Del 1
Oversikt over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettforslag

1 Oversiktstabeller for budsjettet

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

2 Virkeområde

Fagproposisjonen omfatter fire programområder. Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 01 Fellesadministrasjon, programområde 19 Arbeidsliv og programområde 33 Arbeidsliv under folketrygden.

Under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner føres det opp forslag til utgifter for Det kongelige hus.

Programområde 01 Fellesadministrasjon omfatter budsjettene for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Datatilsynet, Fylkesmannsembetene, Statskonsult, Statens forvaltningstjeneste, Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg. I tillegg omfatter programområde 01 statens tilskuddsordning for partistøtte, tilskuddsmidler avtalt gjennom lønnsforhandlingene i staten samt overføringer til statens pensjonsordninger.

Programområde 19 omfatter budsjettene for Aetat, Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Petroleumstilsynet. Programområdet omfatter videre arbeidsmarkedstiltak og spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

Programområde 33, programkategori 33.10 omfatter Dagpenger, Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs samt Ytelser til yrkesrettet attføring.

3 Hovedoppgaver og politiske satsinger

Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal samordne departementenes arbeid med modernisering i offentlig sektor, herunder:

• ha ansvaret for et mest mulig trygt, inkluderende og selvregulerende arbeidsliv, herunder et særskilt ansvar for å bidra til at alle får muligheter til å utfolde seg i arbeidslivet.

• ha et spesielt ansvar for å sørge for at brukernes interesser og rettssikkerhet ivaretas gjennom økt brukerinnflytelse, brukerretting og kvalitetskontroll.

• ha ansvaret for å føre en aktiv konkurransepolitikk for å sikre gode og rimelige varer og tjenester til forbrukerne, og for å fremme effektivitet i næringsliv og forvaltning.

• legge til rette for desentralisering og delegering av ansvar og myndighet i offentlig sektor.

• ha et koordinerende ansvar i departementfellesskapet for organisasjons- og strukturspørsmål.

• ha ansvaret for å rådgi og veilede virksomheter i offentlig sektor innenfor omstilling, ledelse og personalspørsmål, herunder et særskilt ansvar for tilrettelegging av en god personalpolitikk.

4 Moderniseringsprogrammet

Målene

Målene i moderniseringsarbeidet er brukerretting, effektivisering og forenkling.

• Brukerretting innebærer å organisere den tjenesteytende forvaltning ut fra brukernes behov. Brukerne vil være både enkeltpersoner, næringsdrivende og offentlige organer.

• Effektivisering innebærer lavere samlede kostnader for den aktuelle virksomhet, andre virksomheter og for brukerne.

• Forenkling skal gjøre det lettere for brukeren å forholde seg til offentlig sektor.

Brukerretting er det viktigste målet i det videre moderniseringsarbeidet, i tillegg er effektivisering, kostnadseffektivitet og god kostnadskontroll viktige mål.

Programmet

Det er stor bredde i moderniseringsarbeidet. Departementene har i 2002 satt i gang rundt 200 tiltak. Med et så stort omfang er det nødvendig å rette fokus på noen områder. Regjeringen legger følgende hovedområder til grunn:

• Bedre kommunale tjenester med hovedfokus på kommunalt selvstyre.

• Bedre skole, som omfatter reformene i hele utdanningssystemet.

• «Inkluderende arbeidsliv» i vid forstand, som bl.a. omfatter sterkere profil på arbeidet med å samordne arbeid, trygd og sosiale tjenester, intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og det offentliges kostnader på området.

• Mer effektiv statlig tjenesteproduksjon, med fokus på økt fristilling som virkemiddel.

• Bedre statsforvaltning, som omfatter delegering, etatsstyring, personalpolitikk og innkjøpspolitikk, økonomiforvaltning og budsjettsystemer.

Bedre kommunale tjenester. Rammefinansiering skal være hovedfinansieringsmodell for kommunesektoren. Økt bruk av konkurranse skal bidra til å gi brukerne bedre og billigere tjenester.

Målet for en bedre skole er å videreutvikle grunnskolen gjennom større lokal frihet, samtidig som den enkeltes rettigheter blir ivaretatt. Det regjeringsoppnevnte utvalget for kvalitet i grunnopplæringen (Kvalitetsutvalet) har levert sin innstilling «I første rekke». Utdannings- og forskningsdepartementet vil legge frem en stortingsmelding om dette.

I kvalitetsreformen for høyere utdanning står ny gradstruktur, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøtteordning og økt internasjonalisering.

Målet med «Inkluderende arbeidsliv» er at mennesker i arbeidsfør alder som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet og lever av ulike former for offentlige overføringer skal få arbeid. Regjeringen vil derfor:

• Omorganisere velferdsforvaltningen for å få flere i arbeid.

• Gjennomgå dagens støtteordninger for å fjerne eller endre ordninger som bidrar til å passivisere arbeidsstyrken.

• Møte arbeidslivets behov for oppdatert kompetanse, og bygge ned hindre for mobilitet innen utdanning og yrkesliv.

Mer effektiv statlig tjenesteproduksjon oppnås ved større selvstendighet og friere tilknytningsform for statlige tjenesteprodusenter.

Konkurranse mellom tjenesteprodusenter om brukertilpassede løsninger er effektivt og gir kvalitet når brukeren kan velge.

Bedre statsforvaltning skal ivareta brukernes behov på best mulig måte. Dette skjer gjennom desentralisering, delegering og regelverksforenkling.

