Forsvarsbygg

Forsvarsbygg (FB) er et forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet og drives etter tilnærmet forretningsmessige prinsipper – med de tilpasninger som er nødvendig for å oppfylle Bevilgningsreglementets prinsipp om kontantregnskap. FB er etablert med eget styre og nettobudsjettert på post 24. FB baserer sin inntjening på husleie og oppdrag fra sine kunder, hvor Forsvarets militære organisasjon (FMO) er den desidert største.

FB planlegger virksomheten ut fra det oppdragsomfang og de inntekter som etaten kan planlegge å motta fra oppdragsgiverne. Husleieinntektene forutsettes fullt ut å dekke kostnadene ved bruk av EBA, jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002–2003), jf. B.innst. S. nr. 7 (2002–2003). Dette innebærer at husleien også inkluderer et kapital­element som sammen med de andre kostnadselementene, synlig­gjør de reelle kostnader ved bruk av EBA.

Forsvarsbygg yter også andre tjenester, bl.a. rådgivning til Forsvaret ifm. identifiseringen av EBA som Forsvaret ikke lenger har behov for. Ved å utrangere overflødig EBA frigjøres ressurser til annen anvendelse innen FMO. I tillegg utfører FB faste oppdrag for Forsvarsdepartementet. For disse oppdragene mottar FB et tilskudd, jf. kapittel 1719 post 01.

FB nettobudsjetteres på post 24 og drives etter forretningsmessige prinsipper. Det er derfor behov for løpende periodisering av inntekter og utgifter fra et budsjettår til et annet i tillegg til de kravene som følger av kontantprinsippet i Bevilgningsreglementet. FB har et reguleringsfond for slik periodisering av årets regnskapsmessige resultat. Fondet ble ifm. regnskapsavslutningen 2003 i sin helhet brukt til å regulere utgifts­nivået. I 2005 vil det således bli tatt høyde for at man reetablerer reguleringsfondet på samme nivå som ved inngangen av 2003, ca. 40 mill. kroner.

I inneværende omstillingsperiode er det en klar målsetting å redusere Forsvarets driftsutgifter betydelig. Et viktig virkemiddel er avhending av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg. Dette er nærmere omtalt i St. prp. nr. 45 (2000–2001) og St. prp. nr 55 (2001–2002) der det fremgår at målsettingen er å redusere Forsvarets bruk av EBA med to mill. kvm i perioden 2002–2005. FMOs utrangering av EBA tilsier at mål­settingen vil nås. Forsvarsbygg står for gjennomføring av EBA-avhendingen og ligger så langt i perioden godt an ift. å få avhendet utrangert EBA. Avhendingsprosessen er imidlertid tidkrevende og avhendingen vil derfor pågå også etter 2005.

Til grunn for avhendingen ligger kravet om optimalisering av inntektene gjennom salg til markedspris. For å være i stand til å oppfylle dette kravet er Forsvaret avhengig av et godt omdømme i markedet. Dette innebærer fokus på god etterbruk i de områdene Forsvaret selger seg ut av gjennom en tett dialog med potensielle kunder og lokale myndigheter.

Som det fremgår av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) for den videre moderniseringen av Forsvaret, skal det også i denne perioden (2005–2008) avhendes et betydelig antall kvm. På samme måte som for inneværende periode, vil nedtrekket i antall kvm bidra sterkt til å redusere fremtidige driftsutgifter. Samtidig vil en vesentlig større andel av den gjenværende EBA-massen Forsvaret skal kvitte seg med i perioden, bestå av objekter med betydelige avhendings­kostnader. Selv om målsettingen er å minimalisere disse kostnadene, vil krav ift. miljøvern etc. bidra til å dimensjonere fremtidige utgifter. Nettoinntektene fra avhendingen budsjetteres på kapittel 4710 post 47.

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til EBA-prosjekter vil i 2005 i hovedsak gå til å videreføre og ferdigstille pågående prosjekter som i stor grad er en følge av omstillingen som ble igangsatt i 2002. Det er derfor bare planlagt å starte noen få nye prosjekter i 2005. Dette vil i hovedsak være EBA-tiltak som er et resultat av innføring av nye materiellsystemer.

Departementet vil også legge vekt på at det ved planleggingen av nye byggeprosjekter vurderes ulike alternativer for å dekke behovet. Noen steder kan det være egnet med flyttbare eller mobile løsninger. Andre steder kan ulike former for leie eller offentlig-privat partnerskap være det beste alter­nativet. For byggeprosjektene er det generelt et mål å bygge fleksibelt og kostnadseffektivt og med et minimum av risiko.

Ved behandlingen av St. meld. nr. 40 (2002–2003) ble regjeringen bedt om å lage en handlingsplan for å øke funksjonshemmedes tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Som en oppfølging av dette utarbeides Handlingsplan for universell utforming.

Det legges vekt på at intensjonen i Handlingsplanen for universell utforming i best mulig grad følges også ved investeringer i bygg og anlegg i Forsvarssektoren (kapittel 1710, post 47). Byggevirksomhet i Forsvaret er imidlertid av meget ulik karakter, og spenner fra rent militære, operative installasjoner til bygninger for militær og sivil sambruk. Universell utforming og tilrettelegging må vurderes i det enkelte prosjekt og tilstrebes i den grad det er naturlig og økonomisk forsvarlig. Det må særlig ses ift. hvilke brukergrupper som skal ha adgang til byggene.

Forsvarsdepartementet vil ta initiativ til å innarbeide et punkt om universell utforming i malen for forprosjekter, som benyttes for alle nye byggeprosjekter. Dermed vil dette aspektet bli vurdert i alle Forsvarets nye nybygg og ved rehabilitering eller større ombygging av eksisterende bebyggelse. Forsvarsbygg vil også bli gitt i oppdrag å informere alle sine prosjektledere om intensjonen i handlingsplanen. Alle nye boliger i Forsvaret som anskaffes eller bygges, skal fortrinnsvis ha livsløpsstandard.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Setermoen – flerbrukshall

Prosjektet for flerbrukshall på Setermoen skal bidra til en effektiv utdanningsgarnison som skal sette soldater i stand til å løse komplekse og risikofylte oppdrag. Virksomheten drives i dag utendørs og i uegnede bygninger gjennom hele året. I flerbrukshallen vil det foregå utdanning, garasjering og vedlikehold av kjøretøy og materiell. Ved å flytte virksomheten inn i en flerbrukshall kan man oppnå bedre utdanningskvalitet, bedre materielltilgjengelighet og bedre trivsel. I tillegg bidrar prosjektet til at uhensiktsmessig og meget dårlig bygningsmasse kan utrangeres og avhendes. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på inntil 139 mill. kroner.

Andre spesielle prosjekter

Haakonsvern – ombygging og utvidelse av tørrdokk

Det vises til Stortingets beslutning om at det skal investeres i ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern med en samlet kostnad iht. Innst. S. nr. 232 (2001–2002). Arbeidet med prosjektering er satt i gang iht. og innenfor rammene av, Stortingets vedtak. I St.prp. nr. 12 (2003–2004), St.prp. nr. 1 (2003–2004) og i St.prp. nr. 42 (2003–2004) ble det informert om at man parallelt med prosjekteringsarbeidet gjennomførte vurderinger knyttet til bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) for å finne den totaløkonomisk mest fordelaktige anskaffelsen av vedlikeholdskapasiteter for Sjøforsvarets fartøyer.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004) vedtok Stortinget at tørrdokken skal bygges primært i offentlig regi, subsidiært ved OPS på Haakonsvern.

Det er utarbeidet en mulighetsstudie med ulike alternativer for etablering av tørrdokk-kapasitet for Sjøforsvarets fartøyer, både i offentlig regi og som OPS-løsning, innenfor og utenfor Haakonsvern. Mulighetsstudien konkluderer med at etablering av tørrdokk-kapasiteten gjennom en OPS-løsning inne på Haakonsvern vil være totaløkonomisk klart mest fordelaktig for Forsvaret. Som oppfølging av mulighetsstudien er det gjennomført uformelle markeds-sonderinger som viser at det er interessenter til stede i det sivile markedet, både når det gjelder investeringer i en ny tørrdokk og når det gjelder opprettelsen av et felles driftsselskap. Ulike finansieringsformer vurderes, men før forpliktende forhandlingsprosesser er gjennomført, er det vanskelig presist å tallfeste Forsvarets kostnadsandel.

Tørrdokken på Haakonsvern eies i dag av staten ved Forsvarsdepartementet, og forvaltes av Forsvarsbygg. Det er FLO/TV/Maritim som betaler leie for tørrdokken og driver skipsteknisk vedlikehold på Sjøforsvarets fartøyer i dokken og ellers på Haakonsvern. Det tas sikte på at FLO/TV snarest mulig og senest innen utgangen av perioden blir omorganisert til et statlig/privat eid aksjeselskap, og skilt ut fra Forsvarets organisasjon, jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Også dette taler imot bygging i Forsvarets egen regi, for å unngå at Forsvaret senere sitter med en nybygget dokk uten å ha en organisasjon til å drifte den. Det er nødvendig at arbeidet med å utvikle en OPS-løsning ses i sammenheng med utviklingen av ny tilknytningsform for FLO/TV.

