Mål- og strategiar

Landbruks- og matdepartementet har ansvar for å følgje opp dei retningslinjene som Stortinget og regjeringa gir for mat- og landbrukspolitikken. Ansvarsområdet til departementet er matpolitikk, jordbruk, skogbruk, reindrift, husdyrhald, ressursvern og utvikling av nye landbruksbaserte næringar. Landbruks- og matdepartementet har frå 01.01.2004 det administrative ansvaret for det nye Mattilsynet som omfattar tilsyn med heile produksjonskjeda. Departementet er ein viktig premissleverandør når det gjeld forbrukarspørsmål og spørsmål om miljø, arealplanlegging, kulturvern, distriktsutbygging og utanrikshandel.

Landbruks- og matdepartementet har ansvar for ein stor del av verksemda i heile kjeda frå primærprodusent til forbrukar. Dette inneber at tilhøvet til næringsmiddelindustri og annan næringsverksemd blir stadig viktigare.

Strategiane for verksemda til Landbruks- og matdepartementet er å:

• utvikle og sikre eit fagleg grunnlag for politiske avgjerd i mat- og landbrukspolitikken

• gjennom satsinga Landbruk Pluss, leggje til rette for utvikling av ny næringsaktivitet og attraktive buplassar i bygdene parallelt med strukturendringane i landbruket

• kommunisere mat- og landbrukspolitikken aktivt for å få samfunnsmessig tilslutning og politisk gjennomslag

• målrette og kommunisere økonomiske og juridiske verkemiddel og påverke internasjonalt for å ivareta nasjonale interesser best mogleg

• utvikle og forbetre system for kontroll og kvalitetssikring i verdikjedene

• ta omsyn til forbrukarane sine preferansar på matområdet gjennom innverknad på mat- og landbrukspolitikken

• skape samanheng og samspel mellom forsking, nyskaping, planlegging, verkemiddel og forvaltning, og å utvikle kvart av desse områda vidare

• avklare roller og funksjonar i departementet sitt samspel med andre offentlege og private aktørar.

Som eit politisk sekretariat er det ein føresetnad at departementet har ein fleksibel organisasjon. Departementet vil derfor nytte dei verkemidla som er nedfelte i St.meld. nr. 35 (1991-1992) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk, St.meld. nr. 19 (1999-2000) og dei mål og prinsipp som arbeids- og administrasjonsministaren presenterte for Stortinget i si forvaltningspolitiske utgreiing 24.01.2002, Fra ord til handling.

Departementet har med basis i ein strategi- og oppgåvegjennomgang gjennomført ei omorganisering av verksemda. Målet har vore å reindyrke rollene på mattryggleik, næringsutvikling og langsiktig ressursutnytting. Omorganiseringa skal òg gjere departementet meir effektivt, fleksibelt og tilpassa oppgåveporteføljen samstundes som ein reindyrkar rolla som politisk sekretariat. Delegering av oppgåver til underliggjande verksemder blir vurdert kontinuerlig. I tillegg søker ein å finne meir effektive arbeidsformer i departementet.

Likestilling

Landbruks- og matdepartementet har dei siste åra hatt høg fokus på likestilling internt i departementet og mot forvaltninga. Departementet har ei jamn kjønnsfordeling, 51 pst. kvinner og 49 pst. menn. Det er noko ulikskap mellom avdelingane.

Ved tilsetjing av leiarar i departementet skal statsråden ha ei grunngiving dersom ikkje ei kvinne blir tilsett. Administrasjons- og økonomiavdelinga deltek ved tilsetjing av leiarar i departementet. Departementet har òg eit eige kvinnenettverk som m.a. har uttalerett i innstillingsrådet for leiarstillingar. Talet på kvinnelege leiarar i departementet har no kome opp i 44 pst. I 2000 var talet 23 pst. Ved oppretting av nye prosjekt og arbeidsgrupper og styrer, råd og utval skal ein arbeide for 40 pst. representasjon av begge kjønn.

Det er ikkje på nokon av stillingskategoriane vesentleg forskjell i avløning mellom kvinner og menn. Den største ulikskapen finn ein for seniorrådgivarar der gjennomsnittleg lønstrinn for kvinner er 59,1 medan den for menn er 60,8. Det blei ikkje gjennomført lokale lønsforhandlingar i 2003. Det siste året er det gjennomført 7 forhandlingar etter Hovudtariffavtalens pkt. 2.3.4 knytt til omgjering av stilling. 6 av desse gjaldt menn. Det siste året er det tilsett 21 personar i departementet, 13 kvinner og 8 menn. 12 tilsette blei i 2003 tildelt kompetansestipend, 9 kvinner og 3 menn. Det er for tida 9 kvinner som arbeider deltid. Når det gjeld overtid blei det i 2003 arbeidd 6000 timar overtid, 70 pst. av timane blei utført av menn.

Sjukefråværet for Landbruksdepartementet var i 2003 på 7,5 pst., fordelt med 5,8 pst. for kvinner og 1,7 pst. for menn.

Vidare har Landbruks- og matdepartementet kvart år internt 8. mars arrangement der likestillingsarbeidet settes i fokus.

Grøn Stat

Innkjøp: Landbruks- og matdepartementet har bestemt seg for å sentralisera innkjøpsfunksjonen når det gjeld kontorrekvisita, kontorinventar og trykkeritenester frå 01.09.2004. Departementet ønskjer med dette å gjera det enklare å ta omsyn til miljøet ved innkjøp i tillegg til at forbruket blir redusert.

Når det gjeld papir er det kjøpt skrivarar som gir tosidig utskrift, noko som gir store innsparingar i papirforbruket. Det er òg innført elektronisk system for sakshandsaming som på sikt vil bidra til å redusere papirforbruket. Intranett blir og bevisst nytta til informasjon.

Transport: Landbruks- og matdepartementet har lagt til rette for gjennomføring av telefonmøte. Totalt er to møterom i departementet lagt til rette for dette og dei blir nytta regelmessig.

Avfall: Landbruks- og matdepartementet sorterer avfall på områder kor det er lagt til rette for det i regjeringskvartalet. Papir, drikkekartong og anna avfall blir levert i miljøstasjonen i varemottaket.

Energi: Her er alle tilsette oppfordra til å slå av lys på kontor og møterom når romma ikkje er i bruk. PC skal og vere slått av når dei tilsette sluttar for dagen.

Resultatrapport 2003

Landbruks- og matdepartementet viser til statusomtalene under programkategoriane. Mange av dei resultata som er omtalte der, er knytt til verksemd som Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativ til og tatt del i.

Budsjettframlegg 2005

Resultatrapport 2003

Helsa hos landdyr og fisk i Noreg er svært god og det er ikkje registrert at nye smittsame sjukdomar er kome inn i landet via import i løpet av året. Ved utgangen av året var det ikkje noko dyrehald av tradisjonelt matproduserande dyr som var pålagt restriksjonar på grunn av smittsame sjukdomar. Fjørfesjukdommen infeksiøs laryngotrakeit (ILT) har vist ein sterk auke innanfor hobbyfjørfehald. Førebels er ikkje egg- og kjøttproduserande besetningar registrert smitta.

Innarbeiding av nytt regelverk etter EØS-avtalen krev stadig større ressursar. EU vedtok i 2002 ei ny forordning som regulerer animalske biprodukt (avfall). Dyrehelsetilsynet har leia arbeidet med å greie ut faglege og forvaltningsrelaterte spørsmål og førebu gjennomføringa av forordninga i norsk rett. Arbeidet har gått føre seg i nært samarbeid med m.a. Statens landbrukstilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratet og Statens forureiningstilsyn.

Frå og med 2003 er individregisteret for storfe og svinehalddatabasen integrert i eit felles register – Husdyrregisteret. Fjørfemodulen av Husdyrregisteret blei utvikla og sett i drift i juni medan småfedatabasen blir inkludert når opplegget i EU er avklart. Husdyrregisteret er tilgjengeleg for eigen etat og brukarar gjennom internett. Det er nedlagt ein stor innsats for å sikre optimal kvalitet på dei data som ligg inne i registeret og for at innrapportering av hendingar til individregisteret skjer etter regelverket.

Arbeidet med programma for overvaking og kontroll, både dei EØS-relaterte og dei reine nasjonale tiltaka, skjer etter planar utarbeidd i samråd med Veterinærinstituttet. Dei EØS-baserte krava til overvaking av overførbare spongiforme encefalopatiar (TSE) blei ytterlegare utvida i 2003. Det blei sendt inn vel 24 000 prøver av storfe for undersøking. Alle desse prøvene var negative. Når det gjeld småfe, blei det sendt inn knapt 40 000 prøver. Av desse var det 15 positive funn. Dei fleste positive funna kjem frå hjerneprøver frå sjølvdaude dyr.

Det blei i 2003 påvist paratuberkulose i ein storfebesetning og i 21 geitebesetningar.

Det blei i 2003 gjennomført eit stort oppfølgingsarbeid etter at det blei påvist mædi i ein sauebesetning i Nord-Trøndelag i desember 2002. Ved årsskiftet 2003/2004 var 372 besetningar bandlagde for mædi mot 51 året før.

Restriksjonane for BVD blei i 2003 oppheva for 13 besetningar medan ein ny besetning fekk påvist smitte og blei restriksjonsbelagt. Berre 4 besetningar var pålagt restriksjonar for BVD ved årsskiftet. Den vellukka nedkjempinga av BVD skuldast ein langvarig og systematisk innsats i samarbeid med storfenæringa.

Det blei for første gongen i Noreg påvist tilfelle av Aviær rhinotrakeitt (ART). Påvisinga skjedde i to fjørfebesetningar i Rogaland. Begge besetningane blei avliva og destruert. Det blei ikkje påvist positive prøver når det gjeld ART etter prøvetaking i kontaktbesetningar. Restriksjonane er oppheva og smitten blir vurdert som nedkjempa. Smittekjelda er ikkje påvist.

Det var 6 utbrot av infeksiøs lakseanemi (ILA) i 2003 mot 12 i 2002 og 20 i 2001. Etter fleire år med svakt aukande tal for ILA er det positivt å registrere ein nedgang både i 2002 og 2003. Nedkjempinga av ILA skjer no i tråd med ein ny plan/instruks som er i samsvar med forpliktingane i EØS-avtalen.

Spreiinga av Gyrodactylus salaris i norske vassdrag har ført med seg stor innsats for å leggje til rette for desinfeksjon av fiskeutstyr knytt til lakseførande vassdrag. Det er no registrert 272 desinfeksjonsstasjonar fordelt på 133 vassdrag. Stasjonane har rapportert om over 10 000 utførte desinfeksjonar i 2003. Status for sjukdommen er om lag som året før. Ei ny elv er smitta medan ingen av elvane som har vore smitta blei friskmeldte i 2003.

Lakselus er framleis eit omfattande problem. Det er nødvendig med jamlege inspeksjonar, spesielt i problemområde.

Dei tradisjonelle produksjonssjukdommane, som ketose og mastitt, blir rapportert å vere i stadig tilbakegang. Dyrehelsetilsynet har gitt arbeid med desse sjukdommane lågare prioritet etter kvart som omfanget av forvaltningsoppgåver har auka.

Forbruket av antibiotika og kjemoterapeutika i oppdrettsnæringa er framleis lågt. Nivået har halde seg stabilt dei siste 5 åra sjølv om produksjonen har auka. Funn av lækjemiddel i mjølk og slakt er òg svært sjeldne.

Det er særskilte dyrevernsutfordringar knytt til beitande bufe og store rovvilt, dyrevern hos fisk og tilfelle av dyretragediar.

EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) avdekte ved inspeksjon fleire forbetringsområde når det gjeld dyrevern ved norske slakteri og ved transport av levande dyr. Dyrehelsetilsynet følgde opp alvorlege regelbrot straks og arbeidet med å sikre at alle slakteri oppfyller krava for godkjenning i høve til forskrift om dyrevern i slakteri er blitt prioritert. Det er òg gitt stor merksemd til dyretransportane i 2003. Distriktsveterinærane inspiserte 880 transportar. 28 transportar hadde avvik og 3 av desse blei meldt til politiet.

Tal over tilsynsaktiviteten i regi av dyrevernnemndene kan tyde på at nemndene prioriterer tilsyn av meir risikobaserte dyrehald. Talet på pålegg i høve til talet på inspeksjonar var i 2003 på 11,4 pst. mot 9,3 pst. i 2002 og 8,2 pst. i 2001. Talet på vedtak som blir påklaga til fylkesveterinæren har likevel vist ein markert reduksjon dei siste åra. Dette kan tyde på at både distriktsveterinærane og dyrevernnemndene har utvikla ein stadig betre forvaltningskompetanse.

Dyrhelsetilsynet har tatt aktivt del i arbeidet med å førebu ansvarsoverføringa til Mattilsynet, m.a. gjennom utlån av personell til Mattilsynet og utstrekt deltaking i prosjektverksemd.

Resultatrapport 2003

Landbrukstilsynet har tatt aktivt del i internasjonalt samarbeid innanfor kvart av dei ulike fagområda. Aktivitetar i tilknyting til EU, på grunnlag av EØS-avtalen, står i ei særstilling. Andre viktige fôra er OECD, interimskommisjonen for plantehelsetiltak (ICPM) under FAO, plantevernsorganisasjonen for Europa og Middelhavsområdet (EPPO) og nordisk samarbeid. For såvareområdet står det internasjonale arbeidet i ISTA sentralt.

Landbrukstilsynet har òg tatt aktivt del i arbeidet med å førebu ansvarsoverføringa til Mattilsynet frå 01.01.2004.

Plantehelse

Etter at ein fireårig opptrappingsplan for styrking av norsk plantehelse er gjennomført, er revisjon av registrerte verksemder og produksjonskontroll i desse, viktige og prioriterte oppgåver innan plantehelseområdet. I 2003 var det like fullt nødvendig å bruk monalege ressursar på tiltak mot pærebrann og jordbærsvartflekk i sertifisert jordbærplanteproduksjon.

Med bakgrunn i dei mange funna av søramerikansk minérfluge i 2002 blei det i samarbeid med Planteforsk gjennomført overvaking både på friland og i veksthus. På grunnlag av resultata vurderer ein at skadegjeraren no er utrydda.

Det er òg gjennomført kartlegging og overvaking av ei rekkje andre skadegjerarar, m.a. lys potetringråte, sharkavirus i plomme og furuvednematode i skog. Arbeidet vil halde fram i 2004.

Plantevernmiddel

I 2003 er første runde av ny 5-års-plan etter ny ordning for vurdering av søknader om godkjenning av plantevernmiddel gjennomført. Arbeidet etter Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel har gått som planlagt. Alle plantevernmiddel på den norske marknaden er revurdert og søknad om godkjenning av nye preparat er vurdert i løpet av perioden 1999-2003. Ein har oppnådd ein monaleg kvalitetsbetring i arbeidet og det er oppnådd ein reduksjon i helse- og miljørisikoen i samsvar med måla i handlingsplanen.

Ved godkjenning av plantevernmiddel legg ein vekt på at risiko for helse og miljø ved bruk under norske forhold skal vera låg og akseptabel.

Salet av plantevernmiddel frå importør til forhandlar var i 2003 litt høgare (690 tonn) enn gjennomsnittet for dei 5 siste åra (640 tonn).

Landbrukstilsynet gjennomførte i 2003 et pilotprosjekt knytt til tilsyn med plantevernmiddel på til saman 41 utvalde gardar i Vestfold, Buskerud og Telemark. Produsentar av grønsaker og frukt blei i hovudsak valt ut. Kontrollane skjedde dels som eit samarbeid med det lokale Arbeidstilsynet.

Resultata viser det at om lag 75 pst. av alle kontrollerte bruk fekk skriftleg pålegg om utbetringar. Alle gardsbruk hadde person med autorisasjonsbevis, sprøytejournal ble ført i 95 pst. av tilfella og 75 pst. hadde skåp med lås for oppbevaring av plantevernmiddel. Det står ein del gamle plantevernmiddel lagra hos omtrent to tredjedelar av bruka.

Såvarer

Det blir stilt strenge krav til såvarene for å sikre at dei er tilpassa veksevilkåra og krav til avlingsnivå og kvalitet. Gjennom godkjenning av nye sortar kan kornsortar som er mottakelege for soppsjukdomar, bli erstatta med meir resistente sortar som treng mindre plantevernmiddel.

Såvarelaboratoriet blei gitt ein indre fristilling i Landbrukstilsynet frå 01.01.2003. Sjølv om prosessen med å skilje ut laboratoriet blei forseinka har ein klart å halde fokus på ein effektiv laboratoriedrift og høg servicegrad. Talet analyseprøver i sesongen 2002/2003 var vel 17 000, ein nedgang på 5 pst. frå sesongen før.

Som ledd i marknadsrettinga av Såvarelaboratoriet blei såvaregebyret sett ned og takstane auka. Nedgang i talet på prøver og bruk av ny teknologi gjorde det nødvendig å redusere bemanninga ved laboratoriet. Dette blei gjennomført utan oppseiingar.

Økologisk landbruk

Landbrukstilsynet førte kontroll med verksemda til DEBIO som er godkjent som utøvande kontrollorgan for økologisk primærproduksjon.

I 2003 var 2 466 bruk kontrollerte for økologisk produksjon eller dei var under omlegging, mot 2 303 i 2002. Det økologiske arealet, saman med omleggingsarealet, er no 3,7 pst. av det totale jordbruksarealet. Dette er ein auke på 17 pst. frå 2002.

