Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Budsjettforslaget legger til grunn uforandret antall årsverk og innebærer om lag uendret aktivitetsnivå i forhold til 2003.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgiftene for Lotteritilsynet. Det er avsatt midler til 50 årsverk, inkl. kontrollenheten på Hamar. Bevilgningen skal også dekke utgifter til de oppgaver som utføres av Justervesenet og Statens innkrevingssentral, samt utgifter knyttet til Brønnøysundregistrene. Det er videre satt av midler til drift av Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet.

Utgiftene til Lotteritilsynet skal i sin helhet dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3305, postene 02 og 03. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteritilsynet får i merinntekter under kap. 3305, post 02 Gebyr og post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II.

Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Med virkning fra spilleoverskuddet for 2002, som fordeles i 2003, har Stortinget endret reglene for fordelingen av spilleoverskuddet, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at selskapets overskudd fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål skal fortsatt fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. Endringen skal skje over 3 år ved at forskningsandelen av overskuddet reduseres med 1/3 i 2003 og 2/3 i 2004.

På samme måte som for idrettsformål, må den økte tildelingen av spillemidler til kulturformål (1/3) fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tipping AS' årsmøte. Den resterende delen av spilleoverskuddet til kulturformål (2/3) og forskningformål i 2004 blir inntektsført i statsbudsjettet etter at Norsk Tipping AS' regnskap for foregående spilleår er godkjent i årsmøte. Utgiftene til kultur- og forskningsformål blir på samme måte som andre statsutgifter bevilget over statsbudsjettet. Det er ikke direkte sammenheng mellom utgiftene til kultur- og forskningsformål og størrelsen på de årlige spilleoverskuddene fra Norsk Tipping AS.

Prognosen fra Norsk Tipping AS over forventet samlet spilleoverskudd i 2003, fordelt etter ny fordelingsnøkkel, innebærer at inntektene under kap. 3305, post 01 reduseres med 255,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning på 1 244,4 mill. kroner i 2004.

Post 02 Gebyr

Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, samt gebyr for typegodkjenning og oppstilling av automater, jf. kap. 305, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder inntekter fra refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, jf. kap. 305, post 01. Disse utgiftene er totalt anslått til kr 9 909 000 i 2003.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen skal sikre økonomisk lik behandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke, ved at disse får en tilsvarande bevilgning pr. medlem som statskirken. Tilskuddsordningen har hjemmel i lov, jf. lov av 13. juni 1969 nr. 25 Om trudomssamfunn og ymist anna, og lov av 12. juni 1981 nr. 64 Om tilskott til livssynssamfunn.

Det blir gitt tilskudd pr. medlem. Tilskuddssatsen blir beregnet på grunnlag av budsjetterte utgifter og medlemstall i Den norske kirke.

Samfunnene skal innen 1. mars hvert år sende årsrapport og årsregnskap til fylkesmannen, som sender rapport til departementet.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at tilskuddet videreføres for 2004 i samsvar med gjeldende lov. Det er tatt hensyn til forventet økning i medlemstallene. Departementet vil i egen lovproposisjon foreslå at lov 13. juni 1969 nr. 25 Om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 Om tilskot til livssynssamfunn endres slik at det kan kreves fødselsnummer for alle tilskuddsberettigede medlemmer av tros- og livssynssamfunn. Endringen skal gi bedre grunnlag for beregning av det enkelte tilskuddet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Fra 2004 vil Den norske kirke bli omfattet av ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner. Tilsvarende skattefritak gjelder også for gaver til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, forutsatt at de er landsomfattende og har et sentralledd som kan oppfylle kravene fra forskriftsmyndighetene.

Post 75 Tilskudd til private kirkebygg

Formålet med tilskuddsordningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.

Departementet foreslår en bevilgning til nye byggeprosjekter i 2004 på 8,8 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at tilskuddet videreføres på samme nivå som i 2003. Tilskuddet vil bli fordelt slik:

Norges frikirkeråd: kr 796 000, Norges kristne råd: kr 902 000 og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn: kr 301 000.

Det er videre ført opp kr 500 000 til ulike prosjekter for å styrke dialog over tros- og livssynsgrenser. Dialog over tros- og livssynsgrensene vil også ha en viktig flerkulturell dimensjon. Departementet vil opprette et stipend til forsknings- og utredningsoppgaver på dette feltet.

Kr 500 000 er satt av til utgifter knyttet til nytt system for beregning av korrekte tilskuddsbeløp, jf. omtale under post 70.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond, tilskudd til en rekke faste tiltak og er tillagt sekretariatsfunksjoner for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkl. sekretariatsfunksjoner.

Videre blir utgifter til kulturstatistikk, evalueringer og oppfølging av operahusprosjektet dekket over denne posten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Norsk kulturfond

Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og å stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

Det skal legges vekt på å ivareta sentrale virksomhetsområder. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekter skal evalueres.

Innkjøpsordningen for fonogram foreslås styrket med 3 mill. kroner og tilskudd til musikkfestivaler foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Turne-, transport- og festivalstøtteordningen er overført til Kulturfondet fra kap. 320, post 74 med ca. 4,4 mill. kroner. Betegnelsen endres til Ensemble- og utøverstøtte for populærmusikk.

Hovedfordelingen for disponeringen av bevilgningen til Norsk kulturfond fastsettes i henhold til vedtektene for Norsk kulturfond ved kongelig resolusjon etter forslag fra Norsk kulturråd.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondets midler skal nyttes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet. Tiltak som stimulerer utviklingen av en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal vektlegges.

Innføring av en privatrettslig vederlagsordning på dette området vil bli vurdert i sammenheng med iverksettingen av EUs direktiv om harmonisering av visse aspekter av opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. I 2004 gjelder dette oppfølging av bevilgning til program for kulturforskning (2003-2007).

Post 53 Samiske kulturformål

Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er samlet under denne posten, med unntak av midler til Samisk bibliografi under kap. 326, post 01 og midler til samiske filmproduksjoner under kap. 334, post 72. Bevilgningen under post 53 blir fra og med 2002 overført til og disponert av Sametinget.

Midlene skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitevederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivvas Sami Teahter, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste, samiske museer og Samisk arkiv. Fra 2004 foreslås også den statlige andelen av tilskuddet til Porsanger museum, 0,2 mill. kroner, overført til Sametinget. Det er lagt inn en styrking på 0,3 mill. kroner til utstillingsvederlag for samiske kunstnere.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Nasjonale kulturbygg

Tilskuddene skal bidra til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet, og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet.

Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Fylkestusenårssteder

Tusenårsstedene i fylkene skal bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte. Tusenårsstedene skal ha en nasjonal, kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke.

