Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 3,05 mill. kroner fra 2004. Økningen skyldes i hovedsak styrking både i forbindelse med oppfølging av Pensjonskommisjonen, oppbygging av kompetanse innen økonomisk analyse og konsekvensanalyse, samt omlegging/gjennomgang av velferdsordningene.

Pr. 1. mars 2003 var, i følge det sentrale tjenestemannsregisteret, antall årsverk i Sosialdepartementet 110.

Det foreslås bevilget 72 950 mill. kroner for 2004.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., post 21 og kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, post 21.

Post 50 Norges forskningsråd

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., post 50.

Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, post 70 Tilskudd og post 71 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 63 og 70.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. utgifter til

• utredningsvirksomhet, informasjonsvirksomhet, utvalgsarbeider, ekspertgrupper, m.v. knyttet til sosiale tjenester, pleie- og omsorgstjenester, levekår og fattigdomsspørsmål, alkohol og narkotikapolitikk, politikken i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne i alle aldere og svakstilte grupper

• internasjonalt samarbeid innenfor de nevnte områder

• forskning og utvikling i trygdesektoren

• samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

1. Utredningsvirksomhet, informasjonsvirksomhet, utvalgsarbeider, ekspertgrupper, mv

Pågående prosjekter og tiltak som finansieres er bl.a. oppfølgingen av:

• Tiltaksplanen mot fattigdom. Som et ledd i gjennomføringen er det utviklet et system for sosial rapportering og iverksatt evaluering av enkelttiltak som finansieres over denne posten.

• St. meld. nr. 45 (2002 - 2003) Betre kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Som ledd i kvalitetsutviklingen vil Regjeringen gi støtte til et prosjekt i Trondheim: «Penger følger brukeren». Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen med 2,2 mill. kroner til dette prosjektet og utvidelse av effektiviseringsnettverkene for kommune.

• St. meld. nr, 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer

• Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer. Som ledd i gjennomføringen har Regjeringen styrket den rusmiddelrelaterte forskningen i tilknytning til Senter for studier av problemadferd og innovative løsninger ved Universitetet i Oslo. Tilskuddet videreføres i 2004.

Arbeidsgrupper og utvalg som blir helt eller delvis finansiert over bevilgningen:

• Utvalg som skal vurdere forslaget om en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede

• Rådgivende ekspertgrupper for alkohol- og narkotikaspørsmål

2. Internasjonalt arbeid

FN

Det ytes tilskudd til oppfølging av programmet «Globalt initiativ for å forebygge misbruk av rusmidler» i regi av FNs Narkotikaprogram (UNDCP) og WHO. Programmet avsluttes i 2003 og blir evaluert forskningsmessig. Programmet har som mål å forebygge rusmiddelproblemer gjennom mobilisering av frivillige organisasjoner og frivillige krefter i et antall land i tre verdensdeler.

Sosialdepartementet har samarbeid med Utenriksdepartementet om norske innspill til FNs arbeid om en konvensjon knyttet til funksjonshemmedes rettigheter.

Europarådet

Sosialdepartementet yter tilskudd til utvikling av det internasjonale samarbeidet på det sosiale området i Europarådet. Norge er fullt medlem av delavtalen på det sosiale- og helsemessige område, og deltar i komiteen for integrering og rehabilitering av personer med funksjonshemninger. Utgiftene til deltakelse i Europarådets samarbeidsgruppe om narkotikaspørsmål (Pompidougruppen) dekkes også over denne bevilgningen.

Sosialdepartementet vil delta i oppfølging av arbeidet med en omlegging av Europarådets arbeid med politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal i den sammenheng bl.a. utarbeides en handlingsplan.

EØS/EU

EU fører en aktiv politikk for å styrke stillingen i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre. Kontakt og samarbeid med EU anses som nyttig fordi EUs politikk både direkte gjennom EØS-avtalen og indirekte påvirker utviklingen i Norge. Samarbeidet i ulike organer gir mulighet både å delta i debatten om politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne og eldre og å lære av EU-landenes erfaringer.

Regjeringen er positiv til innlemming i EØS-avtalen av EUs program for arbeid mot diskriminering på grunnlag av rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonsnedsettelse, alder og seksuell legning samt direktivene om forbud mot diskriminering i arbeidslivet og mot rasediskriminering. Det har imidlertid ennå ikke lyktes å oppnå enighet med de andre EFTA/EØS-landene.

Markeringen av 2003 som Det europeiske året for funksjonshemmede er innlemmet i EØS-avtalen. Markeringen i Norge er samordnet med informasjonskampanjen «Ingen hindring» som tar sikte på å skape bevissthet og kunnskap om funksjonshemmende forhold og vilje til å fjerne disse. Gjennom en rekke tiltak og prosjekter, både sentralt, regionalt og lokalt er det satt fokus på situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet.

Norge deltar som observatør i EU-kommisjonens rådgivende komité for spørsmål som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne.

Det gis tilskudd til den europeiske samarbeidsorganisasjonen for funksjonshemmede, European Disability Forum, hvor Funksjonshemmedes fellesorganisasjon deltar. Tilskuddet tilsvarer det tilskuddet som gis av EU-kommisjonen.

Norge deltar også i EUs handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøtning (2002 - 2006). Programmet omfattes sysselsettings- og sosialpolitiske målsetninger og virkemidler. Det er en satsning på bekjempelse av fattigdom og for integrasjon av økonomisk og sosialt mindre privilegerte grupper i samfunnet. Midlene brukes bl.a. til forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner og til utveksling av gode modeller mellom de europeiske land. Dette gir muligheter for kunnskapsoverføring, samarbeid om utvikling av felles indikatorer som grunnlag for sammenligning av effekter av ulike tiltak, og for utveksling av synspunkter. Deltakelsen støtter opp under arbeidet med gjennomføring av tiltaksplan mot fattigdom.

Norge deltar i EUs Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA) i Lisboa, i EUs Folkehelseprogram som bl.a. omhandler rusmiddelproblemer, og i Europakommisjonens rådgivende embetsmannsgruppe for spørsmål som gjelder funksjonshemmede. Tilskudd til disse formålene dekkes over denne bevilgningen.

Nordisk samarbeid

Sosialdepartementet er ansvarlig for Ministerrådet for helse- og sosiale spørsmål (MR-S) og Ministerrådet for narkotikaspørsmål (MR - narko), med tilhørende embetsmannskomiteer og undergrupper. Samarbeidet innenfor den nordiske ministerrådsstrukturen er i hovedsak finansiert fra det nordiske budsjettet.

3. Forskning og utvikling i trygdesektoren.

De overordnede målene for forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) på trygdesektoren er

• Langsiktig oppbygging av kompetanse og miljøer som kan bidra med forskningsbasert kunnskap til sektoren

• Bedring av kunnskapsgrunnlaget for evaluering og politikkutforming

• Forsøksvirksomhet som skal fremskaffe kunnskap om og stimulere til endring og omstilling i virkemiddelbruken

FoU-virksomheten på trygdesektoren er i stor grad rettet mot områdene sykefravær og pensjoneringsadferd, problemstillinger knyttet til fordeling og levekår samt organisering og forvaltning av velferdssektoren.

Sosialdepartementet finansierer trygderelaterte prosjekter gjennom deltakelse i Velferdsprogrammet og Arbeidslivsforskningsprogrammet som Norges forskningsråd administrerer, jf. omtale under kap. 620, post 50. Videre finansierer Sosialdepartementet til sammen 12 trygdeforskerstillinger. Årsavtale mellom Sosialdepartementet og Statistisk sentralbyrå ble videreført, for bl.a. å utvikle en mer helhetlig sosial rapportering.

Fra 1994 er det tildelt midler til 65 prosjekter i «Forsøksvirksomhet i trygdesektoren - samarbeid mellom trygdeetat og arbeidslivet for å forebygge og redusere sykefravær». I 2002 ble gitt midler til 15 prosjekter. Idébanken ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet i 2002. På bakgrunn av resultatene fra denne evalueringen og fra høringsuttalelsene besluttet Sosialdepartementet å overføre Idébanken til Rikstrygdeverket som et permanent tiltak fra 1. januar 2003.

4. Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

Stortinget behandlet St.meld. nr.14 (2002-2003) om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten den 13. mai 2003. På basis av Stortingets vedtak har Regjeringen reorganisert det videre arbeidet med reformen. Det er nedsatt et utvalg som skal utrede ulike modeller for organisering av velferdsforvaltningen og utvalget skal avgi rapport innen 30. juni 2004. Regjeringen tar sikte på å legge saken frem for Stortinget i god tid før stortingsvalget i 2005. Videre har Regjeringen nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av regelverket for ytelser og tjenester innen velferdsordningene. Arbeidsgruppens rapport skal gi et grunnlag for å vurdere behovet for en reform på virkemiddelsiden. Parallelt med utredningsarbeidene vil videre gjennomføringsrettet og tilretteleggende arbeid med sikte på større brukerretting og bedre samordning, som for eksempel forsøksvirksomheten, fortsette.

5. Bevilgningsforslag 2004

Bevilgningen foreslås redusert med følgende overføringer til andre poster:

• 3,6 mill. kroner til kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter

• 0,6 mill. kroner til kap. 621, post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

• 1,5 mill. kroner til kap. 621, post 50 Norges forskningsråd

• 4,4 mill. kroner til kap. 2600, post 21 Spesielle driftsutgifter

I alt foreslås det bevilget 58,42 mill. kroner for 2004.

Post 50 Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt. Forslag til bevilgning er på kr 53 380 000 hvorav 1,5 mill. kroner er omdisponert fra post 21. Bevilgningen skal dekke igangsatte forskningsprogrammer og andre langsiktige satsinger knyttet til Sosialdepartementets programkategorier. Midlene administreres av Norges forskningsråd.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Departementet har representanter i de aktuelle programstyrene. Bevilgningen fra Sosialdepartementet går til følgende programmer:

Velferdsprogrammet

Velferdsprogrammet (1999-2008) skal videreføre og videreutvikle barne- og familieforskningen og forskning om velferdssamfunnet. Programmet er en hovedsatsning på forskning om levekår og sosiale problemer og de offentlige og private institusjonene som påvirker levekårene og problemene. Velferdsprogrammet skal bidra med både grunnleggende, teoriutviklende og sektorovergripende forskning og til forskningsbasert kunnskap som grunnlag for beslutninger og praksis.

Program for arbeidslivsforskning

Program for arbeidslivsforskning (2002 - 2011) har som mål å bidra med vesentlig ny innsikt om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet med særlig vekt på forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Det legges spesiell vekt på forskning innenfor;

• arbeidsmarkedets virkemåte

• arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring

• arbeidslivsrelasjoner

• avtaler og reguleringer

Helse og samfunn

Programmet Helse og samfunn (2001 - 2005) skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om samfunnsmessige forhold som påvirker sykdom og helse. Programmet vektlegger forskning på rusmiddelbruk, sosial ulikhet i helse, opplevelse og vurdering av helse, sykdom og forebyggende helsearbeid, kulturelle perspektiver knyttet til helse og sykdom samt ivaretakelse av egen helse. Det tas sikte på å styrke innsats og kompetanse bl.a. gjennom støtte til oppbygging av forskningsmiljøer.