Gjennomføring av en OPS-løsning er mer tidkrevende enn en ordinær byggeprosess. Kontraktsinngåelse og byggestart kan skje i august 2005 med ferdigstillelse i august 2007. Forsinkelsen vil ikke medføre problemer for Sjøforsvaret, da det finnes tørrdokkapasitet en rekke andre steder i Norge og i Nordsjøområdet som også kan ta de nye fregattene. Alle forhold tyder på at en OPS-løsning vil være både totaløkonomisk lønnsom for Forsvaret og samfunnsøkonomisk mest fordelaktig, og arbeidet med å komme frem til gode OPS-løsninger vil derfor bli videreført. Det legges til grunn at de totale kostnadene for dokken blir som anvist i Innst. S. nr. 232 (2001–2002). Dersom private aktører tar del i investeringene, vil Forsvarets andel reduseres tilsvarende. Eventuelle reduksjoner i forhold til Forsvarets opprinnelige investeringsbehov ifm. tørrdokken, vil bli benyttet til andre prioriterte investeringer i Forsvaret.

I tillegg pågår 22 andre prosjekter som samlet har en kostnadsramme på 1073 mill. kroner, og som i 2005 har anslagsvis 254 mill. kroner i utbetaling.

Kategori 1-prosjekter – Status og fremdrift

Akershus festning – Forsvarets ledelsesbygg

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Prosjektet omfatter bygging av nytt ledelsesbygg for Forsvaret i Verkstedgården i den nordøstre delen av ytre område på Akershus festning. Hensikten er bl.a. å samle mer av Forsvarets virksomhet for å unngå leieutgifter andre steder i Oslo. Prosjektet må ses i sammenheng med den pågående salgsprosessen av det tidligere forsvarsbygget på Huseby som vil frigjøre kapital på et tidligere tidspunkt enn hvis bygget fortsatt skulle være i bruk frem til nybygget står ferdig i 2006. Markedet har vist stor interesse for eiendommen, og i tillegg til det forestående salget av bygget, er det nylig solgt en tomt på Huseby-området til USAs ambassade.

Rivearbeidene i eksisterende bygninger som skal inngå i prosjektet, ble igangsatt i 2003. Disse arbeidene er nå avsluttet. Omlegging av eksisterende, samt etablering av ny infrastruktur, ble igangsatt i april 2004 og ferdigstilles i hovedsak i løpet av året. Oslo kommune vedtok en endret reguleringsplan i april 2004. Graving og sprengning av byggegrop er planlagt fullført i desember 2004. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2006.

Prosjektets kostnadsramme (post 47) er 572 mill. kroner.

Regionfelt Østlandet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) , jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). Regionfeltet i Østerdalen vil bli brukt til å øve angrepsoperasjoner med skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom enheter fra ulike våpen. De planlagte anleggene omfatter bl.a. skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt, område for langdistanseskyting, ammunisjonslager, samt anlegg for strid i bebygd område.

Reguleringsplan for Rena elv og Løpsjøen ble vedtatt av kommunestyret i juni 2004. Dette åpner for militær bruk av elva og sammenbinding av Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet med bro og oversettingsområde.

Byggearbeider i Regionfelt Østlandet er igangsatt i tråd med godkjente reguleringsplaner. Vesentlige deler av hovedvegene ferdigstilles i september 2004. Arbeidene med angrepsfelt sør er igangsatt, og anlegget for strid i bebygd område går etter planen og overleveres i oktober 2004.

Utslippstillatelse for Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde ble gitt av SFT 18. mars 2004. Forsvarsbygg arbeider nå med å identifisere krav, oppgaver og rutiner knyttet til den nye konsesjonen for Rena leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet.

Forhandlinger om erstatninger pågår fortløpende. Det er oppnådd avtale om minnelig løsning om oppgjør for om lag halvparten av grunneierne. Erstatningsprosessen for de som ønsker makeskifte som erstatningsform håndteres gjennom den pågående jordskifteprosessen.

Prosjektets kostnadsramme (post 47) er 2 020 mill. kroner.

Bodø-miljøprosjektet

Prosjektet for miljøtiltak i Bodø ble lagt frem i St.prp. nr. 1 (2003–2004) med en kostnadsramme på 223 mill. kroner og en planlagt utbetaling på 130 mill. kroner i 2004. Prosjektets formål er å tilfredsstille kravene etter forskrift om grenseverdi for lokal luftforurensing og støy. Det omfatter støyisolering av boliger og en forlengelse av rullebanen. Prosjektet har imidlertid fått redusert fremdrift på grunn av likviditetsmessige forhold, og planlagt forbruk i 2004 er nå 9 mill. kroner. FB er i dialog med Statens forurensings­tilsyn om utsettelsen.

Bodø kommune er i gang med et prosjekt for ny vannforsyning som vil gi en betydelig mengde løsmasser i 2004. Kommunen ønsker derfor å selge masser relativt rimelig til Forsvaret. Det krever imidlertid at Forsvaret allerede høsten 2004 kjøper og får deponert løsmassene som del av rullebaneforlengelsen, men det er tidligere enn fremdriften i prosjektet forutsetter. Bodø kommune har derfor tilbudt å forskuttere midler for at massene skal kunne deponeres i takt med fremdriften i vannforsyningsprosjektet. Ordningen er ansett som en god løsning både for Bodø kommune og Forsvaret, men er inngått med forbehold om Stortingets samtykke. Fordi saken tilhører budsjettåret 2004, vil den bli lagt frem for Stortinget som egen sak i omgrupperingsproposisjonen høsten 2004.

Forsvarets sanitet

I løpet av 2003/2004 ble etableringen av Forsvarets sanitet fullført med samling av den delen av sanitets- og veterinærtjenestene som er felles for forsvarsgrenene iht. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 122 (2001–2002). Som følge av Stortingets behandling av St.prp. nr. 42, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) skal Forsvarets sanitet med Forsvarets samlede sanitetsressurser utvikle og sette opp et modulbasert og oppgavetilpasset sanitetssystem med prioritet på understøttelse av internasjonale operasjoner. Sanitetssystemet skal være en gripbar fellesressurs og ha en reaksjonsevne tilsvarende de styrker som skal støttes iht. internasjonale (NATO, FN) og nasjonale forpliktelser.

Forsvarets skolesenter

Forsvarets skolesenter (FSS) ble opprettet 1. januar 2002 iht. Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001). Som en følge av nedleggelsen av Forsvarets overkommando og andre omorganiseringer i Forsvaret, er ytterligere funksjoner og avdelinger blitt overført til FSS. Skolesenteret rommer derfor i dag en rekke oppgaver og enheter.

FSS skal utvikles til å bli en nasjonalt og internasjonalt anerkjent institusjon for tidsmessig kompetanse innenfor følgende felter: militærmakt inkludert militær historie og militær tenkning, krigens folkerett, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt fellesoperasjoner og militær ledelse. I 2004 blir det foretatt en gjennomgang av virksomheten ved FSS med en streng prioritering av arbeidsområder. Ny organisasjon for FSS skal være etablert senest innen utgangen av 2006.

For å oppnå ambisjonen om forskningsbasert undervisning på militærfaglige områder, skal det foretas en betydelig omorganisering og omprioritering av ressurser. I dette ligger også at forskningsmiljøet ved FSS prioriterer personell med tilstrekkelig kompetanse i et strengt nødvendig antall for å supplere eksisterende forskningskompetanse. Samtidig er det nødvendig å ha en gradvis tilnærming til oppbyggingen av FSS.

FSS har ansvaret for godkjenning av rammeplaner for Forsvarets utdanningsinstitusjoner, og et spesielt ansvar for all akademisk virksomhet i Forsvaret, samt for all fellesutdanning. Sjef FFS har også det overordnede ansvar for kompetanseutvikling i Forsvaret. Som en konsekvens av innføringen av bachelor- og masterutdanning, er FSS gitt ansvaret for at bachelorutdanningen ved krigsskolene oppfyller de formelle vilkårene og at det er sammenheng mellom bachelor- og masterutdanningen.

FSS skal forestå kvalitetssikring av utdanningspakker og kursmoduler som Forsvaret kjøper i det sivile utdanningssystem. Det er et behov for å sentralisere myndigheten til å inngå slike avtaler, og dette må derfor legges til én sentral og overordnet institusjon, for å sørge for at Forsvarets helhetlige behov dekkes på en kvalitetsmessig forsvarlig og kostnadseffektiv måte.