Det er hovedregelen at gjennomføringsansvaret for tusenårsstedene legges til den fylkeskommune hvor tusenårsstedet er lokalisert. Fylkeskommunen har, eventuelt sammen med vertskommunen, ansvaret for at tusenårsstedet blir fullfinansiert og for offentlig tilskudd til drift.

Fylkeskommunens ansvar for medfinansiering, gjennomføring, fullfinansiering og drift må være dokumentert før departementet utbetaler tilskudd til finansiering av tiltak på tusenårsstedene.

Investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder

Formål og innhold

Det foreligger udekkede behov og mange urealiserte kulturbyggplaner og prosjekter. For å få et bedre beslutningsgrunnlag for tilskudd til nasjonale kulturbygg og tusenårssteder la departementet i budsjettproposisjonene for 2002 og 2003 fram en investeringsplan for kulturbygg.

I tillegg til å være et styringsdokument i beslutning om kulturbygginvesteringer i kommende fireårsperiode, skal planen gi en oversikt over prosjekter som er aktuelle etter fireårsperioden. Planen inneholder derfor bevilgningsmessige konsekvenser, mulig realiseringstid og prioritering mellom prosjekter. Den oppdateres hvert år og presenteres for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene.

Investeringsplanen omfatter nasjonale kulturbygg og tusenårssteder. Forslag om investeringstilskudd i 2004 omtales nedenfor. Realiseringen av investeringstiltak i perioden etter 2004 vil avhenge av størrelsen på bevilgningene i det enkelte år i perioden.

Kultur- og kirkedepartementet må ta forbehold om at noen av prosjektene som kan være aktuelle fra 2005 og senere, er på et forberedende stadium og at kostnadsanslag ikke er basert på gjennomført prosjektering. Anslagene er derfor bare foreløpige illustrasjoner av tilskuddsbehov. Først når nødvendig informasjon og dokumentasjon av ansvar foreligger vil departementet i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen ta stilling til kostnadsrammer og statlig finansiering. Anslått bevilgningsbehov i årene etter 2004 vil derfor måtte justeres for prosjekter som nå er i utrednings- eller planleggingsfasen og for prosjekter som ennå ikke er avklart. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til dette i den årlige rulleringen av investeringsplanen.

Alle beløp for årene etter 2004 er foreløpige plantall og innebærer ikke tilsagn om statlig tilskudd.

Tilskudd til prosjekter i 2004

I 2004 foreslås tilskudd til følgende 11 nasjonale kulturbygg og tusenårssteder: Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, Kvæntunet, Hundorp, Trøndelag Folkemuseum, Fredriksten festning, Avaldsnes - Nordvegen Historiesenter, Østsamisk museum i Neiden, Hringariki - Veien kulturminnepark, Telemarkskanalen, Lindesnes og Hålogaland Teater.

Det vises til særskilt omtale av nybygget for romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet nedenfor.

Nye prosjekter i perioden 2005-2007

Det legges opp til at følgende nye prosjekter skal realiseres med statstilskudd i perioden 2005-2007:

Tusenårssteder

• Hordalands tusenårssted er Hardanger. Det er gjennomført en utredning om etablering av et kunst- og kultursenter i Øystese i Kvam kommune i Hardanger. Det er lagt til grunn 10 mill. kroner i tilskudd.

• Gulatinget er tusenårssted for Sogn og Fjordane. Gulatinget og Gulatingsloven er sentral i oppbyggingen av rettsstaten. Det foreligger forslag om flere tiltak for å markere Gulatinget, bl.a. plassering av skulpturelle elementer på stedet. Departementet har lagt til grunn 8 mill. kroner i statlig tilskudd til tiltakene.

• Oslo Middelalderby er tusenårssted for Oslo. Det er gjennomført tiltak i ruinparken og etablert vannspeil for til sammen 107 mill. kroner, som er finansiert av kommunen. Til realisering av ytterligere tiltak er det lagt til grunn 10 mill. kroner i statlig tilskudd.

• Nordland fylkeskommune har valgt Petter Dass-museet på Alstahaug som tusenårssted. Det er planer om etablering av et senter for formidling av kunnskap og opplevelse av Petter Dass som barokkdikter og prest. I tidligere investeringsplaner for nasjonale kulturbygg er det lagt inn 10 mill. kroner i statstilskudd til prosjektet i 2005. Departementet foreslår nå at investeringstilskuddet øker med 7 mill. kroner til 17 mill. kroner. Dette forutsetter at foreliggende planer bearbeides slik at prosjektet kan gjennomføres innenfor en statlig tilskuddsramme på 17 mill. kroner. Økningen på 7 mill. kroner vil tidligst kunne utbetales i 2007.

Andre prosjekter

Det planlagte Hamsunsenteret i Hamarøy skal formidle Knut Hamsuns forfatterskap. Senteret skal omfatte utstillingsarealer, bibliotek, lesesal, kafé og auditorium. Departementet legger til grunn en tilskuddsramme på 30 mill. kroner. Av dette er 1 mill. kroner bevilget.

Våren 2003 åpnet Bergen Kunstmuseums nye lokaler i Lysverkbygningen. . Bygningen har et bruksareal på 6 878 kvm og inneholder garderobeanlegg, informasjonsrom, lager og verksted, 3 200 kvm. utstillingsareal, kafé og kunstbokhandel, kombinert konsert-, seminar- og utstillingsrom, kontorer og bibliotek. I samsvar med investeringsplanen som ble presentert i St.pr. nr. 1 (2002-2003) er det lagt inn et statstilskudd på 18,7 mill. kroner i 2006.

I forbindelse med statens overtagelse av Sigrid Undsets hjem, Bjerkebæk, har Kultur- og kirkedepartementet bedt Maihaugen om å planlegge et nytt publikumsbygg på 345 kvm. brutto for billettsalg, enkel servering, publikumstoaletter m.v. Arkitektkonkurranse for bygget er gjennomført. En regner med 5,4 mill. kroner i statlig finansieringsandel.

Ája samisk senter i Kåfjord planlegger utvidelse med 1 556 kvm. for å huse bibliotek, bokbussgarasje, duodji, verksted, miljø- og kulturvernavdeling for Sametinget, museum og språksenter. Det er lagt til grunn et statstilskudd på 29 mill. kroner.

Nationaltheatret gjennomførte i 1999 første byggetrinn i ombyggingen av amfiscenen. Teatret har planer om å videreføre ombyggingen og gjennomføre andre nødvendige investeringsbehov innenfor en ramme på 15 mill. kroner.

