Virksomhetsbeskrivelse

Som følge av endringer i departementsstrukturen fra 18. juni 2004 ble ansvaret for koordinering av IT-politikken og næringsrettet offentlig konkurransepolitikk overført til Moderniseringsdepartementet. Videre ble ansvaret for den særskilte Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) overført til Moderniseringsdepartementet. Ansvaret for oppfølging av IT i næringslivet ligger fortsatt i Nærings- og handelsdepartementet.

Totalt innebærer denne strukturendringen en reduksjon på 32 års­verk i Nærings- og handels­departementet. Basert på at overføringen skal ha budsjettvirkning fra 1. oktober 2004, vil endringen i departementsstrukturen innebære en reduksjon på åtte årsverk for Nærings- og handelsdepartementet i 2004. Når det tas hensyn til endringen i departementsstrukturen og overføringen av personell, legges til grunn at Nærings- og handelsdepartementet vil utføre ca. 210 års­verk i 2004. I tillegg til ordinær bemanning har departementet fast stasjonerte næringsråder i Brüssel tilknyttet ambassaden. Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for enkelte råd og utvalg innenfor sitt ansvarsområde.

Resultatrapport 2003

Det er nærmere redegjort for hva som er gjennomført på viktige hovedområder – og resultatoppnåelsen av dette – i de særskilte innledningsomtalene foran og under de berørte budsjettkapitler. Departementet har både i 2003 og 2004 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder næringsutvikling og –finansiering, statlig eierskap, forskning, innovasjon, entreprenørskap, IT/elektronisk handel, handelspolitikk, skipsfartspolitikk og forenkling og fornying av lover og regelverk.

Gjennom EØS-avtalen påvirker utviklingen i EU direkte og indirekte en rekke av Nærings- og handelsdepartementets arbeidsområder. Departementet har ansvaret for gjennomføring av konkrete regelverk på enkeltområder og deltar i ulike forsk­nings- og utviklingsprogrammer. Departementet følger også den overordnede næringspolitiske utviklingen i EU og utviklingen knyttet til det indre marked. Departementet har videre utarbeidet en rapport om norske politikkutfordringer på de områder som omfattes av EUs Lisboa-strategi, med basis i EUs strukturindikatorer. Departementet deltok i 2003 i forhandlingsdelegasjonen og i koordineringsgruppen i forbindelse med forhandlingene om utvidelse av EØS. Videre har arbeidet i departementet i særlig grad vært knyttet til pågående forhandlingsprosesser i Verdens handels­organisasjon (WTO). Departementet har i 2003, i kontakt med næringslivet og eksterne kompe­tansemiljøer, utarbeidet bidrag til etablering av norske posisjoner i forhandlingene som i størst mulig grad bidrar til norsk verdiskaping.

Det viktigste målbare resultatet av EFTA-arbeidet i 2003 var sluttføring av frihandelsavtalen med Chile. Forhandlingene med SACU (Sør-Afrika, Namibia, Lesoto, Botswana og Swaziland) ble ­videreført i 2004. Forhandlingene med Libanon ble ferdigstilt i mars 2004 og avtalen ble undertegnet på EFTAs ministermøte i Montreux 24. juni 2004. Det har også blitt gjort fremskritt i forhandlingene med Tunisia og Egypt i 2004. Det gjenstår enkelte spørsmål knyttet til fisk og landbruk.

På lov- og regelverksområdet har departementet også i 2003 brukt ressurser på utarbeiding og iverksetting av forskrifter og til å følge opp regelverk om offentlige anskaffelser. Det er utarbeidet en veileder for å ivareta miljøhensyn i forbindelse med anskaffelser. Videre er det utarbeidet en rapport om ulovlige direkteanskaffelser og en ny og forenklet forsyningsforskrift. Nærings- og handelsdepartementet forvaltet også EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte og hadde i den forbindelse koordineringsansvaret overfor EFTAs over­våkingsorgan (ESA) i statsstøttesaker. Nærings- og handelsdepartementet påbegynte i 2003 i samarbeid med Finansdepartementet et arbeid med å utvikle en resultattavle for offentlig støtte som skal gi oversikt over bruken av statsstøtte i Norge og prosessuelle forhold knyttet til notifisering og harmonisering av norsk støtte med EØS-avtalen. Tilsvarende prosess er utført i Europakommisjonen for EU-området. Det har videre vært arbeidet med å lage en database for registrering av all relevant informasjon i forbindelse med notifikasjon av offentlig støtte til EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet og Kredittilsynet arbeidet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak ved behandlingen av hvitvaskingsloven (Ot.prp. nr. 72 for 2002–2003) om å sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon. Det vil bl.a. bli etablert en sertifiseringsordning og fremmet forslag om nødvendige lovendringer. Det ble videre arbeidet med nye regler for foretaksnavn og fremmet forslag om lovendringer i Ot.prp. nr. 43 for 2002–2003 Om lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn m.v. Lovendringene medfører at den offentlige kontrollen av foretaksnavn er redusert. Departementet sendte forslag til ny minerallov på høring i 2003. Departementet har lagt vekt på dialog med sentrale aktører for å kartlegge hvilke behov som må ivaretas i en ny regulering på området. Serveringsloven ble evaluert i 2003 og forslag til lovendringer har vært ute på høring. Når det gjelder oppfølging av utredningen om virksomheten til Justervesenet , ble arbeidet med forslag til ny lov om mål og vekt ferdigstilt.

En viktig oppgave for departementet er tilrettelegging og forenkling av regelverk. Handlingsplanen «Et enklere Norge», som ble fremlagt høsten 2002, ble tett fulgt opp i 2003. Regjeringen la i november 2003 frem en statusrapport som viste god fremdrift på mange enkeltområder. Det arbeides med ytterligere forbedringer i 2004. I for­enklingsarbeidet er det lagt stor vekt på god kontakt med næringslivet, bl.a. gjennom innspill fra regjeringens rådgivende kontaktforum for forenkling overfor næringslivet.

Sentralt i departementets strategi for for­enklingsarbeidet er å redusere næringslivets belastning som følge av offentlige innrapporteringskrav. Tall fra Oppgaveregisteret viser at tiden den gjennomsnittlige næringsdrivende bruker på å etterleve statlige innrapporteringskrav, er redusert fra 37 timer i 2002 til 35 timer i 2003. Overgangen til elektronisk innrapportering er det viktigste til­taket på området. Altinn-løsningen er en felles kanal for elektronisk innrapportering og samordning av dataopplysninger fra næringslivet til det offentlige. Altinn ble åpnet i desember 2003, og i mai 2004 kunne i overkant av 80 skjema leveres elektronisk til Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene gjennom denne kanalen. Den permanente forvaltningen av Altinn-løsningen er lagt til Brønnøysundregistrene.

Departementet følger opp rapporten «IT mot skjemabelastning – elektronisk rapportering som forenklingstiltak for næringslivet» som fokuserer på sentrale kriterier for at overgangen til elektronisk innrapportering skal gi de ønskede forenklingseffektene for næringslivet. Videre har departementet igangsatt en ny utredning som skal vurdere hvordan sentral lovgivning virker inn på etablering, nyskaping og utvikling av næringsvirksomhet, særlig for små og mellomstore bedrifter. Videre har det vært arbeidet med å bistå andre departementer og etater med å belyse konsekvensene for næringslivet ved gjennomføring av offentlige reformer og endringer i lov- og regelverk (Orakel-arbeidet).

Departementet har foretatt en bred gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom fremlegging og oppfølging av St.prp. nr. 51 for 2002–2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, med vedtak om at det skulle etableres et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap. Det nye særlovselskapet Innovasjon Norge, ble formelt stiftet 19. desem­ber 2003 basert på Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 14 for 2003–2004 Om lov om Innovasjon Norge. Innovasjon Norge forvalter virkemidlene i tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Eksportråd og Norges Turistråd og var operativ 1. januar 2004. Departementet har arbeidet videre med å tilpasse styringssystemene og organisasjonen til det nye selskapets virksomhet.

Nærings- og handelsdepartementet har opprioritert utredningsarbeid og tilrettelegging for å styrke det faglige kunnskaps- og kompetansegrunnlaget for næringspolitikken på bl.a. forsknings-, skatte- og statistikkområdet. Departementet har i 2003 lagt vekt på aktiviteter som har bidratt til å heve kunnskapen om norsk næringsliv.

Innovasjon er en sentral drivkraft for økt konkurranseevne og verdiskaping. Regjeringen la frem planen for en helhetlig innovasjonspolitikk i oktober 2003. Planen omfatter rammebetingelser av betydning for innovasjon gjennom lover og regler, skattepolitikk, konkurransepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og utdannings- og forsk­ningspolitikk. Flere av regjeringens igangsatte prosesser knyttet til oppfølgingen av innovasjonsplanen støtter opp under planens målsettinger. Dette gjelder bl.a. den gjennomførte omorganiseringen av Norges forskningsråd og opprettelsen av Innovasjon Norge. Det gjelder også en nasjonal strategiplan for entreprenørskap i utdanningen for perioden 2004–08 som ble lagt frem våren 2004. Formålet med strategiplanen er å motivere og legge til rette for økt satsing på entreprenørskap.

Nærings- og handelsdepartementet hadde samordningsansvaret for IT-politikken frem til endringen av departementsstrukturen i juni 2004. Departementet har fulgt opp eNorge 2005-planen, bl.a. med tilstandsrapport som viser status og måloppnåelse i forhold til planen. Videre har departementet som nevnt prioritert arbeidet med tilrettelegging av samfunnsinfrastruktur for elektronisk identifikasjon og elektronisk signatur basert på PKI (infrastruktur for elektronisk signatur). Andre sentrale arbeidsområder innen IT-politikken har vært informasjonssikkerhet med bl.a. etablering av Senter for informasjonssikring og utarbeiding av nasjonal strategi for informasjonssikkerhet og etablering av et permanent utvalg for nasjonal koordinering av arbeidet med informasjonssikkerhet. Departementet følger løpende opp Strategi for elektronisk innhold 2002–2004. Regjeringen fremmet i september 2003 St.meld. nr. 49 for 2002–2003 Breiband for kunnskap og vekst, om styrket satsing på utbygging av bredbånd. Meldingen ble handlet i Stortinget 9. mars 2004, jf. Innst. S. nr. 133 for 2003–2004. Regjeringen fremmet i juni 2004 St.meld. nr. 42 for 2003–2004 Om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.

På skipsfartsområdet gjennomføres et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og beskyttelse av miljøet. I tillegg står arbeidet mot terrorisme sentralt både på den nasjonale og internasjonale dagsorden. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) og EUs maritime organisasjon (EMSA). Regjeringen la våren 2004 frem St.meld. nr. 31 for 2003–2004 Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer. I den forbindelse har sentrale arbeidsoppgaver vært knyttet til utredninger av spørsmål om næringens rammevilkår, bl.a. refusjons- og nettolønnsordninger for sjøfolk og rederibeskatning. Videre har departementet vært engasjert med tilrettelegging og oppfølging i samband med vedtaket om å flytte Sjøfartsdirektorat til ­Haugesund.

På beredskapsområdet har Nærings- og handelsdepartementet for sin interne virksomhet ferdigstilt dokumentasjon av mål, virkemidler og ansvarsforhold innenfor et internkontrollsystem og revidert departementets kriseplan. Det er videre, i samarbeid med etaten, arbeidet med et prosjekt for å styrke beredskapen og redusere risikoen og sårbarheten i Brønnøysundregistrene. Dette er et pilotprosjekt som vil danne mønster for beredskapssamarbeidet med andre av departementets virksomheter. Videre ble beredskap og sikkerhet innarbeidet som en integrert del i stortingsmeldingen om skipsfart (St.meld. nr. 31 for 2003–2004 Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer).

Innenfor næringsberedskap er de siste virkemidlene med basis i storkrigsscenario under avvikling. Gamle beredskapsorganisasjoner innen industriberedskap er avviklet og beredskapslagre av råvarer til industrien er utfaset. Omleggingen av beredskapsopplegget innebærer at de tidligere beredskapslagrene erstattes med mer operative næringsberedskapsløsninger med tilgang til produkter/ handelsvarer som krever mindre bearbeiding. Det nye opplegget er utformet i samarbeid med aktuelle næringer. Departementet har etter disse prinsipper videreført arbeidet med tiltak for å følge opp analysen av forsyningssystemet for dagligvarer til Nord-Norge.

Statlig varekrigsforsikring som en løpende virksomhet er erstattet av en ny beredskapsordning fra 1. januar 2004, jf. omtale under kap. 900, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger, og kap. 5343 Statens varekrigsforsikring. Det er også gjennomført en omlegging av beredskapsopplegget innenfor skipsfart.

Departementet har gitt innspill til Justisdepartementets stortingsmelding om samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid (St.meld. nr. 39 for 2003–2004). Videre har Nærings- og handelsdepartementet bidratt til at det ble innarbeidet en omtale om krav til næringsberedskap i Utenriksdepartementets stortingsmelding om globaliseringens tidsalder og dens utfordringer, jf. St.meld. nr. 19 for 2002–2003.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i kommersielle selskaper innenfor en rekke sektorer, som spenner fra gruve- og industrivirksomhet til telekommunikasjon, havbruk og finansiering. Noen av selskapene er børsnoterte, enkelte er heleide og andre eies i felleskap med private investorer. Målet for eierskapsforvaltningen er å maksimere verdien av statens aksjer og bidra til en god langsiktig industriell utvikling av selskapene. I 2003 har departementet gjennomført salg av statens aksjer i selskapene Arcus Gruppen ASA, A/S Olivin, SND Invest AS og NOAH Hol­ding AS. Videre ble det våren 2004 gjennomført salg av statlige aksjer i Tele­nor ASA som resulterte i at statens eierandel ble redusert fra 62,6 til 53,2 pst. Som ledd i den løpende oppfølgingen av selskapene er det lagt vekt på å videreutvikle systemer og rutiner for forvaltning av porteføljen, bl.a. gjennom etablering av et beslutningsstøtte- og rapporteringssystem. For nærmere omtale av eierskapsforvaltningen vises det til pro­gram­kate­gori 17.30.

Mål og strategier

Det overordnede målet for Nærings- og handels­departementets arbeid er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

Den norske næringspolitikken er i økende grad avhengig av næringsutviklingen globalt og særlig i EU-regionen. Norsk næringslivs konkurranseevne i internasjonale markeder, og særlig i EU-/EØS-markedet, vil være avgjørende for verdiskapingen nasjonalt og stiller økte krav til spesialisering, omstilling og innovasjon. Med utgangspunkt i disse overordnede målsettingene og rammevilkårene er det satt opp fire hovedmålfor departementets utadrettede virksomhet:

• skape rammebetingelser som styrker konkurranseevnen i næringslivet

• tilrettelegge for lønnsom næringsvirksomhet basert på ny teknologi og kunnskap og menne­skelige ressurser

• sikre størst mulig innflytelse i og inngrep med EU til beste for norsk verdiskaping

• stimulere til økt utviklingsaktivitet og økt omstillingsevne i bedriftene

Mer konkret vil departementet i 2005 bruke ressurser på bl.a.:

Videre oppfølging av planen for en helhetlig ­innovasjonspolitikk. Departementet vil i sitt videre arbeid med oppfølging og utvikling av innovasjonspolitikken samarbeide nært med andre departementer, partene i arbeidslivet og virkemiddelapparatet. Departementet vil vektlegge arbeidet med entreprenørskap og utvikling av en entreprenørkultur, bl.a. gjennom oppfølging av regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanning.

Forskning med særlig vekt på legge til rette for økt brukerstyrt næringsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater, blir viktige arbeidsområder i 2005. Departementet vil videre aktivt bidra med innspill til ny forskningsmelding som regjeringen planlegger å legge frem i 2005.

Næringsutvikling og finansiering gjennom oppfølging av ordninger for såkornfond. I budsjettet for 2005 foreslår regjeringen å opprette nye landsdekkende såkornfond lokalisert i de tre universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim. Såkorn­fondene skal øke tilgangen på risikovillig kapital til innovative prosjekter. En lokalisering til universitetsbyene vil gi god prosjekttilgang og mulighet for å utnytte forvaltermiljøer med erfaring. Hvert fond vil få en kapital på 333 mill. kroner basert på at staten og private går inn på 50/50-basis. Det vil bli arbeidet videre med å tilpasse styringssystemene for Innovasjon Norge. Videre vil St.meld. nr. 46 for 2003–2004 SIVAs framtidige virksomhet, bli fulgt opp.

Innenfor IT-sektoren vil Nærings- og handels­departementet legge til rette for at utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping og innovasjon i norsk næringsliv. Særlig oppmerksomhet rettes mot rammebetingelser for produksjon av elektronisk innhold, IT-forskning, elektronisk handel og forretningsdrift og tilrettelegging av infrastruktur.

Innen romvirksomhetvil det bli arbeidet med å følge opp Norges internasjonale forpliktelser og forberedelse av deltakelse på ny ministerkonferanse i den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i 2005.

Innen skipsfart vil det i 2005 bli arbeidet videre med oppfølgingen av tiltak for å sikre norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige vilkår, jf. St.meld. nr. 31 for 2003–2004 Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer. Videre vil arbeidet med harmonisering av regelverket for sikkerhet og miljøarbeid bli videreført, nasjonalt gjennom Sjøfartsdirektoratet og internasjonalt gjennom IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) og i EØS gjennom det nyopprettede europeiske sjøfartsdirektoratet (EMSA). Arbeidet med å forta en gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets gebyrer for skip i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) og NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) med sikte på å gjøre dem mer kostnadsorienterte, vil bli videreført. Videre vil departementet også i 2005 arbeide med å legge til rette for gjennomføring av Stortingets vedtak 6. juni 2003 om flytting av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund, jf. St.meld. nr. 17 og Innst. S. nr. 222 for 2002–2003. Det vises til nærmere redegjørelse for status i flyttingen under kap. 907 Sjøfartsdirektoratet.

Fremme verdiskaping gjennom bl.a. oppfølging av arbeidet i EUs indre marked, eksempelvis ­Europakommisjonens handlingsplan for det indre marked 2003–06: Nærings- og handelsdepartementet følger EUs Lisboa-strategi gjennom egne årlige rapporter om strategien i et norsk perspektiv.

Fremme markedsadgang for norske varer, tjenester og investeringer gjennom internasjonale fora som EU/EØS og EFTA, bl.a. fjerne tekniske handelshindre: Viktige oppgaver blir å admini­strere EØS-informasjonsprosedyren for forslag til teknisk regelverk for å forhindre nye tekniske handelshindre, følge opp lovforslaget for gjennom­føring av informasjonsprosedyredirektivene i norsk rett og bidra gjennom problemløsningsmekanismen SOLVIT til at problemer som bedrifter og privatpersoner møter i det indre marked, raskt kan løses uten formelle klager til ESA eller EU-kommisjonen.