Gjødselvarer

Omsetnaden av gjødsel- og jordforbetringsprodukt, basert på resirkulert organisk og uorganisk avfall aukar. Kvalitetskrava er strenge, men resirkuleringsverksemdene har etterkvart tilpassa seg desse.

Systemrevisjonar hos firma i gjødselbransjen er gjennomført etter planen med godt resultat. Stikkprøvekontrollen er gjennomført med prosjektretta kontroll med utvalde produkt.

Fôr

Kontrollen med produksjonen av fôr skjer ved revisjon av internkontrollen ved dei ulike verksemdene, og ved besøk som ikkje er varsla på førehand. Det er i 2003 gjennomført 25 systemrevisjonar i ulike fôrbedrifter. Med unntak for ein del manglar i nokre verksemder si risikovurdering, viser revisjonane at internkontrollen er tilfredsstil­lande.

Regelverket gjer i stor grad verksemdene ansvarlege i høve til internkontroll og oppfølging ved påvisning av salmonella. Dette har òg i 2003 vist seg å verke godt.

Landbrukstilsynet har gjennomført ein relativt omfattande kontroll for uønskte stoff og produkt, m.a. dioksin, tungmetall, mykotoksin i norsk korn og genmodifiserte fôrvarer utan å påvise alvorlege overskridingar av grenseverdiar. Kontrollen med animalske protein i fôr til produksjonsdyr viser at forbodet verker.

Sinkbacitracin er det einaste fôrantibiotikum som er godkjent til visse dyreartar, men det har ikkje vore brukt på fleire år. Koksidiostatika som òg har ein antibiotisk verknad, er brukt noko meir enn i 2002. Kontrollen av deklarert koksidiostatika viser godt samsvar mellom deklarert og analysert innhald.

Tekniske innretningar

Arbeidet med tekniske innretningar skal m.a. redusere risikoen for lekkasje og avrenning frå landbruket, og sikre eit godt miljø for husdyra. Typegodkjenningsordningar for m.a. siloar, gjødselportar og innreiingar for husdyr samt obligatorisk funksjonstesting av spreieutstyr for plantevernmiddel er verkemiddel på desse områda.

Resultatrapport 2003

Arbeidet med forbrukarorientering blei ført vidare og styrkt i 2003. Matportalen blei ferdig utvikla og lansert våren 2003. Fleire daglege oppdateringar og tydelegare forbrukarretting av stoffet våren 2004 har ført til over ein dobling av talet på besøk sidan portalen blei etablert.

SNT tok del i arbeidet med oppfølging av Handlingsplan for forbrukarorientering av matpolitikken og i prosjektet Forbrukarorientering av etatane.

Ei rekkje kommunale næringsmiddeltilsyn hadde òg i 2003 fokus på matvarer i daglegvarehandelen. Næringsmiddeltilsyna oppdaga slurv med m.a. innfrysing av kjøtt og uhygieniske tilhøve i ferskvarediskar.

Under halvparten av dei verksemdene som stod under kommunalt tilsyn, hadde ved utgangen av dette året et fungerande internkontrollsystem (IK-mat). Utviklinga av verksemdene si oppfylling av IK-mat - forskrifta, samla sett, går for smått.

Campylobacter er den mest vanlege matborne sjukdommen i Noreg. Talet på personar som er registrert smitta av Campylobacter viste ein liten auke i høve til 2002, men var lågare enn i 2001. I 2001 blei det sett i verk ein handlingsplan mot Campylobacter i fjørfe, som blei vidareutvikla og betra i 2002 og 2003.

Talet på personar som er smitta av Salmonella, var om lag på nivå som i 2002 og lågare enn i 2001. Tala viser at dei som blir sjuke, oftast er smitta i utlandet.

SNT undersøkte i 2003 nivået av det kreftframkallande stoffet akrylamid i den norske marknaden. Resultata kan tyde på at nokre produsentar av potetprodukt, t.d. potetchips og pommes frites, har lukkast i å få nivåa av akrylamid noko ned.

Det blei hausten 2003 gjennomført eit tilsynsprosjekt om aflatoksin som leidde fram til dei kosthaldsråda som Mattilsynet gav våren 2004 om konsum av rosiner hos små barn.

Etter at Noreg fekk det første sjukdomstilfellet knytt til marine algegifter i krabbe i 2002, er det ikkje påvist for høge verdiar i 2003.

Det blei i 2003 ikkje gitt løyve til å bruke genmodifiserte matvarer og matvareingrediensar i Noreg. Tilsynsprosjekt har sett søkjelyset på dokumentasjonskontrollen frå frambydarane og korleis dei unngår å ta inn produkt som inneheld genmodifisert materiale.

Forskrift for beskytta varebetegningar blei i 2003 endra slik at ho nå òg omfattar fisk. Dei første produktforskriftene under denne ordninga blei dette året følgt opp i samarbeid med Matmerk.

Det blei i 2003 gjennomført eit frukt- og grøntprosjekt. Resultata viser at 88 pst. av dei undersøkte butikkane har ein god eller mykje god mottakskontroll og kvalitetskontroll før varene blir lagt i disk. Reinhald i disk og reinhald og orden på lager er god eller mykje god i høvesvis 82 og 71 pst. av tilfella. Merking av uemballerte poteter, frukt, bær og grønsaker er i liten grad god nok utanfor dei fire store kjedene.

KNT sin kontroll av matpoteter i butikk viste ei betring i kvaliteten i høve til 2001 og 2002.

Det er ein aukande interessa for produksjon av ost og andre mjølkebaserte produkt laga av ikkje-varmebehandla mjølk. Noregs landbrukshøgskole har laga ei vurdering av kritiske punkt i produksjonen av dei mjølkeprodukta det er mest aktuelt å framstille av ikkje-varmebehandla mjølk.

Prosjektet Kampanje tilsetningsstoff blei avslutta hausten 2003. Prosjektet kartla status for bruk av azofargestoff i sukkervarer og aromatisert alkoholhaldige drikkar og status for merking av tilsetjingsstoff. Resultata viser at ca 11 pst. av produkta inneheldt azofargestoff og at 32 pst. av prøvane ikkje var korrekt merkte.

Overvakinga av nivåa for nitrat i salat/spinat viser at det er ein liten betring i høve til tidlegare undersøkingar. Når det gjeld barnemat, viser resultata at nivået av nitrat generelt er svært lågt.

Overvaking av inntaket av framandstoff er eit viktig tiltak for å sikre folkehelsa. SNT samarbeidde med andre institusjonar for å oppdatere eksisterande konsumdata og utvide talet på matvarer som ein har konsumdata for. Det blei i 2003 gjennomført fleire prosjekt, m.a. når det gjeld data for miljøgifter i fisk og vilt samt kartlegging av muggsoppgifter i matvarer.

Det er funne restar av plantevernmiddel over grenseverdiane i 2,0 pst. av alle analyserte prøver i 2003. Talet i 2002 var 3,5 pst.

Barnematforskrifta trådde i kraft hausten 2002. Alle barnematprodukt som blir omsett på den norske marknaden, er blitt registrert i ein database. Oppfølging av forskrifta for å betre tilsynet og gi informasjon om barnemat og andre næringsmiddel til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, er sett i verk.

Som ein oppfølging av endringane i lækjemiddellova når det gjeld naturmiddel, sette Helsedepartementet ned ei arbeidsgruppe som skulle utgreie ei ordning med førehandsgodkjenning av naturmiddel. Rapporten frå denne med framlegg til ulike modellar ble sendt på høyring våren 2004.

SNT tok aktivt del i arbeidet med å overføre oppgåver og personell til Mattilsynet, m.a. gjennom utlån av personell til Mattilsynet og utstrakt deltaking i prosjektarbeid i regi av Mattilsynet. SNT utførte òg administrative oppgåver for Mattilsynet i interimsperioden. SNT har òg brukt mykje ressursar på arbeidet med den nye matlova og tilhøyrande forskriftsverk.

Nærare omtale av aktiviteten finn ein i årsrapporten for 2003 frå Statens Næringsmiddeltilsyn på www.mattilsynet.no.

Mål og strategiar

Mattilsynet skal spele ei sentral rolle i gjennomføringa av matpolitikken. Mattilsynet vil ha hovudansvaret for å forvalte verkemidla knytt til måla om trygg mat, god plante, landdyr – og fiskehelse og etisk forsvarleg dyrehald og vil i kraft av eige oppgåveportefølje og kompetanse i tillegg medverke på andre matpolitiske område, som verdiskaping og ernæring. Mattilsynet skal framstå som ein premissleverandør for det politiske miljøet. Forvaltningsområdet er sterkt prega av internasjonale rammevilkår.

Mattilsynet vil ha brei fagkompetanse på ulike område, og dette må derfor utnyttast til å løyse andre viktige oppgåver som ikkje direkte har samanheng med matproduksjon. Dette gjeld m.a. tilsyn med planter og dyr som ikkje inngår i matproduksjon, tilsyn med kosmetikk og tilsyn med omsetting av reseptfrie lækjemiddel.

Mattilsynet skal arbeide for å oppretthalde og vidareutvikle den høge tilliten matforvaltninga i Noreg har. Ansvaret for etterleving av lovgivinga kviler på den enkelte verksemda.

Mattilsynet har som visjon å skape tryggleik og tillit gjennom kunnskap og handlekraft.

Mattilsynet skal arbeide etter følgjande mål i 2005:

• trygg mat med omsyn til folkehelsa

• friske planter, fisk og dyr

• etisk forsvarleg hald av fisk og dyr

• miljøvenleg produksjon

• god kvalitet og ærleg omsetting og produksjon

• verdiskaping på matområdet

Hovudverkemidla i arbeidet er å:

• Utvikle, påverke og forvalte regelverk

• Rettleie om regelverk

• Føre tilsyn

• Overvake status og utvikling på området

• ha beredskap

Etableringa av Mattilsynet vil òg i 2005 medføre omstillingar. Det er eit viktig mål å gjennomføre omstillinga på ein slik måte at både økonomiske, organisatoriske, faglege og personalpolitiske mål med reforma blir nådd så raskt som mogleg.

Ei viktig oppgåve vil vere å redusere skilnaden i tilsynsnivå mellom område som tidlegare blei handtert av fleire ulike statlege tilsyn og dei kommunale næringsmiddeltilsyna. Mattilsynet vil difor dei første åra satsa på å utvikle eit einskapleg og heilskapleg tilsyn. I tillegg vil ein arbeide for å betre beredskapsfunksjonen i heile tilsynet og utvikle organisasjonen slik at den er best mogleg rusta til å møte dei framtidige utfordringane.

Resultatrapport 2003

For rapportering frå dei enkelte fagområda som Mattilsynet har teke over ansvaret for frå statlege etatar, syner ein til kap. 1107, kap. 1110, kap. 1114 og Fiskeri- og kystdepartementet sin St.prp. nr. 1 (2004-2005) kap. 1030.

Mattilsynet var i 2003 organisert som ein interimsorganisasjon med ansvar for å leie arbeidet med å overføre oppgåver og personell frå dei fusjonerande tilsyna ved årsskiftet 2003/2004.

Arbeidet var prosjektorganisert der hovudtyngda av prosjektarbeidet blei utført av tilsette i dei fusjonerande tilsyna medan Mattilsynet hadde prosjekteigaransvaret.

I tråd med omstillingsavtale inngått av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovudsamanslutningane blei formelle drøftingar og tingingar gjennomført i ei samarbeidsgruppe med representantar frå kvar av sidene i arbeidslivet.

I tråd med St.prp. nr. 63 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) blei Mattilsynet organisert i tre ledd, eit lokalt, eit regionalt og eit sentralt. Ut over dei politiske vedtaka er organiseringa fastsett gjennom forhandlingar og drøftingar med tenestemannsorganisasjonane. Før forhandlingane blei det gjennomført omfattande prosessar med involvering av medarbeidarane i dei fusjonerande tilsyna. Ved organiseringa av lokalleddet blei det gjennomført regionale prosessar der òg lokale styresmakter og interesseorganisasjonar fekk påverke.

Dei viktigaste elementa i oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom ledda og einingane i Mattilsynet blei drøfta i samband med dei organisatoriske avklaringane. På dette grunnlaget blei det lagt til grunn ein bemanningsplan med følgjande hovudelement:

• Etablering av eit hovudkontor med 130 årsverk.

• Etablering av 8 regionkontor med ein bemanning på 12-17 årsverk kvar for å dekkje dei regionale oppgåvene. Fem av regionkontora blir dessutan bemanna for å dekkje oppgåver for heile etaten (nasjonale oppgåver). Desse oppgåvene på regionnivå utgjer totalt om lag 110 årsverk.

• Etablering av 64 distriktskontor med samla om lag 940 årsverk. Storleiken på distriktskontora varierer frå 5 til 60 årsverk.

Innplasseringsprosessen og arbeid knytt til rettane til dei tilsette har vore krevjande. Det blei lagt stor vekt på å finne løysingar som var gode både for Mattilsynet og kvar enkelt tilsett. Dette resulterte i at færre enn venta blei innplasserte ved ei anna geografisk eining, eller med andre oppgåver enn det dei sjølv ønska. Det blei våren 2003 sett i gang ein brei intern prosess for å utvikle ein overordna plan for Mattilsynet med visjon, mål, verdiar og roller. Det blei òg starta eit prosjekt som vurderte korleis ein felles tilsynsfilosofi kan medverke til å gi retning for åtferda i tilsynsrolla.

Hovudkontoret er etablert i Oslo i dei same lokalane som blei nytta av Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn. Kontorlokala for regionkontora blei òg avklart i løpet av hausten 2003. Ved nokre av regionkontora er det etablert mellombelse løysingar inntil kontora er fullt bemanna. Arbeidet med å etablere distriktskontora blei sett i gang med sikte på innflytting for dei fleste kontora i første halvdel 2004.

Det er gjennomført eit stort arbeid for å utvikle og etablere ein moderne elektronisk infrastruktur og framtidsretta systemløysingar for IKT, dokumenthandtering og administrative oppgåver i Mattilsynet. Mattilsynet prioriterte i 2003 å få på plass dei viktigaste funksjonane innan årsskiftet.

Arbeidet med organisasjons- og kulturbygging blei starta opp etterkvart som dei viktigaste spørsmåla knytt til innplassering av personalet blei avklart. Det blei gjennom året lagt vekt på regelmessig informasjon frå Mattilsynet til alle tilsette i dei fusjonerande tilsyna. For å sikre at dei faste oppgåvene og omstillings- og etableringsoppgåvene blei gjennomført på ein forsvarleg måte, blei det i samråd med dei fusjonerande tilsyna gjennomført målretta tiltak overfor personalet, m.a. bonusordningar for å stimulere tilsette i verksemdkritiske funksjonar til å stå i stillinga inntil det mest kritiske etableringsarbeidet var gjennomført.

Mattilsynet hadde i 2003 spesielt fokus på forvaltningsutvikling innan drikkevatn medan anna forvaltningsutvikling blei utført av dei fusjonerande tilsyna. I tillegg blei det arbeidd med å etablere gode rutinar for internasjonalt arbeid og beredskapsarbeid og samhandlinga mellom Mattilsynet og Vitskapskomiteen/FOU-miljøa.

Det blei gjennomført eit omfattande arbeid for å utforme eit opplegg for Mattilsynet sine kjøp av laboratorietenester. Konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon blei sendt ut til prekvalifiserte laboratorium i desember 2003. Arbeidet har halde fram i 2004 og førte til at det i mai 2004 blei inngått avtaler med laboratorium om kjøp av laboratorietenester.

Det blei utarbeidd logo og grafisk profil for Mattilsynet og presentasjonsmateriell i samband med at Mattilsynet blei operativt ved årsskiftet. Det blei gjennomført ei vellukka profilering av Mattilsynet ved årsskiftet 2003/2004.

Budsjettframlegg 2005

Omstillingsarbeid i 2005

Mattilsynet vil òg i 2005 ha stor merksemd retta mot arbeidet med å etablere verksemda innanfor dei organisatoriske, geografiske, faglege og forvaltningsmessige rammene som er lagt for matforvaltningsreforma. Det er i 2005 sett av 93 mill. kroner til omstillingsarbeid, inkludert 37 mill. kroner for å dekkje utgifter som gjeld bestillingar gjort i 2004, jf. bestillingsfullmakta som blei gitt i budsjettet for 2004.

Resten av omstillingsmidlane vil i prioritert rekkjefølgje nyttast til:

• Avvikling av arkiv og gjenståande husleigeforpliktingar overført frå tilsyn som er fusjonert inn i Mattilsynet.

• personalpolitiske tiltak knytt til gjennomføring av avtaler

• Gjenståande kontoretableringar

• Gjenståande etablering av IKT

Etablering av tenelege IKT-løysingar har synt seg å krevje meir tid og kostnadar enn det ein tidlegare har rekna med. Desse løysingane vil gi ei vesentleg oppgradering av administrative system i høve til det som var i dei innfusjonerte tilsyna. På sikt vil dette gi effektiviseringsgevinstar for tilsynet. Avsette midlar til omstilling er ikkje tilstrekkeleg til å dekkje alle IKT-kostnadene, og det vil såleis vere nødvendig i tillegg å bruke av dei ordinære driftsmidla til dette formålet. Gode fagdatasystem er òg ein føresetnad for å utvikle eit framtidsretta og effektivt tilsyn. Det vil òg vere viktig å leggje vekt på organisasjons- og kompetanseutvikling slik at tilsynet utviklar seg i tråd med måla for reforma, særleg med omsyn til bygging av ein felles kultur og leggje til rette for einskap og heilskap i tilsynsverksemda.