Til Samisk Kunstmuseum er det ført opp et planleggingstilskudd på 1 mill. kroner i 2006 og 10 mill. kroner i 2007. Det forutsettes at kunstmuseet inngår som en avdeling av De Samiske Samlinger. Tilskuddsrammen på 30 mill. kroner er basert på foreløpig estimat. Endelig ramme må fastsettes etter at programmering og forprosjekt er gjennomført.

Agder naturmuseum og botaniske hage planlegger utbygging av museet med 1.600 kvm. Tilbygget skal inneholde rom for utstillinger, undervisningsvirksomhet, kontorer, verksted, magasin og personalrom. Kostnadsanslaget er utarbeidet i prisnivå 2001.

Bok- og blueshuset i Notodden er planlagt til 3 240 kvm. Det skal inneholde bluesutstilling, bibliotek, bluesteater, bluesklubb, kurs- og konferanselokaler, øvingsrom, musikkstudio, butikk, kafé og kontorer. Kostnadene er anslått til 69 mill. kroner. Notodden kommune har vedtatt tilsagn på 7,5 mill. kroner. I og med at hoveddelen av prosjektet er et lokalt ansvar, kan statens bidrag bli maksimalt 30 mill. kroner.

Norsk Industriarbeidermuseum har i mange år hatt planer om å bygge om den tidligere reservekraftstasjonen på Rjukan til museumsformål. Tilskuddsestimatet på 15 mill. kroner er basert på tidligere anslag fra museet.

Haugesund kommune har planer om bygging av et informasjonssenter i tilknytning til monumentet Haraldshaugen. Monumentet markerer Harald Hårfagres samling av riket. Bygningen skal være på 500 kvm. og vil gi rom for utstillinger og undervisning om monumentets betydning og om kulturminner i området. Informasjonssenteret har en kostnadsramme på 14 mill. kroner, som etter kommunens plan skal finansieres med 6 mill. kroner fra Haugesund kommune, 6 mill. kroner i tilskudd fra staten og 2 mill. kroner i private tilskudd.

Tilskudd til følgende nasjonale kulturbygg og tusenårssteder prioriteres i perioden 2004-2007:

Det er kun prosjekter med forslag til bevilgning i 2004 som gis bindende tilsagn om statstilskudd etter 2004. Departementet må ta forbehold om at det ikke har vært foretatt budsjettmessig behandling av prosjektene som er ført opp fra 2006 og 2007. For disse prosjekter er tallene å anse som foreløpige plantall der en må ta forbehold om den videre bearbeidelsen av prosjektene og den årlige budsjettbehandling.

Prosjekter som er aktuelle etter 2007

Kultur- og kirkedepartementet gjør oppmerksom på at planene som er listet opp under dette punktet varierer i graden av bearbeiding og avklaring, fra ideer til prosjekterte tiltak. Departementet tar forbehold om at byggesakene ikke er ferdigbehandlet. Listen må derfor ses på som illustrasjon på hvilke typer prosjekter som er aktuelle etter 2007. Opplysningene under hvert prosjekt vil bli oppdatert årlig.

Det foreligger følgende ideer og planer:

Statlige kulturbygg

I tillegg til prosjekter som omfattes av investeringsplanen bevilges det under Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, midler til bl.a. nytt operahus. Under Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 2445 Statsbygg bevilges midler til statlige bibliotek, kunstmuseum og arkiv. Følgende statlige kulturbygg gjennomføres eller planlegges:

Nytt operahus

Startbevilgning for operahusprosjektet ble bevilget våren 2002. Tilrettelegging av tomten, med riving av skur og omlegging av offentlig vei ble startet høsten 2002 og blir fullført i 2003.

For 2003 ble det bevilget 275 mill. kroner til operahusprosjektet. Arbeidene på tomten, med grunn- og fundamenteringsarbeider, startet opp i februar. Pr. september 2003 er prosjektet økonomisk og framdriftsmessig i rute.

Hovedaktiviteten i 2004 vil være videreføring av grunn- og fundamenteringsarbeidene og detaljprosjektering med produksjon av anbuds- og arbeidstegninger. Store deler av kommende entrepriser vil bli sendt ut på anbud i løpet av året. Bevilgning til videreføring av prosjektet er foreslått over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, med 577,9 mill. kroner.

Slik det er redegjort for i St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika, er kostnader til løst inventar og utstyr holdt utenfor kostnadsrammen. Brukerutstyr omfatter møbler, verkstedmaskiner, klaver, IKT-utstyr m.m. Det blir arbeidet med å kartlegge utstyrsbehovet, og i første fase vil utstyr som påvirker bygg- og installasjoner bli prioritert. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til saken når spørsmålene er avklart.

Nasjonalbiblioteket

Bokdepot med automatlager og kontorbygg ved avdelingen i Rana ble ferdigstilt sommeren 2003.

Arbeidene med nytt underjordisk magasin på 5031 kvm. for avdelingen i Oslo ble igangsatt sommeren 2003, og skal etter planen være ferdig sommeren 2004. Nåværende Nasjonalbibliotekbygg i Oslo blir gjenstand for omfattende rehabilitering og ombygging med sikte på ferdigstillelse i 2005. Det vises til værmere omtale under kap. 326, post 01.

Arkiv

Statsarkivet i Trondheim er i dag lokalisert i Høgskoleveien og Dora-bunkeren på Nyhavna. På grunnlag av tidligere vurdering fra Riksarkivaren fikk Statsbygg i oppdrag å utrede samlokalisering av statsarkivet ved utbygging i Høgskoleveien. I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:149 (2001-2002) om eventuell flytting av Nordlandsdelen av statsarkivet, uttalte flertallet i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomite at tilpasning av lokaler i Dora-bunkeren kombinert med en ny bygning utenfor bunkeren kan fremstå som et fullgodt alternativ til utbygging i Høgskoleveien. Komiteen pekte også på synergier ved eventuell etablering av ABM-senter i Dora-bunkeren. På dette grunnlag har departementet innhentet leietilbud fra Statsbygg og Dora AS vedrørende lokaler for samlokalisering av statsarkivet. Dora AS har levert et tilbud som vil gi lavere husleie enn utbygging i Høgskoleveien. Det gjenstår enkelte spørsmål knyttet til bl.a. arealbehov. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken når disse spørsmål er avklart.

Riksarkivbygningen i Oslo skal bygges om og utvides for å gi plass til bl.a. nye kontorer, møterom, undervisningsrom, utstillingsarealer og lesesal. Det er inngått en samspillskontrakt mellom entreprenør, rådgivere og Statsbygg.

Det vil i løpet av de nærmeste årene være behov for utvidelse av Statsarkivet i Bergen og magasinene ved arkivanlegget i Oslo.

Bevilgningsforslag 2004

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i 2004 en bevilgning på 71 mill. kroner under denne posten. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsramme på 176,3 mill. kroner utover bevilgningen for 2004, jf. forslag til vedtak III.

