Del 1
Innledning

1 Utfordringer på kultur- og kirkefeltet

Kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Regjeringen vil bygge på den kristne og humanistiske kulturarv som et felles grunnlag for vårt samfunn.

Gjennom en aktiv kulturpolitikk er det et hovedmål å sikre flest mulig tilgang til et bredt tilbud av høy kvalitet. Kulturpolitikken må legge forholdene til rette for et vidt spekter av aktivitet, opplevelse, erfaring og erkjennelse. Den må stimulere til at både brede og smale grupper kan utøve og oppleve kunst og kultur. For å sikre dette er det særlig viktig å ivareta ikke-kommersielle aktiviteter og uttrykk.

Regjeringen vil i 2003 legge fram en kulturmelding med en samlet gjennomgang av de kulturpolitiske utfordringer og muligheter som bl.a. følger av globaliseringen, nye medier og det kulturelle mangfoldet. I meldingen vil perspektivet om kunstens og kulturens egenverdi stå sentralt.

Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Det er av sentral betydning å legge forholdene til rette for en bred og uavhengig offentlig debatt gjennom et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonsformidlere. Allmennkringkasterne har særlige forpliktelser knyttet til norsk språk og kultur. Regjeringen foreslår å videreføre pressestøtten, og vil videreføre arbeidet for å definere klarere retningslinjer for allmennkringkasterne.

Den norske kirke skal fortsette å være en bred folkekirke der mennesker finner god tilhørighet. Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for at kirken kan nå ut på mange og ulike arenaer, og for at kirken kan følge opp sine målsettinger om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Å være kirke i en tid med store utfordringer, stiller krav om stadig å arbeide med formidling og tilstedeværelse. Dette gjelder ikke bare på tradisjonelle områder. I et samfunn med økende livssynsmangfold og andre kulturtradisjoner representert, er det viktig at kirken også står i aktiv dialog med dem som representerer andre religioner og livssyn.

Kirken er i gang med sin vurdering av spørsmålet om forholdet mellom kirken og staten. Kirke/stat-utvalget leverte sin innstilling våren 2002. Etter at Kirkemøtet i november 2002 har behandlet innstillingen, vil Regjeringen oppnevne et eget utvalg for å utrede spørsmålet.

Det finanspolitiske opplegget for 2003 er stramt, jf. særskilt omtale om dette. Dette reflekteres også i Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag. Økningen i departementets totale budsjettramme er på 251 mill. kroner, eller 4,9 pst. Dette tilsvarer om lag forventet lønns- og prisstigning, samt enkelte budsjettekniske endringer, særlig på kirkesektoren. Budsjettet reflekterer ikke regjeringens ambisjonsnivå på kultur- og kirkeområdet, men er bl.a. en konsekvens av behovet for å føre en finanspolitikk som ikke er for ekspansiv.

Departementet har lagt avgjørende vekt på at det også i en stram budsjettsituasjon er viktig å opprettholde et tilnærmet uendret bevilgningsnivå til museene, teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner og faste tiltak. Disse har en meget sårbar driftssituasjon med en dominerende andel av sine driftsbudsjetter knyttet til faste utgifter. De har allerede måttet innpasse betydelige merkostnader som følge av momsreformen, økte pensjonsutgifter og et kostbart lønnsoppgjør i 2002. Som følge av dette innebærer den moderate nominelle økningen i budsjettrammen i praksis et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjonene.

Innenfor den budsjettrammen som er til rådighet, foreslås bl.a. følgende satsinger:

• St.meld. nr. 22 (1999-2000) om arkiv, bibliotek og museer har fått bred tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001). Regjeringen følger i budsjettforslaget opp med 20 mill. kroner til distriktsmuseer fordelt over hele landet, 2 mill. kroner til etablering av fagorganet ABM-utvikling, og 6 mill. kroner til etablering av Nasjonalmuseet for kunst

• Nasjonalbiblioteket er styrket med 14,5 mill. kroner til bygnings- og driftsmessige oppgraderinger i Mo i Rana og 2 mill. kroner til videreutvikling av avdelingen i Oslo

• arbeidet med bygging av ny opera i Bjørvika videreføres etter planen. 275 mill. kroner foreslås bevilget under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett

• Norsk lyd- og blindeskriftsbiblioteks bevilgning økes med 5,5 mill. kroner, bl.a. for å sikre tilstrekkelig produksjon av folkebibliotekslitteratur og studielitteratur for synshemmede

• det foreslås å opprette to nye tilskuddsordninger på mediesektoren; en for fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet, og en forsøksordning med tilskudd til prosjektutvikling innenfor nye medier. Forvaltningen av begge ordningene legges til Norsk filmfond. Bevilgningen til Norsk filmfond foreslås økt med 17,4 mill. kroner til 234,1 mill. kroner

• regjeringen vil om kort tid legge fram en melding om dåpsopplæring i Den norske kirke. Det foreslås i budsjettet å styrke posten til undervisning med 5 mill. kroner, bl.a. til nye kateketstillinger

• Den norske kirke er i 2003 vertskap under generalforsamlingen til Konferansen av Europeiske Kirker, som avholdes i Trondheim. Dette er den største internasjonale kirkekonferanse som er avholdt i Norge. Vertskapsforpliktelsene i 2003 vil utgjøre 5 mill. kroner, som er innarbeidet i budsjettet.

For å unngå å vanskeliggjøre kulturinstitusjonenes driftssituasjon ytterligere, og for å unngå andre skadelige konsekvenser for kulturlivet over hele landet, har departementet funnet det nødvendig å redusere bevilgningene over statsbudsjettet til frifond og lokale og regionale kulturbygg i forhold til vedtatt budsjett for 2002. Likevel sikres disse formålene en betydelig samlet økning i 2003 på grunn av økt tilførsel fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS.