Handelspolitiske tiltak og internasjonalisering gjennom WTO, EU/EØS og EFTA om fjerning av viktige handelsbarrierer: Forhandlingsrunden i WTO som startet i Doha i 2001 skal etter planen avsluttes i 2005, og for Nærings- og handelsdepartementet blir det viktig å sikre at hensynet til norsk verdiskaping blir vektlagt norske forhandlingsposisjoner. Videre vil det blir arbeidet med å følge opp EFTAs frihandelsavtaler med tredjeland, herunder bidra til inngåelse av nye avtaler med land med potensial for økt norsk handel. Eksempler på slike land er Japan, Sør-Korea og Thailand.

Utvikling og profesjonalisering av forvaltningen av statens eierinteresser i selskaper under Nærings- og handelsdepartementet: Pr. 1. sep­tem­ber 2004 forvalter departementet eierinteresser i 22 kommer­sielle selskap, derav seks børsnoterte.

Oppfølging av handlingsplanen «Et enklere Norge»: Forenkling og tilrettelegging for nærings­livet har høy prioritet. Regjeringen vektlegger tiltak for å gjøre regelverk lettere tilgjengelig for brukerne og for å bedre beslutningsgrunnlaget ved innføring av nye offentlige tiltak. Et annet satsingsområde er reformer, regelverk og løsninger for å redusere næringslivets byrder ved innrapporteringsplikter, bl.a. Altinn. Departementet arbeider nå gjennom et felles nordisk prosjekt med å utvikle en metode for å måle næringslivets kostnader ved å etterleve belastende regelverk.

Arbeidet med regelverksforenkling og tilrettelegging på egne områder vil bli videreført, bl.a. gjennom oppfølging av forslaget til ny lov om mål og vekt. Formålet med ny lovgivning på området er å sikre at Norge har en måleteknisk infrastruktur som gir tillit både nasjonalt og internasjonalt, og som bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Beredskapstiltak, som bl.a. innebærer å videreutvikle samarbeidsordninger som allerede er etablert med dagligvarebransjen, bygg/anleggs­næringen og rederinæringen og etablere kontakt med deler av forsikringsbransjen i forhold til statlig varekrigsforsikring. Departementet vil i samarbeid med dagligvarebransjen sluttføre arbeidet med å sikre nødstrøm ved viktige anlegg, utrede behov for modernisert lovverk innen departementets del av den næringsrettede beredskap. Det vil bli lagt vekt på kontakt med underlagte etater innenfor beredskap, sikkerhet og krisehåndtering.

Budsjettforslag 2005

Virksomhetsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt Patentstyret, er Norges nasjonale kompetansesenter innen industrielt rettsvern og håndhever lovgivningen om industrielle rettigheter i Norge. Patentstyrets primære oppgave er å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge.

Et patent er en tidsbegrenset enerett til å utnytte en bestemt teknologi, et produkt eller en prosess. Gjennom registrering av design oppnås enerett til å utnytte et nytt produktdesign, og gjennom et varemerke kan eneretten til å markedsføre produkter og/eller tjenester under et vernet kjennetegn sikres. Til forskjell fra patenter og design kan varemerker beskyttes uten tidsbegrensning. Enerettene både på patent-, varemerke- og designområdet kan omsettes.

Enerettene er svært kraftfulle instrumenter for bedriftene i konkurranse om salg av varer og tjenester, og dermed viktige for å gi næringslivet incentiver til å bruke ressurser på nyskaping. I tillegg til å beskytte mot inngrep kan enerettene brukes til å etablere og konsolidere nye markeder. Industrielle rettigheter er også i økende grad en inngangsbillett for gründerbedrifter for å skaffe investorer og strategiske alliansepartnere. Patentstyret er derfor en sentral del av det nasjonale ­innovasjonssystemet. Industrielle rettigheter er et område preget av utstrakt internasjonalt sam­arbeid. De gjelder i utgangspunktet i hvert land for seg og må derfor søkes i det enkelte land. Gjennom den internasjonale patentsamarbeidsavtalen (PCT) er det imidlertid mulig å søke patent i flere land gjennom en internasjonal patentsøknad. Tilsvarende muligheter finnes for varemerker og design. Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 1973 er en internasjonal avtale mellom nesten 30 euro­peiske land. EPC-avtalen opprettet Det europeiske patentverket (EPO), som har rett til å innvilge såkalte europeiske patenter. Norge er ikke tilsluttet EPC, men norske aktører kan likevel søke om patent hos EPO på lik linje med søkere fra medlemslandene. Også EØS- og WTO-avtalen inneholder viktige bestemmelser på området. Patentstyret samarbeider tett med andre lands patentverk og internasjonale organisasjoner.

Kompetanse om egen og konkurrentenes bruk av eneretter kan være avgjørende for en bedrifts konkurranseevne. I tillegg til behandling av søk­nader tilbyr Patentstyret forundersøkelser, bl.a. av hva som er kjent teknologi på de ulike teknologiområdene, og informasjonsvirksomhet overfor næringslivet og andre brukere. Bevisstgjørings­arbeidet skjer i samarbeid med næringslivsorganisasjoner, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og universitetene.

Oppsummert er etatens tre hovedmål å:

• tilby en kostnadseffektiv behandling av søk­nader om industrielle rettigheter i Norge som tilfredsstiller brukernes behov med hensyn til behandlingstid og kvalitet

• tilby moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester av høy kvalitet

• være en pådriver for å øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter hos brukerne – dvs. bedrifter, forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler, departementer og andre deler av det offentlige virkemiddelapparatet – for å bidra til gjennomføring av regjeringens innovasjonspolitikk

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte 256 års­verk pr. 1. mars 2004. Etaten er organisert i en patentavdeling, en design- og varemerkeavdeling, en avdeling for kommersielle tjenester, en avdeling for fellestjenester, en juridisk politisk stab og en klageinstans kalt 2. avde­ling.

Resultatrapport 2003

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Resultatutvikling for patenter

Patentstyret ferdigbehandlet 6 842 patent­søk­nader i 2003, og målet om å ferdigbehandle minst 5 500 søk­nader ble nådd med god margin. 1 343 av de ferdigbehandlende søknadene var fra norske søkere. Av disse ble 497 innvilget. Antall innkomne søknader var 5 861, herav 1 162 fra norske søkere. 2003 var preget av lav søknadsinngang og mange henlagte søknader på patentområdet. Dette er en internasjonal trend.

Internasjonale søknader, dvs. søknader som innleveres gjennom PCT-systemet, kommer ikke til Patentstyret før ca. 20 måne­der etter at de er innlevert. Saksbehandlingstiden etter at søk­nadene kommer til Patentstyret består bl.a. av korrespondanse med søkeren. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for internasjonale søknader etter at de kommer til Patentstyret, var i 2003 3–4 år. Saksbehandlingstiden er sjelden gjenstand for klage fra søkeren, da søknaden allerede fra leveringstidspunktet gir en foreløpig beskyttelse.

For søknader som ble levert første gang til Patentstyret, var den gjennomsnittlige saks­behandlingstiden ca. 2,5 år. Også disse søknadene gir foreløpig beskyttelse. Patentstyret prioriterer relativt raskt å gi en realitetsuttalelse om det forventede utfallet av denne typen søknader, jf. nedenfor. Realitetsuttalelsen gir i de fleste tilfeller en svært god indikasjon på utfallet av søknaden og er i de fleste tilfeller viktigere enn rask ferdigbehandling av søknaden.

Det langsiktige målet til Patentstyret er at den totale saksbehandlingstiden, for alle patentsøk­nader, ikke skal overstige tre år fra søknaden er innlevert.

Målet om at Patentstyret skal gi en første realitetsuttalelse om det forventede utfallet av søknader som først er inngitt i Norge innen seks måneder, ble kun nådd for 50 pst. av søknadene i 2003. Målsettingen ble i ettertid vurdert som for ambisiøs, fordi viktig informasjon om nyhetsgransking i andre land ikke var tilgjengelig så tidlig. Fra 2004 ble målsettingen endret til sju måneder.

Resultatutvikling for varemerker

Patentstyret ferdigbehandlet 13 603 vare­merke­søk­nader i 2003. Målet om å ferdigbehandle 15 000 søknader ble dermed ikke nådd. Det skyldes bl.a. forberedelser til innføring av det nye saksbehandlerverktøyet SANT (Saksbehandling med Anvendelse av Ny Teknologi), jf. omtale av SANT-prosjektet nedenfor. 3 329 av de ferdigbehandlede søknadene var fra norske søkere, og av disse ble 2 294 inn­vilget. Antall innkomne søknader var 12 253, hvorav 2 905 var fra norske søkere.

Også på varemerkeområdet var søknadsinngangen lav i forhold til tidligere år.

Designsaker

Patentstyret ferdigbehandlet 447 design­søk­nader, mens avvirkningsmålet var 900. Det lave antallet ferdigbehandlede søknader skyldes hovedsakelig at designområdet fungerte som pilot for utprøving av en prototype av SANT. 209 av de ferdigbehandlede søknadene var fra norske søkere, og av disse ble 121 inn­vilget. Antall innkomne søknader var 714, hvorav 273 var fra norske søkere.

Også for designområdet var søknadsinngangen lav i forhold til tidligere år.

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Alle Patentstyrets forundersøkelser ble ferdig­behandlet innen avtalte tidsrammer. Evalueringer viser at Patentstyrets kunder er godt fornøyd med kvaliteten på forundersøkelsene og på etatens kurs og foredrag både når det gjelder utvalg, kvalitet, pris og leveringstid. Servicetilbudet gjennom tilgang til elektroniske tjenester er økt, bl.a. er norske patenter og sammendrag av norske patentsøknader fra 2003 gjort tilgjengelig på Internett.

Øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter

I tillegg til å holde kurs og foredrag har Patentstyret drevet oppsøkende virksomhet mot potensielle kunder, med særlig vekt på små bedrifter. Patentstyret har arbeidet systematisk med å knytte til seg strategiske samarbeidspartnere som betjener de samme målgruppene som Patentstyret. I 2003 ble det bl.a. inngått samarbeidsavtaler med flere regi­stratorfirmaer om sjekk av varemerkeregisteret ved registrering av domenenavn og samarbeidsavtale med Abelia, NHOs bransjeforening for IKT- og kunnskapsbedrifter.

Samarbeidsavtaler med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norsk Designråd og Norges forskningsråd ble videreført. Avtalen med SND vil bli oppdatert til å gjelde Innovasjon Norge. I samarbeid med FORNY-prosjektet i Norges forskningsråd har Patentstyret utviklet et presentasjonsmateriell om industrielle rettigheter for alle universitetene og Norges landbrukshøgskole.

Status i 2004 for SANT-prosjektet, merverdiavgift på tjenester og søknadsinngang

Det nye saksbehandlerverktøyet SANT ble tatt i bruk i januar 2004, ca. ett år senere enn hva som ble signalisert ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2003. Forsinkelsene skyldes hovedsakelig leverandøren av systemet, og i noe grad ønske om å videreutvikle systemet. Det er generelt størrelsen og kompleksiteten i systemet som har medført uforutsette utfordringer for leverandøren. Patentstyret har mottatt forsinkelseserstatning, og leverandøren har betalt dagbøter i tillegg til at direkte kostnader med å finne og fjerne ustabilitet i systemet har vært dekket av leverandøren. De ovennevnte forholdene har ført til lavere produksjon enn forutsatt i 1. halv­år 2004. Det er satt inn betydelige ressurser for å rette opp svakhetene i systemet. Stabiliteten i systemet har blitt noe bedre, og produksjonen i 2. halv­år forventes å øke noe.

Patentstyret har i 2004 innbetalt 8,5 mill. kroner i utestående merverdiavgift på tjenester fra tidligere år. Kravet er hovedsakelig knyttet til SANT. Tiltak ble igangsatt tidlig for å skjerme søknadsproduksjonen og implementeringen av SANT-systemet.

På grunn av lavere søknadsinngang er det lite trolig at Patentstyret vil oppnå inntektskravene for 2004. Det kan bli aktuelt å foreslå reduksjon av inntektsbevilgninger i løpet av høstsesjonen.

Mål og prioriteringer i 2005

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Patentstyret skal i 2005 avvirke minst like mange patent-, varemerke og designsøknader som antall innkomne søknader, samtidig som søknads­behandlingen tilfredsstiller brukernes behov med hensyn til kvalitet. Det er også et mål å øke avvirkningen, slik at restansene nedarbeides, særlig på patentområdet. Det langsiktige målet er fortsatt å avgjøre patentsøknader innen ca. tre år i gjennomsnitt. Dette er i tråd med målsettingen i andre land og i EPO. For tiden ligger den gjennomsnittlige behandlingstiden for internasjonale søknader på rundt 5–6 år og for søknader levert første gang til Patentstyret på ca. 2,5 år, jf. omtale under resultatrapport 2003.

Patentstyrets saksbehandling skal være mest mulig harmonisert med Det europeiske patentverkets (EPO) så langt gjeldende norsk regelverk tillater det.

Moderne og kostnadseffektive informasjons­tjenester

Patentstyret skal tilby informasjonstjenester og kurs av høy kvalitet, tilpasset kundenes behov.

Øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter

I 2004 har Patentstyret trappet opp innsatsen for å nå ut til hele landet med informasjon og bevisstgjøring om industrielle rettigheter. Erfaringene fra arbeidet viser positive reaksjoner og stor etterspørsel fra næringslivet, og Patentstyret har lykkes med å nå frem med informasjon til små- og mellomstore bedrifter. Etaten skal fortsette arbeidet med økte bevisstheten om industrielle rettigheter som strategisk virkemiddel ved å gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak, særlig rettet mot små bedrifter. Etaten skal også fortsette arbeidet for å bygge opp et nettverk sammen med strategiske samarbeidspartnere, slik som bransjeorga­nisasjoner, private aktører og det øvrige offentlige virkemiddelapparatet.

Budsjettforslag 2005

Virksomhetsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi. Virksomhetens mål er å dekke næringslivets, forbrukernes og myndighetenes behov for pålitelige måleresultater, og at disse måleresultatene nyter tillit i Norge og i utlandet. At Norge nyter internasjonal tillit på dette området har betydning bl.a. for norsk eksportindustri. Nøyaktige måle­resultater har også betydning for rettssikkerhet, ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet.

Justervesenets virksomhet er delt opp i to hovedområder:

Justervesenet utfører den lovpålagte kontrollen (typegodkjenning og verifikasjon) med måleinstrumenter og forvalter tilhørende regelverk gjennom Avdeling for lovregulert måling. Dette skal gi forbrukere, næringsliv og offentlige myndigheter trygghet og tillit til målinger som brukes i kjøp og salg.

Gjennom Nasjonalt Laboratorium forvalter Justervesenet de nasjonale målestandardene, eller normaler (f.eks. meter, kilo, tid). Dette er de mest nøyaktige målestandardene vi har i Norge, og for å sikre nøyaktige målinger kan næringsliv, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner få kalibrert sine måleinstrumenter mot disse nasjonale standardene. Målestandardene som forvaltes av Justervesenet, kalibreres mot internasjonale standarder som Norge og våre handelspartnere er knyttet opp mot gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner. Virksomheten sikrer kvalitet og internasjonal tillit til det norske måletekniske systemet.

Justervesenet disponerte 79,2 års­verk pr. 1. mars 2004.

Resultatrapport 2003

Justervesenet nådde alle de vesentlige målsettingene både faglig og økonomisk i 2003. Justervesenet besto av tre avdelinger: Avdeling for regelverk og tilsyn (avdelingsnavnet ble endret fra 2004 til avdeling for lovregulert måling), Nasjonalt laboratorium og Norsk Akkreditering (NA). NA ble skilt ut som egen forvaltningsorganisasjon i 2004 og er omtalt under kap. 903.

Avdeling for regelverk og tilsyn

Målsettingen for kontrollvirksomheten er at andelen feil ikke skal overstige 5 pst. Feilprosenten for bensinpumper var på 6 pst., for butikkvekter 8,4 pst. og for automatiske vekter 31 pst. Det må tas i betraktning at feilprosenten også inkluderer andre feil med måleinstrumentet enn rene målefeil. Dette kan f.eks. være at instrumentet er feil plassert eller merket på en uriktig måte. Eksempelvis var det målefeil kun på 3,5 pst. av alle bensinpumper som ble kontrollert. For butikkvekter ga 3 pst. av de kontrollerte vektene feil måleresultat. For automatiske vekter var situasjonen fortsatt ikke tilfredsstillende. Justervesenet økte kontrollfrekvensen på denne instrumentgruppen fra hvert tredje år til årlig kontroll. Effektene av dette tiltaket forventes i 2004.

For å kunne tilrettelegge for best mulig innretting av tilsynsvirksomheten har Justervesenet utviklet og tatt i bruk et nytt registreringsverktøy som vil gi mer presis informasjon om omfanget av feil og hvor alvorlige de er. Dette registreringsverktøyet gjør det mulig for etaten gradvis å omstille tilsynsvirksomheten slik at ressursene kan rettes mot problemområder.

Avdelingen har deltatt med å utarbeide et nytt EU-direktiv for måleinstrumenter. Avdelingen arrangerer kurs og driver informasjonsarbeid om bl.a. måleteknikk.

Avdelingen er 100 pst. selvfinansiert. Alle kostnader knyttet til virksomheten ble belastet kundene direkte gjennom gebyrer.

Nasjonalt laboratorium

Virksomheten ved Nasjonalt laboratorium er i hovedsak finansiert over statsbudsjettet, men laboratoriet har visse inntekter fra bl.a. kalibrerings- og FoU-virksomhet. Selvfinansieringsgraden samsvarer med andre lands nasjonale laboratorier og var på om lag 12,5 pst. Målsettingen om å øke selv­finansieringsgraden til laboratoriet til 17 pst. gjennom å øke omfanget av FoU-prosjekter med ekstern finansiering ble ikke nådd hovedsakelig på grunn av for få eksternt finansierte FoU-prosjekter. Justervesenet vil i tiden fremover fortsette arbeidet med å bygge opp en portefølje for slike prosjekter.

Alle kalibreringsoppdrag er gjennomført i henhold til serviceerklæringen, uten nevneverdige forsinkelser. En kundeundersøkelse i 2003 viser at kundene er godt fornøyd med tjenestene som leveres. Det har vært en liten nedgang i antall utstedte kalibreringsbevis fra 2002 til 2003. Det har imidlertid vært en økning i antall henvendelser fra eksportbedrifter som har fått krav fra utenlandske kunder om å dokumentere sporbar kalibrering.

