Del 3
Særskilte saker

7 Plan og meldingssystem for regionale helseforetak

7.1 Innledning

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004) ber et flertall i komiteen departementet vurdere om det vil være hensiktsmessig at plan- og meldingssystemet for de regionale helseforetakene i fremtiden legges fram som egen melding i tilknytning til budsjettframlegget. Departementet har vurdert forslaget, og har kommet fram til at den riktige måten å legge fram dette på er som en integrert del av St.prp. nr. 1. Det vil si at departementet viderefører den praksis som man la opp til i fjor. Grunnen til at denne løsningen velges er basert på at helseforetaksmodellen forutsetter at melding fra de regionale helseforetakene skal inngå som et premiss for det samlede budsjettforslaget for de regionale helseforetakene. Helseforetaksloven § 34 etablerer dermed et system, der meldingsdelen inngår som en del av styringsopplegget, slik dette skisseres i budsjettproposisjonen.

Helse- og omsorgsdepartementet mener derfor det mest hensiktsmessige er at plan- og meldingssystemet inngår som en del av budsjettframlegget. Dette gir meldingen en tyngde og kobling til budsjettforslaget, ved at meldingen behandles av Stortinget som forutsetning for den helsepolitikk og det budsjett som vedtas. En separat melding vil ikke ivareta denne koblingen i samme grad.

Plan- og meldingssystemet, som skisseres i helseforetaksloven § 34, er grunnleggende i styringsdialogen mellom Storting og regjering, og deretter til de regionale helseforetak. Systemet skal gi departementet innspill til budsjettarbeidet og inngå i St.prp. nr. 1, og deretter i kommende styringsdokument. Arbeidet med plan- og meldingssystemet er organisert på følgende måte:

• Forhold av prinsipiell og politisk karakter knyttet til spesialisthelsetjenesten og utviklingen av denne skal omtales i St.prp. nr. 1

• Premisser gitt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 1. skal reflekteres i styringsdokumentene som sendes fra Helse- og omsorgsdepartementet til regionale helseforetak etter Stortingets behandling av kommende års budsjett

• Rapportering for foregående år, samt plan for kommende år kommer i form av en årlig melding til departementet, og skal være departementet i hende innen 15. februar.

Denne delen av St.prp. nr. 1 reflekterer dette systemet. Rapport fra de regionale helseforetak baseres på meldinger for 2003. Områder der de regionale helseforetak har funnet det formålstjenlig å samarbeide på tvers beskrives. Videre foreslås prioriterte områder for regionale helseforetak for 2005.

7.1.1 Helseforetaksmodellen

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter det statlige eierskapet og styringsposisjon overfor de fem regionale helseforetakene gjennom to roller:

• Departementet kan i eierrollen utøve styring gjennom vedtekter, sammensetning av styre og beslutninger på foretaksmøte. Gjennom eierrollen stilles også økonomiske og organisatoriske styringskrav.

• Styring gjennom forvaltning av bevilgningen, ved å knytte vilkår til finansiering av virksomhetene. Det årlige styringsdokumentet gir den formelle tildeling av foretakenes ressurser, utdyper målkrav, gir prioriteringer og setter strategiske resultatkrav.

Gjennom disse styringsposisjonene følger departementet opp de mål og rammer som Stortinget fastsetter for helseforetakene. Departementet har også en myndighetsposisjon som følger av lovverket. De regionale helseforetakene skal levere gode helsetjenester i samsvar med helsepolitikkens mål. Dette er med på å prege det norske samfunnet gjennom de mål og standarder som settes for å sikre befolkningen likeverdig tilgang til nødvendige helsetjenester. Den enkelte pasients behov og rettigheter skal være utgangspunktet for alle tjenestetilbud. Behandlingen skal gi trygghet, og pasientene skal informeres, lyttes til og ha muligheter for medvirkning.

I helseforetaksmodellen søkes dette løst ved at det regionale helseforetakets eierskap til helseforetakene skal bidra til å realisere formålsparagrafen (§ 1-1) i spesialisthelsetjenesteloven. I foretaksmodellen plasseres de to rollene nevnt ovenfor hos de regionale helseforetakene. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne plasseringen:

• Det regionale helseforetaket skal ivareta rollene som eier og «sørge for»-ansvarlig (jf. § 2-1 i spesialisthelsetjenesten) på en best mulig måte. Også de andre hovedoppgavene, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende, skal bli ivaretatt. Med utgangspunkt i helsepolitikkens målsettinger må de ulike rolleelementene sees i sammenheng, og primært i den forstand at posisjonen som eier av underliggende helseforetak skal benyttes til å støtte «sørge for»-ansvaret.

• «Sørge for»-rollen skal ikke benyttes til å understøtte rollen som eier av foretaksgruppen på måter som er i strid med modellens forutsetninger. Hvis de regionale helseforetakenes fokus primært er på helseforetakene og ikke på «sørge for»-ansvaret, kan dette svekke en god realisering av de helsepolitiske målene. Helsepolitikken bygger på at private aktører spiller en viktig rolle i realiseringen av de helsepolitiske målene. De skal ha forutsigbare rammebetingelser. Også dette understreker betydningen av at de regionale helseforetakene er nøye på å forvalte sine roller i samsvar med foretaksmodellens forutsetninger.

7.1.2 Regionale helseforetaks rolle for realisering av helsepolitiske mål

«Sørge for»-ansvaret er det fundamentale ansvaret og den viktigste oppgaven de regionale helseforetak skal ivareta. Dette ansvaret utledes av departementets nasjonale ansvar for å realisere formålsparagrafen i spesialisthelstjenesten. Dette ansvaret er plassert hos de fem regionale helseforetak innenfor deres respektive geografiske områder, uten at dette opphever det samlede nasjonale ansvaret som forvaltes av departementet.

De regionale helseforetak skal sikre regionens befolkning et helhetlig og godt tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Både egne helseforetak og private aktører (kommersielle og ideelle) skal benyttes for å ivareta dette ansvaret.

De regionale helseforetak eier sine underordnede helseforetak. Dette er et av virkemidlene for å understøtte «sørge for»-ansvaret. I tillegg har man eierskap til andre selskap. Gjennom å utøve eierskap overfor de enhetene man eier alene eller sammen med andre, skal de regionale helseforetak legge til rette for at «sørge for»-ansvaret ivaretas på best mulig måte, og at man når den ønskede kvalitet på tjenesten og det forutsatte aktivitetsnivå på tjenesten. Rollen som eier innebærer også at de regionale helseforetakene må identifisere områder hvor samarbeid mellom foretakene vil bidra til en samlet og hensiktsmessig ressursutnyttelse.

7.2 Rapportering for 2003 fra regionale helseforetak

Rapporteringen tar utgangspunkt i styringskrav utledet av Stortingets budsjettvedtak og formulert i styringsdokumentet for 2003. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet med frist 15. februar og supplert med ytterligere informasjon der dette har vært nødvendig. Det legges særlig vekt på de fire lovpålagte hovedoppgavene.

7.2.1 Rapportering på foretakenes økonomiske rammer og prestasjonskrav

De økonomiske rammer som stilles til rådighet for foretakene skal gjøre dem i stand til å utføre de forutsatte oppgavene. De økonomiske prestasjonskravene som stilles skal underbygge fokus på sentrale områder eller der det trengs en særlig innsats.

Foretakenes viktigste inntektskilder i 2003 var basisbevilgningen, innsatsstyrt finansiering, refusjoner for polikliniske konsultasjoner, regionsykehustilskuddet, midler i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse og tilskudd til kreftbehandling. For 2003 utgjorde Helsedepartemen-tets utbetalinger til de regionale helseforetakene mer enn 58 mrd. kroner, med følgende fordeling per regionalt helseforetak:

I Styringsdokumentene til de regionale helseforetakene ble det for 2003 lagt vekt på kapitalfundamentet for de regionale helseforetakene, resultatkrav og forventet effektivisering.

Kapitalfundamentet for de regionale helseforetakene

Ved inngangen til 2003 var foretakene satt opp med anleggsmidler i balansen, basert på foreløpig kostpris. Det ble lagt til grunn at estimerte avskrivningskostnader i helseforetakene i 2002 og 2003 skulle være i samsvar med nivået på inntektsstrømmen som skulle brukes til å dekke avskrivninger. I St.prp. nr. 1 (2003–2004) ble prinsippene for verdsetting av realkapitalen i foretakene skissert, og åpningsbalanser i helseforetakene ble etablert i forbindelse med avleggelsen av årsregnskapet for 2003. Avkastningskravet på innskutt egenkapital er satt til null.

Departementet baserte verdsettingen på det etablerte inntektsnivået knyttet til investeringer, noe som innebærer at foretakene tilføres årlige inntekter gjennom sin basisbevilgning til å kunne dekke årlige avskrivninger tilsvarende 2,9 mrd. kroner. Basert på de valgte levetider og dette inntektsnivået ville foretakene over tid være satt i stand til å gjenanskaffe om lag tre firedeler av den beregnede gjenanskaffelsesverdien av kapitalen. Dette tilsvarer anleggsmidler med en verdi på om lag 85 mrd. kroner.

I framtida kan det vise seg hensiktsmessig å gjennomføre effektiviseringstiltak for å redusere de løpende driftskostnadene og i stedet øke bruken av kapital i produksjonen. Helse- og omsorgsdepartementet er innstilt på at foretakene gradvis skal kunne øke sitt investeringsnivå, og dermed måtte forsvare høyere avskrivninger over tid. Det tas sikte på at foretakene de nærmeste årene skal kunne trappe opp de samlede avskrivningene til 3,8 mrd. kroner. De økte avskrivningene skal motsvares av tilsvarende økt krav til effektivisering av driften.

Resultatkrav og forventet effektivisering

Departementet har ikke satt individuelle resultatkrav for de regionale helseforetakene for 2003. I styringsdokumentet for 2003 var resultatkravet at de regionale helseforetakene skulle oppnå balanse i driften senest innen 2004. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2003–2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004), ble balansekravet forskjøvet til 2005.

Det vises til omtale av verdsetting av anleggsmidler i St.prp. nr. 63 (2003–2004), der forhold som påvirker foretakenes regnskapsresultater i 2004 beskrives. Det redegjøres der for den planlagte oppfølgingen av disse forholdene.

Nedenstående tabell viser regnskapsresultatene for 2003 slik de kommer fram i de regionale helseforetakenes regnskaper. Det samlede resultatet viser et underskudd på om lag 4 mrd. kroner. Det er deretter korrigert for de to forholdene som gjelder verdier og levetider, jf. omtale ovenfor. Økte avskrivninger som følger av økte verdier i åpningsbalansen utgjør om lag 0,8 mrd. kroner, som tilsvarer det beløp som helseforetakene er gitt anledning til å øke avskrivningene med i form av effektivisering, jf. omtalen ovenfor. Økte avskrivninger som følge av kortere levetider er 1,2 mrd. kroner. De samlede avskrivningene er dermed i underkant av 5 mrd. kroner, hvorav meravskrivningene som følge av de to omtalte forholdene utgjør om lag 2 mrd. kroner. Disse tallene er godt i samsvar med tidligere beregninger og den informasjon som er gitt Stortinget.

7.2.2 Generelt om rapporteringen for 2003

Gjennomgående for alle de fem regionale helseforetakene er at tiltakene for å redusere ventetidene har hatt god effekt. Dette har vært en langsiktig positiv utvikling siden staten overtok eierskapet til sykehusene, og dette har også vært en tydelig målsetning fra eiers side. Videre er det positive trekk knyttet til blant annet utviklingen mot et skjerpet fokus på faglighet og tjenestens kvalitet, samt beredskapsområdet.

Samtidig viser rapporteringen en gjennomgående trend i alle helseregioner at antallet korridorpasienter fortsatt er for høyt. De innrapporterte dataene på en annen indikator epikriser sendt innen syv dager etter utskriving, tydeliggjør at det fortsatt er mye forbedringsarbeid knyttet til organiseringen av dette arbeidet og relasjonene til andre aktører i den samlede helsetjenesten.

Ventetider

Data fra Norsk pasientregister (NPR) viser at ventetidene blir stadig kortere. Det går fram av figur 7.1 at gjennomsnittlig ventetid for pasienter der behandling er påbegynt eller utredning er ferdig, er redusert med 25 dager (fra 94 til 69 dager) fra 1. januar 2002 til 30. april 2004. Videre viser figuren at de som fortsatt ventet på utredning eller behandling ved utgangen av april 2004, hadde i gjennomsnitt ventet i 92 dager. Dette er mer enn en halvering siden 1. januar 2002. Gjennomsnittlige ventetider fra 1998 tom. første tertial 2004 er gitt i tabellen nedenfor. Tallene for gjennomsnittlig ventetid er de laveste som er registrert etter at NPR overtok den sentrale ventelisteregistreringen i 1998.

Totalt var det litt over 196 000 pasienter innen somatisk spesialisthelsetjeneste og psykisk helsevern som ventet 30. april 2004, kf. figur 7.2 nedenfor. Dette er omtrent like mange som ved samme periode året før, men en nedgang på over 24 prosent i forhold til 1. januar 2002.

Det har de senere årene vært fokus på å redusere antall pasienter som venter lenge på behandling eller utredning. I april i år hadde 6900 pasienter ventet mer enn ett år på utredning eller behandling, hvilket er mer enn en halvering siden samme tidspunkt i fjor.

