Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for en helhetlig helsepolitikk

Regjeringens politikk bygger på:

• respekt for menneskelivet og menneskeverdet

• omsorg for svakstilte

• satsing på forebygging

• personlig ansvar for egen helse

Økonomisk og sosial trygghet, felles finansiering og en rettferdig fordeling av rettigheter og plikter er grunnleggende i helsepolitikken. Målet er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av bosted og økonomi og den enkeltes livsfase.

Regjeringen setter pasienten i sentrum for sin helsepolitikk. Nærhet, likhet og kvalitet skal være idealet for helsetjenestene. Informasjon, kvalitetssikring og medbestemmelse er nødvendig for riktig og effektiv behandling, og for pasientens trygghet. Alle nivåer i helsetjenesten må samarbeide aktivt for å få til dette.

Frivillig innsats realiserer verdiene om medmenneskelighet, ansvar og omsorg. Frivillige organisasjoner er betydelige bidragsytere i helsesektoren, og det er viktig for regjeringen å legge til rette for den frivillige medvirkningen.

Fokus i helsepolitikken skal dreies mer i retning av forebyggende helsearbeid.

1.1 Prioritere dem som trenger det mest

Regjeringen prioriterer de svakest stilte gruppene:

• Opptrappingsplanene innen psykisk helse og kreftomsorg gjennomføres, og barn og unge prioriteres særskilt. Det vil bli satset på forebyggende helsearbeid, og kommunehelsetjenesten styrkes.

• Tilbudet til rusmisbrukere styrkes. Den nye handlingsplanen mot rusmiddelproblemer er en bred satsing på forebyggende tiltak og behandling. Regjeringen tar politisk ansvar for at denne forsømte gruppen gis et helhetlig helsetilbud. Legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetiltak for rusmisbrukere skal styrkes for å motvirke overdosedødsfall.

• Funksjonshemmede og kronisk syke skjermes mot utgifter som ikke dekkes av dagens frikortordning ved at det innføres et egenandelstak 2.

• Livshjelp til alvorlig syke og døende sikres.

• Helsetjenesten til innsatte i fengsel styrkes gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse.

1.2 Føre var med bioteknologi og genteknologi

Menneskeverdet må respekteres. Sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper, kjønn eller sykdomsdisposisjoner må motvirkes. Regjeringen legger et føre var-prinsipp og krav om uttrykkelig godkjenning til grunn for bruk av ny bio- og genteknologi og utvidelse av virkeområdet. Regjeringen vil ikke tillate terapeutisk kloning, men prioriterer forskning på stamceller fra fødte mennesker for å øke mulighetene for at pasienter kan få et godt behandlingstilbud.

1.3 Gjennomføre sykehusreformen

Målet om fjerning av unødig ventetid står fast. Pasientfokuset skal styrkes på alle nivåer i helseforetakene. Det stilles krav til effektivitet og kvalitet.

De private helseinstitusjonene utgjør et viktig supplement til de offentlige sykehusene, og er også et viktig korrektiv til disse når det gjelder organisering og effektivitet. Det forberedes en reform som innebærer at fritt sykehusvalg og innsatsstyrt finansiering av sykehus skal utvides til også å omfatte private sykehus som har avtale med regionale helseforetak. De private institusjonene som drives av frivillige organisasjoner utgjør en viktig ressurs i den samlede helsetjenesten.

Regjeringen vil utrede et sterkere organisatorisk og praktisk skille mellom oppgavene som bestiller og utfører av sykehustjenester.

1.4 Satse forebyggende

Å ta vare på egen helse og forebygge sykdom, er både den enkeltes eget ansvar og et samfunnsansvar. Bedring av folkehelsen ved å satse på psykisk helse, ernæring, fysisk fostring og mindre røyking og alkoholforbruk vil gi mindre sykelighet i befolkningen. Regjeringens strategier for folkehelsearbeidet blir lagt fram i en egen stortingsmelding ved kommende årsskifte. Stortingsmeldingen vil også inneholde forslag til oppfølging av NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge.

2 Nærmere om Helsedepartementets budsjettforslag for 2002

Helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2003 er på om lag 80,7 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 60,6 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og 20,1 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Budsjettforslaget innebærer en vekst i løpende priser på 10,8 prosent, eller om lag 7,9 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Av denne økningen utgjør lån til investeringsformål 2 mrd. kroner.

Korrigert blant annet for pris- og kostnadsutviklingen fra 2002 til 2003 og fratrukket lån til investeringsformål, representerer budsjettframlegget en reell vekst på om lag 3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Denne realveksten fordeler seg på viktige formål slik det framgår av boks 2.1 på neste side. Av realveksten på om lag 3 mrd. kroner står folketrygdens programområde 30 Helsevern står for om lag 1 mrd. kroner.

2.1 Satsingsområder

2.1.1 Mer til sykehusbehandling

Det foreslås bevilget om lag 2 mrd. kroner mer til drift av sykehusene i 2003 sammenliknet med saldert budsjett for 2002. I forhold til vedtatt budsjett for 2002, som inkluderer tilleggsbevilgninger til drift i 2002 i forbindelse med St. prp. nr. 59 (2001-2002), representerer budsjettforslaget om lag reelt uendret ramme til driftsformål. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Sykehusene behandler stadig flere pasienter og ventetidene reduseres. Aktiviteten i sykehusene forventes å øke med hele 6 prosent fra 2000 til 2002. Budsjettframlegget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene skal kunne videreføres til 2003 på om lag samme høye nivå som i 2002. Dette stiller krav til omstilling og effektivisering i sykehusene.

I St. prp. nr. 59 (2001-2002) ble det pekt på at det med utgangspunkt i det høye kostnadsnivået og det store anslåtte driftsunderskuddet i helseforetakene i 2002, var usikkert hvor raskt det ville være mulig å gjenopprette balanse i driften. Det ble likevel forutsatt at det uansett skulle oppnås økonomisk balanse i helseforetakenes drift i 2003.

Etter at Stortinget behandlet St.prp. nr. 59 (2001-2002), er den økonomiske situasjonen i foretakene forverret ved at årets lønnsoppgjør medfører høyere lønnsvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2002. Videre er helseforetakenes innbetaling av pensjonspremier økt med om lag 7 prosentenheter ut over det nivået som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 59 (2001-2002). De økte pensjonspremiene vil i første omgang være en likviditetsmessig belastning, og det vil blant annet på denne bakrunn bli foreslått å øke rammen for driftskreditter til de regionale helseforetakene i 2002. Hva som vil måtte kostnadsføres i regnskapene er ennå ikke avklart.

Effektiviseringstiltak som gjennomføres, forventes å gi betydelige effekter i 2002 og 2003. De forhold som er omtalt ovenfor, gjør at det likevel kan ta noe mer tid før balansemålet fullt ut er realisert. Det knytter seg derfor noe usikkerhet til om hele driftsubalansen vil kunne være rettet opp allerede i 2003.

For å legge til rette for at bygg- og utstyrsverdier forvaltes på en effektiv måte, vil bruk av bygg og utstyr inngå som en kostnad i helseforetakenes årlige regnskaper. Som følge av dette foreslås det innført et nytt samlet system for styring og finansiering av investeringer i foretakene fra 2003. Systemet bygger på at fullmakter til foretakene blir kombinert med en overordnet styring i henhold til de helsepolitiske prioriteringene, samt at omfanget av investeringene skjer innenfor rammer som gir kontroll med kostnadsutviklingen. Det nye systemet baseres på at det som hovedregel ikke øremerkes midler til investeringer, men at foretakene gis mulighet til å gjøre avveininger og investeringsbeslutninger innenfor sine samlede rammer. Systemet forutsetter at store investeringsprosjekter som foretakene ikke kan håndtere innenfor rammene, behandles særskilt i statsbudsjettet.

2.1.2 Utenlandsbehandling

Pasientbroen til utlandet foreslås videreført innenfor en ramme på 60 mill. kroner i 2003. Utgiften knytter seg til behandling av pasientgrupper der det er vunnet gode erfaringer med behandling i utlandet.

Pasientbroen har vist seg å bli et viktig supplement til det innenlandske offentlige tilbudet. Om lag 4000 pasienter ble behandlet i utlandet gjennom pasientbroen i 2001, mens tallet for 2002 ligger an til å bli noe høyere.

Basert på Sem-erklæringen arbeider departementet med et opplegg for endring av pasientrettighetsloven som også vil inkludere utenlandsbehandling. I påvente av en slik reform, foreslås det å videreføre en begrenset pasientbro i 2003 for prosjekter som er satt i gang for enkelte prioriterte pasientgrupper. Dette omfatter blant annet pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser, sammensatte rygglidelser, Parkinsons sykdom, prostatakreft, visse hjertelidelser og cochlea-implantasjon. Videre foreslås behandlingsreiser til utlandet for nye grupper funksjonshemmede, som pasienter med revmatiske sykdommer, polio og cerebral parese. Det vises til kap. 739 post 70 og kap. 2790.

Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006

Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og forebyggende arbeid på området. Planen innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998.

Regjeringen ser det som viktig at feltet psykisk helse fortsatt gis høy prioritet. Dette gjelder ikke minst tiltak for barn og unge. Regjeringen følger derfor opp satsingen ved at det i budsjettforslaget for 2003 foreslås bevilget samlet 2,37 mrd. kroner til opptrappingsplan for psykisk helse. Dette representerer en reell økning på 670 mill. kroner, og er den sterkeste økning i løpet av ett år siden opptrappingsplanen ble vedtatt av Stortinget.

Økningen er fordelt med 356 mill. kroner til økte driftsutgifter i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten, 46 mill. kroner til økte statlige driftsutgifter inkludert arbeidsmarkedstiltak og brukermedvirkningstiltak, og 268 mill. kroner til investeringsutgifter.

For å nå målsettingen om 3400 boliger til psykisk syke i planperioden, legges det opp til å fordele resterende 1800 tilsagn likt mellom årene 2003 og 2004. Dette utgjør til sammen vel 1,3 mrd. kroner i statlige investeringstilskudd.

De overordnede mål og virkemidler i opptrappingsplanen ligger fast. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å foreta en særskilt oppfølging av en rekke områder, blant annet tilbudet til barn og unge.

2.1.3 Nasjonal kreftplan 1999-2003

Stortinget har vedtatt en offentlig satsing innen kreftbehandling (kreftplanen) med en samlet kostnadsramme på 2 mrd. kroner for perioden 1999-2003, jf. Innst. S. nr. 226 (1997-1998). Målene er blant annet å redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak, utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år, øke strålebehandlingskapasiteten og øke tilgangen på helsepersonell. Det foreslås bevilget 44 mill. kroner mer til kreftplanen i 2003, jf. omtale under kap. 739 post 75 Kreftbehandling mm. Med dette er kreftplanens mål for statlige bevilgninger nådd. Ut over dette foreslås en tilsagnsfullmakt på 42 mill. kroner til investering i en strålebehandlingsmaskin. Dette kommer i tillegg til det som var forutsatt i kreftplanen.

Innenfor kreftplanens ramme foreslås 10 mill. kroner til styrking av tobakksskadeforebyggende arbeid i 2003, herunder kampanjer i media. Regjeringen tar i tillegg sikte på å styrke tobakksforebygging gjennom endringer i statsbudsjettet for 2002, jf. kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

2.1.4 Helsetiltak for rusmisbrukere

Selv om personer som misbruker rusmidler har samme rett til helsetjenester som alle andre, er det klare erfaringer for at de i praksis ikke benytter seg av eller mottar det tilbudet de trenger. Gruppen har omfattende og sammensatte problemer som må løses av ulike etater og fagprofesjoner i fellesskap. Det er nødvendig å utvikle særskilte tilbud i felten, slik at nødvendig helsehjelp blir tilgjengelig der misbrukerne oppholder seg.

Det foreslås en økning av innsatsen til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og lavterskel helsetilbud, til evaluering av LAR og til kompetansehevende tiltak på i alt 27 mill. kroner i 2003.