Rapport

Regjeringens moderniseringsarbeid har til nå i stor grad vært rettet mot effektivisering og forenkling. Samtlige departementer deltar med endringsprosjekter basert på moderniseringsprogrammets mål. Ansvaret for gjennomføringen av de enkelte tiltakene i moderniseringsarbeidet ligger først og fremst i hvert fagdepartement. Det er stor bredde i moderniseringsarbeidet, og i departementene er det satt i gang rundt 200 tiltak som bidrar til å nå målene om brukerretting, effektivisering og forenkling. Tiltakene omfatter både departementsinterne og tverrgående prosjekter. I tillegg er det et stort antall moderniseringsprosjekter i gang i underliggende virksomheter og ute i kommunene.

Regjeringen har bl.a. satt i gang arbeid med følgende tiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementets ansvarsområde:

• Program for toppledere i statsforvaltningen og sentrale statlige virksomheter om modernisering og nye lederutfordringer.

• Utvikling av «skreddersydde» lederutviklingstiltak for lokale enheter med et særlig ansvar for service og brukerorientering.

• For å styrke medarbeidernes mobilitet og beredskap for utvikling og omstilling vil Regjeringen ta i bruk ulike virkemidler. Som et ledd i dette er en pilot for bruk av karriereplanlegging startet opp. Hensikten er å stimulere til aktivt medarbeiderskap der den enkelte viser initiativ og tar ansvar for utvikling av egen yrkesrolle og jobbfremtid.

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet samarbeider med 18 referansekommuner og bydeler for forsøksvirksomhet, erfaringsutveksling og veiledning. Regjeringen har tildelt disse utviklingsstøtte for 2003 og en evaluering av prosjektet vil komme senere.

• Tilrettelegging av en IKT-infrastruktur som støtter opp under en effektiv og brukerstyrt offentlig sektor, og som også støtter opp under gode lokale løsninger slik at IKT i større grad blir et lokalt ansvar. Regjeringen la frem sin strategi for dette i februar 2003. I første omgang er Regjeringen gått i gang med å sikre gjenbruk av data i offentlig sektor og å samordne bruken av elektronisk signatur.

• Horisontale nettbaserte læringsnettverk skal bidra til spredning av kunnskap om moderniseringstiltak mellom enheter innen stat og kommune. Dette arbeidet er nå startet opp, i første omgang i de såkalte referansekommunene.

• Arbeidslivslovutvalget legger frem sin innstilling høsten 2003.

• Tjenestemannsloven vil bli gjennomgått med tanke på harmonisering med arbeidsmiljøloven.

• Forslag til ny konkurranselov fremlegges høsten 2003.

OECD gjennomførte vinteren 2002/2003 en såkalt landgjennomgang av Norge på området «regulatory quality and reform». Rapporten fra gjennomgangen ble offentliggjort 2. juni 2003. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har påbegynt arbeidet med oppfølgingen av rapportens generelle hovedanbefalinger. Det er igangsatt et tverrdepartementalt arbeid med å styrke kravene til gjennomføring av konsekvensanalyser, vurdere om og i tilfelle hvordan gjennomføringen av konsekvensanalyser kan styrkes med organisatoriske grep, og vurdering av anbefalingen om en overordnet styrings- og reguleringspolitikk. Når det gjelder anbefalingene som retter seg mot enkeltsektorer, må disse vurderes og følges opp av det enkelte fagdepartement. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil ha en pådriverrolle i å påse at alle deler av rapporten blir vurdert for oppfølging.

5 Konkurransepolitikken

Det er et sentralt mål for Regjeringen å utnytte landets ressurser på en best mulig måte. Både kunnskap og erfaring tilsier at konkurranse er det beste virkemidlet for å oppnå effektiv ressursbruk. I en velfungerende markedsøkonomi vil prisene avspeile hva forbrukerne på marginen verdsetter av ulike varer og tjenester. Samtidig reflekterer prisene grensekostnadene ved å fremskaffe disse produktene. Gjennom konkurranse og priser styres ressursene til sektorer og anvendelser der de på marginen kaster mest av seg. Til sammen fører dette til effektiv (i paretoforstand) utnyttelse av samfunnets ressurser.

I praksis vil imidlertid markeder sjelden eller aldri fungere perfekt. Det vil av ulike grunner alltid være former for markedssvikt og ufullkommenheter som fører til at konkurransen blir begrenset. Dette skyldes blant annet at potensielle konkurrenter står overfor ulike etableringshindringer, og at bedriftene selv kan føre en markedsstrategi som gjør det vanskelig for nykommere å etablere seg. Resultatet blir markedsformer der pris ikke lenger avspeiler grensekostnad, og dermed får vi heller ikke utnyttelse av ressursene.

Formålet med konkurransepolitikken er å bidra til økt konkurranse og til at bedrifter som har markedsmakt, ikke har noe å tjene på å utnytte den. Dette innebærer at konkurransepolitikken må søke å fremme konkurransen der det er markedsdominans, samtidig som virkemidlene må innrettes mot å holde konkurransetrykket tilstrekkelig oppe og motstå fremvekst av markedsdominans på andre områder.

Det er viktig å prioritere konkurransemyndighetenes ressursbruk mot områder der den potensielle gevinsten er størst. Som en hovedregel vil det være i de markeder hvor det er dominerende foretak eller monopolliknende tilstander. Tiltak som fører til at markedsdominansen brytes ved at det etableres bare én eller noen få konkurrenter, vil styrke forbrukernes stilling og gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Konkurransepolitikkens hovedfokus kan således ikke være å sørge for at alle markeder fungerer perfekt, men bidra til at det ikke er noe å tjene på å opparbeide dominerende stilling eller monopol.