Den positive utviklingen som det er redegjort for her, kan blant annet tilskrives økt aktivitetsnivå. Andre årsaker er bedre utnyttelse av kapasiteten, at ordningen med fritt sykehusvalg benyttes, samt rydding i ventelister. Det vises til omtale under de enkelte regionale helseforetak for relevante tall for den enkelte region.

Likestilling i de regionale helseforetakene i 2003

Kjønnssammensetningen i styrene i de regionale helseforetakene i 2003 var relativt jevn (jf. tabell nedenfor).

Helse Øst melder i sin årsberetning for 2003 at det i avtaleverket og i interne prosedyrer i det regionale helseforetaket er vektlagt kjønnsnøytrale løsninger både i formål og i praktisk tillempning.

Helse Sør er opptatt av å styrke kvinneandelen blant helseforetakslederne, både ved ekstern rekruttering og utvikling av interne kandidater. Helseforetaksgruppen har ikke utarbeidet felles retningslinjer for likestillingsarbeidet.

I Helse Vest arbeider helseforetakene med likestillingstiltak i forbindelse med lønnsforhandlinger, rekruttering og i planleggingen av arbeidsturnus. Deltidsarbeid, lønnsforskjeller og andre likestillingsutfordringer er kartlagt.

I Helse Midt-Norge er det to kvinner og seks menn blant direktørene i helseforetakene. Mange øvrige lederstillinger er besatt av kvinner. Flest kvinner arbeider deltid, og det er ønskelig å tilby flere av de som ønsker det, hel stilling.

Helse Nord arbeider for å styrke likestilling innenfor helseforetaksgruppen. I følge styrets årsberetning for 2003 har foretakene en for svak utvikling når det gjelder rekruttering av kvinner til de øverste ledende stillingene.

7.2.3 Forskning

Forskning i sykehusene er viktig for å sikre høy kvalitet og videreutvikling av diagnostikk- og behandlingstilbudet samt for å kunne foreta kunnskapsbaserte prioriteringer mellom ulike metoder. Med den unike kompetansen sykehusene har for pasientbehandling, er de tillagt et særskilt ansvar for anvendt pasientrettet forskning innen somatikk og psykisk helse.

Etableringen av regionale helseforetak har lagt til rette for en mer samordnet og strukturert forskningssatsing. Alle de regionale helseforetakene har utarbeidet regionale forskningsstrategier eller planer. Det er etablert et konstruktivt samarbeid med universitets- og høgskolesektoren for forskning og forskerutdanning gjennom de etablerte samarbeidsorganene.

I Helse Øst er det etablert et regionalt forskningsutvalg som skal videreutvikle forskningsstrategien i tråd med utarbeidet strategisk plan for forskning. Tilskudd til forskning i Helse Øst er benyttet til delfinansiering av klinisk forskning, grunnforskning, utprøvende behandling samt forskningsadministrative støttefunksjoner og infrastruktur. I 2004 er det avsatt 89 mill. kroner til forskning samt øremerket midler innen de regionale helseforetak til samme formål.

I Helse Sør er det etablert regionale og lokale forskningsutvalg og et FoU-nettverk som skal sørge for god tilrettelegging av forskning i helseforetakene. Helseforetakene uten universitetsfunksjoner satte av 0,5 pst. av budsjettet til forskning i 2003, og det er satt av 1 pst. i 2004 i disse helseforetakene. Det er lagt opp til en økning også ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet, der midler til FOU er vesentlig høyere. I tillegg er det avsatt 5 mill. kroner sentralt til infrastrukturtiltak, der samarbeid mellom helseforetak vektlegges.

Helse Vest har hatt sterkt fokus på forskning og utarbeidet i 2003 forslag til en forskningsstrategi. Samarbeidsorganet i Helse Vest fordelte samlet 41 mill. kroner til forskningsprosjekter i helseregionen i 2003. Det regionale helseforetaket har rapportert at det i løpet av 2003 ble produsert 196 vitenskapelige artikler og 17 doktorgrader, hvorav litt under halvparten har sitt utspring i etablerte nasjonale eller regionale høyspesialiserte funksjoner eller kompetansesentra. Det er avholdt en regional forskningskonferanse med utdeling av forskningspris.

Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU fordelte 63 mill. kroner i 2003. Store deler av midlene gikk til tiltak under en felles strategi- og handlingsplan for forskning, der blant annet psykiatri, rehabilitering og habilitering, epidemiologi og medisinsk teknologi er satsingsområder. I 2003 finansierte Helse Midt-Norge 13 doktorgradsstipend og fire postdok-stipend samt ulike infrastrukturtiltak. Brukermedvirkning og ledelsesmessig forankring av forskning er vektlagt.

Helse Nord har etablert forskningsutvalg og innført et nytt system for søknader om regionale forskningsmidler. Det regionale helseforetaket har etablert en regional forskningsstrategi og gjennom dette opprettet flere nye forskningsprogram og integrert tidligere frittstående miljøer i den regionale strategien. Universitetssykehuset Nord-Norge mottok 88 pst. av midlene fra Helse Nord innen det somatiske forskningsprogrammet, og 33 pst. av midlene innen psykisk helse. Dette er i tråd med at det regionale helseforetaket vektlegger desentraliserte strategier innenfor det psykiske helsevernet.

7.2.4 Utdanning

Gjennom samarbeidsorganene som er etablert mellom de regionale helseforetakene og henholdsvis høgskolene og universitetene, ivaretas ansvaret for koordinering og styring av undervisning i grunnutdanning, videre- og etterutdanning, herunder spørsmål knyttet til behov og kvalitet på praksisundervisning for henholdsvis helsefaglige utdanningskandidater og medisinerstudenter.

Helse Sør har i 2003 hatt et utdanningsnettverk med representanter fra alle helseforetak. Nettverket har drøftet forslag til rammeavtale med høgskolene i regionen, praksisplasser og samordning av videreutdanning. En rammeavtale ble underskrevet i 2003. Det er nå etablert samarbeidsorgan mellom høgskolene og Helse Sør.

Helse Øst har etablert felles samarbeidsorgan med de offentlige og private høgskolene i regionen. Det er etablert en god arbeidsmessig basis og fruktbar dialog. Innen sykepleie er det behov for økt kapasitet for videreutdanning. Helse Øst har løst utfordringen med å sikre nok praksisplasser til helsefaglige grunnutdanninger.

Helse Vest rapporterer at det ikke har vært behov for å iverksette tiltak innenfor grunnutdanning, men at behovet for sykepleiere og utdanningsprogrammene innen psykiatri, geriatri for sykepleiere, utdanning av jordmødre og utdanning av stråleterapeuter følges nøye med henblikk på behov for tiltak. Det er tilkjennegitt et behov for klinisk kompetanse i etter- og videreutdanningsprogrammene samt utdanningsprogrammer innen administrasjon, ledelse og logistikk.

Helse Midt-Norge har utarbeidet rammeavtaler med alle høgskoler i regionen og har samarbeidsorgan med NTNU. Aktiviteten styres etter instruks og avtale mellom partene. Det regionale helseforetaket gir støtte til desentralisert medisinerutdanning, regional spesialistutdanning og regionale kompetanseutviklingstiltak.

Helse Nord driver desentralisert spesialistutdanning av barne- og ungdomspsykiatere og psykiatere. Disse programmene har hatt svært god effekt på rekrutteringen av nye spesialister til psykiatrien i helseregion Nord.

7.2.5 Opplæring av pasienter og pårørende

Med unntak av Sykehuset Telemark og Radiumhospitalet er det etablert lærings- og mestringssentra ved alle helseforetakene i Helse Sør. Aktiviteten rettes særlig inn mot pasienter med kroniske lidelser, sammensatte lidelser og funksjonshemminger.

Helse Øst har prioritert å stimulere til utvikling av systematisk opplæring av pasienter. Hovedstrategien er at dette skal skje ved lærings- og mestringssentra. Særlig fokus rettes mot pasienter med kroniske lidelser. Etablering av slike sentra har vært en del av driftsavtalene for alle helseforetakene i 2003.

Alle helseforetak i Helse Midt-Norge har lærings- og mestringssentra. Konkrete opplæringstiltak er i tillegg iverksatt ved kliniske avdelinger på flere av helseforetakene.

I løpet av 2004 vil Helse Bergen og Helse Førde etablere lærings- og mestringssentra. De to andre helseforetakene i helseregionen har i lang tid hatt slike sentra. Senteret i Stavanger har en regional kompetansefunksjon i forhold til tilbud til familier med funksjonshemmede barn.

I løpet av 2004 vil Hålogalandssykehuset og Helse Finnmark etablere lærings- og mestringssentra. Alle helseforetak i Helse Nord vil da ha slike sentra.

7.2.6 Helse Øst

Helse Øst har i 2003 hatt en høy aktivitet. Dette gjelder både innen somatikk og psykiatri. Særlig ser man en økning innen dagbehandling og psykiatrisk poliklinikk. Dette er i tråd med sentrale føringer. Dette bidrar til god tilgjengelighet og kortere ventetider.

Antall ventende og gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 2002 til 2003. Ved utgangen av 2003 sto 52 624 på venteliste og gjennomsnittlig ventetid var 90 dager: dette er en reduksjon på henholdsvis 13 pst. og 29 pst. fra 2002. Ventetiden og antall ventende for tilbud innen psykisk helsevern til barn og unge har økt noe. Dette henger sammen med økt antall nyhenvisninger og at registreringen er mer komplett. Det er fortsatt om lag 4 000 som har ventet over ett år, selv om antallet ventende over ett år har gått ned med 59 pst. fra 2002. Helse Øst har i gjennomsnitt til sammen 50 pasienter på korridoren i medisinske avdelinger hver dag.

Helse Øst har innarbeidet et konkret krav til sine helseforetak om at 80 pst. av epikrisene skal være sendt innen syv dager etter utskriving, resultatet varierer fra 30 pst. til 70 pst. Videre legges det til grunn at helseforetakene skal bidra overfor primærhelsetjenesten i forhold til kompetanseutvikling og samarbeidsrutiner. Det er også fokusert på god samhandling for pasienter som er i en gråsone mellom tjenestenivåene. Grunnlaget for helseforetakenes samarbeid med primærhelsetjenesten er forankret i et formalisert samarbeid mellom Helse Øst og kommunesektoren innenfor helseregionen.

Helse Øst har utarbeidet regional plan for helsemessig og sosial beredskap. Helse Øst har et eget punkt i driftsavtalene med alle helseforetakene om oppfyllelse av lovens krav om beredskap, herunder oppdaterting av sykehusenes planer i henhold til ny organisasjonsstruktur. Det er lagt opp til årlig rullering av planverket. Det er også etablert Regionalt Utvalg for Akuttmedisin som vil følge opp helseforetakene med statusvurdering/kvalitative vurderinger av helseforetakenes planer. I hovedstadsområdet er beredskapen koordinert med Helse Sør gjennom en særskilt avtale.

Tjenestetilbudet innen psykisk helsevern omstilles i tråd med Stortingets forutsetning om en mer åpen og desentralisert tjeneste. Det legges videre stor vekt på å utvikle helhetlige kjeder mellom det lokalbaserte tilbudet på distriktspsykiatriske sentra og den sykehusbaserte tjenesten. Helse Øst arbeider etter to strategier, for det første en kvalitativ og kvantitativ styrking av tjenestetilbudet og for det andre en betydelig omstrukturering. Dette innebærer at sykehjemspregede behandlingstilbud kan bli lagt ned, samtidig som nye allmennpsykiatriske tilbud bygges opp. Det legges til grunn at det ikke skal legges ned tilbud før alternativt tilbud foreligger og er tilgjengelig.

Sammen med de øvrige regionale helseforetakene og Helsedepartementet forberedte Helse Øst i 2003 de praktiske sidene ved gjennomføringen av rusreformen. I Helse Øst er russektoren organisert som somatikk og psykisk helsevern, altså etter geografisk inndelte helseforetak som har de samlede oppgavene innenfor sitt område. Det ble imidlertid gjort unntak for Oslo, hvor Aker Universitetssykehus dekker rusområdet for hele Oslo samt Follo.

7.2.7 Helse Sør

Helse Sør har i 2003 hatt en høy aktivitet. Dette gjelder både innen somatikk og psykiatri. Særlig ser man en økning innen dagbehandling og psykiatrisk poliklinikk. Dette er i tråd med sentrale føringer. Dette bidrar til god tilgjengelighet og kortere ventetider.

Det arbeides målrettet med å redusere ventetidene i Helse Sør. Ved utgangen av 2003 var gjennomsnittlig ventetid for pasienter som venter på behandling 89 dager. Dette er en nedgang fra 114 dager året før. 1 250 pasienter hadde ventet lenger enn ett år. Målet er at ingen skal oppleve ventetider på over ett år. Med unntak av Rikshospitalet har alle helseforetak i Helse Sør hatt korridorpasienter i 2003. Antallet varierer i løpet av året, men tendensen viser generelt sett at andelen har gått ned mot slutten av 2003, hvor ingen av foretakene hadde over 2,5 pst. korridorpasienter, målt som andel av total sengekapasitet. Helse Sør har som målsetning at det ikke skal forekomme korridorpasienter i regionen.

