Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabeller viser nominelle endringer på de forskjellige kapitler. Det betyr at det i forslaget for 2003 er lagt inn pris- og lønnskompensasjon og virkningen i 2003 av lønns- og soldatoppgjøret i 2002.

På utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Budsjettets struktur

Proposisjonen er bygd opp på samme måte som tidligere år. Kapittel 1 inneholder et sammendrag av kapitlene 2 og 3, samt hovedtabellen for forsvarsrammen. Kapitlene 2, 3, 4 og 5 omfatter hhv. sikkerhetspolitiske rammebetingelser, hovedmål og prioriteringer, rapport for virksomhetsåret 2001 og informasjonssaker. Kapittel 6 gir en omtale av virksomheten og ressursbruken under budsjettkapitlene.

Forslag 2003

Departementet vil gjennomføre en grundig vurdering av FFIs virksomhet, jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002) og St.prp. nr. 55 (2001-2002). Vurderingen vil omfatte instituttets støtte til Forsvarets politiske og militære ledelse ifm. den langsiktige planleggingen og utviklingen av Forsvaret, og arbeidet med konkrete materiell- og teknologiprosjekter. Dette innebærer en gjennomgang av bl.a. instituttets satsingsområder, forholdet mellom oppdragsinntekter og basisbevilgning og instituttets tilknytningsform ift. departementet. Konklusjonene av dette arbeidet kan få innvirkning for instituttets innretting og virksomhet i 2003.

I 2003 forventer instituttet en samlet omsetning på 404,5 mill. kroner. Det foreslås at 152,5 mill. kroner gis som basisbevilgning fra departementet for å understøtte instituttets strategiske og rådgivende funksjon, mens andre inntekter fra militære og sivile institusjoner er estimert til 252 mill. kroner.

Langsiktig virksomhet - basisbevilgning

Basisbevilgningen danner et grunnlag for den langsiktige kompetanseoppbygging og vurdering av den vitenskapelige utvikling. Under henvisning til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), om reduksjon av minimum 30 mill. kroner i basisbevilgningen til FFI i perioden 2003-2005, er basisbevilgningen i 2003 redusert med ti mill. kroner. Det foreslås at 152,5 mill. kroner gis som basisbevilgning fra departementet over kapittel 1719, post 51. Bevilgningen inndeles i et grunntilskudd på 32,2 mill. kroner og et tilskudd til strategiske programarbeider på 120,3 mill. kroner. De nødvendige endringer og tilpasninger i instituttets prosjektportefølje som følge av reduksjonen i basisbevilgningen vil bli gjennomført i tråd med prioriteringer i Forsvarets forskningspolitiske råd og samordnes med Forsvarets militære organisasjon innenfor rammen av de ordinære samhandlingsrutiner. Tilpasningen vil også ses i sammenheng med ovennevnte vurderinger av FFIs virksomhet.

Grunntilskuddet finansierer studier for å frembringe ny viten. Denne type grunnforskning integreres med den mer nytteorienterte og anvendbare forskningen, enten ved at arbeidene gir direkte føringer mot strategiske programmer eller prosjekter, eller ved at resultatene gir grunnlag for utveksling med internasjonale vitenskapelige miljøer. Forsvarets forskningspolitiske råd spiller en viktig rolle så vel i planleggingen som i evalueringen av denne typen aktiviteter. De pågående studier er konsentrert om elektrooptikk, ionosfærefysikk, nevrobiologi og numerisk matematikk. De strategiske programmer reflekterer hovedretningen av instituttets virksomhet og vil, avhengig av sitt innhold, kunne løpe over en periode på fem til 15 år. Det foretas årlige vurderinger og eventuelle justeringer av programmenes innretning. I 2003 gjennomføres aktiviteter innenfor strategiske programmer innenfor områdene forsvarsstrukturelle konsepter og analyser, kommando-, kontroll- og informasjonssystemer, land/luftbaserte sensorer og våpensystemer, sjø/undervannsbaserte sensorer og våpensystemer, elektronisk krigføring, virkninger, sårbarhet og beskyttelse, miljøtiltak, ABC og ekstreme belastninger og næringsstrategi.

Forsvarets øverste militære ledelse

Forsvarets øverste militære ledelse består av Forsvarets overkommando (FO), Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), Landsdelskommando (LDK) Nord og LDK Sør, samt utenlandsstasjonene. Forsvarssjefen (FSJ) er øverste militære rådgiver for forsvarsministeren og regjeringen. FSJ er dessuten etatsleder for Forsvarets militære organisasjon (FMO).

Som et ledd i omstruktureringen av Forsvarets øverste ledelse skal FO legges ned. FSJ og hans strategiske funksjoner skal integreres i Forsvarsdepartementet (FD). Samtidig skal det opprettes en forsvarsstab av begrenset størrelse til støtte for FSJ i hans rolle som sjef for FMO. Det tas sikte på at denne omorganiseringen blir iverksatt sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre.

Forsvarets overkommando

FO er FSJs stab og utøvende styringsorgan. FO utarbeider overordnede planer og sørger for at disse iverksettes og følges opp i FMO. FO utarbeider videre overordnet policy og direktiver innen de ulike operative og forvaltningsmessige områder og forestår sentral saksbehandling innen disse områdene.

Overordnet oppdrag frem til integrering finner sted

FO skal:

• Ivareta etatslederansvaret i FMO

• gjennomføre overordnet beredskaps- og mobiliseringsplanlegging for hele landet og følge med i den overordnede planleggingsvirksomheten for beredskap og mobilisering i sivile organer

• sørge for at beskyttelsesverdige objekter i fred, krise og krig er sikret mot sikkerhetstruende virksomhet, mot uautorisert tilgang og uautorisert endring og tap

• sørge for at samfunnet totalt sett får rettidig og korrekt informasjon og opplysning av militærfaglig karakter, og sørge for at personellet er tilstrekkelig informert om viktige saker av forsvarsmessig betydning

• utarbeide forslag til langtidsplaner for Forsvarets virksomhet, utarbeide budsjettforslag og følge opp at de tildelte midler blir anvendt i samsvar med departementets retningslinjer

• gjennomføre en forsvarlig økonomistyring

• gjennomføre investeringer og forvalte materiell, bygg- og anlegg

• etablere nødvendige direktiver for forsyninger og tjenester i Forsvaret, og gi FSJ grunnlag for deltakelse på sentralt plan i behandling av prioriteringsspørsmål innen det militærfaglige området i andre deler av totalforsvaret

• etablere retningslinjer og direktiver for personelltjenesten i Forsvaret

• etablere nødvendige direktiver og retningslinjer for informatikkområdet i Forsvaret, herunder ivareta integrasjon mellom system-, personell-, og organisasjonsutvikling og samordne med allierte og sivile myndigheter

• kontrollere, granske og evaluere internkontrollsystem i etaten.

Oppgaver det vil bli lagt spesiell vekt på i 2003

Arbeidet med utformingen av den nye organisasjonen med en integrert strategisk ledelse (ISL) og opprettelsen av den nye forsvarsstaben (FST) vil være en prioritert virksomhet og kreve betydelige ressurser. Parallelt med dette arbeidet skal FO, sammen med FD, fortsatt lede og kontrollere arbeidet med implementeringen av de øvrige organisasjonsendringer og oppdrag som en følge av Stortingets behandling av Innst S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Fellesoperativt hovedkvarter

FOHK med to underlagte landsdelskommandoer (LDK) er FSJs utøvende operative ledd og vil ha det overordnede operative ansvar i alle områder under norsk suverenitet samt i tilstøtende områder hvor Norge har sikkerhetsinteresser eller ansvar for miljø- og ressursforvaltning. Øverstkommanderende (ØK) vil føre operativ kommando over tildelte stående nasjonale styrker og oppsatte mobiliseringsstyrker samt operativ eller taktisk kontroll over eventuelle tildelte allierte styrker. ØK er samtidig sjef for NATO-kommandoen i Stavanger.

LDK Sør skal være en landtung kommando i stand til å føre kommando over territorialforsvaret i Sør-Norge, herunder tildelte styrker fra Heimvernet.

LDK Nord skal på tilsvarende måte ta seg av oppgavene i Nord-Norge, men skal i tillegg være nasjonal krisestyringskommando for nordområdene og skal være bemannet og utrustet for tett samvirke med aktuelle sivile etater, særlig i kystberedskap og aksjonsledelse i redningssammenheng.

Overordnet oppdrag

ØK skal innen sitt kommandoområde sørge for den militære forsvarsberedskap og ledelse av det militære forsvar. ØK skal opprettholde et hovedkvarter med evne til å planlegge og lede nasjonale og allierte operasjoner i krig. I fred skal hovedkvarteret forberede krigsoppdrag, samt planlegge og lede de nasjonale og allierte øvelser den er gitt ansvaret for.

Landsdelskommandoene skal utføre operativ planlegging og ledelse med vekt på sikring og sikkerhetstjeneste. Overordnet koordinering mellom de militære og sivile deler av totalforsvaret, samt tilrettelegging for mottak og innsetting av allierte forsterkningsstyrker.

Organisering

I fred forutsetter ledelsen av nasjonale fellesoperasjoner et nødvendig kompetansenivå innenfor kritiske funksjoner for at krigsstrukturen ved FOHK og i de respektive landsdelskommandoer skal kunne etableres og bli funksjonsdyktig i tide. Fredsoppdragene omfatter flere funksjoner som er spesielle i fred og i krisesituasjoner, eksempelvis myndighetsutøvelse, forsvars- og øvingsplanlegging. Evnen til å utføre krigsoppdraget må også understøttes av virksomheten i fred.

Norges militære misjoner

Forsvarsattachéene skal holde seg orientert om forsvarspolitiske og militære forhold i det/de land vedkommende er akkreditert, og rapportere om disse forhold til norske myndigheter. Forsvarsattachéene skal bistå i saker av forsvars- og sikkerhetspolitisk karakter, teknisk informasjon, materiellanskaffelser og utdannelse. Forsvarsattachéene skal videre medvirke aktivt i å etablere kontakter mellom vertslandets myndigheter og norsk næringsliv på de felter som naturlig faller innenfor virksomhetsområdet. Dette innebærer at de må ha god kjennskap til norsk forsvarsindustri og holde seg orientert om vertslandets behov. I lys av situasjonen og det norske nærværet i Sentral-Asia, har forsvarsattachéen i Moskva i løpet av 2002 blitt sideakkreditert til Kirgisistan, Usbekistan, Kasakhstan og Tadsjikistan. Videre er det opprettet en stilling som forsvarsattaché i Tyrkia (Ankara) fra 1. juli 2002. Dette har medført at stillingen som assisterende attaché i Storbritannia (London) er inndratt.

Overordnede oppgaver

Hærens hovedoppgave er å styrkeprodusere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet, samt å bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Hæren skal omorganiseres i henhold til Stortingets vedtak ifm. behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Målet med omleggingen av Hæren er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag.