Konkurransepolitikkens viktigste virkemiddel er konkurranselovgivningen. Et regelverk som forbyr skadelige konkurransebegrensninger og inneholder effektive sanksjonsmidler, er nødvendig for å hindre markedsdominans og utøvelse av markedsmakt. Regjeringen vil høsten 2003 legge frem forslag til ny lov om konkurranse i ervervsvirksomhet.

Effektiv håndheving av konkurransereglene er imidlertid utilstrekkelig dersom offentlige myndigheter ikke samtidig skaper rammebetingelser som legger til rette for konkurranse. Konkurransepolitikken må derfor favne bredere enn håndhevelse av konkurranseregler overfor næringslivet. Konkurransepolitikk i vid forstand bør rettes inn mot å sikre at konkurransehensynet vektlegges på lik linje med andre samfunnshensyn.

Styrking av konkurransepolitikken er nødvendig for at Regjeringens målsetning om delegering og desentralisering av ansvar og myndighet ikke munner ut i en ren maktforflytning. Konkurranse er et viktig element i å sikre rammevilkår for lokale aktører som gir incitamenter til økt effektivitet, og dermed en mer velfungerende offentlig sektor.

I denne sammenheng har Regjeringen utarbeidet en handlingsplan for styrking av konkurransepolitikken. Innholdet og oppfølgingen av denne behandles under programkategori 01.50.

6 Arbeidsmarkedspolitikken

Den aktive arbeidsmarkedspolitikken

Arbeidskraft er samfunnets viktigste ressurs, og arbeid er den viktigste sikring mot fattigdom. Høy yrkesdeltakelse og effektiv bruk av arbeidskraften er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Dette forutsetter evne til tilpasning og fleksibilitet både hos bedrifter og arbeidstakere. Et inkluderende arbeidsliv som hindrer at personer støtes ut er også viktig, i sær i perioder med relativt sett høy ledighet. Regjeringen vil fortsette arbeidet for at alle med arbeidsevne får anledning til å delta i arbeidslivet.

Regjeringens viktigste bidrag for å redusere arbeidsledigheten er et generelt økonomisk opplegg som forebygger ledighet, og som legger til rette for varige, nye arbeidsplasser.

En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal bidra til at arbeidssøkere hurtigst mulig kommer i arbeid, og at yrkeshemmede føres tilbake til arbeidslivet. Ledige skal stimuleres til aktiv jobbsøking gjennom informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk. Aetat vil legge vekt på oppfølging av arbeidsledige som ikke kommer i arbeid på egen hånd. Aktiv jobbsøking vil motvirke passivitet og øke overgangen til ordinært arbeid. Denne strategien underbygges av bl.a. OECD som konkluderer med at egenaktivitet, forbedret jobbsøking og økt oppfølging er viktige og effektive komponenter i en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. En slik strategi vil bidra til bedre koplinger mellom arbeidssøkere og ledige jobber. Langtidsledige, ungdom, innvandrere og yrkeshemmede vil bli prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil ha fokus mot å forebygge og bekjempe langtidsledighet. Aetat vil i 2004 videreutvikle sin rolle som bestiller av tjenester for å kunne gi et bedre tilbud til arbeidsledige og yrkeshemmede. Dette vil også kunne gi en mer effektiv ressursbruk.

For å bedre arbeidsmarkedets virkemåte, vil Regjeringen senere i høst fremme et forslag om endringer i lovverket knyttet til lønnsplikt under permittering og i attføringsregelverket. Forslaget til endringer er presentert under programområde 19 Arbeidsliv.

Inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet - avtalen om et inkluderende arbeidsliv

Regjeringen legger stor vekt på å virkeliggjøre målsetningen om et inkluderende arbeidsliv. Regjeringens mål er et arbeidsliv med plass til alle. I de senere årene har vi sett at stadig flere forlater arbeidslivet gjennom langvarig sykemelding, uførepensjonering og førtidspensjonering. Norge har i dag om lag 750 000 mennesker i yrkesaktiv alder som helt eller delvis er utenfor arbeidslivet og som lever av ulike former for offentlige overføringer. En viktig utfordring er å få flest mulig av disse over i inntektsgivende arbeid.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et av flere virkemidler for å skape et arbeidsliv med plass til alle. Avtalen har tre mål: 20 pst. redusert sykefravær fra 2. kvartal 2001 til utgangen av 2005, å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og å øke avgangsalderen fra arbeidslivet. Avtalen løper ut 2005, og skal evalueres høsten 2003. Dersom evalueringen viser at det ikke er mulig å nå de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet. Foreløpige data over sykefravær og sysselsettingsnivå hos funksjonshemmede indikerer at partene er langt fra å nå målene i avtalen. Regjeringen ønsker å videreføre arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. En partssammensatt gruppe vil legge fram en samlet evalueringsrapport. På bakgrunn av denne vil Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet drøfte det videre arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Parallelt med evalueringen som skal skje høsten 2003, har Regjeringen og avtalens øvrige parter tatt initiativ til en gjennomgang av virkemidlene i avtalen. Dette arbeidet kan påvirke i hvilken form IA-avtalen eventuelt videreføres og om det blir behov for å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med RNB 2004. Ved utgangen av 2002 arbeidet nær 30 pst. av arbeidstakerne i virksomheter som har inngått IA-avtale. Pr. 5. september 2003 arbeider 44,7 pst. av alle arbeidstakere i IA-virksomheter. Resultatene i ECON-rapport (2003-047) «Inkluderende arbeidslivsvirksomheter - plass til alle» tyder på at virksomhetene mener at det å være IA-virksomhet har gitt dem et verktøy for å jobbe med sykefraværet som gir gode forutsetninger for å lykkes. ECON-rapporten tyder videre på at virksomhetene i liten grad har fokus på de to andre viktige målene i avtalen.

