Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og politiske prioriteringer

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006 under Barne- og familiedepartementet (BFD) omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger.

BFD har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, styrking av foreldrerollen, stabile og varige samliv og likestilling mellom kvinner og menn. Andre hovedmål er å ivareta forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle barne-, familie- og forbrukerfor­-­val­­t­ningen.

1.1 En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien

Som et ledd i regjeringens satsing på å styrke forpliktende samliv og foreldreskap ble det i 2004 gjennomført et prøveprosjekt med gratis samlivskurs til førstegangsforeldre i utvalgte kommuner. I løpet av 2005 ser det ut til at ordningen vil omfatte nærmere 200 kommuner. Målet er å gjøre kurstilbudet landsdekkende i 2006. Kurstilbudet har fått navnet «Godt samliv! Parkurs for førstegangsforeldre» og tilbys primært gjennom helsestasjonene, men med ulike aktører som kursholdere. Hensikten er å gi inspirasjon og støtte til nybakte foreldre i en periode med store forandringer og nye utfordringer. Samlivskurset skal lære foreldrene om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i parforholdet. Å satse forebyggende i denne fasen kan bidra til å styrke familielivet generelt og redusere antall samlivsbrudd. I 2006 økes den statlige bevilgningen til dette arbeidet med 10,7 mill. kroner.

På bakgrunn av den økende etterspørselen etter tilskudd til utviklingstiltak på samlivsområdet foreslår regjeringen også å styrke bevilgningen til utviklingstiltak med 0,5 mill. kroner. For å bedre tilgjengeligheten til samlivskurs for befolkningen, foreslås det videre å øke avsetningen til lokale samlivskurs med 1 mill. kroner, slik at flere aktører kan få mulighet til å tilby kurs til flere par. Totalt økes bevilgningen til samlivskurs mv. med vel 12 mill. kroner i 2006, slik at den samlede tilskuddsbevilgningen til samlivstiltak etter dette utgjør 31,5 mill. kroner.

Familievernet er grunnstammen i tilbudet om hjelp i forbindelse med familiekonflikter og parproblemer. Det er varierende dekningsgrad for familieverntjenesten i ulike deler av landet. Lang reiseavstand til familievernkontoret og lang ventetid bidrar til å heve terskelen for å ta kontakt. Regjeringen ønsker å styrke kapasiteten i familievernet slik at tjenesten blir bedre i stand til å møte de utfordringer den står overfor og utjevne tjenestetilbudet på landsbasis. Regjeringen vil øke bevilgningen med 4,6 mill. kroner i 2006 for å gi mulighet til økt bemanning ved enkelte kontorer med stor pågang og lang ventetid og eventuelt etablering av flere utekontorer i områder med lange reiseavstander.

Regjeringen foreslår å innføre obligatoriske adopsjonsforberedende kurs for adoptivsøkere. Formålet med kursene er å gi adoptivsøkere et bedre grunnlag til selv å vurdere om adopsjon er et egnet alternativ for dem, samt å bidra til at familien bedre kan takle utfordringer knyttet til adopsjon. Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 4,7 mill. kroner til adopsjonsforberedende kurs i 2006. Det forutsettes at deltakerne betaler en egenandel. Forslaget er sendt på høring.

Å adoptere barn fra utlandet innebærer en stor økonomisk belastning for familiene. Regjeringen foreslår derfor å heve adopsjonsstøtten fra 31 090 kroner per barn i 2005 til 38 320 kroner per barn i 2006. Tilskuddet er økt med i underkant av 15 000 kroner fra 2004.

I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap uttales det at regjeringen vil arbeide for å utvide fedrekvoten i form av en forlengelse av den samlede permisjonstiden. I Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det vedtatt å utvide fedrekvoten fra fire til fem uker fra 1. juli 2005. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med ytterligere en uke fra 1. juli 2006. Anslaget på fødsels- og adopsjonspenger for 2006 er økt med 130 mill. kroner som følge av dette.

Fra 1. januar 2006 innføres samme finansieringsordning for incestsentre som i dag gjelder for krisesentrene, jf. behandlingen av St. meld.nr.13 (2004-2005) Om incestsentra – tilbod, finansiering og forvaltning. Det statlige øremerkede tilskuddet trappes opp fra 50 prosent til 80 prosent av den offentlige støtten, mens kommunene og helseforetakene dekker de resterende 20 prosent.

1.2 Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge for gode vilkår for småbarnsforeldre, bl.a. gjennom gode permisjonsordninger, kontantstøtte og barnehagesatsingen.

Regjeringens viktigste mål på barnehageområdet er barnehageplass til alle som ønsker det. Dette er også et av hovedmålene i barnehageforliket. Regjeringen antar at den forventede kapasitetsveksten i sektoren i 2006 vil være tilstrekkelig til at full behovsdekning ved trinn 1 i maksimalprisen kan nås i løpet av året. Den sterke utbyggingen i perioden 2002–2004 har gitt 20 300 flere barn plass i barnehager. Kapasitetsveksten i sektoren tilsvarte 27 400 heltidsplasser. I tillegg ble det etablert 1 400 flere plasser i åpen barnehage. Prognoser tyder på at måltallet for 2005 på 9 000 nye barn vil oppnås. I budsjettet for 2006 er det lagt inn midler til en kapasitetsvekst i barnehagesektoren tilsvarende 7 600 heltidsplasser for barn under tre år.

De viktige økonomiske virkemidlene i barnehagesektoren, som statlig driftstilskudd, investeringstilskudd og skjønnsmidler, videreføres i 2006. I tråd med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren fra 2005 til 2006, settes maksimalprisen til 2 830 kroner per måned og 31 130 kroner per år fra 1. januar 2006.

Departementet vil utarbeide en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren med det formål å ruste opp og stimulere alle nivåer i sektoren til å møte de utfordringer i struktur og innhold som barnehagereformen, ny barnehagelov og rammeplan for barnehagen medfører. Planen skal omfatte opplæringsaktiviteter og støtte til utviklingsarbeid. Bevilgningen til dette formålet er økt med 50 mill. kroner. I tillegg vil også deler av departementets øvrige bevilgning på kap. 856 Barnehager post 21 bli benyttet til kompetanseplanen. Departementet vil også styrke forskningen om barnehager med 2,5 mill. kroner. Videre vil 7 mill. kroner av tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder bli benyttet som del av kompetanseløftet.

Kristent Pedagogisk Forbund startet våren 2002 opp et 3-årig verdiprosjekt, «Skal – skal ikke», i hovedsak finansiert gjennom et samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og BFD. Mange aktører (barn, ungdom, førskolelærere, lærere, foreldre, kommuner, frivillige instanser etc.) involveres. Et viktig mål for prosjektet er å gi barn og unge et grunnlag som gjør dem kvalifisert til å ta gode valg. Prosjektet har høstet stor lokal entusiasme for bredt og verdirelatert oppvekstmiljøarbeid. Prosjektperioden for «Skal – skal ikke» gikk ut sommeren 2005, men prosjektet ble foreslått videreført av regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til videreføring av dette prosjektet i 2006.

Departementet vil følge opp arbeidet med foreldreveiledningsprogrammet i samarbeid med bl.a. Bufdir. Foreldre, barn og unge må tidligst mulig få den hjelpen de har behov for. Fagfolk som arbeider med foreldreveiledningsprogrammet må derfor også ha kompetanse om andre innsatsområder som tar sikte på å forebygge, redusere og avhjelpe mer spesifikke problemer. Det vil bl.a. bli satset på opplæring blant fagfolk som arbeider med barn og unge i kommunene, fornyelse av materiell og videreutvikling av eksisterende tilbud.

Regjeringen bygger sin politikk på at foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner. Der familien selv ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å prioritere nærmiljøbaserte tiltak i barnevernet, framfor bruk av institusjonsplasser. Foreløpige tall viser en økning i antall barn under omsorg i 2005. Som følge av dette er bevilgningen til det statlige barnevernet økt med om lag 160 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005.

De aller fleste barn og unge har gode oppvekstvilkår, de vokser opp i trygge omgivelser og under gode økonomiske forhold. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er styrket med 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005 for å styrke arbeidet rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer. Tilskuddsordningen har økt med om lag 17,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2004, og vil i 2006 være om lag 41,4 mill. kroner.

Barn med rusmisbrukende foreldre er også en særlig utsatt og sårbar gruppe. Mange av barna fanges ikke opp av hjelpeapparatet, og det mangler en oversikt over hvor mange som lever med rusmiddelmisbrukende foreldre og hvilke tiltak de mottar. Det er igangsatt et pilotprosjekt for å få oversikt over hvilke tiltak som iverksettes for disse barna, og om tiltakene er evaluert. Rapport vil foreligge høsten 2005. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen rettet mot barn med rusmiddelmisbrukende foreldre. Barna må sikres tilpasset oppfølging når foreldrene er i behandling og de må følges bedre opp på kommunenivå. Det er avsatt 14 mill. kroner til dette arbeidet i 2006 på BFDs budsjett. Midlene vil bli benyttet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen ønsker også å styrke arbeidet med å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår 700 000 kroner til å bedre tilgjengeligheten på krisesentrene for voldsutsatte kvinner med funksjonsnedsettelser, samt 3 mill. kroner til kompetanseheving for personale i barnehagen i tilknytning til barn med nedsatt funksjonsevne. De 3 millionene inngår i kompetanseløftet på barnehager.

1.3 Full likestilling mellom kvinner og menn

En god familiepolitikk, særlig foreldrenes rettigheter i forbindelse med fødsel, adopsjon og barns sykdom, er en forutsetning for full likestilling mellom kjønnene. På flere områder har Norge kommet langt med hensyn til å gi kvinner og menn reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie- arbeids- og samfunnsliv. Men fortsatt er det områder i samfunnet hvor det foregår forskjellsbehandling.

Fra 1. januar 2006 opprettes et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud og en Likestillings- og diskrimineringsnemnd.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve lov om likestilling mellom kjønnene, lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene, samt påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Videre skal ombudet ivareta pådriver- og veilederoppgaver som skal bidra til økt likestilling og likebehandling innen de områder som er omfattet av ombudets virkeområde. Ombudet skal også overvåke art og omfang av diskriminering, og bidra til å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om likestilling.

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettarbeidet og likestilling internt i BFD er omtalt under pkt. 3 Likestillingsomtale.

1.4 Forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet er ivaretatt

Regjeringen vil videreføre en forbrukerpolitikk som ivaretar forbrukerens rettigheter, interesser og sikkerhet. Forbrukerorganisasjonene spiller en viktig rolle ved å uttrykke brukernes interesser overfor næringsliv og offentlig tjenesteyting, og bidra til at forbrukerhensyn balanseres mot andre interesser ved offentlige beslutninger.

Markedsføringsloven ivaretar sentrale forbrukerinteresser og bidrar til å skape ryddige markedsforhold for næringslivet. Det er viktig at sanksjonssystemet gir mulighet for å gripe raskt inn og stanse ulovlig markedsføring. Departementet tar sikte på å ferdigstille et forslag til revidert markedsføringslov i 2006 som vil bli sendt på alminnelig høring. Et viktig tema vil være egne regler om reklame rettet til barn og unge.

Forbruksnivå og forbruksmønster i samfunnet har stor innvirkning på miljøet i vid forstand. For at forbrukerne skal kunne vektlegge miljømessige, etiske og sosiale aspekter ved produktene eller produksjonen, må det finnes lett tilgjengelig informasjon om disse forholdene. En generell utfordring er å standardisere og tilrettelegge informasjon, for eksempel gjennom frivillige merke- eller deklarasjonsordninger. Departementet deltar i et arbeid som er startet opp i regi av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen; ISO, med å utvikle en internasjonal standard for bedrifters og organisasjoners samfunnsansvar («social responsibility»).

Departementet tar også sikte på å styrke samarbeidet med frivillig sektor om informasjonstiltak overfor forbrukerne om miljømessige og etiske aspekter ved forbruket.

Under EUs program for forbrukerpolitikk deltar Norge ved Forbrukerrådet i nettverket for løsning av forbrukertvister over landegrensene (EEJ-Net). Norge har til nå ikke deltatt i nettverket for nasjonale informasjonskontorer for EU/EØS-relaterte forbrukerspørsmål. Disse to nettverkene ble slått sammen til European Consumer Center nettverket (ECC) fra 1. januar 2005. Det tas sikte på å utvide dette til full deltakelse i ECC fra og med 2006. Oppgavene vil omfatte informasjon, rådgivning, markedsvurderinger med mer, og en vesentlig del av arbeidet vil være knyttet til informasjon og assistanse til norske og utenlandske forbrukere, samt ulike samarbeidsprosjekter mellom kontorene i nettverket.

1.5 En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning

Departementet ønsker å sikre en kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning gjennom effektiv organisering og drift av departementet og sektoren. Det vil bli lagt vekt på best mulig samsvar mellom prioriterte oppgaver og bruken av ressurser og kompetanse i departementet.

Departementet vil videreføre sitt arbeid for forenkling, effektivisering og valgfrihet i offentlig sektor, jf. Regjeringens handlingsplan for modernisering 2005-2009 Modernisering for velferd. Departementets ansvarsområde angår i stor grad folks dagligliv og er viktig for utviklingen av velferdsstaten. Fokus på brukerperspektivet er nødvendig for å videreutvikle en god og effektiv barne-, familie- og forbrukerpolitikk.

2 Oversikt over budsjettforslaget for BFD

2.1 Forslag til utgifter og inntekter fordelt på kapitler og postgrupper

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

2.2 Poster med stikkordet «kan overføres»

Under Barne- og familiedepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

2.3 Merinntektsfullmakter

BFD foreslår at departementet i 2006 kan:

Det vises til nærmere omtale under kapitlenes postomtaler.

3 Likestillingsomtale

3.1 Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Likestillingsloven § 1 a pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling på alle politikkområder. Som ledd i oppfølgingen av denne aktivitetsplikten, koordinerer BFD departementenes arbeid med integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. BFD og Finansdepartementet representerer Norge i et nordisk samarbeidsprosjekt (2004-2006) om slik integrering i det nordiske budsjettet og i de respektive landenes statsbudsjetter.