Hæren skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Hæren skal utføre suverenitetshevdelse på norsk territorium og støtte de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Arbeidet med å videreutvikle og effektivisere Hærens styrkestruktur fortsetter i 2003. Hæren skal etablere sin del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) ved å justere organisasjonen og materielloppsettet til Brigade 12 slik at FIST-H inngår som en del av brigaden. FIST-H vil bestå av en hurtig reaksjonsstyrke på høy beredskap, en reaksjons- og oppfølgingsstyrke som skal stå på beredskap eller ivareta et løpende uteengasjement, samt en forsterkningsstyrke på beredskap. Ordningen vil skape større sikkerhet i planleggingen og samtidig sette klarere rammer for hva Hæren kan delta med.

Telemark bataljon vil bli omorganisert i 2003 til den hurtige reaksjonsstyrken som inngår i FIST-H. Styrken vil få nytt standkvarter i Østerdal garnison, parallelt med at Hærens virksomhet på Heistadmoen avvikles. Det vil skje en utvikling av Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens kampvåpen (KAMPUKS) i Østerdal garnison, ved overføring av virksomhet fra Haslemoen og Hvalsmoen. Det skal videre etableres en felles befalsskole for Hærens kampvåpen i Østerdal garnison. Infanteriets befalsskoler i Harstad legges ned. Det vil også være en videreutvikling av Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens logistikkvåpen (LOGUKS) på Sessvollmoen med overføring av virksomhet fra Helgelandsmoen.

Utdanning og kompetanse

Omleggingen fordrer at Hærens kompetanseutvikling og utdanning med tilhørende forskning fortsatt effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet og redusert personellstruktur. Kompetanseutvikling tar tid. Kompetanseplanlegging gis prioritet under omstillingen i perioden 2003-2005. Det kreves en samordning av utdanningen for å kunne opprettholde og videreutvikle et effektivt og attraktivt utdanningssystem. Riktig kompetansebeholdning tilpasset ny hærstruktur blir en hovedutfordring.

Personell

Hæren skal i perioden 2003-2005 redusere personellkorpset for å oppnå målsettingen om reduserte driftskostnader i Forsvaret. Så langt har Hæren redusert personellkorpset med i overkant av 700 årsverk. I den nye Hæren er det behov for et høyt antall yngre offiserer i utdanningsorganisasjonen og innsatsstyrkene. I tillegg vil det være behov for å opprettholde et relativt høyt antall offiserer på de lavere og midlere gradsnivåene for å fordele og redusere belastningen ifm. flernasjonale operasjoner. Dette krever en balansert personellstruktur med fokus både på kompetanse og alderssammensetning. I det videre arbeidet med personellstrukturen er det også nødvendig med en nærmere analyse av organisasjonens behov for videreutdanning av personellet.

Drift og vedlikehold

Driftsutgiftene i Hæren vil bli fulgt nøye opp i 2003. Det vil bli lagt spesiell vekt på å etablere et mer hensiktsmessig nivå, ved bl.a. å konsentrere virksomheten. Kapasiteter som ikke lenger er en del av den fremtidige strukturen, skal snarest mulig avvikles. Materiell som ikke skal overføres til Heimevernet, skal raskest mulig avhendes. Overflødige eiendommer, bygg og anlegg skal så raskt som mulig utfases og leieforhold avvikles.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Sjøforsvaret skal omorganiseres i henhold til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Målet med omleggingen av Sjøforsvaret er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag.

Sjøforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Sjøforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann, ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs, og gi støtte til de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Arbeidet med oppbygging av ny struktur og med å videreutvikle Sjøforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet, fortsetter og har høy prioritet i 2003. Sjøforsvaret skal utvikles videre mot en mer mobil og fleksibel struktur. Eldre og uhensiktsmessig materiell fases ut av styrkestrukturen.

Forsvaret skal administrere og drifte Hauk-klassen MTB-er fra Haakonsvern orlogsstasjon (HOS), og videreføre Olavsvern som base under HOS. Regjeringen legger ikke opp til en videre deltakelse i Prosjekt Viking. De gjenværende tre landgangsfartøyene utfases i 2003. Førstegangstjeneste for mannskaper til Sjøheimevernet etableres ved KNM Harald Haarfagre, og Kystradar Sør legges ned i 2003.

Utdanning og kompetanse

De nærmeste årene vil kompetanseutvikling for og bemanning av nye fregatter, representere en stor utfordring for Sjøforsvaret. Samtidig medfører anskaffelsen av nye MTB-er og oppbyggingen av en mobil kystjegerkommando behov for ny kompetanse. Dette krever at virksomheten ved Sjøforsvarets skoler moderniseres og rettes inn mot ny struktur. Økt bruk av simulatorer og teknologibasert opplæring skal bidra til høyere læringseffekt og bedre utnyttelse av ressursene.

Personell

Bemanningsreduksjoner er gjennomført, og Sjøforsvarets organisasjon er i hovedsak tilpasset vedtatt struktur. Personellkorpset er redusert med i overkant av 250 årsverk fra september 2000. Utfordringen i 2003 vil være å tilpasse personellressursene til ny organisasjon.

Det skal sikres en balansert personellstruktur, både mht. antall, kompetanse og alderssammensetning. Dette krever at Sjøforsvaret utdanner personell til ny og eksisterende virksomhet.

Drift og vedlikehold

Driftsutgiftene i Sjøforsvaret vil bli fulgt nøye opp i 2003. Det vil bli lagt spesiell vekt på å etablere et hensiktsmessig nivå, ved bl.a. å konsentrere virksomheten. Kapasiteter som ikke lenger er en del av den fremtidige strukturen, skal snarest mulig avvikles. Materiell som ikke skal overføres til Heimevernet, skal raskest mulig avhendes. Overflødige eiendommer, bygg og anlegg skal så raskt som mulig utfases og leieforhold avvikles for å redusere driftsutgiftene.

Overordnede oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Luftforsvaret skal omorganiseres i henhold til Stortingets vedtak ifm. behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Målet med omleggingen av Luftforsvaret er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag.

Luftforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Luftforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk luftterritorium og støtte de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig i fred, krise og krig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Omorganiseringen av Luftforsvaret fortsetter i 2003. Rasjonaliseringer i Luftforsvarets struktur vil bli ytterligere vurdert som en følge av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). I tråd med proposisjonen vil det bli iverksatt utredninger med sikte på å identifisere løsninger for Forsvarets totale behov for transport- og tankflykapasitet, og evt. nedleggelse av Gardermoen flystasjon i denne forbindelse.

I 2003 skal midtlivsoppdateringen av F-16 kampfly ferdigstilles. Det anskaffes målbelysningsutstyr til F-16. Målbelysningsutstyret og midtlivsoppdateringen av F-16 gjør flyene bedre i stand til å engasjere mål på egne premisser med egnede presisjonsvåpen. Luftvern utdannings- og kompetansesenter (LVUKS) på Rygge opprettes i 2003.

Utdanning og kompetanse

Omleggingen fordrer at Luftforsvarets kompetanseutvikling og utdanning med tilhørende forskning fortsatt effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet og redusert personellstruktur. Kompetanseutvikling tar tid. Kompetanseplanlegging gis derfor prioritet under omstillingen i perioden 2003-2005. Luftforsvaret skal rekruttere og utdanne offiserer og mannskap i et omfang som er tilpasset Luftforsvarets struktur og bidrag til Forsvarets struktur for øvrig.

Personell

Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Luftforsvarets driftsutgifter. Det arbeides for å sikre en balansert personellstruktur, både mht. totalmengde, kompetanse- og alderssammensetning. Personellkorpset i Luftforsvaret er redusert med i overkant av 500 årsverk siden september 2000.

Drift og vedlikehold

Driftsutgiftene i Luftforsvaret vil bli fulgt nøye opp i 2003. Det vil bli lagt spesiell vekt på å etablere et hensiktsmessig nivå, ved bl.a. å konsentrere virksomheten. Kapasiteter som ikke lenger er en del av den fremtidige strukturen, skal snarest mulig avvikles. Materiell som ikke skal overføres til Heimevernet, skal raskest mulig avhendes. Overflødige eiendommer, bygg og anlegg skal så raskt som mulig utfases og leieforhold avvikles.

Overordnede oppgaver

Heimevernets hovedoppgave er å styrkeprodusere til Forsvarets styrkestruktur og å gjennomføre pålagt fredsvirksomhet. Heimevernet skal omorganiseres i tråd med Stortingets vedtak ifm. behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Heimevernet skal utgjøre det territorielle landforsvar, herunder sikre totalforsvarets mobilisering, overvåke landområdet og gi nødvendig støtte til Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvarets operasjoner. Heimevernsdistriktssjefene skal være territorielle sjefer i fred, krise og krig.

Heimevernet skal gi støtte til det sivile samfunn, bl.a. gjennom å bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker. Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene, totalforsvaret og det sivile samfunnet.

For å synliggjøre det økte ansvaret for territorialforsvaret som Heimevernet er gitt etter omleggingen, vises de samlede utgifter fordelt på drift og investering i tabellen nedenfor.

Organisering og styrkestruktur

Som følge av at Heimevernet skal utgjøre det territorielle landforsvar er Heimevernets 18 distrikter omorganisert for å kunne planlegge og lede operasjoner innenfor dette konseptet. Heimevernets struktur videreføres og heimevernsdistriktene videreutvikles som nivå tre i kommandokjeden med territorielt ansvar i fred, krise og krig. Heimevernet vil fortsatt ha en mobiliseringsstyrke på om lag 83 000 mann hvorav 73 000 tilhører landheimevernet. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasitetene skal kontinuerlig tilpasses ny struktur i takt med innføringen av denne. Styrkeproduksjonen i Heimevernet legges til Garnisonen i Porsanger, samt Værnes og Heistadmoen. Virksomheten ved heimevernsskolen på Dombås videreføres med en våpenskole og en kursavdeling.

Heimevernets krigsstruktur vil bli videreutviklet gjennom en revidert oppdragsportefølje, en rekke materiellprosjekter og overføring av overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene.

Utdanning og kompetanse

Ressurssituasjonen og omleggingen av Heimevernet fordrer at Heimevernets kompetanseutvikling og utdanning med tilhørende forskning effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet. Det skal innføres en ny utdanningsmodell for heimevernsmannskaper. Målet er at 800 soldater påbegynner 100 operative dagers førstegangstjeneste på Værnes i 2003. For øvrig vil inntil 70 pst. av Heimevernets mannskaper gjennomføre årlig trening i et differensiert treningsmønster, hvor trening av befal og spesialister blir prioritert. Virksomheten i Heimevernet preges av overgang til ny struktur. Årlig trening vil bli gjennomført slik at Heimevernets samlede militære kapasitet blir størst mulig.

Personell

Innen utgangen av 2005 vil antall årsverk i Heimevernet øke i forhold til dagens organisasjon. Det skal sikres en balansert personellstruktur, både mht. totalmengde, kompetanse- og alderssammensetning.

Drift og vedlikehold

Heimevernets materiellbehov skal delvis dekkes ved overføringer av kurant overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene. Det vil i 2003 bli lagt spesiell vekt på å etablere et riktig nivå på driftsutgiftene i Heimevernet, ved bl.a. konsentrasjon av virksomheten. Kapasiteter som ikke lenger er en del av den fremtidige strukturen, skal snarest mulig avvikles. Overflødige eiendommer, bygg og anlegg skal så raskt som mulig utfases og leieforhold avvikles for å redusere driftsutgiftene.