Samhandling mellom de ulike tjenestenivåene har vært et satsningsområde i 2003. Alle helseforetak har avtaler med eller har startet arbeid med samarbeidsavtaler med kommuner innen sine områder. Sykehuset Telemark er et pilotforetak med tanke på å prøve ut direkte booking fra primærlege til behandlende sykehus. Det regionale helseforetaket har også startet et arbeid for å videreutvikle en regional plan for pasienter med kroniske sykdommer. Et sentralt element vil være videreutvikling av samhandlingsrutiner med primærhelsetjenesten. I tredje tertial 2003 varierer andelen epikriser sendt ut innen syv dager etter utskriving mellom 25 pst. og 82 pst.

Helse Sør har vedtatt regional beredskapsplan. Denne beskriver ansvar, myndighet og hvordan kommunikasjon mellom ulike aktører skal foregå i en beredskapssituasjon. Det arbeides med å oppdatere sykehusenes beredskapsplaner i henhold til ny organisasjonsstruktur i regionen og tilpasning til den regionale planen. Beredskapskonferanser er holdt i alle helseforetakenes områder. Det regionale helseforetaket har observatørstatus i de enkelte fylkesberedskapsråd. I hovedstadsområdet er beredskapen koordinert med Helse Øst gjennom en egen avtale.

Helse Sør arbeider for å omstille ressurser innen det psykiske helsevernet fra psykiatriske sykehjem og sentraliserte sykehusfunksjoner til videreutvikling av desentraliserte modeller knyttet til distriktspsykiatriske sentra og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Dette er i tråd med Stortingets forutsetning om en mer åpen og desentralisert tjeneste innen det psykiske helsevernet. Det legges til grunn at det ikke skal legges ned tilbud før alternativt tilbud foreligger og er tilgjengelig. Helse Sør har som målsetning at ventetid for vurderingssamtale ved poliklinikkene innen psykisk helsevern skal være mindre enn fire uker ved utgangen av 2004. I andre halvår 2003 har denne indikatoren stabilisert seg på 60 pst. mot i underkant av 30 pst. ved starten av 2003.

Sammen med de øvrige regionale helseforetakene og Helsedepartementet forberedte Helse Sør i 2003 de praktiske sidene ved gjennomføringen av rusreformen. I Helse Sør er rus-sektoren organisert på samme måte som somatikk og psykisk helsevern, altså etter geografisk inndelte helseforetak som skal ivareta de samlede oppgavene innenfor sitt område.

7.2.8 Helse Vest

Helse Vest har i 2003 hatt en høy aktivitet. Dette gjelder både innen somatikk og psykiatri. Særlig ser man en økning innen dagbehandling og psykiatrisk poliklinikk. Dette er i tråd med sentrale føringer. Dette bidrar til god tilgjengelighet og kortere ventetider.

Antall ventende og gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 2002 til 2003. Ved utgangen av 2003 var gjennomsnittlig ventetid 128 dager for ventende pasienter, dette er en reduksjon på 29 pst. fra 2002. Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter er på 86 dager. I Helse Vest varierer antallet pasienter på korridoren i medisinske avdelinger hver dag mellom 39 og null, og alle unntatt Helse Stavanger ligger mellom 13 og null. Helse Bergen inngår ikke i disse tallene på grunn av dårlig datakvalitet.

Alle helseforetakene eid av Helse Vest har i 2003 arbeidet med konkrete tiltak for å bedre samarbeidet med primærhelsetjenesten. Områder man har arbeidet med er praksiskonsulenter, tiltak for å bedre ivareta veiledningsplikten overfor primærhelsetjenesten, tiltak for kompetanseutvikling og etablering av «halvannenlinje»-tjenester. Andelen epikriser som sendes ut innen syv dager etter utskriving ligger på 38,4 pst. for helseforetakene eid av Helse Vest når man ser somatikk og psykiatri samlet. Resultatet varierer mellom 25 pst. og 43 pst. innenfor somatikk, og mellom 33 pst. og 67 pst. innenfor psykiatri. Resultatmålet for denne indikatoren er satt til 80 pst.

Helse Vest har utarbeidet plan for helsemessig og sosial beredskap. De underliggende helseforetak har satt i gang arbeid med egne planer, og disse er i det vesentligste ferdigstilt. Det er også utarbeidet regional smittevernplan og vedtatt tiltak for å styrke smittevernet.

Helse Vest har lagt en regional plan til grunn for arbeidet innenfor psykisk helsevern. Planen er tuftet på opptrappingsplanen for psykisk helse, og forutsetter at barne- og ungdomspsykiatrien prioriteres de kommende år. Fokus er på styrking av det polikliniske tilbudet, dagtilbudet og det ambulante tilbudet. Det legges vekt på desentralisering av tilbudet, og helseregionen har nå 14 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og 15 distriktspsykiatriske sentra er etablert eller er under etablering. Det arbeides med å øke antall fagårsverk, slik at man skal nå målet om at 5 pst. av barn og ungdom skal få et tilbud. Helse Vest har som målsetning at ikke mer enn 20 pst. av pasientene tvangsinnlegges til døgnopphold, andelen tvang varierer i dag mellom 12 pst. og 40 pst

Sammen med de øvrige regionale helseforetakene og Helsedepartementet forberedte Helse Vest i 2003 de praktiske sidene ved gjennomføringen av rusreformen. I Helse Vest er russektoren organisert på samme måte som somatikk og psykisk helsevern, altså etter geografisk inndelte helseforetak som ivaretar de samlede oppgavene innenfor sitt område.

Helse Vest gjennomgikk i 2003 akuttfunksjonene i helseregionen med vekt på organiseringen av kirurgi og fødetilbud. Det ble på bakgrunn av dette foreslått endringer som utviklet tjenestetilbudet i tråd med nasjonale føringer. Tiltakene knyttet til etablering av en forsterket fødestue ved Lærdal sjukehus og overføring av kirurgiske og indremedisinske tjenester ved Førde sentralsjukehus, avdeling Florø til Førde sentralsjukehus, Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus ble behandlet i foretaksmøtet i juni 2003. Det ble forutsatt etablering av nærsykehus i Helse Førde (Florø) i samarbeid med aktuelle kommuner. På bakgrunn av foretaksmøtets vedtak dokumenterte Helse Vest hvordan de foreslåtte endringene lå innenfor det «sørge for»-ansvar som Helse Vest har. Gjennom hele prosessen har det vært lagt vekt på aktiv involvering av fagpersonell, primærhelsetjeneste og brukerorganisasjoner. Også lokale og regionale politiske miljøer har vært involvert gjennom blant annet dialogmøter. Med bakgrunn i oppfyllelse av de forutsetningene foretaksmøtet i stilte i juni 2003 ble endringene i Lærdal og Florø endelig godkjent av Helsedepartementet i januar 2004.

7.2.9 Helse Midt-Norge

Helse Midt-Norge har i 2003 hatt en høy aktivitet. Dette gjelder både innen somatikk og psykiatri. Særlig ser man en økning innen dagbehandling og psykiatrisk poliklinikk. Dette er i tråd med sentrale føringer. Dette bidrar til god tilgjengelighet og kortere ventetider.

Gjennomsnittlig ventetid innenfor somatikk i Helse Midt-Norge ved utgangen av 2003 var 111 dager mot 159 dager i 2002. Innen psykisk helsevern har det i samme tidsrom vært en utvikling fra 98 dager gjennomsnittlig ventetid til 93 dager. Antallet korridorpasienter har vært forholdsvis stabilt i hele 2003. Alle helseforetakene med unntak av St. Olavs Hospital har få korridorpasienter. Ved St. Olavs Hospital er andelen korridorpasienter forholdsvis høy. Dette er et område Helse Midt-Norge følger opp kontinuerlig.

For å bedre samhandlingen med førstelinjetjenesten har Helse Midt-Norge stilt krav om at alle helseforetak skal ha minst to nye praksiskonsulenter i 2003. Dette er i varierende grad fulgt opp og vil bli fulgt videre. Det regionale helseforetaket har startet forberedende arbeid for oppstart av distriktsmedisinske sentra på Nord-Møre og i Nord-Trøndelag. Videre har nå alle kommuner samarbeidsavtaler med sine respektive helseforetak. Omlag 85 pst. av alle epikriser i helseregionen sendes elektronisk. Dette bidrar til generelt kortere epikrisetid, som nå varierer mellom 36 pst. og 70 pst. sendt ut innen syv dager etter utskriving.

Helse Midt-Norge ferdigstilte en foreløpig beredskapsplan sommeren 2003. Et revidert planverk ble vedtatt i mars 2004, og dette ligger nå til grunn for Helse Midt-Norges arbeid innenfor beredskap. Planverket følges også opp av helseforetakene i regionen ved at de oppdaterer sykehusenes beredskapsplaner i henhold til dagens organisering og innenfor den regionale planens rammer.

Helse Midt-Norge arbeider etter intensjonene i opptrappingsplanen for psykisk helse. Det legges vekt på desentralisering av tilbudet, og oppbygging av robuste tilbud innen poliklinikk og dagbehandling. Det arbeides målrettet med å bygge ut tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene. Samtidig omstilles driften ved sykehusinstitusjonene til et mer spesialisert tilbud. Helse Midt-Norge arbeider med tiltak for å redusere bruken av tvang, og data viser at man særlig i tredje tertial 2003 begynner å se effekten av dette.

Sammen med de øvrige regionale helseforetakene og Helsedepartementet forberedte Helse Midt-Norge i 2003 de praktiske sidene ved gjennomføringen av rusreformen. I Helse Midt-Norge er russektoren organisert som et eget helseforetak, Rusbehandling Midt-Norge HF.

Når det gjelder utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim vises det til omtale under kapittel 732 post 81.

7.2.10 Helse Nord

Helse Nord har i 2003 hatt en høy aktivitet. Dette gjelder både innen somatikk og psykiatri. Særlig ser man en økning innen dagbehandling og psykiatrisk poliklinikk. Dette er i tråd med sentrale føringer. Dette bidrar til god tilgjengelighet og kortere ventetider.

Helse Nord har hatt et hovedfokus på å redusere ventetidene innenfor de fagområder hvor ventetidene har vært lengst. Derfor har det vært satset særlig på ortopedi og ØNH-sykdommer. Innenfor disse to fagområdene har gjennomsnittlig ventetid gått ned henholdsvis 48,8 pst. og 37,8 pst. for utredning og operasjon. Ved tredje tertial 2003 var gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter 88 dager mot 97 dager et år før. Gjennomsnittlig ventetid var redusert fra 204 dager til 122 dager. Andelen korridorpasienter er lavere enn for gjennomsnittet i landet. Det er høyt prioritert av Helse Nord å redusere andelen ytterligere og å etablere bedre rapporteringssystemer for dette.

Samhandling med primærhelsetjenesten har vært et uttrykt satsningsområde for Helse Nord. Særlige tiltak det arbeides med er hospitering mellom helsetjenestens ulike nivåer, etablering av «halvannenlinje»-tjenester, telemedisinske løsninger og implementering av elektroniske epikriser og henvisninger. Andelen epikriser som sendes ut innen syv dager etter utskriving ligger på 42,4 pst. for helseforetakene eid av Helse Nord. Resultatet varierer mellom 20,2 pst. og 77 pst. Arbeidet med å øke denne andelen til 80 pst., som er stilt som krav i styringsdokumentet for 2004, er intensivert.

Den regionale beredskapsplanen for Helse Nord er ferdigstilt. Den operative delen av planen var ferdig sommeren 2003, mens endelig plan ble vedtatt sommeren 2004. Alle helseforetak i helseregionen har operative planer på alle sykehusene. Disse øves jevnlig. Alle planer er oppgradert og samordnet internt i de enkelte helseforetak sommeren 2004.

Innen psykisk helsevern arbeider Helse Nord etter en strategi basert på opptrappingsplanen for psykisk helse. Det legges vekt på desentralisering av tilbudet og oppbygging av robuste tilbud innen poliklinikk, dagbehandling og ambulante enheter, blant annet i Bodø og Tromsø. Det arbeides målrettet med å integrere de distriktspsykiatriske enhetene i en helhetlig behandlingskjede, slik at samhandlingsrelasjonene blir best mulig med sykehusinstitusjoner og primærhelsetjenesten. Bruken av tvang er forventet å øke noe, ettersom pasienter ikke lenger sendes til Brøset i Sør-Trøndelag. Helse Nord arbeider med tiltak for å redusere bruken av tvang.

Sammen med de øvrige regionale helseforetakene og Helsedepartementet forberedte Helse Nord i 2003 de praktiske sidene ved gjennomføringen av rusreformen. I Helse Nord er russektoren organisert på samme måte som somatikk og psykisk helsevern, altså etter geografisk inndelte helseforetak som ivaretar de samlede oppgavene innenfor sitt område.

Helse Nord gjennomgikk i 2003 akuttfunksjonene i Hålogalandssykehuset og Helgelandssykehuset med vekt på organiseringen av kirurgi og fødetilbud. Det ble på bakgrunn av dette foreslått endringer i tråd med nasjonale føringer. Tiltakene knyttet til Hålogalandssykehuset og Helgelandssykehuset ble behandlet i foretaksmøtet i juni 2003. Arbeidet med omstillingsprosessene har vært preget av grundige utredninger både før foretaksmøtet, og etter for å svare på de betingelser som ble satt for gjennomføring av endringene. I dette arbeidet har fagfolk, tillitsvalgte, primærhelsetjenesten og brukerrepresentanter vært involvert. Lokale og regionale politiske aktører har vært involvert gjennom møter og høringsuttalelser. Gjennom endringene søker man å ivareta faglige krav og retningslinjer vedtatt av Stortinget. Med bakgrunn i oppfyllelse av de forutsetningene som foretaksmøtet stilte i juni 2003, ble endringene i Hålogalandssykehuset og Helgelandssykehuset endelig godkjent av Helsedepartementet i januar 2004.