Målsettingene med hensyn til deltakelse i og organisering av internasjonale sammenlignende laboratorieprøvinger er oppfylt. Testene gir den måletekniske infrastrukturen en internasjonal forankring.

Mål og strategier

Justervesenets overordnede arbeidsmål er å:

• sikre at forbrukere, offentlige myndigheter og næringsliv skal være trygge på at måleinstrumenter som brukes i kjøp og salg er tilstrekkelig nøyaktige

• håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet og bruken av dem

• dekke næringslivets behov for nøyaktige målinger og sikre at disse målingene er i samsvar med internasjonale målestandarder

• bistå næringsliv, offentlige myndigheter og forbrukere med faglig ekspertise, kompetanseoppbygging og kompetanseoverføring innenfor måleteknikk

Avdeling for lovregulert måling

Med sikte på å legge til rette for å modernisere og effektivisere Justervesenets virksomhet ga departementet i 2001 Justervesenet i oppdrag å ut­arbeide et forslag til ny lov som skal erstatte lov om mål og vekt fra 1946. Forslaget til ny lov ble over­levert departementet i mars 2004. Loven har vært på høring og departementet gjennomgår nå ­høringsuttalelsene.

Målsettingene til avdeling for lovregulert måling er å:

• sørge for at måleinstrumenter som er underlagt lovpålagt kontroll er tilstrekkelig nøyaktige

• informere og arrangere kurs i bruk og egenkontroll av måleinstrumenter

Nasjonalt laboratorium

Den raske teknologiske utviklingen stiller store krav til Justervesenets kompetanse. Justervesenet må foreta strategiske vurderinger med hensyn til hvilke områder det skal etableres og forvaltes et kalibreringstilbud på. Næringslivets, forsknings­institusjoners og forvaltningens behov, og økonomi, legges til grunn for slike vurderinger. I 2004 har Justervesenet og departementet iverksatt ­utviklingstiltak for å systematisere og kvalitets­sikre disse strategiske vurderingene.

Som et ledd i dette arbeidet må Justervesenet utvikle en koordinerende rolle for laboratoriet. Det innebærer at Justervesenet utpeker nasjonale referanselaboratorier der dette er hensiktsmessig og løpende vurderer samarbeid med andre land.

Målsettingene til Nasjonalt laboratorium er å:

• sikre riktig kvalitet og omfang på norske kalibreringstjenester og den norske måletekniske infrastrukturen

• utvikle en koordinerende funksjon i forhold til normaler som forvaltes av nasjonale referanselaboratorier eller utenlandske aktører

• legge til rette for at målinger gjort i industri, handel, forskning og forvaltning er i samsvar med internasjonale målestandarder og har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept

• bidra til kompetanseoverføring til næringsliv og offentlige myndigheter

• gjennomføre FoU-prosjekter rettet mot næringsliv, offentlige myndigheter og forsk­nings- og utdanningsmiljøer

• øke laboratoriets selvfinansieringsgrad

Budsjettforslag 2005

Virksomhetsbeskrivelse

Norsk Akkreditering (NA) ble etablert som selvstendig forvaltningsorgan 1. januar 2004. NA er det nasjonale organ for teknisk akkreditering. Etaten disponerte 14,8 årsverk pr. 1. mars 2004.

Bakgrunnen for akkrediteringsordningen er å gi næringsliv og myndigheter en metode for å kunne dokumentere samsvar med internasjonale krav og dermed fjerne tekniske handelshindringer og fremme fri flyt av varer og tjenester. Dette verktøyet har også vist seg å være et godt redskap for å sikre myndigheter og næringsliv et pålitelig beslutningsgrunnlag. I tillegg benyttes akkrediterte tjenester som et supplement i det offentliges myndighetsutøvelse.

Teknisk akkreditering er en offentlig anerkjennelse av at en virksomhet har kompetanse, utstyr og metoder til å utføre gitte oppgaver. Det inne­bærer at virksomheten oppfyller kravene i de internasjonale standarder med hensyn til kvalitetssikring, og at dette kan dokumenteres. Teknisk akkreditering er den ikke-kommersielle delen av tillitskjeden.

I praksis kan NAs arbeid med teknisk akkrediteringer deles i to. For det første vurderer og eventuelt utvikler NA nye akkrediteringsordninger på områder der det ikke eksisterer slike ordninger. For det andre godkjenner NA aktører innenfor eksisterende akkrediteringsordninger gjennom sertifisering og inspeksjon.

NA signerer relevante godkjenningsavtaler innen akkreditering med andre lands akkrediteringsorganisasjoner, noe som styrker tilliten til NA og sikrer aksept av analyseresultater og sertifi­kater som er utført under NAs akkreditering. I tillegg har NA myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs retningslinjer for God laboratoriepraksis (GPL) som er forankret i et eget EU-direktiv.

Resultatrapport 2003

Etaten gjennomførte alle sine forpliktelser inter­nasjonalt ved å delta i evalueringer av andre lands akkrediteringssystemer og i de viktigste inter­nasjonale fora. Det ble gjennomført to internasjonale undersøkelser av akkrediterte kunders tilfredshet med sitt nasjonale akkrediteringsorgan, og NA fikk meget positive tilbakemeldinger.

NA informerte om akkrediteringsordninger gjennom kurs og annet informasjons- og rådgivningsarbeid i 2003. Avdelingen arbeidet dessuten aktivt for å bedre den kommende etatens informasjonsstrategi.

Søknad om akkreditering av laboratorier kom fra tradisjonelle laboratorieområder som medisin, næringsmiddel og miljø, og fra nye bruksområder som redningsutstyr, soveposer og rør for ulike formål. Innen medisin var og er det fortsatt ønske om å legge til rette for akkreditering av nye fagområder som f.eks. nukleær medisin og metoder for tolkning av bilder ved diagnostisering. Innen sertifisering og inspeksjon er myndighetenes økte bruk av akkrediterte tjenester hovedårsaken til en økt etterspørsel etter akkreditering. Fiskeridepartementets krav om at akkreditert produktsertifisering for utstyr som inngår i oppdrettsanlegg, og dugelighetsbevis utstedt av akkreditert inspeksjonsorgan for eldre anlegg, er et eksempel. Krav om akkreditert sertifisering av personell som fører tilsyn med kjeleanlegg over en viss størrelse og et visst trykk – kjelepassere, og personell som sikrer at strålingskilder brukes og sikres forsvarlig – strålevernere, er et annet eksempel.

I løpet av 2003 ble det innvilget 14 nye akkrediteringer i tillegg til at et nytt laboratorium ble inspisert i samsvar med OECDs retningslinjer for God laboratoriepraksis. (GLP). Det ble innvilget 49 utvidelser av akkrediteringsomfang. Dette er en betydelig økning i forhold til 2002.

Norsk Akkreditering hadde en selvfinansieringsgrad på om lag 87 pst. som var helt i tråd med målsettingen.

Mål og strategier

NAs mål er å være et effektivt hjelpemiddel for norsk næringsliv og offentlig forvaltning i arbeidet med å sikre tillit til kompetanse og korrekt nivå på tjenester og produkter.

NAs overordnede mål operasjonaliseres gjennom følgende resultatmål:

• arbeide for at akkreditering blir benyttet på flere områder innenfor næringsliv og offentlig virksomhet

• dekke behovet i markedet for nye akkrediteringer, oppfølginger og utvidelser

• informere om akkrediteringsordninger gjennom kurs og annet informasjons- og rådgivningsarbeid

• sikre internasjonal anerkjennelse av akkrediterte tjenester og produkter fra Norge

Ut fra erfaringene fra andre land når det gjelder bruk av akkreditering, og utviklingen nasjonalt, er det grunn til å tro at det fortsatt vil være et stort potensial for bruk av akkreditering innen stadig flere områder. Dette gjelder både innen det private og myndighetsregulerte området. Den kompetanse etaten besitter, bør derfor i større grad bidra til at etterspørselen etter akkreditering på de nye områdene dekkes.

Videre bør NA benytte sine erfaringer med systemtilsyn i rådgivningen overfor statlige tilsynsmyndigheter spesielt på områder der nasjonalt regelverk bygger på internasjonale krav.

Etaten skal følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet. NA skal i 2005 arbeide for at akkrediteringer tas i bruk i større grad som et effektivt virkemiddel for å forenkle og effektivisere offentlige virksomheter. Bl.a. skal etaten arbeide med å informere norske myndigheter og næringsliv om nytteverdien av akkreditering og godkjenningsordninger.

Budsjettforslag 2005

Virksomhetsbeskrivelse

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og ajourhold av data om foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv er viktige oppgaver i tillegg til tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner og innkreving av gebyrer for egne og namsmyndighetenes forretninger.

Registrene yter service både overfor nærings­livet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Registrene er IT-baserte og er et sentralt virkemiddel i regjeringens satsing på å forenkle og modernisere offentlig sektor.

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine arbeidsområder, for slik å gi norsk næringsliv et fortrinn i den internasjonale konkurransen. Virksomhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle. Ut fra dette er det definert følgende hovedmål:

• drive en kvalitetskontrollert registerforvaltning og myndighetsutøving med fokus på service

• tilby et godt og variert utvalg av tjenester og registerdata tilpasset brukernes behov

• forenkle næringslivets rapportering til offentlige myndigheter

Den viktigste målsettingen for den løpende driften er å være à jour med alle tjenester i henhold til foreliggende resultatkrav.

I mai 2004 ble Altinn-løsningen satt i full drift og forvaltningsansvaret ble lagt til Brønnøysund­registrene. Altinn forvaltningsorganisasjon er organisert som en egen avdeling og har egen bevilgning i statsbudsjettet.

Brønnøysundregistrene disponerte 400 års­verk pr. 1. mars 2004

Generell presentasjon av hovedarbeidsområdene

• Løsøreregisteret er i hovedsak et rettsvernsregister for tinglysing av fordringer, ektepakter m.m. Brukerne er næringsdrivende og kreditorer i forbindelse med rettsvern for varelagerpant, driftstilbehørspant o.l., og privatpersoner særlig i forbindelse med salgspant i motorvogn.

• Regnskapsregisterets oppgave er å motta årsregnskapene fra de innsendingspliktige. Informasjonen fra registeret benyttes av kredittopplysningsinstitusjoner, banker og nærings­drivende som ønsker regnskapsinformasjon. Årsregnskapene lagres elektronisk.

• Norsk næringsliv er samlet i Foretaksregisteret (erstattet de tidligere lokale handelsregist­rene). Registeret har ansvar for registrering av de aller fleste norske og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet. Registeret skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

• Konkursregisteretinneholder sentrale opplysninger om konkursbo og tvangsavviklingsbo, i tillegg til konkurskaranteneregisteret.

• Enhetsregisteretinneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i Arbeidsgiver­registeret, Merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, Skattemanntallet for etterskuddspliktige skatteytere, fylkesmennenes registre over stiftelser og Statistisk Sentral­byrås bedriftsregister.

• Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, utvikle og vedlikeholde en datadefinisjonsbase som verktøy for samordnet elektronisk innrapportering og finne muligheter til samordning og forenkling.

• Altinn forvaltningsorganisasjon skal legge til rette for en samordnet elektronisk innrapporteringskanal som skal bidra til at brukerne kan utføre sine lovpålaget innrapporteringsplikter på en enkel, sikker og effektiv måte som gir gevinster både for forvaltningen og brukerne.

• Gebyrsentralens oppgave er å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring og innkreving av gebyrer for tvangssalg, utleggsforretninger og andre tvangsforretninger som blir utført av lensmenn og byfogder.

• European Business Registerer et europeisk nettverk for utveksling av foretaksopplysninger som Brønnøysundregistrene deltar i.

• Utover dette inneholder Brønnøysundregist­rene også en del andre mindre registre, knyttet til konkrete forvaltningsområder, bl.a. Lotteriregisteret, Jegerregisteret og Reservasjons­registeret.

Resultatrapport 2003

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er i henhold til målene, med unntak for meldingstype til Enhetsregisteret som hadde 4,5 dager saksbehandlingstid og Foretaksregisteret som hadde 7 dager saksbehandlingstid. Målene var på henholdsvis 3 og 5 dager. Ved årsskifte hadde Foretaksregisteret 11 dager saksbehandlingstid, på grunn av et stort antall ekstraordinære meldinger på slutten av året. Tiltak ble iverksatt for å avhjelpe situasjonen. Målet om gjennomsnittlig svartid på telefontjenesten på 30 sekunder ble overskredet med 1 sekund. Stadig flere tjenester tilbys gjennom automatisk avgivelse via online tilknytning, Brønnøysundfaksen, Internett og datafon. Bruk av Internett som informasjonskilde er fortsatt sterkt økende.

I klagesaker nådde alle registrene med unntak av Regnskapsregisteret og Enhetsregisteret målene for saksbehandlingstiden.

En regnskapsdatabase med elektronisk tilgjengelige regnskapsdata og elektronisk innrapportering av årsregnskaper er i drift, og det leveres regnskaper på nettet fra denne.

Utvikling i saksomfang:

Saksmengden har samlet økt med 4,5 pst., og passerte 1,4 mill. registreringer. I Løsøreregistereter antall tinglysninger redusert med knapt 6 pst., og er nå nede på et normalnivå pr. år. Årsaken til nedgangen er at registeret i 2002 hadde en stor engangsjobb med retinglysing av pant i driftstil­behør. Den betydelige økningen i Foretaksregisterethar sammenheng med at minstekravet til aksje­kapital ble forhøyet og fristen for dette gikk ut ved årsskiftet. Dette var en engangsjobb som var ressurskrevende i 2003 og første kvartal i 2004. Også økningen i Enhetsregisteretskyldes heving av aksjekapitalkravet, i tillegg til registrering av regnskapsførere i forbindelse med Altinn. Ved utgangen av 2003 var det ca. 322 000 regi­strerte foretak i Foretaksregisteret, mot ca. 313 000 ved forrige årsskifte.

Spesielt om næringslivets belastning ved skjemaarbeid

Oppgaveregisteret skal være pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organer pålegger næringslivet. Alle etater er pålagt å melde alle slike plikter og har videre plikt til å samordne innhentingen der det er praktisk mulig. Det er et mål å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Oppgaveregisteret måler fortløpende antall skjemaer og næringslivets belastninger ved disse. Resultatene avspeiler i hovedsak resultatene av etatenes aktiviteter i forhold til statlige oppgaveplikter. Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det ene er hvilke nye oppgaveplikter som innføres. Det andre er hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjema, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene i mellom). Utviklingen for disse aktivitetene siden oppstarten av Oppgaveregisteret kan sammenfattes slik:

Arbeidet med å samordne og forenkle næringslivets oppgaveplikter tok til i 1997. Ved utgangen av 2003 var det registrert 677 for­skjel­lige skjemavarianter, med en estimert total arbeidsbelastning på om lag 6 557 års­verk. Til sammenligning var belastningen ved utgangen av 2002 på 7 347 års­verk og 705 stat­lige skjemavarianter. Tallene er imidlertid ikke helt sammenlignbare, da deler av reduksjonen skyldes korrigeringer av eldre tall. Korrigerte gjennomsnittsberegninger viser likevel at belastningene pr. foretak går jevnt nedover. Resultatene av den samordnede innrapporteringen via Altinn-løsningen vil komme fra 2004.

Omlegging av gebyrpolitikken og kunngjøringssystemet

I St.prp. nr. 1 for 2003–2004 ble det gitt en orientering om arbeidet med nødvendige lov- og for­skrifts­endringer. Endringene i rettsgebyrloven, jf. Ot.prp. nr. 61 for 2002–2003 Om lov om endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgjevinga (kunngjeringsreglar), trådte i kraft 1. januar 2004. Dette innebar at tilknytningen til rettsgebyret ble fjernet, og egne gebyrhjemler i registerlovene ble innført. De konkrete gebyrene er nå fastsatt i en felles gebyrforskrift for alle tjenester fra Brønnøysundregistrene.

I tråd med oppsummeringen i Ot.prp. nr. 61 for 2002–2003 er eksisterende gebyrstruktur for Foretaksregisteret videreført. Omleggingen av kunngjøringssystemet for de selskapsrelaterte kunngjøringer (registrering av foretak, kapitalendringer, endring av firma, sletting av foretak m.m.) er foretatt, og fra 1. januar 2004 publiseres slike kunngjøringer på Brønnøysundregistrenes Internettsider og i lokale aviser. Kunngjøring i den trykte utgaven av Norsk Lysingsblad bortfalt. Dette innebar en reduksjon av utgiftene til kunngjøringer på ca. 32 mill. kroner fra og med 2004 (under kap. 410 på Justisdepartementets budsjettområde). Innsparingene ble benyttet til å redusere gebyrene for førstegangsregistrering av foretak i Foretaksregisteret. I tillegg ble gebyret for sletting av foretak fjernet, noe som både letter avviklingsprosessene og gjør at Foretaksregisteret blir bedre oppdatert.

Utarbeidelse av sikkerhets- og beredskapsplaner innen IT-området

Høsten 2003 ble det satt i gang arbeid med sikkerhets- og beredskapsplaner for Brønnøysundregist­rene. Arbeidet ble ferdigstilt 1. juli 2004. Det er utarbeidet en krise- og beredskapsplan med bl.a. en beredskapsorganisasjon, plan for kriseinformasjon, håndbok for informasjonssikkerhet m.m. Videre har Brønnøysundregistrene utarbeidet en anbefaling til beredskapsnivå for etaten. Arbeidet følges nå opp kontinuerlig av etaten. Vurderingen av overordnet beredskapsnivå m.v. vil bli oversendt departementet for oppfølging høsten 2004.

Mål og strategier

Kvalitetskontrollert registerforvaltning og myndighetsutøving

Brønnøysundregistrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, og ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Registerenheten skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre, bl.a. sikker identifikasjon og juridisk holdbarhet. Registerenheten skal til enhver tid være à jour med innregistrering av dokumenter og opplysninger og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert enkelt register.

Målsettingen er at saksbehandlingstiden for det enkelte register skal ligge innenfor 1–7 dager for registrering og 21 dager for behandling av klager. Standard skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av en dag, og spesifikk registerinformasjon innen sju dager. Ventetiden frem til publikums telefonanrop blir besvart, skal gjennomsnittlig ikke overstige 30 sekunder.