Forsvarets forvaltningsskole (FFS) avdeling Halden, som var en organisatorisk del av Forsvarets skolesenter (FSS) i Oslo, ble vedtatt nedlagt i Innst. S. nr. 234 (2003–2004). Som varslet i St.prp. nr. 42 (2003–2004), er det foretatt en ytterligere gjennomgang av virksomheten ved og organiseringen av Forsvarets skolesenter (FSS), med sikte på ytterligere effektivisering og kvalitetsheving av virksomheten. Forsvaret skal i fremtiden i større grad kjøpe sivile utdanningspakker der tilfredsstillende tilbud eksisterer. På bakgrunn av dette videreføres ikke en egen forvaltningsskole under FSS. Fagområdet etableres som et kompetansemiljø innenfor Forsvarets stabsskole/FSS, som også skal besitte bestillerkompetanse ift. kjøp av sivile utdanningspakker. FSS gis et helhetlig ansvar for utdanning og kompetanseoppbygging innenfor forvaltning, ressursstyring og logistikk i Forsvaret. Ansvaret for intern kontroll og oppfølging av fastsatte retningslinjer for god forvaltningspraksis, vil tillegges den enkelte driftsenhet.

Forsvarets militærgeografiske tjeneste

Forsvarets militærgeografiske tjeneste skal sørge for at norske og allierte enheter i Norge har kart og militærgeografisk informasjon som øker deres stridsevne og handlefrihet. All informasjon skal tilfredsstille nasjonale og allierte krav til standardisering.

Velferdstjenesten

Velferdstjenesten er rettet mot alt personell i Forsvaret, med vernepliktige mannskaper som primær målgruppe. Velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet for alt personell, med sikte på økt effektivitet. Ordningen med innføringen av differensierte minimumssatser for velferdstjenesten virker etter sin hensikt og vil bli videreført. Sivilt-militært kultursamarbeid skal videreføres.

Voksenopplæringen

Voksenopplæringens primære oppgave er vernepliktige mannskaper, vervede og kontrakts-/plikttjenestebefal. Virksomheten skal gi de vernepliktige mannskapene muligheten til å øke sin sivile kompetanse under førstegangstjenesten, og å ivareta deler av den enkeltes totale utdanningsløp. Det skal gis tilbud om samfunns- og samtidsorientering sammen med generell og individuell yrkes- og studieinformasjon. Videre gis det bistand etter behov til jobb- og studiesøkning. Omorganiseringen i Forsvaret har medført at det er behov for å vurdere en ny og fleksibel organisering av Voksenopplæringen. Det pågår et arbeid med å vurdere fremtidig organisering og utnyttelse av Voksenopplæringen. Forslag til ny organisering forutsettes å innebære en totalinnsparing, slik at det blir balanse mellom ressurser og ambisjonsnivå.

Vernepliktsverket

Vernepliktsverket er lokalisert på Hamar og har ansvaret for felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret. Oppgavene innebærer sesjon, fordeling og innkalling til førstegangstjeneste. Vernepliktsverket har også ansvaret for repetisjonstjeneste, rulleføring og mobilisering i Forsvaret. Lærlingordningen i forsvarsgrenene og fellesinstitusjonene koordineres av Opplæringskontoret for Forsvaret, som nå er tillagt Vernepliktsverket. Ordningen er delvis inntektsfinansiert. Forsvaret vil drive et aktivt rekrutteringsarbeid mot bransjer og bedrifter som utdanner i fag som Forsvaret etterspør. Samarbeidet med enkeltbedrifter, opplæringskontorer og store organisasjoner for utveksling av lærlinger videreføres. Det vil bli satset på utvidelse av fagkategoriene tilpasset Forsvarets behov og flere lærlinger på kontrakt og som befalslærlinger.

Forsvarets ressursorganisasjon

Forsvarets ressursorganisasjon (RO) er en prosjektorganisasjon for omstilling i Forsvaret. Hensikten med RO er å bistå overtallig/berørt personell på en forsvarlig måte til sysselsetting utenfor Forsvaret. I denne prosessen har RO også en viktig rolle for å støtte lokale ledere i omstillingen, både ift. ledernes generelle informasjonsansvar og ansvaret for omstillingssamtaler med den enkelte. Ansvaret for reduksjon og tilpasning av personellkorpset til ny struktur er tillagt linjeorganisasjonen. Personellets trygghetsbehov skal imidlertid ivaretas ved at ressursorganisasjonen vil bli trukket inn så tidlig som mulig i prosessen for å bidra med støtte og veiledning. Ressursorganisasjonens hovedoppgaver er å yte støtte, både til linjeorganisasjonen og den enkelte arbeidstaker gjennom å veilede forventet overtallig personell mot ny karriere og forvalte faktisk overtallig personell. Det tas sikte på å vurdere nærmere behov for samordning av ressursene med linjeorganisasjonen og om den kompetansen som ressursorganisasjonen har opparbeidet, kan brukes på flere områder.

Forskrift om erstatning for psykiske belastningslidelser

Man har i Forsvaret erfart at en del soldater som tjenestegjør i internasjonale operasjoner påføres psykiske skader som ikke fanges opp av dagens erstatningsrettslige regelverk. For å avhjelpe dette har man funnet det riktig å utarbeide en forskrift som yter en økonomisk kompensasjon til denne gruppen. Erstatningen baseres på medisinsk invaliditet og er oppad begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Strikkhopp-ulykke

På Forsvarsmessen 2001 kom en soldat til skade ved deltakelse i strikkhopp arrangert av sivil operatør. Ettersom ulykken fant sted under en pause i arbeidet var ikke vilkårene for å innrømme erstatningsansvar tilstede. Av personalpolitiske hensyn og rimelighetshensyn finner departementet det riktig å utbetale erstatning.

Rustningskontroll

Norske interesser innenfor internasjonal rustningskontroll ivaretas ved å pålegge og iverksette tiltak som følge av inngåtte rustningskontrollavtaler. Arbeidet innebærer å gi direktiver og følge opp passive tiltak, informasjonsutveksling, delta i det koordinerende rustningskontrollarbeidet internasjonalt, forvalte en gruppe av kvalifisert ekspertpersonell og inspektører og bidra til at alt personell er kjent med avtalene, samt følge pågående forhandlinger og gi vurderinger mht. fremtidige rustningskontrollavtaler.

Overordnede oppgaver

FLOs hovedoppgave er å utføre fagmyndighet og forvaltningsoppgaver, anskaffe og levere materiell, forsyninger og andre varer på rett sted, til riktig tid og til avtalt pris og kvalitet. FLO skal omorganiseres, virksomhet skal skilles ut og organisasjonen skal utvikles iht. Stortingets vedtak ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003–2004) og Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Målet med omleggingen er å effektivisere logistikkfunksjonene, og sørge for en helhetlig ressursutnyttelse – Forsvarets behov sett under ett.

Organisering og styrkestruktur

Omleggingen av FLO er nå inne i en fase som er rettet inn mot å styrke helhetstankegangen ytterligere ved å etablere og videreutvikle en internstruktur basert på prosesser som går på tvers av den tidligere forsvarsgrensvise forvaltningsstrukturen. Nye militære behov, som følge av bl.a. den pågående omstillingsprosessen, kombinert med ambisiøse krav til effektivisering og innsparing i logistikk- og støttevirksomheten, gjør det imidlertid nødvendig å se på FLO med helt nye øyne. Forsvarets operative behov skal i enda større grad være avgjørende for hvilke tjenester og produkter FLO skal være ansvarlig for. Organisasjonen skal effektiviseres og slankes vesentlig. Aktiviteter som også kan drives av andre, skal identifiseres og vurderes. Dette innebærer en utvikling mot nye drifts- og eierformer, styringsprinsipper og konsepter, herunder offentlig-privat partnerskap (OPP).

Med hovedfokus på Forsvarets kjernevirksomhet, skal FLO bidra med logistikkressurser til den operative virksomhet. Dette innebærer bl.a. en dreining fra en merkantil organisasjonsform mot en gripbar og konsekvensbasert organisasjon der FLO blir en styrkebrønn for logistikktjenester til operative styrker ved øvelser, deployeringer og internasjonale operasjoner.

Personell

Den pågående omstillingen av FLO er utfordrende, også for personellet. Nødvendig tempo i tilpasningene og effektiviseringen, samt påkrevet nedbemanning, er krevende. FLO må organiseres med en personellsammensetning som ivaretar det kompetansebehovet som kreves for å understøtte Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet. FLO må være en dynamisk organisasjon som kontinuerlig kan tilpasse seg kundenes behov og krav. I nytt logistikk- og støttekonsept for Forsvaret skal FLO være en styrkebrønn for logistikktjenester til operative styrker ved øvelser, deployeringer og flernasjonale operasjoner. Dette innebærer at FLO må ha en minimumsbemanning av personell og tjenester som kan rykke ut til operative oppdrag.

Det er iverksatt et arbeid hvor omstillingen av FLO, både i inneværende og neste langtidsperiode, blir sett under ett. En ny helhetlig fredsorganisasjonsplan for FLO planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2004. På bakgrunn av dette vil tiden frem til mars 2005 bli brukt til identifisering og innplassering av personell.