7.3 Prioriterte styringsforhold i 2004 – konkrete styringskrav

Departementets krav knyttet til økonomi for 2004 omfatter resultatforbedringskrav og forventet effektivisering i 2004, foretakenes kapitalfundament og investeringer. For nærmere omtale av disse forholdene vises det til kap. 732 Regionale helseforetak.

7.3.1 Pasientbehandling

Aktivitet

I vedtatt budsjett for 2004 ble det lagt til rette for en videreføring av aktiviteten på om lag samme høye nivå som i 2003. Innen psykisk helsevern legges det til grunn økt aktivitet. Ved å redusere andelen av innsatsstyrt finansiering til 40 pst. og øke andelen av basisbevilgning til 60 pst. ønsket departementet å understøtte målet om en balansert og styrt utvikling i behandlingstilbudet.

For nærmere informasjon om aktivitetsutviklingen hittil i 2004 vises det til omtalen under kap. 732 postene 76 og 77.

Prioritering

De regionale helseforetakene prioriterer i 2004 særlig behandling av kreftsykdommer, lindrende behandling, rusrelatere behandlingsopplegg, tjenester innen psykisk helsevern, tilbud til personer med kroniske sykdommer og habilitering og rehabilitering. Det er satt i gang arbeid med å operasjonalisere prioriteringsforskriften slik at denne blir enklere anvendbar klinisk og slik at ressursbruk allokeres i samsvar med de faglige prioriteringer som ligger til grunn.

Krav knyttet til kvalitetsindikatorer

Det er stilt krav om at 80 pst. av epikrisene skal være sendt ut innen syv dager etter utskriving. Få foretak rapporterer så langt i 2004 at dette målet er innen rekkevidde. Utviklingen er ikke tilfredsstillende ut fra at dette er et prioritert område med et konkret resultatkrav i 2004.

Alle regionale helseforetak arbeider med tiltak for å unngå korridorpasienter ved sine helseforetak. Tendensen er at andelen korridorpasienter er stabil eller lavt synkende.

Opptrappingsplanen for psykisk helse

De regionale helseforetakene har i sine respektive strategi- og plandokumenter vist prioritet til psykisk helse generelt og barne- og ungdomspsykiatri spesielt. Departementet har i 2004 satt betydelig fokus på at opptrappingsmidler benyttes i tråd med forutsetningene. Resultatrapporteringen viser økt aktivitet også for første halvår av 2004.

De investeringsprosjekter som er knyttet opp til Opptrappingsplanen, er identifisert gjennom de godkjente fylkeskommunale planene for styrking av psykisk helse. De regionale helseforetakene er gitt anledning til å vurdere planene i et regionalt perspektiv. Med utgangspunkt i planene har departementet pekt ut de investeringsprosjektene som forventes gjennomført i planperioden under de regionale helseforetakenes ansvar. Under forutsetning av Stortingets årlige bevilgninger er den rammen som St.prp. nr. 63 (1997–1998) trekker opp til investeringer i spesialisthelsetjenesten bundet opp til konkrete byggeprosjekter. Ikke alle prosjekter vil være ferdig innen 2006, men samtlige regionale helseforetak er i rute med sikte på å etablere en DPS-struktur innen dette tidspunktet. I departementets styringsdokumenter for 2004 til de regionale helseforetakene, er det stilt krav om at om-struktureringen av det psykisk helsevern må skje gjennom koordinerte prosesser. Dette innebærer at nedbygging eller avvikling av enkeltinstitusjoner ikke skal skje før det er etablert alternative tilbud for pasientene.

Tilbudet til rusmiddelmisbrukere

I sin tertialrapportering har de regionale helseforetak gitt en oppsummering av situasjonen på rusfeltet fire måneder etter at de gjennom Rusreformen fikk ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling. I alt ble 74 institusjoner, hvorav 42 var i privat eie og drift, omfattet av reformen.

Alle regionale helseforetak rapporterer om økt etterspørsel etter behandling for rusmiddelmisbrukere både etter døgnbehandlingstiltak og polikliniske tilbud. Ventetidene på begge behandlingskategorier har i noen regionale helseforetak økt noe og man har her økt sin kapasitet på disse områdene, og arbeider med planer om ytterligere styrking, blant annet som konsekvens av at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett bevilget 100 mill. kroner til de regionale helseforetak for å styrke behandlingsapparatet for denne pasientgruppen.

Antall på venteliste for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) var ved siste årsskiftet om lag 550 personer. Dette antallet er etter 1. tertial 2004 omlag det samme, men omlag 150 flere pasienter er inkludert i LAR-opplegg, slik at disse nå omfatter om lag 2600 personer. Av de 100 mill. kronene som Stortinget bevilget i revidert nasjonalbudsjett til rusbehandling, var 20 mill. kroner øremerket LAR.

7.4 Strategiske områder for samarbeid

På mange områder har de regionale helseforetakene etablert formaliserte samarbeid seg i mellom for å understøtte realiseringen av styringskrav stilt av departementet. Dette er en del av de regionale helseforetakenes operative ansvar. Departementet har vurdert det slik at det likevel er riktig å orientere om dette, fordi det illustrerer hvordan det arbeides målrettet for å nå de målsetninger som er satt.

Prioritering

I statsbudsjettet for 2004 ble det lagt til grunn at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet i henhold til de overordnede prinsipper for prioritering, jf. Pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. De regionale helseforetakene er i styringsdokumentene for 2004 bedt om å sørge for en rettferdig fordeling av tjenestetilbudet i respektive helseregioner. Oppfølgingen av prioriteringsforskriften krever at de regionale helseforetak analyserer befolkningens behov og sitt tjenestetilbud innenfor de ulike fagområdene. De regionale helseforetak må omfordele ressurser fra områder med lav prioritet og der tilbudet kan ytes med mindre ressursbruk til prioriterte områder med kapasitetsproblemer, samt områder hvor man på bakgrunn av medisinsk, epidemiologisk og demografisk utvikling kan forvente økt behov. Kunnskap om dette og om utvikling av medisinske trender skal benyttes som grunnlag for omfordeling av ressurser. Gjennom bedre prioriteringer er målet større likhet og bedre kvalitet i den spesialisthelsetjeneste som tilbys befolkningen. Foreliggende dokumentasjon tyder på svært store ulikheter blant annet i fortolkning av regelverket.

Det er etablert en strategigruppe som ledes av Helse Nord for å legge til rette for nasjonal samordning og etablering av felles tiltak innen prioritering i helseforetakene. Strategigruppens arbeid er rådgivende for de regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet. Gruppen skal identifisere de prioriteringsutfordringene som det synes fruktbare å iverksette tiltak i forhold til på kort sikt.

Forskning

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene. Både universitetene/høyskolene og de regionale helseforetakene har ansvar for medisinsk og helsefaglig forskning. Sykehusene har imidlertid et særskilt ansvar og unik kompetanse for å ivareta pasientrettet klinisk forskning, og forskning som resultater i overføring av forskningsresultater fra grunnforskning til diagnostikk og pasientbehandling (translasjonsforskning).

Det er en nasjonal målsetning og behov for å styrke forskning og forskerutdanning i helseforetakene (jf. evalueringen av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning i Norge i regi av Norges forskningsråd). For å legge til rette for nasjonal samordning og etablering av felles tiltak for forskning i helseforetakene der dette er hensiktsmessig, ble det våren 2003 etablert en strategigruppe for forskning mellom de regionale helseforetakene og Helsedepartementet. Gruppen ledes av Helse Sør og er rådgivende for de regionale helseforetakene og departementet. For å sikre kommunikasjon og samordning med relevante aktører, er det etablert en kontaktgruppe med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet, universitetene, høyskolene, Norges forskningsråd, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Gruppen har arbeidet med implementering og videreutvikling av det nasjonale systemet for måling av forskningsresultater. Dette ligger til grunn for fordeling av det resultatbaserte tilskuddet til forskning. Det skal også utvikles et felles system for kartlegging av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Gruppen har utarbeidet forslag til felles regelverk og retningslinjer for kommersialisering av forskningsresultater. Gruppen er i ferd med å utarbeide et strategidokument som skal ligge til grunn for valg av områder for nasjonal samordning og felles tiltak.

Samhandling

Samhandling og desentralisering ble våren 2003 etablert som ett av fire strategiske områder mellom helseforetakene. I dette arbeidet, som ledes av Helse Nord, vil de regionale helseforetakene i fellesskap meisle ut nasjonale strategier for en bred satsing på tettere samarbeid med primærhelsetjenesten og desentralisering av spesialisthelsetjenestene.

Arbeidet skal understøtte og bringe videre de prosessene som pågår i foretakene med å utvikle tiltak i samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er utarbeidet forslag til metoder for å identifisere de pasientgruppene som har særlig bruk for samordnede tjenester, og det er satt fokus på behovet for å prioritere enkelte pasientgrupper innen dette arbeidet. Videre er det identifisert ulike arenaer og modeller for samarbeid og det er utarbeidet rammeforslag til samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner. Forslag til hvordan man kan videreutvikle en desentralisert spesialisthelsetjeneste er utarbeidet. En viktig del av arbeidet er å skape et likeverdig samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenestene.

Psykisk helse

Det er viet betydelig nasjonal prioritet til styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse er bygd på en helhetlig tenkning, der det ikke bare skal skje en opptrapping, men også betydelig omstilling og omstrukturering, med fokus på bedret kvalitet og høyere effektivitet. Gjennom Opptrappingsplanen tas det sikte på å etablere en struktur på denne delen av spesialisthelsetjenesten hvor distriktspsykiatriske sentre (DPS) forutsettes å ta hånd om den allmennpsykiatriske behandlingen, og hvor sykehusene skal etablere spesialiserte funksjoner. Brukermedvirkning og respekt for enkeltindivider er i den sammenheng en vesentlig forutsetning.

Omstillingsutfordringene innen psykisk helse er fortsatt store, og for å sikre god balanse mellom nasjonal koordinering og desentrale løsninger, er det etablert en strategisk gruppe med deltakere fra alle regionale helseforetak for å møte de felles utfordringer feltet står ovenfor. Gruppen er rådgivende for de regionale helseforetakene og ledes av Helse Øst. Gruppen startet sitt arbeid våren 2004 og har i første rekke arbeidet med å skaffe oversikt over status og de gjenstående utfordringene innen psykisk helsearbeid i helseforetakene. Det vises her til nærmere beskrivelse av status under programområde 10.40 Psykisk helse.

Framover vil gruppen ta sikte på å etablere et sett med felles styringsindikatorer som skal gi en bedre oversikt over målsetningene som er satt i tilknytning til Opptrappingsplanen. Arbeidsgruppen vil videre gjennomgå det kvalitative innholdet i det lokalbaserte DPS-tilbudet og de framtidige sykehusfunksjoner. Det fins i dag en rekke gode eksempler på godt psykisk helsearbeid i helseforetakene. Erfaringsutveksling mellom regionene er i den sammenheng viktig. Et vesentlig element i arbeidet er også å skape felles forståelse blant viktige aktørgrupper innen det psykiske helsefeltet, om de foreliggende omstillingsutfordringene. Arbeidet med å styrke det psykiske helsefeltet er omfattende og krever langsiktig innsats, men strategigruppen har pekt ut individuell plan, ventetid innen barne- og ungdomspsykiatri og epikrise, hvor det tas sikte på betydelige forbedringer allerede i 2004.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Det ble i 2003 etablert et samarbeid på strategisk nivå mellom de regionale helseforetakene om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Gruppen ledes av Helse Vest. Gruppen har også fungert som styringsgruppe for Sosial- og helsedirektoratets arbeid med etableringen av Norsk Helsenett.

Det er utarbeidet et strategisk dokument som beskriver en IKT-strategi på tvers av de regionale helseforetakene og dennes forhold til nasjonale planer, slik disse er formulert i Samspill 2007 og de enkelte helseforetaks IKT-planer. Dette dokument er behandlet og lagt til grunn for regionale strategier i alle de fem regionale helseforetak. Videre er det utarbeidet et strategisk dokument som ligger til grunn for arbeidet med etableringen av Norsk Helsenett AS. Dette dokumentet er også behandlet i alle de regionale helseforetakene. Samlet sett utgjør dokumentene et overordnet og integrert dokument for den nasjonale satsningen på området.

IKT er et viktig virkemiddel for å etablere og understøtte gode samarbeidsrutiner og god samhandling. IKT bidrar til å skape en helhetlig helsetjeneste. Videre kan IKT-baserte verktøy og infrastruktur ligge til grunn for forbedringsarbeid knyttet til tjenestetilbudet, samt forskning og utdanning.

