framleis stort, særleg med tanke på behov for nærmare kontakt mellom opplæringsmiljø i Noreg og i dei nye søkjarlanda til EU.

Noreg tek del i EUROPASS og i CEDEFOP på linje med EU-landa. Det er førebels for tidleg å rapportere om deltakinga i EUROPASS.

Budsjettforslag for 2002

Den økonomiske ramma for programma blir vedteke av dei styrande organa i EU. Budsjettframlegget for 2002 blir førebels ført vidare på nivå med 2001.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Ordninga omfattar:

• United World Colleges

• Franske lycée - eittårig tilbod

• Franske lycée - treårig tilbod

• Franske hotellfagskolar – toårig tilbod

• Trollmidlar (skal gi elevar og lærarar moglegheit til å få kunnskap om Frankrikes kultur og språk ved å leggje til rette for korte studieopphald i landet)

• Tyske stipend

Det første av dei ni United World Colleges, Atlantic College i Wales, vart opna i 1962. Norske ungdommar har vore elevar ved skolane sidan starten.

Det første av dei treårige lycéea har teke imot norske elevar sidan 1918, dei to siste skolane sidan 1979 og 1989. Kulturavtalen med Frankrike blei underteikna i 1953, og Trollavtalen i 1986. Statens utdanningskontor i Vest-Agder handsamar tilskottsordninga for departementet. Når det gjeld dei eittårige og toårige tilboda, har utdanningskontoret eit nært samarbeid med Centre Culturel et de Coopération Linguistique ved den franske ambassaden.

Målsetjing

Målsetjinga med tilskottet er å leggje til rette for skolegang/studieopphald i utlandet for at ungdom skal få betre kunnskapar om kultur og språk i andre land, og auka forståing for sin eigen og andres identitet.

Tildelingskriterium

Midlane blir tildelte lærarar og elevar i den vidaregåande opplæringa og på ungdomstrinnet i grunnskolen til studieopphald i utlandet. Det er fastsett målgruppe og kriterium for dei einskilde programma. Utdanningskontoret har ansvaret for handsaming av søknader og utbetaling av tilskott. Eksterne komitear hjelper Statens utdanningskontor i Vest-Agder i innstillinga til elevplassar og stipend. Centre Culturel har ansvaret for uttak av elevar til eittårige og toårige tilbod.

Oppfølging og kontroll

Dei ni United World Colleges skal sende rapportar om elevane to gonger i året til Statens utdanningskontor i Vest-Agder. Dei franske lycéea med norske seksjonar skal via seksjonsleiar sende rapportar om elevane tre gonger i året. Dei som får Trollmidlar, skal sende rapport innan ein månad etter at dei er komne heim. Utdanningskontoret skal sende disposisjonsplan med kommentarar og årsmelding til departementet.

Rapport for 2000-01

I 2000 søkte 100 jenter og 40 gutar til dei 36 plassane ved UWC, og i 2001 kom det inn søknader frå 113 jenter og 25 gutar.

Til dei treårige franske lycéea var det i 2000 75 søknader, 58 jenter og 17 gutar. I 2001 søkte 89, av desse var 76 jenter og 13 gutar.

Tilbakemeldingane frå skolane vitnar om at det norske innslaget er verdefullt, og at elevane er takksame for ei krevjande utdanning, som likevel gir dei mykje i eit internasjonalt miljø.

I 2000 blei individuelle Trollstipend gitt til 41 lærarar, og 380 elevar frå grunnskolen og vidaregåande skolar reiste saman med 34 lærarar på studietur med støtte frå Trollmidlar. I 2001 har 410 elevar og 40 lærarar fått tilskott til studieopphald og skoleutveksling, og 33 lærarar har fått individuelle stipend. Stipenda har stort verde for å motivere til studium av land og språk.

Budsjettforslag for 2002

Løyvinga blir ført vidare på samme nivå som i 2001.

Post 74 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å medverke til at Røde Kors Nordisk United World College (RKNUWC) i Fjaler kan gi eit tilbod om International Baccalaureate-eksamen (IB-eksamen).

Tildelingskriterium

Det blir gitt tilskott etter søknad frå skolen til gjennomføring av 2-årig IB-program ved RKNUWC. Tilskottet er basert på at skolen tek opp 100 elevar kvart år, slik at drifta totalt omfattar 200 elevar. Dersom elevtalet er vesentleg mindre enn det som er føresett, kan driftstilskottet reduserast.

Oppfølging og kontroll

Statens utdanningskontor i Sogn og Fjordane har delansvar for administreringa av tilskottsordninga. Skolen skal sende inn rapport om drifta og revidert årsrekneskap til utdanningskontoret. Utdanningskontoret skal gi ei vurdering av informasjon frå skolen i ein årleg rapport til departementet.

Rapport for 2000

I 2000 hadde RKNUWC 198 elevar frå 79 land. 27 pst. av elevane kom frå nordiske land, 24 pst. frå andre europeiske land, 11 pst. frå Midtausten og Balkan, 13 pst. frå Amerika, 14 pst. frå Asia og 11 pst. frå Afrika. Dei andre nordiske landa finansierte i 2000 rundt 22 pst. av drifta ved skolen.

Budsjettforslag for 2002

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på same nivå som saldert budsjett for 2001.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga på posten gjeld utgifter til sentrale prøver i grunnskolen og eksamen i vidaregåande opplæring. Tilskottet er meint å dekkje utgifter ved utarbeiding av eksamensoppgåver og ved sensur av eksamen i den vidaregåande opplæringa, samt utarbeiding av sentrale prøver i grunnskolen. Løyvinga dekker òg utgifter til Skolefilmutvalet.

Resultatrapport for 2001

Våren 2001 hadde 51 000 elevar i grunnskolen avgangsprøve i eit fag. Det vart utarbeidd avgangsprøver i åtte skriftlege fag inklusive samisk som første og andrespråk og norsk som andrespråk, morsmålsprøver i 37 ulike språk og nye prøver i teiknspråk som førstespråk og i engelsk for døve. I tillegg er det laga og gjennomført karakter- og læringsstøttande prøver for dei skriftlege faga.

I vidaregåande opplæring vart det i 2000 avlagt 173 000 prøvar med sentral sensur. Det vart laga 824 eksamensoppgåver. Det er motteke 5 100 klager på sensur.

Det vart avlagt 974 skriftlege avgangsprøver for vaksne på grunnskoleområdet våren 2001.

I tillegg er det arbeidd med å utvikle og utarbeide karakter- og læringsstøttande materiell for det lokale vurderingsarbeidet og med å innhente og arbeide vidare med ulike former for informasjon knytte til vurderingsformer og -ordningar og med læringsresultatet til elevar og lærlingar, mellom anna karakterstatistikk. Det er sett i gang arbeid med endringar i tverrfaglege prøver for praksiskandidatar i enkelte fag innan vidaregåande opplæring med utgangspunkt i sluttkompetansen for det enkelte faget. Arbeidet med alternative vurderings- og prøveformer i fagopplæringa er ført vidare, og evalueringa av dette arbeidet er starta opp.

Resultatmål for 2002

Departementet vil:

• utarbeide sentrale eksamensoppgåver og sentrale prøver/sentralt prøvemateriell med vurderingsrettleiingar og skolere fagutval og oppgåvenemnder

• gjennomføre sentral sensur og klagebehandling og skolere fagnemder

• gjennomføre informasjonstiltak overfor statens utdanningskontor, kommunar og fylkeskommunar

• gjennomføre arbeid med utvikling av og forsøk med nye dokumentasjons- og vurderingsformer og alternative vurderingsuttrykk

• utvikle støttemateriell for lokalt vurderingsarbeid inklusive karakter- og læringsstøttande prøver

• gjennomføre analysar av læringsresultat på systemnivå inklusive utarbeiding av statistikkar

Ordninga med skriftleg avgangsprøve i grunnskolen blir lagd om, slik at sentralt utarbeidde prøver (saman med rettleiingsmateriell) blir evalueringsstøttande for skolen.

Budsjettforslag for 2002

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten med 12 mill. kroner i 2002 som følgje av omlegginga. Prøveavgifta for privatistar som melder seg til eksamen, og for kandidatar som melder seg til fag-/sveineprøve etter opplæringslova § 3-5, ønskjer ein å føra vidare, jf. forslag til vedtak IV nr. 1.

Post 61 Tilskott til opplæring innanfor kriminalomsorga

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å gi undervisning på grunnskolenivå til innsette/frigitte som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til dei som har rett til/ønskjer det. På grunn av at mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit reelt opplæringstilbod, er det også eit mål å gi kurs som ikkje er formelt kompetansegivande.

Tildelingskriterium

Hovudkriteriet for fordeling av løyvinga mellom fylkeskommunane skjer på grunnlag av talet på elevplassar. I tillegg skjer det ei skjønnsmessig fordeling basert på mellom anna type tilbod som blir gitt, soningslengde til dei innsette, tilbodet i opne anstaltar, etablering av nye anstaltar og opplæringsavdelingar.

Oppfølging og kontroll

Kvart år blir det utarbeidd rapportar som gjer det mogleg å vurdere utviklinga i aktiviteten og resultata over tid. Statens utdanningskontor i Hordaland er delegert den statlege administrasjonen av opplæringa innanfor kriminalomsorga. Utdanningskontoret mottek reviderte rekneskapar frå fylkeskommunane.

Rapport for 2000-01

Det blir gitt opplæring i 35 av 42 anstaltar i Noreg, og det er etablert oppfølgingsklassar elleve stader i landet. I 2000 var talet på elevplassar 810, om lag det same som året før. Stavanger kretsfengsel var stengd i 2000 pga. av ombygging/nybygging, og avdelingar i nokre fengsel var delvis stengde, slik at elevtalet vart noko redusert. To tredelar (65 pst.) av undervisningstilboda innanfor vidaregåande opplæring er i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Talet på elevar som har fått grunnskoleopplæring, viser ein nedgang også i 2000. Det er færre som teiknar lærekontraktar og som tek teoriundervisning for å få fagbrev som praksiskandidatar enn året før. Kapasitetsutnyttinga var om lag 77 pst., dvs. noko betre enn i føregåande år. Det vart avlagt fleire eksamenar i 2000 enn året før (830 i 2000 mot 765 i 1999). Det var også langt fleire elevar i 2000 som tok ikkje-kompetansegivande kurs samanlikna med i 1999. Som før er nesten tre firedelar av elevane i alderen 23–40 år. Eldre innsette er i større grad enn tidlegare interesserte i opplæring. I aldersgruppa 41–50 år har talet på elevar dobla seg sidan 1996. Gjennomsnittskostnaden per elevplass er 136 000 kroner, men det er stor variasjon frå skole til skole. I 2000 var 271 lærarar på heil- og deltid engasjert i dette feltet.

Budsjettforslag for 2002

Regjeringa foreslår ei løyving på 94,7 mill. kroner for 2002. Det vil seie at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2001.

Post 64 Tilskott til opplæring i finsk

Frå og med budsjettet i 2002 er tilskott til opplæring i finsk for grunnskolen og den vidaregåande opplæringa samla på ein post. Midlane er overført frå kap. 221 post 64 og kap. 231 post 65. I 2002 er det behov for å gi tilsegn om utbetaling av tilskott for skoleåret 2002-03, sjå forslag til vedtak III nr. 4 og 5.

Målsetjing

Målet med tilskottet er å bidra til at kommunar i Troms og Finnmark gir grunnskoleelevane med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk, og å medverke til å styrkje lærarane sin kompetanse i finsk. Formålet med tilskottet er og å stimulere fylkeskommunen til ekstra opplæring i finsk i vidaregåande opplæring.

Tildelingskriterium

Elevar i grunnskolen i Nord-Troms og Finnmark har etter opplæringslova rett til opplæring i finsk. Opplæringa blir gitt i samsvar med læreplanverket for den tiårige grunnskolen. Kommunar i Troms og Finnmark som gir opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med læreplanverket for den tiårige grunnskolen, kan søkje utdanningskontoret i fylket om å få utbetalt tilskott.

Tilskottet til opplæring blir fastsett ut frå talet på undervisningstimar og ein sats per time. Tilskottet til vidareutdanning blir gitt i form av studiepermisjonar. I dei tilfella der utdanningskontora finn det tenleg, kan ein studiepermisjon delast på fleire personar. Tilskottet til vidareutdanning i finsk dekkjer grunnlønna til læraren.

I vidaregåande opplæring vart tilskottet nytta til undervisning i finsk som andrespråk. For elevar/lærlingar som får opplæring i finsk som andrespråk, blir det gitt tilskott for 67 timar per elev/lærling for dei første 20 elevane/lærlingane. Eit elevtall på meir enn 20 gir tilskott for 33 timar per elev/lærling.