Inkludere funksjonshemmede

I forbindelse med evalueringen av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv vil Regjeringen ta stilling til om målsettingen om å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne nås.

Aetat skal særlig bidra til å nå målet i IA-avtalen om å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidssøkere og reaktiviserte uføretrygdede) enn i dag.

Basert på forsøk som er igangsatt, vil Regjeringen innføre differensiert driftsstøtte til tiltaksarrangører av Varig tilrettelagt arbeid. Forsøket har som mål å etablere fleksible statlige støtteordninger som gir tiltaksarrangørene bedre muligheter til å ansette personer med ulikt og lavt funksjonsnivå.

I tråd med Stortingets forutsetninger vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet i høst legge frem en tiltaksplan for å rekruttere og beholde flere personer med funksjonshemninger i offentlig sektor.

Inkludere innvandrere

Departementet vil videreføre arbeidet med rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har bidratt med tiltak på arbeidslivsområdet i Kommunal- og regionaldepartementets handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002-2006. Alle statlige virksomheter er pålagt å innkalle minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses. Dersom det er søkere med innvandrerbakgrunn som ikke er innkalt til intervju/tilsatt, skal dette gjøres rede for i innstillingen. Dette er et prøveprosjekt med virkning fra 01.09.02 til 01.09.04. Statlige virksomheter er også oppfordret til å ta inn en mangfoldsformulering i statlige stillingsannonser.

Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet

Regjeringen ønsker å motvirke synkende avgangsalder fra arbeidslivet. Senter for seniorplanlegging har i samarbeid med partene i arbeidslivet utarbeidet en plan over tiltak som kan styrke dette arbeidet. Prosjektet «Tiltak for å styrke eldres muligheter i arbeidslivet» går over en periode på fem år (fra 2001 til 2005). Midler satt av til prosjektet er brukt til mobilisering av arbeidslivsorganisasjonene, informasjon og kunnskapsspredning, herunder 12 regionale konferanser, forsøks- og utviklingsprosjekter, etablering av konsulentnettverk, forskningskonferanse og veiledningsmateriell.

7 Inntektspolitikk

Det inntektspolitiske samarbeidet er et av hovedelementene i en samlet økonomisk politikk for å styrke sysselsettingen og sikre vekstevnen i norsk økonomi over tid og dermed grunnlaget for velferdssamfunnet. Det inntektspolitiske samarbeidet må baseres på at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar og sikte mot at lønnsveksten i årene fremover blir mer på linje med lønnsveksten hos handelspartnerne og i samsvar med inflasjonsmålet.

Rapport

På bakgrunn av den høye lønnsveksten i 2002 og svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen, tok Regjeringen høsten 2002 et initiativ overfor partene i arbeidslivet for å styrke det inntektspolitiske samarbeidet. Det ble enighet om å nedsette et ekspertutvalg for å vurdere utfordringene for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen fremover. Videre ble det nedsatt et dialogforum under ledelse av Arbeids- og administrasjonsministeren som skulle drøfte grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2003. På bakgrunn av dette arbeidet la Regjeringens kontaktutvalg frem en felles erklæring 22. januar 2003 om situasjonen foran mellomoppgjøret i 2003 der partene i arbeidslivet forpliktet seg til å få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Årets lønnsoppgjør er gjennomført i tråd med dette. For mange arbeidstakergrupper ble det ikke gitt tillegg i de sentrale lønnsforhandlingene i år.

Når det gjelder en nærmere beskrivelse av elementene i inntektspolitikken og gjennomføringen av lønnsoppgjøret i 2003, vises til omtale i revidert nasjonalbudsjett 2003 og nasjonalbudsjettet 2004.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene avla rapporter 12. februar og 25. juni 2003. I tillegg la utvalget i mars frem en oppdatering av de lønnstallene som ble presentert i februarrapporten.

I årets drøftinger om pensjonsreguleringen ble det ikke enighet mellom staten, Norsk Pensjonistforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge om reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2003. Grunnbeløpet ble fastsatt av Stortinget.

I jordbruksoppgjøret ble det enighet mellom staten, Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag om ny avtale. Jordbruksavtalen skal bidra til omstilling og effektivisering, og til at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper, kombinert med et desentralisert landbruk med en variert bruksstruktur.

I forhandlingene mellom staten og Norges Fiskarlag høsten 2002 om støttetiltak for fiskerinæringen, ble partene enige om en avtale med en økonomisk ramme på 70 millioner kroner for 2003.

Det er fra 1. juli 2003 inngått nye avtaler om basisgodtgjørelse, driftstilskudd og takster for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer.

8 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Departementet har det overordnede ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet, herunder arbeidsrett, i virksomheter på land og i petroleumsvirksomheten på sokkelen. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er nærmere omtalt under programkategori 19.10.

Regjeringens overordnede mål er å bidra til sikre og trygge forhold for mennesker, miljø og materielle verdier i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Herunder vil Regjeringen forebygge og redusere ulykker, yrkesrelaterte sykdommer og skader, og sikre arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse.

