1 Innledning

Justisdepartementet ivaretar rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, rollen som etatsleder i forhold til en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan.

Administrasjonen og oppfølgingen av etatene innebærer en omfattende oppgave for departementet. Det er om lag 20 virksomheter og Domstoladministrasjonen som rapporterer direkte til departementet. I justissektoren er det ca. 17 600 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse. Som en del av departementets etatslederrolle ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak, og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av de samme tiltakene. Gjennomføringen av denne typen tiltak betyr mye for muligheten til å realisere de mål som Regjeringen og Stortinget har satt for domstolene og etatene. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene i justissektoren, og dermed også for de tjenester sektoren skal yte samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. For det første har departementet et forvaltningsansvar for om lag 170 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. For det andre er departementet overordnet klageorgan i forvaltningssaker.

Departementet vil fra 01.11.2002 være organisert med sju avdelinger og en informasjonsenhet. I 2001 journalførte departementet ca. 67 400 dokumenter. Justisdepartementet fikk i 2001 innsynsbegjæringer i 6 196 dokumenter.

Justisdepartementet har ansvaret for samordningen av redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap. Gjennom politiet, redningstjenesten og det sivile beredskap har departementet et ansvar for krisehåndtering.

2 Hovedutfordringer

For departementet er hovedutfordringen å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedmålene for 2003, jf. omtale under hovedinnledningen.

Departementets oppgave er først og fremst å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedmålene, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir oppnådd, jf. pkt. 3.

Under omtalen av de øvrige programkategoriene og i hovedinnledningen redegjøres det nærmere for det arbeidet departementet utfører. Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement og utviklings- og effektiviseringsarbeid.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

Lovarbeid

Justisdepartementet har i flere år arbeidet for å effektivisere straffesaksbehandlingen. De fleste lovendringer i denne forbindelse er nå gjennomført. Departementet vil arbeide videre med de få spørsmålene som ikke allerede er behandlet, bl.a. en gjennomgang av sider ved juryordningen. Også andre straffeprosessuelle spørsmål vil bli vurdert: Et utvalg utreder alternativer til straff som reaksjon mot lovbrudd. Utredningen vil bli sendt på høring. Det er også satt ned et utvalg som skal utrede og fremme forslag til regler om politiets bruk av metoder for å forebygge kriminalitet. Dette utvalget har frist 31.12.2002. Departementet tar ellers sikte på å fremme en proposisjon om endrede saksbehandlingsregler ved inndragning av førerkort.

Professor dr. juris Anne Robberstad har på oppdrag fra Justisdepartementet gitt en sammenlignende fremstilling av fornærmedes stilling i de nordiske land, og utredet spørsmålet om det er behov for endringer i straffeprosessloven. Utredningen er sendt på høring, og departementet har også bedt om høringsinstansenes syn på om også enkelte pårørende (foreldre til barn som er drept ved en straffbar handling) bør gis utvidete rettigheter.

Innenfor strafferetten vil arbeidet med en ny straffelov stå sentralt. Straffelovkommisjonens delutredning VII NOU 2002:4 er sendt på høring.

Straffelovrådet har nå i oppdrag å utrede nye regler om korrupsjon. Utredningen vil deretter bli sendt på høring.

Ved kgl.res. 21.12.2001 ble det oppnevnt et utvalg for å utrede og foreslå nye regler om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet m.v. Utvalget skal avgi sin utredning innen 01.07.2003.

Ved kgl.res. 11.01.2002 ble det oppnevnt et utvalg som skal utrede og foreslå lovtiltak mot datakriminalitet. Fristen for å gjennomføre arbeidet er satt til 31.12.2003. Utvalget skal avgi en delutredning om gjennomføringen av Europarådets konvensjon om IKT-kriminalitet innen 31.12.2002.

Departementet arbeider med å vurdere om det er behov for lovendringer for å gjennomføre FN-konvensjonen om internasjonal organisert kriminalitet (CATOC) i norsk rett.

Internasjonalt samarbeid

Regjeringen vil videreføre og forsterke vår deltakelse i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe den mest alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten. Både gjennom deltakelse i de sentrale flernasjonale fora og det løpende bilaterale samarbeidet, vil Regjeringen utnytte de muligheter som nå finnes for å arbeide sammen om å holde denne type kriminalitet nede.

Vårt nordiske nærområde er viktig i kriminalitetsbekjempelsen. Det vil bli lagt vekt på ytterligere å utvikle det uformelle og gode samarbeidet som er etablert blant de nordiske land når det gjelder politi- og rettslig samarbeid. Bilateralt, men også i samarbeid med Nordisk Råd kan det gjøres mye for å samarbeide om å forebygge og oppklare straffbare forhold.

Den nordiske modellen ligger dessuten til grunn for samarbeidet i Østersjøregionen mellom aktuelle rettshåndhevende myndigheter for å bremse den økningen i kriminalitet i regionen som nå synes å gjøre seg gjeldende.

Vårt justispolitiske samarbeid med EU skal videreføres. I tråd med Regjeringens Europapolitiske plattform skal Norge aktivt søke samarbeid med EU både innenfor de formelle samarbeidsavtalene vi allerede har inngått på dette området, men også i flere uformelle samarbeidsstrukturer.

Avtalen om deltakelse i Schengensamarbeidet er nå godt innarbeidet, og viser seg å være et nyttig redskap bl.a. i internasjonale etterlysninger etter lovbrytere og som alminnelig forum for operativt politisamarbeid.

Vi kan dessuten benytte oss av avtalen med EU om deltakelse i Europols virksomhet for et forsterket og effektivisert operativt samarbeid med politiet i EUs medlemsland, og etter hvert også med andre land og organisasjoner som går inn i Europols arbeid.

På det uformelle området ser Regjeringen frem til å utvikle kontakten med EU når det gjelder påtalerettslig samarbeid gjennom den nylig etablerte ordningen Eurojust, hvor representanter for påtalemyndigheten i alle medlemsland sitter sammen og løser internasjonale rettshjelpssaker.

Justisdepartementet vil fortsette sin deltakelse i sammenhenger der vi blir invitert til å møte de nasjonale politisjefer i EU og representanter for de nasjonale utdanningsinstitusjonene for politiet. Her kan Justisdepartementet delta i arbeidet med viktige strategier for kriminalitetsbekjempelse.

Når det gjelder det rettslige samarbeidet i straffesaker, er dette et område i sterk utvikling innen EU. EU har utviklet en rekke instrumenter med sikte på å effektivisere det strafferettslige samarbeidet over landegrensene. Norge vil arbeide for å slutte seg til deler av dette regelverket.

I en større sammenheng er fortsatt Interpol med sine mange medlemsland en viktig arena for norsk politi. Også FN har betydning, særlig for utvikling av et internasjonalt regelverk for å hindre kriminalitet og overgrep.

Justisdepartementet er den sentrale myndighet for behandling av saker som gjelder rettsanmodninger og utlevering av lovbrytere. I 2001 behandlet departementet 615 rettsanmodninger i sivile saker, 392 rettsanmodninger i straffesaker og 93 utleveringssaker. Departementet har registrert en markant økning av saksantallet på det strafferettslige området, noe som bl.a. skyldes at flere lovbrytere pågripes og utleveres på bakgrunn av Schengensamarbeidet.

Justisdepartementet er også den sentrale myndighet etter Haagkonvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det innebærer at departementet i samarbeid med sentralmyndighetene i andre land aktivt skal medvirke til å løse denne typen saker. Det lykkes også i de aller fleste tilfeller. Hovedsakelig er barnet tilbakeført eller minnelig avtale inngått mellom foreldrene innen få måneder etter at den ulovlige bortføringen fant sted og uten at det er nødvendig å koble inn politiet. Som oftest er det barnets mor som står bak bortføringen. Gjennomgående er det noen flere bortføringer fra Norge enn til Norge. Antallet saker etter Haagkonvensjonen varierer en del fra år til år, men har de siste fem årene ligget på mellom 30 og 50 pr. år. Seksti land har sluttet seg til Haagkonvensjonen. Utfordringen er å få flere land til å slutte seg til konvensjonen. Norge deltar aktivt i internasjonale fora for å utvikle og forbedre konvensjonen.

4.2 Et godt og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet forbereder lovforslag på en rekke sentrale rettsområder innenfor privatrett, alminnelig forvaltningsrett, strafferett og prosess. Justisdepartementet har lovgivningsansvar for en vesentlig del av den alminnelige lovgivningen som håndheves ved domstolene. I tillegg kommer den lovgivningen som spesielt knytter seg til Justisdepartementets sektoroppgaver. Lovforslag initieres også i Stortinget. Dette gjelder bl.a. Dokument 8-forslag. Alt arbeidet med lovforslag må prioriteres innenfor Justisdepartementets samlede ressurser. En rekke lovgivningsprosjekter bygger på internasjonale forpliktelser, og særlig når det er tale om å gjennomføre EU-direktiver, må lovarbeidet skje under til dels meget stramme tidsfrister.

Tvistemålsutvalget avgav sine utredninger med forslag til ny tvistelov og ny voldgiftslov i desember 2001. NOU 2001:32 inneholder forslag til ny tvistelov og NOU 2001:33 om ny voldgiftslov er begge sendt på høring. Høringene vil bli fulgt opp av proposisjonsarbeid.

4.2.1 Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk regelverk

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelser. I tillegg til konkret veiledning søker Justisdepartementet i samarbeid med Statskonsult å gi generell opplæring i god lovteknikk. I enkelte tilfelle forestår Justisdepartementet utarbeiding av lovforslag for å bedre lovstrukturen på områder med tilknytning til flere departementer.

4.2.2 Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

Justisdepartementet deltar i ulike internasjonale fora hvor lovkonvensjoner utarbeides. Departementet spiller også en aktiv rolle ved vurderingen av hvordan nye og enkelte eldre konvensjoner bør gjennomføres i norsk rett. Rådgivning og vurdering av forholdet til menneskerettighetene, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjonen, er også en viktig oppgave for Justisdepartementet, både på departementets egne ansvarsområder og i forhold til andre departementer. Sammen med Utenriksdepartementet har Justisdepartementet ansvar for en stor del av rapporteringen til internasjonale konvensjonsorganer om norsk rett i forhold til menneskerettighetene.

4.2.3 Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

Justisdepartementet vil arbeide med spørsmålet om lovregulering av samvirkelag på grunnlag av Samvirkelovutvalgets utredning, som ble avgitt 05.03.2002.

Høringen av Samerettsutvalgets utredning NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur ble avsluttet høsten 1999. Justisdepartementet arbeider nå - sammen med andre berørte departementer - med sikte på å kunne legge frem en proposisjon i 2003. Proposisjonen var først planlagt fremmet i 2002, men på grunn av at Regjeringen ønsker å ha en dialog med bl.a. Sametinget og Finnmark Fylkesting vil proposisjonen bli noe forsinket.

4.3 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.3.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Omorganisering

Justisdepartementet og justissektoren har gjennomgått store og viktige strukturelle endringer. Overføring av saksområder til andre departementer og etablering av nye institusjoner og strukturer har muliggjort en langt sterkere delegering av saker fra departementet. Justisdepartementet kan således konsentrere oppmerksomheten mer om departementale oppgaver og kjerneoppgaver i justissektoren. Justisdepartementet er blitt mindre, har fått en enklere struktur og antall ansatte er redusert.

Det er fortsatt behov for å avlaste departementet for enkeltsaker, både slik at oppgaveløsningen kan legges nærmest mulig brukerne og for at departementet skal kunne konsentrere seg om å være faglig sekretariat for politisk ledelse. Organisatoriske løsninger på dette området vil bli sett i sammenheng med andre organisatoriske endringer i offentlig sektor.

Domstoladministrasjonen skal etableres i Trondheim med virkning fra 01.11.2002. Dette innebærer at det vesentligste av Justisdepartementets oppgaver knyttet til administrasjon av domstolene vil avvikles, og at Domstolavdelingen vil bli nedlagt. Oppgaver som fortsatt skal utføres i Justisdepartementet, for eksempel lov- og regelverksarbeid, vil bli fordelt på andre avdelinger i departementet.

I St.prp. nr. 1 for (2001-2002) ble det skrevet at Sivilavdelingen og Polaravdelingen ville bli slått sammen til en avdeling. Etter en nærmere vurdering vil dette ikke bli gjennomført.

I St. meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet foreslår Regjeringen at arbeidet med samfunnssikkerhet skal styrkes på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet skal styrkes, og Justisdepartementet får et tydeligere samordningsansvar.

Organisering av IT-funksjonen i justissektoren er definert som et satsingsområde i IT-strategien for justissektoren 1999-2003. Departementet har fått utredet muligheten for en sammenslåing av IT-enhetene i justissektoren. Utredningen konkluderte med at flere IKT-funksjoner i justissektoren vil være tjent med å være organisert i en felles enhet. Departementet har likevel besluttet å ikke slå sammen IT-enhetene nå, bl.a. fordi det faller sammen med opprettelsen av den nye Domstoladministrasjonen. Fordelene ved integrasjon av enkelte IKT-funksjoner vurderes likevel som såpass store at det vil bli arbeidet videre med dette med tanke på integrasjon av enkelte mer tekniske funksjoner. Dette arbeidet vil gjennomføres i nær dialog med Domstoladministrasjonen, Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Integrasjonen av enkelte IKT-funksjoner bør kunne gjennomføres innen 2004/2005.

Personalpolitikk og likestilling

Det er et overordnet mål å sikre at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse slik at oppgavene blir utført på en best mulig måte. Kompetanseutvikling av de ansatte og et aktivt rekrutteringsarbeid blir i denne sammenheng vektlagt.

Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til en god oppgaveløsning innenfor de strategiske mål og resultatkrav som til enhver tid gjelder for departementet. Departementet ønsker å fremme helhetstenkning, samarbeid på tvers, større idérikdom og nye arbeidsmåter for å kunne bli et bedre faglig sekretariat for politisk ledelse.

I dag er 54 % av lederne med personalansvar i Justisdepartementet kvinner. Justisdepartementet tilstreber en aktiv likestillingspolitikk. Det skal fokuseres på tiltak som kan opprettholde rekrutteringen av kvinnelige ledere og spesialister, mer lik karriereplanlegging for kvinner og menn, mer lik lønnsfordeling mellom kjønnene og økt fleksibilitet i arbeidslivet. God fleksibilitet vil gjøre det enklere å kombinere omsorgsansvar og karriere både for kvinner og menn.

Integrering av kjønnsperspektiv og likestilling er også viktig i budsjettarbeidet. For departementet vil det fokuseres på rekruttering av kvinner til ledende stillinger og økt fleksibilitet i arbeidslivet. Når det gjelder andre satsingsområder, viser vi til omtale av likestilling under det enkelte fagkapitlet.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk, og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Departementets overordnede mål for helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø. Departementet vil fremme et arbeidsmiljø som gir større rom for mer fleksible arbeidsformer. Nye arbeidsformer skal utnyttes for å bedre både produktivitet og arbeidsmiljø. Personlig utvikling, resultater, mulighet for å utøve initiativ og selvstendighet vil være med på å øke både trivsel og trygghet på arbeidsplassen.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

IT-strategi for justissektoren 1999-2003 skal bidra til en samordnet IT-utvikling i justissektoren og gir føringer for de enkelte delsektorenes IT-strategier. Arbeidet med elektronisk samhandling i straffesakskjeden videreføres. I 2001 ble det utarbeidet en integrasjonsstrategi som beskriver hvordan datautveksling mellom fagsystemer skal foregå.

Det gjennomføres nå et prøveprosjekt for å demonstrere nytten av elektronisk samhandling mellom utvalgte fagsystemer i justissektoren. En gjennomgang av arbeidsprosessene i straffesakskjeden vil settes i gang for å forbedre gevinstuttak ved mer automatisert datautveksling. Basert på disse erfaringene vil det bli arbeidet videre med langsiktige løsninger.

I 2001/2002 ble det gjennomført pilottesting av IT-motorvei i straffesakskjeden. Løsningen som muliggjør elektronisk overføring av saksdokumenter og meldinger mellom leddene i kjeden, vil bli utplassert i 2003.

Justisdepartementet vil i løpet av 2002 ha etablert en ordning som skal sikre at effektiviseringsgevinsten vurderes opp mot den økonomiske investeringen i valget av teknologiske systemløsninger for justissektorens IT-satsing.

4.3.2 Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold

En forutsetning for å kunne utforme en god justispolitikk er kunnskap om en rekke komplekse og kompliserte samfunnsforhold og sammenhenger. Justisdepartementet finansierer ulike prosjekter for å vinne kunnskap, blant annet om økonomisk kriminalitet, vold, samiske sedvaner og rettsoppfatninger og beskyttelse av samfunnet. Sektoransvaret for forskning på spørsmål av relevans for justissektoren innebærer både produksjon av oppdatert kunnskap som underlag for politiske beslutninger, og en mer generell og langsiktig kunnskapsutvikling.

4.3.3 Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

Regjeringen legger stor vekt på å styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet. Som ansvarlig for lovgivningen har Justisdepartementet et særlig ansvar på dette området.

Departementet legger vekt på opplæring og holdningskapende arbeid både i og utenfor departementet og har gjennomført en rekke kurs for departementets ansatte.

Lovutvalget som ble oppnevnt for å følge opp forslagene i St.meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, ventes å avgi sin utredning i desember 2002.

1 Innledning

1.1 Domstolenes organisering

Kategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og Domstoladministrasjonen. Domstolene skal behandle de straffesaker og sivile saker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene flere forvaltningsoppgaver. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Domstolene vil fra 01.11.2002 være administrativt underlagt Domstoladministrasjonen.

1.1.1 Høyesterett

Høyesterett er landets øverste domstol og består av to avdelinger og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius.

1.1.2 Lagmannsrettene

Lagmannsrettene er inndelt i seks lagdømmer som til sammen dekker hele landet. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann.

1.1.3 Tingrettene

Betegnelsen for domstolene i første instans er fra 01.01.2002 i hovedsak tingretter. Førsteinstansdomstolene er i dag delt inn i 87 tingretter, fire byfogdembeter og et skifterett- og byskriverembete. Domstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig til store kollegiale domstoler, hvor Oslo tingrett er den største. Domstolene i første instans står foran betydelige strukturelle endringer og skal gradvis reduseres fra 92 til 66 domstoler i løpet av de nærmeste årene, jf. pkt. 4.3.2.

1.1.4 Domstoladministrasjonen

Fra 01.11.2002 opprettes Domstoladministrasjonen i Trondheim. Justisdepartementet skal etter dette ikke lenger ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av Grunnloven § 3. Styringen av Domstoladministrasjonen skal skje ved lov, forskrift eller flertallsvedtak på vanlig måte etter forslag fra regjeringen. Regjeringen skal ved kgl.res. kunne instruere Domstoladministrasjonen i forhold til administrative enkeltsaker.

Domstoladministrasjonen er fortsatt under justisministerens ansvarsområde i forhold til Stortinget. I St.prp. nr. 1 fastsettes årlig sentrale retningslinjer for de oppgaver og ansvarsområder som tilligger Domstoladministrasjonen, jf. pkt. 3.2.

1.2 Domstoladministrasjonens rolle

Domstoladministrasjonen skal ha ansvaret for den sentrale administrasjon av de alminnelige domstoler i Norge, med unntak av forliksrådene. Domstoladministrasjonen er et statlig organ, som sammen med domstolene er en del av justissektoren. Oppgaven knyttet til administrasjon av domstolene endrer imidlertid ikke karakter av å bli flyttet fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen. Administrasjonen av domstolene vil etter etableringen av Domstoladministrasjonen fortsatt være forvaltningsvirksomhet der forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder.

Justisdepartementet vil jevnlig ha behov for faktaopplysninger og vurderinger fra Domstoladministrasjonen. Ved forberedelse av meldinger og proposisjoner til Stortinget vil det også være behov for å trekke veksler på kompetanse og kunnskap i Domstoladministrasjonen, særlig for å dra nytte av den faktiske informasjon og innsikt som Domstoladministrasjonen vil ha, og for å unngå oppbygging av den samme kompetansen i Justisdepartementet. Slik informasjonsavgivelse til Justisdepartementet skal være en naturlig del av Domstoladministrasjonens arbeid. Domstoladministrasjonen vil også ha som oppgave å kanalisere forslag og initiativ fra domstolene videre til Justisdepartementet, både i forhold til prosesslovgivningen og i forhold til lovgivning på de forvaltningspregede områdene.

2 Hovedutfordringer

2.1 Domstolene som samfunnets viktigste konfliktløser

Domstolene er og bør være samfunnets viktigste konfliktløser. Det er også den institusjonen som er best egnet til å løse de konflikter som oppstår. Et demokrati og et rettssamfunn er avhengig av godt fungerende domstoler. Dette forutsetter at domstolene holder høy kvalitet på arbeidet, yter god service overfor publikum og utnytter tildelte ressurser på en effektiv måte.

Det er viktig at domstolene har bred tillit i befolkningen og i samfunnet. For å oppnå dette er det ikke nok at domstolene fungerer tilfredsstillende, men at både brukere og publikum opplever at dette er tilfelle. Tilliten til domstolene er bl.a. helt avhengig av at dommerne har de nødvendige kvalifikasjoner. God rekruttering til dommeryrket er derfor nødvendig for at domstolene skal beholde og videreutvikle sin rolle i det norske samfunn. De senere årene har det vært en gjennomgående god rekruttering til dommerstillinger. Det antas at et bedre lønnsnivå er en viktig årsak til dette, sammen med tilliten til at dommerne nå har fått et lønnssystem som sikrer en jevn og rimelig lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper.

2.2 Forsvarlig og effektiv saksavvikling

Både tingrettene og lagmannsrettene hadde i 2001 en betydelig produktivitetsøkning. Det ble avviklet vesentlig flere saker enn året før uten at bemanningen økte forholdsmessig. Til tross for dette har den store økningen i sakstilfanget de senere årene medført økte restanser og lengre gjennomsnittlig saksavviklingstid i domstolene, både når det gjelder sivile saker og straffesaker.

Det er en stor utfordring å opprettholde saksavviklingen på dagens høye nivå, og å prøve og redusere restansene. En ytterligere økning i antall behandlede saker vil i stor grad være avhengig av økte ressurser, eller målrettede utviklingstiltak med sikte på en enklere og mer effektiv gjennomføring av den enkelte sak. Det vil også ha betydning at domstolene får bedre arbeidsbetingelser gjennom moderne kontorstøtteverktøy og det nye saksbehandlingssystemet som er under innføring. Når det gjelder en effektiv avvikling av straffesakene, arbeides det fortsatt med å forbedre samarbeidsrutinene mellom de enkelte ledd i straffesakskjeden.

Det er en særlig utfordring å legge til rette for en rask saksavvikling i straffesaker hvor siktede sitter i varetekt og i saker hvor barn og ungdom er involvert.

2.3 God struktur og organisering i rettspleien

Sammenslåingen av domstoler i henhold til St.meld. nr 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden er startet. Det er laget en plan for en videre distriktsvis gjennomføring av strukturendringene, med sikte på sluttføring i 2007, jf. pkt. 4.3.2.

I 2002 settes det i gang en utredning av hvordan domstolsstrukturen i første instans bør være i Oslo. Etter planen skal et forslag til en eventuelt ny struktur foreligge i 2003. Utfallet av utredningen vil på sikt kunne legge føringer på strukturen i andre større byer.

Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om at tinglysing ikke lenger skal være en domstolsoppgave, men skal overføres til Statens kartverk hvor informasjon fra Grunnboken inngår i en helhetlig informasjon om eiendommer. Oppgaven skal knyttes til kartverkets hovedkontor i Ringerike kommune. Ansvaret for overføring av oppgaven vil ligge til Justisdepartementet. For å oppnå en mest mulig smidig overføring, vil departementet detaljplanlegge omleggingen i 2003, og starte oppbyggingen av teknologisk kompetanse og tinglysingskompetanse på Hønefoss. Berørte parter vil bli trukket med i dette arbeidet, jf. pkt. 4.3.2.

3 Hovedmål, delmål og retningslinjer

3.2 Retningslinjer for Domstoladministrasjonen

I St.prp. nr. 1 fastsettes sentrale retningslinjer for de spørsmål og ansvarsområder som tilligger Domstoladministrasjonen. I budsjettproposisjonen vil regjeringen og Stortinget både angi hvilke økonomiske rammer som gjelder for domstolene og Domstoladministrasjonen, og samtidig fastsette mål og trekke opp generelle retningslinjer og forventninger til domstolenes arbeid kommende år. Retningslinjene vil, sammen med foreslått bevilgning, definere en ramme for Domstoladministrasjonens handlingsrom. Innenfor dette handlingsrommet forutsettes det at Domstoladministrasjonen skal ha betydelig handlefrihet i forhold til utforming av delmål og valg av virkemidler.

Generelt:

• Domstoladministrasjonen har ansvaret for den sentrale administrasjon av de alminnelige domstoler i Norge, med unntak av forliksrådene

• Domstoladministrasjonen har ansvar for at overordnede administrative mål og regelverk for statlig virksomhet, som også gjelder domstolene, følges av domstolene og Domstoladministrasjonen

• Domstoladministrasjonen skal revideres av Riksrevisjonen og er underlagt Sivilombudsmannen på linje med andre statlige organer. Eventuell kritikk fra disse skal forelegges Justisdepartementet umiddelbart

• Domstoladministrasjonen skal følge opp Stortingets og Regjeringens målsettinger for justissektoren, jf. pkt. 3.1

• Domstoladministrasjonen forutsettes å følge Justisdepartementets styringssignaler for samordning i justissektoren

• Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å etablere gode samarbeidsrelasjoner med sentrale aktører innenfor justissektoren

• Domstoladministrasjonen skal delta aktivt i utforming av IKT-strategi for justissektoren og bruke denne og IKT handlingsplan for sektoren som styrende dokumenter for domstolenes egen IKT-strategi og utvikling av egne løsninger

• Domstoladministrasjonen er ved fullmakt delegert ansvar for behandling av erstatningssaker knyttet til domstolenes saksfelt

• Domstoladministrasjonen skal sette statsråden i stand til å besvare henvendelse fra Stortinget og offentlige instanser, herunder Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen m.fl. innen fastsatt frist, jf. pkt. 1.2

• Det skal etableres regelmessige rapporteringsrutiner og møter mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet

• Justisdepartementet ivaretar den internasjonale kontakten i justissektoren, men i enkeltsaker kan den delegeres til Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen følger opp kontakt med domstoladministrasjonene i de andre nordiske landene.

Spesielt for 2003:

• Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å følge opp målene for domstolenes gjennomsnittlige saksavviklingstid, jf. pkt. 4.1

• Domstoladministrasjonen er ansvarlig for oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden, jf. pkt. 4.3.2

• Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å gjennomføre og avslutte pågående IKT- og leieprosjekter i domstolene. Nærmere omtale av prosjekter fremgår av postomtalen under kap. 410, post 01

• Domstoladministrasjonen forutsettes å følge opp arbeid knyttet til serviceerklæringer i domstolene, jf. pkt. 4.2.2

• Domstoladministrasjonen er ansvarlig for at arbeidet med regionale omstillingsavtaler videreføres i 2003, samt at det utarbeides omstillingsavtaler for å beholde tinglysingskompetansen i domstolene til overføring til Statens kartverk har funnet sted, jf. pkt. 4.3.2

• Domstoladministrasjonen forutsettes å delta i det videre arbeidet med integrasjon av IKT-funksjoner i justissektoren.

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

Det redegjøres nedenfor for sakstilfang, domstolenes saksavviklingstid og mål for enkelte sakskategorier. Målene er uttrykt i gjennomsnittstall fordi omfang og kompleksitet i sakene varierer, og er derfor lite relevante i forhold til den enkelte sak. Det må videre tas i betraktning at prosessuelle og praktiske forhold påvirker saksavviklingstiden, noe som helt eller delvis ligger utenfor domstolenes kontroll. En del saker tar lang tid på grunn av langvarig og omfattende bevisførsel. Videre avhenger saksavviklingen bl.a. av hvor godt forberedt en sak er før den fremmes for domstolene, at parter, partsrepresentanter, vitner, meddommere, sakkyndige m.fl. både kan møte, og at de faktisk møter.

Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling, isolasjon mv.) av 28.06.2002 nr. 55, jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) vil med visse unntak tre i kraft 01.10.2002. Blant de mange lovendringene som er knyttet opp mot hurtigere straffesaksavvikling kan nevnes: Lovendringer knyttet til fristregler for å redusere saksbehandlingstiden i straffesaker, begrensninger i det frie forsvarervalget og begrensninger i bevisførselen. I tillegg kan nevnes lovendringene med hensyn til varetekt i isolasjon, som gir retten adgang til å fastsette en bestemt frist som ikke må overstige to uker, samt den særlige begrensningen i fristen for forlengelse der siktede ikke har fylt 18 år. For straffesakskjeden samlet sett vil lovendringene bidra til reduksjon av saksbehandlingstiden fra anmeldelse til dom og soning.

Høyesterett

Høyesterett har ingen fastsatte mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. For sivile ankesaker i Høyesterett (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var den gjennomsnittlige saksavviklingstiden på 8,3 måneder i 2001. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for anker i straffesaker (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var på 4,9 måneder i 2001. Antallet innkomne sivile saker er redusert med 6 % fra 803 saker i 2000 til 757 saker i 2001. Straffesakene har hatt en økning på 15 %, fra 716 saker i 2000 til 824 saker i 2001. For begge sakstyper melder Høyesterett at sakskompleksiteten har økt i de senere år. En av årsakene til dette er større bruk av internasjonale rettskilder i ankesakene.

Lagmannsrettene

I lagmannsrettene er målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid seks måneder i sivile ankesaker og tre måneder for straffesaker. Det er store variasjoner mellom lagmannsrettene, jf. tabell 2.2.

I Gulating er den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i sivile ankesaker fortsatt svært høy, og økende sammenlignet med tallene for 2000. Forholdet skyldes primært at domstolen gjennom økt dommerkapasitet i 2001, har behandlet et stort antall gamle saker. Domstolen har innenfor gjeldende regelverk også etablert ordninger for en mer målrettet behandling, og en mer aktiv holdning til saksforberedelse i sivile saker. Dette har bidratt til å redusere tidsbruken i de nyere sakene. Beholdningen er imidlertid fremdeles stor, og uten særskilte tiltak kan det ikke forventes at den gjennomsnittlige saksaviklingstiden kan reduseres.

Etter at det har vært nedgang i gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile saker gjennom hele 1990-tallet, har denne økt noe siste år. Dette gjelder også straffesaker behandlet med meddomsrett. For straffesaker behandlet med jury er saksbehandlingstiden redusert med én måned fra 2000 til 2001. Saksavviklingstidene er likevel fortsatt langt over de fastsatte mål.

Det kom inn færre sivile ankesaker i 2001 enn i 2000. Noe av årsaken til dette kan knyttes til endringer i ankefristen. Med virkning fra 01.07.2000 ble ankefristen redusert fra to til én måned og innebar at lagmannsrettene, som et overgangsfenomen, fikk et sakstilfang tilsvarende 13 måneder i 2000. Sammenlignet med 1999 utgjør sakstilfanget i 2001 en økning på 9 % i innkomne sivile ankesaker.

Innkomne meddomsrettssaker og jurysaker har hatt en økning på henholdsvis 15 % og 25 % sammenlignet med 2000. Den betydelige økningen skyldes primært flere behandlede saker i første instans. Særlig markant var økningen for Eidsivating, Frostating og Hålogaland lagmannsrett.

Antall straffesaker besluttet fremmet i 2001 økte med 17 % sammenlignet med 2000.

Tingrettene

Siden 1992 har gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile saker vært noe over det fastsatte målet på seks måneder, men situasjonen er likevel langt bedre enn i lagmannsrettene. For straffesaker har den gjennomsnittlige saksavviklingstiden tidligere ligget innenfor målene, men de tre siste årene har saksavviklingstiden økt. Det er imidlertid store forskjeller mellom domstolene, og det er spesielt de større domstolene som ikke greier å nå de fastsatte målene. Oslo tingrett er derfor styrket vesentlig i 2002. Innenfor rammen av de midler som er stilt til rådighet, har domstolen bl.a. etablert et prosjekt for å avvikle rettssaker på kveldstid. Det blir lagt til rette for at sakene avvikles tre kvelder i uken .Intensjonen er å øke saksavviklingen og redusere behandlingstiden for straffesaker. Tall for første halvår 2002 fra Oslo tingrett viser at det er behandlet om lag 400 flere straffesaker med meddomsrett sammenlignet med samme periode i 2001. Antall behandlede forhørsrettssaker har økt med 500 saker i 1. halvår 2002. Den strenge prioriteringen av straffesaker har i noen grad gått utover behandlingen av sivile saker ved domstolen.

Målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid for tingrettene vil også gjelde i 2003. Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid, faktisk gjennomsnitt og variasjoner fremkommer av tabellen nedenfor.

Antall innkomne straffesaker har vist jevn stigning gjennom hele 1990-tallet. For meddomsrettssaker var økningen på 16 % fra 2000 til 2001. Forhørsrettssakene viser en økning på 11 % i samme tidsrom. Antall avviklede saker har økt. Domstolene har likevel ikke klart å ta unna den betydelige økningen i sakstilfanget. Beholdningen har derfor økt i perioden. De siste 10 år har antall innkomne sivile saker gått svakt nedover.

Siling av sivile saker til lagmannsretten og ankesum

Den vide adgangen til overprøving av sivile saker innebærer en kvalitetskontroll av rettsavgjørelsene, og er en rettssikkerhetsgaranti som har lang tradisjon. En vid ankeadgang er med på å skape tillit til domstolene og rettssystemet. Samtidig kan det være behov for å stoppe enkelte saker der det er klart at anken ikke vil føre frem, slik at både partene og rettsapparatet spares for betydelige omkostninger. Justisdepartementet sendte i mai 2002 ut et høringsbrev med forslag om å heve ankesummen for anke til lagmannsretten til kr 100 000,- og til kr 250 000,- for anke til Høyesterett. Hensynet bak forslagene er at det bør være en viss forholdsmessighet mellom en tvistegjenstands verdi og det en ankesak reelt koster i form av advokatsalærer, domstolsressurser mv. I tillegg ba departementet i høringsbrevet om høringsinstansenes syn på om lagmannsrettene bør kunne nekte en anke fremmet i sivile saker dersom det er klart at saken ikke vil føre frem. Departementet vil vurdere å fremme forslag til endringer i tvistemålsloven rundt årsskiftet 2002/2003.

Notarius publicus

Høsten 2001 ble Ot.prp. nr. 23 (2001-2002) Om lov om notarius publicus fremmet. Lovforslaget ble behandlet av Stortinget våren 2002, jf. Innst. O. nr. 29 (2001-2002). Formålet med lovreguleringen er å avhjelpe usikkerheten om hvilke oppgaver notarius publicus har og hvordan oppgavene skal utføres. Dette er gjort ved å samle de grunnleggende kompetanseregler og saksbehandlingsregler i en ny lov om notarius publicus med tilhørende forskrift. Loven og forskriften trådte i kraft 01.07.2002.

Lydopptak av hovedforhandling i straffesaker

En prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker ble avsluttet ved utgangen av 2001. Prøveordningen omfattet åtte tingretter og én lagmannsrett. Prøveordningen er evaluert. Prøvedomstolene er gitt muligheten til å fortsette å gjøre opptak av hovedforhandling i straffesaker selv om prøveperioden er over. Justisdepartementet vil komme tilbake til om lydopptak, eventuelt opptak av lyd og bilde, skal innføres som en permanent ordning i forbindelse med oppfølgingen av Tvistemålsutvalgets utredning NOU 2001:32 Rett på sak, hvor lydopptak er foreslått som en permanent ordning i sivile saker.

Lekdommerutvalget

Lekdommerutvalget ble nedsatt ved kgl.res. 09.03.2001. Utvalget har gjennomgått praksis ved og reglene for valg og uttaking av lekdommere, og utvalget leverte sin utredning NOU 2002: 11 «Dømmes av likemenn», lekdommere i norske domstoler, til Justisministeren juli 2002. Etter utvalgets syn bør meddommer- og lagretteutvalgene i så stor grad som mulig gjenspeile befolkningen, bl.a. med hensyn til kjønn, alder og etnisk bakgrunn. For å oppnå dette foreslår utvalget at ansvaret for å velge meddommere og lagrettemedlemmer overføres fra kommunene til fylkesmannen. Blant utvalgets øvrige forslag kan nevnes strengere krav til vandelskontroll, innføring av øvre aldersgrense og at meddommere og lagrettemedlemmer skal tjenestegjøre oftere enn det de gjør i dag.

Utredningen ble sendt på høring i september 2002, med høringsfrist i desember 2002.

4.1.2 Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

Tolkeregister ved Oslo tingrett

Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av rapportene «Kommunikasjon og rettssikkerhet - utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler» og «Norge en rettsstat for alle» som ble offentliggjort sommeren 2000. Vesentlige deler av rapportene omhandler bruk av tolker i domstolene. Justisdepartementet har, i samarbeid med Oslo tingrett, lagt til rette for opprettelsen av et tolkeregister for domstolen. Tolkeregisteret skal gjøre det lettere å velge ut de tolkene som er best kvalifiserte, og vil tas i bruk i Oslo tingrett fra september 2002. I forbindelse med opprettelsen av tolkeregisteret, arbeides det med kompetanseutvikling for tolkene ved Oslo tingrett. Opplæringskurs om det norske rettssystemet og terminologi vil settes i gang i begynnelsen av 2003. Tolkeregisteret skal etter planen utvides og danne mønster for andre domstoler, og etter hvert utgjøre en del av et landsdekkende tolkeregister ved domstolene.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Det er utformet en «IKT-strategi for domstolene 2002-2005» som legges til grunn for alt IKT-arbeid i domstolene. Igangsatte prosjekter videreføres og det fokuseres på elektronisk kommunikasjon og informasjon til publikum. IKT-strategien for domstolene skal bidra til bedre informasjonsutveksling i straffesakskjeden. Nytt saksbehandlingssystem for første og annen instans er under utvikling. Dette systemet skal gi støtte til arbeidsprosesser i domstolene, samt åpne for elektronisk kommunikasjon med andre aktører. I 2003 vil enkelte domstoler kunne ta i bruk en første, begrenset versjon. Det nye systemet skal i fullversjon være utplassert i alle domstolene i 2004.

Det pågående prosjektet med å gi samtlige domstoler moderne kontorstøtteverktøy, er planlagt sluttført medio 2003. Domstolene og alle ansatte vil da ha tilgang til e-post og Internett, samtidig som grunnlaget er lagt for å innføre det nye saksbehandlingssystemet. Etter avtale mellom Justisdepartementet og Norsk Eiendomsinformasjon AS er et nytt tinglysingssystem under utvikling. Systemet er planlagt ferdig i 2004, og vil bli innført i Statens kartverk når det er ferdig utviklet.

Funksjonelle lokaler

Justisdepartementet har utarbeidet en fremdriftsplan for gjennomføring av strukturendringene i første instans. I forbindelse med sammenslåingene er det flere steder nødvendig med utvidelse eller leie av nye lokaler. Behov for økte arealer eller økt standard ved andre tingretter prioriteres etter endringer som er en følge av strukturendringene, og er foreløpig stilt i bero.

Privatfinansierte leieprosjekter

Det er leid lokaler til Domstoladministrasjonen i Trondheim med ferdigstillelse 01.11.2002.

Justisdepartementet har inngått avtale om leie av nye lokaler til Moss tingrett. Lokalene forventes ferdigstilt våren 2004.

Lokalforholdene for Eidsvoll tingrett er ikke tilfredsstillende, og det er innhentet tilbud på leie av nye lokaler høsten 2002. De nye lokalene forventes ferdige våren 2004.

Justisdepartementet har inngått avtale om leie av nye lokaler for Borgarting lagmannsrett i Munch-kvartalet i Oslo. De nye lokalene vil stå ferdige i løpet av 2005. Førsteinstansdomstolene i Oslo vil overta lagmannsrettens lokaler i Oslo tinghus .

I forbindelse med opprettelsen av Indre Finnmark tingrett i Tana, innhentes tilbud på leie av lokaler med sikte på innflytting ved årsskiftet 2003/2004.

Lokalene til Gauldal tingrett i Melhus og til Orkdal tingrett i Orkanger skal fraflyttes i 2003 når domstolene slås sammen med Midt-Trøndelag tingrett til Sør-Trøndelag tingrett, med kontorsted i Trondheim tinghus. Det arbeides med å avvikle leieforholdet eller sørge for fremleie av de eksisterende lokalene i Melhus og Orkanger.

Det vil bli innhentet tilbud om lokaler i Ski til nye Follo tingrett med ferdigstillelse i 2006. Statsbyggprosjekter

Nye og rehabiliterte lokaler for Kristiansand tingrett vil ferdigstilles høsten 2002, mens nye lokaler for Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms tingrett i Tromsø vil stå ferdige i begynnelsen av 2003.

I forbindelse med omstruktureringene av domstolene i første instans i Sør-Trøndelag, skal Trondheim tinghus bygges om for å legge forholdene til rette for Trondheim og Sør-Trøndelag tingretter og Frostating lagmannsrett. Ombyggingene er beregnet ferdig i løpet av våren 2003.

Det arbeides videre med nye lokaler for Gulating lagmannsrett. Det tas sikte på å avholde en arkitektkonkurranse høsten 2003.

Personalpolitikk

Domstolene står overfor flere utfordringer på det personalpolitiske området som følge av vedtatte organisatoriske og administrative endringer. Det er et overordnet mål å sikre at domstolene til enhver tid har nødvendig bemanning og kompetanse i forhold til oppgavene som skal utføres. Som det fremgår av pkt. 3.2 har Domstoladministrasjonen ansvaret for at overordnede mål og regelverk som gjelder statlige virksomheter følges både i domstolene og i Domstoladministrasjonen. Hensynet til likestilling, eldre arbeidstakere, et godt og sikkert arbeidsmiljø, gode arbeidsbetingelser og domstolenes behov for et høyt og stabilt kompetansenivå må være sentrale elementer i personalpolitikken. Det er også et mål at rekrutteringen til stillinger i domstolene kan bidra til en integrering av personer med flerkulturell bakgrunn.

For å møte de personalpolitiske utfordringene som følger av den betydelige omorganiseringen av rettsvesenet, skal det lages et lederutviklingskurs med fokus på endringsledelse, herunder innsikt i rammebetingelser, regelverk, styrings- og ledelsesverktøy og rolleforståelse. Målet er at kurset kan tilbys domstolene høsten 2002.

Justisdepartementet er opptatt av god dommerskikk i og utenfor rettssalen. Dette blir viet stor oppmerksomhet på startkursene som arrangeres for nye dommere.

Likestilling

Det er ønskelig å videreføre arbeidet med å få en balansert kjønnsfordeling på alle nivåer i domstolene. Dette innebærer bl.a. rekruttering av flere kvinner til dommerstillinger. Særlig er kvinneandelen blant domstolledere for lav.

For dommerfullmektigene har fordelingen mellom kvinner og menn vært relativt jevn de siste årene. Det vil imidlertid være noe periodevis variasjon i kjønnsfordelingen på grunn av stillingens begrensede varighet.

Når det gjelder administrasjonssjefene er fordelingen tilfredsstillende, men for de øvrige saksbehandlere er kvinner i stor grad overrepresentert. En viktig målsetting er å øke andelen av mannlige saksbehandlere i de laveste stillingskodene, og øke andelen kvinner blant saksbehandlere med lederansvar. Dette må skje i forbindelse med rekruttering av nye medarbeidere.

Justisdepartementet har i 2002 inngått en særavtale med virkemidler om likestilling for saksbehandlere og dommerfullmektiger. Dommerne er tatt ut av virkeområdet for Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen, og særavtalen gjelder derfor ikke for dem. Domstoladministrasjonen må vurdere hvorvidt det skal inngås en særavtale om likestilling for dommere. Det er nødvendig med et langsiktig perspektiv for arbeidet med likestilling i domstolene fordi staben ved de fleste domstoler er svært stabil. Det vil derfor ta tid før man oppnår synbare endringer.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Helse, miljø og sikkerhet i domstolene ivaretas bl.a. av domstolenes Hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU), som samles fast fire ganger i året. HAMU har laget en handlingsplan for sitt arbeid. Det er også utarbeidet retningslinjer for oppfølging av sykemeldte, og den enkelte domstol er oppfordret til å følge opp intensjonene med et inkluderende arbeidsliv.

Livsfasepolitikk

Gjennomsnittsalderen blant saksbehandlere i domstolene er høy. Behovet for planmessig kompetanseoverføring og en helhetlig personalpolitikk blir særlig viktig fremover. Med utgangspunkt i dagens behov i domstolene er det inngått en særavtale om seniorpolitikk. Det vil tas hensyn til at tilsatte går gjennom ulike livsfaser med ulike behov i løpet av sin yrkesaktive karriere.

4.2.2 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

Serviceerklæringer

I en tid hvor store omstillinger står sentralt er det viktig å klargjøre for så vel tilsatte som for brukerne hva som kan forventes av tjenester. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er tingrettenes utarbeidelse av serviceerklæringer til sine brukere. Domstoladministrasjonen vil ha ansvaret for å følge opp dette arbeidet, jf. pkt. 3.2.

Elektronisk forvaltning

Det er et mål at alle domstolene i perioden 2002-2005 skal kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger som er tilgjengelig for brukerne når den enkelte selv ønsker det. Dette innebærer bl.a. at publikum kan henvende seg til domstolene hele døgnet gjennom tilgang til informasjon og skjemaer over Internett og ha mulighet til å gjøre elektroniske henvendelser. Se for øvrig pkt. 4.2.3.

Lørdagsvigsler

Enkelte domstoler tilbyr lørdagsvigsel, enten ved egen domstol eller i samarbeid med andre. For at flere domstoler med vigselskompetanse skal få utvidet mulighet til å møte publikums ønske om vigsel på lørdag, er det lagt til rette for en prøveordning med lørdagsvigsel i gjennomsnitt én gang i måneden i alle distrikter. Det vil være opp til den enkelte domstol å vurdere om og når det er kapasitet til å tilby lørdagsvigsel. Domstolene skal rapportere om ordningen høsten 2002. Deretter vil prøveordningen bli evaluert.