Oppfølging og kontroll

Kommunane rapporterer om undervisningstimar i finsk som andrespråk i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Statens utdanningskontor rapporterer i årsrapporten om talet på elevar som har motteke opplæring i finsk som andrespråk, og om gjennomført vidareutdanning i finsk. Statens utdanningskontor gjennomfører ein formalia- og rimelegheitskontroll av oppgåver over talet på undervisningstimar det kan søkjast statstilskott for, personar som mottek tilskott til vidareutdanning, og om plikttenesta blir gjennomført etter permisjonen. Utdanningskontora kan også gjennomføre stikkprøvekontrollar av kommunane sine opplysningar.

På vidaregåande nivå søkjer statens utdanningskontor om tilskott for talet på elevar som utløyser tilskott i den aktuelle perioden. Departementet gjer ein formalia- og rimelegheitskontroll av søknadene og elevlistene frå statens utdanningskontor.

Rapport frå 2000-01

Omfanget av opplæringa i grunnskolen har auka samanlikna med fjoråret. I skoleåret 2000-01 fekk 1 019 elevar i grunnskolen opplæring i finsk. Dette er ein auke på nesten 18 pst. frå skoleåret 1999-2000. Det er gitt to studieheimlar for å studere finsk i 2000. Desse er fordelte med ein halv studieheimel i Troms og ein og ein halv i Finnmark.

I vidaregåande opplæring vart det våren 2001 gitt opplæring i finsk til åtte elevar. I 2000 fekk ni elevar opplæring i finsk.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettforslaget for 2002 dekkjer tilskott for skoleåret 2001-02. Det er lagt til grunn ein sats på 246 kroner per undervisningstime i grunnskolen og 295 kroner per time i vidaregåande opplæring. Framlegget baserer seg på at kravet for tilskott i og på samisk held seg på same nivå som for skoleåret 2000-01.

Post 68 Det samiske utdanningsområdet

Frå og med budsjettet for 2002 er tilskottet til opplæring i og på samisk i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa samla på ein post. Midlane er overført frå kap. 221 post 68 og 231 post 65.

Målsetjing

Målet med tilskottsordninga er å styrkje den økonomiske evna i kommunane til å gi opplæring i og på samisk, i samsvar med dei rettane som går fram av § 6-2 i opplæringslova. Tilskottet går òg til å styrkje kompetansen til lærarane i samisk språk og kultur. Formålet med tilskottet er òg å stimulere fylkeskommunen til ekstra opplæring i samisk i vidaregåande opplæring.

Tildelingskriterium

Tilskottet blir utbetalt til kommunar som underviser etter L97 Samisk, som har eigne skolar eller klassar for opplæring i og på samisk, eller som gir undervisning i samisk som andrespråk etter L97.

For elevar i vidaregåande skole og lærlingar som får undervisning i samisk, blir det gitt tilskott for 67 timar per elev/lærling. For elevtall over 20 blir det gitt tilskott til 33 timar per elev/lærling.

Oppfølging og kontroll

Kommunane rapporterer om talet på elevar som får opplæring i og på samisk i samband med søknad om tilskott. Data som blir henta inn i samband med kommunane sine søknader om tilskott, dannar grunnlaget for årsrapportane frå utdanningskontora. Statens utdanningskontor utfører ein rimelegheits- og formaliakontroll av rapportering om talet på undervisningstimar det blir søkt om statstilskott for, personar som mottek tilskott til vidareutdanning, og om plikttenesta blir gjennomført etter enda permisjon. Utdanningskontora kan også gjennomføre stikkprøvekontroll av kommunane sine opplysningar.

På vidaregåande nivå søkjer statens utdanningskontor om tilskott for talet på elevar som utløyser tilskott i den aktuelle perioden. Departementet gjer ein formalia- og rimelegheitskontroll av søknadene og elevlistene frå statens utdanningskontor.

Rapport for 2000-01

Omfanget av opplæringa i og på samisk i grunnskolen har auken noko det siste skoleåret. Dei siste åra har auka vore om lag 3-4 pst. per år. Talet på studieheimlar har vore om lag på same nivå som i 1999. Skoleåret 1998-99 blei kriterium for fordeling av tilskottet endra. Departementet har på bakgrunn av dette bedt Statens utdanningskontor i Finnmark gjennomføre ei evaluering av ordninga. Denne evalueringa ligg no i departementet til handsaming.

Våren 2001 fekk totalt 203 elevar opplæring i samisk i vidaregåande opplæring. 197 av desse fekk opplæringa i fylkeskommunale skolar. Dette er på nivå med talet på elevar som fekk opplæring i fjor.

Budsjettforslag for 2002

Framlegget baserer seg på at tilskottet i 2002 held seg på same nivå som for skoleåret 2000-01. Tilskottet til å styrkje kompetansen blir, innanfor gjeldande budsjettramme, utvida til å gjelde heile det sørsamiske området frå 2002.

Post 70 Tilskott

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å fremme ny kunnskap og nye haldningar i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ved å gi tilskott til landsomfattande tiltak i regi av dei offentlege og frivillige organisasjonane som på ulike måtar medverkar til å nå dei måla som er sette i lova, budsjettet og i læreplanverket.

Tildelingskriterium

Vilkåret for å få utbetalt tilskott er at organisasjonen har som føremål å arbeide for å fremme ny kunnskap og haldningar i skolen og i vidaregåande opplæring i samsvar med målet for ordninga.

Storleiken på tilskottet blir fastsett etter skjønn ut ifrå tiltaket sitt omfang og formål og ut ifrå nemnde vilkår. Tilskottet må òg bli fastsett i samsvar med den totale løyvingsramma og i samsvar med føringar gitt av Stortinget.

Oppfølging og kontroll

Organisasjonar og andre tilskottsmottakarar må sende inn rapport med rekneskap. Det skal framgå korleis det er arbeidd med å fremme ny kunnskap og nye haldningar i skolen.

Rapport for 2001

I 2001 er det gitt tilskott til Norsk kulturskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for udelte og fådelte skolar, Noregs Mållag, Kristent pedagogisk forbund, Dissimilis, Rådet for folkemusikk og folkedans, Stiftelsen Arkivet, International Baccalaureat, skoleval, Yrkes-OL, Fysikk-, Matematikk- og Kjemi-OL, Håndverksregisteret på Maihaugen, stipendiatordning på Maihaugen og Skandinaviska Gjuteriskolan og ulike andre tiltak.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettposten er ei samanslåing av dei tidlegare kap. 229 post 70 og kap. 239 post 75. Budsjettforslaget for 2002 vil mellom anna dekkje tilskott til Norsk kulturskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for udelte og fådelte skolar, Noregs Mållag, Kristent pedagogisk forbund, Dissimilis, Rådet for folkemusikk og folkedans, Stiftelsen Arkivet, International Baccalaureat, Yrkes-OL, Fysikk-, Matematikk- og Kjemi-OL, Norsk handverksutvikling og stipendiatordning på Maihaugen. Stortinget har i samband med handsaminga av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2002, jf. Innst. S. nr. 326 (2000-01), vedteke at fylkeskommunane frå og med 1. januar 2002 får ansvaret for å dekkje utgiftene ved teoriopplæring for lærlingar i støperifaget, dersom fylkeskommunane saman med lærebedrifta finn at dette er naudsynt for å gi tilfredsstillande opplæring i forhold til mål i læreplanen. Kr 400 000 er derfor ført over til rammetilskottet til fylkeskommunane.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Kapitlet finansierer tiltak på følgjande område:

• utvikling av læreplanar og elev- og lærlingvurdering

• kompetanseutvikling, utviklingsarbeid

• dokumentasjon og analyse som grunnlag for systemvurdering

• lærings- og oppvekstmiljø

• internasjonalt arbeid og internasjonale undersøkingar

• likestilling

• andre oppgåver

Ansvaret for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i videregående opplæring ligg i kommunar og fylkeskommunar. Som støtte for dette arbeidet blir det også satsa betydelege midlar frå staten på ulike tiltak i tilknyting til kvalitetsutvikling. Sentrale verkemiddel i dette arbeidet er mellom anna kompetanseutvikling, utviklingsarbeid, forsøk og vurdering, som skal medverke til:

• å tilpasse innhald, arbeidsformer og vurdering i opplæringa betre til behovet til den enkelte og til utviklinga i arbeids- og samfunnsliv

• å fremme nyskapings- og utviklingsarbeid, mangfald og fleksibilitet i opplæringa

• å flytte meir av merksemda frå sentrale til lokale arenaer

• å styrkje samvirket mellom skole, arbeidsliv og samfunnet ellers

Omtalen nedanfor må sjåast i samanheng med kategoriomtalen og omtalen under kapitla 202, 243, 244, 248.

Resultatrapport for 2000-01

Løyvingane på kap. 226 (tidlegare kap. 228 og 238) er nytta til å finansiere tiltak som er nemnde under tilstandsvurderinga av dei ulike delmåla i kategoriomtala (07.20). Sjå også omtale under kap. 202 Læringssenteret. Fleire av oppgåvene som er finansiert over kap. 226 blir utført i Læringssenteret.

Resultatmål for 2002

Utvikling av læreplanar og elev- og lærlingvurdering

Departementet vil mellom anna:

• føre vidare arbeidet med strukturendringar innanfor vidaregåande opplæring

• føre vidare arbeidet med utvikling av nye læreplanar og revisjon av eksisterande planar, samt utvikle rettleiingsmateriell

• utvikle vidare kartleggingsprøver og diagnostiske prøver

• medverke til betre opplæring og læremiddel i matematikk i det 13-årige opplæringsløpet.

• Medverke til å etablere ei ordning med yrkesprøving av fagutdanning frå utlandet i samarbeid med KRD og AAD, jf. St.meld. nr. 17 (2000-01)

• utvikle vidare vurderingsordningane i grunnskole og vidaregåande opplæring med sikte på eit heilskapleg system

Kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk

Departementet vil mellom anna:

• medverke til lokalt utviklingsarbeid i grunnskolen

• medverke til kompetanseutvikling av lærarar, skoleleiarar og instruktørar

• sørgje for at utviklinga av bruk av IKT og elevvurdering blir koordinerte med etter- og vidareutdanning i fag og arbeid på tvers av fag, og medverke til utvikling av pedagogisk bruk av IKT, bl.a. gjennom PILOT-prosjektet, jf. kap. 248

• føre vidare prosjektet «Differensiering og tilrettelegging i vidaregåande opplæring»

• medverke til at lærarar kan få permisjon med lønn for å ta etter- og vidareutdanning i prioriterte fag og for å hospitere i det lokale arbeids- og næringslivet

• prioritere etter- og vidareutdanning for lærarar i KRL, matematikk, natur- og miljøfag, engelsk og samisk. Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning skal koordinere utviklinga av fleksible vidareutdanningstilbod i matematikk og engelsk

• samarbeide med høgskolar med lærarutdanning for å styrkje lærarane sin kompetanse for opplæring i lesing og skriving

• føre vidare prosjektet «Delt rådgivingsteneste» og vurdere erfaringane med sikte på å styrkje utdannings- og yrkesrettleiinga generelt, og særskilt i høve til ungdom med minoritetsspråkleg bakgrunn

• følgje opp opplæringa for språklege minoritetar blant anna gjennom vidareføring av Senter for utvikling av den fleirkulturelle skolen (SEFS) ved Høgskolen i Oslo, og sentralt initiert utviklingsarbeid i samarbeid med Foreldreutvalet for grunnskolen

• medverke til at kommunar, fylkeskommunar og skolar utviklar vidare lærarrolla gjennom bruk av andre yrkesgrupper i skolen

• føre vidare kvalitetsutvikling på det samiske området

Dokumentasjon og analyse som grunnlag for systemvurdering

Departementet vil mellom anna:

• medverke til å styrkje utviklingsarbeidet på området skole- og bedriftsbasert vurdering og føre vidare prosjekta «Elevinspektørene - elevenes skolevurdering» og «Ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid»

• føre vidare evalueringa av den ekstra satsinga på kvalitetsutvikling og forsøksverksemda i grunnskolen og vidaregåande opplæring

• føre vidare den forskingsbaserte evalueringa av Reform 97 gjennom Noregs forskingsråd

• føre vidare evalueringa av organisering og innhald i SFO

• setje i verk forskingsbasert evaluering av ulike modellar for arbeidstidsordninga til lærerane

• setje i verk analyse av gjennomstrøyminga i vidaregåande opplæring, med særleg vekt på vaksne med rett til vidaregåande opplæring og elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn

Lærings- og oppvekstmiljø

Departementet vil:

• arbeide for å førebyggje og hindre vald, mobbing, rusmisbruk, rasisme og etnisk diskriminering, mellom anna som ledd i oppfølginga av handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet

• støtte kommunar og fylkeskommunar i arbeidet for å førebyggje og hindre problemåtferd i skolen og å styrkje elevane sin sosiale kompetanse gjennom utviklingstiltak og spreiing av erfaring

• delta i tverrdepartementalt samarbeid for å følgje opp ulike handlingsplanar knytte til barn og unge

• medverke til at det blir etablert samarbeid mellom skole- og kultursektor på alle forvaltningsnivå for å utvikle Den kulturelle skolesekken

Internasjonalt arbeid

Departementet vil:

• føre vidare deltakinga i internasjonale undersøkingar om læringsutbytte (m.a. PIRLS, PISA, TIMSS)

• føre vidare arbeidet i dei internasjonale samarbeidsorgana og med Operasjon dagsverk

Likestilling

Departementet vil:

• følgje opp erfaringane frå prosjektet Bevisste utdanningsval og bidra til at rådgivingstenesta i skolen kan fremme medvitne val av utdanning og yrke

Andre oppgåver

Departementet vil:

• føre vidare prosjekt for utvikling av digitale læremiddel, blant anna med sikte på å redusere utgifter til læremiddel til elevane

• følgje opp ulike handlingsplanar i samarbeid med andre departement, herunder Miljøhandlingsplanen

• vurdere samarbeidet mellom foreldre og skole i vidaregåande opplæring og leggje fram ei tilråding om samarbeid mellom skole og heim i det 13-årige opplæringsløpet

• føre vidare arbeidet med Skolebyggprisen og etablere ei rådgivingsteneste for skoleanlegg

• arbeide for å styrkje rekrutteringa til læraryrket

Post 62 Kompensasjon for meirutgifter i samband med mellombels lokale, kan overførast

Ein del kommunar måtte ved skolestart ta i bruk mellombels lokale i samband med Reform 97. I behandlinga av St.meld. nr. 21 (1996-97) vedtok Stortinget at kommunar som fekk ei meirutgift utover investeringsramma, kunne søkje om dekning for desse meirutgiftene.