I tillegg til forskningsprogrammene går bevilgningen fra departementet til strategiske satsinger på aldersforskning og forskning knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil iverksette en tverrgående forskningsinnsats fra 2004 knyttet til situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. I St.meld. nr. 40 (2002-2003) foreslår Regjeringen en satsing på forskning på ca. 50 mill. kroner som går over fem år og dekker ulike temaområder.

Sosialdepartementet har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet også igangsatt en ny fireårig satsing knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne og ny teknologi (IT Funk) i 2003. IT Funk skal bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for personer med nedsatt funksjonsevne ved at IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne marked skal kunne brukes av alle.

Bevilgningen skal videre dekke langsiktig kunnskapsinnhenting på områder som bl.a. sosialhjelpsforskning, fattigdomsproblematikk, aldersforskning, rus og trygdeforskning.

Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

Bevilgningsforslag 2004

Det foreslås bevilget 53,38 mill. kroner for 2004.

Post 60 Prøveløslatelse, kan overføres

Fra 1. januar 2002 er det innført ny særreaksjonsordning, jf. Ot. prp. nr. 46 (2000 - 2001) og Innst. O. nr. 113 (2000 - 2001). De nye særreaksjonene er nå:

• Forvaring

• Tvungen omsorg

• Overføring til tvungent psykisk helsevern

I tillegg fortsetter ordningen med sikringsdom for dagens sikringsdømte.

Det er vedtatt at staten skal dekke utgifter knyttet til prøveløslatelse fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede) i kommunene.

Det ble i 2002 utbetalt tilskudd med i alt 48,3 mill. kroner for 26 personer. Foreløpige tall for 2003 viser at det pr. første halvår ikke har skjedd en økning av antall personer det søkes om helårskompensasjon for.

Frem til 1. juli 2003 har midlene blitt fordelt av Sosialdepartementet etter søknader fra kommunene. Bruken av midlene har blitt kontrollert gjennom budsjett og regnskap for kommunens utgifter knyttet til den enkelte særreaksjonsdømte. Fra 1. juli 2003 har Justisdepartementet overtatt ansvaret for forvaltningen av tilskuddsordningen. Midlene til formålet forutsettes videreført på kap. 430, post 60 Refusjoner til kommuner, forvaringsdømte mv. på Justisdepartementets budsjettområde fra 2004.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Følgende formål skal dekkes over bevilgningen:

• Finansiering av kompetansesentra

• Drifts- og informasjonsmidler til fylkesmennene

• FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet

• Kompetanse- og rekruttering av helse og sosialpersonell

• Utvikling av system for dokumentasjon, statistikk og rapportering

• Tilskudd til organisasjoner, tiltak m.m.

1. Finansiering av kompetansesentra

Senter for sjeldne sykdommer og syndromer (SSSS)

SSSS er et av kompetansesentrene for sjeldne funksjonshemninger og drives av Rikshospitalet. Senteret har et kompetanseråd med representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner.

SSSS har ansvar for 16 diagnosegrupper. Sentret skal bygge opp tverrfaglig kompetanse og gi informasjon, rådgivning og veiledning til sine diagnosegrupper, pårørende og til fagpersoner i det lokale hjelpeapparat. Brukermedvirkning er en del av arbeidsformen.

SSSS ga i 2002 informasjon og rådgivning i forhold til 1183 registrerte brukere. I 2002 var det 1718 henvendelser. 48 pst. av alle henvendelsene kom fra brukere og pårørende. 126 personer var i kontakt med senteret for første gang.

Virksomheten ved SSSS videreføres i 2004 som i 2003. Samarbeid med øvrige kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger skal videreutvikles.

Nasjonalt kompetansenettverk for autisme

Det nasjonale kompetansenettverket for autisme skal sikre utviklingen av tiltak og tjenester for mennesker med autisme og Asberger syndrom. En sentral faglig og administrativ enhet er lagt til Universitetet i Oslo, Autismeenheten. Autismenettverket består av fagmiljøer, som har fått tillagt spesielle nasjonale funksjoner og et fagråd for virksomheten. Fra 2002 er Sosial- og helsedirektoratet oppdragsgiver og koordinerer denne virksomheten.

Det er etablert 7 landsdekkende knutepunktfunksjoner for: Synshemning og autisme, døvhet og autisme, epilepsi og autisme, intervensjon og mekling ved konflikter, tidlig identifisering og tiltak, alternativ kommunikasjon og forståelsesvansker. To regionale knutepunktfunksjoner dekker henholdsvis psykiske vansker og utfordrende atferd/problematferd. I Nord-Norge er det en egen satsing for utvikling av autismekompetanse. I 2002 er det bidratt til kompetanseutvikling og tilbud knyttet til 308 personer.

Autismeenheten vil legge til rette for økt undervisning, veiledning og faglig nettverksbygging som omfatter tjenesteapparatet. Det samarbeider med Nasjonalt senter for telemedisin om bruk av ny teknologi til kunnskapsspredning. Samarbeid med øvrige kompetansesentre skal utvikles.

2. Drifts- og informasjonsmidler til fylkesmennene

Det ytes midler til dekning av utgifter til fylkesmennenes arbeid med kapittel 6A i sosialtjenesteloven, Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt mv overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Virketiden for sosialtjenesteloven kapittel 6A ble ved lov 15. juni 2001 forlenget med to år frem til 31. desember 2003, jf. Ot.prp. nr. 62 (2000-2001) og Innst. O. nr. 99 (2000-2001). Regjeringen foreslår i Ot. prp. nr. 55 (2002-2003) permanente lovregler i kapittel 4A i sosialtjenesteloven. Evalueringen av virkningene av de midlertidige reglene i kapittel 6A, viser at lovregulering bidrar til redusert bruk av tvang.

Bevilgningen går også til fylkesmennenes videre oppfølging av rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell, avslutning av handlingsplanen for eldreomsorg og tiltak for bedre kvalitet og enklere ordninger i pleie- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen skal i tråd med St.meld. nr. 31 (2001-2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorg ha løpende oversikt og følge den videre gjennomføring av utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger og styrking av driftsnivået i pleie- og omsorgstjenesten frem til og med 2007. Etter at de øremerkede tilskuddene knyttet til eldreplanen er innlemmet i inntektssystemet skal fylkesmannen følge opp kommunene med rådgivning og veiledning med fokus på eldreomsorg og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene, og videreutvikle en kompetent veiledningsfunksjon på dette området. Det vil fra departementets og direktoratets side i denne perioden på ulike måter bli satt fokus på ledelse, kvalitetsutvikling og saksbehandling i pleie- og omsorgssektoren, jf. St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. En veileder for saksbehandling og dokumentasjon er utarbeidet og ble våren 2003 distribuert til landets kommuner og fylkesmenn. Fylkesmannen vil være sentral når alle kommuner tilbys et opplæringstilbud i saksbehandling på pleie- og omsorgstjenestens område.

Utgifter til kurs og konferanser om faglige spørsmål som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen pleie- og omsorgssektoren dekkes også over bevilgningen.

Med virkning fra 1. januar 1998 ble det med hjemmel i alkoholloven innført begrenset klageadgang over de fleste kommunale vedtak i bevillingssaker. Fylkesmannen er klageinstans, og kan prøve om vedtakene er gyldige. I 2002 behandlet fylkesmennene 92 klagesaker. Utgiftene til fylkesmennenes arbeid med klagesakene dekkes over denne bevilgningen.

3. FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet m.m.

Midler over denne bevilgningen benyttes til utvikling av pleie- og omsorgssektoren og sosialtjenesten og til styrking av levekår for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og svake grupper. Det er videre fokusert på å styrke tjenestetilbudet til mennesker i livets sluttfase, og det er i gang prosjekter på dette området. Det innvilges midler til en rekke prosjekter og tiltak over den bevilgning. I tiden fremover vil oppfølgingen av St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene stå sentralt. Det vises også til omtale under kategoriinnledningen under 09.20 pkt. 2.1.1 og under kap. 621, post 60.

Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, rekruttering og kvalifisering av personell, personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende, eldre og svake gruppers levekår og deltakelse i samfunnet, bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering.

Viktige virkemidler er utredninger, sammenstille og ta initiativ til relevant forskning, forsøk, utviklingsprosjekter og informasjon.

Tilskudd til diverse tiltak som ledd i kvalitetsarbeidet

Regjeringen foreslår som ledd i kvalitetsarbeidet å styrke bevilgningen med 8,3 mill. kroner, som er forutsatt å skulle gå til utvikling av web-portal/erfaringsbank, utprøving av IKT i kommunene, særlig vedrørende samhandling med spesialisthelsetjenesten, og oppfølging av avtalen mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS).

Saksbehandling i pleie- og omsorgstjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har i 2003 utarbeidet en veileder for saksbehandling i pleie- og omsorgstjenesten. Dette vil bedre kvaliteten på saksbehandlingen og øke rettssikkerheten og forutsigbarheten for brukerne. Veilederen vil bli fulgt opp med kurs og annen kontakt overfor kommunene.

Legetjenesten i sykehjem

Statens helsetilsyn gjennomførte 1999 en kartlegging av legetjenester i sykehjem som avdekket et behov for en styrking av denne tjenesten og som konkluderer med at legetjenestene i sykehjem bør økes med 25 pst. Kartleggingen viste at sykehjemslegene selv mener det er behov for en 25 pst. økning av legetimetallet i norske sykehjem. Ut fra antall legeårsverk i alders- og sykehjem i 1999 representerer dette et behov for 56 nye årsverk. Kartleggingen ble foretatt før fastlegereformen ble gjennomført. Siden fastlegeordningen ble innført i 2001 har det vært en positiv utvikling i legedekningen i kommunene. SSBs statistikk for kommunehelsetjenesten viser en vekst i legeårsverkene i kommunene på 15 pst. fra 1997 til 2001. Dette representerer rundt 600 årsverk. SSBs statistikk viser også en økning på 32 nye legeårsverk i alders- og sykehjem fra 1999 til 2002.

I St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene har Regjeringen lagt til grunn at økningen i tallet på allmennleger og kommunenes mulighet til å styre ressursene for å dekke behovet for legetjenester, gir kommunene gode forutsetninger for å sørge for nødvendig og forsvarlig legehjelp. For å øke rekrutteringen til offentlig legearbeid vil Regjeringen gjennom avtalen med KS oppfordre kommunene til å utnytte fastlegeavtalens muligheter for å pålegge fastlegene offentlig legearbeid med inntil 7,5 time i uken.

Sosialdepartementet vil i samarbeid med Helsedepartementet få gjennomført en kartlegging av legetjenester til brukere av pleie- og omsorgstjenester, der legetjenester i sykehjem også dekkes, og hvor man ser på økonomiske konsekvenser av ulike løsninger. Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere en fremtidig hensiktsmessig organisering av disse tjenestene, og vil også danne grunnlaget for tilrettelegging av fagutvikling, forskning og undervisning på området aldersmedisin. Sosial- og helsedirektoratet vil få i oppgave å stå for kartleggingen.

