1. Levekår

Tilstandsvurdering

Som et ledd i oppfølging av Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), er det i samarbeid med Statistisk sentralbyrå utviklet et system for sosial rapportering. Rapporteringen danner grunnlag for oppfølging av tiltaksplanen. Rapporteringen gir bl.a. informasjon om personer som lever i fattigdom, ulike grupper trygdemottakere, langtidsmottakere av sosialhjelp mv. Rapporteringen belyser levekår og sosial utstøting i en bred sammenheng.

Lav inntekt over tid kan medføre at en ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov og utestenges fra deltakelse på alminnelige samfunnsarenaer med den følge at den enkelte havner i en sosialt utsatt situasjon. I St.meld. nr. 6 (2002-2003) legges det til grunn vedvarende lavinntekt, målt ved halvparten av medianinntekten over tre år, som en hovedindikator på fattigdom. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianen og den andre halvparten har høyere inntekt.

Andelen personer med lav inntekt har holdt seg relativt stabil gjennom 1990-tallet, med en viss nedgang fra midten av 1990-tallet og fram til 2001. Målt i treårsperioden 1997-1999 var det 2,3 pst. av befolkningen som hadde en inntekt under halvparten av medianinntekten. Dette utgjorde om lag 90 000 personer. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at denne andelen var 2,7 pst. målt i perioden 2000-2002. Dette tilsvarer om lag 110 000 personer. Økningen må trolig sees i sammenheng med svekkede konjunkturer og stigende arbeidsledighet disse årene. I samme periode var det 6,6 pst. av befolkningen, eller om lag 260 000 personer, som hadde en inntekt under 60 pst. av medianinntekten, mot 6,8 pst., omlag 270 000 personer, i perioden 1997-1999. Denne delen av befolkningen antas å ha en forhøyet risiko for å havne i en situasjon med vedvarende lavinntekt og andre levekårsproblemer.

Fattigdom rammer ikke hele sosiale grupper, men enkeltpersoner med ulik bakgrunn og karakteristika. Enslige under 45 år er fortsatt sterkt overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet. Det er fra perioden 1997-1999 til 2000-2002 registrert en svak økning i andelen med vedvarende lavinntekt blant familier med tre eller flere barn samt familier med små barn. Barnefamilier generelt er imidlertid underrepresentert i lavinntektsgruppen. Det er registrert en økning i arbeidstilknytningen og yrkesinntektene til enslige forsørgere fra 1996 til 2002, og gruppen er ikke lenger i vesentlig grad overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt.

Innvandrere, og særlig ikke-vestlige innvandrere, er sterkt overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra perioden 1997-1999 til 2000-2002. Økningen må trolig ses i sammenheng med den økte arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen.

Mange med vedvarende lavinntektsproblemer har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet og er i stor grad avhengige av offentlige stønader. De siste tallene fra SSB viser at en større andel av personer i hushold som mottar økonomisk sosialhjelp og bostøtte tilhører lavinntektsgruppen i perioden 2000-2002 sammenlignet med 1997-1999. Gjennom tiltaksplanen er det iverksatt tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen til personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, samt tiltak og tjenester som er nødvendig for å komme i arbeid. Det er etablert nye plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp og innvandrere og flyktninger. Satsingen er i 2004 utvidet med 400 plasser til totalt 1 641 plasser i 45 kommuner. I overkant av 6 400 personer har så langt vært omfattet av satsingen. Erfaringer viser at de kommunene som har oppnådd best resultater har lagt vekt på et tett og formalisert samarbeid mellom sosialtjenesten og Aetat lokalt, samt involvering og samarbeid med lokalt næringsliv, i tillegg til rask formidling til tiltak og aktiv bruk av vilkår i forbindelse med tildeling av økonomisk sosialhjelp. Ved utgangen av juni 2004 var 1 701 personer i arbeidsmarkedstiltak innenfor satsingen, 277 personer var på venteliste i påvente av plass, mens ytterligere 1 517 personer var henvist fra kommunene med behov for plass. En undersøkelse blant personer som har gjennomført arbeidsmarkedstiltak viser at i gjennomsnitt 46 pst. har fått arbeid og 9 pst. har startet opp egenfinansiert utdanning. Som et ledd i satsingen på arbeidsmarkedstiltak er det iverksatt utviklings- og kompetansetiltak i sosialtjenesten med vektlegging på kartlegging av hjelpebehov, utvikling og samordning av arbeidsrettede tiltak.

Det er innført en utvidet rett til overgangsstønad ved utdanning for enkelte grupper enslige forsørgere slik at disse skal kunne gjennomføre yrkesrettet utdanning.

Mange av de tyngste rusmiddelmisbrukerne lever i en situasjon preget av dårlige levekår. Antall personer i legemiddelassistert rehabilitering er økt, men det er fortsatt ventelister. Fire nye kommuner, totalt 35 kommuner, mottar i første halvår 2004 tilskudd til lavterskel helsetilbud.

Lav inntekt er en hovedårsak til dårlige og/eller ustabile boforhold. Boforholdene har for befolkningen som helhet stadig blitt bedre de siste tiårene. De fleste bor i dag i gode boliger i trygge bomiljøer. Det er imidlertid fortsatt ikke alle som har tilfredsstillende boforhold. En undersøkelse gjennomført av Byggforsk i desember 2003 anslår antall bostedsløse i Norge til 5 200. Dette er en nedgang på 1 000 personer i forhold til 1996. Kun 2 pst. av de bostedsløse er uten ordnet oppholdssted for neste natt. De fleste bor midlertidig på hospits eller annet døgnovernattingssted, hos slektninger eller venner, eller i behandlingsinstitusjon/fengsel uten å ha et sted å bo to måneder eller mindre før utskriving/løslatelse. Undersøkelsen viser også at 80-90 pst. av de bostedsløse har rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser.

En kartlegging av tjenester til tidligere bostedsløse gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo i 2003 viser at det er det er relativt stor oppmerksomhet omkring bostedsløshetsproblemet i kommunene. Undersøkelsen gir samtidig et inntrykk av en noe fragmentert og tilfeldig satsing. I de fleste kommuner samarbeider flere etater om arbeidet knyttet til bostedsløse. Om lag 50 pst. av kommunene har plassert det praktiske hovedansvaret for arbeidet overfor bostedsløse hos sosialtjenesten. Kommunene ser det som en stor utfordring å finne egnede boliger og tjenester til bostedsløse med rusmiddelproblemer. Behovet for økt kompetanse blant de ansatte i tjenestene vurderes som stort. Individuell oppfølging og støtte til de bostedsløse bør i følge kommunene forbedres.

Antall kommuner som mottar tilskudd til å styrke tjenestetilbudet overfor bostedsløse og rusmiddelmisbrukere som ledd i tiltaksplanen er så langt i 2004 utvidet fra 16 til 29. Om lag 650 personer har mottatt bistand som følge av tiltaket. De fleste mottar en kombinasjon av flere tiltak; økonomisk råd og veiledning, hjelp til bolig og praktisk hjelp knyttet til det å bo.

Forbedringer i bostøtteordningen har bidratt til at flere barnefamilier og husstander med lavinntektsproblemer i storbyene mottar bostøtte. Rammene for boligtilskuddet er utvidet.

Regjeringen har iverksatt økt innsats for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Det er gitt tilskudd til 60 ungdomstiltak i storbyene, og til å øke kunnskapen om fattige barn og deres familier i kontakt med barneverntjenesten.

Flere tiltak er gjennomført for å styrke samarbeidet og frivillige organisasjoner rolle i fattigdomsarbeidet. Blant annet er det etablert et servicekontor for frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper.

Det er behov for en fortsatt opptrapping av innsatsen for å forebygge og hjelpe personer ut av fattigdom.

Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, forebygge sosiale problemer og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. I samarbeid med andre instanser skal den arbeide for at mennesker med midlertidig behov for hjelp blir i stand til å fungere selvstendig i samfunns- og arbeidslivet. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Sosialtjenesten skal utrede hjelpebehovet i nært samarbeid med den enkelte bruker. Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Sosialtjenesten skal arbeide for at den enkelte skal settes i stand til å forsørge seg selv. Det er ofte nødvendig med et sett av virkemidler og hjelpetiltak for at vedkommende skal kunne mestre og komme ut av en vanskelig livssituasjon. Sosialtjenesten rår ikke selv over alle nødvendige virkemidler, og må samarbeide med Aetat, trygdeetaten, helsetjenesten og andre etater.

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal sikre at ingen står uten midler til livsopphold. Utgangspunktet er at hvert enkelt først skal utnytte egne muligheter til å forsørge seg selv. Økonomisk sosialhjelp utgjør således det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Det er kommunene som har ansvaret for å tildele økonomisk sosialhjelp, og stønaden finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene.

Bruken av økonomisk sosialhjelp økte sterkt på 1980- og første del av 1990-tallet, og nådde toppen i 1994 med om lag 166 500 mottakere. I siste halvdel av 1990-tallet gikk antall sosialhjelpsmottakere ned, og antallet har siden 2000 flatet ut, med 128 800 registrerte mottakere i 2002. Andelen sosialhjelpsmottakere i befolkningen har ligget stabilt på i underkant av 3 pst. i de senere år. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger barn og ektefeller, var det i 2002 om lag 210 000 personer, eller 4,6 pst. av befolkningen, som levde i husholdninger som i løpet av året mottok sosialhjelp.

Utgiftene til økonomisk sosialhjelp var høyest i 1995 med 4,8 milliarder (2002-) kroner, og hadde deretter en nedgang til 4,1 milliarder kroner i 1998. I 2002 ble det utbetalt vel 4,6 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp, mot i underkant av 4,4 og 4,2 milliarder (2002-) kroner i hhv. 2001 og 2000. Dette tilsvarer en årlig økning på i underkant av 5 pst. i perioden 2000-2002. Økningen kan i hovedsak knyttes til at gjennomsnittlig stønad per mottaker har økt. Gjennomsnittlig stønadsbeløp var 35 800 kroner i 2002.

Foreløpige tall for 2003 tyder på en økning i antallet mottakere av og utgifter til økonomisk sosialhjelp. Departementet vil se nærmere på hva en eventuell økning skyldes.

Andelen enslige blant sosialhjelpsmottakerne er høy, 6 av 10 i 2002. Vel 20 300 enslige forsørgere og i underkant av 13 700 par med barn mottok sosialhjelp i 2002. Om lag 61 800 barn levde i husholdninger som mottok sosialhjelp dette året. Bruken av sosialhjelp er mest utbredt blant de yngre, og faller med økende alder. Opp mot 8 pst. av alle i aldersgruppen 20-24 år mottok sosialhjelp i 2002, mens denne andelen for personer 67 år og eldre var kun 0,7 pst.

Flertallet av sosialhjelpsmottakerne har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. 15 pst. av mottakerne i 2002, om lag 19 300 personer, var i arbeid (heltid eller deltid). 6 900 (5 pst.) av mottakerne deltok i statlige arbeidsmarkedstiltak eller kommunale tiltak. I underkant av 8 800 (7 pst.) var under utdanning. Vel 37 000 (29 pst.) av sosialhjelpsmottakerne var registrert som arbeidssøkere. De øvrige om lag 56 000 personene (44 pst.) var verken i arbeid, deltok i arbeidsrettede tiltak, under utdanning eller var registrert som arbeidssøkere. Denne gruppen omfatter bl.a. uføre- og alderspensjonister og personer som mottar syke- og attføringspenger.

44 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2002. Det er betydelig sambruk av sosialhjelp og trygdeytelser. Halvparten av sosialhjelpsmottakerne i 2002, 65 000 personer, mottok en eller annen ytelse fra folketrygden. Om lag 46 900 personer (36 pst.). hadde trygd som hovedinntektskilde. I forhold til det totale omfanget som har trygd som livsoppholdsytelse, er imidlertid andelen som må supplere med sosialhjelp, relativt lav. En del personer mottar også sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Gjennomsnittlig stønadstid i 2002 var om lag 5 måneder. Selv om sosialhjelpen er forutsatt å være en midlertidig ytelse, er det relativt mange sosialhjelpsmottakere som mottar stønad over lang tid. I 2002 fikk om lag 40 pst. sosialhjelp i seks måneder eller mer, mens 10 pst. mottok sosialhjelp gjennom hele året. Andelen mottakere i 2002 som mottok stønad året før var rundt 65 pst., mens det ble registrert 44 700 nye mottakere (35 pst.).

Langvarig bruk av sosialhjelp har sammenheng med problemer på andre levekårsområder som lav utdanning, marginal eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og påfølgende inntektssvikt. Mange har i tillegg helse- og/eller sosiale problemer.

Mål og satsingsområder

Tiltaksplan mot fattigdom

Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. De overordnede målene for regjeringens innsats mot fattigdom er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid og at alle som i en kortere eller lengre tid ikke kan arbeide, sikres en trygd til å leve av.

Vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen viderefører i 2005 satsingen på tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig vektlegges en bedre målretting av velferdsordningene slik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer, særlig blant barn og unge. Flere av tiltakene er rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Innsatsen omfatter behandlings- og oppfølgingstilbud og øremerking av plasser i arbeidsmarkedstiltak for gruppen.

For 2002 ble det iverksatt tiltak mot fattigdom med en ramme på 310 mill. kroner. For 2003 ble det vedtatt tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 400 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget ytterligere 239 mill. kroner. I 2005 legges det opp til en ytterligere styrking av tiltakene mot fattigdom med 255 mill. kroner. Fattigdomssatsingen inkluderer også tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Med dette har regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak med 1,2 milliarder kroner i løpet av tiltaksplanperioden. Etter at samarbeidsregjeringen tiltrådte, kommer den samlede innsats opp i nær 3,2 milliarder kroner til ekstra tiltak mot fattigdom.

Følgende tiltak mot fattigdom er lagt inn hittil i planperioden og videreføres i 2005:

• Arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og deltakere i legemiddelassistert rehabilitering - 230 mill. kroner

• Utvidet rett til overgangsstønad under utdanning slik at enslige forsørgere får beholde stønaden ut skoleåret - 35 mill. kroner

• Utvidelse av overgangsstønaden for enkelte grupper slik at flere kan gjennomføre yrkesrettet utdanning - 30 mill. kroner

• Styrking av oppfølgingstjenester for bostedsløse - 42 mill. kroner

• Bedre botilbud for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte - 32 mill. kroner

• Heving av boutgiftstaket - 12 mill. kroner

• Justering av tilskuddet til lys og varme - 20 mill. kroner

• Fjerning av finansieringskravet for barnefamilier i de største byene - 77 mill. kroner

• Fjerning av arealkravet for barnefamilier i kommunale utleieboliger - 47 mill. kroner

• Heving av boutgiftstaket i storbyene - 25 mill. kroner

• Styrking av behandlingskapasiteten og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere mv. - 157 mill. kroner

• Tiltak for å heve kompetansen og kvaliteten i sosialtjenesten - 5 mill. kroner

• Økt kunnskap om fattige barn og deres familier i kontakt med barnevernstjenesten - 2 mill. kroner

• Økning i barnetillegget til uføre- og alderspensjonister - 136 mill. kroner

• Økning av barnesatsene i de veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp - 70 mill. kroner

• Tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring - 8 mill. kroner

• Tilskudd til storbytiltak for ungdom - 5,5 mill. kroner

• Evaluering av tiltak og sosial rapportering - 5 mill. kroner

• Fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner - 5,5 mill. kroner

• Styrking av frivillig innsats for integrering av enslige mindreårige flyktninger - 3 mill. kroner

• Økning i tilskudd til frivillig virksomhet for innvandrere i lokalsamfunn - 2 mill. kroner

Økt satsing i 2005

Tiltakene i 2005 er dels en opptrapping av tiltak igangsatt tidligere år, dels foreslås enkelte nye tiltak. Tiltak i 2005-budsjettet beløper seg til 255 mill. kroner og er:

Arbeid

Arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (Arbeids- og sosialdepartementet 70 mill. kroner)

Satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp, ungdom og enslige forsørgere som mottar sosialhjelp, og innvandrere, ble igangsatt i 2003 og trappet opp i 2004. En stor andel av personene som har deltatt i tiltakene har kommet over i arbeid eller egenfinansiert utdanning. I 2004 ble det i tillegg satt av midler til arbeidsmarkedstiltak for deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Satsingene foreslås trappet opp i 2005.

