Kap. 0001 Svalbard kirke

Svalbard kirke betjener alle som bor på øygruppen. Foruten den norske bosettingen i Longyearbyen og Ny-Ålesund, befolkningen i Barentsburg og den polske befolkningen i Hornsund, besøkes også regelmessig innbyggerne i Svea og fangstmenn og andre overvintrere rundt om på Svalbard.

Kirken har som mål at også utenlandske bosatte på Svalbard skal få tilgang på kirkelige tjenester. Man søker å legge praktisk til rette for at befolkningen i Barentsburg og polakkene i Hornsund kan betjenes av prester tilhørende deres egne kirkesamfunn.

Kirken på Svalbard utfører alminnelige kirkelige tjenester så som gudstjenester, dåp, konfirmasjon, vigsel, sørgegudstjenester, sjelesorg og andre kirkelige tjenester utført av prest og kateket.

I Longyearbyen har man et utstrakt samarbeid med skole, barnehager og sykehus. Kirkebyggets peisestue fungerer som et samlingspunkt både for kirkens arbeid, for befolkningen generelt og for turister.

Det utføres tre årsverk ved Svalbard kirke. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke lønnsutgifter, kjøp av varer og tjenester, drift av tjenestebil og snøscooter, leie av helikopter, samt drift av bolig med mer.

Lokalene i tilknytning til Svalbard kirke planlegges rehabilitert i løpet av 2003. Se for øvrig omtale under kap. 20 Statens bygninger i Longyearbyen.

Kap. 0002 Tilskudd til kulturelle formål m.m.

Kap. 0003 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

Fra 1. januar 2002 ble Longyearbyen lokalstyre opprettet. Samtidig overtok Longyearbyen lokalstyre eierskapet til Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD). Fra og med 2002 er det opprettet et nytt kap. 3 i svalbardbudsjettet. Tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre er på til sammen 51 688 mill. kr. Dette skal dekke utgiftene til drift av og investeringer i lokalstyrets virksomhet.

Svalbard Samfunnsdrift AS har til nå hatt ansvaret for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre har vedtatt ny organisasjonsmodell og denne trer i kraft fra 1. oktober 2002. Organisasjonsmodellen bygger på bestiller/-utførerprinsippet, der strategiske oppgaver, bestillerfunksjonen og myndighetsutøvelse ivaretas i Longyearbyen lokalstyres egen organisasjon. Selve tjenesteproduksjonen kjøpes av andre og da i hovedsak av Svalbard Samfunnsdrift AS. Som følge av den nye organisasjonsmodellen vil 6 årsverk bli overført fra Svalbard Samfunnsdrift AS til Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre vil selv ha ansvaret for samfunns- og arealplanlegging, økonomiplanlegging, næringsarbeid, statistikkproduksjon, utvikling og samordning av samfunnstjenester rettet mot barn, ungdom og voksne, barnevern, sosialrådgivning, ungdomsarbeid, barnehager, politisk sekretariat, samt sekretariat for forliksrådet.

Inkludert i oppgavene til Svalbard Samfunnsdrift AS er produksjon og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme. Både energiverket og forsyningsnettet (fjernvarmenettet) har behov for store investeringer til vedlikehold, opprustning og modernisering. Behovet er anslått til ca. 190 mill. kr i 2001-kroner. Det vil også måtte påregnes ytterligere investeringsbehov i årene som kommer, bl. a. dersom det blir stilt krav til rensing av utslippene fra energiverket.

De totale investeringene i fjernvarmenettet er beregnet til ca. 90 mill. kr i 2002-kroner. Det ble for 2002 bevilget 5 mill. kroner som en startbevilgning til Longyearbyen lokalstyre til investeringene i fjernvarmenettet. Denne bevilgningen er videreført for 2003, og det gis i tillegg en bevilgning på 2,1 mill. kr til dette formål. Longyearbyen lokalstyre har lagt opp en plan for fremdrift og finansiering av investeringene. Det legges til grunn at investeringene i fjernvarmenettet skal finansieres ved hjelp av låneopptak og være ferdigstilt i løpet av 2007. Som et engangsbeløp er det for 2003 også bevilget 2,2 mill. kr til brannsikring av kullkraftverkets bygning.

