Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2004

Stortinget har hatt 99 møter, Odelstinget 42 og Lagtinget 15 møter i 2004. Det er behandlet til sammen 443 stortings-, odelstings- og budsjettinnstillinger. I tillegg er det behandlet 358 private forslag (dokument 8), odelstings- og stortingsmeldinger, odelstings- og stortingsproposisjoner, og 1 614 spørsmål er besvart.

Store utbyggings- og ombyggingsprosjekter har pågått gjennom hele 2004. Dette gjelder komitéhuset, nybygget under Wessels plass med bl.a. nytt lærings- og opplevelsessenter, Tollbugt. 31 og ombygging av Stortingskvartalet.

Budsjett 2006

Det er en nedgang i budsjettforslaget for 2006 i forhold til 2005, mest som følge av at den omfattende byggeaktiviteten avsluttes i 2005, og dessuten som følge av innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift

Kapittel 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Hovedoppgaver

Nemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Saker av prinsipiell karakter, eller som har allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortingets forsvarskomité, Forsvarsministeren og Forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Også utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes over kap. 42.

Rapport 2004

Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmannsnemnda rapport om sin virksomhet til Stortinget (Dokument nr. 5). Gjenpart av rapporten sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende rapport til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas rapport for 2004 framgår at det samlede klageantall er stabilt. Stadig flere saker løses gjennom veiledning per telefon. Disse sakene registreres ikke.

Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og HV-øvelser. Det registreres også stadig klager vedrørende økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, erstatninger mv.

Ved sine befaringer ved de militære avdelinger landet over, søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en stadig bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret. Nemnda har uttalt tilfredshet med Forsvarsdepartementets oppfølging av befaringsrapportene. Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender rapport til Stortinget hvert fjerde år.

Budsjett 2006

Budsjettforslaget er basert på samme virksomhetsnivå som i 2005.

Hovedoppgaver

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer, senest ved lov av 16. januar 2004 nr. 3, og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980, sist endret 2. desember 2003.

Sivilombudsmannen skal, som Stortingets tillitsmann, både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak, og han foretar inspeksjoner og besøk i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om ombudsmannens virksomhet, tar besøkene og inspeksjonene sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.

Rapport 2004

Ombudsmannens årsmelding for 2004 ble overlevert Stortinget 3. mars 2004. Meldingen er inntatt i Dokument nr. 4 for 2004-2005.

Mål og budsjett 2006

For å styrke og effektivisere kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser er det ønskelig for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å kunne øke omfanget av utadrettede tiltak.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

Rapport 2004

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2003 gjennomført 22 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 18 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført 4 inspeksjonsreiser. Det har i 2004 innkommet 17 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 7 saker av eget tiltak. Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding (Dokument nr. 16 for 2004-2005).

Budsjett 2006

Posten dekker godtgjørelse for utvalgets medlemmer, og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner. Posten har fram til 2005 dekket lønnsutgifter for én kontormedarbeider, men fra 2005 ble lønnen til sekretariatsleder flyttet fra Sivilombudsmannens kap. 43 til dette kapitlet. I tillegg ble det opprettet en ny stilling som juridisk fagperson for å få utført kontrolloppgaver med den kvalitet som er ønskelig. Da det stadig dukker opp behov for nye oppgaver, er det også for 2006 lagt inn midler til en ny stilling som juridisk fagperson. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie mv. Enkelte fellestjenester, som regnskapsføring mv., blir utført av Stortingets administrasjon.

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens formål, oppgaver og rammevilkår følger av lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonens oppgaver følger av riksrevisjonsloven § 9 og er:

• å revidere statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon)

• å gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)

• å kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)

• gjennom revisjonen å bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil

• å veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er organisert i syv avdelinger, med fire regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling.

Rapport 2004

Riksrevisjonen oversendte følgende dokumenter til Stortinget i 2004:

• Dokument nr. 1 (2004-2005), antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker

• Dokument nr. 2 (2003-2004), melding om Riksrevisjonens virksomhet i 2003

• Dokument nr. 3-serien, dvs. resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner, selskapskontrollen og enkelte andre saker (12 dokumenter)

I Dokument nr. 2 (2004-2005), som ble lagt fram for Stortinget 18. april 2005, har Riksrevisjonen orientert om virksomheten i 2004.

Organiseringen av statlig virksomhet og oppgaver er under kontinuerlig utvikling, og endringene påvirker i større eller mindre grad også Riksrevisjonens virksomhet. Det kan bl.a. påvirke organisering, ressursdisponering og -behov og arbeidsoppgaver, og kan medføre et endret kompetansebehov hos de ansatte. I 2004 overtok Riksrevisjonen revisjonen av de kommunale skatteregnskapene og det regionale barnevernet. Det vurderes løpende hvilke tilpasninger som er nødvendige som følge av de endringene som skjer.

Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen. I 2004 er det bl.a. foretatt en oppdatering av Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet som skal legges til grunn for revisjonsarbeidet fra og med 1. juli 2005.

Det stilles store krav til det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Riksrevisjonen må derfor være i stand til å beholde og rekruttere medarbeidere med høyt faglig nivå. Selv om alle nyansatte i revisjonsavdelingene har høyere utdanning, satses det betydelig på kompetanseutvikling og spesialisering på ulike fagområder. Riksrevisjonen utfører flere revisjonsoppdrag internasjonalt, og sammen med øvrig internasjonal virksomhet bidrar også dette til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.

Alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen informasjon om Riksrevisjonen er tilgjengelig på Internett. Det samme er Riksrevisjonens offentlige journal.

Mål og budsjett for 2006

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere, faglig oppdatert metodikk og hensiktsmessige IKT-verktøy. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse, blant annet i forbindelse med enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter og IKT-utvikling.

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fire hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

   • overvåking og analyse av den økonomiske utviklingen

   • penge- og valutakurspolitikk

   • inntekts- og fordelingspolitikk

   • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

   • internasjonalt økonomisk samarbeid

   • statlig fordrings-, fonds- og gjeldsforvaltning

   • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

   • statsbudsjettets utgifter og inntekter under de enkelte fagdepartementene

   • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

   • forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Senter for statlig økonomistyring

   • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

3. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

   • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

   • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

   • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

   • overordnet styring av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

   • internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

4. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter overordnet styring av Kredittilsynet og utforming av regelverk for og overvåking av:

   • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

   • verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

   • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

   • regnskaps- og revisjonslovgivning

Rapport

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. I 2005 har oppfølging av Perspektivmeldingen og Pensjonsmeldingen som ble lagt fram henholdsvis i november og desember 2004, stått sentralt, med vekt på langsiktige utviklingstrekk og hvilke krav de setter til den økonomiske politikken. En odelstingsproposisjon om opprettelse av Statens pensjonsfond, basert på Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet, legges fram samtidig med budsjettforslaget for 2006. Departementet arbeider også fortløpende med forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva, herunder oppfølging av Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Høsten 2004 ble nye etiske retningslinjer for Petroleumsfondet etablert, og Petroleumsfondets etiske råd ble opprettet. Innsatsen på dette feltet er styrket ytterligere gjennom det siste året.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Finansdepartementet har gjennomført flere regionale seminarer om det reviderte Reglement for økonomistyring i staten og de nye Bestemmelser om økonomistyring i staten, som ble fastsatt 12. desember 2003. Videre har departementet utarbeidet en ny veileder i samfunnsøkonomisk analyse og en veileder i evaluering i tråd med bestemmelsene om økonomistyring i staten. Disse dokumentene ferdigstilles i 2005.

Finansdepartementet samordnet eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under Finansdepartementet fra 1. januar 2004. Formålet med samordningen var å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. Omstillingen gjennomføres i løpet av 2004 og 2005. Det vises til nærmere omtale under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring.

Finansdepartementet har fulgt opp Regjeringens forslag til utprøving av nye regnskapsprinsipper og synliggjøring av flerårskonsekvenser i statsbudsjettet, jf. omtale av Regjeringens vurderinger av Statsbudsjettutvalgets utredning i Gul bok 2004. Regjeringen anbefalte der at periodiseringsprinsippet bør tas i bruk i statlig regnskapsføring i det omfang og i den utforming som er tjenlig ut fra en samlet vurdering av nytte og kostnader. Regjeringen la opp til skrittvis å vurdere bruk og innføring av periodiseringsprinsippet, i første omgang på virksomhetsnivå. Det ble også lagt til grunn at bevilgningsvedtakene fortsatt baseres på kontantprinsippet. Videre la Regjeringen opp til at det fra og med budsjettforslaget for 2005 skulle presenteres helhetlige budsjettframskrivinger for tre år utover budsjettforslaget, jf. kapittel 11 i Gul bok 2005.

Finansdepartementet startet i 2004 arbeidet med å utvikle standarder for regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter, jf. nærmere omtale i pkt. 2.6 i del I.

I St.prp. nr. 48 (2004-2005) Om bevilgningsreglementet ble det lagt fram forslag til nytt bevilgningsreglement, basert på en helhetlig, teknisk revisjon av reglementet. Forslagene var av redaksjonell og språklig karakter, med sikte på å gi reglementet en noe klarere struktur og en enklere utforming av enkelte bestemmelser. Stortinget vedtok 26. mai 2005 det nye reglementet på grunnlag av Innst. S. nr. 187 (2004-2005).

Skatte- og avgiftsområdet

Stortinget vedtok høsten 2004 en reform av skattesystemet med innføring av en fritaksmetode for aksjeinntekter i selskapssektoren og en skjermingsmetode for beskatningen av personlige aksjonærer. Endringene ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) med forslag om innføring av en skjermingsmetode også for deltakere i deltakerlignede selskaper og for eiere av enkeltpersonforetak. Endringene ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2005.

Stortinget gav også tilslutning til forslag om å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Regjeringen foreslo også vesentlige endringer i reglene for beskatning av firmabil. Endringene ble vedtatt av Stortinget med virkning fra og med inntektsåret 2005.

Departementet har arbeidet med en gjennomgang av reglene om fradrag i norsk skatt for skatt som er betalt i utlandet av norske skattytere (kredit). Saken forventes sendt på høring innen utløpet av 2005, og det tas sikte på å fremme en lovproposisjon i løpet av 2006.

Departementet arbeider med et høringsnotat om innføring av kildeskatt på pensjoner som utbetales fra Norge til personer bosatt i utlandet. Det tas sikte på å sende ut et høringsnotat i løpet av høsten 2005, og at lovproposisjon kan fremmes i løpet av 2006.

Med forutsatt virkning for regnskapsåret 2005 er det vedtatt vesentlige endringer i regnskapslovgivningen. Departementet sendte 3. juni 2005 ut et høringsnotat med forslag til skattemessige tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapslovgivningen, alle med forutsatt virkning fra inntektsåret 2005. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser er det bl.a. nødvendig å foreta en ny gjennomgang av forslagene til utforming og lovteknisk gjennomføring av nødvendige endringer av tidfestingsreglene i skatteloven. En lovproposisjon om disse spørsmål ventes framlagt høsten 2005 med sikte på stortingsbehandling før årsskiftet, jf. også omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer.

Regjeringens forslag til ny skattebetalingslov er vedtatt. Det vises til Ot.prp. nr. 83 (2004-2005). Regelverket om betaling og innkreving av skatt og avgift samles dermed i én, felles lov. Den nye skattebetalingsloven vil erstatte lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven). I tillegg vil den nye loven erstatte en rekke regler om betaling av skatte- og avgiftskrav som finnes i annet regelverk. Før lovens ikrafttredelse, trolig i 2007, skal det tilhørende forskriftsverket revideres og samles i én eller flere fellesforskrifter.

Stortinget vedtok i desember 2004 at også likningskontorene skal kunne gi bindende forhåndsuttalelser. Ordningen er et servicetilbud til lønnstakere, pensjonister og mindre næringsdrivende med enkle skattemessige forhold. Den innebærer at likningskontorene på anmodning fra skattyterne og innen en kort frist, skal gi bindende uttalelser om konkrete skattespørsmål. Ny forskrift om bindende forhåndsuttalelser fra likningskontorene og Skattedirektoratet trådte i kraft 1. august 2005.

Fra 1. juli 2005 er det åpnet for taxfree-salg ved ankomst lufthavn. Dette innebærer at salg ved ankomst er likestilt med salg ved utreise. Ordningen omfatter ikke personer som ankommer fra Svalbard, Jan Mayen eller kontinentalsokkelen. Det er ikke åpnet for forenklet fortolling av varer kjøpt ved ankomst.

Fra 1. juli 2005 er den tidligere monopolordningen for innførsel og handel med teknisk sprit avviklet. Samtidig er reglene for dette området modernisert, og de følger nå i stor grad det som gjelder for innførsel og omsetning av andre avgiftsbelagte varer. Endringene er siste ledd i et større arbeid for å modernisere det lovverket på Finansdepartementets område som er knyttet til alkohol og teknisk sprit.

Fra 1. juli 2005 er det fastsatt nye regler for tollbehandling av landbruksvarer som bearbeides i utlandet. Etter det tidligere regelverket ble det ikke beregnet ordinær toll for råvarene som tilføres i bearbeidingen (norske eller utenlandske), men kun åtte prosent toll på bearbeidingskostnadene. Denne satsen er i mange tilfeller langt under den tollsatsen som importerte produkter normalt blir ilagt. Regelverket kunne derfor innebære en utilsiktet uthuling av importvernet for landbruksvarer. Etter det nye regelverket kan norske landbruksråvarer som brukes i bearbeiding i utlandet, tilbakeføres til Norge tollfritt, mens utenlandske råvarer som tilføres den bearbeidede varen i utlandet skal tollbelegges. Den nye ordningen fører til tollmessig likebehandling av norsk og utenlandsk foredling av norske landbruksvarer.

Det sentrale småbåtregisteret ble med virkning fra 1. mars 2005 overført fra toll- og avgiftsetaten til Redningsselskapet. Småbåtregisteret er etter dette et privat, frivillig register.

Finansmarkedsområdet

Finansdepartementets arbeid med regelverk på finansmarkedsområdet består dels av gjennomføring av EØS-forpliktelser og andre internasjonale forpliktelser i norsk rett, og dels av annen modernisering og oppdatering av regelverk gjennom endringer i lov og forskrift. Departementet behandler i tillegg et stort antall enkeltsaker på finansmarkedsområdet.

Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet har også i stortingsperioden 2004-2005 resultert i mange lovforslag:

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 12 (2004-2005) forslag om endringer i verdipapirhandel­loven for å gjennomføre EØS-regler som svarer til direktiv 2003/6/EF om markedsmisbruk og dets utfyllende rettsakter. I tillegg ble det foreslått nye regler om sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak, enkelte endringer i revisorloven og en hjemmel for regulering av handel i verdipapirer for ansatte i Kredittilsynet. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 17. desember 2004 og sanksjonert 4. mars 2005. Nye markedsmisbruksregler trådte i kraft 1. september 2005.

I Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) fremmet departementet forslag om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover som oppfølging av Stortingets vedtak 19. juni 1998 om å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår, dvs. fra 2002. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 26. april 2005 og sanksjonert 10. juni 2005. Visse deler av loven trådte i kraft straks, noen deler fra 1. juni 2005, og andre deler trer i kraft fra 1. januar 2006. For noen deler av loven er ikrafttredelsestidspunkt ikke fastsatt ennå.

I Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) fremmet departementet forslag om ny lov om forsikringsformidling. Loven med tilhørende forskrifter skal gjennomføre i norsk rett Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF av 9. desember 2002 om forsikringsmegling. Loven ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2005 og sanksjonert 10. juni 2005.

I Ot.prp. nr. 58 (2004-2005) fremmet departementet forslag om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven, lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner og i enkelte andre lover (finansgrupper, obligasjoner med pant i utlånsportefølje og skadeforsikringsselskapenes garantiordning). Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2005 og sanksjonert 10. juni 2005.

I Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) fremmet departementet forslag til nye lovregler for pensjonsforetak og forslag til en ny forsikringslov som er en konsolidering av forsikringsvirksomhetsloven med de endringer som nylig er vedtatt. Lovforslagene bygger på utredning nr. 12 fra Banklovkommisjonen, NOU 2004: 24, som ble avgitt 11. november 2004, og den etterfølgende høringen. Lovreglene ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2005 og sanksjonert 10. juni 2005.