2 Regjeringens økonomiske opplegg for 2003

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Uansett utvikling i oljepriser og oljeproduksjon vil verdiskapingen i fastlands-Norge være langt større enn oljeinntektene. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av oljeinntekter bør særlig rettes inn mot å redusere skatter og avgifter og mot andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning og rente blir minst mulig. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i fastlands-Norge.

Usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi har økt de siste månedene. Ny informasjon tyder på at oppgangen i USA er svakere enn tidligere anslått. Også i Europa lar veksten vente på seg. Samlet sett framstår vekstutsiktene for våre viktigste handelspartnere som noe svekket de siste månedene.

Norsk økonomi påvirkes av uroen internasjonalt, bl.a. gjennom fallende aksjekurser og svak markedsvekst for norske eksportprodukter. Svekket konkurranseevne, bl.a. som følge av en sterk kronekurs, har også bidratt til at eksporten av tradisjonelle varer falt både i 1. og 2. kvartal i år. Antall konkurser økte betydelig i første halvår, særlig innenfor IKT-næringen. Veksten i boligprisene viser tegn til å flate ut, og detaljomsetningsindeksen og førstegangsregistreringen av personbiler tyder på en utflating i varekonsumet i 2. kvartal. Sterk inntektsvekst tilsier imidlertid at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp framover.

I Nasjonalbudsjettet 2003 anslås veksten i fastlandsøkonomien i år og neste år noe lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett, først og fremst som følge av lavere investeringer i fastlandsbedriftene og svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer. På den annen side er oljeinvesteringene oppjustert både for 2002 og 2003.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var sysselsettingen om lag uendret fra 1. til 2. kvartal i år. Den registrerte ledigheten har økt det siste året, og antall ledige stillinger annonsert i media har avtatt markert.

3 Endret fordeling av spilleoverskuddet - fordeling av midler til kulturformål utenfor statsbudsjettet

Stortinget har vedtatt endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., Besl. O. nr. 52 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at den andel av spilleoverskuddet som går til idrettsformål og kulturformål skal trappes opp over tre år slik at det i 2005 fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål skal fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. Stortinget fattet i den forbindelse slikt vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til organiseringen av følgende fordelingsordning i statsbudsjettet for 2003:

Den delen av kulturmidlene fra tippingen som fordeles av Kongen skal gå til en egen fordelingsordning. Om lag 40 pst. av midlene skal gå til å realisere den kulturelle skolesekken over hele landet. Om lag 30 pst. skal gå til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser, slik som for eksempel flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur.

Denne ordningen skal ikke gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene (jf. Innst. O. nr. 44)."

Prognosene for spilleoverskuddet i 2002 tilsier at det i 2003 vil kunne bli en økning på omlag 150 mill. kroner til fordeling til kulturformål som følge av den vedtatte endring i fordelingen av spilleoverskuddet. Det understrekes at dette er et anslag, og slik at endelig beløp til fordeling først vil være klart i forbindelse med godkjennelsen av Norsk Tipping AS' regnskap på generalforsamlingen våren 2003. Kongelig resolusjon om fordeling av disse midlene vil bli fremmet i april/mai 2003.

Basert på foreliggende overskuddsprognose vil spillemidlene til de tre fastsatte formålene utgjøre følgende beløp i 2003, 2004 og 2005:

Departementet vil i det følgende gjøre rede for sine hovedprioriteringer når det gjelder fordelingen av midlene på hvert av de tre områdene.

Kulturell skolesekk

Den kulturelle skolesekken ble etablert som et statlig tiltak i 2001. Målsettingen med tiltaket er at barn og ungdom i grunnskolen over hele landet skal få et godt kunst- og kulturtilbud - besøke kunstgallerier, museer, teatre og orkestre - invitere forfattere, skuespillere og musikere inn i klasserommet, og bli kjent med de ulike kunstformene både ved å oppleve og å utøve disse. Dette medfører et samarbeid mellom skolen, kulturskolen, ulike kulturinstitusjoner, organisasjoner og kunstnere lokalt, regionalt og nasjonalt.

For å nå målsettingene med den kulturelle skolesekken er det nødvendig å utvikle et tilstrekkelig godt og variert tilbud og det er nødvendig å sette skolene i stand til å benytte seg av dette tilbudet.

Det kvalitative innholdet i den kulturelle skolesekken avgjøres langt på vei av de tilbud, ulike institusjoner og produsenter kan gi. Kvalitet og kompetanse er viktig både når det gjelder produksjon, formidling, mottak og lokalt samspill. For å møte behovene må tiltaksprogram for barn og unge utvikles og styrkes vesentlig. Kunst- og kulturmiljøer må få styrket mulighetene til å skape produksjoner tilpasset barn og unge. Innen alle kunst- og kulturmiljøene er det i dag behov for økte midler til produksjon og formidling. Kultur- og kirkedepartementet ønsker derfor å styrke institusjoner som i dag produserer og formidler kunst og kultur til skoleelever. Dette gjelder innenfor:

• musikk, i særlig grad skolekonserter

• scenekunst

• litteratur

• billedkunst og kunsthåndverk

• lokal- og kulturhistorie

Et stort antall viktige regionale og nasjonale institusjoner innenfor de ulike kunstartene og kulturområdene vil være aktuelle som produsenter, herunder formidlings- og turnéinstitusjoner som Norsk Scenekunstbruk, Rikskonsertene og Riksutstillinger. Spesielt viktig vil det være at Rikskonsertenes skolekonsertordning blir utbygd slik at alle landets kommuner kan få et tilbud. Det vil også være behov for etablering av en støtteordning innenfor scenekunst for barn og ungdom, der både frilansskuespillere og institusjoner kan engasjeres.

Målsettingene for den kulturelle skolesekken innebærer store utfordringer knyttet til å forankre den kulturelle skolesekken som begrep og faktisk aktivitet både i skolesektoren og i kultursektoren. Det ligger en vesentlig utfordring i både å styrke samhandlingen mellom skole- og kultursektoren på alle nivåer og å videreutvikle forskjellige informasjonstiltak.