Kap. 0005 Sysselmannen (jf. kap. 3005)

Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard, og er tillagt en rekke myndighetsoppgaver og funksjoner. Sysselmannen er administrativt underlagt Justisdepartementet, men er i ulike fagsaker underlagt andre departementer. Sysselmannen har blant annet ansvaret for redningsberedskapen, politivirksomheten og miljøvernarbeidet på Svalbard. I tillegg er sysselmannen som offentlig organ tillagt en rekke myndighetsoppgaver innenfor ulike saksområder. Noen av disse oppgavene ble for Longyearbyens vedkommende overført til Longyearbyen lokalstyre da dette trådte i funksjon fra januar 2002. Sysselmannens fagkompetanse og svalbardkunnskap er en viktig støtte i departementenes arbeid med svalbardsaker.

For Justisdepartementet er det et mål at de mange og ulike oppgaver som sysselmannsbestillingen skal løse, utføres på en effektiv og god måte. For fagsaker som hører under Justisdepartementets ansvarsfelt gjelder de målsettinger som er skissert i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Justisdepartementet. Justisdepartementet har en regelmessig styringsdialog med sysselmannen, blant annet gjennom etatstyringsmøter, planverk og rapporteringssystem i tilknytning til dette.

Det ble i 2001 utført 29 årsverk ved sysselmannsbestillingen. Inkludert i dette tallet er engasjement av ekstrabetjenter og feltinspektører i sommermånedene. Det er i tråd med Innst. S nr. 196 (1999-2000) foretatt en forlengelse av det korteste åremålet for statsansatte på Svalbard ved at man har forlenget åremålet for ansatte ved sysselmannsbestillingen til 5 år.

Sysselmannen har egen hjemmeside på internett, både i norsk og engelsk versjon. Det arbeides også med en russisk versjon. Sidene er under kontinuerlig utvikling. Sysselmannen har en relativt stor trykksaksproduksjon. Det er i de senere år utarbeidet flere informasjonshefter, senest er utgitt Sysselmannens service-erklæring og et hefte om «Ny-London».

Sysselmannen disponerer betydelige utstyrs- og transportressurser, blant annet terrenggående beltevogner, småbåter, snøscootere og oljeberedskapsutstyr. Dette er nødvendig for å kontrollere og holde oppsyn med den 63 000 km² store øygruppen. Sammen med helikopter og skip, jf. kap. 6, er utstyrsparken nødvendig også for redningsberedskapen på øygruppen.

Det er for 2003 foreslått å bevilge 18,7 mill. kr over kap. 5 Sysselmannen. Dette er en økning på 550 000 kr i forhold til bevilgningen for 2002. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for sysselmannsbestillingen, herunder utgifter til vedlikehold og fornyelse av utstyrsparken. Sysselmannen har også betydelige representasjonsoppgaver.

I tillegg er det over Miljøverndepartementets budsjett kap. 1470 foreslått bevilget 0,9 mill. kr som tilskudd til miljøvernarbeidet hos sysselmannen. Dette er prosjektmidler og vil i hovedsak bli gitt i form av belastningsfullmakt. Midlene utgiftsføres på Miljøverndepartementets kap. 1470.

Justisdepartementet ber Stortinget samtykke i at departementet i 2003 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 utover bevilgningen som er gitt under kap. 5 post 01. Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett. Fullmakten er ment å dekke sysselmannens behov for større utstyrsinvesteringer over budsjetterminene.

Kap. 3005 Sysselmannen (jf. kap. 5)

Kapitlet korresponderer med kap. 5. Inntektene på post 01 omfatter bøter, gebyrer, inndragninger og inntekter ved auksjoner, salg av isbjørnskinn og reinsdyrkjøtt. Bøter inndrives av Statens Innkrevingssentral, men inntektsføres sysselmannen. Sysselmannen mottar diverse refusjoner og får midler stilt til disposisjon ved posteringsfullmakter. Omfanget av refusjonene varierer fra år til år og det er vanskelig å gi et presist anslag. Av praktiske grunner budsjetteres det derfor med 0 kr på post 02. Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 5 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3005, post 02, jf. forslag til vedtak.