Målsetjing

Målet med tilskottet er å gi ovannemnde kommunar kompensasjon for meirutgifter til mellombels skolelokale, og å stimulere kommunane til å erstatte dei mellombels lokala med permanente.

Tildelingskriterium

Kommunar som har hatt meirutgifter til mellombels lokale i samband med Reform 97, blir omfatta av dette tilskottet. Det er ein føresetnad at kommunane sørgjer for å erstatte dei mellombels lokala med permanente innan 31. desember 2001 før dei får utbetalt tilskottet. Tilskottet har derfor blitt betalt ut etterskottsvis. Kommunane må dokumentere at bruk av mellombels lokale har ført til ekstra kostnader. Tilskottet dekkjer ikkje kjøp av inventar som kan nyttast etter at dei permanente lokala er ferdigstilte. Utgifter til mellombels lokale må dokumenterast av revisor.

Oppfølging og kontroll

Departementet har motteke informasjon om ferdigstilling og godkjenning av permanente lokale gjennom søknad om tilskott. Desse søknadene har blitt gjennomgått av statens utdanningskontor i kvart fylke.

Rapport for 2001-02

Statens utdanningskontor har behandla søknadene frå kommunane fortløpande og betalt ut 50 pst av tilskottsbeløpet til kommunane. Resterande 50 pst. vart utbetalt etter at den endelege søknadsfristen gjekk ut 15. februar 2001. Det vart rekna med renter på dei siste 50 pst. frå skolebygga var ferdigstilte til tidspunktet for utbetaling.

Budsjettforslag for 2002

I og med at siste frist for ferdigstilling av mellombels lokale var 31. desember 2001 er dette tilskottet foreslått avvikla i 2002.

Post 60 Tilskott til fylkeskommunar

Tilskottet gjeld øyremerkte midlar som følgje av fylkeskommunal overtaking av statlege skolar, jf. kategori 07.30, kap. 232/3232 for rekneskapstal. Midlane er overførde frå post 01, og vert løyvde over post 60 i ein overgangsfase på 2–4 år, før dei vert lagde inn i rammetilskottet til fylkeskommunane. Tilskottsordninga skal medverke til å gi fylkeskommunal vidaregåande opplæring ved dei tidlegare statlege skolane i landbruksfag og naturbruk, innanfor nærmare definerte område og innanfor eit nærmare avgrensa tidsrom. Kven som skal motta tilskottet og kor lenge, er regulert i avtale mellom staten og den einskilde fylkeskommunen som har teke over ansvaret for vidare drift av tidlegare statleg vidaregåande skole. Storleiken på tilskottet, tidspunkt for utbetaling og krav til rapportering av tilskottet går fram av den einskilde avtalen.

Tidlegare post 75 Tilskott til stipend og kurs for tilsette, jf. post 01

Denne posten er frå og med budsjettåret 2002 innlemma i post 01, jf. ovanfor. Midlar til tiltaket er på same nivå som i 2001. Formålet med dette tiltaket er å medverke til ajourføring og fagleg utvikling for tilsette ved statlege vidaregåande skolar. Tilskottet blir gitt til rektorar, lærarar og andre tilsette ved statlege vidaregåande skolar. Tilskott skal øyremerkast til opplæringstiltak og kursverksemd som medverker til ajourføring og fagleg utvikling i høve til dei bransjane skolane er sikta inn mot. Tilskott blir tildelt etter søknad og på grunnlag av skolens plan for etterutdanning i samband med omstillingsarbeidet ved skolane, jf. omtalen ovanfor og kategori 07.30, kap. 232 for rekneskapstal. Skolen skal med utgangspunkt i tilskotta omtale kurs som er gjennomførte, i sin årlege rapport til departementet om verksemda.

Post 60 Tilskott til landslinjer

Målet med tilskottet har vore å sikre elevar eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs.

Rapport for 2000-01

Talet på elevplassar for skoleåret 2000-01 var 1 414. Kapasitetsutnyttinga samla for alle landslinjene var om lag 78 pst. våren 2001, 78,5 pst. våren 2000 og 75 pst. våren 1999.

I løpet av skoleåret 2000-01 var det 370 vaksne som tok halvårig kurs i yrkessjåførfaget, og 175 lærlingar som tok -års opplæring i skole. Ingen elevar måtte dette skoleåret ta vidaregåande kurs II i skole fordi dei mangla læreplass. Elevlistene for dette skoleåret viser at i overkant av 66 pst. av elevane/lærlingane ved landslinjetilbodet innanfor yrkessjåførfaget kjem frå vertsfylkeskommunen.

Våren 2001 gjekk det 854 elevar ved dei andre landslinjetilboda, dvs. anleggsmaskinførar, anleggsmaskinreparatør, flyfag, avionikk, flytekniske fag, romteknologi, folkemusikk, langrenn, alpint, telemark, kombinert, hopp og økologisk landbruk. Av desse kom 367 elevar frå vertsfylkeskommunen og 487 elevar frå andre fylkeskommunar.

Budsjettforslag for 2002

Å sikre det behovet arbeidslivet og samfunnet har for kompetanse innanfor dei mange små faga i vidaregåande opplæring, krev heilskapleg planlegging og forpliktande samarbeid mellom fylkeskommunane. Fylkeskommunane bør ha eit heilskapleg ansvar for tilboda i vidaregåande opplæring. Departementet foreslår å avvikle tilskottet til landslinjer. Drygt halvparten av elevane ved landslinjene er elevar frå vertsfylkeskommunen. Dei fylkeskommunane som har mange landslinjer vil bli vurdert særskild i samband med tildeling av skjønnsmidlar over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 66 Tilskott til teknisk undervisningsutstyr og tilpassing av lokale

Målsetjinga med tilskottet har vore å bidra til at fylkeskommunane kunne gi et så godt tilbod som mogleg i studieretningane for Media- og kommunikasjonsfag og Sal- og servicefag Tilskottet skulle gå til innkjøp av nødvendig teknisk undervisningsutstyr og tilpassing av lokale i samband med oppstarten av dei nye studieretningane.

Rapport for 2000-01

Skoleåret 2000-01 var det 12 fylkeskommunar som starta opp ein eller begge studieretningane. Skoleåret 2001-02 tilbyr fylkeskommunane ein eller begge studieretningane.

Budsjettforslag for 2002

Tilskottet til teknisk undervisningsutstyr og tilpassinga av lokale skulle bidra til å setje i gang dei to nye studieretningane. Studieretningane er no etablerte og tilskottet blir foreslått avvikla i 2002.

Post 70 Tilskott, overslagsløyving

Det går fram av menneskerettslova § 2 at blant anna FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar skal gjelde norsk lov. Denne konvensjonen har som føresetnad at foreldra skal kunne sikre barna sine undervisning i eiga tru eller eige livssyn, noko som blant anna må kunne skje gjennom å opprette private skolar. Konvensjonen gir likevel statlege styresmakter rett til å stille minstekrav til opplæringa, særleg når det gjeld kvalitet. Opplæring skal mellom anna fremme respekt for menneskerettane og setje barn i stand til å ta del i samfunnet. Dette går fram av FNs barnekonvensjon artikkel 29. Privatskolelova skal medverke til at det kan bli oppretta og drive privatskolar i Noreg, jf. privatskolelova § 1.

Målsetjing

Målet med tilskottet er å bidra til drift av godkjende privatskolar.

Tildelingskriterium

Private skolar som er godkjende etter privatskolelova, kan motta tilskott. Skolane må bruke tilskottet til dei formåla som er fastsette i privatskolelova og i tilsegnsbrev, og dei skal rapportere om verksemda til departementet og statens utdanningskontor. Tilskottet blir rekna ut i samsvar med reglane i privatskolelova § 26 og «Forskrift om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for private skular som får statstilskot etter privatskolelova».

Rapport for 2000-01

Tabellen viser korleis elevtal og talet på private skolar har endra seg frå skoleåret 1998-99 til skoleåret 2000-01:

Fordeling av elevar i private skolar med rett til tilskott (etter tilskottsregel)

Skoleåret 2000-01 gikk 1,7 pst. av grunnskoleelevane i private skolar. Det har vore ein svak, men jamn auke i talet på elevar som går i private skolar. I skoleåret 1990-91 utgjorde talet til samanlikning 1,3 pst. Tala viser at privat skoleverksemd har lite omfang i Noreg, og at offentleg skole har god oppslutning. Tilskottsordninga har likevel medverka til at grupper som ønskjer eit alternativ til den offentlege skolen, anten på religiøst grunnlag eller som eit fagleg/pedagogisk alternativ, har hatt sjanse til å velje skolar med tilbod om alternativ undervisning.

Departementet har som mål at sakshandsaming ved godkjenning av nye skolar ikkje skal ta særleg lengre tid enn eitt år når søknaden oppfyller dei fastsette krava om kvalitet og inneheld alle naudsynte opplysningar. Saker som gjeld endring i eller utviding av gjeldande opplæringstilbod, skal i dei fleste tilfella ta kortare tid.

I perioden 1. juli 2000 til 1. juli 2001 handsama departementet 50 søknader om godkjenning av nye skolar og søknader om utvidingar (auking av elevtall eller nye tilbod). Gjennomsnittleg handsamingstid for godkjenning av nye skolar var på om lag 12 månader. Saker om endring i eller utviding av eksisterande tilbod hadde ei gjennomsnittleg handsamingstid på 8,5 månader.

Privatskolane står under tilsyn av statens utdanningskontor. Tilsynet omfattar fagleg, juridisk og økonomisk tilsyn.

Dei private skolane som er parallelle tilbod til offentleg skole, skal gi ein likeverdig kompetanse med dei offentlege skolane. I forarbeidet til privatskolelova er det lagt til grunn at dei private skolane skal halde same standard på undervisninga, omfang og nivå som det offentlege skoleverket. Innføringa av Reform 97 inneber at skolane skal følgje Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) med justeringar til det religiøse/etiske grunnlaget skolane har, eller som følgje av det fagleg/pedagogiske alternativet skolane har. I dei faga der skolen ønskjer å avvike frå L97, må dei søkje om ny godkjenning. Statens utdanningskontor har hatt ansvar for godkjenninga. Dei fleste skolane har fått nye godkjende læreplanar og har innført reforma på alle klassetrinn. Unntaket er steinerskolane, som er ein del av eit internasjonalt forbund, og derfor treng meir tid til gjennomarbeiding av sin eigen læreplan.

Budsjettforslag for 2002

Departementet følgjer den praksisen at godkjende skolar får tilskott frå det påfølgjande skoleåret, så sant det er dekning på budsjettet under tilskottsposten. Regjeringa vil om nødvendig foreslå tilleggsløyving i samband med revidert nasjonalbudsjett.

Satsane for tilskottet til skolane er, med unntak av tilskottsordning 3, baserte på dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skolen. Utrekninga av satsane tek utgangspunkt i rekneskapstall frå 1999. Satsane for 2002 er deretter justerte for den faktiske pris- og lønnsauken frå 1999 til 2000 og frå 2000 til 2001, samt for ein venta pris- og lønnsauke frå 2001 til 2002.

Nye privatskolar med rett til tilskott frå hausten 2001

Tilskotta blir rekna ut etter følgjande satsar:

Skolar for funksjonshemma elevar (tilskottsregel 1 og 2)

Skolar for funksjonshemma elevar mottek 100 pst. statstilskott etter eit fastlagt tilskottsgrunnlag. I tillegg kan skolane etter søknad få tilskott til husleige.

Andre private skolar (tilskottsregel 3 og 6)

Private sjøaspirantskolar og Noregs Byggskole (tilskottsregel 3) får dekt 85 pst. av tilskottsgrunnlaget i samsvar med godkjende budsjett. Vidaregåande skolar utan parallellar i det offentlege skoleverket (tilskottsregel 6) får 75 pst. av følgjande satsar gitt i tabell.