Materiellinvesteringer - generelt

Behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr 55 (2001-2002), har resultert i bl.a. en ny investeringsprofil. Forsvarets investeringer innrettes og prioriteres mot oppbygging og etablering av den vedtatte strukturen. For 2003 vil eksisterende prosjekter bli videreført kun i den grad de bidrar positivt til den vedtatte strukturen. I tillegg vil nye prosjekter bli utviklet som konkrete bidrag til strukturen.

Først og fremst satser Forsvaret på investeringer i sjøforsvarsstyrker; om lag 1/3 av investeringsmidlene er planlagt brukt innen dette området i 2003. Prosjekt Nye fregatter er det samlet sett største enkeltprosjektet. For landstyrkenes del satses det i 2003 på tilpasning til flernasjonal operajoner for Hærens del av FIST (FIST-H). Denne satsningen fremkommer særlig gjennom anskaffelse og tilpasning av brukt materiell i prosjekt Brukt Leopard 2 A4 og prosjekt Pansrede brukte spesialkjøretøy. I tillegg nevnes prosjekt Taktisk treningssystem som vil innebære en avgjørende heving av kvaliteten på utdannelsen til strid. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor prosjekt Nytt enhetshelikopter er det største enkeltprosjektet i 2003. I tillegg kommer prosjekt for oppgradering av luftvernsystemet NASAMS, samt prosjekt for oppgradering av utstyr for elektronisk krigføring for F-16. Videre satses det på felles infrastruktur, spesielt innen prosjektene IS/IT med FISBasis og Multirolle radio, MRR. Endelig bør nevnes satsingen på styrket evne til militært samvirke med allierte, herunder spesielt anskaffelsesprogram for Taktisk datalink 16. Av fremtidige viktige prosjekter som vil bli utviklet i 2003, bør spesielt nevnes prosjekt for innføring av nye roller og oppdrag for F-16 og prosjekt for erstatning av F-16 MLU.

Totalporteføljen

Forsvarets totale prosjektportefølje presenteres etter sine formål.

De enkelte strukturrelaterte objektene er innrettet mot å utføre funksjoner som knytter seg til Forsvarets ulike oppgaver.

De fleste objekter bidrar til å løse mer enn én funksjon og oppgave. Et objekt vil som oftest bestå av flere prosjekter, også av kategori 1-prosjekter, og planrammen er summen av prosjektenes kostnadsrammer. Kategori 1-prosjektene er i tillegg listet i en egen tabell og beskrevet i påfølgende tekst. Enkelte objekter har stor planramme og forventet utbetaling uten at de inneholder store enkeltprosjekter. Disse objektene inneholder en lang rekke enkeltprosjekter av lavere kategori, som til sammen gjør at totalbeløpet blir relativt stort. Totalrammen og forventet utbetaling på objektnivå vil variere fra år til år som følge av at prosjekter innen objektene blir avsluttet og nye kommer til.

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjektene, som er Forsvarets største og viktigste investeringer, følges spesielt. Nye prosjekter, prosjekter med endringer i omfang/kostnadsrammen, og prosjekter som foreslås overført til en lavere kategori eller avsluttet, legges frem for Stortinget. Stortinget godkjenner endringer av omfang, men endringer forårsaket av pris- og valutaendringer, krever ikke særskilt godkjenning, jf. Innst. S. nr. 118 (1992-93), Innst. S. nr. 197 (1992-93) og St.meld. nr. 17 (1992-93). I de prosjekter der utviklingsfasen er spesielt omfattende, vil denne fasen defineres som et eget prosjekt. Kostnadsrammen omfatter da normalt bare utviklingsfasen. Det bes ikke om særskilt godkjenning av faseoverganger for prosjekter der utviklingsfasen er en integrert del av prosjektet, eller for andre faseoverføringer. Når hoveddelen av materiellet er anskaffet, blir slike prosjekter normalt foreslått overført til en lavere kategori.

Kategori 1-prosjekter - Nye prosjekter for godkjenning

Forsvarsdepartementet (FD) legger ikke frem nye materiellinvesteringsprosjekter for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter - Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Hærstyrker, felles

5026 Pansrede brukte spesialkjøretøy

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr. 1 (1995-96). Prosjektets målsetting er å bygge om pansrede beltegående kjøretøy av type M113. Ombyggingen av kjøretøyene til ulike spesialvarianter skal gi økt mobilitet og beskyttelse, videreutvikle vognenes yteevne, øke tilgjengeligheten og redusere driftskostnadene.

Prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte brigader pansrede brukte spesialkjøretøyer innen år 2007 og tilføre Forsvarets innsatsstyrke (FIST) pansrede brukte spesialkjøretøyer innen 1. juli 2003.

Ved behandling av Innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), ble totalprosjektets kostnadsramme redusert fra 563 til 414 mill. kroner. Reduksjonen ble gjennomført av hensyn til forventede reduksjoner i investeringsrammene. Dette var ett av flere prioriterte prosjekter som det på kort sikt var mulig å redusere uten å bryte kontrakter med sivile leverandører.

Det er foretatt en teknisk justering for pris- og valutakompensasjon på 46 mill. kroner. Kostnadsrammen er oppjustert fra 414 mill. kroner til 460 mill. kroner. Det er anskaffet 204 brukte vogner fra utlandet (øvrige vogner kommer fra egen beholdning), reservedeler og oppgraderingssett til samtlige kjøretøy. 80 vogner er oppgradert, og et antall vogner er under oppgradering.

De senere år er ambisjonsnivået økt for vår deltakelse i flernasjonale operasjoner. Kravene til materiellet er blitt strengere ikke minst for å ivareta personellets sikkerhet, eksempelvis gjelder det beskyttelse mot miner og håndvåpen. Dette har medført at Hæren må tilføres pansrede spesialkjøretøy med økte ytelser ift. prosjektets opprinnelige målsetting. Disse ytelsene knytter seg primært til økt beskyttelse (pansring), noe som i neste omgang gir behov for kraftigere motorer.

For å tilpasse Forsvarets verkstedstruktur til den vedtatte forsvarsstrukturen, er enkelte militære verksteder lagt ned. Følgelig vil ombyggingen av M113-vognene bli kontrahert fra sivile bedrifter. Av denne grunn er kostnader som opprinnelig var forutsatt dekket over driftsbudsjettet, nå synliggjort innenfor prosjektets ramme på investeringsbudsjettet.

For å kunne gjennomføre prosjektet ut fra nye krav og endrede forutsetninger, er det nødvendig å heve kostnadsrammen.

Prosjektets kostnadsramme foreslås økt med 626 mill. kroner til 1 086 mill. kroner, inkludert en avsetning for usikkerhet. Av økningen utgjør ca. 1/3 synliggjøringen av kostnader på investeringsprosjektet, mens de resterende 2/3 av økningen relaterer seg til økt ytelse på vognene for å gi personellet bedre sikkerhet. Ny ramme gir rom for ca. 440 vogner i hovedsak til FIST-H. Hvis det ikke blir nødvendig å gjøre bruk av midler fra prosjektets usikkerhetsavsetning, vil denne bli benyttet til å bygge om ytterligere ca. 80 vogner. Disse vognene vil i hovedsak være til mobiliseringsdelen av Brigade Nord.

Kategori 1-prosjekter - Status og fremdrift

Fellesformål, felles infrastruktur

2933 FISBasis

Prosjektet ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Kontrakt om videreutvikling, realisering samt drift og vedlikeholdstjenester ble inngått januar 2001. Pilotinstallasjoner er gjennomført i Forsvaret fra 2000. Kontrakten er reforhandlet for å ivareta endret omfang i januar 2002.

Målet med program FISBasis er å implementere en felles IS (informasjonssystem) infrastruktur for å tilrettelegge for en sikker og smertefri informasjonsutveksling mellom alle staber og avdelinger i Forsvaret. Prosjekt FISBasis omfatter arbeidet med å utarbeide konsepter og å innføre systemløsning for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og utvalgte fellesinstitusjoner frem til høsten 2002. Prosjektet skal også etablere og bemanne de deler av et sentralt driftssenter for Forsvaret (FDS) som er nødvendig for å ivareta drift av system FISBasis etter hvert som det blir innført.

FISBasis skal understøtte er nytt Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) som tas frem gjennom program Golf. En felles IS/IT infrastruktur bidrar også til å nå målene om å innføre gjennomgående elektronisk saksbehandling og arkivering gjennom Forsvarets intranett. Tilsvarende vil en to-nivå sikkerhetsløsning (begrenset/ugradert) legge forholdene til rette for elektronisk handel via internett, hvilket også vil understøtte leveranser fra program Golf.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 1 279 mill. kroner. Gjennomføringskostnader under post 01 er 281 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 560 mill. kroner.

5112 Multi Rolle Radio (MRR)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg vil samme radio bli anskaffet til Luftforsvaret, samt i begrenset omfang til Sjøforsvaret.

Det ble inngått kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse av 7 000 radioer. Det kan være aktuelt å anskaffe flere radioer på et senere tidspunkt.

I 1996 startet utprøvingen av radioen. Leveransene er blitt forsinket som følge av at utvikling og testing av systemet har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt. For å starte kompetanseoppbygging ble 120 radiosett med redusert funksjonalitet utlånt av leverandør i 1999. Det ble videre levert 740 radiosett med redusert funksjonalitet i 2000. I 2001 ble det levert 600 radiosett med redusert funksjonalitet og 600 radiosett med full funksjonalitet. Det forventes levert 1 600 radiosett i 2002 og det samme antall for 2003. Som følge av forsinkede leveranser kan det forventes at sluttleveransen blir forskjøvet med to år til 2005 slik at forventet avslutning av prosjektet utsettes tilsvarende.

Prosjektet har siden 1999 fulgt fastlagte planer for avslutning av utviklingen med etterfølgende leveranse av radiosett. Ved utgangen av 2003 vil halvparten av i alt 7 000 radiosett være levert. I dag er alle leverte radiosett i operativ bruk, bl.a. ifm. flernasjonale operasjoner. Brukende avdelinger gir radiosystemet svært positive tilbakemeldinger. Radioen har unike egenskaper, bl.a. har den lang rekkevidde i vanskelig terreng og den er avlyttingssikker både for overføring av tale og data. Dette har ført til stor interesse for MRR på eksportmarkedet.

Prosjektets kostnadsramme er justert fra 1 828 mill. kroner til 2 171 mill. kroner pga. kompensasjon for prisglidning og endrede regler for mva.

Hærstyrker, felles

5036 Panserbekjempelse - middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingen av Innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Panserbekjempelse - middels rekkevidde er et supplement til eksisterende våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde. Våpensystemet vil bli en viktig del av manøverkonseptet, og representerer en viktig tilpasning til deltakelse i flernasjonale operasjoner. Det er en forutsetning i manøverkonseptet at manøveravdelingene gis større ildkraft med lengre rekkevidde. I ny struktur skal deler av avdelingene i Hæren dimensjoneres til å føre strid etter et indirekte konsept. En av forutsetningene for å kunne oppnå dette er å gi manøveravdelingene større ildkraft med lengre rekkevidde enn i dag, hvilket medfører vektlegging av offensive operasjoner med dertil egnede våpensystemer som støtter opp om hurtig stridsutvikling og høy mobilitet.