Mange langtidsmottakere av sosialhjelp har behov for omfattende oppfølging for å komme i arbeid. Lange ledighetsperioder bidrar til å svekke arbeidsevnen og dermed til at arbeidssøkere støtes ut av arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig med målrettet innsats med sikte på aktivisering og kvalifisering slik at arbeidsevnen opprettholdes. Det er særlig viktig med en innsats ovenfor unge med svake kvalifikasjoner og enslige forsørgere. Systematisk innsats overfor innvandrere vil kunne bidra til at disse arbeidssøkerne raskere kommer i ordinært arbeid. Forslaget omfatter etablering av tiltaksplasser knyttet til avklaring og integrering. En ramme på 70 mill. kroner vil gi rom for om lag 550 nye tiltaksplasser. Innretningen på de ulike arbeidsmarkedstiltakene bestemmes lokalt ut i fra behovet til de enkelte målgruppene.

Kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere (Kommunal- og regionaldepartementet 10 mill. kroner)

Det foreslås satt av 10 mill. kroner til igangsetting av prosjekter med utprøving av introduksjonsprogram for langtidsledige, sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i landet, etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Prosjektene foreslås i hovedsak lokalisert i storbyene. Målgruppen omfattes ikke av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Det vises til nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2004–2005) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Stønad til barnetilsyn ved studier/arbeid i hjemmet (Arbeids- og sosialdepartementet 2 mill. kroner)

Målgruppen er enslige forsørgere som har behov for å arbeide eller studere i hjemmet mens barnet er i barnehage. I dag er det en forutsetning for stønad til barnetilsyn at studier og arbeid skjer utenfor hjemmet. Forslaget går ut på at enslige forsørgere kan få stønad til barnetilsyn mens de studerer eller arbeider hjemme. Det vises til nærmere omtale under kap. 2683, post 72.

Bedre oppfølging og tilrettelegging i opplæringen for ungdom med svak grunnskoleopplæring fra utlandet og kort botid i Norge (Utdannings- og forskningsdepartementet 8 mill. kroner)

Tiltaket skal sørge for et tilpasset opplæringstilbud til ungdom som kommer til Norge som tenåringer og skal følge opplæring på sitt alderstrinn etter kort botid i landet. En bedre oppfølging av målgruppen vil på sikt føre til at minoritetsspråklige med kort botid i Norge bedrer evnen til selvforsørgelse gjennom arbeid. Det vises til nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2004–2005) for Utdannings- og forskningsdepartementet.

Bedre oppfølging og tilrettelegging for språklige minoriteter med behov for særskilt tilrettelagt opplæring (Utdannings- og forskningsdepartementet 5 mill. kroner)

Tiltaket omfatter etablering av et nettverk for å øke kompetansen knyttet til språklige minoriteter med behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Det skal utvikles observasjons- og kartleggingsmateriell, samt opplæringsmetoder knyttet til særskilt tilrettelagt opplæring for elever fra ulike språklige minoriteter med behov for slik opplæring. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Utdannings- og forskningsdepartementet.

Aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner (Arbeids- og sosialdepartementet 10 mill. kroner)

Formålet med tiltaket er å prøve ut ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen vil være personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskludert. Siktemålet med tiltaket vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet. Andre vil kunne nyttiggjøre seg lavterskel tilbud om ar­beidstrening mv. med sikte på integrering i arbeidslivet. Det vises til omtale under kap. 621, post 70.

Målretting av velferdsordningene

Fjerne arealkravet i bostøtten for barnefamilier (Kommunal- og regionaldepartementet 40 mill. kroner)

Arealkravet i bostøtten innebærer at boligen skal være på over 40 kvm. Enkelte boliger er unntatt fra dette kravet i dag. I regjeringens boligmelding er det lagt opp til at arealkravet etter hvert skal fjernes for alle boliger. Som ledd i dette arbeidet foreslås det at arealkravet for barnefamilier fjernes i alle typer boliger (dvs. også private). Ved å fjerne arealkravet vil barnefamilier med lav inntekt som bor i boliger som er under 40 kvm kunne få bostøtte. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Styrking av behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere (Helse- og omsorgsdepartementet 20 mill. kroner)

Det er et stort behov for nye behandlingsplasser innenfor legemiddelassistert rehabilitering (LAR). En styrking på 20 mill. kroner til LAR vil gi anslagsvis 200 nye plasser. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere.

Styrking av kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere (Helse- og omsorgsdepartementet 70 mill. kroner)

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner til ulike tiltak for å styrke kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere, herunder samarbeid med frivillige organisasjoner. Sosial- og helsetjenesten i kommunene har ansvaret for oppfølging av pasienter som mottar tverrfaglig spesialisert behandling, herunder legemiddelassistert rehabilitering. Oppfølging med kontroll og individuelt tilpassede støttetiltak er nødvendig for at rehabiliteringen skal lykkes. De kommunale tjenestene er avgjørende for å få flere narkomane inn i legemiddelassistert rehabilitering og for å oppnå gode resultater av annen type spesialisert behandling i regi av helseforetakene. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Styrking av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse/rusmiddelmisbrukere (Arbeids- og sosialdepartementet 10 mill. kroner)

Regjeringen trapper i 2005 opp satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene. Den kommunerettede tilskuddsordningen som ble etablert i 2003 styrkes ytterligere i 2005. Satsingen må ses i sammenheng med Regjeringens nasjonale strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og skal bidra til å styrke kommunenes oppfølging av denne strategien. Det vises for øvrig til omtale under kap. 621, post 63.

Sosial inkludering

Ungdomstiltak i større bysamfunn (Barne- og familiedepartementet 10 mill. kroner)

Tiltaket innebærer en styrking av tilskuddsordningen ”Ungdomstiltak i større bysamfunn”. Midlene benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge berørt av fattigdomsproblemer og til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning. Det vises til nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2004 – 2005) for Barne- og familiedepartementet.

Sosialtjenesten

I regi av Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmennene vil kompetanse- og opplæringstiltak overfor sosialtjenestens førstelinje videreføres og styrkes i 2005. Dette arbeidet vil omfatte hele sosialtjenestens arbeidsområde. Videre vil det iverksettes opplæring med vektlegging på kartlegging av hjelpebehov, utvikling og samordning av arbeidsrettede tiltak.

Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Aetat Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket og fylkesmennene sørge for informasjon og kompetanseutvikling i forhold til sosialtjenestens rolle i en ny organisering av velferds- og arbeidstjenestene. Det skal legges vekt på å oppsummere og formidle erfaringer fra de lokale forsøkene med samordning av tjenestene mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

Prosjekt bostedsløse, hvor syv av landets storbykommuner og fire frivillige organisasjoner har deltatt, avsluttes i 2004. Midlene videreføres og skal benyttes til videre satsing på tiltak for bostedsløse, for å realisere målene i den nasjonale strategien ”På vei til egen bolig”, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Samarbeidet mellom fylkesmannsembetene og Husbankens regionalkontorer om tiltak som kan bidra til økt kompetanse i kommunene i boligsosialt arbeid videreføres og styrkes i 2005.

Fylkesmennene skal i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, tilrettelegge og sørge for opplæringstiltak for ansatte i kommunens sosial- og helsetjeneste som arbeider med tunge rusmiddelmisbrukere, bl.a. deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Barne- og familiedepartementet og fylkesmennene gjennomføre opplæringstiltak i økonomi- og gjeldsrådgivning overfor ansatte i sosialtjenesten.

2. Personer med nedsatt funksjonsevne

Tilstandsvurdering

Politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme aktiv deltakelse og likestilling. Av situasjonsbeskrivelsen i St.meld. nr. 40 (2002–03) framgår det at det fremdeles er store utfordringer som gjenstår.

Forskjeller i levekår blant de som har nedsatt funksjonsevne er dels betinget av alder og type funksjonsnedsettelse. Det kan synes som om forskjellene mellom unge personer i gruppen og andre er små. Fra 40 års alder og oppover øker forskjellene. Sammenligninger av arbeidsmarkedssituasjonen for ulike grupper viser at sysselsettingen blant hørselshemmede er langt høyere enn blant synshemmede og bevegelseshemmede som sitter i rullestol. 67 pst. av hørselshemmede i alderen 16-66 år er sysselsatt, mot 23 pst. av de som sitter i rullestol.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at yrkesaktiviteten økte for personer med nedsatt funksjonsevne fra 2003 til 2004. Økningen i antall personer med nedsatt funksjonsevne som rapporterer å være i arbeid er på hele 36 000. Totalt var 46,3 pst. av personer med nedsatt funksjonsevne i yrkesaktivalder sysselsatt ved utgangen av 2. kvartal 2004. Dette er en lavere andel enn i befolkningen totalt.

Manglende tilgjengelighet er en av flere barrierer for at personer med nedsatt funksjonsevne kan komme i arbeid.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre tilgjengeligheten innenfor ulike sektorer. Foruten oppfølging av tiltak varslet i St.meld. nr. 40 (2002-2003), har regjeringen lagt fram flere sektorvise meldinger og planer som konkretiserer hvordan arbeidet med å fremme deltakelse og likestilling skal følges opp. Dette gjelder bl.a. St.meld. nr. 23 (2003–2004) Om boligpolitikken og St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. I august 2004 ble det lagt fram en egen tiltaksplan for å øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne til jobber i staten.

Effekten av disse tiltakene vil følges nøye. Det skal i 2004 etableres et eget dokumentasjonssenter, som skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Formålet er blant annet å sikre bedre informasjon om måloppnåelse og effektivitet i virkemiddelbruk.

I regi av Norges forskningsråd er det startet en tverrgående forskningsinnsats som skal belyse ulike sider ved det å ha nedsatt funksjonsevne. Dette skal bidra til å bygge opp stabile og kompetente forskningsmiljøer omkring forskning om denne gruppen.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne har behov for tjenester for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv og leve et aktivt og selvstendig liv. Dette gjelder ikke minst barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Forskning viser at foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne ikke gjennomgående er misfornøyd med de tjenester de mottar, men at de må gjennom en tidkrevende prosess for å få hjelpen. I 2004 ble det påbegynt en 2-årig satsing med bl.a. konferanser, seminarer, informasjonstiltak og et eget opplæringsprogram rettet mot ledere og saksbehandlere i kommunene som yter tjenester til denne gruppen.

Mål og satsingsområder

Regjeringen vil i 2005 rette fokus på å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, bedre situasjonen til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og bedre tilgjengeligheten i samfunnet. Utfordringene er mange og regjeringen ser behov for også å øke innsatsen på en rekke andre områder som har betydning for livssituasjonen og levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeids- og sosialdepartementet har det koordinerende ansvar for Regjeringens samlede politikk for personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringens strategier i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne er presentert i St.meld. nr. 40 (2002-2003):

• at prinsippene for universell utforming tas i bruk for å sikre at bygninger, utemiljø, produkter og tjenester kan brukes av alle

• øke brukermedvirkningen på alle forvaltningsnivåer

• styrke den enkelte sektor sitt ansvar for å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne

• bedre kunnskapen om dagens situasjon, utvikling og effekt av tiltak som berører personer med nedsatt funksjonsevne

• åpne nye veier fra trygd til arbeidsliv gjennom forsterket innsats for reaktivisering av uføretrygdede

I 2004 la Regjeringen inn en styrking av tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne på nær 100 mill. kroner. Tiltakene videreføres og regjeringen følger opp med forslag til ytterligere styrking i 2005 på 85 mill. kroner. I tillegg kommer satsingen på flere tiltaksplasser for yrkeshemmede med 170 mill. kroner. Videre foreslår regjeringen en ordning hvor uførepensjon kan nyttes som tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister.

I skatteopplegget foreslår regjeringen endringer i reglene for særfradrag for ekstrautgifter som skyldes funksjonsnedsettelser hos barn. Videre ønsker regjeringen å skjerme storbrukere av helsetjenester bedre og det foreslås at egenandelen for tak II settes ned fra kroner 4 500 til kroner 3 500 for 2005.

Mange personer med nedsatt funksjonsevne er avhengig av omfattende tjenester i sin hjemkommune. For at kommunene skal være bedre i stand til å tilby gode tjenester til ressurskrevende brukere er det innført en statlig kompensasjonsordning. For 2004 vil refusjon til kommunene utgjøre om lag 1,6 milliarder kroner. Dette er en økning på vel 300 mill. kroner fra 2004. For nærmere omtale se programkategori 10.26 på Helse og omsorgsdepartementets budsjett.

Brukermedvirkning står sentralt for å fremme økt deltakelse og likestilling. Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å legge fram et høringsutkast om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede i løpet av 2004. Departementet vil også støtte prosjekter som skal bidra til bedre tilgjengelighet ved valg og gjøre det mer attraktivt for de med nedsatt funksjonsevne å delta i politisk arbeid. Prosjektene vil rette seg mot valgene i 2005 og 2007.

Lovutvalget som utreder en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede, bl.a. spørsmålet om en egen lov, avslutter sitt arbeid våren 2005.

Nærmere omtale av nye tiltak:

Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (Arbeids- og sosialdepartementet 37 mill. kroner)

Det er behov for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Regjeringen foreslår i underkant av 300 nye plasser. Flere av disse bør etableres innenfor ordinært arbeidsliv. VTA vil også i fremtiden være et viktig tiltak for arbeidssøkere som ikke kan få eller beholde ordinært arbeid. Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarkedet

Flere tiltaksplasser for yrkeshemmede(Arbeids- og sosialdepartementet 170 mill. kroner)

Det er behov for flere tiltaksplasser for å få personer med nedsatt funksjonsevne i ordinært arbeid. Dette gjelder både i forhold til avklaring, kvalifisering og formidling. Regjeringen foreslår 900 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. Dette har en kostnad på 150 mill. kroner. I tillegg foreslås avsatt ytterligere 20 mill. kroner til 140 nye tiltaksplasser rettet mot personer med psykiske lidelser. Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Lønnstilskudd for uføretrygdede (Arbeids- og sosialdepartementet 20 mill. kroner)

Regjeringen vil legge til rette for at flere uførepensjonister kan få kontakt med arbeidslivet. Det vil derfor etableres en ordning hvor uførepensjonen i inntil tre år kan nyttes som tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister. Tiltaket gjennomføres som en forsøksordning, jf. omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Økt satsing på ordningen med funksjonsassistent i arbeidslivet (Arbeids- og sosialdepartementet 6 mill. kroner)

Det har siden 1997 blitt gjennomført en ordning med egen assistent på jobben for personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser. For å få flere personer med omfattende funksjonsnedsettelser i arbeid, foreslås ytterligere 6 mill. kroner til ordningen fra 2005. Ordningen vil fra 2005 bli administrativt underlagt Rikstrygdeverket. For nærmere omtale, se kap. 2600, post 01.

Tiltaksplan for å rekruttere til statlig sektor (Moderniseringsdepartementet 3 mill. kroner)

For å følge opp tiltaksplanen for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne til statlig sektor (2004–2006) foreslås avsatt 3 mill. kroner årlig til dette formålet. Regjeringen har som mål at 5 pst. av alle nytilsatte i statlig sektor de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Moderniseringsdepartementet.

Styrking av habiliteringstilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne (Helse- og omsorgsdepartementet 10 mill. kroner)

Midlene skal anvendes til å utvikle barnehabiliteringstjenesten innenfor spesialisthelsetjenesten både faglig og når det gjelder kapasitet. Utvikling av metoder for trening/intensiv habilitering gjennom regionale prosjekter er en viktig oppgave. Et sentralt tiltak er utvikling av en nasjonal veiledningsinstans. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Helse- og omsorgsdepartementet.

«Familieprosjektet» rettet mot familier med barn med nedsatt funksjonsevne (Arbeids- og sosialdepartementet 4 mill. kroner)

Med utgangspunkt i den infrastruktur som er etablert gjennom lærings- og mestringssentrene skal et nytt «familieprosjekt» igangsettes rettet mot familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Formålet er å bidra til at denne gruppen får bedre informasjon om barnets diagnose og funksjonsnedsettelse, om tjenestetilbudet, om rettigheter og at det skapes muligheter for å møte andre i samme situasjon. Tiltaket bygger videre på et prosjekt avsluttet i mars 2004. Prosjektansvaret legges til Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom ved Aker universitetssykehus. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21.