Satsane for tilskottsregel 6 er knytte til satsane for tilskottsregel 4. Under tilskottsregel 6 gjeld minimumstilskott, slik at skolar under satsen for bibelstudium m.m. med færre enn 20 elevar får tilskott som for 20 elevar. Same minimumstilskott gjeld for studietilbod utover vidaregåande opplæringsnivå. Skolar med reklameutdanning og kunst,- medie- og musikkutdanning med færre enn 15 elevar får tilskott som for 15 elevar. Skolar under tilskottsregel 6 som over ein periode på tre år har eit gjennomsnittleg elevtal på mindre enn ti, mister statstilskottet. Denne regelen gjelder frå og med skoleåret 2000-01. Godkjenninga av skolen blir likevel ikkje inndratt. Skolen kan derfor på nytt få rett til tilskott dersom skolen seinare har fleire enn ti elevar.

Vidaregåande skolar i Noreg (tilskottsregel 4)

Skolar med parallellar i den offentlege vidaregåande skolen får eit tilskott som svarar til 85 pst. Tilskottet blit rekna ut frå ein normalsats per elev, basert på dei gjennomsnittlege utgiftane i tilsvarande offentleg vidaregåande opplæring.

Satsane for tilskott er fastsette på grunnlag av ei undersøking av kostnadene i offentlege vidaregåande skolar. I kostnadsundersøkinga inngår opplysningar frå rekneskapa til fylkeskommunane, vidaregåande skoles informasjonssystem (VSI) og Sentralt tenestemannsregister for skoleverket (STS). Kostnadsundersøkinga er basert på tal frå 1999.

Grunnskolar i Noreg (tilskottsregel 7)

Tilskottet blir rekna ut etter ein regel som har grunnlag i ein statistisk utrekna samanheng mellom kostnader og elevtal i offentlege skolar. Det blir fastsett eit maksimalt tilskott per elev som er lik det gjennomsnittlege tilskottet for 20 elevar på barnetrinnet og 50 elevar på ungdomstrinnet. Tilskottsgrunnlaget blir rekna ut slik:

a + b x elevtal + c x elevtal x elevtal + d x elevtal x elevtal x elevtal

Modellen fangar det som er faste kostnader ved grunnskoledrifta. I den matematiske formelen er a eit fast grunnbeløp og b ein løpande kostnad per elev. Andre- og tredjegradsledda c og d tek omsyn til ein redusert kostnad i samband med ein stordriftsfordel, slik at den løpande kostnaden per elev blir lågare ved veksande elevtall. Faktorane er fastsette på grunnlag av ei undersøking av kostnadene i offentlege grunnskolar. I kostnadsundersøkinga inngår opplysningar frå kommunerekneskapa, Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket (STS). Kostnadsundersøkinga er basert på tal frå 1999. Departementet vil i løpet av året starte arbeidet med å lage ein ny måte å rekne ut satsane på.

For 2002 gjeld følgjande faktorar:

Regelen for å rekne ut tilskott gir høgre tilskott per elev til små skolar enn til større skolar. Større skolar drar nytte av ein stordriftsfordel ved at kostnaden per elev blir lågare ved veksande elevtall. Til dømes blir satsen til ein skole med 20 elevar på barnetrinnet kr 70 140 per elev, og satsen for ein skole med 150 elevar blir kr 42 780. Ein ungdomsskole med 50 elevar får ein sats på kr 61 790 per elev, medan satsen for ein ungdomsskole med 150 elevar blir kr 51 060. Alle tilskott blir gitt med 85 pst. av satsen.

Grunnskolar i utlandet (tilskottsregel 8)

Grunnskolar i utlandet får tilskott etter same metode for utrekning som for private grunnskolar i Noreg. Noreg har samarbeidsavtale med Sverige og Finland om dekning av utgifter for barn som får opplæring i skolar i utlandet som er drivne av dei andre landa.

Vidaregåande opplæring i utlandet (tilskottsregel 9)

Private vidaregåande skolar i utlandet får 85 pst. statstilskott etter dei same satsane per elev som gjeld for tilskottsregel 4.

Tilskott til kompletterande undervisning og til delvis dekking av skolepengar (tilskottsregel 10)

Norske statsborgarar som er elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar, kan få tilskott til kompletterande undervisning i norsk, kunnskap om det norske samfunnet og kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Same tilskottet kan i visse tilfelle også bli gitt til EØS-borgarar. Statstilskott blir gitt med 85 pst. av satsen.

Norske statsborgarar som er elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar, og som har rett til støtte frå Statens lånekasse for utdanning, kan få tilskott til delvis dekking av utgifter til skolepengar. Same tilskottet kan i visse tilfelle også bli gitt til EØS-borgarar. Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus forvaltar tilskottsordninga.

Post 75 Tilskott til privatskoleorganisasjonar

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan utføre samordningsoppgåver på privatskolefeltet.

Tildelingskriterium

Tilskott blir gitt til Steinerskolane i Noreg, Norske Privatskolers Landsforbund, Kristne Friskolers Forbund, Private handelsskolers landsforbund og Norsk Montessori Forbund. Fordelinga på organisasjonane baserer seg på prosentdelen godkjende skolar tilslutta den enkelte organisasjon. Bare medlemsskolar godkjent etter privatskolelova regnes med, og ein skole kan bare reknast med som medlem hos ein organisasjon.

Oppfølging og kontroll

Organisasjonane skal sende inn attesterte rekneskap som viser korleis tilskottet er brukt. Departementet fører kontroll med at det oppgitte grunnlaget for utrekning av tilskottet er korrekt.

Rapport for 2001

I 2000 fekk dei fem privatskoleorganisasjonane tildelt tilskott ut frå at dei tilsaman hadde 183 godkjende skolar. I 2001 var talet på skolar auka til 188.

Budsjettforslag for 2002

Løyvinga blir foreslått ført vidare på same nivå som i 2001.

Post 60 Tilskott til kommunar og fylkeskommunar, kan overførast

Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 228 (1997-98) tidsavgrensa øyremerkte tilskott til kommunar/fylkeskommunar for å styrkje PP-tenesta tilsvarande 300 årsverk.

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er ei styrking av spisskompetansen i den samla PP-tenesta i det einskilde fylket, særleg innanfor områda samansette lærevanskar, sosiale og emosjonelle vanskar, lese- og skrivevanskar og systemretta arbeid. Også andre vanskeområde kan bli styrkte, avhengig av lokale føresetnader og behov.

Tildelingskriterium

Kvart fylke vert tildelt ressursar svarande til talet på årsverk som vart fastsett i St.meld. nr. 23 (1997-98). Tilskottet vert utbetalt av dei statlege utdanningskontora som eit fast beløp per årsverk (kr 426 000 i 2001).

Oppfølging og kontroll

Kontrollen som er knytt til utbetaling av tilskottet, er todelt. Før utbetaling av tilskott gir kommunane/fylkes­kommunane ei kvantitativ rapportering om bemanninga ved dei aktuelle PP-kontora. For at tilskottet skal bli utbetalt, må det skje ei reell styrking av tenesta.

Rapport for 2000-01

I samband med den generelle tilstandsrapporteringa om skoleverket gir dei statlege utdanningskontora ei noko meir omfattande rapportering om og vurdering av PP-tenesta, jf. omtale under resultatrapport for 2000-01 for kap. 243.

Budsjettforslag 2002

Løyvinga er ført vidare på same nivå som for 2001.

Departementet reknar førebels med at det vil vere grunnlag for å innlemme det øyremerka tilskottet til den utvida PP-tenesta i det ordinære rammetilskottet frå budsjettåret 2004. Tilskotsordninga har då verka i 4,5 år i Sør-Noreg og 3,5 år i Nord-Noreg.

Post 75 Til disposisjon for departementet

Målsetjing

Tilskottsordninga skal fremje ny kunnskap og haldningar på det spesialpedagogiske området, i ein skole for alle.

Tildelingskriterium

Tilskott blir i hovudsak gitt organisasjonar for funksjonshemma og Sentralt brukerforum sine medlemsorganisasjonar, etter nærare gitte kriterium. Storleiken på tilskottet blir fastsett etter skjønn ut frå omfang og føremål.

Oppfølging og kontroll

Tilskottsmottakarane pliktar å sende rekneskap og prosjektrapport.

Rapport for 2000-01

Det er oppretta eiga nettstad for verksemda til Sentralt brukerforum. Her finn ein informasjon om møta, prosjektstøtte til organisasjonene og bladet «Læring for alle» i elektronisk form.

Budsjettforslag 2002

Løyvinga er ført vidare på same nivå som for 2001.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Hovudmålet for IKT i utdanninga er å ta i bruk og nytte dei moglegheitene informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir i undervisning og læring slik at kompetansebehova til den einskilde og samfunnet blir tekne i vare. Ei viktig målsetjing er at IKT skal medverke til nye formar for læring, vurdering, organisering, samarbeid, elev- og lærarrollar.

Departementet la i januar 2000 fram planen «IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003». Læringssenteret, dei statlege utdanningskontora og Forskings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) er saman med andre aktørar sentrale i arbeidet med å gjennomføre planen. IKT-planen inneheld følgjande innsatsområde:

• digitale læremiddel og nettinnhald

• kompetanseutvikling til lærarane

• forsking og utvikling

• infrastruktur

Resultat og mål på desse områda blir nærmare omtalte nedanfor. Tiltak som gjeld IKT i utdanninga, blir òg omtalte under programkategoriane 07.20 og 07.60.

Resultatrapport for 2000-01

Dei to siste åra har det vore ein auke i løyvingane til IKT i utdanninga. Det har vore ei brei satsing på ei rad område som heng saman: kompetanseutvikling for lærarane, IKT i lærarutdanninga, forsking og utvikling, nettinnhald og digitale læremiddel, internasjonalt samarbeid og infrastruktur. Departementet vurderer det som positivt når tilstandsrapportane frå statens utdanningskontor, rapportar frå prosjekt og undersøkingar viser at det på fleire av desse områda har vore ei positiv utvikling. Fleire lærarar har etter kvart fått kompetanse og erfaring i å bruke IKT i klasserommet. Elevar har i aukande grad nytta e-post til å kommunisere med elevar i andre land. Små skolar har klart å halde oppe eit fullverdig tilbod til elevar ved å samarbeide om felles undervisning via e-post og Internett. Elevar og lærarar har ved hjelp av IKT vorte produsentar av læremiddel. Tilbodet av fleksible og desentraliserte studieløp basert på bruk av IKT har auka, og stadig fleire utdanningsinstitusjonar nyttar Internett og intranett som kanal for samarbeid og kommunikasjon internt og mot omverda. I tillegg arbeider ei rad skolar med IKT knytt til nye formar for organisering av undervisninga og meir elevstyrt undervisning.

Digitale læremiddel, nettinnhald og læringsformar

Utvikling av digitale læremiddel er sentralt for å skape nye arbeidsmåtar og nye former for undervisning. Marknaden for digitale læremiddel har vore liten, men fleire aktørar har engasjert seg dei siste åra. Høgskolar og universitet arbeider i aukande grad på feltet. For å støtte utviklinga, slik at elevane kan få gode tilbod, vart det i 2001 sett i verk eit større prosjekt for utvikling av digitale læremiddel. Dette har ført til at alle elevar i vidaregåande opplæring frå hausten 2001 har fått tilbod om gratis læremiddel på nett i samfunnslære på VK1. Tilboda er utvikla på både nynorsk og bokmål.

Skolenettet er ein portal inn mot Internett for grunnskole og vidaregåande opplæring. Tilbodet vart etablert i 1996 og har i 2000-01 vorte relansert med auka omfang og nye tenester. Skolenettet vann i 2001 prisen for beste nettstad for offentleg informasjon, «Gulltaggen».

Bruk av Internett i læringsarbeidet inneber imidlertid også møte med uønskt og uheldig informasjon. Elevar må derfor utvikle kritiske og analyserande haldningar i møte med Internett. Ei arbeidsgruppe nedsett av departementet har utarbeidd ein rapport om Internett-etikk og kontroversielt innhald på Internett, mellom anna er det etablert ei ressursside om etisk bruk av Internett på Skolenettet.

For å leggje betre til rette for elevar med særskilde behov er det sett i verk tiltak for å prøve ut nyare språkteknologi (taletenester m.m.) i utvikling av læremiddel og tilbod om opplæring. I tillegg har Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) fått i oppdrag å medverke til fleksible og tilpassa studietilbod for funksjonshemma studentar.

Forsøk med IKT i den skriftlege avgangsprøva i grunnskolen og i utvalde eksamensfag i vidaregåande opplæring er gjennomførte. Samstundes er arbeidet med å utvikle kvaliteten i elev- og lærlingvurderinga, mellom anna ved bruk av IKT, ført vidare, jf. programkategori 07.20. Rapport frå skolar som har vore med på forsøk, viser gode resultat. I lærarutdanninga er ein i gang med forsøk knytte til mellom anna mappevurdering, jf. Kap. 281.