Ledelse

Ledelse er et nasjonalt strategisk satsningsområde som utformes i fellesskap mellom de regionale helseforetakene og departementet. Denne nasjonale satsingen er koordinert av en styringsgruppe ledet av Helse Midt-Norge, med representanter fra de fem regionale helseforetakene og departementet. Det er i 2003 og 2004 gjennomført et pilotprogram med seks samlinger, med til sammen 170 deltakere, fra samtlige helseforetak.

Programmet tar utgangspunkt i helsetjenestens kjerneverdier – kvalitet, trygghet og respekt. Hver enkelt deltaker følges opp gjennom en ledelsesevaluering som pågår gjennom programperioden. Ambisjonen er at deltakernes lederatferd ved avsluttet program i større grad gjenspeiler kjerneverdiene i helsetjenesten enn det som i utgangspunktet var tilfellet.

Erfaringene fra programmet vil danne grunnlaget for et permanent nasjonalt program for ledelse i helseforetakene. Opplegget er ingen erstatning for lokale tiltak innen ledelsesutvikling, men er en overbygning som utgjør grunnlaget for all ledelse i sykehus. Det permanente programmet vil starte i 2005.

7.5 Lokalsykehusenes rolle

Flertallet i sosialkomiteen ba om at «Regjeringen i meldingsdelen av budsjettforslaget for 2005 legger fram en analyse av hvilken rolle lokalsykehusene og nærsykehusene skal spille i den samlede spesialisthelsetjenesten.». Videre sier flertallet i komiteen at «Siktemålet med arbeidet bør være å foreslå en strategi som gjør at disse kan være en trygghetsbase for lokalbefolkningen.» (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004)). Departementet gir her en tilbakemelding i forhold til dette.

Overordnet om sykehusenes rolle

Lokalsykehusene har etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering egenskaper som gjør dem godt egnet til å spille en viktig rolle i realiseringen av helsepolitiske mål. Vi står overfor en økende andel eldre, flere pasienter med kroniske sykdommer, en økning av pasienter med psykiske lidelser, et tiltakende behov for rehabilitering, og det legges større vekt på palliativ behandling. Dette er eksempler på forhold der behandling og oppfølging av pasienter krever et nært samarbeid mellom pasient, spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, pasientens familie og ofte også det sosiale tjenesteapparatet. Hvor god effekt for pasienten som oppnås av de tjenester som spesialisthelsetjenesten yter, vil ofte være avhengig av at samarbeidet med andre lykkes. Lokalsykehusenes plassering i lokalsamfunn, og dermed nærhet til mange aktuelle samarbeidspartnere, gir gode forutsetninger for slikt samarbeid. I strategien som foreslås i det følgende, er det sentrale målet at lokalsykehusene gis oppgaver og har virkemåter som utnytter dette «konkurransefortrinnet» til beste for pasienten. Lokalsykehusene skal gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre aktører, møte behov som store deler av befolkningen i ulike livsfaser har. Dette vil være et viktig element i en samlet strategi for å være en trygghetsbase for lokalbefolkningen.

Lokalsykehusene skal være en trygghetsbase for befolkningen, og de må derfor også spille en rolle og ha oppgaver i akuttberedskapen. I debatten om lokalsykehus er dette ofte gjort ensbetydende med at alle sykehusene, i tillegg til indremedisinsk beredskap, må ha 24 timers kirurgisk akuttberedskap. Først og fremst framheves verdien av slik beredskap, samtidig som det fokuseres på at andre løsninger utgjør starten på en nedleggelsesprosess, slik at kampen for akuttberedskapen oppfattes som nødvendig for å sikre lokalsykehuset. Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at en nasjonal strategi for bruken av lokalsykehus må gi åpenhet for strategier og planer som ikke nødvendigvis vil inkludere 24 timers kirurgisk akuttberedskap ved alle sykehus. Hensynet til kvalitet på tjenestene og akseptabel ressursutnyttelse kan tilsi at andre løsninger bør velges. Uansett må alle lokalsykehus være i stand til å ta hånd om og stabilisere akutte sykdoms- og skadetilfeller. Hvordan behandlingskjeden deretter organiseres for de ulike tilstander og sykdomsgrupper, må klargjøres i et helhetlig opplegg. Tilbudet må oppdateres og endres i tråd med utvikling av behandlingsformer som gir bedret kvalitet, jf eksempelvis nylige endringer i behandling av akutt hjerteinfarkt. Organiseringen av akuttberedskap må baseres på moderne behandlings- og transportformer, og det skal arbeides for likeverdig kvalitet på akutt-tjenesten uavhengig av bosted. Ordningene for akuttberedskapen må være godt kjent i befolkningen, og det må dokumenteres at de endringer som velges, gir trygghet for at tjenesten vil bli gitt på en rask og god måte når behov oppstår. Ved endringer må det være klargjort hvilke supplerende tiltak, f. eks. styrking av ambulanseberedskap, som blir iverksatt, før endringer skjer.

Satsing på lokalsykehus i et samlet opplegg for spesialisthelsetjenesten betyr ikke at alle etablerte strukturer skal opprettholdes. Det må være aksept for fleksibilitet i valg av løsninger, blant annet for hvilke oppgaver som legges til det enkelte lokalsykehus, og det må være aksept for omstillinger. Når endringer gjennomføres, må det stilles krav overfor regionalt helseforetak og helseforetak at det foreligger en helhetlig strategi som tydeliggjør framtidig rolle for lokalsykehuset.

Behov for lokalsykehustjenester gjør seg naturligvis ikke bare gjeldende i områder med lokalsykehus. Også i sentrale områder, med universitetssykehus eller andre storsykehus, har befolkningen mange typer behov der sykehusets nærhet til pasient er viktig, og hvor godt samarbeid med primærhelsetjenesten kan være helt avgjørende for resultatet av behandlingen. Her står man overfor helt andre utfordringer enn hva man møter i de små lokalsykehusene, for eksempel risikoen for at «lokalsykehusaktiviteten» ved sykehuset i for stor grad blir preget av ekspertisenivå som preger spissfunksjoner ved sykehuset, og at det legges for liten vekt på å etablere gode og kontinuerlige relasjoner med primærhelsetjenesten. Også denne siden av lokalsykehusproblematikken vil bli kort omtalt i det følgende.

Den strategien som skisseres her, og Stortingets behandling av denne, vil danne utgangspunkt for hvilke saker som med utgangspunkt i helseforetakslovens § 30 må forelegges Helse- og omsorgsdepartementet for beslutning. Selv om lokalsykehus skal spille en viktig rolle i samlet strategi for spesialisthelsetjenesten, kan det fortsatt i enkelte tilfeller være aktuelt at det ut fra hensynet til faglig kvalitet og forsvarlig ressursbruk skje at lokalsykehus foreslås lagt ned. Slike saker vil alltid bli forelagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Gjennomførte prosesser

Flertallet i sosialkomiteen mente at «arbeidet bør baseres på en aktiv dialog med både foretakene, pasientorganisasjoner og regionale og lokal politiske miljøer.» Departementet har valgt å ivareta dette ved å gjennomføre heldagsmøter ved lokalsykehus i hver av de fem helseregionene: Helse Sunnmøre Volda sjukehus, Helse Finnmark klinikk Kirkenes, Blefjell sykehus Notodden, Sykehuset Asker og Bærum og Helse Fonna Odda sjukehus. De regionale helseforetakene og helseforetakene, som de aktuelle sykehusene er knyttet til, har vært vertskap for møtene. Det har vært lagt vekt på at ulike interessentgrupper skulle framføre sine synspunkter og være med i felles dialog; pasientorganisasjoner, ledelse og fagmiljøer fra lokalsykehus, kommuner, lokale aksjonsgrupper og primærhelsetjeneste i lokalsykehusenes nedslagsfelt.

Utgangspunkt for vurderingene

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at lokalsykehus ikke lenger er noen formelt presist angitt kategori i spesialisthelsetjenesten. Gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1974–75) Sykehusutbygging mv. i et regionalisert helsevesen ble det foretatt en tredeling av sykehusene: lokalsykehus (fylkessykehus type I), sentralsykehus (fylkessykehus type II) og regionsykehus. Her var tilrådningen at fylkessykehus type I skulle yte kirurgisk og medisinsk service, og gi vanlig fødselshjelp. I tillegg skulle de ivareta øyeblikkelig hjelp, og polikliniske og ambulante tjenester. Allerede i denne stortingsmeldingen omtales fylkessykehus type I som «de tidligere lokalsykehusene». Lokalsykehusbenevnelsen er godt innarbeidet, og begrepet blir også benyttet i denne redegjørelsen.

Flere forhold gjør at det ikke nå lenger er like naturlig å operere med den tidligere formaliserte tredelingen. Medisinsk teknologi og metode er under utvikling og det vil ikke være mulig å angi over tid hvilke oppgaver som hører hjemme i de tre kategoriene. Blant annet vil kravet til kompetanse, støttefunksjoner og beredskap endres etter som fagene utvikler seg. Bedre kommunikasjon med de muligheter for gode beredskapsopplegg som dette innebærer og utviklingen av telemedisin med de muligheter som dette gir for at sentrale ekspertmiljøer faglig kan understøtte lokale og regionale miljøer, er også aspekt i denne utviklingen. Denne tredelingen av sykehus ble også utfordret i flere runder i Stortinget, da det ved behandling av to stortingsmeldinger på 90-tallet (St.meld. nr. 50 (1994–1995), Innst. S. nr. 165 (1994–1995), St.meld. nr. 24 (1996–1997), Innst. S. nr.237 (1996–1997)) ble påpekt behov for endringer i sykehusstrukturen. Ved Stortingets behandling av akuttmeldingen (St.meld. nr. 43 (1999–2000)), Innst. S. nr. 3000 (2000–2001) i 2001, ble behovet for strukturendringer gjentatt, og akuttvalgets ulike modeller (NOU 1998:9)ble sett som retningsgivende for å utvikle sykehusstrukturen. Den tradisjonelle tredelingen av sykehusene var formelt forlatt, og strukturstyringen som skjedde i siste fase av det fylkeskommunale eierskapet og under den statlige foretaksorganiseringen har ikke hatt noen formell tilknytning til dette.

Dette betyr ikke at problemstillinger knyttet til det som i innarbeidet språkbruk kalles lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner nå er borte. Det er et fortsatt og økende behov for et desentralisert tilbud med grunnleggende sykehustjenester for de vanligste sykdommene, og for de pasientene som trenger nærhet til tjenestene. Data fra NPR viser eksempelvis en dramatisk økning på om lag 50 pst. i øyeblikkelig hjelp-innleggelser av personer over 80 år, i tidsrommet fra 1995 – 2002. Disse pasientene legges i hovedsak inn på de indremedisinske avdelingene. Når denne aldersgruppen er økt med 60 pst. innen 2030, og fortsatt øker deretter, kreves det en betydelig innsats og omlegging av helsetjenestene for å møte behovene i denne gruppen. Sykdomspanoramaet preges ellers av økning innen psykiatri, kreft, rusavhengighet, følgetilstander av livsstilsendringer som overvekt, med tilhørende økning i diabetes, hjerte-karlidelser, belastningslidelser mv. Utfordringer knyttet til behandling og oppfølging av syke eldre og grupper av kronisk lidende var gjennomgående framhevet som et viktig område framover i lokalsykehusmøtene. Basistilbudet i sykehustjenestene må i langt større grad rettes inn mot å håndtere disse utfordringene, og det må skje i tett samarbeid med primærhelsetjenesten. Videre er velfungerende lokalsykehusfunksjoner nødvendig i en helhetlig behandlingskjede, de utgjør grenseflaten mot primærhelsetjenesten, og de er i mange tilfeller en innfallsport mot mer spesialiserte sykehustjenester.

7.5.1 Utgangspunkt for strategi for nasjonal politikk for lokalsykehus

Trygghet for at nødvendige helsetjenester blir gitt

Alle vil være enige om at trygghet for et godt samlet helsetjenestetilbud krever at det objektive er på plass: altså at det er kapasitet, tilgjengelighet, beredskap og gjennomføringsevne som er tilpasset reelle behov. Den subjektive dimensjonen har nesten like stor betydning. Det er et velferdstap for den enkelte og for samfunnet, uavhengig av hvor godt tilbudet måtte være ut fra objektive kriterier, dersom folk ikke har en opplevelse av trygghet for at den offentlige helsetjenesten vil dekke de behov som måtte oppstå.

Kravet til trygghet innebærer både at lokalsykehuset leverer gode tjenester og at også befolkningen har dette bildet av sykehuset sitt. Like viktig er det at begge disse forholdene blir plassert i en helhet. Lokalsykehus vil aldri dekke alle behov for spesialisthelsetjenester som kan oppstå og det er da avgjørende for befolkningens trygghet at lokalsykehuset er plassert i en god tjenestestruktur. Det er ikke minst viktig at denne helheten i tjenestetilbudet blir formidlet til, forstått og akseptert av befolkningen.

Forsvarlighet og god kvalitet

Målet om likeverdig tilgang til helsetjenester vil ikke bli oppfylt dersom ikke lokalsykehusene er konkurransedyktig på kvalitet i forhold til andre sykehus. Etter hvert som dokumentasjonen på kvalitet bygges ut vil det frie sykehusvalget kunne underminere eksistensgrunnlaget for sykehus som ikke har god nok kvalitet. På en del områder vil dette, blant annet som en følge av utviklingen av medisinsk teknologi og metode, sette grenser for hvilke oppgaver som løses i lokalsykehus. Dette fordi kravet til ekspertise, utstyr og oppfølging kun lar seg realisere ved større eller mer spesialiserte sykehus. På den annen side er det viktig at det ikke er et ensidig fokus på forhold innen helsetjenesten som kan trekke i sentraliserende retning.