Ein tek sikte på at staten sin del av kommunane sine kostnader knytt til omstilling av laboratorietilsette i samband med matforvaltningsreforma, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003), i hovudsak vil bli utbetalt i løpet av 2004

Faglege utfordringar

Det er ikkje mogleg å ha full oversikt over samanhengen mellom budsjettet for 2005 og gjennomføringa av dei oppgåvene Mattilsynet har ansvar for. Rekneskaps- og systematiske erfaringar i ein ny organisasjon har ein ikkje enno.

Det er lagt opp til eit stramt budsjettet for Mattilsynet si ordinære drift i 2005. Ettersom deler av driftsmidla må nyttast til omstilling, må tilsynsaktivitet og bemanning tilpassast rammene. Mattilsynet må likevel finne plass til nye eller utvida oppgåver på fleire område, m.a. knytt til genmodifisert mat, merking, naturmiddel og kosttilskott samt eit register over lækjemiddel til dyr. Det blir viktig å prioritere aktiviteten knytt til viktige samfunnsomsyn inkludert oppfølging av forpliktingar etter internasjonale avtalar. Oppgåver som blir vurdert som mindre presserande, kan få redusert merksemd i 2005, så sant det ikkje går ut over viktige samfunnsomsyn. Dette kan vere enkelte oppgåver knytt til primærproduksjon, foredling og omsetting.

Internasjonalt arbeid

Regelverket på matområdet blir i aukande grad harmonisert over landegrenser. Grunnlaget for det norske regelverket blir i stor grad utvikla innanfor EU. Ein stor - og stadig aukande - del av Mattilsynet si verksemd er derfor knytt til EØS-avtalen. Codex Alimentarius Commission og dei internasjonale plante- og dyrehelseorganisasjonane (IPPC og OIE) legg òg viktige premissar for regelverket. Det er nødvendig å leggje auka vekt på ei aktiv og samordna deltaking i internasjonale fora for å fremme norske synspunkt. Mattilsynet skal medverke til at oppfølging av dei internasjonale pliktene finn stad til riktig tid og til at gjennomføring i norsk rett blir gjort på føremålstenleg og brukarvennleg vis. Arbeidet knytt til Nordisk ministerråd vil òg bli vidareført.

Hygiene, smittestoff og skadegjerarar

Mattilsynet må arbeide for at mat og drikkevatn er tryggje med omsyn til folkehelse og er i tråd med krav fastsett i regelverket. Mattilsynet skal og arbeide for at helsetilstanden hos fisk, landdyr og planter er god, og at den hygieniske kvaliteten på produkta er i høve til krav fastsett i regelverket.

I etterkant av EU si Food Law forordning kjem det nytt eller reformert regelverk på ei rekkje viktige fagfelt. Eit viktig område for 2005 blir gjennomføring av det nye regelverket for hygiene og kontroll langs heile matproduksjonskjeda.

Mattilsynet skal i 2005 ferdigstille ein samla plan for mat og smittevern i samarbeid med andre relevante institusjonar.

Det må gjennomførast eit målretta tilsyn med omsetting av mat i restaurantar, gatekjøkken og dagligvarehandelen. Tilsyn med drikkevatn og vassverk som produserer drikkevatn, inkludert tilsyn med beredskapsplanar hos vassverka, skal prioriterast.

Mattilsynet skal greie ut nytteverdi, organisering og økonomiske og administrative konsekvensar av ei ordning der det i kontrollerte restaurantar og butikkar blir sett opp eit lettfatteleg symbol om resultatet av kontrollen (Smiley-ordning). Symbolet vil særleg vere knytt til hygieniske tilhøve i verksemda. Departementa vil på grunnlag av Mattilsynet si utgreiing vurdere om ei prøveordning skal settast i verk.

EU har fastsett ny lovgiving for sjukdomar som smitter mellom dyr og menneske (zoonosar). Denne styrkjer krava til overvaking og rapportering av sjukdomar og smittestoff. Mellom anna blir overvaking av antibiotikaresistens obligatorisk. Resistensen hos bakteriar mot antibiotika og andre kjemiske stoff kan føre til alvorlege problem ved behandling av infeksjonssjukdomar hos menneske, landdyr og fisk.

Etter EØS-avtalen har Noreg tilleggsgarantiar for salmonella hjå dyr og i kjøt og egg. Ein føresetnad for desse tilleggsgarantiane er at det blir gjennomført overvakings- og kontrollprogram. Desse programma må oppdaterast og vidareutviklast dersom Noreg skal oppretthalde sin gode salmonellastatus.

Andre overvakings- og kontrollprogram som er nødvendige av omsyn til plikter etter internasjonale avtaler, må òg vidareførast. I lys av dei omfattande utbrota av hønseinfluensa i Asia kan det og vere aktuelt med tiltak for å auke kunnskapen om mulig førekomst av slik smitte blant trekkfuglar som kjem til Noreg. Mattilsynet må elles vurdere innsparingar og forenklingar knytt til slike program.

Beredskapsarbeidet retta mot dei mest frykta planteskadegjerarane og smittsame dyresjukdomane, må framleis ha høg prioritet. For å sikre standarden på norsk plantehelse, må det førast tilsyn med at krav som er stilt til produsentane om sikringstiltak i produksjonen og handtering av plantemateriale, blir følgd. Arbeidet med generell overvaking av farlege planteskadegjerarar, og tilsyn med den stadig aukande importen, m.a. knytt til invaderande framande arter, vil bli vidareført. Ein vil og vidareføre arbeidet med oppfølging av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008).

God fiskehelse er ein viktig føresetnad for ei positiv utvikling av fiskerinæringa, særleg akvakulturnæringa. Mattilsynet speler ei sentral rolle i arbeidet for å oppnå samfunnsmessig optimal kontroll med sjukdoms- og smittestoffsituasjonen. Ei god fiskehelse og ein god dokumentasjon av sjukdoms- og smittestatus, dannar òg eit viktig grunnlag for å sikre tilgang for norske fiskerivarer til våre eksportmarknadar. Noreg blei fullharmonisert med EU sitt fiskehelseregelverk i 2003. Nå er dette regelverket under revisjon. Mattilsynet må medverke til at det regelverket som etter kvart utviklast, blir så teneleg som mogleg.

Mattilsynet må ha særleg merksemd på at produksjonsbedrifter for sjømat fyller krava til eigenkontroll og bygningsmessige krav etter kvalitetsregelverket. Tilsynet med sjømatbedriftene må vere einskapleg og heilskapleg slik at det ikkje oppstår konkurransevriding mellom ulike verksemder, eller skilnader mellom regionar. For å oppretthalde tilliten til norske sjømatprodukt, både på heimemarknaden og ikkje minst eksportmarknadene, er det avgjerande at norsk sjømat blir produsert etter gjeldande internasjonale standardar.

Mattilsynet gjennomfører eit prosjekt for å finne ein modell for korleis dei sjølv på best mogleg vis kan forvalte tilsynet hos små matprodusentar, og slik i større monn leggje til rette for verdiskaping utan at dette går ut over mattryggleiken. Modellen vil bli sett ut i livet etter høyring/drøfting med næringa.

Det nye EØS-baserte regelverket for animalske biprodukt er omfattande og vil krevje merksemd både når det gjeld informasjonstiltak mot brukarane og tilsyn i verksemdene. Også i 2005 må det arbeidast med å påverke revisjonar av biproduktforordninga slik at ho blir meir tilpassa biprodukt frå fisk. Arbeidet med dyrehelsekrava knytt til trygg handsaming av organisk avfall, samt deltaking i arbeidet med å fremme god ressursutvinning og førebygging av miljøproblem skal halde fram i 2005.

Kvalitet og forbrukaromsyn

Mattilsynet skal arbeide for at mat og drikkevatn er i tråd med kvalitetskrav fastsett i regelverket. Mattilsynet skal òg føre tilsyn med at krav om merking og marknadsføring blir følgd. Mattilsynet forvaltar òg lovgivinga som skal sikre forsvarleg yrkesutøving hos veterinærar og anna dyrehelsepersonell.

Handlingsplan for forbrukarorientering av matpolitikken gir ein oversikt over matdepartementa sine mål, strategiar og tiltak for forbrukarorientering av matpolitikken. Handlingsplanen skal verke som eit styringsdokument, og Mattilsynet vil vere eit sentralt gjennomføringsorgan.

Iverksetting av nytt regelverk om sporing, merking og godkjenning av prosessert genmodifisert mat og fôr vil krevje ei styrking av forvaltning og informasjon på området. Mattilsynet fører tilsyn med levande genmodifiserte organismar etter delegert myndigheit frå Miljøverndepartementet.

Budsjettet for 2004 blei styrkt for å gjere det mogleg å auke innsatsen når det gjeld biotoksin (giftstoff som blir danna i levande organismar). Det ligg an til at fleire nye forordningar og direktiv frå EU på dette området må gjennomførast i norsk rett i 2005. Det er behov for både tilsynsaktivitet og overvakingsprogram når det gjeld biotoksin.

I EU blir det arbeidd med nytt regelverk om tilsetting av vitamin og mineral i matvarer (beriking). Uavhengig av det nye forslaget i EU er forvaltninga blitt meir krevjande på bakgrunn av nyare domstolsavgjerder i EF- og EFTA-domstolen.

Det er i 2004 fastsett ny EØS-basert forskrift om kosttilskott. Denne legg òg opp til ei viss lemping i høve til tidlegare regler om mengda av ulike stoff i kosttilskott. Endringane når det gjeld beriking og kosttilskott vil kunne medføre høgare inntak av næringsstoff i befolkninga eller grupper av befolkninga, noko som i enkelte tilfelle kan vere uheldig. Det er derfor behov for å følgje utviklinga.

I 2005 vil ein del av Mattilsynets oppgåver vere knytt til oppfølging av Ot. prp. 55 (2001–2002) Om endringer av legemiddelloven, som signalisert i St.meld. nr. 63 (2003–2004). Dette vil gjelde arbeid med helsepåstandar på matvarer, m.a. å utarbeide dokumentasjonskrav for bruk av slike påstandar. Det gjeld òg styrka tilsyn og kontroll med såkalla naturmiddel. Det er gjennomført høring i 2004 av ulike modellar for arbeid med slike produkt. På bakgrunn av høyringa legg ein opp til at Mattilsynet vidarefører sitt ansvar for denne produktgruppa, som ein del av ansvaret for kosttilskott og helsekostprodukt. Arbeidet krev auka kompetanse i matforvaltninga og eit nært samarbeid med Statens legemiddelverk.

Mattilsynet vil vidareføre arbeidet med ei meir forbrukarretta merking, til dømes å utvide opphavsmerking av kjøtt og innføre merking med namn på prosesseringsbedrifter for fisk og kjøtt samt eventuelt endra datomerking.

Mattilsynet vil ha ansvaret for at det blir ført kontroll med økologisk produksjon. Den utøvande kontrollen er framleis delegert til DEBIO.

Velferd hos landdyr og fisk

Forbrukarane sitt fokus på dei etiske sidene kring matproduksjon har auka, særleg når det gjeld dyrevelferd. Mattilsynet skal gjennom rettleiing, regelverksutvikling og tilsyn arbeide for at dyrehaldet er i samsvar med dyrevernlovgivinga. Tilsynsaktivitet og regelverksutvikling for fiskevelferd må gjerast ut frå dei særlege tilhøva som gjeld for fisk. Mattilsynet har fagleg ansvar og budsjettansvar for dyrevernnemndene som medverkar i det lokale dyrevernarbeidet.

Resultatrapport 2003

Over kap. 1140 post 77 og kap. 1142 post 76 gav ein i 2003 støtte til ulike tiltak knytt til frøforsyning, genressursoppgåver, miljøinformasjon, kunnskapsoppbygging o.a. Tabellen nedanfor gir ei grov oversikt over dette.

Dei to opphavlege postane; kap. 1140, post 77 og kap. 1142, post 76 femna om løyvingar som ikkje blir ført vidare i kap. 1139. Det er derfor ikkje fullt samsvar mellom inndelinga av resultatrapporten og inndelinga i budsjettframlegget lenger ute i kapitlet.

Kartlegging, overvaking og rapportering, resultatkontroll

Arbeidet med produksjon av digitale markslagskart blei støtta over posten. Dette er ein del av eit større prosjekt som òg blir finansiert over jordbruksavtalen, jf. kap. 1150 og kap. 1146 Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS). Arbeidet med resultatkontroll og overvaking under Jordsmonnovervakingsprogrammet blei vidareført i 2003. Jordsmonnsovervakingsprogrammet er eit langsiktig overvakingsprogram som gjer oss i stand til å kontrollere og rapportere miljøtilstand nasjonalt og internasjonalt. Vidare gir det moglegheit for å måle og berekne effekten av tiltak for å redusere forureining av næringssalt og plantevernmiddel frå jordbruket.

Satsinga på utvikling av verktøy for meir miljøvennlege driftsformar gjennom vidareutvikling av økonomi- og økologimodellen frå MILDRI-programmet ved NLH, blei lågare enn planlagt i budsjettet for 2003. Satsinga blei avgrensa til utviding av modellen for å rekne ut mengda av utslepp av klimagassen N2O (lystgass). Arbeidet skal gi ein peikepinn på moglegheitene for å redusere utsleppa av lystgass frå landbruket. Dette arbeidet blir sluttført i løpet av 2004. Ein har òg støtta gjennomføringa av tiltak innanfor Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmiddel.

Departementet har i 2003 arbeidd med fleire prosjekt innanfor det nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald, jf. St.meld. nr. 42 (2001-2002) Biologisk mangfold – sektoransvar og samordning. Prosjekta omfattar m.a. satsing på utvikling av opplegg for systematiske registreringar av raudlisteartar i skog, og kartlegging av biologisk mangfald i viktige kulturlandskap. I tillegg har departementet vore med og støtta arbeidet med oppstart av ein nasjonal artsdatabank.

NIJOS arbeider med resultatkontroll knytt til utvikling av skogtilstanden og knytt til dei konkrete tiltaka i primærskogbruket, jf. nærare omtale under kap. 1149.

Genressursarbeid, frøforsyning o.a.

Det er gjennomført ei rekkje tiltak med løyvingar over kap. 1140 og 1142.

Dei tre genressursutvala (husdyr, kulturplanter og skogstre) har i 2003 m.a. arbeida med registrering av små trua husdyrrasar, vidareføring av bevaringsbesetningar for trua populasjonar, kartlegging og registrering av nytteplanter, og overvaking av utbreiing, forynging og beiteskadar på eit utval treslag. Det er utarbeida ein samla plan for bevaring av levende planter i sortssamlingar når planter ikkje kan takast vare på som frø.

Arbeidet Skogforsk gjer på genressursområdet internasjonalt og nasjonalt, m.a. som sekretariat for genressursutvalet for skogstre, blei dekt over kap. 1142, medan dei to andre utvala fekk sine sekretariatkostnader dekt over Landbrukets utviklingsfond (LUF).

Samarbeidet om bevaring og bruk av genetiske ressursar er særs høgt prioritert innan det nordiske jord- og skogbrukssamarbeidet. Ein har lagt vekt på kompetanseoppbygging og -spreiing. Nordisk Genbank Husdyr (NGH) har ansvaret for samarbeidet i Norden om dei husdyrgenetiske ressursane. Informasjonsspreiing, nettverkssamarbeid og forskings- og utredningsprosjekt har vore hovudsatsingane. Midlar til Nordnorsk Hestesenter og Norsk Fjordhestsenter går til styrking av arbeidet med dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest.

Noreg har hatt leiarskapet i eit nordisk prosjekt for tilgang og rettar til genetiske ressursar, som leidde til ein ministerdeklarasjon på Ministerrådsmøtet i Kalmar i 2003. Dei politiske tilrådingane i deklarasjonen er vesentlege og omfattar genetisk materiale i Nordisk Genbank og dei genetiske ressursane for ville og domestiserte artar av planter, husdyr, skog og fisk i de nordiske land. Deklarasjonen legg til rette for ei effektiv forvaltning både nasjonalt og i nordisk regi, og vil vere et viktig grunnlag for framtidig verdiskaping basert på genetiske ressursar.

I følgje avtalen mellom Landbruksdepartementet og Det norske Skogselskap skal staten gi økonomisk støtte til Skogfrøverket i samband med m.a. konglesanking og oppgåver knytt til dokumentasjon og opphavsmerking når det gjeld skogsfrø. Som følgje av redusert planteinnsats i skogbruket har Skogfrøverket mista salsinntekter og fått ein svekt økonomi. Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av genetiske ressursar ligg til grunn for aktiviteten ved Det norske Skogfrøverk. Som følgje av retningslinjer frå OECD er det eit mål at mest mogleg av frøforbruket i skogbruket i framtida skal ha sitt opphav i produksjonsanlegg som sikrar god kunnskap om frøet sitt opphav. For å gjennomføre dette arbeidet er offentleg støtte nødvendig.

Etter kartlegging av tidlegare DDT-deponi ved norske skogplanteskular i 1998 og 1999, blei det i 2003 gjennomført tiltak på 38 skogplanteskolar. Prosjektet er planlagt sluttført i 2004, men det vil bli behov for oppfølgjande aktivitetar i 2005.