4.2.3 God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Domstolportalen

I 2002 fikk domstolene sin felles portal på Internett (www.domstol.no). Denne gir informasjon om domstolenes oppbygging og virkemåte. Portalen har i tillegg en nyhetsspalte hvor aktuelle dommer og nyheter om domstolene legges ut, samt lenker videre til domstoler med egen hjemmeside. Pr. 01.08.2002 er det 13 domstoler som har egne hjemmesider. Portalen har tekst på bokmål og nynorsk, samt noe på samisk og engelsk. Det er planer om å videreutvikle denne portalen til å inneholde skjemaer som publikum trenger i sin kontakt med domstolene, jf. pkt. 4.2.2.

Sidegjøremål

Utkast til ny forskrift om dommeres sidegjøremål ble sendt på høring høsten 2001. Justisdepartementet arbeider nå med å ferdigstille forskriften på bakgrunn av høringsuttalelsene. Forskriften vil tre i kraft 01.03.2003.

Tilsynsutvalget

Det er opprettet et tilsynsutvalg for dommere som skal kunne treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer overtrer plikter stillingen medfører eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Tilsynsutvalget består av to dommere, en advokat og to medlemmer som representerer allmennheten. Utvalget er bredt og faglig sterkt sammensatt, og det er lagt vekt på å utnevne personer som har interesse for etiske spørsmål og for hva som er god dommerskikk i og utenfor retten. Tilsynsutvalget for dommere trer i funksjon 01.11.2002.

Innstillingsrådet

En ny ordning for utnevnelse av dommere trer i kraft 01.11.2002. Den nye ordningen innebærer at et innstillingsråd for dommere bestående av tre dommere, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister, skal avgi innstilling i forbindelse med dommerutnevnelser. Kongen i statsråd skal fortsatt utnevne dommere.

Innstillingsrådet er gitt en bred sammensetning med hensyn til innsikt, erfaring og kompetanse. Både generell samfunnsmessig innsikt og domstolkompetanse med størst mulig oversikt over aktuelle søkergrupper og bred kontaktflate til miljøene disse rekrutteres fra, er vektlagt i utvelgelsen av medlemmene i rådet.

4.3 God og effektiv konfliktløsning og - forebygging

4.3.1 Styrke alternative konfliktløsningsordninger

Et begrenset antall domstoler har siden 1997 deltatt i en forsøksordning med rettsmekling. Ordningen omfatter i dag 14 domstoler og ble i 1999 forlenget til 31.12.2002. Rettsmekling er en alternativ tvisteløsningsmetode i sivile saker hvor partene deltar aktivt for å finne en løsning på tvisten.

Regler om rettsmekling var en del av Tvistemålsutvalgets mandat. Utvalgets utredning er nå på høring, og det er for tidlig å si når rettsmekling kan innføres som en permanent ordning. I påvente av stortingsbehandling av et eventuelt lovforslag, er forsøksperioden forlenget til 31.12.2005.

Rettsmekling har hatt positiv innvirkning på saksbehandlingstiden. Justisdepartementet tar derfor sikte på å utvide ordningen med flere domstoler fra 2003. Det må da arrangeres kurs for de nye dommerne.

4.3.2 God struktur og organisering i rettspleien

Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden

St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden ble behandlet av Stortinget 21.05.2001. Stortinget sluttet seg til at dagens 92 domstoler i første instans skal reduseres til 66. Det er satt i gang et pilotprosjekt som omfatter førsteinstansdomstolene i Sør-Trøndelag. Endringene i Sør-Trøndelag skal være ferdigstilt ved årsskiftet 2002/2003. Det er utarbeidet en plan for landet for øvrig, hvor det er lagt opp til en gjennomføringstakt som vil føre til at strukturendringene kan ferdigstilles i løpet av 2007. Stortinget vil bli informert om de konkrete sammenslåingsprosjektene i de årlige St.prp. nr. 1.

Det er forhandlet frem en omstillingsavtale for saksbehandlere i domstolene i første instans. Omstillingsavtalen er en ramme- og intensjonsavtale med generelle føringer. Det forutsettes at det utarbeides regionale omstillingsavtaler som regulerer de konkrete omstillingssituasjonene, jf. pkt. 3.2.

Endring i funksjonsbetegnelser for domstolene

Med virkning fra 01.01.2002 er det foretatt skifte av betegnelse på førsteinstansdomstolene til tingretter.

Justisdepartementet fremmet ved Ot.prp. nr. 65 (2001-2002) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.) forslag om å fjerne betegnelsene forhørsrett, skifterett, namsrett, vergemålsrett og skjønnsrett. Formålet er en forenkling av hensyn til publikum, slik at domstolene skal betegnes som tingrett uavhengig av hva slags type sak som behandles. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget i juni 2002 og lovendringen vil tre i kraft fra 01.01.2003.

Omorganisering av tinglysingen

12.06.2002 behandlet Stortinget St.meld. nr. 13 (2001-2002) om fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom. Det ble besluttet at ansvaret for tinglysingen skal overføres fra domstolene i første instans til Statens kartverk. Oppgaven skal knyttes til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune. Dessuten skal det opprettes et sentralt pantebokregister (arkiv med kopi av de tinglyste dokumentene) i Ullensvang herad. Fylkeskartkontorene og kommunene er tiltenkt publikumsrettede tjenester.

Etter Stortingets behandling ble det nedsatt en arbeidsgruppe med deltagere fra tjenestemannsorganisasjonene, Statens kartverk, Rettsvesenets IT- og fagtjeneste, Norsk Eiendomsinformasjon AS og Justisdepartementet. Arbeidsgruppen skal i løpet av høsten 2002 utarbeide en rapport hvor bl.a. den fremtidige oppgavefordelingen og den videre organiseringen av prosjektet beskrives. Det er vesentlig at overføringen skjer på en smidig og effektiv måte for så vel ansatte ved domstolene som for publikum. For å oppnå dette vil departementet i 2003 detaljplanlegge oppgaveoverføringen både til Ringerike og til Ullensvang. Berørte parter vil bli trukket med i dette arbeidet.

Stortinget har besluttet at Justisdepartementet skal ha ansvaret for å gjennomføre tinglysingsprosjektet. Prosjektkostnader og utgifter knyttet til etableringen i Statens kartverk er derfor budsjettert på kap. 400 Justisdepartementet. I den grad oppgaver og stillinger overføres fra Domstoladministrasjonen eller tingrettene, overføres også lønnsmidler. Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å utarbeide omstillingsavtaler for ansatte med tinglysingskompetanse, jf. pkt. 3.2. Eventuelle kostnader knyttet til omstillingsavtaler dekkes innenfor kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene.

Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms

Utmarkskommisjonen er en særdomstol som har til oppgave å fastsette grenser mellom privat og statlig grunn i Nordland og Troms, og retten til bruken av området. Kommisjonenes bevilgning skal gi grunnlag for behandling av minst to områder i året. Arbeidet forventes sluttført i 2003. Ved opprettelsen av Domstoladministrasjonen vil det faglige ansvaret fremdeles ligge i Justisdepartementet. Utgiftene vil i sin helhet føres over kommisjonsbudsjettet, jf. kap. 400 Justisdepartementet.

1 Innledning

Kriminalomsorgen stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet og gjennomfører ubetinget fengselsstraff, sikring i anstalt og forvaring. Utenfor fengsel gjennomfører kriminalomsorgen samfunnstjeneste, samfunnsstraff, betinget fengselsstraff med promilleprogram og fører tilsyn med betinget dømte, personer som er sikret i frihet og prøveløslatte. Fra ikrafttredelsen av straffegjennomføringsloven 01.03.2002 ble samfunnstjeneste og betinget fengselsstraff med tilsyn erstattet av straffereaksjonen samfunnsstraff. Etter dette tidspunktet har kriminalomsorgen gjennomført straffereaksjoner både etter gammel og ny lovgivning. Dette vil fortsette i en overgangsperiode til alle dommer etter den gamle lovgivningen er gjennomført.

Straffegjennomføringsloven og forskrift til loven omfatter både fengselsvesen og friomsorg. I tillegg består regelverket av et omfattende sett med retningslinjer. Det tas sikte på jevnlig revidering og ajourføring.

1.1 Kriminalomsorgens organisering

Kategorien omfatter kriminalomsorgen og består av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og seks regioner med ansvar for fengsler og friomsorgskontorer, samt Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT).

1.1.1 Kriminalomsorgen

Fengselsstyret er erstattet av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) som har den faglige og administrative ledelse i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgsstrukturen er således:

• sentralt nivå: Justisdepartementet og KSF

• regionalt nivå: Seks regioner

• lokalt nivå: Fengsler og friomsorgskontorer

Den enkelte region har ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. Ansvaret for den daglige driften ligger på lokalt nivå.

KRUS og KITT er også underlagt KSF.

1.1.2 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

KRUS er kompetansesenter for kriminalomsorgen. Det skal gi etatsutdanning for fengsels- og verksbetjenter, etter- og videreutdanning for kriminalomsorgens tilsatte og drive forsknings-, utviklings- og formidlingsarbeid. Enheten budsjetteres under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter.

1.1.3 Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)

KITT utvikler og vedlikeholder IT-systemer i kriminalomsorgen. Enheten budsjetteres under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Det pågår et arbeid i Justisdepartementet når det gjelder organiseringen av IT-funksjonen generelt som vil kunne få betydning for hvordan kriminalomsorgens IT-funksjon organiseres i framtiden, jf. omtale under kategori 06.10 Administrasjon, pkt. 4.3.1.

1.2 Forvaltningssamarbeid - ytelser fra andre myndigheter

Kriminalomsorgen samarbeider med andre offentlige etater for å legge til rette for at domfelte/innsatte får tjenestene de har krav på innenfor rammen av straffegjennomføringen.

• Fengselshelsetjenesten er integrert i hhv. kommunehelsetjenesten, fylkeskommunens tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten, jf. kap. 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel i Helsedepartementets budsjettproposisjon.

• Opplæringstilbud til kriminalomsorgens klientell er organisert under skoleverket, jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring, post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen i Utdannings- og forskningsdepartementets St.prp. nr. 1 (2002-2003).

• Fengselsprestetjenesten er organisert under Kultur- og kirkedepartementet (KKD), jf. KKDs budsjettproposisjon kap. 341 Presteskapet.

• Hoveddelen av bibliotektjenesten i fengslene dekkes over kap. 326 Språk, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak, jf. Kultur og kirkedepartementets budsjettproposisjon.

• Aetats tjenester til innsatte og domfelte er organisert under Aetat lokal, både ved hjelp av egne fengselskonsulenter i de større fengslene og øvrig tjeneste i Aetat lokal, jf. Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon kap. 1590 Aetat og kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak. Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring kan også være aktuelt for innsatte og domfelte.

2 Hovedutfordringer

2.1 Økt straffegjennomføringskapasitet

Kapasitetsprognosene viser fortsatt at det er behov for økt fengselskapasitet dersom ikke vesentlige kriminalpolitiske forhold endres. Soningskøen øker fortsatt, og det er press på varetektsplasser til tross for meget høy kapasitetsutnyttelse og en betraktelig økning i antall soningsdøgn.

For å møte behovet for å øke straffegjennomføringskapasiteten, er det igangsatt planlegging av nybygg og utvidelser av eksisterende fengsler.

Det vil i løpet av høsten 2002 bli etablert 11 nye fengselsplasser i Trondheim fengsel og ca. 40 nye fengselsplasser i Kongsvinger fengsel gjennom overtakelsen av Vardåsen leir. I løpet av 2003 vil kapasiteten i Kongsvinger fengsel (inkl. gamle Kongsvinger fengsel og dublering) øke til om lag 110 plasser, for deretter å bli et ordinært fengsel med 82 plasser. Byggeprosjektet i Tromsø fengsel planlegges ferdigstilt medio 2004. Prosjektet er todelt der 20 nye åpne plasser vil være ferdigstilt i 2003 og fem nye lukkede plasser medio 2004. Videre planlegges det nytt fengsel i Halden som skal gi 251 nye plasser (227 lukkede og 24 åpne) og utvidelse av antall varetektsplasser i Bergen med ca. 90 plasser. Ved en optimal fremdrift planlegges begge disse byggesakene ferdigstilt i løpet av 2006. Det legges opp til at det både for Halden fengsel og nye varetektsplasser i Bergen skal gjennomføres prosjektering og deretter en åpen anbudsrunde, slik at man får et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere statlig eller privat finansiering og utbygging.

Ordningen med betinget dom med promilleprogram gjøres landsdekkende fra 2003. Dette kan, sammen med økt anvendelse av overføring av domfelte med rusproblemer til institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12, bidra til å frigjøre fengselsplasser. Behovet for økt fengselskapasitet påvirkes også av omfanget av bruken av samfunnsstraff.

2.2 Økt rekruttering og kompetanseutvikling

Det er et økende behov for rekruttering og utdanning av tjenestemenn. KRUS må derfor opprettholde et høyt aktivitetsnivå med et stort antall aspiranter. Det er viktig å utforme en god rekrutteringspolitikk og utvikle en personalpolitikk som gjør det mulig å beholde dyktige medarbeidere.

I tillegg fører endringer i straffegjennomføringen når det gjelder organisasjon, innhold og klientell til økt behov for kompetanse hos de tilsatte. Det er stort behov for opplæring i nytt regelverk i alle ledd av organisasjonen. Nye grupper av belastede domfelte stiller særlige krav til etikk og profesjonalitet i yrkesutførelsen. Kompetansefremmende tiltak blir fortsatt sentrale elementer innenfor etatens personalpolitikk.

2.3 Kvalitet i straffegjennomføringen

Det er en utfordring for etaten å takle kapasitetspresset og samtidig opprettholde arbeidet med straffegjennomføringens innhold. Det faglige innholdet skal gi domfelte best mulig forutsetninger for å leve et kriminalitetsfritt liv etter straffegjennomføringen. Det skal særlig fokuseres på tilbud til voldsdømte, med sikte på å motvirke voldskriminalitet. Rusfrihet er en forutsetning for en effektiv og vellykket rehabilitering. Det tilbys rusprogrammer, og det forventes at noen flere domfelte får tilbud om å delta. Tjenestemennenes stadige tilsyn og tilstedeværelse er vesentlige faktorer i forebygging og bekjempelse av rusmiddelmisbruk. Økt bruk av overføring etter § 12 og landsdekkende promilleprogram kan også bidra til å redusere domfeltes rusmiddelproblemer.

Det er avgjørende at etaten sørger for god planlegging av løslatelsen for den enkelte. Etablering av sosiale nettverk og hensiktsmessige opplegg etter løslatelsen stiller store krav til samarbeidet med andre offentlige myndigheter. Departementet vil se nærmere på tilbakefallsomfanget etter endt straffegjennomføring og komme tilbake med tiltak. Straffedømte med ulike personlighetsavvik, langvarig rusmisbruk og/eller tilbakefallskriminelle krever spesiell oppmerksomhet.

Regjeringen ønsker økt bruk av megling i konfliktråd, spesielt i forhold til barn og unge. Friomsorgskontorene og regionkontorene skal derfor samarbeide med konfliktrådene når det gjelder bruk av konfliktrådsmegling som tiltak i samfunnsstraffen.

2.4 Sikkerhet

På sikt vil utviklingen av et hardere kriminelt miljø, økt bruk av rusmidler, større mobilitet og internasjonalisering føre til endring av klientellet. Dette kan få betydning for sikkerheten og innholdet i straffegjennomføringen. Det kan bli nødvendig med nye tiltak for å sikre beslutningsgjennomføring og motvirke ny kriminalitet.

Justisdepartementet vil iverksette ytterligere tiltak for å motvirke bruk av narkotika i fengslene. Prøveordningen med bruk av hunder til personsøk vil bli gjort permanent. Justisdepartementet ønsker å øke antall hundeekvipasjer. Ordningen er under evaluering, og denne evalueringen vil bli styrende for økningen i antall hunder.

3 Hovedmål og delmål

På bakgrunn av straffegjennomføringsloven og regionaliseringen av kriminalomsorgen er Justisdepartementet i ferd med å revidere målstrukturen for kriminalomsorgen slik at den stemmer overens med intensjonene i loven og i organisasjonsstrukturen. Den nye målstrukturen fremgår av boksen nedenfor. Arbeidet er ikke sluttført, og det kan bli endringer i målstrukturen.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker nye straffbare handlinger ved å legge til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster

Fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner kan gjennomføres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel), i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel), utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16, i institusjon/sykehus eller som prøveløslatt med vilkår. Friomsorgen gjennomfører samfunnsstraff og betinget dom med promilleprogram.

Gjennomføringsformer etter straffegjennomføringsloven er omtalt i boks 2.1 nedenfor.

Det arbeides med å tilrettelegge for at hybelhus og frigangshjem gradvis blir omdannet til overgangsboliger. Tilbudet skal omfatte bo- og sosial trening. Det skal legges vekt på planleggingen av løslatelse, nettverksarbeid og samarbeid med øvrige forvaltningsorganer. Regimet i overgangsboligene skal ha klare kontrollopplegg, men samtidig gi den nødvendige handlefrihet for overgang til det sivile samfunnet.

Kapasitetsutnyttelse

Hurtig iverksettelse av straffereaksjoner forutsetter bl.a. tilstrekkelig soningskapasitet og gjennomsnittlig høy kapasitetsutnyttelse. Hovedtrekkene ved utviklingen i antall soningsplasser og plassutnyttelsen for årene 1997-2003 framgår av tabellen nedenfor.

En gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse omkring 90 % av fengselsplassene gir rimelig gode muligheter for stabil og forutberegnelig gjennomføring av straffen, samtidig som det er noe ledig kapasitet til å ta imot varetektsinnsatte.

I 2001 var det et gjennomsnittlig belegg på 94 %. Første halvår 2002 var kapasitetsutnyttelsen på 95,7 %. Det har også vært en økning i antall fengselsdøgn på over 7 % fra 2000 til 2001. Det er en utfordring å hindre at den høye kapasitetsutnyttelsen innvirker på innholdet i straffen og de ansattes arbeidssituasjon.

Dublering og bruk av flermannsrom

Når to innsatte deler et rom som normalt er beregnet for en, kalles dette dublering. Begrepet dublering anvendes ikke ved bruk av flermannsrom, dvs. de tilfeller hvor flere personer deler rom som i utgangspunktet er beregnet for slik bruk.

Den innsatte skal som hovedregel ha sitt eget rom. To eller flere innsatte kan likevel plasseres i samme rom dersom fengselets innredning eller plassforholdene gjør det nødvendig. Det samme gjelder dersom det er ønskelig av helsemessige grunner eller andre særlige forhold. Dublering eller bruk av flermannsrom anvendes fortrinnsvis overfor innsatte med kortere dommer. Det må være tilfredsstillende plass-, lys- og luftforhold. For tiden er det ca. 660 plasser (22 %) i flermannsrom: To, tre- eller firemannsceller. De fleste flermannsrom finnes i fengsler med lavt sikkerhetsnivå.

Departementet vil følge med på bruken av dublering, og det er innført rapporteringsrutiner for omfanget av dublering. Prinsippet om at det skal ligge en forsvarlighetsvurdering til grunn for dublering, ligger fortsatt fast.

Kapasitetsutvidelser

For å møte et økt kapasitetsbehov planlegger Justisdepartementet en gradvis opptrapping av soningskapasiteten frem til 2007 med 459 plasser, fordelt på følgende prosjekter:

Departementet gjennomgår ulike prosjekter både i egen regi og etter henvendelse fra andre.

Ovennevnte tabell skisserer en mulig fremdrift av kapasitetsutvidelser i fengslene. Etter prosjektering og åpen anbudsrunde for Halden fengsel og varetektsplasser i Bergen, vil Justisdepartementet komme tilbake til den videre fremdrift i prosjektet.

I forbindelse med realisering av nye, større prosjekter vil det bli vurdert å nedlegge mindre, ressurskrevende fengsler. Netto kapasitetsutvidelse vil derfor ikke bli så høy som skissert i tabellen. Ved nedleggelser vil ressurser og personell bli omdisponert til nærliggende enheter.

Byggeprosjektene knyttet til Trondheim fengsel, nye Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir) og Tromsø fengsel er tidligere forelagt og behandlet av Stortinget. Dette er tiltak som vil øke fengselskapasiteten på kort og mellomlang sikt. I tillegg planlegges nytt fengsel i Halden og nye varetektsplasser i Bergen. Det legges opp til at det for begge disse byggesakene skal gjennomføres prosjektering og deretter en åpen anbudsrunde for å få et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere statlig eller privat finansiering og utbygging.

Trondheim fengsel

Det vil bli satt opp brakker innenfor muren ved Trondheim fengsel. Brakkene vil bli benyttet som midlertidig helseavdeling fra høsten 2002. Dette vil på kort sikt øke fengselskapasiteten med 11 plasser fra høsten 2002, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002) og Innst.S. nr. 255 (2001-2002).

Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir)

Det nye Kongsvinger fengsel skal starte opp med 40 plasser høsten 2002. Disse plassene vil bli brukt mens resten av det tidligere forsvarsanlegget Vardåsen leir bygges om. I løpet av 2003 skal Kongsvinger fengsel, inkludert avdelingen i gamle Kongsvinger fengsel, kunne ta i bruk om lag 110 plasser som vil bli brukt til å nedbygge soningskøen. Deretter vil Kongsvinger fengsel være et ordinært fengsel med 82 plasser, herav 34 lukkede og 48 åpne plasser. På sikt vil nåværende Kongsvinger fengsel bli lagt ned. Ressursene vil da bli overført til nye Kongsvinger fengsel, og anlegget vil bli frigjort til andre formål. Det er aktuelt å innlemme nye Kongsvinger fengsel i husleieordningen, og at Statsbygg finansierer ombyggingen av anstalten innenfor sine delegerte fullmakter for deretter å leie ut anlegget til Justisdepartementet. Justisdepartementet er i dialog med Statsbygg og Arbeids- og administrasjonsdepartementet om dette. Departementet vil derfor senere komme tilbake med bearbeidet kostnadsoverslag.

Bevilgningen til kriminalomsorgen og KRUS er styrket i 2003 for å dekke helårsvirkningen av merutgiftene til drift og utdanning knyttet til nye Kongsvinger fengsel.

Tromsø fengsel

Ombyggingen og utvidelsen av Tromsø fengsel med 25 plasser skal gjennomføres i to trinn. Først skal den åpne avdelingen med 20 plasser bygges. Den vil være ferdig i 2003. Deretter vil trinn to med ombygging og utvidelse av det eksisterende fengselet begynne. Alle arbeidene skal være ferdig sommeren 2004. Total kostnadsramme er på 219,6 mill. kr. pr 1.7.2003. Bevilgningen til byggingen stilles til disposisjon under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Bevilgningen under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås styrket med 13,6 mill. kr til engangsutgifter forbundet med Tromsø fengsel.

Bergen fengsel

Planlegging for utvidelse av varetektskapasiteten i Bergen vil gi om lag 90 varetektsplasser. Det legges opp til at det gjennomføres prosjektering og deretter etter myndighetetens spesifikasjoner åpen anbudsrunde, for å få et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere om det vil være mest hensiktsmessig med statlig eller privat finansiering. For å sikre fremdriften i forhold til utvidelsen av varetektskapasiteten i Bergen fengsel, foreslås det en bevilgning på 8 mill. kr til prosjektering i 2003 på Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 32 Prosjektering av bygg.

Halden fengsel

Halden fengsel er lokalisert til Torpum i Halden kommune. Kapasiteten på det nye fengselet blir på 251 plasser, 227 lukkede og 24 åpne.