Skolene må settes i stand til å nytte ulike kunst- og kulturtilbud. Dette bør skje gjennom øremerkede overføringer fra staten til fylkeskommunene og andre aktører på regionalt nivå som så fordeler midlene eller på annen måte legger til rette for den enkelte skoles bruk av kunst- og kulturtilbud. Det bør være en forutsetning at kommunene gjennom skolebudsjettene eller på annen måte bidrar med egne midler som kan supplere de statlige overføringene.

Det forventes et fortsatt samarbeid mellom aktørene på alle tre forvaltningsnivåer, sentralt, regionalt og lokalt. Det er i tillegg behov for en kontinuerlig evaluering av tiltaket.

Frivillig arbeid - Frifond

Midlene som bevilges over statsbudsjettet, har siden ordningen ble opprettet i 2000 gått som tilskudd til barne- og ungdomsarbeid lokalt via paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd og Norsk Amatørteaterråd (når det gjelder bevilgningen på Kultur- og kirkedepartementets budsjett til musikk- og amatørteateraktiviteter) og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (når det gjelder bevilgningen på Barne- og familiedepartementets budsjett til barne- og ungdomsarbeid generelt). Disse organisasjonene har fått tildelt midlene som rundsum-tilskudd. Samlet har organisasjonene hatt ansvar for at alle lokale lag og foreninger som arbeider med og for barn og ungdom under 26 år i lokalmiljøet, får mulighet til å søke og motta tilskudd, uavhengig av organisasjonstilhørighet. Fordeling av samlet bevilgning på statsbudsjettet til formålet har vært 30 pst. til musikkaktiviteter, 8 pst. til amatørteateraktiviteter og 62 pst. til barne- og ungdomsarbeid generelt. Tilskudd til lokale lag og organisasjoner gis både som grunnstøtte og prosjekt-/aktivitetsstøtte.

Som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) er Frifond-ordningen for tiden under evaluering av Rogalandsforskning. Som aktuelle problemstillinger for evalueringen kan nevnes:

• hvilke målgrupper når ordningen ut til?

• er forvaltningen av Frifond-midler organisert på en mest mulig hensiktsmessig måte for å nå tilskuddsordningens mål?

• i hvilken grad er dagens fordelingsnøkkel tilpasset den reelle fordelingen av lokal aktivitet innenfor de ulike områdene i ordningen (musikk, teater, barn og unge) - og mellom lokallag med og uten sentralledd?

• har informasjon om ordningen nådd like godt ut til alle potensielle søkergrupper?

• fungerer noen tildelingskriterier diskriminerende i forhold til enkelte søkergrupper?

• hvordan kan tilskuddsordningen organiseres bedre og mer effektivt?

Når evalueringen er ferdig - etter planen i november 2002 - vil Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet på bakgrunn av evalueringsresultatet og drøftelser med de berørte organisasjonene vurdere om dagens ordning bør justeres. Dette kan skje allerede i 2003, da spillemidlene først vil bli fordelt ved kongelig resolusjon i april/mai 2003. Dersom det legges opp til større endringer, vil forslag til slike bli forelagt Stortinget.

Kulturbygg

Formålet er økt satsing når det gjelder investeringer i lokale/regionale møteplasser - flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur.

Satsingen vil stimulere til bygging av fleksible kulturbygg - allaktivitetshus, flerbrukshus som er tilrettelagt for sambruk, møteplasser for ungdom og aktiviteter på tvers av generasjoner og grupper. Flerbrukslokaler i bibliotek og museer som også har funksjon som kulturarena i et lokalsamfunn, foreslås også definert som kulturell møteplass. Rehabilitering og ombygging av eksisterende kulturhus for å tilfredsstille dagens krav foreslås å få høy prioritet. Vedlikehold og drift må være et ansvar for eierne av kulturbyggene, og ansvar for tilskudd foreslås plassert hos lokale/regionale myndigheter.

Det foreligger et betydelig antall godkjente søknader om tilskudd fra tilskuddsordningen for lokale og regionale kulturbygg. Flere av disse planene er utsatt eller gjennomført med annen mellomfinansiering i påvente av statstilskudd. For å korte ned ventetiden mellom godkjennings- og utbetalingstidspunkt for lokale og regionale kulturbygg, legger departementet opp til at hele kulturbyggandelen av spilleoverskuddet i 2003 gis som tilskudd til godkjente søknader.

Over statsbudsjettet bevilges det midler til:

• lokale og regionale kulturbygg

• nasjonale kulturbygg og fylkestusenårssteder

• under Norsk kulturfond er det en egen avsetning til kulturbygg. Hovedmålsettingen med dette er å medvirke til å realisere bygg for produksjon og formidling av nyskapende profesjonell kunst, samt å medvirke til å heve den arkitektoniske og funksjonelle kvaliteten i visningslokaler for kunst - lokalt og regionalt.

Kultur- og kirkedepartementet legger opp til at de forskjellige tilskuddsordningene for bygg blir sett bedre i sammenheng enn i dag, og vil vurdere dette nærmere i kulturmeldingen.

Bevilgningsforslaget for 2003 til de tre øremerkede formålene

Det finanspolitiske opplegget for 2003 er meget stramt. I denne stramme budsjettsituasjonen har departementet funnet det nødvendig å redusere bevilgningene over statsbudsjettet til Frifond og lokale og regionale kulturbygg i forhold til vedtatt budsjett for 2002

Forslag til bevilgning i 2003 til de tre øremerkede formålene vil sammen med økte spilleinntekter gi følgende beløp til disposisjon sammenlignet med 2002:

Departementet har lagt avgjørende vekt på at det også i en stram budsjettsituasjon er viktig å opprettholde bevilgningsnivået til museene, teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner og faste tiltak. Disse har en sårbar driftssituasjon med en dominerende andel av sine driftsbudsjetter knyttet til faste utgifter og har allerede måttet innpasse betydelige merkostnader som følge av momsreformen, økte pensjonsutgifter og et kostbart lønnsoppgjør i 2002.

For å unngå å vanskeliggjøre institusjonenes driftssituasjon ytterligere og med henvisning til den betydelige, samlede økning de øremerkede formålene uansett vil få i 2003, har Kultur- og kirkedepartementet i budsjettforslaget for 2003 ikke funnet det mulig å følge opp Stortingets forutsetning om at de nye spillemidlene til frifond og lokale og regionale bygg ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet.

4 Forslaget til kultur- og kirkebudsjett

4.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter, utgifter til lotteriforvaltningen og tilskudd til tros- og livssynssamfunn og private kirkebygg.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 251,9 mill. kroner i 2003. Dette er en reduksjon på 4,5 mill. kroner eller 1,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Reduksjonen skyldes at ansvaret for og midlene til deltakelse i internasjonale organisasjoner (23,5 mill. kroner), som tidligere ble bevilget under kap. 301, er overført til Utdannings- og forskningsdepartementet fra 01.07.2002, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

4.2 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerstipend, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg, samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 3 344,3 mill. kroner i 2003. Dette er en økning på 112,7 mill. kroner eller 3,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2002.

Budsjettforslaget inneholder følgende hovedprioriteringer:

• økte tilskudd til et betydelig antall viktige distriktsmuseer fordelt over hele landet - som element i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving

• Nasjonalmuseet for kunst foreslås opprettet med målsetting om å bygge opp et norsk kunstmuseum på et internasjonalt nivå

• økte driftsmidler til Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana, som i kommende år skal ta i bruk et nybygd, teknisk moderne bokmagasin

• Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek foreslås tilført midler som vil sette institusjonen bedre i stand til å dekke etterspørselen etter særskilt tilpasset litteratur for synshemmede.

Det vises ellers til egen omtale om endret fordeling av spilleoverskuddet under pkt. 3 ovenfor.

4.3 Programkategori 08.30 Film- og medieformål

Programkategorien omfatter pressestøtte, bevilgninger til filmformål og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 709,2 mill. kroner i 2003. Dette er en økning på 15,7 mill. kroner eller 2,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2002.

For å styrke den audiovisuelle sektoren foreslår regjeringen å opprette to nye tilskuddsordninger. Det foreslås å etablere en tilskuddsordning for fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet, samt en forsøksordning med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier. Forvaltningen av begge ordningene legges til Norsk filmfond. Bevilgningen til Norsk filmfond foreslås økt med 17,4 mill. kroner til 234,1 mill.

Produksjonstilskuddet til avisene foreslås økt med 2,1 pst. til 239,3 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift på kringkastingsavgiften. For at ikke kringkastingsavgiften skal økes som følge av dette er det foreslått en egen bevilgning under Finansdepartementets budsjett hvor NRK blir kompensert for utgiftene knyttet til merverdiavgift. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere foreslås økt med kr 75 til kr 1 850 inkl. merverdiavgift.

4.4 Programkategori 08.40 Den norske kirke

Programkategorien omfatter driftsbevilgninger til Kirkerådet, bispedømmerådene, presteskapet, Det praktisk-teologiske seminar, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, samt tilskudd til kirkelige formål, bl.a. til de kirkelige fellesrådene og til Den norske Sjømannsmisjon. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien. Fondet er imidlertid selvfinansierende og belastes ikke statsbudsjettet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 023,8 mill. kroner i 2003. Dette er en økning på 127,1 mill. kroner, eller 14,2 pst., sammenlignet med saldert budsjett for 2002. Økningen har i det vesentlige bakgrunn i statlig overtakelse av prestenes reise- og boligtelefonutgifter fra 2003, årsvirkningen i 2003 av lønnsreguleringen i 2002 og årsvirkningen i 2003 av de 30 nye prestestillingene som ble opprettet fra 1. juni 2002.

Departementet mener dåpsopplæringen i Den norske kirke må styrkes. Det foreslås en økning av bevilgningene til dette formålet med 5 mill. kroner i 2003, bl.a. til nye kateketstillinger. Dåpsopplæringen i Den norske kirke vil bli behandlet i en egen stortingsmelding som vil foreligge om kort tid.

Det generelle statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås videreført med samme bevilgning som i 2002, dvs. 100 mill. kroner. Statstilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon er ført opp med 45,5 mill. kroner.

Det er for 2003 budsjettert med en videreføring av tilskuddet på 25,5 mill. kroner fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak.

Den norske kirke er vertskap under generalforsamlingen i Konferansen av Europeiske Kirker, som avholdes i Trondheim i 2003. Generalforsamlingen vil være den største internasjonale kirkekonferanse avholdt i Norge. Det er i budsjettforslaget innarbeidet 5 mill. kroner til generalforsamlingen med bakgrunn i de utgiftsforpliktelser Den norske kirke har i forbindelse med konferansen.

5 Regjeringens politikk på kultur- og kirkeområdet

5.1 Hovedmål for kulturpolitikken

Kulturpoltikken skal fremme:

• bevaring og formidling av kulturarven

• kunstnerisk fornyelse og kvalitet

• kulturelt mangfold, nasjonalt og internasjonalt.

Kunst og kultur spiller en grunnleggende rolle både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnsutviklingen. Det er et mål å sikre hele befolkningen god tilgang til et mangfold av kulturopplevelser.

Arkiver, bibliotek og museer forvalter verdier som samlet utgjør vårt felles samfunnsminne. At disse samlingene bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet.

For hele kulturfeltet er det et mål å bygge bruer mellom kultur og utdanning. Kulturinstitusjoner må settes i stand til å utvikle aktiviteter som er tilpasset behov i skolesektoren på ulike nivå.

Stor bredde innenfor musikk og teater sikres gjennom støtte til både profesjonelle institusjoner, festivaler, frie grupper og ensembler - og gjennom støtte til frivillig innsats.

I kunstpolitikken må det nyskapende, framtidsrettede og visjonære også ha gode vekstvilkår. Bl.a. må det legges til rette for å dyrke fram nye, kunstneriske ytringer på tvers av tradisjonelle sjangergrenser. Gjennom ulike stipendtyper, garantiinntektsordninger og vederlagsordninger bidrar staten til at kunstnere har rammevilkår til fritt å utøve sitt yrke.

Det tiltakende kulturelle mangfoldet i samfunnet utgjør en viktig ressurs for kulturlivet. Dette mangfoldet gir grunnlag for kreativitet og utvikling, samtidig som det byr på nye utfordringer.

5.2 Hovedmål for mediepolitikken

Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Staten har et ansvar for å skape et grunnlag for en fungerende offentlig dialog. Samtidig er det klart at også mediene selv må ha et ansvar for å ivareta medienes demokratiske funksjon. Særlig gjelder dette i forhold til redaksjonelle spørsmål som staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn i.

For at mediene skal fungere som en infrastruktur for informasjon og ytringer i samfunnet, må de tilby et mangfold av troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i samfunnet, herunder minoriteter. Særlig viktig i denne sammenheng er eksistensen av norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur og norske samfunnsforhold.

Dette mangfoldet i innhold er imidlertid ikke mulig uten et mangfold også av uavhengige kilder til informasjon, et mangfold i medieeierskap, redaksjonell uavhengighet fra både staten, eierne og andre, tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser, journalistisk/redaksjonell kompetanse og et velfungerende medieetisk system.

Under behandlingen av Innst. S. nr. 142 (2001-2002) sluttet Stortinget seg til følgende operasjonelle mål for mediepolitikken:

For å ivareta ytringsfriheten som en forutsetning for et levende demokrati, skal mediepolitikken sikre:

• et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet; inkludert barn og ungdom, den samiske befolkningen og ulike minoritetsgrupper

• et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, herunder et mangfold av aviser i alle landsdelene

• grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende nyhets- og aktualitetsmediene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

• medienes uavhengighet i redaksjonelle spørsmål; både fra myndigheter, eiere og andre

• medienes tilgjengelighet for allmennheten.

I tillegg er det et hovedmål å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold. Det er også et hovedmål å sikre et godt og mangfoldig audiovisuelt tilbud basert på norsk språk, kultur og norske samfunnsforhold.

5.3 Hovedmål for idrettspolitikken

Målene for den statlige idrettspolitikken er nedfelt i St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring. I denne stortingsmeldingen blir virkemidlene gjennomgått og tilpasset utviklingen på idrettsområdet. Visjonen for idrettspolitikken er uttrykt som "idrett og fysisk aktivitet for alle". Dette innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementet vil spesielt satse på at forholdene skal legges til rette for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Meldingen ble behandlet av Stortinget i februar 2001, og Innst. S. nr. 147 (2000-2001) viser at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i idrettspolitikken.

Idrettsanlegg er en viktig faktor i arbeidet for å nå målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Departementet legger stor vekt på å sikre bedre planlegging og prioritering innen anleggssektoren. Ved hovedfordelingen i 2002 økte departementet tilskuddssatsene til enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Videre vil nærmiljøanlegg og rehabilitering av eldre idrettsanlegg fortsatt være et prioritert område i perioden fram til fordelingen i 2003.

Det er oppnevnt et utvalg som vurderer sammenhengen mellom mål og virkemiddelbruk for statlig idrettspolitikk. Utvalget skal avgi sin rapport innen utgangen av 2002.

Samarbeidet med den frivillige medlemsbaserte idretten er viktig for å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Tilskudd til den frivillige medlemsbaserte idretten gis gjennom to kanaler. Det gis tilskudd til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF), og det gis grunnstøtte til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom.

Tildelingen av spillemidler til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité deles inn i fire rammetilskuddsposter: Grunnstøtte NIF sentralt/regionalt, Grunnstøtte særforbund, Barn, ungdom og breddeidrett og Toppidrett. Målene med støtten er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteten, og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er derfor en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar statlig tilskudd retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Formålet med tilskuddsordningen til lokale idrettslag er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale frivillige medlemsbaserte idretten. Ved hovedfordelingen i 2002 ble det avsatt 86 mill. kroner til fordeling mellom idrettslagene.

Arbeidet mot bruk av dopingmidler er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Kultur- og kirkedepartementet har engasjert seg i antidopingarbeidet både innenfor og utenfor organisert idrett. Departementet leder et kontaktutvalg for antidopingarbeid hvor representanter fra relevante departementer og andre virksomheter deltar. Videre samarbeider Kultur- og kirkedepartementet med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité om opprettelsen av et uavhengig antidopingorgan i Norge. Det tas sikte på å etablere et slikt organ i løpet av 2003.

Departementet legger videre stor vekt på at Norge skal være en sentral aktør på antidopingområdet også internasjonalt, og har således arbeidet aktivt for å sikre etableringen av det internasjonale antidopingorganet WADA.

For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling, har Norge inngått samarbeidsavtaler på idrettsområdet med Frankrike og Danmark. Det vurderes også nærmere samarbeid med enkelte andre land.

5.4 Hovedmål for kirkepolitikken

Gjennom de siste 20 år har det vært gjennomført betydelige kirkelige reformer. Reformene er gjennomført innenfor rammen av statskirkeordningen. Målet med reformene har vært å gi kirkens valgte organer større selvstendighet og å legge til rette for videreutvikling av Den norske kirke som en levende folkekirke.

Kirkemøtet har satt som mål for Den norske kirke at den skal være en bekjennende, tjenende, misjonerende og åpen folkekirke. Dette målet danner grunnlaget for kirkens virksomhet, for all fornyelse av kirkens ordninger. Å bevare og videreutvikle Den norske kirke som en levende folkekirke på dette grunnlaget, er et hovedmål for kirkepolitikken.

Kjennetegnet ved en levende og åpen folkekirke er nærhet mellom kirke og folk, at kirkens medlemmer gjør bruk av kirkens tjenester, at kirken samler bred deltakelse og oppslutning, at kirken i sitt arbeid er åpen og at den møter alle mennesker med respekt utfra den enkeltes livssituasjon. Å bevare og videreutvikle Den norske kirke som folkekirke handler også om å legge til rette for at vår kristne kulturarv og det kristne verdigrunnlaget som vårt land er bygget på, kan føres videre.

Den norske kirke virker gjennom sitt arbeid og sin tilstedeværelse i våre lokalsamfunn og menigheter. Kirkebyggene, gudstjenestelivet, kirkens arbeid blant barn og unge, det kirkemusikalske arbeidet, kirkens diakoni - alt dette er i våre lokalsamfunn kilder til lokal identitet og tilhørighet og en del av det totale kulturlivet. Kirken skal gi livshåp, åpne for fellesskap og skape muligheter for helhet og sammenheng i tilværelsen. Å legge til rette for gode rammebetingelser for kirkens arbeid er en sentral del av det kirkepolitiske målet. Kirkens valgte organer, lokalt, regionalt og sentralt, skal understøttes i det ansvaret de har for å forme kirkens framtid.

I årene framover vil en styrking av dåpsopplæringen i Den norske kirke stå særlig sentralt. Et utvidet og styrket opplæringstilbud for alle døpte, er i dag blant de viktigste kirkepolitiske målsettingene. En styrket dåpsopplæring i vår kirke handler fundamentalt sett om å styrke folkekirken og ta vare på og overlevere til nye generasjoner den kulturarv og identitet vi har som nasjon og folk.

Kirkemøtet 2002 skal drøfte forholdet mellom stat og kirke. Statskirkeordningen og mulige endringer i denne, vil bli vurdert på grunnlag av de anbefalinger og vedtak om dette som gjøres av kirkelige organer.

6 Modernisering og forenkling av offentlig sektor

På Kultur- og kirkedepartementets område er det lagt opp til både institusjonell fornyelse og tilpasning innenfor det statlige forvaltningsapparatet og strukturreformer og effektiviseringstiltak i tilknytning til direkte publikumsrettet virksomhet. Det dreier seg dels om nye tiltak, dels om videreføring av prosesser som er igangsatt tidligere.

Restrukturering av museumssektoren er den største reformprosessen innenfor publikumsrettet virksomhet under Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde. Museumssektoren er i dag preget av en fragmentert institusjonsstruktur med over 800 museer og samlinger, hvorav om lag 300 direkte eller indirekte nyter godt av statlige driftstilskudd. I samsvar med føringene i St.meld. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving pågår det viktige endringsprosesser i et betydelig antall museumsregioner med sikte på å utvikle konsoliderte museumsenheter - færre, men faglig og administrativt sterkere enheter som kan spille en rolle i et nasjonalt nettverk, jf. nærmere omtale under kap. 328, post 73 Museumsreformen.

Det nye statlige samordnings- og utviklingsorganet for arkiv, bibliotek og museum, Abm-utvikling - Statens utviklingssenter for arkiv, bibliotek og museum, vil være operativt fra 1. januar 2003. Den nye institusjonen erstatter tre eksisterende organer, Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Norsk museumsutvikling. Dessuten skal den nye institusjonen tilføres kompetanse som gjør den i stand til å arbeide også med arkivspørsmål. Alt i alt representerer dette en omfattende forenkling og samordning, både ved at tre tidligere organer erstattes av ett, ved at det nye organet skal arbeide på tvers av faglige sektorgrenser, og ved at det skal ivareta departementsovergripende samarbeidsoppgaver i tilknytning til arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, jf. nærmere omtale under kap. 325.

Arbeidet med produksjon og formidling av litteratur, herunder studielitteratur til synshemmede og lesehemmede brukere i regi av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har de siste årene hatt særlige teknologiske og organisatoriske utfordringer å hanskes med. Departementet vil sette i gang et særskilt prosjekt som skal utrede hvordan litteraturtilbudet til blinde og synshemmede best kan organiseres og finansieres i framtiden. Utredningen skal bl.a. vurdere hvordan den teknologiske utviklingen kan fremme organisatoriske løsninger som gir de ulike brukergruppene best mulig tjenester, jf. omtale under kap. 326.

Det vil bli igangsatt et utredningsarbeid med sikte på å omdanne Norsk språkråd til et nytt kompetansesenter for norsk språk. Dette avspeiler behovet for en tilpasning til en ny situasjon der de fremste språkpolitiske utfordringene ikke lenger dreier seg om de tradisjonelle rettskrivnings- og normeringsspørsmålene. Språkvern, språkdyrking og språkstyrking i vid forstand framstår som mer påtrengende oppgaver etter hvert som norsk språk blir utsatt for et stadig sterkere press som følge av den omseggripende internasjonaliseringen og den teknologiske utviklingen, jf. omtale under kap. 326.

Innenfor kirkesektoren er det i alle bispedømmer satt i gang forsøk som sikter mot en bedret ledelse og organisering av prestetjenesten. Forsøkene vil danne grunnlaget for det videre fornyelsesarbeidet på området. Evaluering av forsøkene skal gjennomføres i 2003. For å bedre prestetjenestens funksjonalitet vil det i 2003 dessuten bli gjennomført en annen utgiftsfordeling mellom staten og kommunene når det gjelder prestenes reiser og boligtelefonutgifter, jf. Innst. O. nr. 43 (2001-2002) og Ot.prp. nr. 49 (2001-2002).

Kirken er geografisk inndelt i over 1 300 sokn, med hvert sitt menighetsråd. I alle kommuner er det et kirkelig fellesråd. For å få kunnskap om kirkens virksomhet i menighetene, og viktige utviklingstrekk over tid, registreres og rapporteres økonomiske og andre data fra lokalt til regionalt og sentralt nivå i kirken. Dagens rapporteringskrav og -løsninger er omfattende. I samarbeid bl.a. med kirkelige organer har departementet etablert et prosjekt for systematisk forenkling og forbedring av rapporteringen på kirkens område, etter mønster av KOSTRA.

Det har vært gjennomført en omfattende omlegging og effektivisering av filmsektoren. For å ytterligere målrette aktiviteten på filmområdet, foreslår regjeringen å avvikle driften av Norsk filmutvikling og konkurranseutsette etterutdanningsvirksomheten.

Det er opprettet døgnåpen lotteriforvaltning med et felles saksbehandlingssystem for politiet og lotteritilsynet i lotterisaker, og med et nasjonalt register for lotterivirksomhet i Norge. Systemet åpner for elektronisk framsendelse av søknader og svar, men er avhengig av at nødvendige vedlegg er elektronisk tilgjengelig og at det etableres regelverk for bruk av elektronisk signatur i offentlig forvaltning.

Det er også gjennomført forenklinger av regelverk innenfor ulike deler av departementets ansvarsområde.

Departementet vil fortsette å ha fokus på tiltak som kan bidra til en mer effektiv offentlig sektor. Målsettingen må være å overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting, noe som også må innebære at ressursene må utnyttes mer effektivt og fleksibelt.

7 Oppfølging av handlingsplanen for funksjonshemmede

Kulturnett Norge tilbyr kulturopplevelser og tjenester via nettet, og gjør dem tilgjengelige for grupper som tidligere ikke har kunnet nyte godt av dem i like stor grad, Kulturnett Norge har utviklet en særskilt tilpasset tekstversjon av hele nettstedet med sektornett, som en tjeneste for blinde og svaksynte. Kulturnett Norge ga i 2001 Fetsund lenser (fløtingsmuseum og naturinformasjonssenter) støtte til et prosjekt som skal tilrettelegge kulturhistorie og naturinformasjon for blinde og svaksynte brukere på Internett. Det nye nettstedet vil ha premiere høsten 2002. Museumsnett har i sin Museumsguide merket av de museene som er tilrettelagt for funksjonshemmede.

Det treårige forsøksprosjektet med tegnspråkteater er evaluert i 2001. Tegnspråkteatret får fra 2002 en fast årlig støtte over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, i 2002 6,7 mill. kroner. Tegnspråkteatret er administrativt tilknyttet Riksteatret. Det gis også støtte til tegnspråktolking av utvalgte forestillinger ved de faste teatrene.

Produksjonen av litteratur til syns- og lesehemmede er for liten i forhold til behovet. For å øke produksjonen i 2003 foreslås det vesentlig økte bevilgninger til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Samtidig vil departementet sette i gang en utredning om hvordan folkebibliotek- og studielitteraturtjenester til syns- og lesehemmede best kan organiseres og finansieres i framtiden, bl.a. i lys av den teknologiske utviklingen.

Kultur- og kirkedepartementet støtter gjennom tildeling av spillemidler Norges Idrettsforbund og Olympiske Komités prosjekt for integrering av funksjonshemmede i norsk idrett. Målet er at særforbundene skal ta ansvar for funksjonshemmede ved å gi dem tilbud gjennom sine lag.

NRK og SINTEF har samarbeidet om å utvikle en ny teknologi som kan gjøre det mulig å tekste direktesendte programmer, og dermed gjøre dem tilgjengelige for døve og hørselshemmede. Prosjektet har vært støttet gjennom handlingsplanen. Tekniske problemer har ført til at tekstesystemet ikke kunne tas i bruk så tidlig som først antatt (i løpet av 2000). NRK gjør nå forsøk med direkteteksting ved hjelp av annet tilgjengelig utstyr. NRK følger utviklingen innen talegjenkjenningsteknologi, og vil ta den i bruk så snart teknologien er god nok.

Departementet har fra 2001 satt som en forutsetning for bevilgning til virksomheter som driver kulturformidling mot billettsalg, at funksjonshemmede som kjøper billett til full pris til en utstilling eller et arrangement, gis rett til gratis billett for sin ledsager, ved fremvisning av ledsagerbevis.

8 Miljøomtale

8.1 Departementets miljøhandlingsplan 2001-2004

Det tidligere Kulturdepartementet presenterte sin miljøhandlingsplan i oktober 2001. Departementets sektoransvar på miljøområdet omfatter følgende tre felt:

• museene og utvalgte kulturverntiltak

• kulturbygg, idrettsanlegg og friluftsliv

• offentlige rom, utsmykking, arkitektur og design

Departementets tiltak i perioden vil omfatte en kombinasjon av flere virkemidler, kobling av vern, utvikling og formidling, samt holdningsskapende arbeid, veiledning, faglig rådgiving og stimuleringstiltak.

Miljøhandlingsplanen omfatter områder som allerede følges opp på basis av dokumenter som tidligere har vært behandlet i Stortinget, og som vil bli fulgt opp i kommende budsjettproposisjoner og i andre dokumenter til Stortinget:

• museene og utvalgte kulturverntiltak gjennom budsjettmessig oppfølging av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving i budsjettproposisjonen for 2003 og årene framover

• kulturbygg og anlegg for idrett og fysisk aktivitet vil bli ivaretatt gjennom Kultur- og kirkedepartementets tilskudd til regionale og lokale kulturbygg og spillemidlene til idrettsformål, samt bevilgninger til nasjonale kulturbygg og tusenårssteder. I budsjettproposisjonen for 2002 la departementet for første gang fram en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder. Denne investeringsplanen er oppdatert i budsjettproposisjonen for 2003 og vil også bli oppdatert i årene framover

• estetisk kvalitet i omgivelsene gjennom en satsing på saksfeltet offentlig rom, utsmykking, arkitektur og design.