I Ot.prp. nr. 69 (2004-2005) fremmet departementet forslag om lov om endringer i verdipapirhandelloven mv. (gjennomføring av prospektdirektivet). Lovforslaget er utformet for å gjennomføre EØS-regler som svarer til direktiv 2003/71/EF av 4. november 2003 om prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer tilbys til offentligheten eller opptas til handel og om endring av direktiv 2001/34/EF og dets utfyllende rettsakter. Lovforslaget bygger på utkast til lovendringer som foreslått i en rapport av 1. juni 2004 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kredittilsynet. Lovendringen ble vedtatt av 8. juni 2005 og sanksjonert 10. juni 2005.

I Ot.prp. nr. 95 (2004-2005) fremmet departementet forslag til endringer i regnskapsloven som innebærer en forskriftshjemmel som gir departementet adgang til å fastsette utsatt frist for når forsinkelsesgebyr påløper ved innlevering av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning, sammenlignet med fristene som framgår av regnskapsloven. Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2005 og sanksjonert samme dag. Loven trådte i kraft straks.

Departementet gir hvert år en mer detaljert orientering om regelverksutvikling og viktige forvaltningssaker på finansmarkedsområdet i en egen stortingsmelding, Kredittmeldingen. Det gis derfor ikke en redegjørelse for fastsatte forskrifter og avgjørelser i enkeltsaker her. Disse stortingsmeldingene inneholder også en redegjørelse for virksomheten i Kredittilsynet og i Norges Bank. Kredittmeldinga 2004 ble fremmet som St.meld. nr. 26 (2004-2005).

Departementet har hittil i 2005 mottatt fire utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg på finansmarkedsområdet:

• delutredning fra Eiendomsmeglingslovutvalget – «Tryggere budgivning – om budgivning gjennom eiendomsmegler»

• NOU 2005: 13 Om forvalterregistrering av aksjer i norske selskaper

• NOU 2005: 15 Obligatorisk tjenestepensjon

• NOU 2005: 17 Verdipapirmarkedslovutvalgets innstilling

Norsk finansiell sektor ble evaluert av IMF i 2004-2005. Norsk gjennomføring av anbefalinger fra FATF (Financial Action Task Force) om hvitvasking og terrorfinansiering ble evaluert av FATF i 2005.

Budsjett 2006

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2006. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2005.

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld og finansielle aktiva

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2006. Politikken, og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget.

Arbeidet med pensjonsreform og opprettelse og oppfølging av Statens pensjonsfond vil stå sentralt i 2006.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Departementet vil følge opp Senter for statlig økonomistyring gjennom styringsprosesser og faglig dialog. Senteret skal etter planen ha fullført omstillingen i løpet av 2005 og vil stå overfor utfordringer med å konsolidere og videreutvikle sine tjenester for å bidra til at statlige virksomheter har effektiv ressursbruk. Senteret effektiviserer de operative lønns- og økonomitjenestene, og det vil få økt kapasitet til forvaltning av økonomiregelverket, herunder rådgivning og kompetansetiltak om statlig økonomistyring og økonomiske analyser.

Departementet vil videre prioritere arbeidet med å prøve ut regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter og med strategisk utvikling av økonomistyring i staten. Regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet vil gi virksomhetene bedre informasjon om kostnader og ressursbruk. Sammen med gode metoder for resultatmålinger i statlige virksomheter forventes dette å gi bedre muligheter for å vurdere effektiv resursbruk i virksomhetene. Departementet vil i løpet av første halvår 2006 evaluere de foreløpige erfaringene etter det første driftsåret. Det vises også til omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring og kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring. Videre vises det til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2006, kap. 9.

I tråd med Statsbudsjettutvalgets innstilling og omtalen i Gul bok 2004, legger departementet i Gul bok 2006 fram flerårige budsjettframskrivinger for årene 2007, 2008 og 2009 etter samme mal som i Gul bok 2005. Arbeidet med flerårige budsjettframskrivinger vil bli videreført i 2006.

Finansdepartementet følger løpende opp arbeidet med kvalitetssikring av større, statlige investeringsprosjekter med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, som finansieres over kap. 1630, post 21. For en nærmere omtale av Concept-programmet henvises det til budsjettomtalen under kap. 1630.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som mål at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2006 vil blant annet følgende saker kreve særlig innsats:

Oppfølging av Rederiskatteutvalget

Regjeringen oppnevnte 17. desember 2004 et utvalg som skal gjennomgå og vurdere eventuelle endringer i skattereglene for rederier. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. desember 2005. Utvalgets innstilling vil bli sendt på høring, og departementet vil deretter vurdere behovet for eventuelle endringer i regelverket.

Internprising

Departementet arbeider med å gjennomføre OECDs retningslinjer om skattemessig behandling av internprising mellom beslektede selskaper. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Finansdepartementet har arbeidet tatt noe lenger tid enn forutsatt. Det tas fortsatt sikte på at høringsnotat sendes ut i løpet av 2005.

Tilleggsskatteutvalgets utredning

Finansdepartementet vil i 2006 videreføre arbeidet med oppfølging av tilleggsskatteutvalgets forslag, jf. nærmere omtale i del I, pkt. 2.7.

Alternativ medisin

Et forslag som innebærer at merverdiavgiftsunntaket for alternativ behandling knyttes opp mot den nylig opprettede registerordningen for alternative behandlere, ble sendt på høring 30. juni 2005 med høringsfrist 1. oktober 2005. Departementet vil følge opp høringsrunden med sikte på at det nye regelverket kan tre i kraft så raskt som mulig etter avsluttet høring.

Nye regler for avgiftslegging ved innføring av brukte kjøretøy

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har kommet til at de norske reglene for fastsettelse av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy (bruksfradragene) strider med EØS-avtalen. ESA begrunner dette med at dagens avgiftsfastsettelse ikke med tilstrekkelig presisjon avspeiler det bruktimporterte kjøretøyets faktiske verdi på det norske bruktbilmarkedet. Finansdepartementet har i samarbeid med toll- og avgiftsetaten igangsatt et arbeid for å få endret de norske bruksfradragene i tråd med de føringer som ESA har gitt.

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet

Regjeringen har besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som gis i mandat å kartlegge behov for data fra folkeregisteret og krav til innhold og kvalitet for slike data. Gruppen skal blant annet avklare formål for folkeregisteret med gjennomgang av de brukerinteresser som bør tilgodeses, og foreslå avgrensing av folkeregisterets omfang av nøkkelinformasjon. Det tas sikte på at sluttrapport skal avgis til Finansdepartementet innen utgangen av 2006.

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet legges det også i 2006 opp til et omfattende regelverksarbeid. Dette er dels gjennomføring av EØS-forpliktelser (nye regler for verdipapirforetak og verdipapirmarkedet, nye kapitaldekningsregler), modernisering og gjennomgang av rammelovgivning som ikke er EØS-initiert (regler om «spesialfond»), ny regulering av eiendomsmegling, regler om forenklet IFRS-rapportering og regler om pensjonskasser, og regler for å motvirke og bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er redegjort nærmere for prioriterte regelverksoppgaver i proposisjonens del I, kap. 2.8.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Finansdepartementet har som mål at det innen departementets ansvarsområder skal være et systematisk sikkerhetsarbeid og en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser.

En hovedutfordring innen finansiell sektor er å sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende også under fredskriser og krig, slik at samfunnets behov for betalingstjenester dekkes.

Sårbarheten i finansiell sektor er i økende grad knyttet til driften av IKT-systemer og kontinuerlig tilgang på telekommunikasjon og strømforsyning. Det har de senere år blitt arbeidet med å effektivisere og tilpasse beredskapsarbeidet i finansiell sektor til de sårbarhetsforholdene som et moderne betalingssystem innebærer. Som et resultat av dette er det etablert et eget beredskapsutvalg for finansiell sektor (BFI). Beredskapsutvalget har som hovedoppgaver å

• komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen.

• forestå nødvendig koordinering av beredskapssaker innenfor finansiell sektor, herunder å samordne utarbeidelse og iverksettelse av varslingsplaner og beredskapstiltak ved sikkerhetspolitiske kriser og krig.

BFI ledes av Norges Bank og har deltakere fra myndighetsorganer og andre sentrale aktører i finansiell sektor. Det er lagt opp til at arbeidet med beredskapsspørsmål innen finansiell sektor samordnes innenfor rammen av BFI på grunnlag av beredskapsutvalgets mandat. Utvalget erstatter ikke den enkelte institusjons selvstendige ansvar for beredskapen i egen virksomhet.

Oppfølging av prosjektet «Grønn stat»

Miljøverndepartementet og det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet satte i 1998 i gang prøveprosjektet «Grønn stat». Basert på erfaringene fra prosjektet ble det bestemt at alle statlige etater og virksomheter innen utgangen av 2005 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystemer.

Som en del av oppfølgingen har Finansdepartementet kartlagt hvordan dets egen drift påvirker miljøet, og det er utarbeidet en intern miljøhandlingsplan. For hver av planens hovedkategorier – innkjøp, transport, energiforbruk og avfall – er det utarbeidet operative miljømål og konkrete tiltak som følges opp i den løpende driften av departementet.

Finansdepartementets underliggende etater vil alle i løpet av 2005 ha innarbeidet miljøledelse i sine styringssystemer. Det er også utarbeidet ulike kartleggingsarbeider som har munnet ut i konkrete miljøtiltak. I likhet med departementet er underliggende etater i vesentlig grad rene kontorbedrifter hvis aktiviteter i beskjeden utstrekning påvirker miljøet. De mest aktuelle miljøtiltakene er energiøkonomisering, avfallshåndtering og økt bruk av papirløs informasjon og kommunikasjon.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Kredittilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven), og i de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

Kredittilsynets overordnede mål er å arbeide for at finansforetak og markeder fungerer trygt og effektivt til beste for samfunnet og brukerne av finansielle tjenester, og for at de som utfører virksomheten har hensiktsmessige rammebetingelser.

Gjennom tilsyn med foretak og markeder skal Kredittilsynet bidra til finansiell stabilitet og ordnede markedsforhold og til at brukerne kan ha tillit til at finansielle avtaler og tjenester blir fulgt opp etter sin hensikt. I tillegg til sitt forebyggende arbeid skal Kredittilsynet ha beredskap for å bidra til å løse problemer som kan oppstå. Departementet legger til grunn at norsk virksomhet skal ha konkurransevilkår som samlet sett er på linje med virksomheter i andre EØS-land.

Arbeidet er innrettet mot fire områder: Foretak, markeder og markedsplasser, brukere av finansielle tjenester og Kredittilsynets virksomhetsutøvelse.

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2005 en bemanning tilsvarende om lag 182 årsverk.

Sentrale innsatsområder i de nærmeste år

Foretak

• Følge opp at foretakene har egnet ledelse og utvikler systemer for styring og kontroll i samsvar med endrede risikofaktorer og rammebetingelser.

• Påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på styrings- og kontrollsystemer. Det er viktig å sikre god soliditet og bygge opp reserver i gode år.

• Gjennomføre analyser av makroøkonomiske utviklingstrekk og strukturendringer som tidlig kan gi indikasjoner om endringer i finansforetakenes risiko.

• Utvikling av et risikobasert tilsyn for å tilpasse tilsynsmetodene til endringene i finansmarkedene og endringer i kapitaldeknings- og annet regelverk.

• Følge opp overvåking av operasjonell risiko gjennom økt vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser for IKT-området.

• Sikre revisorenes uavhengighet, og en tilfredsstillende utførelse av andre tjenester.

Markeder og markedsplasser

• Bidra til en hensiktsmessig regulering av markeder og markedsplasser og følge opp endringene i den internasjonale reguleringen av verdipapirområdet.

• Overvåke utviklingstrekk og institusjoner innenfor infrastrukturen.

• Bidra til bekjemping av organisert økonomisk kriminalitet gjennom tiltak for å forhindre hvitvasking av penger og finansiering av terror­isme.

• Sikre at det er klare og hensiktsmessige atferdsregler i verdipapirmarkedet.

• Bidra til at det gis god, rettidig og samtidig informasjon til markedet fra de verdipapirutstedende foretakene.

Brukere av finansielle tjenester

• Arbeide for at finansmarkedet er preget av en effektiv konkurranse og prisdannelse, og av innsyn og gjennomsiktighet.

• Påse at foretakene har rutiner og systemer som sikrer at kontrakter og finansielle avtaler overholdes, og at kundemidler behandles forsvarlig.

• Se til at foretakene har personale og kunderådgivere med høy kompetanse som gir pålitelig og objektiv informasjon.

• Samarbeide med forbrukermyndighetene og bransjeorganisasjonene for å bidra til bedre informasjon til forbrukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

Kredittilsynets virksomhetsutøvelse

• Sikre en effektiv ressursbruk ved jevnlig å foreta en systematisk gjennomgang av forenk­lings- og effektiviseringsmuligheter innenfor ansvarsområdet.

• Øke bruken av elektroniske løsninger i rapporteringen fra tilsynsenhetene og i interne systemer.

• Følge internasjonale standarder for tilsyn og videreutvikle metodikk for tilsyn av enkeltinstitusjoner.

• Overvåking av tilstanden i finansmarkedet og finansiell stabilitet.

• Legge vekt på offentlighet og aktiv informasjon om forvaltning og håndheving av regelverket for å sikre forutsigbarhet og for å forebygge overtredelser.

• Det skal årlig fastsettes konkrete mål for saksbehandlingstid for forvaltningssaker som er viktige for brukerne, og for inspeksjonsrapporter og -merknader. Målene og resultatoppnåelsen offentliggjøres.

Rapport 2004

Generelt

Ressursinnsatsen, målt i årsverk, økte med ca. 2,3 pst. fra 2003 til 2004 (ca. 4 årsverk). Økningen var ca. 4 årsverk lavere enn planlagt. Dette skyldes at stillinger ble besatt senere enn planlagt, og at vakanser har økt. Sykefraværet var fortsatt svært lavt, 2,8 pst. i 2004. Når det gjelder ressursinnsatsen rettet mot de ulike tilsynsgrupper, var det på bankområdet en økning sammenlignet med 2003. Dette skyldes særlig arbeidet knyttet til nytt kapitaldekningsregelverk og risikobasert tilsyn. Også ressursinnsatsen rettet mot eiendomsmegling, viste en økning. Dette har sammenheng med regelverksarbeid på området.

Når det gjelder ressursinnsatsen fordelt på ulike aktivitetsområder, var økningen størst for den stedlige inspeksjonsvirksomheten og for arbeid med regelverksutvikling. Det var en viss nedgang for forvaltningsarbeid og for administrasjon. Som ledd i den generelle overvåking av finansmarkedet ble det også for 2004 utarbeidet en «Tilstandsrapport for finansmarkedet» som ble offentliggjort sammen med årsmeldingen for 2004.

Fra 2003 har Kredittilsynet fastsatt konkrete mål for saksbehandlingstider for et utvalg av forvaltningssaker og for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader. For de fleste forvaltningssaker er målet at 90 pst. skal være behandlet innen 30 dager. For enkelte, kompliserte sakstyper er det satt lengre frist. Fristen for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader varierer noe mellom de ulike tilsynsområder. Det blir rapportert om måloppnåelse hvert kvartal, og detaljerte resultat blir publisert på www.kredittilsynet.no. For forvaltningssaker var måloppnåelsen i 2004 93,5 pst. for saker med frist på 30 dager, 66,5 pst. for saker med lengre frist, og totalt var måloppnåelsen 85,2 pst. Tilsynsrapporter og tilsynsmerknader hadde for 2004 en måloppnåelse på henholdsvis 90,5 pst. og 87,3 pst.

I 2004 ble det gjennomført en omfattende kvantitativ brukerundersøkelse som, med unntak av regnskapsførere, dekket alle grupper av tilsynsenheter. I undersøkelsen ble Kredittilsynets stedlige tilsynsvirksomhet vurdert som sterkest. Områder som ble vurdert som gode, var Informasjon fra Kredittilsynet, Kommunikasjon med Kredittilsynet, Informasjonsprodukt, og Analyser av markeder og bransjer. Områder som kom i en mellomkategori, var Regulær rapportering til Kredittilsynet, Kredittilsynets internett-sider, Kredittilsynets kompetanse og Helhetlig tilfredshet med Kredittilsynet. Svakest vurdert ble området Utvikling og forenkling av regelverket.