Det har en egenverdi å ha et desentralisert tjenestetilbud

Et desentralisert tjenestetilbud gir nærhet til pasientene som skal betjenes. Dette har verdi for pasientene og deres pårørende. Nærhet til sykehus gjør det lettere å etablere god kontakt mellom sykehus og den primærhelsetjeneste som pasientene gjør bruk av. Sykehus i nærheten gjør det lettere å holde kontakt med pårørende med videre. Ikke minst er nærhet til tjenestene viktig for de som trenger tett og langvarig oppfølging i behandlingen og dermed hyppig kontakt med spesialisthelsetjenesten. Medisinsk- og teknologisk utvikling gir forutsetninger for at oppgaver kan løses desentralt. Dette gir lokalsykehusene muligheter til å utnytte sine fortrinn med nærhet til pasienter og primærhelsetjeneste, ved bruk av telemedisinske løsninger, ambulerende ordninger der ekspertise arbeider i lokalsykehusene med videre. Tradisjonell sykehusbehandling kan desentraliseres videre, som respiratorbehandling i hjemmet, innledende infarktbehandling i ambulansen, dialyse- og kjemoterapibehandling i distriktsmedisinske sentra etc. Det bør i lys av faglig og teknologisk utvikling være et kontinuerlig arbeid med å identifisere tjenester som kan desentraliseres, og lokalsykehusene og spesialisthelsetjenesten som helhet må ta et samlet ansvar for å tilby befolkningen disse tjenestene.

Tjenestene må ytes med effektiv ressursbruk

Det vil ikke være akseptabelt dersom lokalsykehusenes tjenester medfører ressursbruk som klart går ut over ressursbruk ved alternative måter å løse de samme behovene på.

7.5.2 Helse- og omsorgsdepartementets strategi for lokalsykehusene

Lokalsykehusene skal spille en sentral rolle i spesialisthelsetjenesten

Departementet legger vekt på at bruk av lokalsykehusene skal være et sentralt element i den samlede nasjonale politikken for spesialisthelsetjenesten. Dagens struktur for lokalsykehus forutsettes i hovedsak opprettholdt. Derimot må det være stor åpenhet for at det regionale helseforetaket, ut fra hva som til en hver tid vurderes som gode løsninger for befolkningen, gjennomfører endringer i det enkelte sykehusets oppgaver. Dersom det er tungtveiende faglige og økonomiske argumenter, kan det i enkeltstående tilfeller være aktuelt med nedleggelse av enkeltstående sykehus. Men det forutsettes at dette må være forankret i grundige faglige analyser, og god, prosess og dialog med berørte lokale og regionale interessenter. Slike saker skal alltid forelegges Helse- og omsorgsdepartementet (jf. helseforetaksloven § 30).

Utvikling av lokalsykehus og dets funksjoner skal inngå i en helhetlig strategi

Både i forhold til tilgjengelighets- og trygghetsmålsettingen kan det ligge spenninger i forhold til de perspektiver som skal legges til grunn for valg av løsninger. Tilbydersiden vil gjerne legge vekt på et helhetlig perspektiv, der poenget må være at det samlede tilbudet dekker de behov og hensyn som må ivaretas. Det viktigste er at tjenestene er tilgjengelige, og det trenger ikke å være et mål i seg selv at tjenestene blir levert fra lokalsykehusene. Dersom tilgjengelig medisinsk ekspertise er begrenset, og det ikke er pasienttilgang som gjør at faglig ekspertise kan bli godt nok utviklet eller opprettholdt, vil det kunne lages gode helhetlige opplegg uten at lokalsykehusene behøver å ha alle oppgavene som historisk har ligget til dem. Gode helhetsløsninger kan lages basert på telemedisin og forbedringer av transporttilbud. Eksempler på dette finnes særlig innen kirurgien, der det er faglige grunner for oppgavefordeling både innen f. eks. elektiv kreftkirurgi og akutt traumebehandling.

De lokale miljøene vil gjerne legge vekt på viktigheten av at tjenestene leveres fra lokalsykehusene, og det framheves at andre løsninger vil gi redusert trygghet. Verdien av gode transport- og beredskapsopplegg underkjennes ikke, men det betones at det uansett vil ligge en verdi i at tjenesten har base i det lokale miljøet.

Departementet legger vekt på at lokalsykehusenes rolle og oppgaver skal konsentreres om tilbudene til de store sykdomsgruppene som trenger nærhet til tjenesten. Eksempler er indremedisinske tjenester, psykiatri, rehabilitering og tjenester for syke eldre. Utover de grunnleggende sykehustjenestene som bør være tilgjengelige desentralisert, og en nødvendig beredskap for øyeblikkelig hjelp, bør tilgang til spesialisthelsetjenester vurderes i et helhetlig perspektiv. Det regionale helseforetakets ressurser bør settes inn på å bygge ut og utvikle de tjenestene som krever nærhet til pasientene, og som i dag har for lav kapasitet og kvalitet, og ikke til å ivareta desentraliserte tjenestetilbud for de pasienter som rammes av sykdom en sjelden gang, og som er i stand til å reise. Det må legges til rette for ivaretakelse av turnustjenesten ved lokalsykehusene, for å sikre rekruttering av leger. Videre må spesialistutdannelsen innrettes slik at den understøtter behovene i lokalsykehusene.

Strategien skal inkludere regionale funksjonsfordelinger og lokalsykehusenes oppgaver

En viktig problemstilling for lokalsykehusene er hvordan deres oppgaver blir påvirket av de funksjonsfordelinger som det regionale helseforetaket legger opp til. Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at det her bør være mulighet for betydelige lokale tilpasninger og at det ikke bør etableres bindende retningslinjer for hvilke oppgaver et lokalsykehus skal ha. På den annen side ligger det i lokalsykehuskonseptet at lokalsykehuset har sin styrke i at det på en helhetlig måte kan svare på lokalbefolkningens behov for «vanlige» sykehustjenester. Det understrekes derfor at det må forutsettes at lokalsykehusene har en tilstrekkelig bredde i sine tilbud for å kunne ivareta dette. Dette vil særlig gjelde det indremedisinske området. For det kirurgiske tilbudet må det være noe større rom for å finne fram til gode løsninger ut fra regionale og lokale forhold. For fødselsomsorg vises det til de retningslinjer som allerede er behandlet av Stortinget.

En strategi for lokalsykehus innenfor rammen av det regionale helseforetakets strategi

De regionale helseforetakene og helseforetakene skal gjennom helhetlige strategier klargjøre hva som er planene framover for det enkelte lokalsykehus innenfor det regionale helseforetakets samlede ansvar. Planene skal være basert på lokalsykehusenes konkurransefortrinn med nærhet til pasientene, og nærhet til primærhelsetjenesten. Planene skal videre være basert på gode behovsvurderinger og faglige analyser av hvordan behovene kan dekkes. Det er et krav at prosessene gjennomføres med god og reell medvirkning med brukerne, blant annet gjennom systemet med brukerutvalg. Likeens må lokale og regionale politiske organer trekkes inn i prosessene. Det skal i årlig melding fra de regionale helseforetakene bekreftes at slike planer er laget og gis orientering om prosess og resultat. Eksistensen av slike planer, og den kunnskap som disse gir til befolkningen om det enkelte lokalsykehusets framtidige rolle, kan bli et viktig element for den trygghet som befolkningen opplever i forhold til eget sykehus.

Et samlet opplegg for samarbeid med kommunene

Det er rom for betydelige forbedringer i hvordan lokalsykehusene samarbeider med kommunene og deres helse- og sosialtjeneste innenfor sitt nedslagsfelt. Disse funksjonene må utvikles i samarbeid med kommunen. Den senere tid har det vært fokus på at nye organisatoriske løsninger kan bedre legge til rette for et ønsket samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, og flere modeller prøves ut. Asker- og Bærum-modellen representerer et vidtgående velorganisert samarbeid, med et bredt spekter av samhandlingstiltak mellom kommunene og sykehuset. I Florø utvikles et nytt konsept med nærsykehus, i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Andre tiltak som desentraliserte poliklinikker, distriktsmedisinske sentre, sykestuer, intermediærtiltak, mobile team er under utvikling flere steder i landet. At sykehus og de kommunale miljøene systematisk arbeider for å gjøre bruk av slike tiltak, kan innebære en styrking av det faglige fundamentet som er nødvendig for å opprettholde og utvikle gode lokalsykehus.

Samhandlingsutvalget, som utreder forholdet mellom første- og andrelinjetjenesten, vil avgi sin innstilling ved årsskiftet. Departementet finner det riktig å avvente denne innstillingen og går derfor ikke mer inn på tiltak som kan være aktuelle på dette området.

Lokalsykehusets rolle i en samlet akuttberedskap

Det vises til Stortingets tidligere behandling av disse spørsmålene, og til de rammer og krav som er satt til beredskap gjennom lover og forskrifter. En helhetsstrategi for utvikling av lokalsykehuset må klargjøre lokalsykehusets oppgaver i det samlede beredskapsopplegget. Dette må baseres på moderne medisinske behandlings- og transportformer, og strategien for lokalsykehusene må også på dette området inngå i en regional sammenheng. For småsykehus med kirurgisk akuttberedskap, kan det være aktuelt å utvikle funksjonelle ordninger med akuttkirurgiske beredskap, f. eks. etter modell av den skotske modellen der man sikrer at kirurger i perifere små sykehus har kompetanse til å håndtere akutte kirurgiske tilstander på tvers av mange kirurgiske spesialiteter.

Lokalsykehusfunksjonen i universitetssykehus og andre store sykehus

Utfordringene for lokalsykehusoppgavene er helt andre i universitetssykehus og andre store sykehus. Disse sykehusene vil besitte ekspertise langt ut over det som er tilgjengelig i et lokalsykehus og også ut over det som det i normaltilfellene vil være behov for. Denne tilgjengeligheten av mange typer ekspertise, som finnes i de store sykehusene, er naturligvis en positiv kvalitet for pasientene og som er påkrevd for å håndtere de sjeldne og spesielle situasjonene. På den annen side ligger det også to typer risiko i et slikt forhold. Den lette tilgjengeligheten kan føre til at enklere tilfeller gjøres til gjenstand for mer ressurskrevende innsats enn det som godt forsvarlig oppfølging av behovene skulle tilsi. I så fall er dette ressurser som helsetjenesten normalt kunne anvendt bedre på andre områder. Det er også en risiko for at den organisatoriske integrasjonen virker hindrende eller ikke legger til rette for å utvikle gode samarbeidsmønstre med primærhelsetjeneste og sosialtjeneste. Departementet vil sette et styringsmessig søkelys på at det i disse sykehusene arbeides med strategier og tiltak med utgangspunkt i deres lokalsykehusoppgaver.

7.6 Andre forhold

PET-nettverk

PET-nettverket i Helse Sør er nå under etablering (jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003)). I nettverket inngår to billeddannede enheter (PET-skannere) ved henholdsvis Rikshospitalet og DNR, en syklotron (produksjon av radioaktive stoffer), samt et radiokjemisk laboratorium. Nettverket er organisatorisk forankret i Helse Sør, men er forutsatt å komme alle de regionale helseforetakene til gode. Ordinær drift forventes igangsatt fra 2006.

Cochlea-implantat

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere det samlede behovet for cochlea-implantater i Norge og kartlegge og vurdere hvordan for- og etterarbeidet med språkopplæring er organisert for disse pasientene.

Behandling og operasjon for både barn og voksne utføres i dag ved Rikshospitalet, som har landsfunksjon for barn. Også Helse Bergen behandler voksne. Det er kapasitetsutfordringer knyttet til antall inngrep og til opplæring etter implantasjonen. Departementet har derfor bedt Helse Vest og Helse Sør om sammen å legge til rette for økt behandlingskapasitet, for å sikre at alle barn som trenger cochlea-implantat får det innenfor Rikshospitalets landsfunksjon.

Behandlingshjelpemidler

Det samlede ansvaret for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell ble overført til de regionale helseforetakene fra 2003. Dette innebærer at de enkelte pasienters behov for medisinske behandlingshjelpemidler må vurderes ut i fra medisinske vurderinger og behovet for behandling. I denne sammenheng har de regionale helseforetakene signalisert behovet for assistanse til å vurdere status for ny teknologi, herunder nye behandlingshjelpemidler som bør inkluderes i ordningen. Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å bistå omkring kunnskaps- og metodeavklaring på dette området.

Nic Waals Institutt

Nic Waals Institutt (NWI) har som en privat stiftelse hatt betydelige økonomiske utfordringer gjennom en lengre periode. Departementet har de senere år gitt omstillingsmidler til instituttet for å sikre en forsvarlig tilpasning av virksomhetens drift. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004) ba sosialkomiteen departementet, i styringsdialogen med Helse Sør og Helse Øst, sikre at instituttet fortsatt kan spille en viktig rolle i barne- og ungdomspsykiatrien. Helse Øst har i samarbeid med NWI og Lovisenberg sykehus framforhandlet en løsning som innebærer at NWI fra og med 1. juli 2004 blir en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus AS.