Kap. 0006 Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 3006)

Avstandene på Svalbard er store. Det finnes ikke veiforbindelse eller offentlige kommunikasjonsmidler for intern transport mellom bosettingene og ellers på øygruppen. For å kunne utøve den oppsynsvirksomhet som er nødvendig for norsk suverenitetshåndhevelse, er sysselmannen helt avhengig av helikoptre og skip. Disse transportmidlene er også helt nødvendige for en effektiv politi- og redningstjeneste og for ambulanse- og syketransport, også utenfor Svalbards territorialfarvann. Transportmidlene brukes dessuten til naturoppsyn og forebyggende arbeid mot miljøkriminalitet. Uten helikopter og skip vil det ikke være mulig å føre et effektivt tilsyn med verneområder, kulturminner, jakt, ferdsel og turisme også i de fjerne delene av øygruppen. I 2001 utførte sysselmannen 21 redningsoppdrag og 28 ambulanseoppdrag. I de fleste av disse ble sysselmannens helikopter benyttet.

Kapitlet dekker stasjonering og drift av to tjenestehelikoptre. Sysselmannen har avtale med Airlift AS, som stiller et Super Puma helikopter med avansert redningsutstyr og et Bell 212 helikopter med redningsutstyr til sysselmannens disposisjon. Avtalen fastsetter at utleie til andre brukere skal inntektsføres sysselmannen, jf. kap. 3006. I Innst. S. nr. 156 (2001-2002), om redningshelikoptertjenesten i framtiden, uttalte justiskomiteen at «Komiteen vil () be Regjeringen snarest mulig skifte ut sysselmannens helikopter nr. 2 med et annet helikopter med tilsvarende utrustning og kapasitet som nr. 1». Nåværende kontrakt for leie av helikoptertjenester utløper i mars 2004 og arbeidet med inngåelse av ny kontrakt planlegges satt i gang innen utgangen av 2002. I den forbindelse vil man vurdere ulike sammensetninger av tjenestehelikoptre for sysselmannen.

Videre dekker kapitlet utgifter til leie av tjenestefartøy med helikopterdekk. Kontrakten for leie av tjenestefartøy utløper ved sesongslutt 2002 og ny kontrakt som gjelder fra sesongstart 2003 er inngått. Skipet er et isgående fartøy og er det eneste skipet som staten disponerer som er stasjonert på Svalbard. Skipet er svært viktig både i den generelle beredskapen og i forbindelse med oljevernberedskapen.

Kap. 3006 Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 6)

Kapitlet korresponderer med kap. 6 og viser forventede inntekter og refusjoner ved utleie av de transportmidler som sysselmannen disponerer. Etter avtale med nåværende leverandører av transporttjenester, skal sysselmannen ha inntektene/refusjonene dersom disse benyttes av andre. Inntektene knytter seg til utleie til privat virksomhet, mens refusjoner gjelder utleie til andre statlige institusjoner.

For å skille mellom inntekter og rene refusjoner ble det ved behandling av St.prp. nr. 67 (1999-2000) opprettet en post 01 Leieinntekter og en post 02 Refusjoner under kap. 3006. Det foreslås bevilget kr 0 på post 02, da refusjonene varierer fra år til år og det er vanskelig å gi et presist anslag. Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 6 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3006, post 02, jf. forslag til vedtak.

Kap. 0007 Tilfeldige utgifter

Bevilgningen under denne posten disponeres av Justisdepartementet. Posten skal dekke informasjonstiltak, støtte til utredninger, bokprosjekter og lignende, samt mindre uforutsette utgifter.

Telenors merutgifter i forbindelse med samfunnspålagte teletjenester på Svalbard dekkes over denne posten. De årlige utgiftene utgjør 3,5 mill. kr.

Kap. 0009 Kulturminnetiltak

Kulturminnevernet er en del av et samlet miljøvern på Svalbard. Kulturminnevernet skal samle og ivareta kunnskap om kulturminner på Svalbard, verne, vedlikeholde og forvalte kulturminnene i samsvar med forskrifter og vedtatte planer, og informere om Svalbards kulturhistorie, kulturmiljø og vernetiltak i tilknytning til dette.

Kulturminneplan for Svalbard 2001-2010 forelå ferdig trykket i 2001. Bevaring av kulturminner knyttet til industriell virksomhet fra 1900-tallet representerer en spesiell utfordring. Oppfølging av den helhetlige planen for miljøtiltak i gruveområdet i Ny-Ålesund ble startet i 2000. Sysselmannen har også lagt fram en plan for tekniske kulturminner i Longyearbyen. Det arbeides med å videreføre det holdningsskapende informasjonsarbeidet. Serien med informasjonshefter fortsetter, og i 2002 ble det utgitt et hefte om Ny-London, «Myten om Mansfield og marmorforekomsten på Blomstrandhalvøya». Heftet er utgitt på norsk og engelsk.