Materiellinvesteringer – generelt

Hovedutfordringen på investeringssiden i 2005 er å rette investeringene inn mot den struktur som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Samtidig skal de fleste av beslutningene truffet ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), søkes videreført.

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003–2004) arbeides det med tilpassing av investeringsporteføljen og utbetalingene til de gjeldende planer for Forsvarets strukturutvikling. Det er forut for 2004 inngått en rekke kontrakter for å sikre leveranser til tidligere besluttede strukturmålsettinger. Dette fører til at det er et meget høyt forpliktelsesnivå i porteføljen. Forsvarsdepartementet gjennomfører tiltak for å tilpasse porteføljen til den besluttede struktur, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). I totalporteføljen må derfor mange betalingsplaner endres. Dette kan også innebære avslutning eller reforhandling av eksisterende juridisk bindende forpliktelser. Det er sannsynlig at dette medfører særskilte utgifter som må dekkes innenfor budsjettrammene.

Totalporteføljen (post 45)

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en videre satsing på å etablere og modernisere den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er den største enkeltinvestering i Forsvaret. Dette er hovedårsaken til at den tyngste satsingen finner sted innenfor Sjøforsvarets investeringsportefølje. Videre har anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter betydelig forventet omsetning av Forsvarets investeringsmidler i 2005. Prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre har omtrent tilsvarende forventet utbetaling og står for en stor del av ressursbruken innenfor luftforsvarsstyrker, sammen med flere prosjekter rettet mot kampflyvåpenet. For Hærens del medgår store deler av investeringsmidlene til panservern, pansrede kjøretøyer og stridsvogner. En felles satsing mot et nettverksbasert forsvar er representert ved store investeringer i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde mellom feltavdelinger, og opprettholdelse av vår kapasitet til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.

Forsvarets totale investeringsportefølje presenteres etter sine formål. De enkelte strukturelementene som skal fremskaffes, er innrettet mot å utføre funksjoner som knytter seg til Forsvarets ulike oppgaver. Planrammen med den forventede utbetaling inneholder både store enkeltprosjekter og en lang rekke enkeltprosjekter av lavere kategori, som til sammen utgjør totalbeløpet. Totalrammen og den forventede utbetaling fordelt på formål varierer fra år til år fordi prosjekter innenfor formålene blir avsluttet, og nye kommer til.

Kategori 1-prosjektene er listet i en egen tabell og beskrevet i den påfølgende teksten. Etter en gjennomgang av kostnadsrammene i formålstabellen og i tabellen over alle kategori 1-prosjektene, er de i tråd med gjeldende fullmakter blitt justert for årlig priskompensasjon.

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjektene, som er Forsvarets største og viktigste investeringer, følges spesielt. Nye prosjekter, prosjekter med endringer i omfang/kostnadsramme og prosjekter som foreslås overført til en lavere kategori eller avsluttet, legges frem for Stortinget til godkjenning. Endringer forårsaket av pris- og valutaendringer (eskalering) krever ikke særskilt godkjenning, jf. Innst. S. nr. 118 (1992–93), Innst. S. nr. 197 (1992–93) og St.meld. nr. 17 (1992–93).

Kostnadsrammene gjelder normalt investeringsutgiftene på post 45. Fra og med St.prp. nr. 1 (2000–2001) ble det i omtalen av noen av prosjektene orientert om følgekostnader, dvs. tilhørende gjennomføringskostnader og eiendoms-, bygg- og anleggskostnader. Denne praksis er ikke videreført i denne proposisjon. Dette er gjort for å sikre best mulig samsvar mellom omtalen av prosjektene og kategori 1-tabellen og investeringsfullmakten, og for at prosjektenes omfang skal være mest mulig sammenlignbare. Videre er følgeutgiftene av en annen art (belastes annen post), og eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer er organisert i egne prosjekter.

Enkelte spesielt store og langvarige prosjekter avviker fra det normale mønsteret. For tiden er det to slike prosjekter: Fregattprosjektet har en særskilt ordning for eskalering, jf. B.innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002), og kostnadsrammen inkluderer gjennomføringskostnader, jf. Innst. S. nr. 192 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999–2000). Kostnadsrammen for anskaffelsen av Skjold-klasse MTB omfatter også følgekostnader, jf. Innst. S. nr. 11 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002–2003). Det vises til omtalen under det enkelte prosjekt.

I de prosjekter der utviklingsfasen er spesielt omfattende, vil denne fasen defineres som et eget prosjekt. Kostnadsrammen omfatter da normalt bare utviklingsfasen. Det bes ikke om særskilt godkjenning av faseoverganger for prosjekter der utviklingsfasen er en integrert del av prosjektet, eller for andre faseoverføringer. Når hoveddelen av materiellet er anskaffet, blir slike prosjekter normalt foreslått overført til en lavere kategori.

Kategori 1-prosjekter – Nye prosjekter for godkjenning

Forsvarsdepartementet legger ingen nye kategori 1-prosjekter frem for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Forsvarsdepartementet legger frem endring av omfang og kostnadsramme for ett kategori 1-prosjekt for godkjenning i denne proposisjon.

Hærstyrker, artilleriavdelinger

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1994–95), jf. St.prp. nr. 1 (1994–95). Prosjektet skal tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Anskaffelsen omfatter 12 selvdrevne flerrørs rakettkastere av forbedret utgave (MLRS), navigasjonssystem, logistikkopplegg, verkstedutrustning, beredskapsammunisjon, øvingsammunisjon og dokumentasjon.

Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende og selvsøkende panserbrytende ammunisjon og logistikk for våpensystemet. I prosjektet gjenstår bl.a. nå anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggelsesmekanisme. Så langt har dette kravet ikke latt seg oppfylle, og det er derfor ikke anskaffet slik ammunisjon til våpensystemet. Det legges av denne grunn opp til at slik ammunisjonsanskaffelse skal vurderes i fremtiden når kravene evt. lar seg oppfylle, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Øvrige leveranser i prosjektet er i hovedsak ferdigstilt. Det foreslås på denne bakgrunn at omfanget av prosjekt 5013 reduseres ved at denne ammunisjonsanskaffelsen tas ut. Dette innebærer reduksjon i kostnadsrammen.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) foreslås redusert fra 3 396 mill. kroner til 1 514 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter – Status og fremdrift

Fellesformål

2765 Link-16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk Data-Link-16 til overføringer av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter. Anskaffelsen er helt nødvendig i utviklingen av Forsvaret mot et nettverksbasert forsvar. Anskaffelsen omfatter TDL-16 terminaler til F-16 jagerfly og NASAMS luftvernsystem. Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med Link-16-kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i internasjonale operasjoner. Det etableres i tillegg et fast Link-16-nettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner, også i samarbeid med allierte. Dermed kan Norge tilby en øvingskapasitet som er etterspurt i NATO.

Anskaffelsen av Link-16-terminaler vil i stor grad gjøres fra amerikanske myndigheter. Kontrakt for integrasjonsarbeidet mot materiell og kommando-, kontroll-, og informasjonssystemer vil bli fremforhandlet i løpet av 2005. Som en følge av anskaffelsen har Forsvarsdepartementet startet opp arbeidet med gjenkjøpsavtaler mot mulige amerikanske leverandører.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 957 mill. kroner.

2933 FISBASIS

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001). Kontrakt for utvikling, realisering samt drift og vedlikeholdstjenester ble inngått i januar 2001. Kontrakten ble reforhandlet for å ivareta endret omfang (inkludering av Sjøforsvaret og Luftforsvaret) i januar 2002. Prosjektets målsettinger er nådd, gjennomført raskere enn opprinnelig planlagt og iht. budsjett, og prosjektet er overført til driftsorganisasjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon. Termineringsrapport er under utarbeidelse, og prosjektet planlegges terminert i 2005.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 338 mill. kroner.

5112 Multi-rolle radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1993–94), jf. St.prp. nr. 1 (1993–94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg vil samme radio bli anskaffet til Luftforsvaret samt i begrenset omfang til Sjøforsvaret. Det ble i 1990 inngått en kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse av 7 000 radioer. Det gjenstår enkelte leveranser, og prosjektet planlegges terminert i 2005.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 2 262 mill. kroner.

Hærstyrker

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1994–95), jf. St.prp. nr. 1 (1994–95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994–95), jf. St.prp. nr. 48 (1994–95). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995–96), jf. St.prp. nr. 1 (1995–96). Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter pansrede avdelinger i strid. Dette materiellet vil også være viktig for å støtte avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner.