Sammenslåingen medfører en mer stabil og robust organisasjon for videreføring av NWIs virksomhet innen poliklinisk behandling, forskning, fagutvikling og utvikling av utdanningstilbudet. Den vil også gi faglige synergieffekter og stordriftsfordeler innenfor et større fellesskap. Dette vil gi muligheten for en bedre koordinering mellom sykehusets spesialisthelsetjenester og de ulike tjenestene i bydelene. NWI vil som en avdeling under Lovisenberg beholde navnet på instituttet og dagens lokaler. Lovisenberg viderefører alle samarbeidsavtaler og forpliktelser NWI har hatt.

7.7 Satsningsområder i 2005

Fortsatt fokus på prioritering

Regjeringen varslet i fjor at de regionale helseforetakene tydeligere skal vektlegge at faglige prioriteringer er i tråd med mål, rammer og retningslinjer trukket opp av nasjonale politiske myndigheter. En implementering av prioriteringsforskriften er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Videre vil departementet ha oppmerksomhet på endringene i pasientrettighetsloven, slik at disse ikke fører til utilsiktede og uønskede prioriteringsendringer.

Sikring av tilbudet innen psykisk helsevern

Det vil i 2005 være særlig oppmerksomhet på de omstillingsutfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor innenfor dette fagområdet. Dette innebærer fortsatt nasjonal prioritet til styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

De regionale helseforetakene må i 2005 vektlegge utviklingen av en DPS-struktur som ivaretar de kvaliteter som er nødvendig for å følge opp de enkelte brukergruppene i samarbeid med kommunene. Sykehusene i regionene skal spesialiseres og kunne understøtte DPS-ene. Problemene med akuttfunksjonene skal følges spesielt opp. Departementet vil videre be de regionale helseforetakene gjennomgå hvordan den samlede behandlingskapasitet utnyttes i forhold til døgntilbud og andre arbeidsformer. Betydningen av ambulante team vil bli vektlagt, inklusive utprøving av ambulante team med akuttfunksjoner (jf. omtale under kapittel 743). De faglige endringene i tjenestestrukturen skal skje på en koordinert måte i forhold til nedbygging av døgntilbud og oppbygging av nye tiltak. I den sammenheng er det viktig at tjenestene utvikler gode kvalitets- og internkontrollsystemer som er velegnet til å fange opp avvik i forbindelse med utskriving av pasienter.

Gjennomføring av rusreformen

Rusreformen medførte at de regionale helseforetakene fikk «sørge for»-ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. Reformen omfatter i alt 74 institusjoner, hvorav 42 er i privat eie og drift.

Gjennom denne reformen er behandling av personer med rusmiddelproblemer blitt en del av spesialisthelsetjenesten. Forholdene er lagt til rette for at rusmiddelmisbrukere, i tillegg til behandling for sine rusmiddelproblemer, også lettere kan få hjelp til behandling for eventuelle psykiske og/eller somatiske lidelser. Dette gir grunnlag for en bedre integrert og helhetlig tjeneste. I inneværende år har det i særlig grad blitt arbeidet med å organisere tiltaksapparatet og henvisningsrutinene slik at det skal bli til beste for den enkelte rusmiddelmisbruker som har behov for behandling. De regionale helseforetakene står overfor store faglige, kapasitetsmessige og økonomiske utfordringer. Departementet anser det derfor som svært viktig å opprettholde et klart fokus også i 2005 på gjennomføringen av reformen og på dette feltet av spesialisthelsetjenesten.

Viktigheten av forskning som en forutsetning for en god og framtidsrettet tjeneste

Medisinsk og helsefaglig forskning understøtter de valg faglige, administrative og politiske myndigheter skal foreta. Dette gjelder valg av ulike behandlingstilbud, i forhold til prioritering av pasientgrupper og organisering av tjenestetilbudet. God forskning understøtter også arbeidet med å utvikle en norsk spesialisthelsetjeneste basert på faglige velbegrunnede vurderinger, hvor god kvalitet og likhet i tjenestetilbud står sentralt. Forskningsbasert utdanning av helsepersonell er svært viktig for å sikre god kvalitet i helsetjenesten.

Det er departementets klare mål å styrke forskning i helseforetakene. Evalueringen av norsk medisinsk forskning i regi av Norges Forskningsråd viser betydelig rom for forbedringer innen norsk medisinsk forskning. Departementet anser det derfor som viktig å videreføre et fortsatt fokus på forskning både mellom og innad i de regionale helseforetakene også de kommende år. Departementet vurderer at de regionale helseforetakene har en stor bevissthet om forskning og dens betydning som forutsetning for utviklingen av en god, velfungerende og dynamisk spesialisthelsetjeneste. Departementet vil vektlegge det strategiske arbeidet som de regionale helseforetakene har etablert seg i mellom på forskning.

Utvikling av de regionale helseforetakenes kjerneroller

Den integrerte modellen som er valgt for helseforetakene – hvor regionale helseforetak både skal ivareta et «sørge for»-ansvar for spesialisthelsetjenester til regionens befolkning og samtidig lede sin respektive helseforetaksgruppe – reiser noen særskilte utfordringer. Både i departementets eierstyring ovenfor de regionale helseforetakene, og i det enkelte regionale helseforetak, er det årvåkenhet i forhold til potensielle problemstillinger som følger av denne todelingen. Modellen fordrer at de regionale helseforetakene makter å håndtere og balansere sine ulike roller på en ryddig og god måte. Ikke minst gjør dette seg gjeldende i forhold til ulike private virksomheter, som i tillegg til egne eide helseforetak er forutsatt å spille en sentral rolle i den samlede helsetjeneste. Denne utfordringen er også beskrevet i tidligere budsjettproposisjoner.

Som framgår både gjennom de årlige statsbudsjetter og i Helse- og omsorgsdepartementets styringsdokument til de regionale helseforetakene, har et prioritert område i reformens virketid vært at det skal skje utviklings- og forbedringsarbeid knyttet til håndteringen av kombinasjonen av «sørge for»-ansvaret og leder for den regionale helseforetaksgruppen. Siktemålet er forbedret organisatorisk understøttelse av de to kjernerollene, uten at dette går på bekostning av den enkelte rolle som skal ivaretas. I tillegg har et tema vært bruken av og relasjonen til private tilbydere. Herunder har det vært vektlagt å tilstrebe tilstrekkelig langsiktighet og forutsigbarhet i rammebetingelser for avtalepartnere, eksempelvis gjennom kombinasjon av rammeavtale og årlig tjenesteytingsavtale.

Departementet vil overfor de regionale helseforetakene legge til grunn at man framstår med en tydeligere organisatorisk og systemmessig markering mellom de to hovedoppgavene, som henholdsvis ivaretaker av «sørge for»-ansvaret og konsernlederfunksjoner, i forhold til egne eide helseforetak.

«Sørge for»-ansvaret som er tillagt de regionale helseforetakene er lite forenlig med en bestiller/utfører-modell, som blant annet fordrer utstrakt konkurranse. Situasjonen er like fullt den at de regionale helseforetakenes ivaretakelse av sine ulike roller, kan ha stor betydning for private virksomheter så vel som spille inn på foretakenes tillit og legitimitet i samfunnet. Ved en tydeligere organisatorisk og systemmessig markering i de regionale helseforetakene vil man både kunne bedre tilrettelegge for å ivareta det helhetlige ansvaret som er tillagt de regionale helseforetakene og framstå med større ryddighet ift. omverdenen. En slik organisatorisk «rydding» representerer ikke et radikalt brudd med dagens praksis, men innebærer blant annet at man i økt grad må:

• klargjøre innholdet i «sørge for»-ansvaret

Dette innebærer at det gjennomføres systematiske prosesser for å identifisere behov for helsetjenester i regionen samt hvordan dette forholder seg til pasientrettigheter og øvrige overordnede rammer for prioriteringer. I planarbeidet må det legges større vekt på dokumentasjon og resultater i forhold til klargjøring av innholdet i «sørge for»-ansvaret.

• utvikle og følge opp overordnet strategi for forholdet mellom bruken av egne eide helseforetak og bruken av private aktører

Gjennom dette tiltaket kan det bli større bevissthet rundt å gjøre bruk av tilbydere som best bidrar til å realisere helsepolitiske mål. Eksempelvis kan det være aktuelt å bruke benchmarking og liknende teknikker for å vurdere og sammenholde tjenester som leveres av henholdsvis egne eide helseforetak og private tilbydere.

• sørge for profesjonell gjennomføring både ovenfor egne eide helseforetak og private virksomheter

Basert på strategien for arbeidsdeling mellom egne helseforetak og private aktører må det gjennomføres god styring av egne helseforetak og gjøres god bruk av konkurranseteknikker inn mot private tilbydere.

Tiltakene som er beskrevet ovenfor innebærer en bedre praktisering av modellen også for private aktører, herunder frivillige og ideelle organisasjoner, og den rollen de spiller i den samlede spesialisthelsetjenesten.

Foretakenes oppfølging av juridisk rammeverk

Myndighetsstyring er en viktig del av styringen av helseforetakene; det vil si at det gjennom lover og forskrifter stilles krav til eller settes rammer for foretakenes aktiviteter. Dels vil dette være krav og rammer som er særskilt knyttet til spesialisthelsetjenesten, slik som for eksempel kravet til individuell plan og kravet om pasientansvarlig lege. Dels vil det være krav og rammer som ikke er spesifikt knyttet til spesialisthelsetjenesten, slik som regelverket for innkjøp. Slike krav vil gjelde for foretakene uten at det er nødvendig med supplerende styringstiltak fra Helse- og omsorgsdepartementets side. På den annen side vil det ligge i departementets eierrolle å følge opp at foretakene utvikler den nødvendige organisatoriske kvalitet også i forhold til myndighetskrav. Med bakgrunn i at det på flere områder – blant annet dokumentert gjennom rapporter fra Riksrevisjon og tilsynsmyndigheter – er påvist mangelfull oppfølging av gjeldende lovverk, er det nå en prioritert oppgave for departementet å sikre at foretakene oppfyller relevante lovkrav. Det pågår i 2004 oppfølginger overfor hvert av de regionale helseforetakene for å sikre at det er etablert tilstrekkelig gode oppfølgingssystemer. Departementets oppfølging tar utgangspunkt i foretakenes bruk av systemer for internkontroll og den kontroll som dette skal gi til overordnede ansvarsnivåer. Særlig viktig er det at de regionale helseforetakene, med utgangspunkt i deres samlede «sørge for»-ansvar, har etablert ordninger som gir den nødvendige kontroll med situasjonen på helseforetaksnivå.

Helseforetaksloven gir rammer for de kontrolltiltak som forutsettes gjennomført fra eierdepartementets side. Oppfølgings- og rapporteringsrutiner som etableres og revisjoner som gjennomføres i regi av foretakenes valgte revisorer, står i så henseende sentralt. Helse- og omsorgsdepartementet vil skjerpe oppfølgingen av internkontrollkonseptet, ved at tilbakemeldinger skal være basert på systematisk bruk av internkontroll, og at sammenstilt informasjon fra internkontrollen skal samles på styrenivåene. Dette skal gi grunnlag for tilbakemeldinger til departementet. Det vil være et fortløpende tema om det også bør iverksettes supplerende kontrolltiltak inn mot særskilte områder der det fra departementets side anses særlig viktig å ha sikkerhet for at aktivitet skjer i samsvar med lovpålagte og øvrige forutsatte rammer. Med bakgrunn i at det på flere områder er registrert at pålagte krav ikke er fulgt opp, vil departementet i den kommende perioden med utgangspunkt i sitt eieransvar og sin eierrolle, vurdere hvilke slike tiltak som skal gjennomføres.

Strategiske områder understøtter hovedprioriteringene i helsetjenesten

Som vist ovenfor arbeider de regionale helseforetakene sammen på en rekke områder. Disse områdene er valgt ut fra en vurdering av at de representerer områder hvor det er viktig å legge noen nasjonale grep til grunn for det arbeidet som skal gjøres. Samlet sett understøtter arbeidet på disse områdene de hovedprioriteringene som skal gjøres i helsetjenesten. Departementets oppfatning er at de strategiske områdene og resultatene arbeidet innenfor disse frambringer, gjør den norske spesialisthelsetjenesten kvalitativt sett bedre. Det anses derfor som meget viktig å fortsette dette samarbeidet.

Tillit og legitimitet

De regionale helseforetakene og deres eide helseforetak er underlagt nasjonal politisk styring. Deres fullmakter går fram av helseforetaksloven og styringsdokumentene fra staten som eier. Imidlertid er helseforetakene avhengige av å ha et gjennomgående godt tillitsforhold til befolkning og aktører både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er viktig ut fra flere hensyn.

For det første forvalter spesialisthelsetjenesten store andeler av offentlig sektors budsjetter. Det er derfor i seg selv viktig at befolkningen som bidragsytere til våre felles tjenestetilbud opplever tilbudet som godt, moderne og målrettet i forhold til å tilby faglig gode tjenester og tilpasset de behov som man måtte ha. I dette ligger det at man skal ha et øye for at sektorens midler skal brukes rasjonelt og målrettet på en utøvende helsetjeneste, og at det ikke skal bygges opp administrative mellomledd uten at det er påviselige behov for det.