Godt og variert utvalg av tjenester og registerdata tilpasset brukernes behov

De muligheter informasjons- og kommunikasjonsteknologi – særlig Internett – gir for enklere og billigere rapportering og levering av informasjon, skal videreutvikles. Brønnøysundregistrene har mange tjenester i drift, men et høyt tempo i bl.a. utvikling av nye teknologiske løsninger er nødvendig for å nå målet om en effektiv IT-basert offentlig forvaltning.

Brønnøysundregistrene skal arbeide for at både saksbehandling internt, kommunikasjonen mellom etaten og andre offentlige etater og med eksterne brukere, i størst mulig grad skjer elektronisk. Det skal utarbeides strategi med tidsplan for full overgang til elektronisk forvaltning.

I tilknytning til de lovfestede registerbaserte tjenestene Brønnøysundregistrene yter, drives også en viss inntektsfinansiert tjenesteyting som kurs for eksterne brukere, salg av konsulentbistand (særlig registerfaglig kompetanse), til­rette­legging av informasjon m.m.

Forenkling av næringslivets rapportering til offentlige myndigheter

Brønnøysundregistrene generelt, og særlig Altinn forvaltningsorganisasjon og Oppgaveregisteret, har en viktig samordnende rolle i forvaltningens arbeid med å innføre elektronisk innrapportering og har nær kontakt med statlige utviklingsprosjekter på området. Alle data i tilknytning til elektronisk innrapportering fra næringslivet til det offentlige skal bygge på Oppgaveregisterets datadefinisjonsbase. Dette er et ledd i satsingen for å redusere næringslivets rapporteringsbyrder og stiller store krav til Oppgaveregisteret i årene fremover.

Forvaltning av Altinn-løsningen

Altinn-løsningen er en internettbasert innrapporteringskanal som forenkler næringslivets byrder ved innrapportering til det offentlige, og som legger til rette for en mer effektiv informasjonshåndtering i etatene. Altinn er et av de viktigste tiltakene i regjeringen satsing på forenkling og tilrettelegging for næringslivet. Næringsdrivende og etter hvert privatpersoner kan her utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Frem til september 2004 var mer enn 1,7 mill. skjema levert via Altinn. Målsettingen er at Altinn-løsningen skal bli den foretrukne elektroniske kanalen for alle statlige etater som innhenter informasjon fra næringslivet. Det største potensialet til lettelser i skjemabelastningen ligger i overgangen til elektronisk innrapportering, og dette er derfor et prioritert område. Forslaget til bevilgning vil legge til rette for å ta ut de samfunnsgevinstene som fullverdig informasjonsutveksling via nettet vil gi bådefor næringslivet og det offentlige.

En hovedutfordring i 2005 er å sikre god drift av løsningen, kontinuerlig brukertilpasning og nødvendig videreutvikling. Det skal legges vekt på bred deltakelse fra brukerne og berørte etater i utforming av driftsopplegg, og i særlig grad når det gjelder videreutvikling av løsningen. Løsningen dekker i 2004 innrapporteringer til Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, Statistisk Sentralbyrå og Konkurransetilsynet. Det skal arbeides aktivt for å få løsningen til å omfatte flere skjemaer og flere etater.

Videre er det en hovedutfordring å få etablert autentiserings- og signaturløsninger (elektronisk signatur). Dette er en forutsetning for å kunne tilby en fullstendig løsning for elektronisk informasjonsutveksling. Elektronisk signatur er en forutsetning for å få til en tilstrekkelig økning i antall skjema og antall deltakende etater i Altinn. For Brønnøysundregistrene alene er det over 800 000 mel­dinger pr. år som er avhengige av elektronisk signatur. I dag er det elektroniske tjenester der brukerne i tillegg må signere og sende inn papirversjon. Elektronisk signatur er avgjørende for å få tatt ut de største samfunnseffektene av investeringene og av potensialet i elektronisk kommunikasjon mellom forvaltning og brukere. Inn­føring av elektronisk signatur i Altinn vil kunne gi nødvendig omfang og tempo i utrullingen av denne tjenesten, og slik gi betydelige synergieffekter. Arbeidet med elektronisk signatur må samordnes med annet arbeidet på området innen statlig sektor.

Det er en målsetting at Altinn skal tilby bruk av elektronisk signatur i løpet av 2005.

Budsjettforslag 2005

Virksomhetsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er en forvaltnings­institusjon som produserer kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser og mineralressurser for øvrig. NGU er fag­instans for departe­mentene i geo­faglige spørs­mål.

Kjerne­virksomheten til NGU kan deles i datainnsamling, bearbeiding i databaser og distribusjon av geodata. Innsamling av data skjer både ved egen kart­legging og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulent­firmaer. Gjennom bruker­rettede nett­portaler distribueres data til nærings­liv, offentlig forvaltning, grunn­eiere og allmenn­het. Kombinasjonen av kunnskapsforvaltning og forskningskompetanse er et viktig element i utviklingen av NGU.

NGU disponerte 189,3 års­verk pr. 1. mars 2004 og har hovedsete i Trondheim. Ca. 75 pst. av virksom­heten finansieres over stats­budsjettet, mens resten kommer fra samfinansierings­prosjekter og opp­drag.

NGUs virksomhetsidé er sammen­fattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og virksom­heten er rettet inn mot hoved­målene:

• bedre kunnskap om natur og miljø

• økt verdiskaping i mineralindustrien

• bedre planlegging og arealforvaltning

• bistandsvirksomhet

• informasjonsforvaltning (ngu@digital)

Mål og strategier

En bærekraftig bruk av natur­ressursene krever kunnskap om mineralressursene og effektiv bearbeiding og distribusjon av geologiske data tilpasset samfunnets behov.

Lang kystlinje og kort avstand til havet gir mange norske mineralforekomster en konkur­ransefordel. Det er store verdier som forvaltes, og det er i samfunnets interesse at mineralressursene kommer med i kommuneplaner og andre arealplaner. NGUs rolle som leverandør av geofaglig kunnskap om mineralressursene er derfor viktig.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 30 for 2002–2003 Norge digitalt – et felles fundament for verdiskaping, er det en hoved­utfordring å gi brukerne av geologiske data bruker­tilpasset informasjon formidlet gjennom nettløsninger. Det vil bidra til økt verdi­skaping i nærings­livet og gi et bedre beslutnings­underlag for offentlig planlegging og ressurs­forvaltning. NGU vil prioritere arbeidet med å digitalisere analoge data om geologien i Norge.

NGU satser på tverr­faglig samarbeid med andre institusjoner. Dobbelt­arbeid reduseres når NGUs data inter­aktivt kombineres med annen forvaltnings­informasjon.

Resultatrapport 2003 og prioriteringer 2005

Bedre kunnskap om natur og miljø

Målsetting: NGU skal bidra til bedre kunnskap om jordas oppbygging og kjemiske sammensetning for å vurdere miljøtilstanden og utvikle nye georessurser. Kartlegging av norske kyst- og havområder er viktig for å sikre en god forvaltning av ressursene.

Resultatrapport 2003: Berggrunnsdatabasen i målestokk (M) 1:250 000 ble ferdigstilt for ca. 20 pst. av landarealet, mens løsmasse­databasen i M 1:250 000 nå er ferdigstilt med unntak av Rogaland. NGU etablerte en pilotversjon av en tverrfaglig marin arealdatabase basert på eksisterende data og opprettet dialog med oljeindustrien for overføring av havbunnsdata til databasen. NGUs deltakelse i de EU-finansierte prosjektene rettet inn mot undergrunns­lagring av CO₂ har gått som planlagt. Fase to av Norges forsknings­råd sitt prosjekt «NORPAST (Past Climates of the Norwegian Region)» ble startet opp.

Prioriteringer 2005: Databasen for berggrunnsgeologi i M 1:250 000 skal oppgraderes for den nordlige del av landet, og den lands­dekkende kart­leggingen av berg­grunnskjemien skal videreføres. Tilrette­legging av regionale datasett relatert til utvinning av olje og gass videreføres i samarbeid med industrien. NGU vil i samarbeid med Hav­forsk­ningsinstituttet og Statens kartverk videreføre arbeidet med å etablere en tverrfaglig marin areal­database basert på eksisterende data for norske kyst- og havområder. Denne kunnskapen vil bli gjort tilgjengelig via Internett.

Økt verdiskaping i mineralindustrien

Målsetting: NGU skal bidra til økt kunnskap om mineralressursene som grunnlag for fortsatt utvikling i mineralindustrien, og for å sikre at mineral­ressursene ivaretas bedre i areal­planleggingen.

Resultatrapport 2003: Oppdateringen av grus- og pukkdatabasen ble ferdig i Sør-Trøndelag og videreført i Telemark og Hordaland. NGU har deltatt i Norges forskningsråd sitt prosjektet «Fra kvartssand til solceller».

Talkforekomstene i Hamarøy ble kartlagt for Statsskog. For samfunnet er det viktig at disse ressursene er så grundig kartlagt at myndighetene kan foreta gode avveininger når det gjelder den planlagte nasjonalparken i området. NGU har utarbeidet kart over de viktige natursteinressursene i Larvik og Egersund hvor flere av forekomstene er av fremtidig kommersiell interesse. Kommunene integrerer denne informasjonen i sin arealplanlegging.

Prioriteringer 2005: Data fra Bergvesenet skal integreres med NGUs data i nett­portalen «Mineral­ressurser». Brukerne vil dermed også få opplysninger om berg­rettigheter og tidligere undersøkelser. Portalen vil bli viktig for kommunene i areal­planarbeidet. Det er strenge krav til produkter som inneholder mineraler og derfor behov for å utvikle testmetoder som bedrer karakteriseringen av mineralforekomstene og produktene. NGU vil med utgangspunkt i sitt akkrediterte laboratorium bidra til at produktene tilfredsstiller kravene.

Bedre planlegging og arealforvaltning

Målsetting: NGU skal bidra til bedre oversikt over grunnvarme- og grunnvanns­ressursene, skred­risiko og forurenset jord.

Resultatrapport 2003: Prosjektet «Miljø- og samfunnstjenelige tunneler» er avsluttet. Nye teknikker kan påvise svakhetssoner i fjell bedre enn de teknikker som hittil har vært brukt. NGU har videreført arbeidet med Internettportalen «Skrednett.no». Gjennom den kan kommuner og andre utbyggere få informasjon om skred som har gått og om risikoen for nye skred i fremtiden. NGU deltar i International Centre of Geohazard som skal gi bedre faglig grunnlag for å vurdere risiko som følge av georelaterte naturfarer. Når det gjelder implementeringen av EUs vanndirektiv, har NGU deltatt på områdene grunnvann og bruk av IKT. Videre har NGU i samarbeid med Statens Strålevern videreutviklet sin del av atomulykkeberedskapet. Studier av jordforurensing i Trondheim har i samarbeid med kommunen resultert i utviklingen av beslutningsverktøyet «aktsomhetskart». Pilotversjonen av den nasjonale grunnvannsdatabasen ble ferdig i 2003, og den endelige versjonen blir ferdig i 2004.

Prioriteringer 2005: Databasen «Skrednett.no» skal være ferdigutviklet i 2005. NGU vil fortsette kart­leggingen av mulighetene for uttak av grunn­varme og energi­lagring i fjell. NGU skal i sam­arbeid med NVE legge til rette for et lands­omfattende nett for overvåking av grunnvannet i henhold til EUs vanndirektiv. Ved hjelp av nye kartleggingsmetoder vil NGU i prosjektet «Geologi i Oslo-regionen» lage geodata tilpasset økt utbygging i dette området.

Bistandsvirksomhet

Målsetting: NGU skal bidra med geofaglig kompetanse for å sikre en tilfreds­stillende vann­forsyning og god mineralressursforvaltning i mottakerlandene. De prosjektene NGU engasjerer seg i, skal være 100 pst. oppdragsfinansierte.

Resultatrapport 2003: En ekstern evaluering konkluderte med at de NORAD-finansierte grunnvanns­prosjektene som NGU har ansvar for i Sør-Afrika, har gitt gode resultater. Prosjektene avsluttes i 2004. I Etiopia gjennomførte NGU et forprosjekt innen grunnvann.

Prioriteringer 2005: Prosjektet for kartlegging av berg­grunnen i Mosambik (2003–05) for Nordisk Utviklings­fond og Verdens­banken skal avsluttes. Et tilleggsprosjekt i Mosambik som startet i 2004, skal være ferdig i 2006.

Informasjonsforvaltning (ngu@digital)

Målsetting: NGU skal etablere og drifte brukertilpassede databaser og nettportaler slik at NGU er en av de ledende naturfaglige kunnskaps­forvalterne.

Resultatrapport 2003: Planen for ngu@digital i revidert nasjonalbudsjett 2001 er fulgt opp, og NGU har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt utviklings­arbeid med bruk av standard kommunikasjons­teknologi som gjør det mulig å sette sammen data fra flere forvaltere i åpne portal­løsninger.

Prioriteringer 2005: Alle relevante geofaglige data innen NGUs ansvarsområder skal være tilgjengelig via nettportaler i 2005.

Budsjettforslag 2005

Virksomhetsbeskrivelse

Bergvesenet ble fra 1. januar 2003 slått sammen med Bergmesteren for Svalbard under navnet Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Etatens hovedkontor er i Trondheim. Stillingen som Bergmester for Svalbard og kontoret i Longyearbyen er opprettholdt.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er det statlige myndighetsorganet for forvaltning av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten ligger i bergverksloven, lov om erverv av kalkstensforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster og industrikonsesjonsloven. Etaten er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og bygnings­loven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om driftsplaner ved mineraluttak. På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard, og utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. I tillegg er etaten her tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger knyttet til bergverksdrift i medhold av forskrift til svalbardmiljøloven om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene.

Etaten har også en sentral rolle ved behandling og godkjenning av meldinger om mineraluttak etter plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger. Etaten administrerer også miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et forvalteransvar.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Etaten disponerte 18 års­verk pr. 1. mars 2004 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsideen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter, og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak, og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping innen mineral­næringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Forslag til ny minerallov har vært på høring. Nærings- og handelsdepartementet har lagt vekt på dialog med sentrale aktører for å kartlegge hvilke behov som må ivaretas i en ny regulering på området. Departementet gjennomgår nå innspillene fra høringsinstansene.

Resultatrapport 2003

Som følge av at Bergvesenet ble slått sammen med Bergmesteren for Svalbard fra 1. januar 2003 er dette første år med felles omtale av resultatrapportering og mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Under dette hovedmålet er arbeidet knyttet til å forvalte lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker m.m. Saksmengden i Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har økt de siste årene. Økningen er spesielt knyttet til kommune- og reguleringsplaner og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Antall mutingssøknader varierer fra år til år, men har vært synkende de senere år. I 2003 behandlet etaten 575 mutings­søknader mot i overkant av 1 000 i 1999. På Svalbard ble det gjennomført tre utmålsforretninger, og det ble tildelt sju nye utmål, seks på fossiler og ett på petroleum. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har i hovedsak overholdt egenpålagte frister for saksbehandlingen.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har på bakgrunn av fullmakt gitt i statsbudsjettet 2003 foretatt en gjennomgang av statens bergrettigheter, og frigitt 53 av statens utmål. Etter gjennomgangen, som ble avsluttet i 2003, besitter staten 30 ut­mål.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Arbeidet under dette hovedmålet består i å kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenning fra nedlagte gruver etter krav fra forurensningsmyndighetene, og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeide for at ­miljø­hensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Det ble i 2003 foretatt sikringsarbeider i seks gruveområder. Arbeidet med å redusere avrenningen fra gamle gruveområder i Sulitjelma pågikk i 2003 og forventes ferdigstilt i 2004. Ved Løkken Gruver viser hyppige målinger at avrenningen har stabilisert seg på et akseptabelt nivå. Det er igangsatt et kontrollprogram for å kartlegge den totale avrenningen fra Nordgruvefeltet på Røros. Berg­vesenet med Bergmesteren for Svalbard har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbards arbeid med tiltak ved de ni gruveområdene med antatt størst forurensningspotensial, er avsluttet. Kontrollmålinger i 2003 viser at den betydelige reduksjonen i gruveavrenningen totalt sett de senere årene er opprettholdt. Etaten vurderer i samarbeid med Statens Forurensningstilsyn ytterligere tiltak i disse områdene og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbards oppgaver under dette hovedmålet er knyttet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

I 2003 ble 331 til­syns­objekter, dvs. områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- eller forurensningstiltak befart. Det er om lag samme antall befaringer som i 2002. Hovedhensikten med befaringene er å påse at virksomheten skjer innenfor rammen av fastlagte reguleringsplaner og i henhold til godkjente driftsplaner. På Svalbard ble 26 til­syns­objekter besøkt.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har i 2003 utgitt statistikkheftet Norges Bergverksdrift for 2001 som gir viktige nøkkeltall for og om næringen, og har for øvrig hatt kontakt og sam­arbeid med næringen på en rekke områder. Etaten er en aktiv deltaker i arbeidet med forslag til ny minerallov.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Oppgaven under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å utvikle kontaktnett mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning osv.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Videre har etaten holdt diverse foredrag om bergverksvirksomhet og geologi på Svalbard.

Mål og strategier

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister slik de fremkommer i etatens serviceerklæring skal overholdes. Fristene varierer fra to uker til seks måneder avhengig av sakstype. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet skal etaten foreta kartlegging og gjennomføre tiltak for å hindre avrenning fra nedlagte gruver der staten har eier- eller forvalteransvar. Etaten skal kontrollere om gjennomførte tiltak medfører en reduksjon av gruveavrenningen og vil, etter pålegg fra Statens Forurensningstilsyn, også vurdere tiltak i andre områder. Indikator for måloppnåelse knyttes til utvikling i avrenning av forurensende metaller i områder der det gjennomføres tiltak.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal fortløpende føre tilsyn med og utføre forsvarlig og varig sikring av farlige gruveåpninger der staten har ansvar.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard vil arbeide for at uttak av mineraler skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner for virksomheten, tilsyn med driften og rådgivning. Etaten skal gjøre aktuell informasjon innen fagområdet tilgjengelig for næringen og andre interesserte. Etaten skal bidra til at det ­utarbeides nødvendig statistikk på bergverks­området og vil gjennomgå mulighetene for å redusere belastningen ved innhenting av informasjon fra næringen.

Etaten vil opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. I arbeidet med å bedre rammebetingelsene for bergverksnæringen har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fokus på økt samarbeid med andre etater med tilgrensende ansvarsområder, slik det er gjort med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard deltar i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller, og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. Etaten har for tiden formannskapet i nikkelgruppa og nestformannsvervet i bly/sinkgruppa.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Etaten skal arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven. Etaten vil videre delta aktivt i utvalg, komiteer og foreninger og bidra i undervisnings- og kursvirksomhet.