Chassis av Leopard I og brukte bergingspanservogner er anskaffet. Følgende anskaffelser er gjennomført ved utgangen av 2003: Alle ni bropanservogner med broer er levert, 22 ingeniørpanservogner er levert og tre bergingspanservogner er levert med sikkerhetsoppgradert hydraulikk. I 2004 planlegges det med leveranse av syv vogner, og i 2005 planlegges det med leveranse av resterende syv vogner, totalt 17 bergingspanservogner. Arbeidet med gjennombrytingspanservogn for å forsere minefelt blir foreløpig ikke startet opp.

Prosjektet er planlagt terminert i 2010. Dette er ni år senere enn opprinnelig planlagt, noe som hovedsakelig skyldes investeringsrammens utvikling samt at arbeidet med gjennombrytingspanservognen har vært stilt i bero. Hvis denne vogntypen ikke anskaffes, kan prosjektet termineres i 2006.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 306 mill. kroner.

5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995–96), jf. St.prp. nr.1 (1995–96). Prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte brigader pansrede brukte spesialkjøretøyer innen år 2007 og tilføre FIST-H pansrede brukte spesialkjøretøyer av typen M-113. Det skal bygges om inntil 523 vogner fordelt på 13 forskjellige typer. Hensikten med spesialkjøretøyene er å tilføre støttefunksjoner slik at det dannes et system rundt stridsvognene og stormpanservognene.

Integreringen av støttefunksjonene i M-113 vil gi økte ytelser fordi utstyret kan betjenes innenfra vognen. Ombyggingen vil også bidra til bedret mobilitet og økt beskyttelse. Den tekniske oppgraderingen av vognene vil dessuten øke tilgjengeligheten og redusere driftskostnadene. De senere år er ambisjonsnivået økt for vår deltakelse i flernasjonale operasjoner. Kravene til materiellet er blitt strengere for å ivareta personellets sikkerhet, eksempelvis når det gjelder beskyttelse mot miner og håndvåpen. Det er anskaffet 204 brukte vogner fra utlandet, samt reservedeler og oppgraderingssett til samtlige kjøretøy. De øvrige vognene kommer fra egen beholdning. Innen utgangen av 2004 vil ca. 200 vogner være ferdig ombygget.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 132 mill. kroner.

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av B.innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Panserbekjempelse – middels rekkevidde er et supplement til eksisterende våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde. Våpensystemet vil bli en viktig del av Hærens manøverkonsept, og det representerer en viktig tilpasning til deltakelse i flernasjonale operasjoner. Det er en forutsetning i manøverkonseptet at manøveravdelingene gis større ildkraft med lengre rekkevidde. I ny struktur skal deler av Hærens avdelinger dimensjoneres til å føre strid etter et indirekte konsept. En av forutsetningene for å oppnå dette, er å gi manøveravdelingene større ildkraft med lengre rekkevidde enn i dag. Dette innebærer vektlegging av offensive operasjoner med dertil egnede våpensystemer som støtter opp om hurtig stridsutvikling og høy mobilitet. Det skal innen år 2007 anskaffes panserbekjempelsesvåpen med nødvendig logistikk, tilleggsutrustning, ammunisjon og utdannings- og treningssystemer. Kontrakt ble inngått desember 2003 med en lavere kostnad enn forventet, og kostnadsrammen ble derfor redusert, jf. Innst. S. nr. 220 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektets fremdrift er i tråd med planen.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 944 mill. kroner.

5060 Brukte Leopard 2 A4

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr.1 (2000–2001). Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 moderne stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn de stridsvogner som Hæren hittil har disponert. Leopard 2 er et viktig system for å oppnå strukturmålene. Av hensyn til nasjonal struktur og logistikk anskaffes to bataljonsenheter, hver med 26 stridsvogner. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert og innfases i perioden 2003–2006. De skal erstatte et tilsvarende antall gamle stridsvogner (Leopard 1). Prosjektet planlegges avsluttet i 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 375 mill. kroner.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1997–98), jf. St.prp. nr. 1 (1997–98). Prosjektet skal anskaffe et system for taktisk trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid. Systemet skal gi automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Prosjektet omfatter materiell til et treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Etableringen av treningssenteret har innebåret en betydelig heving av kvaliteten på utdannelsen til strid på kompaninivå og ned til den enkelte soldat. Treningssenteret er lokalisert til Rena leir. Kontrakt ble inngått i 2001, og leveranser av materiellet startet i 2002. De siste leveranser er gjennomført, og de operative tester ble gjennomført våren 2004. Prosjektet planlegges avsluttet i 2006.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 592 mill. kroner.

58xx Program Soldat 2000

Programområdet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet. De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995–96), jf. St.prp. nr. 1 (1995–96), mens det fjerde prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1996–97), jf. St.prp. nr. 1 (1996–97).

Den nye strukturen i Hæren vil etter omstillingen av Forsvaret være betydelig mindre enn den struktur som opprinnelig lå til grunn for programmets anskaffelser. Det vil bli gjennomført anskaffelser med sikte på å utruste hele den mobile strukturen med personlig bekledning og utrustning fra Program Soldat 2000. Spesialstyrker vil som tidligere få tildelt spesialutrustning. Programmets fremdrift vil bli noe redusert fordi det skal tilpasses den fremtidige strukturen, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004).

Programmets kostnadsramme (post 45) er 455 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker

6026 Nye sjømålsmissiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1994–95), jf. St.prp. nr. 1 (1994–95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål og koordineres med fregattprosjektet og anskaffelse av nye MTB-er av Skjold-klassen. Utviklingsfasen vil pågå frem til og med 2005, jf. Innst. S. nr. 220 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003–2004).

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 884 mill. kroner.

6081 Ny MTB-struktur

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994–95), jf. St.prp. nr. 48 (1994–95) og Innst. S. nr. 207 (1998–99), jf. St.prp. nr. 65 (1998–99). Prosjektet ble ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1996–97), jf. St.prp. nr. 1 (1996–97), vedtatt utvidet med oppdatering av Hauk-klasse. Prosjektet omfatter dermed utviklingen av forseriefartøyet for nye MTB-er, KNM Skjold, og oppdateringen av Hauk-klasse MTB-er. Sistnevnte arbeid omfatter bl.a. oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem. Prosjektet er i termineringsfasen og forventes avsluttet i 2005. Forsvarets fremtidige MTB-struktur ivaretas videre i prosjekt 6300 Skjold-klasse MTB.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 732 mill. kroner.

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–99), jf. St.prp. nr. 65 (1998–99). Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med Empresa Nacional Bazan (nå Izar). Kjølen til første fartøy ble strukket i april 2003, og i juni 2004 ble fartøyet sjøsatt for videre ferdigstilling ved verftet. Første fartøy planlegges overlevert siste kvartal 2005. Deretter planlegges ett fartøy levert pr. år.

Forsert anskaffelse av Taktisk Datalink 16 (TDL-16) til de nye fregattene, med tilhørende omfang- og rammeøkning for prosjekt 6088, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003). Integrasjon og anskaffelse av TDL-16 til fregattene er nå derfor en integrert del av prosjekt 6088.

Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001–2002) at i tråd med vanlig praksis for større kontrakter der produksjon og leveranser skjer over en lengre periode, er det også for fregattprosjektet avtalt at kontraktsprisen skal omregnes årlig for å gjenspeile den aktuelle utviklingen i lønns- og materialkostnader i leverandørlandet.

Prosjektets kostnadsramme (post 45 og post 01) er 16 480 mill. kroner.

Forsvarsdepartementet orienterte i St.prp. nr. 54 (2003–2004) om status for usikkerhetsbildet i prosjektet. Herunder om den eksterne gjennomgangen av prosjektet som nylig er gjennomført. Etterarbeidet ifm. gjennomgangen er nå avsluttet. Det bekrefter at risikobildet i fregattprosjektet stort sett er uforandret sett ift. det risikobildet som kom frem i rapporten fra Holteprosjekts analyse i januar 2000. Arbeidet viser også at en ikke kan forvente å se større forandringer i risikobildet før en er vel i gang med testprogrammet for første fartøy rundt årsskiftet 2005/2006. Tidligst på dette tidspunkt vil en kunne se klare tendenser på hvorvidt risikoen i prosjektet avtar, forblir uforandret eller øker. Det er med andre ord tidligst på dette tidspunkt at en vil få nærmere bekreftelse på hvorvidt risikoavsetningen i prosjektet er tilstrekkelig eller ikke.

Som et resultat av det som er fremkommet ifm. gjennomgangen av prosjektet, har Forsvaret iverksatt ulike interne prosjektanalyser. Videre er risikoreduserende tiltak implementert eller planlagt implementert, og risikoen i prosjektet har fått ytterligere oppmerksomhet fra Forsvarets ledelse. Departementet vil i tiden fremover nøye overvåke risikobildet i prosjektet og i samråd med Forsvaret vurdere og eventuelt implementere ytterligere ­risikoreduserende tiltak.