Forslag til fordeling av bevilgningen til nasjonale kulturbygg:

Bevilgningsforslaget ligger 6,1 mill. kroner høyere enn bevilgningen for 2003, men 44,4 mill. kroner lavere enn tidligere skissert bevilgning i 2004, jf. investeringsplanen for kulturbygg som ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Dette skyldes at departementet av budsjettmessige grunner må utsette byggestart for romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet til 2006. Østsamisk museum i Neiden ferdigstiller prosjekteringen i 2004, og bygget ferdigstilles i 2005. Kostnadsrammen for disse to prosjektene vil bli justert for prisstigning når byggene igangsettes.

Bevilgningsbehovet til statlige kulturbygg er ført opp under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg.

Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, tusenårssted Akershus

Prosjektets kostnadsramme er på 68,5 mill. kroner (prisnivå 2003). Departementet har gitt stiftelsen Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter i oppdrag å ta ansvaret for gjennomføringen av byggesaken. Det er inngått totalentreprisekontrakt for prosjektet. Bygget forberedes for vannbåren oppvarming. Byggingen igangsettes høsten 2003 og bygget ferdigstilles høsten 2004, deretter etableres utstillinger m.v. slik at senteret kan åpnes for publikum våren 2005.

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) ber komiteen departementet redegjøre for planer for et Arne Ekeland-galleri. Departementet er kjent med at Akershus fylkeskommune i samarbeid med Ekeland-stiftelsen planlegger galleriet i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter.

Det er nedsatt en prosjektgruppe bestående av representanter fra Eidsvoll kommune, Akershus fylkeskommune, Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, grunneier Haaken Eric Mathiesen og Stiftelsen til fremme av Arne Ekelands kunst. Prosjektgruppen har utarbeidet en prosjektrapport for Arne Ekeland-galleriet, og arbeider nå med oppdatering av denne i forhold til dagens prisnivå. Man foretar også en ny gjennomgang av konseptet, spesielt i forhold til samhandling med Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter. Den reviderte rapporten er planlagt å være ferdig i november 2003. Akershus fylkeskommune har avsatt 0,6 mill. kroner til framtidig drift og 2,5 mill. kroner i investeringsmidler. I tillegg er det i fylkeskommunens økonomiplan for 2003-2006 avsatt 1,4 mill. kroner fordelt på 0,2 mill. kroner i 2003 og 0,4 mill. kroner pr. år i perioden 2004 til 2006. Prosjektet har en foreløpig kostnadsramme på 25 mill. kroner.

Hundorp, tusenårssted Oppland

Istandsettingen og oppgradering av utvalgte bygninger og utearealer vil i hovedsak være ferdig i løpet av 2003. Arbeidet med det faglige innholdet blir igangsatt senere enn forutsatt og planene for dette er revidert. Oppland fylkeskommune opplyser at det legges vekt på å utvikle tiltak direkte knyttet til kulturminnene og å utvikle en profil som gir offensiv utnyttelse av lokalene til ulike formål.

Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, tusenårssted Sør-Trøndelag

Arbeidet med istandsetting og vern av de verneverdige bygningene Aspåsgården og Tronshartgården gjennomføres i 2003. Bygningsvedlikehold og utomhustiltak i byavdelingen videreføres i 2004. Tiltak for å forsterke Sverresborg som møtested vil ta utgangspunkt i bruk av nye formidlingsmetoder i museets ikke-aktiviserte anlegg.

Fredriksten festning, tusenårssted Østfold

Informasjonssenteret, skilting og utbedring av stier og dammer er ferdig. Arbeidet med 1905-utstillingen videreføres i 2004. Istandsetting av festningsanlegg vil fortsette i 2004 og i 2005.

Avaldsnes, tusenårssted Rogaland

Byggearbeidene for Norvegen Historiesenter startet i juni i år. Bygningen skal etter planen ferdigstilles i løpet av juni 2004. Utstillingene, som vil vise historien gjennom bruk av virkemidler fra nåtiden, vil deretter monteres slik at senteret kan åpnes for publikum april/mai 2005.

Østsamisk museum i Neiden, samisk tusenårssted

Lokalisering er avklart. Arbeidet med reguleringsplan er igangsatt. Arkitektkonkurransen er avsluttet. Det vil i løpet av høsten 2003 bli tatt stilling til løsning. Prosjekteringen videreføres med allerede bevilgede midler og et tilskudd på 1,3 mill. kroner i 2004, slik at alt er klart for byggestart sommeren 2005.

Hringariki - Veien kulturminnepark, tusenårssted Buskerud

Et rekonstruert jernalderlanghus skal etter planen ferdigstilles høsten 2004. Planleggingen av et nytt opplevelsessenter videreføres i 2004. Etter planen skal bygging igangsettes i mai 2004, med ferdigstillelse ett år etter og åpning i juni 2005.

Telemarkskanalen/Skien, tusenårssted Telemark

Utarbeidelse av estetisk håndbok og visuell profil, samt skilting, skjøtsel av områdene ved kanalen gjennomføres i 2003. Arbeidet med belysning av vannfronten ved Skien blir ferdig i løpet av 2003 og sikringstiltak gjennomføres i løpet av 2004. Istandsetting og oppgradering av sluser og brygger videreføres i 2004 og 2005. Historisk spill og andre kulturtiltak vil etter planen gjennomføres i 2004.

Kvæntunet

Arkitektonisk løsning velges i løpet av høsten 2003. Byggestart er satt til våren/sommeren 2004 og ferdigstillelse av bygningen februar/mars 2005. Utomhusarbeidene ferdigstilles juni/juli samme år.

Romaniavdeling, Glomdalsmuseet

Prosjektmaterialet kan ferdigstilles innenfor rammen av bevilgede midler.

På grunn av den generelle budsjettsituasjonen må byggestart utsettes til januar 2006 og ferdigstillelse ca. ett år senere.

Departementet legger til grunn at utsettelsen ikke får konsekvenser for byggets og utstillingenes omfang og standard. Dette vil departementet ta hensyn til ved revisjon av kostnadsrammen.

Lindesnes Fyr, tusenårssted Vest-Agder

Arbeidet med å sprenge inn et publikumsanlegg i fjellet med multimediesal, utstillinger, ankomst/kafé og tekniske rom ble igangsatt i september 2003. Etter framdriftsplanen skal anleggsperioden være avsluttet i juni 2004.