Veiledning om kvalitetsforskriften

Ny forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten trådte i kraft 1. juli 2003. Det skal utarbeides nytt veiledningsrundskriv til forskriften.

Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten

Samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er i mange tilfeller ikke god nok. Regjeringen vil høsten 2003 sette ned et utvalg som innenfor hovedtrekkene i dagens oppgavefordeling skal vurdere endringer i rammebetingelser for helsetjenesten. Utgangspunktet skal være de reformer som nylig er gjennomført, bl.a. fastlegereformen, sykehusreformen og den besluttede rusreform I. Det vises også til omtale i Helsedepartementets budsjettforslag.

Sosial- og helsedirektoratet har fokusert på å styrke samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenestene. En eksempelsamling som skisserer gode samarbeidsmodeller er sendt til alle kommuner og sykehus.

Det er ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av omfanget av oppgaver som er overført fra andrelinjetjenesten til kommunene etter sykehusreformen. Det er heller ikke kartlagt hvilke konsekvenser dette har for kommunene økonomisk og kompetansemessig. Sosialdepartementet mener det vil være hensiktsmessig med en kartlegging av omfanget og en vurdering av konsekvenser før en vurderer eventuelle tiltak utover dem som allerede er gjennomført gjennom bl.a. spesialisthelsetjenestens lovpålagte veiledningsplikt overfor kommunene og regelverket som regulerer kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Sosialdepartementet vil ta initiativ til et samarbeid med Helsedepartementet og KS om en slik kartlegging.

Arbeid med IT i pleie- og omsorgssektoren

Arbeidet med IT og elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren videreføres. En ny tiltaksplan fra 2004 vil følge opp tiltaksplanen «Si @!» som gjaldt for perioden 2001-2003. En spesiell utfordring i den nye planen vil være å få tatt i bruk elektronisk samhandling i kommunale pleie- og omsorgstjenester, både internt i tjenesten, og for informasjonsutveksling med lege og sykehus. Dette er omtalt under kap. 732, post 21.

Videreutdanningstilbud for helse- og sosialarbeidere innen organisering, opplæring og veiledning av støttekontakter, veiledere og frivillige er igangsatt. Studieåret 2002/03 gjennomførte Høgskolen i Bergen (HIB) videreutdanning for første gang. 27 studenter har fulgt studiet. Bruk av IKT-baserte løsninger har væt utprøvd. På bakgrunn av disse erfaringene skal en i 2004 videreutvikle slike løsninger.

Oppfølging av KS-avtalen

Innen rammen for avtalen mellom KS og staten om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgssektoren vil samarbeidsprosjektet mellom KS og staten om lederutvikling i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene videreføres med inntil 8 mill. kroner i 2004. Målet er at 220 kommuner skal delta i prosjektet i løpet av en fireårsperiode.

Partene vil i tillegg i felleskap utvikle kvalitetsindikatorer som vil inngå som en del av kommunenes kvalitetssystemer. Målet er at alle kommunene skal ha etablert kvalitetssystemer i løpet av 2004. I tillegg er et mål at alle kommuner får registrert brukerundersøkelser, data for målt/objektiv kvalitet og nøkkeltall for KOSTRA. Resultatene skal være offentlige, og kommunene skal her kunne sammenligne seg med andre kommuner.

Effektiviseringsnettverkene

Som ledd i oppfølgingen av avtalen mellom staten og KS om kvalitetsutvikling i kommunalsektor er effektiviseringsnettverkene tenkt utvidet slik at disse vil omfatte 250 kommuner.

En nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Statens helsetilsyn lagt frem en ny Nasjonalstrategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten. Det overordnede målet er en trygg sosial- og helsetjeneste av høy kvalitet med et likeverdig tilbud til befolkningen. Strategien skal bidra til dette gjennom å legge forholdene til rette for fornying og forbedring i tjenestene.

Gjennom strategien vil det bli initiert innsats og utviklet tiltak på følgende områder:

• Styrke brukernes deltakelse og medvirkning

• Styrke tjenesteyternes beslutninger og kompetanse

• Ledelsesutvikling

• Kvalitetsutvikling i helse- og sosialfagutdanningene

• Overvåking av utviklingen lokalt og sentralt

Tiltakene innenfor disse områdene retter seg inn mot både form og innholdet i tjenestene. Kommuner, regionale helseforetak/helseforetak, fylkesmenn, fagmiljøer, utdannings- og forskningsmiljøer vil bli involvert i implementeringen av strategien.

Handlingsplan mot rusmiddelproblemer

Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer vil det bli satt i gang en holdningskampanje mot alkohol rettet både mot befolkningen generelt og mot ungdomsgruppene. Sosial- og helsedirektoratet skal ha hovedansvaret for gjennomføringen av kampanjen i nært samspill med regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål, SIRUS og andre kunnskapsmiljøer. Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til kampanjen i 2004, jf. omtale under kategoriinnledningen under 09.20, punkt 2.4.

Levekår og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne

I Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998-2002) ble hørselshjelpordningen i regi av Hørselshemmedes Landsforbund prioritert som eget prosjekt. I forbindelse med iverksettingen av tiltakene i Handlingsplanen «Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede» vil det bli vurdert hvordan ordningen kan bli et reelt supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet. Hørselshjelpsordningen videreføres som prosjekt til utgangen av 2005.

Informasjonstelefonen for personer med tinnitus og Morbus meniere foreslås videreført som permanent tjeneste. Midlene til denne telefontjenesten foreslås overført til kap. 621, post 71.

Som et ledd i oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer skal det i 2004 etableres et kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området utviklingshemning. Miljøet skal bidra til utvikling av det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for personer med utviklingshemning, inkludert helse- og sosialtjenestene. Kompetansemiljøet vil etableres i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Det er i 2003 avsatt 3,5 mill. kroner til formålet.

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Sosial- og helsedirektoratet har foretatt en gjennomgang av hvordan omsorgslønnsordningen praktiseres. Videre er det gjennomført forsøk med 3 modeller for bruk av omsorgslønn for familier med ett eller flere barn som har omfattende funksjonsnedsettelser. Erfaringer fra prosjektet vil være viktig i Sosial- og helsedirektoratets videre arbeid med mer helhetlige tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og i departementets gjennomgang og vurdering av velferdsordningene.

Det vil i 2004 bli avsatt 7,5 mill. kroner til å iverksette en toårig satsing med bl.a. konferanser, seminarer og informasjonstiltak rettet mot pleie- og omsorgsledere og saksbehandlere for å bedre tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hensikten med programmet er bl.a. å spre gode erfaringer fra de kommuner som har arbeidet aktivt for å tilrettelegge et fleksibelt og helhetlig tjenestetilbud til familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

Informasjonskampanje om funksjonshemmedes stilling i samfunnet

Med utgangspunkt bl.a. i NOU 2001:22 Fra bruker til borger vil det bli gjennomført en omfattende informasjonsvirksomhet om funksjonshemmedes stilling i samfunnet. Informasjonskampanjen har i 2003 blitt sett i sammenheng med det Europeiske året for funksjonshemmede. Mange aktiviteter er gjennomført eller iverksatt bl.a. gjennom de midler som er stilt til rådighet for prosjektstøtte. Holdningsendringer og tilføring av kunnskap er et langsiktig arbeid og informasjonskampanjen vil gå over flere år, jf. St.meld. nr. 40 (2002-2003).

4. Kompetanse og rekruttering av helse- og sosialpersonell

Tiltaksplan mot fattigdom

Som et ledd i gjennomføringen av Tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), vil Regjeringen gjennomføre en rekke tiltak for å øke kompetansen i sosialtjenesten. Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner for å drive målrettet kompetanseutvikling knyttet til kartlegging av hjelpebehov og utvikling og samordning av tiltak. Økt kompetanse innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning vil også bli vektlagt for å bidra til at færre blir stønadsavhengige over lengre tid. Satsingen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmennene.

Det er videre avsatt 1 mill. kroner til kompetansehevende tiltak knyttet til satsingen på oppfølgingstjenester i boliger for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene.

Rekrutteringskampanje

Rekrutteringskampanjen er et tiltak under Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2003-2006, jf. omtale under kategoriinnledningen under 09.20, pkt. 2.1.3 og under kap. 621, post 60.

Det vil skje en videreføring av rekrutteringskampanjen «Spor:mag» med bakgrunn i at antall ungdommer som søker helse- og sosialfag i videregående opplæring har gått ned i flere år. I 2003 var det imidlertid en økning på ca. 10 pst. av søkere til grunnkurs i helse- og sosialfag.

Målgruppene for rekrutteringskampanjen er i tillegg til ungdom, voksne og skolerådgivere. På bakgrunn av et avsluttet prosjektprogram vil det bli vurdert tiltak som kan bidra til mer stabilitet og lavere sykefravær blant ansatte i pleie- og omsorgstjenesten.

Forebyggende hjemmebesøk til eldre

Det blir i 2003-2004 gjennomført et prosjekt som foretar en systematisk kartlegging av hvilke tiltak som er planlagt og igangsatt med forebyggende hjemmebesøk til eldre i norske kommuner. Prosjektet vil beskrive oppleggene, målgrupper, oppslutning, rekruttering og opplæring av personell, metoder, kostnader og erfaringer. I prosjektet vil resultatene fra disse tiltakene bli sammenholdt med resultatene fra forsøkene i Sverige og Danmark, som vil foreligge på samme tid.

Undervisningssykehjem

Undervisningssykehjemsprosjektet ble utformet under Nasjonalt geriatriprogram og ble opprettet for perioden 1998-2002. Det ble valgt ut 4 sykehjem i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. Karasjok ble senere en del av prosjektet.

Undervisningssykehjemsprosjektet er basert på avtaler om samarbeid mellom sykehjem, høgskoler og universitet og har som mål å utvikle sykehjem til arena for forskning, bedre studentundervisning og styrket kompetanseutvikling i pleie- og omsorgstjenesten.

Prosjektperioden ble utvidet til ut 2003 fordi det var ønskelig med en sluttevaluering av prosjektet. Denne blir utført av Sosial- og helsedirektoratet i 2003.

Undervisningssykehjemmene har en funksjon når det gjelder rekruttering av fagpersonell, beholde personell og når det gjelder kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom kontakten med fag- og utdanningsmiljøene. Departementet foreslår at virksomheten i prosjektet videreføres og utvikles i 2004. Når evalueringsrapporten foreligger høsten 2003 vil departementet komme tilbake til hvilken organisatorisk form undervisningssykehjemmet skal ha. Det er viktig å sikre at resultater og erfaringer overføres til andre sykehjem og kommuner.

5. Utvikling av system for dokumentasjon, statistikk og rapportering

Å få god dokumentasjon på tjenestebehov og tjenester er en utfordring i pleie- og omsorgstjenesten. IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) beskriver funksjonsevne og tjenestebehov til søkere og brukere av kommunale sosial- og helsetjenester og hvilke tjenester som ytes. Hovedmålsetningen med IPLOS er å gi sikker informasjon om brukere av pleie- og omsorgstjenestene.