Miljøtiltak i skogbruket

Landbruksdepartementet har i 2003 ført vidare satsinga på eit standardisert og godt dokumentert miljøregistreringsopplegg knytt til biologiske miljøverdiar, i hovudsak utført ved Norsk institutt for skogforsking (Skogforsk). Gjennom prosjektet er det òg publisert mykje ny kunnskap som er med på å styrkje miljøarbeidet i skogbruket, og resultata frå prosjektet Miljøregistrering i skog vil føre til slike forbetringar når det gjeld kvalitet, arealeffektivitet, kostnader o.a. NIJOS har teke del i den praktiske utforminga. Miljøregistreringar er ein del av skogbruksplanane som skogeigaren kan få stønad til å utarbeide og er eit viktig grunnlag for miljøinnsatsen i skogbruket. Det ble arbeidd med å leggje til rette for at kommunane kan gjere seg nytte av data frå MiS-kartlegginga i arbeidet med naturtypekartlegginga dei gjer etter oppdrag frå miljøvernstyresmaktene.

Arbeidet knytt til utvikling av metode for kulturminneregistreringar i skog blei ført vidare i 2003 av NIJOS. Prosjektet har medverka til å auke kunnskapen om kulturminne blant skogeigarane, arbeidd med skjøtselsplan for kulturminne i bynær skog og vurdert registreringar i Fornminneregisteret som støtte for kulturminnestyresmaktene sitt arbeid. På bakgrunn av at NIJOS er eit kompetanseorgan for geografisk informasjon og produsent av informasjon om naturressursar, areal og miljø, har stadfestingsproblematikk vore særleg prioritert i samband med kulturminnearbeidet.

Miljøarbeidet i skogbruket krev høg kompetanse i heile sektoren. Landbruksdepartementet støtta derfor i 2003 fleire informasjonstiltak og konferansar knytt til skogbruk og miljøvern. Det blei m.a. gitt støtte til utgreiingar og rapportar om hønsehauk og skogbruk, raudlista som reiskap i forvaltninga av biologisk mangfald o.a. NIJOS har gjennomført ei undersøking av korleis vern av inngrepsfrie naturområde vil påverke utnyttinga av skogressursane og korleis vidare utbygging av skogsvegnettet vil påverke omfanget av inngrepsfrie område.

Mål og strategiar

Statens landbruksforvaltning (SLF) er eit utøvande forvaltningsorgan for dei sentrale landbrukspolitiske verkemidla og eit støtte- og utgreiingsorgan for departementet. SLF har ei sentral rolle i samband med gjennomføringa av mat- og landbrukspolitikken, og det er lagt opp til at SLF i tillegg til å administrere dei ulike ordningane òg skal ha ei rådgivande rolle. Det er føresett at SLF skal medverke til administrativ forenkling og til å utvikle eksisterande regelverk med sikte på auka måloppnåing.

Hovudmål for verksemda:

SLF skal innanfor dei landbrukspolitiske rammene medverke til å:

• sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon og levande bygder

• sikre matproduksjon og ei stabil matforsyning

• sikre ein stabil marknad og ein godt fungerande næringsmiddelindustri

• sikre eit godt fungerande importvern og oppfylling av internasjonale plikter

SLF skal vere ei velfungerande verksemd med initiativrike, endringsdyktige og serviceinnstilte medarbeidarar som gjennom forvaltning og rådgiving skal sikre brukarane effektive tenester.

SLF har utarbeidd ein strategisk plan for perioden 2002-2006. Det er peika ut tre strategisk viktige områder som SLF spesielt må leggje vekt på i perioden:

• heilskapleg forvaltning og rådgiving

• samarbeid med andre

• effektivisering av forvaltninga

Presentasjon av resultatområde

SLF har fem resultatområde. For å nå måla på dei ulike resultatområda er det viktig med god samhandling mellom avdelingane i SLF. Dei ulike resultatområda er:

Areal- og ressursforvaltning

SLF skal medverke til å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon og levande bygder. Dei viktigaste ansvarsområda er knytt til utvikling og forvaltning av verkemidla på arealområdet, herunder nasjonal oppfølging av dei juridiske verkemidla. Innanfor området miljø og kulturlandskap er arbeidet med miljøprogram og miljøplanar sentrale oppgåver. Eit viktig ansvarsområde gjeld òg utvikling og forvaltning av erstatningsordningar.

Inntekts- og velferdspolitiske tiltak

SLF skal medverke til å sikre ein stabil matproduksjon og stabil matforsyning. SLF forvaltar inntekts- og velferdsordningar med primærprodusentar som målgruppe. Dei viktigaste ansvarsområda er knytt til utvikling og forvaltning av verkemidla innan areal- og kulturlandskapstilskott, husdyrtilskott, pristilskott, kompetanse, rekruttering og velferdsordningar, kvoteordninga for mjølk og husdyrkonsesjon.

Omsetning og marknadstiltak

SLF skal medverke til å sikre ein stabil marknad og ein godt fungerande næringsmiddelindustri. Dei viktigaste ansvarsområda er knytt til utvikling og forvaltning av verkemidla innan økologisk landbruk og innanfor marknadsordningane for mjølk, kjøtt, egg, grønt, potet og korn. Formålet med ordningane er å sikre avsetning for norske jordbruksråvarer. Omsetningsledd og annan næringsmiddelindustri er dei viktigaste målgruppene. SLF har òg ansvar for sekretariatsfunksjonen for Omsetningsrådet og styret på forskingsområdet.

Handel og industri

SLF skal medverke til å sikre eit godt fungerande importvern og oppfylling av internasjonale rettar og plikter. Dei viktigaste ansvarsområda er importvern, tollnedsetjingar, importkvotar, ordninga med råvarepriskompensasjon, eksportstøtteordningar, marknadsovervaking og prisinnhenting. Felles for ordningane er at importørar og næringsmiddelindustri er viktige målgrupper, og at ordningane er knytt til internasjonale avtaler.

SLF skal arbeide målretta for ein effektiv kontroll av økonomiske verkemiddel innanfor SLF sitt totale ansvarsområde.

Administrasjon

SLF skal vere ei velfungerande verksemd som utnyttar sine ressursar på ein effektiv måte, og som gjennom forvaltning og rådgiving sikrar brukarane effektive tenester. Dei viktigaste ansvarsområda er knytt til utvikling av personal- og lønspolitikk, kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling, økonomistyring, leiarutvikling, dokumentasjon og informasjon, interne driftsoppgåver og IKT.

Resultatrapport 2003

SLF blei oppretta 01.07.2000. Arbeidet med å tilpasse verksemda til nye krav er vidareført. Innanfor alle resultatområda har det vore og vil bli gjennomført omfattande forvaltningsomleggingar.

IKT-strategien er eit ledd i å utvikle SLF til å kunne tilby elektroniske sjølvbetjeningsløysingar i forvaltninga. Det er i 2003 sett i gang mange prosjekt og satsa mykje på arbeidet med å knyte saman systema betre og å få eit felles webbasert grensesnitt for å gjere SLF til ei e-forvaltningsverksemd.

SLF fekk i 2003 ei ny rolle på areal- og ressursområdet, som m.a. inneheld formidling, analyse og rapportering og ansvar for kartlegging og arealovervaking på miljøområdet.

SLF har kome med innspel til jordbruksoppgjeret i 2003. Det har vore særleg fokus på forenklingar i verkemiddelsystemet og auka handlingsrom for næringsutøvarane. Prisutjamningsordninga for mjølk har hatt stor merksemd også i 2003. Rammeforskrifta, som gjeld rolla og ansvaret til Omsetningsrådet knytt til marknadsregulering for jordbruksvarer, blei fastsett av Landbruksdepartementet 01.07.2003. Marknadsreguleringa skal skje så konkurransenøytralt som mogleg mellom omsetnings- og foredlingsledd.

I 2003 har SLF arbeid med å utvikle regelverk om fritak frå overproduksjonsavgift ved lokal foredling av mjølk. Utvikling av forvaltningsrutinar har vore prioritert. Det har blitt utarbeid informasjonsmateriell og søknadsskjema som ein finn på SLF sine nettsider.

Rammevilkåra for norsk landbruk og næringsmiddelindustri er dei siste åra i større grad blitt påverka av internasjonale avtaler. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for å utarbeide utrekningar og faglege analyser. I 2003 har det vore fokus på forhandlingar om protokoll 3 til EØS-avtalen, artikkel 19 til EØS-avtalen og rammevilkåra til næringsmiddelindustrien. Frå 2002 til 2003 har det vore ein auke i importen av bearbeida jordbruksvarer (RÅK-varer) på i overkant av 10 pst. målt i volum og importverdi.

Nærare omtale av aktiviteten finn ein i årsrapporten for 2003 frå Statens landbruksforvaltning på: http://www.slf.dep.no.

Budsjettframlegg 2005

I 2005 vil det vere viktig å utvikle organisasjonen vidare slik at SLF kan nå dei måla og gjennomføre dei strategiane som er lagt til grunn for verksemda.

Ein viktig del av arbeidet med å utvikle SLF vidare er knytt til gjennomføringa av IKT-strategien. Satsinga på IKT er heilt nødvendig for å møte dei utfordringane som SLF vil stå overfor i forvaltninga dei næraste åra. SLF blir stilt overfor krav om auka brukarfokus og betre service enn tidlegare. Viktige brukargrupper som bønder og næringsmiddelindustri ønskjer at det skal vere mogleg å kommunisere med SLF elektronisk når dei måtte ønskje det (elektroniske sjølvbetjeningsløysingar). Realisering av IKT-strategien vil medverke til dette.

Landbruksmyndigheitene med SLF som ansvarleg, har utvikla ei teneste for søknad om produksjonstilskott og avløysartilskott ferie og fritid over internett. For søknadsomgangen for produksjonstilskott i august 2004 var det vel 5 000 produsentar som søkte om produksjonstilskott over internett. Talet på produsentar som nytta denne tenesta var om lag 10 pst. av aktuelle søkarar ved begge søknadsomgangane i 2004 (januar og august).

For 2005 legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei ytterlegare utvikling av tenesta, og auka bruk av denne web-rutinen blant norske bønder. Målsetjinga er at 20 pst. av søknadane i 2005 blir innsendt via Internett.

Under følgjer ei nærare omtale av dei einskilde resultatområda:

Areal- og ressursforvaltning

I 2005 vil SLF arbeide vidare med å leggje til rette for ein meir heilskapleg verkemiddelbruk på miljøområdet der ein ser juridiske og økonomiske verkemiddel i samanheng og som er betre tilpassa dei lokale utfordringane, m.a. gjennom innføring av miljøprogram.

SLF vil arbeide for ein meir heilskapleg og styrka innsats slik at landbruks- og arealbruksomsyn, samt omsyna til kulturlandskap og miljø i større grad blir integrerte i prosessane knytt til planlegging og utvikling på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

SLF vil leggje vekt på oppgåver knytt til overvaking og bruk av kart og kartverktøy på området areal- og ressursforvaltning.

SLF vil utvikle erstatningsordningane i landbruket og forvaltninga av dei med sikte på forenkling. SLF vil vidare greie ut ordningane for erstatning etter og sikring mot naturskadar, med sikte på auka målretting og effektivisering.

Inntekts- og velferdspolitiske tiltak

I 2005 vil SLF leggje vekt på å sikre ei god iverksetjing av nettbasert forvaltning av tilskott med sikte på effektivisering og forenkling. Produsentane skal kunne søkje om produksjonstilskott på Internett og kommunar og fylkesmenn skal kunne nytte nettbaserte saksbehandlingssystem. SLF vil implementere endringane i kjøp- og salsordninga for mjølkekvotar. Innspel til målretting og forenklingar i dei økonomiske verkemidla over jordbruksavtalen er viktig i 2005. Arbeidet med å redusere oppgåvebyrdene til næringslivet skal førast vidare med sikte på effektivisering og forenkling.

Omsetning og marknadstiltak

I 2005 vil SLF leggje vekt på å sikre ei god oppfølging av prisutjamningsordninga for mjølk. Oppfølging av gjennomgangen av marknadsordningane for å sikre mest mogleg like konkurransevilkår for dei uavhengige aktørane i gjennomføringa av marknadsreguleringa vil bli prioritert. Økologisk landbruk og styrking av beredskapsarbeidet vil òg vere viktige satsingsområde.

Handel og industri

I 2005 vil SLF leggje vekt på førebuing til internasjonale forhandlingar samt å kunne implementere resultatet av desse. SLF vil i 2005 ha fokus på marknads- og prisovervakinga og på konkurransesituasjonen til RÅK-industrien. Arbeidet med målretta ekstern kontroll av økonomiske verkemiddel innanfor SLF sitt ansvarsområde er òg viktig.

Administrasjon

SLF vil i 2005 ha fokus på gjennomføringa av IKT-strategien der utvikling av SLF til elektronisk forvaltning står sentralt. SLF vil i 2005 arbeide vidare med effektivisering av verksemda.

Merknader til dei einskilde postane

Mål og strategiar

Jordskifterettane er særdomstolar som arbeider med oppgåver som er heimla i jordskiftelova. Særdomstolen er uavhengig i den dømmande verksemda. Administrativt ligg han til Landbruks- og matdepartementet.

Formålet med jordskifte er å gjere eigedomar betre skikka for utnytting. Jordskifteretten gjennomfører jordskifte ved m.a. å løyse opp sameige, forme ut eigedomar på nytt gjennom å byte grunn og rettar, gi reglar om bruken i områder på tvers av eigedomsgrensene og klarleggje og fastsetje eigedomsforhold og grenser. Jordskiftelova slår fast at ingen part i ei jordskiftesak kan påførast tap.

Gjennomføringa av jordskifte, skjønn og grensegang er organisert i domstolsform for å ivareta rettstryggleiken til partane.

Til forskjell frå dei ordinære domstolane, syter jordskifterettane for avmerking, innmåling og kartfesting av eigedomsgrenser som ein integrert del av jordskiftesakene. På denne måten sikrar jordskifterettane effektiv utnytting av dei ressursane samfunnet set inn.

Hovudmåla for jordskifterettane er å:

• sikre god oppgåveløysing

• sikre rettstryggleiken til partane

• yte god service til brukarane

• ha ei god leiing og ein effektiv administrasjon

Eit heilt sentralt delmål er å redusere vente- og saksbehandlingstida til eit akseptabelt nivå. Gjennomsnittleg saksavviklingstid for sivile saker ved tingrettane er 6,5 månader. Ved jordskifterettane er nå saksavviklingstida 35 månader. Ein må akseptere lenger saksbehandlingstid ved jordskifterettane enn ved tingrettane. Grunnane til dette er m.a. at ein som regel er avhengig av synfaring på barmark og det tekniske arbeidet.

Resultatrapport 2003

Overslag og erfaring tyder på at løyvingar til jordskifterettane gir ei verdiskaping på minst det dobbelte av løyvinga i form av auka produktivitet og sysselsetjing i distrikta.

Statistikken viser at det i 2003 blei avslutta totalt 970 saker (2002: 950), fordelt med 921 saker ved jordskifterettane og 49 saker ved jordskifteoverrettane. 800 (1 003) tvistar blei behandla og avgjort enten gjennom dom eller rettsforlik. 10 142 (8 173) partar fikk løyst problem knytt til eigedomane deira i sakene som blei avslutta. I dei avslutta sakene blei det behandla 193 (254) km skogsvegar og det blei merka og koordinatfesta 2 017 (1 916) km grenser. Den produktivitetssvikten ein har hatt som følgje av omorganiseringa, er i ferd med å minke. Ein er på god veg mot å nå målet om 10 pst. effektivisering. Gjennomsnittsalderen på avslutta saker auka med ein månad frå 2002 til 2003 til 35 månader. Hovudgrunnen til dette er at ein har fått avslutta mange gamle saker. Gjennomsnittleg ventetid før sakene kom opp til behandling var 17 (16) månader og gjennomsnittleg saksbehandlingstid var 18 (18) månader. Sakstilgangen minka med 3 pst. i 2003, men er stabil over tid. Restansane blei reduserte med 5 pst. Saksutviklinga ein har hatt dei siste åra, medfører at saksavviklingstida blir redusert.

Dei siste åra har ein satsa ekstra på investering i GPS-utstyr og IKT for å effektivisere mark- og kontorarbeidet i jordskifterettane. Gjennom resultatrapportane er det registrert ein auke i talet på km målte grenser med 5 pst. frå 2002 til 2003. Ein reknar med at mykje av denne auken kan forklarast av innføringa av GPS. I 2002 blei det innført ein ny resultatindikator (talet på målte punkt) for lettare å identifisere resultat av GPS-satsinga.

Budsjettframlegg 2005

Jordskifteretten arbeider etter jordskiftelova. Retten må treffe avgjerd i alle saker som fell under lova.

God fordeling av tilgjengelege ressursar er avgjerande for at ikkje restansane skal auke ved dei einskilde jordskifterettane, og at tilbodet til publikum skal bli det same over heile landet. Departementet vurderer kontinuerleg ressursfordelinga med bakgrunn i dette.

Departementet har også i 2004 arbeidd med oppfølging av vedtaket om nedlegging og utflytting av jordskifterettar, jf. Innst. S. nr. 8 (2000-2001). Følgjene av omorganiseringa vil i all hovudsak vere over ved utgangen av 2004, men nokre overgangsordningar vil strekke seg fram til 2006. I sum har ein rekna med at omorganiseringa og bruk av ny teknologi på sikt vil gi ei effektivisering på opp mot 10 pst. i 2005, samanlikna med situasjonen før endringa. Som det går fram av resultatrapporten for 2003, har ein alt kome eit godt stykke på veg. Til dømes viser dette igjen i tala for km merka grenselengde og talet på partar i sakene. Omstillinga gjer det mogleg å få meir kostnadseffektivt arbeid internt på kontora. Kostnadene med omstilling knytt til flytting av folk og endring i husleigeavtaler m.m. er i 2005 rekna til om lag 2,5 mill. kroner.