Hålogaland Teater, tusenårssted Troms

Prosjektets styringsramme og tilskuddsramme er justert til henholdsvis 249,2 mill. kroner og 174,4 mill. kroner i prisnivå februar 2003. Pelearbeider er igangsatt. Oppføringen av selve bygget starter i november 2003. Det nye teaterhuset skal etter planen være ferdig november 2005.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Under denne posten er det ført opp midler til tiltak innenfor områdene billedkunst/kunsthåndverk, musikk, scenekunst, litteratur, barne- og ungdomskultur, kulturelt mangfold og ymse andre formål. Forvaltningsansvaret for tilskudd til tiltakene på denne posten er lagt til Norsk kulturråd.

Norsk kulturråd har innenfor de føringer som gis i de årlige budsjetter anledning til å behandle de ulike tiltakene ut fra en faglig vurdering når bevilgningen under posten skal fordeles.

Tilskuddet til Per Gynt Stemnet er overført fra kap. 324, post 78 og foreslås styrket med 1 mill. kroner til økt aktivitet og høynet kunstnerisk kvalitet.

Det forelås et tilskudd til Valdres sommersymfoni på 0,4 mill. kroner.

Under budsjettbehandlingen for 2003 ble tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner redusert med 3 mill. kroner. Bevilgningen til Frifond under kap. 320, post 78 ble økt tilsvarende. Stortinget bad regjeringen besørge at 3 mill. kroner under post 81 kunne omdisponeres til landsomfattende musikkorganisasjoner under post 74 i 2003. For 2004 er det på denne bakgrunn overført 3 mill. kroner fra post 80 til post 74.

Ordningen med at Norsk kulturråd fordeler tilskudd til de landsomfattende musikkorganisasjonene videreføres i 2004.

Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2004 under kap. 320, post 74 og hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2003, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 1.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

EUs første rammeprogram for kultur "Kultur 2000" startet 1. januar 2000. Stortinget har gitt samtykke til deltakelse i EØS-beslutningen om innlemmelse av rammeprogrammet i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 37 (1999-2000) og Innst. S. nr. 132 (1999-2000). Det femårige programmet omfatter hele kulturfeltet. Fra og med 2002 er årlige sektorvise prioriteringer innført. Hoveddelen av midlene ble brukt til visuell kunst i 2002, til utøvende kunst i 2003 og vil gå til kulturarvformål i 2004. Litteratur og oversettelsesprosjekter, samt noen prosjekter innenfor hver hovedsektor blir støttet hvert år.

EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Det samlede bidraget for norsk deltakelse i kultursamarbeidet skal dekke Norges andel av EØS/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kultur 2000-programmet og pilotprosjekter for et planlagt nytt rammeprogram for kultur. Bevilgningsbehovet i 2004 er noe lavere enn i 2003 på grunn av overførte midler fra tidligere år.

Det tas forbehold om det endelige budsjettframlegget fra EU-Kommisjonen, EUs endelige budsjettvedtak for 2004 og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 76 Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres

Stortinget vedtok 15. desember 1998 at:

"Kulturdepartementet kan gi tilsagn om statstilskudd til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 2000-2005 for inntil 215 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap 320, post 76."

Fra 1. januar 2001 skiftet selskapet navn til Hundreårsmarkeringen - Norge 2005 AS (Norge 2005).

Det gjenstår å innfri tilsagn på til sammen 60 mill. kroner for årene 2004-2005.

Selskapet finansierer sin virksomhet gjennom statlige bidrag og egeninntekter, særlig overskudd av salg av minnemynter, sponsormedvirkning og lisensbasert salg. Det er tidligere redegjort for selskapets organisering og virksomhet, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-98), St.prp. nr. 55 (1997-98), St.prp. nr. 1 (1998-99) og senere budsjettproposisjoner.

Selskapets hovedoppgave er å gjennomføre hundreårsmarkeringen 1905-2005. Gjennom virksomheten skal selskapet

1. utvikle og gjennomføre et offisielt program i forbindelse med hundreårsmarkeringen i 2005

2. holde oversikt og så langt det er mulig koordinere de øvrige offisielle og private initiativ som kommer i årene fram mot 2005.

Hovedtrekkene i programmet for hundreårsmarkeringen ble lansert 18. juni 2003 under overskriften "En egen stemme". Programopplegget består av et stort antall offentlige og private initiativ, og arrangementer er planlagt avviklet gjennom hele 2005 og over hele landet. Selskapet vektlegger at markeringen skal være utadvendt og inkluderende, programmet skal skape engasjement, innlevelse og debatt om hvilke veivalg vi står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Målet er videre å utvikle prosjekter som har stor allmenn interesse og et bredt nedslagsfelt. Regjeringen har gitt sin tilslutning til selskapets målsetting og profil for hundreårsmarkeringen.

I budsjettforslaget av 18. august 2003 søker selskapet om å få tilført 25 mill. kroner for 2004 av det resterende tilsagnet på 60 mill. kroner. Budsjettforslaget følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Selskapets forslag til aktivitet for 2004 framgår av følgende oppstilling:

For hundreårsmarkeringen har Norges Bank vedtatt utgivelse av en serie på seks minnemynter, hvorav en sølvmynt og en gullmynt i hvert av årene 2003, 2004 og 2005. Finansdepartementet har gitt sin tilslutning til at overskuddet ved utgivelsen skal tilfalle Norge 2005 til finansiering av selskapets allmennyttige virksomhet. Ved utgangen av 2003 vil samarbeidsavtaler være inngått med større bedrifter, samt med produsenter av aktuelle lisensprodukter for salg i markeringsåret 2005. Inntektene i 2004 utover statstilskuddet er budsjettert på bakgrunn av foreløpig estimat fra salg av minnemynt i 2003, og de finansielle målsettinger som selskapet har satt for sponsorforhandlinger og avtaler om gjenytelser i form av varer og tjenester.

Departementet vil foreslå at tilsagnet til selskapet innfris med 23,5 mill. kroner i 2004.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til en rekke faste tiltak. Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2004 under denne posten og hvilke beløp som ble avsatt til disse i 2003, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere. Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknader om tilskudd vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 80 Tilskudd til frivillig virksomhet

Bevilgningen til Frifond under Kultur- og kirkedepartementets budsjett skal gå til barn og unges lokale, frivillige musikk- og amatørteateraktivitet i 2004. I forhold til 2003 er 3 mill. kroner overført til kap. 320, post 74. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. I tillegg kommer midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS som i 2004 ventelig vil utgjøre om lag 90 mill. kroner, hvorav 34 mill. kroner til frivillig musikk- og amatørteatervirksomhet. Samlet tilskudd til Frifond - musikk- og amatørteateraktiviteter øker fra 32,2 mill. kroner i 2003 til 44 mill. kroner i 2004. Det vises til nærmere omtale under hovedinnledningen.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Marianne Heske, Tormod Haugen, Thorvald Steen, Nina Karin Monsen (50 pst. stipend) og Per Arne Dahl (60 pst. stipend). Stipendet er tidsavgrenset til stipendiaten oppnår pensjonsalder, for tiden 67 år. Stipendiatene følger kode 1017 Stipendiat i statens lønnsplaner som for tiden gir nye stipendiater innplassering i ltr. 37. Det er en forutsetning at Marianne Heske som har garantiinntekt og Thorvald Steen som har arbeidsstipend frasier seg disse.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten går til stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet er på kr 21 280 for hvert år i det normerte studieløpet for den respektive utdanning. Student som tar avkortet utdanningsløp kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad tildeles avkortet stipend.