Prosjekta Nettbasert opplæring i sørsamisk og Nettbasert opplæring i lulesamisk er førte vidare.

Kjønn og IKT er eit sentralt satsingsområde for likestillingspolitikken. Tiltak knytte til rekruttering av jenter til IKT-fag er førte vidare, mellom anna prosjekt i regi av NTNU og nasjonalt prosjekt i matematikk retta mot jenter i 22 grunnskolar og vidaregåande skoler (Operasjon Minerva).

Kompetanseutvikling til lærarane

For å nå målet om at elevane skal lære og nytte IKT, er lærarane sentrale. Det har vore satsa på både IKT i lærarutdanninga og etter- og vidareutdanningstilbod som skal medverke til at lærarare kan bruke IKT både i si eiga kompetanseutvikling og overfor elevane i pedagogisk og fagleg samanheng.

Kommunane har dei siste åra fått tilskott til å gjennomføre etter- og vidareutdanning, jf. programkategori 07.20. For å styrkje satsinga når det gjeld utviklinga av tilbod, har Høgskolen i Agder fått i oppdrag å samarbeide med universitet og høgskolar om å lage eit nasjonalt etterutdanningstilbod pedagogisk bruk av IKT. Mange lærarar har fått opplæring i bruk av IKT. Likevel er det mykje som tyder på at behova for opplæring framleis er store.

I lærarutdanninga er det i gang fleire større IKT-prosjekt. Alle institusjonane har kartlagt status på IKT-området og laga utviklingsplanar for 2000-03, jf. Kap. 281. Prosjekta skal føre til ei betre lærarutdanning og sørgje for at studentane lærer å bruke IKT i studiearbeid og praksis.

Forsking og utvikling

For at ein skal få meir kunnskap om bruk av IKT i fag og opplæring, har det vore satsa på forsking og utvikling. Forskings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har utvida verksemda si. ITU tek initiativ til og deltek i ei rekkje nasjonale og internasjonale prosjekt. ITU er i ferd med å byggja opp ein solid kompetanse innanfor IKT i utdanninga, mellom anna når det gjeld innføring av og pedagogisk bruk av IKT i skolen.

Dei statlege utdanningskontora har saman med Læringssenteret vore sentrale pådrivarar i lokalt utviklingsarbeid og har på ein god måte medverka til at det blir samanheng mellom IKT-prosjekt og anna utviklingsarbeid.

PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) er ført vidare. Dette er eit nasjonalt prosjekt knytt til pedagogisk bruk av IKT i grunnskole og vidaregåande opplæring. Prosjektet tek sikte på å utvikle og vinne erfaring med IKT og nye former for læring og organisering og fokuserer særleg på endringar i elev- og lærarrolla. Fire høgskolar er saman med ITU ansvarleg for følgjeforskinga. Førebels resultat frå prosjektet viser at det tek tid å få til endringar i pedagogisk praksis. Fleire av skolane som er med i prosjektet er likevel i ferd med å få til meir tilpassa opplæring og endra timeplanlegging med større elevmedverknad (prosjektbolkar, fleksitid m.m.).

I tillegg er det i Oslo sett i verk IKT-prosjekt i skolar med særlege sosiale og fleirkulturelle utfordringar.

Infrastruktur

Norsk Gallup har utført ei undersøking for å skaffe norske komparative data av situasjonen i skolane når det gjeld tilgang til PC-ar og Internett. Undersøkinga viser at situasjonen over tid har blitt kraftig forbetra, men at det òg er rom for store forbetringar, mellom anna når det gjeld drift og tilgang til Internett. Mangel på utstyr, stabil og god infrastruktur med tilstrekkeleg kapasitet og fart på koplinga til Internett, gjer at skolar ikkje får utnytta fullt ut dei pedagogiske og faglege moglegheitene nyare teknologi gir. Eit anna trekk som pregar utviklinga, er regionale variasjonar mellom skolar i maskintilgang og infrastruktur. Dette fører til at elevane ikkje får likeverdige tilbod.

For å støtte opp om det ansvaret skoleeigar har når det gjeld utstyr og infrastruktur, vart det i 2000 etablert ei ordning for overføring av brukt utstyr frå næringsliv til skole. Denne ordninga er ført vidare. I 2001 har målet vore å overføre 8000 PC-ar. Dette blir nådd. I tillegg er Læringssenteret og Forvaltningsnettet ansvarlege for å forhandle fram avtalar om programvare og utstyr for skoleverket.

Departementet har teke del i arbeid om utgreiing av breiband. Tre kommunar er med på å utvikle modellar og retningslinjer for utbygging av breiband i skolar i samarbeid med ein statleg høgskole. Uninett er ansvarleg for prosjektet. I tillegg har Bergen kommune gjennomført forsøk med og greidd ut driftsløysingar for skoleverket. Erfaringar frå prosjekta skal komme andre kommunar til nytte. I høgre utdanning har Uninett arbeidd med eit nytt forskingsnett, jf. programkategori kap. 281.

Departementet har arrangert møte med forlag og aktørar innanfor e-læringsbransjen. Formålet har vore å etablere møteplassar der representantar frå ulike sektorar kan møtast og drøfte utfordringar som IKT gir utdanninga. Departementet, Læringssenteret og ITU har vore med på fleire internasjonale prosjekt, mellom anna Second Information Technology in Education Study (SITES), European Schoolnet, eLearning Summit og Netd@ys 2000.

Resultatmål for 2002

IKT og internett er sentrale element for å gjere morgondagens skole betre. Regjeringa vil styrkje denne utviklinga ytterligare i 2002, og meinar det er viktig å leggje vekt på ei rad tiltak som heng saman: utvikling av innhald, til dømes digitale læremiddel, lærarane sin kompetanse i fagleg og pedagogisk bruk av IKT, forsking og utvikling og infrastruktur. Det finst ikkje noko einskilt grep som løyser alle IKT-utfordringane.

Digitale læremiddel, nettinnhald og læringsformer

Regjeringa vil arbeide for at alle elevar skal få tilbod om å utvikle IKT-kunnskapar og IKT-dugleik. Det å meistre IKT blir etter kvart grunnleggjande på linje med lesing og skriving, og det blir derfor noko elevar må utvikle gjennom heile utdanningsløpet. Til no har læreplanen for grunnskolen hatt føresetnad om gradvis gjennomføring av IKT-måla i faga ut frå det som er økonomisk mogleg for kommunane. Dette er med på å skape skilnader i tilbodet elevane får om bruk av PC og Internett i opplæringa. For å sikre meir likeverdige tilbod går departementet inn for å fjerne føresetnaden i 2002. Kommunane er varsla om dette.

Prosjekt om utvikling av digitale læremiddel blir ført vidare. Regjeringa tek sikte på at elevane i vidaregåande opplæring skal få gratis læremiddel frå hausten 2003. Dette målet vil ein nå både ved å føre vidare det øyremerkte tilskottet til gratis ordning for utlån og ved å satse meir på utvikling av digitale læremiddel, jf. programkategori 07.20. Prosjektet vil omfatte fag i vidaregåande opplæring og etter kvart grunnskolen. En vil òg setje i verk tiltak for samiske elevar. Departementet vil samarbeide med Læringssenteret og Sametinget om auka støtte til IKT i samisk utdanning.

Arbeidet med Skolenettet vil bli ført vidare. I tillegg vil departementet arbeide for eit nasjonalt læringsnett for heile utdanningssektoren. Målet er å samordne og auke tilbodet av ressursar på nettet slik at elevar, lærarar og andre aktørar innanfor utdanning får eit betre og meir variert læringstilbod. Læringsnettet vil vere ein møteplass der ulike aktørar kan samarbeide og utvikle nasjonale løysingar, tilbod og tenester til beste for utdanningssektoren.

Tiltak retta mot elevar og studentar med særskilde behov blir førte vidare. Det same gjeld arbeid som er i gang knytt til uønskt innhald på Internett, mellom anna haldningsskapande arbeid i skolen. I tillegg vil Noreg delta i EU sin handlingsplan for sikker bruk av Internett.

VOX–Vaksenopplæringsinstituttet skal utvikle tilbod om opplæring for vaksne som manglar kjennskap til IKT, og som ønskjer å lære korleis dei kan bruke PC og Internett. Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal administrerer «Grunnskoleprosjektet» der ein mellom anna ved hjelp av IKT skal kartleggje behov og organisering av tilbod om grunnskoleopplæring for vaksne.

Kompetanseutvikling til lærarane

Alle lærarar skal få tilbod om etterutdanning i IKT slik at dei i større grad kan bruke IKT i opplæringa. Høgskolen i Agder skal i samarbeid med universitet, høgskolar og andre gi lærarar tilbod om grunnleggjande innføring og sertifisering i pedagogisk bruk av IKT. Tilbodet skal omfatte pedagogisk bruk av IKT med fordjupning i lese - og skriveopplæring og matematikk. Innanfor dette tilbodet vil ein fokusere på retten vaksne har til grunnskole og vidaragåande opplæring. I tillegg skal universitet og høgskolar få i oppdrag å utvikle faglege modular retta mot bruk av IKT i ulike fag. Kommunar vil framleis få statlege midlar til å gjennomføre etterutdanning, jf. programkategori 07.20.

Arbeidet med å integrere IKT i lærarutdanninga blir ført vidare, jf. programkategori 07.60.

Forsking og utvikling

Det er framleis behov for systematisk og omfattande forsking om korleis IKT kan nyttast i utviklinga av framtidas utdanning. Forskings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), lokalt utviklingsarbeid, dei nasjonale prosjekta PILOT og Oslo Indre Øst er sentrale verkemiddel som blir førte vidare.

Nye tiltak retta inn mot kjønn og IKT blir vurderte, mellom anna på bakgrunn av ei undersøking om jenter og gutar sin IKT-kompetanse. Undersøkinga omfattar i tillegg IKT-kompetansen hos lærarar. Departementet er i gang med undersøkinga.

Infrastruktur

Ordninga med overføring av brukt utstyr frå næringsliv til skole vil bli vurdert før det eventuelt blir inngått ny avtale om å føre ordninga vidare.

Regjeringa vil styrkje arbeidet med utbygging av breiband. Tiltak vil bli sett i verk for å støtte innsatsen i kommunane med å gi grunnskolar og vidaregåande skolar tilgang til breiband og stimulere etterspørsel etter breiband. Ekstra tilskott skal i første omgang gå til skolar som på grunn av plassering, storleik eller andre grunnar ikkje er attraktive for marknadsaktørane. Arbeidet skal mellom anna byggje på det arbeidet som alt er i gang i regi av Uninett med utvikling av modellar og retningslinjer for utbygging.

Det vil bli lagt vekt på å skape møteplassar og fora for samarbeid og utveksling av erfaringar på alle nivå i utdanningssektoren. IKT er eit internasjonalt utviklingsområde, og for eit lite land som Noreg er det viktig med samarbeid og internasjonale kontaktar. Departementet vil utarbeide ein strategi for internasjonalt arbeid og samarbeid på IKT-området. I tillegg vil ein følgje opp eNorge-planen på aktuelle område for utdanninga.

Budsjettforslag for 2002

Løyvinga er foreslått auka med 24 mill. kroner i forhold til 2001 som ledd i Regjeringa si styrkte satsing på breiband. Det foreslås å gi tilsagn om å betale ut inntil 15 mill. kroner i 2003 for avtaler om støtte til utvikling, utprøving og produksjon av digitale læremiddel inngått i 2002, jf. forslag til vedtak III nr. 1.

Post 70 Tilskott til IKT-tiltak, kan nyttast under post 21

Ramma for ordninga er «IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-03» med årlege oppfølgingsplanar, sjå omtale foran.

Målsetjing

Målet med tilskottsordninga er å stimulere private aktørar til å utvikle IKT-baserte tilbod og tenester til beste for utdanninga.

Tildelingskriterium

Tilskott blir gitt til private aktørar etter søknad. Søknaden må vise korleis omsøkt tiltak eller prosjekt kan medverke til å realisere måla i «IKT-planen». Departementet gir tilskott på grunnlag av søknad og budsjett. Tilskottet er på inntil 50 pst. av budsjetterte kostnader.

Oppfølging og kontroll

Tilskottsmottakaren sender årsrekneskapen til departementet etter at han er revidert av revisor. Som vedlegg til årsrekneskapen skal det følgje ein kort rapport om resultata frå prosjektet. Departementet kontrollerer at det er samsvar mellom det utbetalte tilskottet og rekneskapen.

Rapport for 2000-01

I 2000 og 2001 er det gitt tilskott til internasjonale prosjekt som SITES og European Schoolnet og ei rad tilbod på nett, til dømes Kidlink, nynorsktilbodet Magasinett og Viking Network. Prosjekta er i stor grad knytte til vidaregåande opplæring og grunnskolen og har medverka til å auke tilbodet på nett. Skolane får informasjon om prosjekta gjennom mellom anna Skolenettet. I tillegg er det i 2001 gitt tilskott til å utvikle digitale læremiddel i samfunnslære. Frå hausten 2001 får alle elevar i vidaregåande opplæring tilbod om gratis læremiddel på nett i samfunnslære på VKI.

Budsjettforslag for 2002

Løyvinga for 2002 er forslått ført vidare på same nivå som i 2001.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Sjøfartsdirektoratet har i forskrift av 10. februar 1989 gitt forskrifter om obligatorisk tryggleiksopplæring for fiskarar. Tryggleiksopplæringa omfattar eit grunnleggjande tryggleikskurs og repetisjonskurs. Repetisjonskursa skal gjennomførast mellom fem og åtte år etter grunn- eller repetisjonskurs. Tryggleiksopplæringa blir administrert av Tromsø maritime skole og blir driven på bakgrunn av avtale mellom departementet og Troms fylkeskommune.

Målsetjing

Målet med ordninga er at alle fiskarar skal få grunnkurs og vidaregåande tryggleikskurs.

Oppfølging og kontroll

Troms fylkeskommune sender inn budsjettforslag og rekneskap til departementet, som gjennomgår og godkjenner dette.

Resultater for 2000

I samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2000 vedtok Stortinget å innføre eigendel for deltakarar på repetisjonskurs. Vedtaket er gjennomført, og eigendelen er kr 2 200. Grunnleggjande tryggleikskurs er normalt gratis for fiskarane. I 2000 gjennomførte i alt 1 370 fiskarar grunnleggjande tryggleiksopplæring. Dette er ein auke på om lag 40 fiskarar samanlikna med året før. Av deltakarane var 668 personar på det kursfartøyet som tryggleiksopplæringa disponerer, resten fikk opplæringa på land. For repetisjonskursa var det budsjettert med 3 300 kursdeltakarar. Det var 750 personar som gjennomførte kursa, noko som er ein reduksjon på 1 070 deltakarar. Det inneber at 23 pst. av kapasiteten på repetisjonskursa vart nytta. Vel halvparten av deltakarane fekk opplæring på kursfartøyet.

Tryggleiksopplæringa reknar med at trenden vil halde seg i tida framover, slik at talet på fiskarar som treng grunnkurs i dei nærmaste åra, vil auke, medan talet på fiskarar som treng repetisjonskurs, vil gå ned. Dette heng saman med at utskiftinga i yrkesgruppa er stor.

Budsjettforslag 2002

Departementet foreslår at løyvinga for 2002 blir ført vidare på same nivå som for 2001.

Post 61 Nordland kunst- og filmskole

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å medverke til at det blir gitt eit tilbod om kunst- og filmutdanning i Nord-Noreg. Nordland kunst- og filmskole er toårig, og er det einaste tilbodet i sitt slag i Nord-Noreg.

Tildelingskriterium

Skolen får tilskott for inntil 24 elevar per årskull. Tilskottet blir rekna ut etter dei reglane som gjeld for private skolar med kunst-, medie- og musikkutdanning, og som får tilskott etter privatskolelova § 26 tilskottsregel nr. 6. For å få utbetalt tilskott må skolen sende inn revisorstadfesta oppgåver over elevtall per 1. oktober og 1. april.

Oppfølging og kontroll

Tilskottsordninga blir forvalta av Statens utdanningskontor i Nordland, som mellom anna gjennomgår skolens årsrekneskap. Statens utdanningskontor må i en årleg tilstandsrapport til departementet gi ein omtale av drifta ved skolen.

Rapport for 2000

Skolen hadde 42 heilårselevar per 1. april 2000, fordelte på tre linjer: biletkunst, kunsthandverk og film.

Budsjettforslag for 2002

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på same nivå som i 2001.

Post 62 Moskvaskolen

Målsetjing

Målet med tilskottsordninga er å gi norske elevar med kompetanse i russisk moglegheit å ta vidaregåande kurs II på den norsk-russiske vidaregåande skolen i Moskva. Den norsk-russiske vidaregåande skolen i Moskva er unik fordi den gir både norske og russiske elevar godkjent vitnemål etter norske og russiske reglar.

Tildelingskriterium

Tilskottet går til Akershus fylkeskommune.

Oppfølging og kontroll

Akershus fylkeskommune skal ved utgangen av kvart skoleår rapportere til departementet om kor mange elevar som kvart år nyttar tilbodet, og kva for fylkeskommune desse elevane kjem frå.

Før skoleåret 2007-08 tek til, skal ordninga evaluerast som eit nasjonalt tilbod. Dersom tilbodet skal fortsette etter seks år, skal fylkeskommunane overta finansieringa av dette tilbodet.

Rapport for 2000-01

Våren 2001 gjekk tre norske elevar ved den norsk-russiske skolen i Moskva.

Budsjettforslag for 2002

Regjeringa foreslår ei løyving for skoleåret 2001-02 på 1 mill. kroner.

Post 71 Tilskott til fotokopiering

Tilskottsordninga har hatt som formål å redusere utgifter til kopiering for private skolar, private folkehøgskolar, i vaksenopplæringa og for nokre statlege skolar.

Det er inngått ein avtale med Kopinor i 2001 om bruk og vederlag for fotokopiering o.l. av opphavsrettsleg verna materiale. Alle private og offentlege verksemder er forplikta til å betale for kopiering av opphavsrettsleg verna materiale som nyttast i verksemda.

Utviklinga syner at tilskott dei seinare åra har dekt berre ein mindre del av kostnadene til fotokopiering. Tilskottsmottakarane mottek generelle tilskott/tildelingar over andre kapittel som også kan nyttast til fotokopiering. Budsjettframlegget for 2002 inneber at tilskotta over kap. 249 post 71 vert innarbeidd i den ordinære løyvinga til desse skolane og verksemdene innanfor vaksenopplæring, etter ein brøk som samsvarer med fordelinga for 2001. Framlegget inneber vidare ei administrativ forenkling, men ingen tap av inntekter for mottakarane, jf. omtale under kap. 222 post 01, kap. 232 post 01, kap. 240 post 70, kap. 253 post 70, kap. 254 post 71 og kap. 256 post 01.

Endringa er i tråd med det vedtaket Stortinget gjorde ved handsaminga av St.prp. nr. 60 (1997-98), der tilskott til fotokopiering i kommunale og fylkeskommunale skolar vart innlemma i det ordinære inntektssystemet, jf. Innst. S. nr. 250 (1997-98).

Post 72 Tilskott til den franske og den tyske skolen i Oslo

Målsetjing

Målet med tilskottet er å støtte drifta av den franske og tyske skolen i Oslo. Regjeringa ønskjer å styrkje samarbeid med Tyskland og Frankrike ytterlegare samt å styrke det tyske og det franske språket sin stilling i Noreg. Noreg har starta drøftingar med Tyskland og Frankrike om bilaterale avtalar om utdanningssamarbeid. Dei bilaterale avtalane skal innehalde:

• Moglegheit for lærlingar innanfor spesielle fagområde til å ta delar av læretida i Tyskland eller Frankrike.

• Tilskott frå Noreg til den tyske og den franske skolen i Oslo på til saman 5 mill. kroner per år.

Tildelingskriterium

Vilkår for løyve av tilskott til den tyske og den franske skolen er at det blir inngått bilaterale avtalar om utdanningssamarbeid mellom Noreg og henholdsvis Tyskland og Frankrike.

Budsjettforslag for 2002

Regjeringa foreslår ei løyving på 5 mill. kroner for 2002.

Post 73 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide yrkesskole

Krokeide yrkesskole gir tilbod om attføring og yrkesutdanning til elevar som på grunn av funksjonshemming og høg alder har behov for tilrettelagd opplæring. Eigar av skolen er Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke.

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å medverke til drift av internatet ved Krokeide yrkesskole og til å oppretthalde det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen.

Tildelingskriterium

Storleiken på tilskottet blir fastsett på grunnlag av revidert rekneskap, årsrapport og den årlege budsjetthandsaminga. Statens utdanningskontor i Hordaland har ansvar for forvaltninga av tilskottsordninga.

Oppfølging og kontroll

Krokeide yrkesskole skal innan 15. april kvart år sende ein rapport om verksemda for inneverande skoleår, og innan 1. juli sende årsrekneskap til statens utdanningskontor i Hordaland.

Rapport for 2000 –01

1. oktober 2000 var det 143 elevar, av dette 40 jenter og 103 gutar. 1. april 2001 var det til saman 130 elevar ved Krokeide yrkesskole.

Budsjettforslag for 2002

Regjeringa foreslår å føre vidare løyvinga på same nivå som i 2001.

Post 75 Særskilt tilskott til toppidrettsgymnas

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at mottakarane kan gi tilbod om toppidrett ut over læreplanane for studieretning for idrettsfag.

Tildelingskriterium

Ordninga gjeld skolar som er godkjende etter privatskolelova, og som dessutan har særskild godkjenning for å drive med toppidrettstilbod. Departementet gir tilskott for maksimalt 810 elevar til saman ved dei skolane som får tilskott. Det maksimale elevtalet som kan utløyse toppidrettstilskott, er ikkje til hinder for at skolane kan få eit høgare elevtal over kap. 240 post 70 etter ordinær sats for idrettsfag.

Oppfølging og kontroll

Skolane står under tilsyn av statens utdanningskontor. Rapportering av elevtal med rett til tilskott følgjer dei retningslinjene som er fastsett for tilskott etter privatskolelova.

Rapport for 2000-01

Skoleåret 2000-01 vart det gitt tilskott for 759 elevar ved to skolar.

Budsjettforslag for 2002

Regjeringa foreslår å føre vidare løyvinga på same nivå som i 2001.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten omfattar midlar til felles pedagogiske utviklingstiltak, forsøksverksemd, prosjekt, kurs, seminar, utgreiingar, reisestipend og ulike einskildtiltak. Folkehøgskolerådet fordeler ein del av desse midlane etter retningslinjer frå departementet. Ein del av reiseverksemda til tilsynsmannen blir dekt over posten.

Post 60 Tilskott til fylkeskommunale folkehøgskolar, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til andre folkehøgskolar, kan nyttast under post 60

Tilskottsordningane omfattar

• tilskott til ordinær drift, postane 60 og 70

• tilskott til folkehøgskolar med stor del funksjonshemma elevar, post 70

• tilskott til folkehøgskoleorganisasjonar og felles nordiske folkehøgskoletiltak utanom Noreg, post 70

Målsetjing

Formålet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at folkehøgskolen kan oppfylle målsetjinga om å fremje allmenndanning på ulike alders- og utdanningssteg, jf. § 2 i lov om folkehøgskolar.

I høve til Kompetansereforma er det eit mål at den erfaringa og kompetansen folkehøgskolen har når det gjeld opplæring av vaksne, kjem til uttrykk i kurstilboda.

Tildelingskriterium

Gjennom tilskottsordninga gir departementet eit driftstilskott som i gjennomsnitt dekkjer om lag halvparten av dei totale driftsutgiftene til skolane. Tilskottet blir dekt med 5/6 frå staten og 1/6 frå det fylket skolen ligg i. Departementet handsamar søknader om godkjenning for tilskott, og det er berre skolar som er godkjende for tilskott, som har rett til å bruke folkehøgskolenamnet.

For at ein skole skal få og oppretthalde tilskott, må mellom anna følgjande vilkår vere oppfylte:

• alle kurs må vere allmenndannande.

• skolen må vere eksamensfri og ubunden av pensum frå andre skolar eller instansar.

• skolen må ha hatt minst 35 elevar i gjennomsnitt i dei siste fire åra.

Driftstilskottet er sett saman av tre delar: kapitaltilskott (om lag 10 pst.), basistilskott (om lag 20 pst.) og tilskott på grunnlag av elevtal (om lag 70 pst.). Kapitaltilskottet omfattar nødvendige anlegg for skoledrifta og blir rekna ut som prosent av den kostnadsramma som er fastsett for kvar skole. Basistilskottet er eit likt kronebeløp for alle skolar, og gjeld utgifter som i prinsippet er uavhengige av storleik. Tilskott på grunnlag av elevtal omfattar kostnader som varierer etter storleik på skolen, til dømes lærarlønn og energiutgifter. Det blir rekna ut på grunnlag av godkjent elevtal, omrekna i årselevar. Talet på tilskottselevar som blir brukt i utrekninga, er gjennomsnittstalet for dei tre åra før siste året (for 2002 gjennomsnittet for 1998, 1999 og 2000).

Oppfølging og kontroll

Samla oversikt for årsverksemda ved folkehøgskolane vert send til Statistisk sentralbyrå (SSB). Departementet bereknar på grunnlag av desse opplysningane det godkjende tilskottselevtalet, som er hovudkriteriet for utrekning av tilskott på grunnlag av elevtal.

Tilsynsmannen for folkehøgskolen skal på vegner av departementet gi råd til og føre tilsyn med skolane. Dette skjer mellom anna ved skolebesøk der rapportar blir gjennomgått og verksemda vurdert.

Årsmelding og rekneskap blir sende til statens utdanningskontor i dei respektive fylka, som har ettersyn og økonomikontroll med skolane.

Rapport for 2000-2001

Hausten 2001 er 78 folkehøgskolar i drift. Det er fire skolar som har lagt ned drifta i løpet av det siste året: Den samiske, Fredheim, Ryfylke og Heimly folkehøgskole. Østerdal folkehøgskole, som vart godkjend for tilskott frå 1. august 2001, har utsett oppstarten til 2002. Det samla elevtalet har vore tilnærma det same i dei siste åra, sjølv om nokre skolar legg ned drifta. Det er til dels store skilnader i rekrutteringa mellom ulike delar av landet og mellom einskildskolar.

Elevtal i folkehøgskolane

Kurstilboda femner over eit vidt spekter av emne-, fag- og interesseområde. Med unntak av dei to pensjonistskolane har alle skolane eit hovudkurs (langkurs) på 33 veker. Kortkursa er på frå 3 dagar til 16 veker, og utgjer om lag 10 pst. av den samla verksemda. Frå 1. august 2000 vart det gjort endringar i forskriftene som gjer det lettare for skolane å tilby korte kurs.

Dei fleste elevane på hovudkursa er 19- og 20-åringar som kjem direkte frå vidaregåande opplæring. Om lag 2/3 av elevane er jenter. Tendensen med stigande gjennomsnittsalder held fram, og aldersgruppa 16–18 år har vorte redusert med vel 40 pst. frå 1997 til 2000. På kortkursa utgjer aldersgruppa over 45 år 60 pst.

På bakgrunn av m.a. tilrådingar i NOU 2001: 16 Frihet til mangfold, har departementet starta ein gjennomgang av tilskottsordninga for folkehøgskolen, med sikte på å gjennomføre forenklingar.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettforslaget for 2002 inneber at løyvingsnivået blir ført vidare.

Ordninga med tilskott til fotokopiering er innarbeidd i dei generelle tilskotta til folkehøgskolane, jf. omtale under kap. 249 post 71 Tilskott til fotokopiering.

Postane 60 og 70 må sjåast i samanheng. Dei dekkjer mellom anna staten sin del av det offentlege driftstilskottet etter §§ 3 og 17 i lov om folkehøgskolar. Forslaget til løyving på post 70 er justert med tanke på oppstart ved Østerdal folkehøgskole 1. august 2002.

19-åringar som kjem direkte frå vidaregåande opplæring, og som tek folkehøgskolen som siste året i eit fireårig løp, får ekstra stipend i Lånekassen. Det blir foreslått at denne særskilde stipendordninga fell bort frå hausten 2002, jf. omtale under kategori 07.80 Utdanningsfinansiering. Forslaget må sjåast i samband med auken i kostnadsnormen som også gjeld for elevar i folkehøgskolane.

Post 60 Tilskott til norskopplæring for innvandrarar

Kommunane har ansvar for å gi vaksne innvandrarar inkludert flyktningar og asylsøkjarar tilbod om opplæring i norsk med samfunnskunnskap så snart som mogleg etter at dei er komne til landet. Variasjonane i budsjettet kjem både av at deltakarane blir verande lenger i undervisninga enn tidlegare fordi dei kan få opptil 3 000 timar, og av at tilstrøyminga av asylsøkjarar varierer frå år til år som følgje av krig og uro ulike stader i verda.

Målsetjing

Formålet med tilskottet er å medverke til at kommunane tilbyr vaksne innvandrarar opplæring i norsk med samfunnskunnskap til eit nivå som gir tilstrekkelege kunnskapar til vidare utdanning, yrkes- og samfunnsdeltaking.

Tildelingskriterium

Dei som skal få opplæring, må ha gyldig opphald eller vere asylsøkjarar. Personar som har utdanning tilsvarande norsk grunnskole eller meir frå heimlandet kan få inntil 850 timar opplæring i norsk med samfunnskunnskap, medan dei med svak utdanning kan få inntil 3 000 timar.

Tilskottet blir gitt for kvar undervisningstime og for kvar deltakartime og skal nyttast til å dekkje lærarlønn med sosiale utgifter, administrasjon og læremiddel, og i rimeleg grad skyss og barnepass. Satsane blir m.a. fastsette med utgangspunkt i dei årlege resultata frå «Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag».

Oppfølging og kontroll

Gjennom «Statistikk over framandspråklege vaksne» (FRES) rapporterer kommunane/kursarrangørane til statens utdanningskontor i fylka om kor mange deltakarar, undervisnings- og deltakartimar undervisninga omfatta siste året. Rapportane gir grunnlag for utbetaling av tilskott. Utdanningskontora skal årleg kontrollere minst 20 pst. av refusjonskrava i høve til deltakar- og fråverslister.

Rapport for 2000-2001

Norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 1997-2000

Fram til utgangen av 1997 fekk innvandrarar 500 timar opplæring i norsk med samfunnskunnskap, medan flyktningar og andre med særlege behov fekk opptil 750 timar. For mange var desse timerammene for små til at dei kunne få tilstrekkelege norskkunnskapar for å komme i arbeid eller ta vidare utdanning. Frå 1998 vart det derfor innført nivåbasert opplæring. Sjølv om det også for denne ordninga er sett visse timegrenser – 850 timar for dei med tilnærma norsk grunnskole og inntil 3 000 timar for dei med liten eller ingen skolebakgrunn, har det ført til stor auke i talet på undervisningstimar. Talet på deltakarar med svak skolebakgrunn steig frå 35 pst. i 1999 til 43 pst. i 2000. Av dei nesten 22 000 deltakarane som var i undervisning per 1. desember 2000, var meir enn 6 000 asylsøkjarar.

Totalt sett er det om lag like mange menn og kvinner som tek del i norskopplæringa. I den opplæringa som er lagd til rette for dei med svak skolebakgrunn, var det om lag 12 000 deltakarar, og meir enn halvparten av desse var kvinner.

I St.meld. nr. 17 (2000-01) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg er det lagt vekt på å styrkje kvalifiseringstilbodet for nykommarar. I dette arbeidet er det behov for koordinering og samarbeid mellom fleire etatar og forvaltningsnivå. Meldinga varslar og at ein vil vurdere å slå saman tilskottet til norskopplæring med integreringstilskottet og innføre lovfesta rett til norsk med samfunnskunnskap.

Budsjettforslag for 2002

Tilskottssatsane for særtilskottet er justert for den generelle prisauka, men forslaget inneber elles inga endring i tilskottsordninga for norsk med samfunnskunnskap.

Det er og løyvd 29,1 mill. kroner til tiltaket over kap. 571 post 68 Forsøk med rammefinansiering over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 62 Tilskott til grunnskoleopplæring for innvandrarar 16–20 år

Målsetjing

Tilskottet til grunnskoleopplæring for innvandrarar i alderen 16–20 år vart innført 1. januar 1998. Tilskottet skal medverke til at kommunane gir grunnskoleopplæring til innvandrarar i alderen 16–20 år som ikkje har kunnskapar tilsvarande norsk grunnskole, slik at dei kan få høve til å ta grunnskoleeksamen og dermed nytte retten til vidaregåande opplæring.

Tildelingskriterium

Ungdom som får tilbod om grunnskoleopplæring, må vere i aldersgruppa 16–20 år når dei begynner opplæringa. Dei må ha gyldig opphaldsløyve, men asylsøkjarar i alderen 16–18 år kan få opplæring medan dei ventar på avklaring av status.

Midlane til grunnskoleopplæring for 16–20-årige innvandrarar blir tildelte til kommunane på grunnlag av søknad frå kommunane til dei respektive utdanningskontora. Tilskottet blir berekna etter satsar for tilskott per gruppe og tilskott per elev. Utdanningskontora må godkjenne alle grupper kommunane skal få tilskott for.

Tilskottet skal nyttast til å dekkje lærarlønn med sosiale utgifter, administrasjon og læremiddel. Det er ein føresetnad at deltakarane skal ha gratis læremiddel.

Oppfølging og kontroll

Utdanningskontora skal kontrollere at krava om tilskott er i samsvar med tal på grupper/timar som er godkjende, og deltakartalet på teljingstidspunktet. Det kan gjennomførast stikkprøver for å kontrollere at deltakartalet på teljingstidspunktet er i samsvar med klasselister.

Rapport for 2000

I 2000 gav over 90 kommunar i alle fylke tilbod om grunnskoleopplæring til innvandrarar i alderen 16–20 år. Dei fleste fekk heiltidstilbod på 30 timar i veka. Om lag 1 700 personar tok del i opplæringa i 2000, og om lag 40 pst. av deltakarane var kvinner.

Budsjettforslag 2002

Frå 1. august 2002 får vaksne rett til grunnskoleopplæring, jf. kategoriomtalen. Denne ordninga omfattar også dei innvandrarane mellom 16 og 20 år som no får grunnskoleopplæring med øyremerkte tilskott. Det blir derfor foreslått å leggje dette tilskottet inn i rammetilskottet til kommunane frå 1. august 2002.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Studieforbunda tilbyr vaksenopplæring som er ubunden av pensum og eksamen og gir tilbod i dei fleste emneområde og fag. Dei kan òg gi formell kompetansegivande utdanning som eit supplement og alternativ til det offentlege utdanningssystemet. Studieforbunda står fritt i val av innhald og nivå på tilboda.

Posten omfattar tilskott til studieforbund, tiltak for særskilde målgrupper og tilskott til studieringar på høgre nivå.

Målsetjing

Formålet med tilskottet til studieforbund er å medverke til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby opplæring for vaksne. Studieforbunda kan med si erfaring og organisasjonsform utvikle fleksible og brukartilpassa opplæringstilbod.

Formålet med tilskottet til studieringar på høgre nivå er å medverke til at studieforbunda kan gi opplæring på universitets- og høgskolenivå gjennom studieringar.

Tildelingskriterium

Eit studieforbund omfattar to eller fleire organisasjonar. For å bli godkjent som studieforbund med rett til statstilskott må studieforbundet vere ein ideell organisasjon med demokratisk organisasjonsform og vaksenopplæring som hovudformål og ha landsomfattande verksemd og organisasjonsledd i minst ti fylke.

For å få tilskott må studieforbunda ha ein gjennomsnittleg minimumsaktivitet av studietimar i dei siste tre åra. Dette gjeld ikkje for studieforbunda til dei politiske partia.

Grunnlaget for tilskott til studiearbeid og administrasjon er dei studietimane som studieforbunda rapporterer årleg til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er sett vilkår for kva for timar som går inn i grunnlaget for berekninga. Gjennomsnittet av dei gjennomførte timane i dei tre åra før det siste året blir lagt til grunn når ein skal rekne ut tilskottet til det einskilde forbundet. Tilskottet blir fordelt ut frå ei fastlagd ramme.

Tilskottet til studieringar på høgre nivå blir gitt til godkjende studieforbund etter søknad. Det blir kravd fagleg godkjenning frå universitet eller statleg høgskole. Det skal leggjast vekt på å tilby opplæring som ikkje blir gitt av statlege utdanningsinstitusjonar i regionen.

Oppfølging og kontroll

Studieforbunda gir kvart år SSB rapport om aktiviteten og sender årsmelding og revidert årsrekneskap til departementet. Departementet har utarbeidd rutinar for årlege stikkprøvekontrollar som tek utgangspunkt i den rapporteringa studieforbunda sender inn.

Rapport for 2000

Per 1. januar 2001 var det 22 studieforbund som etter lov om vaksenopplæring var godkjende med rett til statstilskott. Studieforbunda famnar eit vidt spekter av interesser og ideologiar.

I 2000 var det 666 700 deltakarar på kurs i regi av studieforbunda. Dette er ein nedgang på 15 000 samanlikna med 1999. Størst deltaking var det i hovudemnet estetiske fag og handverksfag med nesten 270 000 deltakarar. I snitt var 55 pst. av deltakarane kvinner. Medan menn var i klart fleirtal med 76 pst. på kurs i realfag, industrifag og tekniske fag, utgjorde kvinner om lag 70 pst. av deltakarane på kurs i tenesteyting og service og i kurs i helse-, sosial- og idrettsfag.

Det vart avvikla 60 300 kurs, som er noko færre enn året før. Studieforbunda rapporterte om vel 1,8 mill. studietimar i 2000. Dei største forbunda er Arbeidernes Opplysningsorganisasjon, Studieforbundet Folkeuniversitetet og Norsk Musikkråd.

Studieforbund. Deltakarar etter alder 1996-2000

Ein del av opplæringa er parallellar til skoleverket og har tilbod om offentleg eksamen. Det vart gjennomført kurs med slike tilbod for om lag 34 000 deltakarar. Av om lag 21 000 vaksne som deltok på kurs med parallellar i vidaregåande opplæring, deltok om lag 7 100 i kurs som førte fram til fagprøva etter § 3-5 i opplæringslova. Av desse var det om lag 1 800 menn og 5 300 kvinner. Vel 10 000 deltakarar gjekk i studieringar på høgre nivå som førte fram til eksamen. Av desse var halvparten kvinner.