IPLOS er planlagt innført i alle kommuner i løpet av 2005. Innføringen startet 1. april 2002 med IPLOS prøveprosjekt. 30 kommuner deltok i prøveprosjektet som var ferdig 31. august 2003. Innføringen av IPLOS i alle landets kommuner er igangsatt. IPLOS driftsorganisasjon ble etablert da prøveprosjektet var ferdig.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer avsettes 5 mill. kroner i 2004 til etablering av et nytt dokumentasjonssenter. Senteret skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

6. Tilskudd til organisasjoner, tiltak m.m.

Tilskudd til organisasjoner

Det ytes tilskudd til Krigsbarnforbundet og Krigsbarnsforbundet Lebensborn etter søknad.

Ombudsordninger

Det fireårige forsøket med eldreombud og omsorgsombud i noen utvalgte kommuner ble avsluttet ved utgangen av 2002. Resultatene viste bl.a. at den kommunale ombudsordningen er avhengig av en viss befolkningsstørrelse. Ombudene har bidratt til at brukere i større grad har fått den hjelpen de har behov for. Styrken har vært lokalkunnskap og nærhet til brukerne. En vurdering av forsøket med eldre- og omsorgsombud, sammen med erfaringene fra forsøk med rettighetskontor for funksjonshemmede, brukerkontor og dagens pasientombudsordning ble presentert i St.meld. nr. 40 (2002-2003) Om nedbygging av funksjonshemmende barrierer som ble lagt frem våren 2003. Regjeringen vil vurdere nærmere om dagens pasientombudsordning også bør utvides til å gjelde kommunehelsetjenesteloven og tjenestedelen av sosialtjenesteloven.

NOPUS

Det foreslås overført 600 000 kroner fra kap. 620, post 21 Spesielle driftsutgifter som utgjør Norges andel av finansieringen av Nordisk utbildningsprogram för sosial service (NOPUS), som inngår i virksomheten til Nordisk Ministerråd.

Diakonstilling i Spania

I statsbudsjettet 2003 er det bevilget et tilskudd på 500 000 kroner til opprettelse av en diakonstilling i Spania. Bakgrunnen er at mange nordmenn har bosatt seg der.

Sosial- og helsedirektoratet har gjort avtale med Menighetssøsterhjemmet om å organisere tilbudet. Menighetssøsterhjemmet har inngått et samarbeid med Den norske Sjømannsmisjonen, som står for den daglige driften av prøveprosjektet. 1. juni 2003 startet prosjektet opp med en diakon stasjonert i Torrevieja i Spania. Diakonen arbeider i nært samarbeid med Den norske Sjømannsmisjonen i området. Gjennom kartlegging og utprøving av konkrete tiltak tar en sikte på å få klarlagt om det er behov for en permanent stilling med diakon i området. Det er opprettet en egen styringsgruppe for prosjektet med representanter fra Den norske Sjømannsmisjon og Menighetssøsterhjemmet.

7 Bevilgningsforslag 2004

Bevilgningen foreslås styrket med følgende beløp, totalt 42,3 mill. kroner:

• 15 mill. kroner til holdningskampanje mot alkohol

• 8,3 mill. kroner til oppfølging av avtale mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) m.v.

• 5 mill. kroner til etablering av dokumentasjonssenter som skal samle inn informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne

• 7,5 mill. kroner til informasjonstiltak m.v. rettet mot pleie- og omsorgsledere og saksbehandlere for å bedre tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne

• 3,5 mill. kroner til etablering av kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området psykisk utviklingshemning

• 2 mill. kroner til kompetanseutvikling i sosialtjenesten knyttet til kartlegging av hjelpebehov og utvikling og samordning av tiltak

• 1 mill. kroner til kompetansehevende tiltak knyttet til satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene

Bevilgningen foreslås endret med følgende overføringer til/fra andre poster:

• 3,6 mill. kroner fra kap. 620, post 21 Spesielle driftsutgifter

• 750 000 kroner til kap. 621, post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

• 1,2 mill. kroner til kap. 621, post 75 Kompetansesentra m.m.

Det foreslås samlet bevilget 142,3 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 47,2 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres

Bevilgningen går til følgende formål:

• Regjeringens satsing sammen med KS på ledelse- og kvalitetsutvikling: «Flink med folk»

• Tilskudd til kommunene og fylkesmennene til oppfølging av rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell

Bevilgningen til fylkesmannens oppfølging på denne posten skal sees i sammenheng med midlene til fylkesmannsembetene over kap. 621, post 21.

Ledelse- og kvalitetsutvikling

Kommunenes Sentralforbund, Sosialdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet innledet i 2002 et fireårig samarbeid om ledelse- og kvalitetsutvikling innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten. Satsingen kalles «Flink med folk».

Målet for satsingen er at det skal bli bedre ledelse og høyere kvalitet på tjenestetilbudet basert på disse elementene:

• Tilretteleggende ledelse

• Kommunikasjon med brukerne (brukerdialog)

• Myndiggjorte medarbeidere

• Helhetlig og tverrfaglig tenking

Målet er at omlag halvparten av kommunene skal delta gjennom fireårsperioden.

Bevilgningen brukes for å styrke koordinering, kompetanse og veiledning, samt etablering og drift av nettverk.

I 2003 ble det avholdt dialogkonferanser for å kartlegge behovene i kommunene og en prosjektorganisasjon med fagpersoner ble etablert. Informasjonsarbeid mot kommunene, etablering av samarbeid med kompetansemiljøer og rekruttering av kommuner startet opp i 2003, og blir sentrale aktiviteter i 2004. Det vil bli foretatt en evaluering av satsingen.

Tilskudd til kommunene til kompetansetiltak

Tilskuddet er et tiltak på Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006, se nærmere omtale under kategoriinnledningen under 09.20, punkt 2.1.2. Tilskuddet forvaltes av fylkesmennene og skal primært styrke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og heve kompetansen i eldreomsorgen.

Det ble i 2002 fordelt 61 mill. kroner til kommunene via fylkesmennene til opplæringsformål (samlet fra Sosialdepartementet og Helsedepartementet). Rapportene forteller om 5 231 deltakere i de prioriterte opplæringsaktivitetene. Ca 77,5 pst. var kompetansegivende opplæring og 22,5 pst. grunnopplæring av ufaglærte. Nesten 50 pst. av deltakerne var ufaglært personell, men 33 pst. hadde videregående opplæring og 17 pst. høgre utdanning.

Kommunene planla i 2002 å opprettholde aktivitetsnivået med 6 650 deltakere i 2003 og 5 350 i 2004.

Fylkesmannens oppfølging av kommunene

Fylkesmannen skal ha oversikt over og følge den videre gjennomgangen av utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger og styrking av driftsnivået i pleie- og omsorgstjenesten frem til 2007.

Fylkesmannen har viktige oppgaver i oppfølgingen av rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell. Fylkesmann skal hjelpe kommunene med rekrutteringsarbeidet og videreføre fordelingen av tilskudd til kommunene. Tilskudd til opplæring av ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten samt videreutdanning av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i eldreomsorg prioriteres.

Bevilgningsforslag 2004

Regjeringen foreslår å styrke posten med 20 mill. kroner til tilskudd til kommunene for å heve kompetansen i pleie- og omsorgssektoren. Det foreslås bevilget 62,8 mill. kroner for 2004.

Betinget tilsagn om tilskudd

Sosialdepartementet garanterer for eventuelt inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med inntil 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge (jf. forslag til romertallsvedtak III).

Post 61 Tilskudd til vertskommunene m.v.

Det meste av statlige midler til tiltak for psykisk utviklingshemmede overføres nå gjennom inntektssystemet til kommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, der antall psykisk utviklingshemmede i kommunene er et eget beregningskriterium. Formålet med denne bevilgningen er å skjerme 33 vertskommuner for tidligere HVPU-institusjoner mot visse omfordelingsvirkninger i inntektssystemet.

Ordningen for vertskommunetilskuddet ble gjennomgått i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2001-2002), og det ble da gjort endringer i ordningen.

To av vertskommunene deltok fra 2000 til 2003 i et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Tilskuddet til disse to kommunene for 2003 var 30,8 mill. kroner, og ble utbetalt over kap. 571, post 68 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Midlene til disse kommunene er fra 2004 tilbakeført til kap. 621, post 61. Tilskudd til de øvrige vertskommunene utgjorde i 2003 917,1 mill. kroner. Samlet tilskudd til vertskommunene for 2003 utgjør til sammen 947,9 mill. kroner. Samlet tilskudd for 2004 foreslås pris- og lønnsjustert til 981,1 mill. kroner.

I tillegg foreslås fortsatt inntil 5,5 mill. kroner avsatt til å løse overgangsproblemer m.v. knyttet til systemet for registrering og kontroll av antall psykisk utviklingshemmede i kommunene til bruk i inntektssystemet. Antall eldre personer med psykisk utviklingshemming er økende og stiller kommunene ovenfor nye utfordringer med hensyn til å fremskaffe et kvalitativt godt tjenestetilbud. I forbindelse med behandlingen av tilleggs- og omprioriteringsproposisjonen for våren 2003 (St.prp. nr. 65 (2002-2003)) ble det vedtatt at deler av bevilgningen vil kunne benyttes til kompetansehevende tiltak for å kunne utvikle kvalitativt gode tjenester for eldre personer med psykisk utviklingshemming, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Det foreslås at inntil 3 mill. kroner av de midlene som er avsatt til løse overgangsproblemer mv. kan benyttes for dette formålet i 2004.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) har et flertall (Ap, FrP, SV og SP) fremsatt følgende flertallmerknad: «Komiteens flertall, vil framholde at når det gjelder vertskommunene og deres kompensasjon for psykisk utviklingshemmede, har man til nå ikke tatt i betraktning at disse også etter hvert blir eldre og mer pleietrengende. Flertallet ber om at dette må tas med i betraktningen når videre kompensasjon skal vurderes.»

Et annet flertall (H, FrP og KrF) viser til: «at tilskuddet vertskommunene får er vesentlig større enn den kompensasjon andre kommuner får for psykisk utviklingshemmede innbyggere, og at psykisk utviklingshemmede som går inn under vertskommuneordningen, også teller med på vanlig måte som eldre etter kriteriene i inntektssystemet for kommunene. Dette flertallet viser til at kommunene også kan søke midler over tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere.»

Sosialdepartementet viser til den nye ordningen for ressurskrevende brukere og legger til grunn at den fanger opp eventuelle merbehov kommunene har enten det gjelder tidligere beboere ved sentralinstitusjonene eller andre grupper.

Det foreslås bevilget 986,6 mill. kroner samlet på posten for 2004.