Prosjektet skal innen 2007 anskaffe panserbekjempelsesvåpen med nødvendig logistikk, tilleggsutrustning, ammunisjon og utdannings- og treningssystemer. Prosjektet er startet i 2002 med testing av kandidater, og det er planlagt å inngå kontrakt i 2003.

Gjennomføring av prosjektet og kostnader til EBA utgjør 22 mill. kroner, kostnadsrammen på post 45 er 1 220 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 242 mill. kroner.

Hærstyrker, felles

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-95), jf. St.prp. nr. 48 (1994-95). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1995-96).

Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter Hærens pansrede avdelinger i strid. Dette materiellet er også viktig for å støtte avdelinger som deltar i flernasjonale operasjoner.

Prosjektet omfatter anskaffelse og ombygging av til sammen 55 vogner og tilhørende utdanningsmateriell. Chassis av brukte stridsvogner (Leopard 1) og bergingspanservogner er anskaffet. Følgende leveranser er gjennomført ved utgangen av 2002: ni bropanservogner med broer, 22 ingeniørpanservogner og fem av 17 bergingspanservogner. Alle bergingspanservogner forventes levert i 2003. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2004.

Prosjektets kostnadsramme er 1 187 mill. kroner.

Hærstyrker, felles

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Prosjektet skal anskaffe et system for taktisk trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid. Systemet skal gi automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Prosjektet omfatter materiell til et treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Etableringen av treningssenteret vil innebære en avgjørende hevning av kvaliteten på utdannelsen til strid på kompaninivå og ned til den enkelte soldat. Senteret vil også gi helt nye muligheter for kontroll med utdannelsen og kvalitetssikring ved objektiv måling av avdelingsprestasjoner. Treningssenteret vil være et sentralt element i forberedelsene for Forsvarets innsatsstyrke og er lokalisert til Rena leir. Kontrakt ble inngått i 2001, leveranser av materiell er planlagt fra 2002 med første test i 2003. Senteret forventes å være i ordinær drift innen 2005. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2006.

Prosjektets kostnadsramme er 568 mill. kroner.

Hærstyrker, felles

58xx Program Soldat 2000

De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr. 1 (1995-96), mens det fjerde prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1996-97), jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Programområdet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet.

Den nye strukturen i Hæren er betydelig mindre enn den struktur som tidligere har ligget til grunn for programmets anskaffelser. Det vil derfor bli gjennomført anskaffelser med sikte på å utruste hele den mobile strukturen med personlig bekledning og utrustning fra Program Soldat 2000. Spesialstyrker vil som tidligere få tildelt spesialutrustning. Prosjektet blir avsluttet innen utgangen av 2004.

Prosjektets kostnadsramme er 436 mill. kroner.

Hærstyrker, artilleriavdelinger

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet skal tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne.

Prosjektet har så langt anskaffet tolv stk. utskytingsenheter, øvingsammunisjon, mineammunisjon (AT-2), opplæringsmateriell, dokumentasjon og initiell logistikk. Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende, selvsøkende, panserbrytende ammunisjon og logistikk for våpensystemet. Videre inngår en oppgradering av utskytingsenhetene.

Norge har stilt krav om at bomblet-ammunisjon som ikke eksploderer ved anslag på bakken, skal være selv-ødeleggende. Så langt har dette kravet ikke latt seg oppfylle og det er derfor ikke anskaffet bomblet-ammunisjon til våpensystemet MLRS.

Siden 2001 har det skjedd en utvikling som gjør det sannsynlig at raketter med bomblets som tilfredsstiller våre krav, vil kunne anskaffes i nær fremtid. For selvsøkende panserbrytende ammunisjon har det vært liten utvikling og en evt. anskaffelse av disse ligger et stykke inn i fremtiden. FD tar derfor sikte på å fullføre prosjektet ved å gjennomføre anskaffelse av bomblet-ammunisjon med selvødelegger, oppgradere utskytingsenhetene, og anskaffe nytt værsonderingsmateriell og logistikk. Ammunisjonsalternativene vil kunne bli endelig avklart i løpet av det kommende år, og Stortinget kan få seg forelagt et forslag til revidert prosjekt med redusert kostnadsramme ifm. behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Prosjektets kostnadsramme er 2 841 mill. kroner.

Hærstyrker, kavaleriavdelinger

5060 Brukt Leopard 2 A4

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Brukte Leopard 2 fra Nederland omfatter 52 moderne stridsvogner, med langt bedre ytelser mht. beskyttelse og ildkraft enn de stridsvogner som Forsvaret har hatt inntil i dag. Leopard 2 er et viktig system for å oppnå strukturmålene.

Av hensyn til nasjonal struktur og logistikk anskaffes to bataljonsenheter, hver med 26 stridsvogner. Kontrakt ble signert med Nederland i 2001. Vognene skal anskaffes og innfases i perioden 2001-2006. De skal erstatte et tilsvarende antall gamle stridsvogner (Leopard 1 A1). Alle vogner forventes levert innen utgangen av 2002. Etter levering vil vognene bli tilpasset norske forhold samtidig som det vil foregå en opparbeiding av kompetanse og etablering av ammunisjon- og reservedelslager. Vognene vil deretter bli påmontert ekstra minebeskyttelsesutstyr. Samlet prosjektavslutning er forutsatt innen 2006.

Prosjektets kostnadsramme er 1 300 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, eskortefartøy

6026 Nye sjømålsmissiler

Prosjektets utviklingsfase ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål. Anskaffelsen koordineres med fregattprosjektet og nye missiltorpedobåter (MTB) av Skjold-klassen. Utviklingsfasen vil pågå frem til og med 2004. For å sikre levering av missiler til operativ evaluering av Fridtjof Nansen-klasse fregatter medio 2006, er det i 2003 behov for å iverksette prosessen med overgang til anskaffelsesfasen medio 2005. FD vil i løpet av våren 2003 legge frem anskaffelse av Nytt sjømålsmissil (NSM) for Stortinget med forslag til vedtak om oppstart og kostnadsramme. Anskaffelsen må ses i sammenheng med prosjekt 6300 Bygging av Skjold-klassen.

Prosjektets kostnadsramme er 1 808 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, eskortefartøy

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998-99), jf. St.prp. nr. 65 (1998-99). Hovedkontrakt for levering av fem fartøyer ble inngått med Empresa Nacional Bazán (nå Izar) i 2000. Utvikling og anskaffelse gjennomføres delvis som parallelle aktiviteter fra 2000 til 2005. Første fartøy er planlagt overlevert i 2005, deretter ett fartøy pr. år. Utviklingsdelen av kontrakten startet umiddelbart etter at hovedkontrakten var inngått, med produksjon av spesifikasjonsgrunnlag for byggingen. Byggingen startet primo 2002. Under anskaffelsesfasen vil fartøyet bli bygget samtidig som det blir gjennomført løpende kvalitetskontroll og opplæring av personell for bemanning og vedlikehold av fartøyene.

Totalprosjektets kostnadsramme er justert fra 15 398 mill. kroner til 15 317 mill. kroner. Justeringen gjelder korrigering for faktisk priseskalering i 2001 og oppdatert prognose for 2002 og 2003 iht. hovedkontraktens beregningsgrunnlag for kostnadseskalering. I tillegg gjelder korrigeringen økt kostnad som følge av endret lov om mva.

Sjøforsvarsstyrker, missiltorpedobåter

6081 Ny MTB-struktur

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-95), jf. St.prp. nr. 48 (1994-95) og Innst. S. nr. 207 (1998-99), jf. St.prp. nr. 65 (1998-99). Prosjektet omfatter utvikling av en ny type MTB og oppdatering av 14 MTB-er av Hauk-klassen. Sistnevnte arbeid omfatter bl.a. oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem. Kontrakt for oppdatering av Hauk-klassen ble inngått i 1997. Oppdateringen av Hauk-klassen har en kostnadsramme på 1 334 mill. kroner og forventes avsluttet i løpet av 2004.

Utvikling, produksjon, testing og evaluering av en ny MTB (Skjold-klassen) som våpenplattform er gjennomført som forprosjekt innen dette prosjektet. Forprosjektet, som omfattet bygging av et forseriefartøy, hadde en kostnadsramme på 328 mill. kroner. Kontrakt for bygging av forseriefartøyet omfattet bygging av selve fartøyet med fremdrifts- og navigasjonssystemer, men uten våpen og ildledningsutstyr. Fartøyet ble levert i 1999 og har gjennomført en prøveperiode med tilfredsstillende resultat. Overordnede forberedelser til serieproduksjon og forarbeid ifm. fremtidig våpenintegrasjon har pågått fra 2000. Det vises for øvrig til informasjon under avsnittet «Fremtidige prosjekter» vedrørende serieanskaffelse av Skjold-klasse MTB.

Prosjektets kostnadsramme er 1 662 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7102 Nye kortholdsmissiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp nr. 1 (2001-2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16. To aktuelle missiler vurderes, det europeiske IRIS-T og det amerikanske AIM-9X. Valg av missil er planlagt høsten 2002, med kontraktsinngåelse i 2003. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem. Anskaffelsen er en del av prosjektet. Det er planlagt å inngå kontrakt på hjelmsikte i 2003.

Missiler og hjelmsikter er planlagt levert i perioden 2004-2007, og prosjektet er planlagt avsluttet innen 2010.

Gjennomføringskostnader på post 01 er 22 mill. kroner. Prosjektets kostnadsramme på post 45 er 1 300 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 322 mill. kroner.

7512 F-16 Elektronisk egenbeskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1 (1997-98).

Målet med prosjektet er å anskaffe elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16 for økt overlevelsesevne. Prosjektet består av to delprosjekter, delprosjekt jammepod, en enhet som skal gi elektronisk beskyttelse mot bakke-til-luft våpen, og delprosjekt pylon, en enhet som skal gi beskyttelse mot luft-til-luft trusler.

De siste jammepodene og testutstyr ble mottatt i 2000. Et samarbeid om programvareutvikling pågår fortsatt. Delprosjekt pylon avsluttet definisjonsfasen i 2000 og kontrakt for anskaffelse ble inngått i 2001. Delprosjekt jammepod er planlagt avsluttet i 2003, mens delprosjekt pylon skal avsluttes i 2005.

Prosjektets kostnadsramme er 770 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, luftvern

7611 NASAMS II

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader for å bli tilpasset fremtidig struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS). Det er planlagt å inngå kontrakt høsten 2002, og prosjektet er planlagt avsluttet innen 2007.

Prosjektets kostnadsramme er 980 mill. kroner. Gjennomføringskostnader er 20 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 000 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, helikopter

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Prosjektet omfatter anskaffelse av seks helikoptre til støtte for Sjøforsvarets nye fregatter og åtte helikoptre til Kystvakten som erstatning for Lynx. Kontrakten for kjøp av helikoptrene ble inngått høsten 2001. Leveranser av kystvakthelikoptre er planlagt i perioden 2005-2007, mens leveranse av fregatthelikoptre er planlagt i perioden 2006-2008. Høsten 2002 inngikk både Norge og Sverige en kontrakt for såkalt Interim Contract Support med hovedleverandøren NATO Helicopter Industries (NHI). Leverandøren forplikter seg her til å forsyne forsvaret i de to landene med alle deler for å utføre vedlikehold på helikoptrene i perioden 2005-2010. Denne kontrakten kan også være med på å gi norske bedrifter oppdrag.