Samlivsveiledning til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne (Barne- og familiedepartementet 3 mill. kroner)

Prosjektet «Hva med oss?» er et landsomfattende tilbud om samlivsveiledning til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet avsluttes i 2004, men selve tiltaket videreføres og styrkes i 2005. Målet er at alle foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne skal få et tilbud om samlivsveiledning. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Barne- og familiedepartementet.

Home-start (Barne- og familiedepartementet 2 mill. kroner)

Støtten til nasjonal samordning og oppfølging av Home-Start Familiekontakten Norge videreføres. Dette omfatter et forebyggende tiltak for familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon og tiltak med vekt på samarbeid og dialog med familiene og nærmiljøet. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Barne- og familiedepartementet.

Dokumentasjonssenteret (Arbeids- og sosialdepartementet 2 mill. kroner)

Det er behov for å øke tilskuddet til drift av et nasjonalt dokumentasjonssenter som skal samle inn informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming (Miljøverndepartementet 15 mill. kroner)

Ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (2003-2004) ba Stortinget om at det utarbeides en egen handlingsplan med tidsfastsatte tiltak for økt tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Regjeringen vil i løpet av høsten 2004 presentere en egen handlingsplan for universell utforming (2004-2009) som utdyper strategier og redegjør for et bredt spekter av tidsfastsatte tiltak som skal fremme økt tilgjengelighet. Den tar utgangspunkt i at det hver dag planlegges og fattes beslutninger som påvirker utviklingen av samfunnet knyttet til utforming av bygninger, utemiljø, produkter og tjenester. Konsekvensene av de valg som foretas er store for denne gruppen. Mange opplever å bli funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges. For å nå resultater kreves et målbevisst og systematisk arbeid over tid, med økt bevisstgjøring og bred mobilisering på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Sektoransvarsprinsippet står sentralt i gjennomføring av handlingsplanen.

De fleste av tiltakene i handlingsplanen finansieres av berørte sektordepartementer. En oversikt over disse tiltakene og finansiering presenteres i handlingsplanen. I tillegg er det avsatt midler til en sentral stimuleringspott for blant annet å gjennomføre sektorovergipende tiltak som å spre informasjon og øke kompetansen hos designere, arkitekter og andre planleggere gjennom et bedre etter- og videreutdanningstilbud. Midler avsatt til dette formål i 2005 styrkes med 15 mill. kroner. Viktige innsatsområder i handlingsplanen for 2005 er tiltak for å fremme økt tilgjengelighet til bygg, anlegg og uteliv samt transport.

For nærmere omtale av handlingsplanen vises det til St.prp. nr. 1 (2004–2005) for de enkelte departementene og omtale under kap. 1400, post 80 for Miljøverndepartementet.

Leser søker bok (Kultur- og kirkedepartementet 3 mill. kroner)

Det finnes ca. 90 000 mennesker som ikke kan eller har store problemer med å lese en vanlig bok. Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne trenger spesielt tilrettelagte bøker får å kunne få tilgang til en bok. Departementet ønsker å bidra til at det etableres mer trygge rammer rundt prosjektet «Leser søker bok». Prosjektet er organisert som en forening med 19 medlemsorganisasjoner som representerer alle ledd i produksjonskjeden av litteratur, samt formidlere og brukere. Prosjektet tar sikte på å bygge opp formidlingskanaler i samarbeid med bibliotek og andre. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kultur- og kirkedepartementet.

Barn med nedsatt funksjonsevne

Det vil bli utarbeidet en samlet strategi for å bedre tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Strategien vil bygge videre på tiltak som er igangsatt bl.a.:

• strategiplan for habilitering av barn

• 2- års satsing i regi av Sosial- og helsedirektoratet med blant annet konferanser, informasjonstiltak og opplæringsprogram rettet mot ansatte i kommunal sektor som jobber med barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Tiltaket som startet opp i 2004 har en samlet kostnadsramme på 15 mill. kroner fordelt på 2004 og 2005.

Andre saker

Mange barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha store utgifter til pleie- og omsorg, medisiner mv. For å lette situasjonen for denne gruppen har Regjeringen fra 2005 foreslått at foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne under 18 år skal få særfradrag fra første krone for dokumenterte ekstrautgifter som skyldes funksjonsnedsettelsen og som ikke dekkes på annet måte. Det betyr at denne gruppen ikke omfattes lenger av minstebeløpet på 9180 kroner for å få fradrag.

Regjeringen ønsker å bedre skjerme storbrukere av helsetjenester og det foreslås at egenandelen for tak II settes ned fra 4 500 til 3 500 kroner for 2005.

3. Rus

Tilstandsvurdering

Alkohol- og narkotikapolitikken er sektorovergripende og krever samarbeid på tvers av departements- og etatsgrenser. Arbeids- og sosialdepartementet skal ha et særskilt ansvar for å koordinere den rusmiddelpolitiske innsatsen. Dette ansvaret skal følges opp i tett samarbeid med berørte departementer og etater.

Statens institutt for rusmiddelforskning, AS Vinmonopolet, Sosial- og helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har sentrale oppgaver på det rusmiddelpolitiske området. Det legges vekt på god kontakt og samarbeid dem i mellom.

Bruk av rusmidler

Siden 1994 har totalomsetningen av alkohol i Norge igjen vist en økende tendens. I 1993 var den på 4,55 liter pr. innbygger 15 år og over, og i 2003 på 6,03 liter. Ølkonsumet har vært relativt konstant, mens vinforbruket øker. Den flerårige nedgangen i brennevinsforbruket er stanset opp. Det er for tidlig å si noe sikkert om «rusbrusen» bidrar til å øke det samlede alkoholforbruket blant ungdom, eller i hvilken grad «rusbrus» vil erstatte noen av de andre drikkevarene.

Det blir stadig færre avholdende i Norge, noe som etter 1970 først og fremst skyldes nedgangen i andelen kvinner som ikke drikker. Utviklingen er tilsvarende i ungdomsgruppen. Mens det i 1956 var 31 pst. av ungdom i alderen 18–20 år som ikke drakk alkohol, var tilsvarende andel i 1999 bare 7 pst. Debutalderen er lavest for øl og omtrent like høy for vin og brennevin. Debutalderen synes å ha gått noe ned de senere årene.

Kilde: SIRUS/SSB

Det er høy oppslutning i befolkningen om alkoholfrie soner som i trafikken, arbeidslivet, under graviditet og i samvær med barn. Det er imidlertid en nedgang i oppslutningen om ikke å drikke alkohol på idrettsarrangementer og når man er passasjer i småbåt. Oppslutningen om aldersgrensene for kjøp av alkohol er fortsatt høy.

Alkoholavgifter som alkoholpolitisk virkemiddel er under press. Erfaringene fra Finland bekrefter at det er en sammenheng mellom omfattende avgiftsnedsettelser på den ene siden, og økt forbruk og økt skadeomfang på den annen.

Det synes ikke å være store endringer i bruken av illegale stoffer. Det er mindre forskjeller enn før mellom andelen unge på landsbasis og i Oslo som oppgir å ha brukt ulike narkotiske stoffer. Andelen på landsbasis, som oppgir at de har brukt cannabis noen gang og i løpet av de siste seks månedene, har vært henholdsvis omkring 15–17 pst. og 8–10 pst. de siste tre årene. De tilsvarende andelene for unge i Oslo har vært omkring 25–28 pst. og 7–12 pst. Når det gjelder bruken av andre stoffer har det stort sett vært en utflating de siste par årene.

Kilde: Sirus

Det er fortsatt bred oppslutning om at bruk av narkotika skal være straffbart, og det er siden 1998 en nedgang i andelen unge i alderen 15–20 år som mener at cannabis burde selges fritt eller at de ville prøve stoffet dersom det var lovlig. Antallet aktive injiserende rusmiddelmisbrukere anslås å være 11 000–15 000. Antallet narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) ble nesten halvert fra 2001 til 2003 (338 dødsfall i 2001 mot 172 i 2003). Til sammenligning ble det i 2001 registrert 378 alkoholrelaterte dødsfall og i 2002 424.

Arbeids- og sosialministeren la i juli 2004 fram den første årlige redegjørelsen om rusmiddelsituasjonen. Den beskriver status på rusmiddelfeltet og redegjør for prioriterte oppgaver i 2003-2004.

Mål og satsingsområder

Handlingsplan mot rusmiddelproblemer

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005) har «frihet fra rusmiddelproblemer» som visjon. Planen beskriver mål, strategier og virkemidler.

Hovedmålet for rusmiddelpolitikken er å oppnå en reduksjon i rusmiddelbruk og en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene som følger av rusmiddelmisbruk. Regjeringen har lagt opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Det kreves økt engasjement og bedre koordinering og styring av ressursene. Regjeringens mål skal nås gjennom et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av – og påvirker etterspørselen etter – rusmidler, og gjennom behandling og skadereduserende tiltak. Målet med rusreformen har vært en generell styrking av behandlingstilbudet, bl.a. helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Det vises til omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

På det forebyggende området er det viktig å styrke oppslutningen om de alkoholpolitiske, tilgjengelighetsbegrensende tiltakene som kommunene rår over, og å ha særskilt oppmerksomhet rettet mot barn og unge som utsettes for alkohol- og/eller narkotikamisbruk.

Det er lagt opp til en bred virkemiddelstrategi over tid. De særskilte innsatsområdene omtales i de forskjellige departementenes budsjettproposisjoner. For Arbeids- og sosialdepartementet gjelder det følgende områder:

Bedre forebyggende arbeid på kommunenivå

Det er i 2004 satt i gang et forskningsbasert prøveprosjekt i 9 kommuner (Haugesund, Narvik, Os i Hordaland, Nesodden, Larvik, Hareid, Sande, Herøy og Ulstein) for å utvikle målrettede og bedre samordnede forebyggende innsatser på kommunalt nivå. Prøveprosjektet er treårig. Det skal fremskaffe relevante lokale data og bidra til en bredt samordnet tiltaksutvikling.

Prosjektet styres sentralt av Sosial- og helsedirektoratet i tett samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål.

Hovedinnsatsen blir rettet mot fem arenaer: hjem, barnehage, skole, arbeidsliv og fritid. Sentrale mål er:

• redusert tilgang på alle typer rusmidler for ungdom under 18 år

• sikre tidlig intervensjon i barnehage, skole og arbeidsliv

• samarbeid med frivillige organisasjoner både som arena for – og pådriver i – det forebyggende arbeidet, bl.a. gjennom rusfrie aktiviteter for barn og ungdom

• økt kunnskap om rusmiddelsituasjonen lokalt

• samordning og kvalitetssikring av innsatsen rettet mot forebyggende arbeid i barnehage, skole og opplæring

Styrket internasjonalt samarbeid

Regjeringen har tatt initiativ til å sette alkoholspørsmål høyere på dagsordenen, både i regional og i global sammenheng. De nordiske sosial- og helseministrene vil i løpet av kort tid utforme et helhetlig opplegg for en felles nordisk holdning til alkoholpolitiske spørsmål i internasjonale fora. Dokumentet skal munne ut i konkrete målsettinger og anbefalinger i forhold til arbeidet inn mot EU/EØS og WHO. Konklusjonene skal legges fram på det nordiske statsministermøtet i november 2004.

I en resolusjon om helsefremmende arbeid med særlig vekt på å redusere risikofaktorer, vedtatt av Helseforsamlingen i WHO i mai 2004, ble alkohol løftet fram særskilt.

Gjennom deltakelse i regionale og internasjonale fora satser Regjeringen på å motarbeide de internasjonale tendensene til liberalisering av narkotikapolitikken. Støtte til innsats for å styrke den internasjonale kontrollen med ulovlig produksjon av og handel med narkotika prioriteres. Det vises til omtale i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon.

Holdningskampanje

Den økende alkoholbruken i samfunnet generelt og ungdomsgruppene spesielt krever ekstraordinær innsats. Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer settes det høsten 2004 i gang en holdningskampanje mot alkohol rettet både mot befolkningen generelt og mot ungdomsgruppene. Kampanjen skal styrke bevisstheten og kunnskapene om alkohol og skader, og øke kunnskapene om drikkemønstre og alkoholkultur. Sosial- og helsedirektoratet har hovedansvaret for gjennomføringen av kampanjen. Det er inngått et nært samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, SIRUS og andre kunnskapsmiljøer. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til økt informasjonsvirksomhet i 2005. Gjennomføringen vil skje i nært samarbeid med frivillig sektor.

Andre tiltak

Tilskudd til den landsdekkende RUStelefonen, som er et samarbeidstiltak mellom Sosial- og helsedirektoratet og Oslo kommune, vil bli videreført. Arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for rusmiddelundervisning i skolen skal gjennomføres i nært samarbeid med kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og Utdanningsdirektoratet i 2005.

Økt kunnskapsproduksjon

Forsøksprosjektet med bedre forebyggende arbeid på kommunenivå og forsøk med sprøyterom og holdningskampanjen vil bli evaluert av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Den rusmiddelrelaterte, samfunnsvitenskapelige forskningen er styrket bl.a. ved tilskudd til Senter for studier av problematferd og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo. Forskerkommisjonen oppsummerte kunnskapsstatus på rusmiddelfeltet i NOU 2003:4. Departementet prioriterer sin FoU virksomhet bl.a. på grunnlag av kommisjonens vurderinger.

4. Seniorbefolkningen

Regjeringen har fokus på seniorpolitikk og hvilke utfordringer og ressurser som er knyttet til seniorbefolkningen. Hovedmål for Regjeringen er å styrke seniorbefolkningens deltakelse i arbeidsliv og samfunn og utforme en framtidig politikk som bl.a. er tilpasset endringer i denne gruppens helsesituasjon, ressurser og livsstil. Seniorpolitikken må også omfatte den økende andel av innvandrere i befolkningen. Etter oppdrag fra departementet vil Statens seniorråd i løpet av juni 2005 legge fram en utredning om deres vurdering av en moderne seniorpolitikk. Utredningen vil fokusere på barrierer som hindrer eldre mennesker i å delta aktivt i samfunnet. Den skal blant annet omhandle eldres situasjon i arbeidslivet, boligforhold, deltakelse i politiske beslutningsprosesser og kulturliv. Det vises i denne forbindelse også til St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Helse- og omsorgsdepartementet hvor det framgår at Regjeringen i løpet av 2005 vil fremme en Stortingsmelding om pleie- og omsorgstjenester i en aldrende befolkning.

5. Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Regjeringens hovedmål i arbeids- og velferdspolitikken er et inkluderende arbeidsliv. For Regjeringen vil en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen være en viktig del av en helhetlig tilnærming i politikkutformingen innenfor dette området, der inkluderende arbeidsliv, brukerretting, insentiver til arbeid og fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Regjeringen legger vekt på at brukerne møter en samordnet forvaltning med en helhetlig tilnærming til brukerne. En sterkere samordning av arbeidslivs- og velferdspolitikken skal bidra til økt motivasjon til å søke arbeid og samtidig sikre trygghet for at ytelser ikke faller bort i kortere eller lengre tid. Økt samordning skal gjøre det enklere å utvikle modeller og tiltak for å forsterke arbeidet med å inkludere yrkeshemmede i arbeidslivet. Regjeringen legger også vekt på at kommunene må ha en viktig rolle på dette feltet. Etableringen av det nye Arbeids- og sosialdepartementet understreker regjeringens siktemål om å utforme en mer helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner.

Regjeringen satte i august 2003 ned et hurtigarbeidende offentlig utvalg ledet av professor Jørn Rattsø for å utrede samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. 29. juni 2004 la utvalget fram sin rapport NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Utvalget hadde en referansegruppe med bred representasjon fra brukerorganisasjoner og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Utvalget anbefaler å opprette en statlig etat for arbeid og inntekt som samler ansvar for tjenester og ytelser knyttet til arbeids og redusert arbeidsevne, og en statlig etat for pensjoner, familieytelser og helserefusjoner. Utvalget foreslår at kommunene beholder ansvaret for sosialhjelpen, men at det samtidig vurderes å innføre en statlig stønad for arbeidssøkere uten dagpengerettigheter. Det anbefales å opprette en felles førstelinje i samarbeid mellom stat og kommune. Rapporten er sendt på bred høring med frist 1. november 2004. Med bakgrunn i høringsrunden vil regjeringen fremme saken for Stortinget våren 2005.

Parallelt med Regjeringens arbeid med et framlegg til Stortinget pågår det andre aktiviteter som støtter opp om regjeringens arbeid på dette feltet. Det er blant annet etablert lokale forsøk i 17 kommuner, der ulike modeller for samarbeid mellom Aetat, trygdeetaten og kommunale sosialtjenester blir prøvd ut. I arbeidsrapport nr. 9 2004 fra Telemarksforsking gis det en status og foreløpige betraktninger om erfaringer fra forsøkene. Et prosjekt har utredet forslag til en kortsiktig IKT-strategi for en samordnet forvaltning. Forsøkene og øvrige aktiviteter har gitt innspill til utvalgets arbeid og skal gi underlag både for regjeringens tilbakemelding til Stortinget, for Stortingets behandling av saken, og for iverksetting av en ny reform.

6. Internasjonalt arbeid

EØS/EU

Kontakt og samarbeid med EU anses som nyttig fordi EUs politikk både gjennom EØS-avtalen og på andre måter påvirker utviklingen i Norge. Samarbeidet i ulike organer gir mulighet for å delta i debatter for å påvirke både politikk- og regelverksutforming og høste erfaringer fra EU-landenes arbeid på hele arbeidslivs- og sosialpolitikkområdet. Departementet deltar derfor aktivt i rekke arbeids- og ekspertgrupper i regi av EU-kommisjonen for å kunne bidra til påvirkning av senere EU-regulering på arbeidslivs- og sosialpolitikkfeltet.

Norge deltar også i EUs handlingsprogram mot diskriminering på grunnlag av etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonsnedsettelse, alder og seksuell legning som ble innlemmet i EØS-avtalen fra 1. januar 2004. Programmets arbeid retter seg særlig mot diskriminering i arbeidslivet og er derfor relevant både for gjennomføring av IA-avtalen og arbeidet mot mobbing.

Norge deltar videre i EUs handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøtning (2002 – 2006). Programmet omfatter sysselsettings- og sosialpolitiske målsetninger og virkemidler.

Norge deltar i EUs Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA) i Lisboa, i EUs Folkehelseprogram som bl.a. omhandler rusmiddelproblemer, og i Europakommisjonens rådgivende embetsmannsgruppe for spørsmål som gjelder funksjonshemmede. Det arbeids også med å få Norge med som formell observatør i EUs byrå i Lisboa for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Det europeiske året for funksjonshemmede 2003 følges nå opp av EU-kommisjonen med en egen handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne. Norge deltar i dette arbeidet som observatør i EU-kommisjonens komité for spørsmål som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne.

FN

Arbeids- og sosialdepartementets engasjement konsentreres rundt FNs Sosialkommisjon og FNs Narkotikakommisjon (CND), hvor Norge ble medlem fra 1. januar 2004 for en 4 års periode.

Norge er medlem av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som er en sentral særorganisasjon i FN-systemet. ILO behandler spørsmål av betydning for arbeidslivet, bl.a. om organisasjonsfrihet, tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, sikkerhet og helse og sosiale spørsmål.

Europarådet

Arbeids- og sosialdepartementet yter tilskudd til utvikling av det internasjonale samarbeidet på det sosiale området i Europarådet. Departementet representerer Norge i Europarådets komite for Sosial samhørighet. Norge er fullt medlem av delavtalen på det sosiale- og helsemessige område, og deltar i komiteen for integrering og rehabilitering av personer med funksjonshemninger og i komiteen for sosial samhørighet.

Som en del av Norges formannskap i Europarådet skal det, høsten 2004, arrangeres en konferanse i Strasbourg om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter og om Europarådets kommende handlingsplan overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

Nordisk samarbeid

Arbeids- og sosialdepartementet er bl.a. ansvarlig for Ministerrådet for arbeidslivssaker, Ministerrådet for helse- og sosiale spørsmål og Ministerrådet for narkotikaspørsmål, med tilhørende embetsmannskomiteer og undergrupper.

Utviklingstrekk og hovedutfordringer i arbeidsmarkedspolitikken

Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked som gjør effektiv bruk av arbeidskraftsressursene, er avgjørende for produksjonen og velferden i samfunnet. Arbeidsmarkedet påvirker produksjonen gjennom hvor mange personer som deltar i arbeidslivet, hvor mange timer arbeidsstyrken arbeider, hvor produktiv arbeidsstyrken er og til hvilke sektorer i økonomien arbeidskraften fordeles.

De senere årene har følgende utviklingstrekk på arbeidsmarkedet vært karakteristiske: Veksten i andelen av personer som deltar i arbeidslivet har stoppet opp og gått noe tilbake. Likevel er andelen av arbeidsstyrken som deltar i arbeidslivet høy i historisk målestokk. Samtidig har antall personer på ulike velferdsordninger, herunder sykepenger og uførepensjon, økt. Samlet omfang av timeverk i arbeidslivet er redusert som følge av kortere gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt. Arbeidsproduktiviteten (målt som produksjon per utførte timeverk) var på 90-tallet gjennomgående lav og fallende etter 2001. Sysselsettingen har fortsatt å vokse i de fleste tjenesteytende sektorer og fortsatt å gå tilbake innenfor de vareproduserende deler av økonomien. Særlig har sysselsettingen gått tilbake i industrien.

Disse utviklingstrekkene er et resultat av både langsiktige, strukturelle endringer og av mer kortsiktige konjunktursvingninger i kjølvannet av nedgangskonjunkturen i norsk økonomi de siste år.

Den demografiske utviklingen er av stor betydning for utviklingen i arbeidsmarkedet. Med en lavere fødselsrate enn det som trengs for å opprettholde befolkningen på sikt og en økende gjennomsnittsalder i befolkningen vil tilgangen på arbeidskraft bli redusert og kunne utgjøre en begrensning for produksjonsmulighetene. Produksjonsveksten i kommende år vil derfor i økende grad være avhengig av at arbeidskraften utnyttes godt.

Stortinget har vedtatt flere endringer i regelverket for ulike ordninger for å fremme et bedre fungerende arbeidsmarked. Bl.a. er maksimal dagpengeperiode redusert fra tre til to år, arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen er økt fra tre til ti dager, utdanning som attføringstiltak er bedre målrettet og uførepensjonen er delt i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. Endringene som er gjennomført er en avveining av hensynet til inntektssikring og et godt fungerende og effektivt arbeidsmarked. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 19 (2003-2004) «Et velfungerende arbeidsmarked». Her er de mer langsiktige, strukturelle utviklingstrekkene i det norske arbeidsmarkedet og sentrale prinsipper bak utøvelsen av arbeidsmarkedspolitikken drøftet nærmere. Nedenfor diskuteres noen aktuelle utviklingstrekk ved det norske arbeidsmarkedet.

Utviklingsstrekk på arbeidsmarkedet

Norge har en av de høyeste rater for yrkesdeltakelse og laveste rater for ledighet i OECD-området. Fire år med lav økonomisk vekst har imidlertid bidratt til utflating og noe nedgang i yrkesdeltakelsen samt økt arbeidsledighet i 2002 og 1. halvdel av 2003. Parallelt med utflatingen i yrkesdeltakelsen har antall personer på ulike velferdsordninger, herunder sykemeldte, personer på rehabilitering, attføring og uførepensjon, økt. I 2003 var det tegn på oppgang i norsk økonomi.

Moderat reduksjon i arbeidsledigheten

Svekkelsen på arbeidsmarkedet var særlig markert i perioden fra sommeren 2002 til sommeren 2003. I denne perioden økte nivået på arbeidsledigheten med ett prosentpoeng (fra 3,7 pst. til 4,7 pst.), omfanget av ledige stillinger falt med om lag én tredjedel og nivået på sysselsettingen falt med 1,3 pst. 1

En gryende konjunkturoppgang i norsk økonomi fra sommeren 2003, har foreløpig i liten grad kommet til uttrykk i økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Etter sommeren 2003 har imidlertid økningen i arbeidsledigheten stoppet opp. Den registrerte ledigheten i august 2004 var 97 900 personer. Fra 1. kvartal til 2. kvartal 2004 økte sysselsettingen med 6 000 personer (sesongjustert) ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Markert økonomisk vekst og tegn til økt sysselsetting trekker i retning av at nivået på arbeidsledigheten er i ferd med å bli redusert. Dette bildet forsterkes av 2. kvartals nasjonalregnskapstall fra Statistisk Sentralbyrå for 2004. Det viser en betydelig sysselsettingsvekst i forhold til foregående kvartal. Sett i et lengre perspektiv har antallet sysselsatte personer vært rekordhøyt de senere år, jf. figur 6.4.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Moderat økning i ledighetens varighet

Både omfang og varighet av arbeidsledighet varierer med aldersgrupper. Gjennomgående faller omfanget av ledigheten med alder, mens varigheten øker med alder. Dette viser både AKU og Aetats statistikk. Den registrerte ledigheten er imidlertid lav blant personer under 19 år. Dette må ses i sammenheng med at denne gruppen får særlig oppfølging av Aetat, og at svært mange går på videregående skole.

Lavt omfang av langtidsledighet er ett av de mest markante trekk ved det norske arbeidsmarkedet. I Norge var de arbeidsledige i gjennomsnitt ledige i 22 uker i 2. kvartal 2004, jf. figur 6.7. Varigheten av ledighetsforløpene varierer imidlertid med konjunkturene. I perioder med redusert etterspørsel etter arbeidskraft og økt ledighet blir det som regel vanskeligere for den enkelte arbeidssøker å komme i jobb. Varigheten har således økt noe etter sommeren 2001, men fortsatt opplever majoriteten av de arbeidsledige relativt korte ledighetsperioder. Vel én tredjedel oppgir å ha vært ledig kortere enn 4 uker, og 57 pst. har vært ledige i tre måneder eller kortere. Vel en fjerdedel oppgir å ha vært arbeidsledige i mer enn seks måneder (AKU, 2. kvartal 2004). Aetats statistikk for det seneste året (august 2003-august 2004) viser redusert antall helt ledige med varighet over 6 måneder. Dette må ses i sammenheng med økt omfang av arbeidsmarkedstiltak.

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Kilde: OECD

Langtidsledige utgjør en mye lavere andel av arbeidsledige i Norge enn i sammenlignbare land. Om lag 20 pst. av de ledige har vært uten arbeid i mer enn 6 måneder. Mens personer med en sammenhengende ledighetsperiode på mer enn 12 måneder utgjør om lag 6 pst. av de ledige i Norge, er tilsvarende forholdstall over 40 pst. i EU, jf. figur 6.8.

Redusert ledighet blant personer med bakgrunn fra industrien og bygg/anlegg

Det er særlig i de konjunkturfølsomme yrkesgruppene industriarbeid og bygg/anleggsarbeid at den registrerte ledigheten er redusert det siste året. I de mer skjermede yrkesgruppene som helse, pleie og omsorg, handelsarbeid og annet servicearbeid har det vært økning fra sommeren 2003 til sommeren 2004 ifølge Aetats statistikk. Selv om ledighetsutviklingen innen industrien har vært gunstig, er ledighetsnivået fortsatt høyest blant personer med bakgrunn fra dette yrket (5,3 pst. i august 2004). Også blant personer med yrkesbakgrunn fra annet servicearbeid (5,3 pst.) og handelsarbeid (5,0 pst.) er nivået høyt.

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Redusert arbeidsledighet blant menn. Flere undersysselsatte

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var ledighetsraten i 2. kvartal 2004 5,0 pst. blant menn, mens den var 4,2 pst. blant kvinner. Aetats registerstatistikk for august viser samme ledighetsrate blant menn og kvinner. I perioden fra sommeren 2002 til sommeren 2003 økte antall registrert helt ledige menn med 33 pst., mens økningen blant kvinner var 20 pst. Det seneste året, fram til august 2004, har det vært en omvendt utvikling. Den registrerte ledigheten blant kvinner har vært uendret, mens den registrerte ledigheten blant menn er redusert med 7 pst. Dette samsvarer med at ledigheten blant personer med yrkesbakgrunn fra industri og bygg/anlegg er redusert, mens ledigheten blant personer med bakgrunn fra bl.a. helse, pleie og omsorg har økt.

Kvinner jobber i større grad deltid enn hva menn gjør. Ifølge AKU er andelen av sysselsatte kvinner som jobbet deltid 43 pst., mens andelen blant menn er 13 pst. (2. kvartal 2004). For de fleste deltidssysselsatte (84 pst.) er redusert arbeidstid en ønsket tilpasning. En andel av de deltidssysselsatte (16 pst.) ønsker imidlertid økt stillingsbrøk (undersysselsatte) og har aktivt gjort noe for å oppnå dette. Andelen er noe høyere for menn enn for kvinner. Antallet undersysselsatte økte fra 86 000 personer i 2. kvartal 2003 til 100 000 personer i 2. kvartal 2004. Vesentlig flere kvinner (73 000 personer) en menn (27 000 personer) er undersysselsatte.

Små regionale variasjoner

Den registrerte ledighetsraten varierer mellom fylkene og geografiske områder. Arbeidsledigheten er høyest i Finnmark og Oslo og lavest i Akershus, Oppland og Sogn og Fjordane. Ved utgangen av august 2004 var ledighetsraten i fylket med høyest ledighet (Finnmark) 6,1 pst., mens ledighetsraten i fylket med lavest ledighet (Oppland) var 2,8 pst. Studerer vi variasjoner på kommunenivå, fremkommer en tendens til at ledighetsraten er høyere og sysselsettingsraten lavere i perifere kommuner. Sammenlignet med mange andre land synes imidlertid den geografiske variasjonen i det norske arbeidsmarkedet å være moderat.

Det seneste året, fram til august 2004, har den registrerte ledigheten økt mest i Sogn og Fjordane og gått mest tilbake i Agder-fylkene, Rogaland og Hordaland. Aetat opplyser at økningen i Sogn og Fjordane særlig er knyttet til nedbygging av industriarbeidsplasser.

Kilde: Arbeidsdirektoratet

Lavere registrert ledighet blant personer med lav utdanning

Ledighetsnivået faller normalt med økt utdanning. Ifølge statistikk fra Aetat er den registrerte ledigheten høyest blant personer med grunnskole og et- til to år med videregående skole. Ledighetsraten blant personer med grunnskole som høyeste avsluttende utdanning var i 2003 to og en halv ganger høyere enn ledigheten blant personer med universitet- og høgskoleutdanning.

Under svekkelsen på arbeidsmarkedet i perioden 2001-2003 økte ledigheten mye blant personer med høy utdanning. Det siste året har den registrerte ledigheten gått mest ned blant personer med lav utdanning, mens den har fortsatt å øke blant personer med høgskole- og universitetsbakgrunn. Utviklingen må ses i sammenheng med næringsutviklingen. Spesielt må nedgangen i den registrerte ledigheten blant personer med lavere utdanning ses i lys av bedringen i industrien og i bygg/anlegg det seneste året.

Fortsatt høy ledighet blant innvandrere

Sammenlignet med befolkningen for øvrig deltar innvandrere i mindre grad i arbeidslivet og har høyere arbeidsledighet. Andelen sysselsatte blant førstegenerasjonsinnvandrere er 55,6 pst., mens den for befolkningen i alt er 69,4 pst. (4. kvartal 2003). Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere var i 2. kvartal 9,8 pst. Dette er 2,6 ganger høyere enn blant befolkningen i alt. Målt i pst. har økningen i arbeidsledigheten blant innvandrere vært om lag som økningen ellers i befolkningen de senere år når en korrigerer for at innvandrerbefolkningen har økt.

Sysselsetting og arbeidsledighet blant innvandrere varierer med landbakgrunn. Blant personer fra nordiske og vesteuropeiske land er sysselsettingen høy og ledigheten lav. Problemet med lav yrkesdeltakelse og høy ledighet rammer først og fremst personer fra land i Afrika.

Sysselsettingen stiger og ledigheten faller med økt botid i Norge. For førstegenerasjonsinnvandrere økte sysselsettingen fra 45,2 pst. i gruppen med botid under fire år til 57,4 pst. blant dem med botid fra fire til seks år (4. kvartal 2003).

Sysselsettingsprosenten blant personer født i Norge av utenlandskfødte foreldre (andregenerasjonsinnvandrere) er noe høyere enn blant førstegenerasjonsinnvandrere (57,9 pst. vs. 55,6 pst., 4. kvartal 2003). Forskjellene forsterkes når det tas hensyn til at svært mange personer født i Norge av utenlandske foreldre er under 25 år. I absolutte tall utgjør personer født i Norge av utenlandske foreldre 7 100 personer. Over halvparten er mellom 16 og 25 år.

Det er foreløpig små effekter på det norske arbeidsmarkedet av EU-utvidelsen. Det har vært en beskjeden vekst i antall registrerte arbeidssøkere fra de nye EU-landene. Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) var det utstedt om lag 22 000 arbeidstillatelser per 1. september 2004 til utenlandske arbeidstakere. Til sammenligning var det utstedt om lag 16 000 arbeidstillatelser på samme tid ett år tidligere. Veksten i arbeidsinnvandringen har særlig kommet fra de nye EU-landene. En vesentlig del av arbeidstillatelsene er knyttet til landbruket. En betydelig del av økningen skyldes sesongarbeidskraft.

Selv om veksten i antall arbeidstillatelser gitt til utlendinger har økt markert det seneste året, utgjør arbeidskraft fra utlandet en liten del av det norske arbeidsmarkedet. Registerstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at 6,5 pst. av arbeidsstyrken er født i utlandet. Andelen er uendret fra 2002 til 2003. Den største landgruppen av innvandrere er Asia (31 pst.), Norden (23 pst.) og Vest-Europa ellers (14 pst.). Landgruppen Nye EU-land og Øst-Europa utgjorde i 2003 om lag 4 pst. av innvandrerne. Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft utgjør imidlertid en betydelig andel av den årlige veksten i arbeidsstyrken.

Flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid

Stortinget har bedt Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf. anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003 og Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004).

Tilgjengelige data viser at arbeidsmarkedssituasjonen generelt er vanskeligere for personer med nedsatt funksjonsevne enn den er for den øvrige befolkningen. Det er to statistiske hovedkilder som ligger til grunn for en slik konklusjon. Statistisk sentralbyrå (SSB) foretar tilleggsundersøkelser til arbeidskraftsundersøkelsene der de kartlegger funksjonshemmede i befolkningen og i arbeidsstyrken. Denne undersøkelsen baserer seg på hva folk selv oppfatter som en funksjonshemning og tar dermed utgangspunkt i subjektive vurderinger. I tillegg kommer statistikken over yrkeshemmede i Aetat, som omfatter personer som vurderes av Aetat med sikte på yrkesmessig attføring, som venter på å delta i attføringstiltak eller som er i et attføringstiltak. Det er viktig å skille de to statistiske begrepene – «funksjonshemmede» og «yrkeshemmede» – fra hverandre. Statistikken over funksjonshemmede fra Statistisk Sentralbyrå er hentet fra en utvalgsundersøkelse som omfatter befolkningen i alderen 16 til 66 år. Variasjonen i antall funksjonshemmede, yrkesaktivitet og arbeidsledighet fra det ene året til det andre må ses på bakgrunn av at arbeidskraftundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og at den baserer seg på subjektive vurderinger. Begge disse forholdene bidrar til usikkerhet knyttet til målingene. En skal derfor være forsiktig med å legge stor vekt på utslag i enkeltundersøkelser. Statistikken fra Aetat er basert på totaltelling av alle yrkeshemmede som står tilmeldt Aetat.

Statistisk Sentralbyrå foretok den siste tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede i arbeidskraftsundersøkelsen for 2. kvartal 2004. Nesten 16 pst. av befolkningen i alderen 16 til 66 år oppga selv å ha en funksjonshemning, definert som «fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensinger i det daglige liv». Dette omfatter samlet om lag 476 000 personer. Sammenlignet med undersøkelsene i 2. kvartal 2003 og 2002 er tallet på funksjonshemmede personer om lag 40 000 høyere, noe som utgjør ett prosentpoeng av befolkningen i alderen 16-66 år. Derimot er de mer på linje med tallene for 4. kvartal 2000, jf. tabell nedenfor. Fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004 økte andelen som definerer seg som funksjonshemmede i alle aldersgrupper unntatt blant de yngste (under 25 år) og eldste (over 60 år).

Blant kvinner er andelen funksjonshemmede på 18 pst., mot 14 pst. blant menn. Størst er forskjellen blant dem i alderen 55 år og over. Fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004 var det en større økning i andelen funksjonshemmede blant kvinner enn blant menn. Andelen funksjonshemmede i befolkningen øker med alderen. Blant ungdom i alderen 16-24 år er andelen på 6 pst., mens den kommer opp i 33 pst. i alderen 60-66.

Det var 220 000 funksjonshemmede sysselsatt i inntektsgivende arbeid i 2. kvartal 2004. Dette er en økning på 36 000 personer fra 2. kvartal 2003. For de funksjonshemmede har yrkesaktiviteten dermed kommet opp på nivå med 2. kvartal 2002. Arbeidsledigheten målt i pst. av antall funksjonshemmede gikk ned fra 3,9 pst til 2,4 pst. fra 2. kvartal 2003 til samme periode i 2004. Arbeidsledigheten er dermed lavere blant funksjonshemmede enn for befolkningen forøvrig.

Yrkesaktiviteten er betydelig lavere blant funksjonshemmede enn i befolkningen totalt, henholdsvis 46 pst. og 75 pst. Blant funksjonshemmede som ikke er sysselsatt er det imidlertid bare en av fire som sier de ønsker arbeid. Forskjellen i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år er det ingen forskjell, mens den ligger på 26 prosentpoeng i alderen 25-39. I aldersgruppene mellom 40 og 60 år kommer differansen opp i om lag 34 prosentpoeng.

Undersøkelsen viser også at sysselsatte funksjonshemmede har en større andel på deltid, 42 pst. mot 27 pst. totalt. Det er mindre forskjeller i andelen som er ansatt i midlertidige stillinger. 11 pst. av de ansatte med funksjonshemning er ansatt på midlertidig basis, sammenlignet med 10 pst. av de ansatte totalt. Om lag 60 pst. av de sysselsatte med funksjonshemning mottar ingen form for ytelser. 44 pst. av sysselsatte kvinner og 33 pst. av mennene mottar én eller flere stønader, i vel halvparten av tilfellene uførepensjon.

Andelen som rapporterer at de har en funksjonshemning er i Norge om lag på samme nivå som gjennomsnittet i EU-landene. En sammenligning Statistisk Sentralbyrå har gjort mellom Norge, Danmark, Irland og Storbritannia viser også at det er relativt små forskjeller mellom landene når det gjelder andel personer med funksjonshemninger som er sysselsatt, til tross for at det er klare forskjeller mellom landene med hensyn til arbeidsmarkedspolitikk og hvordan virkemidler rettet mot integrasjon av funksjonshemmede er utformet. Andelen sysselsatte funksjonshemmede var omtrent like høy i Storbritannia (48 pst.) og i Norge (47 pst.) i 2000, mens den ligger noe høyere i Danmark (50 pst.) og noe lavere i Irland (40 pst.).

Personer i alderen 16-66 år med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus.

Flere yrkeshemmede arbeidssøkere i Aetat

I 1. halvår 2004 var det i gjennomsnitt registrert 82 160 yrkeshemmede i Aetat. Det er 8 pst. flere enn i 1. halvår i fjor. Økningen i antall registrerte yrkeshemmede har pågått gjennom flere år. Fra 1999 til 2003 økte antall yrkeshemmede med om lag 23 000 personer, tilsvarende 42 pst. over hele perioden eller gjennomsnittlig 9,2 pst. per år.

Veksten faller sammen med en økning av antall personer også i andre sykdomsrelaterte ytelser, som sykepengemottakere, rehabiliteringspengemottakere og uførepensjonister. Det finnes ingen enkel forklaring på denne veksten, men den skyldes trolig forhold både på etterspørselssiden og tilbudssiden i arbeidsmarkedet, samt endringer i rammevilkår og regelverk. Flere registrerte yrkeshemmede har bl.a. sammenheng med målsetting om tidligere vurdering av attføring i et trygdeløp, skjerpet krav til attføring før eventuell uførepensjonering og reaktivisering av uførepensjonister. Samlingen av vedtaksmyndighet i Aetat fra 1. juli 2004 er en regelverksendring som isolert sett ventes å føre til vekst i antall yrkeshemmede også i perioden som kommer, samtidig som hensikten med omleggingen er å få redusert den samlede perioden på rehabilitering og attføring. I august 2004 var det registrert 2 300 yrkeshemmede som er i en fase der de søker attføring etter § 11-5 i folketrygden.

Som yrkeshemmede regnes personer som har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid nedsatt, eller fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Årsaken til dette kan enten være sykdom, skade eller lyte, eller sosial mistilpassing. Gruppen omfatter både personer med rett til folketrygdytelser under attføring og andre yrkeshemmede. For å kunne motta attføringspenger må en ha fått varig nedsatt evne til å skaffe seg inntekt, eller vesentlig innskrenket sin mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass med minst halvparten som følge av sykdom, skade, eller lyte. Om lag 66 pst. av de yrkeshemmede hadde rett til attføringspenger i 1. halvår 2004.

De siste årenes økning i antall registrerte yrkeshemmede personer hos Aetat skyldes både at flere personer søker tilbud fra Aetat og at perioden som registrert yrkeshemmed varer lengre enn tidligere. Antallet nyregistrerte yrkeshemmede hos Aetat økte relativt kraftig fra slutten av 1990-tallet og frem til 2001, men har fra 2001 til 2003 sett under ett vært om lag uendret. I 1. halvår 2004 var det en økning på 18 pst. i forhold til samme periode året før. Til sammen ble det registrert 23 126 nye yrkeshemmede i 1. halvår 2004.

Siden begynnelsen av 2000 har tilgangen av yrkeshemmede stort sett vært større enn avgangen. Samtidig har den gjennomsnittlige varigheten som registrerte yrkeshemmede økt noe. Varigheten av kartleggings- og ventefasen har økt vesentlig mer enn varigheten på attføringstiltak. Om lag 80 pst. av de yrkeshemmede er registrert med en samlet periode på under tre år. De yngste aldersgruppene er registrert kortest tid, men også i aldersgruppen 50 til 59 år er det relativt sett få som er registrert i Aetat som yrkeshemmet.

Det er om lag like mange av hvert kjønn som er registrert som yrkeshemmede i Aetat. Nesten 60 pst. av alle yrkeshemmede er i aldersgruppen 30-49 år. Dette mønsteret avviker fra det bildet man ser når det gjelder helserelaterte ytelser utenom Aetat (sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon), hvor forbruket generelt stiger med alder og er høyere blant kvinner enn menn. I de siste årene har det imidlertid vært størst vekst i antall yrkeshemmede blant kvinner og personer over 50 år. I perioden 1999 til 2003 økte antall yrkeshemmede kvinner med 48 pst., sammenliknet med en vekst på 37 pst. blant yrkeshemmede menn. I samme periode økte antall yrkeshemmede i aldersgruppen 50-59 år med 64 pst., sammenliknet med en samlet vekst i antall yrkeshemmede på 42 pst. den sterke økningen i antall yrkeshemmede i denne aldersgruppen (50-59 år) kan delvis forklares med endringer i befolkningens alderssammensetning. Sett i forhold til befolkningens størrelse i de ulike aldersgruppene var veksten størst for personer i alderen 40-49 år.

Muskel- og skjelettlidelser er den største diagnosegruppen blant yrkeshemmede. Denne utgjorde 38 pst. av de yrkeshemmede i 2003. Deretter kommer diagnoser innenfor psykiske lidelser og rusmisbruk, som omfatter om lag hver fjerde yrkeshemmede. Fra 1999 til 2003 har det også vært størst økning i andelen yrkeshemmede som har diagnoser innenfor disse to gruppene, med en vekst på henholdsvis 52 pst. for diagnosegruppen muskel- og skjelettlidelser og 64 pst. for gruppen psykiske lidelser og rusmisbruk.

De fleste yrkeshemmede er under attføring for å komme tilbake til eller inn i, ordinært arbeid. I tillegg omfatter yrkeshemmede registrert hos Aetat personer som har behov for varig skjermet sysselsetting. I 1. halvår 2004 var det knappe 8 250 personer i varig skjermet sysselsetting, tilsvarende 14 pst. av tiltaksdeltakerne. I samme periode var det i underkant av 28 450 deltakere i opplæringstiltak. Dette er det største attføringstiltaket, og utgjør om lag 50 pst. av de yrkeshemmede tiltaksdeltakerne. Samlet var 70 pst. av de yrkeshemmede i ulike tiltak, mens de resterende fordeler seg på 18 pst. i kartleggingsfase og 12 pst. i ventefase før tiltak eller mellom ulike tiltak. I tillegg til de registrerte yrkeshemmede kommer om lag 4 800 attføringspengemottakere som er ferdig attført, jf. figur 6.12. Disse står registrert som ordinære arbeidssøkere i Aetat.

I 1. halvår 2004 hadde 37 pst. av tidligere yrkeshemmede kommet i jobb om lag to måneder etter at de hadde sluttet å melde seg til Aetat. Videre var 3 pst. begynt på utdanning, mens 18 pst. var pensjonert (uføre- eller alderspensjonert). I tillegg var 28 pst. tilbake i et sykerelatert forløp (langvarig sykemelding med rehabilitering) mens 5 pst. oppga at de var arbeidsledige. Overgangen til jobb er størst for aldersgruppen 25 til 39 år, jf. figur 6.13. Den relativt lave overgangen til jobb blant unge yrkeshemmede må ses i sammenheng med at mange av disse går over i utdanning etter endt attføring. Overgangen til uførepensjon øker med alderen og er klart størst i de eldste aldersgruppene.

Overgangen til jobb er større for yrkeshemmede som har deltatt på tiltak enn den er for yrkeshemmede som ikke har vært i tiltak, jf. figur 6.13. En oppsummering av tidligere forskning om yrkesrettet attføring gjennomført ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) konkluderer med at betydning for overgangen til ordinært arbeid vil være bestemt av hvordan ulike tiltak kombineres. Tiltak som ligger nært opp til det ordinære arbeidsmarkedet, eller tiltakskjeder som ender med slike tiltak, har en positiv effekt på sannsynligheten for å komme i jobb.

Til tross for økt attføringsinnsats fortsetter antall personer som mottar uføreytelser å øke. Ved utgangen av 1. halvår 2004 var det 307 000 personer på uføreytelser, herunder 302 500 på uførepensjon og 4 500 på tidsbegrenset uførestønad. Uførepensjonistene utgjorde 10,4 pst. av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år. I 1. halvår 2004 ble det registrert 16 100 nye mottakere av uføreytelser. Det er 9 pst. flere enn i 1. halvår i fjor. Trygdeetaten og Aetat samarbeider om å motivere og hjelpe personer som allerede mottar uføreytelser til å vende tilbake til arbeid.

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Utfordringer

Utfordringene for arbeidsmarkedspolitikken i 2005 vil særlig være knyttet til å:

• Redusere arbeidsledigheten, særlig langvarig arbeidsledighet.

• Bidra til at ledige stillinger raskt kan bli besatt.

• Motvirke avgangen fra arbeidsstyrken til varige trygdeytelser.

• Legge til rette for økt yrkesdeltakelse og inkludering i arbeidslivet av personer med redusert arbeidsevne eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet som yrkeshemmede, innvandrere, ungdom og langtidsmottakere av sosialhjelp.

Hovedmål og strategier

Regjeringens mål er et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende arbeidsliv med høy deltakelse. Ovenfor er det vist at deltakelsen i arbeidslivet allerede er høy. Arbeidsmarkedet er samtidig dynamisk med store strømmer. Hvert kvartal strømmer om lag 4 pst. av alle sysselsatte (om lag 100 000 personer) ut av arbeidsmarkedet eller over i arbeidsledighet, og en om lag tilsvarende størrelse strømmer inn i arbeidsmarkedet. Det skapes og avvikles om lag 70 000-80 000 nye jobber hvert kvartal og det etableres og avvikles om lag 10 000 nye foretak hvert kvartal.

For å bidra til å realisere målet om et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende arbeidsliv, legges det i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken vekt på aktiv jobbsøking for raskt å fylle ledige jobber og utnytte arbeidssøkernes kompetanse. Strømmene på arbeidsmarkedet viser at det kontinuerlig er ledige jobber. Hovedtyngden av arbeidssøkerne har kompetanse som er relevant og etterspurt på arbeidsmarkedet. Aktiv jobbsøking er ofte det mest effektive middel for å koble de som er arbeidssøkere med ledige jobber. Det legges derfor vekt på å tilrettelegge for god informasjon og bistand til jobbsøking.

Det legges videre vekt på å gi bistand, kvalifisering og arbeidstrening for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke kommer i arbeid på egenhånd. Mange som i dag står utenfor arbeidslivet og som ikke kommer i arbeid gjennom jobbsøking, kan representere betydelige ressurser i en arbeidssituasjon. Bistand fra Aetat, opplæring og arbeidstrening vil kunne bidra til økt overgang til ordinært arbeid for disse gruppene.

Aetat spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Regjeringen legger vekt på at Aetat videreutvikles som en brukerrettet, offensiv og effektiv etat. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være tilpasset den enkelte situasjon på arbeidsmarkedet.

Aetat har et ansvar for å:

• Fremskaffe, vedlikeholde og gjøre tilgjengelig informasjon om ledige stillinger og om arbeidssøkere.

• Vurdere behov for bistand og tjenester.

• Veilede aktuelle og potensielle brukere av offentlige arbeidsmarkedstjenester.

• Sørge for at det fremskaffes og tilbys kvalifiseringsbistand, formidlingsbistand og annen hjelp til ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke kommer i jobb ved egen hjelp.

• Avklare ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkeres rettigheter til økonomiske ytelser og utbetale økonomiske ytelser til dem som har slike rettigheter.

Informasjon, jobbsøking og formidling

Arbeidssøking, jobbskifter, utdanning/kvalifisering, ansettelser, nyetableringer mv. gjennomføres som oftest uten direkte medvirkning fra arbeidsmarkedsmyndighetene. Regjeringen ønsker fortsatt å legge til rette for at flest mulig av koplingene på arbeidsmarkedet kan skje uten medvirkning fra myndighetenes side. Undersøkelser viser at den vanligste søkekanalen for arbeidssøkere er annonser, direkte kontakt mellom arbeidssøker og arbeidsgiver og Aetats internettsider.

Den offentlige arbeidsformidlingen står for en liten del av de direkte koplingene mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere. Det er likevel fortsatt mange arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til Aetat. Aetat skal gi nødvendig bistand til disse arbeidsgivere. Samtidig vil en god kontakt mellom Aetat og arbeidsgiverne sikre en gjensidig forståelse som er nødvendig for et godt og målrettet tiltaksarbeid. Overfor arbeidssøkerne legger Aetat i første omgang vekt på å stimulere til jobbsøking på egen hånd. Parallelt søkes ledige oppdrag besatt. Videre tilrettelegger Aetat for aktiv jobbsøking i jobbsentrene og gjennom tilbudene på aetat.no. Enkelte arbeidsmarkedstiltak har også som formål å styrke arbeidssøkeres jobbsøkingsaktiviteter. Erfaring viser at også yrkeshemmede kan komme i arbeid gjennom målrettet jobbsøking uten at de deltar på attføringstiltak.

Ordinære arbeidsmarkedstiltak

Arbeidssøkerne har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet, og enkelte grupper arbeidssøkere har større problemer på arbeidsmarkedet enn andre. Det er et mål for arbeidsmarkedspolitikken å bidra til at også disse arbeidssøkerne kommer over i jobb. I første del av ledighetsfasen har Aetat fokus på egenaktivisering og motivering for arbeid. Der dette alene ikke fører frem, vil arbeidssøkere som trenger mer omfattende bistand fra Aetat få tilbud om individuell oppfølging og veiledning i jobbsøkingen. I tilfeller der dette heller ikke fører fram, vil det kunne bli gitt tilbud om arbeidsmarkedstiltak for bl.a. å motvirke lengre ledighetsperioder og avgang fra arbeidsstyrken. Gjennom arbeidstrening og kvalifisering vil den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet styrkes.

For 1. halvår 2005 foreslår regjeringen et nivå på om lag 12 500 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. De bedrede utsiktene for arbeidsmarkedet gir grunnlag for en reduksjon i nivået på de ordinære tiltakene i 1. halvår 2005 sammenlignet med nivået i 2004. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering av behovet for tiltaksplasser i 2. halvår 2005 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet. Langtidsledige, herunder langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom vil bli prioritert ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Omfang og innretning av arbeidsmarkedstiltakene vil være med å understøtte regjeringens arbeid for å motvirke fattigdom.

Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere

Regjeringen har som mål at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne kan komme i arbeid og utnytte sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet. Det legges vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeidsmarkedet raskt skal komme i gang med et attføringsopplegg. Avklaring og utprøving av yrkeshemmedes arbeidsevne er en prioritert oppgave. Etter at vedtaksmyndighet i saker om yrkesrettet attføring ble samlet i Aetat 1. juli 2004, vil det bli lagt økt vekt på å utforme et individuelt og målrettet tjenestetilbud som hjelper yrkeshemmede tilbake til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser.

Forslaget for 2005 gir alt i alt rom for gjennomsnittlig om lag 24 500 tiltaksplasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 2000 flere tiltaksplasser enn for 2004. Forslaget for 2005 inkluderer økt innsats i forbindelse med Regjeringens tiltaksplan for å bekjempe fattigdom, samt 140 nye tiltaksplasser spesielt øremerket for å integrere personer med psykiske lidelser i ordinært arbeidsliv. Rammen gir også rom for arbeidsmarkedstiltak for personer som har hatt tidsbegrenset uførestønad som ytelse, jf. Ot.prp. nr. 102 (2001-2002). Videre gir rammen rom for i underkant av 300 nye plasser under tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). I tillegg kommer yrkeshemmede som får finansiert skolegang eller arbeidstrening over folketrygdens kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Forslaget om flere tiltaksplasser for yrkeshemmede representerer en prioritering av attføringsarbeidet. Flere tiltaksplasser gir grunnlag for at flere kan komme tilbake til ordinært arbeid. Den økte innsatsen må bl.a. ses i sammenheng med økningen i antall personer som henvender seg til Aetat som følge av innføring av lovfestet plikt til å vurdere attføring så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt i sykemeldingsforløpet og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Muligheten for yrkesrettet attføring skal også vurderes tidligere i rehabiliteringsperioden. Samlet kan disse endringene bidra til å korte ned den samlede perioden på passive stønader. Avklarende og integrerende tiltak skal fortsatt prioriteres. Aetat tilføres midler til personellressurser i forbindelse med denne tiltaksopptrappingen.

Antall tiltaksplasser for personer med psykiske lidelser har vist en tilfredsstillende økning i 2003, sett i forhold til bevilgningen over Opptrappingsplanen til Aetat. Forsøksordningen «Fleksibel jobb» som er spesielt rettet mot målgruppen, er evaluert. Evalueringen viser bl.a. at brukerne i prosjektet er fornøyd med tiltaket. Erfaringer tyder på at det samlede rehabiliteringsperspektivet kan mangle i det offentliges tilrettelegging for en realistisk arbeidssituasjon for denne gruppen. For å styrke tilbudet til personer med psykiske lidelser er det iverksatt et prosjekt «Vilje viser vei – en systematisk tilnærming til arbeidslivet», i samarbeid med Aetat og Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet ferdigstilles 1. halvår 2006.

Som ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse er det for 2005 bevilget i alt 103 mill. kroner til arbeidsrelaterte tiltak for personer med psykiske lidelser. Dette er en økning på 20 mill. kroner i forhold til 2004. Bevilgningen på 103 mill. kroner disponeres av Aetat og forutsettes i sin helhet nyttet til målrettede tiltak i forhold til målgruppen. Det vil bli gitt særskilt rapportering på bruken av midlene.

Stortinget har bedt Regjeringen om å foreta en samlet vurdering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede, jf. anmodningsvedtak nr. 160 av 15.12.2003 og Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004). Vurderingen skulle ses i sammenheng med yrkeshemmedes behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring.

Dette er en omfattende oppgave. I tillegg til et tilstrekkelig nivå på tiltaksplassene er det viktig at tiltakene er tilpasset de yrkeshemmedes behov. Videre er det viktig at regelverk og finansieringsordninger medvirker til et godt faglig tilbud.

Endringene i arbeidsmarkedet og reformer i stønadsordninger vil kunne kreve endringer i innretning og omfang av arbeidsmarkedstiltak. Ordningen med rehabiliteringspenger er nylig endret. Endringen innebærer bl.a. at personer som har vært lenge ute av arbeidslivet, skal overføres til Aetat med sikte på tilbakeføring til ordinært arbeid. Dette vil stille krav til bl.a. utforming av egnede arbeidsmarkedstiltak. Økt tilgang av yrkeshemmede med psykiske lidelser og personer med sammensatte problemer, kombinert med endrede krav til ferdigheter og kompetanse i arbeidsmarkedet, stiller krav til at arbeidsmarkedstiltakene er tilpasset disse brukergruppene.

Dagens tilskuddsystem til produsenter av arbeidsmarkedstjenester forutsetter at alle brukerne har et tilnærmet standardisert behov for bistand. For å kunne tilby brukerne mer individuelt tilpassede tjenester kan det være hensiktsmessig å vurdere alternativer til dagens tilskuddssystem.

Enkelte arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede er i dag ikke godt nok utbygd i alle deler av landet. Bl.a. viser en nylig gjennomført undersøkelse av oppfølgingstiltaket Arbeid med bistand (AB) at tilgjengeligheten til dette tiltaket i flere kommuner ikke er god nok. Det er viktig å gi rom for et bredt tilbud av tiltaksarrangører. Videre er den lokale beslutningsmyndigheten av betydning, bl.a. for å utvikle et fleksibelt og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

ECON har gjennomført en evaluering av dagens tiltaksregelverk, herunder en landsomfattende spørreundersøkelse blant ansatte ved Aetat lokal. Videre har departementet bedt eksterne konsulenter gjennomgå de økonomiske rammevilkårene for tiltakene Arbeid med bistand (AB) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Dessuten gjennomføres forsøk med differensiert støttesatser i VTA. På bakgrunn av forsøk, evalueringer og øvrige erfaringer med gjeldende regelverk vil departementet foreta en bred gjennomgang av tjenestetilbudet til yrkeshemmede. Målet med gjennomgangen er å sikre at Aetat kan tilby tjenester til den enkelte yrkeshemmede arbeidssøker slik at så mange som mulig kan få en varig tilknytning til ordinært arbeid. Samtidig er det viktig å gi et tilbud til personer som ikke har forutsetning for å møte de kravene som det ordinære arbeidslivet stiller, selv med individuell tilrettelegging og arbeidstrening. Dette forutsetter bl.a. bedre individuell tilpasning og økt valgfrihet i attføringstilbudet. Departementet vil også vurdere hvordan tjenestene bør organiseres og finansieres samt gjennomgå utformingen av og nivået på tilskuddssatsene. Arbeidet med å utrede behovet for reformer på attføringsområdet vil skje i nær dialog med berørte parter.

Rapport

Det ble i 2003 bevilget midler til i alt 420 nye årsverk i Aetat. I 2004 ble det bevilget midler til ytterligere 140 nye årsverk. Utover dette kommer tilleggsbevilgning og rammeoverføring fra trygdeetaten, tilsvarende i alt 160 stillinger i 2. halvår 2004 i forbindelse med at vedtaksmyndigheten i saker om yrkesrettet attføring ble samlet i Aetat. Samlet er dette den største ressurstilførselen til Aetat på mange år. Dette har gitt grunnlag for å styrke veiledningen og gi tettere oppfølging av arbeidssøkere.

I tråd med regjeringens strategi med vekt på egenaktivitet i jobbsøkingen og individuell oppfølging, tilrettelegger Aetat for aktiv jobbsøking i jobbsentrene og gjennom tilbudene på aetat.no. Aetat.no inneholder oversikt over alle offentlig utlyste stillinger, og arbeidssøkere kan her legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse. Det ble målt 58 millioner oppslag på aetat.no i 1. tertial 2004. Aetat har utviklet nye selvbetjeningstjenester på aetat.no hvor arbeidssøkere skal kunne registrere seg uten oppmøte på Aetat lokal. Det foretas automatisk kobling mellom arbeidssøker og aktuelle registrerte stillinger, og arbeidssøker kan få beskjed om ledige stillinger per e-post. Arbeidsgiver kan registrere ledige stillinger og søke etter arbeidskraft. De får også tilgang til CV’er som tidligere kun var registrert i Aetats saksbehandlersystem. Det arbeides med å videreutvikle dette tilbudet.

Nettstedet Kvinnebasen er en kompetansedatabase for rekruttering av kvinner til lederstillinger, styrer, råd og utvalg. For å sikre styrking og permanent drift av Kvinnebasen ble driftsansvaret overført fra Likestillingssenteret til Aetat fra 1. juli 2003. Erfaringene så langt viser at etter overføringen har langt flere kvinner registrert seg i basen.

EURES (European Employment Service) er en integrert tjeneste i Aetat som bistår arbeidssøkere og arbeidsgivere med formidling og rekruttering i EØS-området.

Nærmere om innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere

I 2003 ble det gjennomført om lag 13 700 ordinære tiltaksplasser i gjennomsnitt, dvs. om lag 2 700 flere plasser enn opprinnelig planlagt. Dette har sammenheng med en mindre kostnadskrevende tiltakssammensetning og gunstigere priser på enkelte tiltak enn lagt til grunn for budsjettet. Størst omfang hadde opplæringstiltakene med nesten 7 300 plasser og lønnstilskudd med om lag 3 400 plasser. I 1. halvår 2004 ble det i gjennomsnitt gjennomført noe mer enn 17 500 tiltaksplasser som var planlagt. Ved behandlingen avRevidert nasjonalbudsjett for 2004 ble bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak økt tilsvarende 4 000 plasser til 16 000 ordinære tiltaksplasser for 2. halvår 2004.

Som ledd i regjeringens fattigdomssatsing ble det satt av midler til om lag 1 250 tiltaksplasser i 2003. Av disse var 300 øremerket til innvandrere. Selv om det ble brukt noe mer midler enn det som var avsatt til arbeidsmarkedstiltak i tiltaksplanen mot fattigdom, var det i gjennomsnitt om lag 300 færre personer på tiltak enn planlagt. Dette har sammenheng med at færre personer fra tiltaksplanens målgrupper hadde rettigheter til livsoppholdsytelser som dagpenger og attføringspenger sammenlignet med andre som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Av denne grunn ble det gitt individstønad til livsopphold, dekket av midler til arbeidsmarkedstiltak, til deltakerne i tiltaksplanen. Dette bidro til at plassene alt i alt ble noe dyrere enn antatt og ga rom for noe færre deltakere. I 2004 er det planlagt opprettet ytterligere 430 plasser. Hittil i 2004 ligger tiltaksnivået noe over plantallet.

Innvandrere med behov for arbeidsmarkedsrettet kvalifisering kan benytte de samme tiltakene som andre arbeidsledige. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at innvandrere utgjorde 28 pst. av deltakerne på arbeidsmarkedstiltak 2. kvartal 2004. Til sammenligning utgjorde de 18 pst. av alle registrerte ledige. Aetat intro er en spesialenhet som bidrar i arbeidet med å gi utvidet bistand til arbeidssøkere med innvandringsbakgrunn. Aetat intro bistår også med kompetansespredning. Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere ble obligatorisk 1. september 2004. Målet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og dermed deres økonomiske selvstendighet. Aetat har opprettet samarbeid med kommunene om kvalifisering og integrering av nyankomne innvandrere.

Regelverket for arbeidsmarkedstiltakene ble endret fra 1. januar 2002. Formålet var å få et administrativt enklere regelverk og tilrettelegge for en mer individtilpasset tiltaksbruk. ECON har i 1. halvår 2004 kartlagt virkninger av det nye regelverket. Kartleggingen viser bl.a. at det nye regelverket har gitt økt fleksibilitet og har bidratt til mer individuelt tilpasset tiltaksbruk. Evalueringsresultatene vil bli benyttet i det videre arbeidet med tiltaksutformingen, spesielt i vurderingen av behovet for tiltak overfor yrkeshemmede, jf. omtalen ovenfor.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 603 av 19. juni 2003 bedt regjeringen vurdere tiltak for å sikre kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdannet og langtidsledig ungdom. Aetat avsetter hvert år midler til arrangører av jobbskapingstiltak. Jobbskapingstiltakene skal tilby veiledning og opplæring av arbeidssøkere som har planer om å etablere egen virksomhet. For 2004 er det avsatt om lag 13 mill. kroner. Ved Aetats behandling av søknader om tilskudd til jobbskapingsprosjekter i 2004 prioriteres prosjekter rettet mot ungdom i alderen 20-24 år.

De siste årene er det gjennomført et AMO-tiltak som er kalt «Skole på byggeplass» i fem fylker. Stortinget har i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2002-2003) bedt om at prosjektet evalueres og eventuelt tas inn som en del av det ordinære arbeidet i Aetat. Aetat Arbeidsdirektoratet gjennomførte 1. halvår 2004 en evaluering av tiltaket i samarbeid med Sintef Teknologiledelse IFIM. Evalueringen viser bl.a. at av 145 deltakere som t.o.m. skoleåret 2002/2003 hadde fullført kurs, hadde 124 fått læreplass og i underkant av 30 deltakere hadde fått fast jobb i eller utenfor bransjen. Aetat Arbeidsdirektoratet vil følge opp evalueringen høsten 2004 ved spredning av rapporten til Aetat lokal i alle fylker. Kunnskap om kurstilbudet «Skole på byggeplass» samt erfaringene fra måten å organisere opplæring gjennom bruk av arbeidsplass vil være et nyttig grunnlag når Aetat lokal skal planlegge og kjøpe opplæring til arbeidssøkere som ledd i det ordinære tiltaksarbeidet.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004) om at Aetats innsats for å utvikle og målrette servicetilbudet til personer med lese- og skrivevansker videreføres og styrkes i 2004. Aetat praktiserer en integrert modell for arbeidet med arbeidssøkere med lese- og skrivevansker og har implementert rutiner og metodikk som vil komme arbeidssøkere med slike vansker til gode innenfor ordinære rutiner. Rutinene for arbeidssøkerprosessen er endret for bedre å ta hensyn til personer med lese- og skrivevansker. I forbindelse med overtakelsen av saksbehandling og vedtaksmyndighet for folketrygdloven § 11-5 er rutiner, metodebeskrivelser og tilpasninger for arbeidsevnekartlegging og arbeidsevnevurdering tilrettelagt også for å kunne kartlegge, vurdere og registrere lese- og skriveferdigheter. Aetats satsing på tettere oppfølging av arbeidssøkere vil også kunne bidra til en større grad av avdekking av lese- og skrivevansker. Utover dette arbeider Aetat videre i 2. halvår 2004 med vurdering av behov for funksjonsbaserte kartleggingsmetoder for arbeidssøkere med lese- og skrivevansker. I 2003 gjennomførte Aetat et begrenset forsøk med jobbklubb tilpasset personer med lese- og skrivevansker.

Stortinget har bedt regjeringen følge utviklingen på arbeidsmarkedet for kvinner som tar svangerskapspermisjon, for å sikre at de ikke møter negative følger i stillingen sin som følge av at de har født barn, jf. anmodningsvedtak nr. 140 av 11. desember 2003. Kvinner som har født barn, har i utgangspunktet rett til å komme tilbake til den stillingen de har hatt permisjon fra. De må likevel godta at arbeidsgiver foretar endringer i arbeidsavtalene så lenge endringene ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett.

Departementet har bedt Institutt for samfunnsforskning (ISF) oppsummere forskningsresultater og utarbeide egne analyser om det er en sammenheng mellom perioder ute av arbeidsmarkedet ved fødsler og senere lønnsutvikling og arbeidsmarkedstilknytning. Hovedresultatet fra rapporten viser at sysselsatte kvinner med barn har lavere timelønn enn sammenlignbare sysselsatte kvinner uten barn, og at lønnsgapet øker med antall barn. ISF peker på at lønnsforskjellene bl.a. kan skyldes at kvinner som er forskjellige i forhold til preferanser for barn eller ikke barn, også kan være forskjellige i forhold til en del uobserverte egenskaper (motivasjon, karriere). Det pekes imidlertid også på at diskriminering kan ligge bak en del av disse forskjellene. Samtidig er det ifølge undersøkelsen ingen tegn til at utviklingen har forverret seg i den perioden en har undersøkt (fra 1994 til 2001). Analysen viste videre en utvikling mot mindre heltid til fordel for mer deltid i de senere årene blant sysselsatte kvinner med barn.

Departementet har i tillegg spurt Arbeidstilsynet, Likestillingsombudet og partene i arbeidslivet om saker knyttet til kvinner og arbeid. Arbeidstilsynet, Likestillingsombudet og arbeidstakerorganisasjonene rapporterer om økt saksmengde, som kan indikere at det er en økning i antall kvinner som opplever at de møter problemer i arbeidslivet etter endt permisjon. Både Arbeidstilsynet og Likestillingsombudet rapporterer om saker knyttet til ansettelse, f.eks. at jobbtilbud trekkes tilbake eller at graviditet oppgis som årsak til at de ikke får en stilling. Mange opplever at stillingsinnholdet er endret når de kommer tilbake til arbeid. Noen blir sagt opp i permisjonstiden. Andre blir bedt om å si opp når de opplyser at de skal ha permisjon. Likestillingsombudet har hatt mange saker om ansatte i fødselspermisjon som holdes utenfor lokale lønnsforhandlinger og beregning av bonus. Det rapporteres også om mangel på tilrettelegging for gravide arbeidstakere, deltakelse i etterutdanning m.v. Departementet er opptatt av å sikre rettighetene i arbeidslivet til kvinner som har hatt svangerskapspermisjon, og vil derfor drøfte disse problemstillingene nærmere med partene i arbeidslivet.

Nærmere om innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere

I 1. halvår 2004 lå tiltaksdeltakelsen blant yrkeshemmede på 70 pst. Av rundt 82 000 yrkeshemmede var gjennomsnittlig om lag 57 800 i ulike arbeidsmarkedstiltak og på skole finansiert av folketrygden, mens 24 400 yrkeshemmede var i en kartleggingsfase eller i ventefase før tiltak. I 2003 deltok i gjennomsnitt om lag 55 000 yrkeshemmede i ulike arbeidsmarkedstiltak, inkludert om lag 35 000 personer i tiltak finansiert over folketrygdens kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring. Dette tilsvarte rundt 71 pst. av alle registrerte yrkeshemmede.

Overgangen til jobb blant yrkeshemmede var i 2003 på 41 pst. Dette er en nedgang på fire prosentpoeng i forhold til 2002.

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 418 og 423 av 13. mai 2003 regjeringen vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser og øke antall tiltak for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2004. Aetat Arbeidsdirektoratet har i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet etablert et utviklingsprosjekt for å tilrettelegge for økt yrkesdeltakelse blant personer med psykiske lidelser. Prosjektet har fått navnet «Vilje viser vei – en systematisk tilnærming til arbeidslivet». Prosjektet skal bl.a. gjennomgå de tilbud Aetat alene og i samarbeid med andre har, for å få personer med psykiske lidelser helt eller delvis ut i høvelig arbeid.

Om lag 22 pst. av alle yrkeshemmede har diagnosen psykiske lidelser. Som ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse, men også som følge av en styrking av den yrkesrettede attføringen, har det de siste årene vært en jevn vekst i antall tiltaksplasser for personer med psykiske lidelser. Innsatsen for denne målgruppen er en integrert del av det ordinære attføringsarbeidet. Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som hvert år deltar i arbeidsmarkedstiltak, har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til i overkant av 12 000 ved utgangen av 2003. Tallet på yrkeshemmede med psykiske lidelser i tiltak økte i løpet av 2003 med i underkant av 1 000 personer. Det har vært en vekst i bruken av avklaringstiltak og tiltak spesielt rettet mot utsatte grupper i arbeidsmarkedet, som tiltakene Arbeid med bistand (AB) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det ble i 2003 opprettet 120 nye tiltaksplasser i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse. For 2004 er det planlagt opprettet ytterligere 65 tiltaksplasser. Til sammen i perioden 1999-2004 er det opprettet om lag 680 tiltaksplasser.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004) om at det settes fokus på IA-avtalens delmål 2, om å sikre funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet. Avtalepartene ble den 03.12.2003 enige om å videreføre avtalen og ha økt fokus på delmål 2. Det er etablert samarbeid med FFO og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) gjennom koordineringsgruppen for IA-avtalen. Aetat og Trygdeetaten inngikk høsten 2003 en samarbeidsavtale. I avtalen understrekes bl.a. betydningen IA-avtalen kan ha for å lette inngangen til det ordinære arbeidsliv. IA-bedrifter har et spesielt ansvar for å tilby tiltaksplasser og jobb for yrkeshemmede. For å støtte opp under IA-arbeidet på den enkelte virksomhet disponerer myndighetene (Trygdeetaten, Aetat og Arbeidstilsynet) en rekke virkemidler. IA-bedriftene er en naturlig samarbeidspart for Aetat som vil nytte hele sitt spekter av virkemidler i arbeidet med å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 161 av 18. desember 2003, bedt regjeringen vurdere om de økonomiske rammevilkårene for Arbeid med bistand (AB) er tilstrekkelig. Konsulentselskapet KPMG har gjennomgått regnskapene til et utvalg av tiltaksarrangører, samt foretatt intervjuer med arrangører, tilretteleggere og Aetat lokal. Gjennomgangen gir indikasjoner på at tilskuddssatsene kan være noe lave, men det er vanskelig å trekke klare konklusjoner ut fra arrangørenes regnskapsmateriale og dataene i undersøkelsen som peker i ulik retning. Det fremgår at lokalisering i områder med høyere lønnsnivå vanskeliggjør tilfredsstillende økonomiske resultater gitt dagens tilskuddssatser, og at subsidiering fra andre typer tiltak i samme virksomhet derfor forekommer. Erfaringene fra undersøkelsen vil inngå i en helhetlig vurdering av tilskuddssatser og tilskuddsutforming i gjennomgangen av tjenestetilbudet for yrkeshemmede, jf. omtale ovenfor.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2002-2003) om iverksettelse av en undersøkelse om langtidsvirkningene av arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand (AB). Foreløpige resultater fra en undersøkelse gjennomført av ECON viser at blant alle som har avsluttet deltakelse i dette tiltaket i årene 1998-2001, er det i underkant av 30 pst. som etter fire år har hatt overgang til heltids- og/eller deltidsarbeid. Flere deltakere hadde imidlertid uførepensjon før de begynte i tiltaket, eller fikk det i løpet av tiltaksperioden. Dette gjør at forventet overgang til heltidsarbeid etter tiltaket blir lavere. Blant de som ikke hadde uførepensjon fra før, var det 35 pst. som fire år etter tiltaket hadde fått 100 pst. uførepensjon. Dette kan indikere at AB i en viss utstrekning brukes som avklaringsinstans. Andelen som kommer i jobb, varierer videre med hvilken type helseproblemer deltakerne hadde. De som ikke har noen medisinsk diagnose, men har fått tilbud om attføring på sosialt grunnlag har den høyeste andelen overgang til heltidsarbeid.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) om at det ble utarbeidet en opptrappingsplan for flere plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er for årene 2002-2004 opprettet 680 nye VTA-plasser, om lag 40 plasser mer enn planlagt for perioden.

Det er igangsatt forsøk med funksjonsvurdering og differensierte satser for driftsstøtte til tiltaksarrangører av Varig tilrettelagt arbeid (VTA). 11 bedrifter deltar i forsøket. Tre tilskuddssatser (75, 100 og 125 pst. av dagens VTA-sats) benyttes ut fra tiltaksdeltakernes ulike bistandsbehov. Brukermedvirkning og kvalitetssikring av bedriftenes tilbud står sentralt i forsøket. Det tas sikte på avslutning og evaluering i løpet av våren 2005.

Deltakere på tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) mottar i hovedsak uførepensjon. I tillegg kan bedriften utbetale en økonomisk godtgjøring eller bonus til tiltaksdeltakerne. Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2002-2003) om at det ble utredet hvordan VTA-deltakere kan få lønn og trygdeytelser mest mulig på linje med ordinært arbeidsliv. Rikstrygdeverket arbeider nå med den praktiske tilrettelegging av en ordning som skal gjøre det mulig å få til en samlet utbetaling via bedriften av bonus og trygdeytelser til VTA-deltakere.

Kommunalkomiteen ba i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2003-2004) om en vurdering av den økonomiske situasjonen til bedrifter som tilbyr tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Konsulentselskapet KPMG har gjennomført en kartlegging og vurdert den økonomiske situasjonen i bedrifter som tilbyr VTA. Ifølge KPMG har mange bedrifter gode økonomiske resultater med dagens tilskuddsnivå, og det er ikke noe som tyder på at tilskuddsnivået er for lavt. Nesten 75 pst. av bedriftene hadde positivt driftsresultat i perioden 2000-2002. Med dagens tilskuddsnivå finnes både foretak med god lønnsomhet og god egenkapital og foretak som går med underskudd og hvor egenkapitalen er lav. Undersøkelsen gir imidlertid få eksakte svar på årsaker til at det er variasjoner i VTA-bedriftenes økonomiske resultater. At enkelte virksomheter har problemer, synes først og fremst å være knyttet til måten virksomheten drives og ledes på, og at enkelte virksomhetsledere og eiere i mindre grad er opptatt av økonomiske resultater. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at VTA-virksomheter som vektlegger salg og lønnsomhet har dårligere attføring enn andre. Etter departementets vurdering gir ikke undersøkelsen grunnlag for å øke det statlige tilskuddet til VTA-bedriftene.

Nye beregningsregler for ytelser under yrkesrettet attføring og rehabilitering ble iverksatt 1. januar 2002, og gjort gjeldende for nye mottakere av slike ytelser, jf. Ot.prp. nr. 48 (1998-99) og Innst. O. nr. 65 (1999-2000). I anmodningsvedtak nr. 168 av 12.12.2002, ba Stortinget regjeringen foreta en grundig evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og legge saken fram for Stortinget. Institutt for samfunnsforskning (ISF) ble derfor engasjert til å gjennomføre en evaluering.

Evalueringen, basert på data fra 2001 og 2002, ser på de kortsiktige effekter av reformen. De viktigste endringene ved reformen var at beregningsgrunnlaget for ytelsene ble endret til å basere seg på inntekten siste år/siste tre år, slik en har for dagpenger. Stønad til husholdsutgifter for deler av mottakerne av attføringsytelser opphørte. Det ble innført en minsteytelse på 1,6 G, barnetillegg og stønad til barnetilsyn. I reformen lå det også en viss skatteskjerpelse.

De nye reglene har i gjennomsnitt gitt noe høyere eller om lag samme ytelser som det gamle regelverket ville gitt. Rehabiliteringspengemottakere kommer relativt noe bedre ut enn mottakere av attføringsytelser.

Evalueringen viser at kvinner med høy inntekt uten barn gjennomgående har fått høyere ytelser etter reformen. For grupper av kvinner med flere barn har reformen gjennomgående ført til lavere ytelser. Spesielt kan dette konstateres hvis denne gruppen har hatt lav inntekt de tre siste årene før sykemeldingstidspunktet, og forsørger flere barn. Forklaringen er knyttet til den opphevede ordningen med husholdsutgifter under deltakelse i attføringstiltak. Noe av forskjellen mellom disse to gruppene kan også skyldes at ytelsen etter de nye reglene er sterkere knyttet til den faktiske inntekten forut for arbeidsuførheten.

Hevingen av minstegrunnlaget fra 1,6 G til 1,8 G i 2004 har bedret situasjonen for mer enn en fjerdedel av mottakerne. Det har bl.a. medført at de gruppene som kom dårligst ut i evalueringen, har bedret sin økonomiske situasjon i forhold til resultatene i evalueringen.

ISFs analyser viser videre at nettoinntekten for mottakere av attføringspenger er redusert for noen grupper. Endringer i nettoinntekten gjenspeiler imidlertid flere forhold enn selve virkningen av reformen, bl.a. skatteregler, andre inntekter, mv. Evalueringen fanger heller ikke opp at en del av de som har fått lavere ytelse for eksempel på grunn av bortfall avstønad til husholdsutgifter, kan ha fått kompensert hele eller deler av dette gjennom andre stønader som bostøtte og eventuelt sosialhjelp.