EU-kommisjonen bekjentgjorde 12. mai 2004 at Izar må tilbakebetale ca. 308 mill. euro som Izar har mottatt i ulovlig statsstøtte/lån i perioden 1999–2000. Kommisjonen slår fast at dette er støtte som er gitt til Astilleros Espanoles, holdingselskapet for de sivile verftene som i desember 2000 ble slått sammen med den militære verftsgruppen Bazan til Izar. Kommisjonen har ikke vist til at en har funnet at Bazan har mottatt ulovlig støtte. I etterkant av kommisjonens beslutning har en interdepartemental arbeidsgruppe, nedsatt av den spanske regjering, arbeidet med å ta frem anbefalte løsninger for å etterkomme tilbakebetalingskravet, samtidig som Izars fremtid sikres. Forhandlinger om endelig løsning forventes å finne sted i løpet av høsten 2004.

Den spanske leverandøren har gjort et godt arbeid for å oppfylle de gjenkjøpsforpliktelser denne har iht. den industrielle samarbeidsavtalen, og ligger godt an ift. sine forpliktelser på dette området. Det er i løpet av det siste året arbeidet med å finne norske verft for sammenstilling av fartøy nr. fire og fem iht. opprinnelig gjenkjøpsavtale. Ingen norske verft har villet ta på seg dette oppdraget. Det er siden dette ble kjent, blitt arbeidet med en alternativ løsning som sikrer norske verft arbeid med ytterligere moduler til fartøyene og kompetanseheving som skal gjøre verftene i stand til å være en mulig leverandør av logistikktjenester for Forsvaret i fremtiden. Det foreligger en intensjonsavtale mellom Izar og to norske verft i denne forbindelse. Forsvarsdepartementet anser den alternative løsningen som god for alle parter, for både Forsvaret og industrien.

6300 Skjold-klasse MTB

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 11 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Kontrakt ble undertegnet i november 2003 og fartøyene planlegges levert i perioden 2006–2009, med operativ drift fra 2009. Prosjektets fremdrift er iht. planen.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 4 594 mill. kroner. Rammen for gjennomføringskostnader, kapittel 1760 post 01, er 131 mill. kroner. Rammen for bygge- og anleggskostnader, kapittel 1760 post 47, er 147 mill. kroner.

Total kostnadsramme for prosjektet er 4 872 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som er en del av prosjektet. Kontrakt på hjelmsikter ble inngått i 2003. Missiler og hjelmsikter er planlagt levert i perioden 2004–2008. Prosjektet er planlagt avsluttet innen 2011.

Prosjektets kostnadsramme over post 45 er 1 375 mill. kroner.

7512 F-16 EK

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1997–98), jf. St.prp. nr. 1 (1997–98). Målet med prosjektet er å anskaffe elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16-flyene for økt overlevelsesevne. Prosjektet består av to delprosjekter: Delprosjekt jammepod, som er en enhet som skal gi elektronisk beskyttelse mot bakke-til-luft-våpen, og delprosjekt pylon, som er en enhet som skal gi beskyttelse mot luft-til-luft-trusler. Arbeidet med jammepodene ble avsluttet i 2003, og materiellet er tatt i bruk og fungerer slik det skal. Delprosjekt pylon er i ferd med å bli levert. Det planlegges med å avslutte prosjektet i 2006.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 870 mill. kroner.

7611 NASAMS II (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000), med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader for å bli tilpasset fremtidig struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002).

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Kontrakt ble inngått høsten 2002. For å sikre en best mulig bruk av investeringsmidlene mot de høyest prioriterte kapasitetene, er fremdriften justert slik at avslutningen av prosjektet nå planlegges i 2008.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 021 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter anskaffelse av seks helikoptre til støtte for Sjøforsvarets nye fregatter og åtte helikoptre til Kystvakten som erstatning for Lynx. Kontrakt ble inngått høsten 2001. Leveranser av kystvakthelikoptre er planlagt i perioden 2005/2006–2007, mens leveranse av fregatthelikoptre er planlagt i perioden 2006–2008. I 2002 ble det inngått en avtale, sammen med Sverige, om Interim Contractor Support med leverandøren. Avtalen forplikter leverandøren til å forsyne forsvaret i Sverige og Norge med deler og å vedlikeholde disse i perioden 2005–2010. Parallelt utreder prosjektet løsninger for trening og logistikk (etter 2010).

I forbindelse med utvikling, anskaffelse og drift av treningsmateriell, er det nødvendig å søke samarbeid både med de NATO-landene som har anskaffet NH-90 og Sverige og Finland. Hensikten er å etablere kostnadsbesparende opplærings- og drifts-/vedlikeholdsløsninger sammen med partnere vi vil operere med.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 5 522 mill. kroner.

Prosjekter som foreslås avsluttet og /eller overført fra kategori 1 til 2

Forsvarsdepartementet legger ikke frem prosjekter som foreslås avsluttet eller overført fra kategori 1 til kategori 2 i denne proposisjonen.

Øvrige programmer og prosjekter med spesiell omtale

Program Golf

Forsvaret må redusere driftskostnadene for å frigjøre midler til primærvirksomheten og nye investeringer. Dette gjøres bl.a. ved å effektivisere forvaltningen og forbedre styringen av Forsvarets fredsvirksomhet. Et hovedvirkemiddel for å oppnå dette er å utnytte de muligheter moderne informasjonsteknologi gir til å forbedre prosesser, organisering og styring på en helhetlig, enhetlig og integrert måte. Forsvaret skal innføre et felles integrert forvaltningssystem (FIF) for styring og kontroll av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. Program Golfs oppdrag er å realisere FIF.

Program Golf har gjennomført første fase i programmet, dvs. innføring av nytt lønns- og regnskapssystem for Forsvaret, jf. omtale under Del I, 5. Informasjonssaker. Hovedmålet for det planlagte leveranseprosjekt 2 (LP-2) er å innføre felles løsning for styring og kontroll av materiell- og logistikkfunksjoner. Innføringen vil være spesielt rettet mot Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), ikke minst med tanke på understøttelse av omstillingen der.

LP-2 planlegges lagt frem for Stortinget som et kategori 1-prosjekt for godkjenning så snart de nødvendige beslutningsdokumenter er utarbeidet og har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Forutsatt godkjenning kan evt. oppstart av LP-2 finne sted i 2005. Prosjektgjennomføringen av LP-2 planlegges delt inn i tre leveransefaser, og det planlegges med at første leveransefase er avsluttet medio 2006, mens andre leveransefase planlegges startet opp ultimo 2005.

6281 Undervannsbåt (UVB)-redning

Norge deltar sammen med Storbritannia og Frankrike i et fellesprosjekt for utvikling og anskaffelse av et NATO Submarine Rescue System (NSRS). NSRS skal benyttes til å berge mannskaper ved undervannsbåtulykker til sjøs, og kan samvirke med redningssystemer operert av andre nasjoners sjøforsvar. Det betyr at NSRS vil kunne støtte andre nasjoner, også utenfor NATO, ved behov. NSRS er også den rimeligste løsningen for å dekke Norges nasjonale behov for UVB-redning. Prosjektet ble etablert med basis i NATO Project Group 38, NATO Submarine Rescue System (opprettet i 1994). Frankrike, Italia, Norge, Storbritannia og USA inngikk et Memorandum of Understanding (MoU) i 1996 for gjennomføring av en studie- og konseptfase. Italia og USA ønsket å utvikle sitt eget nasjonale redningssystem og trakk seg derfor ut av prosjektarbeidet etter studie- og konseptfasen. Tyrkia sluttet seg senere til MoU-en, men trakk seg ut av samarbeidet i desember 2002. MoU for anskaffelses- og driftsfasen mellom Storbritannia, Frankrike og Norge ble inngått i juni 2003. Kontrakt med leverandører ble tildelt i mai 2004.

Kystvakten – radarer

Dagens radarsystem om bord i flere av Kystvaktens fartøyer fungerer ikke tilfredsstillende, og møter ikke de krav som stilles til sikker kontroll med helikopteroperasjoner under de værforhold Kystvakten normalt opererer under. Saken ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004). Det er essensielt at Kystvaktens fire helikopterbærende fartøyer er utrustet med tilstrekkelige systemer for helikopterkontroll. En bredt sammensatt ekspertgruppe har vurdert og fremmet anbefaling om aktuelle tiltak. Kortsiktige tiltak, som mindre tilpasninger, har vært vurdert og gjennomført. Anbefalingen er imidlertid at som en endelig løsning, er det nødvendig med en ny luftradar for at det skal oppnås full operativitet for Kystvaktens helikopterbærende fartøyer.

Det er etablert et eget prosjekt for å fremskaffe en permanent løsning for kystvaktfartøyene. Det er satt av 252 mill. kroner i et høyt prioritert prosjekt. Prosjektets fremdriftsplaner legger opp til at første radar kan installeres på første fartøy innen utgangen av 2006. For å kunne forberede for mottak av de nye maritime helikoptrene, er det viktig å få radar­systemet på plass innenfor de tidsrammer som er skissert. Den skisserte fremdriftsplanen er lagt opp med en så rask gjennomføring som mulig, og slik at minimum ett fartøy skal være klart når det første av Kystvaktens nye helikoptre fases inn.