Prosjektet er noe forsinket i forhold til tidligere prognoser. Det har vært gjennomført prosjektkonkurranse der seks arkitektfirmaer deltok. Vinnerutkastet vil danne grunnlag for et skisseprosjekt der konseptet bearbeides. Etter dette vil man gå inn i forprosjektet som forventes sluttført i mars 2003. Deretter tas det sikte på å starte detaljprosjekteringen, utforme anbudsmateriale og gjennomføre en åpen anbudskonkurranse. For å sikre fremdriften, foreslås det en bevilgning på 20 mill. kr til detaljprosjektering og utforming av anbudsmateriale på Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 32 Prosjektering av bygg.

Tilbakefallsstatistikk

I statistiske målinger av tilbakefall vil definisjonen av tilbakefall og undersøkelsens tidshorisont ha betydning for undersøkelsens resultat. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå vil Justisdepartementet vurdere å utarbeide en bedre statistikk for tilbakefall. I dette arbeidet vil Justisdepartementet også se hen til andre lands erfaringer med bruk av tilbakefallsstatistikk.

a) Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig

Kriminalomsorgen skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Utviklingen i bruk av varetekt for årene 1997-2001 framgår av tabellen nedenfor.

Det er et mål at varetektsfengslede skal overføres til fengsel innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt. Behovet for varetektsplasser varierer fra uke til uke. I løpet av det siste året har etterspørselen etter varetektsplasser økt, samtidig som fengslene har hatt meget høy kapasitetsutnyttelse. Dette har tidvis ført til at varetektsfengslede i enkelte deler av landet har blitt værende i politiets arrest utover ett døgn. Det ble i 2001 innrapportert totalt 210 brudd på 24-timersregelen av totalt 3 856 nyinnsettelser i varetekt. Dette utgjør 5,5 % av alle nyinnsettelser. På grunn av manglende kapasitet antas bruddprosenten å bli høyere i 2002.

b) Straffereaksjon skal iverksettes hurtig

Alle typer straffereaksjoner skal være påbegynt innen 2 måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt soningsutsettelse. Departementet har gjennomgått rutinene for telling av soningskøen for å sikre best mulig kvalitet på tallene.

Soningskøen

Ved årsskiftet 2001/2002 var soningskøen på 2057 dommer. Dette tilsvarer 128 066 fengselsdøgn. 30. juni 2002 var soningskøen økt til 2 681 dommer som tilsvarer om lag 170 000 fengselsdøgn. Det er stor variasjon mellom regionene med hensyn til antall dommer i soningskø, og problemet er særlig stort på Østlandet. Regionene samarbeider kontinuerlig om nedbygging av soningskøen og utjevning av presset mellom regionene. Økningen i soningskøen er forårsaket av at den jevne ordinære produksjonen av straffesaker hos politi, påtalemyndighet og domstoler overstiger den kapasiteten kriminalomsorgen har til rådighet. I tillegg innvirker faktorer som nedgang i bruk av prøveløslatelse og en mindre økning i omfanget av varetektsbruk.

Politiet disponerer 40 plasser i Oslo fengsel i perioden fra mars 2002 til primo 2003 i forbindelse med ombygging av politiarresten. Når disse plassene frigjøres for kriminalomsorgen, vil den tilgjengelige fengselskapasiteten øke tilsvarende.

I en situasjon med soningskø skal det først stilles plasser til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. I tillegg skal aktive gjengmedlemmer uansett domslengde alltid prioriteres høyt, og dommene iverksettes raskt når påtalemyndigheten angir gjengmedlemsskap eller annen særlig grunn og ber om rask iverksettelse. I St. meld. nr 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet er viktigheten av rask straffesaksbehandling for unge lovbrytere understreket.

Samfunnsstraff

Betinget dom med tilsyn og samfunnstjeneste er erstattet av den nye samfunnsstraffen.

Friomsorgen iverksatte 2 610 nye tilsyn og 694 nye samfunnstjenestedommer i 2001. 85 % av alle nye oppdrag ble iverksatt innen to måneder, og 93 % innen tre måneder.

Gjennomsnittlig antall under tilsyn og samfunnstjeneste i perioden 1997-2001 framgår av tabellen nedenfor.

Utviklingen fra 2000 til 2001 viser en forholdsvis stabil situasjon når det gjelder gjennomsnittlig antall under tilsyn og samfunnstjeneste.

c) Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes

Svikt betegner brudd på forutsetninger, bestemmelser og vilkår.

Det viktigste elementet i å forebygge svikt og straffbare handlinger, er den dynamiske sikkerheten som ligger i de tilsattes tilstedeværelse og arbeid i forhold til den innsatte/domfelte. I tillegg kommer ulike kontrolltiltak.

Følgende begreper er sentrale i forbindelse med brudd ved gjennomføring av straff:

Fengselsstraffer

Rømninger, unnvikelser og uteblivelser for perioden 1997-2001 framgår av tabellen nedenfor.

Det var få rømninger i 2001. Nivået på rømninger vurderes som meget beskjedent i forhold til antallet fremstillinger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå, som i 2001 var 11 356. Fremstilling er et viktig virkemiddel i progresjonen fram mot løslatelse.

Nivået på unnvikelser og uteblivelser vurderes også som beskjedent i forhold til antallet personer som i løpet av et år er inne til straffegjennomføring. Det ble til sammen innvilget 15 304 søknader om permisjon og frigang i 2001.

Samfunnsstraff

Samfunnstraffen er nyetablert, og det foreligger ingen statistikk over brudd på samfunnsstraffen. Andelen domfelte som ikke fullførte samfunnstjeneste i perioden 1997-2001 framgår av tabellen nedenfor.

Det var 651 domfelte som avsluttet samfunnstjeneste i 2001. Det antas at økningen i brudd delvis skyldes normal variasjon over tid og delvis bedret kontrollaktivitet.

Frisikring

Friomsorgen skal fortsatt føre tilsyn med lovbrytere som ble ilagt sikring i frihet forut for ikrafttredelse av ny lov om forvaring. I 2001 var om lag 120 personer ilagt sikring i frihet. Tilsyn med sikringsdømte vil også i kommende år være særlig ressurskrevende. Mange sikringsdømte krever en tett oppfølging, ofte med strenge kontrolltiltak for å motvirke nye lovbrudd. Videre forutsettes en rask reaksjon ved brudd, herunder innsettelse i fengsel.

Kontroll med narkotika- og alkoholmisbruk

Narkotikamisbruk og omsetning er straffbart og har sikkerhetsmessige konsekvenser. For bedre å bekjempe innsmugling, bruk og omsetning av narkotika vil prøveordningen med bruk av personsøk med narkotikahund i fengslene bli gjort permanent. Det tas sikte på å øke antall hundeekvipasjer. I tillegg er det gitt større mulighet til å ta urinprøver, blodprøver og dopingprøver av de innsatte. Videre er det innført rett til visitasjon av besøkende og tilbakeholdelse i påvente av politi.

Samlet sett er det omfattende og gode kontrolhjemler, og kontrollaktiviteten er høy. Ytterligere forbedring av rusbekjempelsen kan dessuten forventes som en følge av arbeidet som er iverksatt fra KSF med ny organisering av narkotikatjenesten. I forhold til sammenliknbare land er kvaliteten på rusbekjempelsen allerede høy, og det er trolig et mindre omfattende misbruksproblem i fengslene enn i sammenliknbare land.

Antall beslag av narkotika og brukerutstyr fremgår av tabellen nedenfor:

Antall kroppslige undersøkelser og funn fremgår av tabellen nedenfor:

Antall urinprøver fremgår av tabellen nedenfor

Antall urinprøver økte vesentlig fra 2000-2001, men det er likevel en synkende tendens i andel positive urinprøver. Beslag av brukerutstyr og alkohol går ned, andel funn ved kroppslige undersøkelser går ned, og beslag av utstyr til alkoholtilvirking er stabilt. Beslag av narkotika går opp. Samlet sett kan dette tyde på en liten nedgang i rusmisbruket og bedret og omfattende kontrollaktivitet. Denne tendensen har vært uavbrutt i over tre år, og tyder på at tiltakene virker, særlig sett i forhold til det økende rusproblemet i samfunnet for øvrig.

Statistikkføringen er endret slik at fremover vil prøver som er positive på metadon, legale medisiner og rusmiddelinntak før ankomst bli skilt ut. At en del positive prøver skyldtes slikt inntak, har blitt sporadisk innrapportert også tidligere, men er ikke blitt dokumentert systematisk. Med ny statistikkføring vil det illegale inntak under straffegjennomføringen fremgå tydeligere, og gi et mer reelt bilde av omfanget av narkotikamisbruk i kriminalomsorgen.

d) Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte/domfelte sikres de tjenester og rettigheter de har krav på

Tilsynsråd

I tilknytning til hver av de seks regionene i kriminalomsorgen er det et tilsynsråd. Tilsynsrådene fører tilsyn med fengsler og friomsorgskontor - og med at behandlingen av de domfelte og innsatte skjer i samsvar med gjeldende rett. Tilsynsrådene tar opp saker etter henvendelse fra de domfelte eller innsatte og etter eget initiativ.

Tidligere var det ett tilsynsråd for hvert fengsel. At det nå kun er seks tilsynsråd vil gi en bedre samlet oversikt over tilsynsrådenes virksomhet og situasjonen i de ulike regionene.

Forvaltningssamarbeid

Bekjempelse av kriminalitet er et samfunnsansvar som forutsetter medvirkning fra ulike forvaltningsnivåer og sektorer. Et vel fungerende forvaltningssamarbeid vil være helt nødvendig for å få til en vellykket straffegjennomføring, og lette domfeltes overgang til frihet.

Lavt utdanningsnivå, liten arbeidserfaring, rusmiddelmisbruk og et begrenset nettverk i samfunnet er blant problemområder som preger mange domfelte. Kriminalomsorgens ambisjon er at domfelte med slik problematikk får et bedre utgangspunkt for å mestre et liv uten kriminalitet. Mange innsatte har kontakt med offentlige etater både før og etter innsettelse, og det er gunstig at slik kontakt kan opprettholdes under straffegjennomføringen. Straffegjennomføringstiden bør også benyttes for å opprette slik kontakt. Derfor er det viktig at kriminalomsorgen viderefører et systematisk og utstrakt samarbeid med etatene som kan vurdere rettigheter og behov, samt bistå med tjenester. Kriminalomsorgen samarbeider med andre etater for å klargjøre ansvarsfordeling og forventninger, samt sikre god ressursutnytting.

Et viktig område fremover er å intensivere samarbeidet med etater som kan bistå rusmiddelmisbrukere med å komme i behandling. Kriminalomsorgen vil ta initiativ til et mer forpliktende samarbeid med helse- og sosialetaten.

Det bør også ses nærmere på samarbeidet med kulturetater, slik at man gjennom et bedret kulturtilbud kan bistå med alternative fritidsarenaer, og gjennom dette fremme en integrering i samfunnet.

Innsattes ønske om gudstjeneste eller annen religiøs eller livssynsmessig seremoni, sjelesorg eller religiøs eller livssynsmessig rådgivning skal så langt det er praktisk mulig tas til følge med nødvendige tiltak. I de større fengslene er det fengselsprestenes ansvar å koordinere samarbeidet mellom prester og forstandere fra andre trossamfunn enn Den norske kirke. Innsatte fra andre trossamfunn, religioner eller livssyn skal kunne motta prest eller sjelesørger fra sin religiøse menighet eller organisasjon, dersom den innsatte selv ønsker det. I dansk fengselsvesen ble det ansatt en imam i mai 2002. Justisdepartementet avventer med interesse erfaringene fra Danmark.

For de helt unge skal det ved innsettelse spesielt legges vekt på å begrense de skadelige virkninger av fengselsoppholdet, blant annet ved hensiktsmessig gruppering av de domfelte. Unge innsatte med mangelfull utdanning skal i særlig grad søkes motivert for og stimulert til deltakelse i opplæringstilbudene i fengselet, og motta veiledning når det gjelder videre utdanning. Ved forberedelse til løslatelse fra fengsel skal det spesielt fokuseres på innsatte under 18 år, og arbeides for best mulig kontakt med foresatte, barnevern og andre relevante samarbeidspartnere.

Ved avgjørelser som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg for eller regelmessig samvær med sine barn, skal det særlig tas hensyn til hva som er til barnets beste. Ved avgjørelsen skal det om nødvendig innhentes uttalelser og dokumentasjon fra barnevern, skole, barnehage og ev. andre instanser som kan uttale seg om hva som er til barnets beste.

Mange domfelte og varetektsinnsatte har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Mulighetene for å få og beholde arbeid begrenses ofte av manglende yrkeserfaring og utdanning. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Aetat skal legge til rette for at domfelte og varetektsinnsatte kan styrke sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er iverksatt flere forpliktende samarbeidstiltak. Ny start i arbeidslivet er et slikt tiltak som skal styrke muligheten for ordinært arbeid etter løslatelse.

Aetat Arbeidsdirektoratet og KSF underskrev en sentral samarbeidsavtale våren 2002. Samtidig ble det opprettet et kontaktutvalg mellom Aetat Arbeidsdirektoratet og KSF. Kontaktutvalget skal følge opp den sentrale avtalen.

Opplæringen som gis innsatte/domfelte er et viktig bidrag til at disse skal kvalifisere seg til arbeid eller videre utdanning etter gjennomført straff. I 2001 var det 879 elevplasser i fengsler og oppfølgingsklasser. Det gis opplæring på grunnskole- og videregående nivå, samt andre kurs.

Statens utdanningskontor i Hordaland administrerer på vegne av Utdannnings- og forskningsdepartementet en omfattende evaluering av fengselsundervisningen som forventes ferdig i 2003. Opplæringstilbudene vil etter dette vurderes i forhold til behovet for opplæring og tilbudene som gis. Utdanningskontoret administrerer også flere prosjekt for å styrke oppfølgingsarbeidet ved løslatelse. Disse blir avsluttet i 2002/2003.

Justisdepartementet samarbeider med Helsedepartementet i form av faste kontaktmøter blant annet om de innsattes tilgang på psykiatrisk bistand. Dette gjelder både for innsatte som er i fengsel og innsatte som har behov for psykiatrisk institusjonsbehandling. Det kan se ut til at situasjonen på dette feltet er blitt bedret de siste årene, men den kan den fremdeles forbedres ytterligere.

Fylkeslegene gjennomførte i 2001 tilsyn med helsetjenestetilbudet ved 34 fengsler. Fylkeslegenes rapport vil bli fulgt opp av Sosial- og helsedirektoratet, som også arbeider med en ny veileder for fengselshelsetjenesten. Det iverksettes nå en undersøkelse om innsattes levekår som særlig vil kartlegge innsattes psykiske helse. Dette kan gi viktig informasjon om de innsattes helsetilstand.

Sosialdepartementet har det overordnede ansvaret for oppfølgingen av sosiallovgivningen. Tjenester og tiltak etter lov om sosiale tjenester for innsatte og tilsynsklienter påhviler således i hovedsak sosialkontoret på hjemstedet til den domfelte. Noen større fengsler har også tilsatt egne sosialkonsulenter. Sosialkonsulentene har blant annet oppgaver knyttet til veiledning av kontaktbetjenter og spørsmål vedrørende overføringer etter straffegjennomføringsloven § 12 og prøveløslatelse.

e) I hele gjennomføringsperioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff.

Innholdet i straffegjennomføringen skal bygge på de tiltak kriminalomsorgen har til rådighet for å fremme domfeltes tilpasning til samfunnet. Internasjonal forskning kan tyde på at tiltak som tar sikte på å styrke den domfeltes evne til logisk tenkning og til å se sammenhengen mellom tenkning og handling kan gi positive resultater. Dette gjelder tiltak som kombinerer trening i selvkontroll, refleksjon, sosiale ferdigheter og problemløsning og som stimulerer til selvkritisk holdning, aggresjonskontroll og empati.

Etter straffegjennomføringsloven er arbeidsplikt for domfelte erstattet med aktivitetsplikt under gjennomføringen av straff og strafferettslige særreaksjoner. Aktivitetsplikten kan bestå av arbeid, opplæring, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. Dette gjør at kriminalomsorgen bedre kan knytte aktivitetstilbudet direkte opp mot den enkeltes kriminalitet. Kriminalomsorgens utfordring er å gi de domfelte et differensiert tilbud av aktiviteter som kan ha en rehabiliterende effekt. Tjenestemennene har en viktig rolle når det gjelder å motivere og ansvarliggjøre den domfelte til å ta aktivt del i de tilbudene som er best egnet til å motvirke nye straffbare handlinger.

Tiltak som arbeid, opplæring, programmer, fritidsaktiviteter, kulturell og religiøs virksomhet skal opprettholdes og utvikles med vekt på å redusere skadevirkningene av frihetsberøvelsen og motvirke nye lovbrudd. Under fengselsoppholdet bør strukturen på den domfeltes hverdag være mest mulig fleksibel, slik at den kan fylles med kombinasjoner av arbeid, undervisning og programvirksomhet eller andre tiltak innenfor aktivitetsplikten. Andre tiltak kan omfatte organiserte kriminalitetsforebyggende tiltak som ikke defineres som program, men som kan ha likhetstrekk med programmer, for eksempel psykoterapeutisk behandling, strukturerte samtaler med kontaktbetjent eller deltakelse i forebyggende informasjonsarbeid. Tiltakene skal tilføre domfelte/innsatte kunnskaper og ferdigheter som de kan nyttiggjøre seg også etter løslatelsen.

Arbeidsdriften er fortsatt det mest omfattende aktivitetstilbudet i fengslene ved siden av skolevirksomhet. Arbeidsdriften skal søkes drevet slik at alle innsatte som ønsker et arbeidstilbud får anledning til dette. Arbeidstilbudet skal søke å gi den innsatte opplæring, en normal arbeidsdag og samvær med andre. Kriminalomsorgen skal tilstrebe et nært samarbeid med skole og arbeidsmarkedsetaten for å utvikle et hensiktsmessig arbeidstilbud.

Ved Bredtveit fengsel vil ombyggingen av lokaler til nytt aktivitetsbygg bli ferdig i 2004. Dette vil kunne gi et mer variert aktivitetstilbud til kvinner enn det man kan tilby i dag. Når Bredtveit etter hvert vil motta flere forvaringsdømte, vil dette særlig være et viktig supplement i aktiviseringen av denne gruppen.

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av arbeidsdriften. Arbeidsgruppens innstilling vil etter planen foreligge høsten 2002. Rapporten vil blant annet angi retning og omfang for arbeidsdriften for fremtiden.

Programvirksomheten vil ikke bli utvidet i form av nye programtilbud i 2003. Det forventes fortsatt en liten vekst i antallet deltakere innenfor eksisterende programvirksomhet, særlig i tilknytning til samfunnsstraffen og til rus- og voldsrelaterte programmer. I 2001 deltok 623 domfelte i et av kriminalomsorgens programmer. Det ble iverksatt 190 dommer med promilleprogram. Gjennomførte programmer i 2001 var i hovedsak kognitive programmer, i tillegg til fengslenes promillekurs. Programmene retter seg i hovedsak mot rusmiddelmisbrukere, voldskriminelle og tilbakefallskriminelle. Det tilbys også et omfattende behandlingsprogram for sedelighetsdømte. Justisdepartementet vil i 2003 styrke programvirksomheten rettet mot domfelte med rusproblemer og voldskriminelle. Kriminalomsorgen foreslås styrket for å gjøre promilleprogrammet landsdekkende, øke bruken av overføring til institusjonen for domfelte med rusproblemer og mestringsprogram rettet mot voldelige menn.

Programmene gjennomføres både i fengslene og i regi av friomsorgen.

Kvinnene har ofte spesielle behov knyttet til problemer omkring overgrep og seksuelt misbruk, som gjør rehabiliteringsarbeidet ekstra krevende. Erfaringsmessig oppleves ofte også stigmatisering på grunn av kriminelle handlinger som mer belastende for kvinner enn for menn. Straffegjennomføringstilbudet til kvinnelige innsatte/ domfelte bør derfor tilrettelegges slik at det tilfredsstiller deres særskilte behov. Kriminalomsorgen har i dag to programmer som er rettet mot kvinner. Programmet VINN er et kognitivt bevisstgjørings- og ferdighetsprogram med fokus på kommunikasjon og relasjoner. Motivasjon og Ansvar er primært et tilbud til kvinner med lange dommer og varetektsinnsatte, og er særlig rettet mot rusmiddelproblematikk, motivasjon for endring og ansvarslæring.

Arbeidet med å sikre kvalitet på eksisterende programvirksomhet vil fortsette i 2003. Ved en videreutvikling av programtilbudet i årene som kommer skal kvalitetssikring, forskning og empiri danne grunnlag for utvidelsen.

Fengslene skal så langt det er mulig legge til rette for at innsatte/domfelte som har behov for det, kan få psykoterapeutisk eller medisinsk behandling m.v. utenfor fengselet.

Etter straffegjennomføringsloven § 12 kan innsatte på ethvert tidspunkt i straffegjennomføringen overføres til institusjon for å gjennomføre hele eller deler av straffen, dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig. I 2001 ble 244 innsatte overført etter §12, hvorav 94 ble overført til hybelhus og frigangshjem, mens 150 ble overført til andre institusjoner. Mange domfelte har problemer med alkohol- og narkotikamisbruk som kan knyttes direkte til den straffbare handlingen. Det er derfor viktig med tiltak som kan hjelpe den domfelte til å få kontroll over sitt rusmiddelmisbruk. På denne bakgrunn legger departementet opp til å øke antall §12-overføringer i 2003.

Det antas at en større andel av de kvinnelige innsatte har et behandlingsbehov på bakgrunn av psykiske problemer og problemer med rusmidler enn mannlige innsatte. Økt bruk av overføringer etter § 12 vil kunne bedre dette forholdet.

Justisdepartementet utarbeidet i 2000 et rundskriv om legemiddelassistert rehabilitering av rusmisbrukere i fengslene. Det skal tilrettelegges for at legemiddelassistert behandling også kan finne sted overfor personer under straffegjennomføring utenfor fengslene.

Ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner skal det så vidt mulig skje en gradvis overgang fra fengsel til full frihet. Et effektivt forvaltningssamarbeid er viktig i denne sammenheng, i tillegg til tilbud om deltakelse i fritidsaktiviteter.

Ved prøveløslatelse eller idømt samfunnsstraff skal friomsorgen legge særlig vekt på tiltak som kan fremme domfeltes evne til å motvirke nye straffbare handlinger. Kriminalomsorgen skal i god tid før løslatelse legge forholdene til rette for at innsatte ved egeninnsats kan leve kriminalitetsfritt. Det skal i nødvendig utstrekning tas kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller private personer som kan yte bistand. Frivillige organisasjoner og private medarbeidere knyttet til friomsorgen representerer viktige brobyggere til samfunnet. Kriminalomsorgen samarbeider med en rekke organisasjoner med humanitært, religiøst, idrettslig, kulturelt eller rusmiddelbekjempende formål.

f) Gjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte

Et av de viktigste bidragene for at domfelte skal kunne gjøre en egeninnsats for å motvirke nye straffbare handlinger skjer i det daglige samspillet mellom domfelte og tilsatte. Tilsattes miljøskapende arbeid og en godt fungerende kontaktbetjentordning er av sentral betydning for god straffegjennomføring. Det er et mål at alle domfelte og varetektsinnsatte skal ha kontaktbetjent. Ordningen skal være en integrert del av fengselsdriften. I forhold til forebygging og bekjempelse av rusmisbruk er også tjenestemennenes tilstedeværelse og tilsyn av vesentlig betydning.