Regjeringen foreslår i en egen odelstingsproposisjon å overføre ansvaret for den spesialiserte delen av rusomsorgen fra fylkeskommunene til staten fra og med 2004 (Rusreform 1). Dette innebærer at det sørge for-ansvaret som de regionale helseforetakene har også vil omfatte deler av rusomsorgen. De regionale helseforetakene må i løpet av 2003 legge til rette for denne ansvarsovertakingen, slik at pasientene ikke skal oppleve noen svikt, mangel på kontinuitet eller uklarhet når reformen gjennomføres. Det foreslås satt av 10 mill. kroner til forberedelse av Rusreform 1 i 2003.

2.1.5 Omsorg ved livets slutt

Helsetjenesten skal ikke bare drive kurativ virksomhet, men også gi omsorg og lindrende behandling til mennesker som er i livets sluttfase. Tilbudet skal omfatte lindrende behandling, pleie og omsorg som retter seg mot pasientens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov. Den enkelte pasient skal få et tilbud som er av god kvalitet, på det riktige nivået i helsetjenesten. Det er viktig at tjenester til denne pasientgruppen skal bygge på og være integrert i den etablerte strukturen i helsetjenesten.

Gjennom Nasjonal kreftplan (1999-2003) er det etablert kompetansesentre for lindrende behandling ved landets regionsykehus. Disse enhetene skal fungere som lokomotiv for oppbygging av kompetanse innen lindrende behandling på alle nivåer i helsetjenesten. Videre er det behov for å styrke kapasiteten både ved sykehus og sykehjem for å gjøre plass til mennesker som trenger spesiell pleie ved livets slutt. Gjennom individuelle planer skal man sørge for at mennesker i livets sluttfase får den beste hjelp og omsorg på riktig behandlingsnivå. Regjeringen foreslår til sammen 29 mill. kroner til ulike tiltak for å videreføre satsingen på tilbud til mennesker i livets sluttfase, herunder innføring av tilleggsrefusjon i ISF-ordningen ved lindrende behandling. Det vises til nærmere omtale under kap. 732 Regionale helseforetak post 70 - Omsorg ved livets slutt (hospiceplasser), kap. 732 post 76 Innsatsstyrt finansiering - palliativ behandling, og kap. 739 post 75 Kreftbehandling mm.

2.1.6 Abortforebygging

I 2001 var antall svangerskapsavbrudd det laveste siden midten av 1990-tallet. Regjeringen mener dette er en positiv trend og legger stor vekt på å videreføre det abortforebyggende arbeidet. Veiledning til ungdom om samliv, seksualitet og prevensjon bør styrkes gjennom helsestasjon for ungdom. Handlingsplanen for å forebygge uønskede svangerskap og abort skal videreføres i 2003. Stiftelsen Alternativ til abort i Norge (AAN) er en viktig bidragsyter i det abortforebyggende arbeidet. Regjeringen foreslår å øke støtten til AAN med 1 mill. kroner i 2003.

2.1.7 Satsing på tannhelsetjenesten

Den offentlige tannhelsetjenesten har rekrutteringsproblemer. Samtidig står man overfor en stor aldersavgang blant de yrkesaktive tannlegene i både privat og offentlig sektor. For å møte tannlegemangelen foreslår regjeringen å øke opptakskapasiteten ved tannlegeutdanningen gjennom å etablere en ny utdanning ved Universitetet i Tromsø. Vedtaket forutsetter fortgang i arbeidet med å etablere et odontologisk kompetansesenter i regionen som kan danne grunnlaget for et fagmiljø ved den nye utdanningen. Regjeringen foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til oppbygging av et slikt kompetansesenter. Midlene vil gå til utvikling og flytting av dagens spesialistklinikk til egnede lokaler i tilknytning til fremtidig universitetsklinikk. Samlet blir det foreslått 43,8 mill. kroner til ulike tiltak på tannhelsefeltet.

2.1.8 Egenandelstak 2

Regjeringen foreslår at det med virkning fra 1. januar 2003 innføres en ny skjermingsordning - et egenandelstak 2 - for utgifter til helsetjenester som ikke inngår i folketrygdens nåværende ordning med frikort. Gjeldende frikortordning omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling. Den nye takordningen foreslås å omfatte fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling med unntak av kjeveortopedi (tannregulering), opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).

Utgiftstaket i skjermingsordningen foreslås satt til 4500 kroner for 2003. For å skape et rimelig forhold mellom utgiftstaket og egenbetalingen for enkelttjenestene som inngår i ordningen, og dermed redusere den administrative belastningen både for brukerne og trygdeetaten, foreslås egenandelene for tannbehandling og for opphold ved opptreningsinstitusjoner vesentlig redusert. Det foreslås bevilget 140 mill. kroner til å øke refusjonene og redusere egenbetalingen for tannbehandling, og 20 mill. kroner for å oppnå det samme for opphold ved opptreningsinstitusjoner. Egenandelen for opptreningsopphold reduseres dermed fra 150 til 120 kroner per døgn, eller fra 4200 til 3360 kroner for fire ukers opphold. Utgiftene til refusjon av egenandeler under takordningen anslås på dette grunnlaget til 90 mill. kroner i 2003. Samlet foreslås bevilget 250 mill. kroner i forbindelse med ordningen.

2.1.9 Refusjon av utgifter til legemidler

I Ot.prp. nr. 83 (2001-2002) fremmet regjeringen forslag om å gjøre en tilføyelse i folketrygdlovens kapittel 5, slik at sykehusenes utgifter til legemidlet Remicade og eventuelt andre gråsonepreparater kan dekkes av folketrygden. Endringsforslaget ble vedtatt, og ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det bevilget midler til refusjon fra 1. oktober tilsvarende 80 prosent av den pris preparatet på det tidspunkt ble omsatt for. Budsjettvirkningen i 2003 er anslått til 24 mill. kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) vedtok Stortinget at det skal ytes refusjon for alzheimermedisinene Aricept, Exelon og Reminyl etter blåreseptforskriftens paragraf 9. Refusjon er gitt fra 1. juli 2002. Budsjettvirkningen i 2003 er anslått til 80 mill. kroner.

2.1.10 Reseptbasert legemiddelregister

Regjeringen foreslår opprettet et legemiddelregister basert på resepter som ekspederes i apotek. Registeret vil bli hjemlet i helseregisterloven som et pseudonymt register, slik at legemiddelbrukernes fødselsnummer ikke vil bli registrert. Det nye registeret vil bli et viktig verktøy i folkehelsearbeidet. En systematisk oppfølging av legemiddelbruken er spesielt viktig ettersom legemidler i dag ikke bare anvendes ved sykdom, men også til å forebygge sykdom hos friske personer, for eksempel innen hjerte-/karsykdommer og osteoporose. For nærmere omtale vises til kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt og kategori 10.50 Legemidler. Det foreslås satt av 13 mill. kroner til opprettelse av et reseptbasert legemiddelregister i 2003.

2.1.11 Forskning innenfor medisin og helse

Forskning på medisin og helse foreslås styrket med 23 mill. kroner over Helsedepartementets budsjett. Midlene går til forskning på psykisk helse, stamceller fra fødte mennesker (adulte stamceller), genteknologi og forskning i regi av universitetssykehusene.

2.1.12 Alternativ medisin

Regjeringen vil legge fram en odelstingsproposisjon om alternativ medisin for Stortinget i løpet av høsten 2002. I proposisjonen vil det bli drøftet hvilken plass alternativ medisin og alternative behandlingsformer bør ha i forhold til den etablerte helsetjenesten. Sentrale hensyn vil blant annet være pasientens valgfrihet og trygghet med hensyn til valg av behandlingsform. Det vil bli foreslått rettslig regulering av feltet samt tiltak av utenomrettslig karakter. Det vises til avsnitt 4.2 nedenfor om forskning og annen kunnskapsutvikling, og nærmere omtale under kap. 701 post 21 og kap. 705 post 80.

2.2 Tiltak for mer effektiv ressursbruk og andre budsjettiltak

2.2.1 Egenbetaling

Egenbetalingsordningene må ses i sammenheng med forslaget om et egenandelstak 2. Regjeringen ønsker en betydelig bedre skjerming av de få pasientene med svært høye helseutgifter, og foreslår noe økt egenbetaling for de mange som har lavere utgifter.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget at eldre over 67 år og uførepensjonister fritas for egenandel for legemidler og spesielt medisinsk utstyr på blå resept fra 1. oktober 2002. Vedtaket er fulgt opp gjennom forskriftsendring med virkning fra denne datoen. Egenandelene på blå resept går inn under frikortordningen, og regjeringen ser fritaket for eldre og uføre som et lite målrettet skjermingstiltak. Det foreslås derfor å gjeninnføre egenandelen fra 1. januar 2003. Forslaget innebærer en netto innsparing for folketrygden på vel 400 mill. kroner i 2003, og må ses i sammenheng med forslag om en ny skjermingsordning (egenandelstak 2, jf. ovenfor).

Utgiftstaket i folketrygdens frikortordning (egenandelstak 1) foreslås økt fra 1350 kroner i 2002 til 1850 kroner i 2003. Frikortordningen omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling i helsetjenesten. Sett i forhold til utviklingen i konsumprisindeksen er egenandelstaket i 2002 reelt sett 10 prosent lavere enn da ordningen ble innført i 1984. I samme periode er egenandelene for enkelttjenestene som omfattes av frikortordningen, økt betydelig. Det har ført til at antall utstedte frikort har økt fra 140 000 til nærmere 900 000 per år i løpet av perioden, noe som særlig de siste årene har medført en betydelig administrativ merbelastning for trygdeetaten. Innsparingen for folketrygden som følge av den foreslåtte hevingen av taket anslås til 380 mill. kroner.

Maksimal egenandel per resept for legemidler og sykepleieartikler på blå resept foreslås økt fra 360 til 400 kroner fra 1. januar 2003. Egenandelen for reiser til og fra behandling foreslås økt fra 90 til 95 kroner for enkeltreise, fra 180 til 190 kroner tur/retur. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med 4 prosent fra 1. juli 2003. Samlet er forslagene anslått å gi innsparinger på 130 mill. kroner i 2003.

Departementet har arbeidet med å harmonisere regelverket om syketransport til sykehusreformen. Omfanget av stønad til reiseutgifter utvides til å gjelde hele regionen som den enkelte pasienten er bosatt i. Egenandelen for reiser utenfor egen region økes fra 200 til 220 kroner for enkeltreise og fra 400 til 440 kroner tur/retur. Budsjettkonsekvensene av disse tiltakene anses å være små, og delvis motvirke hverandre.

Trygden kan gi bidrag til en rekke helseformål som ikke gis pliktmessig refusjon. Etter hovedregelen dekker trygden 90 prosent av utgiftene som overstiger 1200 kroner per 12 måneder. Grensen foreslås hevet til 1500 kroner fra 1. januar 2003. Dette er anslått å gi en innsparing på 10 mill. kroner.

Egenandelen i forbindelse med mammografiscreening foreslås økt fra 114 kroner (tilsvarende egenandelen hos allmennlege) til 200 kroner (tilsvarende egenandelen hos spesialist). Innsparingen anslås til 30 mill. kroner.

2.2.2 Legemidler

Nye rutiner for behandling av blåreseptsaker

Et nytt regelverk og nye rutiner for godkjenning av legemidler for forskrivning på blå resept vil tre i kraft neste år. De nye rutinene vil redusere saksbehandlingstiden og gjøre behandlingen av refusjonssøknader fra legemiddelindustrien mer åpen og forutberegnelig. Legemidler som innvilges refusjon, skal i samme prosess få fastsatt ny maksimalpris. Til fastsettelse av den nye maksimalprisen og til behandlingen av refusjonssøknaden gis Statens legemiddelverk en samlet saksbehandlingstid på inntil 180 dager. Denne tidsfristen gir rom for behandling i en bredt sammensatt blåreseptnemnd, som skal kvalitetssikre Legemiddelverkets beslutningsgrunnlag i refusjonssaker. Beslutningen i den enkelte sak skal fattes av Legemiddelverket, med Helsedepartementet som klageinstans. De nye rutinene vil sikre at saksfeltet forvaltes i tråd med de krav EØS-avtalen stiller på dette området.