Budsjettforslag 2005

Virksomhetsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er et statlig forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerhet til sjøs, og administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Direktoratet utgjør en viktig del av det norske maritime miljøet. For rederier og den enkelte sjømann har et serviceinnstilt direktoratet stor betydning. I saker vedrørende forurensning fra skip og vern av det marine miljø er direktoratet underlagt Miljøverndepartementet. På oljevernområdet er direktoratet maritim rådgiver for Kystverket under oljevernaksjoner, og dekker den skipstekniske kompetansen. På norsk sokkel ­utfører direktoratet kontroll av flyttbare innretninger og de forhold som betinger deres sjødyktighet. Direktoratet bistår Petroleumstilsynet i arbeidet med samsvarsvurderinger. I tillegg har Sjøfarts­direktoratet et maritimt bistandsamarbeid på prosjektbasis med NORAD.

Sjøfartsdirektoratet består av en ytre etat med 19 stasjoner fordelt på fire distrikter i Norge og et hovedkontor i Oslo. Stasjonene disponerte ca. 100 årsverk totalt og hovedkontoret ca. 220 årsverk pr. 1. mars 2004. Våren 2003 besluttet Stortinget å flytte Sjøfartsdirektoratet til Haugesund innen utgangen av 2006, jf. St.meld. nr. 17 for 2002–2003 Om statlige tilsyn.

Hovedkontoret arbeider med å videreutvikle og forenkle et omfattende regelverk både på mannskaps- og skipssiden. Andre prioriterte oppgaver er implementering av et økende omfang internasjonale regler og å delta aktivt i internasjonale organer. Sjøfartsdirektoratets ytre etat utfører kontroll- og tilsynsoppgaver for norske skip og havnestatskontroll. Sjøfartsinspektørene er administrativt underlagt direktoratet. I Ot.prp. nr. 78 for 2003–2004 Om lov om endringer i sjøloven og enkelte andre lover, foreslås det at reglene om sjøfarts­inspektørene oppheves, og at deres oppgaver blir videreført gjennom politiet. Sjøfartsdirektoratet har tre stasjoner i utlandet (Rotterdam, Aberdeen og Port Said). Stasjonenes hovedoppgave er kultur- og velferdstiltak for sjøfolk om bord på norske skip.

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å bidra til å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø innen skipsfarten. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

• bidra til å sikre sjøfolks kompetanse og velferd

• medvirke til å trygge liv, helse og fartøy

• bidra til at skipsfarten er en miljøvennlig transportform

• være en pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll og tilsyn

Resultatrapport 2003

Direktoratet har fortsatt prioritert arbeidet med omlegging av kontrollvirksomheten til overordnet behovsstyrt kontroll, med sentralt fokus på samordning og forenkling av regelverk og motiveringstiltak for å sikre at næringen fortsetter å utvikle en helhetlig sikkerhetskultur. I 2003 har direktoratet ferdigstilt sikkerhetsregnskapet, som er et viktig verktøy for å måle og styre arbeidet med økt sikkerhet og beskyttelse av det marine miljø.

På det internasjonale området har direktoratet prioritert oppfølging og ivaretakelse av sine forpliktelser i henhold til EØS-avtalen om implementering og gjennomføring av regelverk fra EU for å bedre sikkerheten til sjøs. I denne forbindelse er arbeidet i EMSA (European Maritime Safety ­Authority), hvor sjøfartsdirektøren har observatørstatus og deltar på samtlige styremøter, sentralt. I 2003 har det internasjonale arbeidet særlig fokusert på tiltak mot terrorisme. Nye regler ble fremforhandlet i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og implementert i norsk rett med virkning fra 1. juli 2004.

Sjøfolks kompetanse, arbeids- og levevilkår

Det var i 2003 registrert ca. 37 000 sjøfolk på norske skip, hvorav ca.18 000 var nordmenn og 19 000 var utlendinger. Tilsvarende tall for 2002 var ca. 32 000 sjøfolk på norske skip fordelt med ca. 17 000 nordmenn og 15 000 utlendinger. Hoved­andelen av nordmenn arbeider på NOR-registrerte fartøyer.

Sjøfartsdirektoratet deltar aktivt i arbeidet i International Labour Organization (ILO), bl.a. i høynivåarbeidsgruppen for revisjon av eksisterende rammekonvensjoner for sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår. I tillegg har direktoratet ledet ILOs revisjonsarbeid av konvensjon 108 om sjøfolks nasjonale identifikasjonsdokument. Konvensjonen ble vedtatt i juni 2003 og skjerper gjeldende krav til sjøfolks identifikasjonskort (ID-kort). Kravene kommer som en følge av terrorangrepene i USA.

I 2003 ble det behandlet nærmere 15 000 sertifikat- og påtegningssaker. Det var en klar nedgang i antall behandlede sertifikater sammenlignet med de senere år hvor det måtte utstedes nye sertifikater for å oppfylle krav etter STCW-konvensjonen. Det forventes imidlertid en økning av antallet igjen i 2005–07, når sertifikatene skal fornyes. Alle planlagte kontroller med maritime skoler ble gjennomført i 2003. Sjøfartsdirektoratet har inngått bilaterale avtaler med alle land som rekrutterer vesentlig med sjøfolk til den norske flåten og har gjennomført kontroller av avtalelandenes sertifikatstruktur og maritime utdanningsinstitusjoner. Direktoratet medvirket til revisjon av maritime institusjoner i Australia, Indonesia, Singapore og Malaysia og har i samarbeid med NORAD bistått Namibia med å bygge opp en egen sjøfartsadministrasjon.

Rådet for arbeidstilsyn på skip produserte en vernefilm «Helse, Miljø og Sikkerhet i fiskeflåten» i 2003 og medvirket i utformingen av et modellkurs i arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for skipsfarten.

Liv, helse og fartøy

Arbeidet med oppfølging av Sleipner-ulykken ble i hovedsak avsluttet i 2003. Aktiviteten i 2003 har særlig vært rettet mot utforming av en ny modell for opplæring, utsjekk og tilsyn med kompetanse på hurtiggående fartøyer. Videre har direktoratet forelagt for IMO opplegg til bl.a. forbedret navigasjonsradar og strengere krav til personlig redningsutstyr.

I forhold til EU har direktoratet prioritert arbeidet mot EMSA og forslaget til ny forordning om tiltak mot terrorisme. Videre har direktoratet implementert flere internasjonalt fastsatte direktiver og forordninger, bl.a. tiltak etter havariet av tankskipet «Erika».

Kontroll og tilsyn

Direktoratet har ansvaret for å føre kontroll og tilsyn med at sjøfolks kvalifikasjoner, helse og ansettelsesforhold oppfyller norske og internasjonale krav.

I 2003 var det ca. 4 000 norskregistrerte skip med gyldig sertifikat, hvorav ca. 1 550 var lasteskip inkl. 722 lasteskip registrert i NIS. Videre var det 805 norskregistrerte passasjerskip, åtte flyttbare offshoreinnretninger og 1 633 enheter fiskefartøy. Samlet ble det utført 2 820 sertifikatbesiktelser. Det ble utført flere uanmeldte tilsyn av den kontrollpliktige delen av norske flåten i 2003, særlig fiskefartøy. Antall tilbakeholdelser har økt siden 2000 som følge av at tilsynene har vært målrettet.

Norge kontrollerer utenlandske skip i norske havner i samsvar med forpliktelsene i Paris MoU om havnestatskontroll (Memorandum of Understanding of Port State Control) og EU direktiv 2001/106 om havnestatskontroll. Norge er forpliktet til å kontrollere 25 pst. av alle utenlandske anløp til norske havner. Kontrollen i 2003 omfattet 518 skip som tilsvarer 28,8 pst. av antall anløp. Andelen tilbakeholdelser har blitt ytterligere redusert i 2003, som resultat av at tilstanden på utenlandske skip som anløper Norge, stadig har blitt bedre.

Direktoratet har deltatt aktivt i IMOs antiterrorarbeid og oppfølging av IMOs vedtak om en «International Ship and Port Facility Security Code» (ISPS-koden). Koden stiller fra 1. juli 2004 strenge krav til kontroll for å hindre uautorisert adgang til skip, havner og deres sikkerhetssoner.

Direktoratet gjennomførte fem overordnede kontroller mot klasseselskapene og har fulgt opp med gjennomgang/kontroll av registre for de aktuelle skipsklassene etter M/S Kongstinds forlis i januar 2003. Videre er det igangsatt arbeid med å tilrettelegge for delegering til klasseselskapene av store passasjerskip registret i NIS. Denne delegeringen er gjennomført i 2004.

Direktoratet har i tillegg til egne kontroller utført tilsyn på fritidsfartøyer sammen med svenske og finske tilsynsmyndigheter.

Sjøfartsinspektørene har foretatt løpende undersøkelser av forlis, havari og arbeids- og personulykker om bord i norske skip i 2003.

Miljøsikker transport

Sjøfartsdirektoratet har også i 2003 hatt fokus på det internasjonale miljøarbeidet gjennom EU og IMO. Norge har bl.a. ledet arbeidet med IMOs klima­gasstrategi, som ble vedtatt høsten 2003. Andre viktige oppgaver har vært knyttet til utarbeiding og oppfølging av strengere regelverk for oljetankskip (etter forliset av Prestige i 2002) og nytt regelverk for å hindre oljeforurensning og kjemikalieforurensning.

Sjøfartsadministrasjon

Som følge av vedtaket om å flytte Sjøfartsdirektoratet til Haugesund, har mye av direktoratets kapasitet gått med til å utrede, planlegge og håndtere den nye situasjonen. Enkelte justeringer av organisasjonen er foretatt, og det ble tilsatt en assisterende sjøfartsdirektør med særlig ansvar for fagavdelingene. Det er satt i gang ni større prosjekter relatert til ulike forhold tilknyttet flyttingen til Haugesund. Videre er det arbeidet med å utforme en strategiplan for perioden 2004–07.

Sjøfartsdirektoratet har videreført arbeidet med rydding i forskriftsverket med særlig fokus på oppdatering av kravene til laste- og passasjerskip, revisjon av redningsforskrifter, ny forskrift for passasjerskip og ny forskrift om transport av farlig gods.

Det er nedsatt et lovutvalg som skal revidere sjødyktighetsloven fra 1903.

Mål og strategier

Det overordnede mål for direktoratet er å bidra til å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø innen sjøfarten. Sentrale virkemidler for å oppnå målet, er kostnadseffektiv og rasjonell kontroll og tilsyn med den sertifikatpliktige flåten for å sikre at gjeldende regelverk etterleves.

Dette innebærer prioritering av arbeid på direktoratets kjerneområder, bl.a. ved å påse:

• og medvirke til at norske skip og rederier holder høy sikkerhets- og miljømessig standard

• og medvirke til at sjøfolk på norske skip har gode kvalifikasjoner, arbeids- og levevilkår

• at fremmede skip i norske farvann og havner overholder internasjonale regler

Direktoratet skal videreføre arbeidet med en omlegging av kontrollvirksomheten til mer overordnet behovsstyrt kontroll med vekt på egenkontroll hos rederiene. Det forutsettes at direktoratet prioriterer oppfølging og gjennomføring nasjonalt av EUs og IMOs regelverk for strategisk sjøsikkerhetsarbeid, tiltak på miljøområdet og arbeidet mot antiterror. I denne sammenhengen er det et mål at Sjøfartsdirektoratet får gjennomslag for norske standpunkt ved utviklingen og utformingen av internasjonale regelverk.

Sjøfolks kompetanse, arbeids- og levevilkår

STCW-konvensjonen krever at det gjennomføres tiltak for å styrke kompetansenivået og sikre sjøfolks arbeids- og levevilkår. For å oppnå dette vil direktoratet prioritere arbeidet for å styrke kompetansen til norske sjøfolk gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt arbeid gjennom ILO. I 2005 skal det avholdes en maritim arbeidskonferanse der innholdet i rammekonvensjonen vil bli vedtatt.

For å følge opp ILO-konvensjon nr. 164 om ­helse­tjenester og helsevern for sjøfolk, vil det bl.a. bli arbeidet med å utarbeide medisinske hånd­bøker og telemedisinske løsninger. Det vil videre måtte vurderes tiltak for å følge opp ILO-konvensjon nr. 185 om sjøfolks identitet og adgangskontroll til skip. Det vil fortsatt være viktig å bidra til å opprettholde gode service- og velferdtilbud for sjøfolk, både langs norskekysten og i utenlandske havner. I budsjettet for 2005 legges det imidlertid opp til at disse tjenestene i større grad skal finansieres av rederiene selv.

Liv, helse og fartøy

Det er et mål å medvirke til at tekniske og operasjonelle standarder og forhold i norsk maritim virksomhet sikrer liv og hindrer og begrenser skader på person og fartøy. Sjøfartsdirektoratet vil prioritere å delta i det strategiske sikkerhetsarbeidet i EU, EMSA og IMO. Arbeidet med den menneskelige faktor for sjøsikkerhet relatert til holdningsskapende tiltak skal videreføres, med bl.a. kampanjer rettet mot både rederier og private eiere. Det vil videre bli satset på deltakelse i internasjonal regelverksutvikling på dette området.

Det tas sikte på å bygge inntil fem ferger drevet på naturgass. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet forskrift om passasjerskip med naturgass som brennstoff og vil prioritere opplæring av medarbeidere slik at tilsynsarbeidet kan utføres på en faglig forsvarlig måte.

Arbeidet med gjennomgang og videreutvikling av regelverket for passasjerskip vil fortsette med spesiell vekt på forenkling av regelverket og brukervennlighet.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for Riksantikvaren, Norsk Forening for Fartøyvern og Sjøfartsdirektoratet for å utarbeide en egen forskrift for verneverdige fartøyer. Nærings- og handelsdepartementet innførte fra 1. juli 2004 gebyrfritak for verneverdige fartøyer på Riksantikvarens liste, som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av revidert statsbudsjett 18. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 250 for 2003–2004, til­rådings­ved­tak XXIII.

Kontroll og tilsyn

Sjøfartsdirektoratet vil avsette ressurser for å styrke den interne og eksterne sikkerhetskontrollen innenfor normarbeid, tilsyn og holdnings- og adferdskorrigerende tiltak. Tilsynet gjennomføres som en kombinasjon av dokumentasjonskontroll, periodisk eller uanmeldt kontroll av tilsynsobjektet og foretas av direktoratet, de fem anerkjente klasse­selskapene og spesielt godkjente foretak. Holdnings- og adferdskorrigerende tiltak skal vurderes som et alternativ eller supplement til normer og tilsyn som virkemidler.

Etter forpliktelser i havnestatssamarbeidet gjennom Paris MoU (The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control) skal minst 25 pst. av skipsanløpene til utenlandske skip kontrolleres i 2005. Utvidelsen av havnestatskontrollen til en døgnkontinuerlig vaktordning skal gjennomføres så raskt som mulig i henhold til EU direktiv 2001/106.

Sjøfartsdirektoratets arbeid med å implementere ILO-konvensjon nr. 178 om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår videreføres i 2005. Oppfølgingen krever utvidede inspeksjoner.

Det er en målsetting å få gjennomført flere uanmeldte tilsyn innenfor direktoratets kontrollopplegg. Det er særlig viktig å øke antall tilsyn med fiskefartøyer under 10,67 meter, som veier tungt på ulykkesstatistikken.

Miljøsikker transport

For å oppfylle målet om å være pådriver i det internasjonale arbeidet om forbedret standard på miljøområdet vil Sjøfartsdirektoratet delta i regelverksutforming i IMOs miljøkomité og i EU-sammenheng.

Sjøfartsdirektoratet administrerer ordningen med tilskudd til NO_X-tiltak (program for reduksjon av nitrogenutslipp fra norske skip). Ordningen omfatter alle NOR-registrerte yrkesfartøyer med fremdriftsmaskineri større enn 750 kW. Det er et mål at tilskuddsordningen skal være etablert i løpet av 2004.

Sjøfartsdirektoratet skal fortsatt være maritim rådgiver under aksjoner med Kystverket som ­avtalepart, etter at ansvaret for beredskap mot akutt forurensning av det marine miljøet er overført til Fiskeri- og kystdepartementet.

Sjøfartsadministrasjon

Sjøfartsdirektoratet skal ha en ledende rolle som forvaltningsorgan og tjenesteyter på sjøsikkerhetsområdet. For å fylle rollen som pådriver i nasjonalt og internasjonalt arbeid for sikkerhet til sjøs for mennesker, skip og miljø, er det viktig at direktoratet deltar aktivt i det internasjonale regelverks­arbeidet i IMO, EU/EMSA, ILO og Paris MoU.

Flytting av Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratets hovedkontor skal etter planen være flyttet til Haugesund innen utgangen av oktober 2006. Forberedelse og gjennomføring av flytteprosessen krever ekstra ressurser og arbeidsinnsats. Dette gjør det nødvendig å foreta en streng prioritering av den ordinære virksomheten. Det forutsettes at direktoratet disponerer ressursene slik at alle lovpålagte oppgaver og internasjonale forpliktelser overholdes også i denne fasen, med grunnlag i direktoratets strategiske plan for perioden 2004–07. Planen setter fokus på å sikre og opprettholde kapasiteten i direktoratet slik at sikkerheten til sjøs kan ivaretas.

Budsjettforslag for 2005

Virksomhetsbeskrivelse

Skipsregistrene er et eget forvaltningsorgan direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Skipsregistrenes overordnede målsetting er å opprettholde et korrekt og oppdatert Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), herunder Skipsbyggingsregistret. Virksomheten skal sikre to formål:

• et privatrettslig formål ved å gi rettsvern til registrerte rettigheter

• et offentligrettslig formål ved å tjene som ledd i den offentlige kontroll av skip og skips eierforhold

Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og de myndighetsbestemente rammevilkår. NIS-registeret har siden det ble etablert i 1987 hatt renommé som et konkurransedyktig kvalitets­register. Registerets størrelse og omdømme har gitt Norge stor innflytelse i IMO (International Maritime Organization), ILO (International Labour Organization) og EU.

Nærings- og handelsdepartementet etablerte våren 2004 en arbeidsgruppe med representasjon fra brukere og myndigheter for å vurdere tiltak for å sikre at NIS-registeret fremstår som et konkurransedyktig og attraktivt kvalitetsregister i frem­tiden. Gruppen leverte sin rapport i september 2004. Rapporten innholder en rekke anbefalinger, bl.a å oppheve fartsområdebegrensningen i NIS-loven, en lemping av driftskravet som følger av NIS-loven og en aktiv markedsføring av NIS som et ledende kvalitetsregister.