Den særskilte rapporteringen om antall psykisk utviklingshemmede til bruk for inntektssystemet i kommunene videreføres i 2004. I kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) foreslo Regjeringen en delvis innlemming av vertskommunetilskuddet i inntektssystemet fra 2005, tilsvarende det beløpet som kommunene mottar gjennom inntektssystemet for personer med psykisk utviklingshemning.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

Bevilgningen går til følgende formål:

• tiltak for å forebygge og redusere bruk av rusmidler

• behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og prostituerte

• forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til sosialtjenesten

Kompetanseutvikling

Handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje, Kunnskap og brubygging (1998-2001) ble avsluttet 2001. I 2002 ble det ytt midler til å videreføre kompetansetiltak overfor ansatte i sosialtjenestens førstelinje. Det er avholdt konferanser, møter i faglige fora og laget systemer for vedlikehold av veiledningsbanker. I oppfølgingen av handlingsplanen ble også fylkesmennene tildelt ansvaret for å tilrettelegge og koordinere opplæringstiltak knyttet til den kommunale sosial- og helsetjenestens arbeid med tunge rusmiddelmisbrukere, herunder legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Utformingen og gjennomføringen ble basert på et samarbeid med flere instanser, bl.a. fylkeslegene og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Fylkene har kommet noe ulikt i forhold til opprettelse av kompetansestrukturer knyttet til arbeidet med tunge rusmiddelmisbrukere.

I regi av Sosial- og helsedirektoratet vil kompetansetiltak overfor sosialtjenestens førstelinje videreføres og styrkes i 2004. Fylkesmennene vil fortsatt ha en sentral rolle i arbeidet med å forbedre kvaliteten og kompetansen i sosialtjenestens førstelinje. Opplæringstiltaket sees i sammenheng med tiltakene i Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelmisbruk, som et viktig virkemiddel for å nå målene på de kommunale innsatsområdene i planen. Det iverksettes også opplæring knyttet til St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom med vektlegging på kartlegging av hjelpebehov, utvikling og samordning av arbeidsrettede tiltak, og sosialtjenestens rådgivende ansvar overfor personer med økonomiske vansker og gjeldsproblemer.

For å nå målene i St.meld. nr. 6 (2002-2003) om å få flere langtidsmottakere av sosialhjelp i arbeid, vil Regjeringen parallelt med satsingen på arbeidsmarkedstiltak styrke sosialkontorenes arbeid overfor gruppen. Posten foreslås styrket med 2,4 mill. kroner for å drive målrettet kompetanseutvikling og forsøksvirksomhet knyttet til utvikling og samordning av tiltak, og kartlegging av hjelpebehov. Økt kompetanse innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning vil også bli vektlagt for å bidra til at færre blir stønadsavhengige over lengre tid. Satsingen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmennene.

Forsøk med mer helhetlig kommunalt ansvar for aktivisering av langtidsmottakere av sosialhjelp

Som oppfølging av St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, satte Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 i gang et 4-årig forsøk hvor åtte utvalgte kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive, arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Antall kommuner ble i 2001 utvidet til å omfatte tretten lokale forsøk. Målet er å stimulere kommunene til å ta et større ansvar for å hjelpe langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeidslivet, ved å vri tiltak bort fra passiv inntektsoverføring til tiltak som motiverer til økt egeninnsats. Høgskolen i Oslo gjennomfører prosessevaluering av forsøkene og har levert en delrapport. Erfaringer viser at behovet for god metodisk tilnærming til kartlegging av brukernes funksjons- og arbeidsevne har vært viktig. Videre er det høstet gode erfaringer med å samle brukere i undervisnings- og aktivitetsgrupper under ledelse av pedagoger, arbeidsledere og sosialarbeidere. Det er utarbeidet individuelle arbeidsrettede handlingsplaner for en stor andel av brukerne i forsøket.

Forsøket videreføres og avsluttes i 2004. Med utgangspunkt i forsøket og i tilknytning til arbeidsmarkedssatsingen i St.meld. nr. 6 (2002-2003), vil Sosial og helsedirektoratet implementere kartleggingsverktøy overfor langtidsmottakere av sosialhjelp for å sikre at tiltak knyttes til riktig målgruppe. Det er aktuelt å trekke en del av de lokale prosjektene med i forsøksvirksomheten med sikte på en bedre samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. De har gjort erfaringer som det er viktig å ta med det videre arbeidet. Sosial og helsedirektoratet vil i samarbeid med Arbeidsdirektoratet iverksette tiltak for å sikre erfaringsoverføring av resultatene fra forsøket.

Forsøk med samordning av tjenestene mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten

I regi av Sosial- og helsedirektoratet ble det i 2002 igangsatt tretten forsøk med å etablere en felles rådgivnings- og oppfølgingstjeneste mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten overfor vanskeligstilte brukere. Forsøkene knyttes til Regjeringens arbeid med å modernisere offentlig sektor, hvor brukerrettede inngangsporter på tvers av etater og forvaltningsnivåer utgjør et viktig prinsipp. Forsøkene skal baseres på samlokalisering og samordning av tjenester mellom de tre etatene. Videre skal forsøkene vektlegge iverksettelse av felles kompetanseutvikling, samt identifisere og løse kulturelle, faglige og juridiske barrierer mellom etatene. Forsøkene har også som mål å tilpasse og utvikle IKT-baserte løsninger innenfor gjeldende regelverk. Forsøkene er et samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og de berørte direktoratene.

Regjeringen har utarbeidet felles strategiske føringer for det videre forsøksarbeidet med samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialetaten. Disse føringene bygger på signalene som ble gitt i Stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. De lokale prosjektene vil bli justert i samsvar med dette for å høste mest mulig erfaringer med sikte på et best mulig beslutningsgrunnlag for en reform på dette området. Forsøkene er også viktige for å legge grunnlaget for en mest mulig vellykket gjennomføring av reformen når beslutningen er tatt.

Brukerkontor

Det ble i august 2000 igangsatt et toårig forsøk med brukerkontor i bydel 5 Grünerløkka Sofienberg i samarbeid med Oslo kommune og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kontoret har spesielt rettet seg mot brukere av flere av tjenestene innenfor områdene til Aetat, sosialtjenesten og trygdekontor. Forsøket ble avsluttet ved utgangen av 2002. Evaluering av forsøket viser at kontoret fungerte som en mellomting av servicekontor, samordningsorgan og ombudskontor. Erfaringene fra forsøket er blitt vurdert i sammenheng med forsøk med ombudsordninger og andre lignende forsøk, og er nærmere omtalt i St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Tiltak for bostedsløse

Prosjekt bostedsløse er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken. Prosjektet ble i 2002 utvidet med deltakelse fra kommunene Drammen og Tromsø og organisasjonene Kirkens Bymisjon, Kirkens sosialtjeneste og Frelsesarmeen. Hovedformålet med prosjektet er å utvikle metoder og modeller for bolig- og oppfølgingstiltak overfor bostedsløse. Dette skal danne grunnlaget for en nasjonal strategi for å forebygge bostedsløshet.

I alt 27 bolig- og oppfølgingstiltak er pr. juni 2003 igangsatt i forbindelse med samarbeidsprosjektet. Tiltakene retter seg mot ulike grupper bostedsløse, herunder personer med rusmiddelproblemer event. i kombinasjon med psykiske lidelser, unge, kvinner med rusmiddelproblemer og barnefamilier med innvandrerbakgrunn. Tiltakene har et bredt og variert innhold, og innebærer utprøving av ulike metoder i arbeidet, eksempelvis forsøk med ambulerende oppfølgingsteam, boliger med døgnbemanning, samlokaliserte og enkeltstående boliger med personell i en base i tilknytningen til boligene. Tiltakene kjennetegnes ved at det er utstrakt kontakt mellom ulike deler av tjenesteapparatet for å følge opp tiltakene.

Erfaringene som gjøres i deltakerkommunene vil bli gitt en foreløpig presentasjon i boligmeldingen som Regjeringen legger frem høsten 2003. Det er i 2002 gjennomført en nordisk konferanse for forskere, praktikere og embetsmenn. Formål har vært å styrke nordisk samarbeid om tiltak for bostedsløse. Videre er det i 2002/2003 etablert og gjennomført et ettårig tilbud om videreutdanning i boligsosialt arbeid ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Byggforsk skal innen utgangen av 2003 utarbeide en midtveisrapport for prosjektet.

Regjeringen vil i 2004 videreføre Prosjekt bostedsløse. Kunnskap- og erfaringsformidling skal vektlegges i dette avsluttende året for prosjekt.

Storbykommunene som deltar i Prosjekt bostedsløse har i 2003 i forbindelse med Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom mottatt tilskudd til styrking av tjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Tilskuddet skal benyttes til å styrke de ordinære tjenestene i kommunene; sosialtjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, slik at disse tjenestene i større grad kan ivareta de behovene bostedsløse har for å kunne mestre et boforhold. Regjeringen vil i 2004 styrke denne kommunerettede tilskuddsordningen med 11 mill. kroner slik at flere kommuner kan omfattes av ordningen. Regjeringen vil understreke betydningen av frivillige organisasjoners rolle i arbeidet med å utvikle gode bolig- og oppfølgingstjenester for bostedsløse og andre grupper med behov for bistand til mestre et boforhold. Regjeringen vil i boligmeldingen som legges frem høsten 2003, komme nærmere tilbake til hvordan det kan utvikles gode modeller for samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.

Oslo kommune har i 2003 mottatt tilskudd til tiltak i forbindelse med kommunens tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i sentrum. Tilskuddet videreføres i 2004. To forskningsprosjekter for å bedre kunnskapsgrunnlaget om bostedsløshet er igangsatt i 2003. FAFO er gitt i oppdrag å kartlegge hva oppfølging i bolig innebærer og hvilke resultater oppfølgingen får for mottakeren, og Byggforsk i oppdrag å kartlegge omfanget av og kjennetegn ved bostedsløshet. Resultater fra begge kartlegginger skal foreligge sommeren 2004.

Sosialdepartementet har i desember 2002 sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Justis- og politidepartementet sendt ut et rundskriv til landets kommuner og namsmenn om boligsosialt arbeid. Formålet med rundskrivet er å presentere virkemidler og tiltak i arbeidet med å bistå bostedsløse og andre grupper vanskeligstilte med å ivareta forpliktelsene knyttet til et boforhold. Sosialdepartementet har i mai 2003 sendt ut til alle landets kommuner en veileder til kvalitetskrav for midlertidig husvære. Sosialdepartementet understreker i denne veilederen at et opphold i midlertidig husvære ikke skal strekke seg over lang tid, og at kommunene må sikre at forsvarlige og egnede tilbud for barnefamilier, barn og unge er tilgjengelige når behov oppstår.

Sosial- og helsedirektoratet vil i 2003/2004 gjennomføre ulike tiltak for å følge opp rundskriv U-10/2002 om boligsosialt arbeid, herunder i samarbeid med Husbanken og fylkesmannsembetene ta initiativ til og arrangere lokale erfaringskonferanser om boligsosialt arbeid.

Forebyggende rusmiddelarbeid/regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har tre hovedoppgaver: stimulering til utvikling av forebyggende tiltak, kompetanseutvikling i kommunene og særskilte innsatsområder med nasjonal spisskompetanse. Sentrene ble tildelt 56 mill. kroner i 2002 til drift og for å stimulere utvikling av forebyggende tiltak i kommunene. Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer ble det i samarbeid med Oslo kommune 2. desember 2002 etablert en landsdekkende RUStelefon. Telefonen skal gi kunnskapsbasert informasjon om rus og rusmidler, ha oversikt over det samlede hjelpeapparatet i Norge og om nødvendig formidle videre til den eller de instansene som best kan hjelpe i den aktuelle situasjonen.