Det Internasjonale Pengefondet (IMF) har gjennomført «a Financial Sector Assessment Program», hvor finanssektoren blir vurdert som sunn, konkurransedyktig og veldrevet, og overvåket av et sterkt tilsynssystem.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2004. For en mer detaljert gjennomgang vises det til St.meld. nr. 26 (2004-2005) Kredittmeldinga, som ble lagt fram 8. april 2005.

Banker, finansieringsselskaper og kredittforetak

Kredittilsynet har nøye fulgt utviklingen i tap, mislighold og soliditet. Det blir utarbeidet både regelmessige analyser av kredittinstitusjonenes lønnsomhet, soliditet og risiko og ad-hoc-analyser av aktuelle problemstillinger. Også i 2004 ble det gjennomført undersøkelser knyttet til bankenes kreditt- og likviditetsrisiko. I den makroøkonomiske overvåkningen ble det i 2004 rettet spesiell oppmerksomhet mot bankenes høye utlånsvekst mot husholdningene. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå ble det foretatt beregninger av husholdningenes følsomhet for eventuelle renteøkninger. Kredittilsynets årlige boliglånsundersøkelse viste blant annet at i 2004 var det flere lån som ble tatt opp for å kjøpe ny bolig og færre refinansieringer enn året før. Høsten 2004 ble det gjennomført en undersøkelse om bankenes praksis når det gjelder kreditt til boligformål og informasjon blant annet om konsekvenser av mulige renteøkninger. Flere banker mangler uttømmende retningslinjer. Etter henvendelse fra Kredittilsynet har de to bankforeningene gjennomført tiltak med sikte på å bedre informasjonen til lånekunder. Kredittilsynet gjennomførte en inspeksjon som ledd i utprøving av en ny metodikk for risikobasert tilsyn på markedsrisikoområdet. Operasjonell risiko knyttet til bruk og drift av IKT-systemer utgjør en betydelig risikofaktor. Kredittilsynet følger opp dette ved egne inspeksjoner på IKT-området. Det ble også testet en modul for operasjonell risiko som inngår i det risikobaserte tilsynet.

Avtalen mellom finanstilsynene i de nordiske landene om tilsynet med Nordea-konsernet ble ajourført i 2004. Avtalen tar hensyn til endringene i den juridiske strukturen i konsernet. I 2004 ble det gjennomført fem konsernovergripende, samnordiske tilsyn i Nordea.

Forsikring og pensjonskasser

Kredittilsynet hadde en tett oppfølging av livsforsikringsselskapenes evne til å bære risiko, og bufferkapitalen ble noe styrket i 2004.

I den makroøkonomiske analysen av forsikringsbransjen legges det vekt på selskapenes lønnsomhet og soliditet på bakgrunn av selskapenes aktivasammensetning og det lave rentenivået. Det utarbeides både regelmessige analyser av selskapers lønnsomhet, soliditet og risiko og ad-hoc-analyser av aktuelle problemstillinger.

Tilsynsavtalen mellom Finansinspektionen i Sverige, Försäkringsinspektionen i Finland og Kredittilsynet om tilsynet med If-konsernet er videreført. I 2004 inngikk Finansinspektionen i Sverige, Försäkringsinspektionen i Finland og Kredittilsynet en avtale om tilsyn med Sampo-konsernet. Det er også et nordisk samarbeid om tilsynet med Nordeas livsforsikringsaktiviteter. I tillegg til de tre nevnte tilsyn er også Finanstilsynet i Danmark med.

Kredittilsynet anvender betydelige ressurser på regelverksutvikling og forvaltningsarbeid på forsikrings- og pensjonsområdet.

Verdipapirmarkedet

I utvelgelsen av foretak til stedlig tilsyn blir det benyttet risikobaserte kriterier. Slike kriterier kan være likviditet, kapitaldekning, inntjening, kundeklager og mistanker om brudd på god forretningsskikk. I 2004 ble foretak som driver megling av egenkapitalinstrumenter, blant annet Internett-meglere, prioritert for stedlig tilsyn. Det ble også foretatt et eget, dokumentbasert tilsyn for et utvalg av forvaltningsselskaper for verdipapirfond, og som rettet seg spesielt mot selskapenes praksis ved tegning og innløsning i fondene.

Kredittilsynet har tilsynsansvar med markedets infrastruktur. Dette innebærer tilsyn med Verdipapirsentralen ASA, Oslo Børs ASA, NOS Clearing ASA, Nord Pool ASA, Nord Pool Clearing ASA og Imarex ASA. Konsekvensene av driftsavbrudd eller feil hos viktige institusjoner som utgjør infrastrukturen, kan være store. Kredittilsynet søker å bidra til at risikoen for alvorlige problemer reduseres til et minimum. Det har skjedd endringer i organiseringen av infrastrukturen i det nordiske verdipapirmarkedet ved at børsene i Stockholm, Helsinki og København har slått seg sammen til ett konsern. Videre har det finske verdipapirregisteret innledet samarbeid med det svenske verdipapirregisteret.

Kredittilsynet har ansvar for tilsynet med håndhevingen av de generelle atferdsregler fastsatt i verdipapirhandelloven, herunder forbudet mot ulovlig innsidehandel og kursmanipulasjon. Det ble også i 2004 foretatt undersøkelser i en rekke saker hvor det har vært mistanke om overtredelse av lovens atferdsregler. Mange av atferdssakene som ble utredet i 2004, var oversendt fra Oslo Børs. Samarbeidet mellom Kredittilsynet, Oslo Børs og ØKOKRIM, har gjennom året blitt tettere og mer omfattende. Hensikten har vært å effektivisere den samlede markedsovervåkningen. Kredittilsynet samarbeider også med Nord Pool. Kredittilsynet benyttet seg flere ganger i 2004 av samarbeidsavtaler med utenlandske tilsynsmyndigheter. Kredittilsynets adgang til å beslutte vinningsavståelse ble første gang benyttet i 2004.

Andre forhold

Eiendomsmeglingsloven ble endret i 2002 med en rekke nye bestemmelser. Kredittilsynet fikk lovhjemmel til å gi bestemmelser på flere områder. Nye forskrifter ble fastsatt i 2004. Dette har medført skjerpede krav til eiendomsmeglingsvirksomhet.

Kredittilsynet har etter revisorloven ansvar for godkjenningen av revisorer. Kredittilsynet har som tidligere gjennomført forskjellige former for tilsyn med revisorenes virksomhet. Det er etablert en samordning av Kredittilsynets tilsynsvirksomhet og Den norske Revisorforenings kvalitetskontroll med revisorer. Det er gode erfaringer med dette samarbeidet. Kredittilsynet gjennomførte i 2004 et eget tematilsyn rettet mot revisjonen av de fem regionale helseforetakene. Endelige konklusjoner vil foreligge i 2005. Det er ikke avdekket mangler av en slik art at revisor ikke kan sies å ha hatt tilstrekkelig grunnlag for revisjonsberetningene som er avgitt.

Kredittilsynets oppgaver i forhold til regnskapsførere har vært godkjenning av enkeltpersoner og foretak i henhold til lovkrav, samt registerføring og tilsyn. Et høyt antall saker, kombinert med mange henvendelser, har medført relativt lang saksbehandlingstid.

Fra og med 2005 må børsnoterte foretak benytte de internasjonale regnskapsstandardene (International Financial Reporting Standards – IFRS) når de avlegger konsernregnskap. Nasjonale håndhevingsorgan skal etableres i alle EØS-land for å styrke tilliten til at foretakene anvender IFRS på en tilfredsstillende måte, og for å styrke tilliten til de avlagte regnskapene. I Norge har Stortinget vedtatt at Kredittilsynet skal ivareta denne kontrollfunksjonen med virkning fra 2005. I 2004 forberedte Kredittilsynet ivaretakelsen av de nye oppgavene. Det har vært nødvendig å rekruttere flere medarbeidere med høy kompetanse.

Budsjett 2006

Budsjettforslaget for 2006 innebærer en nominell økning på 4,1 pst. fra 2005. Korrigert for ny nettoordning for budsjettering av merverdiavgift er økningen 7,1 pst. Fra 2006 utgår post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og utgifter som tidligere har vært ført på denne posten, blir heretter ført på post 01 Driftsutgifter.

Nye kapitaldekningsregler er under utarbeidelse, med sikte på fastsettelse og gjennomføring innen 2007. Budsjettøkningen gir mulighet for å møte behov for kompetanseoppbygging og res­sursøkning som vil følge av nye kapitaldekningsregler og utvikling av et risikobasert tilsyn.

Kredittilsynets kontrollfunksjon med regnskapene til de børsnoterte foretak etter innføringen av IFRS følges opp, og det er foreslått midler til en klagenemnd og et ekspertutvalg. Budsjettforslaget inneholder midler til gjennomføring av Kredittilsynets oppgaver som overordnet myndighet for prospektkontrollen. Oslo Børs har det operative ansvaret for den løpende kontroll av prospekter. Budsjettforslaget gir også mulighet til å styrke innsatsen i tilsynet med revisorer og regnskaps­førere.

Det er også tatt hensyn til at Kredittilsynet får økte oppgaver knyttet til gjennomføringen av nytt verdipapirmarkedsdirektiv og oppfølging av direktivene om markedsmisbruk, løpende rapportering og oppkjøpstilbud. Disse oppgavene følger av nye EØS-regler som skal bidra til et mer enhetlig og velfungerende verdipapirmarked i hele EØS-området. Økt kontrollinnsats fra Kredittilsynet skal sikre den tillit som er nødvendig for at markedet kan fungere effektivt. Det er nødvendig med økt internasjonalt samarbeid om tilsyn for å sikre lik praktisering av felles EØS-regelverk. Kredittilsynet må derfor prioritere ressurser til gjennomføring av omfattende nye EØS-regler også på dette området. En del av ressursbehovet ved de nye oppgavene til Kredittilsynet er dekket gjennom intern effektivisering og omprioritering. Det vises ellers til at Kredittilsynet er en type virksomhet som betaler arbeidsgiverandelen av pensjonspremien direkte til Statens pensjonskasse. Det har fra og med 2005 vært en sterk økning i denne premieandelen. Budsjettforslaget inkluderer midler til å dekke økningen i 2006.

Prioriterte oppgaver i 2006:

Foretak

• Påse at lover og regelverk blir fulgt, og raskt og effektivt håndtere brudd som måtte forekomme, samt sikre gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

• Gjennomføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang, blant annet for å sikre at foretakenes ledelse er egnet og at risikoen står i rimelig forhold til soliditet og kvalitet på risikostyrings- og kontrollsystemer.

• Fortsette arbeidet med å tilpasse norsk kapitaldekningsregelverk til Basel II/EU-kravene, og arbeidet med tilrettelegging av et risikobasert tilsyn.

• Oppfølging av kreditt- og likviditetsrisiko i bankene, herunder situasjonen for husholdninger og for boligmarkedet.

• Oppfølging av operasjonell risiko, herunder prio­ritere IKT-rettet tilsynsvirksomhet.

• Fortsatt oppfølging av solvens- og bufferkapital i livsforsikringsselskapene, og vurdering av utviklingen i lønnsomhet på bakgrunn av rentenivå og aktivasammensetning. Det er viktig at aktivasammensetningen står i et godt forhold til selskapenes risikobærende evne (soliditet).

• Overvåkning av struktur og endringer i norsk og internasjonal økonomi med betydning for finansinstitusjoner og finansmarkeder og tilsynet med disse.

• Videreføre tilsynet med de største revisjonsselskapene, bl.a. for å bidra til at kapitalmarkedet sikres tilfredsstillende finansiell informasjon.

Markeder og markedsplasser

• Sikre en god gjennomføring av kontrollen med børsnoterte foretaks finansielle rapportering (regnskapskontrollen).

• Oppfølging av nye EU-direktiver på verdipapirområdet.

• En effektiv håndheving av atferdsreglene i verdipapirmarkedet og markedet for kraftderivater.

• Fortsatt prioritere tilsynsarbeidet rettet mot utviklingstrekk og institusjoner innenfor infrastrukturen, så som børser, verdipapirregistre, oppgjørssentraler og betalingssystemer.

Brukere av finansielle tjenester

• Fortsette samarbeidet med forbrukermyndighetene og bransjeorganisasjonene for å bidra til bedret informasjon til brukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

• Se til at virksomheten i foretakene drives i samsvar med god forretningsskikk, at kundemidler behandles forsvarlig og at finansiell rådgiving er mest mulig objektiv.

• Bistå med informasjon og veiledning ved inn­føring av obligatorisk tjenestepensjon.

Kredittilsynets virksomhetsutøvelse

• Økt bruk av elektroniske løsninger i virksomhetsutøvelsen.

• Prioritere arbeidet med effektivisering og forenkling.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for toll- og avgiftsetaten er å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer, og sikre riktig deklarering, fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter. Etaten skal yte god service. Toll- og avgiftsetatens hovedoppgaver er å

• hindre ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom målrettet kontroll

• sikre statens avgiftsinntekter gjennom effektive og brukervennlige deklarerings-, fastsettelses- og innkrevingssystemer

• tilrettelegge for effektiv grensepassering for næringslivet og for reisende, og slik at brukerne opplever det som enkelt å etterleve regelverket

• avdekke unndragelser av toll og avgifter og annen ulovlig virksomhet, og dermed bidra til like konkurransevilkår og best mulige rammebetingelser for næringslivet

Etaten er organisert med et sentralt direktorat, seks tollregioner med 21 underliggende tollsteder og fire kontroll- og ekspedisjonsenheter.

Per 1. mars 2005 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1 663 årsverk. Årsverksressursene var fordelt med 84 pst. i tollregionene og 16 pst. i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Mål og resultater 2004

Toll- og avgiftsetatens produksjon på hovedområdene fastsettelse, innkreving og grensekontroll er i all hovedsak gjennomført som forutsatt. I forhold til fastsatte hovedmål for etaten, vurderer departementet driftsresultatene som tilfredsstillende, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Riktig fastsettelse av toll og avgifter

I 2004 var antall innførselsdeklarasjoner om lag 3,9 mill., som var en økning på om lag 120 000 i forhold til 2003. Antall utførselsdeklarasjoner var 1,2 mill., som var en økning på om lag 30 000 i forhold til 2003. Treffprosenten ved kontroll av inn- og utførselsdeklarasjoner økte i forhold til 2003, og lå i overkant av resultatmålene.

Ressursene til fastsettelseskontroll var uendret i 2004 i forhold til 2003, samtidig som antallet utførte kontroller økte med nesten 30 000. Produktivitetsforbedringen antas blant annet å være en følge av en samling av fastsettelseskontrollen i færre og større enheter ved omorganisering av etaten i 2004, og spesielt at Tollregion Oslo og Akershus, som har store volum (2,8 mill. innførselsdeklarasjoner og 0,5 mill. utførselsdeklarasjoner), har gjennomført et produktivitetsprosjekt i fastsettelseskontrollen. Prosjektet var en del av Arbeids- og administrasjons­departementets (nå Moderniseringsdepartementets) nettverksprosjekt­ knyttet til produktivitetsavtaler i staten 2003–2004.

I tillegg til kontroll i fastsettelsesfasen kommer virksomhetskontrollene, rettet mot toll- og avgiftsinnbetalernes regnskap og lagerhold. Toll- og avgiftsetaten prioriterte i 2004 virksomhetskontroll av mellomstore og mindre bedrifter, kontroll av eksport, kontroll med engangsavgiften på mo­torkjøretøy og lokale temakontroller. I tillegg avsluttet toll- og avgiftsetaten i 2004 kontrollaksjonen som var rettet mot eksportører av hvitfisk og reker til EU, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Finansdepartementet.