Regionfelt Austlandet er kravd inn for jordskifteretten som jordskiftesak. Dette er den største saka i utstrekning jordskifterettane nokon gong har hatt til behandling. Det er også kravd fleire andre uvanleg omfattande jordskiftesaker dei siste åra. Det krevjast store ekstra ressursar for å kunne behandle saker av slikt omfang. Saksavviklinga for desse sakene kan bli forsinka.

I Ot.prp. nr. 106 (2002-2003) fremma regjeringa forslag for Stortinget som i all hovudsak bygde på fleirtalsframlegga i NOU 2002: 9. Stortinget slutta seg samrøystes til framlegget, jf. Innst. O. nr. 25 (2003-2004) Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner). Hovudkonklusjonane er m.a. at jordskifteretten framleis skal vere ein særdomstol og at administrasjonen av jordskifterettane skal flyttast frå Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen i Trondheim.

Flytting av administrasjonen av jordskifterettane frå Landbruks- og matdepartementet til Domstoladministrasjonen blir gjennomført 01.01.2006. Ansvaret for jordskifterettane blir samstundes ført over til Justisdepartementet og ein vil foreta ein budsjettmessig rammeoverføring til Justisdepartementet i samband med dette i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Førebuing og gjennomføring av flyttinga skal gjerast i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen. I samband med flyttinga må jordskifterettane tilpasse seg Domstoladministrasjonen sin IKT-strategi som inneber tunge investeringar både i 2005 og 2006. Meirarbeid og meirkostnad knytt til førebuing av flyttinga vil i nokon mon gå ut over drifta i 2005 og gi noko auka ventetid. I tillegg vil det vere kostnader på kap. 1100 knytt til omstilling, tilpassing av kontorlokale, møbler og anna inventar. Desse kostnadene vil bli dekka over Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett. Departementet vurderer omfanget av kostnadsbehovet nærare, og vil komme tilbake til saken våren 2005.

Departementet har sett ned ei arbeidsgruppe for å sjå på det arbeidet Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) gjer for jordskifterettane og kjem attende med framlegg om korleis dette kan utviklast i budsjettframlegget for 2006.

Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet gav i 2001 ut rapporten Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder. Rapporten peikar på urbant jordskifte som eit eigna verkemiddel i by- og tettstadsutviklinga. Etter høyringa kontakta planlovutvalet Landbruksdepartementet med sikte på å få endra jordskiftelova slik at jordskifteverkemidla blir tilgjengelege også i byar og tettstader. Eit departementsoppnemnt utval la fram innstillinga si i juni 2003 om lovendringsarbeid på dette grunnlaget. Dette arbeidet blir følgt opp vidare gjennom ein odelstingsproposisjon som ein tar sikte på å leggje fram for Stortinget våren 2005.

Det tekniske samarbeidet med fylkesmennene om geodata (GIS) vil også halde fram i 2005. GIS blir brukt til å framstille jordskifte- og temakart, og for å gjere nødvendige berekningar, utarbeide skifteplanar m.m.

Mål og strategiar

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) produserar grunnleggande faginformasjon av høg kvalitet om naturressursar, areal og miljø for landbruksforvaltninga, føretaka i landbruket og for samfunnet elles. Målet er at instituttet skal vere ein leiande nasjonal leverandør av data om jord, skog, vegetasjon og landskap. Dette er kjerneverksemda til NIJOS. NIJOS er òg kompetanseorgan innan geodata for landbruksforvaltninga og yter kompetansetenester innan jordskifte og skogbruksplanlegging. Utvikling av nye produkt og tenester skal rettast mot måla i landbruks- og matpolitikken om næringsutvikling og innovasjon.

Departementet vil i løpet av vinteren 2004-2005 greie ut grunnlaget for avgjerd om korleis kunnskap og informasjon som i dag blir produsert ved Skogforsk, NIJOS og dei oppgåvene ved Skogbrukets Kursinstitutt som blir finansiert over statsbudsjettet kan utviklast, samordnast og effektiviserast, slik at dei blir best mogleg eigna i høve til forvaltninga og samfunnet sine behov, jf. kat. 15.20.

Informasjonen frå NIJOS må vere av ein slik kvalitet til at den kan nyttast til:

• utforming, gjennomføring og etterprøving av mat- og landbrukspolitikken, m.a. verdiskaping og berekraftig utnytting av ressursgrunnlaget

• modernisering og effektivisering av offentleg forvaltning, driftsplanlegging, dokumentasjon og miljøarbeid innan landbruksnæringa

• overvaking og rapportering knytt til internasjonale avtaler

NIJOS har òg kompetanse som nyttast i internasjonal bistand på geodata-, landbruks- og miljøområdet.

I 2005 vil ein arbeide med å:

• gi brukarane tilgang til instituttets data på vilkår som fremmer bruk og utnytting, m.a. anna ved å leggje ut informasjon og databaser på Internett

• føre vidare dialogen med brukarane av informasjonen, fange opp nye ønske slik at NIJOS’ data kan gi grunnlag for nye brukartilpassa produkt eller tenester

• føre vidare, utvikle og effektivisere dei nasjonale kartleggings- og overvakingsprogram ved hjelp av ny teknologi og høg kompetanse og ved samarbeid med andre aktørar

• støtte dei regionale og sentrale landbruksstyresmakter med kompetanse og rådgiving innanfor instituttets kjerneverksemd

NIJOS tar del i det nasjonale samarbeidet om etablering av digitale kartdata «Norge digitalt». NIJOS skal gjere data tilgjengelege på vilkår som fremmer auka bruk. Ved å leggje data ut på Internett fremmer NIJOS måla i E-Noreg strategien om godt innhald og gir grunnlag for effektivisering og modernisering av forvaltninga. NIJOS tar òg del i etablering og forvaltning av digitale flybilete og arbeider for å gjere desse betre tilgjengelege.

Resultatrapport 2003

NIJOS har ført vidare arbeidet med innsamling og formidling av data innan kjerneverksemda, jord, skog, vegetasjon og landskap. Dette blir nytta innan planlegging, miljøarbeid, verdiskaping og i forenkling og gir ein effektivisering av offentleg forvaltning. Data frå NIJOS er i aukande grad tilgjengeleg over Internett.

Følgjande viktige oppgåver blei gjennomført i 2003:

• Landsskogtakseringa og arbeidet med fylkesvise takstar er ført vidare med registrering på 1/5 av dei landsdekkjande prøveflatene.

• Programmet Overvaking av jordbruket sitt kulturlandskap er ført vidare etter planen. Overvakinga viser utviklinga i kulturlandskapet for indikatorar innan arealstruktur, biologisk mangfald, kulturminne og ferdselsmoglegheiter. Programmet er i 2003 finansiert frå kap. 1150 og frå Miljøverndepartementet.

• I 2003 blei det produsert DMK for om lag 15 000 km², der 5000 km² er ajourhald. Desse karta blir nytta for ein meir korrekt forvaltning av arealtilskotta. Ved ajourhald nyttast derfor digitale flyfoto, noko som gir høg nøyaktigheit. DMK ligg no etablert som heildekkande for 301 kommunar medan det ligg føre for delar av 63 kommunar. DMK dekkjer no 140 000 km². Både landbruksforvaltninga og føretaka i landbruket får rett til å bruke alle dei digitale karta. DMK er òg finansiert med store beløp over kap. 1150, samt med noko midlar over Landbrukets utviklingsfond (LUF) og kap. 1140. NIJOS lagar arealressurskart i ein meir oversiktleg målestokk på basis av DMK og har produsert slike kart for 110 000 km²i 2003. Desse blir nytta i m.a. kommune- og fylkesplanlegging.

• NIJOS har kartlagt 112 km² jordsmonn i 2003 og karta dekkjer no 4 510 km². Det blei kartlagt om lag 40 km² mindre enn planlagt, fordi ein nytta eit nytt system og dekka område med spreidde og små areal. Jordsmonnkart og ulike temakart over m.a. dyrkingsklasse, er no tilgjengelig over Internett. Det er laga temakart om m.a. erosjonsrisiko og miljøtiltak. Kartlegginga er òg finansiert med noko midlar frå kap. 1150.

• I 2003 har NIJOS kartlagt 160 km² vegetasjon. Det er etablert eit informasjonssystem om beitebruk (IBU) som er tatt i bruk i alle fylka og det er etablert eit internettstad for informasjon frå systemet.

• NIJOS har arbeida mykje med rettleiing i kommunane i bruk av gardskart i forvalting av arealtilskott. Ein har òg støtta Fylkesmannen og kommunane med kompetanse og ytt tenester til jordskifterettane innan verdsetting og geodata. Arbeidsgruppa for å sjå på tenestene frå NIJOS til jordskifterettane blei ikkje satt ned før Stortinget hadde behandla Ot.prp. nr. 106 (2002-2003). Gruppa er no i arbeid, jf. kap. 1145. NIJOS har arbeidd for effektivisering og betre kvalitet og deltaking frå skogeigarane innan skogbruksplanlegging. NIJOS arbeider med ein internettversjon av gardskartet som gjer distribusjon til føretaka i landbruket og kommunane lettare.

Budsjettframlegg 2005

Det er gjort ein teknisk justering av budsjettet ved at 4 mill. kroner til landskapsovervaking er flytta frå kap. 1150. Det er òg flytta 3,4 mill. kroner til Geovekst frå kap. 1144 (3,0 mill. kroner), kap. 1143 (0,2 mill. kroner) og kap. 1115 (0,2 mill. kroner) til kap. 1146. I tillegg er budsjettet auka med om lag 10 mill. kroner for å gi eit meir realistisk bilete av NIJOS si oppdragsverksemd, jf. tilsvarande auke under kap. 4146.

I 2005 vil NIJOS ha særleg fokus på:

Informasjon om Noregs skogressursar

Gjennom Landsskogtakseringa registrerer NIJOS mykje informasjon om Noregs skogressursar. Registreringane er ledd i lange tidsseriar og gir nyttig informasjon om skogen sin utvikling. I 2005 startar ein eit nytt omdrev, og arbeider i tillegg med å få med informasjon om skog i Finnmark.

Informasjon om Noregs landskapsressursar

Jordbruket sitt kulturlandskap er eit produkt av jordbruksdrift og busetjing på gardane. Kulturlandskapet er eit verdifullt kollektivt gode og blir prioritert ved at det gis særskilte tilskott for at det skal haldast vedlike og vidareutviklast. Kompetanse og informasjon om tilstand og endring i jordbruket sitt kulturlandskap er derfor viktig for utforming av politikk og verkemiddel. Programmet for overvaking av kulturlandskapet (3Q-programmet) er ei sentral kjelde her og for 2005 blir det overført 4 mill. kroner frå kap.1150 til kap. 1146 for å vidareføre dette. 3Q programmet gir grunnlag for arbeid med indikatorar og parametrar for rapportering og for å formidle kunnskap om m.a. landskap og kulturminne. Det skal framleis vere ei styringsgruppe for prosjektet. Programmet blir òg finansiert frå Miljøverndepartementet.

Digitale Markslagskart (DMK)

I 2005 skal NIJOS føre vidare etablering og ajourføring av DMK med om lag 22 000 km². Målet er at innan 2006 skal DMK vere etablert for heile jordbruksarealet med ein kvalitet som gjer at det kan nyttast til å fastsette storleiken på dei areala som får tilskott og det skal vere utvikla gode rutinar for ajourhald i kommunane.

Informasjon om Noregs jordressursar

NIJOS skal føre vidare kartlegging av jordsmonn på dyrka mark med om lag 120 km² og levere jordsmonninformasjon til bruk i næringsutvikling, miljøarbeid og arealplanlegging.

Nasjonalt geodatasamarbeid

NIJOS har ansvar for landbruket sitt bidrag i samarbeidet om etablering og drift av den nasjonale infrastrukturen av geografisk informasjon. NIJOS skal leggje til rette for, koordinere og gi rettleiing i bruk av geodata innan landbruksforvaltninga og formidle data via Internett.

Informasjon om Noregs vegetasjons- og utmarksressursar

NIJOS skal føre vidare informasjonssystemet for beitebruk og vegetasjonskartlegging i utmark. Dette er delvis finansiert frå brukarane.

Andre kompetansetenester m.m.

Informasjon frå NIJOS nyttast i kommunale arealplanar, kartlegging av biologisk mangfald, landbruksplan og andre planprosessar. NIJOS skal synleggjere moglegheiter for auka bruk av geografisk informasjon for regionale og sentrale landbruksstyresmakter, m.a. innan regionale miljøprogram, miljøplanar på landbruksføretaka, næringsutvikling og innovasjon.

NIJOS skal yte tenester til Jordskifterettane og kompetansestøtte innan geodata til fylkesmannsembeta og andre deler av landbruksforvaltninga. Frå 2004 er det fastsett ei ny forskrift om skogbruksplanlegging med miljøregistreringar. NIJOS sin kompetanse på området ligg til grunn for at institusjonen yter kompetansestøtte til fylkesmannsembeta og kommunane. NIJOS skal òg yte støtte til Landbruks- og matdepartementet i spørsmål knytt til skogbruksplanlegging. Det er framleis viktig å effektivisere skogbruksplanlegginga, betre kvaliteten på planprodukta og auke deltakinga frå skogeigarane.

Mål og strategiar

Innleiing

Reindriftsforvaltninga er eit utøvande forvaltningsorgan for dei sentrale reindriftspolitiske verkemidla og eit støtte- og utgreiingsorgan for departementet. Reindriftsforvaltninga har ei sentral rolle i samband med gjennomføringa av reindriftspolitikken, og det er lagt opp til at forvaltninga i vesentleg grad òg skal ha ei rådgivande rolle. Reindriftsforvaltninga skal leggje til rette for at måla i reindriftspolitikken blir nådde. Reindriftsforvaltninga forvaltar reindriftslova og verkemidla under reindriftsavtalen. Reindriftsforvaltninga er òg sekretariat og utøvande organ for Reindriftsstyret og områdestyra.

I forhold til dei overordna reindriftspolitiske måla har departementet trekt opp seks resultatområde som Reindriftsforvaltninga arbeider etter.

Ressursforvaltning

Reindriftsforvaltninga skal på bakgrunn av m.a. grunnlagsdata om utviklinga i lavbeita, slaktevekter, klimatiske og driftsmessige forhold medverke til nødvendige tiltak som gir ein tilpassa reinbestand, samt kontrollere at rammene for bruk av beiteressursane blir haldne.

Arealforvaltning

Reindriftsforvaltninga skal halde fram arbeidet for å få dokumentert reindrifta sin arealbruk og sine rettar, samt arbeide for auka forståing av reindrifta sin bruk av areal, og då særleg blant arealplanleggarar i kommunar og fylkeskommunar. Vidare er det viktig å få bevisstgjort planleggarane sitt ansvar på alle nivå i forhold til den plikt desse òg har etter Grunnlova §110 a og folkeretten sine reglar om urfolk og minoritetar.

Reindriftsbasert næringsutvikling

Reindriftsforvaltninga skal medverke til utnytting og utvikling av reindrifta basert på prinsippet om ei berekraftig reindrift, under det etablering av tilleggsnæringar i samanheng med dei inntekts- og velferdspolitiske tiltaka retta mot reindrifta.

Tilskottsforvaltning

Reindriftsforvaltninga skal medverke til ei effektiv og trygg forvaltning, eit enklare og betre regelverk for tilskottsordningane og betre forståinga av verkemidla sine innhald.

Samhandling - informasjon

Reindriftsforvaltninga skal vidareutvikle samarbeidet med andre offentlege institusjonar og då i særleg grad i høve til miljøforvaltninga og Sametinget. Vidare er det stilt krav om nær kontakt mellom Reindriftsforvaltninga og næringa sine representantar for å opparbeide tillit og forståing for samarbeid som avgjerande grunnlag for å nå målet om ei berekraftig reindrift.

Internadministrasjon

Reindriftsforvaltninga skal vere omstillingsdyktig og føremålseffektiv, og ha eit kostnadseffektivt rettleiings- og styringsapparat internt og overfor den enkelte reindriftsutøvar både på områdekontornivå og sentralt i Alta.

Resultatrapport 2003

Ressursforvaltning

I januar 2002 fastsette Reindriftsstyret høgste talet på rein for sommarbeitedistrikta i Vest-Finnmark reinbeiteområde til 63 700 rein, seinare korrigert til 64 300. For å følgje opp vedtaket blei det avsett midlar til å opprette eit prosjektkontor som i løpet av ein treårsperiode skal førestå arbeidet med tilpassinga av reintalet. I løpet av 2003 har kontoret i samarbeid med dei aktuelle reineigarane arbeidd med å utvikle løysingar som gjer tilpassinga av rein for kvart enkelt reinbeitedistrikt så smidig som mogleg. Talet på rein er ikkje blitt redusert i forhold til 2002. Ein av grunnane til det er den vanskelege marknadssituasjonen for reinkjøt hausten og vinteren 2003/2004. Prosessen med å tilpasse talet på rein til beitegrunnlaget blei vidareført òg for Aust-Finnmark reinbeiteområde. Arbeidet med desse prosessane har vore krevjande både ressursmessig og i tid.