Det ble gitt tilskudd til Nordland fylkeskommune til videreføring og styrking av en interaktiv nettjeneste der barn og unge fra hele landet kan få kvalifiserte svar på spørsmål om bl.a. rusmidler. Oslo kommune mottok tilskudd for utprøving av et tettere samarbeid mellom Uteseksjonen og politiet om å fange opp og hjelpe nye unge misbrukere i narkotikamiljøene.

Tilskuddene til drift av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og til stimulering av forebyggende tiltak i kommunene ble for 2003 økt til 60,35 mill. kroner. Disse midlene videreføres i 2004. Det er lagt vekt på å styrke samordningen av kompetansesentrenes virksomhet. I tillegg til de generelle oppgavene med kompetanseutvikling og styrking av forebyggende tiltak i kommunene, er sentrene tildelt særskilte oppgaver knyttet til de prioriterte områdene i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer og oppfølging av NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet. Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer, blir det satt i gang forsøk med en mer samlet og bedre samordnet forebyggende innsats i to prøvefylker. Hovedinnsatsen skal rettes inn mot skole, arbeidsliv og fritid, og forutsetter bred mobilisering av lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige krefter. Målet med forsøkene, som vil bli forskningsmessig evaluert av Statens institutt for rusmiddelforskning, er å forsterke innsatsen for å hindre nyrekruttering av unge til rusmiddelmisbruk og måle effektene av dette. Det vil bli gitt ekstra tilskudd til dokumentasjon av misbruksproblemene lokalt, og til samordningsfunksjonen.

Kompetansesentrene skal i det forebyggende arbeidet fortsatt ha særskilt oppmerksomhet rettet mot nye grupper av unge misbrukere, herunder misbrukere av nye amfetaminlignende stoffer. Det vil i 2004 bli satset på utvikling av en nasjonal strategi for rusmiddelundervisning i skolen og en strategi for tiltak rettet mot ungdom i faresonen. RUStelefonen blir videreført. Telefonen forutsettes samordnet på hensiktsmessig måte med telefonen for pårørende, som drives av Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS).

Sosialdepartementet vil i løpet av 2004 vurdere, i samarbeid med Helsedepartementet, fremtidig plassering av de oppgavene som er lagt til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål i lys av rusreformene.

Diverse enkelttiltak

Tilskudd til Oslo kommune for samarbeid med Bredtveit fengsel, Tyrilistiftelsen og Oslo fengsel om rehabilitering av innsatte rusmiddelmisbrukere videreføres. Det samme gjelder tilskudd til Oslo kommunes nasjonale kompetansesenter for prostitusjon (PRO-senteret). Tiltak for rehabilitering av innsatte i Trondheim fengsel og Bergen fengsel er igangsatt av Sosial- og helsedirektoratet i 2003 og videreføres i 2004. I disse prosjektene samarbeider fengselstjenesten med den kommunale sosialtjenesten med sikte på integrering i samfunnslivet.

Det ytes også støtte til enkelttiltak med spesiell betydning for fag- og tjenesteutvikling på sosialtjenesteområdet. I regi av Sosial- og helsedirektoratet er det i 2003 ytt støtte til enkelttiltak, som videreføres i 2004. Dette gjelder forsøk om samarbeid mellom sosialtjenesten og høgskolen i Stavanger, utvikling av kompetanse i småkommuner i Nordland, «Beste praksis» i Trondheim i 2003 og samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet og Kommunenes sentralforbund om kvalitetsnettverk mellom fem samiske kommuner i Finnmark.

Bevilgningsforslag 2004

Bevilgningen foreslås styrket med følgende beløp:

• 11 mill. kroner til oppfølgingstjenesten i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene

• 2,4 mill. kroner til kompetanseutvikling i sosialtjenesten knyttet til kartlegging av hjelpebehov og utvikling og samordning av tiltak

Det foreslås i alt bevilget 190,6 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 19,4 mill. kroner, inklusiv prisjustering på 6 mill. kroner.

Post 64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning

Fra 2000 er det gitt kompensasjon til kommuner med særlig ressurskrevende brukere over skjønnstilskuddet. Ved behandling av kommuneproposisjonen for 2002 ba Stortinget Regjeringen utrede og foreslå en ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. En interdepartemental arbeidsgruppe vurderte ulike modeller, og rapporten fra gruppen ble høsten 2002 sendt på høring til kommunene, brukerorganisasjoner o.a. Kommunal- og regionaldepartementet la i kommuneproposisjonen for 2004 frem forslag til ny toppfinansieringsordning.

I forbindelse med behandling av kommuneproposisjonen for 2004 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en finansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere med et innslagspunkt som settes til 700 000 kroner der det kompenseres for 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis til særlig ressurskrevende brukere utover det nevnte beløpet, beskrevet som modell 2 i St.prp. nr. 66 (2002-2003). Ordningen finansieres som overslagsbevilgning».

Det er fra 2004 foreslått etablert en toppfinansieringsmodell for ressurskrevende brukere. For å bli regnet som ressurskrevende bruker må kommunens nettoutgifter overstige kr. 700 000 pr. bruker. Utover egenandelen for kommunene på kr. 700 000 vil kommunene få kompensert for 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis. For kommuner som har særlig høye utgifter i forhold til folketallet, vil en få en høyere kompensasjonsandel enn 80 pst. Kommuner med relativt sett lave utgifter i forhold til folketallet, vil få en lavere kompensasjonsandel enn 80 pst. pr. bruker (modell 2). Dersom en bruker mottar øremerket tilskudd, eller omfattes av kriteriene for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet, er det nettoutgiften som må gå over innslagspunktet på kr. 700 000.

Utgiftsberegningen skal omfatte kommunenes direkte lønnsutgifter innenfor helse-, sosial- og pleie- og omsorgstjenester. Brukere som mottar tjenestene fra ikke kommunale aktører skal også kunne tas med. Kommunalkomiteen har presisert at sterkt hjelpetrengende eldre over 67 år skal finansieres gjennom ordinære midler til eldreomsorgen i kommunene.

Sosialdepartementet vil fra 1. januar 2004 overta det administrative ansvaret for ordningen. Det vil bli nødvendig med en egen årlig rapportering fra kommunene for å få et grunnlag for utbetaling av midler. Det vil bli benyttet regnskapstall for foregående år. Det vil bli etablert et system for intern kontroll i kommunene i forbindelse med innhenting av data for ressurskrevende brukere. Kommunerevisjonen vil få en sentral rolle. Kommunene vil høsten 2003 bli nærmere informert om ordningen.

For 2003 er det brukt 650 mill. kroner til ordningen over skjønnstilskuddet til kommunene. I kommuneproposisjonen for 2004 ble det foreslått å legge inn ytterligere 300 mill. kroner til ordningen. De faktiske kostnadene vil først bli kjent når antall ressurskrevende brukere og regnskapstall for 2003 er innrapportert fra kommunene. Det foreslås bevilget 1,2 milliarder kroner til formålet i 2004. Det overføres 650 mill. kroner fra rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571) til kap. 621, post 64 på Sosialdepartementets budsjett. Noe av midlene vil bli avsatt til administrasjon av ordningen.

Post 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Bevilgningen går til stimuleringstilskudd til kommunene for å ta i bruk ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Bevilgningen var foreslått lagt inn i inntektssystemet til kommunene fra 2004, jf. St.prp. nr. 66 (2002-2003). Dette fikk ikke oppslutning av et flertall i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Tjenestetilbudet brukerstyrt personlig assistanse er i første rekke en ordning til personer med omfattende funksjonsnedsetteleser, og som kan ivareta funksjonen som arbeidsleder. Tjenesten er hjemlet i sosialtjenesteloven som en ordning som kommunene plikter å ha. Det foreligger ikke statistikk over hvor mange personer som har denne ordningen. Tilskuddet går til dekning av utgifter til opplæring av arbeidsleder og assistent, til utlysing og ansettelsesprosedyrer og oppfølging. Tilskuddet dekker ikke kommunenes utgifter til tjenestetilbudet, men skal stimulere til at nye brukere får tjenestetilbudet. For å kunne gi rom for et økt antall nye brukere hvert år er tilskuddsordningen endret fra 2003 slik at det nå blir gitt videreføringstilskudd i maks 3 år.

I 2003 ble tilskuddet fordelt på 668 brukere i 227 kommuner i alle fylker. Det var 230 nye brukere i 2003, mot 172 i 2002. Tilskuddsordningen videreføres i 2004.

Det foreslås bevilget 48,95 mill. kroner for 2004.

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid m.v., kan overføres

Bevilgningen går til følgende formål:

• frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for svakere stilte grupper

• frivillig rusmiddelforebyggende arbeid for å fremme rusfri livsstil og rusfrie miljøer

Frivillige organisasjoner og private stiftelser utfører et betydelig arbeid for svaktstilte grupper. Tiltakene omfatter hovedsakelig institusjonsbehandling, samt ulike former for individrettet bistand i nærmiljøene (bolig-/overnattingstilbud, møtesteder, kvalifiseringsarbeid og nettverksarbeid). Organisasjonene fungerer som talerør for de som lever i fattigdom, er viktige tjenesteleverandører til denne gruppen og utfører viktig likemanns-/selvhjelpsarbeid. Regjeringen vil gå i dialog med de frivillige organisasjonene med sikte på legge til rette for at de skal kunne spille en enda mer sentral rolle på disse områdene. Som ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom ble det satt av 2,5 mill. kroner i 2003 for å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner. Blant prioriterte tiltak er en årlig fattigdomshøring med organisasjonene og etablering av et servicekontor for frivillige organisasjoner/selvhjelpsgrupper. Tiltakene videreføres i 2004. Det foreslås at bevilgningen styrkes med ytterligere 3 mill. kroner i 2004.

Videre skal det gjennom fordeling av tilskudd stimuleres til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. Tilskudd fordeles etter søknad.

I 2002 ble det bl.a. gitt tilskudd til Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesentre, Stiftelsen KRAFT, Frelsesarmeen, Stiftelsen Rus-nett, Blå Kors i Norge, Natthjemmet for prostituerte, Brukerforeningen i Tønsberg og Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne.

Det ble gitt drifts- og prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og bedrifter for å opprettholde og styrke oppslutningen om rusfrie arenaer og situasjoner knyttet til bl.a. oppvekst, graviditet, trafikk, idrett og arbeidsliv. Det ble gitt 61,7 mill. kroner i tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid gjennom bl.a. Rusfeltets samarbeidsorgan (tidligere Avholdsfolkets Landsråd), rusmiddelpolitiske organisasjoner, Arbeidslivets komité for alkohol og narkomani (AKAN) og Alko-kutt. Det ble også gitt tilskudd til en rekke enkeltprosjekter i regi av andre frivillige organisasjoner som ikke har rusmiddelforebyggende arbeid som hovedmål, bl.a. Norges idrettsforbund og olympiske komité. Det ble gitt driftstilskudd til de 4 organisasjonene tilknyttet Norsk senter for rusfri miljøutvikling (NSRM), samt tilskudd til 12 utviklingsprosjekter. Det ble fordelt investeringstilskudd til alkoholfrie serverings- og overnattingssteder og allaktivitetshus for ungdom.

Det ble i 2002 foretatt en ekstern evaluering av om den enkelte tilskuddsordning for prosjekttilskudd fungerer i tråd med formålet. Evalueringen viste behov for endringer i regelverk og kriterier for tildeling av tilskudd, slik at det i større grad blir lagt vekt på dokumenterte effekter.

Arbeidet med å styrke kvaliteten på de frivillige organisasjonenes prosjekter pågår. Det legges i større grad vekt på å støtte prosjekter og tiltak innenfor rammene av Handlingsplan mot rusmiddelproblemer, basert på kunnskapsbaserte strategier. Som oppfølging av evalueringen av tilskuddsordningen utarbeides det nye regelverk for prosjekttilskudd.

Arbeidet med å samordne forebyggingsinitiativer vil bli videreført slik at nødvendig innsats blir iverksatt der behovet er størst.

Det foreslås bevilget 120,1 mill. kroner for 2004.

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Bevilgningen går til følgende formål:

• Tilskudd til frivillighetssentraler (59,15 mill. kroner)

• Tilskudd til telefonvirksomhet m.m. (12,65 mill. kroner)

Tilskudd til frivillighetssentraler

Formålet med denne delen av bevilgningen er å stimulere til etablering av frivillighetssentraler og legge til rette for økt lokalt engasjement og innsats ved å etablere sentraler. Oppgavene til sentralene er å mobilisere, formidle og samordne lokal frivillig innsats. Sentralene skal fungere som en møteplass, være et bindeledd mellom folk som ønsker å yte en frivillig innsats, lokale frivillige organisasjoner, menigheter, kommuner og de som kan nyttiggjøre den frivillige innsatsen.

I 2002 ble det gitt midler til oppstart av 8 nye sentraler. Det ble lagt ned 8 sentraler, og ved utgangen av 2002 var 246 sentraler i drift.

Oversikt over antall frivillighetssentraler og antall frivillige omregnet i årsverk

Det foreslås at bevilgningen videreføres på om lag samme nivå som i 2003. Driftstilskuddet for 2004 pr. sentral videreføres på samme nivå som 2003 med 225 000 kroner. Inntil 3,5 mill. kroner av den delen av bevilgningen som ikke går til driftstilskudd til sentralene, kan benyttes til informasjon, kompetanseutvikling, rådgivning, evaluering m.v. knyttet primært til frivillighetssentralene.

Tilskudd til telefonvirksomhet m.m.

Formålet med denne delen av bevilgningen er å fremme visse organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv. Denne delen av bevilgningen går til følgende formål:

• informasjon/telefontjenester og kontaktskapende arbeid

• driftsstøtte til diverse tiltak

For 2003 ble det gitt tilskudd til følgende organisasjoner til informasjon og kontaktskapende arbeid:

• Kirkens SOS i Norge

• Telefonkontakt

• Frelsesarmeens telefon- og besøkstjeneste

• Demenslinjen - Nasjonalforeningen for folkehelsens kontakttelefon for pårørende til demente

Fra 2004 foreslås det gitt fast tilskudd til Informasjonstelefonen for tinnitus og Morbus meniere (T/M-linjen).

For 2003 er det gitt driftsstøtte til følgende tiltak:

• Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid

• Norsk helse- og sosialforum

Fra 2004 foreslås det gitt fast tilskudd til Trastad samlinger.

Sosial- og helsedirektoratet følger virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap. Tilskudd for 2004 vil bli vurdert etter søknad.

Bevilgningsforslag 2004

Bevilgningen foreslås styrket med følgende overføringer:

• 750 000 kroner fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter til informasjonstelefon for tinnitus og Morbus meniere (T/M-linjen)

• 600 000 kroner fra kap. 620, post 21 Spesielle driftsutgifter til Trastad samlinger.

Det foreslås bevilget 71,8 mill. kroner for 2004.

Post 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen

Landsbystiftelsen eier og driver landsbyer (også kalt Camphill-landsbyer) som frem til 1986 var en del av HVPU. Fra og med 1987 ble landsbyene administrativt forankret i sykehusloven, og kom inn under tilskuddsordningen fra folketrygden sammen med andre spesielle helseinstitusjoner. Fra og med 2002 blir tilskuddet til Landsbystiftelsen gitt gjennom egen bevilgning på statsbudsjettet. Landsbystiftelsen, som er inspirert av antroposofien, tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Tilbudet omfatter personer med psykisk utviklingshemning og en del rusmiddelmisbrukere. Tilskuddet ble i 2002 økt med 6,2 mill. kroner til 55 mill. kroner, slik at Landsbystiftelsen mottar omtrent det samme pr. bruker som kommunene mottar pr. person med psykisk utviklingshemning gjennom inntektssystemet.

Følgende institusjoner omfattes av tilskuddsordningen:

• Vidaråsen landsby, Vestfold

• Hogganvik landsby, Rogaland

• Jøssåsen landsby, Sør-Trøndelag

• Solborg, Oppland

• Vallersund Gård, Sør-Trøndelag

• Kristoffertunet, Sør-Trøndelag

Midlene blir stilt til rådighet for Landsbystiftelsen som fordeler midlene til institusjonene. Sosial- og helsedirektoratet vil følge virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap og vil følge opp arbeidet med fastlegging av beleggskrav i forhold til antall og type plasser.

Som en del av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, er det nødvendig å endre forskriften for stiftelsens virksomhet. Sosialdepartementet vil gi en nærmere omtale av dette i kommuneproposisjonen for 2005.

Det foreslås bevilget 57 mill. kroner for 2004.

Post 73 Tilskudd til døvblinde og døve

Bevilgningen går til følgende formål:

• Det statlige kompetansesystemet for døveblinde (39,2 mill. kroner)

• Conrad Svendsen Senter (CSS) (12 mill. kroner)

Det statlige kompetansesystemet for døvblinde

Det statlige kompetansesystemet for døvblinde består av en Sentral koordinerende instans (SKI), 4 regionale kompetansesentre og 3 sentre med landsdekkende oppgaver. Kompetansesystemet inngår i Sosial- og helsedirektoratets ansvar for koordinering og videreutvikling av andre tiltak for sjeldne funksjonshemninger. Utdannings- og forskningsdepartementet bidrar til finansieringen over kap. 243. Styret for Statlig spesialpedagogisk støttesystem er delegert driftsoppgaver overfor kompetansesystemet. Det ytes også midler til de spesialiserte tjenester knyttet til Nøkkelbo, Hjemmet for døve i Andebu. Dette er et bo- og tjenestetilbud til døve med tilleggshandikap.

Kompetansesystemet skal, sammen med det ordinære tverretatlige tjenesteapparatet, gi et helhetlig tjenestetilbud til døvblinde i alle aldre.

Regionsentrene skal være «døren» inn til kompetansesystemet både for enkeltbrukere og tjenesteapparatet i kommuner og fylker. Sentre med regionansvar er Andebu Døvblindesenter, Vestlandet kompetansesenter, Døvblindesenteret i Nord-Norge og Skådalen kompetansesenter. Sentrene i Nord-Norge og Andebu har egne boenheter for personer som har behov for et spesielt tilrettelagt varig bo- og tjenestetilbud. Det ordinære bo- og tjenestetilbudet finansieres av beboernes hjemkommuner. I tillegg ytes spesialiserte tjenester finansiert av staten.

Det finnes også sentre med spesielle landsdekkende funksjoner: Eikholt senter for døvblinde i Drammen er et bo- og kurssenter med spesielt ansvar for å gi rehabiliteringsopphold. Kostnadene til driften av boligtilbudet dekkes ved husleie. Huseby kompetansesenter for synshemmede og Andebu kompetanse- og skolesenter (AKS) får midler over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

I tillegg ytes det tjenester for fysisk tilrettelegging og hjelpemidler fra Rikstrygdeverkets Landsdekkende døvblindetjeneste ved Hjelpemiddelsentralen i Buskerud.

Virksomheten knytter seg til utredning av døvblinde personer som har midlertidig opphold ved sentrene og av personer i deres respektive hjemkommuner, rådgivning og kompetanseheving i forhold til kommunalt ansatte tjenesteytere og øvrig hjelpeapparat, både som oppfølging av enkeltpersoner og gjennom generell veiledning. Sentre med regionalt ansvar skal sørge for at tilbudet er kjent i alle kommuner i regionen.

Pr. 1. august 2002 var det ved regionsentrene kjent 96 døvblindfødte personer. Det var kjent 353 døvblindblitte personer. I 2002 var 124 personer til utredning for identifisering av døvblindhet.

Eikholt senter for døvblinde hadde i 2002 21 kurs for 41 døvblinde med pårørende/ledsagere. I tillegg foretok sentret 22 hjemmebesøk.

I 2004 vil det arbeides med videreutvikling av kompetanse og koordinering av tjenestetilbudet og samarbeid med andre kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger. Arbeidet med å gi tilbud til flere sjeldne tilstander med kombinert syns- og hørselshemning skal fortsette. Det skal legges vekt på informasjon til og samarbeid med både døvblinde og lokale myndigheter for også å sikre at tilbudet blir nyttet av eldre døvblinde. Eikholts tilbud skal spesielt vektlegge rehabilitering med sikte på yrkesaktivitet. Sosial- og helsedirektoratet vil spesielt se på mulighetene for at kompetansesystemet får ansvar for å bygge opp tverrfaglig kompetanse på flere sjeldne tilstander, hvor kombinert syn- og hørselshemning er ett av flere symptomer. Det skal legges vekt på samarbeid med øvrige kompetansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger.

Tilskudd til Conrad Svendsen Senter (CSS)

Stiftelsen Conrad Svendsen Senter er et bo-, omsorg-, behandlings- og rehabiliteringstilbud der avansert tegnspråk og et sosialt utviklende miljø er grunnlaget. Brukerne er voksne døve og døvblinde med ulike tilleggsvansker av medisinsk og psykologisk kompleksitet og med en svært ulik språkforståelse.

8,4 mill. kroner til drift av en spesialisert fagavdeling ved CSS ble videreført i 2003. Ordningen foreslås videreført i 2004 med 8,7 mill. kroner. Denne avdelingen utreder og behandler brukerne, gir veiledning til det øvrige personalet og veiledning til personell og brukere fra andre deler av landet.

I samsvar med St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble 30 mill. kroner fra tidligere kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede, post 60 Tilskudd til driftsomlegging, overført til det ordinære inntektssystemet for kommunene (kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett) fra 2003. Midlene ble lagt inn utenfor overgangsordningen i 5 år til de aktuelle kommuner som har overtatt ansvar for brukere ved Conrad Svendsen Senter (CSS). Dette omfatter også kompensasjon til Oslo Kommune, som har overtatt ansvaret for tjenester til personer der det har vært vanskelig å fastslå hvilken kommune som defineres som hjemkommune

3,2 mill. kroner ble for 2003 overført fra kap. 673, post 60 til nytt kap. 621, ny post 73 til kompensasjon for manglende kommunal betaling i 2001. Dette foreslås videreført for 2004 med 3,3 mill. kroner for deretter å bli innlemmet i det ordinære inntektssystemet for kommunene. Samlet tilskudd for 2003 til CSS blir etter dette 12 mill. kroner.