St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikoptertjenesten i fremtiden ble behandlet i Stortinget 16. mai 2002, jf. Innst. S. nr. 156 (2001-2002). Stortinget ga sin tilslutning bl.a. til forslag om etablering av tilstedevakt på basene for å redusere reaksjonstiden, etablering av ny fast base på Nordvestlandet i Florø og overføring av budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten til Justisdepartementet. Justisdepartementet vil overta budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten fra og med budsjettåret 2004.

Det skal nedsettes et helikopterfaglig forum for å vurdere valg av ny helikoptertype til Redningshelikoptertjenesten. Vurderingene vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av 2003. Når spørsmålet om erstatning av Sea King og finansieringen av Redningshelikoptertjenesten er avklart, vil prosjektet kunne bli utvidet til også å omfatte anskaffelse av nye redningshelikoptre. I påvente av denne avklaringen er det forhandlet frem en opsjon på ti helikoptre for Redningshelikoptertjenesten til erstatning for Sea King.

Prosjektets kostnadsrammen på post 45 er 5 300 mill. kroner. I tillegg kommer gjennomføringskostnader på post 01 og EBA-kostnader på post 47, med til sammen 450 mill. kroner.

Totalprosjektets kostnadsramme er 5 750 mill. kroner.

Prosjekter som foreslås avsluttet og/eller overført fra kategori 1 til kategori 2

Fellesformål, felles infrastruktur

5270 Odin 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1996-97), jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av nytt ildledningssystem til feltartilleriet. Hærens nye operasjonskonsept stiller store krav til bruken av feltartilleriet, og anskaffelsen er nødvendig for å kunne operere med nye ammunisjonstyper og for å lede artilleriet som det nye stridskonseptet forutsetter.

Anskaffelsen koordineres tett opp mot andre prosjekter som tilhører programmet K2IS (kommando, kontroll og informasjonssystemer). Fremdriften i K2IS-programmet er koordinert ved å etablere blokker. Leveransen av Blokk 1 er planlagt avsluttet i 2002 og omfatter et ildledningssystem til rørartilleri fra det opprinnelige Odin 2-prosjektet (se for øvrig omtale under avsnittet om «Øvrige prosjekter med spesiell omtale»). Aktivitetene i Odin 2 blir videreført under program K2IS Blokk 1 og 2. Prosjekt 5270 Odin 2 er planlagt avsluttet i 2003.

Prosjektets kostnadsramme er 520 mill. kroner.

Hærstyrker, felles

5085 Ombygging av beltevogner

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1996-97), jf. St.prp. nr. 1 (1996-97). Prosjektet het tidligere Nye beltevogner og omfattet anskaffelse av inntil 1 000 nye beltevogner i forskjellige spesialversjoner, inklusive tilleggsutstyr, og oppgradering av omlag 1 000 eksisterende vogner. Anskaffelsen skulle bidra til å gi Hærens prioriterte avdelinger i Nord-Norge den mobilitet og overlevelsesevne som er forutsatt for gjennomføringen av Hærens nye stridskonsept.

Omfanget av anskaffelsen ble vedtatt endret ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001), fra nyanskaffelse til ombygging/oppgradering av eksisterende BV-206. Det var planlagt med ombygging/oppgradering av 1 100 beltevogner, og en opsjon på 260 beltevogner.

I forbindelse med endret hærstruktur er behovet for BV-206 blitt endret. Det er nå planlagt med ombygging/oppgradering/funksjonstilpasning av flere varianter innenfor ledelse, systemplattformer og logistikk.

Prosjektets kostnadsramme er 514 mill. kroner hvorav 144 mill. kroner utgjør opsjoner. Opsjonene vil ikke bli utløst.

Sjøforsvarsstyrker, kystartilleri

6172 Lette missilbatterier

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-95), jf. St.prp. nr. 48 (1994-95). Prosjektet var i utgangspunktet planlagt å omfatte tolv lette missilbatterier. På bakgrunn av nye studier ble antallet batterier redusert fra tolv til ni. 20 stridsbåter er levert for fem batterier.

Med bakgrunn i fremtidig struktur er prosjektets omfang redusert til kun å omfatte fem batterier med 20 stridsbåter, jf. Innst. S. nr. 7 (2001-2002), St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Prosjektets kostnadsramme foreslås redusert med 109 mill. kroner fra 919 til 810 mill. kroner og foreslått endret til kategori-2 med sikte på avslutning i løpet av 2003.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7101 Mellomdistansemissiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1993-94), jf. St.prp. nr. 1 (1993-94).

Målet med prosjektet er å anskaffe et våpen som skal benyttes i kampflyenes primærrolle og av bakke-til-luft rakettbatterier (NASAMS). Det er ikke ventet teknologisk fordyrelse for dette prosjektet.

Prosjektet følger oppsatt fremdriftsplan, men i 1998 ble levering av et antall missiler utsatt med fem år, bl.a. i påvente av utviklingen av en forbedret versjon av missilet. Avslutning av prosjektet er derfor utsatt til 2004. De siste missiler som er bestilt er levert. En programvareoppdatering av eksisterende missilbeholdning vil bli gjennomført i løpet av 2002 innenfor prosjektets rammer.

Planene for et forbedret missil er fortsatt lite konkrete, og det vil være mer hensiktsmessig å opprette et eget prosjekt for evt. å anskaffe denne kapasiteten.

Det opprinnelige antall missiler som var tenkt anskaffet, vil ikke bli anskaffet. Videre har prisendringer og fritak for å betale utviklingskostnader redusert kostnadene.

Prosjektets kostnadsramme foreslås redusert med 2 854 mill. kroner fra 4 594 til 2 100 mill. kroner.

Øvrige objekter/prosjekter med spesiell omtale

Nye ledelses- og informasjonssystemer - program Golf

Det vises til bred omtale av program Golf i Innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Frem til juni 2002 forhandlet Forsvaret med Team IBM om innhold, omfang og kostnad for forprosjekt 1. Kontrakt for forprosjektet ble undertegnet primo juni 2002. Dette skal danne grunnlag for første leveranseprosjekt som skal bidra til at Forsvaret oppfyller de funksjonelle forpliktelsene i økonomireglementet for staten. Målet er at dette prosjektet skal sluttføres i løpet av første halvdel 2003. Under forutsetning av at leveranseprosjekt 1 går i henhold til plan (ift. tid, kostnad og kvalitet), vil Forsvaret starte arbeidet med forprosjekt 2 primo 2003. Leveranseprosjekt 2 vil ha som sentralt formål å understøtte omleggingen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Program K2IS i Hæren

Programområdet K2IS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) i Hæren er et materiellprogram som omfatter flere prosjekter. Målsettingen er å anskaffe taktisk K2IS for Hæren som ivaretar behovene fra det øverste taktiske nivå og ned til det stridstekniske nivå. Programmet omfatter følgende prosjekter: Odin 2, EDB Stabsstøtte, Kommandoplassmateriell, Kommandoplass sambandssystemer og Taktisk meldingshåndteringssystem. I tillegg er foreløpige prosjekter for følgende funksjonsområder i definisjonsfasen: etterretning, manøver, luftvern, ingeniør, ABC, samband, vedlikehold, sanitet, EK og forsyning/transport/MP.

• Blokk 1 skal realisere basisfunksjonalitet i et taktisk K2IS og en ildledelsesapplikasjon for feltartilleriet (Odin 2, se over). Blokken danner et helt nødvendig grunnlag for utvikling av de feltfunksjonsvise applikasjonene i programmet. Utbredelsen av K2IS i Blokk 1 vil av økonomiske hensyn være begrenset til utvalgte avdelinger i Hæren. En ytterligere utbredelse vil først bli realisert gjennom blokk 2 og 3.

• Blokk 2 vil bestå av en kombinasjon av kommandoplassmateriell, feltfunksjonsvise applikasjoner og økt utbredelse av K2IS. Blokken vil levere kommandoplassmateriell og et oppgradert K2IS til Forsvarets innsatsstyrke-Hæren (FIST-H) og til utdanningsavdelinger i den mobile hærstrukturen.

• Blokk 3 vil på lik linje med Blokk 2 tilføre nye funksjonsvise applikasjoner til K2IS og tilføre den mobile hærstrukturen nødvendig kommandoplassmateriell og maskinvare for funksjonell utøvelse av kommando og kontroll.

Innføring av et moderne K2IS i Hæren er en forutsetning for kompetansebygging, og for å kunne operere på det moderne stridsfeltet. Materiellet, kompetansen og organisasjonsutviklingen som er en del av programmet, er selve grunnstenen for etablering av et manøverorientert operasjonskonsept iht. gjeldende doktrine. I tillegg ivaretar programområdet Hærens forpliktelser mht. interoperabilitet fastsatt ved NATO-krav og de av Norge aksepterte styrkemål i NATO.

Blokk 1 er planlagt avsluttet i 2002. K2IS-programmet blir videreført i Blokk 2 som er planlagt gjennomført i perioden 2002-2005, for deretter å bli vurdert videreført i Blokk 3.

6095 Nye undervannsbåter

Stortinget ble informert om prosjekt Nye undervannsbåter ved St.prp. nr. 1 (1998-99) og om «Samarbeidsavtale Viking» ved St.prp. nr. 1 (1999-2000). Det nordiske samarbeidsprosjektet Viking ble signert av Danmark, Norge og Sverige i desember 1994. Prosjektgruppe Viking ble etablert i Malmø i 1997, og bemannet med offiserer fra Danmark, Norge og Sverige.

Ved avslutning av prosjektdefinisjonsfasen del 1 har det vært lagt inn mulighet for de enkelte nasjoner til å trekke seg ut av samarbeidet. Denne delen var planlagt avsluttet innen utgangen av 2002, men er blitt forsinket med omlag seks måneder. Av hensyn til gjennomføringen av prosjektet, var det hensiktsmessig allerede sommeren 2002 å meddele de andre nasjonene at Norge ikke vil delta i en evt. videreføring av prosjektet etter prosjektdefinisjonsfasen del 1.

Ved Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), ble Stortinget informert om at det ikke er avsatt midler til å fortsette å delta i Viking-prosjektet etter avsluttet prosjektdefinisjonsfase del 1.

Kostnadsrammen frem til avslutning av prosjektdefinisjonsfasen del 1 er 130 mill. kroner.

6281 UVB redning

Norge deltar sammen med Storbritannia, Frankrike og Tyrkia i et fellesprosjekt for utvikling og anskaffelse av et NATO Submarine Rescue System (NSRS).

Prosjektet ble etablert med basis i NATO Project Group 38, NATO Submarine Rescue System, opprettet i 1994. Frankrike, Italia, Norge, Storbritannia og USA inngikk et Memorandum of Understanding (MoU) i 1996 for gjennomføring av en studie- og konseptfase. Tyrkia har senere sluttet seg til MoU-en.