Målrettede framtidsplaner med tiltak som deltakelse i ulike programmer, skolegang, arbeid og fritidsaktiviteter kan også bidra til å forebygge nye straffbare handlinger. En individuelt tilpasset straffegjennomføring vil gjøre det lettere for domfelte å tilpasse seg et liv uten kriminalitet. I samarbeid med den enkelte skal kriminalomsorgen kartlegge den domfeltes behov og ressurser, samt eventuelle behov vedkommende har for bistand fra andre etater og om nødvendig bistå den domfelte/innsatte i å formidle disse behovene.

Forholdene skal også legges til rette for å forebygge skadelige virkninger av varetektsfengsling. Varetektsinnsatte skal blant annet kunne tilbys kontaktbetjent og ha adgang til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak. Varetektsinnsatte med restriksjoner er særlig utsatt for skadevirkninger, og tiltak for denne gruppen skal prioriteres.

Når friomsorgen mottar en rettskraftig dom om samfunnsstraff, skal kartleggingsarbeid og utforming av gjennomføringsplan påbegynnes snarest mulig. Det skal tas utgangspunkt i domfeltes kriminalitet, dom og eventuelle vilkår satt av domstolen. Der det er foretatt en personundersøkelse i forkant av dom, bør også denne legges til grunn. Det bør gjøres en vurdering av behovet for forvaltningssamarbeid. Likeledes skal det vurderes om det er hensiktsmessig å nytte konfliktrådsmegling, særlig i forhold til barn og unge. Dette kan bidra til ansvarliggjøring av domfelte, økt evne til empati og selvforståelse, forsoning og styrking av nettverk. Det er derfor viktig at friomsorgen etablerer gode rutiner for samarbeid med konfliktrådene.

Bruk av samfunnsstraff vil ofte være egnet for unge lovbrytere som trenger en umiddelbart merkbar reaksjon med tydelige konsekvenser ved brudd. Samtidig gir samfunnsstraffen friomsorgen store muligheter til å tilpasse innholdet individuelt for den enkelte ungdom/lovbryter. Lov, forskrifter og retningslinjer gir friomsorgen føringer og fullmakter til hvordan samfunnsstraffen skal utformes og gjennomføres. Den forutsetter også stor kreativitet og faglig kompetanse hos friomsorgen i å sette i sammen straffens innhold med utgangspunkt i den enkelte unges kriminalitet, behov, ressurser, positive interesser og ønsker. Justisdepartementet forutsetter at det i den enkelte sak søkes nært samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner der hvor det synes å være naturlig for å sikre kravet om en merkbar reaksjon med et godt rehabiliterende innhold.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Omorganiseringen av kriminalomsorgen

Regionadministrasjonene ble etablert 01.01.01. Regionene har ansvar for både administrasjon, økonomi og straffegjennomføring. Gjennom kontakt mellom regionene og departementet er det arbeidet med harmonisering av praksis og utvikling av samarbeid mellom regionene.

Det vektlegges at kriminalomsorgen skal ha en kostnadseffektiv og fleksibel organisasjon. Samarbeidet mellom regionene muliggjør hensiktsmessig bruk av plasser med ulikt sikkerhets- og kontrollnivå. Det er lagt særlig vekt på arbeidet med å jevne ut den ulike belastningen av soningskøen.

Kriminalomsorgen retter mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. Sentrale virkemidler er streng utgiftskontroll, fleksibel bruk av tjenestemenn og streng vurdering av hvilke fravær som skal dekkes opp med vikarbruk. Ytterligere kostnadseffektivisering kan i hovedsak bare skje gjennom mer omfattende endringer i anstaltstruktur og organisering av bemanningen.

Personalpolitikk

Personalpolitikken er et viktig virkemiddel for å gjennomføre kriminalomsorgens prioriterte oppgaver. Grunnlaget for dette skapes ved at personalet har en god forståelse for kriminalomsorgens utfordringer, mål og oppgaver, ved en bevisst utvikling og bruk av personalet og gjennom gode arbeidsbetingelser og et godt arbeidsmiljø. Hensynet til likestilling, et godt og sikkert arbeidsmiljø, etikk, en livsfaseorientert personalpolitikk, god personalplanlegging og kompetanseutvikling, er derfor fortsatt sentrale elementer i personalpolitikken.

Det er et overordnet mål at kriminalomsorgen til enhver tid har nødvendig bemanning og kompetanse i forhold til oppgavene som skal utføres. De siste årene har det totalt sluttet ca. 100 fengselsbetjenter hvert år. Om lag halvparten av avgangen skyldes alderspensjon og uførepensjon. Det er tidkrevende og kostbart å utdanne en fengselsbetjent. For å få innsikt i sluttårsakene har departementet utviklet skjema og veiledning for sluttsamtaler i kriminalomsorgen. Dette er et virkemiddel for å videreutvikle kriminalomsorgen som en god arbeidsplass, beholde dyktige medarbeidere og øke rekrutteringen. Det er også et mål å rekruttere flere personer med flerkulturell bakgrunn.

Departementet foretar årlige beregninger av det forventede behov for nye fengselsbetjenter. To ganger pr. år foretas en kartlegging av antall stillinger/årsverk i kriminalomsorgen der det stilles krav om etatsutdanning og antall tilsatte med etatsutdanning. I beregningene av det fremtidige behov for etatsutdannet personell tas også hensyn til behov for flere tjenestemenn som følge av utvidelse av eksisterende fengsler, nybygg osv.

Det har de senere årene blitt utviklet en del verktøy på personalområdet, blant annet yrkesetiske retningslinjer, håndbok om etikk og moral, mal for internkontroll, informasjonshefte om hygiene og smittevern, retningslinjer for hygiene og smittevern, rutiner for oppfølging av sykemeldte, håndbok i krisehåndtering, forprosjekt om sykefravær og personalhåndbok for kriminalomsorgen. Dessuten utformer departementet en seniorpolitikk for kriminalomsorgen. Departementet vil være opptatt av resultatoppfølgingen på disse områdene i 2003.

Likestilling

De overordnede målene for likestillingsarbeidet i kriminalomsorgen er å øke antall kvinnelige ledere og drive holdningsendrende arbeid. Det sentrale likestillingsutvalget for kriminalomsorgen har de siste tre årene drevet et aktivt påvirkningsarbeid overfor ledere og tilsatte i fengsler. Utvalget har bl.a. kartlagt oppgavefordeling, kriterier for jobbtildeling/kompetansegivende arbeid, fungering i lederstillinger, motivasjonsarbeid og tilbakemeldinger, deltakelse i utvalg, styrer, råd osv. i forhold til kvinner og menn. I 2001 var 22 % av antall søkere til lederstillinger i kriminalomsorgen kvinner. Kvinnene utgjorde 31,6 % av totalt antall som ble tilsatt. Tilsvarende har man også sett tidligere år. Antall kvinnelige ledere i fengslene har økt med ett prosentpoeng hvert av de tre siste årene, fra 17 % i 1999 til 19 % i 2001. Blant ledere av friomsorgskontor og hybelhus er antall kvinner om lag 40 %. Arbeidet med å øke antall kvinnelige søkere til lederstillinger skal opprettholdes. En viktig forutsetning for dette er at det også i fremtiden tas opp tilnærmet like mange kvinner som menn på Fengselsskolen. Det målrettede arbeidet som drives ved det enkelte fengsel og friomsorgskontor skal likeledes opprettholdes og utvides. Det sentrale likestillingsutvalget vil fortsatt sette fokus på de overordnede målsettingene og veilede ytre etat i hvordan likestillingsfremmende tiltak kan omsettes i praksis.

Helse, miljø og sikkerhet

Hensynet til arbeidstakernes helse, velferd og sikkerhet skal prioriteres og integreres i alle ledd i virksomheten. Arbeidsgiveren har hovedansvaret for dette, og det skal inngå som et ledd i linjeledelsens primæroppgaver. Helse, miljø og sikkerhet ivaretas også av Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen.

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med mandat å utrede årsaker og konsekvenser av vold og trusler på kort og lang sikt, og foreslå tiltak. Arbeidet skal ferdigstilles innen utgangen av 2002. Som et ledd i dette vil det blant annet bli utarbeidet en håndbok i oppfølging av hendelser der tilsatte har blitt utsatt for trusler og/eller vold.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Arbeid for å gjøre informasjon tilgjengelig for offentligheten med hjelp av IKT vil videreføres. Departementet vil også videreføre prosjekter knyttet til lønns- og personalsystem, intranett, internett og elektronisk journal, arkiv, saksbehandling, samt elektronisk samhandling straffesakskjeden. Arbeidet med å utnytte eksisterende fagsystemer mer effektivt vil fortsette. Straffegjennomføringsloven og tilhørende forskrifter i 2002 krever store endringer i etatens IT-systemer. Videreutvikling med nye funksjonaliteter og behandlingsregler fortsetter i 2003. Arbeidet med å innføre administrative og tekniske sikkerhetstiltak vil bli videreført. I arbeidet med å nedbygge soningskøen er det igangsatt et forarbeid med sikte på å utvikle en bookingmodul for bl.a. innkalling til straffegjennomføring og overvåkning av domsrestanser. Dette krever imidlertid en ny teknisk løsning i form av sentraliserte tjenester. Endringer i både organisasjonsstruktur og arbeidsoppgaver i Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) vil bli vurdert.

KSF vil utrede innsattes tilgang til IKT under soning. Skoleverkets ønske om internettbaserte lærekilder og undervisningsformer for de innsatte i skolesituasjon skaper sikkerhetsmessige utfordringer i forhold til den kommunikasjonskontroll de innsatte skal underlegges overfor omverdenen. KSF har iverksatt et prosjekt i samarbeid med Statens utdanningskontor i Hordaland og KITT for å komme frem til tekniske løsninger som tilfredsstiller de sikkerhetsmessige kravene i fengslene.

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

KRUS skal gjennom undervisning, utviklings- og rådgivningsarbeid, bibliotek- og dokumentasjonstjeneste, samt forsknings- og evalueringsoppdrag bidra til å sikre et høyt faglig nivå i kriminalomsorgen.

Etatsutdanningen er bygget opp som en toårig aspirantordning. Det første året består av praktisk og teoretisk opplæring, mens det andre året i hovedsak består av teoretisk opplæring. Aspirantene skal ha opplæring i grunnleggende kriminalomsorgsfaglige kunnskap, herunder opplæring i sikkerhet og kunnskap knyttet til kontaktbetjentoppgaver, fremtidsplaner og program. I 2003 vil det være om lag 147 aspiranter som gjennomfører teoriopplæringen. Videre foreslås tatt opp om lag 150 nye aspiranter i 2003 med oppstart i januar 2003. I tillegg er KRUS sitt budsjett styrket for å kunne ta opp om lag 25 aspiranter fra høsten 2003 for å dekke økt bemanningsbehov.

Fengselsskolen vil fortsette arbeidet med å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn.

Etatsopplæringen for verksbetjenter vil bli videreført ved hjelp av bl.a. fleksible læringsformer.

I forbindelse med at Region sørvest har hatt undertall av etatsutdannet personell ved ny oppstart av Stavanger fengsel, ble det igangsatt grunnutdanning lokalt for 21 aspiranter i 2002. I tillegg til å avhjelpe situasjonen i regionen, er dette en utprøving av en utdanningsmodell som eventuelt kan videreføres ved senere lokal aspirantopplæring.

Det er også startet en spesialklasse med 28 aspiranter i forbindelse med at Vardåsen leir omgjøres til fengsel. Denne klassen vil være ferdig uteksaminert i juni 2003. Det er lagt inn midler på KRUS sitt budsjett for å dekke utgiftene til denne klassen og til en ekstra klasse høsten 2003.

Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett 2003 gi en beskrivelse av hvilke undervisningsopplegg kriminalomsorgen kan etablere i Kongsvinger fra høsten 2003. KRUS har tatt kontakt med Høgskolen i Hedmark for å undersøke hvilke muligheter som foreligger i forhold til ulike undervisningsopplegg som kan etableres på Kongsvinger.

Framtidig grunnutdanning

Som et ledd i arbeidet med å følge opp de forslag som ble lagt fram i St. meld. nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen nedsatte departementet en arbeidsgruppe til å vurdere Fengselsskolens faglige nivå og organisatoriske plassering.

Arbeidsgruppen har foretatt en bred gjennomgang av de senere års utvikling innen kriminalomsorgen og innen det utdanningspolitiske felt. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en toårig vekttallsbasert utdanning i det ordinære høgskolesystemet og at det faglige minimumskrav for å inneha lederstillinger i kriminalomsorgen settes til tre års relevant høgskoleutdanning.

Departementet vil innlede et arbeid for å etablere en høgskolebasert grunnutdanning.

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanningen skal gi oppdatering, fordypning og spesialisering, spesielt innenfor kommunikasjon, motivasjon, programvirksomhet, sikkerhetsarbeid og rusbekjempelse. Etter- og videreutdanningen omfatter tilsatte både i fengselsvesenet og friomsorgen.

For å ivareta etatens behov for økt kompetanse vil KRUS i større grad oppsøke tjenestestedene og ta i bruk fleksible opplæringsformer. KRUS vil tilby opplæringstiltak som er tilpasset regionenes behov.

Forskning og utvikling

KRUS skal gjennom forskning, evaluering og annet utviklingsarbeid skape ny kunnskap om kriminalomsorgens faglige og organisatoriske utfordringer. Kunnskapene skal formidles i opplæringssammenheng, til brukerne i kriminalomsorgen og andre fagmiljøer. KRUS skal bidra til å sikre kvaliteten på kriminalomsorgens arbeid med innsatte/domfelte, ved oppfølging av prosessevaluering av igangsatte tiltak. KRUS skal følge opp med evaluering av rustiltak og §12-ordningen som foreslås utvidet.

I forbindelse med innføringen av samfunnsstraffen og etableringen av forvaringsordningen, skal KRUS følge dette arbeidet og foreta prosessevalueringer av begge nyetableringene.

Oppfølging av prosjektet «Raskere saksbehandling»

Etter tilrådinger fra prosjektet «Raskere saksbehandling» vurderer departementet å overføre oppgaver knyttet til domsadministrasjon fra politiet til kriminalomsorgen. Det vurderes å overføre ansvaret for soningsinnkallinger ved ubetingede dommer for fengselsstraff og samfunnsstraff. En oppgaveoverføring vil kunne bidra til å frigjøre ressurser i politi og påtalemyndighet, men forutsetter samtidig en ressurstilførsel til kriminalomsorgens regionkontorer og lokale enheter.

1 Innledning

1.1 Organisering

Kategorien omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging av de som gjør seg skyldige i straffbare handlinger.

1.1.1 Politi- og lensmannsetaten

Den sentrale politiledelsen

Justisdepartementet og Politidirektoratet utgjør den sentrale politiledelsen. I straffesaksbehandlingen er politiet faglig underlagt riksadvokaten og statsadvokatene. Justisdepartementet utgjør den øverste ledelsen av politiet, og har etatsstyringen av Politidirektoratet, den høyere påtalemyndighet, generaladvokaten og Politiets sikkerhetstjeneste.

Politidirektoratet, som del av den sentrale politiledelsen, er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet. Direktoratet er departementets utøvende organ når det gjelder planlegging, iverksetting og koordinering av sentrale kriminalpolitiske tiltak innenfor politiets virksomhet. Politidirektoratet har også et sentralt ansvar for etatsstyringen av politi- og lensmannsetaten, og ivaretar viktige oppgaver innen internasjonalt politisamarbeid.

Politidistriktene og særorganene

Politiet er fra og med 2002 inndelt i 27 politidistrikter med en politimester som leder for hvert distrikt. Distriktene er igjen inndelt i funksjonelle og geografiske driftsenheter. Innenfor forskjellige fagfelt er det opprettet ulike regionale ordninger. Landets to hovedredningssentraler og sivilforsvarskretsene ledes av politimestrene i de aktuelle regioner/distrikter.

Politiet har følgende særorgan:

• Kriminalpolitisentralen (KRIPOS)

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

• Politiets datatjeneste (PD)

• Politihøgskolen (PHS)

• Politiets materielltjeneste (PMT)

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet. De øvrige særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. ØKOKRIM er i tillegg et statsadvokatembete, og er derfor i straffesaksbehandlingen underlagt riksadvokaten.

Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten er øverste påtalemyndighet. Han har det faglige ansvaret for straffesaksbehandlingen og er i slike spørsmål bare underlagt Kongen i statsråd. Regionalt består den høyere påtalemyndighet av ti statsadvokatembeter. ØKOKRIM er både et sentralt politiorgan og et statsadvokatembete som innenfor sitt saksområde har påtalekompetanse i hele landet. I administrative spørsmål er den høyere påtalemyndighet underlagt Justisdepartementet.

Generaladvokaten

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Han har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er underlagt Riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

Grensekommissæren

Grensekommissæren skal ivareta forskjellige oppgaver i relasjon til grenseregimeavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter på grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

2 Hovedutfordringer

2.1 Skape trygghet

Gjennom synlighet, tilstedeværelse og tilgjengelighet skaper politiet trygghet i lokalmiljøet. God publikumskontakt og en effektiv straffeforfølging virker også tillitsskapende.

Når straffbare handlinger oppklares og gjerningspersoner straffes, oppnås tillit og troverdighet til politiets og påtalemyndighetens arbeid og samfunnsrolle.

2.2 Bekjempe kriminaliteten

Hovedmålet for politiet og påtalemyndigheten er å bidra til å redusere kriminaliteten. For å oppnå dette følges to hovedstrategier: Generelle forebyggende tiltak for å hindre kriminalitet (synlig, tilstedeværende polititjeneste og tradisjonelt holdningsskapende arbeid) og straffesaksbehandling. Gjennom de allmennpreventive virkninger skal straffeforfølgingen bidra til at andre avstår fra kriminalitet. De individualpreventive virkninger av straffen tar sikte på å hindre at lovbrytere faller tilbake til ny kriminalitet. Straffeforfølgingen gir troverdighet til den del av det generelle forebyggende arbeid som består i holdningspåvirkning.

Et alvorlig trekk ved kriminalitetsutviklingen er økt bruk av trusler og bruk av vold mot vitner, ofre og aktører i straffesakskjeden. Disse utviklingstrekk sammen med den organiserte kriminaliteten og økt mulighet for terrorrelatert kriminalitet, stiller politiet og rettsstaten overfor nye utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.

Bekjempelse av organisert kriminalitet og kriminalitet knyttet til terror er avhengig av et tett internasjonalt samarbeid.

2.3 Høyere tempo i straffesakskjeden

Justisdepartementet viderefører arbeidet for å effektivisere straffesaksbehandlingen. Selv om saksbehandlingstiden er på vei ned, er den for lang i de fleste politidistrikter. Saksbehandlingstiden kan reduseres ytterligere, men uten at dette skal gå ut over oppklaring eller kvalitet. Politidistriktene skal videre korte ned saksbehandlingstiden fra rettskraftig dom til saken oversendes kriminalomsorgen for fullbyrdelse. Det vises til omtalen under pkt. 4.1.1 om at det er stilt særskilte krav til saksbehandlingstid i voldssaker og for saker med unge lovbrytere.

2.4 Gjennomføre vedtatte organisasjonsendringer - «Politireform 2000»

Hovedmålene med «Politireform 2000» er å få en politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet, er mer tjenesteytende og publikumsorientert og som arbeider mer kostnadseffektivt. Bedre styring, ledelse og kompetanse vil øke etatens evne til å bekjempe kriminaliteten. Sentralt her er at flere politistillinger frigjøres til politioperativt arbeid. Det vises til nærmere omtale av politireformen under kapittel 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten.

2.5 Rask og effektiv uttransportering av asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad

Antall asylsøkere har økt sterkt de senere år. Omfanget at uttransporteringer av asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden og som ikke returnerer frivillig, har også økt. Effektive og gode rutiner i politiet er derfor påkrevet. I nært samarbeid med utlendingsmyndighetene er det iverksatt flere tiltak som har til hensikt å effektivisere arbeidet. Det arbeides særlig med tiltak som kan bedre politiets mulighet til å identifisere utlendinger, slik at vedkommende lands myndigheter kan utstede reisedokumenter for retur til det aktuelle landet. Høyest prioritet gis uttransportering av kriminelle asylsøkere.

3 Hovedmål og delmål

Det vises til Justisdepartementets målstruktur i hovedinnledningen. Nedenfor følger en beskrivelse av de hovedmål og delmål som er relevante for politiet og påtalemyndigheten.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

I 2001 ble det anmeldt 444 395 lovbrudd (kilde: SSB). Dette er en nedgang på 2 % i forhold til året før.

Statistikken viser en svak økning i voldskriminaliteten på litt over 2 %. Det er den mindre grove voldskriminaliteten, som legemsfornærmelse og trusler samt tvang og frihetsberøvelse som dominerer. De grovere former for vold har gått noe ned siste år.

Narkotikaforbrytelsene økte med 11 % i forhold til året før. Fra 2000 til 2001 er det særlig overtredelser av narkotikabestemmelsene i straffeloven som har økt mest.

Etter en sterk økning i antall simple tyverier de senere år, registreres en nedgang i 2001. Antall grove tyverier går fortsatt ned. Det vises også til nærmere omtale av kriminalitetsutviklingen i proposisjonens hovedinnledning.

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging

En mer effektiv straffeforfølging, som samtidig ivaretar hensynet til rettssikkerheten, vil også i 2003 være en hovedutfordring, selv om resultatene for 2001 viser at saksbehandlingstiden fortsetter å gå ned.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i politi- og lensmannsetaten for oppklarte forbrytelser:

Departementet vil fortsette arbeidet for å effektivisere straffesaksbehandlingen med ulike tiltak knyttet til saksbehandlingsrutiner, kompetanseutvikling, elektroniske støttesystemer og nedbygging av restanser uten at dette skal gå på bekostning av oppklaring og kvalitet.

Antall restanser (ikke påtaleavgjorte saker) ved politidistriktene har gått betydelig ned de senere år. Fra 1999 til 2001 har restansene blitt redusert fra 131 953 i 1999 til 98 733 saker i 2001. Når det gjelder antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder, kan en registrere en nedgang fra 14 579 i 1999 til 7 999 i 2001.

I budsjettproposisjonen for 2002 fastsatte regjeringen konkrete resultatmål for saksbehandlingstiden i visse voldssaker (saker som gjelder legemsbeskadigelse eller legemsfornærmelse med skadefølge) og saker mot personer som var under 18 år på det tidspunkt handlingen ble begått. I voldssakene var målet 90 dager regnet fra anmeldelsen ble registrert til påtaleavgjørelsen i politiet. For saker med unge lovbrytere var målet 6 uker, regnet fra gjerningspersonen fikk status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse treffes i politiet. Tilsvarende mål var tidligere fastsatt i riksadvokatens rundskriv nr. 1/2001 med virkning fra og med annet halvår 2001.

I 2001 var resultatutviklingen god for de voldssaker målet gjelder, selv om det ved årsskiftet fortsatt var et stykke igjen til en saksbehandlingstid på 90 dager. Saksbehandlingstiden for legemsfornærmelser med skadefølge ble redusert fra 233 dager i 2000 til 140 dager i annet halvår 2001, dvs. med hele 93 dager. For legemsbeskadigelser var saksbehandlingstiden 192 dager i 2000 og 156 dager i annet halvår 2001, dvs. en nedgang på 36 dager.

I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging legges følgende sentrale resultatmål til grunn:

• Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtaleavgjorte saker i politi- og lensmannsetaten skal reduseres

• I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal saksbehandlingstiden ikke overstige 6 uker fra gjerningspersonen fikk status som siktet til positiv påtaleavgjørelse i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det

• Oppklaringsprosenten for forbrytelser skal i 2003 minst ligge på samme nivå som i 2002.

De konkrete resultatmålene for øvrige sakstyper fastsettes i styringsdialogen mellom Politidirektotatet og politidistriktene. Politidirektoratet og riksadvokaten samarbeider om de sentrale mål, og de lokale mål for det enkelte distrikt fastsettes i dialog mellom politimesteren, statsadvokaten og Politidirektoratet.

I den høyere påtalemyndighet skal det være truffet påtalevedtak i 90 % av påtale- og klagesakene innen 30 dager.

4.1.2 Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet

For å styrke den forebyggende innsatsen har Politidirektoratet utarbeidet en helhetlig strategiplan for politiets forebyggende arbeid for perioden 2002-2005. En særlig styrke med planen er at den ikke bare fokuserer på forebygging som metode, men også på sentrale forutsetninger for at strategien skal gi resultater. Det vil for eksempel si forutsetninger som lederforankring på alle nivåer, forankring i planverket og en organisatorisk forankring. Videre vektlegges kompetansebyggende tiltak både innen ledelse og organisasjonsutvikling i tillegg til utdanning innen forebygging og problemorientert politiarbeid.

Når det gjelder forebyggende metode bygger strategiplanen på to sentrale forutsetninger. Den ene er i større grad å rette fokus mot årsakene til at kriminalitet oppstår framfor å behandle symptomer. Den andre er samspillet med publikum og andre offentlige myndigheter som har et medansvar. Det betyr at både metoder for problemorientert politiarbeid og SLT-modellen for tverretatlig samarbeid inngår som sentrale elementer i strategiplanen.

Barne- og ungdomskriminalitet

Innsats overfor barn og unge skal prioriteres. Samarbeidet mellom politi og kommunale sektorer skal videreutvikles. Den generelle innsatsen for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet skal styrkes og videreutvikles i henhold til St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Det vises også til Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven med mer (lovtiltak mot barne og ungdomskriminalitet).

Voldskriminalitet

Arbeidet for å redusere voldskriminaliteten skal intensiveres. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner (familievold), også fordi forskning viser at barn som vokser opp i familier der det utøves vold utsettes for store belastninger som bl.a. fører til en høyere risiko for at de skal utøve vold eller bli eksponert for vold. Regjeringens handlingsplan «Vold mot kvinner» består av 20 tiltak som skal gjennomføres i perioden 2000-2003. Tiltakene i planen skal bidra til at situasjonen for ofre for vold og overgrep i hjemmet blir bedre. Politiet skal bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask planmessig avgjørelse og bidra til en hurtig iretteføring. Ved anmeldelse eller melding om familievold skal politiet vurdere bruk av beskyttelsestiltak og sørge for at ofre settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby hjelp. Kompetansen skal økes og det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet skal styrkes når det gjelder arbeidet mot vold, spesielt mot kvinner. Flere av tiltakene i handlingsplanen «Vold mot kvinner» går ut i 2002. Justisdepartementet vil, i samarbeid med Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet utarbeide en ny handlingsplan om vold mot kvinner, som tar sikte på å inkludere tiltak for å bekjempe voldsformene tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og handel med kvinner for seksuell utnyttelse. Andre områder som bør omfattes er tiltak for å styrke behandlingstilbudet til menn med voldsproblematikk, tiltak rettet mot barn som er vitne til vold i familiene, fortsatt styrking av hjelpetilbudet til kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, samt tiltak rettet mot rettsapparatets håndtering av vold og overgrep mot kvinner.

Arbeidet mot de kriminelle gjengene er viktig. For å hindre at personer som er dømt for kriminalitet begår nye straffbare handlinger mellom dom og soning, skal disse prioriteres i soningskøen.

Departementet ser med bekymring på kriminalitetsutviklingen når det gjelder ekstreme grupperinger og rasistisk motivert vold. Det skal settes i verk tverretatlige tiltak for å hindre rekruttering til miljøene. Det må reageres hurtig og med tilstrekkelig autoritet overfor alle lovbrudd som begås i miljøet.

En bedret oversikt og kontroll over skytevåpen vil kunne bidra til at politiet har større mulighet til å forhindre at uegnete personer skaffer seg våpen. Et ledd i dette arbeidet er å gjennomføre et nasjonalt våpenamnesti innen utgangen av 2003 for å skaffe oversikt over uregistrerte våpen. Et nasjonalt våpenregister er under etablering og vil være operativt i 2003. Et slikt sentralt edb-basert våpenregister vil danne basis for gjennomføringen av et nasjonalt våpenamnesti.

I forbindelse med våpenamnestiet vil det også bli foretatt en etterregistrering av hagler som er lovlig ervervet før 01.10.1990.

Med den tendens til økt bruk av våpen i kriminelle sammenhenger, er det nødvendig med tilstrekkelige virkemidler for å forebygge slik kriminalitet og øke publikums trygghet på offentlige steder. Straffeskjerpelse for brudd på knivforbud, straffeskjerpelse i våpenloven, utvidet visitasjonsadgang og forbud mot å ha med skytevåpen på offentlig sted, er vedtatt.

Stortinget har fattet vedtak til lov om endringer i straffeloven og politiloven (tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen). Loven ble sanksjonert i statsråd 28.06.2002, med ikrafttredelse straks. Dette gjelder for det første endringer i politiloven for å utvide adgangen til visitasjon etter våpen. For det annet gjelder det endringer i straffeloven, blant annet økning av strafferammen for den som bærer kniv på offentlig sted.

Narkotikakriminalitet

Det er viktig at politiet bidrar i arbeidet mot at Norge blir et attraktivt land for produksjon, innførsel og omsetning av narkotika. Narkotikakriminalitet utgjør ca. 10 % av alle anmeldte lovbrudd. Fra 1996 til 2001 er antallet anmeldelser mer enn fordoblet og fra 2000 til 2001 steg antallet anmeldte narkotikaforbrytelser med ca. 10 %. Antall anmeldte grove narkotikaforbrytelser steg i samme periode med ca. 20 %.

Det har vært en økning i beslag av narkotiske stoffer gjennom hele 1990-tallet. Undersøkelser viser at andelen unge som har misbrukt ulike narkotiske stoffer har vært økende de siste årene. Nye narkotiske stoffer introduseres. Det avdekkes nye misbruksmønstre blant ungdom.

En restriktiv narkotikapolitikk skal videreføres. For politiet skal hovedoppgaven være å satse både på forebyggende tiltak overfor barn og unge for å motvirke rekruttering til rusmisbruk, spesielt narkotika, samt avdekking og etterforsking av personer som står bak narkotikaomsetning. Det forebyggende arbeidet skal styrkes i samsvar med Regjeringens satsing på tiltak for barn og unge, slik det framgår av Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelbruk. Politiet skal bidra i vesentlig grad til å hindre nyrekruttering ved forebyggende tiltak og gjennom aksjoner og kontroll på steder og i miljøer der slikt misbruk erfaringsmessig forekommer hyppig. Spesielt skal politiet, i samarbeid med andre statlige og kommunale myndigheter, i et planmessig opplegg rette innsatsen mot større, åpne ansamlinger av tyngre narkotikamisbrukere med sikte på at misbrukerne kan komme inn i behandling eller andre omsorgstiltak. Politiet skal også rette en aktiv innsats mot slike miljøer, fordi åpne ansamlinger også i særlig grad medfører nyrekruttering til misbruk og åpen omsetning. Særskilte utfordringer i denne sammenheng er knyttet til en samordnet innsats overfor det såkalte «Plata»- miljøet i Oslo mellom politiet og kommunale organer med sikte på å bryte opp miljøet der og iverksette koordinerte tiltak overfor rusmiddelmisbrukerne.

Handlingsplanen framhever spesielt tiltak for å hindre barn og unges rekruttering til misbruk, særskilt til miljøer med narkotika. Å hindre at barn og unge debuterer tidlig med rusmidler skal stå sentralt i den forebyggende innsatsen. Ikke minst er det nødvendig at politiet prioriterer tiltak mot bruk av de nyere rusmidlene som extacy og såkalte designerdrugs. Tverretatlig samarbeid er nødvendig og også i denne sammenhengen er det nødvendig å trekke på de gode erfaringene man har med modellen for samordning av lokale tiltak (SLT-modellen) på nasjonalt nivå.

For å forebygge rusmiddelbruk blant unge er det viktig å hindre at unge under 18 år bruker alkohol. Politiet skal i sin forebyggende virksomhet bl.a. søke samarbeid med kommunale kontrollorganer med sikte på felles kontroller ved skjenkesteder for å hindre salg til mindreårige. Kontrollen med brudd på skjenkereglene og med salg av øl i butikkene må styrkes og sanksjoneres.

For å hindre rekruttering til narkotikamisbruk skal politiet ha møte med alle foreldre til elever i løpet av ungdomsskolen om narkotikatruslene og foreldrenes ansvar. Det er derfor nødvendig å satse på informasjon og holdningsarbeid i et tverretatlig samarbeid, spesielt innrettet mot skoleelever.

Politidirektoratet utarbeider denne høsten i samråd med riksadvokaten, en særskilt handlingsplan for 2002-2007 for politiets bekjempelse av narkotika.

Seksualforbrytelser

I 2001 utgjorde seksuallovbrudd 0,7 % av samtlige anmeldte lovbrudd. Det ble i 2001 registrert 3 292 anmeldelser mot 2 999 i 2000, en økning på 10 %. Statistikken viser en klar økning i antall registrerte anmeldelser av voldtekter sammenlignet med tidligere år, en økning som antas å ha sammenheng med det utvidede voldtektsbegrepet i ny lov om seksualforbrytelser. Tar vi høyde for det utvidede voldtektsbegrepet - ved å se på utviklingen samlet for voldtekt, seksuell omgang med bevisstløs og seksuell omgang med trusler og lignende - ser vi imidlertid en nedgang på 7 % (fra 703 til 654) i antall anmeldelser i 2001, sammenlignet med året før.

En arbeidsgruppe nedsatt av riksadvokaten har tidligere gjennomgått politiets og påtalemyndighetens behandling av voldtektssaker. Tiltak foreslått i rapporten er i stor grad gjennomført.

Politidirektoratet har fått i oppdrag å følge opp St.meld. nr. 52 Etterforskning av overgrep mot barn, jf. Innst. S. nr. 76 (2001-2002). Som følge av dette har KRIPOS, i tillegg til interne omdisponeringer for å styrke arbeidet, etablert en hospiteringsordning. Arbeidet mot barneporno skal særlig følges opp.

Organisert og grenseoverskridende kriminalitet

Grov organisert kriminalitet er ofte grensekryssende. Utviklingen internasjonalt går i retning av økende aktiviteter innenfor kriminelle nettverk. Nettverkene er fleksible med hensyn til type aktiviteter og tilpasses de områdene som gir størst profitt. Sammenvevingen av kriminell og lovlig virksomhet øker. I dette bildet hører også virksomhet som tilsynelatende drives lovlig, men som bidrar med å finansiere terroristvirksomhet i utlandet. Dette medfører at finansiell etterforskning vil være et helt sentralt element i politiets kamp mot organisert kriminalitet.

Politidirektoratet har sammen med riksadvokaten et sentralt ansvar for koordinering av politiets innsats i forhold til bekjempelse av organisert kriminalitet. Den organiserte kriminaliteten stiller spesielle krav til samordning og kompetanse.

Politidirektoratet skal samordne Norges deltagelse i internasjonalt politisamarbeid for å sikre en målrettet bekjempelse av internasjonal og grenseoverskridende kriminalitet.

Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) er etablert med representanter fra Politidirektoratet, den høyere påtalemyndighet, politimestrene, ØKOKRIM, KRIPOS og Oslo politidistrikt. Politidirektoratet er sekretariat, forbereder og følger opp saker for ROK. Rådet tilrettelegger konkrete etterforskningsprosjekter med lokal påtalemessig styring og tildeler etterretnings- og etterforskningsressurser fra ØKOKRIM, KRIPOS og Oslo politidistrikt. Det prioriteres saker som er særskilt alvorlig eller omfattende innen områdene narkotikakriminalitet, illegal sprit- og tobakkinnførsel samt omsetning, organiserte ran, organisert menneskesmugling, handel med kvinner og barn (trafficking), organisert vinningskriminalitet og andre saksområder etter riksadvokatens og politidirektørens bestemmelser. Gjennom etableringen av ROK har politidistriktene fått en mulighet til å prioritere den ikke anmeldte kriminaliteten og å arbeide mer proaktivt. Det har også ført til økt samhandling mellom politidistriktene og særorganene. I 2001 ble 149 personer pågrepet/siktet i saker som ROK hadde initiert. Videre ble det beslaglagt 3,3 mill. kr kontanter og verdier til 9,5 mill. kr heftet i bolig, bil, båt smykker etc. Det er også gjort betydelige beslag innen narkotika, sprit og våpen.

Høsten 2001 ble det opprettet et prosjekt - Catch - for å bekjempe bakmennene i alvorlig narkotikakriminalitet, smugling og tilhørende hvitvasking av penger. Faglig ligger prosjektet under ROK, som avgjør hvilke saker som skal behandles innenfor prosjektet. Catch ligger administrativt under Politidirektoratet. Prosjektet disponerer ca. 30 årsverk hentet fra KRIPOS, ØKOKRIM og Oslo politidistrikt. Catch har allerede vist gode resultater. I forskjellige sakskomplekser er til sammen 22 personer siktet og det er tatt beslag i verdier for ca. 9 mill. kr. Bakmennene i innførsel av større mengder heroin er tatt. Likeledes er bakmenn i et nettverk, som har stått for innførsel av meget store kvanta sprit fra Spania, siktet. I Catch pågår det flere store prosjekter rettet mot målgruppen for prosjektet. Det er etablert et nært samarbeid med norske og utenlandske politienheter. Det viktige arbeidet i ROK og Catch skal videreføres i 2003.

Politiet må ha sterkt fokus på bruk av nye etterforskningsmetoder, som for eksempel kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking og anonym vitneførsel. Det er viktig å vinne ytterligere erfaringer ved bruk av disse straffeprossessuelle virkemidlene. Politiet må fortsatt ha et særlig fokus rettet mot MC-relatert kriminalitet.

Menneskesmugling betraktes som en del av den organiserte kriminaliteten. Politidirektoratet koordinerer et prosjekt for å øke kontrollvirksomheten i de grensenære områdene.

Det er viktig å etablere gode samarbeidsstrukturer med EU på justis- og innenriksområdet. Norsk politi skal fortsatt delta aktivt i Schengen-samarbeidet og i Europols virksomhet, samt det bilaterale samarbeidet på ulike fagfelt. Departementet tar sikte på at Norge skal inngå en samarbeidsavtale med Eurojust, som er et nyopprettet EU-organ for påtalemessig samarbeid. Riksadvokaten har også innledet samarbeid med The European Judicial Network (EJN), som er et nettverk av kontaktpunkter i EU-landene.

Økonomisk kriminalitet

På landsbasis utgjorde økonomisk kriminalitet 1,9 % av samtlige anmeldte lovbrudd i 2001. For perioden 1997-2001 viser statistikken en økning på 15 %. Samme statistikk viser imidlertid en nedgang fra 8 850 anmeldelser i 2000 til 8 595 i 2001, dvs en nedgang på 3 %. Tallmessig er det underslag, bedragerier og skattelovbrudd som dominerer.

Bekjempelsen av økonomisk kriminalitet må videreføres og styrkes. ØKOKRIM vil fremdeles ha det overordnede ansvar for å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet. Når det gjelder politidistriktene må arbeidet med økonomisk kriminalitet tilrettelegges slik at man har relevant kompetanse og tilstrekkelig bemanning til å behandle saker vedrørende økonomisk kriminalitet.

Ordningen med bistands- og politirevisorer har gitt mange gode erfaringer. Revisorkompetanse vil gjennomgående være nødvendig for å kunne gjennomføre en kvalitativt tilfredsstillende finansiell etterforskning. Finansiell etterforskning vil for øvrig kunne være et effektivt virkemiddel også i saker som ikke faller inn under begrepet økonomisk kriminalitet. I tillegg vil finansiell etterforskning stå sentralt når det gjelder muligheten til å ta beslag og inndragning av vinning. Det er en grunnleggende kriminalpolitisk målsetting at kriminalitet ikke skal lønne seg. Politi- og påtalemyndighet må i større grad enn i dag tilrettelegge sitt arbeid med sikte på inndragning. Lokalt samarbeid med kontrolletatene må videreutvikles.

Som en følge av revisjon av EUs hvitvaskingsdirektiv vil en rekke nye virksomheter og profesjoner fra neste år bli forpliktet til å melde fra om mistenkelige transaksjoner. Hvitvaskingsenheten ved ØKOKRIM er nasjonalt mottakspunkt for disse meldingene. I kampen mot den økonomiske kriminaliteten er samarbeidet med kontrolletatene sentralt. Embetsmannsgruppen mot økonomiske kriminalitet (EMØK) har initiert et prosjekt som Politidirektoratet skal lede. Prosjektet er toårig, og skal frembringe grunnlag for å vurdere om felles kontroller er et effektivt virkemiddel i kampen mot den økonomiske kriminaliteten. Prøveprosjektet skal primært være rettet mot nyetableringer i restaurantbransjen i Oslo.

En rekke tiltak mot økonomisk kriminalitet vil for øvrig bli presentert i Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Planen vil blir utarbeidet og iverksatt 2002-2003. Det vises også til departementets nye prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking, som er omtalt i hovedinnledningen. Dette prosjektet er en viktig del av den totale satsingen.

Miljøkriminalitet

Miljøkriminaliteten utgjorde i 2001 på landsbasis 0,8 % av anmeldte forbrytelser. Det må antas at mørketallene er relativt store. Politi- og påtalemyndighetens rolle er knyttet til miljøoppsyn og den delen av vårt lovverk som med en felles betegnelse kan kalles miljøstrafferetten. Den viktigste oppgaven for politi- og påtalemyndighet er arbeidet med straffesakene, som til dels gjelder organisert kriminalitet med betydelig profittpotensiale. Reduksjonen av politidistriktene fra 54 til 27 må forutsettes å bedre muligheten for distriktene til å bygge opp fagmiljøer og foreta sårbarhetsanalyser.

Trusselbildet vil variere fra distrikt til distrikt. Justisdepartementet anser det imidlertid som viktig at overtredelser av plan- og bygningsloven følges effektivt opp. Det er ellers viktig at politidistriktene inngår et samarbeid med kommunene, slik at de markerte brudd på plan- og bygningsloven og friluftsloven blir fulgt opp. Dette er ikke minst viktig for beskyttelse av strandsonen i pressområder. Videre må kriminalitet som berører truede og fredede dyre- og plantearter gis adekvat prioritet. Politi- og påtalemyndighet har videre et ansvar for å bidra til bevaring av kulturminner gjennom rask oppfølging av straffesaker som gjelder kulturminnekriminalitet. Forurensning og lovstridig håndtering av farlige kjemikalier og produkter reiser mange vanskelige problemstillinger av både faktisk og rettslig art. Politidirektoratet, ØKOKRIM og politidistriktene må derfor arbeide videre med å utvikle sin kompetanse og tilstrebe et tverrfaglig samarbeid. Det er av stor betydning at politi- og påtalemyndighet gjennom sitt arbeid med straffesakene oppnår en avskrekkende effekt.

ØKOKRIMs miljøteam vil fremdeles være en kompetanseplattform i politiets og påtalemyndighetens arbeid på dette området. Både gjenom arbeidet med de særlige alvorlige og prinsipielle sakene, men også som bistandsorgan og veileder for politidistriktene. Bladet Miljøkrim spiller her en viktig rolle.

IKT-kriminalitet

Uttrykket IKT-kriminalitet er knyttet til tradisjonell kriminalitet hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har vært vesentlig for overtredelsen.

Antall anmeldelser for IKT- kriminalitet øker hvert år samtidig som mørketallsundersøkelser viser at underrapporteringen er betydelig. Næringslivets sikkerhetsorganisasjons undersøkelse viser at norske virksomheter i 2001 ble utsatt for 7 500 datainnbrudd, 500 000 forsøk på datainnbrudd, og et meget høyt antall virusangrep.

Dataetterforsking blir stadig viktigere for å oppklare alle typer kriminalitet. Spesielt faretruende er de avanserte kriminelle miljøene som ofte har internasjonal forankring, store økonomiske ressurser, teknologisk kompetanse og moderne IKT-teknologi til å utføre sine handlinger. IKT-kriminalitet skaper nye utfordringer i kriminalitetsbekjempelsen og forutsetter at samfunnet har egnede midler til å møte utviklingen. Politiets datakrimsenter etableres i 2002. I 2003 skal senteret videreføre dagens virksomhet ved ØKOKRIMs datakrimteam, samt bygge opp en database for dataangrepsverktøy, etablere et laboratorium for kommunikasjonsanalyse og gjennomføre tiltak for å styrke politiets evne til å dekode og avdekke kryptert/skjult informasjon.

4.1.3 En moderne, effektiv og velfungerende overvåkingstjeneste

I tråd med forslagene i St.meld. nr. 22 (2000-2001), som Stortinget sluttet seg til, er overvåkingstjenesten omorganisert med virkning fra 01.01.2002, og tjenestens navn er endret til Politiets sikkerhetstjeneste. Overvåkingssentralen endret navn til Den sentrale enhet. Omorganiseringen innebar bl.a. avvikling av tjenestens regionale ledd. Den enkelte politimester er ansvarlig for overvåkingsfunksjonen i eget politidistrikt, (med unntak av Oslo politidistrikt). Ved omorganiseringen er det lagt vekt på en organisasjonsmodell som tar hensyn til tjenestens spesielle oppgaver i forhold til tradisjonelle sikkerhetsoppgaver og det «nye» trusselbildet, særlig terrorkriminalitet og politisk motivert volds- og vinningskriminalitet. Det er i denne sammenheng også lagt vekt på å utvikle samarbeidsmønstre bl.a. med ØKOKRIM, som reflekterer de nye utfordringene. Ved nyrekruttering og kompetanseutvikling legges det vekt på å styrke kompetansen innen samfunnspolitikk, forbyggende tjeneste, analyse av komplekst materiale, informasjonsarbeid m.m.

Terrorhandlingene i USA 11.09.2001 har vist hvilket skadepotensiale internasjonal terrorisme representerer. Forebygging og bekjempelse av terrorisme har fått økt betydning. Det har derfor vært nødvendig å styrke tjenesten ressursmessig. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002), samt til St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002). Det vises også til omtale av forhold knyttet til 11.09.2001 under kategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap.

Som et ledd i avdekking av internasjonal terrorisme, vil muligheter for kommunikasjonskontroll bli videreutviklet, blant annet gjennom utskifting og tilpasning til moderne teknologi. VDI-prosjektet, et samarbeidsprosjekt under ledelse av Politiets sikkerhetstjeneste for avdekking av dataangrep mot viktige norske institusjoner, vil bli videreført. Det vises for øvrig til omtale under kategori 06.50, punkt 4.1.2 og 4.1.4.