Indeksrefusjon for utvalgte grupper av byttbare, generiske legemidler på blå resept

Regjeringen foreslår å gi indeksbasert refusjon for utvalgte grupper av byttbare, generiske legemidler på blå resept. Folketrygdens refusjonsbeløp for de enkelte legemiddelgrupper som inngår i systemet, settes for en nærmere fastsatt periode til et veid gjennomsnitt av observerte priser fra produsent, tillagt grossist- og apotekavanse samt merverdiavgift. På grunnlag av denne indeksprisen beregnes refusjon fra folketrygden, uansett prisen på det legemidlet som faktisk utleveres. Dette betyr at apoteket vil øke sine marginer ved å utlevere billigst mulig alternativ blant de byttbare legemidlene. Dette forutsettes å ville redusere den veide gjennomsnittsprisen i markedet, og i neste omgang også folketrygdens utgifter til medisiner når indeksprisen skal settes på nytt. Tiltaket anslås isolert sett å gi en innsparing på 93 mill. kroner i 2003. For å redusere virkning av dette tiltaket på apotekenes økonomi, foreslås det at avansereduksjonene som ble innført 1. januar 2002, reverseres fra og med 1. mars 2003. Dette vil styrke apotekenes inntjening med anslagsvis 18 mill. kroner. Netto innsparing som følge av tiltaket er dermed anslått til 75 mill. kroner.

Salg av reseptfrie legemidler utenom apotek

Departementet vil i 2003 åpne for salg av visse reseptfrie legemidler i utsalgssteder utenom apotek. Utvalget av legemidler vil bli begrenset til legemidler der risiko og informasjonsbehov knyttet til bruk er av en slik karakter at salg utenom apotek anses forsvarlig. En forsvarlig distribusjon vil bli sikret gjennom faglige krav til utlevering og lagring av legemidlene.

Delvis dekning av multidosepakning

I NOU 1997:7 Piller, prioritering og politikk tilrådde et samlet utvalg (Grundutvalget) at refusjonsordningen for legemidler må bidra til dekning av utgifter til dosedispensering (multidosepakninger). I Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) Om lov om apotek foreslo daværende regjering Bondevik I delvis stønad til multidosepakninger for å stimulere til økt bruk, og dermed også til riktigere legemiddelbruk og redusert kassasjon. For brukere av kommunale hjemmetjenester foreslås det å følge dette opp ved å yte en refusjon på 500 kroner per pasient per år, svarende til om lag 20 prosent av kostnaden ved multidosepakning. Brutto utgifter anslås til 5 mill. kroner i 2003, som motsvares av tilsvarende innsparinger ved redusert kassasjon av blåreseptmedisiner. Tiltaket vil også medføre reduserte utgifter til håndtering av medisiner i de kommuner som velger å benytte seg av tilbudet.

Fraktrefusjon for legemidler

Ytelsene over fraktrefusjonsordningen for legemidler foreslås halvert i forhold til i 2002. Reduksjonen foreslås gjennomført ved å innføre et bunnfradrag for apotekene. Apotek som har utgifter til forsendelser som overstiger bunnfradraget, vil kunne få ytt fraktrefusjoner. Endringen innrettes slik at den skåner apotek i utkantstrøk, der omfanget av forsendelser er relativt større enn for apotek i og rundt byene. Tiltaket antas å medføre en innsparing på 25 mill. kroner.

2.2.3 Behandlingshjelpemidler

Med behandlingshjelpemidler menes hjelpemidler som brukes for å bedre pasientens medisinske tilstand. Behandlingshjelpemidlene brukes som en del av det medisinske behandlingsopplegget i hjemmet og bidrar ofte til å opprettholde livsviktige funksjoner. Formidlings- og finansieringsansvaret for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell er i dag delt mellom folketrygden, de regionale helseforetakene og kommunene. Ansvarsfordelingen er tilfeldig og historisk betinget, og delt finansieringsansvar skaper gråsoner for bruker. De regionale helseforetakene har ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Det gjelder også spesialisert behandling i hjemmet, som alternativ til behandling ved sykehusene. Regjeringen foreslår derfor at ansvaret for visse behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2003. I den forbindelse foreslås til sammen 235 mill. kroner overført fra Folketrygden til kap. 732 Regionale helseforetak postene 71-75. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

3 Noen utviklingstrekk innenfor helsesektoren

For nærmere omtale av situasjonen på helsepersonellfeltet, vises det til avsnitt 5.1 om ny nasjonal rekrutteringsplan.

3.1 Folkehelse

Psykiske lidelser varierer i varighet, alvorlighet og intensitet. Mellom 15 og 20 prosent av befolkningen har psykiske lidelser i mildere eller alvorligere grad. For nesten hver tredje uføretrygdet skyldes uførheten psykisk lidelse. Psykisk lidelse er den hurtigst voksende årsak til uføretrygd blant de store sykdomsgruppene. I 2001 var det om lag 85 000 uføretrygdede og om lag 4 mill. sykedager grunnet psykiske lidelser (trygdens andel). Psykiske lidelser koster det norske samfunnet om lag 30 mrd. kroner per år i form av trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosialutgifter. Tapt produktivitet er ikke tatt med i regnestykket. Flere undersøkelser tyder på at personer med alvorlige psykiske lidelser er blant de som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår.

Det er en bekymringsfull utvikling med økt gjennomsnittsvekt i befolkningen. Hele 75 prosent av den norske befolkning har for lavt aktivitetsnivå i forhold til gjeldende anbefalinger for fysisk aktivitet, og en stor andel av disse er i risikosonen for å pådra seg sykdom eller nedsatt funksjonsnivå. Kostholdet inneholder fortsatt for mye fett, særlig mettet fett, sukker og salt.

I 2001 røykte 30 prosent av den voksne befolkningen daglig, en nedgang på 2 prosent fra 2000. I tillegg til dagligrøykerne kommer 11 prosent av og til-røykere. Hvert år dør om lag 7000 personer av tobakksrelaterte sykdommer og om lag 500 av passiv røyking. I tillegg er store deler av befolkningen plaget av røykerelaterte sykdommer og får nedsatt livskvalitet.

Tallet på hiv-positive mennesker i Norge er fortsatt økende. Økningen skyldes i hovedsak hiv-positive innvandrere som kommer til Norge. Det var i 2001 meldt svært få hiv-smittede sprøytemisbrukere, men dette er en gruppe med utbredt risikoatferd der introduksjon av hiv kan føre til eksplosiv økning. Fra midten av 1990-tallet har det vært et markant fall i antall nye aids-tilfeller og antall dødsfall av aids i Norge. Det diagnostiseres stadig flere tilfeller av seksuelt overførbare infeksjoner, herunder chlamydia og gonore.

Smittsomme sykdommer er fortsatt under bedre kontroll i Norge enn i de fleste andre land. Sykehusinfeksjoner og smittestoffers resistens mot antibiotika er dog en vedvarende trussel. Økende grad av industriell næringsmiddelproduksjon, samt økende internasjonal handel med næringsmidler gir økt risiko for næringsmiddelbårne infeksjoner.

I 2001 ble det utført 13 867 svangerskapsavbrudd.

Astma, allergi og inneklimasykdommer har stor betydning for sykeligheten i befolkningen, særlig i forhold til barn. Allergiske sykdommer anses å være en av de vanligste kroniske plagene hos barn. Mellom 7 og 8 prosent av skolebarn i Norge har astma, mens forekomsten av høysnue er mellom 15 og 18 prosent. Ut fra tilgjengelige data er det ikke mulig å si om det har vært en økning av astma og allergi, selv om flere i dag får slike diagnoser.

WHOs mål om minst 25 prosents reduksjon i ulykkesdødeligheten fra 1980 til 2000 er innfridd. Barnedødeligheten som følge av ulykker er gått kraftigst ned, men fortsatt er skader etter ulykker den vanligste dødsårsak blant barn og unge. Dødelighet blant eldre som følge av ulykkesskader er fortsatt høy og skyldes blant annet det store omfang av lårhalsbrudd blant eldre.

3.2 Helsetjeneste

3.2.1 Primærhelsetjeneste

Utviklingen innen primærhelsetjenesten viser en vekst i antall årsverk for de fleste personellgrupper. Det vises til nærmere omtale under kategori 10.10. Når det gjelder utviklingen innenfor pleie- og omsorgstjenesten vises det til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Sosialdepartementet.

Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001, og har i stor grad vært vellykket. 98 prosent av befolkningen er knyttet til en fastlege. Fire kommuner er per 1. juni 2002 suspendert fra ordningen, og innbyggerne i disse kommunene mangler tilbud om fastlege. Kun 0,5 prosent av befolkningen har valgt å stå utenfor ordningen. Utviklingen i legemarkedet har vært positiv. Siden fastlegeordningen ble innført er antall ledige legehjemler mer enn halvert. Fortsatt er det problemer med rekruttering av leger til primærhelsetjenesten i enkelte distrikter. På grunn av stor tilgang på nyutdannede leger synes det realistisk at de fleste av de ledige legestillingene (127 stykker) vil bli besatt i løpet av ett til to år. Fastlegeordningen følges opp på grunnlag av styringsdata fra Rikstrygdeverket, forskningsmessig evaluering og tilsyn med allmennlegetjenesten.

I forbindelse med innføring av fastlegeordningen er ordningen med kommunalt driftstilskudd til allmennleger erstattet av et basistilskudd per innbygger på legens liste. For fastlønte allmennleger er ordningen med fastlønnstilskudd som et forenklet oppgjør fra folketrygden til kommunen erstattet av stykkprisrefusjoner til kommunen etter samme takstsystem som for privatpraktiserende leger. For fysioterapeuter ansatt i kommunen ytes fortsatt fastlønnstilskudd til kommunen.

Innføringen av fastlegeordningen har synliggjort problemer i tilgrensende deltjenester. Fra 1. januar 2002 ble det gjennomført justeringer i forhold til henvisningsordningen til spesialistleger for å sikre større fleksibilitet. Det er også avdekket problemer i forhold til enkelte kommuners tjeneste for øyeblikkelig hjelp. Fylkeslegene har derfor i 2002 fått i oppgave å føre spesielt tilsyn med akuttberedskapen i kommunene.

Regjeringen vil komme tilbake til forholdene for samfunnsmedisin og offentlig legearbeid i Folkehelsemeldingen. Videre vil det arbeides nærmere med kvalitet i den akuttmedisinske kjede, herunder legevakttjenesten, jf. oppfølgingen av akuttmeldingen.

3.2.2 Tannhelse

Tannhelsen hos barn og unge har utviklet seg negativt de siste fem årene. Andelen femåringer som har hatt hull i tennene økte fra 30 prosent i 1997 til 39 prosent i 2001. Samtidig er det en økt mangel på tannhelsepersonell i offentlig sektor. Departementet ser alvorlig på denne utviklingen, og vil derfor satse videre på forebyggende tannhelsearbeid og bedre samlet utnyttelse og fordeling av personell. Det avsettes midler i 2003 til etterutdanning for tannpleiere, kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell og annen veiledningsvirksomhet, samt videreføring av forsøk i tre fylker med utvidet tilbud om offentlige tannhelsetjenester til nye grupper. Tiltak for en bedre fordeling av personellressursene på tannhelseområdet vil bli vurdert i samarbeid med de berørte parter.

3.2.3 Psykisk helse

Psykiske lidelser er en folkesykdom som rammer om lag 20 prosent av befolkningen. Kartlegginger tyder på at omfanget av psykoser er stabilt. Men det er påvist at visse typer lidelser har økt de siste ti årene, for eksempel spiseforstyrrelser. Kombinasjonen av rusmisbruk og psykiske lidelser øker i omfang.

Tall for bruken av øremerkede midler indikerer at det har vært en betydelig økning i tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser etter at ordningen med øremerkede tilskudd til kommunene ble innført i 1995, jf. nærmere omtale under programkategori 10.40.