BFD har de siste tre årene lagt fram et likestillingsvedlegg til St.prp. nr. 1. Vedlegget har gitt en samlet presentasjon av likestillingsvurdering på de fleste departementenes fagbudsjettområder. Likestillingsvedlegget til St.prp. nr. 1 for BFD (2005-2006) vil for første gang få en enhetlig tematisk innretting på makronivå. Med dette ønsker man å få en mer helhetlig og overordnet tilnærming til kjønns- og likestillingsperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. I samarbeid med SSB og en arbeidsgruppe bestående av særlig berørte departementer har BFD ledet arbeidet med en rapport om Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn, med fokus på inntektsfordeling mellom kjønnene i lys av tid brukt til betalt og ubetalt arbeid. Rapporten blir lagt fram som et særskilt vedlegg til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for BFD. Hensikten med likestillingsvedlegget er å være et nyttig verktøy for departementene ved gjennomføringen av likestillingsanalyser på egne fagområder. Analysen på makronivå vil dessuten gi et godt grunnlag for å prioritere innsats for likestilling. Videre skal alle departementene foreta likestillingsvurdering innenfor egne budsjettområder og redegjøre for disse i sine egne budsjettproposisjoner. BFD leder en arbeidsgruppe som skal utarbeide en veileder som fagdepartementene kan legge til grunn for utformingen av denne redegjørelsen.

Samtlige av BFDs faglige ansvarsområder er kjønns- og likestillingsrelevante. BFD igangsatte allerede i 2000 et arbeid med vurdering og omtale av kjønns- og likestillingsperspektivet innenfor eget departements budsjettområder. Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet er spesielt omtalt under kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning, kap. 856 Barnehager, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger.

3.2 Likestilling internt i BFD

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder. Den reviderte likestillingsloven av 2002 stiller også krav til alle virksomheter om å rapportere om status for likestillingsarbeidet i egen virksomhet.  Nedenfor følger en kort omtale av det interne likestillingsarbeidet i BFD.

Organisering

Det er ikke opprettet eget likestillingssekretariat i BFD, men denne funksjonen blir ivaretatt i Familie- og likestillingsavdelingen i samarbeid med Plan- og administrasjonsavdelingen.

Vervet som likestillingstillitsvalgt ambulerer mellom organisasjonene med ett års varighet. Den av organisasjonene som ikke innehar vervet, har vervet som vara. Likestillingsrepresentanten møter i Samarbeidsutvalget, og har et generelt ansvar for likestillingsspørsmål på arbeidstakersiden.

Statistikk fordelt på menn og kvinner

Kjønnsfordelingen i BFD

Kjønnsfordelingen i BFD er fortsatt skjev, med en mannsandel på 28 prosent i 2004. Imidlertid har andelen menn i departementet økt noe fra 2003, den var da på 25 prosent. Årsaken til skjevheten antas bl.a. å være at flere av departementets politikkområder tradisjonelt opptar kvinner, og at det således er flest kvinner som søker ledige stillinger i departementet. Kjønnsandelen varierer mellom avdelingene. Den avdelingen som har hatt lavest andel menn (tidligere familie-, barnehage- og likestillingsavdelingen) har imidlertid økt andelen av menn fra 10 prosent i 2003 til 16 prosent i 2004. Det er små endringer i de øvrige avdelingene.

Rekruttering

En gjennomgang av alle eksternt kunngjorte stillinger i 2003 viste at 30,5 prosent av den totale søkermassen var menn. Tilsvarende gjennomgang i 2004 viste at andelen mannlige søkere hadde økt til 39 prosent, hvorav 38 prosent av intervjukandidatene var menn, mot 37,5 prosent i 2003. Andelen tilsatte menn sank noe fra 40 prosent i 2003 til 38 prosent i 2004. Ser vi på det totale antall tilsettinger var imidlertid dette økt fra 10 i 2003, hvorav 4 menn, til 26 tilsettinger i 2004, og 10 menn.

Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier

Kjønnsfordelingen i departementet gjenspeiler seg til dels på de ulike stillingsnivåene, men menn er noe høyere representert i de øvre stillingsgruppene. 50 prosent av ekspedisjonssjefene, 30 prosent av avdelingsdirektørene, samt 33 prosent blant seniorrådgiverne er menn. Blant rådgivere og kontoransatte er kvinner overrepresentert.

Lønn

Ser en på departementet samlet ligger gjennomsnittslønnen til menn på lønnstrinn 54,1 og på lønnstrinn 50 for kvinner. Hovedforklaringen til ulikheten er at det er sterk overvekt av kvinner i de lavere stillingskategorier (sekretærer, førstesekretærer og konsulenter). Forskjellen i gjennomsnittslønn mellom menn og kvinner har forøvrig sunket siden 2003.

Ser en på de ulike stillingskategorier er det ingen vesentlige forskjeller i avlønning mellom kvinner og menn. Menn på avdelingsdirektørnivå og på seniorrådgivernivå tjener gjennomsnittlig henholdsvis 0,8 og 1,6 lønnstrinn bedre enn kvinnene på samme stillingsnivå. Blant rådgivere og førstekonsulenter har kvinner henholdsvis lik eller noe bedre gjennomsnittslønn (0,6 lønnstrinn) enn menn.

Resultatet av lokale lønnsforhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3 i 2004 viser at 74 prosent av kvinnene fikk tildelt 76,5 prosent av forhandlingspotten. Omgjøring av stilling etter HTA pkt 2.3.4 ble foretatt for til sammen 15 personer, hvorav 1 mann.

Overtid

Overtidsstatistikken viser at 73 prosent av overtidstimene er utført av kvinner.

Bruk av deltid

Det var til sammen 20 ansatte i BFD som i 2004 hadde redusert stilling, samtlige er kvinner. Av disse var det 12 som hadde redusert stilling pga. omsorg for barn/familie. De øvrige har en kombinasjon av arbeid og pensjon. Antall kvinner som har redusert stilling pga. omsorg for barn/familie var for øvrig på 18 i 2003.

Bruk av kompetansehevende tiltak

Departementet har gjennomgått tiltak av kompetansehevende art. Det ble i 2004 innført en stipendordning hvor ni kvinner og en mann ble tildelt stipend. Videre ble det også igangsatt et egenutviklingsprogram for saksbehandlergruppen. Her har tre av totalt 22 deltakere vært menn.

BFDs likestillingstiltak

Departementet har videreført målsettingen om å bedre den interne kjønnsbalansen, og har bevisst gått inn for å rekruttere flere menn. Menn har vært oppfordret til å søke stillinger i BFD, spesielt i avdelinger og i type stillinger der kvinneandelen er høy, og en har vært bevisst på å innkalle kvalifiserte mannlige søkere til intervju. Ytterligere tiltak for å få en bedre kjønnsbalanse er foreløpig ikke vurdert da nevnte tiltak synes å ha effekt på andel nytilsatte menn, og dermed også på kjønnsfordelingen.

Det er gjennomført en arbeidsvurdering av 26 utvalgte stillinger, hvorav 62 prosent var besatt av kvinner og 38 prosent var besatt av menn. Hensikten har primært vært å kartlegge om departementet har kjønnsbetingede lønnsforskjeller. Arbeidsvurderingen baserte seg på lønnsstatistikk fra 2004, men ble gjennomført i 2005. Hovedfunnene i rapporten gir ikke grunnlag for å tro det er kjønnsbaserte lønnsforskjeller i BFD, og i utvalget var det liten forskjell i lønn for stillinger av lik verdi. Rapporten viste også at det er en jevn økning i lønn i forhold til stillingens verdi.

Statistikken viser at det i liten grad er kjønnsbetingede forskjeller i departementet.

Tilsatte/årsverk etter kjønn, tjenesteforhold og etat per 1. mars 2005

4 Omtale av miljøprofilen i budsjettet

4.1 Utfordringer knyttet til miljø- og ressursforvaltningen innenfor BFDs ansvarsområde

Regjeringens mål om en bærekraftig utvikling (jf. Sem-erklæringen) gir utfordringer innenfor mange sektorer, og vil på flere måter berøre BFDs fagområder.

Mål for BFDs arbeid

Forbrukerområdet

Et mål i forbrukerpolitikken er å bidra til et bærekraftig forbruksmønster gjennom informasjon, kunnskapsformidling og holdningspåvirkning. En overordnet utfordring er å bidra til større grad av konkretisering av hva et bærekraftig forbruk vil innebære i praksis. Informasjon om miljømessige, etiske og sosiale aspekter knyttet til varer og tjenester gir forbrukerne muligheter til å velge produkter som utgjør minst mulig belastning på miljøet. På den måten kan bevisste og aktive forbrukere påvirke næringsdrivende til i større grad å legge etikk- og bærekraftshensyn til grunn for investeringer og produksjon. Det vil også være en oppgave i forbrukerpolitikken å skape bevissthet om konsekvensene av vårt samlede forbruk.

BFDs strategi er:

• å legge til rette, forenkle og standardisere informasjon om miljøaspekter og etiske aspekter ved forbruket, og

• å styrke kunnskapen og engasjementet til den jevne forbruker om temaene miljøkonsekvenser av forbruk og bærekraftig forbruk i vid forstand.

Både relevant informasjon og lite miljøbelastende produkter må være lett tilgjengelig for at forbrukerne skal kunne uttrykke sine miljøpreferanser gjennom etterspørsel i markedet. Informasjon om miljø- og etiske aspekter ved produkter og tjenester kan formidles for eksempel gjennom positiv miljømerking, nettbasert informasjon, produkttester og næringslivets egen markedsføring. I miljømerkingen sammenfattes den relevante informasjonen i et symbol (det nordiske Svanemerket eller den europeiske Miljøblomsten) som gir et enkelt signal til forbrukeren. Det er et mål å videreutvikle og samordne de eksisterende offisielle miljømerkene. Videre er det viktig å styrke undervisningen i skolen om etisk og bærekraftig forbruk.

Barn og unge

Et overordnet mål i barne- og ungdomspolitikken er at barn og unge skal ha anledning til lek og aktivitet og til å drive friluftsliv som helsefremmende og miljøvennlig aktivitet. Det er viktig at det i nærmiljøet finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø, jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR). Det er og av betydning å støtte opp om barn og unges miljøengasjement, bl.a. gjennom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, samt barn og unges deltakelse og innflytelse i lokal planlegging.

Barnehager

Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Naturopplevelser og miljølære skal være integrerte deler av det pedagogiske opplegget, jf. Rammeplan for barnehagen. Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med barnehagene.

Revidert lov og rammeplan for barnehagesektoren iverksettes fra 2006. Kommunens ansvar for å føre tilsyn med at barnehagene oppfyller krav i henhold til barnehagelovens bestemmelser er videreført. For kommunene blir det en ny utfordring å føre tilsyn med barns fysiske og psykososiale læringsmiljø på bakgrunn av barnehagelovens innholdsbestemmelse (§ 2). Fylkesmannen har fått ansvar for tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet.

Rapport om resultater

BFD utarbeidet i 2002 en egen miljøhandlingsplan. Handlingsplanen tar for seg status og miljø­-ut­fordringer på departementets fagområder og presenterer mål, virkemidler og tiltak for å redusere miljøbelastninger på disse områdene.

Forbrukerområdet

Den nordiske miljømerkeordningen Svanen hadde 250 norske lisenser og registreringer ved utgangen av 2004. Målet er at ved utgangen av 2006 skal det være 300 norske lisenser og registreringer. En lisens kan omfatte flere produkter, slik at det totale antall produkter tilgjengelig på det norske markedet vil være betydelig høyere. Nordisk Miljømerkings arbeid omfatter nå også utvikling av kriterier for tjenester. En undersøkelse, utført av Stiftelsen Miljømerking i Norge, viste en merkekjennskap til Svanemerket på 87 prosent i Norge i 2004. Ved utgangen av 2004 hadde EUs miljømerkeordning Blomsten utviklet kriterier for 23 produktgrupper.

Departementet ga i 2004 økonomisk støtte til Stiftelsen Miljømerkings prosjekt «God Start», som sikter mot å øke bevisstheten om forholdet mellom forbruk og miljø. Det er blitt utarbeidet en brosjyre spesielt rettet mot småbarnsfamilier, som gir en oversikt over hva som finnes av miljømerkede og økologiske produkter. Hovedbudskapet i brosjyren er at miljømerkede og økologiske produkter både er tryggere for barn – og bedre for miljøet.

BFD videreførte i 2004 sin deltakelse i det nordiske samarbeidet mellom miljø-, nærings- og forbrukersektoren. Et viktig prosjekt var utarbeidelsen av den nordiske håndboken om miljøkommunikasjon til forbrukere (ferdigstilt i 2005).

Departementet samarbeidet med Forbruker­rådet og prosjektet YouthXchange under FNs miljøprogram (UNEP) om en norsk utgave av et hefte for ungdom om ansvarlig og bærekraftig forbruk. Videre ble det gitt økonomisk og faglig støtte til et samarbeidsprosjekt mellom UNESCO, UNEP, EU og 125 høyere utdanningsinstitusjoner – med overskrift Consumer Citizenship – som bl.a. arbeider med å utvikle læreplaner og materiell om bærekraftig forbruk.

Barn og unge

BFD har gjennom tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner stimulert til aktivitet i lag og organisasjoner som har kultur- og naturmiljø som aktivitet. Departementet har deltatt i arbeidet med utarbeidelse av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 hvor det bl.a. rettes søkelys mot barn og unges mulighet for fysisk aktivitet. Videre deltar BFD i Miljøverndepartementets arbeid med oppfølging av barnerepresentantordningen jf. plan- og bygningsloven og Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR).

Barnehager

Lokaler og uteområder er av stor betydning for barnehagens miljø. Ved avslutningen av den treårige kvalitetssatsingen Den gode barnehagen gjennomførte NOVA en kartleggingsundersøkelse blant et representativt utvalg barnehagestyrere. Rapporten Fra best til bedre? Kvalitetssatsing i norske barnehager (Gulbrandsen og Sundnes, NOVA Rapport 9/04) konkluderer med at tilstanden for bygninger og uteområder jevnt over synes å være bra. Situasjonen er bedre i store barnehager enn i små, ifølge styrerne, særlig når det gjelder spørsmålet om barnehagens fysiske miljø er tilrettelagt for alle barn. 97 prosent av barnehagene har utarbeidet eller holder på med å utarbeide en plan for internkontroll, men fortsatt er det bare 78 prosent av barnehagene som er godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Miljøtiltakene er ofte samarbeidsprosjekt mellom skoler og barnehager i nærmiljøet. I 2004 har det særlig vært fokus på kompostering og avfallshåndtering, opplevelser og oppdagelser i skog og mark og barnehagens utemiljø. Fylkesmennene har gitt utviklingsmidler til flere prosjekt med miljøfokus.

Tiltak under BFD

Forbrukerområdet

Økonomisk støtte til arbeidet med miljømerkene Svanen og EU-blomsten vil bli videreført i 2006 (jf. kap. 862). BFD ønsker en best mulig samordning mellom EU-blomsten og Svanen.

Departementet vil vurdere et samarbeid med frivillig sektor om prosjekter som sikter mot å gi forbrukerne informasjon om etiske eller miljømessige aspekter ved varer og tjenester.

Departementet vil bidra i et arbeid under Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO for å få fram en standard for bedrifters og organisasjoners samfunnsansvar («social responsibility»).

En viktig oppgave i 2006 blir videre å bidra til å iverksette de nye læreplanene i «kunnskapsløftet», herunder å integrere emnet forbruk og miljø i de relevante fag og årstrinn. Materiale om dette emnet er utviklet med faglige bidrag bl.a. fra Stiftelsen Idebanken og Nettverk for miljølære under Utdanningsdirektoratet.

Barn og unge

BFD vil videreføre støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Det tverrdepartementale samarbeidet rundt oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 videreføres. Gjennom arbeidet med å fremme barn og unges rettigheter, deltakelse og innflytelse, bl.a. gjennom Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR) og FNs barnekonvensjon, ønsker BFD å bidra til at barn og unges fysiske oppvekstmiljø blir tillagt vekt i regional og kommunal planlegging.

Barnehager

Departementet vil utarbeide informasjonsmateriell om sentrale tema i revidert barnehagelov og rammeplan. Kommunene og fylkesmennenes tilsyn er et viktig element i arbeidet med å sikre barnehagebarn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i trygge omgivelser. Departementet vil, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Norsk forum for bedre innemiljø for barn, utarbeide informasjonsmateriell om barnehagens fysiske og psykososiale miljø. Materiellet skal gi en oversikt over gjeldende regelverk på området og eksempler på hvordan foreldre kan gå fram for å klage dersom de ikke er tilfreds med barnehagens miljø. Materiellet vil bli distribuert til kommuner, barnehager og foreldre, og kan fungere som grunnlag for barnehagens tilrettelegging og oppfølging av miljøet, kommunens tilsyn og foreldrenes medvirkning.

4.2 Grønn stat – innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Det er et mål at alle statlige etater og virksomheter innen utgangen av 2005 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonenes styringssystem. BFD har innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem. Til hjelp i arbeidet har BFD i 2005 utarbeidet en kortfattet og oversiktlig handlingsplan som følges opp ved behov. Hovedmålsettingen er at BFD skal drives på en miljøvennlig måte av miljøbevisste ansatte.

I handlingsplanen er det spesielt fokusert på innkjøp, tjenestereiser/transport, avfall/ kildesortering og enkle tiltak med hensyn til energisparing, jf. departementets Miljøhandlingsplan (2003–2006). Målsettingen med tiltakene er å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen.

5 Forskning og utvikling

BFD legger vekt på å integrere FoU-basert kunnskap som en del av beslutningsgrunnlaget på departementets ansvarsområder. Departementet arbeider aktivt for å framskaffe ny kunnskap på aktuelle saksområder og for å sikre at kunnskap om og for sektoren oppdateres jevnlig. Dette skjer både gjennom langsiktige programbevilgninger til Norges forskningsråd, og gjennom direkte prosjektstøtte til fagmiljøer i institutt-, universitets- og høgskolesektoren. I tillegg til å framskaffe ny kunnskap, benyttes de samme miljøene når det er behov for å få sammenstilt eksisterende kunnskap, utarbeidet kunnskapsstatuser og utredninger, gjennomført kartlegginger og innhentet statistikk. På flere av departementets områder blir forsøk og utviklingsarbeid benyttet for å forbedre og reformere metoder og tjenester. Forskningsbasert kunnskap vil ofte være et nødvendig grunnlag for dette arbeidet, samtidig som forsøk og utviklingsarbeid bidrar til kunnskaps- og erfaringsproduksjon. Forskningsbaserte evalueringer gjennomføres for å sikre treffsikkerhet og fornye og forenkle eksisterende tjenester og ordninger. BFD tar også ansvar for den langsiktige kompetanseoppbyggingen i FoU-miljøene gjennom å gi basisstøtte til forskningsinstitutter og kompetansesentre.

6 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget

6.1 Anmodningsvedtak nr. 84

I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap (Familiemeldingen) i Stortinget 27. november 2003 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 84:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om offentlige ansattes plikter både i forhold til taushetsplikt og opplysningsplikt.»

Departementet har utarbeidet rundskrivet «Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten» av mars 2005 og veilederen «Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien» av juni 2005. Gjennom utarbeidelsen av rundskrivet og veilederen har departementet fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 84.

Rundskrivet har som hovedmålsetning å gi den enkelte innenfor barnevernet tilstrekkelig kunnskap om bestemmelsene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt og de muligheter og begrensninger de gir med hensyn til adgangen til å motta, innhente, og videreformidle opplysninger, og å etablere et nærmere samarbeid mellom barnevernet og andre instanser i konkrete saker. Sentrale tema er taushetspliktens innhold og omfang, barneverntjenestens adgang til å formidle opplysninger til og å samarbeide med andre og opplysningsplikten overfor barneverntjenesten.

Veilederen, som er utarbeidet i samarbeid med Justisdepartementet, Utdannings- og forsk­ningsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet, omfatter barneverntjenesten, politiet, skolen, barnehagen, helsetjenesten, sosialtjenesten og familievernet. Hovedmålsettningen med veilederen er å gi de som utfører oppgaver på vegne av instansene og tjenestene kunnskap om plikten og adgangen til å utlevere og innhente opplysninger og mulighetene for nærmere samarbeid i saker der barn kan være, eller er, utsatt for vold i familien. Sentrale tema er de forskjellige instansenes og tjenestenes roller og regelverk, de andre instansenes og tjenestenes opplysningsplikt til barneverntjenesten og de forskjellige instansenes og tjenestenes opplysningsrett, som grunnlag for samarbeid.

Departementet vil på grunnlag av rundskriv og veileder følge opp overfor kommuner og berørte etater med nødvendig informasjon og kunnskapsformidling.

Reglene om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett på barnevernområdet er sentrale i saker der barn utsettes for vold i familien. Disse reglene ble drøftet i Stortingsmelding nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet, punkt 7.9. Det framgår her at etter BFDs syn er ikke regelverket i seg selv en vesentlig hindring for samarbeid. Der det av hensyn til barnet er viktig å samarbeide med andre, vil barnevernet kunne gi nødvendige opplysninger til samarbeidspartnerne sine. Hindringene kan stort sett knyttes til andre forhold, som for eksempel praktiseringen av regelverket. Ved behandlingen av stortingsmeldingen sa familie-, kultur- og administrasjonskomiteen seg enig i at det ikke trengs endringer i loven og syntes det var bra at departementet skulle sende ut et rundskriv om taushetsplikten og gjennomføringen av denne.

Etter departementets syn er det heller ikke i forhold til andre instanser og tjenester dagens regler som i seg selv er hinderet for formidling av opplysninger og samarbeid i saker der barn utsettes for vold i familien. Reglene åpner for den nødvendige adgang til å formidle opplysninger og å samarbeide. Som en konsekvens av at reglene skal ivareta flere til dels motstridende hensyn, er de imidlertid relativt kompliserte og skjønnsmessige. Videre er de spredt over flere regelverk som må leses i sammenheng. Departementet mener at det først og fremst er manglende oversikt over reglene og manglende kunnskap og trygghet i forhold til hvordan de skal praktiseres som utgjør det sentrale hinderet.

Ut i fra dette fant departementet at anmodningsvedtaket ville bli fulgt opp på en effektiv og handlingsrettet måte gjennom utarbeidelsen av rundskrivet og veilederen. Ved dette har barnevernet generelt, og ulike offentlige instanser og tjenester spesielt i forhold til barn som utsettes for vold i familien, fått nyttige verktøy for å tilegne seg kunnskap om hvilke regler som gjelder og hvordan disse skal praktiseres. Etter BFDs syn er disse verktøyene viktige bidrag til å forhindre at taushetsplikten blir et hinder for samarbeid mellom instanser og tjenester der dette er til beste for barnet, spesielt i saker der barn utsettes for vold i familien, men også i andre saker der barn trenger hjelp fra det offentlige.

6.2 Anmodningsvedtak nr. 493

I forbindelse med behandlingen av barnehageloven (Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) i Stortinget 14. juni 2005 vedtok Stortinget anmodningsvedtak nr. 493:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i egnet form med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren (jf. Innst. O. nr. 117).»

Omfattende reformer og målet om kvalitet og mangfold krever økt satsing på kompetanseutvikling på alle nivåer i barnehagesektoren. Arbeidsgruppen for kvalitet i barnehagen leverte sin rapport «Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små» i mars 2005. Flere av gruppens anbefalinger er knyttet til økt kompetanse og styrket innsats for forskning og dokumentasjon. Departementet vil utarbeide og iverksette en kompetanseplan for barnehagesektoren i 2006. Planen vil ha både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Tiltakene vil rette seg mot personalet i barnehagene, barne­hageeiere, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmennene og Sametinget. Planen skal tydeliggjøre de ulike aktørenes roller og ansvar og legge premissene for samarbeid med for eksempel høgskoler og forsk­ningsmiljøer. Planen vil omfatte opp­læringstiltak, utviklingsarbeid, forskning, informasjonstiltak og erfaringsspredning. Det vises til kap. 856 Barnehager.