Skipsregistrene ble i januar 2004 tildelt opp­gaven med å gjennomføre deler av IMOs antiterrorregelverk som går ut på å utstede såkalte Continous Synopsis Record (CSR). CSR er et dokument utstedt av flaggstaten som skal redegjøre for fartøyets historikk. De fleste skip i utenriksfart er pliktig til å ha dokumentet om bord fra 1. juli 2004. Skipsregistrene fikk gjennom revidert budsjett 2004 en tilleggsbevilgning på 1,1 mill. kroner til dekning av kostnader ved gjennomføring av CRS-arbeidet, jf. omtale i St.prp. nr. 63 for 2003–2004.

Skipsregistrene er lokalisert i Bergen og utførte 11 års­verk pr. 1. mars 2004.

Resultatrapport for 2003

Skipsregistrene oppnådde sine hovedmål i 2003. Det ble opprettholdt god servicegrad ovenfor brukerne selv om det oppsatte målet om en til to ukers saksbehandlingstid i enkelte perioder ble overskredet grunnet stor økning i dokumentmengden.

Prioriterte oppgaver i 2003 har vært å forbedre hjemmesiden på Internett og samarbeide med Riksarkivet om databasen. Registeret har også gjennom samarbeid med Fiskeridirektoratet kvalitetsikret opplysninger vedrørende registrerte ­fiske­fartøyer.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

For NIS-skip var det sammenlignet med 2002 en markant økning på 29 pst. i antall registrerte dokumenter. Antall nyregistrerte skip gikk opp med 25 pst. i forhold til 2002, mens antall slettede skip økte med 21,5 pst. Det var en netto nedgang på 28 skip, dvs. med 3,7 pst. fra året før. Totalt var det registrert 722 skip i NIS pr. 31. desember 2003. Av disse hadde 282 uten­landsk eier, derav 49 fra Liberia, 27 fra Isle of Man og 33 fra Danmark.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

For NOR-skip ble antall registrerte dokumenter redusert med 0,5 pst. sammenlignet med 2002. Det ble registrert 417 nye skip. Det er en økning på 7,7 pst. fra året før. Totalt var det 12 419 skip regi­strert i NOR pr. 31. desember 2003. Dette er en nedgang på 200 skip fra 2002. Antall slettede skip økte med 617 fra 2002. Det er en økning på 169 pst. fra 2002. Økningen i antall slettelser skyldes at det ble foretatt en gjennomgang av registrerte fiskefartøyer under 15 meter. Disse fartøyene registreres normalt i Fiskeridirektoratets merkeregister. Registrering i NOR er frivillig, og når fiskefartøyet selges, er det mange eiere som velger å slette skipet i NOR.

Skipsbyggingsregisteret

Skipsbyggingsregisteret omfattet 76 skip pr. 31. desember 2003. Dette er en nedgang på 53,5 pst. fra året før. Sju fartøyer ble overført til NIS, 63 til NOR, 19 til utenlandske registre og 37 er slettet uten overføring til nytt register.

Mål og strategier

Skipsregistrene skal videreføre målsettingen om en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon av registrene. Også registrenes arbeid med å tilpasse virksomheten til dagens teknologi og informasjonskrav videreføres. Gode kommunikasjonsløsninger, bl.a. bruk av Internett, vil fortsatt bli prioritert. Det er også viktig å videreføre god tilgjengelighet og kort saksbehandlingstid for registrenes brukere.

Arbeidet med å samkjøre data fra andre offentlige registre med Skipsregistrenes data videre­føres i 2005. Målet er å sikre oppdaterte opplysninger og forenkle bruken av registrene for publikum.

Fra 1. januar 2005 vil oppgaven med å utstede midlertidige nasjonalitetsbevis bli overført fra Sjøfartsdirektoratet.

Som en oppfølgning av St.meld. nr. 31 for 2003–2004 Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer (Skipsfartsmeldingen), skal det i 2005 satses særlig på markedsføring av NIS overfor både norske og utenlandske aktører. Målet er å få flere skip registrert under norsk flagg og stoppe tendensen til utflagging.

Budsjettforslag 2005

Beskrivelse av og målsettinger med tilskuddsordningene

Regjeringen la i St.meld. nr. 31 for 2003–2004 Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer, frem sitt mål for tilskuddsordningene. Målet er å legge til rette for en langsiktighet og dermed også forutsigbarhet for ordningene, sam­tidig som systemet gjøres enklere. Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk ble innført som en midlertidig ordning i 1993. Ordningen var rettet mot skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), som arbeidet i konkurranseutsatt innenriksfart.

En mer omfattende refusjonsordning ble etablert i 1994. Gruppen av skip ble utvidet til også å omfatte forsyningsskip i petroleumsvirksomhet, passasjerskip og skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med full norsk sikkerhetsbemanning. I 1996 ble refusjonsordningen utvidet med en særskilt ordning for NIS-skip med en nærmere definert refusjonsbemanning. Formålet var å øke antall norske arbeidsplasser i NIS-flåten og stimulere til etablering av flere rekrutterings- og opp­læringsstillinger. I dag har man i tillegg en nettolønnsordning for NOR-registrerte ferger i utenriksfart (innført 1. juli 2002) og for offshorefartøyer i NOR (innført 1. juli 2003).

I 2003 ble det fastsatt en felles forskrift for alle tilskuddsordningene. Det fremgår av forskriften at formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for maritim virksomhet. Tilskuddet skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og i tillegg bidra til at norske rederier får konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse

Stortinget vedtok i 2003 å etablere et fond til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt rettet mot opplæring til sjøs. På bakgrunn av avtale mellom Nærings- og handelsdepartementet og de berørte organisasjoner er Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse opprettet. Fra 1. juli 2003 innkrever og forvalter Stiftelsen de beløp norske rederier skal innbetale pr. måned pr. ansatt på norske skip som omfattes av nettolønnsordningene. I 2004 vil Stiftelsen fordele til sammen om lag 35 mill. kroner, hvorav en vesentlig del som tilskudd til opplæringsstillinger. Bakgrunnen for dette er at tilskuddet er ment å virke som et incitament til rederiene for å etablere opplæringsstillinger. Opplæringsstillinger er avgjørende for å opprettholde kompetanse i de maritime næringer. Departementet har innsynsrett i Stiftelsens virksomhet.

Resultatrapport 2003

I 2003 utgjorde antall sjøfolk under ordningen om lag 9 500, inkludert om lag 400 opp­lærings­stil­linger. Tilsvarende tall for 2002 var om lag 8 500 stil­linger totalt, inkludert om lag 550 opp­lærings­stil­linger. I 2003 ble det totalt utbetalt om lag 690 mill. kroner i tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Utbetalingene omfattet seks terminer (6. termin 2002 for november-desember 2002 og 1.–5. termin 2003 for januar-oktober 2003). Ordningen for offshorefartøyer i NOR ble innført 1. juli 2003, og det ble foretatt utbetalinger for to terminer i 2003 (4. termin for juli-august og 5. termin for september-oktober 2003).

Budsjettforslag 2005

Gjennom St.meld. nr. 31 for 2003–2004 ble det lagt til grunn å videreføre tilskuddsordningene i 2005 uten endringer i innretningen av ordningene i forhold til andre halvår 2004. Refusjonen av nettolønn til fergerederiene (post 71) og offshorefartøyer (post 72) økes imidlertid for å gi kompensasjon for at det innføres skatteplikt på hyretillegg for sjømenn. På dette grunnlag foreslås bevilgninger på i alt 1 060 mill. kroner under kap. 909 for 2005.

Innledning

Målene for norsk romvirksomhet er å skape industriell vekst, dekke nasjonale brukerbehov, utvikle nasjonal romrelatert bakkeinfrastruktur og utvikle sterke miljøer innen romforskning. Formålet med statlige bevilgninger til romvirksomhet er å øke den nasjonale verdiskapingen både i næringslivet og i offentlig sektor gjennom teknologisk utvikling og forskning.

De statlige bevilgningene til romvirksomhet skal bidra til:

• å utvikle og sette i drift kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale behov for romrelaterte tjenester og produkter, slik som værvarsling, kommunikasjons-, navigasjons- og posisjoneringstjenester, miljø-, skips-, og grense­overvåking, samt rom- og klimaforskning.

• at Norge kan spille en ledende rolle internasjonalt innenfor bakkeinfrastruktur på områder hvor Nord-Norge og Svalbard har geografiske fortrinn

• at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjoner innen prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bæreraketter

• betydelige industrielle ringvirkninger

Det norske medlemskapet i European Space Agency (ESA) er det viktigste virkemidlet i norsk romvirksomhet. Norsk romvirksomhet er delt inn i fire hovedområder.

1. Norsk Romsenter

   Norsk Romsenter er utøvende organ for norsk romvirksomhet. Romsenteret forvalter norske interesser i ESA, nasjonale følgeprogrammer og statens eierinteresser i den nasjonale infrastrukturen for romvirksomhet.

2. ESA-kontingent

   Medlemslandene betaler en obligatorisk, årlig kontingent som dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram.

3. Internasjonal romvirksomhet

   ESA har en rekke frivillige programmer for utvikling av satellitter, raketter og rombaserte tjenester. Basert på norske prioriteringer og interesser deltar Norge i ca. 40 ulike programmer hvor norsk industri konkurrerer om utviklingsoppdrag for om lag samme verdi som det norske bidraget. Norge har behov innen romvirksomhet som ikke kan dekkes gjennom medlemskapet i ESA. Det er derfor inngått egne internasjonale avtaler om Andøya Rakettskytefelt, fiberkabler til Svalbard og radarbilder fra satellitten Radarsat.

4. Nasjonale følgeprogrammer

   For å kvalifisere norsk industri for høyteknologiske utviklingsoppdrag i ESA er det nødvendig å bruke nasjonale følgemidler. Midlene brukes også til utvikling av nasjonale tjenester og for rekruttering til romvirksomhet.

Virksomhetsbeskrivelse

Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er administrativt og strategisk utøvende organ for norsk romvirksomhet. Hovedoppgaven er forvaltning av de norske interessene i ESA. Norsk Romsenter viderefører strategien med å konsentrere ressursene til et begrenset antall områder som står sentralt for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Disse områdene er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter. Strategien gir føringer for norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer og anvendelsen av Romsenterets nasjonale følgemidler. Den nasjonale forvaltningsutøvelsen forutsetter at Romsenteret har stor kompetanse og gode nettverk både i inn- og utland.

Pr. 1. januar 2004 ble Norsk Romsenter omdannet fra stiftelse til forvaltningsorgan med eget styre, jf. omtale i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2004. Norsk Romsenter disponerte 16,8 årsverk pr. 1. mars 2004.

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet forvaltes av Norsk Romsenter. Virksomhetene er organisert som egne aksjeselskaper. Det gis ikke driftsstøtte til noen av selskapene. Staten eier 90 pst. av Andøya Rakettskytefelt AS og 100 pst. av Norsk Romsenter Eiendom AS. Norsk Romsenter Eiendom AS og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Services AS. Kongsberg Satellite Services AS eier infrastrukturen på Svalbard Satellittstasjon og Tromsø Satellittstasjon og har i tillegg driftsansvaret for begge stasjonene. Virksomheten på Svalbard, på Andøya og i Tromsø utgjør en viktig del av infrastrukturen for norsk romvirksomhet. Norsk Romsenter forvalter statens eierinteresser og arbeider kontinuerlig for å bringe flere internasjonale brukere til Svalbard Satellittstasjon, Andøya Rakettskytefelt og Tromsø Satellittstasjon.

Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i ESA gir store fordeler for norske brukerinteresser, industri og forskning. Norges obligatoriske deltakerkontingent dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram. Den årlige forpliktelsen for Norge er ca. 10,5 mill. Euro.

Romforskning

ESAs vitenskapsprogram er viktig for romforskningen i Europa. Norges forskningsråd har ansvar for den nasjonale forskningsmessige utnyttelse av ESA-programmene.

Forskning fra rommet

ESA har forskningssatellitter som samler inn informasjon om de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene av jordsystemet (jordobservasjon). Noen viktige forskningsområder er ozonhullet over Antarktis og diskusjonen om global oppvarming, utvikling av hav-, vær- og klimamodeller og dessuten forskning på de geofysiske prosesser som styrer klima- og miljøutviklingen. For Norge står hav- og polarforskning sentralt. Norge deltar i ESAs Earth Explorer-programmer med anledning til å delta i programmets enkeltprosjekter. I forbindelse med ESA-satellitten ENVISAT er det aktiviteter ved ni forskningsinstitutter og universiteter i Norge.

Forskning i rommet

Norge deltar i ESAs frivillige programmer for den Internasjonale Romstasjonen (ISS), og norske forskere er sikret tilgang til eksperimentfasiliteter ved romstasjonen. Norge fokuserer på forskning innen biologiske prosesser og materialteknologi. Dette er områder som dekker norske behov bl.a. innen fiskeoppdrett, planteforedling og materialutvikling, og hvor Norge kan bidra internasjonalt.

Utforskning av rommet

For ESA er de ubemannede ferder til Mars og Saturnmånen Titan viktige begivenheter i 2004. I 2005 vil en satellitt bli sendt til Venus. ESA forbereder nå en satsing for å være i stand til å foreta bemannede romferder til andre planeter (Exploration), bl.a. på bakgrunn av USAs nylig annonserte satsing på dette området. Det vil derfor bli en dreining mot dette området innen internasjonal forskning og utvikling. Norge har prioritert forskning på sol-jord-fysikk og det tidlige univers på bakgrunn av faglig sterke forskningsmiljøer på disse områdene. Norge har også en ideell geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. Sistnevnte er utnyttet til å oppnå internasjonale investeringer til infrastruktur som rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT og laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen.

Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs frivillige programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til å dekke norske brukerinteresser, til teknologisk utvikling av industrien og til å utvik­le en nasjonal infrastruktur for romvirksomhet.

Ved utgangen av 2003 utgjorde Norges gjenstående forpliktelser i de frivillige programmene i ESA, EASP-avtalen og Radarsat totalt ca. 846 mill. kroner.

Gjenstående forpliktelser pr. 31. desember 2003

ESAs frivillige programmer

ESA har frivillige programmer innen romtransport, telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon, romstasjonen og mikrogravitasjon. Ved utgangen av 2003 utgjorde Norges gjenstående forpliktelser i ESAs frivillige programmer 755 mill. kroner.

Brukerinteresser

Norsk samferdsel til lands, til sjøs og i luften har stor nytte av satellittnavigasjon. ESA samarbeider med EU om utviklingen av EUs system for satellittnavigasjon, Galileo. ESA deltar ikke i driftsfasen av Galileo. Navigasjonssystemet vil bidra til en betydelig effektivisering og gi økt sikkerhet på samferdselssektoren. Posisjoneringens nøyaktighet gjør at Galileo også vil bli viktig for karttjenester, arealplanlegging, veibygging og konstruksjon, og det vil bli utviklet lokaliseringstjenester for forbrukere. Galileo vil også øke dekningen for nødsignaler og vil bidra til en bedret redningstjeneste.

Samfunnet, og spesielt offentlig sektor, benytter jordobservasjonstjenester fra satellitter på stadig flere områder og i stadig økende grad ettersom kvaliteten på bilder og tjenester øker, og ettersom nytten og effektiviteten i forhold til andre observasjonsmetoder øker. Et stort territorium og spredt bosetting gjør at satellittbasert jordobservasjon er spesielt godt egnet og kostnadseffektivt for Norge. Satellittbasert jordobservasjon benyttes bl.a. til overvåking av skipsfarten langs kysten, over­våking av fiskeriflåten og norske fiskerigrenser, detektering av oljeutslipp, registrering av forurensninger i havet og i atmosfæren, håndheving av suverenitet i havområder under norsk jurisdiksjon, klimaforskning og ikke minst til værvarsling.

I et fellesprosjekt med EU utvikler ESA et globalt system for overvåking av miljø og sikkerhet – GMES (Global Monitoring of the Environment and Security). Systemet samordner eksisterende jordobservasjonssystemer og utvikler fremtidige systemer som dekker flere og felles behov. USA har tatt initiativet til et internasjonalt samarbeid om jord­observasjon, og GMES utgjør det europeiske bidraget i dette samarbeidet.

Satellittbasert telekommunikasjon omfatter bl.a. fjernsynsprogrammer, telefonsamtaler og datatrafikk via satellitt. I det siste har utviklingen foregått innen bredbånd via satellitt og mobil kommunikasjon. Dette er viktig for utviklingen i ­områder med spredt bosetting og i utviklingsland. ESA og EU er i ferd med å utvikle et program for å hindre at det oppstår nye teknologiske klasseskiller (Digital Divide).

EU har nylig vedtatt en plan for romfartspolitikk. Både EU-kommisjonen og Ministerrådet har konkludert med at Europa må ha en selvstendig europeisk romfartskapasitet. EUs økende engasjement i romfartsspørsmål har ført til at ESA søker et nærmere samarbeid med EU, og det er nå inngått en rammeavtale mellom ESA og EU. Sam­arbeidet mellom EU og ESA om satellittnaviga­sjonssystemet Galileo, jordobservasjonssystemet GMES og om å løse problemet med Digital Divide er de første konkrete eksemplene på det nære samarbeidet som har oppstått. Denne utviklingen vil føre til at EU i de nærmeste årene vil utvide sitt engasjement til stadig flere felter av romfarten. Det er sannsynlig at EU i fremtiden vil delfinansiere flere frivillige ESA-programmer, og at ESA vil innrette nye programmer for å dekke EUs bruker­behov.

Industriinteresser

Deltakelse i ESAs programmer åpner for norsk deltakelse i høyteknologiske prosjekter i regi av de store europeiske konsernene på denne sektoren. ESA-kontraktene tilfører norske bedrifter verdifull kompetanse og representerer en betydelig internasjonalisering. Norsk industri har gjennom deltakelse oppnådd verdensledende posisjoner innen sine nisjer.

Det er spesielt viktig at norsk næringsliv deltar i ESAs programmer innen telekommunikasjon og satellittnavigasjon de nærmeste årene. På disse områdene er det en rask teknologisk utvikling, og norsk industri er avhengig av å delta i de høyteknologiske ESA-programmene for å videreutvikle sin teknologi og derved kunne forsvare eller utvide sine nisjer.

Det er også viktig å beholde produksjonsoppdragene til bæreraketten Ariane-5 og at norsk industri deltar i utvikling av tjenester i forbindelse med jordobservasjonssystemer til nytte for norske offentlige brukere.