Det spesialiserte psykiske helsevern er en del av de regionale helseforetakenes ansvar, som øvrig spesialisthelsetjeneste.

Tilgangen på kvalifisert personell til psykisk helsearbeid viser en positiv utvikling. Fra 1996 til 2001 har det vært en markant økning i antall godkjente spesialister i psykiatri, og også for barne- og ungdomspsykiatere og psykologer er det en positiv utvikling. Tilgangen på høyskoleutdannet personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid er god, og det anses som realistisk å nå målsettingene i opptrappingsplanen om tilgang på disse personellkategoriene.

3.2.4 Somatiske sykehustjenester

Aktivitet og ressursbruk

Tabellen nedenfor viser at det har vært en betydelig aktivitetsvekst ved somatiske sykehus den siste femårsperioden. Heldøgnsopphold ved somatiske sykehus økte fra 1996 til 2001 med 10,9 prosent. Fra 2000 til 2001 var veksten på 4,4 prosent. Antall polikliniske konsultasjoner har også økt med 10,9 prosent i perioden 1996-2001. I perioden 2000-2001 ble det registrert en nedgang i antall polikliniske konsultasjoner, som skyldes at Oslo kommunale legevakt ikke er inkludert i datagrunnlaget fra 2001. Antall polikliniske konsultasjoner økte med om lag 2 prosent fra 2000 til 2001 når en holder Oslo utenfor beregningsgrunnlaget.

Det har fra 1996 til 2001 vært en sterk vekst i brutto driftsutgifter ved somatiske sykehus. Veksten skyldes i all hovedsak økte lønnsutgifter. Driftsutgiftene økte reelt med 5,7 prosent fra 2000 til 2001.

I perioden 1998-2000 ble antall senger redusert med om lag fem prosent. Nedgangen skyldes i all hovedsak overgang til dagkirurgisk behandling.

Antall heldøgnsopphold og polikliniske konsultasjoner somatiske sykehus, 1996-2001

Brutto driftsutgifter og antall sengeplasser 1996-2001

Antall årsverk ved somatiske institusjoner øker. I 2001 ble det registrert over 62 000 årsverk, en økning 8,5 prosent fra 1998. Antall sykepleierårsverk har økt med 6,1 prosent i perioden 1998-2001, mens antall legeårsverk økte med 9,8 prosent i samme periode. Antall årsverk hjelpepleiere er redusert med 2,7 prosent i perioden 1998-2001. Sykepleiere utgjorde 35 prosent av totale årsverk ved somatiske institusjoner i 2001. Andelen legeårsverk var på 11,8 prosent i 2001, mens hjelpepleiere utgjorde 8,7 prosent.

Ventetider og overbelegg

Helsetjenesten skal være tilgjengelig for dem som trenger den, når de trenger den. En sentral målsetting for regjeringen er å få ned de lange ventetidene for behandling i spesialisthelsetjenesten. Reduksjon av ventetid til et akseptabelt nivå og fjerning av unødige helsekøer er et av de viktigste suksesskriteriene for den offentlige helsetjenesten. Departementet har som eier krevet at det i 2002 skal arbeides aktivt for å redusere ventetider. Ulike tiltak er blitt satt i verk i 2002, og data fra Norsk pasientregister (NPR) viser at ventetiden i gjennomsnitt er redusert med ni dager (fra 96 til 87 dager) fra første tertial 2001 til første tertial 2002. Antall ventende totalt ble redusert med 17 000 (6,3 prosent) og antall som hadde ventet over ett år gikk ned fra 46 000 til 32 000 i samme periode. Tallene for gjennomsnittlig ventetid og antall ventende våren 2002 er de laveste som er registrert etter at NPR overtok den sentrale ventelisteregistreringen i 1998. Dette er et godt utgangspunkt for å nå målsettingene som regjeringen og Stortinget har satt.

Overbelegg og korridorpasienter har lenge vært et problem, særlig ved medisinske avdelinger ved de store sykehusene. Dette er uverdig og representer et alvorlig kvalitetsproblem. Helsedepartementet ga for 2002 klare føringer om at det skal arbeides for å redusere overbelegg og korridorpasienter, og at situasjonen må følges opp med aktive tiltak. Ulike tiltak er blitt iverksatt i 2002. Rapporter fra fylkeslegene og Statens helsetilsyn viser at overbelegg og antall korridorpasienter går ned. Gjennomsnittlig beleggsandel for alle indremedisinske avdelinger ble redusert fra 98 prosent i 1998 til 94 prosent i 2000. Imidlertid er utviklingen ved mange sykehus fortsatt ikke tilfredsstillende. Helsedepartementet vil derfor fortsatt holde sterkt fokus på at helsetjenesten iverksetter og følger opp tiltak for å redusere og fjerne korridorpasienter, herunder sørger for godt samarbeid med kommunehelsetjenesten om ferdigbehandlede pasienter.

Det er regjeringens klare forventning at retten til fritt valg av sykehus skal føre til en bedre samlet utnyttelse av behandlingskapasiteten. Det antas å være et potensial for ytterligere bruk av ordningen ut over dagens bruk. Det er også regjeringens intensjon å få til en bedre utnyttelse av behandlingskapasiteten i privat sektor, og at fritt sykehusvalg også skal omfatte private sykehus som har avtale med regionale helseforetak. Dette krever imidlertid en nærmere utredning og lovendring. Departementet har satt i gang arbeidet med dette. God og tilstrekkelig informasjon er sentralt for dem som skal benytte ordningen. Departementet viderefører arbeidet med etablering av Nasjonalt senter for ventetider og fritt sykehusvalg og systemer for elektronisk timebestilling.

Private sykehus

Departementet har per september 2002 mottatt i alt syv søknader om godkjenning som privat sykehus. To av søknadene omfattes ikke av forskrift om godkjenning av sykehus. Colosseum Klinikken i Oslo er godkjent med inntil fire senger. Spesial-Helse-Senteret MosseAkutten er godkjent med åtte senger. Øvrige søknader ventes behandlet i løpet av inneværende år.

3.2.5 Rehabilitering

I St. meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring - mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk ble det lagt vekt på kompetanseheving og styrking av det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet. Det ble fokusert på rehabilitering som en helhetlig prosess der de ulike tiltak skulle ses i forhold til hverandre.

Individuell plan er et virkemiddel for å bidra til at den enkelte får et helhetlig tilbud. Kommunehelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ansvar for å samarbeide med andre tjenesteytere om planen er viktig i denne sammenheng. Både kommunens rolle og spesialisthelsetjenestens rolle i habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet er tydeliggjort gjennom forskrift om habilitering og rehabilitering.

Selv om det har vært en styrking av habiliteringstjenesten for barn i løpet av de siste vel 10 årene, er tjenesten ikke tilstrekkelig. Etterspørsel etter intensive tilbud for funksjonshemmede barn er nå økende. Departementet vil arbeide med å styrke habiliteringstjenesten, særlig med vekt på intensive opplegg.

Opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra mv. yter tjenester som er viktige i en rehabiliteringsprosess. Disse tjenestene har vært et viktig supplement til tjenestene i kommunene og innenfor spesialisthelsetjenesten. Disse institusjonene er godkjent med hjemmel i den tidligere sykehusloven. Tjenestene skal tilpasses det øvrige tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten for å sikre et helhetlig tilbud for brukerne. Det foreslås en omlegging av finansieringssystemet for opptreningsinstitusjoner mv. som understøtter denne målsettingen, jf. omtale under kap. 2711.

3.2.6 Legemidler

I 2001 ble det solgt legemidler med markedsføringstillatelse for 12,6 mrd. kroner, som innebar en nominell vekst fra året før på om lag 9,6 prosent. Blant de tyngste enkeltkomponentene i denne veksten er legemidler for behandling av hjerte-/karlidelser, muskel- og skjelettlidelser og legemidler til behandling av sykdommer i sentralnervesystemet. Det offentlige dekker om lag to tredeler av legemiddelomsetningen. Hovedtyngden av kostnadene for det offentlige er knyttet til folketrygdens refusjonsordning (blåreseptordningen), men det medgår også betydelige beløp til medikamentell behandling på helseinstitusjoner, særlig sykehus.

Praksis for fastsettelse av maksimalpriser for reseptpliktige legemidler ble endret med virkning fra 1. juli 2000. Under den nye praksisen fastsettes maksimalprisene i hovedsak med henblikk på salgsprisene i land innenfor EØS-området, men med unntak av Hellas, Italia, Frankrike og Portugal. Som hovedregel settes prisen lik gjennomsnittet i de tre billigste av sammenlikningslandene. Den endrede prisfastsettelsen har bidratt til en prisnedgang på legemidler og innsparing for folketrygden.

Ny apoteklov trådte i kraft 1. mars 2001. Helsedepartementet orienterte om overgangen til den nye apotekloven i Ot.prp. nr. 61 (2000-2001). Den nye apotekloven åpner for fri etablering av apotek. Etter at den nye apotekloven trådte i kraft er utviklingen gått i retning av samling i større apotekkjeder. I september 2002 var det totalt 486 apotekutsalg i Norge, hvorav 58 prosent var eid av en av de store grossistene, 36 prosent var private apotek ikke eid av grossist og de resterende 6 prosent var offentlig eide sykehusapotek. Markedet for omsetning av legemidler kontrolleres i stor grad av kjedene Apokjeden, Norsk Medisinaldepot (som eies av GEHE Norge AS) og Alliance Unichem.

Den nye apotekloven åpnet for generisk bytte. Apoteket kan levere ut et legemiddel som tilsvarer det legemidlet som er rekvirert på resepten (et generisk alternativ), dersom pasient eller lege ikke motsetter seg det og legemidlet er godkjent for slikt bytte av Statens legemiddelverk. Imidlertid er det i hovedsak originalprodusentene som fortsatt synes å dominere markedet, og til høyere pris enn leverandørene av de generiske alternativene.

4 Modernisering

Nedenfor redegjøres det for viktige moderniseringstiltak (henholdsvis forenkling/effektivisering og forskning/utvikling) på Helsedepartementets område.

4.1 Forenkling og effektivisering av offentlig sektor

4.1.1 Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene er gjennom spesialisthelsetjenestelovens paragraf 2-1 pålagt å sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, det såkalte sørge for-ansvaret. Dette innebærer at de regionale helseforetakene er garantistene for at pasientrettighetene oppfylles, og at de spesialisthelsetjenestene som innbyggerne har behov for, faktisk er tilgjengelige og blir tilbudt. De regionale helseforetakene må i tillegg sikre at de vet hvordan behovene vil utvikle seg framover og hvordan de skal møte dette, både gjennom de helseforetakene som de eier og gjennom tjenester som er sikret gjennom avtaler med andre.

Ved statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten valgte staten som eier å prioritere enkelte utviklingsområder, jf. omtale i budsjettproposisjonen for 2002. Disse omtales nærmere i det følgende.

Ledelse

For å gjøre helseforetakene til moderne, effektive og slagkraftige organisasjoner, er ledelse et kritisk satsingsområde. Det skal bygges opp en felles nasjonal lederutdanning rettet mot behovene i helsesektoren, og særlig sykehusene. En styringsgruppe med representanter fra departementet og de regionale helseforetakene utarbeider et nasjonalt opplegg for utviklingen av toppledere og avdelingsledere i sykehus. Første kurs avholdes i 2002. Innen utgangen av 2004 tas det sikte på å få ferdig et komplett nasjonalt program. Opplegget skal ikke erstatte lokale tiltak innen ledelsesutvikling, men være en overbygning for all ledelse i sykehus.

Brukerperspektiv

En bedre kvalitet på tjenestene forutsetter at brukerperspektivet legges til grunn for organisering og gjennomføring av tjenestene. Det er lagt vekt på reell medvirkning fra pasienter og pårørende i vedtektene for de regionale helseforetakene. Alle de regionale helseforetakene har etablert regionale brukerutvalg. Det er også opprettet lokale brukerutvalg ved mange av helseforetakene.

