Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og politiske prioriteringer

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 under Barne- og familiedepartementet (BFD) omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger.

BFD har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, styrke foreldrerollen, stabile og varige samliv og likestilling mellom kvinner og menn. Andre hovedmål er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet samt videreutvikle barne-, familie- og forbrukerforvaltningen.

1.1 En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien

Samlivsbrudd både blant ektepar og samboere, har de siste årene vært stadig økende. Antall barn som berøres av foreldres samlivsproblemer er dermed sterkt økende. I St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap (Familiemeldingen), la derfor regjeringen fram forslag om å styrke samlivstiltak samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende familiearbeid. Samlivskurs er sentrale i det forebyggende arbeidet, og kan synes å ha en særlig viktig funksjon i en tidlig fase av samlivet. Ikke minst av hensyn til barna, mener regjeringen det derfor er viktig å forberede nybakte foreldre på de utfordringer samlivet kan gi i en slik ny fase. I 2004 ble samlivstiltakene styrket med 5 mill. kroner for å starte opp tilbudet med frivillig gratis samlivskurs for førstegangsforeldre i et utvalg kommuner. Kursene skal være lavterskeltilbud og skal fokusere på «vanlige problemer» i samlivet som for eksempel hvordan bedre kommunikasjon og dialog, hvordan ta vare på og utvikle parforholdet, spørsmål omkring samarbeid og arbeidsdeling, konflikter og konfliktløsning. I 2005 styrkes dette arbeidet med ytterligere 4 mill. kroner slik at kurstilbudet blir tilgjengelig i flere kommuner. På sikt er målsettingen at alle ektepar og samboere skal få tilbud om gratis samlivskurs når de får sitt første barn.

Familievernkontorenes tilbud overfor familier med spesielle behov skal videreføres og utvikles. Regjeringen øker satsingen på samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn med 3 mill. kroner. I tillegg videreføres støtten til Home-Start Familiekontakten som er et familiestøtteprogram for foreldre som er i en krevende livssituasjon. Tiltaket har vist seg som et særlig godt egnet tilbud til familier som har funksjonshemmede barn og som kan trenge avlastning og støtte i hverdagen. Regjeringen vil utvide tilbudet til denne gruppen, og ønsker å sette i gang et prosjekt med sikte på å gi et bredere tilbud om støtte og hjelp for familier med kronisk syke barn og funksjonshemmede barn. Tiltaket styrkes med 2 mill. kroner.

I Familiemeldingen skisseres endringsforslag i fødselspengeordningen som bygger på foreldrene som likeverdige omsorgspersoner, valgfrihet for familien og hensynet til et enklere regelverk. Et viktig skritt for å realisere dette er en likestilt fødselspengeordning der hver av foreldrene gis rett til fødselspenger på basis av egen opptjening, uavhengig av den andres tilpasninger både før og etter fødselen. I dag er det slik at far får rett til fødselspenger under fedrekvoten beregnet etter mors stillingsandel dersom hun arbeider mellom 50 prosent og 75 prosent stilling før fødselen. For å styrke fedres fødselspengerettigheter og stimulere til økt uttak av fedrekvote, foreslår regjeringen å gi fedre rett til fødselspenger under fedrekvoten basert på egen opptjening. Dette gjøres gjeldende for fødsler eller omsorgsovertakelser ved adopsjon etter 1. januar 2005. Med dette er et viktig prinsipp i en likestilt fødselspengeordning på plass.

Regjeringen ønsker en sterkere innsats for bekjempelse av vold mot kvinner, barn og unge. Å utsettes for vold eller være vitne til vold, er traumatisk og kan sette varige negative spor om ikke tiltak blir satt inn. Særlig for barn og unge som opplever vold i hjemmet eller andre nære relasjoner, er det viktig at de får den nødvendige hjelp og støtte. I juni i år la regjeringen fram en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Flere departementer har ansvaret for gjennomføringen av planen. For å følge opp egne tiltak har BFD økt bevilgningene til dette området med 3 mill. kroner for 2005. Sentrale tiltak som prioriteres vil være; oppfølging av voldsprosjekt rettet mot barn ved Senter for krisepsykologi og Alternativ mot vold (ATV), styrke arbeidet i forhold til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, kompetansetiltak for yrkesgrupper som jobber med barn som er utsatt for overgrep samt styrke tilbudet til barn på krisesentre.

Tilskudd til kommuner til krisetiltak har som formål å bidra til at voldsutsatte kvinner og barn kan sikres beskyttelse, bistand og midlertidig opphold i en akutt krisesituasjon. I forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2005 ble regjeringen bedt om å etablere en ny finansieringsordning for krisesentrene fra og med 2005. Regjeringen følger opp dette med å foreslå en finansieringsordning der det offentlige dekke 100 prosent av kostnadene for krisesentrene. Mens kommunene skal stå for 20 prosent av finansieringen av krisesentrene, vil staten dekke de resterende 80 prosent. Det vil fremdeles være slik at det er det kommunale tilskuddet som utløser og fastsetter nivået på det statlige tilskuddet. Private gaver og bidrag bør etter regjeringens syn ikke være en nødvendig forutsetning for driften. Det legges derfor til grunn at ikke-kommunale bidrag ikke lengre skal utløse statlig tilskudd, men kan ses på som ekstra kvalitetsmidler utenfor et offentlig finansiert grunntilbud. Ved at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen vil det være større forutsigbarhet i forhold til finansiering både for krisesentrene og for staten. For 2005 er det lagt inn 5,8 mill. kroner i budsjettet for å kompensere for at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor.

1.2 Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom

Barnehageplass til alle som ønsker det er regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken. For å støtte opp under dette er det de siste årene iverksatt en rekke økonomiske og juridiske virkemidler som eget investeringstilskudd, lovfesting av utbyggingsplikt og plikt til samordnet opptaksprosess i kommunen. Rent økonomisk er det mer gunstig enn noensinne å etablere nye barnehageplasser ved at staten gjennom sine tilskuddsordninger i snitt fullfinansierer alle nye plasser av normal standard. Disse virkemidlene har hatt en klart positiv effekt på aktiviteten i sektoren i forhold til hva som var tilfellet for noen år tilbake. Rapportene departementet mottar fra kommunene, korrigert for et anslag på nedleggelser, tilsier at utbyggingen inneværende år tilsvarer 11 000 til 12 000 barnehageplasser. Det understrekes at tallene er foreløpige.

Fra 1. mai. 2004 trådte forskriften om maksimalpris i barnehager i kraft. Høyere utbygging og lavere pris har ført til en vesentlig endring i etterspørselen etter heltids barnehageplasser. Effekten er større enn forventet. Asplan Viak AS har på oppdrag fra departementet gjort en analyse av kommunenes rapportering av utviklingen i antall barn med barnehagetilbud og antall plasser i perioden 15. desember 2003–31. juli 2004. Tallene viser at det for landet sett under ett er det vel 204 000 barn som har et tilbud i ordinære barnehager og familiebarnehager per 1. august 2004. Tallene er eksklusive barn med tilbud i åpen barnehage. Dette tilsvarer en reduksjon på i overkant av 1 000 barn i barnehage i forhold til tallene per 15. desember 2003. Selv en betydelig utbygging av kapasiteten i kommunene i første halvår 2004 har dermed ikke klart å kompensere for den sterke veksten i antall barn med heltidsplass. Tallene er beheftet med stor usikkerhet.

Kommunene har rapportert at det totalt står om lag 23 250 barn på venteliste for barnehageplass per 1. august 2004. Regjeringen mener at det ikke er realistisk å forvente en utbygging av plasser siste halvår 2004 og i 2005 som dekker dette behovet. Selv med en videreføring av dagens sterke statlige virkemidler knyttet til etablering av nye plasser, mener regjeringen at det vil være mest realistisk å gjennomføre den resterende utbyggingen over to år.

For å styrke arbeidet med å legge til rette for full barnehagedekning, har regjeringen i budsjettforslaget for 2005 prioritert tiltak som sikrer stabile driftsvilkår for private barnehager samtidig som de gunstige økonomiske betingelsene for etablering av nye barnehageplasser videreføres. Av hensyn til alle de som ikke har fått det barnehagetilbudet de ønsker til gjeldende foreldrebetaling, mener regjeringen det ikke er forsvarlig å iverksette trinn 2 av maksimalprisen fra 1. august 2005. Dette er også i tråd med barnehageforliket som forutsatte at trinn 2 bare skal innføres dersom man får tilnærmet full behovsdekning i løpet av 2005. Regjeringen tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget våren 2005 om erfaringene med trinn 1 av maksimalprisen, og vil samtidig redegjøre for når full behovsdekning kan oppnås.

Regjeringen vil bedre driftsvilkårene for de private barnehagene. Private barnehager utgjør en viktig del av barnehagetilbudet i mange kommuner. Gode og forutsigbare driftsvilkår er en viktig forutsetning for at private skal kunne opprettholde eksisterende drift og samtidig legge til rette for videre utbygging. Bedre økonomiske rammer for de private barnehagene er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det. I budsjettet for 2005 foreslår regjeringen en økning på 1,4 mrd. kroner til barnehager i forhold til saldert budsjett 2004. Av dette foreslås 230 mill. kroner for å styrke det offentlige tilskuddet til private barnehager fra 1. august 2005. Midlene skal målrettes mot de private barnehager som har mottatt minst i kommunale tilskudd til nå. BFD vil sende på høring forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling. Forslaget vil innebære at den enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning skal ha plikt til å finansiere private barnehager slik at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 prosent av hva tilsvarende barnehager eid av kommunen i snitt mottar. En slik ytterligere innfasing av likeverdig behandling vil sikre finansieringen av barnehager med ulike kostnadssituasjoner, men vil også legge til rette for en utjevning mellom barnehager. Anslagsvis 60 prosent av de private barnehagene vil med regjeringens forslag få økt offentlig tilskudd. Den foreslåtte økningen av skjønnsmidlene vil være tilstrekkelig til å finansiere de økte kostnadene for kommunene som følge av en slik endring.

I budsjettforslaget er det videre tatt høyde for etablering av nye plasser til 9 000 barn – 2 800 over tre år og 6 200 under tre år. Det er lagt inn 260 mill. kroner til fullfinansiering av disse plassene. Det gjøres for øvrig ingen endringer av regelverket, slik at utbygging ut over måltallet automatisk vil utløse økte driftsmidler fra staten.

Regjeringen bygger sin politikk på at foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner. Der familien selv ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår. Regjeringen legger stor vekt på å sikre en barneverntjeneste med evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Fra 1. januar 2004 overtok staten de oppgavene fylkeskommunene tidligere hadde på barnevernsområdet, og etablerte Statens barnevern og familievern (Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) fra 1. juli 2004). En av målsettingene ved den statlige overtakelsen er å redusere kostnadsveksten som har vært i sektoren over lengre tid. Departementet har derfor sammen med etaten, igangsatt et omfattende omstillingsarbeid for å redusere kostnadsveksten samtidig som kvaliteten på barneverntilbudet styrkes. Målet med omstillingen på sikt er en gradvis overgang fra utstrakt bruk av dyre institusjonstiltak, til mest mulig bruk av familie- og nærmiljøbaserte tiltak som er betydelig rimeligere og har dokumenterbar bedre effekt. Samtidig satses det på kompetanseheving, utvikling av nye tiltak, implementering av institusjonsmodell for utagerende ungdom og styrket oppfølging av kommunene. En sentral målsetting vil være å videreutvikle samarbeidet med kommunene slik at det blir gitt best mulig og riktig hjelp til de som trenger tiltak fra barnevernet.

De aller fleste barn og unge har gode oppvekstvilkår, de vokser opp i trygge omgivelser og under gode økonomiske kår. Dette gjelder imidlertid ikke alle. For å systematisere og målrette arbeidet mot fattigdom la regjeringen i 2002 fram St. meld. nr. 6 (2002–2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Planen omfatter tiltak rettet mot personer som lever i fattigdom og mot årsaker og risikofaktorer for å utvikle fattigdom. Vanskeligstilte barnefamilier og barn er prioritert i planen. Blant annet gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn har departementet fulgt opp planen ved særskilt satsing rettet mot barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer. Midlene har blant annet. blitt nyttet til å støtte gode ferie- og fritidstilbud, samt tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytting for unge med lite eller mangelfull utdanning. Rapporteringen viser at tiltakene har hatt god effekt. Av regjeringens økte satsing på bekjempelse av fattigdom, går 10 mill. kroner til å styrke tilskuddsordnigen Ungdomstiltak i større bysamfunn.

Å adoptere barn fra utlandet innebærer en stor økonomisk belastning for familien. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at kostnadene varierer fra 80 000 til 120 000 kroner. Dette kan føre til at familier med moderat økonomi som ønsker å adoptere, ikke ser seg i stand til å gjennomføre adopsjon. De høye kostnadene kan også være til hinder for familier som i utgangspunktet kunne ønske å adoptere flere barn. I tråd med Sem-erklæringen ønsker regjeringen å heve adopsjonsstøtten for i større grad å dekke kostnadene ved adopsjon. I budsjettforslaget foreslås den samlede adopsjonsstøtten økt med 5 mill. kroner. Dette gir grunnlag for å heve støtten per adopsjon fra 23 400 kroner til 31 090 kroner i 2005. Støtten er dermed på sitt høyeste nivå historisk sett.

1.3 Full likestilling mellom kvinner og menn

På flere områder har Norge kommet langt med hensyn til å gi kvinner og menn reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Men fortsatt er det områder i samfunnet hvor det foregår klar forskjellsbehandling. Dette kommer blant annet fram i forhold til verdsetting av kompetanse, posisjoner i arbeidslivet og ansvaret i familien. For å nå målet om reell likestilling kreves en innsats for endring av så vel kvinne- som mannsrollen. Regjeringen vil støtte opp under tiltak som bidrar til slikt endringsarbeid.

Det statlige likestillingsarbeidet skal også fremover understøttes av et offentlig apparat for likestilling som til enhver tid kan målrette innsatsen mot utfordringene på feltet. Det er derfor viktig at apparatet har et mandat og organisering som er forenelig med de oppgaver de skal løse og som bidrar til utviklingen av likestillingsfeltet. I 2005 vil BFD sammen med Kommunal- og regionaldepartementet arbeide videre med etableringen av et felles håndhevingsapparat mot diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet.

Å fremskaffe kunnskap om hvordan budsjettmessige beslutninger og prioriteringer påvirker samfunnet i et kjønnsperspektiv, er viktig for å kunne foreta beslutninger som bygger oppunder likestilling. Likeledes vil Likestillingslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt bidra til å sette sterkere fokus på hva som gjøres for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle samfunnsområder. Foreløpig er det mangelfull kunnskap og forståelse, i både private og offentlige virksomheter for redegjørelsesplikten. Det er derfor behov for en styrking av dette området med hensyn til mer aktiv informasjon, kompetanseheving og gjennom kontroll med virksomhetene.

I 2003 vedtok Stortinget en lov om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper mv. Rapporter hittil indikerer at det er en positiv utvikling i kvinneandelen i styrevervene i allmennaksjeselskapene men at man fortsatt er langt unna målet om minst 40 prosent. Når det gjelder styrene i virksomhetene som er 100 prosent eid av staten (statsaksjeselskaper, særlovselskaper, statsforetak og visse andre), er andelen betydelig høyere og tilfredsstiller lovens bestemmelse om minst 40 prosent av hvert kjønn. Forslagene om kjønnsrepresentasjon ble vedtatt i Stortinget høsten 2003, og reglene trådte i kraft 1. januar 2004 for de statlige og kommunale selskapene. For de private allmennaksjeselskapene vil reglene tre i kraft dersom en ikke på frivillig basis oppnår den ønskede kjønnsrepresentasjon innen 1.7 2005.

1.4 Forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet er ivaretatt

Regjeringen vil videreføre en forbrukerpolitikk som ivaretar forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Forbrukerorganisasjonene spiller en viktig rolle ved å artikulere brukernes interesser overfor næringsliv og offentlig tjenesteyting, og bidra til at forbrukerhensyn balanseres mot andre interesser ved offentlige beslutninger. Gjennom Forbrukerrådets arbeid er det et mål å sikre den enkelte forbruker god tilgang til informasjon og en høy grad av service, blant annet via Forbrukerportalen på Internett og gjennom samarbeid med andre institusjoner med bred publikumskontakt, eksempelvis biblioteker og offentlige servicekontor.

Forbruksnivå og forbruksmønster i samfunnet har stor innvirkning på miljøet. Samtidig kan forbrukerne ved koordinert handling gjennom sin etterspørsel påvirke produsenter og selgere til å endre produksjon og tilbud. For at forbrukerne skal kunne vektlegge miljømessige, etiske og sosiale aspekter ved produktene eller produksjonen, må det finnes lett tilgjengelig informasjon om slike forhold. Dette gjøres blant annet gjennom frivillige positive merkeordninger, som for eksempel de offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten, og Ø-merket for økologiske matvarer. Gjennom en fortsatt dialog og samarbeid med myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner om å få frem ideer og eksempler på tiltak som kan supplere de offisielle merkeordningene, ønsker regjeringen å styrke arbeidet med å stimulere til et bærekraftig forbruk.

Regjeringen har som mål å redusere det kommersielle presset mot barn og unge, og å bevisstgjøre barn og foreldre slik at de blir bedre i stand til å møte den påvirkning de utsettes for blant annet gjennom reklame. Forbrukerundervisning i skolen vil være et viktig tiltak i dette arbeidet.

1.5 En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning

Departementet har som siktemål å effektivisere egen virksomhet, dels ved å utvikle virkemidlene, og dels ved effektiv utnyttelse av departementets samlede ressurser. Det pågående arbeidet med fokus på organisatoriske og personellmessige tiltak som skal gi et best mulig samsvar mellom prioriterte oppgaver og fordelingen og bruken av ressurser og kompetanse i departementet vil videreføres og forsterkes i 2005.

Oppbygging og utvikling av Barne-, ungdoms- og familieetaten vil være sentralt i arbeidet med å effektivisere organiseringen og driften av sektoren. I løpet av 2005 vil departementet legge ut nye oppgaver til etaten samtidig som konsolideringsarbeidet i den nyetablerte virksomheten fortsetter. I første omgang vil Bufetaten overta ansvaret for forvaltning av tilskuddet og utviklingsoppgaver knyttet til krisesentrene. Det vil også bli overført enkelte oppgaver på meklingsområdet fra departementet til etaten.

I samsvar med regjeringens moderniseringsprogram, vil brukernes behov stå sentralt i utviklingen av virkemidler. Gjennom videreutvikling og sterk fokus på informasjonsarbeidet vil departementet sikre brukerne god, pålitelig og tilgjengelig informasjon om BFDs ansvarsområder. Kontinuerlig og systematisk gjennomgang av departementets arbeidsområder skal sikre at alle informasjons- og kommunikasjonsbehov avdekkes.

2 Oversikt over budsjettforslaget for BFD

Nedenfor følger en tabell som viser BFDs utgifter i 2005 fordelt på kapitler.

3 Likestillingsomtale

3.1 Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

BFD er koordinator for arbeidet med å integrere kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettprosessen. Målet er en rettferdig og treffsikker bruk av offentlige ressurser. Dette er tredje gang regjeringen legger fram et særskilt vedlegg som gir en samlet presentasjon av departementenes arbeid med å knytte kjønns- og likestillingsperspektiv opp mot budsjettprosessen. Arbeidet er også det viktigste norske innspillet til et treårig nordisk samarbeidsprosjekt om integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet.

BFD har vurdert flere budsjettområder i et kjønns- og likestillingsperspektiv: bidragsregelverket (kap. 841), kontantstøtte (kap. 844), barnehagepolitikken (kap. 856), ungdomstiltak (kap. 857), forbrukerundervisning (kap. 865) og fødselspengeordningen (kap. 2530). For nærmere omtale av BFDs områder, vises det til omtale under de ovennevnte kapitler. For en samlet omtale av BFDs innspill og øvrige departements omtaler, vises det til vedlegget til St.prp. nr. 1 (2004–2005) Kjønnsperspektiv i budsjettarbeidet.

3.2 Likestilling internt i BFD

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder. Den reviderte likestillingsloven av 2002 stiller også krav til alle virksomheter om å rapportere om status for likestillingsarbeidet i egen virksomhet. Nedenfor følger en kort omtale av det interne likestillingsarbeidet i BFD.

Organisering

Likestillingsarbeidet i departementet er forankret i Familie-, barnehage- og likestillingsavdelingen, og utøves i samarbeid med Plan- og administrasjonsavdelingen.

Vervet som likestillingstillitsvalgt ambulerer mellom NTL og Akademikerne med ett års varighet. Den av organisasjonene som ikke innehar vervet, har vervet som vara. Likestillingsrepresentanten møter i samarbeidsutvalget, og har et generelt ansvar for likestillingsspørsmål på arbeidstakersiden.

Statistikk fordelt på menn og kvinner

Kjønnsfordelingen i BFD

Kjønnsfordelingen i BFD er fortsatt svært skjev, med en kvinneandel på 75 prosent. Det er store variasjoner mellom de ulike avdelingene. Mens avdelingen som arbeider med forbrukerpolitiske spørsmål har jevn kjønnsfordeling, har avdelingen som arbeider med familie,- barnehage- og likestillingspolitikk bare 10 prosent mannlige ansatte. Det antas at skjevheten i kjønnsfordelingen primært skyldes at flere av departementets politikkområder er områder som tradisjonelt har opptatt kvinner, og at det således har vært flest kvinner som har søkt ledige stillinger i departementet.

Rekruttering

En gjennomgang av alle eksternt kunngjorte stillinger i 2002 viste at 26 prosent av den totale søkermassen var menn. Tilsvarende gjennomgang i 2003 viser at andel mannlige søkere hadde økt til 30,5 prosent, og at 37,5 prosent av intervjukandidatene var menn, mot 42 prosent i 2002. Andel tilsatte menn økte fra 28 prosent i 2002 til 40prosent i 2003. Det var totalt 10 tilsettinger i 2003.

Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier

Kjønnsfordelingen i departementet gjenspeiler seg både på toppleder- og mellomledernivå. Kvinner utgjør 75 prosent av ekspedisjonssjefene og 70 prosent av avdelingsdirektørene. Også i saksbehandlergruppen generelt gjenspeiles kjønnsfordelingen i departementet, men menn er noe overrepresentert (38 prosent) blant seniorrådgiverne og noe underrepresentert blant rådgiverne (16 prosent).

Lønn

Ser en på departementet samlet ligger gjennomsnittslønnen til menn på lønnstrinn 54,8 og på lønnstrinn 47,7 for kvinner. Hovedforklaringen til ulikheten er at det er sterk overvekt av kvinner i de lavere stillingskategorier (sekretærer, førstesekretærer og konsulenter).

Ser en på de ulike stillingskategorier er det ikke noen vesentlige forskjeller i avlønning mellom kvinner og menn. Menn og kvinner har så godt som lik gjennomsnittslønn på avdelingsdirektørnivå. Mannlige seniorrådgivere har noe bedre gjennomsnittsavlønning (lønnstrinn 58,9) enn kvinnene (lønnstrinn 57,25). Seniorrådgivere er i hovedsak medarbeidere med lang arbeidserfaring, og både overrepresentasjon av menn(jf ovenfor) samt en bedre gjennomsnittslønn for menn i denne stillingskoden, kan forklares ved at gjennomsnittsalderen for menn er 7 år høyere enn for kvinner. Blant rådgivere og førstekonsulenter har kvinner en noe bedre gjennomsnittslønn enn menn (48,1 mot 47,2 blant rådgivere og 41,4 mot 39,5 blant førstekonsulenter).

Det ble ikke avholdt lokale lønnsforhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 i 2003. Forhandlinger etter HTA pkt 2.3.4 ble foretatt for til sammen 15 personer hvorav 3 menn.

Overtid

Antall overtidstimer er jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

Bruk av deltid

Det var til sammen 28 ansatte i BFD som i 2003 hadde redusert stilling (27 kvinner og 1 mann). Av disse var det 18 kvinner som hadde redusert stilling på grunn av omsorg for barn/familie. De øvrige har en kombinasjon av arbeid og pensjon. En mann jobbet redusert stilling grunnet et annet arbeidsforhold.

Bruk av kompetansehevende tiltak.

Departementet har gjennomgått deltakelse på kurs, seminarer og konferanser på individuell basis. Menn har deltatt på 26 prosent av de registrerte tiltakene og de har brukt 24 prosent av de totale budsjettet. Dette samsvarer med kjønnsfordelingen i departementet.

BFDs likestillingstiltak

Departementet har en målsetting om å bedre den interne kjønnsbalansen, og har bevisst gått inn for å rekruttere flere menn. Et tiltak har vært å oppfordre menn til å søke stillinger i BFD, spesielt i avdelinger og i type stillinger der kvinneandelen er høy, samt være bevisst på å innkalle kvalifiserte mannlige søkere til intervju. Ytterligere tiltak som kan bidra til en bedre kjønnsbalanse er foreløpig ikke vurdert.

Det er planlagt en arbeidsvurdering av 20 utvalgte stillinger med sikte på å rapportere eventuelle kjønnsrelaterte lønnsskjevheter med det formål å utjevne eventuelle skjevheter arbeidsvurderingen vil kartlegge.

Nedenfor følger en oversikt over tilsatte etter kjønn, tjenesteforhold og årsverk per 1. mars 2004 i BFD og underliggende etater.

Tilsatte etter kjønn, tjenesteforhold og årsverk per 1.mars 2004.

4 Omtale av miljøprofilen i budsjettet

4.1 Utfordringer knyttet til miljø og ressursforvaltning innenfor BFDs ansvarsområde

Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling (jf. Sem-erklæringen). En bærekraftig utvikling er et felles ansvar innenfor alle sektorer. Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling vil på flere måter berøre departementets fagområder.

4.2 Grønn stat – innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Departementet startet i 2002 innføringen av miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem. Det ble spesielt fokusert på innkjøp, tjenestereiser/transport, avfall/kildesortering og enkle tiltak som den enkelte ansatte kan gjennomføre med hensyn til energisparing, jf. departementets Miljøhandlingsplan (2003–2006). Målsettingen med tiltakene er å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen.

To av departementets tilknyttede virksomheter (Likestillingsombudet og Barneombudet) har innført miljøledelse i 2003. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) fikk på grunn av store systemendringer for øvrig, utsettelse til 2004. For 2004 ble også ytterligere fire virksomheter pålagt å innføre miljøledelse. I resterende virksomheter skal det i tråd med den nasjonale målsettingen innførtes miljøledelse innen utgangen av 2005.

På innkjøpsområdet var BFD tidlig ute med å påføre Svanemerket på flere av våre trykksaker, og bruk av miljøsertifiserte leverandører er departementets hovedregel ved bestilling av trykkeopdrag. Gjennom aktiv bruk av eget Intranett og større grad av publisering på Internett, arbeides det aktivt med å redusere papirbruken i departementet. Det var også ventet at innføringen av elektronisksaksbehandling høsten 2003 ville bidra til redusert papirforbruk. Så lang har elektronisk saksbehandling trolig hatt begrenset effekt på den totale papirbruken. Behovet for kopiering ser ut til å ha sunket, mens skrivere får større belastning. Vi er derfor i ferd med å vurdere skrivere som printer tosidig. Til nå har vi praktisert oppfordringer om å kopiere tosidig.

Gjennom eget Intranett går det ut jevnlige oppfordringer om mindre miljøtiltak som den enkelte ansatte kan bidra med som f. eks. enkle energitiltak, kildesortering, papirbruk etc. For å sikre en god håndtering av avfall, har BFD tatt i bruk alle deler av de returordninger som finnes i regjeringskvartalet (inkl. drikkekartong).

Som supplement til tjenestereiser ønsker departementet å benytte blant annet videokonferanser eller annen fjernkommunikasjon. Disse mulighetene har foreløpig blitt lite utnyttet. For å stimulere til økt bruk vil BFD sørge for at alle ansatte har tilstrekkelig kjennskap til mulighetene som foreligger, og at flere ansatte blant annet er fortrolig med det videokonferanseutstyret som er plassert i regjeringskvartalet.

I løpet av høsten 2004 er det planlagt en revidering av den foreløpig planen for miljøledelse i departementet. Oppfølging av planen og resultatkrav vil være integrert i departementets interne styringsdokumenter for 2005.

5 Forskning og utvikling (FoU)

BFD legger vekt på å integrere FoU-basert kunnskap som en del av beslutningsgrunnlaget på departementets ansvarsområder. Departementet arbeider aktivt for å framskaffe ny kunnskap på aktuelle saksområder og for å sikre at kunnskap om og for sektoren oppdateres jevnlig. Dette skjer både gjennom langsiktige programbevilgninger til Norges forskningsråd, og gjennom direkte prosjektstøtte til fagmiljøer i institutt-, universitets- og høgskolesektoren. I tillegg til å framskaffe ny kunnskap benyttes de samme miljøene når det er behov for å få sammenstilt eksisterende kunnskap, utarbeidet kunnskapsstatuser og utredninger, gjennomført kartlegginger og innhentet statistikk. På flere av departementets områder blir forsøk og utviklingsarbeid benyttet for å forbedre og reformere metoder og tjenester. Forskningsbasert kunnskap vil ofte være et nødvendig grunnlag for dette arbeidet, samtidig som forsøk og utviklingsarbeid bidrar til kunnskaps- og erfaringsproduksjon. Forskningsbaserte evalueringer gjennomføres for å sikre treffsikkerhet og fornye og forenkle eksisterende tjenester og ordninger. tar også ansvar for den langsiktige kompetanseoppbyggingen i FoU-miljøene gjennom å gi basisstøtte til forskningsinstitutter og kompetansesentre.