Den vesentlege auken i talet på rein er gjort mogleg på grunn av svært gunstige klimatiske tilhøve dei tre siste beitesesongane. Gunstige klimatiske forhold med m.a. små mengder snø, har gjort tilgangen til beita større. Lavbeite som tidlegare har vore vanskeleg tilgjengeleige har vore utnytta, dette har resultert i dyr med god kondisjon, høgare kalvingsprosent og høgare overleving. Auken av talet på rein vil gjere det vanskelegare med tilpassinga av reintalet, og vil på lang sikt vere uheldig for næringa si økologiske berekraft. Rovdyrtapa i reindrifta er trass ein nedgang sidan toppåret 2000/01 framleis uakseptabelt høge i enkelte område. Reindriftsforvaltninga har arbeidd aktivt i samarbeid med m.a. Fylkesmannens miljøvernavdelingar om å betre dokumentasjonen over rein som blir tapt av rovdyr, medverke til å betre bestandsoversiktane av rovdyr, samt lagt til rette og gjennomført fleire tapsførebyggjande tiltak.

Arealforvaltning

Reindriftsforvaltninga har eit ansvar for å ivareta reindrifta sine arealinteresser i den allmenne arealforvaltninga. Ein vesentleg del av ressursane ved forvaltninga går med til denne type saker. Utfordringa er at talet på enkeltsaker er aukande.

Reindriftsforvaltninga har arbeidd med å auke reindrifta sin innverknad gjennom dei verkemidla som styrer arealbruken. Ved endringar av lover og forskrifter som styrer arealbruken har ein gitt innspel og ein har delteke i styrings- og referansegrupper med sikte på å fremme reindrifta sine interesser. Vidare har Reindriftsforvaltninga freista gjennom sekretariatfunksjonen for Reindrifta sitt utviklingsfond (RUF) å prioritere forskingssøknader som tar sikte på å dokumentere reindrifta sine arealbruksinteresser og å utvikle metodar for å påvise konsekvensane av inngrep i reindriftsområda. I forhold til dei mange planlagde vindkraftprosjekta har Reindriftsforvaltninga arbeidd for å auke forståing av kor negativt desse prosjekta kan vere for reindrifta, samt kor viktig det derfor er å få til ein samla vurdering av dei prosjekta som er gjennomførde og dei som er i planleggingsfasen.

Reindriftsforvaltninga har lansert ei ny heimeside der dei digitale reindriftskarta er ein del av nettløysinga. Dette gjer det mogleg for kommunar, fylkeskommunar og andre aktørar som driv med arealforvaltning å innhente informasjon om reindrifta sin bruk av areala.

Reindriftsbasert næringsutvikling

Frå RUF er det overført 2 mill. kroner til Samisk utviklingsfond. Midlane er nytta til binæringar knytt til reindrift. I høve til Verdiskapingsprogrammet for rein har Reindriftsforvaltninga arbeidd aktivt for ei positiv samhandling mellom reindriftsnæringa, Innovasjon Noreg og Reindriftsforvaltninga i gjennomføringa av programmet. Arbeidet for å styrkje kvinne- og familieretta tiltak kom i gang i 1999. Føremålet var å fokusere spesielt på kvinner og familien sin stilling i reindriftsnæringa og kvinna sin verdi for samisk kultur. Landbruksdepartementet har sett ned eit utval for å foreta ein gjennomgang av kvinner sin stilling i reindrifta. Reindriftsforvaltninga har to medlemmer i dette utvalet. Formålet er å utvikle ein fornya og meir målretta likestillingspolitikk i reindriftsnæringa med siktemål å leggje til rette for meir deltaking og medverknad frå kvinner.

Tilskottsforvaltning

For å ivareta og sikre betre likebehandling av søkjarar i dei ulike områda har Reindriftsforvaltninga gjennomført kurs for saksbehandlarar ved lokalkontora om dei gjeldande avtaleforskriftene. I tillegg ble det utarbeidd rettleiingsmateriell og interne saksbehandlingsreglar. I arbeidet med å leggje til rette, forenkle og effektivisere tilskottsbehandlinga har Reindriftsforvaltninga, som aktør i reindriftsavtaleforhandlingane, medverka til dei vesentlege forenklingane i dei økonomiske verkemidla over Reindriftsavtalen 2002/2003. Reindriftsforvaltninga har òg utarbeidd eit nytt meldingsskjema som er vesentleg forenkla samanlikna med tidlegare års skjema. Både meldingsskjema og rettleiar blir sende ut på norsk og nord-samisk. Vidare har forvaltninga arbeidd med elektronisk tilrettelegging av meldingsskjemaet og søknader om tilskott/rovdyrerstatning, og frå og med driftsåret 2003/2004 skal det etter planen vere mogleg å fylle ut desse skjema elektronisk.

Ordninga med konfliktførebyggjande tiltak mellom jordbruk og reindrift er administrert av Innovasjon Noreg sitt kontor i Tromsø. Forvaltninga har sett i verk ulike tiltak for å hindre konfliktar og skape respekt og dialog over interessegrensene.

Samordning - informasjon

Ein meir medviten bruk av informasjon som verkemiddel vil på mange område styrkje Reindriftsforvaltninga sine sjansar for måloppnåing. I 2003 er informasjon ofte brukt i samspel med andre verkemiddel for å oppnå ei større forståing for Reindriftsforvaltninga sine ansvarsområde. Gjennom ein direkte og aktiv informasjonsstrategi ønskjer forvaltninga å skape tillit og forståing i næringa, noko som er avgjerande for å nå målet om ei berekraftig reindrift.

Gjennom kontaktmøter har forvaltninga informert om reindrift både på politisk og administrativt plan. Særleg har det vore stor aktivitet innan områda arealplanlegging når det gjeld den auka satsinga på vindkraft som energikjelde og rovdyrforvaltning.

I løpet av 2003 er det etablert ei ny internettside og eit intranett for de tilsette i forvaltninga. Det er vidare etablert eit nytt arkiv- og saksbehandlingssystem. Dette som et ledd i arbeidet med å betre informasjonsflyten, samstundes som det skal medverke til meir einsarta saksbehandlingsrutinar for forvaltninga.

Reindriftsnytt har i løpet av 2003 blitt vesentleg endra, og det er blitt utgitt i fire nummer. Ein del av artiklane er blitt omsett til samisk.

Rettleiing og internadministrasjon

Reindriftsforvaltninga har i 2003 utarbeidd eit nytt personalreglement med tilhøyrande rettleiar og mal for tilsetjingsprosedyrar. Reindriftsforvaltninga har vidareført arbeidet frå 2003 med sikte på å nå måla i kompetanseplanen for forvaltninga.

Budsjettframlegg 2005

Budsjettframlegget nedanfor er retta inn mot dei seks resultatområda som reindriftsforvaltninga arbeider etter.

Ressursforvaltning

For å tilpasse talet på rein til beiteressursen og ved det styrkje berekrafta i reindrifta i Finnmark, skal Reindriftsforvaltninga prioritere arbeidet med å få fastsett eit øvre tal på rein for distrikta i Aust-Finnmark reinbeiteområde, samt følgje opp Reindriftsstyrets vedtak om eit øvre tal på rein for sommarbeitedistrikta i Vest-Finnmark reinbeiteområde. I den samanheng blir det vist til at det etablerte prosjektkontoret skal arbeide med å leggje til rette for effektuering av dei avtalene som er framforhandla med reindriftsutøvarane om ein reduksjon av talet på rein i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Etableringa av Reindriftas resurssenter blei starta hausten 2004. Senteret organiserast som eit prosjekt tilknytt Reindriftsforvaltninga. Reindriftsforvaltninga skal medverke til å sikre at senteret skal framstå som eit servicesenter for reineigarar som ynskjer seg ut av næringa og som søkjer alternative inntekter. Vidare skal Reindriftsforvaltninga leggje til rette for at vilkåra elles blir fastsette for å nå målet om ei økologisk berekraftig reindrift.

I samband med Stortinget si handsaming av reindriftsavtalen for avtaleåret 2004/2005 blei det sterkt understreka at ein må sørgje for at dei fastsette måla for reintal blir nådd, jf. Innst. S. nr. 242 (2003-2004):

«Etter at høstens slakting er gjennomført, vil det være nødvendig å ta en ny vurdering om de iverksatte tiltakene er tilstrekkelige for å redusere reintallet. Dersom andre virkemidler kreves for å nå dette målet, må det vurderes å innføre kvotebegrensninger for den enkelte reineier.»

Departementet ser med stor uro på det høge talet på rein som ein no har i delar av Finnmark. Gode vintre med stor kalvetilgang og god kondisjon på reinen, samt ein vanskeleg marknadssituasjon, har gjort tilpassinga av reintalet til ei større utfordring enn først lagt til grunn. Departementet ser det som avgjerande viktig å bringe talet på rein i balanse med beiteressursane, og vil følgje utviklinga nøye for slaktesesongen 2004-2005.

Den prosessen som er sett i gang er basert på frivillig tilpassing av reintalet. Dersom det skulle vise seg at dette ikkje fører fram i tilstrekkeleg grad, vil tilpassinga måtte skje med heimel i reindriftslova sine bestemmingar om tvangstiltak. Departementet vil i så fall kome tilbake til Stortinget med dette spørsmålet.

For å ha nødvendig kontroll med beiteressurssituasjonen i Finnmark skal Reindriftsforvaltninga sikre at dei nødvendige grunnlagsdata blir innhenta.

Arealforvaltning

Reindriftsforvaltninga skal halde fram å etablere nettverk og alliansar til andre offentlege organ og gjere desse kjent med reindrifta sine behov for samanhengande areal, samt konsekvensane for reindrifta av ulike tiltak innanfor reinbeiteland. Vidare skal forvaltninga arbeide for å få dokumentert reindrifta sin arealbruk og gjere denne kjent for kommunar og fylke.

Reindriftsforvaltninga skal vere ein aktiv pådrivar i høve til endringar av lover og forskrifter som styrer arealbruken. Vidare skal forvaltninga satse på auka kompetanse til det gjeldande regelverket mellom eigne tilsette, representantar i reindrifta sine styringsorgan og blant reindriftsutøvarane.

Reindriftsforvaltninga skal arbeide vidare med å få verdiklassifisert reindrifta sine areal, samt medverke til at resten av reinbeitedistrikta utarbeider eigne distriktsplanar.

Reindriftsbasert næringsutvikling

Reindriftsforvaltninga skal vere ein bidragsytar for auka verdiskaping i reindrifta. I samband med næringa sine organ og andre aktørar skal forvaltninga medverke til at dei økonomiske ressursane over reindriftsavtalen blir nytta på ein føremålsteneleg måte som gir størst effekt og verdiskaping. I samband med dette skal forvaltninga i nært samarbeid med Innovasjon Noreg arbeide for at verkemidla frå høvesvis Reindrifta sitt utviklingsfond og Verdiskapingsprogrammet for reindrift blir sette i ein samanheng slik at effekten av dei to ordningane blir størst mogleg. Vidare skal forvaltninga arbeide for å leggje til rette for ei positiv samhandling mellom reindriftsnæringa, Innovasjon Noreg og eiga forvaltning i gjennomføringa av verdiskapingsprogrammet.

Arbeidet for å styrkje kvinne- og familieretta tiltak kom i gang i 1999. Ordninga blei evaluert i 2004. Vidare blei det i 2004 føreteke ein gjennomgang av kvinnenes stilling i reindrifta. Føremålet med gjennomgangen var å utvikle ein fornya og meir målretta likestillingspolitikk i reindriftsnæringa med siktemål å leggje til rette for auka deltaking og medverking frå kvinner. I samråd med departementet skal forvaltninga følgje opp forslaga i evalueringa og i gjennomgangen av reindriftskvinnenes stilling.

Tilskottsforvaltning

Reindriftsforvaltninga skal medverke til at tilskottsordningar blir nytta systematisk for å oppnå ei større verdiskaping gjennom eit enklare og betre regelverk. I 2005 skal Reindriftsforvaltninga sørgje for å føre vidare arbeidet med å leggje til rette for elektroniske sjølvbetjeningsløysingar i forvaltning, systemutvikling og gi innspel til forenklingar i dei økonomiske verkemidla over reindriftsavtalen. Vidare skal forvaltninga arbeide for å sikre rask og lik behandling av dei einskilde utøvarane i dei ulike reinbeiteområda. Som ein del av kontrollarbeidet skal forvaltninga halde fram med å telje rein i dei ulike reinbeiteområda, og då prioritere reinbeiteområda i Finnmark. Ved større avvik mellom teljing og utøvarane sine eigne rapporteringar skal det setjast inn tiltak.

Reindriftsforvaltninga skal delta aktivt i arbeidet med å utvikle konfliktførebyggjande tiltak i høve til andre næringsinteresser. Ein må t.d. sørgje for at konfliktane blir reduserte mest mogleg gjennom vilkår og rettleiing i dei tilfella der gjerdebygging og bruk av motoriserte hjelpemiddel er påkrevd.

Samhandling - rettleiing og informasjon

Reindriftsforvaltninga må drive aktiv informasjonsverksemd om sine ansvarsområde overfor eit større publikum, og formidle informasjon om utviklinga i reindrifta og dei sentrale verdiane som reindrifta tar vare på.

Dokumentasjon av reindrifta sin arealbruk og sine rettar er avgjerande for næringa si framtid. Nettverk og alliansar til andre offentlege organ skal gjerast kjent og auke aksepten for reindrifta sitt nærvær. Vidare er det stilt krav om nær kontakt mellom næringa sine representantar og Reindriftsforvaltninga for å opparbeide tillit og forståing for samarbeid som avgjerande grunnlag for å nå målet om ei berekraftig utvikling.

Internadministrasjon

Reindriftsforvaltninga skal vere ei verksemd som utnyttar sine ressursar på ein effektiv måte, og som gjennom forvaltning og rådgiving sikrar brukarane effektive tenester.

Reindriftsforvaltninga skal vidareføre innsatsen mot utvikling av personal- og lønspolitikk, kompetanseoppbygging, organisasjonsutvikling, økonomistyring, leiarutvikling, einsarta forvaltning, interne driftsoppgåver samt IKT. I høve til kompetanseoppbygging skal forvaltninga særleg prioritere opplæring av dei tilsette i samisk språk

Mål og strategiar

Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskadar som det ikkje er mogleg å forsikre seg mot gjennom ei alminneleg forsikringsordning. Statens naturskadeordning skal òg fremme sikring mot naturskadar m.a. gjennom å gi tilskott til sikringstiltak og ved samhandling med andre aktørar innanfor sikringsområdet.

Statens naturskadeordning er organisert med eit styre, ei ankenemnd og eit sekretariat. Statens landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for styret. SLF førebur sakene for styret og ankenemnda og gjer etterarbeidet som følgjer av vedtaka i styret og ankenemnda. SLF har òg det administrative ansvaret for ordninga. Styret og SLF skal syte for at krav om erstatning for naturskadar og søknader om tilskott til sikringstiltak får ei rask og forsvarleg behandling. SLF skal dessutan raskt kunne setje inn ein målretta og utvida innsats når naturkatastrofar oppstår.

Budsjettforslag 2005

Mål og strategiar

Ordningane under jordbruksavtalen er nokre av dei viktigaste verkemidla for å følgje opp måla og retningslinene i landbrukspolitikken. For ei nærare omtale av mål og strategiar i jordbrukspolitikken for komande budsjettperiode viser ein til kapittel 1.3 samt kat. 15.30 og kap. 6 i St.prp. nr. 66 (2003-2004).

Dei langsiktige måla for jordbrukspolitikken blei sist fastlagt av Stortinget i samband med behandlinga av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. I tillegg til produksjon av trygg mat og andre varer og tenester med bakgrunn i forbrukarane sine behov, har hovudmåla i stor grad karakter av kollektive godar for samfunnet. Målstrukturen frå St.meld. nr. 19 (1999-2000) er skissert i figur 2.1 nedanfor.

Nokre av dei kollektive goda kjem som eit resultat av jordbruksproduksjonen i Noreg. Både klima, topografi og at produksjonen etter internasjonale mål skjer i ein småskala struktur gjer at jordbruket i Noreg har eit høgt kostnadsnivå. Derfor er mange av dei økonomiske verkemidla retta inn mot å sikre lønsam produksjon over heile landet, og for å påverke måten produksjonen skjer på. Mange av tilskottsordningane fell i kategorien horisontale fordi dei verkar inn på fleire av dei kollektive goda samstundes. Det gjeld m.a. tilskottsordningar som skal sikre det økonomiske grunnlaget for produksjon og velferd for næringsutøvarane. I tillegg vil òg verkemiddel som er meir målspesifikke også kunne påverke andre mål.

Av både budsjettekniske omsyn og av omsyn til verkemåten til dei ulike økonomiske verkemidla, kan ein derfor ikkje sortere post for post på budsjettkapitlet i høve til hovudmåla. Derfor er det heller ikkje mogleg å ha ei spesifikk resultatrapportering på dei einskilde ordningane. Jordbruksavtalen og dei fleste verkemidla verkar saman og skal totalt sett gi rammevilkår for næringa som gir ei god måloppnåing for næringa og samfunnet. For den sist oppdaterte resultatrapporteringa visar ein til kap. 3 i St.prp. nr. 66 (2003-2004).