Sikring av mobiliseringsvåpen

Stortinget har samtykket til innføring av strakstiltaket med inndragning av tennstemplene på HVs utleverte våpen, jf. B.innst. S. nr. 7 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003). Tiltaket har vist seg å være effektivt. HVs utleverte våpen anses inntil videre å være tilstrekkelig sikret. Vedtatte kvalitetsreform og betydelige omstrukturering av HVs operative struktur, planer om innføring av nye våpentyper i deler av HV, vurderingen av HVs lagerstruktur og logistikkonsept, samt eventuell risiko for feilinvestering, medfører at kammerlåsprosjektet utsettes til slutten av planperioden 2005–2008.

Forskning og utvikling

Nær all investering i forskning og utvikling i Forsvaret finansieres over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av dette FoU-beløpet er integrert i materiellinvesteringsprosjekter. De midlene som ikke er integrert i materiellinvesteringsprosjekter, styres i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet. Styringen skjer i dialog mellom Forsvarets militære organisasjon, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, forskningsmiljøer og departementet. Den FoU som følger som en integrert del av Forsvarets materiellinvesteringsprosjekter, bestemmes av de investeringsbeslutninger som treffes.

Fremtidige prosjekter

Taktisk og strategisk lufttransport, lufttankings- og luftbåren bakkeovervåkningskapasitet

Regjeringen informerte i St.prp. nr. 1 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004) om at Forsvaret skal disponere strategisk transport- og tankflykapasitet. I denne sammenheng er det gjennomført utredninger for å få frem alternativer for dekning av Forsvarets behov for taktisk transportflykapasitet, både hva gjelder nasjonale og multinasjonale ordninger (spleiseordninger i NATO), interimsløsning og permanent løsning. NATO har i sine operasjoner både behov for transport til operasjonsområdet (strategisk) og inne i operasjonsområdet (taktisk). Begrenset oppdatering av eksisterende taktiske transportfly, lease eller leie av denne kapasiteten eller en tilnærming der en interimsløsning ses i sammenheng med permanent løsning, er de alternativene departementet har vurdert for videreføring av en taktisk transportflykapasitet. Norge har signert en avtale om etablering av felles strategisk lufttransport i NATO. Dette vil gi oss tilgang på strategisk lufttransport fra 2005.

Det er videre identifisert to hovedalternativer for videre fremdrift for å dekke våre nasjonale behov:

1. En minimumsoppdatering av taktiske transportfly av typen C-130 for å gjøre disse operative frem til omkring 2012, samtidig som vi fortsetter arbeidet med å identifisere muligheter for hvordan vi skal løse vårt behov for taktisk lufttransportkapasitet etter denne perioden. Det er grunn til å tro at det på dette tidspunkt foreligger muligheter eller ordninger, ikke minst innenfor en NATO-paraply, som vil kunne tilfredsstille våre behov. Deltakelse i pool-ordninger eller kjøp fra andre nasjoner kan være slike muligheter. Ved ikke å binde oss til en konkret nyinvestering nå, har vi handlefrihet til å vurdere ulike løsninger som utvikles.

2. En minimumsoppdatering av taktiske transportfly av typen C-130 for å gjøre disse operative frem til omkring 2012, og beslutning nå om anskaffelse av nye fly fra denne perioden. Det foreligger tilbud, som innebærer at leverandøren tar ansvaret for drift, vedlikehold og nødvendig oppdatering av våre eksisterende fly, mot at vi allerede nå forplikter oss til å anskaffe et antall nye fly. Disse flyene vil vi da få levert, og må betale for, i årene etter 2010.

Alternativ b) nevnt over, ville binde Forsvaret til store utbetalinger i neste langtidsperiode og videre, med tilsvarende redusert finansiell og aktivitetsmessig handlefrihet på lang sikt. Dels ville den i praksis avskjære Norge fra å vurdere eventuelle nye og mer kostnadseffektive investerings- og/eller driftsløsninger som kan avtegne seg på transportflyområdet i det lengre perspektiv – for eksempel innenfor flernasjonalt samarbeid. Forsvarsdepartementet planlegger derfor å ta utgangspunkt i løsning a), eller en variant av denne, for videre fremdrift.

Som et ledd i Prague Capabilities Committment (PCC) deltar Norge i det multilaterale samarbeidet i NATO, for å skaffe alliansen strategisk lufttransportkapasitet, strategisk lufttankingskapasitet (AAR) og luftbåren bakkeovervåkningskapasitet (AGS). Norge har gjennom signeringen av Memorandum of Understanding (MoU) om strategisk lufttransportkapasitet fortsatt arbeidet med å finne en interimsløsning, slik at Norge og NATO har sikker tilgang på strategisk transportflykapasitet i perioden 2005–2012. Norge har også bekreftet sin deltakelse i PCC-arbeidet for å skaffe alliansen og Norge økt tilgang til lufttankingskapasitet ved å signere Letter of Intent (LoI). Samtidig forsetter arbeidet med å utvikle en MoU for etableringen av en NATO kjernekapasitet for luftbåren bakkeovervåkning. Omfanget av norsk deltakelse i eventuelle senere drifts- og anskaffelsesfaser må vurderes nærmere i lys av utvikling og fremdrift i det enkelte PCC-tiltak.

Nye kampfly

I gjennomføringsproposisjonen (St.prp. nr. 55 (2001–2002)) orienterte regjeringen om de aktuelle kandidatene og hvilke vurderinger som ville bli gjennomført før det ble fattet en beslutning om deltakelse. Regjeringens vurdering var at Norge burde videreføre deltakelsen i Joint Strike Fighter (JSF). Norge undertegnet derfor den 20. juni 2002 en Memorandum of Understanding (MoU) for deltakelse i utviklingen av JSF ( JSF System Development and Demonstration (JSF SDD)).

Ved behandlingen av B.innst. S. nr. 7 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004), støttet flertallet regjeringens valg om fortsatt deltakelse i SDD-fasen og uttrykte videre tilfredshet med at det var inngått en industriavtale med Eurofighter. I Innst. S. nr. 234 (2003–2004) mente flertallet at Norge burde fortsette deltakelsen i utviklingen av JSF. Stortinget ba videre om å bli holdt løpende orientert om utviklingen i prosjektet.

Deltakelsen i JSF-utviklingen, samarbeidet med Eurofighter og dialogen med Rafale, vil gi viktige bidrag til det beslutningsgrunnlaget som er nødvendig for å ta stilling til en eventuell fremtidig utskifting og erstatning av dagens kampflyflåte.

Joint Strike Fighter (JSF)

Valget om å gå videre i samarbeidet om utviklingen av JSF, var basert på en helhetlig vurdering av de økonomiske, operative, teknologiske, logistikkmessige og også industrielle aspekter. I denne sammenheng ble det også lagt vekt på de muligheter JSF vil gi for å videreføre et tett operativt og logistikkmessig samarbeid med våre nære allierte, i første rekke Danmark og Nederland. Disse vurderinger ligger fortsatt fast.

Fra Forsvarets side er det viktig at vi deltar i utviklingen av dette flyet, både for å opprettholde et høyt kompetansenivå og for å ha muligheter til å påvirke utviklingsarbeidet. Det er en fordel å få inngående kjennskap til flyets muligheter, kapasiteter og begrensninger. Et slikt komplisert prosjekt er beheftet med utfordringer. Utfordringene bl.a. knyttet til vekten på flyene, vil kunne medføre noe forsinkelse i fremdriften av prosjektet. Dette har også medført en kostnadsøkning for hele ­programmet. De norske utgiftene for deltakelsen i utviklingen ligger imidlertid fast.

Forsvarsdepartementet arbeider målrettet for at norsk forsvarsindustri skal kunne konkurrere seg til kontrakter ifm utviklingen av JSF. Slike muligheter er i tråd med de betingelser som er nedfelt i MoU-en med amerikanske myndigheter som ble undertegnet i 2002. Som Stortinget tidligere er blitt informert om, har utfordringene vært spesielt knyttet til behovet for tilstrekkelig teknologisk informasjon og innsikt i flyets tiltenkte systemer og delsystemer. Slik informasjon er nødvendig dersom norsk forsvarsindustri skal være i stand til å utvikle og designe løsninger for flyet. Imidlertid har det foreløpig vist seg vanskelig å få frigitt denne type informasjon fra amerikanske myndigheter. Det er imidlertid avgjørende at ledende norsk forsvarsindustri får muligheter til å levere høyteknologiske løsninger som vurderes som strategisk viktige for den gjeldende bedrift. Forsvarsdepartementet arbeider derfor aktivt mot Lockheed Martin (LM) og amerikanske myndigheter for at norske teknologiske løsninger skal kunne inngå som en del av JSFs kapabiliteter. Muligheter innen integrering av løsninger som omfatter våpen, kommunikasjon, interoperabilitet og trening, vil bli vurdert. For å få dette til må det gjennomføres studier hvor den norske leverandøren og LM inngår. Forsvarsdepartementet opprettholder presset både mot LM og amerikanske myndigheter for å gjøre såkalte gjennomførbarhetsstudier for å se hvorvidt norske systemer kan nyttes på JSF.