Ny MoU for anskaffelses- og driftsfasen er planlagt inngått i 2003. Denne vil også inkludere base for NSRS, hvor ett alternativ er i Norge.

7188 P-3C Orion oppdatering

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), ble det bekreftet at FD ville gå grundig gjennom Foreign Military Sales (FMS)-prosjektets terminerings- og erfaringsrapport - når denne forelå. Avslutning av FMS-casene for oppdateringen av P-3C Orion drar imidlertid ut i tid, og et visst forbruk av prosjektmidler vil finne sted også i 2003. Rapporten er derfor ikke avsluttet. FD vil komme tilbake til saken.

Schengen-investeringer

Forsvaret har som en viktig oppgave å holde oppsyn med sjøgrensen og grensen mot Russland. Som følge av Schengen-avtalen har Forsvaret fått et utvidet grenseoppsyn.

For å styrke oppsynet langs den norsk-russiske grensen er bl.a. følgende tiltak iverksatt:

• Utbygging av linjesamband. Det er etablert linjesamband mellom alle faste installasjoner langs den norsk-russiske grensen. Videre blir det forberedt radiosamband med Multi Rolle Radio til observasjonsposter og patruljer.

• Sensorer. Prosjektet omfattet anskaffelse av radarer for deteksjon av personell og kjøretøy ved grensen. Dette ble avsluttet i 2002.

• Mobilitet. Det er anskaffet 17 terrengkjøretøyer for sommerbruk og 40 terrengkjøretøyer for vinterbruk. Sommerkjøretøyene er anskaffet innenfor rammen av Hærens pågående mobilitetsprosjekt. I tillegg er det behov for å anskaffe sleder. For å sikre full utnyttelse av de mobile ressursene og samtidig ivareta naturhensyn må det foretas oppgradering av traséer og veier.

• Oppgradering av eksisterende bygg og anlegg. Arbeidet omfatter anskaffelser av mindre sambandshytter og nybygg av observasjonsposter.

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret blir dekket over flere kapitler og poster. Mindre utgifter blir dekket over driftsbudsjettene, mens hoveddelen av FoU-oppdragene blir budsjettert på investeringskapitlet. FoU omfatter således prosjekter under FD, prosjekter og oppdrag under Forsvarets overkommando (FO) og forsvarsgrenene og oppdrag innenfor godkjente materiellprosjekter.

Hovedtyngden av FoU-engasjementet er knyttet til materiellutvikling.

Prosjekter i konsept-, definisjons- eller utviklingsfasen

Fremtidige prosjekter

Fellesformål, felles infrastruktur

Taktisk datalink 16 (Link-16)

For at Norge skal forbli en troverdig og effektiv alliert i NATO, er det nødvendig at Forsvaret blir tilpasset alliansens utvikling både teknologisk og doktrinært. Gjennom nyanskaffelser, oppgradering av eksisterende plattformer og realistisk øving ønsker FD å sikre at NATO-innmeldte styrker og våpensystemer til enhver tid oppfyller de krav som medlemskapet i alliansen stiller. Som et ledd i Forsvarets overgang til nettverksbasert forsvar, er det bl.a. planlagt å anskaffe Taktisk Data Link 16 (TDL 16) som et felles system for overføring av sanntidsdata mellom Forsvarets enheter. Økt tempo og presisjon i operasjonene stiller strenge krav til beslutningsgrunnlaget, og til de våpensystemer som i dag blir benyttet i NATO. Anskaffelse av TDL 16 for kommunikasjon og overføring av sanntidsdata mellom stridende enheter, er et viktig skritt for å kunne operere effektivt og trygt i flernasjonale operasjoner med USA og NATO, der deltakelse og oppdrag bl.a. avhenger av koalisjonspartenes evne til interoperabilitet. TDL 16 vil bidra til å sikre norske styrker en komplett kapasitet som nå og i tiden fremover kan inngå i et integrert stridsmiljø med andre NATO-land.

TDL-16 skal være en felles kapasitet for Forsvaret. Det skal integreres terminaler i ulike plattformer, f.eks. Skjold-klasse MTB, fregatter, kampfly, DA 20 Jet-Falcon, NASAMS, 6. Divisjonskommandos mobile kommandoplass (TACCP) etc. Systemet skal bidra til å gjøre det mulig å operere integrert i et nettverksbasert forsvar. Det er derfor anbefalt en anskaffelse under et totalprogram som vil forenkle både anskaffelse, drift og vedlikehold. En vellykket integrering av terminalene på de ulike plattformene, som er i forskjellige faser av sitt livsløp, krever individuell tilnærming og tidsfasing. Det vil derfor bli etablert delprosjekter for de ulike plattformene. Totalprogrammet omfatter det antall terminalenheter som Forsvaret i dag med sikkerhet vil ha nytte av og som kan bidra til et nettverk. Et evt. behov for ytterligere terminaler, som følge av utviklingen av systemets bruksområde, vil bli finansiert enten som selvstendige oppgraderingsprosjekter eller som del av fremtidige nyanskaffelser.

Programmet vil bestå av tre prosjekter. Et hovedprosjekt som tar sikte på helhetlig innføring av TDL-16 i hele Forsvaret, og to delprosjekter for anskaffelse av TDL-16 til hhv. fregatter og F-16 kampfly. Dette er fordi en rask beslutning om anskaffelse, bevilgning av midler, bestilling og levering av terminaler til Fridtjof Nansen-klassen fregatter og F-16, er vurdert som kritisk. Det er derfor iverksatt ekstern kvalitetssikring av disse to delprosjektene. Dersom det skulle vise seg at risikoen i delprosjektet for F-16 er minimal, legger FD opp til å gjennomføre dette som et forprosjekt i kategori 2. Delprosjektet for anskaffelse av TDL-16 til fregattene vil bli fremmet høsten 2002 eller våren 2003, med forslag om en separat ramme. For å sikre at systemene vil kunne bli implementert snarest mulig på disse to plattformene, vil det bli sendt ut en forespørsel til amerikanske myndigheter gjennom FMS-systemet høsten 2002. Forespørselen innebærer ingen forpliktelser til å anskaffe materiellet.

Sjøforsvarsstyrker, missiltorpedobåter

6300 Bygging av Skjold-klassen

Stortinget besluttet under behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001) at fem Skjold-klasse MTB-er skulle bygges, samt at tilpasningen av forseriefartøyet KNM Skjold skulle gjennomføres.

Kontraktsforhandlinger planlegges avsluttet i desember 2002. Kontraktsinngåelse vil skje umiddelbart etter at Stortinget har fattet vedtak om prosjektramme og oppstart. Byggingen vil da kunne settes i gang i 2003. Som en konsekvens av at den merkantile prosess er mer tidkrevende og vanskeligere enn antatt, vil kontrakt ikke kunne inngås i 2002. Utfallet av kontraktsforhandlingene vil vise om det er mulig å komme til enighet med leverandørene om en akseptabel pris som regjeringen kan legge til grunn for å fremme en anbefalt kostnadsramme for Stortinget.

Saken vil bli forelagt Stortinget i 2003.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7518 Nye roller og oppdrag for F-16 - Utvikling av nye kapasiteter

Forsvarets kampflyvåpen har de siste 20-30 årene konsentrert treningen rundt en tradisjonell luft-til-luft rolle. Erfaringer fra flernasjonale operasjoner og innføring av et manøverorientert konsept i Forsvaret har vist et sterkt behov for et utvidet rollespekter. Rollespekteret bør utvides til å omfatte svingrolle, det vil si kapasitet til å bytte til nye oppdrag mens flyet er i lufta. Her inngår bl.a. levering av presisjonsvåpen mot høyt prioriterte overflatemål i en luft-til-overflate rolle, jf. St.meld. nr. 38 (1998-99).

Prosjektet har som målsetting å utrede, definere og etablere et endelig rollespekter for våre kampfly, utover den tradisjonelle luft-til-luft rollen, for en selvstendig nasjonal svingrollekapasitet som også skal kunne tilbys NATO i flernasjonale operasjoner. For å kunne bidra effektivt setter dette krav til kampflyenes overlevelsesevne og rekkevidde, til nødvendige målakvisisjons- og rekognoseringssystemer, samt til flyenes våpensystemer. Norske kampfly bør være i stand til å engasjere mål på egne premisser med egnede avstandsleverte presisjonsvåpen. Materiellanskaffelsene vil evt. bli gjennomført i mindre prosjekter (programorganisert) avhengig av type materiell når aktuelt materiell er tilgjengelig i markedet.

7703 Erstatning for F-16 MLU

Ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), fattet Stortinget vedtak om at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes. I Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), ble alternativene for den videre fremdriften i denne prosessen presentert. Regjeringen besluttet i juni 2002 å videreføre deltakelsen i det amerikansk-ledede Joint Strike Fighter (JSF)-programmet, som Norge har deltatt i siden 1996. Stortinget ble orientert om beslutningen i brev til Forsvarskomiteen datert 3. juni 2002. En avtale med amerikanske myndigheter om norsk deltakelse i utviklingsfasen ble undertegnet 20. juni 2002. Følgende nasjoner deltar nå som partnere i programmet: USA, Storbritannia, Nederland, Italia, Canada, Danmark, Tyrkia og Norge. I tillegg forventes Australia å undertegne et MoU innen utgangen av 2002.

Beslutningen om å videreføre deltakelsen i JSF-programmet legger til grunn at ut fra den informasjon som er tilgjengelig, er JSF det alternativet som vil kunne møte våre fremtidige operative krav mest kostnadseffektivt. I denne sammenheng er det særlig lagt vekt på de muligheter JSF vil gi for å videreføre et tett operativt samarbeid med nære allierte og de fordeler dette vil gi med tanke på fremtidig deltakelse i flernasjonale operasjoner. I forbindelse med fremtidig drift av flyene vil det være store fordeler forbundet med å kunne samarbeide med andre nasjoner om trening, logistikk, oppdateringer og videreutvikling. JSF-programmet synes også å kunne gi de beste mulighetene for å videreføre det meget vellykkede samarbeidet om F-16 til neste generasjon kampfly. For å kunne oppnå disse fordelene er det avgjørende at vi deltar i utviklingsprogrammet.

Økonomisk innebærer avtalen at dersom vi deltar i hele JSF System and Development Demonstration (SDD)-fasen (2002-2012), vil kostnadene for Norge utgjøre ca. 115 mill. US dollar (2002).

Etter at avtalen ble undertegnet er betalingsplanen blitt reforhandlet slik at utbetalingene i 2003 er redusert fra 17,55 mill. til 8,95 mill. US dollar. Totalbeløpet er ikke endret. Reforhandlingen er bl.a. gjort for å redusere evt. sunk-cost dersom dialogen mellom den amerikanske leverandøren Lockheed Martin (LM) med underleverandører og norsk industri ikke gir et tilfredsstillende resultat mht. norsk industriell deltakelse i programmet.