Statens kunstnerstipend, som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, har ansvaret for administrasjonen av ordningen. Statens kunstnerstipend baserer stipendtildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og fra Statens lånekasse for utdanning.

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) bad flertallet i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen departementet komme tilbake i budsjettet for 2004 med en vurdering av ordningen, særlig med tanke på hvilke studenter som bør være innenfor ordningen, og hvordan den fungerer for studenter med avkortede studieløp.

Ved utarbeidelse av forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning er det funnet rom for å inkludere noen flere studenter enn de som var spesielt omtalt i premissene for bevilgningen til ordningen jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002). Dette gjelder studenter ved Akademi for figurteater ved Høgskolen i Østfold, studenter ved Statens operahøgskole, studenter med diplomstudie i vokalutøving ved Norges Musikkhøgskoles høyere avdeling, og studenter ved instruktørlinjen ved Statens teaterhøgskole. Departementets erfaring så langt gir ikke grunnlag for å foreslå en utvidelse av ordningen til å omfatte flere kunstnergrupper ved norske utdanningsinstitusjoner. De tilbakemeldinger som har kommet fra kunstnerhold har i følge Statens kunstnerstipend i det alt vesentlige kommet fra utenlandsstudenter som ikke omfattes av ordningen, og fra kandidater som ble uteksaminert før 2002 og som av den grunn ikke omfattes av ordningen.

Det er i 2003 innkommet en søknad fra en student som tar avkortet utdanningsløp. Søknaden er til behandling, jf. flertallsmerknad i ovennevnte budsjettinnstilling, og det er derfor for tidlig å si noe om hvordan ordningen virker for denne gruppen.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til æresstipend/-lønn, stipend for eldre, fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere, reise-, studie- og vikarstipend, etablerings- og materialstipend, samt aspirantordningen for kunstnere i etableringsfasen.

195 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere foreslås videreført i 2003.

Departementet anser arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes i årene framover, bl.a. ved at det over tid foretas en viss omprioritering fra garantiinntekter til arbeidsstipend, jf. også St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014.

Det foreslås opprettet 10 nye ordinære arbeidsstipend i 2004. Utgiftene til de nye arbeidsstipendene utgjør ca. 1,8 mill. kroner. Av dette beløpet dekkes 0,9 mill. kroner ved omdisponering av midler fra fem ledige garantiinntekter.

Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra kr 154 000 til kr 158 000.

Stipendkomiteene bestemmer selv antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammer som er gitt og de maksimumsbeløp som departementet har fastsatt for de ulike typer av såkalte diversestipend (reise- og studiestipend, materialstipend, etableringsstipend m.m.).

Ordningen med 18 aspirantstillinger i lønnstrinn 17 ved profesjonelle kunstinstitusjoner foreslås videreført i 2004. Aspirantordningen administreres av Norsk kulturråd. Ordningen ble evaluert i 2002. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at ordningen framstår som framtidsrettet og relevant i forhold til behovene blant unge kunstnere, og at den bør utvides til å nå flere kunstnere. Det blir pekt på tiltak som kan settes i verk bl.a. for å gjøre ordningen bedre kjent og for å sikre en bedre oppfølging av søkerne. Departementet vil følge opp evalueringen i samarbeid med Norsk kulturråd.

Fem æresstipend og en æreslønn á kr 200 000 videreføres i 2004.

Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også utgifter til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere om fordeling av midlene.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om garantert inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Tilskuddet avkortes i forhold til annen inntekt.

Den maksimale garantiinntekten svarer til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ, med et fradrag på 65 pst. av annen inntekt to år før. Mottakeren av garantiinntekt kan trekke fra et fribeløp før avkortningsregelen får virkning. Fra og med 2004 er fribeløpet tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden. Utgiftene ved fribeløpet er for 2004 beregnet til 6,2 mill. kroner.

Av ledige garantiinntekter foreslås fem omdisponert til nye arbeidsstipend i 2004, jf. omtale under post 73. Det vil bli videreført støtte til om lag 514 kunstnere i form av garantiinntekter.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, TONO-vederlag for kirkemusikk og utstillingsstipend.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk vederlag som skal stimulere til skapende arbeid, i første rekke forfattervirksomhet. Midlene blir fordelt til fond opprettet av organisasjoner med forhandlingsrett til bibliotekvederlag, og fordelt videre bl.a. som stipend. Fordelingen mellom fondene foretas av de vederlagsberettigede organisasjonene.

Det er inngått avtale om bibliotekvederlag for perioden 2002-2004. Den avtalte prisen pr. verk er 156 øre for 2004.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993.

Vederlaget framkommer ved at foregående års visningsvederlag først gis et prosentvis tillegg for årlig tilvekst. Denne summen multipliseres deretter med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Det er inngått ny avtale om visningsvederlag for perioden 2002-2005. Den nye avtalen innebærer bl.a. en økning av tillegget for årlig tilvekst fra 2,5 pst. til 3,25 pst.

TONO-vederlag for kirkemusikk

Det inngås årlig avtale mellom Kultur- og kirkedepartementet og TONO om vederlag for bruk av kirkemusikk. Departementet fremmer tilbud om nytt avtalebeløp på bakgrunn av generell prisomregning og resultatet av lønnsoppgjøret i staten.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger, og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Riksutstillinger og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, samt ventelønn.

Fordeling av bevilgningen:

Det er satt i gang en evaluering av Riksutstillingers virksomhet. Evalueringen vil etter planen være ferdig våren 2004.

Det er lagt inn en økning i midlene til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekt under kap. 3322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen under denne posten går i hovedsak til inventar og utstyrsinvesteringer i Riksutstillinger.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Bevilgningen skal benyttes til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg.

Dagens ordning for utsmykking av statlige bygg, som ble innført 1998, ble evaluert i 2002 og videreføres etter dagens modell. Omstruktureringen i offentlig sektor, herunder omleggingen av Statsbygg, kan likevel føre til endringer i arbeidsmåten til Utsmykkingsfondet, noe som må drøftes mellom de berørte parter.