Betinget tilsagn om tilskudd

Sosial- og helsedepartementet garanterer for eventuelt inntektsbortfall med inntil 5 mill. kroner når plasser ved botilbudet blir stående tomme ved Hjemmet for Døve og ved Døvblindesenteret i Nord-Norge med inntil 2 mill. kroner (jf. forslag til romertallsvedtak III).

Bevilgningsforslag 2004

Det foreslås bevilget 51,2 mill. kroner for 2004.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

Bevilgningen går til følgende formål:

• Tilskudd til likemannsarbeid (14,2 mill. kroner)

• Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner (101,2 mill. kroner)

• Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner (6,75 mill. kroner)

Et utvalg (Korsæth-utvalget) har gått gjennom ordningene med driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner og tilskudd til likemannsarbeid. I St meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer har Regjeringen lagt frem flere forslag til endringer i tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner. Departementet vil avvente Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2002-2003) og tar sikte på at eventuelle endringer vil kunne få virkning for budsjettet fra 2005. Dagens tilskuddsordning videreføres dermed også for 2004.

Tilskudd til likemannsarbeid

Likemannsarbeidet skal bl.a. etablere kontakt mellom foreldre som nylig har fått et barn med funksjonshemning og foreldre som har erfaring, besøkstjeneste fra erfarne funksjonshemmede til nyblitte funksjonshemmede. Ordningen omfatter bl.a. selvhjelpsgrupper for personer med samme funksjonshemning, støttegrupper for funksjonshemmede under yrkesmessig attføring og jobbsøkerklubber.

Tilskuddet gis etter søknad fra organisasjoner for funksjonshemmede og fordeles av samme nemnd som bl.a. fordeler midlene til funksjonshemmedes organisasjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for tildelingen, og organisasjonene har regnskaps- og rapporteringsplikt for disse midlene.

I 2003 er denne delen av bevilgningen på 13,7 mill. kroner hvorav ca. 3,4 mill. kroner er forbeholdt likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid. 91 organisasjoner mottar likemannsmidler i 2003 og 26 organisasjoner mottar midler til likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid.

Tilskuddsordningen foreslås videreført i 2004 og med om lag samme forholdsmessighet når det gjelder tildeling til likemannsarbeid knyttet til yrkesmessig attføring og arbeid, og andre formål.

Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke funksjonshemmedes organisasjoners mulighet for å drive interessepolitisk arbeid, og til å gi service til egne medlemmer. En mindre del av bevilgningen nyttes til tiltak for funksjonshemmede i regi av ulike frivillige organisasjoner.

3/4 av midlene fordeles sentralt av en fordelingsnemnd oppnevnt av departementet etter retningslinjer fastsatt av departementet. 1/4 av midlene fordeles av fylkeslegene til lokale tiltak for funksjonshemmede.

Paraplyorganisasjonen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har fått tilskudd i mange år. Tilskuddet er fra 1998 fastsatt av departementet. Tilskudd for 2004 fastsettes til 9,055 mill. kroner. Tilskuddet for 2003 var 8,74 mill. kroner.

Sosialdepartementet er klageinstans for midlene fordelt av Fordelingsnemnda, og Fordelingsnemnda er klageinstans for midler fordelt av fylkeslegene.

103 organisasjoner mottar tilskudd i 2003, mot 108 i 2002.

Det legges opp til en videreføring av tilskuddsordningen på samme nivå og med samme regelverk som i 2003. Dette kan føre til redusert tilskudd til den enkelte organisasjon dersom antall tilskuddsberettigede organisasjoner øker.

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner

Formålet med tilskuddet til pensjonistenes organisasjoner er å styrke deres mulighet til å drive interessepolitisk arbeid, samt til å gi medlemmene service. Bevilgningen fordeles som tilskudd til Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund fordeler midlene til andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner etter en nøkkel som organisasjonene er blitt enige om. Fordelingsnøkkelen består av et grunntilskudd til hver organisasjon og et beløp pr. betalende medlem. Sosial- og helsedirektoratet følger bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Bevilgningsforslag 2004

Det foreslås bevilget til sammen 122,15 mill. kroner for 2004 til disse formålene.

Post 75 Kompetansesentra m.m.

Bevilgningen går til følgende formål:

• Drift av flere landsdekkende tilbud for små og mindre kjente grupper funksjonshemmede. Dette gjelder Frambu, Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourette syndrom og narkolepsi,

• Andre kompetanseutviklingstiltak som styrking av syndromdiagnostikk og felles informasjon om sjeldne tilstander.

• Utprøving av ordningen med funksjonsassistenter til sterkt bevegelseshemmede som ønsker å være yrkesaktive.

Det er igangsatt en prosess med å knytte sentrene for sjeldne funksjonshemninger til helseforetaksstrukturen.

Frambu har ansvar for 8 diagnoseklynger, inklusiv sjeldne tilstander uten klar diagnose. Totalt 60 ulike diagnoser. I 2002 er det gjennomført 21 informasjonsopphold. Det har vært arrangert tre helseleire for barn og unge hvor det deltok 168 personer og 249 personer har vært på opphold, til sammen 948 deltakere, inklusive foreldre og søsken. Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) og Senter for sjeldne sykdommer og syndromer har arrangert egne informasjonsopphold for personer med disse sentrenes brukere på Frambu. I alt 169 personer deltok. Virksomheten ved Frambu videreføres som i 2003.

Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourette syndrom og narkolepsi er samfinansiert med Utdannings- og forskningsdepartementet. Enheten har i 2002 arrangert kurs og konferanser for fagpersonell, gitt veiledning i enkeltsaker og utgitt skriftlig informasjonsmateriell. Totalt er det behandlet 2 467 henvendelser hvorav 67 pst. fra fagfolk og 33 pst. fra brukere og pårørende.

Det er inngått særskilt avtale med Ullevål universitetssykehus HF, Statlig spesialpedagogisk støttesystem og Sosial- og helsedirektoratet om drift av Nasjonal kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. Enheten fortsetter i 2004 sin virksomhet som i 2003. Det skal bl.a. videreutvikles samarbeid med de sakkyndige team/kompetansenettverket for hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD blant voksne pasienter i helseregionene og nettverksbyggingen med andre samarbeidspartnere når det gjelder barn og ungdom.

Ordningen medfunksjonsassistenter ble startet i 1997 som et forsøk. Målet er å øke andelene arbeidstakere med bevegelseshemninger i ordinært arbeid. Funksjonsassistenten skal gi praktisk bistand i arbeidstiden. Det er stor pågang på ordningen. Pr. august 2003 var det 50 deltakere.

Ordningen ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet høsten 2000. Både brukerne av ordningen, arbeidsgiverne og funksjonsassistentene er fornøyd med prøveordningen. Kost-nytte-analysen som ble foretatt i forbindelse med forsøket viser at ordningen er lønnsom både for individet og samfunnet. Støtteordningen skal på sikt organiseres som en varig ordning. Ordningen vil bli vurdert forankret i folketrygdloven.

Fra 2004 foreslås det at det gis et fast tilskudd til Nasjonalt senter for telemedisin over denne bevilgningen. Tilskuddet skal dekke IKT basert undervisning, veiledning og faglig nettverksbygging rettet mot ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. På denne bakgrunn foreslås 1,2 mill. kroner overført fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I alt foreslås det bevilget 51,3 mill. kroner for 2003.

Post 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk Bo- og Seniorsenter, og dermed stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Følgende vilkår for bevilgningen foreslås videreført:

• bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn

• tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger

• midlene skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for tilbud i aldersinstitusjon

• subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over kan anvendes i forhold til medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved institusjonen. Dette kan være tilbud om dagplass, kortidsplass og hjemmebesøk m.v.

Departementet viderefører samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av midlene mellom de to institusjonene. Sosial- og helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap. For disse institusjonene gjelder for øvrig de finansieringsordninger som ellers gjelder for sykehjem.

Sosialdepartementet vil vurdere nærmere situasjonen for eldre døve og hvilke tiltak som være viktige for å gi denne gruppen et godt og forsvarlig tjenestetilbud. Dette vil bli presentert i forbindelse med kommuneproposisjonen våren 2004.

Det foreslås bevilget 6,2 mill. kroner for 2004.

Post 01 Driftsutgifter

Post 02 Oppdragsinntekter

Statens institutt for rusmiddelforskning kan øke utgiftene (kap. 622) mot tilsvarende merinntekter (kap. 3622) jf. romertallsvedtak II.

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2002, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2004 og vil utgjøre 12,043 mill. kroner.

Post 80 Statens overskuddsandel

Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i AS Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 2 500 kroner som tilsvarer 5 pst. av aksjekapitalen på 50 000 kroner.

Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok Stortinget at statens andel i 2003 av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet ble fastsatt til 75 pst. av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift.

Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2004 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2003, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i AS Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2003 og en andel av overskuddet på 40 pst., anslått til 25,1 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2003 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2004 høyere enn 25,1 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel i overskuddet for 2003 bygger på vurderinger av selskapets fremtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet styrket. Ved utgangen av 2002 utgjorde egenkapitalen 32,2 pst. mot 32,1 pst. i 2001.

Post 81 Utbytte

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2002. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kroner 2 500.

Post 70 Tilskudd, militære

Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2004

Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2003, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd. Utgiftene til enkepensjoner med videre inkluderer også barne- og ascendentpensjoner (pensjoner til slektninger i rett oppadstigende linje), men sistnevnte utgjør en svært beskjeden andel av utgiftene.

Det foreslås bevilget 263 mill. kroner for 2004.

Post 71 Tilskudd, sivile

Antall invalidepensjonister viser en jevnt synkende tendens.

Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2004

Det foreslås bevilget 651 mill. kroner for 2004.

Post 61 Tilskudd til omsorgstjenester, post 70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner og post 72 Tilskudd til opphold i institusjoner for eldre med særskilte behov

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 60, 74 og 76.

Post 01 Driftsutgifter, post 60 Tilskudd til driftsomlegging og post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 21, 61 og 73.

Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, kan overføres.

Bevilgningen er ikke videreført etter 2002.

Post 65 Prøveløslatelse m.v., kan overføres

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., post 60 Prøveløslatelse, og er foreslått overført Justisdepartementet fra 2004.

Post 71 Tilskudd til Landsbystiftelsen, post 72 Tiltak for døvblinde, post 73 Tilskudd til likemannsarbeid og post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 72, 73 og 74.

Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, post 66.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter, post 50 Norges forskningsråd og post 70 Tilskudd til spesielle formål

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., postene 21 og 50 og kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 21 og 71.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Nasjonalt kompetansenettverk for autisme og post 70 Kompetansesentral m.m.

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 21 og 75.