Antall virksomhetskontroller var noe lavere enn i 2003, men antall avdekkede alvorlige overtredelser økte med nær 50 pst. Dette skyldes blant annet mer systematisk bruk av risikovurderinger i kontrollvirksomheten. Det ble beregnet merverdiavgift, toll og avgifter for 330 mill. kroner som følge av disse kontrollene.

Hovedmål 2: Effektiv innkreving av toll og avgifter

Som tabell 9.3 viser, utgjorde toll- og avgiftsetatens samlede inntekter 140,7 mrd. kroner i 2004, en økning fra foregående år på om lag 14 mrd. kroner. Dette skyldes hovedsakelig økte inntekter fra merverdiavgiften og motorvognavgiftene. Økningen i inntektene fra merverdiavgiften på 9,3 mrd. kroner kan ses i sammenheng med en økning i importen på om lag 43 mrd. kroner, eller 15,5 pst. i forhold til 2003. Økningen i inntektene fra motorvognavgiftene fra 2003 utgjorde 5,3 mrd. kroner, hvorav engangsavgiften utgjorde 3,6 mrd. kroner. Inntektene fra øvrige særavgifter ble redusert med 747 mill. kroner i forhold til 2003.

Andel fastsatte krav som innbetales rettidig, økte med 2,1 prosentpoeng i forhold til 2003 og utgjorde 98,1 pst. i 2004. Andelen har de tre foregående årene ligget mellom 96 pst. og 96,6 pst. Restansenedgangen i toll- og avgiftsetaten fortsetter, jf. tabell 9.3. Reduksjonen skyldes blant annet forbedret innkreving av årsavgiften på motorvogner. Akkumulerte restanser, 942 mill. kroner, utgjorde 0,67 pst. av fastsatte avgifter, mens nye restanser, 290 mill. kroner, utgjorde 0,2 pst. av fastsatte avgifter. Restansenivået anses som meget lavt.

Hovedmål 3: Hindre ulovlig vareførsel, spesielt narkotikasmugling

Erfaringsmessig varierer beslagene fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet. Grensekontrollen baseres i stor grad på risikoanalyser og underretning for å avdekke den profittmotiverte smuglingen.

Omorganiseringen av den lokale etatsforvaltningen har som forutsatt gjort det mulig å omdisponere personell til grensekontrollen. Det er etablert flere og større mobile kontrollgrupper, og ressursinnsatsen i operativ kontrollvirksomhet har økt med 13 årsverk i forhold til 2003. Antall kontroller har også økt betydelig.

Det var i 2004 en betydelig økning av beslaglagt mengde cannabis i forhold til 2003. Beslagene på til sammen 1 200 kg, kan i hovedsak henføres til to store beslag som representerer om lag 60 pst. av total mengde. Det var en mindre økning i beslaglagt mengde heroin, mens det for kokain var en økning på nær 30 pst. Sistnevnte økning skyldtes ett stort beslag.

En vedvarende konsekvens av den såkalte metanol-saken er at beslaget av sprit ble ytterligere redusert i forhold til 2003. For vin er derimot beslagsøkningen betydelig.

Antallet beslaglagte sigaretter ble nær doblet fra 2003 til 2004, og en stor del av de beslaglagte sigarettene var produsert illegalt. Analyser som er foretatt ved Tollaboratoriet og hos tobakksfabrikanter i utlandet, viser at de illegalt produserte sigarettene er spesielt helseskadelige. Sammensetningen av stoffene er ukjente, og mengden av tjære og nikotin er høyere enn for legalt produserte sigaretter.

De flyttbare skannerenhetene som ble etablert ved inngangen til 2004, har vært organisatorisk plassert i Tollregion Øst-Norge ved Svinesund, men har også vært benyttet i andre tollregioner i perioder. Skannerenhetene har gjennomført 5 289 kontroller og beslaglagt blant annet 500 kg cannabis, 800 liter brennevin, 2 575 liter vin, 12 100 liter øl, 621 550 sigaretter og 19 kg tobakk.

Ved grenseovergangen ved Storskog er det installert tre portaler (detektorer) for å avdekke smugling av radioaktive materialer. Prosedyrer ved Storskog sørger for at all grensepassering skjer via en av portalene. Systemet fungerer slik det skal, men så langt er det ikke avdekket forsøk på smugling av radioaktivt materiale.

Hovedmål 4: Tilrettelegge virksomheten for næringsliv og publikum

Toll- og avgiftsetaten har i 2004 arbeidet med mange tiltak for å tilrettelegge virksomheten for næringslivet og publikum, herunder forenklede prosedyrer, overgang fra papirbasert til elektronisk transittering (TET/NCTS), periodisk fortolling, oppdatering av informasjon både elektronisk og på papir, temahefter for vareførsel, seminarer for næringslivet og samarbeid med næringslivsorganisasjoner og offentlige etater. Det er videre gjennomført en rekke moderniseringer og forenklinger av regelverket.

Etaten får tilbakemeldinger fra publikum gjennom de regionale informasjonssentrene og gjennom brukerundersøkelser og evalueringer på områder hvor toll- og avgiftsetaten trenger kunnskap om viktige brukergrupper. Disse tilbakemeldingene danner grunnlag for tilrettelegging av virksomheten for bedret publikumskontakt og målrettede informasjonstiltak. I 2004 har det vært arbeidet med ny telefonløsning med ett felles nummer til de regionale informasjonssentrene. Fra høsten 2005 vil dette, sammen med ny Internettløsning, gjøre det enklere for publikum og næringsliv å få informasjon fra toll- og avgiftsetaten.

Sentrale utfordringer og tiltak

Toll- og avgiftsetaten står overfor flere utfordringer de nærmeste årene. Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak nærmere beskrevet.

Brukerdifferensiering

Brukerdifferensiering vil være et sentralt begrep i toll- og avgiftsetatens virksomhetsutøvelse i årene framover. Etaten forvalter et omfattende regelverk og forholder seg til ulike typer profesjonelle brukere. Brukerne har forskjellige behov og ulik evne og vilje til å overholde det regelverket som toll- og avgiftsetaten forvalter.

Profesjonelle brukere er i sin forretningsvirksomhet avhengig av regelverket for inn- og utførsel av varer og for særavgifter, eller de transporterer passasjerer. De fleste av disse brukerne opptrer eller ønsker å opptre lovlydig, mens et mindretall bevisst opptrer ulovlig. Brukere som er eller ønsker å være lovlydige, skal møtes med samarbeid og tilrettelegging fra toll- og avgiftsetatens side.

Tilrettelegging for de lovlydige brukerne kan redusere både deres og toll- og avgiftsetatens kostnader. Samtidig kan ressurser settes inn på målrettet kontroll overfor brukere som enten ikke er i stand til å tilfredsstille toll- og avgiftsetatens kvalitetskrav, eller som foretar bevisste unndragelser og kriminelle handlinger.

Internasjonalisering og samarbeid

Det internasjonale samarbeidet knyttet til handel er stadig viktigere, og toll- og avgiftsetaten må ivareta de krav som stilles gjennom World Trade Organization (WTO), World Customs Organization (WCO) og frihandelsavtaler som Norge har inngått (blant annet gjennom EFTA). Den vesentligste delen av norsk handel skjer med andre europeiske land. Harmoniseringen av regelverk, prosedyrer, metoder og verktøy i forhold til våre europeiske handelspartnere er derfor viktig.

Den teknologiske utviklingen og de internasjonale samarbeidsavtalene innebærer at toll- og avgiftsetaten mottar informasjon om varer, transportmidler og reisende tidligere enn før. Dermed kan etaten foreta en risikovurdering før grensepassering. Når det gjelder informasjon om varer, flyttes oppmerksomheten internasjonalt stadig mer fra import til eksport, og tiltak som skal sørge for sikker handel, forskyves fra ankomst- til avgangsland. Norsk eksportindustri blir i større grad enn tidligere avhengig av at våre handelspartnere har tillit til sikkerheten i norsk vareeksport. Denne utviklingen stiller krav til et tett internasjonalt samarbeid mellom tollmyndighetene.

Økt internasjonalisering krever også tett nasjonalt samarbeid mellom offentlige myndigheter. Toll- og avgiftsetaten samarbeider tett med skatteetaten, fiskerimyndighetene og politiet mot smugling og økonomisk kriminalitet.

Økt innsats for å styrke grensekontrollen

Internasjonale hendelser har i løpet av de siste årene ført til økt oppmerksomhet om trusler som berører samfunnets sikkerhet. Slike trusler kan dreie seg om narkotika, terror, ulike former for organisert kriminalitet, miljøfarer, matvaresikkerhet, sykdommer og dyrehelse.

Ved å møte potensielle trusler allerede i tilknytning til grensepasseringen, kan samfunnets sikkerhet økes. Toll- og avgiftsetaten skal styrke sin innsats gjennom brukerdifferensiering, videreutvikling av eksisterende kontrollrutiner og -metoder og riktig lokalisering og organisering. For å bidra til effektiv handel og redusere næringslivets kostnader ved overholdelse av regelverket, er det viktig å legge til rette for at grensepassering, deklarering, fastsettelse og fristilling av varer kan skje så enkelt som mulig, samtidig som de samfunnsbeskyttende oppgavene ivaretas. Toll- og avgiftsetaten vil videreutvikle og forsterke samarbeidet med andre myndigheter som har samfunnsbeskyttende oppgaver.

Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Finansdepartementet. TVINN – TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet – ble tatt i bruk i 1988. I dag er omtrent 1 200 bedrifter knyttet til systemet. TVINN håndterer årlig om lag 5,1 millioner tolldeklarasjoner. 97 pst. av alle fortollingene overføres elektronisk til systemet, og om lag 76 mrd. kroner i toll og avgifter fastsettes og innkreves ved bruk av TVINN.

TVINN ble utviklet i et programmeringsverktøy som ikke tilbys lenger. TVINN-systemet vil derfor bli konvertert til et moderne programmeringsverktøy. I tillegg skal det utvikles ny funksjonalitet som vil gi muligheter for forenkling i tollprosedyrer og muligheter for nye tjenester for næringsliv og publikum. Konvertering og nyutvikling er nødvendig og en forutsetning for fortsatt elektronisk dokumentflyt for inn- og utførsel av varer.

Nyutviklingen vil tilrettelegge for mer effektive kontrollprosedyrer, nye analysemuligheter og mer effektiv ressursbruk. Gjennomføringen av prosjektet skal foregå i perioden 2005-2008.

De totale kostnadene i 2005 og 2006 til konverteringen av dagens TVINN anslås til 76 mill. kroner inklusive merverdiavgift og 61 mill. kroner eksklusive merverdiavgift. De totale kostnadene ved utvikling av ny funksjonalitet i TVINN og utskifting av infrastruktur i perioden 2005-2008 anslås til 171,8 mill. kroner inklusive merverdiavgift og 137,4 mill. kroner eksklusive merverdiavgift. I budsjettet for 2006 er det foreslått avsatt 47,6 mill. kroner til Nye TVINN.

Andre saker

Elektronisk fakturering

Toll- og avgiftsetaten vil utrede mulige løsninger for elektronisk fakturering av profesjonelle brukere, blant annet knyttet til årsavgiften på motorkjøretøy, og deretter tollkredittordningen og dagsoppgjørsordningen. Elektronisk fakturering vil være en forenkling for næringslivet, og bedre kvaliteten på betalingsinformasjonen.

Elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgaver

Toll- og avgiftsetaten vil starte arbeidet med å etab­lere et system for elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgaver. Løsningen vil innebære en vesentlig forenkling for næringslivet, og vil blant annet medføre raskere deklarering og færre feil ved innrapporteringen.

Automatisk registrering av grensepasseringer i toll- og avgiftsetatens elektroniske transitteringssystem (TET)

Som et ledd i arbeidet med å forenkle prosedyrer for næringslivet, vil toll- og avgiftsetaten utrede mulighetene for automatisk avlesing/registrering av grensepasseringer i TET. Tiltaket forventes å effektivisere oppgaveløsningen, i tillegg til at næringslivsbelastningen ved grensepassering reduseres. Med en slik løsning vil transportørene ved en normalsituasjon selv kunne registrere grensepasseringen i TET, uten fysisk å framlegge følgedokumentet.

Fortollingsautomat

Toll- og avgiftsetaten ønsker å forenkle og effektivisere fortolling av varer. Det legges opp til å prøve ut en løsning der brukerne før de passerer kontrollsonen, selv kan deklarere for varer innført som reisegods og betale med betalingskort. Løsningen vil være et godt alternativ til å bli betjent på ”rød sone”, og vil være ressursbesparende for både brukerne og etat.

Småbåtregisteret

Småbåtregisteret ble 1. mars 2005 overført til Redningsselskapet for videre drift. Toll- og avgiftsetaten har bistått Redningsselskapet i etableringen.

Nytt valutaregister

I 2004 utviklet toll- og avgiftsetaten nytt valutaregister, og i 2005 ble registeret satt i drift, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Finansdepartementet. I forskriftene til valutaregisterloven ble det åpnet for at de rapporteringspliktige kunne søke om adgang til utsatt rapportering i en overgangsperiode, og de fleste rapporteringspliktige søkte om dette. Innen 31. desember 2005 vil de fleste rapporteringspliktige være tilknyttet registeret. Saksbehandling knyttet til valutaregisteret er lagt til tollregion Midt-Norge.

Ny kontrollstasjon Svinesund

Statsbygg hadde ansvaret for byggingen av nye Svinesund kontrollstasjon, og bevilgninger ble gitt over kap. 2445 Statsbygg. Toll- og avgiftsetaten overtok den nye kontrollstasjonen fra Statsbygg fra 2. kvartal 2005. Stasjonen ble offisielt satt i drift 9. juni 2005. Bygging og idriftssetting ble gjort i henhold til fastsatt plan, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004.

Betalingskort trafikkstasjonene

For å bedre publikumsservicen skal det legges til rette for bruk av betalingskort ved betaling av omregistreringsavgift og årsavgift på trafikkstasjonene. Løsningen skal være på plass høsten 2005.

Nye oppgaver som følge av endringer i alkoholloven og tilhørende forskrifter

Fra 1. juli 2005 er den tidligere bevillingsordningen for import og engrossalg av alkoholholdige drikkevarer avviklet. Ordningen var administrert av Sosial- og helsedirektoratet. De registrerings- og kontrollhensyn som lå til grunn for bevillingsordningen, er i stedet lagt inn i toll- og avgiftsetatens ordning for registrering av importører og produsenter av særavgiftspliktige varer. Ved endringen unngås dobbeltkontroll av virksomhetene, og en oppnår ressursbesparelser samlet sett. Ved omleggingen ble den tidligere registreringsordningen i toll- og avgiftsetaten utvidet blant annet ved at rene grossister er tatt inn under ordningen, det er lagt inn krav om vandelsattest og kontrollen er tilsvarende utvidet. Regelendringene er inntatt i Finansdepartements forskrift 11. desember 2001.

Nye regler for avgiftslegging ved innføring av brukte kjøretøy

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har kommet til at de norske reglene for fastsettelse av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy (bruksfradragene) strider mot EØS-avtalen. ESA begrunner dette med at dagens avgiftsfastsettelse ikke med tilstrekkelig presisjon avspeiler det bruktimporterte kjøretøyets faktiske verdi på det norske bruktbilmarkedet. Finansdepartementet har i samarbeid med toll- og avgiftsetaten igangsatt et arbeid for å få endret de norske bruksfradragene i tråd med føringene fra ESA. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Mål og budsjett 2006

For toll- og avgiftsetaten er det fastsatt følgende hovedmål for 2006:

• Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

• Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter

• Rettidig innbetaling av toll og avgifter

• Yte brukerne god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og toll- og avgiftsetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2006. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2006 tilsvare dem som ble anvendt for 2004, og tilsiktede resultater i 2006 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2004, jf. rapportomtalen foran.

Toll- og avgiftsetatens budsjettramme for 2006 foreslås satt til 1 060,2 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 0,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2005, som hovedsakelig skyldes at anslått utgift til betaling av merverdiavgift er utskilt på eget budsjettkapittel fra 2006 av. Korrigert for denne endringen innebærer forslaget en reell utgiftsvekst, som særlig skyldes prosjektet Nye TVINN.

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for skatteetaten er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter og å sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver kan inndeles på følgende måte:

• gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift mv.

• kontroll og tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter og arbeidsgiveravgift

• folkeregistrering

• informasjon og veiledning til publikum

Skatteetaten omfatter Skattedirektoratet, 19 fylkesskattekontor, 18 skattefogdkontor og 98 likningskontor med folkeregistre, i tillegg til Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret. Videre deltar skatteetaten ved 98 offentlige servicekontor. Per 1. mars 2005 hadde etaten en bemanning tilsvarende vel 5 850 årsverk.

Mål og resultater 2004

I 2004 ble skatteetatens produksjon på hovedområdene fastsetting, innkreving og folkeregistrering i all hovedsak gjennomført som forutsatt. I forhold til fastsatte hovedmål for etaten vurderer departementet driftsresultatet som tilfredsstillende, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Skatter og avgifter skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2004 ble det fastsatt 589,4 mrd. kroner i skatter og avgifter, og fastsatt beløp utgjorde til sammen 16,6 mrd. kroner mer enn forrige år. Det var størst økning i merverdiavgift og petroleumsskatt, henholdsvis 7,8 mrd. kroner og 6 mrd. kroner. Økningen i fastsatt merverdiavgift skyldtes blant annet økt import av varer og tjenester, mens økning i fastsatt skatt fra petroleumsvirksomheten kan forklares med endringer i oljeprisene. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2004

For inntektsåret 2004 ble det i desember 2003 skrevet ut om lag 3,3 mill. skattekort. I løpet av 2004 ble 27,5 pst. av skattekortene endret. Dette representerte en nedgang på hele 9 prosentpoeng sammenlignet med tre år tilbake. Nedgangen kan blant annet skyldes at skatteetaten har økt treffsikkerheten i den sentrale forskuddsutskrivingen.

Likning for inntektsåret 2003

I 2004 behandlet skatteetaten selvangivelser for inntektsåret 2003 fra 3 167 000 lønnstakere og pensjonister, 326 000 personlig næringsdrivende og 163 000 selskaper.

Skatteetaten mottok 40,3 mill. oppgaver med grunnlagsdata i forbindelse med skatteoppgjøret i 2004. Av disse oppgavene var 7,5 mill. lønns- og trekkoppgaver og 21,7 mill. saldo- og renteoppgaver. Andel uidentifiserte saldo- og renteoppgaver har gått betydelig ned de senere årene, og resultatene for 2004 var godt innenfor resultatmålet. I alt ble 99,4 pst. av oppgavene med grunnlagsdata mottatt med godkjent kvalitet innen produksjonsstart for den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette var en bedring i forhold til 2003, da resultatet var 98,6 pst.

Av selvangivelsene som ble sendt ut i 2004, ble 99,3 pst. returnert innen fristen – 0,4 prosentpoeng mer enn året før. Det ble ilagt forsinkelsesavgift med om lag 57 mill. kroner.

Gjennomførte brukerundersøkelser viser at muligheten for å levere selvangivelsen elektronisk oppfattes som enkel og brukervennlig. I 2004 valgte om lag 1 186 000 lønnstakere og pensjonister å levere selvangivelsen via Internett, telefon eller SMS. Fra 2005 er det innført en ny og bedre Internett-løsning, se omtale nedenfor.

For inntektsåret 2003 utgjorde utskrevet forskudd 102,1 pst. av utliknet skatt. Dette var mar­ginalt utenfor resultatmålet som er mellom 98 og 102 pst.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2003 ble klart i juni 2004 for om lag 90 pst. av skattyterne. De resterende fikk skatteoppgjør i oktober 2004 pga. sambeskatning med næringsdrivende ektefelle eller ytterligere kontroll. Færre skattytere fikk restskatt i 2004 enn i 2003, mens antallet med tilgodebeløp økte. Gjennomsnittlig restskattebeløp og tilgodebeløp var på samme nivå som i 2003, henholdsvis 15 500 kroner og 9 000 kroner.

Ved utlegg av likningen ble det i 2004 oppdaget tekniske feil for 1,3 pst. av forskuddspliktige skattytere. Feilraten var på et akseptabelt nivå. Slike feil er blant annet registreringsfeil, maskinelle feil og nye opplysninger fra skattytere eller tredjeperson.

Fra og med 2004 ble det innført ny årssyklus for likning av næringsdrivende og selskaper. Samtidig ble nytt system for likning av næringsdrivende (SLN) satt i landsdekkende drift, og det ble stilt krav om at all elektronisk innrapportering fra næringsdrivende og selskaper skal foretas via Altinn. Det forventes at omleggingene vil gi et godt grunnlag for mer effektiv kommunikasjon med næringslivet.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle om­råder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet og petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter liknet i 2004 om lag 2 850 selskaper, og det ble utliknet skatt for om lag 8,8 mrd. kroner, en økning på 0,4 mrd. kroner. Antall selskaper som ble liknet i 2004, var omtrent som i 2003.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker liknet i 2004 om lag 19 000 lønnstakere og sjømenn, vel 2 000 færre enn året før. Det ble liknet til sammen 512 selskaper og næringsdrivende, en økning på 27 fra 2003. Totalt utliknet skatt utgjorde vel 1 mrd. kroner i 2004, om lag det samme som året før.

Oljeskattekontoret liknet 42 selskaper i 2004, ett mer enn i 2003. Utliknet skatt var om lag 97,1 mrd. kroner. Dette utgjør en økning på 6 mrd. kroner.

Arve- og gavesaker

I 2004 behandlet skatteetaten 46 000 arve- og gavemeldinger. Antallet behandlede oppgaver har vært stabilt de senere årene. Alle arve- og gavemeldinger var på landsbasis registrert innen 3 uker etter mottak, som var resultatmålet. Dette gjaldt også i hovedsak for skifteattester og øvrige innberetninger. For 2004 var det et mål at minst 90 pst. av meldingene skulle være behandlet innen 6 måneder, og dette ble nådd. Av klagesaker ble 89 pst. behandlet innen 3 måneder. Dette var en vesentlig forbedring fra 2003, da andelen var 77 pst. Ved utgangen av året var det 218 ubehandlede klager, hvorav 23 var eldre enn 3 måneder.

Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontroll av næringslivet

Hensikten med kontrollarbeidet er å avdekke unndragelser og å øke skattyters opplevde oppdagelsesrisiko. Andre tiltak som bidrar til økt etterlevelse er informasjon, veiledning og et godt samarbeid med regnskapsførere og revisorer.

En vesentlig del av skatteetatens kontroll med næringslivet utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen i form av kontroll av selvangivelse og grunnlagsdata.

I 2004 hadde etaten som resultatmål å styrke kontrollen av merverdiavgiftsoppgaver, og satsingen medførte en økning i kontrolldekningen på dette området.

Det ble i 2004 gjennomført 17 500 stedlige kontroller, hvorav om lag 9 500 kontroller ble gjennomført av likningskontor og fylkesskattekontor. Skatteoppkreverne gjennomførte i 2004 om lag 8 000 stedlige kontroller hos arbeidsgiverne. Samlet antall stedlige kontroller var litt lavere (2,9 pst.) enn i 2003.

For å gjøre etatens kontrollvirksomhet mer synlig, har skatteetaten lagt vekt på å øke antall formalkontroller (kontroll av at formelle krav oppfylles). Slike kontroller gir også god kontakt med skattyterne, virker preventivt og er mindre ressurskrevende enn tradisjonelle bokettersyn (stedlige kontroller).

Overfor nyetablerte næringsdrivende gjennomfører fylkesskattekontorene og likningskontorene informasjonsmøter med mva-regler, regnskaps­regler og krav til bokføring som tema. De største skatteoppkreverkontorene satser også på forebyggende arbeid i form av informasjonsmøter for arbeidsgivere.

Aktørene i store utbyggingsprosjekter som Snøhvitutbyggingen og operaen i Bjørvika, er fulgt spesielt opp med informasjon, veiledning og kontroll.

Saker behandlet i klagenemnder

Fra 1. januar 2004 ble det innført nye regler for valg, sammensetning og geografisk virkeområde for liknings- og overlikningsnemnder. Endringene innebærer at det nå er én likningsnemnd og én overlikningsnemnd for hvert likningskontor. Tabell 9.7 nedenfor viser at antall saker som er blitt behandlet i likningsnemnd og overlikningsnemnd har gått noe ned i perioden 2002-2004, mens saker behandlet i Riksskattenemnda har økt.

Skatteetaten har over flere år hatt en målrettet innsats for å redusere saksbehandlingstiden i Klagenemnda for merverdiavgift. Ved utløpet av 2004 var 85 pst. av sakene til nemnda behandlet innen 6 måneder. Dette var noe under resultatkravet på 90 pst. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 2004 var imidlertid om lag 5,5 måneder. Saksbehandlingstidene for første kvartal 2005 viste at 93,4 pst. av sakene som var avgjort i Klagenemnda for merverdiavgift, ble behandlet innen 6 måneder. Resultatutviklingen vil bli fulgt nøye.

Hovedmål 2: Skatter og avgifter skal betales til rett tid

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2005 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og forhåndsskatt) 99,6 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2004. Videre var samlede innbetalinger av etterskuddsskatt 98,8 pst. av sum krav for inntektsåret 2003. Disse resultatene var uendret i forhold til året før. Totalt innbetalt restskatt var 82,4 pst. av sum krav for inntektsåret 2003. Dette var en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før. Resultatforbedringen for restskatt skyldes blant annet innføring av debitortilpasset innkreving ved Oslo kemnerkontor. Resultatnivået for denne kravtypen tilsier imidlertid at det fortsatt er et forbedringspotensial på dette området. Totalt innbetalt arbeidsgiveravgift for avgiftsåret 2004 var 99,7 pst. av sum krav. Dette var på samme nivå som året før.

Merverdiavgift og investeringsavgift

På landsbasis var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for avgiftsinnkreving 26 dager i 2004. Dette var en økning med tre dager i forhold til 2003.

Innbetalt merverdiavgift per 31. desember 2004 for avgiftsåret 2003 i forhold til sum krav viste en oppgang på 0,2 prosentpoeng sammenliknet med avgiftsåret 2002. Resultatendringen var i samsvar med målsetning for 2004, og den positive utviklingen tilskrives en forbedring i tvangsinnfordringen i 2004. Aktiv restanse for merverdiavgift per 31. desember 2004 var 404 mill. kroner.

Akkumulert restanse

I tabell 9.10 framkommer at per 31. desember 2004 var samlet skatte- og avgiftsrestanse om lag 21 mrd. kroner, noe som er om lag 200 mill. kroner høyere enn året før. Økningen var knyttet til skatt og arbeidsgiveravgift. Det er grunnlag for forbedring på dette området.

Debitortilpasset innkreving

Debitortilpasset innkreving er et satsingsområde for å etablere mer systematisk kunnskap om sammenhenger mellom debitor, krav, ressursbruk og tiltaksbruk. Kunnskapen benyttes til å tilpasse tiltaksbruk i innkrevingen til den enkelte debitor. Dette gir både bedre utnyttelse av skatteoppkrevernes og skattefogdkontorenes ressurser, og større fleksibilitet og bedre kommunikasjon med debitor. Det vises for øvrig til erfaringene ved Oslo kemnerkontor, jf. ovenfor.

Skatteoppkreverfunksjonen i kommune 2312 - sokkelkommunen

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold/oppdrag på land eller sokkel i Norge (og som ikke har tilknytning til andre kommuner), knyttes til denne ”kommunen”. Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen.

1. juli 2002 ble skatteoppkreverfunksjonen for krav fastsatt ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker, overført fra skatteoppkreveren i Stavanger til Rogaland skattefutkontor. Overføringen av oppgaven er evaluert. Departementet er generelt tilfreds med det arbeidet som har vært gjort siden statsovertakelsen i 2002. Det er utført et omfattende og tidkrevende oppryddingsarbeid i skatteregnskapet. Samtidig har skatteetaten etablert gode regnskaps- og innfordringsrutiner og fulgt opp nye krav på vanlig måte. Den akkumulerte restansen per 31. desember 2004 var ca. 555 mill. kroner. Dette er en økning på 65 mill. kroner fra året før. Dette er ikke forenlig med uttalte forventninger i St.prp. nr. 1 (2004-2005), men er en konsekvens av det store opprydningsarbeidet som viste seg å være nødvendig. Departementet har forventninger om bedre innfordring og lavere restanser i årene framover.

Kontroll av skatteregnskapet

Skatteetaten overtok fra 1. juli 2004 ansvaret for kontroll av skatteregnskapet hos skatteoppkreverne. Kontrollen utføres av regionale kontrollenheter, som administrativt er underlagt fem skattefogdkontor. Ved kontroll av 2004-regnskapene ble det foretatt månedlig kontroll av alle skatteregnskapene, og det ble foretatt 259 stedlige kontroller. Det ble rapportert alvorlige feil for 36 kommuner.

Hovedmål 3: Skatteetaten skal sikre et folkeregister med høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer meldes raskt. Informasjon og tiltak overfor skifterett, sykehus, kirke med flere er prioritert i 2004. Det avholdes jevnlige møter med Rikstrygdeverket og andre store brukere av folkeregisteret for å heve kvaliteten. Det er også innledet samarbeid med Posten med sikte på koordinering av flyttemeldinger og utveksling av adresseopplysninger.

Resultatforbedring på folkeregisterområdet ble prioritert i 2004. Det ledet til kortere saksbehandlingstider for alle meldingstyper i 2004. Fylkesskattekontorenes behandling av klager i bostedssaker er gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Folkeregistrene har fått nye oppgaver som følge av ny navnelov. Etter endring av ekteskapsloven har folkeregistrene dessuten overtatt oppgaven med å prøve ekteskapsvilkår. Det er ikke meldt om spesielle problemer knyttet til de nye oppgavene.

Sentrale utfordringer og tiltak

Skatteetaten står overfor flere utfordringer de nærmeste årene. Nedenfor er enkelte sentrale utford­ringer og tilhørende tiltak fra etaten nærmere beskrevet.

Det skal være enkelt å handle riktig

I 2004 fulgte Skattedirektoratet opp en undersøkelse foretatt i 1999, som var rettet mot lønnstakere og pensjonister. Andelen med godt inntrykk av etaten har økt fra 49 pst. til 68 pst. Departementet er tilfreds med denne positive utviklingen. Brukerne er relativt godt fornøyd med tilgjengeligheten på telefon, med å komme fram til riktig person, med saksbehandlingen og hvordan de blir møtt. Etatens informasjonsmateriell oppfattes som lett tilgjengelig og lett å forstå. De som har vært i kontakt med skattemyndighetene siste to år, oppgir i større grad at de har et godt inntrykk, sammenlignet med de som ikke har vært i kontakt.

I 2004 ble www.skatteetaten.no kåret til årets statlige nettsted av Norge.no og Kommunal rapport. I juryens begrunnelse ble det blant annet trukket fram at ”nettstedet har et innhold som oppleves som nyttig for brukerne og som gjør det enklere å få utført offentlige tjenester”.

Av tiltak for å bedre brukertilgjengelighet ytterligere kan nevnes

• Nettbasert selvangivelse (full PSA på web)

• Skatteattestordningen, som gjør at den skatte- og avgiftspliktige nå får utstedt fullstendig skatteattest ved henvendelse til ett skatteoppkreverkontor eller skattefogdkontor.

• Bindende forhåndsuttalelser fra likningskontorene, som er et servicetilbud til skattytere med enklere skattespørsmål, ble innført i 2005.

• Registerinfo, som er et landsdekkende informasjons- og servicesenter for byggenæringen. Her kan aktørene i næringen få den informasjon de trenger for å vurdere anbudsgiveres seriøsitet før kontrakt inngås. Enheten er i drift fra januar 2005.

Etaten skal bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet

Det antas at store beløp ikke oppgis til beskatning. Dette tilsier at etaten må ha betydelig innsats mot svart økonomi og skattekriminalitet. Etaten gjennomfører hvert år en rekke holdningsskapende tiltak overfor ungdom og nyetablerte virksomheter. Det er etablert flere tipstelefoner for å ta imot meldinger fra publikum om svart arbeid. Andre tiltak som bidrar til økt etterlevelse, er informasjon, veiledning og et godt samarbeid med regnskapsførere og revisorer. Skatteetaten og regnskapsførere og revisorer har flere arenaer hvor felles problemstillinger diskuteres.

Innsatsen til de nyetablerte skattekrimenhetene rettes mot mer omfattende skatte- og avgiftskriminalitet. Formålet er å ta de grove og mest alvorlige sakene. Skattekrimenheten i Oslo og Akershus har vært i virksomhet siden mai 2004. Skatteetaten har per september 2005 etablert Skattekrimenheten i Nord-Norge, Skattekrimenheten i Midt-Norge, Skattekrimenheten i Hordaland og Sogn og Fjordane og Skattekrimenheten i Rogaland og Vest-Agder.

Bransjevise kontroller har vist seg effektive både ved at etaten tilegner seg kunnskap om den spesifikke bransjen, og ved at slike kontroller har en preventiv virkning også overfor dem som ikke blir kontrollert. Bruk av media er med på å belyse slike aksjoner. Seriøse aktører i markedet gir god respons på denne type kontroller. Informasjon og forebyggende arbeid er høyt prioritert i aksjonene.

Aktivt samarbeid med andre

Skatteetaten legger stor vekt på godt samarbeide med andre myndigheter i inn- og utland, samt aktører i markedet, som arbeidslivs- og bransjeorga­nisasjoner. Mange kontroller gjennomføres i ­samarbeid med eksempelvis toll- og avgiftsetaten, politiet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet og trygdeetaten.

Det nordiske samarbeid og Østersjøsamarbeidet fungerer meget tilfredsstillende, og etaten samarbeider også godt med for eksempel de russiske skattemyndighetene.

I januar 2004 ble Skattedirektøren valgt til leder av Forum on Tax Administration i OECD. Forumet har til formål å arbeide for utvikling av skatteadministrasjonene innen OECD-landene.

Organisering

Reorganisering av skatteetaten

Det er etablert et internt prosjekt i skatteetaten for å bedre etatens ressursutnyttelse og oppgaveløsning, og for å få den samlede virksomheten til å fungere bedre. Det legges opp til at forslag skal fremmes for Finansdepartementet innen ut­gangen av 2005.

Organisering av skatteoppkreverne

Skatteoppkreverutvalgets rapport NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving ble levert 12. mai 2004. Et flertall i utvalget gikk inn for å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen. I den påfølgende høringsrunden gikk et stort flertall av kommunene inn for fortsatt kommunal organisering. Finansdepartementet har gitt Skattedirektoratet som faglig ansvarlig for skatteoppkreverfunksjonen, i oppdrag å foreta en oppfølgende utredning. Utredningen vil foreligge ved årsskiftet 2005-2006. Saken er også omtalt i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet med folketrygden 2005.

Oppfølging av skattereformen

Skjermingsmetoden for deltakere i deltakerliknede selskaper og for eiere av enkeltpersonforetak

Det vises til Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) og Innst. O. nr. 125 (2004-2005) vedrørende endringer i beskatningen av enkeltpersonforetak og deltakerliknede selskaper. Endringene vil i startfasen medføre økte kostnader for skatteetaten, hovedsakelig som følge av behov for utvikling av systemteknisk løsning. I tillegg vil det påløpe kostnader til informasjon, opplæring, kontrollarbeid og drift. Skatteetaten fullfører høsten 2005 et forprosjekt for tilrettelegging av de vedtatte endringene. Samlet kostnadsramme er anslått til 37,6 mill. kroner inkl. mva. og 34,8 mill. kroner ekskl. mva. i perioden 2005-2007. Varige driftskostnader som følge av omleggingene, er foreløpig anslått til 2,5 mill. kroner. Anslagene er usikre. I budsjettet for 2006 er det foreslått avsatt 20,9 mill. kroner til dette formålet.

Nødvendige endringer i aksjonærregisteret

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) vedrørende endringer i beskatningen av personlige aksjonærer. Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005), og det framgår der at det er behov for omfattende endringer i aksjonærregisteret for å kunne ivareta de vedtatte endringene. Det vil videre bli en krevende oppgave å kvalitetssikre de opplysninger som skal legges inn i registeret. Total kostnadsramme for omleggingene er anslått til 206,6 mill. kroner inkl. mva. og 182 mill. kroner ekskl. mva. I budsjettet for 2006 er det foreslått avsatt 69,7 mill. kroner til dette formålet.

Effektiv utnyttelse av teknologi og IT-systemer

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

I SKARP-prosjektet utvikles et nytt innkrevings- og regnskapssystem for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen vil bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere. Kostnadsrammen for prosjektet er fastsatt til 905 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), som justert for prisstigning tilsvarer 975,1 mill. kroner. (Pga. prosjektets langvarighet har en ikke grunnlag for å angi hvor mye merverdiavgift utgjør av kostnadsrammen.) Basisversjonen av systemet ble levert for godkjenning i mai 2005, og pilotdrift startet ved to kontorer i august 2005, og utvides med fem kontorer våren 2006. Start av landsdekkende innføring er planlagt andre halvår 2006. Prosjektets omfang og kompleksitet tilsier at det fortsatt er knyttet risiko til prosjektet. I budsjettet for 2006 er det foreslått avsatt 121,6 mill. kroner til prosjektet.

Utvikling av nytt system for arveavgift

Skattedirektoratet utvikler et nytt system for reskontro-, regnskapsføring og innfordring av arveavgift. Systemet skal samhandle med fastsettelse av arveavgift i dagens system og integreres i dagens merverdiavgiftssystem. Det tas sikte på produksjonsstart høsten 2005.

Elektroniske tjenester

Fra 1999 har om lag to mill. lønnstakere og pensjonister hatt mulighet til å levere selvangivelsen elektronisk. Figur 9.2 viser at i perioden 1999-2005 var det en betydelig økning av skattytere som har valgt å levere selvangivelsen elektronisk. I 2005 ble det innført en ny og bedre internettbasert selvangivelse, hvor tilnærmet alle nærmere 3,2 mill. lønnstakere og pensjonister kan gjøre endringer eller tilføyelser på samtlige 250 selvangivelsesposter, mot tidligere 35 poster. Alle pliktige vedlegg til selvangivelsen er integrert i løsningen, og brukerne hadde enkel og rask tilgang til ulike former for elektronisk informasjon og hjelp ved utfyllingen. I alt 1 801 000 skattytere valgte å levere selvangivelsen elektronisk i 2005. Om lag 1 255 500 valgte å levere selvangivelsen over Internett, 580 200 flere enn året før. Skattedirektoratet vil i 2005 vurdere om løsningen med nettbasert selvangivelse skal videreutvikles til også å omfatte personlig næringsdrivende.

Skatteetaten vil også i 2006 prioritere arbeidet med å utvikle nye og forbedre de eksisterende elektroniske tjenestene som er rettet mot lønnstakere, pensjonister og næringslivet. Etaten vil blant annet gjøre flere skjemaer for næringslivet tilgjengelig i Altinn, og det vil bli vurdert å øke andelen forhåndsutfylte opplysninger. Videre ­legges det gjennom opplæring, forenkling og informasjon til rette for økt bruk av Altinn. ­Nærmere omtale av Altinn er gitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Nærings- og handelsdepartementet.

Samtidig som etatens tjenester er tilgjengelige gjennom Altinn og www.skatteetaten.no, vil innbyggerne kunne benytte ”MinSide” som kanal til skatteetaten. Første versjon av ”MinSide” er planlagt etablert omkring årsskiftet 2005-2006. Skatte­etaten vil i første versjon av ”MinSide” bidra med å legge til rette for elektronisk flyttemelding og søknad om skattekort mv. Nærmere omtale av ”MinSide” er gitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Moderniseringsdepartementet.

Utvikling av nytt system for likning og saksbehandling (SL)

Datastøttet SelvangivelsesBehandlingssystem (DSB) er gjeldende kjernesystem i skatteetaten. DSB ble tatt i bruk tidlig på 1990-tallet og er bygget på en teknisk plattform som er lite brukt i dag. Skatteetaten vil i 2006 iverksette et prosjekt som skal utvikle et nytt, helhetlig likningssystem (SL). Systemet vil omfatte saksgangen knyttet til forhåndsutfylling og individuell tilpasning av selvangivelsen, skattyters eget arbeid med selvangivelsen og etatens saksbehandling av denne. SL vil utvikles som en utvidelse av System for likning av næringsdrivende (SLN). Prosjektet tar sikte på å effektivisere og forenkle hele likningsløpet og sørge for sambruk av funksjonalitet og brukergrensesnitt mellom de ulike systemene som anvendes i likningsprosessen. Kostnadsrammen for prosjektet er fastsatt til 160,6 mill. kroner inkl. mva. og 128,5 mill. kroner ekskl. mva. Prosjektet vil pågå i perioden 2006-2009, og for 2006 er det foreslått avsatt 29,6 mill. kroner til prosjektet. Det vil også påløpe varige driftskostnader ved innføring.

Mål og budsjett 2006

Det er fastsatt følgende hovedmål for skatteetaten for 2006:

• Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

• Skattene skal betales til rett tid

• Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

• Brukerne skal få god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdia­logen mellom Finansdepartementet og skatteetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2006. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2006 tilsvare dem som ble anvendt for 2004, og tilsiktede resultater i 2006 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2004, jf. rapportomtalen foran.

Skatteetatens budsjettramme for 2006 foreslås satt til 3 611,9 mill. kroner. Dette er en økning på 0,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2005. Korrigert for innføringen av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift øker investeringene (postene 22 og 45) reelt med vel 115 mill. kroner, mens driftsutgiftene er reelt om lag som for 2005.

Hovedoppgaver og organisering

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Ifølge § 3-1 i statistikkloven skal Statistisk sentralbyrå

• kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk,

• samordne omfattende statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer,

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning,

• gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging,

• ha hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid.

Statistikkloven fastslår at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Denne uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet som offisiell statistikk må ha for at den skal fylle sin rolle i det norske og internasjonale samfunn. Samtidig er datasikkerhet og personvern avgjørende forutsetninger for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Statistisk sentralbyrå har eget styre og virksomhet både i Oslo og Kongsvinger. Det er 557 ansatte i Oslo og 385 på Kongsvinger. Per 1. mars 2005 hadde Statistisk sentralbyrå en bemanning tilsvarende 885 årsverk. I alt 19 rådgivende utvalg, med representanter for brukere og oppgavegivere, gir råd om mål og prioriteringer innen ulike stati­stikkområder. I 2004 ble dessuten Statistikkrådet etablert, der rundt 20 statlige institusjoner er medlemmer. Statistikkrådet skal bidra til å koordinere den offisielle statistikken i Norge.

Rapport 2004

I 2004 publiserte Statistisk sentralbyrå 815 stati­stikker, som var en liten nedgang fra 2003. Nedgangen skyldtes i sin helhet sammenslåing av enkeltstatistikker.

Det var 153 publikasjonsutgivelser i 2004. Dette var litt lavere enn året før. Nedgangen gjaldt serien Norges offisielle statistikk, mens antallet analysepublikasjoner økte. Forskningsvirksomhetens publisering i internasjonale tidsskrifter økte markert. Utviklingen er helt i tråd med Statistisk sentralbyrås strategi om færre tabellpublikasjoner på papir, styrket analysevirksomhet og økt elektronisk publisering på Statistisk sentralbyrås nettsider der en også får tilgang til Statistikkbanken.

Statistisk sentralbyrå har i flere år satset mye på å utvikle nettjenesten for formidling av offisiell statistikk. I 2004 var det totalt 43,4 millioner oppslag på ssb.no, sammenlignet med 38 millioner i 2003. Nettsidene er tilrettelagt for å være godt tilgjengelig via søkemaskiner. Dette kan belyses ved at søkemotoren Google sto for ca. 30 prosent av oppslagene i 2004. I Statistikkbanken kan brukerne selv velge statistikk og hvordan de vil ha den i tabellform.

Statistikkbanken inneholdt 1 338 tabellmatriser ved utgangen av 2004. Dette var nesten en dobling fra forrige år. Av alle statistikkene som ble publisert i 2004 hadde 34 prosent full dekning med alle tall i statistikkbanken, og 30 prosent hadde delvis dekning. Regnet på grunnlag av antall tabelluttak, økte bruken av materiale fra Statistikkbanken med 45 prosent fra 2003 til 2004.

Internasjonalt – og i Norge – er det et krav til offisiell statistikk at den skal varsles på forhånd, og at den skal publiseres på varslet tidspunkt. I 2004 kom 89 prosent av statistikkpublikasjonene til forhåndsmeldt tidspunkt. Dette var om lag på linje med resultatene fra 2002 og tidligere år, men litt svakere enn i 2003.

Statistikkens aktualitet måles med antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir frigitt eller publisert. Aktualiteten i statistikkproduksjonen i Norge er god, sammenlignet med en rekke andre land. Dette gjelder særlig for måneds- og kvartalsstatistikken. I 2004 var imidlertid aktualiteten i kvartalsstatistikken noe dårligere enn de foregående årene. Dette skyldtes ekstraarbeid knyttet til omlegging av Lastebilundersøkelsen og Byggekostnadsindeks for anlegg, som forutsettes å være midlertidig.

For å lage statistikk med tilstrekkelig god kvalitet er det viktig med høye svarprosenter. Svarprosentene for Statistisk sentralbyrås undersøkelser er tilfredsstillende, også i internasjonale sammenlikninger, jf. tabell 9.12.

Oppgavebyrden for næringslivet i tilknytning til besvarelser av undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå utgjør mindre enn 2 prosent av den totale oppgavebelastningen ved utfylling av statlige skjema. For 2004 er oppgavebelastningen overfor Statistisk sentralbyrå anslått til 96 årsverk. Dette var en økning på 5 årsverk fra 2003, og må ses i sammenheng med igangsettingen av statistikk over valutatransaksjoner. Tidligere var det Norges Bank som samlet inn opplysninger om utenrikstransaksjonene, og overflyttingen til Statistisk sentralbyrå har trolig bidratt til å redusere næringslivets oppgavebyrde totalt sett.

I 2004 var det nedgang i oppgavebyrden knyttet til flere av de tradisjonelle undersøkelsene. De fleste foretak i Norge mottar ikke skjema fra Statistisk sentralbyrå. Noen små og mellomstore bedrifter mottar imidlertid et forholdsvis stort antall skjemaer. Det er grunn til å anta at oppgavebyrden for disse foretakene oppleves som betydelig. Som følge av dette legger Statistisk sentralbyrå vekt på å spre oppgavebelastningen bedre.

Statistisk sentralbyrå arbeider systematisk med å begrense oppgavebyrden. Hovedelementer i strategien overfor oppgavegivere er

• gjenbruk av administrative data og egne data som er samlet inn for andre statistikkformål,

• uttrekk av bedriftenes egne fagsystemer,

• innsamling av data fra tredjepart,

• forenkling av skjema og skjemautfylling.

Fra 1. juli 2004 har Statistisk sentralbyrå tilbudt et elektronisk innrapporteringsalternativ til alle oppgavegivere.

For en bredere gjennomgang av tiltak for å redusere oppgavebyrder vises det til St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, kap. 3.7.

Inntektene fra de brukerfinansierte oppdragene i 2004 var 131,6 mill. kroner. Dette var vel 4 mill. kroner mer enn i 2003. Departementer og andre statlige etater er de viktigste oppdrags­giverne og bidrar med vel 53 prosent av inntektene.

Systematisk kvalitetsarbeid

Statistisk sentralbyrå har satset sterkt på systematisk arbeid med kvalitet de siste årene. Målet er så effektivt som mulig å produsere statistikk og analyser som svarer til brukerkravene. Det er igangsatt flere prosjekter som vil resultere i bedre kvalitet. Sentrale eksempler er forvaltning av statistiske enheter, tallrevisjon av nasjonalregnskapet og prisprosjektet. Det satses dessuten på bedre dokumentasjon av statistikken, slik det blant annet kreves i EU-forordninger.

Sentrale utfordringer

Et samfunn i stadig endring

Samfunnets behov for statistikk og analyse øker stadig. Næringslivet har i større grad enn før oppdaget nytten av detaljert statistikk som markedsinformasjon, samtidig som det er større oppmerksomhet rundt oppgavebyrden enn tidligere. Framveksten av tjenestesamfunnet skaper behov for statistikk på nye områder. Samtidig har deregulering av økonomien, integrering av markeder på tvers av landegrenser og friere flyt av kapital og arbeidskraft komplisert innsamlingen av data på viktige områder.

Statistisk sentralbyrås strategi er at offisiell statistikk skal framstå som et helhetlig produkt. Bruk av ny teknologi, koordinering av datafangst og utvikling av samordnede statistikksystemer er sentrale virkemidler. Ved formidling av statistikk skal det legges vekt på å sammenstille og sammenlikne med annen relevant statistikk i Statistisk sentralbyrå, eller fra andre statistikkprodusenter i inn- og utland. I den nasjonale samordningen av statistikk er Statistikkrådet viktig.

Informasjonssikkerhet

Statistisk sentralbyrå vil kontinuerlig bygge ut infrastruktur og rutiner for å ivareta informasjonssikkerhet på alle områder og gjennom hele produksjonsprosessen. Virksomheten er dessuten tilpasset krav og retningslinjer i personopplysningsloven. Både av hensyn til oppgavebyrden og for å ha kontroll og oversikt, er det viktig at innsamlet datamateriale lagres forsvarlig. Gjenbruk av opplysninger er helt nødvendig, men stiller samtidig krav om sporbarhet, oversiktlighet og godt dokumenterte dataarkiver. Arbeidet med dataforvaltning skal fortsatt ha høy prioritet.

Internasjonalisering

Økt internasjonalisering stiller Statistisk sentralbyrå overfor nye utfordringer. Internasjonal handel øker, virksomheter restruktureres og eierinteresser og arbeidskraft krysser landegrensene. Ved målrettet å utnytte informasjon i administrative registre søker Statistisk sentralbyrå hele tiden å skaffe oversikt over endringer som finner sted. På enkelte områder blir det imidlertid stadig mer ressurskrevende å kartlegge de statistiske enhetene, for eksempel utenlandske eierinteresser i Norge og norske eierinteresser i utlandet.

Internasjonalt legges det stor vekt på å bruke sammenlignbar statistikk som grunnlag for samarbeid. Utviklingen fører også til forbedringer og utvidelser i det nasjonale statistikkproduktet. Statistisk sentralbyrå er opptatt av å følge opp de internasjonale forpliktelsene og samtidig høste gevinstene som det internasjonale samarbeidet gir.

Koordineringsansvar for offisiell statistikk i Norge

Statistisk sentralbyrå har ansvar for å koordinere og kvalitetssikre all norsk offisiell statistikk.Viktige oppgaver for Statistikkrådet, som består av rundt 20 statlige institusjoner som produserer statistikk, er å bistå Statistisk sentralbyrå i arbeidet med at all offisiell statistikk utarbeides og publiseres i henhold til etablerte prinsipper.

Elektronisk datafangst

Økt satsing på elektronisk datafangst konsentreres om videreutvikling av samvirkende løsninger for brukervennlig innrapportering til offentlig sektor, gjenbruk og utveksling av informasjon mellom offentlige etater.

Oppgavegiverne i næringslivet og offentlig sektor har nå et tilbud om elektronisk innrapportering. Dette danner plattform for samordning av den direkte datainnsamlingen enten den er basert på papirskjema, elektroniske skjema eller filuttrekk.

Prioriteringer i statistikkproduksjonen

Populasjonsforvaltning

Forvaltning og drift av populasjonsregistrene står sentralt for Statistisk sentralbyrås arbeid. Det finnes i dag tre basisregistre som definerer og identifiserer viktige statistiske enheter:

• Det sentrale folkeregisteret (DSF) i Skattedirektoratet som omfatter personer og familier

• Enhetsregisteret i Brønnøysund som omfatter juridiske enheter, foretak og bedrifter

• Grunneiendommer-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB) i Statens kartverk.

Basisregistrene skal kunne ses i sammenheng ved hjelp av adresseopplysninger. Særlig viktig er det å sikre at informasjonen i Folke- og boligtellingen 2001 og Boligadresseprosjektet forvaltes og utnyttes til registerbasert husholdningsstatistikk. Målet er at Statistisk sentralbyrå skal få på plass et felles registersystem for forvaltning av populasjonene av grunneiendommer, adresser, bygninger, boliger og husholdninger på en koordinert og hensiktsmessig måte.

Folketellingsstatistikk

Etter at et kvalitetssikret boligadresseregister er etablert med utgangspunkt i Folke- og boligtellingen 2001, skal framtidige folke- og boligtellinger kunne baseres på registerdata. Statistisk sentralbyrå vil årlig sammenstille folketellingsrelaterte data, første gang i 2006.

Statistikk for offentlig sektor

Det samordnede systemet for kommunalstatistikk – KOSTRA – dekker virksomheten i kommunene på en helhetlig måte. De fleste kommunene er aktive brukere av KOSTRA, blant annet i budsjettarbeid og i analyser av driften på ulike områder. KOSTRA-modellen brukes for spesialisthelsetjenesten etter at tjenestene ble overført til staten i 2002, og fra 2004 også for det kommunale barnevernet og for de barne- og familievernoppgaver som staten i 2004 overtok ansvaret for. Statistisk sentralbyrå tar sikte på å forbedre det statistiske grunnlaget for statlig sektor. Et slikt system planlegges å omfatte sentrale indikatorer om ressursbruk, aktivitet, kvalitet og resultater for statlig sektor.

Omlegging av valutastatistikken

Statistisk sentralbyrå har overtatt ansvaret for dette statistikkområdet fra Norges Bank. Valutastatistikken, som var en hovedkilde for Statistisk sentralbyrås utenriksregnskap, ble nedlagt som følge av svakt datagrunnlag. Statistisk sentralbyrå startet med kvartalsvis innhenting av valutastatistikkdata i 2004. I juni 2005 ble utenriksregnskapet publisert for første gang basert på nytt datagrunnlag. Deler av datafangsten er krevende siden data hentes inn direkte fra foretak som har økonomisk aktivitet overfor utlandet. I 2006 vil det fremdeles være behov for tilpasning på flere områder.

Nasjonalregnskapet og tallrevisjon i 2006

Arbeidet med å gjøre nasjonalregnskapet mer aktuelt og å øke kvaliteten på det er blitt styrket de siste årene. Den økonomiske statistikken ble gjennomgått i 2005 med sikte på at behovene i nasjonalregnskapet skulle gis førsteprioritet. Det legges opp til tallrevisjoner av nasjonalregnskapet om lag hvert femte år. Det er igangsatt en ny tallrevisjon i 2005 som avsluttes i 2006.

Priser og prisindekser

Statistisk sentralbyrå arbeider med å utvikle bedre prisstatistikk for varer og tjenester, hvor det bl.a. i større grad enn i dag er tatt hensyn til at kvaliteten på varer og tjenester endres over tid. Dette er helt avgjørende for at den økonomiske statistikken skal tjene som grunnlag for beskrivelse og analyse av struktur og utvikling i økonomien, bl.a. som grunnlag for økonomisk politikk. Satsing på dette feltet følger av internasjonale krav, særlig gjennom EØS-samarbeidet.

Regnskapsdata og regnskapsstatistikk

Brønnøysundregistrene og Skattedirektoratet er i ferd med å etablere elektronisk rapportering via Altinn, som etter hvert vil dekke alle regnskapspliktige og skattepliktige enheter. Dette vil på sikt gjøre det mulig å basere mye av denne statistikken på fullstendige tellinger. Statistisk sentralbyrå arbeider med å legge til rette for effektiv utnyttelse av den økende mengden administrative data på dette området.

Elektronisk samhandling

Statistisk sentralbyrås strategi overfor oppgavegiverne består av en rekke elementer der de siste års hovedmål har vært å gi alle innen næringslivet og offentlig sektor et elektronisk tilbud, jf. også avsnittet om elektronisk datafangst ovenfor. Dette innebærer bedre informasjon og tilbakemelding til oppgavegiverne og at internettbasert informasjon etter hvert vil ta helt over for den papirbaserte. Dette er et viktig element i det nye prosjektet Elektronisk samhandling, som startet i 2005. Dette prosjektet omfatter disse satsingsområdene:

• Videre samarbeid om utvikling av samvirkende løsninger for brukervennlig innrapportering til offentlig sektor

• Gjenbruk og utveksling av informasjon mellom offentlige etater

• Samordnet formidling av all offisiell statistikk i Norge

Forskning og analyse

Forskningen i Statistisk sentralbyrå skal bidra til ny kunnskap om økonomisk atferd og økonomiske virkninger av blant annet politiske tiltak. Forskningen skal også bidra til å forbedre statistikken, blant annet gjennom deltaking i fellesprosjekter. Prioritering innenfor ulike områder av forskningen er gitt nedenfor:

• Skatteanalyser og offentlig økonomi. Skattemodellene oppdateres og stilles til disposisjon for forvaltningen, og servicen overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Det arbeides med å legge forholdene til rette for at nye mikrosimuleringsmodeller kan stilles til rådighet for beslutningstakerne, herunder modeller som beskriver bedrifters atferd under skiftende skatteregimer og modeller som viser effekter på arbeidstilbudet av endringer i inntektsbeskatningen for personer. Videre arbeides det med analyser av overganger mellom arbeid og trygd. Analyser av fordelingsvirkninger fortsetter, her­under studier av indirekte skatter og kommunal tjenesteproduksjon.

• Ressurs- og miljøøkonomi. Modellutvikling og analyser av nord-europeiske energimarkeder fortsetter. Koblingen mellom energianalyser, miljøforhold og makromodeller oppdateres. Det legges vekt på analyser av betydningen av teknologiske endringer for energibruk og miljø.

• Makroøkonomiske modeller. Modellene oppdateres, og tidspunkt for innarbeiding av nye årstall fra nasjonalregnskapet skyves fram i tid. Servicen overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Analyser av strukturreformer og pensjonsspørsmål videreføres.

• Mikroøkonometriske analyser.Atferdsanalyser av bedrifter og husholdninger basert på Statistisk sentralbyrås mikrodata, fortsetter. Disse utnyttes i mikro- og makromodellene.

• Analyser av befolkningsutviklingen. I 2006 prioriteres analyser av levealderutviklingen og oppfølging av arbeidet med et bedre informasjons- og indikatorsystem for fruktbarhetsutviklingen.

• Utviklingen av levekår. Det utarbeides analyser som kan bidra til økt innsikt i samspillet mellom demografisk utvikling og utviklingen av levekår.

Budsjett 2006

Statistisk sentralbyrås budsjettramme for 2006 foreslås satt til 496,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktivitetsnivået i all hovedsak kan videreføres. Et sentralt mål for Statistisk sentralbyrå har de siste årene vært å utvikle statistikk for områder som har manglet dekning og opprettholde omfanget av den løpende statistikkproduksjonen, med minst like god kvalitet og aktualitet som før. Det vil være sentralt også i 2006. I tillegg vil det bli satset videre på å strømlinjeforme og effektivisere all datainnhenting, både elektronisk og papirbasert, og på brukervennlig og effektiv formidling av statistikk og forsk­ningsresultater på ssb.no. Det vil bli lagt stor vekt på informasjonssikkerhet og arbeid med å holde oppgavebyrden på et så lavt nivå som mulig.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av Reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2004 ble bevilgningen blant annet benyttet på følgende prioriterte områder:

• tiltak for kompetanseutvikling for departementene og statlige virksomheter

• utvikling av veiledere innenfor sentrale deler av regelverket for økonomistyring i staten, herunder veileder i evaluering og et metodedokument for risikostyring og internkontroll, samt revisjon av veilederen i samfunnsøkonomisk analyse

• utvikling og utprøving av felles standarder for regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter

• delfinansiering av et pilotprosjekt for nytt lønns- og personalsystem – OPAL – og et pilotprosjekt for utvikling av en elektronisk fakturaløsning

• sentrale prosjektkostnader ved igangsettingen av et prosjekt for innføring av OPAL hos virksomheter som er kunder hos Senter for statlig økonomistyring

For 2006 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid som er startet i 2005:

• faglige seminarer og kompetansetiltak for departementer og andre statlige virksomheter

• metodeutvikling innenfor økonomistyring i staten, herunder resultatmåling

• utprøving av felles standarder for regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter

• delfinansiering av en løsning for innføring av elektronisk fakturabehandling hos virksomheter som er kunder hos Senter for statlig økonomistyring

For 2006 anslås utgifter på til sammen 8,9 mill kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises for øvrig til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2006, kap. 9.

Prosjektstyring

Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært undergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag. Kvalitetssikringen har vært utført av særlig kvalifiserte, private virksomheter som har hatt rammeavtale med Finansdepartementet. På grunnlag av det erfaringsmateriale som foreligger, har departementet bedømt ordningen til å ha fungert godt så langt den rekker. Den har imidlertid vist seg utilstrekkelig til å sikre at selve prosjektkonseptet er relevant i forhold til de aktuelle samfunnsmessige behov, og at det utgjør det beste alternativet for å dekke disse behovene. I forbindelse med at rammeavtalen skulle fornyes, har derfor Regjeringen besluttet å utvide kvalitetssikringen til også å gjelde konseptvalget, i tillegg til at ordningen fra 2000 videreføres med mindre justeringer. Dette ble det gjort nærmere rede for i Gul bok for 2005, kap. 10.2. For framtiden vil kvalitetssikringen således foregå i to trinn:

• Kvalitetssikring av konseptvalget ved fullført forstudie (KS 1)

• Kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag ved fullført forprosjekt, eller i detaljprosjekteringsfasen for enkelte prosjekter (KS 2)

Det ble 10. juni 2005 undertegnet rammeavtale med fem foretakskonstellasjoner om kvalitetssikring etter Finansdepartementets retningslinjer for både KS 1 og KS 2.

For å følge opp kvalitetssikringsarbeidet ble det allerede i forrige rammeavtaleperiode etablert et eget forskningsprogram – Concept-programmet. Programmet involverer et bredt spekter av akademiske fagområder, men er organisatorisk for­ankret ved NTNU. Hovedprogramfasen startet høsten 2002, med fullfinansiering over denne budsjettposten.

Utvidelsen av kvalitetssikringssystemet medfører nye utfordringer for Concept-programmet av både kvantitativ og kvalitativ art. Forskningsaktivitetene vil heretter inkludere både KS 1 og KS 2, og resultatene vil få et bredere nedslagsfelt. Det vil bli behov for å følge flere kvalitetssikringer, det må utvikles nye metodiske grep, og resultatene må formidles på en måte som gjør dem praktisk anvendbare for et større tilfang av statlige beslutningstakere. Vesentlige deler av metodeutviklingen forutsetter en tverrfaglig tilnærming som kan være krevende, og som typisk vil være av langsiktig karakter.

I den forrige rammeavtaleperioden ble det foretatt 52 avrop (bestillinger på kvalitetssikringsoppdrag). Mange av disse prosjektene er nå i gjennomføringsfasen, og et mindre antall er fullført. Datatilfanget i disse prosjektene nærmer seg et nivå hvor det med målrettet innsats skal bli mulig å trekke ut erfaringer på tvers av prosjektene. Framover vil det derfor bli lagt større vekt på å bearbeide dataene og formidle resultatene.

Kvalitetssikringsordningen har vakt interesse i andre land. Concept-programmet har fra starten av lagt vekt på å ha en internasjonal orientering. Det tas sikte på fortsatt utvidelse av kontakten med både myndigheter og forskningsmiljøer utenfor Norge.

Det vil for øvrig fortsatt bli gjennomført forsk­ningsaktiviteter knyttet til avgrensede, spesifiserte problemstillinger.

Hittil er avsatt om lag 5 mill. kroner per år til Concept-programmet. En omlegging av systemet for beregning av bidrag til faste kostnader ved NTNU vil medføre merutgifter for programmet. Sammenholdt med de økte utfordringene som følger av KS 1-ordningen, anslås utgiftene til Concept-programmet i 2006 til om lag 6 mill. kroner.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble etab­lert 1. januar 2004 og ivaretar funksjoner og opp­gaver innenfor økonomistyringen som tidligere var ivaretatt av Skattedirektoratet, økonomitjenestene ved skattefogdkontorene og av Finansdepartementet. Formålet med samordningen og etableringen av SSØ er å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området.

SSØ er et ekspertorgan som skal tilrettelegge for god økonomistyring i staten. Senteret skal ivareta funksjoner knyttet til forvaltning av statens økonomiregelverk, konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. I tillegg skal senteret levere økonomitjenester til statlige virksomheter og slik legge grunnlag for effektiv ressursbruk.

Oppgavene for SSØ vil i stor grad være å

• levere økonomitjenester av høy kvalitet internt i staten på områdene budsjett, regnskap, personal- og lønnsforvaltning

• ivareta funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling

• rådgi Finansdepartementet i fastsettelsen av overordnede prinsipper og normer for økonomistyring i staten

• utarbeide veiledningsmateriell, metoder og verktøy vedrørende tilpasning av økonomistyringen i statlige virksomheter til fastlagte prinsipper og normer

• drive rådgivnings- og veiledningsarbeid, kompetanseutvikling og informasjonsarbeid i staten om økonomistyring og samfunnsøkonomiske analyser

SSØ er organisert med en sentral enhet i Oslo, seks regionkontorer – i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar – og et kontor i Vadsø under regionkontoret i Tromsø. Virksomheten hadde per 1. mars 2005 en bemanning tilsvarende 261 årsverk, fordelt med 61 årsverk i sentralenheten og 200 årsverk ved regionkontorene.

Rapport 2004

Hovedmål og resultater

2004 var første driftsår for SSØ. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av SSØs hovedmål og resultater for driften i 2004.

Hovedmål 1: Gjennomføre omstillingen innen utgangen av 2005

Fra 1. januar 2004 overførte Finansdepartementet ansvar til SSØ for å etablere senteret og å gjennomføre omstillingen av lønns- og regnskapstjenestene.

SSØ skal ha utviklet en operativ og effektiv organisasjon i tråd med omstillingsplanen innen utgangen av 2005. Omorganiseringen er i all hovedsak gjennomført som forutsatt, både for sentralenheten og regionkontorene, og innenfor fastsatte budsjettrammer. En ny formell regionstruktur er etablert, ledelsesapparatet er på plass og administrative funksjoner er bygget opp. Ansatte er flyttet til nye regioner, og kundene er samlet etter departementstilhørighet. Omstillingsarbeidet avsluttes innen utgangen av 2005.

Hovedmål 2: Levere økonomitjenester av høy kvalitet

SSØ skal levere økonomitjenester av høy kvalitet. 2004 var et etableringsår for det nye senteret, og organisasjonen har gjennom året lagt vekt på å holde et høyt kvalitetsnivå på basisproduksjonen – korrekte regnskaper og rett lønn til rett tid. Høsten 2004 begynte innføringen av et nytt lønns- og personalsystem for SSØs kunder. Det nye systemet vil gi mer effektiv dataregistrering og vesentlig bedret funksjonalitet for personalforvaltning. I 2004 gjennomførte SSØ og Statens forvaltningstjeneste et pilotprosjekt om innføring av elektroniske løsninger for behandling av inngående fakturaer. Prosjektet ble avsluttet i desember 2004. En analyse av pilotprosjektet viser stor samfunnsøkonomisk nytte ved å ta i bruk elektronisk faktura­behandling, og SSØ vil i løpet av 2005 og 2006 tilby løsningen til alle sine kunder.

Hovedmål 3: Sørge for à jour statsregnskap og effektiv statlig betalingsformidling

Finansdepartementet har delegert en rekke funksjoner knyttet til statsregnskapet og konsernkontoordningen, til SSØ. Funksjonene, oppgavene og personalet ble formelt overført fra departementet til SSØ 1. juli 2004.

Statsregnskapet medregnet folketrygden

SSØ har behandlet regnskapsrapporter fra virksomhetene og departementene og oppdatert og avstemt statsregnskapet fra mai 2004 og ut året i henhold til oppsatt tidsplan. Statsregnskapet er oppdatert og rapportert uten forsinkelser.

Konsernkontoordningen

SSØ skal forvalte virksomhetenes oppgjørskonti i Norges Bank og forvalte rammeavtalene med bankene. Ordningene er etablert og har vært fullt operativ med tilhørende leveranser fra overføringstidspunktet.

Hovedmål 4: Tilrettelegge for god økonomistyring i statsforvaltningen

Et hovedmål for etableringen av SSØ er å styrke økonomistyringen i statsforvaltningen generelt. Departementet har fra 1. juli 2004 delegert SSØ myndighet, med noen få unntak, til å forvalte Reglement for økonomistyring i staten, og til å etablere veiledningskompetanse innenfor samfunns­økonomisk analyse. Veiledningsmateriell, rådgivning, kompetanseutvikling og informasjonsformidling blir viktige virkemidler for å nå målsettingen om styrket økonomistyring.

SSØ har i 2004 vært i en startfase for forvaltnings- og analyseoppgavene og har prioritert kompetanseheving og rekruttering av personell. Det er etablert et tilbud til statlige virksomheter i 2004 om grunnopplæring innenfor statlig budsjett- og regnskapsarbeid og det reviderte økonomiregelverket. SSØ har gjennomført flere kurs på området. Etaten har oppdatert den nettbaserte oppslagsløsningen ORDSØK (Nyttige ord og begreper innen statlig økonomistyring) i samsvar med revidert Reglement for økonomistyring i staten. SSØ har deltatt med ressurser i departementets arbeid med å utvikle og utprøve regnskapsstandarder etter periodiseringsprinsippet i staten. I 2004 ble det etablert en gruppe for samfunnsøkonomisk analyse, som bl.a. har bidratt i departementets arbeid med å revidere veileder for samfunnsøkonomiske analyser.

Utfordringer og tiltak

SSØs utfordringer i årene framover tar utgangspunkt i Finansdepartementets mål om effektiv ressursbruk i staten. SSØs rolle er å tilrettelegge for god økonomistyring i statsforvaltningen og levere økonomitjenester til statlige virksomheter. De viktigste utfordringene for SSØ i årene framover er på denne bakgrunn å bidra til å

• øke kompetansen i økonomistyring i statlige virksomheter

• effektivisere økonomifunksjoner, basert på bruk av effektive støttesystemer og økt elektronisk samhandling i statlige virksomheter

• forbedre risikostyringen og øke bruken av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer i statlige virksomheter

• legge til rette for lettere tilgang til styringsinformasjon for ledere i statlige virksomheter

• forbedre og standardisere kostnadsinformasjon og resultatmålinger for bruk i statlige virksomheter

• etablere nye rammeavtaler med banker for å gi et godt tilbud innenfor statlig betalingsformidling i samsvar med statlige virksomheters behov.

De viktigste tiltakene for å møte utfordringene er økt veiledning, rådgivning og kompetansetiltak overfor statlige virksomheter og utvikling av veiledningsmateriell og metodikk på viktige deler av økonomiregelverket. Videre er det viktig å fortsette utviklingen av produkter og metoder innenfor elektronisk samhandling. SSØ vil effektivisere driften av de operative funksjoner for å frigjøre ressurser til utvikling, veiledning, rådgivning og kompetansetiltak.

Budsjett 2006

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål og hovedoppgaver som er omtalt foran. Spesielle utfordringer for 2006 vil være innføring av ny teknologi, herunder lønns- og personalløsning og elektronisk fakturabehandling, samt prioritere kompetanseoppbygging av rådgivningstjenesten.

SSØs budsjettramme for 2006 foreslås satt til 188,2 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 9,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2005. Nedgangen skyldes i hovedsak den nye nettoordningen for budsjettering av merverdiavgift og at bevilgningen til omstillingskostnader over post 21 Spesielle driftsutgifter som forutsatt utgår fra 2006 av. I motsatt retning virker økt tjenestevolum og økte lisensutgifter.

Nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen

I 2005-budsjettet (Gul Bok) ble det varslet at Regjeringen vil foreslå en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer i statsbudsjettet for 2006. Dette følges nå opp.

Det legges opp til at ordinære forvaltningsorganer ikke belastes betalt merverdiavgift på sine budsjettkapitler, men at betalt merverdiavgift i stedet posteres på en egen utgiftspost – kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter – i statsregnskapet. Ordningen med nettobudsjettering vil være begrenset til ordinære forvaltningsorganer som rapporterer til statsregnskapet og som har et mellomværende med statskassen. Det innebærer at nettobudsjetterte virksomheter og forvaltningsbedrifter ikke omfattes av ordningen. Betalt merverdiavgift som er en del av de ordinære forvaltningsorganenes merverdiavgiftspliktige virksomhet, kan heller ikke belastes kap. 1633.

Nettobudsjettering av merverdiavgift innebærer i utgangspunktet reduserte utgifter for de virksomhetene som omfattes av ordningen. For å sikre en budsjettnøytral omlegging er derfor bevilgningene til de berørte forvaltningsorganene redusert tilsvarende ventede utgifter til merverdiavgift i 2006. Trekket for merverdiavgift er basert på innrapporterte tall fra departementene, jf. omtale i Gul bok 2004. Samlet er drifts- og investeringsbevilgningene til departementene redusert med vel 4,9 mrd. kroner. Tilsvarende beløp foreslås bevilget på kap. 1633, post 01. Omleggingen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for Statens innkrevingssentral (SI) er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI skal også tilby tjenester som regnskapssentral for politi- og lensmannsetaten.

Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana, og den hadde per 1. mars 2005 en bemanning tilsvarende 263 årsverk. I 2004 hadde SI 16 oppdragsgivere.

Mål og resultater 2004

I forhold til fastsatte hovedmål for virksomheten, vurderer departementet driftsresultatene som tilfredsstillende, jf. nedenfor. Utviklingen indikerer økt produktivitet.

Hovedmål 1: Innkreving av krav skal være effektiv

SI skal sikre effektiv innkreving av straffekrav, utstedt av justismyndighetene, og av avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter.

Tabell 9.15 viser at både antall registrerte krav og inntektsført beløp økte fra 2003 til 2004. Økning i antall krav vil normalt gi økning i innkrevd beløp i påfølgende år. En stor del av økningen i krav og inntektsført beløp skyldes forelegg i trafikksaker. I 2004 ble det inntektsført 484 mill. kroner fra for­enklede forelegg i trafikksaker, mot 321 mill. kroner i 2003. For 2005 anslås det at SI vil inntektsføre om lag 650 mill. kroner i forenklede forelegg i trafikksaker.

For å kunne vurdere om SI har innfridd hovedmålet, er det satt mål for andel saker per kravtype som skal være ferdigbehandlet innen tre år etter at innkreving ble iverksatt, jf. tabell 9.16.

Tabellen viser at for krav utstedt av justismyndighetene, var resultatet for erstatninger bedre enn resultatmålet. For de øvrige kravtypene utstedt av justismyndighetene, var resultatene noe svakere enn målsetningene. For krav utstedt av andre statlige virksomheter enn justismyndighetene, var resultatene bedre enn målene for alle kravtyper, med unntak av gebyr etter sjødyktighetsloven. Som tabellen viser, er resultatmålet vesentlig lavere for misligholdte studielån enn for de øvrige kravtypene. Det skyldes først og fremst at hvert enkelt krav er stort, og at SI mottar sakene først etter at det er konstatert grovt og vedvarende mislighold.

Resultatene viser en liten tilbakegang for flere av kravtypene i forhold til 2002 og 2003. Samlet vurderes den relative måloppnåelsen fortsatt som høy, noe som indikerer formålseffektiv drift.

Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

SI skal utnytte sine ressurser best mulig og vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Produktivitet

Det ble for 2004 anvendt tre indikatorer på produktivitet, men ikke fastsatt noe resultatmål.

Innkrevd beløp per årsverk og ferdigbehandlede saker per årsverk økte markert fra 2002 til 2004, og kostnadene i forhold til innkrevd beløp sank kraftig. Dette skyldes en jevn økning i både antall krav og gjennomsnittlig kravbeløp de senere årene, uten at bemanningen og driftskostnadene har økt tilsvarende. Dette indikerer mer kostnadseffektiv drift.

Kvalitet

SI fikk helt eller delvis medhold i 31 av de 37 tvangsinnkrevingssakene som ble rettslig ferdigbehandlet i 2004. Resultatet anses som tilfredsstillende.

Resultatene for saksbehandlingstid i kreditoravdelingen og namsmannsavdelingen viser at SI har rask betjening av telefonhenvendelsene, og kort behandlingstid for skriftlige henvendelser, jf. tabell 9.18.

Hovedmål 3: Regnskapssentralfunksjonen skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten holder god kvalitet. De mål som var satt for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2004, ble realisert. Det ble i 2004 gjennomført en brukerundersøkelse knyttet til økonomitjenestene, og resultatene fra denne undersøkelsen var gjennomgående positive.

Sentrale utfordringer og tiltak

Effektiv utnyttelse av ny teknologi og nye IT-systemer

SI har de siste årene utviklet og innført nye systemer som benyttes i innkrevingsarbeidet. I 2004 har det pågått utviklingsarbeid som vil gi grunnlag for ytterligere bedring av oppgaveløsningen. Dette arbeidet er videreført i 2005. Utviklingsarbeidet har vært rettet mot utvikling av nytt forsystem for mottak og kvalitetssikring av nye krav. Systemet vil gjøre det mulig å motta krav, uavhengig av elektronisk format, og det vil gi bedre avstemming og kvalitetskontroll. Det er også brukt ressurser på oppbygging av eget nettsted for å gi bedre informasjon om og tilgjengelighet til SIs tjenester. I 2005 videreutvikles nettstedet slik at det bl.a. blir mulig å søke om betalingsordninger over Internett. Det er i juni 2005 inngått en samarbeidsavtale mellom Brønnøysundregistrene og SI om framtidig bruk av Altinn.

Samarbeid mellom SI og det ordinære namsmannsapparatet

I samråd med Finansdepartementet satte Justis- og politidepartementet i 2003 i gang et arbeid med å tilpasse SIs saksbehandlerløsning for de ordinære namsmenn. Den nye løsningen skal tas i bruk av alle namsmenn tidlig i 2006. Med den nye løsningen vil namsmennenes arbeid med tvangsinndrivelser bli enklere og mer effektiv. Det tas videre sikte på at innkreving av gebyr i forbindelse med den sivile rettspleien på grunnplanet overføres fra Brønnøysundregistrene til Statens innkrevingssentral. Samarbeidet vil dessuten gi grunnlag for samordning av lønnstrekk fra flere namsmyndigheter. Arbeidet med å legge til rette for samordning av lønnstrekk er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justis- og politidepartementet.

Overføring av oppgaver fra Statens lånekasse for utdanning til SI

I St.prp. nr. 63 (2003-2004) ble det foreslått at alle innkrevingsrelaterte oppgaver knyttet til misligholdte studielån, skal overføres til SI. Overføringen skal skje gradvis og i to faser, og første fase skal gjennomføres innen utgangen av 2005. Saken ble også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er inngått avtale mellom Statens lånekasse for utdanning og SI om overføring av oppgaver. Konvertering av krav fra Statens lånekasse for utdanning til SI gjennomføres i løpet av høsten 2005. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), fikk SI styrket sitt budsjett med 9,8 mill. kroner i anledning oppgaveoverføringen. SIs merkostnader ved overføringen er for 2006 anslått til om lag 8,1 mill. kroner, basert på 20 000 krav til innfordring.

Mål og budsjett 2006

For 2006 er det fastsatt følgende hovedmål for SI:

• Innkreving av krav skal være effektiv

• Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

• Regnskapssentralfunksjonen skal ha god ­kvalitet

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SI i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til virksomheten for 2006. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2006 tilsvare dem som ble anvendt for 2004, og tilsiktede resultater i 2006 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2004, jf. rapportomtalen foran.

Budsjettrammen for SI foreslås satt til 205,0 mill. kroner for 2006. Dette er en økning med 33,3 mill. kroner eller 19,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2005. Økningen skyldes hovedsakelig nye oppgaver for det ordinære namsmannsapparatet og for Statens lånekasse for utdanning, jf. omtale ovenfor, og dessuten flere krav fra NRK, jf. omtale under kap. 4634, post 02 Refusjoner.