Regjeringen har i denne sammenheng vektlagt arbeidet med å bidra til helsefremmende arbeidsplasser som del av et mer inkluderende arbeidsliv. Helsefremmende arbeidsplasser vil være forebyggende for helsen hos den enkelte arbeidstaker og gjennom dette redusere sykefraværet og øke den gjennomsnittelige avgangsalderen fra arbeidslivet. Det offentliges kostnader forbundet med utstøting fra arbeidslivet gjennom sykefravær, uføretrygding, tidligpensjonering og sykdomsbehandling vil reduseres. Den enkelte samfunnsborgers mulighet for bedre livsutfoldelse og større økonomisk uavhengighet vil øke.

Innen petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har det vært en klar økning av risiko for storulykker de senere år. Dette gjelder spesielt utviklingen av antall uønskede hendelser som gasslekkasjer og skader på bærende konstruksjon. En reduksjon av risikonivået er derfor en viktig utfordring for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene.

For at næringslivet skal være konkurransedyktig og de offentlige virksomhetene skal fungere optimalt på sine felt, er det en forutsetning at virksomhetene er omstillingsdyktige og fleksible i forhold til forandringer i samfunnet og i arbeidslivet. Den enkelte virksomhet er selv ansvarlig for å sørge for å ha et helsefremmende arbeidsmiljø gjennom systematisk HMS-arbeid. Dette arbeidet må være forankret i virksomhetenes ledelse. Dersom hver enkelt virksomhet prioriterer arbeidsmiljøet og tar arbeidsmiljøproblematikken på alvor trenger ikke nødvendige omstillinger å stå i kontrast til helsefremmede arbeidsliv.

Oppfølging av virksomhetenes ansvar for å forebygge slike lidelser knyttet til arbeidsmiljøproblemer vil derfor fortsatt være en av hovedutfordringene for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene i tiden fremover.

9 Omtale av særskilte saker

Personal-, ledelse- og organisasjonsutvikling

Departementets hovedmål og strategier for arbeidsgiverpolitikken er å gjøre lokale statlige ledere dyktigere, særlig som arbeidsgivere og som personalledere. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil stille krav til at statlige arbeidsgivere har en personalpolitikk som legger vekt på at arbeidsstyrken gjenspeiler mangfoldet i befolkningen mht. kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Regjeringen vil legge vekt på å ansvarliggjøre den enkelte og gi medarbeiderne rom for utøvelse av eget skjønn i oppgaveløsning, i tråd med hovedmålene i moderniseringsprogrammet.

Rapport

a) Omstilling og delegering

Departementet driver faglig rådgiving overfor de aktuelle virksomheter og fagdepartementene om de tilsattes rettigheter og plikter i forbindelse med gjennomføringen av den vedtatte utflyttingen av åtte statlige tilsyn fra Oslo.

Departementet kan høsten 2003 tilby tilsynene et opplegg for systematisk karriereplanlegging for deres tilsatte. Hensikten med slik karriereplanlegging er å skape større klarhet om egen yrkesrolle og jobbfremtid.

I løpet av 2003 er det gjennomført temadager for de statlige virksomhetene i de fleste fylker med formål å forankre arbeidet med moderniseringen der, og orientere og gi råd om de lover og avtaler som regulerer de personalpolitiske prosessene som er en del av moderniseringen. Tilbakemeldinger viser at temadagene er et vellykket tiltak.

Det er i 2003 satt i gang et program om modernisering for toppledere i statsforvaltningen og sentrale underliggende virksomheter.

Det er også satt i gang et forsøk for å utvikle et program for ledere lokalt.

b) Et mer inkluderende arbeidsliv i staten

Pr. juni 2003 arbeidet ca. 62 pst. av alle statstilsatte i IA-virksomheter. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil fortsette arbeidet for få flere statlige etater til å bli IA-virksomheter.

Det skal gjøres en evaluering av prosjektet Inkluderende arbeidsliv høsten 2003. Evalueringen omfatter også statlig sektor.

Regjeringen vil i 2003 legge fram en tiltaksplan for å rekruttere og holde på funksjonshemmede i staten.

Det er videreført prosjekter med sikte på rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn som tidligere har fått støtte fra tariffavsatte midler, som arbeidslivsbasert språkopplæring, skolering i lover og regler i norsk arbeidsliv samt kompetansegivende komplettering av utenlandsk lærerutdanning og skolering av statlige tilsettingsmyndigheter.

c) Ledelse- og organisasjonsutvikling

Arbeids- og administrasjonsdepartementet startet i august 2001 et trainee-program for ni departement. Programmet hadde en varighet på 14 måneder og omfattet 16 personer. Det første kullet avsluttet programmet i oktober 2002.

Etter en evaluering av trainee-programmet (2001-2002) har Arbeids- og administrasjonsdepartementet vedtatt å sette i gang et nytt, tilsvarende opplegg for 2003-2004.

Det er satt i gang et mentorprogram for å styrke rekruttering av kvinner til ledelse i staten.

Oppfølging av stortingsmeldingen om statlige tilsyn

Etter at Stortinget i juni 2003 behandlet St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, og i all hovedsak har gitt tilslutning til Regjeringens vedtak og anbefalinger, er en rekke departementer i gang med et betydelig oppfølgingsarbeid. Stortingsmeldingen omfatter i utgangspunktet 38 tilsyn. Departementenes oppfølging vil falle i to hovedkategorier.

De ansvarlige fagdepartementer gjennomfører Regjeringens beslutninger som har fått støtte i Stortinget. Endringene berører 15 tilsyn som er konkret vurdert i meldingen, slik:

• Flytte 8 tilsyn. I tilknytning til flyttingen er det etablert et nytt Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, og det vil bli etablert et nytt Medietilsyn.