Parallelt med ovennevnte prosess har flere norske bedrifter fremdeles store muligheter knyttet til JSF, og flere bedrifter har allerede inngått kontrakter eller er i dialog om fremtidige muligheter. Slike kontrakter vil i første rekke kunne gå til små og mellomstore forsvarsrelaterte bedrifter, og vil for disse bedriftene være kontrakter av betydelig størrelse. Det er videre undertegnet en MoU for produksjon av kompositt til JSF. Omfanget av denne avtalen kan være betydelig, avhengig av hvorvidt den norske leverandøren Kongsberg Defence & Aerospace møter de nødvendige kvalitets- og priskrav.

Som komiteens flertall bemerket i Innst. S. nr. 234 (2003–2004) undersøker Forsvarsdepartementet muligheten for å knytte industrikontrakter med LM som går ut over leveranser til selve flyet. Departementet har i den forbindelse bidratt til kontakt mellom LM og ledende norske forsvarsbedrifter. Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for å videreføre denne prosessen, og vi har allerede mottatt noen positive signaler som kan få betydning, spesielt for vår maritime sektor.

Oppsummert er situasjonen for norsk industri bedre, med flere konkrete, identifiserte muligheter, enn den var før sommeren 2004. Fortsatt gjenstår imidlertid mye arbeid for å nå regjeringens mål om en tilfredsstillende deltakelse for norsk industri i forbindelse med utviklingen av JSF. For å nå dette målet er det viktig at alle involverte aktører viser tilstrekkelig initiativ, kreativitet og løsningsvilje. Dette gjelder ikke minst LM. Det vil fortsatt bli opprettholdt et konstant trykk på amerikanske myndigheter og industri for å sikre tilfredsstillende norsk industriell deltakelse i både utviklingen og produksjonen av JSF.

Vår deltakelse i utviklingsfasen av JSF-samarbeidet viser at Norge er villig til å inngå konkrete, forpliktende og langsiktige samarbeidsløsninger for fremtidige kapasitetsbehov sammen med våre viktigste allierte. På bakgrunn av den fremdriftsplan som ligger til grunn for JSF-utviklingsfasen, har partnerlandene kommet frem til at det er behov for å starte opp forberedelsene til en fremtidig felles anskaffelsesfase av programmet. Som grunnlag for disse fellesforberedelsene har partnernasjonene slått fast at en eventuell fremtidig felles anskaffelse av JSF forutsetter en separat produksjonsavtale ( JSF Production, Sustainment and Follow-on Development MoU) mellom partnerne. Denne avtalen vil regulere hvordan en eventuell anskaffelse av JSF skal gjennomføres. Foruten blant annet å beskrive deltakernasjonenes rettigheter og plikter, vil den danne grunnlaget for drift og vedlikehold av JSF-kampflysystemet. Som partnernasjon i utviklingsprosjektet deltar vi i disse samtalene som tar sikte på at forhandlinger kan starte i løpet av 2005. Holdningen fra norsk side er at produksjonsavtalen må legge forholdene til rette for en felles anskaffelse og understøttelse av JSF og forplikte deltakernasjonene til en forholdsmessig deling av felles oppstartkostnader, og den må være iht. både de ulike nasjonale beslutningsprosesser og de enkelte nasjonale fremdriftsplaner. Det understrekes at arbeidet med denne MoU-en ikke endrer tidspunktet for, eller prosessen knyttet til, norsk valg av fremtidig kampfly.

Eurofighter

Eurofighter er et europeisk utviklings- og anskaffelsesprosjekt med Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia som deltakere. På bakgrunn av regjeringens ønske om å følge opp flere alternativer enn JSF, har Norge tidligere undertegnet to myndighetsavtaler med Eurofighter.

Den undertegnede Letter of Understanding (LoU) med NATO EF2000 andTornado development, production and logistics Management Agency (NETMA) gir norske myndigheter tilgang til relevant informasjon om utviklingen av operative og logistiske kapasiteter i Eurofighterprogrammet.

En inngått Industrial Participation Agreement (IPA) med Eurofighter Jagdflugzeug GmbH (EF) har gitt norsk industri muligheten til å inngå utviklingskontrakter med Eurofighter. I dag er fem kontrakter inngått innenfor en total ramme på 23,27 mill. euro, hvorav norske myndigheters andel utgjør 50 pst.

Rafale

Det er avholdt møter hvor representanter fra den franske flyprodusenten Rafale har informert om fremdriften i sitt prosjekt. Forsvaret har ikke kompetansemessig eller økonomisk kapasitet til å inngå myndighetsavtaler med Rafale i tillegg til JSF og Eurofighter. Regjeringen vil imidlertid fortsatt videreføre dialogen med Rafale for å bli holdt oppdatert om utviklingen i programmet.

UAV – ubemannede luftfartøyer (Unmanned Aerial Vehicle)

Ubemannede luftfartøyer er en ny type kapasitet som planlegges fremskaffet. I første omgang planlegges det fremskaffet et prøvesystem i form av ubemannede farkoster, men økonomiske hensyn og problematikk tilknyttet luftromskontroll gjør at det alternativt vurderes å operere et bemannet fly av typen Saab Safari med påmonterte sensorer i samme rolle. Hensikten med å fremskaffe et prøvesystem er å utvikle kompetanse og høste erfaring innenfor området, både hva gjelder trening, øving og operasjoner. Det legges opp til konseptuelle troppeprøver med UAV, bl.a. på øvelse Battle ­Griffin 2005, og det er avsatt ti mill. kroner til ­troppeprøver i 2005. Ambisjonen er å etablere en taktisk UAV-kapasitet innenfor perioden frem til og med 2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). En UAV-enhet består av et antall UAV-er med sensorer eller annen nyttelast, og et antall mobile bakkestasjoner med tilknytning til informasjonsinfrastrukturen. Disse er gjennom innhenting av informasjon i nær sann tid en meget hensiktsmessig ressurs for å gi bedre situasjonsforståelse.

UAV benyttes hovedsakelig i situasjoner der bemannede luftfartøyer er lite egnede av hensyn til ressursbruk, utholdenhet, risiko for tap av menneskeliv, og i spesielle situasjoner, som for eksempel i områder forurenset av kjernefysiske, radiologiske, biologiske eller kjemiske kilder. UAV-er vil gi evne til overvåking og informasjonsinnhenting gjennom ubemannede enheter, med redusert risiko og økt effektivitet, spesielt i slike situasjoner. UAV-kapasiteten integreres i ISTAR ( Intelligence, surveillance, target acquisition and reconnaissance)-enheten, men vil også kunne nyttes utenfor rammen av ISTAR. Prosjektet befinner seg i konseptfasen og planlegges lagt frem for Stortinget på et senere tidspunkt.

Fellesfinansierte eiendoms, bygg- og anleggsprosjekter, postene 44 og 48

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2005 i vesentlig grad bestå i ferdigstillelse og levering av luftvarslingsradarene SINDRE II og etableringen av Joint Warfare Centre (JWC) (nytt prosjekt). Air Command and Control System (ACCS) for ARS Sørreisa (Air Control Centre, Recognised Air Picture Centre and Sensor Fusion Post) er ført opp fordi det under planleggingsfasen allerede påløper enkelte forberedelses-/planleggingskostnader.

Stavanger – etablering av Joint Warfare Centre (JWC) (nytt prosjekt)

NATO har etablert JWC i Stavanger med en foreløpig begrenset kapasitet. JWC er lokalisert i midlertidige og delvis utrangerte lokaler på Ulsnes og på Jåtta. JWC skal etableres i sin helhet på Jåtta gjennom NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Bruk av eksisterende NATO- og nasjonale anlegg samt planlagt nybygging vil gi nødvendig areal til å etablere full kapasitet. Prosjektet har høyt krav til fremdrift og ventes ferdigstilt 2006/2007. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 681 mill. kroner. Dette er en foreløpig beregning som vil bli behandlet videre i NATO høsten 2004. Av dette beløpet er den nasjonalfinansierte andelen (post 44) 162 mill. kroner. Disse utgiftene skal i hovedsak dekke merverdiavgift til Norge og Norges særlige bidrag på 40 mill. kroner til etablering av kontorbygg for JWC. Som kompensasjon for bidraget til kontorbygget søker departementet å få overført NATOs andel av fjellanlegget. Dette er planlagt tatt i bruk av FOHK når JWCs fasiliteter er ferdigstilt.

Prosjektet legges derfor frem med kostnadsramme (nasjonalfinansiert) for post 44 på 162 mill. kroner.