Det er ikke fremmet gjenkjøpskrav ifm. utviklingsfasen. En forutsetning for at Norge skal videreføre sin deltakelse på sikt er at norsk industri kommer med. Dette er særlig viktig med tanke på en evt. fremtidig anskaffelse. Regjeringen legger derfor stor vekt på at amerikansk industri innen sommeren 2003 etablerer tilfredsstillende samarbeid med norsk industri om deltakelse i utviklingen. Avtalen med amerikanske myndigheter inneholder en klausul som åpner for terminering dersom ikke tilfredsstillende industrielle muligheter blir identifisert. Dersom amerikansk industri ikke leverer i samsvar med forventningene, er Regjeringen innstilt på å vurdere terminering.

Dialogen mot LM er intensivert i løpet av sommeren 2002. Det har vært omfattende møtevirksomhet mellom norsk industri og leverandørene. LM utarbeider på bakgrunn av denne dialogen en database over potensielle oppdrag til norsk industri. Denne vil bli lagt til grunn for det videre arbeid. Dialogen vil bli videreført og forsterket i løpet av høsten 2002 - våren 2003 for å sikre at det blir etablert et troverdig og realistisk opplegg for industrielt samarbeid. Dette skal sikre at norsk forsvarsindustri får oppgaver som bidrar til å videreutvikle kompetanse og teknologier på områder der norsk forsvarsindustri har forutsetninger for å være konkurransedyktige og som det også er i Forsvarets interesse å videreføre. Det vil i evalueringen bli lagt særlig vekt på mulighetene for å tilføre industrien oppdrag som har potensiale med tanke på å posisjonere norske bedrifter i den integrerte forsyningskjeden som skal utvikle, produsere og understøtte JSF-systemet i perioden frem mot 2050. Dette betyr bl.a. at det blir viktig for norsk industri å få delta i systemer og delsystemer som blir introdusert på flyet i løpet av forseriene, Low-Rate Inititial Production (LRIP), som er planlagt startet opp i 2005-2006.

En videreføring av deltakelsen i JSF innebærer ikke at neste generasjons kampfly til erstatning for F-16 er valgt. Et slikt valg vil først bli foretatt ved beslutning om anskaffelse av nye fly omkring 2008-2009. Av den grunn legger Regjeringen opp til at Norge fortsatt skal følge opp utviklingen tett ift. alternativer til JSF, i første rekke ift. til Eurofighter og Rafale.

Det har i løpet av sommeren 2002 funnet sted en dialog mellom FD, de fire Eurofighter-nasjonene (Italia, Tyskland, Spania og Storbritannia) og Eurofighter-programmet. Som et resultat av denne dialogen legger FD opp til at det i løpet av høsten 2002 blir inngått en avtale om norsk deltakelse som observatør i Eurofighter-programmet. I tilknytning til denne avtalen kan det også være aktuelt å bidra til å finansiere deltakelse av norsk forsvarsindustri i aktiviteter relatert til programmet.

FD vil også følge den videre utvikling av det franske Rafale-programmet.

Luftforsvarsstyrker, transport-tankfly og andre flyenheter

I Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), ble det redegjort for Regjeringens arbeid med fremtidig transport- og tankflykapasitet, med tilhørende virksomhet. Det tas sikte på at Forsvaret skal kunne disponere strategisk transportflykapasitet senest innen 2010. Det tas dessuten sikte på at Norge skal kunne bidra til å følge opp initiativ i NATO-systemet rettet mot å anskaffe en betydelig utvidet lufttankkapasitet innenfor alliansen. Det er iverksatt en utredning av alternative interimsløsninger. Utredningen vil bli sett i sammenheng med fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller.

Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om fremtidig transport- og tankflykapasitet, samt fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller.

Eiendommer, bygg og anleggsinvesteringer - generelt

I planperioden 2003-2005 skal tilgjengelige ressurser til EBA prioriteres mot omlegging og tiltak rettet mot styrkeproduksjon for flernasjonale operasjoner, og nødvendige EBA-tiltak knyttet til innføring av nye materiellsystemer. Omleggingstiltak som blir prioritert for gjennomføring tidlig i planperioden er knyttet til funksjoner som må være på plass for at virksomheten skal kunne flyttes til ny lokalisering. Dette omfatter i hovedsak kontorer, forpleiningslokaler, forlegninger samt i noen grad undervisnings- og vedlikeholdslokaler. Med unntak av strengt nødvendige tiltak rettet mot helse, miljø og sikkerhet, vil det ikke bli investert i utvikling av EBA-massen før omleggingen er gjennomført.

Prosjekter som er omtalt i tidligere stortingsproposisjoner, er justert for lønns- og priskompensasjon for den gjenstående delen av produksjonen.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Det foreslås ingen nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2003.

Nasjonalfinansierte investeringer fordelt på EBA-kategori

Øvrige prosjekter med spesiell omtale

Akershus festning - innledende arbeider for bygg for integrert strategisk ledelse

Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), ble det vedtatt at forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner skulle integreres i FD. Samtidig ble det besluttet at en ny forsvarsstab av begrenset størrelse skal opprettes og samlokaliseres med det nye integrerte departementet.

Det er utredet flere alternativer for lokalisering av en integrert strategisk ledelse, og det tas sikte på å plassere ledelsen på Akershus festnings østre område (den såkalte «Verkstedtomta»). Det planlagte kontorbygget vil bestå både av nybygg og gjenbruk av gamle bygninger. Det samareides med Riksantikvaren for å finne frem til tilfredsstillende løsninger.

Regjeringen planlegger å legge frem byggeprosjektet for Stortinget våren 2003. Av hensyn til fremdriften vil prosjektet ha behov for å videreføre prosjektering og planlegging for å klargjøre for anbudsutsendelse. Det er også behov for å starte med innledende arbeider i form av avdekking av eksisterende bygninger tidlig i 2003 for å få et best mulig grunnlag for kalkyler og anbudsinnhenting. Byggeprosjektet er forventet ferdigstilt ultimo 2005. De organisatoriske endringene ved etableringen av felles integrert strategisk ledelse vil bli gjennomført sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre. Siden det planlagte nye bygget for den strategiske ledelsen ikke vil stå ferdig på dette tidspunktet, må lokaliseringen skje midlertidig i flere bygninger på og ved Akershus festning.

Som innledende arbeider til byggeprosjektet planlegges det å gjennomføre avdekking, planlegging og prosjektering våren 2003 innenfor en kostnadsramme på 50 mill. kroner.

Haakonsvern - miljørens land/sjø fase 3

Miljørens land/sjø ved Haakonsvern er tidligere omtalt i St.prp. nr. 1 (1997-98) og St.prp. nr. 1 (1999-2000). Fase 1 omfattet etablering av stranddeponi og mudring av småbåthavn ved Haakonsvern orlogsstasjon og ble avsluttet i 1998. Resterende sanering av PCB-forurensende masser (fase 2) ble avsluttet sommeren 2002. Fase 3 av prosjektet omfatter etterarbeider og overvåkning. Etterarbeidene er i hovedsak avslutning og sikring av deponier. Det er planlagt et overvåkningsprogram som skal evalueres/revideres etter fem år, men antas å kunne pågå i inntil ti år. Prosjektet blir gjennomført innenfor en kostnadsramme på 33 mill. kroner. Etterarbeidene vil bli avsluttet i løpet av 2003 mens overvåkningsprogrammene vil pågå i inntil ti år.

Nærøvingsområder på Romerike

Utbyggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen medførte at mesteparten av Forsvarets daværende nærøvingsområder gikk tapt, enten gjennom flyplassutbyggingen eller på grunn av flystøy. Det er utarbeidet en konsekvensutredning for nye nærøvingsområder for Hæren på Romerike til erstatning for de områdene som er gått tapt.

Behovet for nye nærøvingsområder er ytterligere forankret gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 122, jf. St.prp. nr. 36 (2001-2002). Stortinget besluttet å opprette hhv. et utdannings- og kompetansesenter for Hærens trenvåpen (LOGUKS) og Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) på Sessvollmoen samt flytte Forsvarets hundeskole (FHSK) til Hauerseter. LOGUKS består av flere tidligere selvstendige avdelinger. Dette vil imidlertid ikke ha vesentlig innvirkning på arealbehovet eller aktivitetsnivået i nærøvingsområdene, og heller ikke påvirke tiltaksbeskrivelsen som ligger til grunn for konsekvensutredningen og de supplerende undersøkelsene.

Det foreslås en etablering av nærøvingsområder på øvre Romerike etter en løsning med bruk av tre mindre områder, ett område sør og øst for Sessvollmoen, ett på Bergermoen nord for Sessvollmoen, samt ett områd nord for Hauerseter, til sammen ca. seks km.

LOGUKS, som er den dimensjonerende bruker, benytter i hovedsak veinettet som arbeidssted ved øving av militærpolititjeneste, transport og forsyningstjeneste. For øving av transport, etablering og kamuflering stilles det spesielle krav til topografi, lendets beskaffenhet og grunnforhold. LOGUKS' generelle netto arealbehov er ca. 2,5-tre km².

FHSK er avhengig av tilgang til ca. to km² egnet øvingsområde for sportrening. Ved etablering av FHSK på Hauerseter vil områder inne i leiren bli brukt til kennel og grunnleggende opplæring av hunder og hundeførere. Feltmessig øving må i stor grad foregå utenfor leiren fordi denne type øving krever et betydelig areal. Forsinkelse med forprosjektet gjør at tidspunkt for når FHSK skal være operativ ved Hauerseter er utsatt til 30. juni 2003. Kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget har medført en kostnadsøkning på ca. seks mill. kroner.

Ut over arealbehov som angitt, vil det fra tid til annen være behov for tilleggsareal ved større øvinger og når alle aktuelle avdelinger deltar. Denne type øvingsareal vil bare bli brukt sporadisk, og det forutsettes at Forsvaret kan få tilgang til slike arealer gjennom bruksavtaler.

Foruten forutsetninger gitt med hensyn til krav til grunnforhold, terreng og veinett, er avstand fra primærbrukernes garnison et viktig lokaliseringskriterium. I tråd med NOU 1996:8 Forsvarets skyte- og øvingsfelt er lengste avstand til nærøvingsområder definert som 30 minutters forflytningstid.

LOGUKS har et samlet behov for opp til 185 dager i øvingsområdene. Bruksfrekvensen antas å variere mellom 120 og 185 dager pr. år. En mindre del av dette, 25-30 pst. vil være døgnøvelser, fordelt over året. Varigheten av en øvelse vil være fra én til fem dager i hovedsak på dagtid og unntaksvis i helgene. Heimevernet vil på grunn av sitt øvingsmønster til tider måtte øve i helgene.

Utdanningen for det nasjonale støtteelementet til Forsvarets innsatsstyrke (FIST-NSE) er delt i to hovedperioder, vår og høst. Hver periode strekker seg over tre måneder. Dette vil på årsbasis gi et behov for trening i øvingsområdet og på skytebanene på 24 uker for inntil 200 soldater. Hans Majestet Kongens Garde, Krigsskolen og politiet har et samlet øvingsbehov på ca. 20 uker pr. år.