• Etablere et nytt Petroleumstilsyn.

• Vurdere lovforslag om å avskjære departementenes mulighet til å instruere Arbeidslivstilsynet, Petroleumstilsynet, Konkurransetilsynet, Luftfartstilsynet, Statens Jernbanetilsyn og Sjøfartsdirektoratet i enkeltvedtak.

• Etablere en klarere avgrensning av oppgaver mellom Konkurransetilsynet og sektortilsyn slik at Konkurransetilsynets overordnede ansvar for konkurransen på alle sektorer kommer tydeligere frem.

• Gjennomføre en mer omfattende delegering av førsteinstansbehandlingen av saker på markeds- og konkurranseområdet, bl.a. når det gjelder konsesjonssaker av konkurransemessig betydning på finansområdet.

• Gjennomgang og nedbygging av unødig konkurransebegrensende adferdsregulering i enkeltsektorer, bl.a. i finansnæringen og post- og telesektoren.

Oppfølging i den andre kategorien gjelder de øvrige tilsynene som ikke er konkret vurdert i St.meld. nr. 17 (2002-2003). Meldingen angir generelle idealer for organisering og utføring av tilsynsfunksjonen. Ulike hensyn gjør seg gjeldende for ulike sektorer. I hvilken grad, og på hvilken måte, idealene bør gjennomføres for de enkelte tilsyn må bero på en nærmere vurdering. Vurderingene vil omfatte følgende problemstillinger knyttet til:

• Om tilsynene kombinerer tilsynsrollen med andre forvaltningsoppgaver eller tjenesteproduksjon som kan gi en uheldig rollekonflikt.

• Om samme tilsyn ivaretar formål som kan stå i konflikt til hverandre.

• Økt faglig uavhengighet i forhold til departementene.

• Omfanget av dagens tilsynbestemmelser med sikte på forenklinger og eventuelt avvikling bør vurderes i sammenheng med endring i tilsynsmetodikk, bl.a. økt bruk av internkontroll.

• Geografisk lokalisering av tilsynene.

Med hensyn til de tilsynene som ikke er konkret vurdert i St.meld. nr. 17 (2002-2003), vil en komme tilbake til disse på et senere tidspunkt.

Petroleumstilsynet

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 (2002-203) Om statlige tilsyn, ble det besluttet å dele Oljedirektorat i

• et Oljedirektorat som skal ha ansvaret for ressursforvaltningen av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel, og

• et Petroleumstilsyn som skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Det ble også besluttet å utvide Petroleumstilsynets myndighetsområde til å omfatte den landbaserte delen av petroleumsvirksomheten.

Det nye Petroleumstilsynet blir underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Tilsynet skal være operativt fra 1. januar 2004 og lokaliseres i Stavanger.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Norges brannskole er besluttet samlet i det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet og St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. DSB inngår under Justis- og politidepartementet fra 1. september 2003, med unntak av forvaltningsansvaret for sikkerhet og arbeidsmiljø for petroleumsanlegg på land som tillegges det nye Petroleumstilsynet fra 1. januar 2004.

Kostnader forbundet med flytting av statlige tilsyn

Ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2002-2003) ba Stortinget Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med berørte fagdepartementer om å komme tilbake med beregninger over kostnader og effektiviseringsgevinster for hvert enkelt tilsyn basert på et felles metodegrunnlag. For å ivareta Stortingets behov for bevilgningskontroll skal bevilgningene stilles til disposisjon under de respektive virksomheters driftskapitler på ny post 22 Flyttekostnader, med stikkord kan overføres.

Departementet har i beregningen av kostnadene for flytting av tilsyn lagt til grunn at denne skal vise budsjettmessige tilleggskostnader ved å flytte tilsynene ut fra Oslo. Flytteperioden forutsettes å strekke seg over en periode på tre år, 2004-2006. For å få en fullstendig oversikt over kostnadsstrømmene, er beregningsperioden satt til årene 2003-2013.

En grunnleggende forutsetning for disse beregningene har vært å etablere et felles metodegrunnlag der de enkelte tilsynene i størst mulig grad blir behandlet likt. I forhold til enkelte faktorer er det likevel tatt utgangspunkt i variasjoner mellom tilsynene. Det er videre lagt til grunn at beløp som normalt ville påløpt også hvis virksomheten ikke var pålagt flytting, er trukket fra i beregningene for kostnad ved flytting.

Måltallene i beregningen er konsentrert om en flytteprosent på 20, en ventelønnsprosent på 10 og om lag 11 pst. dublering. Beregningene er videre gjort på bakgrunn av det enkelte tilsyns årsverkramme pr. mai 2003 og denne er videreført gjennom hele flytteperioden.

Resultatene i hovedtrekk

Den totale kostnaden de tre første årene (2004-2006), gitt forutsetningene, er beregnet til 517 mill. kroner. Fordeles kostnadene jevnt over flytteperioden tilsvarer dette en årlig bevilgning på om lag 170 mill. kroner i tre år.

Kostnadsfordelingen på budsjettårene 2004 til 2006 fremgår av tabellen under.

For 2004 er det foreslått bevilget 150 mill. kroner under de respektive tilsyns driftskapitler ny post 22 Flyttekostnader, kan overføres.

Det vises for øvrig til omtale i de respektive fagdepartementers St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Omdannelse av Statskonsult til aksjeselskap

Regjeringen foreslår at Statskonsult fra 1. januar 2004 omdannes til et heleid statsaksjeselskap Statskonsult AS. På samme tidspunkt overføres Statskonsults eiendeler, rettigheter og forpliktelser som en helhet, til Statskonsult AS og inngår som statens tingsinnskudd. I tillegg foretar staten en kapitaltilførsel i selskapet på knapt 110 mill kroner og mottar aksjer i selskapet som vederlag.

For Regjeringen er det viktig å ha smidige og kostnadseffektive støtteapparater som kan levere gode tjenester. Tradisjonelle forvaltningsorganer er ikke alltid best egnet til denne type tjenesteproduksjon fordi rammevilkårene kan sette grenser for fleksibilitet og handlingsfrihet. En ekstern gjennomgang av Statskonsult, på oppdrag fra etaten selv, viser at virksomheten har et betydelig forbedringspotensiale i forhold til brukernes behov. Samtidig må det foretas bemanningsreduksjoner og kostnadsreduksjoner. Det er derfor Regjeringens vurdering at det vil være hensiktsmessig å gi virksomheten større grad av frihet og rom for fleksibilitet.

Omdannelse av Statskonsult til et aksjeselskap er et ledd i Regjeringens arbeid med modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor. Det er et mål at virksomheten skal få en tydeligere rolle og gis større rom for handlefrihet og fleksibilitet i oppgaveutførelsen slik at tjenesteproduksjonen kan bli mer brukerrettet og effektiv. Videre er målet å legge til rette for en utvikling av Statskonsults kompetanse i nærmere dialog med brukerne og synliggjøre kostnadene ved virksomheten.

Statskonsult AS skal tilby opplæring og ulike konsulenttjenester knyttet til organisasjonsutvikling mv., bl.a. til offentlige virksomheter (statlige og kommunale).

For øvrig vises det til omtalen under kap. 1520 Statskonsult vedrørende de administrative og økonomiske konsekvensene.

Omstilling av det forvaltningspolitiske apparatet

Omstillingen av offentlig sektor stiller store krav til det forvaltningspolitiske støtteapparatet. For å sette dette i stand til å møte utfordringene, vil Regjeringen iverksette flere tiltak.

Kritisk analyse og dokumentasjon av statlig ressursbruk er viktige oppgaver som bør styrkes. Regjeringen tar derfor sikte på å etablere en uavhengig enhet som skal arbeide med disse spørsmål.

Regjeringen vil også styrke norge.no som det offentliges informasjonskanal. Virksomheten, som i dag omfatter drift av det offentliges hovedportal på internett, vil i 2004 bli utvidet. Samtidig tar Regjeringen sikte på at norge.no, som nå administrativt sorterer under Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, blir etablert som egen virksomhet lokalisert til Leikanger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette.

Prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer:

Rapport

Prosjektets hovedoppgave er å koordinere og legge til rette for at sektormyndighetene kan utarbeide landsverneplaner der dette ikke allerede er gjort. I samarbeid med Riksantikvaren har prosjektet utarbeidet en veileder for landsverneplaner, og utviklet en nettbasert interimdatabase for registrering av statens kulturhistoriske eiendommer. Utforming av databasen skjer i samarbeid med Forsvarsbyggs kulturminneforvaltning og er koordinert med Riksantikvarens kulturminnedatabase og Statsbyggs arbeid med å revidere oversikten over statens eiendommer i St.meld. nr. 10 (2000-2001).

For å få en foreløpig oversikt er en gjennomgang av kulturminner i statlig eie satt i gang. Den skal gi en indikasjon av vernestatus og identifisere mulige fredningsverdige eiendommer. Arbeidet skal føre frem til et utvalg særlig viktige kulturhistoriske eiendommer som kan synliggjøre og sikre kulturminner som belyser statens virksomhet gjennom historien. Det vil også gi grunnlag for å fastslå behov for vedlikehold og rehabilitering. Som ledd i gjennomgangen er det hittil.

• utarbeidet status for de administrativt fredete bygningene i statlig eie (listeført i Fortidsminneforeningens årbøker 1933/34)

• utarbeidet oversikter over den statlige byggevirksomheten i 1816-1934 og i 1934-1972

• utarbeidet supplerende oversikt over statens kulturhistoriske eiendommer, basert på opplysningene fra sektormyndighetene.

Ved utgangen av 2003 vil det på dette grunnlag foreligge en foreløpig, samlet oversikt over statens kulturhistoriske eiendommer. Den endelige, kulturminnefaglige kvalitetssikringen vil i hovedsak måtte skje gjennom utarbeidelsen av landsverneplaner. Arbeidet med å skissere en forvaltningsstrategi for ivaretakelse av kulturminnehensyn er startet opp, og kan bygge på Slottsutvalgets forslag til retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold. Arbeidet med å utforme rammebetingelser for bruk av statens kulturhistoriske eiendommer er også startet opp. Det er tatt initiativ til å få utarbeidet en oversikt over kulturminner av nasjonal betydning som ikke er i statens eie. Det dreier seg om kulturhistoriske eiendommer eiet av andre offentlige virksomheter, foreninger, stiftelser mv. Sammen med statens bygninger vil disse danne omrisset av viktige trekk ved Norges historiske utvikling.

Omstilling og delegering i Staten

Tilretteleggelse av lederutviklingsprogrammer

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har som mål å utvikle og styrke lederne i deres arbeid med modernisering av offentlig sektor. Dette gjelder særlig to grupper av ledere; topplederne i statsforvaltningen og sentrale underliggende virksomheter og ledere i ytre, lokale enheter som møter brukerne direkte. Topplederne skal oppmuntres til å styre gjennom krav til måloppnåelse og bruk av incentiver, de lokale lederne skal oppøves til å ta det lederansvaret som følger med økt delegering og desentralisering.