Internasjonale avtaler utenom ESA

Norge har også behov innen romvirksomhet som ikke kan dekkes gjennom medlemskapet i ESA. For å sikre disse behovene er det inngått internasjonale avtaler med tilhørende forpliktelser eller garantiansvar.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et program mellom fem ESA-medlemsland om å utnytte rakettskytefeltene på Andøya og i Kiruna. Norge tiltrådte avtalen i 1990, og den fornyes for 5 år av gangen. Etter flere års forhandlinger ble det i 2004 enighet om en ny avtale som sikrer aktiviteten for en ny 5-årsperiode fra 2006. Ved utgangen av 2003 utgjorde de gjenstående forpliktelsene i EASP-avtalen 32,2 mill. kroner. De samlede norske forpliktelsene for den kommende 5-års perioden fra 2006 er 80,6 mill. kroner.

Radarsat

For å dekke det særskilte norske overvåkings­behovet har Norge en avtale med Canada om radarbilder fra satellitten Radarsat, noe som sikrer overvåking av territoriet også ved overskyet vær og om natten. Avtalen er inngått mellom Norsk Romsenter, den kanadiske romfarts organisasjonen (Canadian Space Agency) og det kanadiske selskapet Radarsat International. Bildene fra Radarsat benyttes til havovervåking, miljøover­våking og suverenitetshevdelse. Avtalen innebærer en samlet forpliktelse på 69 mill. kroner med innbetaling i perioden 2003–09.

Fiberkabler til Svalbard

Norsk Romsenter har inngått en avtale med den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og den amerikanske værvarslingstjenesten (IPO/NOAA) vedrørende de to fiberoptiske kablene som er lagt mellom Longyearbyen og fastlandet. Gjennom denne avtalen har Norsk Romsenter en forpliktelse om å levere transmisjonstjenester til NASA og IPO/NOAA. Prosjektet har en kostnadsramme på 40 mill. USD som skal dekkes ved innbetalinger fra NASA og IPO/NOAA frem til utgangen av 2008. For å gjennomføre kabelprosjektet inngikk Norsk Romsenter i 2003 avtale om mellomfinansiering med det amerikanske finansieringsselskapet Hannon Armstrong. Gjenværende garantiansvar knyttet til legging av fiberkabelen og i forbindelse med Radarsat vil ved utgangen av 2004 være ca. 300 mill. kroner, jf. omtale i kap. 5 Oversikt over garantifullmakter, i del I foran i proposisjonen.

Nasjonale følgeprogrammer

Norsk Romsenter forvalter nasjonale følgemidler i fire ulike følgeprogrammer. Programmene bidrar til at norske bedrifter kommer opp på et teknologisk og ledelsesmessig nivå som kvalifiserer dem til å levere til ESA-programmer, slik at Norge skal kunne høste fra og nyttiggjøre seg den investering som ESA-medlemskapet representerer. Programmene bistår norske aktører i deres inntreden i det globale, kommersielle rommarkedet. I hovedsak kreves det minst 50 pst. egenfinansiering.

Målsettingen for anvendelse av de nasjonale følgemidlene er å sikre finansiering av aktiviteter som er av stor betydning for brukere, industri og rekruttering til romvirksomhet. Følgemidlene skal øke nytten av den norske deltakelsen i ESA.

Norges forskningsråd disponerer også midler til romforskning som bl.a. skal finansiere norske instrumenter og eksperimenter på ESAs forsk­ningssatellitter. Disse utgjør for 2004 12 mill. kroner. Norges forskningsråd foretar nå i samarbeid med Norsk Romsenter en gjennomgang av den nasjonale romforskningen med sikte på å utarbeide en samlet plan for norsk romforskning.

Industriutviklingsprogram

Programmet skal bidra til at bedriftene videreutvikler kompetanse og teknologi og tilpasser produkter som utvikles gjennom ESA-samarbeidet, for derved å utvikle konkurransedyktige produkter for det internasjonale rommarkedet. Det satses på bedrifter som påviselig er eller vil kunne bli konkurransedyktige i et kommersielt, globalt marked.

Tjenesteutviklingsprogram

Programmet finansierer aktiviteter knyttet til utvikling av anvendelser og tjenester innen jordobservasjon og navigasjon. Programmet har utviklet og demonstrert flere marine tjenester som suverenitetshevdelse, fiskeriforvaltning, isvarsling og overvåking av akutt forurensning. SatHav-programmet er et nasjonalt marint program for å utnytte satellittdata for nasjonale behov. SatNat-programmet tester hvordan satellittdata kan utnyttes i miljøforvaltningen. Bruken av satellittdata innen kulturminneforvaltningen er også demonstrert, og Norsk Romsenter har også bidratt til at det nasjonale satellittdataarkivet for landområdene er etablert.

Undervisningsutviklingsprogram

Programmet har som målsetting å skape kunnskap om og forståelse for samfunnsnytten av romvirksomhet hos ungdom under utdanning og å styrke interessen for realfag for å sikre rekruttering til romvirksomhet. Internett-tilbudet SAREPTA anvendes i dag av anslagsvis 3 000 skoler fra en rekke land, selv om de fleste er norske. Norsk Romsenter støtter også norske studenter som tar kurs innen romvirksomhet ved utenlandske læresteder.

Nye initiativ

Programmet støtter studier, forprosjekter, utredninger og prosjekter utover de øvrige programmene, eksempelvis studentprosjektet «Norsk satellitt fra norsk jord».

Resultatrapport 2003

Utvikling for noen sentrale størrelser knyttet til norsk romvirksomhet

De nasjonale følgeprogrammene har medvirket til at norske bedrifter har kvalifisert seg til leveranser til programmene i ESA. Disse leveransene har resultert i at norske bedrifter har blitt konkurransedyktige innen sine nisjer på markedene i Europa og USA.

I 2003 utgjorde verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester 4,8 mrd. kroner, mens målsettingen var større enn 5,9 mrd. kroner. Lavere etterspørsel innenfor satellittbasert telekommunikasjon var en vesentlig årsak til at målsettingen ikke ble innfridd. Norske leverandører hadde i 2003 leveranser til ESAs programmer på 200 mill. kroner, og de totale akkumulerte leveransene til disse programmene i perioden fra 1985 utgjør 2,25 mrd. kroner. Norske leveranser til ESAs programmer er 4 pst. høyere enn ESAs regelverk tilsier. Dette indikerer at norske bedrifter er konkurransedyktige.

Det er et viktig mål for norske ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer at de skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom Romsenterets følgeprogrammer har de norske leverandørene oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av ytterligere kr 4,10 dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,1.

Andøya Rakettskytefelt AS og Kongsberg Satellite Services AS hadde god inntjening i 2003. Andøya Rakettskytefelt AS hadde et årsresultat på 7,6 mill. kroner, mens Kongsberg Satellite Services AS hadde et årsresultat på 10,9 mill. kroner.

Resultatrapport 2003

I alt er det gitt tilsagn om støtte til 97 prosjekter under ordningene med Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) i løpet av 2003. Samlet støtte utgjør 97 mill. kroner med en samlet prosjektramme på 500 mill. kroner. 40 prosjekter (43 pst.) gikk til leverandørbedriften med under fem ansatte. Det er til sammen utbetalt 93,7 mill. kroner til nye og tidligere innvilgede prosjekter i løpet av 2003.

Det er for tidlig å vurdere måloppnåelse for de konkrete prosjektene som ble innvilget i 2003. Ordningene er imidlertid meget godt egnet for å stimulere til utvikling av nye produkter og tjenester, da det stilles som krav for å få støtte at det er inngått en kontrakt om utvikling at et nytt produkt, en ny prosess eller en ny tjeneste. Teori og praksis underbygger også at interaksjon mellom bedrifter er viktig for suksess i innovasjonsprosesser. Innovasjon i bedrifter skjer sjelden i isolasjon, og ordningenes innovasjonseffekt styrkes ved at ordningene retter seg mot samarbeidsprosjekter.

Tidligere evalueringer gjennomført på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet betegner ordningene som vellykkede. De fleste bedrifter og etater tillegger finansiering gjennom OFU og IFU avgjørende betydning for realisering av prosjektene. Det er påvist at en betydelig del av prosjektene har resultert i salg utover samarbeidspartneren, og ordningene scoret høyt når det gjelder bidrag til økt teknologisk kompetanse og utvikling av nye og bedre produkter og tjenester. Prosjektene bidrar dessuten til å etablere nye samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter. Det gjelder i særlig grad for IFU-prosjekter.

Nordlandsforskning gjennomfører årlige kunde­undersøkelser av OFU/IFU-ordningene på oppdrag fra Innovasjon Norge (tidligere SND). Resultatene fra etterundersøkelser av tilsagn gitt i 2000 viser at OFU/IFU er en suksess som virkemiddel for å stimulere innovasjon.

Offentlig forsknings- og utviklingskontrakter (OFU)

Det ble innvilget 33 OFU-prosjekter med en samlet støtteramme på 35,8 mill. kroner. Gjennomsnittlig støtte pr. prosjekt var 1,1 mill. kroner. Total kostnadsramme for prosjektene var 154 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde dermed 23 pst. av totalrammen for de aktuelle prosjektene. 20 pst. av midlene gikk til prosjekter med mindre enn fem ansatte i leverandørbedriften.

Aktivitet innen helsesektoren ble gitt høy prioritet i 2003, og 16 av prosjektene og 42 pst. av prosjektmidlene gikk til denne sektoren. Det var godt samarbeid med InnoMed (Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren) i disse prosjektene. Når det gjelder andre innsatsområder, var det høy andel av prosjekter innen IKT, med 9 pro­sjekter og 26 pst. av prosjektmidlene.

Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU)

Det ble innvilget 60 IFU-prosjekter med en samlet støtteramme på 61 mill. kroner. Gjennomsnittlig støtte pr. prosjekt var 1 mill. kroner. Total kostnadsramme for prosjektene var ca. 345 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde dermed ca. 18 pst. av totalrammen. 34 pst. av midlene gikk til prosjekter med mindre enn fem ansatte i leverandørbedriften.

29 av prosjektene og 42 pst. av prosjektmidlene gikk til internasjonale prosjekter med utenlandske kundebedrifter. 9 av disse kom som direkte følge av samarbeid med Norges Eksportråd for å finne utenlandske partnere. Hovedtyngden av prosjektene, 35 pro­sjekter og 61 pst. av prosjektmidlene, var innen IKT-området.

Virksomhetsbeskrivelse

Virksomheten til Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) ble fra 2004 integrert i Innovasjon Norge, jf. St.prp. nr. 51 for 2002–2003 og Innst. S. nr. 283 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Det vises til kap. 2421 for omtale av mål, strategier og budsjett­forslag for Innovasjon Norge i 2005.

Resultatrapport 2003

I 2003 mottok SVO 779 nye prosjekt­forslag. Det er 60 flere enn i 2002.

Det ble lagt til grunn følgende resultatindikatorer og -mål for SVO:

Resultatindikatorene gir en indikasjon på effekten av de ressurser som er brukt over en 3-års periode. Resultatene for 2003 er basert på en spørre­undersøkelse til inn­senderne av de 924 sakene som ble registrert hos SVO i 2000.

Mange av prosjektene som har fått bistand av SVO, kommersialiseres gjennom lisens­avtaler. Slike avtaler er ofte basert på industrielle rettig­heter som patent-, mønster- og varemerke­beskyttelse. Antall lisens­avtaler gir dermed et bilde av faktiske resultater av disse prosjektene. Ved å måle antall etableringer knyttet til oppfinnelses­baserte produkter, får man en god indikasjon på hvilke konkrete resultater SVO har vært med på å skape. De siste årene har ned­gangen i antall inngåtte lisens­kontrakter vært betydelig og resultatindikatoren for lisensavtaler er betydelig lavere enn målet for året. Dette kan ha sammen­heng med at nærings­livet generelt har opplevd lav­konjunktur.

I Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2003–2004 ba næringskomiteen om at det vurderes offentlig driftsstøtte til Norsk oppfinnerforening (NOF) for å sikre en nødvendig basisøkonomi. NOF fikk tid­ligere offentlig driftsstøtte via SVOs tilskudds­bevilgning til utviklingsarbeider og stipend. Fra og med 2001 falt denne støtten bort. Årsaken var at det var viktig å sikre at de mest teknologisk og økonomisk interessante ideer fikk støtte, uten at noen var garantert en årlig støtte. SVOs beslutning om å avvikle den årlige driftsstøtten til NOF skjedde i samråd med departementet. NOF har imidlertid fortsatt mulighet til å søke støtte til konkrete prosjekter fra Innovasjon Norges prosjekt­bevilgning (kap. 2421, post 50) i konkurranse og på lik linje med andre søkere.

Resultatrapport 2003

Målsettinger for tilskuddet

Det ble bevilget 20 mill. kroner og gitt en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune i 2001, jf. St.prp. nr. 21 og Innst. S. nr. 65 for 2000–2001. Samlet tilsagnsramme for omstillingstilskudd utgjorde 120 mill. kroner. Omstillingsbevilgningen skal benyttes til videreutvikling og omstilling i Sør-Varanger.

Midlene er i samråd med kommunen fordelt på følgende seks hovedgrupper av tiltak (programområder):

• havneutbygging

• Kirkenes kompetansesenter

• Møtested Barentsregionen

• reiseliv/trivsel

• veiforbindelser

• kommunalt næringsfond

Resultatrapport 2003 og 2004

I 2003 og første halvår 2004 ble det utbetalt totalt 22 mill. kroner av rammen for statstilskuddet, hvorav 20 mill. kroner gjelder bevilgningen for 2003 og 2 mill. kroner ble dekket av bevilgningen for 2004. Av dette har 10 mill. kroner gått til havneutbygging, 7 mill. kroner til Kirkenes Kompetansesenter og 4,5 mill. kroner til reiseliv/trivsel og 0,5 mill. kroner til møtested Barentsregionen. Videre har kommunen disponert 33 mill. kroner av næringsfondets totale ramme på 35 mill. Midlene har i det vesentlige blitt benyttet til rehabilitering av videregående skole (10 mill. kroner) og som tilskudd til bygging av storhall (20 mill. kroner). Videre har 3 mill. kroner blitt benyttet som rente- og avdragsfritt lån til bedriftsrettede tiltak.

Kaiutbyggingen i Kirkenes ble sluttført våren 2003. Kirkenes Kompetansesenter har utvidet sine lokaliteter og oppgradert med moderne infrastruktur. Innenfor reiseliv/trivsel og veiforbindelser er det gjennomført ulike forstudier. Innenfor Møtested Barentsregionen arbeides det med sjømannskirke og Savio-museum. Det antas at arbeidet med Møtested Barentsregionen og veiforbindelsene vil bli noe utsatt. Behovet for utbetalinger vil derfor bli noe forskjøvet i tid.

Budsjettforslag 2005

Samlet er det bevilget 100 mill. kroner som omstillingstilskudd til Sør-Varanger i perioden 2001–04. Det gjenstår dermed å bevilge 20 mill. kroner av tilsagnsrammen. På grunnlag av framdriften for de aktuelle prosjektene foreslås 10,5 mill. kroner av dette bevilget for 2005.

Status

Skipsbygging har siden 1. mai 1995 vært en del av EØS-avtalen. Rådet i EU vedtok i juni 2002 å beskytte europeisk skipsbyggingsindustri mot ulovlig støtte fra Sør-koreanske myndigheter til egen skipsbyggingsindustri. Vedtaket tilsa at dersom forhandlinger mellom EU og Sør-Korea ikke førte frem innen utgangen av september 2002, ville EU åpne sak i WTO. I henhold til «Council Regulation (EC) No 1177/2002 of 27 June 2002 concerning a temporary defensive mechanism to shipbuilding» annonserte derfor Europakommisjonen 24. oktober 2002 at de hadde åpnet sak mot Sør-Korea. Det er avholdt møter mellom partene og en endelig avklaring er ventet i begynnelsen av 2005. I tillegg har EU besluttet å videreføre den midler­tidige kontraktsrelaterte støtten på maksimum 6 pst. for containerskip, produktskip, kjemikalieskip og LNG-skip som ble innført i 2003. Ordningen skal gjelde for kontrakter inngått inntil 31. mars 2005.

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 50 og Innst. S. nr. 195 for 2003–2004 Om videreføring av støtte til skipsbyggingsindustrien, etter mønster av ordningen i EU, å videreføre den begrensede verftsstøtteordningen på opptil 6 pst. for de samme skipstyper også i Norge. Formålet med ordningen er å sikre likeartede konkurransevilkår mellom skipsbyggingsindustrien i Norge og konkurrentlandene i EU. EFTAs overvåkings­organ ESA godkjente en videreføring av ordningen 16. juni 2004. Det er avsatt 300 mill. kroner til ordningen.

Støtten blir gitt i form av byggetilskudd til verftene. Bevilgningen er gitt med bakgrunn i antatt samlet kontraheringsbeløp for den aktuelle perioden og må endres dersom faktisk kontraherings­beløp tilsier behov for det. Fordi levering av fartøyet kan skje opp til tre år etter kontraktstidspunkt, vil ordningen først være avsluttet 31. mars 2008. Tilskuddene utbetales gjennom Eksport­finans ASA.

Konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 for 2003–2004 Om petroleumsvirksomheten, ble det gjort følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri i forhold til andre EØS-land med spesiell fokus på uriktig bruk av statsstøtte.

For å følge opp dette vedtaket vil Nærings- og handelsdepartementet etablere en arbeidsgruppe i samarbeid med Olje- og energidepartementet og Moderniseringsdepartementet. Det tas sikte på at arbeidsgruppens arbeid vil være avsluttet innen 1. desem­ber 2004.

Restaurering av gamle stålbåter

Næringskomiteen har ved flere anledninger påpekt at det foreligger et stort restaurerings­behov for gamle stålbåter og har derfor bedt regjeringen vurdere hvorvidt det er mulig, innenfor eksi­sterende ordninger, å kombinere verftenes behov for oppdrag med de gamle stålbåtenes restau­re­rings­behov.

Eksisterende støtteordning for skipsbyggingsindustrien kan kun nyttes for nybygging av containerskip, produkt- og kjemikalietankere og LNG-skip. Ordningen kan derfor ikke benyttes til å restaurere gamle stålbåter.

Internasjonale avtaler som får konsekvenser for norsk støtte til skipsbyggingsindustrien

EØS-avtalen

EU fremmet i 2003 et nytt rammeverk for skipsbyggingsindustrien. Rammeverket gir adgang til å bruke regional investeringsstøtte og støtte til forsk­ning og utvikling, miljøtiltak, omstrukturering og avvikling. Det åpnes også for muligheten til å gi støtte til innovasjon. Samtidig er det lempet på notifiseringskravene knyttet til rammeverket.