4.2 God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

4.2.1 Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

Konfliktsrådmegling

Ordningen med megling i konfliktråd er godt innarbeidet som alternativ reaksjon til straff. Regjeringen ønsker å prioritere bruk av konfliktråd i flere saker. Politiet, påtalemyndigheten og konfliktrådene skal samarbeide om å tilby megling i alle straffesaker som er egnet for det. Megling kan bidra til at konflikter løses lokalt, at gjerningspersonen får innsikt i egen adferd og at offeret ivaretas. Konfliktrådsmegling kan benyttes som alternativ til straff eller som supplement til straff, enten som særvilkår i betinget dom eller som tiltak i samfunnsstraffen. I tillegg kan politiet anbefale megling i saker med gjerningspersoner under 15 år og i andre henlagte saker som er preget av underliggende konflikt. Det vises for øvrig til omtalen av konfliktrådene under kategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd mv. I mai 2002 ble det fastsatt forskrifter om en prøveordning med påtalekompetanse for lensmenn til å overføre saker til konfliktråd. Prøveperioden er satt til 3 år, og omfatter 71 lensmannsdistrikter. Forskriften er fastsatt med hjemmel i straffeprosessloven § 67 fjerde ledd, og prøveordningen er begrenset til å gjelde de straffebud som er nevnt der. Departementet tar sikte på at prøveordningen iverksettes høsten 2002.

4.3 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.3.1 Styrke kriminalitetsofrenes stilling

Arbeidet med å styrke kriminalitetsofrenes stilling skal videreutvikles. Justisdepartementet har som mål å bygge ut hjelpen og støtten til ofrene for kriminalitet i samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter. Det vises også til omtale av erstatning til voldsofre under kap 471 Statens erstatningsansvar pkt. 1.2.

For å styrke hjelpeapparatet og politiets kompetanse i forhold til voldsofre har Justisdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet siden 1996 samarbeidet om prosjektet Kompetansesenter for voldsofferarbeid ved Høgskolen i Oslo. Prosjektet foreslås videreført i 2003. Justisdepartementet tar, i samarbeid med Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet, sikte på å etablere et nasjonalt volds- og traumesenter, som skal styrke en helhetlig forskning og kompetanseutvikling, kompetansespredning, veiledning og utdanning innen feltet vold og traumer. En samling av den nasjonale kompetansen må gjenspeile bredden på volds- og traumefeltet, slik at alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk og medisinsk.

Stiftelsen Alternativ til vold gir behandlingstilbud til overgripere. Departementet vil videreføre tilskudd til stiftelsen i 2003.

Ordningen med familievoldskoordinatorer ble iverksatt 01.07.2002. Målet er en mer ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner (familievold). Funksjonen skal tillegges distriktsovergripende koordinerende ansvarsoppgaver innen feltet familievold. Ordningen skal bidra til reduksjon av denne type voldssaker, beskyttelse av volds- og trusselutsatte og at ofre settes i kontakt med etater, institusjoner, organisasjoner og andre som kan tilby hjelp.

Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan «Vold mot kvinner» er det under etablering treårige lokale prosjekter for å utvikle og prøve ut ulike modeller for forebygging av vold og bistand til ofre og overgripere. Målet er å bedre samarbeidsrutinene for en mer effektiv innsats for å hindre vold og overgrep og sikre en raskere og mer målrettet innsats overfor både offer og overgriper. Det vises også til punkt om tiltak mot vold i hovedinnledningen.

Prøveprosjektet med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre videreføres. Disse bistår ofre for kriminelle handlinger med råd og veiledning, og videreformidler behov for juridisk og helsemessig hjelp.

Erfaringene med voldsalarmer er gode. Pr. 01.07.2002 var det utplassert til sammen 750 stasjonære voldsalarmer. For å gi brukerne av voldsalarmer større bevegelsesfrihet er det igangsatt et pilotprosjekt med mobile voldsalarmer ved Oslo politidistrikt. Et landsdekkende tilbud med mobile alarmer vil være etablert innen utgangen av 2003.

Det er opprettet et kvinnevoldsforum bestående av representanter fra en rekke organisasjoner. Forumet ledes av Justisdepartementet og skal være en pådriver for å synliggjøre vold mot kvinner og stimulere til debatt om hvordan omfanget av denne volden kan reduseres. Situasjonen for voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, handel med kvinner og helsevesenet og politiets møte med voldsutsatte kvinner er blant annet temaene som har vært drøftet i forumet.

4.3.2 Sikre rettssikkerheten under etterforskning og i straffesaker

Varetektsopphold i politiarresten

I enkelte politidistrikter er det begrenset varetektskapasitet, noe som kan føre til for lange opphold i politiarresten. Mangelen på varetektsplasser har medført at noen politidistrikter har vært nødt til å plassere varetektsfengslede i andre fengsler rundt om i Norge. Varetektssituasjonen i for eksempel Oslo har vært problematisk, men er nå under kontroll og innen for de rammer som er satt for varetekt. Gjennomsnittlig varetektstid i politiarrest ved Oslo politidistrikt er hittil i 2002 under 24 timer.

Hoveddelen av forslagene i lov om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling, isolasjon mv.) av 28. juni 2002 nr. 55, jf. Ot.prp. nr. 66 (2001-2002), trer i kraft 01.10.2002. De nye reglene om utvidet fremstillingsfrist vil imidlertid ikke tre ikraft fra dette tidspunktet.

Det vil bli fastsatt forskrift om bruk av politiarrest for å ytterligere begrense bruk av slik arrest.

Politidirektoratet har bestemt at det skal innstalles overvåkingskameraer i alle arrester. Dette vil bli iverksatt i løpet av 2003. Anslåtte kostnader er 21 mill. kr.

Departementet arbeider med å utvide fengselskapasiteten, jf. omtalen under kategori 06.30 Kriminalomsorgen.

Vitnebeskyttelse

Justisdepartementets arbeidsgruppe som var gitt i oppdrag å foreslå tiltak for å beskytte vitner i straffesaker mot trusler og represalier mv. avga sin rapport til departementet i mai 2002. I perioden 1997-2001 har man registrert en urovekkende økning i bruk av trusler mot vitner i straffesaker. Særlig i saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet er det grunn til å tro at trusler tas i bruk i stadig større grad. Arbeidsgruppen foreslår blant annet at politiet skal sørge for voldsalarm, adressesperre, identitetsbytte, skjerming i offentlige og private registre, anonymisering av personalia hos politiet, relokalisering, vakthold, transport og ledelse. Arbeidsgruppen peker også på at det er en rekke beskyttelsestiltak som den enkelte kan iverksette på egen hånd. Etter initiativ fra den norske justisministeren bestemte de nordiske politidirektørene høsten 2002 å nedsette en arbeidsgruppe med sikte på å etablere en nordisk relokalisering av de mest utsatte vitnene i et annet nordisk land. Justisdepartementet har besluttet at de foreslåtte tiltak skal fastsettes som nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse, og har bedt Politidirektoratet å iverksette forslagene med umiddelbar virkning, så langt dette er praktisk mulig. Justisdepartementet legger høsten 2002 frem en proposisjon om nødvendige endringer i politiloven og straffeloven for å gjøre det mulig for en truet person å etablere ny identitet. Personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet skal kunne registreres i folkeregisteret med et nytt fødselsnummer og så mange endrede opplysninger som anses påkrevd for å sikre vedkommende. Det vil bli fastsatt utfyllende bestemmelser i særskilt forskrift.

Oppfølging av dommer

Straffesaksavviklingen har i de senere år hatt sterk fokus på å få ned den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden. Politidirektoratet vil også i 2003 prioritere arbeidet innenfor straffesaksavviklingen. Arbeidet skal videreføres ved at politiet setter større fokus på saksbehandlingstiden fra rettskraftig dom og til saken kan oversendes kriminalomsorgen for fullbyrdelse.

4.3.3 Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

Politiet skal bekjempe rasisme, etnisk diskriminering og trakassering. Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert skal behandles grundig, med en streng og konsekvent straffeforfølging. Departementet vil utpeke en statsadvokat ved hvert embete for å sikre spisskompetanse i forhold til saksfeltet. Det har vært reist kritikk mot politiet for forskjellsbehandling av personer med minoritetskulturell bakgrunn. Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006), som fremmer en rekke tiltak, inneholder også forslag om en vurdering av kvitteringsordninger i forbindelse med politikontroller og visitasjoner. Departementet vil følge opp Stortingets vedtak om en kvitteringsordning, og vil komme tilbake med en sak i vårsesjonen 2003.

Arbeidet med å få flere minoritetskulturelle tjenestemenn i etaten prioriteres.

1 Innledning

1.1 Organisering

Kategorien omfatter i hovedsak de organer, etater og virksomheter som innen Justisdepartementets ansvarsområde skal bidra til reduksjon av samfunnets sårbarhet på samfunnskritiske områder, hvor konsekvensene for liv, helse, miljø og materielle verdier kan bli svært alvorlige. Kategorien omfatter videre den offentlig organiserte virksomhet som utøves for å redde mennesker fra død eller skade i forbindelse med akutte hendelser. Kategorien inkluderer også prosjekt for vurdering og planleging av innføring av felles radiosamband (TETRA) for nødetatene; politi, brann og helse, samt forvaltningen av vernepliktige mannskaper som av overbevisningsgrunner er fritatt for militærtjeneste (sivile vernepliktige).

1.1.1 Sivilt beredskap og samfunnssikkerhet

Organiseringen av beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvaret i en normalsituasjon også har ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet innebærer at samfunnet må kunne fungere så normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for. Disse prinsippene er gjennomgripende for alt arbeid innen beredskap og samfunnssikkerhet, og dette stiller krav til at arbeidet gis prioritet på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Justisdepartementet

Justisdepartementet har et sektorovergripende samordningsansvar på sentralt nivå. Justisdepartementets samordningsfunksjon innebærer ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser, ta initiativ, være pådriver og treffe prinsipielle avgjørelser på beredskapssektoren. Samordningen skjer med utgangspunkt i kgl. res. av 16.09.1994; retningslinjer for Justisdepartementets funksjon som samordningsdepartement på beredskapssektoren og for Rådet for sivilt beredskap, og kgl. res. av 03.11.2000; om internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene.

Justisdepartementets samordningsansvar skal ikke endre fagdepartementenes konstitusjonelle ansvar for sivilt beredskap og samfunnssikkerhet innen egen sektor. Under omfattende krisesituasjoner i fredstid kan det etter regjeringens beslutning etableres en samordningsgruppe på høyt nivå som ledes av Justisdepartementet.

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet - veien til et mindre sårbart samfunn, som ligger til behandling i Stortinget foreslås det å styrke Justisdepartementet samordnings- og tilsynsrolle for samfunnets sivile sikkerhet.

Rådet for sivilt beredskap

Rådet for sivilt beredskap skal støtte Justisdepartementet med å samordne den sivile beredskapen gjennom å avgi uttalelser til departementet om saker som forelegges rådet. Rådet er interdepartementalt og ledes av Justisdepartementet.

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)

DSB har ansvar for ledelse av Sivilforsvaret og for ivaretakelse av administrative beredskapsoppgaver. Direktoratet har ansvaret for den løpende oppfølgingen og etatstyringen av fylkesmennene på beredskapsområdet. Direktoratet skal bidra til samordning og tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet, samt ta nødvendige beredskapsinitiativ. Direktoratet skal ta utgangspunkt i hvilken sårbarhet, og hvilke trusler det norske samfunnet står overfor med sikte på å fremme målrettede tiltak for å forebygge eller håndtere krisesituasjoner. Direktoratet skal i sitt arbeid legge et helhetlig sektorovergripende perspektiv til grunn.

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) foreslås det å etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet, bestående av Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet med unntak av den næringsrettede delen av tilsynsvirksomheten.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) går Regjeringen inn for at Nasjonal sikkerhetmyndighet skal opprettes som et eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, med faglig ansvarslinje i militær sektor til Forsvarsdepartementet og til Justisdepartementet i sivil sektor. Det vises i denne sammenheng til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Forsvarsdepartementet.

Fylkesmannen

Fylkesmannen har en viktig funksjon i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på regionalt nivå, jf. kgl. res. av 12.12.1997. Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar for krisehåndtering i fred, og spiller en sentral rolle i å veilede og motivere kommunene til å drive aktivt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Fylkesmannen skal sikre at det tas hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap i all kommunal planlegging.

Kommunene

Kommunene er pålagt krav om beredskapsforberedelser på ulike virksomhetsområder, men har ikke noen sektorovergripende plikt til kriseplanlegging. Kommunene er imidlertid sterkt anbefalt å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser, utarbeide beredskapsplaner, innpasse beredskapsmessige hensyn i den ordinære kommuneplanleggingen og innføre internkontroll for å sikre kvaliteten og kontinuiteten i beredskapsarbeidet. I St.meld. nr. 17 (2001-2002) varsler Regjeringen at den vil fremme et lovforslag om generell beredskapsplikt for kommunene.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)

I henhold til sivilforsvarsloven er næringslivet pålagt å ha egenbeskyttelse (industrivern). Pr. i dag er om lag 1200 bedrifter pålagt å organisere en slik egenbeskyttelse. I disse bedriftene er det om lag 170 000 ansatte, hvorav ca. 21 000 personer har oppgaver i egenbeskyttelsen. Egenbeskyttelsen utgjør en betydelig ressurs i bedriftenes daglige sikkerhetsarbeid og i sine lokalsamfunn. Sivilforsvaret samarbeider med Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) for å ivareta næringslivets egenbeskyttelse (industrivernet). NSO er også rådgivende organ for ulike sikringstiltak mot kriminalitet.

1.1.2 Redningstjenesten

Med redningstjeneste forstås den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Den offentlige redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner.

Justisdepartementet

Justisdepartementet har det administrative samordningsansvaret for redningstjenesten og forestår etatsstyringen av hovedredningssentralene.

Hovedredningssentralene/Lokale redningssentralene

Innenfor det norske redningsansvarsområdet har de to hovedredningssentralene, Sola og Bodø, den øverste operative ledelse. Sentralene utøver den operative ledelse av sjø- og luftredningsaksjoner. Oppgaven inkluderer optimal samordning av redningstjenestens mange ressurser, for å redde liv og begrense helseskader ved ulykker. De lokale redningssentralene forestår normalt tilsvarende ledelse innen det enkelte politidistrikt. Sysselmannen på Svalbard er lokal redningssentral innen sitt myndighetsdistrikt.

Redningsressursene

Alle offentlige etater med ressurser egnet for redningsformål plikter å delta i redningstjenesten. De utgifter som påløper til personell, materiell, planlegging, øvelser mv. dekker de enkelte etater over eget budsjett. Dette prinsippet bygger på en tilråding gitt i St.meld. nr. 86 (1961-62), jf. Innst. S. nr. 170 (1962-1963).

Kjernen i redningstjenesten til lands utgjøres av de tre nødetatene politi, brannvesen og helsetjeneste. Sammen med frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret står disse for innsatsen på skadestedet. Også egenbeskyttelsen (indistrivernet) har en viktig funksjon.

De frivillige redningsorganisajonene utgjør en meget viktig del av redningsapparatet. De har lang og god tradisjon her i landet, og deres medvirkning i denne samfunnsviktige tjeneste er av avgjørende betydning. En stor og betydningsfull innsats utføres hvert år. De frivillige nedlegger betydelig innsats for å skaffe økonomiske midler til sin virksomhet. Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene, gir uttrykk for at samarbeidet er godt, og at alle oppdrag utføres på en tilfredsstillende måte.

De frivillige redningsorganisasjoner kan stille spesialtrente personell innen samband, søk/redning i bratt lende, grotter, strandsøk, søk med hund og småfly. De frivillige skal derfor være de primære mannskaper som skal benyttes ved slike redningsaksjoner.

Til sjøs skjer den konkrete innsats med redningshelikoptre, kystvakt- og marinefartøyer, redningsselskapets fartøyer og andre offentlige og private sjøfarende. Etter sjøloven og internasjonale avtaler har alle fartøyer plikt til å bistå fartøyer i havsnød.

1.1.3 Sivile vernepliktige

Den sivile verneplikten omfatter vernepliktige som av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militær verneplikt. Sivil verneplikt er en erstatningstjeneste etablert for å støtte opp under den alminnelige vernepliktsordningen i landet. De sivile vernepliktige mannskapene administreres av to statlige administrasjoner under Justisdepartementet; Siviltjenesteadministrasjonen-Dillingøy og Siviltjenesteadministrasjonen-Hustad. Den sivile førstegangstjenesten varer i 14 måneder, og de vernepliktige utgjør en betydelig arbeidskraftressurs som Justisdepartementet søker å nytte på en mest mulig samfunnsnyttig måte.

2 Hovedutfordringer

2.1Beredskap og samfunnssikkerhet

Regjeringen fremmet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) flere forslag om organisatoriske tiltak for å styrke samfunnets sivile sikkerhet. Tiltakene vil bli fulgt opp i samsvar med stortingsbehandlingen av meldingen.

En hovedutfordring i årene fremover vil bli å sikre en god organisering av beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet. Justisdepartementets samordnende og sektorovergripende rolle på nasjonalt nivå, og fylkesmannens samordningsansvar på regionalt nivå, skal styrkes. Beredskapsarbeidet på lokalt nivå skal videreutvikles og baseres på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Gjennom de endringer som er foreslått i St.meld. nr. 17 (2001-2002) vil Regjeringen på en effektiv måte møte disse utfordringene samt forankre totalansvaret for samfunnets sivile sikkerhet i Justisdepartementet.

Utviklingen i risiko- og trusselbildet tyder på at samfunnet står overfor et mangfold av trusler og risikoer. Moderne terrorisme har vist seg å kunne påføre samfunnet like omfattende skader som et militært angrep fra en nasjonalstat. Etter terrorangrepene 11. september 2001 må samfunnets sikkerhet og beredskap i større grad enn tidligere vurderes i forhold til den trusselen terrorisme og organisert kriminalitet representerer. Dette medfører betydelige sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer for en rekke samfunnssektorer, noe som stiller krav til at det jevnlig utarbeides et felles risiko- og trusselbilde som kan danne grunnlag for innretting og prioritering av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i den enkelte sektor.

Det er en hovedutfordring å vurdere samfunnets sårbarhet i forhold til hvilke ringvirkninger bortfall av kritisk infrastruktur kan få, for eksempel bortfall av kraftforsyning og telekommunikasjon.

2.2 Redningstjenesten

Hovedutfordringen for redningstjenesten er å samordne og utnytte tilgjengelige ressurser for i størst mulig utstrekning å redde liv og begrense helseskade ved ulykker. Justisdepartementet ønsker å videreføre dagens organisering og ser det som en hovedutfordring å videreutvikle og effektivisere redningstjenesten under samvirkekonseptet. Det er viktig at redningstjenesten møter utfordringene den står overfor på en tilfredsstillende måte, ikke minst for opprettholdelse av den tillit tjenesten har i dag. Utviklingen medfører at redningstjenestens operative funksjoner har behov for effektivt data - og kommunikasjonsutstyr. Det er en utfordring å ha tilgjengelig teknisk utstyr som kan bidra til mer effektiv koordinering og ressursutnyttelse når flere etater er involvert.

Redningshelikoptertjenesten er en hjørnestein i redningstjenesten. I 2003 vil det være en hovedutfordring å følge opp Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikoptertjenesten.

2.3 Sivile vernepliktige

Det er derfor en hovedutfordring å gjennomføre tiltak, som innenfor de til enhver tid gjeldende bevilgninger, bidrar til nødvendig gjennomstrømning av sivile vernepliktige mannskaper.

Sivile vernepliktige mannskaper er en ressurs, og Justisdepartementet har foreslått følgende målformulering, jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) .

«Siviltjenesten er en del av den alminnelige verneplikten. Den skal være samfunnsnyttig, og vernerelevant i forhold til fredsskapende og konfliktforebyggende arbeid.»

Det er en utfordring for siviltjenesteforvaltningen å finne tilstrekkelig antall oppdrag som tilfredsstiller målsettingen for innholdet i tjenesten.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert sårbarhet i samfunnet

4.1.1 Ny og mer effektiv organisering av redningstjenesten og samfunnssikkerhetsarbeidet

Regjeringen vil styrke samfunnets sivile sikkerhet gjennom organisatoriske tiltak fremmet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet. De foreslåtte organisatoriske endringene skal:

• bedre samfunnets evne til å forebygge kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

• sikre en effektiv håndtering av kriser som kan oppstå

• etablere en tydeligere myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen rednings- og beredskapsområdet.

Justisdepartementet vil følge opp de organisatoriske endringsforslagene i St.meld. nr. 17 (2002-2002) i samsvar med stortingets behandling av denne.

Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) er det foreslått at det skal etableres et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet, bestående av Direktoratet for sivilt beredskap og deler av Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE). Det er tilsyn og regulering av de kommunale brannvesen som er foreslått overført til Justisdepartementet. Det nye direktoratet skal være faglig og administrativt underlagt Justisdepartementet. I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om tilsyn vil Regjeringen vurdere nærmere ansvaret for fagområdene svært farlige produkter (herunder eksplosiver), transport av farlig gods og storulykker m.m. opp mot det nye Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet. Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet skal legge grunnlaget for et godt forebyggende arbeid og beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet. Det legges opp til at direktoratets oppgaver skal ta utgangspunkt i en videreføring av dagens oppgaver knyttet til brannvern, sivilforsvar, samordnings- og servicefunksjoner i forhold til administrativ beredskap (samband, planverk, ledelse), utredning og dokumentasjon, informasjon til befolkningen , støtte- og rapporteringsfunksjoner ved krisesituasjoner og tilsyn med departementenes internkontrollsystem. Direktoratet skal innrette sin aktivitet i forhold til de mest sannsynlige sikkerhetspolitiske og antatt farligste hendelser samfunnet kan stå overfor. Direktoratet vil ha det overordnede ansvaret for Sivilforsvaret og Norges brannskole.

Ny organisering av Sivilforsvaret

Det er behov for en modernisering av Sivilforsvarets organisasjon. Regjeringen vil etablere Sivilforsvaret som egen etat, og går inn for at Sivilforsvaret skal organiseres i 18 regionale kretser. Dette er det gjort rede for i St.meld. nr. 17 (2001-2002). Regjeringen vil følge opp de forslagene til ny organisering av Sivilforsvaret i samsvar med stortingets behandling av meldingen.

Direktoratet for sivilt beredskap er innen 1. desember 2002 bedt om å foreslå en ny og hensiktsmessig kretsstruktur basert på vurderingene og forslagene i St.meld. nr. 17 (2001-2002). Direktoratet skal vurdere på hvilket tidspunkt den nye kretsstrukturen kan være endelig opprettet, bemannings- og kompetansebehovet ved kretsene og lokaliseringen av de nye kretskontorene. Direktoratet vil vurdere om en fylkesvis lokalisering av kretskontorene er hensiktsmessig i alle sammenhenger og om nødvendig utarbeide alternative forslag. Etter departementets syn bør lokaliseringen av kretsene tilpasses hensynet til nærhet til de primære samarbeidspartnere (fylkesmenn, politiet, Heimevernsdistrikter og lignende), og utførelsen av Sivilforsvarets oppgaver. Direktoratet er bedt om å generelt vurdere å legge enkelte kretskontorer til sivilforsvarsskolene. Det legges til grunn at en ny kretsstruktur vil gi rasjonaliseringsgevinster. Det er anslått at innsparingseffekten av endringen i kretsstrukturen på sikt vil utgjøre om lag 10-15 mill. kr. Disse frigjorte midlene vil bli benyttet til å dekke etablerings- og omstillingskostnader forbundet med det nye direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet. Deler av denne innsparingen foreslås realisert i 2003 ved å redusere antall sivilforsvarskretser med 7-8 kretser.