Det er satt i gang to lederprogrammer i 2003 som vil fortsette i 2004. Det ene er et topplederprogram om modernisering og de utfordringer særlig delegering, desentralisering og brukerorientering medfører for lederne i statsforvaltningen og større statlige virksomheter. Dette programmet gjennomføres i regi av departementet. Med det andre programmet ønsker Arbeids- og administrasjonsdepartementet å støtte utvikling av forsøk med skreddersydde lederutviklingstiltak. Endring i lederstil, arbeidsform og organisering kan gjøre saksbehandlingen både mer effektiv og serviceorientert. Departementet har i samarbeid med Aetat satt i gang en pilot rettet mot lederne i Aetat lokal i Oslo. Tilsvarende forsøk vil bli satt i gang i andre sektorer i 2004.

Kvinnelige ledere

For å utnytte lederkompetansen optimalt gis arbeidet med å oppnå en jevnere fordeling av kvinner og menn i lederstillinger i statsforvaltningen fortsatt høy prioritet. Regjeringen har derfor satt et nytt måltall til minst 40 pst. representasjon av begge kjønn innen 1. juli 2006 med en mellomrapportering 1. januar 2004. Det er også vedtatt prosedyreregler som sikrer at dette vedtaket blir fulgt opp ved ansettelser.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har også gjennom flere år drevet en rekke tiltak som har som mål å rekruttere kvinner til ledelse i staten. Et eget mentorprogram for kvinnelige ledere er satt i gang og vil bli videreført i 2004. Departementet vil utvikle ytterligere lederopplæringstiltak for kvinner i 2004.

Kvinnedatabasen er fra 1. juli 2003 overført fra Kompetansesenteret for likestilling til Aetat. Databasen gir en oversikt over kvinnelige kandidater til styrer, råd og utvalg og til lederposisjoner i offentlige og private virksomheter.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i moderniseringsarbeidet

IKT skal i første rekke bidra til brukerretting, effektivisering og forenkling i moderniseringsarbeidet. I Strategi for IKT i offentlig sektor, som ble lagt frem 18. februar 2003, er det foreslått tiltak som skal støtte opp under en desentralisert utnyttelse av IKT. Strategien peker ut tre prioriterte områder:

• Innrapportering, gjenbruk av og tilgjengelighet til data.

• En felles infrastruktur for elektroniske signaturer (PKI).

• Kunnskapsforvaltning.

Det første av disse områdene er rettet inn mot forenkling ved hjelp av elektronisk innrapportering i første rekke fra næringslivet, effektivisering ved gjenbruk av data internt i forvaltningen og brukerretting ved å sørge for tilgjengelighet til offentlige data i utviklingen av elektroniske tjenester. Dette er et omfattende samordnings- og koordineringsarbeid som for en stor del er i gang, men som Regjeringen ønsker å legge større vekt på.

Det andre området ivaretas av et nyopprettet koordinerende organ for elektronisk signatur og PKI i offentlig sektor. Dette skal blant annet sørge for at brukerne kan benytte samme signaturløsning i et bredt utvalg av offentlige elektroniske tjenester, og at etatene skal kunne gjøre gjenbruk av løsninger ved utvikling av slike. Organet skal virke ut år 2005. Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen, som legger rammene for sikker og effektiv elektronisk kommunikasjon mellom publikum og forvaltning og innen forvaltningen, skal evalueres innen 1. juli 2004.

Innenfor det tredje området er det etablert en prosjektorganisasjon som skal jobbe med piloter innen kunnskapsforvaltning og utvikling av lærings- og kunnskapsnettverk.

Første fase i prosjektet er læringsnettverk for å utvikle kommunale internettportaler med mer brukerrettede tjenester i 18 kommuner. Pilotprosjektet vil gå ut 2004, og bli utvidet til virksomheter i statlig sektor.

10 Forskning og utvikling (FoU)

Departementet har et langsiktig forskningsperspektiv som kunnskapsgrunnlag på sentrale områder. Forskningsinnsatsen konsentrerer seg i hovedsak om konkurransepolitikk, arbeidslivspolitikk, arbeidsgiver- og personalpolitikk samt inntekts- og fordelingspolitikk. Engasjementet på områdene skjer i hovedsak i samarbeid med Norges forskningsråd.

Departementet har hatt en løpende satsing på forskning innenfor konkurransepolitiske temaer, dels gjennom FoU programmer i regi av Norges forskningsråd og dels egeninitierte FoU-prosjekter. Departementet legger i 2004 opp til økt FoU-satsing på dette området. Formålet vil både være å styrke aktuelle FoU miljøer på konkurransefaglig forskning og få frem prosjekter som vil være direkte anvendelige i utøvelsen av konkurransepolitikken. Det tas sikte på en økonomisk ramme på 3-4 mill. kroner i 2004. For å styrke kontakten mellom brukersiden og forskningsmiljøene, vil det bli etablert en dialogforum ledet av departementet, med deltagelse fra Konkurransetilsynet og aktuelle forskerrepresentanter som skal bistå i utvelgelse og gjennomføring av prosjekter.

11 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Miljøutfordringene knytter seg i hovedsak til virksomhet under Statsbygg og på Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Det vises derfor til omtale under programkategori 01.60 Statsbygg og programkategori 19.10 Arbeidsmiljø og sikkerhet.