Samordning av sykehusenes innkjøp

Eierskaps- og foretaksreformen gir nye muligheter for samarbeid om innkjøps- og forsyningsfunksjonen. Ved å samarbeide tettere om innkjøp vil foretakene stille sterkere overfor leverandører, både i volum og kompetanse. Med bakgrunn i den redegjørelse som Stortinget fikk i interpellasjonsdebatt 21. februar 2002 om statlig innkjøpssentral i Vadsø, er det satt i gang arbeid i de regionale helseforetakene. Målet er innen utgangen av 2002 å ha klarlagt mulighetene for nasjonalt innkjøpssamarbeid og hvilke funksjoner som skal lokaliseres til Vadsø.

Samordning av beredskap

Sykehusreformen gir muligheter for en mer helhetlig tilnærming til beredskap og legger forholdene til rette for en bedre samordning av beredskapsplaner og håndtering av større ulykker og krisesituasjoner. Lov om helsemessig og sosial beredskap trådte i kraft 1. juli 2001. Lovens krav om risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner skal være innfridd innen 1. juli 2003. Sosial- og helsedirektoratet vil i samarbeid med de regionale helseforetakene arrangere helseberedskapskonferanser i hver av de fem regionene høsten 2002.

4.1.2 Informasjonsteknologi og elektronisk kommunikasjon

Helse- og sosialsektoren står overfor økende kostnadspress og forventninger. Teknologisk og faglig utvikling har skapt en sektor som blir stadig mer spesialisert. Behovet for samarbeid mellom ulike ledd i behandlingskjeden øker, samtidig som arbeidsdelingen mellom institusjoner og forvaltningsnivåer endres. Bedre og mer samordnet bruk av IT er viktig for å møte disse utfordringene.

2003 er siste år i den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003, «Si @!». Målet er at de hovedtiltakene som har vært planlagt og utviklet i løpet av treårsperioden, skal iverksettes for ordinær drift i løpet av 2003.

Planen er en sentral del av regjeringens IT-politikk og fornyelsesarbeid, og er også forankret i eNorge-planen. Målet er en helse- og sosialtjeneste som samarbeider bedre, er lettere tilgjengelig for brukerne og leverer tjenester med bedre kvalitet enn i dag. Planen skal stimulere til økt elektronisk informasjonsutveksling og utvikling av informasjonstjenester som styrker og effektiviserer samarbeid mellom de ulike tjenesteleddene og med brukerne. Planen omhandler statlige tiltak på tvers av både helse-, sosial- og trygdesektoren.

Det vises til kap. 732 post 21 for nærmere omtale av tiltaksplanen.

4.1.3 Informasjons- og styringssystemer

Styring av helse- og sosialsektoren med desentralisert ansvar for tjenester er avhengig av utvikling og bruk av informasjonssystemer på alle nivåer. Aktualisert statistisk informasjon som gir oversikt over behovene for tjenester i befolkningen, tjenestetilbudene og ressursbruken mv., danner viktig grunnlag for beslutninger. Departementet bidrar til utviklingen og til bruken av nasjonale systemer sammen med blant annet Statistisk sentralbyrå, Sosial- og helsedirektoratet, Kommunenes sentralforbund og kommunesektoren, Rikstrygdeverket, forskningsinstitusjoner samt OECD og nordiske samarbeidsorganer under Nordisk Ministerråd.

Helsedepartementet arbeider for at informasjonssystemer skal bygge på allmenne standarder, både når det gjelder innhold (definisjoner og kodeverk) og formidlingsmåte (tekniske standarder mv.). Utviklingen åpner nye muligheter for datainnhenting og informasjonsformidling, som blant annet utnyttes i internettbaserte statistikktjenester.

I 2002 fikk Sosial- og helsedirektoratet en overordnet funksjon knyttet til kode- og klassifikasjonssystemer. Innen 2003 skal direktoratet ha laget en statistikkstrategiplan, der ett av formålene er å styrke arbeidet med å utvikle gode koder og klassifikasjoner.

4.1.4 Forenkling, samordning og brukerretting av regelverk

Helsedepartementet driver kontinuerlig utvikling, forenkling og samordning av regelverket på sitt område. Formålet er et harmonisert regelverk som skal være så enkelt som mulig for brukerne. Av tiltak nevnes:

• Rett til nødvendig sykehusbehandling innen individuelle frister: Regjeringen tar sikte på i løpet av 2003 å foreslå endringer i lovverket som skal sikre pasientenes tilgang til spesialisthelsetjenester og styrke prioriteringsarbeidet i spesialisthelsetjenesten.

• Forenkling av godkjenningsordninger for helsepersonell med utenlandsk utdanning: Målet er at godkjenningsordningene skal bli mer oversiktlige og forutsigbare, og at det enkelte helsepersonell raskere oppnår norsk autorisasjon.

• Samlet matlov: Regjeringen ønsker å samle dagens 12 lover på matområdet i én lov, og tar sikte på å fremme proposisjon for Stortinget i løpet av 2003. Arbeidet er samordnet med omorganiseringen av matområdet.

• Miljørettet helsevern: Departementet tar sikte på å fastsette en ny generell forskrift om miljørettet helsevern. Hovedformålet er blant annet å oppheve og erstatte over 400 kommunale og statlige hygiene- og helseforskrifter, og ivareta helsehensyn som ikke er dekket av det gamle regelverket.

• Forenkling av regelverket rettet mot kommunesektoren: Regjeringen har lagt fram forslag til forenklinger i kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven med tanke på ikrafttredelse i 2003. Målet er å redusere uhensiktsmessige bindinger for kommunens tjenesteproduksjon, organisering og forvaltning.

4.1.5 Strukturelle endringer i helseforvaltningen

Sammenslåing av Statens rettstoksikologiske institutt og Nasjonalt folkehelseinstitutt

Fra og med 1. januar 2002 ble elleve etater slått sammen til tre (Statens helsetilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt). Statens rettstoksikologiske institutt ble holdt utenfor denne omorganiseringen i påvente av NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker. I tråd med de prinsipper som anbefales i denne utredningen, anser regjeringen det som hensiktsmessig å innlemme Statens rettstoksikologiske institutt i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Sammenslåingen av de to etatene er planlagt fra årsskiftet 2002/2003. Organisasjonsendringen innebærer ingen endring av ansvarsfeltet til det nåværende Statens rettstoksikologiske institutt.

Statlig overtakelse av Norsk pasientskadeerstatning

Stortinget vedtok lov om pasientskader 15. juni 2001. Denne avløser den nåværende midlertidige pasientskadeordningen. Loven regulerer publikums rettigheter til å få erstatning for skader i den offentlige helsetjenesten. Regjeringen tar sikte på at loven skal tre i kraft 1. januar 2003 og at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) opprettes som et statlig forvaltningsorgan med ansvar for å behandle erstatningskravene. NPE har tidligere vært administrert av KLP Forsikring på vegne av staten og andre eiere av helseinstitusjoner. NPE vil ha et råd og et styre. Pasientskadenemnda er klageorgan for vedtak som fattes av NPE.

Statlig drift av pasientombudene

I henhold til pasientrettighetsloven skal staten sørge for at det er et pasientombud i hvert fylke. Pasientombudets arbeidsområde omfatter offentlige spesialisthelsetjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Ombudene har vært driftet av fylkeskommunen fram til nå. For å sikre videreføringen av ordningen etter statens overtakelse av sykehusene, har regjeringen besluttet å legge ansvaret for støtte og drift av ombudsordningen til Sosial- og helsedirektoratet.

Rusomsorg - Rusreform 1

Regjeringen tar sikte på å foreslå å overføre ansvaret for den spesialiserte delen av rusomsorgen, og som har betydelig innslag av spesialiserte helsetjenester, fra fylkeskommunene til staten i en odelstingsproposisjon høsten 2002 (Rusreform 1). Det legges opp til at ansvaret overføres fra og med 2004. Dette innebærer at det sørge for-ansvar som de regionale helseforetakene har i forhold til nødvendige spesialisthelsetjenester, også vil omfatte deler av rusomsorgen, inklusive gjennomføring av vedtak om tvangsopphold i institusjon.

4.2 Forskning og annen kunnskapsutvikling

Forskning og utvikling (FoU) har en sentral plass i regjeringens arbeid for utvikling av kvalitet og effektivitet i helsesektoren. Sektoransvaret innebærer blant annet å utvikle langsiktige strategier for kunnskapsoppbygging på disse områdene. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes gjennom langsiktig satsing i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning, grunnfinansiering og driftsstøtte til forskningsinstitutter/forskningsmiljøer, regionsykehustilskuddet, og som en integrert del av virksomheten til underliggende etater. Helsedepartementet utfører og gir støtte også til forsøksvirksomhet og utrednings- og utviklingsarbeid som ikke er forskningsbasert.

For 2003 foreslås medisinsk og helsefaglig forskning styrket med 23 mill. kroner over Helsedepartementets budsjett. I samsvar med St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille vil regjeringen prioritere en gradvis oppbygging av forskningsdelen av regionsykehustilskuddet. Dette vil skje over en femårs periode gjennom Opptrappingsplan for klinisk forskning.

Tilskudd til forskning på stamceller fra fødte mennesker (adulte stamceller) er et prioritert område. Siktemålet er å utvikle og styrke kompetansen når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning med stamceller til pasienter med alvorlige sykdommer. Et annet område som har prioritet, er gen- og bioteknologi. Målet er blant annet å få økt kunnskap om helsemessige virkninger av genmodifiserte næringsmidler.

4.2.1 Forskning i regi av Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd (NFR) har i hovedsak et anvendt siktemål, og inngår i realiseringen av overordnede mål for helsesektoren. I 2003 foreslås bidrag på til sammen 110,5 mill. kroner over Helsedepartementets budsjett til finansiering av forskningsprogrammer og strategiske satsninger i regi av NFR. Det vises til nærmere omtale under kap. 701 post 50.

4.2.2 Direktefinansiert forskning og driftstilskudd

Direktefinansiert forskning initieres hovedsakelig av departementet for å evaluere og skaffe ny kunnskap til utvikling av innsatsområder. I tillegg gis tilskudd til forskningsmiljøer for at forskningskompetanse på departementets ansvarsområder kan opprettholdes og styrkes. De viktigste tiltak spesifisert på utgiftskapitler og poster er som følger:

• Kap. 701 Forskning og forsøksvirksomhet post 21. Spesielle driftsutgifter. Evaluering av fastlegereformen. Studier av primærlegetjenesten. Tilskudd til senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø, herunder finansiering av helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder. Tilskudd til Senter for helseadministrasjon. Evaluering av henvisningsprosjektet for kiropraktorer og manuellterapeuter. Evaluering av forsøksordning av tannhelsetjenesten.

• Kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt post 21. Formidlingsvirksomhet gjennom Programmet Den norske mor og barn-undersøkelsen.

• Kap. 716 Kreftregisteret post 70. Forskning på kreftsykdommenes årsaker, naturlige forløp, diagnose og behandlingseffekter.

• Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid post 21. Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og driftsstøtte til Norsk institutt for genøkologi.

• Kap. 732 Regionale helseforetak. Forskning er en av fire hovedoppgaver sykehusene skal utføre. Det foregår et utviklingsarbeid i regi av sentrale myndigheter og de regionale helseforetakene for å iverksette registrering av nasjonale indikatorer på kvalitet. Norges forskningsråd er gitt i oppdrag å koordinere et prosjekt for måling av forskningsaktiviteten ved regionsykehusene som skal ferdigstilles i 2002.

• Kap. 739 Forsøk og utvikling i sykehussektoren post 21. Driftstilskudd til SINTEF-Unimed for kompetanseoppbygging og forskning innen effektivitet, fordeling og kvalitet i spesialisthelsetjenesten. Bedring av ventelistestatistikk ved SINTEF-Unimed. Evaluering av sykehusreformen. Videreføring av kompetansenettverk for sykehusplanlegging.