Miljøovervåkingssystemet for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) er utviklet som et verktøy for miljøforvaltningen på Svalbard. MOSJ henter data fra en rekke lokaliteter på Svalbard og spenner over alle relevante temaområder. Sysselmannen sitter i styringsgruppen for systemet og har også ansvaret for å samle inn, bearbeide og levere data om jakt, ferdsel, forsøpling og kulturminner.

Arbeidet med vedlikehold og kontroll med bygninger og andre kulturminner videreføres i 2003. Revisjonen av kulturminneplanen har vist at dette arbeidet bør intensiveres.

Inkludert i planene om Svalbard Forskningspark (se omtale i del I pkt. 4.3), er også etablering av et kulturhistorisk magasin med laboratorium og et miljøinformasjonssenter. Sysselmannen har meldt inn et rombehov på ca. 500 m.

Kap. 0011 Bergmesteren

Bergverksordningen for Svalbard, fastsatt ved kgl. res. 7. august 1925 samt utfyllende regler for petroleumsvirksomheten, danner basis for den virksomhet Bergmesteren for Svalbard utøver, samt de mål virksomheten arbeider etter. Bergmesteren for Svalbard har som overordnet mål å arbeide for at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. For å nå dette målet vil bergmesteren i 2003 hovedsakelig bruke bevilgningen under kap. 11 til aktiviteter under følgende delmål:

1. Arbeide for en effektiv og korrekt forvaltning av Bergverksordningen, herunder se til at regelverket blir fulgt samt utøve effektiv kontroll av virksomhet med tilknytning til Bergverksordningen.

2. Fremme bergverksnæringen bl.a. gjennom informasjon og markedsføring av Svalbard som prospekteringsområde, økt satsing på service overfor interesserte samt arbeide for å fremme samarbeid med andre offentlige etater om undersøkelse av forekomster både på mineral- og petroleumssektoren.

3. Være sakkyndig organ overfor offentlige myndigheter og andre grupper som har interesse for bergverks- og petroleumsvirksomheten på Svalbard.

Fra 1. januar 2003 skal etaten Bergmesteren for Svalbard integreres i fastlandsorganisasjonen Bergvesenet. Bergvesenet er lokalisert i Trondheim, men det skal fremdeles opprettholdes et kontor på Svalbard. En person i Bergvesenet skal ha funksjonen og tittelen «Bergmester for Svalbard». Den foreslåtte bevilgningen skal, i tillegg til lønnsutgifter til personell som utfører bergverksoppgaver knyttet til Svalbard, hovedsakelig gå til å dekke reisevirksomhet og øvrige driftsutgifter i forbindelse med virksomheten på Svalbard. Bergvesenet får sine øvrige bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets kap. 906.

Kap. 0017 Refusjon til Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er underlagt Miljøverndepartementet. Norsk Polarinstitutt har en omfattende virksomhet på Svalbard, med blant annet forskning, miljøovervåking, topografisk og geologisk kartlegging, forskningsservice, drift av forskningsstasjoner, fyrettersyn og rådgiving i miljøspørsmål overfor sentrale og lokale forvaltningsorganer. Det alt vesentligste av budsjettmidlene til instituttets virksomhet på Svalbard blir dekket over kap. 1471.

Instituttet utfører årlig en rekke praktiske oppgaver for andre enn miljøvernforvaltningen. Det kan pekes på kartlegging og produksjon av tematiske karttyper tilpasset ulike brukeres behov. Dette er et resultat av den nærings- og samfunnsmessige utviklingen på øygruppen, og er en virksomhet som går ut over instituttets opprinnelige mandat mht landkartlegging på Svalbard. Videre yter Norsk Polarinstitutt årlig omfattende logistisk bistand til norsk og utenlandsk forskningsvirksomhet på Svalbard, til gjennomføring av offisielle besøk, til nasjonale og internasjonale møter og konferanser, og til sysselmannens feltvirksomhet. Instituttet samarbeider også med sysselmannen når det gjelder sikkerhetsberedskap for feltvirksomheten på øygruppen. Dette omfatter både etablering av radiodekning og utnyttelse av instituttets materiell- og transportplattform i krisesituasjoner. Sammen med sysselmannen og UNIS gjennomfører Norsk Polarinstitutt Svalbardseminarene. Refusjonen skal dekke instituttets utgifter til disse oppgavene.