I tilknyting til måla for landbrukspolitikken slik som dei er vist i kapittel 1.2 vil vi ha verkemiddel for å nå fleire av desse både over jordbruksavtalen og på andre kapittel i budsjettet. Dette gjeld både økonomiske tiltak retta mot næringsutvikling, busetting og sysselsetting der løyvinga til Landbrukets utviklingsfond (LUF) er splitta på kap. 1150 og kap. 1149, verkemidla for mattryggleik m.m. dels finansiert gjennom løyvingar over kat. 15.10 i budsjettforslaget, dels ved avgifter. Produksjon av trygg mat er grunnleggjande også i næringspolitikken i jordbruket, men dei spesifikke verkemidla er i stor grad av ikkje-økonomisk karakter, og dei matpolitiske verkemidla ligg utanfor avtalen. Vi har også fleire juridiske verkemiddel som kan verke mot same mål som dei økonomiske. Saman med at dette er tiltak og rammer retta mot sjølvstendige nærings utøvarar, gjer dette at måloppnåinga ikkje kan målast på enkelttiltak, men må gjerast på indikatorar for utviklingstrekka i næringa samla sett.

Resultatrapport 2003

Landbruket er ei langsiktig næring der tilpassinga til endra rammer vil ta tid. Det er derfor viktig for næringsaktørane å førebu seg på endringar som kan kome i internasjonale og nasjonale forhold, blant forbrukarane, teknologi m.m. Dei ulike tiltaka over jordbruksavtalen skal gi dei næringsdrivande rammer som dei kan tilpasse seg innanfor ut frå situasjon. Jordbruksavtalen skal fremme utvikling i næringa og tilpassingar som i så stor grad som mogleg er i samsvar med måla for landbrukspolitikken.

Utviklinga i dei viktigaste resultatmåla for landbruket som har samanheng med verkemidla over jordbruksavtalen skjer gradvis over tid, og kan derfor i liten grad lesast over eit år. Også ein del av dei økonomiske resultata vil kunne påverkast av periodisering og andre forhold som gjer at utvilinga frå det eine året til det andre berre gir informasjon med avgrensa verdi. Ein del resultatmål er også påverka av andre forhold som renteutvikling og verdsmarknadsprisar med meir.

For ein detaljert statusrapport for resultata av jordbrukspolitikken fram til 2003 viser ein til kapitel 3 i St.prp. nr. 66 (2003-2004).

Nokre viktige utviklingstrekk er

• Sett over tid har jordbruket hatt same utvikling i inntekt som andre grupper.

• Produktivitetsutviklinga er stabilt høg i næringa, talet på driftseiningar som søkjer om tilskott går ned medan samla produksjon og jordbruksareal er relativt stabilt.

• Nedgangen i talet på einingar har vore størst på Austlandet og Nord Noreg men det er ikkje store regionale forskjellar. Distrikta held oppe eller aukar sin relative del av den samla produksjonen.

• Det har dei siste tiåra vore ein jamn nedgang i sysselsetjinga i jordbruket som i 2003 er rekna til 71 200 årsverk eller ca. 3,5 pst. av samla sysselsettinga i landet.

• Arbeidet med næringsutvikling over Landbrukets utviklingsfond (LUF) styrkjer og utvidar næringsgrunnlaget i og i tilknyting til landbruket over heile landet.

• Marknadsbalansen er god innanfor alle produksjonane med ei viss underdekning av storfekjøt.

• 2003 var eit aktivt år på miljøområdet og utviklinga i omlegging til økologisk produksjon har vore tilfredstillande.

Tilpassing til økonomiregelverket i staten

Som gjort greie for under kat. 15.30 er det behov for tilpassingar i høve til normal prosedyre til tilskottforvaltning. Det vil her bli gjort nærare greie for hovudtrekka i tilpassingane i høve til ulike grupper ordningar, samt bruken av ulike aktørar i forvaltninga.

Marknadsregulering og pristilskott/frakttilskott

Gruppa av tilskott utgjer ei rekkje ulike ordningar under jordbruksavtalen, jf. kap. 1150 postane 70 og 73, samt i eit mindre omfang under kap. 1150 post 77. Satsane er baserte på fastsette kriterium, som produktgruppe, levert volum og distrikt mm. Grunnlaget for tilskott, som blir utbetalt produsentane via eit omsetningsledd, vil normalt vere det same som grunnlaget for oppgjeret mellom omsetningsledd og produsent.

Ordningane utgjer ein del av avtalesystemet med fleire mål og ei rekkje verkemiddel som verkar samstundes mot dei same måla, jf. ovanfor. Det er difor ikkje føremålstenleg å rapportere om resultat av kvar einskild ordning, men på dei samla verknadene. Resultatrapporteringa skjer difor samla basert på rapporteringa frå Budsjettnemnda for jordbruket i samband med dei årlege proposisjonane om jordbruksoppgjeret. Rapporteringa frå Budsjettnemnda blir i tillegg supplert av vurderingsrapportar og statusnotat som gir grunnlag for å vurdere korleis dei einskilde ordningane verkar. Landbruks- og matdepartementet meiner såleis at ein har etablert eit godt resultatrapporteringssystem for dei ikkje tiltaksretta ordningane.

Av andre viktige tilpassingar i høve til normalprosedyren kan nemnast at det normalt ikkje er tilskottsmottakar sjølv som søkjer då tilskotta blir utbetalt via eit omsetningsledd. Storleiken på tilskotta er ei direkte følgje av levert vare til omsetningsleddet. Omsetningsledda gjer som oftast ikkje eigne vurderingar i høve til forvaltninga av tilskotta. Dei vil difor normalt ikkje bli rekna som tilskottsforvaltarar, men medhjelparar. Vidare blir det ikkje sendt eige tilskottsbrev til produsentane. Tilskottsbeløpet går normalt fram av avrekninga for kvar leveranse. Det blir heller ikkje kravd rapport og det blir ikkje utført kontroll hos tilskottsmottakarane (produsentane) fordi tilskottet blir gitt mot levert vare. Nødvendig kontroll blir sikra ved kontroll hos omsetningsledda som leverer grunnlaget for utbetalingane og som formidlar tilskottet til den einskilde produsent.

Direkte tilskott og Velferdsordningar

Tilskottsordningane ligg under jordbruksavtalen kap. 1150 post 74 og 78 og er for dei direkte tilskotta basert på objektive kriterium som dyretal, areal, produksjonstype, mengd og distrikt. Satsane står i høve til løyvd beløp og prioriteringar mellom ulike produksjonstypar, produksjonsomfang og lokalisering av driftseiningane. Når det gjeld velferdsordningar utgjer desse særleg refusjon av utgifter til avløysar.

Ein står her overfor same problemstillinga når det gjeld målformulering og kriterium for måloppnåing som for gruppa av tilskottsordningar som er gjort greie for ovanfor. Også for ordningane med direkte tilskott og velferdsordningar vil resultatrapporteringa i hovudsak finne stad i rapporteringa i samband med jordbruksoppgjeret. I tillegg blir rapporteringa frå Budsjettnemnda supplert med vurderingsrapportar og statusnotat. Det er heller ikkje for denne gruppa av ordningar aktuelt å hente inn rapport frå tilskottsmottakarane. Vidare er det ikkje aktuelt å sende årlege oppdragsbrev til kommunane då deira oppgåver er fastsett i føresegner, vegleiingar mv., og arbeidet deira er ikkje styrt av ei budsjettramme knytt til kvar einskild kommune.

Kollektive overføringar

På einskilde område er det administrativt meir effektivt å overføre tilskott samla frå departementet/SLF og direkte til ein sams mottakar, t.d. Rikstrygdeverket, framfor først å utbetale tilskott til kvar produsent som igjen betalar inn til same sluttmottakar. Dei største kollektive overføringane har bakgrunn i at produsentar i jordbruket betalar redusert trygdeavgift, på line med lønnstakarar. Ordningane førekjem særleg under kap. 1150 post 78. Ei anna kollektiv overføring er innbetaling av omsetningsavgift for frukt og grønt, jf. kap. 1150 post 70.11.

Oppfølginga av desse ordningane vil berre vere å føre over løyvde beløp til rett mottakar. I tillegg må ein med mellomrom vurdere om ordningane verkar som føresett og om overføringane gir eit rett uttrykk for reelle utgifter.

Etablering av forvaltningsorganisasjon

Etter etableringa av Statens landbruksforvaltning i 2000 er hovuddelen av tilskottsforvaltninga delegert til dette statlege organet. Bruken av aktørar utafor statsforvaltninga er difor monaleg redusert. På ein del område legg ein likevel forvaltninga av einskilde tilskottordningar til organ som ikkje er ein del av statsforvaltninga. Dette gjeld særleg Innovasjon Norge, Statskog SF og såvareforretningar. Også kommunane har sentrale oppgåver i tilskottsforvaltninga, og omsetningsledda har som nemnd ovafor ei medhjelparrolle i kanaliseringa av tilskott fram til produsentane. I samband med at tilskottsforvaltninga blir gjennomgått, blir det òg lagt arbeid i å klargjere ansvar og oppgåver for desse eksterne aktørane.

På ein del område er det fastsett at eit oppnemnd styre, utval eller råd, ofte partssamansett, skal tildele tilskottsmidlar medan Statens landbruksforvaltning eller Reindriftsforvaltninga er sekretariat og førestår alle dei andre forvaltningsoppgåvene. I desse høve ser departementet det slik at tilskottsforvaltninga framleis skjer innanfor statsforvaltninga.

Jordbruksoppgjeret 2004

Jordbruksavtalen 2004-2005 er basert på dei prinsipp som er trekt opp i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, Innst. S. nr. 167 (1999-2000) frå Næringskomitéen, Regjeringa si Sem-erklæring og hovudmål for den økonomiske politikken.

Ved jordbruksoppgjeret i 2004 kom staten og jordbruket fram til ei forhandlingsløysing 15.05.2004 og sluttprotokollen blei underskriven. Styra i jordbruksorganisasjonane meddelte i brev av hendhaldsvis 15. mai og 26. mai at dei har godkjent avtalen.

Avtalen hadde ei ramme på -170 mill. kroner som innebar ei reduksjon i løyvingane over kap. 1150 på 410 mill. kroner, ei omdisponering av udisponerte beløp over jordbruksavtalen på 200 mill. kroner og ei auke i målprisane tilsvarande 40 mill. kroner. Avtalen legg til grunn at ramma gir grunnlag for ei auke i inntektene pr. årsverk på om lag 3 pst. frå 2004 til 2005 utan at det skjer ei ekstra auke i produktiviteten i matvarekjeda. I perioden 2002 til 2004 er det berekna ei auka inntekt for jordbruket på omlag 18 pst. pr. årsverk. I perioden 2002-2005 vil jordbruket såleis få ein vesentleg del av produktivitetsauken slik som Stortinget har sagt.

I jordbruksavtalen frå 2003 blei det semje om at ordningar som ikkje direkte er retta mot dei grupper som Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag representerer, og tiltak som har innverknad på konkurranseforhold ikkje skal ligge under jordbruksavtalen. Dette inneber at tilskott med samla løyving på vel 464 mill. kroner i 2004 blei flytta frå kap. 1150 og til andre kapittel på statsbudsjettet. Departementet følgjer opp dette prinsippet og foreslår i år at nokre fleire tiltak flyttast ut.

Frå jordbruksoppgjeret i 2003 blei det også vedteke at løyvingane over statsbudsjettet skal følgje kalenderår. Avtalte endringar i løyvingane i jordbruksoppgjeret gjeld for følgjande kalenderår. Det vil seie at jordbruksavtalen 2004 er basert på at Stortinget gjer vedtak om dei løyvingane i 2005 som er lagt til grunn i avtalen og lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 66 (2003-2004). Gjennom vedtak III i proposisjonen om jordbruksoppgjeret 2004 har Stortinget gitt Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å sette i verk tiltak i høve til avtalen som er knytt til løyvingar over budsjettet i 2004.

Importvernet er ikkje forhandlingstema i jordbruksoppgjeret. Ramma for jordbruksavtalen 2004 og fordelinga av ho, er utforma innanfor Noregs plikter i høve til WTO. I avtalen er det lagt til rette for at Noreg no kan notifisere si støtte til areal som grøn støtte i WTO. Det flyttar omlag 3 mrd. kroner frå blå støtte til grøn støtte i Noreg si notifisering.

Jordbruksoppgjeret med omfordeling av løyvingar i 2004 og verknad for statsbudsjettet i 2005 blei lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 66 (2003-2004). I denne proposisjonen blir Stortinget invitert til å gjere dei budsjettvedtak for 2005 som følgjer av avtalen som Stortinget slutta seg ved behandlinga 15.06.2004 og gjennom Innst. S. nr. 260 (2003-2004).

Regelverk med verknad på strukturen i jordbruket

Då jordbruksavtalen blei behandla i Stortinget bad fleirtalet i Næringskomiteen departementet på eigna måte å leggje fram for Stortinget ei vurdering av konsekvensane av endra regelverk som har strukturverknad.

Ved behandlinga av St.meld. nr. 19 (1999-2000) sa fleirtalet i Næringskomiteen m.a. følgjande om strukturutvikling og utvikling av dei økonomiske verkemidla:

«Det er begrensninger i handlingsrommet for inntektsdannelsen framover. God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få betydning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås».

«Flertallet er enig i at det i framtida blir en hovedutfordring å utforme de økonomiske virkemidlene slik at samfunnsmålene oppnås mest mulig effektivt samtidig som vareproduksjonen tilpasses markedet.»

«Flertallet er enig i at det er nødvendig å omfordele jordbruksavtalens økonomiske virkemidler i retning av bruk som har ressursgrunnlag til å gi et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt.»

«Flertallet viser til at det er klare stordriftsfordeler i melkeproduksjonen og mener virkemidlene samlet må stimulere til en moderat strukturutvikling for å sikre en tilfredsstillende inntektsutvikling for produsenter som har melkeproduksjon som et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt.»

Desse utsegnene er følgd opp i dei jordbruksoppgjera etter handsaminga av meldinga. Figur 2.4 til figur 2.9 viser strukturutviklinga på viktige område i jordbruket.

På 90-talet auka bruksarealet med om lag 5 daa pr. år. Frå 2000 er auken 6-10 dekar pr. bedrift pr. år. Figur 2.3. syner årleg endring i talet på føretak som hadde ulike produksjonar i perioden 1989 til 1999 og i perioden 1999 til 2003. Figuren giv uttrykk for både strukturendringar og spesialisering av produksjonen. Særleg gjeld det for produksjonar som i noko større grad har vore tilleggsproduksjonar. Grøntsektoren har hatt lågare prosentvis avgang etter 1999 enn på 90-talet. Produksjonen i jordbruket og bruken av jordbruksareal held seg oppe, sjølv om aktiviteten blir fordelt på gradvis lågare tal bedrifter.

Den årlege reduksjonen i sysselsetjing er så langt 1-1,5 prosenteining høgare etter 1999 enn på 90-talet. Den årlege reduksjonen i talet på jordbruksbedrifter er 1,5-2 prosenteiningar høgare etter århundreskiftet. Statistikken syner ein noko høgare takt i strukturendringane etter 2000. Spesielt gjeld det endringstakta for talet på jordbruksbedrifter. Samstundes er talet på langbrukseigedomar med bygningar relativt stabilt på om lag 180.000. Jordbruksarealet på desse eigedomane blir stort sett drive vidare av aktive føretak. I følgje NOU 2003:26 bur det folk på om lag 3/4 av desse eigedomane. Det er på dei minste einingane vi finn den klart største delen utan busetjing.

Utvikling av alternative næringar og kjelder til inntekt får stadig større tyding for moglegheitene til å halde oppe busetjing og aktivitet på landbrukseigedomane. Ei undersøking frå Nordlandsforsking i 2004 syner at omsetninga frå anna næringsverksemd i gardshushaldningane var om lag 21 mrd. kroner i 2002. Driftsoverskottet var om lag 4,3 mrd. kroner. Denne verksemda gav i følgje Nordlandsforsking om lag 19.000 årsverk. Tal frå Driftsgranskingane til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking syner at inntekta frå jordbruk har vore under 50 pst. av samla inntekt i hushalda dei siste åra. Vidare utvikling av alternativ sysselsetjing har derfor stor betydning for aktivitet og busetjing i bygdene. Konsekvensane av tiltak som har betydning for strukturutviklinga kan difor heller ikkje einsidig vurderast på grunnlag av strukturendringane i det tradisjonelle jordbruket.

Etter behandlinga av St.meld. nr. 19 (1999-2000) har det, både i og utanfor jordbruksforhandlingane vore gjennomført tiltak som kan ha verknad på strukturen i jordbruket:

Innanfor forhandlingane:

1. Reduksjon i målprisane, saman med innføring av flatt jordbruksfrådrag og tilpassing av strukturprofilen i arealtilskotta (2000)

2. Omfordeling av tilskott i retning av større bruk (flatare strukturprofil i arealtilskottet og heving av maksimalt husdyrtilskott pr. jordbruksbedrift)

3. Omsetning av delar av mjølkekvota direkte mellom produsentar

4. Heving av maksimal mjølkekvote etter kvotekjøp

5. Endringar i rammevilkåra for samdrifter i mjølkeproduksjon

6. Endringar i grunnvilkår for rett til produksjonstilskott

7. Overgang frå personar til føretak som tilskottssøkarar og krav om MVA-registrering

8. Satsing på å utvikle alternative inntekter i og utanom landbruket

Utanfor forhandlingane:

1. Heving av konsesjonsgrensene i kraftfôrbasert husdyrhald med om lag 50 pst.

Endringane i regelverk som er gjennomført etter handsaminga av landbruksmeldinga, følgjer opp retningslinene i denne meldinga og har modernisert og forenkla ordningar, tilpassa dei utfordringane landbruket står overfor. Dei direkte konsekvensane av endra regelverk på kort sikt, kan delast i to grupper:

• forenkling og mindre grenser for moglegheitene føretaka har til å gjere eigne val i tilpassinga si

• noko annleis tildeling av tilskottsmidlane, og meir målretting mot dei som skal leve av jordbruk og avgrensing mot føretak med svært liten omsetning

Endringar i husdyrkonsesjonslova og systemet med mjølkekvoter er viktige i den første gruppa. Konkret går endringane fram av tabell 2.14.