Regjeringen vil videreutvikle Sivilforsvaret som en statlig forsterkningsressurs i fred og krig. Det vil bli arbeidet med å utvikle et effektivt og samvirkeorientert Sivilforsvar som kan være en forsterkningsressurs for nødetatene. Sivilforsvaret skal ha en særskilt kompetanse i forhold til enkelte alvorlige scenarier, herunder beredskap i forhold til situasjoner med bruk av masseødeleggelsesmidler. Videreutviklingen av Sivilforsvaret vil skje i nært samarbeid med politiet, brann- og helsemyndigheter, mv.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Forsvarsdepartementet, hvor det foreslås at NSM skal etableres 01.01.2003. NSM skal være administrativt underlagt Forsvarsdepartementet og ha ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven i sivil og militær sektor. NSM skal rapportere til Forsvarsdepartementet ved myndighetsutøvelse i militær sektor og til Justisdepartementet ved myndighetsutøvelse i sivil sektor. Justisdepartementet vil ha ansvar for NSMs oppgaver rettet mot sivil forvaltning, sentralt og lokalt og ift. industri og næringsliv. Regjeringen vil følge opp de forslagene til ny organisering av NSM i samsvar med stortingsbehandlingen av saken.

Samordning av nødetatene brann, politi og helse

Som ansvarlig for samordning mellom nødetatene, har Justisdepartementet tatt initiativ til å vurdere bl.a. dagens organisering av nødmeldetjenesten, overgang til ett nødnummer og tiltak for å bedre sikkerheten for nødkommunikasjonsformidling i telenettet. En interdepartemental utredning om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten vil bli avgitt i 2002. Justisdepartementet koordinerer oppfølgingen i samråd med de involverte departementene.

4.1.2 Sikre beskyttelse av sivile vitale nasjonale sikkerhetsinteresser

NSM har ansvaret for å sikre at gradert informasjon blir håndtert i henhold til sikkerhetsloven og at installasjoner/objekter av vital nasjonal interesse er tilfredsstillende beskyttet. Ansvarsforholdet mellom NSM og det nye Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet må avklares. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) vil bli videreført, og Justisdepartementet vil vurdere en utvidelse av dette. Det er svært viktig å etablere gode samarbeidsformer mellom prøveprosjektene Senter for informasjonssikring og VDI, samt politiets datakrimsenter.

Justisdepartementet vil gjennom NSM ha en sentral rolle i å samordne og føre tilsyn med IKT-sikkerheten i samfunnskritiske funksjoner i sivil sektor. Departementet vil i dette arbeidet ta utgangspunkt i den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet som er under utarbeidelse etter initiativ fra Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

11. september 2001

Som følge av terrorangrepene i USA 11. september 2001 ble ressursbehovet innen det sivile beredskap gjennomgått, og det ble iverksatt flere tiltak på sivil side for å styrke Norges evne til å:

• stoppe og forhindre terrorangrep

• redusere kritiske samfunnsfunksjoners sårbarhet mot slike angrep

• styrke samfunnets generelle krisehåndteringsevne

• styrke samfunnets evne til å gjenopprette normal drift etter terroranslag.

Tiltakene ble behandlet i St.prp. nr. 7 (2001-2002), St.prp. nr. 3 (2001-2002), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), St.prp. nr. 54 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 9 (2001-2002), Innst. S. nr. 23 (2001-2002), Budsjett-Innst. S. nr. 7 (2001-2002), Innst. S. nr. 252 (2001-2002) og Innst. S. nr. 255 (2002-2002).

Totalt er det i 2001 og 2002 bevilget 499 mill. kr til nye tiltak i sivil sektor etter 11. september 2001. Beløpet inkluderer midler som ble omfordelt innenfor Forsvarsdepartementets og Sosial- og helsedepartementets rammer. DSB ble gitt ekstraordinære bevilgninger på totalt 51,3 mill. kr i 2001. I tillegg ble bevilgningen til DSB styrket med 29,75 mill. kr i vårsesjonen 2002, jf. St.prp. nr. 54 (2001-2002). Som en videreføring av tiltak igangsatt i 2001 ble bevilgningen til DSB styrket med 62 mill. kr i 2002, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Departementet vil presisere at det korrekte totale antallet mannskaper i Sivilforsvaret som kan bli øvet og gitt opplæring årlig er ca 12000, ikke om lag 15000 slik det ved en inkurie fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Innenfor Direktoratet for sivilt beredskaps ansvarsområde muliggjorde tilleggsbevilgningen i 2001 øvelse for ca 3000 mannskap og befal i Sivilforsvaret i tillegg til de avdelinger som allerede var øvet i 2001. Videre ble det i samarbeid med Forsvarets ABC-skole gitt opplæring i ABC-beredskap til omlag 800 mannskaper i nødetatene, og den regionale og kommunale kriseberedskapen ble styrket. Det ble foretatt materiellinvesteringer knyttet til ABC-beredskap (gassmasker og dekontamineringsenheter), varslingsanlegg og sivilforsvarsmateriell. I tillegg ble det gjennomført informasjonstiltak overfor sivilbefolkningen. Tiltakene som ble gjennomført i 2001 knyttet til innkjøp av sivilforsvarsmateriell, gassmasker, oppgradering av varslingssystemet, opplæring og øvelse av Sivilforsvarets befal og mannskaper og ulike informasjonstiltak er videreført i 2002.

I 2002 vil Sivilforsvarets atomulykkesberedskap bli ytterligere styrket gjennom materiellinvesteringer og styrking av Sivilforsvarets radiacmåletjeneste. Det vil bli anskaffet, eller vurdert anskaffet, ytterligere verneutstyr og deteksjonsutsyr mot bruk av ABC-midler og det skal utvikles opplæringspakker for utrykningspersonell hos nødetatene. Utover dette er direktoratets driftsbudsjett styrket for å kompensere for økte lønns- og administrasjonskostnader.

I 2003 vil Regjeringen opprettholde det høye aktivitetsnivået og beredskapsnivået innenfor DSB og Sivilforsvaret.

4.1.3 Sikre god kvalitet i redningstjenesten og samfunnssikkerhetsarbeidet

Forskning og utredning

Forskningsarbeid har i stor grad vært premissgivende for samfunnssikkerhetsarbeidet i de senere år. Det pågående forskningsarbeidet Beskyttelse av samfunnet (BAS) ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil bli videreført, og det vil bli vurdert igangsatt sektorovergripende forskning på samfunnssikkerhetsområdet. Dette anses som et viktig bidrag for kompetanseheving innen samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Forskningen vil også legge til rette for målrettet innretting og prioritering av tiltak innenfor samfunnssikkerhetsarbeidet. I samarbeid med berørte myndigheter vil det bli initiert fordypende forskningsprogrammer, analyser og utredninger innen utvalgte, spesielt viktige og krevende områder. Eksempler på slike områder er IKT-sikkerhet og sårbarhet, sårbarheten i vannforsyning og bruk av masseødeleggelsesmidler.

Tilsyn

Justisdepartementet skal føre tilsyn med sentralforvaltningens arbeid med sivilt beredskap i henhold til kgl. res. av 03.11.2000. Gjennom Justisdepartementets sivile fagansvar for NSM, vil departementet få et bredere samordningsansvar for vitale nasjonale sikkerhetsinteresser i sivil sektor.

Planlegging og øvelse

Det er ikke mulig å forebygge mot enhver krise eller funksjonssvikt i samfunnet. Det er imidlertid et mål at samfunnet skal ha tilstrekkelige rednings- og beredskapsressurser til å kunne håndtere enhver krise som måtte oppstå. Samvirket mellom de samlede nød- og redningsressursene skal fokusere på at de materielle og faglige ressursene blir utnyttet optimalt. Det forutsettes at et nytt Direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet vil styrke samordningen av redningsressursene, herunder samordningen mellom brannvesenet, politiet, helsevesenet og Sivilforsvaret. Gjennom felles øvelser og opplæringstiltak, skal samfunnets krisehåndteringsevne styrkes. Det er i denne sammenheng et mål å øke krisehåndteringsevnen gjennom en kvalitativ styrking. Det vil derfor bli lagt ytterligere vekt på planlegging og øvelser i tiden fremover. Planleggingen og øvelsene vil i størst mulig grad være basert på det risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor.

Kommunal beredskap

Kommunene har styrket sin beredskap i de senere årene, først og fremst som en videreføring av arbeidet med 2000-års problemet. Den lokale beredskap skal styrkes ytterligere og Regjeringen vil foreslå en lovpålagt kommunal beredskapsplikt, jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002).

Samordning og samlokalisering av nød- og sikkerhetstjenesten og hovedredningssentralene

Vurderingene etter Scandinavian Star - forliset i 1990 har vært en medvirkende årsak til en anbefaling om samlokalisering av nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioen og hovedredningssentralene. Det antas å være operative og økonomiske gevinster i en slik samordning og samlokalisering. Arbeidet for samlokalisering av kystradioen og Hovedredningssentralen Sør-Norge er under arbeid, med sikte på innflytting i nye og særskilt tilrettelagte lokaler på Sola i løpet av første tertial 2003. Tilsvarende prosess er igangsatt for Hovedredningssentralen Nord-Norge.

4.1.4 Styrke etterretningsinnsatsen og etteretningssamarbeidet nasjonalt og internasjonalt

En effektiv forebygging forutsetter en bredt anlagt satsing. Dette kan gjelde tiltak både for en mer effektiv bekjempelse av terrorisme og tiltak for å sikre samfunnets infrastruktur med sikte på at funksjonssvikt ikke skal oppstå. Det vil herunder bli arbeidet for å se utredningsarbeider, forskning og trusselvurderinger i sammenheng. Regjeringen vil i tråd med St.meld. nr. 17 (2001-2002) etablere et fast sekretariat for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene), som vil styrke samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel- og risikobildet og evne til å iverksette tiltak for å møte nye utfordringer. Dette gjelder særlig tiltak rettet mot å ivareta kritiske samfunnsfunksjoner. Regjeringen mener det må være åpenhet overfor befolkningen om trusselbildet.

Samfunnssikkerhetsarbeidet er under vurdering i lys av terrorangrepene i USA 11. september 2001, og må baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser, og på felles og kommuniserte trusselvurderinger.

I det internasjonale beredskapssamarbeidet, innenfor Europaunionen (EU), og North Atlantic Treaty Organization, (NATO), vil det særlig bli lagt vekt på oppgaver knyttet til beskyttelse av befolkningen (civil protection) og sivil krisehåndtering.

Vi viser for øvrig til omtale under pkt. 4.1.3 i innledningen under kat. 06.40 om det «nye» trusselbildet, særlig terrorkriminalitet.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Effektiv skolevirksomhet

Det er et mål at all skolevirksomhet innen beredskap og samfunnssikkerhet er koordinert og innrettet slik at kompetansen og undervisningskapasiteten utnyttes optimalt. Direktoratet for sivilt beredskap har i perioden 2001/2002 foretatt en omfattende gjennomgang av skolevirksomheten med tanke på å gjøre virksomheten mer effektiv. Gjennomgangen har vist at det er betydelig overkapasitet innenfor skolevirksomheten. Bl.a. viser gjennomgangen at undervisningspersonellet utgjør bare omlag 30% av årsverkene, og at bare 50% av sengekapasiteten blir utnyttet. Dette gjør det nødvendig å iverksette tiltak for å effektivisere denne virksomheten. Regjeringen vurderer å nedlegge én regional sivilforsvarsskole i løpet av 2003. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett 2003. Det kan bli aktuelt å beholde skoleanlegget til bruk for annen aktivitet innenfor det nye direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet, eventuelt for annen statlig virksomhet.

Regjeringen vil også foreslå at opplæringsvirksomheten i direktoratet og Sentralskolen for sivilt beredskap blir samordnet, slik at den utgjør et komplett tilbud innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Regjeringen ønsker å effektivisere og intensivere den kompetansegivende virksomhet og fokusere på kjerneoppgaver, samt initiere desentraliserte kurs, nettbasert rådgiving og kjøp av opplæringstjenester av private selskaper. Det er også ønskelig med økt samarbeid med fagmiljøer ved universiteter og høgskoler m.v.. Justisdepartementet vil vurdere skolestrukturen i sammenheng med oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002). Det legges opp til at den nye skolestrukturen skal baseres på økt samarbeid med nød- og redningsetater i tillegg til frivillige hjelpeorganisasjoner. Forholdet til Norges Brannskole vil bli vurdert i den forbindelse. Det vil bli lagt vekt på å se skolevirksomheten innenfor det totale beredskaps- og samfunnssikkerhetsområdet under ett.

Hovedredningssentralen

Hovedredningssentralene registrerte til sammen 4818 hendelser i 2001, som innebærer en marginal økning fra 2000. Antall registrerte sjøhendelser har imidlertid økt med 34,1 % fra 2000. Økningen kan delvis forklares med at flere mindre hendelser er rapportert inn og nye rutiner for loggføring.

Kystradioen

Den tekniske utviklingen gjør det mulig å effektivisere driften av Kystradioen. En interdepartemental arbeidsgruppe har i rapport av 16.11.2001 funnet muligheter for mer rasjonell drift og lavere kostnader uten reduksjon av verdien for publikum og redningstjenesten. En eventuell automatisering av enkelte kystradiostasjoner vil av praktiske/tekniske årsaker ikke finne sted før tidligst 2004. Justisdepartementet vil komme tilbake med forslag i denne forbindelse i løpet av 1. halvår 2003.

Internasjonalt samarbeid

Den norske redningstjeneste deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge er blant annet part i en rekke internasjonale overenskomster og bi- og multilaterale avtaler, herunder det nordiske redningstjenstesamarbeidet NORDRED. Fra og med 2002 er Island tilsluttet dette samarbeidet.

I 2001 ble norske og russiske myndigheter enige om å opprette en arbeidsgruppe for å bedre varslingsrutinene ved ulykker og hendelser mellom landene. En slik arbeidsgruppe har vært i aktivitet i 2002 og det legges til grunn at et resultat av arbeidet presenteres i 2003.

COSPAS-SARSAT

COSPAS-SARSAT er et internasjonalt satellittsystem. Systemet opererer med satellitter som oppfatter signaler fra nødpeilesendere og posisjonsbestemmer disse. Hovedredningssentralen Nord-Norge har ansvaret for videresendelse av nedleste nødmeldinger fra Tromsø satellittstasjon til de nordiske land og Baltikum. Justisdepartementet har med finansiering fra Utenriksdepartementet de to siste årene sørget for at de baltiske land er blitt oppgradert med nytt COSPAS-SARSAT-relatert utstyr.

Dagens system har et forbedringspotensiale som reduserer tidsintervallet fra nødsignalutløsning til nødsignaloppfanging til det minimale. Teknologien som muliggjør dette er under anskaffelse og en del lokale tilpasninger har vært gjort. Ytterligere investeringer, tilpasninger og testing vil finne sted utover i 2003. Tiltaket vil kunne være av betydning for resultatet av redningsaksjoner der det står om livet.

Redningshelikoptertjenesten

Redningshelikoptertjenesten er en hjørnestein i redningstjenesten. Justisdepartementet vektlegger at denne tjenesten er så god som mulig. Justisdepartementet har allerede satt i gang tiltak for at de forbedringer som Stortinget har sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 156 (2001-2002) skal kunne gjennomføres så snart som teknisk og økonomisk mulig, avhengig av den årlige budsjettbehandlingen.

Regjeringen vil legge følgende plan for oppfølging av Innst. S. nr. 156 (2001-2002) til grunn:

• Justisdepartementet vil overta ansvaret for budsjetteringen av den statlige redningshelikoptertjenesten fra og med 2004

• Justisdepartementet fortsetter arbeidet med å forberede grunnlaget for åpen anbudsrunde på sivil base i Florø

• Justisdepartementet tar sikte på en suksessiv innfasing av døgnkontinuerlig tilstedevakt med ulike fagressurser på fastlandsbasene i 2004 og 2005

• Justisdepartementet arbeider videre med å vurdere hvilken kapasitet og hvilke løsninger som bør representere fremtidens redningshelikoptertjeneste, og når anskaffelse av nytt materiell skal skje. Arbeidet forankres i det helikopterfaglige forum som skal være opprettet i 2002.

Dagens basemønster for 330-skvadronen opprettholdes. Etter en redningsfaglig helhetsvurdering innebærer dette at også Banak opprettholdes som base.

Sivile vernepliktige

Antallet søknader om fritak for militærtjeneste var i 2001 på 2 155. Av disse ble 98,7 % innvilget. Fra 2000 til 2001 ble det registrert en reduksjon i antall søknader på 8,8 %. Foreløpige tall til og med juni 2002 viser en nedgang på 3,4 % i forhold til samme periode 2001.

Forvaltningen produserte 1 947 mannskapsårsverk i 2001. Antall søknader om fritak for militærtjeneste er høyere enn det antall mannskap som hvert år kan gjennomføre sivil verneplikt innenfor gjeldende økonomiske rammer. Dette har medført akkumulering av mannskapskø (innkallingsreserve). Pr. 31.12.2001 var det 2 311 mannskaper i kø. Pr. 30.06.2002 er det en kø på 2 223 mann. For 2003 legges det opp til en produksjon på om lag 1 750 mannskapsårsverk.

Departementet viderefører arbeidet med å effektivisere forvaltningen. Forskolen for sivile vernepliktige ble lagt ned 01.08.2002. Andre tiltak ved driften er også iverksatt. Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimittering av mannskaper som har fått arbeid eller opptaksplass for videregående utdanning opprettholdes på samme måte som i Forsvaret. Likeså videreføres forvaltningens anledning til å avkorte siviltjenesten med inntil 4 uker for mannskaper med 14 måneders tjeneste, jf. forslag til vedtak. Ordningen tilsvarer Forsvarets anledning til å førtidsdimittere.

Innenfor de godkjente tjenestesektorer prioriteres først og fremst mannskapsavgivelse til samfunnssektorer som har et særlig stort behov for arbeidskraftressurser. I 2002 har helse- og sosialsektoren herunder eldreomsorg, og voldsforebyggende arbeid blant unge blitt prioritert. Som meldt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) har hensynet til disse samfunnsoppgavene ført til at administrasjonene i noen grad har måttet begrense de vernepliktiges adgang til selv fritt å kunne velge tjenesteoppdrag og tjenestested. Justisdepartementet vil videreføre ovennevnte prioritering i mannskapsavgivelsen i 2003.

Ordningen med egenerklæring ble innført 01.01.2000. Siden da er antallet søknader om siviltjeneste redusert med ca. en tredjedel fra noe over 3000 søkere i 1999 til noe over 2000 søkere i 2001. Køen av mannskaper som nå venter på å få avtjene sin førstegangstjeneste er således for en stor del oppstått før årtusenskiftet.

Som et tiltak for å få nedarbeidet køen, vil departementet fra 2003 og en periode fremover legge om innkallingsrutinene. Forsvaret kaller alltid inn det aktuelle årskull først. Etter mønster av Forsvarets praksis ønsker også Justisdepartementet å kalle inn de sivile vernepliktige etterhvert som de overføres til siviltjenesten. Disse er yngre og har erfaringsmessig færre sosiale forpliktelser enn eldre vernepliktige. Dette gir lavere gjennomsnittlige driftsutgifter pr. mannskap, noe som kan gi anledning til å kalle inn flere mannskaper.

Undervisningstilbudet i siviltjenesteforvaltningen

Ved siviltjensteadministrasjonen Hustad er det i 2002 under utvikling et tjenesteforberedende undervisningsopplegg for mannskaper som skal gjøre volds- og konfliktforebyggende tjeneste. Ordningen erstatter den tidligere undervisningen ved Forskolen for sivile vernepliktige og kan sammenlignes med undervisningen for volds- og konfliktforebyggende tjenesteform ved siviltjensteadministrasjonen Dillingøy. Undervisningen skal etter planen ta til i oktober 2002.

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2003 De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Særskilte ulykkeskommisjoner, Særskilte straffesaksutgifter m.m. (inkl. Den rettsmedisinske kommisjon), Norsk Lovtidend og den nye Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker. Dette er ordninger som skal bidra til å sikre rettssikkerhet for individer og grupper ved straffeforfølgning.

2 Hovedmål og delmål

1 Innledning

Kategorien vil i 2003 omfatte fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, konfliktråd og bobehandling. Dette er ordninger som i bred forstand søker å sikre enkeltindividers rettigheter, og hvor Fylkesmannen innehar avgjørende funksjoner, jf. St.prp nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementets kategori 01.10 Fylkesmannsembetene. Fylkesmannsembetene utfører i hovedsak to typer oppgaver innenfor kategori 06.70. For det første behandler Fylkesmannen en del saker i første instans. For det andre utfører Fylkesmannen tilsyn med flere organer og ordninger:

Ordningen med fri rettshjelp er et hjelpetiltak for den del av befolkningen som har minst mulighet for selv å betale for juridisk bistand. Regjeringen vil at ingen skal lide rettstap på grunn av sosiale forskjeller eller manglende økonomisk evne.

Arbeidet med konfliktrådene er et særlig viktig område for Regjeringen. Fylkesmannen fordeler midler og har et tilsynsansvar. Ved konfliktrådsbehandling må partene selv delta aktivt og bli bevisst konsekvensene av sine handlinger. Konfliktrådsbehandling er også et alternativ til ordinær strafferettslig behandling, og således en del av straffesakskjeden. Departementet vurderer å gjøre ordningen statlig. Man ønsker særlig å styre organiseringen ut fra hvor nyttig ordningen kan være for barn og unge, og å hente ut potensiale i kriminalitetsforebyggende arbeid med disse gruppene.

Den sivile erstatningsretten gir et helhetlig system for oppgjør med fortidige hendelser gjennom å gi skadelidte krav på erstatning der det er grunnlag for å holde skadevolderen ansvarlig. Systemet sikrer rettferdighet gjennom å minske graden av vilkårlighet for de skadelidte. Utenfor rammen av dette systemet er det etablert enkelte særlige kompensasjonsordninger, blant annet erstatning til voldsofre.

Statens ansvar for utgifter til konkursbehandling inngår også i kategorien, og er et virkemiddel blant annet i satsingen på økonomisk kriminalitet.

Fylkesmannen har bl.a. oppgaver etter rettshjelpsloven og voldsoffererstatningsloven, se nærmere omtale under kap. 470 og 471, post 70. Fylkesmannens oppgaver etter ny navnelov, vedtatt i april 2002, blir endret til ren klagebehandling.

Departementet nedsatte i april 2001 et utvalg som skal vurdere lovgivningen om umyndiggjøring og vergemål. Fylkesmannen har en tilsynsfunksjon og et veiledningsansvar overfor overformynderiene, og er klageinstans for de vedtak som fattes av overformynderiene etter vergemålsloven. Justisdepartementet er klageinstans i de saker hvor fylkesmannen behandler vergemålssaker i første instans. Justisdepartementet behandler dermed en rekke andre klagesaker fra fylkesmannsembetene.

Et gjennomgripende trekk ved kategorien er dermed at fylkesmannen ivaretar en viktig rettssikkerhetsfunksjon på disse områdene og at det derfor er viktig å legge forholdene til rette for at embetene best mulig kan ivareta denne funksjonen.