Kap. 0018 Fyr og radiofyr

Bevilgningen skal dekke innkjøps- og vedlikeholdsutgifter til navigasjonshjelpemidler for sjø- og lufttrafikken, blant annet 11 fyrlykter, 29 navigasjonslys, seilingsmerker og radar- og radiofyr. Anleggene drives og vedlikeholdes av Norsk Polarinstitutt. Fyrtjenesten kombineres med instituttets ekspedisjonsvirksomhet til Svalbard og Jan Mayen, slik at transportkostnadene reduseres. Kapitlet dekker lønnskompensasjon for engasjert personale, driftsutstyr, blant annet batterier, fyrlamper og annet teknisk utstyr, og utgifter knyttet til befaringene.

Kap. 0020 Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 3020)

Kap. 3020 Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 20)

Kapitlet korresponderer med kap. 20. Inntektene refererer seg i hovedsak til leieinntekter fra Statsbyggs bygninger og boliger på Svalbard, samt diverse mindre inntekter, fra salg av kassert materiell og utstyr samt leieinntekter for overnattinger på Statsbygg-riggen. Bevilgningen for 2003 er foreslått økt i forhold til tidligere. Det ble fra 2001 innført en ny boligfordelingsordning for statsetatene ved at det ble opprettet en «boligpool». Inntektsøkningen forutsetter at alle statsetatene med bygninger som eies av Statsbygg deltar i boligpoolen, i tillegg til Posten og Telenor.

Kap. 0022 Likningsforvaltningen for Svalbard

Lov av 29. november 1996 nr. 68 har regler om skatt til Svalbard på formue og inntekt, herunder likningsforvaltningen for Svalbard. Ved kgl. res. av 12. desember 1997 ble det besluttet at Svalbard skal ha et eget likningskontor med kontorsted Svalbard. Likningskontoret ble etablert i Longyearbyen i september 1998. Svalbard har egen likningsnemnd og overlikningsnemnd. Funksjonene som fylkesskattekontor og fylkesskattenemnd for Svalbard er lagt til Troms fylkesskattekontor og Troms fylkesskattenemnd. Likningsrådet for Svalbard, som ble opprettet i medhold av den tidligere skattelov for Svalbard fra 1925, ble formelt avviklet pr. 1. november 1998.

I tillegg til å utføre likning etter svalbardskatteloven, skal likningsforvaltningen beregne kullavgift etter lov av 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra Svalbard.

Den foreslåtte bevilgningen skal gå til lønns- og driftsmidler for likningskontoret i Longyearbyen. Kontoret har to ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til ligningsnemnda og overligningsnemnda for Svalbard og utgifter til faglig og administrativ bistand og oppfølging fra Troms fylkesskattekontor. Mål- og resultatstyring av likningskontoret skjer innenfor det ordinære mål- og resultatstyringssystemet for likningsforvaltningen. Bevilgningen for 2003 er økt med 0,2 mill. kr i forhold til 2002. Økningen skal blant annet dekke utskiftning av bil. Det kan ikke forventes at økningen videreføres til neste år.

Sysselmannen var tidligere registerfører for befolkningsregisteret for Svalbard. Ansvaret for registerføringen ble overført til Svalbard likningskontor fra november 1999. Etter overføringen skal sysselmannen ha elektronisk tilgang til data fra registeret.

Kap. 3030 Skatter og avgifter

Kap. 3035 Tilskudd fra statsbudsjettet

Dette inntektskapitlet tilsvarer det tilskuddet som er foreslått bevilget på Justisdepartementets budsjett kap. 480 Svalbardbudsjettet post 50 Tilskudd. Bevilgningen skal dekke underskuddet på svalbardbudsjettet. Den foreslåtte bevilgningen er en videreføring av vedtatt budsjett for 2001 justert for prisomregning, samt en bevilgning til investeringer i energiforsyningen i Longyearbyen med 2,1 mill. kr.