For det andre har mange av reformene i helsetjenesten de senere år flyttet makt fra institusjonene til den enkelte. Dette betyr at en tjeneste eller institusjon som er uten legitimitet hos brukerne, vil bli valgt bort. Befolkningen står fritt til å velge, blant annet gjennom det frie sykehusvalget.

For det tredje er det en målsetning å utvikle gode tjenester preget av så vel desentralisering som sentralisering. I begge tilfeller kreves det god samhandling mellom helsetjenestens ulike nivåer. Derfor må de ulike aktørene, både faglige og politiske, finne måter å arbeide på som gir legitimitet og tillit til hverandre.

Departementet vil, sammen med de regionale helseforetakene og relevante berørte miljøer, fortsette arbeidet for å styrke foretakenes legitimitet og tillit i samfunnet. Videre ser departementet det som særs viktig i dette arbeidet, at helseforetakene arbeider innenfor det juridiske og faglige rammeverket som gjelder. Dette gjelder blant annet i forhold til gjeldende lover, Helsetilsynets revisjon og tilsyn med virksomheten og i forhold til faglig etablerte kvalitetsindikatorer.

8 Fornying og organisasjons- og strukturendring i statsforvaltningen

8.1 Regelforenkling

Helse- og omsorgsdepartementet foretar kontinuerlig utvikling, forenkling og samordning av regelverket på sitt område som ledd i fornyelses- og moderniseringsarbeidet. Formålet er å få et harmonisert regelverk som skal være så brukervennlig som mulig. Av konkrete tiltak nevnes:

Lovutvalget som Helsedepartementet nedsatte i samarbeid med Sosialdepartementet for å vurdere og foreslå en bedre harmonisering av lovgivningen innenfor den kommunale helse- og sosialomsorgen, vil legge frem sin innstilling i løpet av høsten. Arbeidet med å følge opp innstillingene forventes å gi muligheter for bedre og mer hensiktsmessige løsninger i kommunene.

Regelverket for medisinsk forskning er fragmentert og til dels basert på ulovfestede forskningsetiske prinsipper. Det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå reguleringen av medisinsk forskning på mennesker og humanbiologisk materiale. Utvalget skal bl.a. vurdere hvilke grep som kan gjøres for å sikre en hensiktsmessig og klar regulering av medisinsk forskning.

Som et ledd i moderniseringen av regelverket på legemiddelfeltet blir forskriftene gjennomgått med sikte på å gjøre dem mer tilgjengelige og brukervennlige.

Fra 1. januar 2004 ble 13 lover på matområdet samlet i en ny lov – matloven. I 2005 vil arbeidet med modernisering og forenkling av regelverket på dette området forsette.

Helselovgivningens rundskriv blir gjennomgått med sikte på en forenkling av, og eventuell sammenslåing av, rundskriv der det er mulig.

Det vil bli foreslått en endring av folketrygdloven § 5-5 som medfører at departementet må godkjenne at trygden skal dekke utgifter til prøver, undersøkelser m.m. utført ved private laboratorier og røntgeninstitutter godkjent etter 1. juni 1987. Trygdedekning utløses i stedet ved avtaler mellom virksomhetene og regionale helseforetak.

Departementet vurderer å oppheve det forskriftsfestede kravet om etableringsgodkjenning av røntgen- og laboratorievirksomheter og i stedet forskriftsfeste kvalitetskrav.

8.2 Organisasjons- og strukturendringer

8.2.1 Endringer i departementsstrukturen

Helse- og omsorgsdepartement er opprettet fra 1. oktober 2004. Departementet har fått overført ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere og pleie- og omsorgstjenester fra det tidligere Sosialdepartementet.

Enheter som inngår i Helse- og omsorgsdepartementet er:

• Tidligere Helsedepartementet

• Seksjon for kommunalpolitikk, Seksjon for tjenester og deler av Seksjon for fellessaker i Sosialpolitisk avdeling i det tidligere Sosialdepartementet

Ansvaret for sosialsektoren og bestemmelsene i sosialtjenesteloven er blitt delt. Ansvar for tjenesteapparatet ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet, mens ansvar for økonomisk sosialhjelp ligger hos Arbeids- og sosialdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har med dette ansvar bl.a. for følgende:

• Alle oppgaver under det tidligere Helsedepartementet.

• Tilbudet til eldre, pleietrengende, funksjonshemmede og rusmisbrukere

• Oppfølging av Handlingsplan for eldreomsorgen

• Betalings- og finansieringssystemer i pleie- og omsorgssektoren

• Finansieringsordningen for ressurskrevende brukere

• Vertskommunetilskuddet

• Oppfølging av St.meld. nr. 45 (2002–2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene

• Tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven

• Samordning av kommunale sosial- og helse- tjenester

8.2.2 Oppnevning av Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet

Den nye Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet er oppnevnt for perioden 1. september 2004 til 1. september 2006. Nemnda erstatter den tidligere Klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet, og er klageinstans i saker hvor pasienter søker om nødvendig helsehjelp i utlandet under henvisning til at det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Nemnda skal også behandle søknader om å få utført genetisk undersøkelse av befruktede egg i utlandet ved alvorlig, arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter.

8.2.3 Kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger

Det er satt i gang arbeid for å knytte kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger til regionale helseforetak.

Følgende tre kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger ble overført fra Sosial- og helsedirektoratet til regionale helseforetak 1. januar 2004:

• Trenings- og rådgivningssenteret (TRS), kf. kap. 732 post 78

• Tannhelsekompetansesenteret (TAKO), kf. kap. 732 post 78

• Institutt for sjeldne diagnoser (ISD), kf. kap. 732 post 78

Følgende kompetansesentre overføres til regionale helseforetak 1. januar 2005:

• Senter for sjeldne sykdommer og syndromer (SSSS), kf. kap. 732 post 78

• Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (NK), kf. kap. 732 post 78

• Frambu, inkludert barnehage og skole (Frambu/FBS) , kf. kap. 732 post 70

Følgende kompetansesentre har i dag tilknytning til foretakene, og vil bli knyttet til regionale helseforetak fullt ut fra 1. januar 2005:

• Norsk senter for cystisk fibrose (NSCF)

• Nevromuskulært kompetansesenter (NMK)

• Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS)

• Tuberøs sklerose kompetansesenter (TSKS)

Det arbeides videre med tilknytningsform for følgende kompetansesentre:

• Nasjonalt kompetansenettverk for autisme, kf. kap 761 post 75

• Statlig kompetansesystem for døvblinde, kf. kap. 761 post 75

9 Miljøvern og miljøledelse

9.1 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Et sunt og helsefremmende miljø er en forutsetning for god helse. En viktig oppgave for helsemyndighetene er å forstå og analysere vekselvirkninger mellom menneskelige aktiviteter og det fysiske og biologiske miljøet. Ofte vil tiltak høre inn under andre sektorer.

Regjeringens handlingsplan for miljø og helse omhandler uteluft, inneklima, støy, drikkevann, fremmedstoffer i mat, helsefarlige kjemikalier, ulykker, stråling, friluftsliv, kultur og miljø, samt hovedretningslinjer og prinsipper for arbeidet. Det ble i mars 2004 publisert en sluttrapport som også omhandler sentrale utfordringer innen det sektorovergripende miljø- og helsearbeidet i årene framover.

Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, samt Statens helsetilsyn, helsetilsynene i fylkene og fylkesmennene gir sentrale og lokale helsemyndigheter råd om, samt utreder og deltar i overvåkning av miljøforurensning. Både forskrift om miljørettet helsevern og kommunehelsetjenesteloven holder fram kommunenes ansvar for oversikt rådgivning og medvirkning som ledd i arbeidet med å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Kommunene skal også sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Statens strålevern arbeider med overvåkning av radioaktiv forurensing i det ytre miljø. Denne overvåkningen inngår i regjeringens vurdering av miljøtilstanden, og gir innspill til regjeringens miljøvernpolitikk. Det er den siste tiden framkommet et større fokus på utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann. Forskrift om strålevern og bruk av stråling inneholder bl.a. bestemmelser om utslipp av radioaktive stoffer til miljø og godkjenning av virksomheter, som behandler, lagrer og forvalter radioaktivt avfall. Loven skal ivareta helse, men også bidra til vern av det ytre miljø. Statens strålevern overvåker også UV-strålingen en rekke steder i landet i samarbeid med NILU, for bl.a. å skaffe fram langtidsserier som sier noe om strålebelastningen i miljøet.

Det er også utfordringer knyttet til astma, allergi og inneklimasykdommer. I 2004 vil Sosial- og helsedirektoratet utarbeide forslag til ny strategi for oppfølging av den avsluttende handlingsplanen om astma-, allergi og inneklimasykdommer i samarbeid med berørte sektormyndigheter. Sosial- og helsedirektoratet vil også utarbeide en ny handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid.

Støy virker negativt på helse og trivsel både i form av mulig helseskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Støyproblemet skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Det er fortsatt behov for samordning av forskning og utredninger om effekter av støy, og at helsemyndighetene bidrar med helsefaglige innspill i støyarbeidet. Støy forebygges først og fremst gjennom planlegging, og lokale helsemyndigheter skal sørge for at helsehensyn her ivaretas. Nye planretningslinjer fra miljøvernmyndighetene vil bidra til å sikre dette.

Den fjerde ministerkonferansen for miljø og helse ble avholdt i Budapest juni 2004. Tema var bl.a sunne miljøer for barn. Regjeringen vil vurdere nærmere om det også i Norge bør utvikles en egen handlingsplan for barns helse og miljø.

I 2004 skal det utarbeides forskrift om smittefarlig avfall for helsetjeneste og dyrehelsetjeneste i samarbeid med Miljøverndepartementet. Forskriften skal fastsettes av Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Helsedepartementet.

Regjeringen fremmet 14. mai 2004 Ot.prp. nr. 72 (2003–2004) om endringer i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven. Lovendringen trådte i kraft 25. juni 2004. Lovendringen vil åpne for delegering av myndighet til interkommunale enheter. Dette er gjort for å øke kommunenes mulighet til å organisere arbeidet innen miljørettet helsevern og smittevern og styrke kompetansen på området.

Under kap. 551.60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling kan det fortsatt gis støtte til kvalitetsforbedrende tiltak innen vannforsyning. Støtteordningen forvaltes i sin helhet av fylkeskommunene. I St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge er et av tiltakene økt tilsyn med vannverkene. Arbeidet med gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann ledes av en tverrdepartemental arbeidsgruppe.

Helse- og omsorgsdepartementet leder embetsgruppen for koordinering av atomulykkeberedskap. Departementet deltar også som observatør i møter i Kriseutvalget ved atomulykker.

Helse- og omsorgsdepartementet er gjennom helseforetakene med i et prosjekt initiert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, forankret hos Riksantikvaren, som gjennomfører en kartlegging av alle eiendommer knyttet til spesialisthelsetjenesten med hensyn til kulturhistorisk interesse. Dette arbeidet er også forankret i den sektorvise miljøhandlingsplanen til Helse- og omsorgsdepartementet. I forbindelse med prosjektet vil departementet ta stilling til hvorvidt det skal utarbeides en sektorvis landvernplan.

Universitetssykehuset Nord-Norge utarbeider nasjonal statistikk for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Dette er en oppfølging av Regjeringens Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens 2000–2004. I forskrift for NORM er Nasjonalt folkehelseinstitutt foreslått som databehandlingsansvarlig, mens Universitetssykehuset i Nord-Norge HF er databehandler.

I St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge er det lagt vekt på en mer aktiv bruk av samfunnsplanlegging som virkemiddel i folkehelsearbeidet. Siden de faktorene som påvirker helsen i befolkningen befinner seg i flere samfunnssektorer, forutsetter det en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming. Dette er utgangspunktet for at det i stortingsmeldingen varsles tiltak som skal bidra til å sikre folkehelsearbeidet en sterkere forankring i sentrale plan- og beslutningsprosesser, og gjøre kommune- og fylkesplanene til en arena for prioriteringer og dialog om forhold som har betydning for helsen.

Den samlede budsjettmessige miljøvernpolitiske satsing

9.2 Grønn stat – innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Regjeringen har satt som mål at alle statlige etater og virksomheter skal ha innført miljøledelse som integrert del av organisasjonenes styringssystemer innen 2005. Dette følges opp gjennom prosjekt Grønn stat.

Departementet har i tildelingsbrevene for 2003 gitt de underliggende etatene i oppdrag å innføre miljøledelse. Foreløpig er det bare Nasjonalt folkehelseinstitutt som har startet opp arbeidet. Det vil i tildelingsbrevene for 2005 bli krevet at det avgis rapport om innføringen av miljøledelse både i etatstyringsmøtene og som særskilt omtale i årsrapportene.

Regionale helseforetak fikk oppdraget i styringsdokumentet for 2004, og dette følges opp i styringsdialogen mellom departementet og de regionale helseforetakene. Det arbeides for å få etablert miljøledelse og få den integrert i styringssystemet innen 2005.

Helse- og omsorgsdepartementet har årlig møte med Statsbygg om driften av departementets eget kontorbygg og deltar i energisparing og andre miljøtiltak som settes i verk sentralt. Departementet har anskaffet eget videokonferanseutstyr som tiltak for å redusere rutinepregede reiser. Departementet har avtale om utrangering av IT-utstyr, og det er inngått avtale med leverandører av IT-utstyr om retur av emballasje. Helsedepartementet benytter de sentrale returordningene.