Ein svært liten del av bruka er avgrensa av taket for kvoter på kort sikt. Såleis har tilgangen til å kjøpe og selje kvote større betydning for utviklingsmoglegheitene for dei fleste bruk. Tilsvarande gjeld for husdyrkonsesjonsreglane i dei kraftfôrkrevjande produksjonane. Ein viktig skilnad er likevel at i desse produksjonane er ikkje produksjonen regulert av kvoter, slik at strukturendringane opp mot konsesjonsgrensa kan gå fortare.

Omfordelinga av midlar i retning av bruk som har ressursgrunnlag til å gi eit viktig bidrag til sysselsetjing og inntekt er m.a. gjort i arealtilskottet. Figur 2.5 syner marginalsatsar i 2000 og etter gjeldande avtale. Desse endringane må sjåast i samanheng med endringar i målprisar og innføringa av det flate jordbruksfrådraget i positiv næringsinntekt på 36.000 kroner for kvart bruk som hadde motsett struktureffekt. Då ordninga blei innført hadde det same effekt som eit likt tilskott pr. bruk, som har størst tyding for dei minste einingane.

For å gi ein meir samla oversikt over den samla omfordelinga av midlar syner figur 2.8 samla budsjettstøtte rekna pr. ku ved ulik bruksstorleik i 2000. Figur 2.9 syner samla budsjettstøtte rekna pr. ku ved ulik bruksstorleik etter gjeldande jordbruksavtale. Figurane er laga på grunnlag av kalkylar med visse føresetnader om arealbruk, produksjon mv.

Figurane 2.8 og 2.9 syner at endringane har vore relativt små i høve til nivået på differensieringa. Nivået på budsjettstøtte, rekna pr. ku, er etter desse kalkylane 700-1500 kroner lågare i 2005 enn i 2000. For bruk med 40 kyr er endringa frå minus 400 til pluss 1000 kroner pr. ku, særleg avhengig av sone og areal pr. ku. Og sjølv om kvotetaka og konsesjonsgrenser er heva, er det få bruk som er avgrensa av taka i si tilpassing. Strukturen i budsjettoverføringane gjer framleis tydelege bidrag til ein variert bruksstruktur og bruka vil framleis vere små i ei internasjonal samanlikning.

Generelt vil regjeringa peike på at strukturutviklinga i jordbruket har gått føre seg, som ei naturleg utvikling, i mange tiår. Endringane blir først og fremst drive fram av teknologisk utvikling, auka alternativ verdi på arbeidskrafta, kostnadsauke og stordriftsfordelar samstundes som moglegheiter for volumauke og prisar på heimemarknaden er avgrensa. Dei landbrukspolitiske ordningane og reglane har i stor grad vore utforma for å bremse den farta strukturendringane ville ha hatt i ein meir uregulert sektor.

Både geografi/topografi og måla for landbrukspolitikken gjer det naturleg med ein variert bruksstorleik. Likevel meiner regjeringa at det må leggjast til rette for kostnadsreduksjonar som kan gi ei inntektsutvikling som kan gjere det mogleg å halde fram med eit aktivt landbruk over heile landet. Konsekvensane av desse tiltaka er ei mindre, men framleis aktiv bremsing av strukturutviklinga i det tradisjonelle jordbruket. Etter regjeringa sitt syn er den auka graden av fridom, saman med tilrettelegginga for alternativ, den beste måten for å leggje til rette for lønnsam økonomisk verksemd i distrikta.

Både ut frå internasjonale tilhøve, omsynet til overføringsnivået og næringsmiddelindustrien, og som følgje av sterk kostnads- og lønnsauke, er det nødvendig med større rom for strukturendring enn på 80- og 90-talet. Det er nødvendig av omsyn til inntektsutviklinga i jordbruksføretaka og for at vi framleis skal ha eit aktiv jordbruk og bruke jordbruksareala i heile landet. Ein noko mindre regulert sektor, med større handlingsrom for næringsutøvarane, vil og vere meir interessant å gå inn i for ungdom med god kompetanse til å drive næring. Strukturendringar er tidkrevjande prosessar. Det handlar om å gi næringsutøvarane moglegheiter til å møte utviklinga i tide.

Reduksjonen i sysselsetjing etter 2000 har vore mindre enn reduksjonen i talet på jordbruksbedrifter. Statistikken syner at produksjonen og jordbruksareala blir halde oppe. Etter 2002 har det blitt føretak og ikkje personar som er tilskottsmottakarar. Det har gjort det enklare for brukarane å organisere seg i føretak og gjere tidlegare uformelt samarbeid formelt, utan å tape tilskott. Noko av nedgangen i talet på føretak skuldast denne omlegginga, slik at statistikken syner færre føretak som søker tilskott utan at det har vore større endringar i aktiviteten. I 2002 kom òg krav om registrering i MVA-registeret for å få rett til tilskott (no krav om omsetning høgare enn 30.000 kroner). Det medverkar òg til at ein del bruk fall ut av statistikken som sjølvstendig eining. Men statistikken syner at det ikkje har vore like stor reduksjon i arbeidsmengda som i talet på føretak som søker tilskott. I nokon grad kan ein føresette at ein del tidlegare etablert samarbeid no i større grad er formelt samla i føretak.

Konsekvensane av dei siste endringane i regelverket for mjølkeproduksjonen er at moglegheitene for strukturendring kjem meir på linje med moglegheitene i andre produksjonar, innanfor avgrensinga kvoteordninga set. Samstundes er strukturprofilen i tilskotta klart sterkast i ku- og geitmjølkproduksjonane. Valet mellom ulike organisasjonsformer i mjølkeproduksjonen er gjort nøytralt med omsyn på tilskott. Dermed er ikkje lenger store samdrifter det einaste reelle valet for enkeltprodusentar som ynskjer å utvikle bruket sitt til å blir meir effektivt. Det kan òg hevdast at moglegheitene for direkte sal av 60 pst. av mjølkekvota til andre produsentar, i større grad medverkar til at kvotene blir i lokalsamfunna enn den tidlegare sentrale omsetninga.

Over tid kan konsekvensane av betydelege strukturendringar gi større problem med å halde marginale areal i drift. Men tilstrekkeleg lønnsemd i produksjonane er grunnlaget for bruk av areala. Regjeringa meiner konsekvensane av å ikkje endre reglane på lang sikt vil vere meir dramatiske når målet er fortsett aktivt jordbruk over heile landet, å halde oppe bruken av areal og å produsera det som naturleg kan dyrkast i Noreg, innanfor dei handelspolitiske rammevilkåra.

Allereie i dag kan ein registrera noko gjengroing av areal. Det kan synast å vere større variasjon enn tidlegare mellom distrikt der det blir satsa i landbruket og andre område. Det gjeld både utkantstrøk og meir sentrale område. Men det føreligg ikkje fullt oversyn over grunnane til dette. Regjeringa har, og vil ha, stor merksemd på dette spørsmålet framover. Det er òg viktig at kommunale og regionale program held høg merksemd på utviklinga i arealbruk og kulturlandskapet. Gjennom dei regionale miljøprogramma og dei kommunale miljømidlane har fylke/kommunar fått større ansvar og myndigheit til å målrette miljøarbeidet i sitt område og ta vare på kulturlandskap og redusere gjengroing.

Budsjettframlegg 2005

Budsjettforslaget for 2005 inneber at løyvinga på kap. 1150 blir redusert med om lag 416 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2004, frå 11,184 mrd. kroner til 10,767 mrd. kroner Reduksjonen i 2005 er sett saman av følgjande forhold:

• 410,0 mill. kroner reduksjon som følgje av reduserte tilskott etter jordbruksoppgjeret 2004

• 8,7 mill. kroner auke som følgje av volumauke på overslagsløyvingane (post 73)

• 14,9 mill. kroner reduksjon som følgje av flytting av løyvingar til andre kapittel på statsbudsjettet

Merknader til dei einskilde postane

Mål og strategiar

Kapitlet omfattar løyvingar til gjennomføring av reindriftsavtalen og ordninga med kompensasjon for kostnader vedkomande radioaktivitet i reinkjøt.

Dei mål og retningslinjer som ligg til grunn for reindriftspolitikken er trekte opp i St.meld. nr. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift, og Innst. S. nr. 167 (1991-92), samt dei justeringar og nye moment som er vektlagde ved Stortingets si handsaming av den årlege reindriftsavtaleproposisjonen og ved den årlege behandlinga av statsbudsjettet. Hovudstrategien er å skape ei meir berekraftig reindrift. Med dette forstår ein ei reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell berekraft. Desse tre måla står i ein innbyrdes samanheng: Økologisk berekraft gir grunnlag for økonomisk berekraft, og saman gjer økologisk og økonomisk berekraft det mogleg å utvikle kulturell berekraft.

Reindrifta er ei lita næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal samanheng har den stor verdi når det gjeld økonomi, sysselsetjing og kultur. Reindrifta er difor ein viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.

Reindriftsavtalen er, ved sida av reindriftslova, det viktigaste verkemiddelet for å følgje opp måla og retningslinjene i reindriftspolitikken.

For nærare omtale av mål og strategiar i reindriftspolitikken viser ein til omtale under kat. 15.30 og til St.prp. nr. 65 (2003-2004) og Innst. S. nr. 242 (2003-2004). Nærare omtale av målsetjingane for dei einskilde ordningane på kapitlet går fram av budsjettframlegget for 2005.

Resultatrapport 2003

Situasjonen i reindrifta er samla sett betre enn på fleire år, men det er store regionale skilnader. Tap av rein til rovdyr og ein kontinuerleg reduksjon av reindrifta sine areal er framleis store utfordringar innanfor dei fleste områda. Talet på rein i Finnmark er i mange område framleis i ein alvorleg ubalanse med beitegrunnlaget. På grunn av svært gunstige klimatiske forhold dei siste vintrane har tilgangen til beita blitt betre. Dette har medført at reinen har hatt ein god kondisjon gjennom vinteren, noko som igjen har medført auka tilgang og overlevingsevne av kalv. Kondisjonen på reinen og kvaliteten på slaktet har vist ei markert betring på tross av det auka talet på rein. Dette har gitt utøvarane høve til å auke storleiken på reinflokkane sine på trass av at dei også dei to siste åra har auka slakteuttaket. Vidare er rovdyrtap og arealinngrep framleis store utfordringar i dei fleste områda. Medan tap grunna rovdyr utgjer store tal i Nord-Noreg er det for områda lenger sør særleg viktig å auke innsatsen for sikring av reindrifta sine areal. Det økonomiske resultatet er samla sett betre enn på fleire år. Totalregnskapet for reindrifta 2002 viser at resultatmåla er tilnærma uendra frå 2001 til 2002. Likevel viser resultata samla sett ein sunnare økonomisk situasjon i 2002 enn i 2001. Dette har samanheng med at dei marknadsbaserte inntektene har auka, medan det samla omfanget av statlege tilskott er klart lågare. Gjennomsnittleg inntektsnivå er på høvesvis 139 000 og 228 000 kroner per årsverk og driftseining. I alle reinbeiteområda i Nord-Noreg, utanom Polmak Varanger, er kostnadene større enn produksjonsinntektene.

Radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulukka i 1986 skaper framleis ekstra kostnader for reindriftsnæringa. Ein tiltakspakke blir finansiert av staten for å halde næringsutøvarane i reindrifta økonomisk skadeslause.

Reindriftsavtalen for 2004/2005

Avtalen legg vekt på å fylgje opp dei føresetnadene som ligg i St.meld. nr. 28 (1991-1992) og Innst. S. nr. 167 (1991-1992). Reindriftsavtalen for 2004/2005 har ei ordinær ramme på 95 mill. kroner eksklusive midlar til tiltak mot radioaktivitet. Dette er tilsvarande løyving som for Reindriftsavtalen 2003/2004 etter vedteke budsjett for 2004.

Regjeringa sin reindriftspolitikk er basert på Stortinget sine føresetnader og ut frå den situasjonen ein står overfor i næringa. I reindriftsavtalen for 2003/2004 blei dei økonomiske ordningane lagde vesentleg om - frå ordningar som i stor grad har vore faste summar per driftseining til ordningar som premierer produksjon og verdiskaping. Disse endringane, saman med innføringa av skattefrådraget, inneber at det er lagt til rette for auka produksjon og verdiskaping frå næringa, og dermed på sikt ei større økonomisk berekraft. For regjeringa har det vore viktig å få vidareført desse ordningane utan vesentlege endringar. Likevel har det med bakgrunn i den vanskelege marknadssituasjonen for reinkjøt vore viktig å prioritere tiltak som kan betre og sikre omsetnaden av reinkjøt. Utover dette er det viktigaste målet i avtalen å stimulere til størst mogleg verdiskaping i næringa innanfor givne rammer, tilpasse talet på driftseiningar til ressursgrunnlaget og medverke til inntektsfordeling. Vidare er det viktig å ha fokus på kvinna sin situasjon og fylgje opp dei kvinneretta tiltaka som er sette i gang.

Resultatet av forhandlingane inneber ein reindriftsavtale som i vesentleg grad vektlegg tiltak for å tryggje og betre omsetnaden av reinkjøt. For å sikre nødvendig slaktekapasitet og omsetnad, har avtalepartane vorte samde om ein prosess med to fasar. Den fyrste fasen fokuserer på kortsiktige tiltak for å sikre tilstrekkeleg slaktekapasitet for tidlig slakting i Finnmark komande slaktesesong. Det medfører m.a. at omdisponerte midlar frå Reindriftsavtalen 2003/2004 skal nyttast til mobile slakteanlegg som skal brukast før reinen flytter inn på vinterbeite. Den andre fasen inneber fokus på langsiktige marknadstiltak.

Dei vesentlege omleggingane av dei økonomiske verkemidla for reindriftsavtalen 2003/2004 er vidareførte for Reindriftsavtalen 2004/2005.

Fagbrevordninga i reindrifta er vidareført. Denne ordninga er svært positivt motteken i næringa, og gjer det mogleg for reindriftsutøvarane å få dokumentert sine kunnskapar, samt utdanne ungdom til dugande fagarbeidarar innan reindrifta.

Etter regjeringa si meining gir dei framforhandla marknadstiltaka gode sjansar for slakteria og reineigarane til å auke omsetnaden av reinkjøt. Samstundes gir vidareføring av dei økonomiske ordningane reindrifta dei nødvendige grunnlag og vilkår for auka produksjon og verdiskaping, og dermed på sikt ei større berekraft.

I tillegg til sjølve avtalen er det i sluttprotokollen til avtalen semje om finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøt.

Partane har òg protokollert semje om ei eingongsomdisponering på 5 mill. kroner frå avsetnaden til innløysing av driftseiningar i 2004 til tiltak for å betre sjansane for tidlegslakting i Vest-Finnmark og Karasjok hausten 2004.

Vidare har avtalepartane protokollert at ein skal føreta ein gjennomgang av dagens distriktstilskot. Gjennomgangen skal ta sikte på å få kartlagt om denne ordninga har fungert ut i frå formålet, og eventuelt kome med framlegg til endringar som betre sikrar reinbeitedistrikta og tamreinlaga sitt medansvar for utviklinga av reindrifta i ei berekraftig retning.

Avtalen inneber vidare at avtaleåret for løyvingane over statsbudsjettet skal følgje kalenderåret. Avtalte endringar i løyvingane for reindriftsavtalen gjeld for følgjande kalenderår. Det vil seie at den avtalen staten inngjekk med reindrifta i 2004 er basert på at Stortinget gjer vedtak om dei løyvingane i 2005 som er lagde til grunn i avtalen og lagde fram for Stortinget i St.prp. nr. 65 (2003-2004). Gjennom vedtak II i proposisjonen om Reindriftsavtalen 2004/2005 har Stortinget gitt Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å setje i verk tiltak i høve til avtalen som er knytt til løyvingar over budsjettet 2005.

Budsjettframlegg 2005

Departementet gjer framlegg om løyvingar under kap. 1151 for 2005 i samsvar med Stortinget si handsaming av reindriftsavtalen for 2004/2005, jf. Innst. S. nr. 242 (2003-2004). I omtalen av dei einskilde postane er det gjort kort greie for føremål og innhald i dei ulike ordningane. For nærare omtale viser ein til St.prp. nr. 65 (2003-2004) og Innst. S. nr. 242 (2003-2004. Når det gjeld tilskottsforvaltninga har ein til dels dei same behova for avvik i høve til normalprosedyren fastsett i Bestemmelser om økonomistyring i staten som for ordningane under jordbruksavtalen. Dette gjeld ordningar under post 75 med omsyn til kriterium for måloppnåing, rapportering, kanalisering av midlane og kontroll. Når det gjeld post 79 utgjer forvaltninga berre overføring av midlar til Folketrygda. Ein viser elles til omtalen av tilpassing til økonomiregelverket under kat. 15.30.