• Kap. 739 post 21. Senter for medisinsk metodevurdering (SMM). Oppgaver: systematisere, identifisere og kritisk vurdere tilgjengelig dokumentasjon for nye og etablerte metoder som benyttes i norsk helsevesen. I samarbeid med fageksperter vurdere metoder for forebygging diagnostikk og behandling, bruk av medisinsk-teknisk utstyr og organisering av helsevesenet.

• Kap. 739 post 21 Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) fikk i 2002 midler fra Sosial- og helsedirektoratet, dette videreføres i 2003. Midlene går til videreutvikling av kompetansen på vitenskapelig baserte kvalitetsindikatorer for helsetjenesten. For departementet gjelder dette særlig pasienterfaringer og overlevelse etter sykehusbehandling.

• Kap. 739 Andre utgifter post 21. Det er igangsatt en løpende prosessevaluering av reformen med statlig eierskap og foretaksorganisering, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001). Evalueringen er en videreføring av en tidligere evaluering av regionalt helsesamarbeid.

• Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 21. Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid: Regionsentre for barn og unge innen psykisk helse har undervisning og forsknings- og utviklingsarbeid som sine oppgaver. Medfinansiering av Nasjonalt senter for aldersforskning. Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse.

• Kap. 751 Apotekvesenet, post 70. Tilskudd til apotek gjennom tilskudd til drift av Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo.

4.2.3 Forskningsdelen av regionsykehustilskuddet

Regionsykehustilskuddet gis som et økonomisk bidrag for å ivareta det spesielle ansvar og de særskilte funksjonene som regionsykehusene har. Regionsykehusene skal blant annet utøve lands- og flerregionale funksjoner og drive nasjonale kompetansesentra. Gjennom tilskuddet yter staten dels et generelt kostnadsbidrag til klinisk forskning som en del av pasientbehandlingen og dels et særskilt tilskudd til bestemte forskningsprosjekter, herunder utprøvende behandling. Forskningsandelen av regionsykehustilskuddet er i 2003 foreslått til 96 mill. kroner. Tilskudd til forskning er økt med 15,2 mill. kroner. Dette er i tråd med B.innst. S. nr. 11 (2000-2001) om en gradvis opptrapping av forskningsdelen av regionsykehustilskuddet over en femårsperiode. Det vises til nærmere omtale under kap. 732 post 78.

4.2.4 Forskning og utredningsarbeid i underliggende etater

I Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens rettstoksikologiske institutt og Statens strålevern inngår FoU som en integrert del av virksomheten. Dette skjer dels via midler over etatens egne budsjetter og dels via eksternt finansiert forskning.

En målsetning med fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen var å bedre utnyttelsen av innsamlede data og å høyne kvaliteten på forskningen. For å sikre gode data til forskningsmiljøer, både i og utenfor forvaltningen, skal Nasjonalt folkehelseinstitutt ha som oppgave å samle inn og behandle data til/fra sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser.

For nærmere omtale av forsknings- og utredningsarbeid i Sosial- og helsedirektoratet, vises til kap. 706.

5 Særskilte saker

5.1 Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006

I tråd med Sem-erklæringen foreslås det en ny handlingsplan for rekruttering av personell til helse- og sosialsektoren. Samlet foreslås det bevilget 300 mill. kroner til personelltiltak i 2003. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet, vedtok Stortinget, jf. B.innst. S. nr. 11 (2001-2002) romertall XIV: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005 der det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere sykepleiere og annet pleie- og omsorgspersonell og på å stabilisere bemanningssituasjonen. I denne sammenheng ber Stortinget om at det vurderes endringer blant annet i arbeidsmiljøloven slik at det arbeides videre med at tredelt turnusarbeid likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.»

Når det gjelder spørsmålet om endringer av arbeidsmiljøloven, vises det til Arbeidslivslovutvalget. Dette utvalget skal gjennomgå arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Helkontinuerlig skiftarbeid og tredelt turnus inngår som del av utvalgets drøftinger. Utvalget skal legge fram sitt arbeid 1. desember 2003.

Med ny rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell ønsker regjeringen å legge til rette for å imøtekomme behovene for helse- og sosialpersonell særlig innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten.

For å oppnå tilstrekkelig rekruttering av personell til helse- og sosialtjenesten er det helt avgjørende med aktiv handling og samarbeid mellom alle aktører som har ansvar og myndighet i sektoren. Det gjelder også iverksetting av tiltak for å beholde personell. Arbeidsgivere, yrkesorganisasjoner, den enkelte utdanningssøker og arbeidstaker må aktivt benytte virkemidler disse rår over.

Landets kommuner er viktige arbeidsgivere og dermed en avgjørende aktør for at planen skal lykkes. Det er hovedintensjonen i planen at regjeringen vil styrke kompetansegivende opplæring som er initiert/støttet av arbeidsgiver. Fylkesmannsembetene får større handlefrihet når det gjelder forvaltning av tilskuddsmidlene og organisering av opplæringstilbud i samarbeid med partene lokalt.

Helsedepartementets bevilgninger i rekrutteringsplanen, som tidligere ble gitt fra kap. 701 post 21 og kap. 705 post 60 og 61, samles i ett budsjettkapittel, nytt kap. 705 post 60. Sosialdepartementets bevilgninger i rekrutteringsplanen samles tilsvarende i ny kapitel- og poststruktur på kap. 621, postene 21, 60 og 63. For å oppnå administrativ forenkling samles tilskuddene som er rettet mot kommunenes helse- og sosialtjeneste hos fylkesmannsembetene.

Denne rekrutteringsplanen representerer ikke alene regjeringens satsing på utdannings- og rekrutteringstiltak i helse- og sosialsektoren. Planen må ses i sammenheng med følgende:

• Stortingsmeldingen om pleie- og omsorgstjenesten, som Sosialdepartementet vil legge fram vinteren 2003, vil behandle utfordringer det er fokusert på i rekrutteringsplanen.

• Opptrappingsplan for psykisk helse har særskilte utdannings- og kompetansetiltak for psykisk helsearbeid. Det gjennomføres omfattende utdanningstiltak for psykiatere, tiltak for økt utdanning av psykologer og det gis tilskudd for at høyskoleutdannet personell skal ta tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det bevilges midler til videre- og spesialistutdanning ved kompetansesentra, institutter og foreninger, samt etterutdanningstiltak på spesielle temaer som er relevant for psykisk helsearbeid, men som er dårlig dekket i utdanningene. Tiltakene er nærmere omtalt under Opptrappingsplanen kap. 743 og utgjør samlet 126 millioner kroner.

• Sykehusreformen, med overføring av eierskap av sykehusene til staten, medfører at foretakene selv har et særlig ansvar for utdannings- og rekrutteringstiltak, jf. Helseforetakslovens paragraf 3-5 Om deltakelse i undervisning og opplæring og paragraf 3-10 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning.

• Tilskudd til personelltiltak i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten, kf. kap. 705 post 21.

Samlet foreslås det avsatt 300,2 mill. kroner i personelltiltak i 2003. Av dette utgjør 110,4 mill. kroner bevilgninger til rekrutteringsplanen i 2003, hvorav 49,7 mill. kroner over kap. 621 på Sosialdepartementets budsjett og 60,7 mill. kroner over kap. 705 post 60. Det er avsatt 50,7 mill. kroner til personelltiltak i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten, jf. kap. 705 post 61. Det er også midler til personalltiltak på kap. 705 post 71 til Nordiska Hälsovårdshögskolan og på kap. 751 post 70 til farmasiutdanning. Dette utgjør 13,2 mill. kroner. I tillegg kommer, som nevnt ovenfor, 126 mill. kroner over kap. 743 til personelltiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse i 2003.

5.1.1 Status for personellsituasjonen

Arbeidet med foregående handlingsplan for helse- og sosialpersonell, Rett person på rett plass 1998-2001, ga god oversikt over personellsituasjonen i helse- og sosialsektoren. Generelt har veksten i utførte årsverk i pasient- og klientrettet arbeid i helse- og sosialsektoren vært tilfredsstillende - om lag 3 prosent per år og 12 prosent for perioden 1997-2001. Dette har vært tilstrekkelig til å nå målene i handlingsplan for eldreomsorgen og til å gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse i tråd med forutsetningene, uten at det har skjedd vesentlig personelloverføring fra den øvrige helse- og sosialsektoren.

Geografiske forskjeller

Rapportering fra fylkesmennene viser store geografiske forskjeller både i vekst i utførte årsverk og når det gjelder kompetanseutvikling. Mens Oslo har hatt en nedgang i utførte årsverk i sin kommunale helse- og sosialtjeneste på nesten 5 prosent i perioden 1997-2001, har det vært en vekst på mellom 17 og 20 prosent i Rogaland, Troms, Østfold, Telemark og Akershus. Andelen helsepersonell uten fagutdanning varierer mellom 20 og 24 prosent. Den øker i noen fylker og går ned i andre. De store ulikhetene i tilgangen på fagpersonell er et hinder for å nå målet om geografisk likeverdige tjenester.

Svikt i tilgang på hjelpepleiere

Rekruttering av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere framstår som den største utfordringen på personellfeltet i helse- og sosialsektoren i kommunene i årene framover.

Det har vært en nedgang i andelen av personell uten fagutdanning i helse- og sosialsektoren. Nedgangen har stoppet opp i 2001 på grunn av svikt i tilgangen på hjelpepleiere. I helse- og sosialsektoren var det en økning på kun 0,4 prosent i hjelpepleierårsverk i perioden 1997-2001. Det ser ut til at denne tendensen vil forsterkes i tiden framover fordi ungdommen i mindre grad søker helse- og sosialfag i videregående opplæring, og fordi tilbudet om hjelpepleierutdanning for voksne er trappet ned. Svikten i tilgangen på hjelpepleiere er i noen grad kompensert ved at voksne med minst fem års praksis tar fagprøve i omsorgsarbeid.

God tilgang på universitets- og høgskoleutdannede

I inneværende tiår vil det årlig komme over 4000 flere helse- og sosialarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning ut på arbeidsmarkedet enn på 1990-tallet. Statistisk sentralbyrå har gjennomført analyser som viser at det vil kunne bli overskudd for noen grupper og underskudd for andre grupper høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell fram til 2020.

Rekrutteringssituasjonen for sykepleiere viser en vekst på 9 prosent i kommunene og 14,6 prosent i fylkeskommunene i perioden 1997-2001. På grunn av den sterke økningen i opptaket til sykepleierutdanningen, vil det være noenlunde balanse når det gjelder sykepleiere fram mot 2010.

Rekrutteringen av leger har i perioden 1997-2001 vært tilfredsstillende både til kommunehelsetjenesten og til sykehusene. Reguleringen av legemarkedet i kombinasjon med økende tilgang på leger har ført til en omdisponering i veksten av legeårsverk fra sykehusene til kommunehelsetjenesten.

Som følge av netto nedgang i antallet yrkesaktive tannleger, vil det kunne bli stor underdekning for denne yrkesgruppen med dagens utdanningskapasitet.

Det er forventet en mangel på psykologer også etter 2006. I opptrappingsplanen for psykisk helse er det lagt til grunn at knappheten på psykologer skal kompenseres ved å rekruttere andre personellgrupper.

Rekruttering fra utlandet

Arbeidsmarkedsetaten (Aetat) driver rekruttering av helsepersonell fra utlandet og organiserer norskkurs for disse i hjemlandet. Aetat har spurt dem som er rekruttert og deres arbeidsgivere om erfaringene. De er stort sett gode, og 91 prosent av arbeidsgiverne vil anbefale ordningen til andre arbeidsgivere. Aetat vil heretter konsentrere seg om rekruttering av tannleger, sykepleiere og hjelpepleiere.

Arbeidskraftreserver

Ved siden av innvandrergrupper som i mindre grad er integrert i arbeidslivet, er det grunn til å spørre om helse- og sosialsektoren så vel som andre sektorer har mulige arbeidskraftreserver. Det har vært hevdet at sykepleiere har forlatt yrket i stort antall og at disse kan hentes tilbake blant annet ved hjelp av store lønnstillegg. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er en relativt liten del av pleiergruppene som er sysselsatt utenfor helse- og sosialsektoren. Det er heller ingen urovekkende store andeler som er gått til offentlig administrasjon og undervisning. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Det er mulig det foreligger en reserve som følge av deltidsarbeid. Men mange av de som har en deltidsstilling, arbeider imidlertid mer enn avtalt stillingsbrøk, og registreringen av slikt ekstraarbeid er usikker. I den grad det finnes en reserve her, ser det ut til at den er større blant hjelpepleiere enn blant sykepleiere og vernepleiere.

Unge nyutdannete arbeidssøkere ønsker som regel full stilling, mens personale som vil kombinere yrkesaktivitet med omsorgsansvar, ofte ønsker å arbeide deltid. Den optimale utnyttelse av arbeidskraften oppnås derfor ved at arbeidsgiver tilbyr 100 prosent stilling, og at de som ønsker det, får tilbud om redusert stilling.

Det er en stor avgang av hjelpepleiere og hjemmehjelpere på grunn av uførhet. Det er derfor behov for mer forebygging av psykiske og fysiske belastningslidelser for at de skal kunne bli i yrket. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv vil være et viktig virkemiddel i denne forbindelse.

Etter- og videreutdanning

Det sentrale elementet i foregående handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 har vært å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å kvalifisere sitt helse- og sosialpersonell. Målet har først og fremst vært å bedre kvaliteten på tjenestene. Det skjer blant annet ved at muligheter til faglig utvikling gir mer stabilt personell. Det er også lettere å rekruttere nytt personell til arbeidsplasser der de ansatte trives.

I årene 1998-2001 ble det bevilget til sammen om lag 300 mill. kroner i tilskudd til opplæring av helse- og sosialpersonell. Fylkesmannen har i samarbeid med fylkeslegen fordelt midlene etter en vurdering av kommunenes opplæringsplaner og rekrutteringsbehov og rapportert til departementet. Det er etablert fylkesvise koordineringsgrupper mellom statens representanter, Kommunenes Sentralforbund, kommunene i fylket, fylkeskommunene og organisasjonene. Rapportene fra fylkesmennene viser at i følge kommunenes rapporter og planer, vil til sammen over 52 000 ansatte ha deltatt i en av de prioriterte opplæringsaktivitetene fram til 2004.

Prioriterte kvalifiseringstiltak i den foregående handlingsplanen (1998-2001)

• Kvalifisering av ufaglærte. Til sammen vil om lag 10 000 har deltatt i opplæring til fagprøve som omsorgsarbeider eller hjelpepleierutdanning for voksne fram til 2004.

• Videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere m.fl. Fram til 2004 vil, etter foreliggende rapporter og planer, til sammen 7700 ha deltatt i videreutdanning av minst seks måneders varighet. Utprøving av læreplaner har vært sentralt.

• Desentral sykepleierutdanning. Fra og med 1998 er det bevilget midler til desentral sykepleierutdanning særlig lagt til rette for erfarne hjelpepleiere/omsorgsarbeidere i kommunene. Fylkesmennene rapporterer at disse tilbudene er meget virksomme for å rekruttere sykepleiere som blir i kommunen.

• Videreutdanning av høgskoleutdannet personell. Den samlete deltakelsen i videreutdanninger på dette nivå vil fram til 2004 bli nesten 11 000. Tilbakemeldingen fra sektoren er at videreutdanningsmulighetene er en viktig årsak til den gode rekrutteringen av sykepleiere, vernepleiere og andre høgskoleutdannete grupper.

5.1.2 Hovedmål for rekrutteringsplanen

Hovedmålet i planen er å styrke rekrutteringen og kompetanseutviklingen i helse- og sosialtjenesten, med særlig vekt på pleie- og omsorgstjenesten i kommunene.

Den årlige veksten i personell- med universitets- og høgskoleutdanning på 4-5 prosent søkes videreført. Den årlige veksten i personell med fagutdanning på videregående nivå søkes økt fra 2,4 prosent til om lag 5 prosent.

Målet er at andelen uten fagutdanning vesentlig reduseres i løpet av planperioden. Andelen er i dag 23 prosent.

Hovedmålet og tiltakene i planen er definert på bakgrunn av resultater framlagt av Sosial- og helsedirektoratet fra den foregående handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998-2001, forskningsrapporter, og samtaler med yrkesorganisasjonene og arbeidsgiverne.

5.1.3 Tiltak i rekrutteringsplanen

1. Styrke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere

Nedgang i antall ungdommer som søker helse- og sosialfag i videregående skole gjør det viktig å rekruttere voksne til hjelpepleier- og omsorgsarbeideryrkene. Regjeringen vil stimulere fylkeskommunene til å gjennomføre tilbud om videregående opplæring i helse- og sosialfag for voksne. Målet er å øke den årlige brutto tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere til et nivå på om lag 4500 per år i planperioden mot om lag 3000 per år i dag, det vil si en nivåøkning på 1500 kandidater.

Opplæringstilbud til voksne som arbeider som assistenter og hjemmehjelpere, må legges til rette slik at opplæringen kan gjennomføres ved siden av arbeidet. Dermed kan de ta fagbrev som omsorgsarbeidere, gå opp til hjelpepleiereksamen som privatist eller ved tilbud som er særlig tilrettelagt for voksne (komprimert løp).

Regjeringen vil prioritere å lage tilbud til minoritetspråklige som trenger supplerende opplæring for å oppnå autorisasjon som hjelpepleier eller sykepleier.

Bevilgningene som i 2002 er disponert til rekrutteringskampanjen fra kap. 675 post 21, program for kvalifisering av ufaglærte fra kap. 670 post 61 og kap. 743 post 70, kvalifisering av innvandrere fra kap. 705 post 60, til sammen om lag 44 mill. kroner, foreslås videreført til dette formålet som tilskudd til kommunene. Rekrutteringskampanjen videreføres med 2,5 mill. kroner, kf. tiltak nr. 6 nedenfor.

2. Tilgang fra høgre utdanning

Det høye opptaksnivået til helse- og sosialfagene ved høgskolene vil bli opprettholdt gjennom planperioden. Det skal stimuleres til mer fleksibel bruk av helse- og sosialpersonell. Særlig er det ønskelig at sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere i større grad skal kunne forsterke rekrutteringen til kommunale pleie- og omsorgstjenester, og til arbeidet med oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid.

Som følge av stor tilgang av norske medisinstudenter fra læresteder i utlandet, ventes legemarkedet å komme i balanse rundt 2005. Dersom ikke opptaket til odontologi- og psykologistudiene øker, viser framskrivninger foretatt av Statistisk sentralbyrå at det kan forventes stor tannlegemangel samt vedvarende underdekning på psykologer fram til 2020. Regjeringen vil derfor gå inn for økt opptak til odontologi- og psykologistudiene i årene framover. Det vises her til budsjettforslaget for Utdannings- og forskningsdepartementet.

Vikarordningen for tannleger, tilleggskurs for tannleger fra land utenfor EØS-området (lisensprogrammet), samt midler til spesialistutdanning og regionale kompetansesentra videreføres og styrkes, kf. omtale i kap. 705 post 21. Det planlegges nybygg ved Universitetet i Oslo for å legge til rette for at økt opptak til psykologistudiet blir videreført. For å opprettholde og øke utdanningskapasiteten er det behov for flere psykologer med både forskningskompetanse og spesialistkompetanse innen anvendte deler av psykologi. Et sjuårig program for utdanning av psykologer med slik dobbeltkompetanse blir koordinert fra Universitetet i Bergen, kf. omtale i kap. 743 post 70.

Det er satt i verk tiltak for å styrke kapasiteten i farmasistudiet i Tromsø for å øke tilgangen på farmasøyter. Departementet har i inneværende år finansiert 16 studieplasser. Bevilgningen foreslås videreført. Se omtale kap. 751 post 70.

3. Desentral sykepleierutdanning

Det er gode erfaringer med denne ordningen når utdanningen legges opp i samarbeid mellom høgskolen og kommunen som arbeidsgiver. Regjeringen vil derfor videreføre bevilgningen på 7 mill. kroner over kap. 705 post 60, og særlig rette den mot erfarne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. For å oppnå en mer målrettet bruk av budsjettmidlene, vil bevilgningen disponeres via fylkesmannsembetene.

4. Rekruttering fra utlandet

De fleste som har sin utdanning fra land utenfor EØS-området, må ha tilleggsutdanning av varierende omfang for å kunne få norsk autorisasjon. Ved lov av 15. juni 2001 ble utlendinglovens paragraf 6 endret for å gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft fra land utenfra EØS. Som følge av denne endringen foreslås at tilskuddet fra 2003 økes med 18 mill. kroner for å legge til rette for tilleggsutdanning til sykepleiere, tannleger og leger.

Aetats helserekruttering fra utlandet videreføres med hovedvekt på sykepleiere, hjelpepleiere og tannleger. Tilskuddene til nødvendig tilleggsutdanning for å få norsk autorisasjon vil bli trappet opp. Bevilgningen videreføres over 705 post 60. Det skal utarbeides rutiner for å kartlegge kompetanse blant flyktninger og personer med oppholdstillatelse. Departementet har satt i gang et arbeid for å forbedre og forenkle godkjenningssystemet for helsepersonell med utenlandsk utdanning. I første omgang vil godkjenningsordningene for leger, sykepleiere, tannleger og psykologer bli gjennomgått.

5. Videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere m. fl.

For å styrke karrieremuligheter og videreutdanningstilbud til hjelpepleiere og omsorgsarbeidere vil regjeringen foreslå å innpasse videreutdanninger i helse- og sosialfag i den nye fagskoleordningen. Regjeringen legger fram en odelstingsproposisjon om lov om fagskoler høsten 2003. Inntil videre vil Sosial- og helsedirektoratet gi foreløpig godkjenning av planer for slike videreutdanninger. Bevilgningen på 11 mill. kroner til kommunene via Fylkesmannen og 2 mill. kroner til sentralt læreplanarbeid over kap. 705 post 60, til sammen 13 mill. kroner, foreslås videreført.

6. Helse- og sosialfagene i videregående opplæring - rekruttering, fagstruktur og yrkestitler

Regjeringen mener det er behov for en modernisering av fagstruktur og yrkestitler i helse- og sosialfagene i videregående opplæring med sikte på tydeligere yrkesroller. Regjeringen vil sørge for at dette blir grundig utredet. Innspill til en ny og forbedret struktur, herunder yrkesorganisasjonenes forslag om å slå sammen hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene, vil bli vurdert når utdanningsmyndighetene skal modernisere strukturen i hele utdanningsløpet på grunnlag av Kvalitetsutvalgets utredning.

Rekrutteringskampanjen foreslås videreført med 2,5 mill. kroner over kap. 621 post 60 på Sosialdepartementets budsjett til rekrutteringssamarbeid med yrkesorganisasjonene.

7. Videreutdanning av høgskoleutdannet personell

Både erfaringene fra forrige handlingsplan og kontakten med yrkesorganisasjonene har understreket betydningen av kompetanseutvikling i form av videreutdanning. Regjeringen vil stimulere til dette ved å videreføres tilskuddsordningene med om lag 3 mill. kroner til sosialtjenesten over kap. 621 post 63 (Sosialdepartementet) og om lag 6 mill. kroner til videreutdanninger generelt over kap. 705 post 60, til sammen vel 9 mill. kroner. Midlene fordeles i sin helhet via fylkesmannsembetene fra og med 2003.

I opptrappingsplanen for psykisk helse videreføres ordning for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid i 2003 med 26 mill. kroner, se kap. 743 post 62.

8. Program for utvikling av kliniske spesialiteter/kliniske stiger

Sosial- og helsedirektoratet har etablert et samarbeid med berørte parter for å kartlegge hvordan kompetansen benyttes av arbeidsgiverne og hvordan tjenesteutøverne selv opplever effekter av kompetansehevingen som foregår under betegnelsen kliniske stiger/kliniske spesialiteter. Kartleggingen skal gi grunnlag for å vurdere innholdet i utdanningsprogrammene, behovet for tilpasninger til ulike personellgrupper og hvordan flere eventuelt kan få mulighet til å delta i slike utdanningsløp og bevilgningsbehovet i denne forbindelse. Det skal på bakgrunn av denne kartleggingen utvikles et program for slik utdanning.

9. Program for etterutdanning i samarbeid med sykehusene

I løpet av planperioden vil en utvikle et program for samarbeid om etter- og videreutdanning av helse- og sosialpersonell mellom sykehus og kommunenes sosial- og helsetjeneste. Dette skal omfatte en utredning av behov og tiltak for felles (tverr)faglige utdannings- og kompetansetiltak, i henhold til sykehusenes veiledningsplikt etter spesialisthelsetjenestelovens paragraf 7.4. Formålet er å styrke integrasjonen mellom nivåene i tjenestene, samt å øke kvaliteten på tjenesten.

10. Undervisningssykehjemprosjektet

Prosjektperioden forlenges med ett år. Bevilgningen til prosjektet videreføres i 2003 med om lag 5 mill. kroner over kap. 621 post 21.

Undervisningssykehjemsprosjektet ble utformet under Nasjonalt geriatriprogram. Det ble videreutviklet og startet opp som et fireårig prosjekt i 1999. Prosjektet skal etablere avtaler om samarbeid mellom sykehjem, høgskoler og universitet. Samarbeidet har som formål å utvikle sykehjem til arena for forskning, bedre studentundervisning og styrket kompetanseheving i pleie- og omsorgstjenesten.

Prosjektperioden forlenges med ett år, ut 2003, for at det skal gjennomføres en helhetlig og oppdatert evaluering. Plan for videre tiltak utarbeides.

11. Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og tiltak rettet mot arbeidsmiljø

Regjeringen har oppfordret kommunene til å undertegne intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Dersom det skal kunne utvikles stabile og rekrutterende arbeidsmiljø i pleie- og omsorgstjenesten, er det svært viktig at kommunene følger opp intensjonsavtalen.

I handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998-2001 ble det etablert et prosjektprogram med fokus på arbeidsmiljøet i pleie- og omsorgssektoren. Målsettingen var å utvikle gode modeller for arbeidsplasser som kan bidra til stabilitet og redusert sykefravær i arbeidsstyrken. Satsingen evalueres på grunnlag av en sluttrapport.

Høsten 2001 ble det gitt et oppdrag til De Facto for å se nærmere på bruken av personellressurser innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten. Tiltak vil bli vurdert.

12. Motvirke økende geografiske ulikheter

Arbeidsmarkedsutfordringene er svært ulike i fylkene. I planperioden vil fordelingen av opplæringsmidler bli vurdert med sikte på å jevne ut geografiske ulikheter i kompetanseutviklingen.

5.2 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Et sunt og helsefremmende miljø er en forutsetning for god helse. En viktig oppgave for helsemyndighetene er å forstå og analysere vekselvirkninger mellom menneskelige aktiviteter og det fysiske og biologiske miljøet. Ofte vil tiltak høre inn under andre sektorers ansvarsområder. Dette krever koordinering og kommunikasjon med andre sektorer. Mennesker eksponeres kontinuerlig for fysiske, kjemiske og biologiske faktorer. Mye taler for at det er den samlede miljøpåvirkning som er helseskadelig.

Regjeringens Handlingsplan for miljø og helse ble lagt fram i 2000. Handlingsplanen omhandler uteluft, inneklima, støy, drikkevann, fremmedstoffer i mat, helsefarlige kjemikalier, ulykker, stråling, friluftsliv, kultur og miljø, samt hovedretningslinjer og prinsipper for arbeidet.

I forbindelse med framlegging av statsbudsjettet er det utarbeidet en miljøhandlingsplan for helse- og sosialsektoren i henhold til regjeringens samlede miljøvernpolitikk. Planen fokuserer på hvordan et godt miljø er et positivt bidrag til folks helse, men hovedfokus er på hvordan helsesektorens egen aktivitet har miljømessige konsekvenser. Særlig er dette tydelig innenfor områder som avfallshåndtering og spesialavfall. Helsesektoren alene bidrar lite til den totale mengden spesialavfall. Imidlertid står helsesektoren for 72 prosent av innlevert amalgam og 20 prosent av innlevert fotokjemi. Dette understreker at tiltak som reduserer bruk av amalgam og som bidrar til en digitalisering av landets røntgenlaboratorier, vil gi en positiv miljøeffekt. Samtidig er dette tiltak som antas å gi befolkningen et bedre helsetjenestetilbud.

Helsemyndighetenes virkemiddelbruk er av betydning for hvordan andre sektorer opptrer i forhold til miljøet. Ett eksempel er drikkevannsforskriften, som gir konsekvenser blant annet for industri og primærnæringene. Et annet er arbeidet med genmodifiserte organismer.

I henhold til våre internasjonale forpliktelser skal virksomhet med levende genmodifiserte organismer (GMO) bygge på prinsippet om forebyggende tiltak og ha som formål å bevare, verne og forbedre miljøet samt verne menneskers og dyrs helse. Helsedepartementet har ansvar for virksomhet med innesluttet bruk av levende genmodifiserte organismer, mens Miljøverndepartementet har ansvar for utsetting av levende genmodifiserte organismer. I 2001 ble forskriftsverket på området innesluttet bruk av genmodifiserte organismer revidert og oppdatert i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Helsedepartementet har ansvar for å gi råd til miljøvernmyndighetene i saker som gjelder helserisiko knyttet til søknader om omsetting/utsetting av levende genmodifiserte organismer.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (tidl. Regionsykehuset i Tromsø) har opprettet et nasjonalt overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM). Dette er en oppfølging av regjeringens Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens, 2000-2004.

Det nasjonale program for vannforsyning er videreført for en ny femårsperiode fra år 2000. Programmet vil bistå vannverkene i å levere vann som tilfredsstiller kravene. Ny drikkevannsforskrift trådte i kraft 1. januar 2002. Forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende.

Helsedepartementet leder embetsgruppen for koordinering av atomulykkeberedskapen. Departementet deltar også i embetsgruppen for atomsaker som ledes av Utenriksdepartementet og er basert i en rammeavtale mellom Norge og Russland.

De nyopprettede virksomhetene i den sentrale sosial- og helseforvaltning, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, samt Statens helsetilsyn og fylkeslegene gir sentrale og lokale helsemyndigheter råd om, samt utreder og deltar i overvåking av miljøforurensning og miljøgifter. Statens strålevern har arbeidet med å kartlegge og overvåke ioniserende stråling i lokalmiljøet og mulige helseeffekter av disse. I samarbeid med Landbruksdepartementet og Statens næringsmiddeltilsyn blir norske matvarer kontrollert for mulig radioaktiv forurensning, og tiltak iverksettes når måleresultatene tilsier det.

Den samlede budsjettmessige miljøvernpolitiske satsing i mill. kroner

5.3 Oppfølging av Dent-O-Sept-saken

Norske sykehus opplevde vinteren 2001-2002 et alvorlig utbrudd av sykehusinfeksjoner forårsaket av en bakterie som stammet fra munnpenselen Dent-O-Sept. Munnpenselen ble markedsført som bakteriehemmende utstyr for munnhygiene. Den ble benyttet i alle deler av helsetjenesten, også på pasienter som ikke selv kan ivareta sitt munnstell. Dent-O-Sept er klassifisert som medisinsk utstyr.

Helseministeren redegjorde for saken i Stortinget, kf. S. tid (2001-2002) Stortinget 25. april, sak nr. 1. Det ble i redegjørelsen understreket at helsemyndighetene i fortsettelsen skulle søke å avdekke alle opplysninger av betydning. De tiltak som helseministeren bebudet, er fulgt opp:

• Produksjon og bruk av Dent-O-Sept er stanset.

• Infeksjonsmønster og -spredning er kartlagt, og arbeidet med å identifisere hvilke pasienter som var smittet har fortsatt. Det er påvist at 181 pasienter fra 18 sykehus er smittet, men at få av disse pasientene har hatt alvorlige infeksjoner

• Tilsynet med medisinsk utstyr er styrket, og Sosial- og helsedirektoratet har lagt fram en plan for det videre tilsynet. Kontroll av andre produkter av samme type som Dent-O-Sept, samt andre produkter fra Snøgg Industrier A/S, er satt i gang. Stortinget har foretatt en styrking av området ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) med 1,8 mill. kroner. Dette følges opp i budsjettforslaget for 2003 med en bevilgning på 2,9 mill. kroner.

• Sosial- og helsedirektoratet vurderer kunnskapen hos sykehuspersonale og behovet for faglige retningslinjer når det gjelder munnhygiene for spesielle pasientgrupper, særlig respiratorpasienter

• Statens helsetilsyn har gjennomført tilsyn ved aktuelle intensivavdelinger med utenlandske fagrevisorer, og lagt spesiell vekt på isolasjonskapasitet, overbelegg og korridorpasienter. Oppsummerende rapport forventes å foreligge innen utgangen av året.

• Departementet har innskjerpet og fulgt opp helseforetakene når det gjelder deres ansvar for å få sykehusene til å styrke melderutinene, styrke innsatsen for alminnelig smittevern og sykehushygiene, og følge opp at pasientenes rettigheter og behov for informasjon blir ivaretatt. Tiltak mot overbelegg og korridorpasienter er prioritert særskilt i departementets styringspålegg til de regionale helseforetakene.

• I forhold til den gjeldende avtalebaserte erstatningsordningen har Stortinget i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) vedtatt å utvide Norsk pasientskadeerstatning til å omfatte skader som følge av bruk av Dent-O-Sept i aldershjem, sykehjem og hjemmesykepleien. Stortinget styrket i den forbindelse Norsk pasientskadeerstatning gjennom ekstra tilskudd. Per september 2002 har 230 personer fremmet krav om skadeserstatning. I 54 av erstatningssakene er ansvarsspørsmålet ferdigbehandlet, og for sju pasienter er skaden satt i sammenheng med bruk av forurenset Dent-O-Sept munnpensel. Av disse er det gitt avslag i to saker, da tapet ikke anses å komme opp i NPE-reglenes minstebeløp (5000 kroner). For de fem medholdssakene er endelig utbetaling fortsatt under behandling per september 2002. Sakene har høy prioritet. I tre av tilfellene er det fastslått at bruk av Dent-O-Sept har ført til dødsfall.

Departementet har foretatt en gjennomgang av områdene medisinsk utstyr, smittevern og meldeordninger. Regelverk, ressursbruk, prioriteringer og organisering har vært gjennomgått. Gjennomgangen har ikke avdekket behov for store endringer i lov eller forskrift, men at det behøves tiltak som sikrer en skjerpet oppfølging av regelverket. Departementet vil blant annet arbeide videre med følgende tiltak:

• styrket veiledning om regelverk for medisinsk utstyr, smittevern mv., oppfølging av at informasjons- og veiledningstiltak har den tilsiktede effekt

• styrking av kontrollen med medisinsk utstyr i laveste risikoklasse

• presisering, og i enkelte tilfeller justering, av regelverket når det gjelder ulike varslings- og meldeplikter

• faglig koordinering av smittevernarbeid og smittevernberedskap i sentrale etater

• mer målrettet tilsyn med smittevernet

• mer framtidsrettede meldeordninger for sykehusinfeksjoner, medisinsk utstyr og alvorlige personskader

• samordning og forenkling av de ulike meldesystemene i helsetjenesten

• vurdering av organisatorisk plassering av Meldesentralen og kontrollen med medisinsk utstyr

Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet måte.

6 Oversiktstabeller

Forslag til statsbudsjett for 2003 under programområde 10 Helsevern og programområde 30 Helsevern i folketrygden.

6.1 Utgifter fordelt på kapitler ¹⁾

6.2 Inntekter fordelt på kapitler

6.3 Stillings- og årsverkoversikt

Årsverk per 1. mars 2001 og per 1. mars 2002 i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister

6.4 Garantiordninger

Oversikt over garantifullmakter (i mill. kroner)

6.5 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Helsedepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49