For å dekke Forsvarets behov tas det sikte på å erverve eiendoms- eller bruksrett til Bergermoenområdet, nord for Sessvollmoen leir. For arealene i Ullensaker allmenning, nord for Hauerseter leir, antas det tilstrekkelig å inngå leieavtaler med grunneier. For begge områders vedkommende skal mulighetene for sambruk av arealene med sivile interesser vurderes ved utarbeidelse av flerbruksplaner. Forholdet til friluftsliv og rekreasjon skal særlig vektlegges. Forsvarets to eksisterende skytebaneanlegg på egne områder på Sessvollmoen og Hauerseter vil bli benyttet av Forsvaret og sivile brukere som i dag. Hauerseter skytebane er tilknyttet Hauerseter repetisjonsøvingssenter/transittleir, og foreslås opprettholdt av beredskapsmessige årsaker. I nærøvingsområdene vil det ikke bli brukt skarp ammunisjon. Skarpskyting vil foregå andre steder.

Utbyggingen dreier seg i hovedsak om bygging av enkelte nye veilenker i lendet for å koble sammen eksisterende veier. Det vil også være behov for en viss opprustning av eksisterende veinett. Det er gjort anslag over kostnadene til både erverv og utbygging som indikerer at investeringsbehovet vil beløpe seg til 80 mill. kroner.

Nasjonale festningsverk

Nasjonale festningsverk har hatt en sentral rolle i Norges historie, bl.a. som forsvarsskanse, kongebolig, åsted for riks- og stormannsmøter og utøvelse av kunst og kultur. En rekke nasjonale festningsverk går ut av Forsvarets bruk og forutsettes å inngå i en ny statlig forvaltningsordning. Forsvarsbygg oppretter en interimsforvaltning frem til en ny ordning er etablert. Dette innebærer å sikre en forsvarlig bruk og forvaltning, og samtidig være lokalt kontaktledd for kulturell og annen virksomhet ved etablissementene. Utvikling og revitalisering av eiendommene forutsetter at eiendommenes inntektsbringende potensial blir utnyttet og at en slik utvikling er mulig uten at verneverdien blir redusert.

Fellesfinansierte prosjekter, postene 44 og 48

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2003 i vesentlig grad bestå av videreføring av luftvarslingsradarene Sindre II. Prosjektet er blitt ytterligere forsinket med leveranser av den tekniske delen. Pågående testing og levering av radarutstyr vil dermed fortsette.

Overordnet oppdrag

Kystvaktens virksomhet har sitt formelle grunnlag i kystvaktloven. Den mest sentrale oppgaven er å hevde norsk suverenitet i norsk sjøterritorium, og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Som kyststat har Norge omfattende rettigheter og plikter i den økonomiske sonen, fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen. Dette gjelder ikke minst innenfor ressurs- og miljøforvaltning, hvor Kystvakten utfører omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver. Kystvakten er dessuten en verdifull ressurs i kystberedskapen. Parallelt med de militære oppgavene, utfører Kystvakten oppgaver på vegne av andre offentlige etater. På områder hvor andre myndigheter er tillagt primæransvar, skal Kystvaktens kontroll så langt som mulig skje etter anmodning fra vedkommende kontrollmyndighet.

Ved beredskap og i krig overføres Kystvaktens ressurser til kysteskadren.

Styrkestruktur og operativ evne

Kystvaktens organisasjon består av to skvadroner, en i nord og en i sør. Fartøysflåten består av innleide og eide fartøyer fordelt på tre kystvaktelementer: havgående fartøyer, fartøyer for patruljering i kystnære områder og fartøyer for bruksvakthold. I tillegg inngår seks helikoptre, to maritime patruljefly og to innleide sivile fly i Kystvaktens struktur. Kystvaktens produkt er tilstedeværelse med egnede enheter og kompetent personell, og Kystvakten måler sin produksjon bl.a. i antall patruljedøgn. De operative kapasitetene til de ulike kystvaktelementene varierer betydelig med type fartøy og utrustning. Dette gir en forholdsvis fleksibel struktur, noe som innebærer at Kystvakten kan sette inn ulike ressurser til å utføre ulike oppgaver.

Kystvakten er statens primære myndighetsutøver og et velegnet verktøy for episodehåndtering utenfor territorialfarvannet i fredstid. Dette, kombinert med et stort og vedvarende press på ressursene i havet, gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs til et prioritert område også i 2003. Regjeringen foreslår å videreføre den økonomiske rammen fra 2002 til 2003. Operativ drift med det nye KV Svalbard og oppgraderingen av de helikopterbærende fartøyene, vil styrke kapasiteten til den havgående kystvaktflåten. Momsreformen har fått økonomiske konsekvenser for innleie av fartøyer. Bl.a. som følge av denne reformen har det vært nødvendig med strengere prioriteringer av Kystvaktens aktiviteter. I denne sammenheng er det ønskelig å prioritere den havgående delen av Kystvakten, og aktivitetsnivået vil derfor bli opprettholdt på dette feltet. To bruksvaktsfartøyer tas ut av tjenesten i 2003 samt at det skal gjennomføres effektiviseringer av virksomheten.

Utdanning, trening og øvelser

Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og kysteskadren, ønsker man å oppnå optimal utnyttelse av sjøforsvarets personell for å løse freds- og kriseoppgavene. Derfor må Kystvakten på dette området ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanningen fokuserer på å videreutvikle kompetansen med tanke på håndhevelse av norsk jurisdiksjon generelt, og for å styrke kompetansen til å løse oppgaver til havs og i indre farvann. Kystvakten gjennomfører jevnlige øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i fredstid, kriser og krig.

Overordnet oppdrag

Norges engasjement i flernasjonale operasjoner er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og Forsvarets øvrige virksomhet. Deltakelse i flernasjonale operasjoner bidrar til økt samvirke og interoperabilitet i NATO-alliansen og til å styrke vårt eget forsvar. Forsvaret bidrar til internasjonal fred og stabilitet, økt respekt for menneskerettighetene og fordeling av byrdene i NATO-sammenheng.

I den pågående omleggingen av Forsvaret skal iverksettelsen av St.meld. nr. 38 (1998-99) om tilpasning av Forsvaret til deltagelse i flernasjonale operasjoner videreføres, og justeres i tråd med Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

NATO-styrkene

Norge vil også i 2003 være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan, med KFOR som den viktigste. Etter at styrken har etablert militær kontroll over provinsen, består KFORs oppgaver i hovedsak i å skape en sikkerhetssituasjon som muliggjør omfattende støtte til det sivile samfunn, herunder beskyttelse av minoriteter, støtte til demokratisering og bekjempelse av vold og kriminalitet. Det norske bidraget til KFOR består hovedsakelig av en mekanisert infanteribataljon. Den norske bataljonen opererer sammen med styrker fra Storbritannia, Tsjekkia, Finland og Sverige. Dette oppdraget vil fortsatt stille vårt personell overfor store operative utfordringer militært sett, samtidig som det i betydelig grad hever vår kompetanse til å håndtere krisesituasjoner nasjonalt og internasjonalt.

Situasjonen på Balkan har vist en langsom, men klar forbedring. NATO er derfor i ferd med å reorganisere styrkenærværet i regionen. Styrkene skal reduseres fra dagens nivå på omkring 40 000 soldater til 29 000. Det norske bidraget til KFOR vil fortsatt være en mekanisert infanteribataljon, men vil bli redusert i størrelse i takt med den positive utviklingen i området.

Utdanningen av KFOR-styrkene baseres på tidligere erfaringer og operative krav utviklet av NATO. Utdanningen er blitt utvidet for å kunne utplassere styrkene med tilfredsstillende operativ status ved ankomst til operasjonsområdet.

Kampen mot internasjonal terrorisme

Norge vil også i 2003 engasjere seg i kampen mot internasjonal terrorisme og i de pågående operasjonene i Afghanistan. Operasjon «Enduring Freedom» er den brede internasjonale koalisjonen i kampen mot internasjonal terrorisme som ledes av USA. Hovedfokus for operasjonen har så langt vært Al Qaida- og Talibangrupperinger i Afghanistan. Norge har deltatt med spesialstyrker, mineryddere, transportfly og lettpansrede feltkjøretøy. Norges bidrag til operasjonene har vakt stor anerkjennelse i USA og NATO, og bekrefter den rollen også små stater kan spille i kampen mot internasjonal terrorisme.

Som varslet i St.prp. nr. 39 og 63 (2001-2002), vil Norge bidra med kampfly (F-16) til operasjon «Enduring Freedom» etter anmodning fra USA. Flyene planlegges deployert i perioden 1. oktober 2002 til 1. april 2003 og inngår i et kampflysamarbeid med Danmark og Nederland. Flyene vil inngå i koalisjonens luftstyrker og vil delta i de pågående operasjoner. Eksempler på oppdrag kan være å yte nærstøtte for personell som deltar i operasjonen, samt bekjempelse av stridende Al Qaida-/Taliban-grupperinger og militære installasjoner.

F-16-bidraget er totalt kostnadsberegnet til 648,5 mill. kroner, hvorav 348,5 mill. kroner dekkes innenfor forsvarsrammen for 2003. For å dekke utgiftene i 2003 er kapittel 1792 økt med 78 mill. kroner som er omdisponert fra Luftforsvarets kapittel 1733. Videre er KFOR-bidraget ytterligere redusert ift. 2002 med 20 mill. kroner samtidig som det er prognostisert mindreutgifter i 2002 som vil bli overført til 2003. Budsjetterte utgifter for ammunisjon ved oppdraget er på 170 mill. kroner. Dette er utgifter som det naturlig nok er heftet stor usikkerhet ved, og totalutgiftene på kapittel 1792 vil derfor bli fulgt nøye utover året. Eventuelle merbehov som følge av ammunisjonsforbruket vil bli foreslått tilført kapitlet ved omgrupperingsproposisjonen i 2003, mot en tilsvarende reduksjon på kapittel 1792 i 2004 og/eller 2005.

FN-styrkene

I tillegg til deltakelsen i NATO-ledede operasjoner og i den USA-ledede kampen mo terrorisme, vil Norge bidra med stabsoffiserer og militære observatører til FN. For tiden bidrar Norge med følgende offiserer til FNs fredsbevarende operasjoner:

Norge bidrar dessuten med fire offiserer til Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. I tillegg har Norge sendt tre offiserer til Joint Military Commission som overvåker den relativt nylig inngåtte våpenhvileavtalen i NUBA-fjellene i Sudan. Kommisjonens leder er en norsk offiser. For å kunne ivareta prioriterte FN-oppdrag, vil departementet terminere enkelte andre FN-bidrag.

Multinational Stand-by High Readiness Brigade for UN Operations (SHIRBRIG) er et multinasjonalt samarbeid for å kunne stille en internasjonal brigade til disposisjon for FN for gjennomføring av fredsbevarende operasjoner. Under norsk ledelse ble SHIRBRIG erklært tilgjengelig for FN 1. januar 2002. I forbindelse med SHIRBRIG er én offiser utplassert ved brigadens planelement i Danmark.

Spesialister, stabsoffiserer og observatører gis utdanning tilpasset tjenestestillingen. Utdanningen gjennomføres hovedsakelig i nordisk regi, som del av NORDCAPS-samarbeidet, ved kurs i Danmark, Finland, Sverige og Norge. I Norge er det i hovedsak Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) som står for utdanningen.