Departementet fremmer forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen i 2004, jf. forslag til vedtak III.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Staten dekker hele det offentlige tilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum.

Fordeling av bevilgningen:

Når staten går inn som tilskuddspart, må knutepunktinstitusjonene forplikte seg til å betale utstillingsvederlag i tråd med avtalen staten har med kunstnerorganisasjonene. Statstilskuddet inkluderer midler til utstillingsvederlag.

Departementet forutsetter at billedkunstinstitusjonene setter av midler innenfor budsjettrammen til å arbeide i samsvar med intensjonene med knutepunktfunksjonen.

Nordnorsk Kunstmuseum og Bergen Kunstmuseum fikk 0,5 mill. kroner hver i 2003 fra kap. 320, post 81 øremerket den kulturelle skolesekken. Dette tilskuddet er i 2004 foreslått videreført under kap. 328, post 70.

Det forutsettes at alle kunstmuseene vil inngå i det nasjonale museumsnettverket på linje med alle øvrige museer som får statstilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Vi viser til nærmere omtale under kap. 328, post 70. Forutsetningen for deltakelse i et slikt nettverk er en tilstrekkelig sterk institusjonell basis, og departementet vil se positivt på at også kunstmuseene inngår i regionale konsolideringer med andre typer museer der det kan ligge til rette for en slik løsning.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

De museumsenheter som inngår i Nasjonalmuseet for kunst, har betydelige uløste bygningsbehov, spesielt knyttet til fullgod oppbevaring av samlingene og til formålstjenlige utstillingslokaler. Dette er problemer som vil kreve omfattende innsats i årene framover, og som må løses på grunnlag av grundig planlegging og prosjektering.

I bevilgningsforslaget på vel 129 mill. kroner under denne posten er det lagt inn en økning på vel 16 mill. kroner til dekning av utgiftene til arbeidet med å videreutvikle Nasjonalmuseet for kunst, dvs. de prosesser og prosjekter som må til for å videreføre grunnlaget for den nye institusjonen organisatorisk og fysisk. Målet er at Nasjonalmuseet for kunst skal være drivkraften i en landsomfattende innsats for å styrke formidlingen av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design.

Nasjonalmuseet for kunst ble med virkning fra 1. juli 2003 etablert som en stiftelse. Virksomhetene ved de tidligere institusjonene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum inngår i Nasjonalmuseet for kunst. Styret har tilsatt ledelse for institusjonen, og den første fasen for å få organisasjonen på plass er avsluttet.

Når det gjelder utvikling av en bygningsløsning for Nasjonalmuseet i Tullinløkka-området, har departementet åpnet for at Nasjonalmuseet i årene t.o.m. 2006 kan leie inntil 7 500 kvm nye lokaler i Kristian Augusts gate. Parallelt vil man starte planarbeidet med tanke på å realisere de intensjonene som ligger i abm-meldingen, St.meld. nr 22 (1999-2000). Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003).

I St.prp. nr 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003) er Nasjonalmuseets behov for økte midler anslått til 25-30 mill. kroner fordelt over en femårsperiode. Bevilgningsforslaget for 2004 følger opp en slik opptrapping. Det er også lagt inn en økning som gjør det mulig for museet å leie arealer i Kristian Augusts gate, samt dekke økte pensjonsutgifter.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Midlene under denne posten skal i hovedsak gå til driften av Norsk Form og til en rekke prosjekter institusjonen har ansvaret for. Bevilgningen omfatter også tilskudd til Galleri ROM, Institutt for Romkunst, samt til ulike andre tiltak og prosjekter innenfor området offentlig rom, arkitektur og design.

Departementet foreslår et tilskudd på nærmere 19 mill. kroner til Norsk Form.

Norsk Form og Norsk Designråd vil bli samlokalisert fra høsten 2004 og vil sammen kunne skape en arena for formidling av og debatt om samtidsarkitektur, byplanlegging og utvikling. De økte midlene skal bl.a. dekke utgifter i forbindelse med flytting, samt økt husleie.

Norsk Form har administrert og koordinert bruken av Villa Stenersen siden 2000, noe som vil bli videreført foreløpig ut 2005. Tilskuddet til institusjonen inkluderer midler til bruken av Villa Stenersen.

Norsk Form deltar, sammen med flere andre institusjoner innenfor feltet offentlig rom, utsmykking, arkitektur og design, i den statlige satsingen på våre fysiske omgivelser. Samarbeidet vil bli videreført. Evalueringen av institusjonens ti års virksomhet er godt i gang og det tas sikte på å fullføre evalueringsarbeidet innen juni 2004.

Post 77 Henie Onstad Kunstsenter

Henie Onstad Kunstsenter ble fra og med 2003 overført til ny post 77, jf. St.prp. nr 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003). Tilskuddet foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2004 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2003, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Office for Contemporary Art Norway (OCA) ble etablert som en stiftelse for internasjonal formidling av samtidskunst for en prøveperiode foreløpig ut 2004. Stiftelsen har som formål bl.a. å skape en plattform for internasjonalt samarbeid på området samtidskunst. Det foreslås et tilskudd på nærmere 5,4 mill. kroner til drift av virksomheten i 2004, dvs. en økning på 1,6 mill. kroner. Ytterligere midler vil bli bevilget over Utenriksdepartementets budsjett.

Tilskuddet til KIK (Kunstnernes informasjonskontor) foreslås videreført. Departementet har bedt Abm-utvikling vurdere en hensiktsmessig modell for en nasjonal kunstnerdatabase på Internett. Abm-utvikling har konkludert med at en nasjonal kunstnerdatabase hører naturlig sammen med andre tjenester som Kulturnett Norge skal tilby. Kulturnett Norge vil derfor ta et hovedansvar for å utvikle en løsning for Internett. Norsk Kunstnerregister vil bygge på data fra KIKs arkiv. Norske Billedkunstnere og KIK må selv sørge for vedlikehold av datagrunnlaget.

Det er lagt inn 2,9 mill. kroner til samtidskunstfestivalen Momentum i Moss. Dette vil gjøre institusjonen i stand til å gjennomføre en festival i 2004. Det er planlagt et utvidet samarbeid mellom Momentum, Galleri F-15, Moss kommune og Østfold fylkeskommune.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Riksutstillinger, jf. kap. 322, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter til Rikskonsertene. Rikskonsertene flytter ved årsskiftet 2003/2004 inn i nye lokaler og blir da samlokalisert med Riksteatret. Det er lagt inn midler til dekning av økte husleieutgifter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Rikskonsertene er en sentral produsent og leverandør av kvalitetskonserter innenfor alle musikksjangre til et hundretalls konsertarrangører over hele landet. Rikskonsertene har ansvaret for landets skolekonsertordning og samarbeider med fylkeskommunene om produksjoner slik at elever i alle deler av landet møter et stort uttrykksmessig mangfold.