Når det gjelder virkninger av reformen på tilbudet av arbeid målt ved arbeidsrelatert inntekt, er det for tidlig å trekke sikre konklusjoner. Departementet vil følge utviklingen.

I Innst.S. nr. 212 (2003-2004) skriver kommunalkomiteen: «Komiteen viser til at arbeidsmarkedsbedriftene peker på negative konsekvenser av endringer i lov om forsikringsavtaler, jf. Innst.O. nr. 44 (2003-2004), når det gjelder mindre bedrifter, i forhold til fastsetting av reguleringspremien på grunnlag av premiereserven. Gjeldende regler gjør det særlig dyrt å ansette eldre arbeidstakere og motvirker at eldre arbeidstakere får mulighet til å trene seg opp igjen og eventuelt stå lenger i arbeid. Komiteen ber Regjeringen se på konsekvensene av de nevnte bestemmelsene for bedrifter og arbeidstakere i ulike arbeidsmarkedstiltak og legge fram forslag til løsninger i budsjett for 2005.» Arbeids- og sosialdepartementet har forelagt saken for Finansdepartementet som har gitt følgende uttalelse: «Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven (ikke forsikringsavtaleloven). For kommunale pensjonsordninger åpner lovforslaget for at forsikringsselskaper eller pensjonskasser oppretter fellesordninger for premieberegning. I slike fellesordninger vil pensjonskostnadene til de enkelte pensjonsordninger som deltar, utjevnes. Forslaget åpner således opp for at forsikringsselskaper og pensjonskasser tilbyr pensjonsordninger deltakelse i fellesordninger for premieberegning. I Ot. prp. nr. 11 (2003-2004) ble det foreslått at premie for oppregulering av ytelser som følge av lønns- eller G-regulering skulle skilles ut som egne premier, såkalte reguleringspremier. I lovforslaget ble det foreslått at reguleringspremier, dersom ordningen var med i en fellesordning for premieutjevning, skulle utjevnes. Forslaget ble fremmet som § 8b-6 femte ledd i forsikringsvirksomhetsloven. Regjeringens forslag om at reguleringspremier skulle utjevnes i fellesordningen fikk ikke tilslutning ved stortingsbehandlingen av forslaget, jf. Innst.O. nr. 44 (2003-2004). Ved behandlingen av lovforslaget foreslo et flertall i Finanskomiteen – alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet – i stedet at utjevning av premie i forbindelse med lønns- og G-regulering skulle gjøres frivillig. Finanskomiteens flertall fremmet, i tråd med sitt syn, et annet forslag til § 8b-6 femte ledd enn det forslag regjeringen fremmet i proposisjonen. Dette innebærer at det skal fastsettes i den enkelte forsikringsavtale om reguleringspremien skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnittsberegning (utjevning). Hvis gjennomsnittsberegning skal benyttes, skal den «enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie beregnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettighetene», jf. § 8b-6 femte ledd. På ovennevnte bakgrunn kan regjeringen på nåværende tidspunkt ikke se at det er behov for særskilte tiltak overfor bedrifter eller ansatte i bedrifter som velger å inngå – eller velger ikke å inngå – avtale om premieutjevning. Regjeringen viser for øvrig til opplysningen i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) side 27, om at «regelverket for kommunale pensjonsordninger skal evalueres og eventuelt justeres dersom det viser seg at løsningene har uforutsette uheldige konsekvenser, eller at det likevel ikke opprettes virksom konkurranse mellom markedsaktørene» Aetat Arbeidsdirektoratet har så langt ikke merket noen negative konsekvenser av regelverket for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken.

Nye finansieringsformer

Fra 2. halvår 2002 har det vært gjennomført forsøk med aktivitets- og resultatbaserte finansieringsordninger på ulike områder i arbeidsmarkedspolitikken, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Det har vært gjennomført enkelte forsøk internt i Aetat. Forsøk med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede har bidratt til å styrke Aetats avklaringsinnsats. Forsøk med bonus for rask behandling av dagpengesøknader har medført mer effektiv saksbehandling. Når det gjelder forsøk med bonus for effektiv utnyttelse av tiltaksmidler har det pågått for kort tid til at man kan trekke noen konklusjoner. Disse tre interne forsøkene i Aetat videreføres ut 2005.

Det er også satt i gang forsøk med økt bruk av eksterne leverandører i formidlingsarbeidet. Forsøk med konkurranse om formidling av yrkeshemmede og langtidsledige (KAT-forsøket) pågår ut 2005. I 1. halvår 2004 deltok om lag 750 arbeidssøkere i ordningen i gjennomsnitt. Etter 1. halvår 2004 har om lag en tredjedel av de som har sluttet på ordningen gått over til en jobb med mer enn 6 måneders varighet. Forsøk med bonus for formidling av arbeidssøkere med ventelønn (VALS-forsøket) pågår ut 2005. Ved utgangen av 1. halvår 2004 har Aetat foretatt avklaring av om lag 2 000 ventelønnsmottakere. Av disse deltar om lag 700 personer i prosjektet. Det er hittil rapportert om lag 100 formidlinger hvorav 22 er formidlet til fast stilling.

Telemarksforskning har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomført en underveisevaluering av forsøkene med ulike finansieringsformer i arbeidsmarkedspolitikken. En foreløpig vurdering antyder at de ønskede effektene langt på vei er oppnådd, men det tilrås at man justerer ved behov når man har mer informasjon. Sluttrapport vil foreligge 1. halvår 2005.

Utviklingstrekk – Hovedutfordringer

Regjeringens mål er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Store deler av norsk arbeidsliv har en god standard på arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er imidlertid store utfordringer knyttet til muskel- og skjelettlidelser samt psykiske og organisatoriske forhold, samtidig som det fortsatt også er utfordringer innen tradisjonelle yrkesskader og sykdommer som yrkesbetinget kreft, støyskader mv. Stadig flere virksomheter erkjenner sitt ansvar og gjør en god innsats for bedre helse, miljø og sikkerhet i virksomhetene. Samtidig er det store forskjeller, både mellom bransjer og innenfor hver enkelt bransje. Ennå er det mye å vinne gjennom arbeidsmiljøforbedringer, både i bedre helse, reduserte materielle tap og styrket konkurranseevne.

Petroleumsvirksomheten gir særskilte utfordringer. Konsekvenser av hendelser og ulykker kan få dramatiske følger både for mennesker og materielle verdier. Blant annet som følge av endringsprosesser og innsparingstiltak mot slutten av 90-tallet, ble det dokumentert at risikonivået i virksomheten var økende og at partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning ikke ble tilstrekkelig ivaretatt. Dette er viktige forutsetninger for tilsynsmodellen som gjelder for helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Utfordringen er å sikre at petroleumssektoren forblir en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet, og som driver virksomheten basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring. Bevisste destruktive handlinger er også en stadig økende trussel fordi petroleumsvirksomheten er sårbar og har stor internasjonal fokus.

Arbeidsulykker, uhell og helseskader knyttet til ergonomi og psykososiale forhold må sees i sammenheng med utviklingen av organisatoriske forhold i arbeidslivet. Økende krav til lønnsomhet på kort sikt og skjerpet konkurranse, også internasjonalt, skaper behov for raskere omstillingstakt i næringslivet. Slike omstillinger er stadig oftere nødvendig for at næringslivet skal kunne skape verdier og sikre arbeidsplasser over tid. Økende krav til ansattes kompetanse, kapasitet og omstillingsevne kan oppleves både positivt og negativt. Økt kompetanse i ledelsen, økt innsats for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og oppfyllelse av intensjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, er nødvendige forutsetninger for å gjøre virksomheter flinkere til å både å omstille og ivareta medarbeiderne.

I de seneste år har det vært en betydelig økning i sykefravær og uførepensjonering. Denne økningen skyldes for en stor del muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Oppfølging av virksomhetenes ansvar for å forebygge slike lidelser knyttet til arbeidsmiljøproblemer vil derfor være en av hovedutfordringene for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene i tiden fremover.

Et flertall av virksomhetene med mer enn 10 årsverk arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerhet. Det er vist at innføring av internkontrollrutiner kan bedre ansattes opplevelse av eget arbeidsmiljø og øke deres delaktighet i forebyggende arbeid. Det er sannsynlig at systematisk tilnærming til disse utfordringene kan bidra til å redusere forekomsten av f.eks. muskel/skjelettlidelser.

Undersøkelser viser at en høy andel av norske virksomhetsledere er interessert i og opptatt av arbeidsmiljø. En kvalitativ undersøkelse tyder imidlertid på at flere ledere ikke har tilstrekkelig kunnskap om forhold som vedrører psykososiale faktorer ved arbeidsplassen.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene står således fremdeles overfor store utfordringer mht. å få virksomhetene til å arbeide systematisk og målrettet med forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid, herunder psykososiale forhold og inkluderende arbeidsliv. Myndighetene vil fortsette satsningen på disse temaene med særlig vekt på å få i gang/støtte opp under det engasjement og gode samarbeid som er etablert i virksomhetene. Myndighetene må kontinuerlig søke å finne den beste balansen ved bruk av både » gulrot og pisk» slik at myndighetene motiverer til den mest effektive innsatsen.

Hovedmål og strategier

Det er utarbeidet følgende målstruktur for arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Strategiene

I arbeidet for å nå disse målene og møte aktuelle utfordringer, bruker arbeidsmiljømyndighetene virkemidlene tilsyn, regelverksutvikling, informasjon/veiledning og utvikling av kunnskap og dokumentasjon. Gjennom ulike tiltak og prosjekter innenfor disse områdene, arbeider myndighetene for bedre forebyggende vern og reduksjon av risiko. Samtidig settes det fokus på omstillingsevne, forbedringsvilje- og HMS-kompetanse i virksomhetene. Det gjennomføres også egne satsinger for bedre effektivitet og modernisering på myndighetssiden. Særlig er det viktig å sikre klare ansvarsforhold mellom myndighetene.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er tilsynsmyndighetene på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Arbeidstilsynets overordnede mål er å bidra til å forebygge helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv. Etaten skal bidra til å forhindre at arbeidstakere utsettes for ulykker og helseskader som følge av uønskede forhold og hendelser på arbeidsplassen. Arbeidstilsynets rolle er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskade. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet i den enkelte virksomhet er tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i dette arbeidet.

Regjeringen har besluttet en ny organisering av Arbeidstilsynet for å få til en mer utadrettet etat samt økt satsing på inkluderende arbeidsliv.

I partenes erklæring om videreføring av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 3. desember 2003 er det tatt med en ny bestemmelse om økt innsats mot mobbing. Det er i denne sammenheng etablert et samarbeid mellom ­representanter for arbeidsgivere, arbeidstagere, Arbeidstilsynet og Regjeringen om konkrete tiltak mot mobbing og trakassering i arbeidslivet. Det fokuseres på å gjøre den enkelte virksomhet bedre i stand til å håndtere mobbeproblematikk gjennom bevisstgjøring og utarbeidelse av «verktøy» for hvordan man kan forebygge og håndtere mobbing internt i den enkelte virksomhet. Utgangspunktet for arbeidet er at det skal være nulltoleranse mot mobbing.

Petroleumstilsynets hovedmål er å legge premisser for og følge opp at aktørene holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Det er rettighetshaver ved operatør som har plikt til å sørge for sikkerhetsmessig forsvarlig drift. Myndighetenes tilsyn kommer i tillegg til aktørenes oppfølging av egen virksomhet.

Petroleumstilsynet ble skilt ut fra Oljedirektoratet 1. januar 2004 for å sikre tilsynsmyndigheten en uomtvistelig legitimitet og autoritet i sikkerhetsspørsmål. Myndighetsansvaret ble også utvidet til å omfatte virksomhet ved nærmere angitte landanlegg for utvinning og/eller utnyttelse av petroleum og systemer, anlegg og aktiviteter som er integrert i petroleumsanlegg eller har en naturlig tilknytning til dette.

Petroleumstilsynet er delegert myndighet til å fastsette utdypende forskrifter for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten, samt å fatte enkeltvedtak i form av tillatelser og samtykker, pålegg mv.

Både departementet og etatene arbeider med omfattende regelverksendringer.

NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget, vil følges opp med forslag til ny arbeidsmiljølov som vil bli fremmet i egen proposisjon til Stortinget i begynnelsen av 2005.

Arbeidstilsynet:

Det pågående regelverksprosjektet innebærer en sammenslåing av Arbeidstilsynets forskrifter med forskriftene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på elektrisitets- og brannvernområdet. Mandatet er å utarbeide en helt ny struktur til forskriftsverket som Arbeidstilsynet og DSB forvalter. Det legges i utgangspunktet opp til at ca. 100 forskrifter kan reduseres til seks. Den nye strukturen skal gjøre det enklere for virksomhetene å finne frem i forskriftsverket på arbeidslivsområdet. Det arbeides nå ut fra målsettingen om at et første utkast til nytt forskriftsverk skal foreligge innen utgangen av 2004. I 2005 vil prosjektet arbeide med å tilpasse forskriftsverket til den nye arbeidsmiljøloven, og det skal ses på behovet for eventuelle materielle endringer for ytterligere å gjøre regelverket mer brukervennlig. Det tas sikte på at det nye regelverket skal tre i kraft samtidig med den nye arbeidsmiljøloven.

Petroleumstilsynet:

Det er fastsatt et integrert regelverk for helse, miljø- og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen. Regelverket er utarbeidet og håndhevet av Statens forurensningstilsyn, Statens helsetilsyn og Petroleumstilsynet i fellesskap.

Petroleumstilsynets rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg på land, medfører behov, og legger til rette for, utarbeidelse av regler som regulerer virksomheten på sokkelen og på land som en helhet. Ved utviklingen av dette nye regelverket er det viktig å utnytte sokkelregelverket og erfaringene med utarbeidelsen og håndhevingen av dette. Det vil være et særlig fokus på kost/nytte vurderinger. Samtidig må det tas hensyn til de eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virksomheten og reguleringen av annen virksomhet på land for øvrig. Nytt regelverk planlegges fastsatt 2006/2007.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene arbeider med å bygge opp og nyttiggjøre seg kunnskap slik at vi får et godt grunnlag for utforming av politikk og strategi på området, samt at vi får bedre muligheter til måling og vurdering av oppnådde resultater. Det finnes forskningskompetanse på, og kunnskap om, sammenhengen mellom arbeid og helse og faktorer som fører til henholdsvis økt utstøting fra, og inkludering i arbeidslivet. Denne kunnskapen er imidlertid i for liten grad samlet og systematisert slik at den kan danne et godt grunnlag for politikkutforming på området og gjennomføring av praktiske tiltak i virksomhetene. For nærmere omtale av forskningsprosjekter vises det til omtale under kap. 620.

Miljøpolitikk for arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har få egne mål knyttet til ytre miljø. Det legges imidlertid til grunn at innsatsen på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet i de fleste tilfeller vil ha en positiv virkning på ytre miljø og omvendt. Arbeidsgiverne har ansvaret for å etablere systematiske tiltak og prosedyrer, slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Myndighetene skal bidra til at virksomhetene ivaretar sitt ansvar. Det vises til nærmere omtale under de aktuelle kapitler.

Arbeidsforskningsinstituttet AS

Arbeidsforskningsinstituttet AS (AFI AS) ble omdannet til aksjeselskap 1. juli 2002 i tråd med Stortingets vedtak av 5. juni 2002 basert på regjeringens forslag i St.prp. nr. 57 (2001-2002).

Vedtaket innebar også at det skulle foretas en videre vurdering av fremtidig eierskap for selskapet basert på en målsetting om å skaffe selskapet en eller flere eiere som kan ivareta et langsiktig, strategisk og profesjonelt eierskap av denne typen forskningsvirksomhet. Stortinget gav derfor fullmakt til å selge inntil 100 pst. av aksjene i AFI AS. På den bakgrunn ble styret i AFI AS bedt om å bistå i en vurdering og avklaring av et fremtidig eierskap.

Styret tilrådde at en konstellasjon av høgskoler ville utgjøre det beste eierskapet for AFI AS. Regjeringen er enig i styrets forslag. Som følge av dette overføres samtlige aksjer til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) med virkning fra 1. januar 2005. UFD vil delegere fullmakt til å utøve statens eierinteresser til Høgskolen i Oslo, som etter nærmere retningslinjer vil samarbeide med høgskolene i Agder og Vestfold.