Tiltak og oppgaver ivaretas i hovedsak av aktører tilknyttet Kultur- og kirkedepartementet. Disse aktørene har stor profesjonell kompetanse, stor kontaktflate og samarbeider både internt innenfor kultursektoren og på tvers av sektorene. Viktig er også samarbeidet med de frivillige organisasjonene, som yter en betydelig innsats. På dette feltet har offentlig og privat virksomhet sammenfallende interesser.

8.2 Rapport for 2001

Tiltak knyttet til kirken lokalt og sentralt inngikk ikke i departementets miljøhandlingsplan 2001-2004. Årsaken til dette er at kirkesaker ikke var en del av departementets oppgaver på det tidspunktet handlingsplanen ble skrevet.

Som en del av kirkens arbeid, lokalt, regionalt og sentralt, inngår bl.a. et kontinuerlig holdningsskapende arbeid, der målet er å bevisstgjøre og vinne forståelse for en forsvarlig forvaltning av skaperverket, av en bærekraftig og rettferdig forvaltning av jordas ressurser. I kirkelige sammenhenger har det derfor i 2001 vært satt fokus på miljø- og fordelingsspørsmål, ofte fulgt av konkrete tiltak.

Landets kirker og kirkegårder er viktige kulturminner og formidler kunnskap om vår felles historie. Bevaring av våre eldste kirker, kirkegårder og miljøet omkring er en viktig del av kulturminnevernet. Det er kommunene og kirken lokalt som har ansvaret for å ivareta de verdiene som våre kirker og kirkegårder representerer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i et felles rundskriv med Riksantikvaren (rundskriv T-3/2000) gitt retningslinjer om forvaltning av kirken, kirkegården og deres omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. Rundskrivet ble utsendt i 2000, men har fortsatt aktualitet.

Opplysningsvesenets fond er eier av en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Et betydelig antall bygninger er fredet og verneverdige. Eldre prestegårder skal forvaltes i overensstemmelse med de kultur- og kirkehistoriske verdier disse representerer. En del prestegårder ble i 2001 besluttet beholdt i fondets eie ut fra hensynet til å bevare disse som levende kulturminner for framtiden. Disse prestegårdene kommer i tillegg til andre prestegårder som fra tidligere er beholdt ut fra samme hensyn. Miljøhensyn tillegges vesentlig vekt i forvaltningen av fondets landbrukseiendommer. Ved forvaltningen av fondets skoger legges det bl.a. vekt på biologisk mangfold. Slike miljøhensyn har vært viktige ved forvaltningen av fondets eiendommer i 2001.

Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim er blant våre fremste kulturminner. Sikring og vern av dette bygningsanlegget er statens oppgave. Kultur- og kirkedepartementet legger stor vekt på at Domkirken og Erkebispegården holdes ved like. Gjenreisingen av Nidarosdomen, som ble påbegynt i 1869, ble offisielt markert som avsluttet i august 2001. Det antikvariske vedlikeholdet av Nidarosdomen vil i framtiden skje på grunnlag av en langsiktig restaureringsplan for Domkirken.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, er arbeidet med å etablere et felles statlig samordnings- og kompetanseorgan for arkiv, bibliotek og museer igangsatt. Norsk museumsutvikling har arbeidet med å gjennomgå hele landet med sikte på regional konsolidering av institusjonsstrukturen på museumsområdet. Museenes tiltak knyttet til sikring, registrering og katalogisering av gjenstander er videreført i 2001. Formidlingstiltak overfor barn og unge ble prioritert både ved museene og gjennom tiltaket den kulturelle skolesekken.

Norsk kulturråd ga i 2001 støtte til i alt 137 kulturvernprosjekt, av disse 45 ved museene. Store deler av avsetningen gikk til formidlingstiltak som utstillinger, film-/videoprosjekt og fagbøker. I 2001 ble prosjekt relatert til samtidsdokumentasjon, det flerkulturelle Norge, kystkultur, foto- og arkivbevaring og prosjekt med vekt på formidling til barn og unge særlig prioritert.

Kulturdepartementet har i 2001 videreført arbeidet med kvalitetssikring av egne byggesaker for å ivareta intensjonene i veilederen "Estetikk i statlige bygg og anlegg".

Norsk Form avsluttet det treårige programmet "Skole og omgivelser" ved utgangen av 2000 og innlemmet det i sin ordinære virksomhet. Under programområdene "Felles uterom" og "Stedsutvikling" fortsatte arbeidet med å bidra til økt kompetanse om det offentlige rom i kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidspartnere er Husbanken og Kommunenes Sentralforbund. Arbeidet med programmet "Tusenårsteder i kommunene" ble videreført. Flere prosjekter rettet mot utvikling av designprodukter og tjenester i offentlig virksomhet, samt informasjon om disse ble initiert i 2001.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har gitt tilskudd til kunstnerisk utsmykking av en rekke kommunale og fylkeskommunale bygg over hele landet. Det ble lagt vekt på skolebygg, bygg innen helsesektoren og kulturhus. Tilskuddsordningen ble i 2001 utvidet til å gjelde også offentlige uterom. Utsmykkingsfondet fikk dessuten stilt til disposisjon midler til utsmykking av statlige bygg, som en del av kostnadsrammen til de aktuelle byggeprosjektene. 46 statlige utsmykkingssaker var under arbeid i 2001. I forbindelse med programmet "Tusenårssteder i kommunene" er arbeid igangsatt i flere hundre kommuner med nye og forbedrede offentlige møterom.

Departementet gav i mars 2001 ut veilederen og eksempelsamlingen "Idrettsanlegg og estetikk". Denne er blitt sendt ut til alle landets kommuner, fylkeskommuner og til idrettens ledd. Veilederen, som har vært mye etterspurt, er også trykket opp igjen i løpet av år 2001. Det vises også til to veiledere som ble utgitt i 2000: "Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg", med konkrete sjekklister som skal benyttes ved forhåndsgodkjenning av planer for idrettsbygg, og "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet".Oversikt over budsjettforslaget for 2003.

9 Oversikt over budsjettforslaget for 2003