Rikskonsertene har også ansvar for å skape rom for kunstnerisk og formidlingsmessig utvikling og nyskaping. INTRO-programmene er strukturerte opplegg for å lansere karriereklare unge norske utøvere innen klassisk musikk og jazz. Rikskonsertene engasjerer årlig om lag 700 musikere, fra alle deler av landet og fra utlandet. Det legges økende vekt på kompetanseutvikling innen repertoar og markedsføring for å øke publikumsoppslutningen om konserter.

Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet, i samarbeid med Utenriksdepartementet og NORAD. For tiden gjennomføres bl.a. større programmer i Sør-Afrika, Palestina og India.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene i Oslo og Bergen.

Orkesterselskapene har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Fordeling av bevilgningen:

Tilskuddet til Oslo-Filharmonien er økt noe for å dekke husleieøkning i Oslo konserthus som følge av utbedring av akustiske forhold.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Av det offentlige tilskuddet til disse institusjonene dekker staten 70 pst. og regionen 30 pst.

Fordeling av bevilgningen:

Omleggingen av Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet og Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet ble gjennomført med virkning fra 1. januar 2003, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003).

Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet er videreført som sivil stiftelse under navnet "Det Norske Blåseensemble anno 1734". Som omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003) blir Østfold fylkeskommunes tilskudd faset inn over tre år, hvorav 0,8 mill. kroner i 2004, med tilsvarende reduksjon i det statlige tilskuddet.

Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet er videreført ved at korpset inngår i den samme stiftelsen som Kristiansand Symfoniorkester. Korpset og orkesteret utgjør to kjerneensembler innenfor stiftelsen med navnet "Stiftelsen KSO - Kristiansand Symfoniorkester".

Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester har plikt til å la NRK sende, gjøre opptak av og produsere konserter på samme vilkår som tidligere.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet til disse institusjonene at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Bevilgningen under denne posten omfatter Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Olavsfestdagene i Trondheim og Molde International Jazz Festival. For Festspillene i Nord-Norge er det offentlige tilskuddet delt med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen. For de øvrige institusjonene dekker staten 60 pst. og regionen 40 pst. av det offentlige tilskuddet.

Det kan være aktuelt å gi flere musikkfestivaler status som knutepunktinstitusjon, og departementet vil ta kontakt med aktuelle fylkeskommuner og kommuner. Forpliktende regionalt vedtak om medfinansiering er en forutsetning.

Fordeling av bevilgningen:

Tilskuddet til Olavsfestdagene i Trondheim er økt med vel 1 mill. kroner.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark, Nordnorsk Jazzsenter og Festspillene Turné. Med unntak av tilskuddet til Festspillene Turné dekker staten 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.

Det foreslås en økning på 1 mill. kroner til turnéstøtte. Den Norske Opera, symfoniorkestrene og Det Norske Kammerorkester kan søke om tilskudd til utenlandsturnéer.

Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedans er styrket med 0,8 mill kroner til prosjektene Bygda dansar-Fjordapuls og Den norske folkemusikkscena.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2004 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2003, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Post 01 Inntekter ved Rikskonsertene

Posten gjelder inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 323, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Riksteatret.

Riksteatret viser et bredt repertoar med 8-10 forestillinger årlig på hvert av sine 66 faste spillesteder. Her inngår to forestillinger for barn og unge. 24 av spillestedene får et fast tilbud om moderne danseforestillinger. Riksteatret har et eget ensemble for figurteater. Skoleservice er et landsomfattende tilbud til videregående skoler, på grunnlag av Riksteatrets ordinære repertoar. Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte, dels forestillinger produsert i samarbeid med andre teatre og frie grupper eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper.

Riksteatret flyttet inn i nye lokaler 1. juli 2003 og vil fra årsskiftet 2003/2004 være samlokalisert med Rikskonsertene. Det er lagt inn i alt 4,3 mill. kroner til dekning av økte husleieutgifter og engangsutgifter i forbindelse med flyttingen. Reduksjonen i driftsbudsjettet for 2003 på 3 mill. kroner er dermed videreført.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Driftstilskuddet til Den Norske Opera over denne posten foreslås økt med 20,9 mill. kroner. Dette inkluderer videreføring av 3 mill. kroner som i 2003 ble bevilget over kap. 320, post 73 til dekning Operaens utgifter til brukermedvirkning i operahusprosjektet. Det er videre lagt inn midler til økte leiekostnader for Nasjonalballetten.

Budsjettforslaget gir rom for at Operaen kan komme i gang med helt nødvendig utvikling og omstilling av sin virksomhet fram mot innflytting i nytt hus. Departementet vil følge opp omstillingsprosjektet i de kommende års budsjettproposisjoner i tråd med det ambisjonsnivået det er bred politisk enighet om, jf. St.prp. nr. 48 (2001-2002), Innst. S. nr. 234 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).

Den Norske Opera har inngått avtale med alle sine interne utøvergrupper som innebærer at sending av forestillinger i etermedia kan skje på en enklere måte enn tidligere. Departementet ser svært positivt på dette og har lagt inn 0,3 mill. kroner til dekning av kostnadene ved avtalen.

Departementet tar sikte på å utvikle en tilskuddsordning for transmisjoner til å omfatte flere scenekunstinstitusjoner i årene som kommer.

Det er lagt inn midler til Nationaltheatret til dekning av kostnader til ny prøvescene.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Av det offentlige tilskuddet til disse institusjonene dekker staten 70 pst. og regionen 30 pst.

Tilskuddet til Sogn og Fjordane Teater er styrket med 0,2 mill. kroner til utvikling av folkedans som scenespråk.

Det er lagt inn midler til økt husleie for Nordland Teater under post 78, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Fordeling av bevilgningen:

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Musikkteatret i Trondheim og TrønderOperaen har i 2003 inngått en avtale om samordning av aktivitetene og har utarbeidet en felles budsjettsøknad for 2004. Departementet foreslår å styrke musikkteatervirksomheten i Trondheim og har økt tilskuddet til formålet.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter midler til ulike faste tiltak.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2004 under denne posten og hva som ble avsatt til disse tiltakene i 2003, følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen, jf. vedlegg 2.

Det er avsatt 3 mill. kroner til Senter for dansekunst til etablering og drift i løpet av 2004 av en scene for dans, kalt Dansens Hus AS. Planen er at scenen midlertidig legges til Det Norske Teatrets prøvescene. Av bevilgningen vil Senter for dansekunst bruke 100 000 kroner til aksjekapital i forbindelse med etableringen av Dansens Hus AS.