Studieforbunda driv òg opplæring for funksjonshemma, personar med særleg svak førstegangsutdanning og innvandrarar. I 2000 var det 31 500 deltakarar på kurs for særlege målgrupper, noko som er ein auke på nesten 3 000 deltakarar frå året før. Også her var det flest deltakarar i estetiske fag og handverksfag. Funksjonshemmas studieforbund er den største aktøren i opplæringa på dette området, og rapporterte om lag 2 100 kurs i 2000.

Budsjettforslag for 2002

Av omsyn til det samla budsjettopplegget er budsjettforslaget for 2002 redusert med 10 mill. kroner samanlikna med løyvinga for 2001.

Ordninga med tilskott til fotokopiering er innarbeidd i dei generelle tilskotta til studieforbunda, jf. omtale under kap. 249 post 71 Tilskott til fotokopiering.

Post 71 Tilskott til fjernundervisning

Fjernundervisningsinstitusjonane gir eit omfattande kurstilbod på vidaregåande opplæringsnivå og på universitets- og høgskolenivå, i tillegg til kurs som ikkje har parallellar i det offentlege skoleverket. Dei fleste kursa er rangerte i høve til det formelle utdanningssystemet og byggjer på ei felles studietimenormering for kursa.

Målsetjing

Formålet med tilskottet til dei frittståande fjernundervisningsinstitusjonane er å gi vaksne høve til å skaffe seg grunnutdanning eller etter- og vidareutdanning som er tilpassa livssituasjonen deira gjennom tilrettelagd undervisning og tovegs kommunikasjon med lærar. Tilskottsordninga skal medverke til at frittståande fjernundervisningsinstitusjonar kan gi eit breitt, variert og landsomfattande tilbod som er tilgjengeleg og fleksibelt.

Tildelingskriterium

Fjernundervisningsverksemda skal ha eit ideelt og allmennyttig mål, vere skilt frå anna verksemd med omsyn til organisering og rekneskap og ha læremiddel og undervisning av høg fagleg og pedagogisk kvalitet. Reell tovegs fjernkommunikasjon skal ha betydeleg omfang og vere ein obligatorisk del av undervisningsopplegga.

Tilskottet skal medverke til prisreduksjon for deltakarane. Det blir rekna ut på grunnlag av gjennomsnittleg tal på studietimar som dei godkjende fjernundervisningsinstitusjonane årleg rapporterer til SSB. Tilskottet blir fordelt ut frå ei fastlagd ramme.

Oppfølging og kontroll

Fjernundervisningsinstitusjonane rapporterer årleg om aktiviteten til SSB og sender årsmelding og revidert årsrekneskap til departementet. Departementet kan setje i verk stikkprøvekontroll med at det er gitt korrekt grunnlag for berekning av offentleg tilskott, og at det blir nytta i samsvar med føresetnadene. Institusjonane skal ha system for kvalitet og evaluere verksemda i samsvar med rettleiande kvalitetsnormer.

Rapport for 2000

Per 1. januar 2001 var det 14 frittståande fjernundervisningsinstitusjonar som etter lov om vaksenopplæring var godkjende med rett til statstilskott.

Talet på fullføringar har minka i dei seinare åra. I 2000 vart det gjennomført om lag 38 000 kurs. Sjølv om kurstalet har gått ned, er det ein tendens til at deltakarane tar meir omfattande kurs, og det er ein auke på 20 000 studietimar frå 1999 til 2000. Fjernundervisningsinstitusjonane rapporterte i 2000 om 6 083 000 studietimar. Dei største institusjonane er NKS og NKI.

Frittståande fjernundervisningsinstitusjonar. Fullførte kurs etter alderen på deltakarane 1993-2000.

Tre av fire kurs førte fram til tilbod om offentleg eksamen. 60 pst. av alle kursa var på vidaregåande opplærings nivå, og 80 pst. av desse, til saman 18 500 kurs, førte fram til offentleg eksamen. Meir enn 10 000 kurs var på universitets- og høgskolenivå, og nær 90 pst. av desse kvalifiserte deltakarane til å ta eksamen.

Om lag 70 pst. av kursa vart gjennomførte av personar i alderen 30–49 år. Deltakarar i alderen 20–29 år gjennomførte flest kurs i samfunnsfag og økonomi og IKT-fag. I aldersgruppa 40–49 år var det også flest som tok økonomi og IKT-fag, og i tillegg utgjorde helse-, sosial- og idrettsfag ein stor andel. I 2000 var det totalt 56 pst. kvinnelege deltakarar.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettforslaget for 2002 inneber at løyvingsnivået blir ført vidare.

Post 72 Tilskott til kvinneuniversiteta, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes

Kvinneuniversiteta tilbyr ulike utdanningstilbod som er særskilt retta mot kvinner, til dømes leiing og IKT i kvinneperspektiv og etablerarkurs for kvinner.

Norsk fredssenter i Oppland samarbeider med organisasjonar, institusjonar og enkeltpersonar for å fremme arbeidet for fred og menneskerettar, og tilbyr mellom anna kurs i konfliktløysing og menneskerettar.

Studiesenteret Finnsnes vart etablert hausten 1996 som eit femårig kommunalt prøveprosjekt for å tilby kurs og utdanning på ulike nivå innretta mot behova til industri og næringsliv i Ytre Midt-Troms.

Målsetjing

Tilskottet skal medverke til å sikre drifta av Kvinneuniversitetet på Løten, Kvinneuniversitetet Nord, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes slik at desse institusjonane kan tilby kurs og andre vaksenopplæringstiltak som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar.

Tildelingskriterium

Tilskott blir gitt til institusjonane på grunnlag av revidert rekneskap, årsrapport og dei årlege budsjetthandsamingane.

Oppfølging og kontroll

Tilskottsmottakarane skal kvart år sende inn årsrapport og revidert rekneskap.

Rapport for 2000-01

Ved Kvinneuniversitetet Nord har om lag 30 personar teke del i vidaregåande opplæring, og det er gjennomført fleire korte kurs. Det har vore 30 studentar med i desentralisert lærarutdanning, og 18 personar har teke del i 10-vekttalskurs i IKT. Kvinneuniversitetet Nord har også engasjert seg i eit prosjekt om ungdom som ikkje kjem tilbake til heimstaden etter endt utdanning, og har gjennomført kurs for krisesentra i Barentsregionen.

Ved Kvinneuniversitetet på Løten har om lag 80 personar gjennomført høgskolestudium i leiing, og i overkant av 20 personar har gjennomført vidaregåande kurs som gir studiekompetanse. Forskings- og utviklingsprosjekta har konsentrert seg om næringsetablering for kvinner og bruk av IKT i vaksenopplæringa.

Norsk fredssenter har i 2000 mellom anna halde kurs og foredrag om demokrati, menneskerettar, konflikthandtering og fredstryggjande arbeid. Fleire av kursa har skolert trenarar og kursleiarar.

Om lag 200 studentar har følgt lengre studieopplegg ved Studiesenteret Finnsnes i skoleåret 2000-2001, m.a. desentralisert sjukepleiarutdanning og lærarutdanning. I tillegg er det gjennomført kortare kurs innanfor sosial- og helsefag og fiskerifag. Studiesenteret har i samarbeid med regionens fiskerirelaterte industri etablert «Senter for fiskeri- og havbrukskunnskap».

Det er i 2001 gjennomført ei evaluering av verksemda ved Studiesenteret Finnsnes. Evalueringa konkluderer med at verksemda ved studiesenteret har hatt ein positiv effekt når det gjeld kompetanseheving i regionen.

Det er knytt visse prinsipielle problemstillingar til statleg finansiering av lokale studiesenter. Studiesenteret Finnsnes vart oppretta av lokale aktørar hausten 1996 som eit femårig prøveprosjekt. I prøveperioden har senteret fått statleg støtte til drifta. Etter prøveperioden skulle ein vurdere om staten prinsipielt skulle opne for direkte driftsløyvingar til ulike lokale eller regionale tiltak, som i samarbeid med eit universitet eller ein høgskole organiserte studietilbod på høgre nivå. Det er mange slike lokale aktørar over heile landet, og det kjem jamnleg nye søkjarar.

Staten finansierer desentralisert utdanning gjennom dei statlege høgskolane. Desentraliserte studietilbod er eit viktig supplement til den ordinære drifta ved universiteta og høgskolane, og medverkar til at det er mogleg for fleire å ta høgre utdanning. I 2000 var det om lag 7 200 studentar som tok fleksible studietilbod ved dei statlege høgskolane. Det har vist seg at studentane ved desentraliserte tilbod har gode studieresultat, og at desse studentane i større grad enn andre blir verande i lokalmiljøet.

Departementet meiner at det framleis er universiteta og høgskolane som må ha ansvar for at det vert oppretta og lagt til rette for desentraliserte studietilbod. Dei statlege utdanningsinstitusjonane må samarbeide med lokale aktørar, til dømes lokale styresmakter, lokalt næringsliv eller andre. Dersom det er slik at institusjonane i høgre utdanning ønskjer at lokale aktørar skal overta eller samarbeide om organiseringa av ulike studietilbod, er departementet av den oppfatning at dette bør vere ei sak mellom desse institusjonane og dei lokale samarbeidspartane.

Etter å ha vurdert prøveordninga ved Studiesenteret på Finnsnes har departementet kome fram til at det ikkje vil vere hensiktsmessig å overta fordelinga av midlar som i dag går via dei statlege utdanningsinstitusjonane til desentraliserte studietilbod. Den statlege finansieringa av høgre utdanning i Noreg bør framleis vere knytt til studieplassar ved dei høgre statlege utdanningsinstitusjonane. Departementet vil på bakgrunn av dette avvikle det statlege engasjementet ved Studiesenteret Finnsnes frå hausten 2002. Sjå også omtale av desentralisert statleg utdanning under programkategori 07.60 Høgre utdanning. Det blir under kap. 274 Statlege høgskolar foreslått å løyve 30 mill. kroner til å dekkje meirkostnader ved desentraliserte studietilbod og fjernundervisning ved dei statlege høgskolane. I tillegg vil det bli løyvd 6 mill. kroner til desentralisert sjukepleiarutdanning over Sosial- og helsedepartementet sitt budsjett, sjå omtale under kap. 705.

Budsjettforslag for 2002

Departementet foreslår å avvikle det statlege tilskottet til Studiesenteret Finnsnes frå 1. august 2002. Budsjettforslaget på posten inneber elles ei vidareføring av løyvingsnivået.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Vaksenopplæringsforbundet (Vofo) er eit felles interesse- og serviceorgan for studieforbunda, med regionale ledd i alle fylka. Forbundet driv m.a. informasjonsarbeid og opplæring av medarbeidarar i vaksenopplæringa og vidareutviklar studieplanar og kursdokumentasjon som gir grunnlag for verdsetjing i høve til det offentlege utdanningssystemet.

Norsk forbund for fjernundervisning (NFF) er eit felles interesse- og serviceorgan for dei frittståande fjernundervisningsinstitusjonane som m.a. utfører kvalitetssikring av statistikk- og dokumentasjonsordning og normering av studietilbod, og som driv informasjonsarbeid og onlineseminar.

International Council for Open and Distance Education (ICDE) er ein internasjonal organisasjon for samarbeid, kommunikasjon og utvikling innanfor fjernundervisning og virtuell læring. ICDE har sitt hovudkontor i Noreg.

Målsetjing

Formålet med tilskottet er å sikre drifta av fellesorgana for studieforbunda og fjernundervisningsinstitusjonane, Vofo, NFF og ICDE, slik at dei kan ivareta fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane i høve til departementet og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda.

Tildelingskriterium

Tilskott til drift av institusjonane blir gitt på grunnlag av revidert rekneskap, årsrapportar og dei årlege budsjetthandsamingane.

Oppfølging og kontroll

Departementet gjennomfører kontroll av rapportane og rekneskapen frå institusjonane. Departementet kan gjennomføre stikkprøvekontroll for å sjå på grunnlaget for den informasjonen som er gitt.

Rapport for 2000-2001

I 2000 organiserte Vofo m.a. Nasjonal uke for voksnes læring og skal òg i 2001 stå for den sentrale organiseringa. Forbundet driv informasjonsarbeid og utgir tidsskrift om folkeopplysning og læring for vaksne.

I NFF har ein i 2000 m.a. lagt vekt på å normere studietilbod og studietimar ved fjernundervisningsinstitusjonane for at grunnlaget for rapportering og statistikk skal vere så godt som mogleg, og ein har gjennomgått kvalitetsnormene for at dei skal vere tilpassa medlemmene i forbundet.

Ei arbeidsgruppe med representantar for Vofo og NFF har gjennomgått regelverket for tilskottsordningane til studieforbund og fjernundervisning. Gruppa la fram rapporten i desember 2000 og tilrår m.a. ei samordning av tilskottsordningane med ein felles studieplanmal og nivåplassering av kursa.

ICDE hadde mellom anna koordineringsansvar for verdskonferansen om fjernundervisning våren 2001.

Budsjettforslag for 2002

Budsjettforslaget for 2002 inneber at løyvingsnivået blir ført vidare.