OECD – forhandlinger om ny internasjonal skipsbyggingsavtale

I 1994 ble det ferdigforhandlet en avtale om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien mellom Sør-Korea, EU, USA, Finland, Sverige og Norge. Da USA ikke har ratifisert avtalen, har den ikke trådt i kraft.

På møtet i OECDs arbeidsgruppe for skipsbygging i april 2002 anbefalte arbeidsgruppen at en skulle starte opp nye forhandlinger om en skipsbyggingsavtale. På OECDs ministerrådsmøte i mai 2002 støttet ministerne denne anbefalingen. Forhandlingene er nå i gang og omfatter en rekke land utenfor OECD-området, deriblant Kina. Norge deltar aktivt i forhandlingene fordi det er viktig å skaffe norsk skipsbyggingsindustri normale konkurransevilkår. Det er en målsetting at forhandlingene sluttføres i løpet av 2005.

Resultatrapport 2003

Skipsverftene hadde ved utgangen av 2003 inneliggende ordrer for rundt 5,4 mrd. kroner, mot en total ordremasse på 20 mrd. kroner ved utgangen av 2002. I 2003 ble ordreinngangen 2,5 mrd. kroner. Den lave ordreinngangen har sammenheng med en generell svikt i de viktigste norske markedene for nybygg av skip. Situasjonen har bedret seg noe i 2004, med en foreløpig ordreinngang på om lag 3,8 mrd. kroner.

Virksomhetsbeskrivelse

Statens nærings- og utviklingsfonds (SNDs) virksomhet ble fra 2004 integrert i Innovasjon Norge, jf. St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002–2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Det vises til kap. 2421 for omtale av mål, strategier og budsjettforslag for Innovasjon Norge i 2005.

Resultatrapport 2003

Administrative forhold

SND sluttførte i første halvår 2003 en omstillings- og nedbemanningsprosess som ble påbegynt i 2002 for å tilpasse organisasjon til nye operative rammer. I andre halvår 2003 var mange av SNDs medarbeidere engasjert i prosjektet for å forberede etableringen av Innovasjon Norge.

Fra 2003 er hoveddelen av midlene til regional utvikling desentralisert til fylkeskommunene. Fylkeskommunene skal i samarbeid med regionalt partnerskap fordele rammer til operative aktører, som bl.a. SNDs distriktskontorer. Flere fylkeskommuner har i dag inngått avtaler med Innovasjon Norge slik at selskapet fremstår som et bedriftsrettet apparat for fylkeskommunene.

Aktivitetsrapport fra SNDs samlede virksomhet

Innenfor SNDs virkemidler, utenom de landbruksrettede, ble det i 2003 bevilget 2,4 mrd. kroner i lån, tilskudd og garantier til over 3 300 bedrifts­prosjekter. Tilsvarende tall for 2002 var 2,8 mrd. kroner til 3 400 bedriftsprosjekter. I tillegg ble det i 2003 bevilget i overkant av 1,1 mrd. kroner til over 3 600 prosjekter over de landbrukspolitiske virkemidlene. Tilsvarende tall i 2002 var 1 mrd. kroner til 4 600 prosjekter.

SND fokuserte også i 2003 virksomheten mot følgende hovedområder:

• Små og mellomstore bedrifter: I 2003 gikk 94 pst. av SNDs låne-, garanti- og tilskuddsmidler, totalt 3,3 mrd. kroner, til bedrifter med færre enn 100 ansatte. Tallene for 2001 og 2002 var henholdsvis 81 og 88 pst.

• Innovasjon:I 2003 gikk 55 pst. av lån, garantier og tilskudd utenom de landbruksrettede virkemidlene, totalt 1,3 mrd. kroner, til innovasjonsrettet virksomhet. Tilsvarende tall for 2001 og 2002 var henholdsvis 67 og 60 pst. Nedgangen er i hovedsak et resultat av at den særskilte satsingen på marin sektor i 2003 med opprettelse av strukturfond for fiskeflåten og garantiordningen knyttet til den landsdekkende innovasjonsordningen. Disse ordningene har en lavere andel innovative prosjekter.

• Kompetanseutvikling: I 2003 gikk 24 pst. av lån, tilskudd og garantier, totalt 826 mill. kroner, til kompetansetiltak. Tilsvarende tall i 2001 og 2002 var henholdsvis 22 og 25 pst.

• Innsats overfor bedrifter i distriktene: I 2003 gikk 64 pst. av midlene utenom lavrisikolåneordningen og de landbruksrettede midlene, totalt 1,35 mrd. kroner, til prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tilsvarende tall for 2001 og 2002 var henholdsvis 66 og 69 pst. Av lavrisikolåneordningen gikk 63 pst. av virkemidlene, totalt 276 mill. kroner, til det distriktspolitiske virkeområdet. Tallene i 2001 og 2002 var henholdsvis 49 og 39 pst. Økningen har bl.a. sammenheng med to store prosjekter på til sammen 115 mill. kroner i bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

• K vinnesatsing: I 2003 gikk 15 pst. av SNDs virkemidler, tilsvarende 537 mill. kroner, til prosjekter som kjennetegnes ved at kvinner utgjør mer enn 30 pst. av styremedlemmene i bedriftene og/eller formålet med prosjektet er å øke antall kvinnelige eiere/etablerere, styremedlemmer, ledere eller sysselsatte. I 2001 og 2002 gikk henholdsvis 19 og 17 pst. av SNDs midler til slike prosjekter. Det er spesielt lavrisikolåneordningen som har vist nedgang i 2003. SND hadde flere store prosjekter under denne ordningen som tilfredsstilte kravene til definisjonen av kvinneprosjekt i 2002. Når det gjelder kompetansetiltak, gikk 11 pst. av alle SNDs kompetansetiltak, tilsvarende 91 mill. kroner, til kvinnerettede tiltak, jf. definisjonen ovenfor.

• Miljøsatsing:I 2003 gikk 10 pst. eller 353 mill. kroner til prosjekter som fører til økt miljøeffektivitet gjennom forbedring av produkter, produksjonsprosesser og/eller systemløsninger. I 2001 og 2002 gikk hhv. 11 og 8 pst. til slike prosjekter.

Kundeundersøkelser

De løpende resultatene av virksomheten måles hovedsakelig ved hjelp av kundeundersøkelser og evalueringer. Kundeundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Det nyeste settet kundeundersøkelser beskriver 2000-årgangen. Undersøkelsene er utført av Nordlandsforskning og omfatter et bredt sett av SNDs virkemidler. I forundersøkelsen av finansieringstilsagn gitt av SND i 2000, svarte 1 209 bedrifter. I etter­undersøkelsen av de samme bedriftene, utført i 2004, svarte 807 bedrifter. I undersøkelsene ble det lagt stor vekt på å få frem informasjon om hvordan prosjektet har påvirket bedriftens økonomiske utvikling, sysselsetting, kompetanseheving og inno­vasjon.

Resultater fra bedrifter som mottok SND-finansiering i 2000:

Sysselsetting: SND ga finansieringstilsagn til 7 354 bedriftsprosjekter i 2000, mot 7 673 året før. Disse hadde en samlet anslått sysselsettingseffekt på 6 300–7 500 skapte og sikrede arbeidsplasser, mot 7 000–9 400 for 1999-årgangen. 55 pst. av sysselsettingseffekten har kommet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. SNDs anslåtte kost­nader pr. skapt eller sikret arbeidsplass for 2000-årgangen var i gjennomsnitt kr 223 000–267 000, mot kr 215 000–276 000 i 1999-årgangen.

Lønnsomhet: 65 pst. av bedriftene har oppnådd, eller antar at de vil oppnå, økonomiske gevinster av prosjekter med SND-finansiering, mot 74 pst. for årgangen før. 71 pst. av bedriftene vurderer SND-prosjektene til å være viktige for bedriftens over­levelse i dag, og 67 pst. mener prosjektet har vært viktig for bedriftens lønnsomhetsutvikling. Tallene for 1999-årgangen var henholdsvis 61 og 64 pst. Betydningen av SNDs deltakelse vurderes i stor grad likt for bedrifter innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Kompetanse: 71 pst. av bedriftene svarer at det i noen eller høy grad har vært kompetanseeffekter av prosjektene, mot 52 pst. i 1999-årgangen. Effektene er høyest for OFU/IFU og landsdekkende utviklingstilskudd. Kompetanseeffekten er lavest for grunnfinansieringslån til fiskeflåten og lån til landbruket.

Oppfølging av bedriftene: I St.meld. nr. 36 for 2000–2001 SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv, er det lagt opp til at SND skal bli mer proaktiv i sin virksomhet. 6 pst. av bedriftene som ønsket oppfølging, har ikke fått det. I undersøkelsene for 1999- og 1998-årgangene lå andelen på henholdsvis 4 og 20 pst. 2/3 av de bedriftene som har fått oppfølging, er godt fornøyde.

Bidrag til innovasjon:Landsdekkende risikolån, landsdekkende utviklingstilskudd og OFU/IFU er de ordningene som i størst grad bidrar til innovasjon. Bidraget er størst for endringer i eksisterende produkter og tjenester og utvikling av nye produkter og tjenester.

Tap på utlån

SND har de siste årene hatt større tap på utlånsordningene enn tidligere. Tapene har i hovedsak hatt sammenheng med konjunkturutviklingen i norsk økonomi, og at SND ikke har tatt tilstrekkelig høyde for hvor stor risiko som har vært heftet ved de lån som har blitt etablert. For at SND skal kunne dekke sine forpliktelser, må tapsfondene for risikolåneordningene være tilstrekkelig store. Som følge av tapene under utlånsordningene ble det nedsatt en arbeidsgruppe høsten 2003 for å gjennomgå SNDs låne- og garantiordninger. Et resultat av dette arbeidet var innføringen av et nytt taps­avsetningssystem fra 2004, jf. omtale under kap. 2421, post 50. Gjennom behandlingen av ­nysalderingen av 2003-budsjettet ble tapsfondene styrket ekstraordinært, med 100 mill. kroner til den landsdekkende og 50 mill. kroner til den distriktsrettede risikolåneordningen. I tillegg til å dekke konstaterte tap og spesifiserte tapsavsetninger skulle styrkingen også dekke uspesifiserte tapsavsetninger. Egenkapitalen tilknyttet lavrisikoordningen ble samtidig styrket med 27 mill. kroner for å nå Kredittilsynets krav til egenkapitaldekning på 8 pst. Regjeringen vil komme tilbake til behovet for en videre styrking av tapsfondene og egenkapitalen tilknyttet lavrisikoordningen i forbindelse med nysalderingen av 2004-budsjettet.

Tabellene under viser status for tapsfondene for risikolåneordningene og egenkapitalen tilknyttet lavrisikoordningen.

Virksomhetsbeskrivelse

Virksomhetene i Statens nærings- og utviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) ble 1. januar 2004 integrert i Innovasjon Norge, jf. St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002–2003 ­Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og Ot.prp. nr. 14 for 2003–2004 Om lov om Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Midler til selskapet bevilges over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regional­departementet (kap. 551, post 60 og 61 og kap. 552, post 64 og 72), Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1040, post 70 og 71 og kap. 2415, post 73 og 75), Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 50 og 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51) og fylkeskommunene (over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 551, post 60). I tillegg forvalter Innovasjon Norge følgende låneordninger:

• lavrisikolån, landsdekkende risikolån, distriktsrettet låneordning og lån til såkornfond på vegne av Nærings- og handelsdepartementet

• distriktsrettede risikolån på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet

• miljølån på vegne av Miljøverndepartementet (under avvikling)

Samordningen av de næringslivsrettede virkemidlene i Innovasjon Norge skal styrke arbeidet med å se innovasjon, regional utvikling og internasjonalisering i sammenheng. Den skal også gi et bedre og mer helhetlig tilbud til brukerne.

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor fire hovedkategorier:

• finansiering: tilskudds-, låne-, garanti- og fondsordninger

• rådgivning og kompetansehevende tiltak

• nettverk og infrastruktur

• profilering av norsk næringsliv i utlandet

Innovasjon Norge skal kombinere de ulike virkemidlene ut fra kundenes behov. Selskapet har derfor stor frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer, rammen av EØS-regelverket og de føringene som er lagt for selskapets virksomhet gjennom St.prp. nr. 51 for 2002–2003 og Ot.prp. nr. 14 for 2003–2004.

Kundefokuset er sentralt for Innovasjon Norges virksomhet. Primære målgrupper er entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og vekstpotensial. Selskapet skal videre fremme kvinners deltakelse i næringslivet både gjennom særskilte satsinger og som en integrert del av virksomheten.

Innovasjon Norge har hovedkontor i Oslo. I tillegg har selskapet et nettverk av kontorer i Norge og i utlandet. Kontornettet utgjør en informasjonskanal for brukerne også til de andre aktørene i virke­middelapparatet. Stortinget har bedt regjeringen legge frem en vurdering av mulighetene for å desentralisere og forenkle dagens virkemidler. Inno­vasjon Norge er nå i ferd med å utforme sin interne organisering. Som et resultat av sammenslåingen og det påfølgende omstillingsarbeidet er organisasjonen redusert med ca. 45 årsverk i 2004, hovedsakelig ved hovedkontoret. Det vil bli opprettholdt et fortsatt bredt tjenestetilbud ved distriktskontorene.

Mål og strategier

Innovasjon Norge er en viktig aktør i regjeringens satsing på innovasjon i næringslivet og bidrar til regjeringens overordnede mål om økt verdiskaping i norsk økonomi. Selskapet har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Innovasjon Norge skal styres ved hjelp av overordnede målsettinger og rollebeskrivelser, omforente strategier og resultatkrav, jf. St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002–2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. På bakgrunn av dette har Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Innovasjon Norge, berørte departementer og fylkeskommunene utarbeidet et nytt grunnlag for bevilgende myndigheters mål- og resultatstyring av bevilgningene til Innovasjon Norge. I dette inngår et sett av felles prinsipper og målformuleringer som departementene og fylkeskommunene skal legge til grunn i sin styrings­dialog med selskapet.

Mål- og resultatstyringen skal skje på et overordnet nivå og være helhetlig slik at det er konsistens i myndighetens styringssignaler i styrings­dokumentene på ulike nivåer. Myndighetenes mål­formuleringer skal videre operasjonaliseres i etterprøvbare mål slik at resultater, i form av aktiviteter og effekter, kan måles over tid. Innovasjon Norge er ansvarlig for å utarbeide forslag til operative resultatmål og resultatindikatorer som skal forelegges de respektive departementer for godkjenning høsten 2004.

I mål og resultatstyringen benyttes begrepene hovedmål og delmål. Hovedmålet, som er identisk med selskapets formålsparagraf, skal representere Innovasjon Norges oppdrag og være overordnet andre styringssignaler. Delmålene skal konkretisere hovedmålet og er også retningsgivende for utarbeidelsen av resultatindikatorer. Hovedmålet og delmålene som presenteres nedenfor, vil være gjeldende for alle berørte departementers og fylkeskommunenes bevilgninger til Innovasjon Norge. Hovedmålet for Innovasjon Norge er:

Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Delmålene for Innovasjon Norges virksomhet er:

1. Økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge skal bidra til økt lønnsomhet ved å fremme nyskaping og omstilling i og etablering av norske bedrifter. Innovasjon Norge skal videre bidra til å øke næringslivets innovasjonsevne, utvik­le sterkere næringsmiljøer og innovasjonssyste­mer, samt styrke kommersialiseringen av ideer og kunnskap, varer og tjenester. Innovasjon Norge bidrar med, kobler og utløser finansiering, kompetanse og nettverk.

2. Økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge skal bidra til innhenting og formidling av informasjon og kunnskap om inter­nasjonale markedsmuligheter og konkurranseforhold til norske bedrifter. Videre skal Innovasjon Norge bidra til utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter for næringslivet gjennom tilrettelegging og gjennomføring av internasjonale markedsaktiviteter.

Innovasjon Norge skal også fokusere på over­føring av teknologi og kunnskap mellom utlandet og norsk næringsliv, kartlegging av markedsmuligheter for norskutviklet teknologi, norske produkter og tjenester og bidra til etablering av nettverk mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer.

3. Styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

I arbeidet med dette skal Innovasjon Norge ha særlig fokus på informasjon, markedsføring og omdømmebygging av norsk næringsliv, Norge som attraktivt investeringsland og Norge som turistmål.

4. Næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge skal prioritere og tilpasse sin aktivitet i forhold til lokale og regionale utfordringer og muligheter for næringsutvikling. Dette skal skje i tett samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmenn og det øvrige regionale partnerskapet. Innovasjon Norge skal samtidig se sammenhengen mellom nasjonale og regionale strategier og tiltak. Videre skal Innovasjon Norge ha særlig fokus på regioner og næringer med omstillingsutfordringer.

Budsjettforslag 2005

Ny budsjettstruktur

Fra 2005 legges det opp til en ny budsjettstruktur for utgiftspostene til Innovasjon Norge på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det er flere årsaker til dette:

• Utgifter knyttet til administrasjon av Innovasjon Norges virksomhet har i 2004 vært dekket gjennom et særskilt administrasjonstilskudd, rentemargin/garantipremie, brukerbetaling og over to tilskuddsposter. Den nye budsjettstrukturen ser administrasjonen av de ulike delene av virksomheten, både ved hjemme- og utekontorene, i sammenheng og bidrar dermed til at Innovasjon Norge fremstår som en enhet.

• Budsjettstrukturen skiller også klarere mellom driftskostnader og operative ordninger, særlig for bevilgninger tilknyttet internasjonalisering og profilering. Den løpende virksomheten ved kontorene i inn- og utland foreslås fra 2005 i hovedsak dekket over post 70.

• Gjennom valg av særlovselskap som tilknytningsform har myndighetene gitt Innovasjon Norges styre et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og de resultater som oppnås. Den nye budsjettstrukturen vil gi styret bedre muligheter til å prioritere mellom de oppgavene som selskapet er gitt i St.prp. nr. 51 for 2002–2003 og Ot.prp. nr. 14 for 2003–2004.

• Den nye budsjettstrukturen vil også gjøre det enklere å tilpasse virksomheten i forhold til årlige bevilgninger og gir Innovasjon Norge større fleksibilitet når det gjelder å anvende og utvikle selskapets personalressurser.

Følgende poster for 2004 omfattes av omleggingen:

• post 50 Nyskaping, fond

• post 70 Administrasjon

• post 71 Internasjonalisering og profilering

• post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

• post 73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving

Følgende omdefinerte poster foreslås for 2005:

• post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

• post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

• post 71 Internasjonalisering, profilering og inno­vasjon – programmer

• post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter