Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementet er organisert i seks avdelinger:

• Administrasjonsavdelingen

• Eierskapsavdelingen

• Avdeling for nærings- og handelsøkonomi

• Avdeling for regelverk og skipsfart

• Avdeling for forskning og innovasjonspolitikk

• Avdeling for næringsutvikling og internasjonalisering

• Departementet disponerte 186 års­verk pr. 1. mars 2005. I tillegg til ordinær bemanning har departementet fast stasjonerte nærings­råder i Brüssel tilknyttet ambassaden. Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for enkelte råd og utvalg innenfor sitt ansvars­område.

Resultatrapport 2004

Det er nærmere redegjort for hva som er gjennomført på viktige hovedområder i de særskilte innledningsomtalene foran og under de berørte budsjettkapitler. Departementet har i 2004 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon, næringsutvikling og -finansiering, statlig eierskap, entreprenørskap, handelspolitikk, skipsfartspolitikk og forenkling av lover og regelverk. Nedenfor er departementets virksomhet rapportert i forhold til sentrale politikkområder.

Næringsrettet forskning, innovasjon og entreprenørskap

I St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, fremmet regjeringen samme målsetting som EU når det gjelder samlet FoU-innsats. Denne skal økes til 3 pst. av BNP innen 2010, hvorav næringslivet skal stå for 2 pst. Meldingen trekker videre frem tre gjennomgående prioriteringer som vil ligge til grunn frem mot 2010: grunnforskning med vekt på kvalitet og realfag, forskningsbasert nyskaping og innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet samarbeidet tett med Utdannings- og forsk­ningsdepartementet ved utarbeiding av forsk­ningsmeldingen.

Innovasjon er en sentral drivkraft for økt konkurranseevne og verdiskaping. Regjeringen la i oktober 2003 frem planen for en helhetlig innovasjonspolitikk «Fra idé til verdi» og lanserte visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Planen dekker et bredt spekter av politikkområder og dannet rammeverk for regjeringens arbeid med å utvikle en helhetlig inno­vasjonspolitikk. De fleste av tiltakene i planen er nå gjennomført.

En betydelig del av arbeidet i første fase har vært eksternt rettet. En viktig del av det eksterne arbeidet har vært å igangsette ni konkrete innovasjonsprosjekter som skal se på innovasjonsutfordringer på utvalgte områder av regional og nasjonal betydning. Prosjektene skal bidra til å øke næringslivets engasjement og forståelse for den økende betydning innovasjon har for fremtidig verdi­skaping i Norge. Ansvaret for oppfølging av prosjektene er lagt til seks departementer.

Regjeringen har etablert en helhetlig arbeidsform for å øke samarbeidet mellom offentlige myndigheter og private aktører. Regjeringens innovasjonsutvalg er etablert for utvikling og koordinering av politikkutformingen på nasjonalt nivå, og Regjeringens innovasjonsforum er etablert som en møteplass mellom myndigheter og øvrige aktører i innovasjonssystemet. I 2004 ble det avholdt fire møter i Regjeringens innovasjonsutvalg og ett møte i Regjeringens innovasjonsforum.

Innovasjon Norge ble etablert 1. januar 2004 basert på St.prp. nr. 51 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 14 (2003–2004). Innovasjon Norge overtok ordninger som tidligere ble forvaltet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Eksportråd og Norges Turistråd. Innovasjon Norge har fire hovedtjenester: finansiering, kompetanse, nettverk og profilering. Nærings- og handelsdepartementet har vært engasjert i oppfølgingen av det nye entreprenørskapsprogrammet som har til mål å sikre at norske bedrifter får kommersialisert sine produkter på internasjonale markeder. Departementet har i 2004 lagt vekt på aktiviteter som har bidratt til å heve kunnskapen om norsk næringsliv. Departementet har koordinert arbeidet med å få på plass et mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge som fastsetter felles styringsprinsipper og målformuleringer som alle departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn skal legge til grunn i sin styringsdialog med selskapet. Det nye mål- og resultatstyringssystemet trådte i kraft 1. januar 2005.

Blant de sentrale selektive innovasjonstiltakene er landsdekkende og distriktsrettede såkornkapitalfond. Fondene er basert på et samarbeid mellom statlig og privat kapital og kompetanse. Det ble bevilget midler til nye fond i statsbudsjettene for 2003, 2004 og 2005, jf. nærmere omtale under kap. 2421 Innovasjon Norge.

SIVA SF har en sentral rolle som tilbyder av tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon i hele landet. I St.meld. nr. 46 (2003–2004) ble premissene for SIVAs fremtidige virksomhet lagt. I etterkant av meldingen har SIVA mottatt egne bevilgninger til innovasjonsaktiviteter. SIVAs rolle som bidragsyter til utvikling av norsk innovasjonsevne og økt verdiskaping over hele landet, skal styrkes og videreutvikles. For å legge til rette for at SIVA i fremtiden vil gå i resultatmessig balanse er det, i tråd med St.meld. nr. 46 (2003–2004), foretatt en gjennomgang av økonomien. SIVA er inne i en prosess hvor eiendomvirksomheten i Baltikum er under avvikling.

Kompetanse, utdanning og samspill mellom næringsliv og utdanning er en viktig forutsetning for økt verdiskaping. Nærings- og handelsdepartementet har gitt innspill i sentrale høringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet knyttet til oppfølging av kvalitetsreformen og arbeid med kunnskapsløftet.

Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet en strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Planen ble lansert av regjeringen i mai 2004. De berørte departementer finansierer prosjektene, men ansvaret for gjennomføringen av de fleste tiltakene under planen er lagt til Utdanningsdirektoratet.

Som oppfølging av Stortingets vedtak i juni 2003 om at regjeringen skal legge frem en statusrapport om IT- og kompetansesenteret på Fornebu, la regjeringen i juni 2004 frem St.meld. nr. 42 (2003–2004) Status for IT- og kompetansesenteret på Fornebu.

Handel, internasjonalisering og reiseliv

Utviklingen i EU påvirker både direkte og indirekte en rekke av Nærings- og handelsdepartementets arbeidsområder. Nærings- og handels­departementet har et særlig ansvar for oppfølging av EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked, inkludert fjerning av ikke-tollmessige handelshindre. Videre deltar departementet i ulike forsknings- og utviklingsprogrammer. Departementet følger også den overordnede nærings­politiske utviklingen i EU og utviklingen knyttet til det indre marked. Målet er å sikre norsk næringsliv full adgang til det indre marked, ikke bare formelt i form av at Norge er part i EØS-avtalen, men også praktisk ved å sikre at avtalen etterleves. For å fjerne hindringer for handel med tjenester på det indre marked og å gjøre det lettere for tjeneste­ytere å etablere seg i andre EØS-land, la Europakommisjonen i januar 2004 frem et forslag til tjenestedirektiv. Nærings- og handelsdepartementet har koordinert arbeidet med høring av tjeneste­direktivet i Norge og arbeidet med den norske posisjonen.

Departementet har videre vurdert strukturindikatorene i EUs Lisboa-strategi og bl.a. arrangert workshop om referansetesting av innovasjon i samarbeid med OECD. Departementet deltok videre i arbeidet med referansetesting i OECD-sammenheng og et dansk prosjekt om referansetesting av entreprenørskap. Videre har arbeidet vært knyttet til forhandlingsprosessene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for å bygge ned handelshindringer både på industri-, landbruks- og tjenesteområdet stått sentralt. For å redusere handelsvridningene ved bruk av offentlig støtte til eksportfinansiering av kapitalvarer, er det i regi av OECD fremforhandlet et avtaleverk som regulerer dette. Avtaleverket er i kontinuerlig utvikling og Nærings- og handelsdepartementet har deltatt løpende i forhandlingene i ulike arbeidsgrupper i OECD.

Nærings- og handelsdepartementet videreførte i 2004 sin aktive deltakelse i forhandlingene i OECD om en ny internasjonal skipsfartsavtale. Avtalen skal sikre normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien. Forhandlingene omfatter også en rekke land utenfor OECD-området, deriblant Kina. Det er en målsetting at forhandlingene sluttføres innen utgangen av 2005.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for reiselivsnæringene. Departementet har i 2004 etablert et kontaktforum for reiseliv og vært engasjert i utarbeidingen av ny Handlingsplan for reiselivsnæringene.

Departementet har det overordnede ansvaret for Norges deltakelse på verdensutstillinger. Norge deltok på EXPO 2005 i Japan med en felles nordisk paviljong. Gjennom 2004 hadde Nærings- og handelsdepartementet en aktiv rolle i samarbeidet om paviljongen. Videre har departementet hatt fokus på å initiere næringslivsaktiviteter gjennom utstillingsperioden. Det er et mål at Norges del­takelse på EXPO 2005 skal utnyttes til å forsterke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Japan, med særlig vekt på næringsliv og forskning.

Det viktigste målbare resultatet av EFTA-arbeidet i 2004 var sluttføring av frihandelsavtaler med Chile, Tunisia og Libanon. Forhandlingene med SACU (Sør-Afrika, Namibia, Lesoto, Botswana og Swaziland) ble videreført i 2004. Forhandlingene med Egypt har så langt ikke resultert i inngått avtale. Det gjenstår fortsatt enkelte spørsmål knyttet til fisk og landbruk. Forhandlinger om frihandelsavtale med Sør-Korea er startet opp og siktemålet er å ha avtalen ferdig i løpet av høsten 2005. Det er videre etablert kontakt med Thailand for å vurdere muligheter for en handelsavtale og ­utvidelse av frihandelsavtalene med Marokko og Singapore.

Departementet har, i arbeidet med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd med næringslivet, fokusert på nye og spesielt utfordrende markeder. Bilaterale politiske sam­taler og konsultasjoner har vært gjennomført med en rekke land og det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer i forbindelse med Kongehuset og regjeringens besøksvirksomhet.

Statlig eierskap

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i kommersielle selskaper innenfor en rekke sektorer, som spenner fra energiproduksjon og industrivirksomhet til telekommunikasjon, havbruk og finansiering. Noen av selskapene er børsnoterte, enkelte er heleide og andre eies i fellesskap med private investorer. Målet for eierskapsforvaltningen er å maksimere verdien av statens aksjer og bidra til en god langsiktig industriell utvikling av selskapene.

I 2004 gjennomførte departementet salg av statlige aksjer i Telenor ASA til en verdi av 8,4 mrd. kroner. I tillegg mottok staten 695 mill. kroner i forbindelse med selskapets program for tilbakekjøp og sletting av aksjer i 2004. Dette førte til at statens eierandel i Telenor ble redusert til 54 pst. Yara International ASA ble i mars 2004 utfisjonert fra Norsk Hydro ASA. Yara International ASA viderefører Norsk Hydro ASAs globale landbruksvirksomhet. Ved fisjonen ble 80 pst. av aksjene i Yara International ASA delt ut proporsjonalt til Norsk Hydros aksjonærer, mens 20 pst. ble solgt i markedet. Som følge av dette ble statens eierandel i Yara Inter­national ASA 36,2 pst. I forbindelse med Norsk Hydro ASAs program for tilbakekjøp og sletting av aksjer mottok staten 445 mill. kroner. Denne transaksjonen endret ikke statens eierandel i Norsk Hydro ASA på om lag 44 pst. Statens aksjer i DnB NOR ASA ble overført fra Statens Bankinvesteringsfond til Nærings- og handelsdepartementet 30. mars 2004. For å oppnå en eierandel i DnB NOR ASA på 34 pst. ble det ervervet aksjer i selskapet for 350 mill. kroner i 2004. Statens eierandel var etter dette 34 pst. Videre ble eierskapet av Fly­toget AS overført fra Samferdselsdepartementet med virkning fra 1. juli 2004.

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter. En viktig del av rapporteringen skjer i form av departementets årlige eierberetning. I beretningene redegjøres det både for utøvelsen av eierskapet og for resultatutviklingen i selskapene.

Maritim utvikling og skipsfart

På skipsfartsområdet gjennomføres et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og beskyttelse av miljøet. I tillegg står arbeidet mot terrorisme sentralt både på den nasjonale og internasjonale dagsorden. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot IMO (FNs sjøfartsorganisasjon), EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og ILO (International Labour Organization). Regjeringen la våren 2004 frem St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer. I meldingen skisserer regjeringen retningen for en fremtidig skipsfartspolitikk basert på at Norge fortsatt skal være en ledende sjøfartsnasjon. Nærings- og handels­departementet har i 2004 arbeidet med oppfølging av skipsfartsmeldingen, bl.a. en omlegging av refusjons- og nettolønnsordningene for sjøfolk. Regjeringen oppnevnte i desember 2004 et utvalg som skal gå gjennom og vurdere den norske rederiskatteordningen. Nærings- og handelsdepartementet er representert i utvalget. Departementet har vært engasjert med tilrettelegging for gjennomføring av vedtaket om å flytte Sjøfartsdirektorat til Haugesund. Videre har departementet deltatt i arbeidet til utvalget som har vurdert en fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven. Utvalget leverte sin innstilling, NOU 2005: 14 På rett kjøl – Ny sikkerhetslovgivning, i 2005.

Forenkling og bedre regelverk

En viktig oppgave for departementet er tilrettelegging og forenkling av regelverk for næringslivet. Handlingsplanen « Et enklere Norge» ble tett fulgt opp i 2004. Regjeringen la i desember 2004 frem en tilstandsrapport for dette arbeidet. Rapporten viser at 80 pst. av enkelttiltakene var gjennomført eller igangsatt. Det er en klart positiv utviklingen i forhold til 2003.

For å redusere næringslivets byrder knyttet til regelverk og andre offentlige tiltak har regjeringen ved Nærings- og handelsdepartementet tatt i bruk et målesystem, basert på en kartlegging av regelverkene for å identifisere særlig belastende regelverk og nye forenklingstiltak. Den første målingen, av merverdiavgiftsregelverket, ble gjennomført i 2004, og i ettertid er også regelverket knyttet til særavgiftene målt.

I forenklingsarbeidet er det lagt stor vekt på god kontakt med brukerne, bl.a. gjennom etablering av Forenklingskanalen – en Internettside hvor næringslivet kan komme med innspill til hvordan regelverk og andre offentlige tjenester kan for­bedres. Videre har departementet hatt tett kontakt med næringsorganisasjonene.

Kompetansesenteret Orakel, som har til hovedoppgave å bidra til økt kvalitet på beslutningsgrunnlag i forhold til hvilke økonomiske konsekvenser regelverk og offentlige tiltak har for næringslivet, ble i 2004 etablert som en del av departementets ordinære virksomhet. Orakel har så langt, i tillegg til behandling av enkeltsaker, prioritert utvikling av verktøy og opplæring. Videre har Orakel i egen regi gjennomført tre bruker­undersøkelser i næringslivet. Kontakten med enkelt­bedrifter og næringsorganisasjonene er styrket.

Ved behandling av hvitvaskingsloven 16. juni 2003 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 515 om at regjeringen på egnet måte skulle fremme forslag for å sidestille «skriftlig» (fysisk) og elektronisk legitimasjon. Som oppfølging av anmodningsvedtaket sendte Nærings- og handelsdepartementet i mars 2004 et forslag til endring i lov om elektronisk signatur (esignaturloven) på alminnelig høring. Forslaget gikk ut på å ta inn en forskriftshjemmel for å kunne etablere frivillige sertifiserings- og godkjenningsordninger for utstedelse av elektroniske signaturer. I juni 2004 ble det besluttet at det skulle utarbeides en felles kravspesifikasjon for elektronisk identifikasjon (ID) og signatur (PKI) i offentlig sektor. For å sikre nødvendig samordning besluttet Nærings- og handels­departementet og Finansdepartementet å utsette arbeidet med endring av esignaturloven. Kravspesifikasjonen – «Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor» – ble vedtatt av Moderniseringsdepartementet i desember 2004. Ot.prp. nr. 74 (2004–2005) Om endringer i lov om elektronisk signatur, ble fremmet våren 2005.

Innenfor regelverksforvaltning har Nærings- og handelsdepartementet bl.a. arbeidet videre med revisjon av minerallovverket i 2004. Et hørings­notat med forslag til ny minerallov har vært på høring. Etter gjennomgang og oppsummering av innspillene fra høringsrunden arbeider departementet med et lovforslag. Nærings- og handels­departementet har arbeidet videre med evalueringen av serveringsloven og har i den forbindelse samarbeidet med Arbeids- og sosialdepartementet om mulig harmonisering med alkoholloven. Ot.prp. nr. 80 (2003–2004) Om lov om endring av lov om Enhetsregisteret, ble vedtatt av Stortinget 23. november 2004, med delvis ikrafttredelse 1. juli 2005 og full gjennomføring fra 1. januar 2007. Lovendringen innebærer at alle offentlige etater, inkl. kommunene, plikter å bruke grunndata fra Enhetsregisteret. Endringen bidrar til økt gjenbruk av registrerte opplysninger og bedre samordning av data fra Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Konkursregisteret. Lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningsskjennetegn m.v. ble satt i kraft 1. mars 2004. Lovendringen med­fører redusert offentlig kontroll av foretaksnavn. Det ble derfor samtidig opprettet er frivillig gebyrfinansiert overprøvingsordning for eldre rettighets­havere. Ordningen er lagt til Patentstyret. Justervesenets virksomhet er på viktige områder regulert av lov om mål og vekt fra 1946. Justervesenet fikk i 2001 i oppdrag å utarbeide et forslag om ny lov som skal erstatte den gamle loven om mål og vekt. Arbeidet med ny lov har bl.a. til hensikt å gi et mer tidsmessig og fleksibelt regelverk slik at tilsynsarbeid og kontroll i større grad kan innrettes og dimensjoneres ut fra behovet for å oppnå målsettingene.

Beredskap

Forsyningsberedskap under Nærings- og handels­departementet er en integrert del av beredskaps- og sikkerhetsopplegget i St.meld. nr. 39 (2003–2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. I meldingen påpeker regjeringen at en god næringsberedskap er avhengig av at næringslivet fortsatt sikres muligheter for å virke ved kriser og konflikter. Dette er bl.a. fulgt opp ved at tidligere statiske forsyningssystemer og beredskapslagre er erstattet med mer operative næringsorienterte beredskapsløsninger og ved at fokus er flyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser, samarbeidsavtaler med relevante bransjer og øvelse av krisehåndteringssystemene.

Departementet har i tråd med disse prioriteringer i 2004 fulgt opp analysen av forsyningssystemet for dagligvarer til Nord-Norge gjennom avtaler med de store grossistsammenslutningene om felles investeringer i nødstrømsaggregater ved distribusjonslagrene i landsdelen. Videre har departementet og Brønnøysundregistrene gjennomført et prosjekt som resulterte i en helhetlig plan for å styrke registrenes evne til å fungere i ulike krise­situasjoner, jf. redegjørelse under kap. 904 Brønnøy­sundregistrene. Samarbeidet med rederinæringen om skipsfartsberedskap ble i 2004 styrket ved at det ble fastsatt instruks for NORTRASHIP-ledelsen som er det viktigste samarbeidsorganet mellom myndighetene og næringen for å sikre transportkapasitet i krisesituasjoner. Det ble også inngått avtale med et selskap med kontorer i de viktigste havnene verden over. Avtalen sikrer myndighetene og NORTRASHIP-ledelsen situasjonsrapporter fra aktuelle havner i krisesituasjoner. Dette er en viktig forutsetning for å kunne disponere skipsressurser effektivt i en krisesituasjon. Det ble i 2004 etablert et Forsikringsforum med representasjon fra næringen som oppfølging av den nye loven om statlig varekrigsforsikring [Ot.prp. nr. 102 (2002–2003)]. Hensikten med forumet er å evaluere ordningen jevnlig og å planlegge for en rask iverksetting av forsikringsordningen ved behov. Det ble gjennomført øvelse av krisehåndteringssystemene for bygg- og anleggsberedskapen og gjennom deltakelse i en NATO-øvelse (Crisis Management Exercise).

Prioriteringer 2006

Hovedmålet for Nærings- og handelsdepartementets arbeid er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

Den norske næringspolitikken er i økende grad avhengig av næringsutviklingen og den økonomiske utviklingen globalt og særlig i EU-regionen. Norsk næringslivs konkurranseevne i internasjonale markeder, og særlig i EU-/EØS-markedet, vil være avgjørende for verdiskapingen nasjonalt og stiller økte krav til spesialisering, innovasjon og omstilling.

Utflatingen i veksten i petroleumsformuen vil i fremtiden føre til behov annen virksomhet som kan generere eksportinntekter. Det innebærer at skjermet næringsvirksomhet vil måtte erstattes av ny virksomhet rettet mot internasjonale markeder.

Vi står også overfor utfordringer bl.a. knyttet til demografiske forhold i Norge. I fremtiden vil det offentliges trygdeforpliktelser øke samtidig som arbeidsstyrken som andel av befolkningen reduseres. En langsiktig utfordring er derfor å finansiere fremtidige pensjonsforpliktelser.

For å møte utfordringene knyttet til økt globalisering og økonomisk integrasjon, samt demografiske forhold i Norge, er evne til omstilling nødvendig. Det kreves derfor en politikk som legger til rette for å gjennomføre fremtidig omstilling.

Med utgangspunkt i disse overordnede målsettingene og rammevilkårene vil departementet i 2006 bl.a. bruke ressurser på følgende sentrale politikkområder:

Næringsrettet forskning, innovasjon og entreprenørskap

Oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning. Nærings- og handelsdepartementet vil særlig prioritere tiltak som bidrar til oppnåelse av 2 pst.-målet som er satt for næringslivets forsk­ningsinnsats. Dette innebærer bl.a. en styrking av den offentlige innsatsen til brukerstyrt forskning og kommersialisering av forskningsresultater. For stimulering av FoU i små og mellomstore bedrifter er ordningen med skattefradrag for FoU-prosjekter – Skattefunn-ordningen – et viktig virkemiddel. Ordningen er rettet mot bredden av norsk næringsliv og supplerer de mer spissede programmene i Norges forskningsråd. En ny tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med forskning og utvikling ble vedtatt innført i forbindelse med revidert budsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005). Tilskuddsordningen foreslås videreført i budsjettet for 2006.

Innenfor internasjonalt forskningssamarbeid vil Nærings- og handelsdepartementet følge opp strategier og tiltak i St.meld. nr. 20 (2004–2005). Departementet vil særlig fokusere på næringsrettet forskningssamarbeid i forberedelsene til norsk deltakelse i EUs 7. ramme­pro­gram for forskning og teknologisk utvikling (2007–13), internasjonal romvirksomhet, herunder deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo, deltakelse i det europeiske Eureka-samarbeidet og opptrapping av bilateralt FoU-samarbeid med prioriterte land. Departementet vil også vurdere tiltak rettet mot å gjøre Norge til et mer attraktivt vertsland for utenlandske FoU-investeringer.

Innen romvirksomhet foretas det en satsing på internasjonale teknologiprogrammer som er spesielt rettet mot å utvikle teknologi som gjør bedriftene konkurransedyktige i det kommersielle rommarkedet. Programmene vil bidra til norsk indu­stris fremtidige omsetning og eksport. De nasjonale følgeprogrammene for romvirksomhet mer enn fordobles for å videreutvikle norsk kompetanse­basert romindustri på det internasjonale markedet og for å styrke Norges posisjon i romfartsrelatert infrastruktur på Svalbard og i Antarktis. Økningen vil også anvendes til å utvikle satellittbaserte overvåkings- og navigasjonstjenester. Videre vil det bli arbeidet med å følge opp Norges internasjonale forpliktelser, bl.a. knyttet til oppstart av nye utvik­lingsprogrammer på ministerrådsmøte i den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i desember 2005.

Departementet vil i sitt videre arbeid med oppfølging og utvikling av innovasjonspolitikken samarbeide nært med andre departementer, partene i arbeidslivet og virkemiddelapparatet. Det er redegjort for oppfølgingen og retningen for det videre arbeid i tilstandsrapporten om regjeringens innovasjonspolitikk fra august 2005. Departementet vil lede arbeidet med regjeringens innovasjonsløft i en bred prosess med kunnskapsinstitusjoner og næringsliv og utarbeide en handlingsplan for innovasjonspolitikken med sikte på fremleggelse høsten 2006. Departementet vil videre vektlegge arbeidet med å styrke entreprenørskap og entreprenørkulturen, bl.a. gjennom oppfølging av regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanning.

Innovasjon Norge og SIVA SF er viktige aktører i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med næringsutvikling. SIVA er med sin kompetanse og sine erfaringer en sentral medspiller i innovasjonsmiljøer over hele landet. Selskapets landsomfattende innovasjons- og nettverksarbeid vil bli styrket i 2006. Arbeidet har som mål å øke verdiskapingen i nye og eksisterende bedrifter og bidra til vekst i antall arbeidsplasser. SIVA gir merverdi gjennom sin kunnskap og sitt nettverk som aktiv eier i forskningsparker, kunnskapsparker, næringshager og inkubatorer. Innovasjon Norge har som formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Selskapet formidler virkemidler innen finansiering, rådgivning, nettverk og profilering. I 2006 vil det bl.a. bli lagt spesielt vekt på arbeidet med Norwegian Centres of Expertise.

Handel, internasjonalisering og reiseliv

Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å sikre markedsadgang for norske varer og tjenester i utenlandet. Norske varer og tjenester er sikret adgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. EU er Norges viktigste handelspartner, og samarbeidet krever derfor tett oppfølging. Nærings- og handelsdepartementet er representert i fora hvor nytt EU-regelverk utarbeides og leder bl.a. spesialutvalget for handelsforenkling. Dette bidrar til å sikre at nytt EU-regelverk, som er relevant for norsk næringsliv, følges opp, og at Norge gis muligheten til å komme med innspill overfor EU i en tidlig fase av regelutviklingen. Nærings- og handelsdepartementet administrerer arbeidet på norsk side med å sende utkast til tekniske regler på EØS-høring. Departementet har også et overordnet ansvar for problemløsnings­mekanismen SOLVIT. SOLVIT er et effektivt virkemiddel for å få løst problemer som privatpersoner og bedrifter kan møte med andre medlemslands myndigheter.

Norges arbeid i WTO og EFTA for å bygge ned handelshindre er viktig for å gi bedre tilgang for norske varer og tjenester til verdensmarkedet. Norsk verdiskaping skjer først og fremst ved produksjon av varer og tjenester og hensynet til norsk verdiskaping veier derfor tungt for norske handelsposisjoner. Fordi det er usikkerhet rundt fremdriften i WTO-forhandlingene har regjeringen økt satsingen på EFTAs frihandelsavtaler, dvs. regionale eller bilaterale handelsavtaler mellom EFTA og land utenom EFTA og EU. Nærings- og handelsdepartementet leder Norges forhandlinger om handelsavtale med Sør-Korea, og det tas sikte på undertegning av denne på EFTAs ministerrådsmøte i 2005. I tillegg setter EFTA i gang forhandlinger med Thailand inneværende høst. Arbeidet for handelsavtaler med Kina og Japan prioriteres deretter.

Myndighetskontakt, synlighet i markedene og lokal tilstedeværelse er viktige forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. Arbeidet med profilering av Norge og norsk næringsliv gjennom bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner og gjennom målrettede næringslivsarrangementer knyttet til Kongehuset og regjeringens besøksvirksomhet vil videreføres i 2006.

Handlingsplanen for reiselivsnæringene som Nærings- og handelsdepartementet la frem i juli 2005, har som mål å stimulere til økt verdiskaping og innovasjon i norske reiselivsnæringer for å sikre reiselivsnæringenes konkurranseevne og levedyktighet på lang sikt. Planen skal bidra til at reiselivsnæringene blir i stand til å møte utfordringene og gripe nye muligheter i en globalisert verden der de reisendes ønsker og preferanser er i stadig endring.

Statlig eierskap

Hovedmålet for departementets eierskapsforvaltning er å sikre statens verdier og bidra til en god industriell utvikling i selskapene. Gjennom dette engasjementet bidrar staten til å sikre norsk forankring av viktige norske selskaper. En sentral oppgave i eierskapsforvaltningen er å sikre en god industriell og kommersiell utvikling for de heleide statlige selskapene. Dette kan ofte skje ved å få private eiere inn i selskapene. Det legges frem forslag om fullmakter til å redusere statens eierskap i BaneTele AS, Flytoget AS og Yara International ASA.

Maritim utvikling og skipsfart

Innen skipsfart vil det i 2006 bli arbeidet videre med oppfølgingen av tiltak for å sikre norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige vilkår etter de opplegg og føringer som er gitt i St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer. For 2006 foreslås en omlegging av refusjonsordningene for sjøfolk basert på en kompetansemodell, jf. omtale under kap. 909. Videre foreslås innsatsen innen maritim forskning og utvikling økt med 50 mill. kroner, fra 40 til 90 mill. kroner. Det er en økning på 125 pst. Arbeidet med harmonisering av regelverket for sikkerhet og miljøarbeid vil bli videreført, nasjonalt gjennom Sjøfartsdirektoratet og internasjonalt gjennom IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) og EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA). Videre vil departementet i 2006 gjennomføre den vedtatte flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund. Nærings- og handelsdepartementet har startet arbeidet med oppfølgingen av NOU: 14 På rett kjøl – Ny skipssikkerhetslovgivning i 2005. Oppføl­gingsarbeidet vil bli videreført i 2006.

Forenkling og bedre regelverk

Regjeringen la i juni 2005 frem en ny Et enklere Norge – handlingsplan 2005–2009: «Forenkling og tilrettelegging for næringslivet». I denne handlingsplanen er noen større, prioriterte områder for arbeidet i årene fremover presentert. Målet for arbeidet er å redusere næringslivets administrative kostnader ved å etterleve regelverk med 25 pst. innen utgangen av 2012. Nærings- og handels­departementet vil prioritere arbeidet med å sikre at Altinn blir den ledende elektroniske kanalen for alle statlige etater som innhenter opplysninger fra næringslivet, slik at Altinn blir næringslivets «dør til offentlige tjenester». Videre skal arbeidet med å utvikle gode beslutningsgrunnlag og treffsikre forenklingstiltak for næringslivet prioriteres. Dette vil være viktige tiltak i en målrettet satsing for å redusere næringslivets administrative kostnader av offentlige regelverk. Kompetansesenteret Orakel er sentralt i arbeidet og har som hovedoppgave å bidra til økt kvalitet på beslutningsgrunnlag i forhold til hvilke økonomiske konsekvenser regelverk og offentlige tiltak har for næringslivet. I tillegg skal det legges stor vekt på systematisk brukermedvirkning og forenkling i et internasjonalt perspektiv. Arbeidet med å gjennomføre og følge opp målinger av næringslivets kostnader ved etterlevelse av offentlige regelverk prioriteres, jf. omtale og forslag til særskilt bevilgning til forenklingstiltak under ny post 23 nedenfor.

Endringer i lov om elektronisk signatur, jf. Ot.prp. nr. 74 (2004–2005), som gjør det mulig å etablere bl.a. frivillige selvdeklarasjonsordninger for utstedere av elektroniske signaturer, trådte i kraft 1. juli 2005. Forskrift som etablerer frivillige selvdeklarasjonsordninger hvor utstedere av elektroniske signaturer ved en selvdeklarasjon kan melde fra om at kravene i «Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor» er oppfylt, antas å tre i kraft 1. januar 2006. Parallelt med dette vil det foretas endringer i forskriften for elektronisk forvaltning slik at elektroniske signaturer utstedt av selskap som omfattes av disse ordningene, aksepteres som gyldig elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon (ID) ved elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Det tas videre sikte på at disse lov- og forskriftsendringene kan danne grunnlag for gjennomføring av Stortingets anmodningsvedtak nr. 515 fra 2003 om å fremme nødvendige forslag for å sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon etter hvitvaskingsloven. Nærings- og handels­departementet bistår Finansdepartementet med vur­deringen av hvilke krav som må stilles til en elektronisk signatur for å kunne aksepteres som en gyldig elektronisk legitimasjon etter hvitvaskingsloven.

Beredskap

Prioriterte fokusområder for beredskapsarbeidet vil også i 2006 være risiko- og sårbarhetsanalyser, videreutvikling av samarbeidet med relevante bransjer og øvelse av krisehåndteringssystemene. Dette innebærer nært samarbeidet med daglig­varebransjen, bygg- og anleggsnæringen, rederinæringen og deler av forsikringsbransjen, både gjennom videreutvikling av samarbeidet og øvelser i tilknytning til de ordninger som er etablert. Arbeidet med gjennomføring av analyser av underlagte etaters status innenfor beredskap, sikkerhet og krise­håndtering er påbegynt og vil bli videreført i 2006. Departementet utreder også alternative virke­midler ved forsyningsproblemer, herunder hjemmelsgrunnlag og informasjonsstrategier.

Budsjettforslag 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt Patentstyret, er direktoratet som håndhever lovgivningen om industrielle rettigheter i Norge og Norges nasjonale kompetansesenter for industrielt rettsvern. Patentstyrets primære oppgave er å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge. I tillegg tilbyr Patentstyret forundersøkelser, som bl.a. avdekker hva som allerede er kjent og beskyttet teknologi innenfor ulike områder. Patentstyret driver også informasjonsvirksomhet overfor næringslivet og andre brukere. Dette arbeidet skjer i samarbeid med næringslivsorganisasjoner, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og universitetene.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte 259 årsverk pr. 1. mars 2005. Etaten er organisert i fire avdelinger: for patent, design- og varemerker, kommersielle tjenester og fellestjenester, en juridisk politisk stab og en klageinstans kalt 2. avdeling.

Industrielle rettigheter

Et patent er en enerett til å utnytte en bestemt teknologi, et produkt eller en prosess i inntil 20 år. Registrering av design som refererer til utseendet og formen til et produkt eller deler av et produkt, gir enerett til å utnytte dette for en periode av 5 år, som kan forlenges med inntil fire perioder à 5 år, dvs. totalt 25 år. Registrering av varemerke gir enerett til å markedsføre varer og/eller tjenester under et beskyttet kjennetegn i en periode på 10 år fra registreringsdagen, og kan forlenges hvert 10. år et ubegrenset antall ganger.

De industrielle rettighetene som oppnås gjennom patent-, design- eller varemerkebeskyttelse, er ofte viktige elementer i bedriftens forretningsstrategi. Slike eneretter er en måte å sikre at bedriften selv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patent er et viktig insentiv for å investere i forskning og nyskaping i næringslivet. På denne måten er Patentstyrets virksomhet sentral ved gjennomføring av regjeringens innovasjonspolitikk.

Industrielle rettigheter er også i økende grad en inngangsbillett for gründerbedrifter til å skaffe investorer og strategiske alliansepartnere. Kompetanse om strategisk bruk av industrielle rettigheter er derfor en viktig konkurransefaktor for næringslivet. Industrielle rettigheter er et område preget av utstrakt internasjonalt samarbeid, og Patentstyret samarbeider tett med andre lands patentverk og internasjonale organisasjoner.

En rettighet gjelder i utgangspunktet i hvert land for seg og må derfor søkes i det enkelte land. Gjennom den internasjonale patentsamarbeidsavtalen (PCT) er det imidlertid mulig å søke patent i flere land samtidig gjennom en internasjonal patentsøknad. Tilsvarende muligheter finnes for varemerker og design. Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 1973 er en internasjonal avtale mellom nesten 30 europeiske land. Gjennom EPC ble Det europeiske patentverket (EPO) opprettet, som har rett til å innvilge patenter med virkning i alle land som er tilsluttet avtalen. Norge er ikke tilsluttet EPC, men norske aktører kan likevel søke om patent hos EPO på lik linje med søkere fra medlemslandene.

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Patentstyret har utredet konsekvenser av Norges eventuelle tiltredelse til EPC og EPO. Regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av konsekvensene av en tilslutning til EPC og vil på en egnet måte informere Stortinget om den videre fremdrift.

Hovedmål for virksomheten

Etatens hovedmål er å:

• tilby en kostnadseffektiv behandling av søknader om industrielle rettigheter i Norge som tilfredsstiller brukernes behov med hensyn til behandlingstid og kvalitet

• tilby kostnadseffektive informasjonstjenester av høy kvalitet

• være en pådriver for å øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter hos brukerne – dvs. bedrifter, forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler, departementer og andre deler av det offentlige virkemiddel­apparatet

Resultatrapport 2004

Generelt bemerkes at problemene knyttet til innføring av datasystemet SANT (Saksbehandling med Anvendelse av Ny Teknologi) har forårsaket en vesentlig reduksjon i Patentstyrets saksbehandlingskapasitet i 2004, jf. egen omtale av SANT-prosjektet.

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Resultatutvikling for patenter

Patentstyret ferdigbehandlet 6 250 pa­tent­søk­na­der i 2004. Dette er noe færre enn i 2003. Målet om å ferdigbehandle minst like mange søknader som det kommer inn, ble likevel oppnådd med god margin. Behandlingen førte til ca. 1 670 nye patenter, hvorav ca. 290 norske. Antallet henleggelser var også i 2004 høyt (ca. 65 pst.). Et lavt antall patentsøknader og mange henleggelser gjenspeiler de generelle internasjonale konjunkturene. Antall innkomne saker (5 490) falt med 6 pst. sammenlignet med 2003.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for patentsøknader fra de ble mottatt av Patentstyret, var i 2004 ca. 3,7 år. For søknader som ble levert første gang til Patentstyret (førstesøknader), var behandlingstiden frem til meddelt patent i 2004 på gjennomsnittlig 2,3 år Patentstyret prioriterer å gi første realitetsuttalelse om førstesøknader så rakst det er praktisk mulig (innen 7 måneder). Uttalelsen gir en god indikasjon på utfallet av søknaden og er nyttig for vurdering av eventuell patentering i andre land.

Målet om at Patentstyret skal gi en første realitetsuttalelse innen sju måneder om det forventede utfallet av søknader som først er innlevert i Norge, ble kun nådd for 60 pst. av søknadene i 2004. Dette skyldes store utfordringer med implementeringen av SANT-systemet. Imidlertid ble 91,5 pst. av uttalelsene avgitt innen ni måneder.

Det langsiktige målet til Patentstyret er at den totale saksbehandlingstiden for alle patentsøknader ikke skal overstige tre år. Behandlingen av patentsøknader skal være mest mulig harmonisert med behandlingen i Det europeiske patentverket (EPO). Det ble gjennomført interne kvalitetskontroller og en spørreundersøkelse blant industribedrifter og patentfullmektiger i 2004 som bekrefter at Patentstyrets søknadsbehandling oppleves harmonisert med EPO og indikerer en forbedring i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2003.

Resultatutvikling for varemerker

Patentstyret ferdigbehandlet 9 290 varemerkesøknader i 2004, 31 pst. færre enn i 2003. Målet om å avvirke minst like mange søknader som kom inn, ble ikke nådd og restansene økte med ca. 3 400 saker. Manglende resultatoppnåelse skyldes først og fremst at det oppsto problemer med funksjonaliteten til det nye datasystemet SANT som ble tatt i bruk i januar 2004. Dette rammet særlig behandlingen av varemerkesaker. Gjennomsnittlig behandlingstid ved årets slutt var 11–12 måneder. Målet om å ferdigbehandle kurante varemerkesaker og gi første realitetstilskriving i ikke-kurante søknader innen 6 måneder, ble dermed ikke oppfylt. Antall varemerkesøknader fra norske søkere er omtrent uendret fra 2003 og utgjorde 23 pst.

Designsaker

915 designsøknader ble ferdigbehandlet i 2004. Av disse ble 760 søknader registrert, hvorav 238 registreringer var fra norske søkere. Målet om å avvirke minst like mange søknader som kom inn, ble nådd. Også for designområdet var søknadsinngangen lav i forhold til tidligere år.

Moderne og kostnadseffektive informasjons­tjenester

Patentstyret utførte totalt 1 795 forundersøkelser i 2004. Samtlige forundersøkelser ble ferdigbehandlet innen avtalte tidsrammer. Inngangen på tekniske forundersøkelser er 5 pst. lavere enn i 2003. Inngangen på forundersøkelser på varemerke- og designområdet har imidlertid økt med henholdsvis 17 pst. og 14 pst., slik at det totalt sett har vært en økning på 5 pst. i antallet forundersøkelser i 2004 i forhold til 2003.

Patentstyrets egne undersøkelser i 2004 viste en høy kundetilfredshet på forundersøkelsene.

Øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter

Et viktig mål for Patentstyret er å bidra til å øke bevisstheten om industrielle rettigheter som et strategisk virkemiddel, bl.a. ved å gjennomføre effektive informasjons- og kompetanseøkingstiltak rettet mot små- og mellomstore bedrifter og forskningsmiljøer. Patentstyret arbeidet i 2004 systematisk med å knytte seg til strategiske samarbeidspartnere som henvendte seg til de samme målgruppene. Det ble avholdt møter med aktuelle bedrifter, organisasjoner og nettverk. Patentstyret drev oppsøkende virksomhet og avholdt rundt 100 møter med kunder, potensielle kunder og samarbeidspartnere. Det ble gjennomført 15 lunsj­møter i 8 byer i tillegg til 17 åpne kurs, 9 bedrifts­interne kurs, ca. 20 foredrag foruten ett åpent seminar «Biotent». Det var en økning på 10 pst. fra forrige år i antall medieoppslag. Patentstyret ­lanserte nye og forbedrede hjemmesider (www.patentstyret.no) i april 2004.

Status første halvår 2005 for SANT-prosjektet og evaluering av Patentstyret

Patentstyret tok i 2004 i bruk et nytt elektronisk saksbehandlingsverktøy, SANT (Saksbehandling ved Anvendelse av Ny Teknologi). Implementeringen av systemet tok lengre tid enn planlagt og funksjonaliteten har vært problematisk. Dette har medført lengre saksbehandlingstid og lavere avvirking av søknader enn kravene i tildelingsbrevene. Problemene ble bl.a. omtalt i St.prp. nr. 1 (2004–2005) fra Nærings- og handelsdepartementet og i brev til Stortingets Presidentskap senere høsten 2004.

Patentstyret rapporterer hvert kvartal til departementet om utviklingen i arbeidet med implementeringen av SANT. Det er fortsatt utfordringer knyttet til systemet, og effektiviseringsgevinstene som var forutsatt, har frem til nå ikke latt seg realisere fullt ut. Videreutvikling av SANT og tilhørende aktiviteter forutsettes, som tidligere, å gjennomføres innenfor rammene av ordinær drift.

Pr. i dag er produksjonen på samme nivå som før SANT-systemet ble tatt i bruk på patent- og varemerkeområdet. I første halvår er det gjennomført en større oppgradering av SANT-systemet, og videre strategi for utvikling av Patentstyrets elektroniske tjenester er under vurdering. Problemene rundt innføring av SANT-systemet medfører at det fortsatt er for lang saksbehandlingstid, spesielt knyttet til avvirking av søknader på varemerkeområdet. Patentstyret har iverksatt tiltak for å endre dette.

TAKISAI-systemet for elektronisk innlevering av søknader med digital signatur skulle etter de opprinnelige planene vært tatt i bruk. På grunn av problemer med SANT er tjenesten ikke etablert. Det arbeides nå med å tilpasse TAKISAI til Altinn.

Departementet iverksatte vinteren 2005 en evaluering av Patentstyrets virksomhet. Formålet med evalueringen var å vurdere effektivitet og måloppnåelse i Patentstyret. Evalueringen ser på hele Patentstyrets virksomhet og fokuserer spesielt på kjerneaktiviteten knyttet til behandling av søknader på patent-, varemerke- og designområdet. Som en del av evalueringen skal evaluator vurdere Patentstyrets gjennomføring av SANT-prosjektet og hvordan etaten har håndtert og tilpasset seg de problemene som har oppstått underveis. Departementet vil vurdere eventuelle behov for ekstraordinære tiltak når evalueringsrapporten foreligger og er blitt vurdert.

Prioriteringer 2006

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Patentstyret skal i 2006 avvirke minst like mange patent-, varemerke og designsøknader som antall innkomne søknader, samtidig som søknadsbehandlingen skal tilfredsstille brukernes behov med hensyn til kvalitet. På patent- og varemerkeområdet er det også et mål å øke avvirkningen slik at restansene i økende grad nedarbeides. På patentområdet er det langsiktige målet å avgjøre patentsøknader innen ca. tre år i gjennomsnitt. Dette er i tråd med målsettingen i andre land og i Det europeiske patentverket (EPO). Patentstyrets saksbehandling skal være mest mulig harmonisert med EPOs, så langt gjeldende norsk regelverk tillater det. For varemerke­området er det et mål å få ferdigbehandlet kurante varemerkesøknader vesentlig hurtigere enn i dag.

TAKISAI systemet for elektronisk innlevering av søknader skal tilpasses og implementeres Altinn-løsningen.

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Patentstyret skal tilby informasjonstjenester og kurs av høy kvalitet, tilpasset kundenes behov.

Øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter

Patentstyret skal fortsette arbeidet med å øke bevisstheten om industrielle rettigheter som strategisk virkemiddel ved å gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak, særlig rettet mot småbedrifter. Etaten skal fortsette arbeidet med å bygge nettverk sammen med strategiske samarbeidspartnere, bl.a. bransjeorganisasjoner, private aktører og det offentlige virkemiddelapparatet.

Budsjettforslag 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi. Virksomheten skal dekke næringslivets, forbrukernes og myndighetenes behov for pålitelige måleresultater og påse at måleresultatene nyter tillit i Norge og i utlandet. Internasjonal tillit på området har betydning bl.a. for norsk eksportindustri. Nøyaktige måleresultater har også betydning for rettssikkerhet, ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet.

Justervesenet har hovedkontor på Kjeller i Akershus og justerkamre i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Oslo justerkammer er samlokalisert med hovedkontoret på Kjeller. Justervesenet disponerte 77 årsverk i 2005.

Hovedmål for virksomheten:

• sikre at forbrukere, offentlige myndigheter og næringsliv kan være trygge på at måleinstrumenter som brukes i kjøp og salg er tilstrekkelig nøyaktige

• bidra til at næringsliv, forskningsinstitusjoner og forvaltning kan få utført målinger i samsvar med internasjonale målestandarder

Virksomheten er delt opp i tre hovedarbeidsområder:

Tilsynvirksomhet

Justervesenet utfører den lovpålagte kontrollen (typegodkjenning og verifikasjon) med måleinstrumenter. Kontrollen skal gi forbrukere, næringsliv og offentlige myndigheter trygghet og tillit til målinger som brukes i kjøp og salg. I praksis innebærer dette at Justervesenet kontrollerer bl.a. butikkvekter, bensinpumper og automatiske vekter gjennom oppsøkende kontroller. I tillegg føres det tilsyn med elektrisitetsmålere gjennom statistisk basert tilsyn (stikkprøver). Tilsynsvirksomheten er 100 pst. selvfinansiert.

Regelverksforvaltning

Justervesenet har ansvaret for forvaltning og utvikling av regelverk innenfor måleteknikkområdet. Justervesenets virksomhet er på viktige områder regulert av Lov om mål og vekt fra 1946. Justervesenet fikk i 2001 i oppdrag å utarbeide et forslag til ny lov som skal erstatte den gjeldene loven om mål og vekt. Arbeidet med ny lov har bl.a. til hensikt å gi et mer tidsmessig og fleksibelt regelverk slik at tilsynsarbeid og kontroll i større grad kan innrettes og dimensjoneres ut fra behov.

Laboratorievirksomhet

Gjennom Nasjonalt Laboratorium forvaltes de nasjonale målestandardene, eller normaler (f.eks. meter, kilo, tid). Dette er de mest nøyaktige målestandardene vi har i Norge. For å sikre nøyaktige målinger kan næringsliv, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner få kalibrert sine måleinstrumenter mot disse nasjonale standardene. Målestandardene som forvaltes av Justervesenet, kalibreres mot internasjonale standarder som Norge og våre handelspartnere er knyttet opp mot gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner. Virksomheten sikrer kvalitet og internasjonal tillit til det norske måletekniske systemet.

Virksomheten ved Nasjonalt laboratorium er i hovedsak finansiert over statsbudsjettet, men laboratoriet har visse inntekter fra bl.a. kalibrerings-, forsknings- og utviklingsvirksomhet.

Resultatrapport 2004

Justervesenet nådde alle sine overordnede faglige og økonomiske målsettinger i 2004.

Tilsynsvirksomhet

Målsettingen for kontrollvirksomheten er at andelen kontrollerte måleinstrumenter hvor det oppdages feil, ikke skal overstige 5 pst. Totalt ble det kontrollert nærmere 40 000 instrumenter og feilprosenten ble redusert innenfor alle instrumentgrupper. Feilprosenten for bensinpumper var på 5,3 pst., for butikkvekter 12,7 pst. og for automatiske vekter 18 pst. Feilprosenten inkluderer også andre feil med måleinstrumentet enn rene målefeil. Det kan f.eks. være at instrumentet er feil plassert eller merket på en uriktig måte. Eksempelvis utgjorde målefeil kun 3,7 pst. for bensinpumper som ble kontrollert. For butikkvekter ga 8,7 pst. av de kontrollerte vektene feil måleresultat. For automatiske vekter var andelen målefeil 18 pst. Dette er en nedgang fra tidligere år, men fortsatt ikke tilfredsstillende. Fra og med 2003 ble kontrollfrekvensen for denne instrumentgruppen økt fra hvert tredje år til årlig kontroll, og det forventes en forbedring av resultatene i årene fremover. Justervesenet iverksatte i 2004 en kontrollordning for elektrisitetsmålere. Ordningen er basert på statistiske kontrollmetoder. Instrumenteierne utfører kontrollene ved godkjente laboratorier og rapporterer resultatene til Justervesenet.

Justervesenets tidligere samarbeid med Lotteritilsynet, hvor Justervesenet utførte kontroll med oppstilte spilleautomater, opphørte i 2003. Det ble i 2004 også arrangert kurs og gitt ut informasjon om bl.a. måleteknikk.

For å kunne legge til rette for best mulig innretting av tilsynsvirksomheten har Justervesenet utviklet og tatt i bruk et nytt registreringsverktøy som gir mer presis informasjon om omfanget av feil og hvor alvorlige de er. Registreringsverktøyet gjør det mulig gradvis å omstille tilsynsvirksomheten slik at ressursene kan rettes mot problem- og risikoområder. Imidlertid setter dagens lovgivning klare begrensninger for hvordan tilsynsvirksomheten kan utføres, og det er derfor nødvendig med en ny lov før gevinster fra dette arbeidet kan hentes ut.

Regelverksforvaltning

Justervesenet har deltatt i utarbeidelsen av et nytt EU-direktiv for måleinstrumenter. Direktivet trer i kraft 30. oktober 2006, og Justervesenet skal utarbeide de nødvendige forskrifter for å implementere direktivet i norsk lov.

Laboratorievirksomhet

Det ble utført flest kalibreringer av vekter, lengdemål, optikk, temperatur og fuktighet. Alle kalibreringsoppdrag er gjennomført i henhold til Justervesenets egen serviceerklæring, uten nevneverdige forsinkelser. En kundeundersøkelse utført i 2004, viser at kundene er godt fornøyd med tjenestene som leveres. Antallet kalibreringer som utføres, har ligget på omtrent samme nivå de siste årene, selv om det har vært en liten økning i antall utførte kalibreringer fra 2003 til 2004. Laboratoriets selvfinansieringsgrad samsvarer med andre lands nasjonale laboratorier og var på om lag 16 pst. i 2004. Målsettingene med hensyn til deltakelse i og organisering av internasjonale sammenlignende laboratorieprøvinger ble oppfylt. Testene gir den måletekniske infrastrukturen en internasjonal forankring.

Prioriteringer 2006

Justervesenets skal:

• håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet

• bistå næringsliv, offentlige myndigheter og forbrukere med faglig ekspertise, kompetanseoppbygging og kompetanseoverføring innenfor måleteknikk

Tilsynsvirksomhet

Målsettingene for lovregulert måling er å:

• sørge for at måleinstrumenter som er underlagt lovpålagt kontroll er tilstrekkelig nøyaktige

• informere og arrangere kurs i bruk og egenkontroll av måleinstrumenter

Alle kostnader knyttet til tilsynsvirksomheten skal belastes kundene direkte gjennom gebyrer.

Regelverksforvaltning

Justervesenet skal implementere måleinstrumentdirektivet i norsk lov. Direktivet skal tre i kraft 30. oktober 2006. Justervesenet vil legge til rette for økt bruk av risikoanalyser, statistiske kontrollmetoder og samfunnsøkonomiske analyser. Dette vil danne grunnlaget for et mer målrettet og kostnadseffektivt tilsyn. Justervesenet skal også videreføre sitt engasjement i samarbeidsorganer på nordisk og europeisk nivå.

Laboratorievirksomhet

Den raske teknologiske utviklingen stiller store krav til Justervesenets kompetanse. Justervesenet må foreta strategiske vurderinger med hensyn til hvilke områder det skal etableres og forvaltes et kalibreringstilbud på. Næringslivets, forskningsinstitusjoners og forvaltningens behov legges til grunn for slike vurderinger. I 2005 har Justervesenet og departementet arbeidet med utviklingstiltak for å systematisere og kvalitetssikre disse strategiske vurderingene. Dette arbeidet vil fortsette i 2006.

Som et ledd i arbeidet med å målrette laboratoriets ressurser må Justervesenet utvikle en koordinerende rolle for laboratoriet. Det innebærer at Justervesenet utpeker nasjonale referanselaboratorier der dette er hensiktsmessig og løpende vurderer samarbeid med andre land.

Målsettingene til Nasjonalt laboratorium er å:

• sikre riktig kvalitet og omfang på norske kalibreringstjenester og den norske måletekniske infrastrukturen

• utvikle en koordinerende funksjon i forhold til normaler som forvaltes av nasjonale referanselaboratorier eller utenlandske aktører

• legge til rette for at målinger gjort i industri, handel, forskning og forvaltning er i samsvar med internasjonale målestandarder og har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept

• bidra til kompetanseoverføring til næringsliv og offentlige myndigheter

• gjennomføre FoU-prosjekter rettet mot næringsliv, offentlige myndigheter og forsk­nings- og utdanningsmiljøer

• øke laboratoriets selvfinansieringsgrad

Budsjettforslag 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en offentlig godkjenning av virksomheters kvalitetssystemer og kompetanse i henhold til internasjonale standarder. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier og sertifiseringsorganer. Norsk Akkreditering fungerer som det øverste leddet i en kvalitetskjede og kan på denne måten bidra til å øke kvaliteten i privat og offentlig virksomhet. Akkreditering spiller en viktig rolle for utviklingen av frihandel i det indre marked.

Etaten disponerte 16 års­verk pr. 1. mars 2005 og er lokalisert på Kjeller i Akershus fylke.

Hovedmål for Norsk Akkreditering:

• dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester

• sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen

Norsk Akkrediterings arbeid består i hovedsak av å behandle søknader om ny-akkreditering, følge opp allerede utstedte akkrediteringer og selge inn akkreditering som et virkemiddel på nye områder. I tillegg har Norsk Akkreditering myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs retningslinjer for God Laboratoriepraksis (GLP) som er forankret i et eget EU-direktiv.

Norsk Akkreditering deltar i relevante internasjonale organer og inngår bl.a. avtaler med andre land om gjensidig godkjenning av akkrediteringsordninger. Dette styrker tilliten til Norsk Akkreditering.

Resultatrapport 2004

Nasjonal aktivitet

Antall søknader om ny-akkrediteringer og utvidelser av eksisterende akkrediteringer har hatt en betydelig økning. Det ble innvilget 25 ny-akkrediteringer, 66 pst. flere enn året før, og 71 ut­videl­ser. Akkreditering ble gitt på flere nye områder, bl.a. innenfor forsvaret, fiskeri, medisin og energi.

2004 var preget av at Norsk Akkreditering var i en etableringsfase og arbeidet med å dekke markedets behov for akkrediteringer og GLP-inspeksjoner ble prioritert. Norsk Akkreditering har arrangert en rekke kurs hvor det ble formidlet informasjon til akkrediterte virksomheter og søkere. Det ble også arrangert kurs i forbindelse med GLP. Representanter fra Norsk Akkreditering har dessuten bidratt med foredrag ved kurs og seminarer arrangert av andre. Utover dette ble mer spesifikk informasjon gitt i forbindelse med møter med potensielle søkere.

Etaten har utgitt en ny serviceerklæring og tre nye nummer av bladet «Akkreditering» i tillegg til årsmeldingen. Det ble dessuten lagt stor vekt på oppdatering av Norsk Akkrediterings hjemmesider på Internett.

Internasjonal aktivitet

Norsk Akkreditering ble peer-evaluert av representanter fra European Co-operation for Accreditation (EA) i april 2004. Peer-evalueringen dekker samtlige felt hvor Norsk Akkreditering har inngått multilaterale avtaler. Det ble ikke avdekket avvik og Norsk Akkreditering fikk forlenget sin deltakelse i de gjensidige multilaterale avtalene med en ny 4-års periode. Dette betyr at akkrediterte tjenester utført under Norsk akkrediterings logo, fremdeles har internasjonal aksept.

Som et ledd i peer-evalueringsarrangementet i EA har Norsk Akkreditering deltatt ved evaluering av tre andre akkrediteringsorganer og ved OECDs vurdering av det canadiske organ for GLP-inspeksjon.

Det ble signert to nye avtaler som er etablert av International Accreditation Forum (IAF) om akkreditering av produktsertifisering og sertifisering av miljøstyringssystemer.

Norsk akkreditering har deltatt på internasjonale møter i EA, ILAC (International Laboratory Accreditation Cooperation), IAF, OECD og EU.

Etaten har i 2004 bistått flere land i det sørlige Afrika med forberedelser til å etablere et eget regionalt akkrediteringsorgan. Etaten la dessuten grunnlaget for økt internasjonal innsats i de kommende årene. Det ble inngått kontrakt om bistandsprosjekter i Mauritius og Tyrkia som skal gjennomføres i 2005 og 2006 og et 3-årig samarbeidsprosjekt med Pakistan.

Prioriteringer 2006

Norsk akkrediterings overordnede mål operasjonaliseres gjennom arbeid på følgende områder:

• dekke behovet i markedet for nye akkrediteringer, oppfølginger og utvidelser

• informere om akkrediteringsordninger gjennom kurs og annet informasjons- og rådgivningsarbeid

• sikre internasjonal anerkjennelse av akkrediterte tjenester og produkter fra Norge og arbeide for at akkreditering blir benyttet på flere områder innenfor næringsliv og offentlig virksomhet

Etaten skal følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet. Videre skal Norsk Akkreditering arbeide for at akkrediteringer i større grad tas i bruk som et effektivt virkemiddel for næringslivet og for å forenkle og effektivisere offentlige virksomheter.

Budsjettforslag 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og á jourhold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv er viktige oppgaver i tillegg til tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner og innkreving av gebyrer for egne og namsmyndighetenes virksomhet.

Registrene yter service både overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Registrene er IT-baserte og er et sentralt virkemiddel i regjeringens satsing på å forenkle og modernisere offentlig sektor.

Virksomheten er samlet i Brønnøysund og disponerte 399 års­verk pr. 1. mars 2005. Registrene utfører oppgaver for ulike departementer.

Generell presentasjon av hovedarbeidsområdene

• Løsøreregisteret (Justisdepartementet) er i hovedsak et rettsvernsregister for tinglysing av fordringer, ektepakter m.m. Brukerne er næringsdrivende og kreditorer i forbindelse med rettsvern for varelagerpant, driftstilbehørs­pant o.l., og privatpersoner særlig i forbindelse med salgspant i motorvogn.

• Regnskapsregisteret (Kredittilsynet/Finansdepartementet)mottar årsregnskapene fra de innsendingspliktige. Informasjonen fra registeret benyttes av kredittopplysningsinstitusjoner, banker og næringsdrivende som ønsker regnskapsinformasjon. Årsregnskapene lagres elektronisk.

• Norsk næringsliv er samlet i Foretaksregisteret (Nærings- og handelsdepartementet). Registeret har ansvar for registrering av de aller fleste norske og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge. Registeret skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

• Konkursregisteret (Justisdepartementet)inneholder sentrale opplysninger om konkursbo og tvangsavviklingsbo, i tillegg til konkurskaranteneregisteret.

• Enhetsregisteret (Nærings- og handelsdepartementet)inneholder grunndata om alle enheter/juridiske personer som har registreringsplikt i arbeidsgiverregisteret, merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, skattemanntallet for etterskuddspliktige skatteytere, Stiftelsesregisteret eller i Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister, i tillegg til de som registrerer seg frivillig for å få organisasjonsnummer.

• Oppgaveregistrets (Nærings- og handelsdepartementet) hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, utvikle og vedlikeholde en metadatabase som verktøy for samordnet elektronisk innrapportering og finne muligheter til samordning og forenkling.

• Altinn forvaltningsorganisasjon (Nærings- og handelsdepartementet) skal legge til rette for en samordnet elektronisk tjenesteportal for næringslivet. Den skal legge til rette for at brukerne kan utføre sine lovpålaget innrapporteringsplikter og videre få tilgang til alle elektroniske tjenester fra det offentlige på ett sted, tilrettelagt på en enkel, sikker og effektiv måte som gir gevinster både for forvaltningen og brukerne.

• Forvaltningsorganisasjonen for sikkerhetsportalen (Moderniseringsdepartementet) forvalter en rammeavtale om bruk av tjenester fra en felles offentlig sikkerhetsportal for offentlig sektor. Formålet er å gjøre det enkelt for offentlige virksomheter å ta i bruk elektronisk signatur og ID, og sikre at brukerne ikke trenger ulike signaturer for kommunikasjon med ulike offentlige portaler.

• Gebyrsentralen (Justisdepartementet) har til oppgave å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring og innkreving av gebyrer for tvangssalg, utleggsforretninger og andre tvangsforretninger som blir utført av lensmenn og byfogder.

• European Business Registerer et europeisk nettverk for utveksling av foretaksopplysninger som Brønnøysundregistrene deltar i.

• Brønnøysundregistrene har i tillegg ansvaret for en del andre, mindre registre knyttet til konkrete forvaltningsområder, bl.a. EMAS (Eco-Management and Audit Sceme) (Miljøverndepartementet), en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innen EU/EØS, Reservasjonsregisteret (Moderniseringsdepartementet), Jegerregisteret (Direktoratet for naturforvaltning/Miljøverndepartementet), Lotteriregisteret (Kulturdepartementet), Partiregisteret (Kommunal- og regionaldepartementet) og Register for utøvere av alternativ behandling (Helse- og omsorgsdepartementet).

Etatens hovedmål

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Virksomhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Ut fra dette er det definert følgende tre hovedmål:

Brønnøysundregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy tilgjengelighet, brukervennlighet og service

Brønnøysundregistrene har en svært viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. For å skape tillit blant brukeren er kvaliteten på innholdet i registrene særlig viktig, i tillegg til at brukerne skal ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov. Dette skal oppnås gjennom et godt og variert utvalg av tjenester med god brukervennlighet og service.

Brønnøysundregistrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter og ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller nye krav til høy hastighet og god brukerservice. Registerenheten skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre, bl.a. sikker identifikasjon og juridisk holdbarhet.

Brønnøysundregistrene skal forenkle næringslivets og borgernes samhandling med offentlig forvaltning

Brønnøysundregistrene har en sentral rolle som forvalter av infrastruktur og tekniske løsninger for elektronisk kommunikasjon og forenkling av rapportering mellom næringslivet og hele offentlig sektor. Enhetsregisteret og Oppgaveregisteret legger grunnlaget for samordning og gjenbruk av data slik at næringslivets oppgavebyrder blir mindre. Altinn og sikkerhetsportalen er de viktigste verktøyene for enkle elektroniske tjenester, herunder dialog.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere gjennom samordning og gjenbruk av data

Samarbeid innen forvaltningen om sentrale registre i Brønnøysundregistrene sparer næringslivet for unødig dobbelt rapportering og etatene for egen kostbar datainnsamling. Felles nummersystem i Enhetsregisteret knytter etatene sammen og åpner for gjenbruk av data fra ulike kilder. Rask og sikker distribusjon av data med høy kvalitet om viktige juridiske forhold til næringsliv og private sikrer oversikt og ryddighet både innen næringsliv og offentlig forvaltning. Med webtjenester som distribusjonsteknologi har det blitt lettere for andre å hente myndighetskontrollert informasjon om alle juridiske personer (grunndata) direkte fra sentrale registre og rett inn i egne saksbehandlingssystemer. Oppgaveregisteret er nødvendig for at en etat skal vite hvilke data andre etater har registrert og som er tilgjengelig. Metadatabasen er nødvendig for enkel elektronisk kommunikasjon mellom ulike systemer og programmer.

Resultatrapport 2004

Det var uvanlig stor saksmengde i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret i 2004, særlig i første halvår. Tiltak ble iverksatt, men dette førte likevel til at registrene ikke greide å oppfylle kravet til gjennomsnittlig saksbehandlingstid for året. Foretaksregisterets saksbehandlingstid ble i gjennomsnitt på seks virkedager, kun de fire siste månedene av året lå registret innenfor målet på fem virkedager. Enhetsregisteret oppfylte målet om en saksbehandlingstid på tre virkedager først på slutten av året.

Gebyrsentralen greide heller ikke kravet til saksbehandlingstid på tre virkedager. Dette skyldes i stor grad merarbeid knyttet til Jegerregisteret, særlig som følge av våpenamnestiet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for året ble på seks virkedager.

Det har vært en sterk økning i automatisk avgivelse, særlig via Internett. Dette er en ønsket utvikling. Det er også en merkbar økning i onlineoppslag fra registrenes distributører. Bruk av Brønnøysundfaksen har vist en klar nedgang, noe som skyldes at årsregnskap er gjort tilgjengelig via Internett. Pågangen på telefon til brukerstøtte for de elektroniske tjenestene, særlig Altinn, er stor. I klagesaker nådde alle registrene med unntak av Regnskapsregisteret målene for saksbehandlingstiden.

Utvikling i saksomfang:

Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret og Enhetsregisteret hadde ca. 330 000 flere registreringer i 2004 enn i 2003, en økning på 23,1 pst. Det totale antall registreringer i Brønnøysundregistrene passerte 2 000 000.

Økning i Foretaksregisteret skyldes i hovedsak at registeret mottok mange meldinger i januar og februar i forbindelse med økningen i minstekravet til aksjekapital. Etableringen av Altinn har gitt flere meldinger til Foretaksregisteret. Økningen forventes å bli varig. Ved utgangen av 2004 var det ca. 333 000 regi­strerte foretak i Foretaksregisteret, mot ca. 322 000 ved forrige årsskifte.

Den sterke økningen ved Enhetsregisteretskyldes hovedsakelig ajourføring av regnskapsføreropplysninger som følge av etableringen av Altinn og overtakelse av arbeidsoppgaver fra Statistisk sentralbyrå, bl.a. tildeling av næringskoder. Videre medførte innføring av merverdiavgiftsplikt for bl.a. persontransportnæringen også økt meldingsinnkomst. Etableringen av Altinn vil medføre varig høyere saksmengde.

Den store økningen i saker førte til at det ble mindre tid enn ønskelig til generelle kvalitets­sikringstiltak. Den økte bruken av de registrerte opplysningene (gjennom Altinn og av mange enkeltetater) er imidlertid i seg selv et viktig tiltak for å heve kvalitet, da økt bruk gir større insentiv for de registrerte enhetene til å følge opp plikten til å oppdatere opplysningene.

Altinn sentralforvaltning

Altinn sentralforvaltning overtok ansvaret for drift og utvikling av Altinn-løsningen fra mai 2004. Fra samme tidspunkt ble løsningen satt i full drift, etter en periode med pilotdrift. I løpet av første driftsår gikk over to mill. skjemaer gjennom løsningen. 40 pst. av de næringsdrivende brukte Altinn til å levere selvangivelsen i 2004. 44 pst. brukte Altinn til den nye aksjonærregisteroppgaven i 2004, i 2005 var det økt til 62 pst. For merverdiavgiftsrapporteringen var det en økning i bruken for hver termin, 34 pst. på slutten av året. Økningen har vedvart i 2005 og var på 51 pst. for andre termin. En rekke endringer og tilpasninger ble gjennomført i 2004, og flere er under utvikling for å tilrettelegge for enklere bruk. Brukerundersøkelser viste at brukertilfredsheten økte i løpet av året.

Over 80 skjemaer kunne rapporteres inn via Altinn. Disse utgjør ca. 60 pst. av den totale statlige skjemabelastningen på næringslivet. Arbeidet med å tilrettelegge for bruk av elektronisk signatur i Altinn er satt i gang og skal gjennomføres i løpet av 2005.

Et enklere Norge 2005–2009, regjeringens handlingsplan for forenkling og tilrettelegging for næringslivet som ble presentert i juni 2005, inneholder en rekke konkrete målsettinger for Altinn fremover.

Spesielt om næringslivets belastning ved skjemaarbeid

Oppgaveregisteret skal være pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organer pålegger næringslivet. Alle etater er pålagt å melde alle slike plikter og har videre plikt til å samordne innhentingen der det er praktisk mulig. Det er et mål å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Ved innmelding av nye oppgaveplikter til Oppgaveregisteret angir etatene et estimat for tidsforbruket ved forarbeid og utfylling av skjemaene. Ut fra disse tidsestimatene, kombinert med opplysninger om totalt antall innsendinger pr. år, kan Oppgaveregisteret vurdere belastningsnivået for næringslivet totalt. Belastningstallene er estimater og kan derfor bare brukes som en indikasjon på hvordan det totale belastningsnivået endres over tid.

Oppgaveregisteret måler fortløpende antall skjemaer og næringslivets belastninger ved disse. Resultatene avspeiler i hovedsak resultatene av etatenes aktiviteter i forhold til statlige oppgaveplikter. Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det ene gjelder hvilke nye oppgaveplikter som innføres, og det andre er hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene i mellom). Utviklingen for disse aktivitetene siden oppstarten av Oppgaveregisteret kan sammenfattes slik:

Nettoeffekten av disse to størrelsene; samordninger/forenklinger og nye oppgaveplikter har siden 1998 hatt følgende utvikling:

I løpet av Oppgaveregisterets fire første driftsår snudde utviklingen fra en reell økning av oppgavebyrden på ca. 48 årsverk til en reduksjon på ca. 88 årsverk. Gjennomsnittlig reduksjon de fire siste årene er på 60 årsverk. I handlingsplanen Et enklere Norge 2005–2009 er det en målsetting om å redusere næringslivets belastning ved statlige skjemakrav gjennomsnittlig med minst 60 årsverk i året.

Ved utgangen av 2004 var det registrert 674 forskjellige skjemavarianter, med en estimert total arbeidsbelastning på om lag 6 520 årsverk.

Oppgaveregisteret har en sentral rolle som leverandør av metadata til Altinn-løsningen og er i ferd med å videreutvikle nye verktøy på området. Dette skal bidra til et forenklet etablerings- og vedlikeholdsarbeid for skjemaer, både i Altinn og generelt i forvaltningen. Videreutviklingen av metadatabasen har fokus på selve beskrivelsen av informasjonen og sammenhengen mellom informasjon brukt i ulike oppgaver og delsystem, for enklest mulig å finne aktuelle samordningsområder mellom ulike etater.

Utarbeidelse av sikkerhets- og beredskapsplaner innen IT-området

For å sikre et akseptabelt sikkerhets- og beredskapsnivå ved Brønnøysundregistrene ble det høsten 2003 igangsatt et informasjonssikkerhet og kriseberedskapsprosjekt. Arbeidet var ferdig sommeren 2004 og resulterte i at det ble etablert en beredskapsorganisasjon og et planverk for krisehåndtering ved Brønnøysundregistrene. Planverket omfatter et bredt spekter av tiltak rettet mot den tekniske delen av virksomheten, den fysiske sikkerheten, alternativt driftssted for registrene, personsikkerhet og tilgang til database­styrings­systemer. Brønnøysundregistrene behandler en stor mengde personopplysninger, og gjennom å være behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven plikter de å sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet ved behandling av slike opplysninger. Registrene har de nødvendige konsesjoner fra Datatilsynet. Det er utarbeidet en egen håndbok for informasjonssikkerhet. Arbeidet med sikring av personopplysninger innarbeides nå i den øvrige virksomhetsstyringen, for slik å sikre mål og resultatoppfølging på området. Arbeidet med detaljbeskrivelser, etablering av prosedyrer, rutiner, kontrollmekanismer, interne revisjonsplaner mv. er i sluttfasen, og vil være endelig på plass i løpet av 2005. Arbeidet er høyt prioritert. Når disse tiltakene er gjennomført vil Brønnøysundregistrene ha en fullt ut tilfredsstillende informasjonssikkerhet både når det gjelder hensynet til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.

Nødvendige tiltak er i hovedsak gjennomført eller planlegges gjennomført i løpet 2005, innenfor etatens egne rammer. Forslag til tiltak for å bedre/sikre tilgjengelighet til tjenestene i en avbruddsituasjon har vært til vurdering i departementet og omtales under prioriteringer for 2006.

Prioriteringer 2006

Brønnøysundregistrene er tillagt viktige oppgaver i forbindelse med regjeringens forenklingsarbeid. Registrene må kontinuerlig videreutvikles og oppgraderes slik at de er i stand til å gjennomføre tillagte oppgaver med god kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service i tråd med brukernes forventninger. De enkelte registrene har i tillegg til sine hovedformål også viktige roller i samordnings- og forenklingsarbeidet. Det er avgjørende å se de ulike oppgavene i sammenheng.

Hovedmål 1: Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy tilgjengelighet, brukervennlighet og service

Den overordnede målsettingen for den løpende driften er å være à jour med innregistrering av dokumenter og opplysninger og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert enkelt register. Det er en målsetting er at saksbehandlingstiden for det enkelte register skal ligge innenfor 1–7 ­virke­dager for registrering og 21 virke­dager for behandling av klager. Standard skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av en virkedag, og spesifikk registerinformasjon innen sju virkedager. Ventetiden frem til publikums telefonanrop blir besvart, skal gjennomsnittlig ikke overstige 30 sekun­der.

Det er et mål for Brønnøysundregistrene å gjennomføre elektronisk forvaltning for alle rapporteringsløsninger og tjenester inn til registrene, for alle leveranser ut og for alle interne arbeidsprosesser innen utgangen av 2009. Registrene utarbeider en strategisk plan for perioden 2006-09 for å konkretisere disse målene. Etaten skal i 2006 ta i bruk et nytt virksomhetsstyringssystem som vil bidra til bedre kvalitetssikring av Brønnøysundregistrenes totale virksomhet i forhold til igangsetting, oppfølging og gjennomføring av planarbeid og prosesser etc.

Hovedmål 2: Brønnøysundregistrene skal forenkle næringslivets og borgernes samhandling med offentlig forvaltning

Brønnøysundregistrene skal legge til rette for forenklinger i samhandling og informasjonsutvekslingen mellom næringslivet og offentlig sektor.

Altinn skal utvikles til å bli næringslivets felles portal for elektroniske tjenester fra det offentlige i løpet av 2008. Et delmål er at i løpet av 2006 skal 50 pst. av alle lovpålagte innrapporteringsskjemaer være tilgjengelig i Altinn. Altinn skal gjennom bruk av sikkerhetsportalen, tilby bruk av PKI/elektronisk signatur fra og med 2006.

Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå målsettingene om elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne, og om effektiviserings- og samordningsgevinster for både offentlig og privat sektor. Det skal utarbeides en strategisk plan for hvordan Altinn sentralforvaltning skal gjennomføre kravene i handlingsplanen Et enklere Norge 2005–2009.

Hovedutfordringen i 2006 vil videre være videreutvikling av tjenestetilbudet og utvidelse av antall deltakende etater.

Hovedmål 3: Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere gjennom samordning og gjenbruk av data.

Et prosjekt for etablering av en felles offentlig sikkerhetsportal for PKI-basert pålogging/autentisering og signering ble igangsatt ved Brønnøysundregistrene i 2005, og fra desember 2005 etableres det en permanent forvaltningsorganisasjon for oppgaven. Portalen skal videreutvikles bl.a. ved å tilrettelegge for virksomhetssertifikater i 2006.

Forvaltningen er gjennom planene Et enklere Norge 2005–2009 og eNorge 2009- det digitale spranget pålagt å etablere tjenestene sine elektronisk. For næringslivstjenester skal dette skje gjennom/via Altinn. Brønnøysundregistrene skal tilrettelegge tjenestene til offentlig sektor, særlig i Altinn og i sikkerhetsportalen, best mulig for å legge til rette for effektiv offentlig etjenesteutvikling og brukertilrettelegging. Det er et mål at flest mulig offentlige virksomheter med behov for elektronisk signatur og ID skal benytte sikkerhetsportalen. Enhetsregisteret skal tilrettelegge for at forvaltningens lovpålagte plikt til å gjenbruke grunndata fra Enhetsregisteret blir gjennomført. Oppgaveregisterets metadatabase skal videreutvikles til et best mulig verktøy for elektronisk samhandling og samordning.

Brønnøysundregistrene skal videreutvikle sine registre og andre tjenester i samsvar med behovene fra andre brukeretater. For å ivareta oppgavene sine må Brønnøysundregistrene ha nær kontakt med statlige utviklingsprosjekter på området statlig IT-arkitektur.

Andre oppgaver

Sikkerhets- og beredskapsområdet

Arbeidet med sikkerhet og beredskap ved Brønnøysundregistrene (jf. omtale foran) munnet ut i et forslag om å etablere delt driftssted ved virksomheten. Ut fra en totalvurdering av hvor samfunnskritisk en del av funksjonene i Brønnøysundregistrene er, ble det vurdert som svært viktig å få på plass et høyere beredskapsnivå hva gjelder tilgjengelighet. I grunnlaget for denne anbefalingen er det foretatt en konkret og grundig vurdering av de ulike tjenestene ved registrene og de samfunnsmessige og beredskapsmessige konsekvensene ved ulike avbruddsituasjoner.

Ut fra analysene er det konkludert med at det ikke vil være akseptabelt med et brudd på tilgjengeligheten ut over tre dager for de mest kritiske tjenestene. Dette gjelder tjenestene som sikrer rettsvern, oppgavene knyttet til konkurskarantene og rettighetstap, kredittsikring og økonomisk sikkerhet, innkreving av gebyr og etablering/sikring av partsidentitet og legitimasjon. Disse tjenestene er primært knyttet til Løsøreregisteret, Foretaksregisteret og Konkursregisteret. Etableringen av delt driftssted innebærer at det settes opp en reserveløsning som også vil bli brukt i daglig drift. Målsettingen er at dette skal sikre at Brønnøysundregistrene, gitt en situasjon der hovedlokalene er ødelagt, kan være operativ med 20 pst. drift innen én dag.

Etablering av delt driftssted er en prioritert oppgave i 2006. Det er kostnadsberegnet til 12 mill. kroner i engangsinvesteringer som dekker kostnadene knyttet til lokale, utstyr/programvare og kommunikasjonslinjer. Brønnøysundregistrenes årlige utgifter antas deretter å øke med ca. 5,5 mill. kroner.

Registrering av utleggstrekk m.m. i Løsøreregisteret

Som følge av lovendringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, skal utleggstrekk, utleggspant og intet til utlegg registreres i Løsøreregisteret fra 1. januar 2007.

Dette innebærer systemutviklingskostnader for Brønnøysundregistrene. Utviklingen av systemet må gjennomføres i 2006.

Rasjonalisering av konkursbobehandlingen

I Ot.prp. nr. 108 (2004–2005) er det foreslått en del tiltak for å rasjonalisere konkursbobehandlingen, bl.a. å gjøre Konkursregisteret til et tilknyttet register til Enhetsregisteret. Dette vil kreve engangs­utgifter på ca. 3,66 mill. kroner til tekniske investeringer, programutvikling og tilpasninger i datasystemene i Brønnøysundregistrene. Videre skal det utvikles et system for egne bosider for alle konkursbo, knyttet til Konkursregisteret. Arbeidene skal igangsettes i 2006 og sluttføres i 2007.

Gebyrsentralen

Gebyrsentralens hovedoppgave er innkreving av gebyr på vegne av namsmennene (lensmenn og byfogder). Etter innføring av ny saksbehandlerløsning i Statens innkrevingssentral for de ordinære namsmennene ved årsskiftet 2005–2006, vil innkrevingen overføres fra Brønnøysundregistrene til Statens innkrevingssentral i løpet av 1. halv­år 2006. Bevilgningsjustering mellom Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral vil bli foretatt i forbindelse med endringsproposisjonen våren 2006.

Budsjettforslag 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som produserer kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drifte nasjonale databaser.

NGU disponerte 197 års­verk pr. 1. mars 2005 og har hovedsete i Trondheim. NGU har et internasjonalt fagmiljø hvor 21 nasjoner er representert. Ca. 75 pst. av virksom­heten finansieres over statsbudsjettet, mens resten kommer fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og virksomheten er rettet inn mot hovedmålene:

• bedre kunnskap om natur og miljø

• økt verdiskaping basert på mineralske ressurser

• bedre planlegging og arealforvaltning

• bistandsvirksomhet

• informasjonsforvaltning

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding i databaser og distribusjon av nasjonale geodata fra land og de øvre lag på den norske kontinentalsokkelen (avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet). Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, kartlegging samfinansiert med kommuner, bedrifter og andre etater og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Den samme informasjonen har flere brukere slik at det blir en samfunnsmessig gevinst ved å samle dataene ett sted. Kombinasjonen av kunnskapsforvaltning og forskningskompetanse er viktig for å kunne omforme data til hensiktsmessig informasjon for brukerne og for å kunne nytte riktige innsamlingsmetoder. Departementet tar sikte på at informasjon om bruk og effekter av NGUs ekspertise og geodatabaser skal være sentrale parametre for departementets oppfølging av NGUs virksomhet innenfor de tre første hovedmålene fremover. Dette er noe departementet vil arbeide videre med og konkretisere i samarbeid med NGU, bl.a. innen rammen av balansert målstyring som nå implementeres av NGU.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 30 (2002–2003) Norge digitalt – et felles fundament for verdiskaping, har NGU prioritert arbeidet med å digitalisere analoge data om geologien i Norge. NGU har nå døgnåpne databaser og nettportalløsninger på de fleste av sine ansvarsområder, og i årene fremover blir det en hovedutfordring å holde à jour og videreutvikle informasjonen i takt med den teknologiske utvikling og brukernes behov. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning.

NGU satser på tverrfaglig samarbeid med andre institusjoner. Dobbeltarbeid reduseres når NGUs data interaktivt kombineres med annen forvaltningsinformasjon.

Resultatrapport 2004 og prioriteringer 2006

Bedre kunnskap om natur og miljø

Målsetting: NGU skal bidra til bedre kunnskap om jordas oppbygging og kjemiske sammensetning for å vurdere miljøtilstanden og utvikle nye georessurser. Kartlegging av norske kyst- og havområder er viktig for å sikre en god forvaltning av ressursene.

Resultatrapport 2004: Den nasjonale løsmassedatabasen i målestokk (M) 1:250 000 ble ferdigstilt. Den landsdekkende innsamlingen av referanseprøver av bergarter er videreført, og innsamlede prøver av landarealet økte fra 30 til 35 pst. i 2004. Databasen for berggrunnsgeologi i M 1:250 000 er oppgradert. Oppgraderingen for Nord-Norge er blitt mer omfattende enn først antatt på grunn av nye analyser og aldersdateringer som medfører behov for nytolkninger. Studier av sammenhengen mellom geologisk utvikling på land og på kontinentalsokkelen er videreført med delfinansiering fra oljeindustrien. En pilotversjon av en marin arealdatabase basert på eksisterende data for norske kyst- og havområder er lagt ut på Internett. Fase to (2003–06) i Forskningsrådets prosjekt NORPAST (studier av klimaendringer) er videreført, bl.a. med gjennomføring av de første land-sjø korrelasjoner.

Prioriteringer 2006: Det marine kartleggings- og kunnskapsprogrammet MAREANO, som ble startet opp i 2005, er en felles satsing mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet gjennom Statens Kartverk Sjø, Havforskningsinstituttet og NGU. MAREANO har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere dette i en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. Hovedfokus i 2006 vil være i nordområdene.

Den lands­dekkende innsamlingen av referanseprøver av bergarter skal videreføres slik at 45 pst. av landarealet er prøvetatt innen utgangen av 2006. Databasen for berggrunnsgeologi i M 1:50 000 skal oppgraderes for deler av Oslo-regionen. Et prosjekt som beregner platebevegelsene i de siste 300 mill. år, delfinansiert av oljeindustrien, skal videreføres. I tillegg vil et prosjekt om istidene i Barentshavområdet bli videreført med finansiering fra Forskningsrådet og industrien. De mange is­tidene i området har ført til lekkasje av olje og gass fra reservoarene. Fordelingen av is og glas­iale sedimenter er viktige data for å forstå hvor lekkasjene foregår. Fase to i prosjektet NORPAST skal sluttføres. Klimaendringene vi opplever, er summen av naturlige og menneskeskapte faktorer, og programmet vil bidra til bedre kunnskap om årsakene til klimaendringer.

Økt verdiskaping basert på mineralske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til økt kunnskap om mineralressurser som grunnlag for fortsatt utvikling i industrien, og for å sikre at mineral­ressursene ivaretas bedre i areal­planleggingen.

Resultatrapport 2004: En ny pukkforekomst ved Gulestø i Bremanger, kartlagt tidligere av NGU, er nå klar for drift av det franske selskapet EUROVIA. Den felles nettportalen prospecting.no for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard og NGU ble åpnet i mars 2005. Portalen gir oversikt over geologien, muligheter for funn av mineralressurser, vernede områder, bergrettigheter og lover og regelverk knyttet til mineralleting. Opplegg for mineralkarakterisering er diskutert med berørte parter, og slik karakterisering utføres nå regelmessig i relevante prosjekter for å kunne dokumentere råstoffet. Behovet for formelle produktsertifikater fra NGU må drøftes nærmere med industrien. Kartlegging av kvarts i Rogaland, kvarts og kvartsitt i Telemark og kvarts og talk i Nordland ble gjennomført med fylkeskommunal delfinansiering. Prosjektet «Fra kvartssand til solceller» er videreført. Prosjektet vil bidra til større kunnskap om de geologiske prosessene som har betydning for renheten av kvartsen.

Prioriteringer 2006: Det er økende interesse for leting etter mineralressurser i Norge, særlig fra utenlandske selskaper. For å dekke industriens behov for kunnskap skal Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbards og NGUs felles nettportal prospecting.no utvides med ytterligere data knyttet til letingen etter metaller og industrimineraler. Det skal publiseres oversikter over natursteinforekomster i forbindelse med sluttføringen av det internordiske EU-prosjektet «Promotion of natural stone industry in the northern areas». Viktige grus- og pukkforekomster skal oppdateres. Det 3–årige samarbeidsprosjektet med Statoil innenfor varmestrøm og varmeproduksjon i geologiske miljøer skal sluttføres. I områder med høy varmestrøm kan olje dannes til tross for begrensede sedimenttykkelser. Informasjonen kan fremskaffes ved integrert tolkning av seismiske data med data om tyngde, magnetisme og varmestrøm.

Bedre planlegging og arealforvaltning

Målsetting: NGU skal bidra til bedre oversikt over grunnvarme- og grunnvannsressursene, skred­risiko og forurenset jord og bidra med geologisk kunnskap som kan redusere risiko for overskridelser ved bygging av tunneler og andre fjellanlegg.

Resultatrapport 2004: Arbeidet med Internettportalen skrednett.no er videreført. Gjennom denne kan kommuner og utbyggere få informasjon om skred som har gått og om risikoen for nye skred. NGU samarbeider med Statens Strålevern om radonmåling over Oslo-regionen. Resultatene viser en klar sammenheng mellom stråling målt fra fly og radon målt i inneluft. Hovedproblemet med bygging av tunneler og andre fjellanlegg i Oslofjord-området er leiromvandlede soner i fjellet. NGU har utviklet en ny metode med bruk av magnetiske flymålinger for å kartlegge disse sonene. Forsøksprosjektet med kartlegging av grunnvarmepotensialet i Asker og Bærum viser at det er store muligheter for bruk av grunnvarme i området. Arbeidet med nettportalene «Anlegg i fjell» og «Miljøgeologi» er blitt forsinket på grunn av at arbeidet med andre nettportaler er blitt prioritert.

Prioriteringer 2006: NGU skal i prosjektet «Geologi i Oslo-regionen» utarbeide nye typer geodata som beslutningsstøtte for byplanleggere, utbyggere og miljømyndigheter. Et eksempel er beslutningsverktøyet «aktsomhetskart» knyttet til problemene med jordforurensning i byer og tettsteder. På bakgrunn av samarbeidsavtale med Vegdirektoratet skal NGU bidra med geologiske data for bruk i veiplanleggingen. Flere kommuner har etterspurt informasjon om grunnvarmepotensialet i forbindelse med kommunenes energiplanlegging, og NGU skal fortsette kart­leggingen av mulighetene for uttak av grunnvarme og energi­lagring i fjell. I samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal NGU vedlikeholde det landsomfattende nettet for overvåking av grunnvannet. NGU skal vedlikeholde og videreutvikle skreddatabasen www.skrednett.no og fortsette arbeidet med oversiktskartlegging knyttet til leirskred, fjellskred og snøskred. Etaten skal også fortsette sin deltakelse i International Centre of Geohazard. Senteret, som ledes av Norges Geotekniske Institutt, skal gi bedre faglig grunnlag for å vurdere risiko som følge av georelaterte natur­farer.

Bistandsvirksomhet

Målsetting: NGU skal bidra med geofaglig kompetanse for å sikre en tilfredsstillende vannforsyning og god mineralressursforvaltning i mottaker­landene av norsk bistand. Foruten den utviklingsfremmende effekten er det fra Nærings- og handelsdepartementets side sentralt at prosjektene NGU engasjerer seg i, skal være 100 pst. oppdragsfinansierte.

Resultatrapport 2004: De NORAD-finansierte grunnvannsprosjektene som NGU har hatt ansvaret for i Sør-Afrika, ble avsluttet i 2004. Målet med prosjektene var kunnskapsoverføring og metodeutvikling. En ekstern evaluering konkluderte med at de prosjektene som NGU hadde ansvaret for i Sør-Afrika, har gitt gode resultater. Prosjektet for kartlegging av berggrunnen i Mosambik for Nordisk Utviklingsfond og Verdensbanken er blitt forlenget frem til utgangen av 2006. Det har faglig gått som planlagt, men det har vist seg vanskelig å oppnå full kostnadsdekning, da særlig timeforbruket ble budsjettert for lavt.

Prioriteringer 2006: Berggrunnsprosjektet i Mosambik (2003–06) som omfatter rekognoserende berggrunnskartlegging skal avsluttes. Et tilleggsprosjekt i Mosambik innen berggrunnskartlegging som startet i 2004, skal også være ferdig i 2006. Prosjektene vil gi Mosambik oversiktskart over mineralressurser og har samtidig bidratt til kunnskapsoverføring til ansatte ved landets geologiske undersøkelse.

Informasjonsforvaltning (ngu@digital 2001–2005)

Målsetting: NGU skal etablere og drifte brukertilpassede databaser og nettportaler slik at NGU er en av de ledende naturfaglige kunnskapsforvalterne.

Resultatrapport 2004: Planen for ngu@digital om å digitalisere NGUs relevante analoge data er fulgt opp. Det samme er samarbeidet innen Norge Digitalt med basis i St.meld. nr. 30 (2002–2003) Norge digitalt – et felles fundament for verdiskaping. I 2004 var det 86 000 engangs­brukere av nettstedet ngu.no og 20 000 flere­gangs­brukere. I første halvår 2005 var det en betydelig økning i disse tallene.

I 2005 skal ngu@digital være ferdigstilt og alle relevante geofaglige data innen NGUs ansvarsområder være tilgjengelige via databaser og nettportaler. I 2006 skal det foretas nødvendig vedlikehold, kvalitetsheving og komplettering av innholdet i disse databasene som også er en del av den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge Digitalt. I og med at ngu@digital ferdigstilles i 2005, er det ikke aktuelt å videreføre dette som et eget hovedmål i 2006. Ansvaret for oppfølging av de enkelte databasene forutsettes ivaretatt under de tre første hovedmålene. Det er likevel et samlet mål å oppnå 100 000 engangs­brukere og 25 000 flergangs­brukere av nettstedet ngu.no i 2006.

Budsjettforslag 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Bergvesenet ble fra 1. januar 2003 slått sammen med Bergmesteren for Svalbard under navnet Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Etatens hovedkontor er i Trondheim. Stillingen som Bergmester for Svalbard og kontoret i Longyearbyen er opprettholdt.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i fastlandsnorge og på Svalbard. Etaten spiller en sentral rolle for å oppfylle Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innen geologi og mineralressursforvaltning om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdiskapning basert på samfunnsmessig forsvarlig utvinning og foredling av mineraler. Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten ligger i bergverksloven, lov om erverv av kalkstensforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster og industrikonsesjonsloven. Etaten til­deler rettigheter til undersøkelser (muting) og utvinning (utmål) av mineralske ressurser som staten eier etter bergverksloven. Etaten er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om driftsplaner ved mineraluttak. Etter nye konsekvensutredningsregler i plan- og bygningsloven fra 1. april 2005 skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Etaten har også innsigelseskompetanse i plansaker som gjelder uttak av mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har ansvar.

På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard og utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. Etaten utsteder mineraltillatelser (søkeseddel og utmål) og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. I tillegg er etaten tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger knyttet til bergverksdrift i medhold av forskrift til svalbardmiljøloven om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Etaten disponerte 17 års­verk pr. 1. mars 2005 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsideen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter, og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak, og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping innen mineral­næringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Lov av 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven), medfører endringer i bergverksloven for Finnmark fylke. Endringene skal sikre samisk innflytelse i saker etter bergverksloven og vil medføre nye saksbehandlingsregler i forbindelse med etatens utstedelse av mutinger og utmål i Finnmark. I tillegg er det vedtatt en forskriftshjemmel for å kunne fastsette en høyere avgift for gruver på Finnmarkseiendommens grunn. Nærings- og handelsdepartementet vil som ansvarlig departement for bergverksloven, i samarbeid med Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard, sørge for oppfølgning av lovendringen.

Nærings- og handelsdepartementet arbeider for øvrig med en revisjon av minerallovverket. Et høringsnotat med forslag til ny minerallov har vært på høring. Etter oppsummeringen av høringsrunden arbeider departementet nå med et lovforslag.

Resultatrapport 2004

Etter at Bergvesenet ble slått sammen med Bergmesteren for Svalbard gis det en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Under dette hovedmålet er arbeidet knyttet til å forvalte lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker m.m.

Antall mutingssøknader varierer fra år til år, og har økt det siste året. I 2004 behandlet etaten 898 mutings­søk­nader mot 575 i 2003. Alle søknadene ble behandlet innenfor fastsatte frister. Det ble tildelt et utmål på sølv. Etaten har utstedt 48 gull­vaske­til­latelser, alle innenfor fastsatt behand­lingstid. Etaten har behandlet 6 konse­sjoner, 5 knyttet til kalkstein og 1 til kvarts. Det er behandlet 8 saker etter ved­legg I og II i forskrift til plan- og bygningsloven om konsekvensutredninger.

På Svalbard ble det ikke tildelt utmål i 2004. Det er behandlet 6 arealplaner på Svalbard.

Med mindre avvik har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard overholdt fastsatte frister for saksbehandlingen.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Arbeidet under dette hovedmålet består i å kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenning fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene, og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Statens forurensningstilsyn fastsatte i 1988 en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst forurensningspotensial. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kobber og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. Etaten vurderer i samarbeid med Statens Forurensningstilsyn ytterligere tiltak i disse områdene og i andre områder hvor det har vært mineralutvinning, og arbeider kontinuerlig med oppfølgning av allerede gjennomførte tiltak.

Arbeidet med tiltak for å redusere avrenningen fra gruveområdet i Sulitjelma ble ferdigstilt i 2004. Utslippssituasjonen følges fortløpende med målinger. Ved Løkken Gruver arbeides det med nye løsninger for å stabilisere en noe varierende utslippssituasjon på et akseptabelt nivå, samt med en beredskapsplan for området. Det er igangsatt prøve­taking av alle vannveier til og fra gruva.

Det er igangsatt et kontrollprogram for å kartlegge den totale avrenningen fra Nordgruvefeltet på Røros. Et forsøksprosjekt med bruk av våtmark har vært vellykket, og gitt inntil 90 pst. reduksjon av tungmetaller i vannet. Det tas sikte på å etablere et anlegg for å gjennomføre en fullskalatest i løpet av 2006.

Etaten har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal i 2004. Det er igangsatt grøftearbeider for å kontrollere og redusere vannmengden i området.

I 2004 ble to sjakttårn på gruveområdet på ­Løkken sikret. Det ble også gjennomført en midlertidig sikring ved Båsmo gruver og sikrings­arbeider i Sulitjelma.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbards oppgaver under dette hovedmålet er knyttet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

I 2004 ble 316 til­syns­objekter, dvs. områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- eller forurensningstiltak befart. Det er om lag samme antall befaringer som i 2003. Hensikten med befaringene er å påse at virksomheten skjer innenfor rammen av fastlagte reguleringsplaner og i henhold til godkjente driftsplaner. På Svalbard ble 37 til­syns­objekter befart.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har i samarbeid med NGU arbeidet med en ny nettportal, www.prospecting.no. Ved at data fra Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard om bergrettigheter integreres med geologiske data, kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område, blir sentral informasjon enkelt tilgjengelig. Portalen vil bli viktig både for kommunene i deres areal­planarbeid og for næringens prospekteringsarbeid.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har i 2004 utgitt statistikkheftet Norges Bergverksdrift for 2002 med viktige nøkkeltall om næringen. Etaten har for øvrig hatt kontakt og samarbeid med næringen på en rekke områder. NGU lager også statistikk over mineralnæringen. For å redusere innrapporteringen for bedriftene har etatene igangsatt et arbeid med sikte på forenkling av ­statistikkene.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Oppgavene under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å utvikle kontaktnett mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning osv.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er et kompetansesenter innenfor mineralområdet. Etaten har utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Etaten har et bredt kontaktnett i mineral­næringen. Videre har etaten holdt diverse foredrag om bergverksvirksomhet og geologi på Svalbard.

Prioriteringer 2006

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister slik de fremkommer i etatens serviceerklæring skal overholdes. Fristene varierer fra to uker til seks måneder avhengig av sakstype. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet skal etaten foreta kartlegging og gjennomføre tiltak for å hindre avrenning fra nedlagte gruver der staten har eier- eller forvalteransvar. Etaten skal kontrollere om gjennomførte tiltak medfører en reduksjon av gruveavrenningen og vil, etter pålegg fra Statens Forurensningstilsyn, også vurdere tiltak i andre områder. Indikator for måloppnåelse knyttes til utvikling i avrenning av forurensende metaller i områder der det gjennomføres tiltak.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal fortløpende føre tilsyn med og utføre forsvarlig og varig sikring av farlige gruveåpninger der staten har ansvar.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeider for at uttak av mineraler skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner for virksomheten, tilsyn med driften og rådgivning. Etaten skal gjøre aktuell informasjon innen fagområdet tilgjengelig for næringen og andre interesserte. Etaten skal bidra til at det utarbeides nødvendig statistikk på bergverksområdet og arbeide for å redusere belastningen på næringen ved innhentingen av informasjon.

Etaten vil opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. I arbeidet med å bedre rammebetingelsene for bergverksnæringen har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fokus på økt samarbeid med andre etater med tilgrensende ansvarsområder, slik det er gjort med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og med Direktoratet for Arbeidstilsynet på ­Svalbard.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard deltar i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. Etaten har for tiden ledervervet i nikkelgruppa og nestledervervet i bly/sinkgruppa. Studiegruppene har vedtatt samlokalisering i Lisboa fra 1. januar 2006.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Etaten skal arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven. Etaten vil fortsatt delta aktivt i utvalg, komiteer og foreninger og bidra i undervisnings- og kursvirksomhet.

Budsjettforslag 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er et statlig forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerhet til sjøs og er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. I saker som omfatter forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Miljøverndepartementet. Sjøfartsdirektoratet har et ustrakt samarbeid med og er maritim rådgiver for Kystverket, og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevern­aksjoner. Direktoratet bistår Oljedirektoratet med å håndheve lov om petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. I tillegg har direktoratet prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

Sjøfartsdirektoratets mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Dette søkes oppnådd gjennom følgende hovedmål:

• sikre sjøfolks kompetanse og velferd

• medvirke til å trygge liv, helse og fartøy

• bidra til at skipsfart er en miljøvennlig transportform

• være pådriver i sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll- og tilsynsoppgaver, både nasjonalt og internasjonalt

Sjøfartsdirektoratet forvalter en rekke lover og forskrifter. Det eksisterer i dag om lag 150 for­skrif­ter knyttet til skipssikkerhet. Hoveddelen av regelverket omhandler krav relatert til skip og flyttbare innretningers sikkerhet. En annen viktig del av regelverket er forskrifter som sikrer sjøfolk et godt og sikkert arbeidsmiljø. Dernest er det en rekke forskrifter som tar sikte på å beskytte miljøet og bidra til at skipsfart er en miljøvennlig transportform. Forskriftene kan deles inn i tre hovedkate­gorier; forskrifter for sjøfolk, generelle forskrifter for skip og forskrifter for den enkelte fartøyskategori.

Sjøfartsdirektoratet består av en ytre etat med 19 stasjoner fordelt på fire distrikter og et hovedkontor i Oslo. I forbindelse med at hovedkontoret skal flytte i 2006, ble det i 2004 opprettet en enhet i Haugesund. Videre har Sjøfartsdirektoratet tre stasjoner i utlandet som har kultur- og velferdstiltak for sjøfolk om bord på norskregistrerte skip som hovedoppgave. Direktoratet utførte pr. 1. mars 2005 om lag 346 årsverk fordelt med 221 ved hoved­kontoret og 125 i ytre etat. Sjøfartsdirektoratets ytre etat utfører kontroll- og tilsynsoppgaver for norske skip og havnestats-/vertsstatskontroll av fremmede skip. Videre har direktoratet administrativt ansvar for sjøfartsinspektørene frem til overføringen til Justisdepartementet/Politidirektoratet finner sted medio 2007.

Resultatrapport 2004

Sjøfartsdirektoratet har hatt en pådriverrolle nasjonalt og internasjonalt i arbeidet for en sikker og miljøvennlig skipsfart.

I første rekke har Sjøfartsdirektoratets målsettinger blitt ivaretatt ved at kontroll- og tilsynsvirksomheten er utført på en effektiv og rasjonell måte. Sjøfartsdirektoratet har gjennom kontroll og tilsyn fulgt opp den sertifikatpliktige flåten. Videre har direktoratet fulgt opp og implementert internasjonalt regelverk. Internasjonalt arbeid er i all hovedsak rettet mot IMO (FNs internasjonale sjøfarts­organisasjon), EU og ILO (FNs internasjonale arbeidsorganisasjon). Norge har fulgt opp sine forpliktelser i henhold til EØS-avtalen om implementering og gjennomføring av regelverk fra EU for å bedre sikkerheten til sjøs. Sjøfartsdirektoratet har prioritert arbeidet mot det nyopprettede EU-organet for sikkerhet til sjøs, EMSA (European Maritime Safety Agency). Sjøfartsdirektøren er styremedlem med observatørstatus i EMSA.

Direktoratet har nedlagt et betydelig arbeid tilknyttet forberedelse av den forestående flyttingen til Haugesund, som skal være gjennomført innen 1. november 2006. Flytteprosessen har i liten grad berørt direktoratets ordinære virksomhet i 2004. Arbeidet med revisjonen av klasseselskapene har imidlertid blitt noe forsinket. Bakgrunnen for dette var kapasitetsproblemer i direktoratet i første kvartal 2004.

Nærings- og handelsdepartementet nedsatte i oktober 2003 et utvalg for å foreta en fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven. Sjøfartsdirektoratet har hatt en representant i utvalget. Arbeidet har vært meget omfattende, og Sjøfartsdirektoratet opprettet i 2004 en referansegruppe til å bistå utvalgsrepresentanten. Utvalget avga sin rapport i 2005.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Det var i 2004 registrert ca. 29 000 personer ansatt på norske skip. Av disse var ca. 16 000 nord­menn. Skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) har størst antall nordmenn sysselsatt om bord.

Totalt ble det i 2004 behandlet ca. 12 500 sertifikat- og påtegningssaker mot nærmere 15 000 i 2003. Reduksjonen skyldes at sjøfolk med utløpte sertifikater (utstedt i 1999) i mindre grad enn forventet har fornyet dem. Sjøfartsdirektoratet deltok aktivt i arbeidet i ILO. Direktoratet har arbeidet med å følge opp ILO-konvensjon nr. 185 om sjøfolks identitet og adgangskontroll til skip og er i kontakt med andre land om hvordan konvensjonen kan gjennomføres mest mulig kostnadseffektivt basert på felles løsninger.

Det ble gjennomført revisjon av åtte maritime skoler som tilbyr sertifikatgivende utdanning frem til sjøkaptein og maskinsjef. Videre foretok direktoratet kontroll av sertifikatutdanning i Ukraina (i samarbeid med EU), Brasil, Argentina, Peru, ­Serbia-Montenegro, Sri Lanka og India. Det er inngått avtaler om slik kontroll med alle land som har vesentlig rekruttering av sjøfolk til den norske flåten.

I tillegg har direktoratet avtale med enkelte flaggstater for å sikre at norske sjøfolk får seile på disse landenes skip.

Kvalitetssikring av all maritim utdanning i Norge er gjennomført.

Samarbeidet med NORAD om bistandssaker ble videreført i 2004. Bl.a. ble Sjøfartsdirektoratets engasjement i Namibia med bistand til å bygge opp en sjøfartsadministrasjon fullført i løpet av året.

Som ledd i en moderniseringsprosess ble Rådet for arbeidstilsyn på skip i oktober 2004 erstattet av Sakkyndig råd for sjøfolk og fiskeres arbeids- og levevilkår.

Liv, helse og fartøy

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført et betydelig arbeid nasjonalt og internasjonalt med å følge opp forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, og direktiv og forordninger på det maritime området er tatt inn i norsk regelverk. I 2004 ble det fastsatt en ny forskrift om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger. Forskriften, som trådte i kraft 1. juli 2004, er utarbeidet som følge av nye krav fra IMO og EU.

I arbeidet for økt sikkerhet på passasjerskip ble det fastsatt ny forskrift om redningsredskaper. Dette er et ledd i arbeidet med å gjøre regelverket enklere og mer brukervennlig.

Implementeringen av ILO-konvensjon nr. 164 om helsevern og helseundersøkelse av sjøfolk fortsatte i 2004. Bl.a. er Legehåndboken nå ferdigstilt.

Direktoratet har i 2004 avholdt flere seminarer om betydningen av det menneskelig element i sjøsikkerhetsarbeidet, i samarbeid med aktører innenfor næring og forskning. Sjøfartsdirektoratet har vært sentrale i utarbeidingen av forslag til internasjonalt og nasjonalt regelverk for gassdrevne skip. Nasjonalt har Sjøfartsdirektoratet utarbeidet utkast til forskrift om bygging og drift av passasjerskip drevet av gass. Regelverket trådte i kraft i september 2005. Norge har utarbeidet et forslag til IMO om utvikling av internasjonalt regelverk for skip med gassdrevne stempelmotorer. Arbeidet med utvikling av regelverk for skip som har fått status som verneverdige, ble startet opp i 2004.

Miljøsikker transport

Sjøfartsdirektoratets oppgaver på miljøområdet er delegert fra Miljøverndepartementet som overordnet myndighet.

Arbeidet for å sikre det marine miljøet har vært sentralt også i 2004, og direktoratet har deltatt aktivt i arbeidet i internasjonale fora som IMO og EU. I første halvår 2004 ble det avholdt en konferanse i IMO, som fastsatte ny konvensjon om hindring av spredning av fremmede organismer i ballastvann. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet utkast til tre retningslinjer for å følge opp sentrale krav i konvensjonen.

Det ble bevilget 10 mill. kroner til et nytt NO_X-program for reduksjon av nitrogenutslipp fra skip i norsk kystfart på statsbudsjettet for 2004. Under ordningen kan skip registrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) få støtte til å dekke brutto inntil 30 pst. av investeringskostnadene til NO_X-reduserende tiltak. Videre kan det gis tillegg på 10 pst. til små og mellomstore rederier. Ordningen ble godkjent av ESA i mai 2005. Gjennomføringen av de enkelte prosjektene og utbetaling av tilskudd vil skje i 2005 og 2006. Det legges til grunn at direktoratets utgifter til administrasjon av programmet dekkes av tilskuddsbevilgningen fra 2004.

Sjøsikkerhet, kontroll og tilsyn

Direktoratet har ansvar for å føre kontroll og tilsyn med at sjøfolks kvalifikasjoner, helse og ansettelsesforhold oppfyller norske og internasjonale krav. Sjøfartsdirektoratet har i sitt arbeid mot en overgang til overordnet behovstyrt kontroll gjennomført følgende tiltak:

• delegering av tilsynsoppgaver for sertifisering av passasjerskip i Norsk Internasjonalt Skips­register – NIS (med unntak av hurtigbåter)

• for lasteskip er tilsynsoppgavene i forbindelse med antiterrortiltak delegert til klasseselskapene

• for flyttbare innretninger er det lagt til rette for mer fleksibilitet i forhold til behovstyrt og overordnet kontroll

I 2004 var det ca. 3 800 norsk­regi­strerte skip med gyldig sertifikat (1 436 laste­skip, 773 passa­sjer­skip, åtte flyttbare offshoreinnretninger og 1 589 fiske­far­tøyer). Samlet ble det utført ca. 3 600 sertifi­kat­besik­telser. Antall uanmeldte tilsyn på norske skip gjennomført i 2004 var 470, som tilsvarer 12,4 pst. av de kontrollpliktige fartøyene. En viss andel av tilsynene var målrettet mot fartøyer med antatte mangler. I alt ble 146 skip tilbakeholdt i 2004. Norge kontrollerer utenlandske skip i norske havner i samsvar med forpliktelsene i Paris MoU om havnestatskontroll (Memorandum of Understanding of Port State Control) og EUs direktiv om havnestatskontroll. Norge er forpliktet til å kontrollere minst 25 pst. av antall anløp av fremmede skip. Kontrollen i 2004 omfattet 653 uten­landske skip som tilsvarer 28,8 pst. av antall anløp. Av de skip som ble kontrollert, ble 15 holdt tilbake på grunn av alvorlige mangler. Det er en ytterligere forbedring i forhold til 2003.

I 2004 ble 919 norske skip kontrollert av andre havnestater innenfor Paris MoU. Av disse ble 24 skip holdt tilbake. I tillegg ble 16 norske skip holdt tilbake i havnestater utenfor Paris MoU. Dette er betraktelig bedre enn i 2003 hvor hele 54 norske skip ble holdt tilbake.

I tillegg til sertifikatsaker har direktoratet utført havnestatskontroll, uanmeldte tilsyn og vertsstatskontroll. Videre er det utført saksbehandling og besiktelser på ombygninger og nybygg og utstedt fartstillatelser, slepetillatelser og flytteattester. I forbindelse med import av nye fritidsbåter har Sjøfartsdirektoratet ført tilsyn med den tekniske bakgrunnsinformasjonen. Sjøfartsinspektørene har foretatt løpende undersøkelser av forlis, havari og arbeids- og personulykker om bord i norske skip i 2004. Det er gjennomført system- og vertikalrevisjon av klasseselskapene.

Det ble i 2004 registrert seks sjøulykker som kostet sju menneskeliv på norske fartøyer, hvilket er det laveste antallet omkomne i forbindelse med sjøulykker på 10 år. Med unntak av fiskefartøyer var antall forlis i 2004 under gjennomsnittet de siste fem årene.

Den mest alvorlige sjøulykken langs norskekysten i 2004 var det Bermuda-/Antigua-registrerte skipet Rocknes som kantret i januar 2004. 18 sjøfolk omkom. Sjøfartsdirektoratet nedsatte en arbeidsgruppe og utarbeidet en rapport om ulykken.

Antall arbeidsrelaterte personskader i 2004 var for virksomhetsområde sjøtransport og fiske/fangst 879 hvorav 12 personer omkom.

Det er i 2004 laget et nytt skjema for innrapportering av ulykker, «Rapport om sjøulykke». Bakgrunnen for dette er å forenkle og bedre innrapporteringen av ulykker.

Direktoratet prioriterer fortsatt arbeidet med å legge til rette for tilsyn av sjøfolks arbeids- og levevilkår som tilfredsstiller kravene i gjeldende ILO-konvensjon.

Sikkerhet om bord på skip er primært den maritime næringens eget ansvar. Gjennom kontroll og tilsyn er Sjøfartsdirektoratet en viktig bidragsyter for en god sikkerhets- og miljøstandard på norskregistrerte skip og utenlandske skip i norsk kystfart.

Sjøfartsadministrasjon

Direktoratet har i løpet av 2004 arbeidet videre med å forberede prosessen for flytting av hovedkontoret til Haugesund. Bl.a. ble det ansatt 23 per­soner i opplæringsstillinger i Haugesund. Arbeidet knyttet til flytteprosessen er ressurskrevende og har gjort det nødvendig å foreta enkelte omprioriteringer innenfor direktoratets øvrige oppgaver. Disse omdisponeringene er gjennomført slik at de i minst mulig grad har begrenset direktoratets ordinære aktiviteter i 2004. Direktoratet har lagt vekt på å disponere ressursene slik at alle lovpålagte oppgaver og prioriterte oppgaver knyttet til sjøsikkerhetsarbeidet er blitt gjennomført.

Sjøfartsdirektoratet har arbeidet videre med opprydding i forskriftsverket i 2004. Dette har bl.a. resultert i ny forskrift om redningsredskaper for passasjerskip og en tilsvarende forskrift for lasteskip. I tillegg er det utarbeidet forskrift om radio­utrustning for lasteskip.

Prioriteringer 2006

Direktoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø innen sjøfarten. Hovedfokus i 2006 vil være å bidra til at skip kan seile, samtidig med at hensynet til sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte. Følgende oppgaver i tilknytning til dette vil bli prioritert:

• arbeide for sikkerhet til sjøs, for mennesker, skip og miljø

• påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip har gode kvalifikasjoner, arbeids- og levevilkår

• påse at utenlandske skip i norske farvann og havner overholder internasjonale regler

Sjøfartsdirektoratet er en viktig del av det norske maritime miljøet. For rederier og den enkelte sjømann har et serviceinnstilt direktorat stor betydning. Det er sentralt i direktoratets arbeid at brukere blir behandlet rettferdig og objektivt. Sentrale virkemidler for å oppnå dette er kostnadseffektiv og rasjonell kontroll og tilsyn med den sertifikatpliktige flåten for å sikre at gjeldende regelverk etterleves.

Direktoratet skal gi høy prioritet til gjennomføring av lovpålagte kontroll- og tilsynsoppgaver. Videre skal direktoratet prioritere forpliktelser om sjøsikkerhetsarbeid, miljøtiltak og arbeid for sikring mot terror som følger av EØS-avtalen og IMO-regelverk.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målet er å sikre at sjøfolk på norske skip er godt kvalifisert til det arbeidet de utfører. Krav til utdanning og kompetanse er viktig for å forhindre ulykker til sjøs. Kravene til utdanning av norske sjøfolk er fastsatt gjennom IMOs STCW-konvensjon (The convention on standards of training, certification and watchkeeping). Sjøfartsdirektoratet godkjenner maritim utdanning som har konvensjonsfag. Internasjonalt arbeid gjennom ILO er et viktig bidrag for å sikre kompetanse.

Arbeidet med å samle og oppdatere konvensjonene for sjøfolks arbeids- og levevilkår i en rammekonvensjon har pågått siden 2001. Arbeidet skal avsluttes i en egen maritim sesjon på ILOs arbeidskonferanse i 2006. Sjøfartsdirektoratet skal fortsette sitt arbeid i ILO slik at rammekonvensjonen blir så effektiv som mulig og sikrer behov og interesser for norske sjøfolk og rederier.

I det strategiske arbeidet for å sikre sjøfolks arbeidsvilkår og velferd skal det legges til rette for å utvikle løsninger og tilby kompetanse som bidrar til at rederier og andre aktører selv vil ivareta oppfølgingen. Gode service- og velferdstilbud for sjøfolk, både langs norskekysten og i utenlandske havner, er viktig. I budsjettet for 2006 legges det opp til at disse tjenestene i noe større grad skal finansieres av rederiene selv.

Liv, helse og fartøy

Det er et mål å medvirke til at tekniske og operasjonelle standarder og forhold i norsk maritim virksomhet sikrer liv og hindrer og begrenser skader på person og fartøy. Menneskelige feil er en ulykkesfaktor i skipsfart, og det menneskelige element skal derfor være et satsingsområde i det ulykkesforebyggende arbeidet. I dette arbeidet er det viktig at direktoratet samarbeider nært med næringen og relevante kompetansemiljøer innenfor forskning og utdanning. Direktoratet skal fortsette sitt arbeid med å utvikle tiltak for å legge til rette for rapportering vedrørende arbeids- og levevilkår og styrke oppfølging av personskademeldinger og årsrapportering for verne- og miljøutvalget. Dette skal bidra til å bedre det forebyggende arbeidet.

Sjøfartsdirektoratet vil prioritere sikkerhets­arbeidet i EU, EMSA og IMO. Det vil bli lagt vekt på forenkling av regelverket og bedret brukervennlighet. Næringen som Sjøfartsdirektoratet betjener, må kunne tilpasse seg hurtig til nye markedsforhold og ha stor evne og vilje til innovasjon. Dette medfører at direktoratet må vurdere sikkerhetsløsninger for fartøy og fartøyskonsepter som ikke er ivaretatt i dagens regelverk. Direktoratet vil derfor fortsette å utvikle regelverk som er fremtidsrettet og har nødvendig fleksibilitet.

Miljøvennlig transport

Direktoratets mål skal være å medvirke til at skipsfarten holder høy miljømessig standard. Et effektivt tilsyn av norske skip og havnestatskontroll skal bidra til å gi høy sikkerhet mot forurensning. Sjøfartsdirektoratet vil internasjonalt prioritere arbeidet i IMOs miljøkomité og EU-arbeid.

Sjøfartsdirektoratet skal fortsatt administrere ordningen med tilskudd til NO_X-tiltak. Utbetalingene av tilskudd vil finne sted i 2005 og 2006. Sjøfartsdirektoratet skal fortsatt være maritim rådgiver under aksjoner med Kystverket som avtalepart, etter at ansvaret for beredskap mot akutt forurensning av det marine miljøet er overført til Fiskeri- og kystdepartementet.

Sjøsikkerhet, kontroll og tilsyn

Inspeksjonsvirksomheten influeres i stadig økende grad av bestemmelser fra internasjonale organer som IMO, EU, ILO og Paris MoU. Sjøfartsdirek­toratets mål er økt bruk av et tilsynssystem som i større grad er basert på egenkontroll i rederiene, delegering til klasseselskapene og andre former for privatisert kontroll. Dette forutsetter overgang til kontroll gjennom revisjoner supplert med uanmeldte tilsyn. Direktoratet skal foreta tilsyn med de fem godkjente klasseselskapene og andre spesielt godkjente kontrollforetak.

For fremmede skip dreies internasjonalt regelverk mot økt målretting av tilsynene. Etter forpliktelser i havnestatssamarbeidet gjennom Paris MoU skal minst 25 pst. av skipsanløpene til utenlandske skip kontrolleres i 2006.

For å følge opp ILO-konvensjon nr. 178 om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår må egnede tilsyn- og revisjonsordninger utvikles.

Fiskefartøyer under 10,67 meter utgjør en betydelig andel på ulykkestatistikken. Det tas derfor sikte på å gjennomføre flere uanmeldte tilsyn av denne fartøysgruppen.

Sjøfartsdirektoratets utfordring er å sikre at de gjeldende normer for sikker og miljøvennlig skipsfart overholdes.

Sjøfartsadministrasjonen

Sjøfartsdirektoratet skal ha en ledende rolle som fagkyndig organ og bidra med faglig rådgivning for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse fartøy og miljø. Direktoratet skal være hensiktsmessig organisert i forhold til pålagt ansvar og oppgaver som forvaltningsorgan og tjenesteyter. I løpet av høsten 2006 skal Sjøfartsdirektoratet være etablert i Haugesund. I forbindelse med flyttingen vil det bli vurdert opplegg for organisering og arbeidsoppgaver som bidrar til å modernisere og effektivisere sjøfartsadministrasjonen.

Direktoratet skal fortsatt prioritere lovpålagte kontroll- og tilsynsoppgaver og delta i det internasjonale regelverksarbeidet i IMO, EU/EMSA, ILO og Paris MoU. Det forventes økt aktivitet i EMSA i 2006. Sjøfartsdirektoratet vil medvirke til at arbeidet i EMSA har fokus på å gjøre skipsfarten sikrere og mer miljøvennlig. Forslag om ny skipssikkerhetslov er sendt på høring i 2005, og direktoratet forutsettes å medvirke i oppfølgingen med å gjøre loven mer tidsriktig og tilpasset dagens behov, herunder internasjonale forhold.

Flytting av Sjøfartsdirektoratet

Direktoratet skal sørge for at flytteprosessen til Haugesund gjennomføres etter planen (innen 1. november 2006). Arbeidet med å forberede og gjennomføre flyttingen er ressurskrevende. Det innebærer at direktoratet må foreta en streng prioritering av den ordinære virksomheten. Det forutsettes imidlertid at direktoratet disponerer ressursene slik at alle lovpålagte oppgaver for å opprettholde sikker og miljøvennlig skipsfart kan gjennomføres. Arbeidet skal gjennomføres på grunnlag av Sjøfartsdirektoratets strategiplan for 2004–07. Strategiplanen har fokus på at direktoratet opprettholder tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å sikre at de prioriterte arbeidsoppgavene ivaretas også i flytteperioden. I flyttefasen vil det særlig være viktig å ivareta de ansatte på en god måte. Det er etablert et opplegg med løpende kontroll og oppfølging av flytteprosessen mellom direktoratet og departementet. Oppfølgingen gjelder både praktiske og personellmessige tiltak og disponering av ressurser for å sikre at prioriterte arbeidsoppgaver ivaretas i flytteperioden.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2004 ble det fastsatt en ramme på 126,5 mill. kroner for særskilte bevilgninger i 2004, 2005 og 2006 til dekning av utgifter knyttet til flyttingen av Sjøfartsdirektoratet. Med den oversikt departementet har i dag, vil de totale flytteutgiftene overskride rammen for flyttebevilgningene. Ekstrautgiftene knyttet til flyttingen vil i stor grad avhenge av hvilke tiltak og i hvilket omfang de ansatte vil benytte seg av ordningene som er forhandlet sentralt. Det vises til omtale av budsjettforslaget for 2006 under post 22 Flytteutgifter.

Budsjettforslag for 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Skipsregistrene er et eget forvaltningsorgan direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Skipsregistrenes virksomhetsidé er å opprettholde et korrekt og oppdatert Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og et tilsvarende Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), som også omfatter Skipsbyggingsregistret. Dette gir en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon og løpende kvalitetssikring av registrenes innhold. Virksomheten skal sikre to formål:

• et privatrettslig formål ved å gi rettsvern til registrerte rettigheter

• et offentligrettslig formål ved å tjene som ledd i den offentlige kontroll av skip og skips eierforhold

Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og de myndighetsbestemente rammevilkår. NIS-registeret har siden det ble etablert i 1987 hatt renommé som et konkurransedyktig kvalitetsregister. Registerets størrelse og omdømme har gitt Norge stor innflytelse i IMO (International Maritime Organization), ILO (International Labour Organization) og EU.

Skipsregistrene er lokalisert i Bergen og disponerte 12 årsverk pr. 1. mars 2005.

Resultatrapport 2004

Skipsregistrene nådde sine hovedmål i 2004. Det ble opprettholdt god servicegrad overfor brukerne selv om det oppsatte målet om 1–2 ukers saksbehandlingstid i enkelte perioder ble overskredet grunnet stor økning i dokumentmengden.

Prioriterte oppgaver i 2004 har vært arbeidet med nytt antiterrorregelverk, overtakelse av arbeidet med å utstede midlertidige nasjonalitetsbevis og tilrettelegging for elektronisk innrapportering. Det foretas en løpende opprydding og ajourføring av registeret.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

For NIS-skip var det stor aktivitet, og saksmengden økte med over 100 pst. Økningen skyldes i hovedsak nye oppgaver knyttet til antiterrorregelverk. Det ble en nedgang i antall nyregistrerte skip i registeret på 10,5 pst. i 2004 i forhold til 2003, mens antall slettede skip er redusert med 6,2 pst. i forhold til året før. I løpet av året var det en netto nedgang i NIS-registeret på 28 skip. Totalt var det registrert 692 skip i NIS pr. 31. desember 2004, mot 722 året før. Av disse hadde 285 uten­landsk eier, derav 31 fra Liberia, 32 fra Isle of Man og 35 fra Danmark.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

I alt 437 nye skip ble registrert i NOR i 2004. Det er en økning på 4,8 pst. fra året før. Totalt var det 12 542 skip registrert i NOR pr. 31. desember 2004, mot 12 420 året før. Antall slettede skip var 315 mot 617 året før. Reduksjonen i antall slettelser skyldes at det i 2003 ble foretatt en gjennomgang av ikke-registreringspliktige fiskefartøyer.

Skipsbyggingsregisteret

Skipsbyggingsregisteret omfattet 84 skip pr. 31. desember 2004, mot 76 året før. Det har i 2004 vært registrert 69 bygg, mot 74 året før, og slettet 62, mot 140 i 2003.

Prioriteringer 2006

Skipsregistrene skal videreføre målsettingen om en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon av registrene. Også registrenes arbeid med å tilpasse virksomheten til dagens teknologi og informasjonskrav videreføres. Gode kommunikasjonsløsninger, bl.a. bruk av Internett, vil fortsatt bli prioritert. Det er også viktig å videreføre god tilgjengelighet og kort saksbehandlingstid for registrenes brukere.

Arbeidet med å samkjøre data fra andre offentlige registre med Skipsregistrenes videreføres i 2006. Målet er å sikre oppdaterte opplysninger og forenkle bruken av registrene for publikum.

Som en oppfølgning av St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer (Skipsfartsmeldingen), skal det i 2006 satses på markedsføring av NIS overfor både norske og utenlandske aktører. Målet er å få flere skip registrert under norsk flagg og stoppe tendensen til utflagging.

Budsjettforslag 2006

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger med refusjonsordningen for sjøfolk

Refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble innført som en midlertidig ordning i 1993. En mer omfattende refusjonsordning ble etablert i 1994. Gruppen av refusjonsberettigede skip ble utvidet til også å omfatte skip i petroleumsvirksomhet, passasjerskip og skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Stortinget vedtok å innføre en nettolønnsordning for passasjerskip i utenriksfart i NOR med virkning fra 1. juli 2002 og en nettolønnsordning for offshorefartøyer i NOR med virkning fra 1. juli 2003. Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen. I tillegg gis refusjon av rederienes lønnsutgifter for mannskap innenfor ordningen i henhold til:

• lasteskip, fraktefartøyer og andre fartøyer i NOR, refusjonssats 12 pst.

• brønnfartøyer i NOR, refusjonssats 9,3 pst.

• lasteskip og andre fartøyer i NIS, refusjonssats 12 pst.

• skip i petroleumsvirksomhet i NIS, refusjonssats 9,3 pst.

Refusjonsordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av regelverk fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

I henhold til Forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av norske sjøfolk er formålet å legge til rette for maritim virksomhet. Tilskuddet skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Regjeringen la i St.meld. nr. 31 (2003–2004) Vilje til vekst – for norsk skipsfart og de maritime næringer, frem en skipsfartspolitikk med mål om å videreutvikle Norge som ledende nasjon innen kvalitetsskipsfart internasjonalt. Regjeringen varslet i meldingen en omlegging av gjeldende refusjonsordning for sjøfolk i retning av et system som prioriterer sjøfolks maritime kompetanse. Dette følges nå opp i budsjettopplegget for 2006. Målet er å beholde og helst øke antallet norske sjøfolk med maritim kompetanse om bord på norskregistrerte skip. I tillegg er det et mål å legge til rette for langsiktighet og dermed også forutsigbarhet for ordningen, samtidig som systemet forenkles.

Resultatrapport 2004

Antallet sjøfolk omfattet av refusjonsordningen har vært relativt stabil gjennom 2004. I gjennomsnitt var om lag 9 100 sjø­folk omfattet av ordningen i 2004.

I 6. termin 2004 (for november/desember) utgjorde antall sjøfolk under ordningen om lag 8 940 (inkludert opplæringsstillinger). Tilsvarende tall for 2003 var om lag 9 300 sjø­folk (inkludert opplæringsstillinger). Av en samlet overslagsbevilgning på 1 020 mill. kroner i 2004 ble det ut­betalt om lag 955 mill. kroner. Utbetalingene omfattet refusjon for 6. termin 2003 (november/desember) og 1.–5. ter­min 2004 (januar–oktober).

Nærings- og handelsdepartementet mottok i juni 2004 en sluttrapport fra en prosjektgruppe nedsatt av departementet med oppdrag om å gjennomføre en risikovurdering av forvaltningen av refusjonsordningene. Rapporten synliggjør at det er iverksatt kontroller og interne rutiner på de fleste områder som bidrar til at forvalteransvaret i direktoratet og departementet er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Regelverket for refusjonsordningen pålegger Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre en etterkontroll av et utvalg rederier som har mottatt tilskudd. Formålet med kontrollen har vært å undersøke nærmere om vilkårene for tilskudd er oppfylt. Det ble gjennomført slik kontroll i 2004 for tilskuddsåret 2003. Sjøfartsdirektoratets gjennomgang indikerer gjennomgående at regelverkets krav til dokumentasjon var oppfylt, og at det ikke er avdekket vesentlige feilutbetalinger.

Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ble opprettet i oktober 2003. Stiftelsen forvalter et fond til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt rettet mot opplæring til sjøs. I henhold til stiftelsens årsberetning for 2004 forvaltet stiftelsen til sammen ca. 36 mill. kroner ved utgangen av året. Også rederier som ikke er omfattet av nettolønnsordningen kan søke stiftelsen om støtte.

I St.meld. nr. 31 (2003–2004), varslet regjeringen å gjennomføre en evaluering av kompetansefondet så snart det har fått virke en periode. I 2004 mottok i alt 92 rederier støtte til opplæringsstillinger i første halvår og 110 i andre halvår. I første halvår fordelte tilskuddene seg på 654 lær­linger, 220 kadetter og 126 junior­offiserer. I andre halvår fordelte tilskuddene seg på 832 lær­linger, 279 kadetter og 237 junior­offiserer. I 2004 ble det opprettet praksisplasser om bord på norske skip for 425 lær­linger og 301 kadetter. Dette er en økning på henholdsvis 13 og 23 pst. sammenliknet med 2003. Stiftelsens virksomhet er vurdert som et viktig tiltak for å stimulere til nyrekruttering av norske sjøfolk.

Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stor­tinget:

Anmodningsvedtak nr. 493 – Om nordisk løsning for avvikling av nettolønn for fergerederier.

Under    behandlingen    av    St.meld.   nr. 31 (2003–2004) fattet Stortinget 15. juni 2004 følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 267 (2003–2004):

«Stortinget ber Regjeringen jobbe aktivt internasjonalt for eit felles nordisk vedtak om å avvikle ordninga med nettolønn på fergetrafikken».

Spørsmål vedrørende skattekonkurranse i nordisk fergetrafikk har vært diskutert i lang tid uten at det er kommet til enighet. Regjeringen tok høsten 2004 et nytt initiativ overfor de nordiske land for å arbeide mot et felles nordisk vedtak om å avvikle ordningen med nettolønn i fergefart, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004–2005) Nærings- og handels­departementet. Det ble i henvendelsen vist til at Stortinget har uttalt at det er uheldig at landene i Norden, gjennom ulike konkurransevridene tiltak, prøver å tiltrekke seg rederier som konkurrerer på det nordiske markedet.

Svenske myndigheter uttrykker at saken er av stor betydning og er positiv til å fortsette diskusjonen. Fra dansk side vises det til at den danske ordning er i overensstemmelse med EUs retningslinjer for offentlig støtte til maritim transport, og at man ikke ønsker å begrense de mulighetene som ligger i EUs retningslinjer. Finske myndigheter opplyser at de nettopp har innført tilsvarende ­nettolønn for passasjerskip og ser ikke for seg en endring i denne på kort sikt, men er positiv til en mer langsiktig dialog.

Det synes ikke mulig på det nåværende tidspunkt å bli enig om et felles nordisk vedtak om å avvikle nettolønnsordningen i nordisk fergefart. EU har nylig revidert sine retningslinjer for offentlig støtte til maritim transport frem til 2011. Norge er gjennom EØS-avtalen fullt ut omfattet av de samme reglene, som legger rammer for hvor mye støtte som kan gis til skipsfartssektoren. Regjeringen vil løpende vurdere om det er grunnlag for å ta opp saken på nytt med de nordiske land og vurdere konkurransesituasjonen frem mot neste revisjon i EUs retningslinjer for offentlig støtte til maritim transport.

Budsjettforslag 2006

I tråd med målet i St.meld. nr. 31 (2003–2004) om å prioritere den maritime kompetansen har regjeringen utformet en innretning av ordningen som stimulerer sysselsettingen av norske sjøfolk med maritime sertifikater. Stillinger omfattet av serti­fikatplikt fremgår av forskrift av 9. mai 2003 nr. 687 (kvalifikasjonsforskriften).

Det foreslås en kompetansemodell for støtte til sjøfolk basert på:

• en videreføring av nettolønnsordningen for sjøfolk om bord på skip i petroleumsvirksomhet i NOR

• en nettolønnsordning for sjøfolk i sertifikatpliktig stilling om bord på skip som i dag er innenfor tilskuddsordningen (NOR og NIS)

• en nettolønnsordning for personer i opplæringsstilling til sertifikatpliktig funksjon

Det forutsettes at ordningens øvrige vilkår er oppfylt.

Forslaget innebærer at gjeldende nettolønnsordning for sjøfolk uten sertifikatplikt om bord på utenriksfergene faller bort. For passasjerbetjeningen vil omleggingen gi mer like konkurransevilkår med tilsvarende stillinger på land. Videre foreslås gjeldende refusjon på 9,3 og 12 pst. av rederiets lønnsutgift for sjøfolk uten sertifikatplikt å falle bort i 2006. Disse rederiene vil imidlertid samtidig få en vesentlig økning av refusjonen for de sertifikatpliktige stillingene om bord som følge av omleggingen. Sjøfolk omfattet av kompetansemodellen vil få rammevilkår tilsvarende de som gjelder i EU.

I henhold til forslaget vil om lag 6 000 sjø­folk (inkludert opplæringsstillinger) være omfattet av en nettolønnsordning i 2006. Omleggingen er foreslått å tre i kraft med virkning fra 1. termin 2006.

Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med innbetaling av et beløp til ovennevnte kompetansefond pr. måned pr. ansatt omfattet av nettolønnsordningen i 2006. Beløpet er holdt nominelt uendret med kr 470 pr. ansatt pr. måned siden etableringen i 2003 og foreslås økt til kr 500 pr. ansatt pr. måned i 2006.

Innvending fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA)

I henhold til gjeldende regelverk for refusjonsordningen skal fastsatt refusjon til enhver tid være innenfor EU/EØS-regelverket for statsstøtte. Departementet har mottatt spørsmål fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vedrørende dekningsområdet til refusjonsordningen for sjøfolk. I henhold til gjeldende Forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av norske sjøfolk skal refusjon kun tildeles sjøfolk som anses skattemessig bosatt i Norge etter skattelovens § 2–1, forutsatt at ordningens øvrige vilkår er oppfylt. For sjøfolk som ikke er hjemmehørende i Norge, følger skatteplikten av skattelovens § 2–3 bok­stav h for inntekt opptjent ved arbeid om bord på skip. Av hensyn til EØS-avtalens artikkel 28 om fri bevegelighet av arbeidstakere, som har til hensikt å hindre nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling, foreslås en endring av ordningen til også å omfatte refusjon for sjøfolk med EØS-statsborgerskap med skatteplikt i henhold til sistnevnte bestemmelse i skatteloven, ­forutsatt at ordningens øvrige vilkår er oppfylt. For inntektsåret 2003 var om lag 600 sjø­folk med EØS-statsborgerskap skattepliktig i henhold til denne bestemmelsen. Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2006.

Oppsummering

Samlet foreslås en bevilgning på 1 060 mill. kroner til tilskudd til sysselsetting av sjøfolk for 2006 under kap. 909, post 73. Det er da også tatt hensyn til justering av refusjon som følge av skatt på hyretillegg, jf. forslag og redegjørelse i St.prp. nr. 1 (2005–2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Bevilgningsforslaget er ment å dekke utbetalinger for gjeldende ordning for 6. termin 2005 (november/desember 2005) og for 1.–5. termin 2006 (januar–oktober) for sjøfolk omfattet av kompetansemodellen.

Beskrivelse av ordningen

Gjennom tilskuddsordningen er det gitt støtte til nærbutikker i utkantstrøk. Tilskudd kan gis på tre hovedområder: støtte til kompetanseheving, investeringsstøtte og støtte til utviklingstiltak.

Ordningen administreres av styret for ­MERKUR (Merkantilt Kompetanseprogram for Utkantbutikkane i Regionane). Tilskuddsmidler benyttes også til å dekke MERKUR-styrets administrasjon av ordningen. Nærings- og handels­departementet er ankeinstans.

Resultatrapport 2004

Ordningen ble markedsført bl.a. gjennom brev til aktuelle butikker, annonser i fagblad, informasjon på MERKURs hjemmesider og brev til kommunene. MERKUR-styret mottok 124 søknader om tilskudd i 2004 og innvilget støtte med kr 50 000 til 94 butikker, derav 49 i Nord-Norge. Alle butikkene som fikk tilskudd, har sagt seg villige til å ta på seg tilleggsoppgaver i lokalsamfunnet.

Budsjettforslag 2006

Det forelås ikke bevilget midler til ordningen for 2006.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Målene for norsk romvirksomhet er å skape industriell vekst, dekke nasjonale brukerbehov, utvikle nasjonal romrelatert bakkeinfrastruktur og utvikle sterke miljøer innen romforskning. Formålet med statlige bevilgninger til romvirksomhet er å øke den nasjonale verdiskapingen gjennom teknologisk utvikling og forskning.

De statlige bevilgningene til romvirksomhet skal bidra til:

• at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjoner innen prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bæreraketter

• betydelige industrielle ringvirkninger

• å utvikle og sette i drift kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale behov for romrelaterte tjenester og produkter, slik som værvarsling, kommunikasjons-, navigasjons- og posisjoneringstjenester, miljø-, skips-, og grenseovervåking, samt rom- og klimaforskning

• at Norge kan spille en ledende rolle internasjonalt innenfor bakkeinfrastruktur på områder hvor Nord-Norge og Svalbard har geografiske fortrinn

Det norske medlemskapet i European Space Agency (ESA) er det viktigste virkemidlet i norsk romvirksomhet. Budsjettkapitlet for Romvirksomhet er delt inn i fire poster.

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er et forvaltningsorgan med utvidede fullmakter og det administrativt og strategisk utøvende organ for norsk romvirksomhet. Hovedoppgavene er å forvalte norske interesser i ESA og internasjonal romvirksomhet, nasjonale følgeprogrammer og statens eierinteresser innen romvirksomhet. Norsk Romsenter viderefører strategien med å konsentrere ressursene til et begrenset antall områder som står sentralt for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Disse områdene er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter. Strategien gir føringer for norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer og anvendelsen av Romsenterets nasjonale følgemidler. Norsk Romsenter har også en strategisk rolle når det gjelder å fremme norske interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet.

Den nasjonale forvaltningsutøvelsen forutsetter at Romsenteret har stor kompetanse og gode nettverk både i inn- og utland. Nettsidene til Romsenteret har blitt en viktig informasjonskanal for norsk og utenlandsk romvirksomhet. Norsk Romsenter er lokalisert i Oslo og disponerte 21 årsverk pr. 1. mars 2005.

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet forvaltes av Norsk Romsenter. Det gis ikke driftsstøtte til noen av selskapene. Virksomhetene er organisert som egne aksjeselskaper:

• Andøya Rakett­skyte­felt AS. Staten eier 90 pst. av dette selskapet, som gjennom avtaler med andre land utfører rakettoppskytinger og ballongslipp.

• Norsk Romsenter Eien­dom AS. Staten eier 100 pst. av selskapet. Norsk Romsenter Eien­dom AS og Kongsberg Defence & Aero­space AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Ser­vices AS. Kongsberg Satellite Ser­vices AS eier infrastrukturen og har driftsansvaret for Svalbard Satellittstasjon og Tromsø Satellittstasjon.

Fiberkabler til Svalbard

Norsk Romsenter har inngått en avtale med den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og den amerikanske værvarslingstjenesten (IPO/NOAA) vedrørende de to fiberoptiske kablene som er lagt mellom Longyearbyen og fastlandet. Gjenværende garantiansvar knyttet til fiberkabelen vil ved utgangen av 2005 være ca. 180 mill. kroner, jf. omtale under pkt. 5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger, i innledende del I i proposisjonen.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i ESA gir store fordeler for norske brukerinteresser, industri og forskning. Norges obligatoriske deltakerkontingent dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram. Forpliktelsen for Norge utgjør i 2005 1,70 pst. av ESAs budsjett.

ESAs vitenskapsprogram

ESAs vitenskapsprogram er viktig for romforskningen i Europa. Norges forskningsråd har ansvar for den nasjonale forskningsmessige utnyttelse av ESAs vitenskapsprogram, mens Norsk Romsenter posisjonerer norsk industri og forskningsmiljøer for deltakelse i forsknings- og utviklingskontrakter i programmet. Norge har eksperimentdeltakelse i flere av ESA-prosjektene, og norske forskere deltar med et instrument på den indiske satellitten Chandrayaan-1 som skal kartlegge Månen.

Vitenskapsprogrammet i ESA har nå mer enn 15 satel­litter som fungerer i rommet. En av de største begivenhetene var sonden Huygens vellykkede landing på Saturns måne Titan. Bilder fra Titan viste et landskap som til forveksling kunne likne på Jorda. Andre suksesser er den detaljerte kartleggingen av Mars som foretas av satellitten Mars Express, oppskytingen av sonden Rosetta som er på vei til kometen Churnyov Gerasimenko og satellitten SMART-1 som observerer og kartlegger Månen.

Norge er sentral innen International Living with a Star (ILWS) programmet. Solar-B er den første satellitten innen denne rammen, og data fra Solar-B skal leses ned til Svalbard. I samarbeid mellom ESA og Norge skal det etableres et europeisk datasenter for Solar-B i Oslo.

Utforskning av rommet

I 2005 vil en ESA-satellitt bli sendt til Venus. ESA forbereder nå en satsing for å være i stand til å foreta bemannede romferder til andre planeter. Norge har prioritert forskning på sol-jord-fysikk og det tidlige univers på bakgrunn av faglig sterke forskningsmiljøer på disse områdene. Norge har også en ideell geografisk plassering for utforsk­ning av atmosfæren og det nære verdensrom. Plasseringen er utnyttet til å oppnå internasjonale investeringer til infrastruktur som rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT og laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs frivillige programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til å dekke norske brukerinteresser, til teknologisk utvikling av industrien og til å utvikle en nasjonal infrastruktur for romvirksomhet. Norge har enkelte spesielle behov innen romvirksomhet som ikke kan dekkes gjennom medlemskapet i ESA. For å sikre disse behovene er det inngått internasjonale avtaler utenom ESA med tilhørende garantiansvar eller andre former for forpliktelser.

Ved utgangen av 2004 utgjorde Norges gjenstående forpliktelser i de frivillige programmene i ESA, EASP-avtalen og Radarsat totalt ca. 707 mill. kroner.

Gjenstående forpliktelser pr. 31. desember 2004

Underpost 71.1 ESAs frivillige programmer

ESA har frivillige programmer innen romtransport, telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon, romstasjonen, mikrogravitasjon og teknologi. Ved utgangen av 2004 utgjorde Norges gjenstående forpliktelser i ESAs frivillige programmer ca. 549 mill. kroner.

Brukerinteresser

Norsk samferdsel til lands, til sjøs og i luften har stor nytte av satellittnavigasjon. ESA samarbeider med EU om utviklingen av EUs system for satellittnavigasjon, Galileo. På grunn av strengere sikkerhetskrav vil det bli en utvidelse av utviklingsfasen. Navigasjonssystemet vil bidra til en betydelig effektivisering og gi økt sikkerhet på samferdselssektoren. Posisjoneringens nøyaktighet gjør at Galileo også vil bli viktig for karttjenester, arealplanlegging, veibygging og konstruksjon, og det vil bli utviklet lokaliseringstjenester for forbrukere. Galileo skal også øke dekningen for nødsignaler og bidra til en bedret redningstjeneste. For Norges del er det viktig å arbeide for at Galileo oppfyller de ønsker vi har for dekningsgrad i nordområdene.

Et stort territorium og spredt bosetting gjør at satellittbasert jordobservasjon er spesielt godt egnet og kostnadseffektivt for Norge.

GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et internasjonalt samarbeid om jordobservasjon. I februar 2005 ble det avholdt et toppmøte i Brüssel om dette samarbeidet, og det ble vedtatt en 10-års implementeringsplan for systemet. Det er etablert en norsk referansegruppe som skal følge opp det videre arbeidet.

ESA har forskningssatellitter som samler inn informasjon om de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i jordsystemet (jordobservasjon). Viktige forskningsområder er ozonhullet over Antarktis, global oppvarming, utvikling av hav-, vær- og klimamodeller og de geofysiske prosesser som styrer klima- og miljøutviklingen. For Norge står hav- og polarforskning sentralt. Satellitten Cryosat planlegges skutt opp i oktober 2005 og vil gi informasjon som er vesentlig for å forstå utviklingen av mengden av bre- og havis.

EUs økende engasjement i romfartsspørsmål har ført til et tettere samarbeid og inngåelse av en rammeavtale mellom ESA og EU. I 2004 og 2005 avholdes tre felles ministermøter for EU og ESA for å utarbeide et europeisk romprogram. Det synes klart at ESA i stor grad vil stå for utforskning og utvikling av nye prosjekter og teknologier, mens EU vil ha driftsansvar for romtjenester som dekker EUs behov, i første omgang Galileo og GMES.

Industriinteresser

Deltakelse i ESAs programmer åpner for norsk deltakelse i høyteknologiske prosjekter i regi av de store europeiske konsernene på denne sektoren. ESA-kontraktene tilfører norske bedrifter verdifull kompetanse og representerer en betydelig internasjonalisering. Norsk industri har gjennom deltak­else i ESA-programmene oppnådd verdensledende posisjoner innen sine nisjer.

Det er spesielt viktig at norsk næringsliv deltar i ESAs programmer innen telekommunikasjon og satellittnavigasjon de nærmeste årene. På disse områdene er det en rask teknologisk utvikling, og det er viktig for norsk industri å delta i de høyteknologiske ESA-programmene for å videreutvikle sin teknologi og forsvare eller utvide sine nisjer. Norge har vedtatt å starte forhandlinger med EU om en samarbeidsavtale om Galileo. Det utvidede samarbeidet med EU om Galileo styrker mulighetene for kontrakter til norske leverandører. Utvik­lingsfasen går fra 2004 til 2008. Den norske deltakelsen på EU-siden av Galileo forventes å innebære en samlet forpliktelse på 9 mill. euro tilsvarende ca. 74 mill. kroner i utviklingsfasen. Når samarbeidsavtalen med EU er ferdigforhandlet, vil den bli forelagt Stortinget i en egen proposisjon.

Det er også viktig å beholde produksjonsoppdragene til bæreraketten Ariane-5 og at norsk industri deltar i utvikling av tjenester i forbindelse med jordobservasjonssystemer til nytte for norske offentlige brukere. Den nyeste versjonen av ­Ariane-5 hadde en suksessfull oppskyting i februar 2005. Denne bæreraketten har mulighet til å ta 10 tonn nyttelast mot halvparten i tidligere versjoner, noe som er en forutsetning for rakettens lønnsomhet i markedet for satellittoppskytinger.

Forskning i rommet

Norge deltar i ESAs frivillige programmer for den Internasjonale Romstasjonen (ISS), og norske forskere er sikret tilgang til eksperimentfasiliteter ved romstasjonen. Norge fokuserer på forskning innen biologiske prosesser og materialteknologi. Dette er områder som dekker norske behov bl.a. innen havbruk, planteforedling og materialutvikling, og hvor Norge kan bidra internasjonalt. Norges tekniske og naturfaglige universitet (NTNU) har bl.a. ferdigstilt kontrollsenteret til den internasjonale eksperimentmodulen som skal sendes opp med neste romferge. Problemer med romfergen har utsatt oppskytingen av nye moduler og utstyr, slik at utviklingen av ISS har gått noe senere enn planlagt. Ulykken med romfergen Colombia og indu­strielle overskridelser medfører at det europeiske bidraget til romstasjonen blir om lag 20 pst. dyrere enn tidligere planlagt.

Underpost 71.2 Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et program mellom fem ESA-medlemsland og ESA om å utnytte rakettskytefeltene på Andøya og i Kiruna. Norge tiltrådte avtalen i 1990, og den fornyes for 5 år av gangen. Etter flere års forhandlinger ble det i 2004 enighet om en ny avtale som sikrer aktiviteten for en ny 5-års periode fra 2006. Ved utgangen av 2004 utgjorde forpliktelsene i EASP-avtalen 98,1 mill. kroner. Dette inkluderer forpliktelsene for den kommende 5-års perioden fra 2006 som er beregnet å utgjøre 81,9 mill. kroner.

Underpost 71.3 Radarsat

For å dekke det særskilte norske overvåkingsbehovet har Norge en avtale med Canada om radarbilder fra satellitten Radarsat. Avtalen sikrer overvåking av territoriet også ved overskyet vær og om natten. Avtalen er inngått mellom Norsk Romsenter, den kanadiske romfartsorganisasjonen (Canadian Space Agency) og det kanadiske selskapet Radarsat International. Bildene fra Radarsat benyttes til havovervåking, miljøovervåking og suverenitetshevdelse. Satellitten Radarsat 2 er noe forsinket, og avtalen ble derfor i 2004 forlenget med to år slik at Norge nå får overvåkingsbilder til ut 2013. Norge får bilder fra Radarsat 1 inntil Radarsat 2 er i drift. Forlengelsen medførte en økning i forpliktelsene fra 10,0 til 12,858 mill. USD. Gjenværende forpliktelse knyttet til Radarsat utgjorde ca. 60 mill. kroner ved utgangen av 2004, og den vil ved utgangen av 2005 være redusert til ca. 51 mill. kroner.

Underpost 71.4 Internasjonale teknologiprogrammer

Formålet med ordningen er å utløse økt næringslivsforskning innen spissteknologi gjennom deltakelse i internasjonale teknologiprogrammer. Den økte kompetansen og det internasjonale nettverket skal bidra til å utnytte det enorme verdiskapingspotensialet i de kommersielle markedene for satellittnavigasjon og telekommunikasjon. Forskningen har store ringvirkninger for verdiskaping, eksport og teknologisk kompetanse.

Navigasjonstjenester som er spesielt aktuelle for norsk industri er lokale høynøyaktighetstjenester (mm/cm-nivå) for bl.a. konstruksjon og bygging, sikkerhetskritiske tjenester for maritime og luftfartsformål (havne- og flyplassanvendelser, fly-, helikopter og sjøtransport og dynamisk posisjonering av boreskip), nød- og redningstjenester, individuell værmelding og lokaliseringstjenester på mobiltelefoner.

Satellittbredbånd vil gi tilgang til bredbånd uansett hvor man måtte befinne seg. Utviklingen går mot stadig større båndbredder og stadig høyere frekvenser. Norsk industri har så langt klart å posisjonere seg godt på dette feltet, og er blant de tre dominerende aktørene på det globale markedet for bredbåndsmottakere. Norge har blitt invitert til å delta i det franske arbeidet med satellittbredbånd ettersom Norges industri på mottakersiden er komplementær med Frankrikes industrielle evne på satellittsiden. Målet er å utvikle rimelig bredbånd til distriktene, samt sikker og rimelig bredbånd til samfunnssikkerhetsformål og til militære brukere.

Deltakelse i internasjonale teknologiprogrammer vil utvikle teknologi som gjør bedriftene konkurransedyktige i det kommersielle rommarkedet. Fordi rom­markedet er teknologisk ledende, vil bedriftene få en betydelig omsetning innenfor andre områder enn romindustri, f.eks. innen fly-, offshore- og bilindustri.

Internasjonale teknologiprogrammer er et velegnet verktøy for å oppnå økt verdiskaping gjennom FoU. Det foreslås derfor en deltakelse i internasjonale teknologiprogrammer på 15 mill. kroner. Deltakelsen utløser egenfinansiert forskning i næringslivet for et betydelig høyere beløp enn det offentlige bidraget og vil bidra til økt omsetning og eksport i det kommersielle rommarkedet.

Post 72 Nasjonale følgeprogrammer

Målsettingen for de nasjonale følgeprogrammene er å gjennomføre aktiviteter som er av stor betydning for brukere, industri og rekruttering til romvirksomhet. Norsk Romsenter forvalter nasjonale følgemidler i fire ulike følgeprogrammer. Programmene bidrar til at norske bedrifter oppnår et teknologisk nivå slik at Norge kan høste fra og nyttiggjøre seg den investering som ESA-medlemskapet representerer. Programmene bistår de norske aktørene i deres inntreden i det globale, kommersielle rommarkedet. I hovedsak kreves det minst 50 pst. egenfinansiering. Programmene utvikler også rombaserte tjenester for å dekke nasjonale, offentlige behov på en effektiv og kostnadsbesparende måte.

Norges forskningsråd disponerer også midler til romforskning som bl.a. skal finansiere norske instrumenter og eksperimenter på ESAs forskningssatellitter. Norges forskningsråd foretar nå i samarbeid med Norsk Romsenter en gjennomgang av den nasjonale romforskningen med sikte på å utarbeide en samlet plan for norsk romforskning.

De nasjonale følgeprogrammene er avgjørende for å utnytte deltakelsen i ESAs utviklingsprogrammer. Regjeringen vil derfor styrke følgeprogrammene slik at norsk industri kvalifiseres til de mest avanserte utviklingskontraktene i ESA. Dette vil øke kvaliteten og utbyttet av den norske industrideltakelsen i ESA. Økningen i de nasjonale følgeprogrammene vil også stille Norge mer på linje med de øvrige ESA-landenes nasjonale innsats. Gjennom økningen av de nasjonale følgeprogrammene vil regjeringen styrke norsk kompetansebasert romindustri på det internasjonale markedet og utvikle mer effektive overvåkingstjenester for spesielt kyst- og havområdene samt for miljø- og forvaltningsformål. Satsingen vil gjøre det mulig å styrke Norges posisjon i romfartsrelatert infrastruktur på Svalbard og i Antarktis, og den er et viktig bidrag til utvikling av næringsvirksomhet i Nord-Norge og på Svalbard.

Industriutviklingsprogram

Programmet skal bidra til at bedriftene videreutvikler kompetanse og teknologi og tilpasser produkter som utvikles gjennom ESA-samarbeidet, for derved å utvikle konkurransedyktige produkter for det internasjonale rommarkedet. Det satses på bedrifter som er eller vil kunne bli konkurransedyktige i et kommersielt, globalt marked.

Tjenesteutviklingsprogram

Programmet finansierer aktiviteter knyttet til utvikling av anvendelser og tjenester innen jordobservasjon og navigasjon.

Navigasjon omfatter initiativet SatNav, som vurderes etablert fra 2006. SatNav har som mål å teste og klargjøre EUs støttesystem til GPS – EGNOS – for norske anvendelser. EGNOS vil forbedre nøyaktigheten til GPS i Europa.

SatHav-programmet er et nasjonalt maritimt program for å utnytte satellittdata for nasjonale behov. Programmet vil utvikle og demonstrere marine tjenester som suverenitetshevdelse, fiskeriforvaltning, isvarsling og overvåking av akutt forurensning.

SatLuft-programmet er under planlegging og skal utnytte informasjon fra satellitter med atmos­færerelaterte sensorer. Denne informasjonen kan brukes både i et værvarslings-, miljø- og klimaperspektiv.

SatRisk-programmet er også under planlegging og skal utnytte romrelaterte teknikker og systemer til analyse av geofarer og katastrofehjelp.

Jordobservasjonsområdet blitt et viktig bidrag til utvikling av næringsvirksomhet i Nord-Norge og på Svalbard.

Undervisningsutviklingsprogram

Programmet har som målsetting å skape kunnskap om og forståelse for samfunnsnytten av romvirksomhet hos ungdom under utdanning og å styrke interessen for realfag for å sikre rekruttering til romvirksomhet. To studentsatellitter, Ncube 1 og 2, skal skytes opp i 2005. Internett-tilbudet SAREPTA anvendes i dag av anslagsvis 3 000 sko­ler fra en rekke land. Det arrangeres også hver sommer en Space Camp for ungdom fra hele verden ved Andøya Rakettskytefelt. Norsk Romsenter støtter også norske studenter som tar kurs innen romvirksomhet ved utenlandske læresteder.

Nye initiativ

Programmet støtter studier, forprosjekter, utredninger og prosjekter utover de øvrige programmene, eksempelvis studentprosjektet «Norsk satellitt fra norsk jord» som har ledet til satellittene Ncube 1 og 2. I tillegg er det aktuelt med studier av mulige nye anvendelser av høyoppløselig jordobservasjonsdata og satellittposisjoneringsdata.

Resultatrapport 2004

Industriell vekst

• Et viktig mål for norsk romvirksomhet er å skape industriell vekst. Formålet er å øke den nasjonale verdiskapingen både i næringslivet og i offentlig sektor gjennom teknologisk utvikling og forskning. Oppfyllelsen av det industrielle målet blir vurdert gjennom indikatorer som gir et bilde av romvirksomhetens resultater i form av industrikontrakter og ringvirkninger.

Hovedtall for norsk romindustri

De nasjonale følgeprogrammene har medvirket til at norske bedrifter har kvalifisert seg til leveranser til programmene i ESA. Disse leveransene har resultert i at norske bedrifter har blitt konkurransedyktige innen sine nisjer på markedene i Europa og USA.

I 2004 utgjorde verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester 5,25 mrd. kroner, mens målsettingen var større enn 6,2 mrd. kroner. Lavere etterspørsel innenfor satellittbasert telekommunikasjon var en vesentlig årsak til at målsettingen ikke ble innfridd. I tillegg har økt konkurranse med amerikanske leverandører hatt betydelig innvirkning på omsetningen av romrelaterte varer og tjenester. Norske leverandører hadde i 2004 leveranser til ESAs programmer på 150 mill. kroner, og de totale akkumulerte leveransene til disse programmene i perioden fra Norge ble medlem i 1987 utgjør 2,31 mrd. kroner. Norske leveranser til ESAs programmer er høyere enn ESAs regelverk tilsier. Dette indikerer at norske bedrifter er konkurransedyktige.

Det er et viktig mål for norske ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer at de skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom Romsenterets følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av kr 4,30, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,3.

Brukerbehov – navigasjon, kommunikasjon og jordobservasjon

Det er et mål for norsk romvirksomhet å bidra til at norske brukere får gode tjenester knyttet til bl.a. navigasjon, kommunikasjon og jordobservasjon. I 2004 var akkumulert overvåket areal over norske områder fra satellitter, lest ned ved Svalbard og Tromsø satellittstasjoner, 60 mill. km² med radar­data og 1 000 mill. km² med optiske data. Det nedleste arealet utgjør for radardata ca. 20 pst. av det totale nasjonale arealet og for optiske data ca. 50 pst. av totalarealet. Det var en økning i salget av radardata på 25 pst. i 2004 i forhold til 2003.

Bakkeinfrastruktur i polarområdene

Norsk Romsenter arbeider aktivt og i nært samarbeid med relevant industri for å utvikle ny romrelatert infrastruktur som skal operere på forretningsmessig grunnlag. Prosjektene utføres i hovedsak sammen med Andøya Rakettskytefelt og Norsk Romsenter Eien­dom AS, og via Norsk Romsenter Eiendom med Kongsberg Satellite Ser­vices AS.

Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter og har fire store antenner i drift. Disse antennene betjener en rekke satellitter for NASA, ESA og den amerikanske værvarslingen NOAA. I tillegg har den europeiske værvarslingsorganisasjonen Eumetsat bygget to antenner for sine satellitter for den fremtidige europeiske værvarslingstjenesten. Dette gir driftsoppgaver i minst 14 år etter at tjenesten blir startet i 2006.

Norsk Romsenter og Norsk Polarinstitutt undertegnet i 2004 en avtale om satellittkommunikasjon til Troll, den norske stasjonen i Antarktis.

Prioriteringer og budsjettforslag 2006

ESA planlegger ministerrådsmøte i Berlin i desember 2005. ESAs medlemsland vil der forplikte seg for andeler i ESAs frivillige programmer i perioden 2006–10. Forrige gang slike forpliktelser ble inngått var på ministermøtet i Edinburgh i 2001, og flere av disse programmene er nå i ferd med å bli avsluttet. Norges nye forpliktelser vil i hovedsak først få full effekt fra 2007-budsjettet, men det må også forventes endringer i utbetalingene for 2006. ESA planlegger å opprette nye frivillige programmer innenfor GMES (Global Monitoring for the Environment and Security) og Exploration (utforsk­ning av verdensrommet), i tillegg til programmer som bygger videre på de eksisterende utviklingsprogrammene. I henhold til de eksisterende prioriteringene har Norge både brukerinteresser og industriinteresser innen GMES, mens utforsking av solsystemet har lavere prioritet.

Tilstandsbeskrivelse

I 2005 er det etablert en rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Ordningen skal stimulerer til økt investeringer i forsk­ning og utvikling, og vil være av særlig betydning for små selskaper («gründerselskaper» og enkeltpersonforetak). Ordningens intensjon er å likestille ulønnet arbeidsinnsats med lønnet som dekkes gjennom den ordinære Skattefunnordningen. Dette vil utgjøre et av flere bidrag til regjeringens visjon om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land.

Ordningen for ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med forskning og utvikling er utformet slik at prosedyrer for søknad og rapportering blir samordnet med den ordinære Skattefunnordningen. Søknad om støtte vil være begrenset av maksimalgrensen for støtte gjennom Skattefunnord­ningen. For beregning av støtte legges det til grunn en timesats for ulønnet arbeid på kr 500, og et beløpsmessig tak på støttegrunnlaget pr. år. Det legges til grunn at inntil halvparten av totalt støttegrunnlag på 4 mill. kroner (maksimalsats for prosjekt utført av virksomheten selv) kan utgjøre verdien av ulønnet innsats i prosjektet. Dette innebærer at opptil kr 400 000 vil kunne tildeles den enkelte virksomhet i støtte for dokumentert ulønnet arbeidsinnsats. Administrasjon av ordningen er lagt til Skattefunn-sekretariatet i Norges forsk­ningsråd. Den nye ordningen innebærer nye støtte­elementer i forhold til den ordinære Skattefunnordningen, og vil derfor først kunne tre i kraft når den er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Norges forskningsråd vil bli bedt om å inkludere egnede indikatorer for den nye ordningens effekt i sin årsrapportering om Skattefunn.

Budsjettforslag 2006

Det foreslås bevilget 30 mill. kroner i 2006 til ramme­styrt tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med forskning og utvikling. Bevilgningen skal også dekke utgifter knyttet til administrasjon av ordningen.

Tilstandsbeskrivelse

Regjeringen mener at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt næringsliv. Tilskuddet til Norsk Designråd er et viktig bidrag til å nå dette målet.

Norsk Designråd er en privat stiftelse som ble opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Norges Eksportråd i 1963. Norsk Designråd har 12 ansatte og er lokalisert i Norsk Design- og ­Arkitektursenter i Oslo. Målet med det statlige tilskuddet er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting.

Norsk Designråd markedsfører betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkurranse­faktor for industri og tjenesteyting, og arbeider aktivt gjennom bl. a. designerformidling for å få norske bedrifter til å bruke design strategisk i sin produksjonsutvikling og markedsføring. Målgruppen for Norsk Designråd er små og mellomstore bedrifter, det offentlige virkemiddelapparatet, næringslivs- og bransjeorganisasjoner, og faglige miljøer innen design, markedsføring og teknologi. For å være oppdatert på utviklingen i ulike bransjer, er internasjonal tilknytning og fremstøt i utlandet på vegne av norske bedrifter og designere nødvendig.

Følgende kriterier for måloppnåelse skal legges til grunn ved vurdering av resultatoppnåelse for tilskuddet til Norsk Designråd:

• andel bedrifter som bruker profesjonell design

• om bedriftene har oppnådd økt lønnsomhet og konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt som følge av bevisst satsing på design

• gjenbruk av design i bedrifter som har fått rådgivning/tilskudd

• kundetilfredshet med Norsk Designråds rådgivnings- og profileringsaktiviteter

Resultatrapport 2004

Norsk Designråd økte aktiviteten knyttet til foredragsserier, seminarer og konferanser rettet mot økt innsikt og aktivitet på designområdet i forhold til 2003. En vesentlig del av aktiviteten var knyttet til «Design Underveis kampanjen». Kampanjen var innom 40 steder i samtlige fylker, og det ble avholdt 32 seminarer med totalt 1 100 del­takere.

Medieomtale er svært viktig i arbeidet med å øke bevisstheten om design og øke antallet bedrifter som bruker design. Det var i 2004 en økning i antall medieoppslag om design på 63 pst. til 1 348 opp­slag. Utviklingen var også svært positiv for Designrådets hjemmeside, www.norsk­design.no, med en økning på 20 pst. til ca. 100 000 besøkende.

Det ble i 2004 gjennomført en kundeunder­søkelse blant bedrifter som har benyttet designrådgivere fra Norsk Designråd i 2003 og 1. kvar­tal 2004. Evalueringen ble sendt til 57 bedrifter, hvorav 39 svarte på evalueringen. Totalt sett viser evalueringen at kundene er meget tilfreds med designrådgivningstjenestene. Videre viser en rapport Asplan Viak har utført på vegne av Norsk Designråd og Innovasjon Norge blant 98 bedrifter som har mottatt hjelp til designutvikling fra Norsk Designråd/Innovasjon Norge i perioden 1998–2003 at:

• 9 av 10 har forventninger om at prosjektet skal lønne seg på sikt

• 3 av 4 bedrifter er blitt mer markedsorienterte og innovative i produktutviklingen

Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge. Denne er bærebjelken i designformidlingsarbeidet. Avtalen innebærer at Norsk Designråd får benytte Innovasjon Norges distriktskontorer i arbeidet med designformidling, og designkompetansen ved kontorene er styrket.

Norsk Designråd hadde i 2004 en omsetning på 19,38 mill. kroner. Av dette utgjorde 14 mill. kroner tilskudd over kap. 929. I tillegg omfatter omsetningen annen offentlig finansiering og egeninntjening, jf. oversikt over finansieringen nedenfor. Norsk Designråd hadde i 2004 et underskudd i overkant av kr 400 000. Underskuddet skyldes i hovedsak utgifter knyttet til Norsk Design- og Arkitektursenter og dekkes av virksomhetens egenkapital.

Norsk senter for design og arkitektur

Norsk Designråd flyttet til Norsk Design- og ­Arkitektursenter høsten 2004 og er nå samlokalisert med Norsk Form. Senteret ble offisielt åpnet i februar 2005, og er opprettet bl.a. for å skape større oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design. I tillegg til kontorlokaler kan senteret tilby utstillingslokaler og mulighet for å avholde konferanser og seminarer. For 2005 og 2006 forventes et underskudd på 2,5 mill. kroner og Norsk Designråd må dekke halvparten i henhold til avtalen om drift av senteret. Det er usikkert hvor lenge senteret vil gå med underskudd.

Designåret 2005

Regjeringen har utropt 2005 som designår og avsatt totalt 5,45 mill. kroner i ekstramidler til markeringen i 2005, fordelt med 4,25 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett­område, kr 600 000 på Kultur- og kirkedepartementets budsjettområde, kr 300 000 på Miljøverndepartementets budsjettområde og kr 300 000 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområde. Ekstramidlene på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde er midler til Norsk Designråd, herav kr 250 000 fra kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. I tillegg kommer midler på de ordinære budsjettene til Innovasjon Norge og Norsk Form. Målet med satsingen på designåret er å øke fokus på design som konkurransefaktor for næringslivet. Pr. 1. september 2005 er det gjennomført åtte arrangementer innen næringsrettet design i regi av Norsk Designråd eller Innovasjon Norge. Det er planlagt med ytterligere 30 arran­ge­menter innen utgangen av året.

Budsjettforslag 2006

Design er et strategisk verktøy som bidrar til at man får et mer innovativt og lønnsomt næringsliv. Økt bruk av design i utviklingen og markedsføringen av norske produkter og tjenester styrker norske bedrifters konkurranseevne. Regjeringen har derfor lagt opp til en utvidet strategisk satsing på design i 2006. Dette vil gi bedriftene betydelig økte muligheter til å utnytte de ressursene god design og god designledelse innebærer.

Det foreslås et samlet tilskudd på 25 mill. kroner til Norsk Designråd for 2006. Forslaget innebærer en styrking på 8,1 mill. kroner. Det tilsvarer en økning på 48 pst. i forhold til nivået i 2005. Økningen skal bl.a. nyttes til en målrettet videre­føring av de satsingene som ble påbegynt gjennom Designåret, styrke isbryterordningen, økt profileringen av norsk design i utlandet, utbygging av samarbeidet mellom Norsk Designråd og Innovasjon Norge om designformidling og til videreutvikling av Norsk Senter for Design og Arkitektur.

Finansieringen av Norsk Designråd

Tilstandsbeskrivelse

Det ble bevilget 20 mill. kroner og gitt en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune i 2001, slik at samlet tilsagnsramme for omstillingstilskudd utgjorde 120 mill. kroner. Bakgrunnen var at en vesentlig del av inntektene ved salget av AS Sydvaranger skulle føres tilbake til lokalsamfunnet. Formålet med tilskuddsordningen er å videreutvikle Sør-Varanger-samfunnet og bidra til å sikre mangfold i næringsvirksomheten og styrke grunnlaget for at Sør-Varanger forblir et levedyktig samfunn. Midlene er i samråd med kommunen fordelt på følgende seks hovedgrupper av tiltak:

• havneutbygging

• Kirkenes kompetansesenter

• Møtested Barentsregionen

• reiseliv/trivsel

• veiforbindelser

• kommunalt næringsfond

Kriterier for måloppnåelse er knyttet til i hvilken grad det enkelte prosjekt bidrar til å oppnå for­målet med ordningen. Det er frem til og med 2005 bevilget 100 mill. kroner, mens samlet utbetaling av tilskudd utgjorde 87 mill. kroner pr. 1. september 2005.

Resultatrapport 2004 og 2005

I 2004 og første halvår 2005 ble det utbetalt totalt 12 mill. kroner i tilskudd til kommunen. Av dette har 7 mill. kroner gått til Kirkenes Kompetansesenter, 4,5 mill. kroner til reiseliv/trivsel og 0,5 mill. kroner til Møtested Barentsregionen. Disse utbetalingene har i hovedsak gått til å dekke aktiviteter utført i 2003, som kommunen har forskuttert. I 2004 ble det utført aktiviteter for 3,9 mill. kroner ved Kirkenes Kompetansesenter, bl.a. til å utvide lokaler og oppgradere infrastruktur. Et mindre beløp er disponert til veiforbindelser og Møtested Barentsregionen. Byggingen av nytt badeanlegg startet i juni 2005, som et tiltak innenfor reiseliv/trivsel. Arbeidet med veiforbindelser vil etter planen starte opp i 2006. Innenfor Møtested Barentsregionen arbeides det spesielt med å utvide Grenselandsmuseet til Saviomuseum. Det antas at dette prosjektet blir sluttført innen utgangen av 2008.

Budsjettforslag 2006

Samlet er det bevilget 100 mill. kroner i omstillingstilskudd til Sør-Varanger. Det gjenstår dermed å bevilge 20 mill. kroner av tilsagnsrammen. På grunnlag av forventet fremdrift for de aktuelle prosjektene foreslås 10,5 mill. kroner av dette beløpet bevilget for 2006.

Tilstandsbeskrivelse

Skipsbygging har siden 1. mai 1995 vært en del av EØS-avtalen. Rådet i EU vedtok i juni 2002 å gjøre et midlertidig unntak fra statsstøttereglene for å beskytte europeisk skipsbyggingsindustri mot ulovlig sør-koreansk støtte til egen skipsbyggingsindustri. Vedtaket tilsa at dersom forhandlinger mellom EU og Sør-Korea ikke førte frem innen utgangen av september 2002, ville EU åpne sak i WTO. I henhold til «Council Regulation (EC) No 1177/2002 of 27 June 2002 concerning a temporary defensive mechanism to shipbuilding» annonserte derfor Europakommisjonen i oktober 2002 at de hadde åpnet sak mot Sør-Korea. I tillegg besluttet EU i 2004 å videreføre den midlertidige kontraktsrelaterte støtten på maksimum 6 pst. for containerskip, produktskip, kjemikalieskip og LNG-skip som ble innført i 2003. Panelet i WTO avga sin rapport i begynnelsen av 2005, og den midlertidige verftsstøtteordningen ble avviklet som planlagt 31. mars 2005. I panelrapporten fra WTO fikk EU medhold i at to av finansieringsordningene i Sør-Korea inneholder elementer av ulovlige subsidier. Sør-Korea blir i rapporten anmodet om å slutte med slike subsidier. EU fikk imidlertid ikke medhold i at de statlige restruktureringspakkene som ble gitt de sør-koreanske industrikonglomeratene var ulovlige.

Etter mønster av ordningen i EU vedtok Stortinget, ved behandlingen av St.prp. nr. 50 og Innst. S. nr. 195 (2003–2004) Om videreføring av støtte til skipsbyggingsindustrien, å videreføre frem til 31. mars 2005 den begrensede verftsstøtteordningen på opptil 6 pst. for de samme skipstyper også i Norge. Formålet med ordningen var å sikre likeartede konkurransevilkår mellom skipsbyggingsindustrien i Norge og konkurrentlandene i EU.

Støtten blir gitt i form av byggetilskudd til verftene. Bevilgningen er gitt med bakgrunn i antatt samlet kontraheringsbeløp for den aktuelle perioden og må endres dersom faktisk kontraherings­beløp tilsier det. Fordi levering av fartøyet kan skje opp til tre år etter kontraktstidspunkt, vil ordningen først være avsluttet 31. mars 2008. Tilskuddene utbetales gjennom Eksport­finans ASA.

Internasjonale avtaler som får konsekvenser for norsk støtte til skipsbyggingsindustrien

EØS-avtalen

EU fremmet i 2003 et nytt rammeverk for skipsbyggingsindustrien. Rammeverket gir adgang til å bruke regional investeringsstøtte og støtte til forskning og utvikling, miljøtiltak, omstrukturering og avvikling. Det åpnes også for muligheten til å gi støtte til innovasjon. Norge har i den forbindelse notifisert til EFTAs overvåkningsorgan ESA at en innenfor rammen av kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond åpner for å doble støttesatsen for innovasjon innen skipsbyggingsindustrien fra 10 til 20 pst. ESA besluttet i april 2005 at en ikke hadde innvendinger mot dette.

OECD – forhandlinger om ny internasjonal skipsbyggingsavtale

I 1994 ble det ferdigforhandlet en avtale om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien mellom Sør-Korea, EU, USA, Finland, Sverige og Norge. Da USA ikke har ratifisert avtalen, har den ikke trådt i kraft.

På møtet i OECDs arbeidsgruppe for skipsbygging i april 2002 anbefalte arbeidsgruppen at en skulle starte opp nye forhandlinger om en skipsbyggingsavtale. På OECDs ministerrådsmøte i mai 2002 støttet ministerne denne anbefalingen. Forhandlingene er nå i gang og omfatter også en rekke land utenfor OECD-området, deriblant Kina. Norge deltar aktivt i forhandlingene. Det er en målsetting at forhandlingene sluttføres innen utgangen av 2005.

Resultatrapport 2004

Skipsverftene hadde ved utgangen av 2004 inneliggende ordrer for ca. 14,8 mrd. kroner, betydelig høyere enn året før. I 2004 ble ordreinngangen 11,6 mrd. kroner. Den økte ordreinngangen har sammenheng med økt etterspørsel i de viktigste norske markedene for nybygging av skip. Dette gjelder særlig offshorefartøyer. Den generelle trenden med økt ordreinngang ser også ut til å fortsette i 2005.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Innovasjon Norge og Innovasjonsløftet

Innovasjon er en vesentlig drivkraft for økonomisk vekst og utvikling i en moderne økonomi som Norges. Virkemiddelapparatets arbeid, ikke minst Inno­vasjon Norges, er en stor og viktig del av den offentlige innsatsen for økt innovasjon i norsk næringsliv. Innovasjon Norge ble etablert 1. januar 2004, jf. St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, Innst. S. nr. 283 (2002–2003), Ot.prp. nr. 14 Om lov om Innovasjon Norge og Innst. O. nr. 30 (2003–2004). Sammenslåingen av de fire tidligere organisasjonene til et selskap var et resultat av at regjeringen ønsket å sette fokus på sammenhengen mellom regional utvikling, innovasjon og internasjonalisering. Det er lagt vekt på at virkemidlene i større grad skal tilpasses brukerne, og at de overordnede prioriteringer og tildelte ressurser benyttes så effektivt som mulig. Brukerne skal på en enkel måte kunne komme i kontakt med hele virkemiddelapparatets tilbud.

Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap. Selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og de resultatene som oppnås. Innovasjon Norge hører administrativt under Nærings- og handelsdepartementet. Selskapets formål er å fremme bedrifts- og samfunns­økonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Selskapets visjon er å gi lokale ideer globale muligheter.

Hovedkontoret til Innovasjon Norge ligger i Oslo. Selskapet har i tillegg et nettverk av kontorer i alle landets fylker og i utlandet knyttet til utenrikstjenesten. Dette kontornettet utgjør, ved siden av å være Innovasjon Norges lokale administrative apparat, en viktig informasjonskanal mot brukerne og mot de andre aktørene i virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge hadde 713 ansatte ved utgangen av 2004.

Midler til selskapets virkemidler bevilges over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 551, post 60, 61, 64 og 70 og kap. 552, post 72), Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1050, post 76 og kap. 2415, post 73 og 75), Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 50 og 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51) og gjennom fylkeskommunene (over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 551, post 60).

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor fire hovedkategorier:

• finansiering (tilskudds-, låne-, garanti- og fondsordninger)

• rådgivning og kompetansehevende tiltak

• nettverk og infrastruktur

• profilering av norsk næringsliv i utlandet

Selskapet skal kombinere de ulike virkemidlene ut fra kundenes behov. Innovasjon Norge har stor frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer, rammen av EØS-regelverket og de føringene som er lagt for selskapets virksomhet gjennom St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 (2002–2003), Ot.prp. nr. 14 (2003–2004) og de årlige budsjettproposisjonene.

Innenfor finansiering forvalter Innovasjon Norge følgende låneordninger:

• lavrisikolån, landsdekkende risikolån, distriktsrettet låneordning og lån til såkornfond på vegne av Nærings- og handelsdepartementet

• distriktsrettede risikolån på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet

• miljølån på vegne av Miljøverndepartementet (under avvikling)

Denne høsten er det to år siden «Fra idé til verdi» ble lagt frem. Med fremleggelsen av planen lanserte regjeringen visjonen om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land og tok det første steget i arbeidet med å skape en helhetlig innovasjonspolitikk. I tillegg til at «Fra idé til verdi» er fulgt opp gjennom de konkrete tiltakene i selve planen, har det også skjedd en omfattende dreiing mot innovasjon av de næringsrettede virkemidlene og politikken på mange departementers område. Forskningsmeldingen, stortingsmeldingene om marin næringsutvikling og kultur og næring, samt de to siste regionalmeldingene er eksempler på dette.

Regjeringen har i høst lansert en Tilstandsrapport for regjeringens innovasjonspolitikk. Rapporten kvitterer ut tiltakene i «Fra idé til verdi» og presenterer viktige elementer i den helhetlige innovasjonspolitikken. I tilstandsrapporten tar regjeringen initiativ til et innovasjonsløft som skal:

• løfte innovasjon øverst på den politiske dags­orden

• løfte norsk innovasjonspolitikk til å bli blant de mest fremtidsrettede

• løfte det norske virkemiddelapparatet til å bli blant verdens beste

Innovasjonsløftet bygges opp rundt sentrale områder som bedret kunnskapsgrunnlag for innovasjonspolitikken, styrket partnerskap mellom offentl­ige og private aktører, styrking av regjeringens innovasjonsforum og bedre koordinering mellom ulike forvaltningsnivåer.

Mål og strategier

Som et ledd i arbeidet med å følge opp tidligere nevnte stortingsdokumenter som lå til grunn for etableringen av Innovasjon Norge, ble det i løpet av 2004 utarbeidet et nytt mål- og resultatstyringssystem (MRS-system) for selskapet. MRS-systemet trådte i kraft 1. januar 2005 og er et resultat av et samarbeid mellom berørte departementer, fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

MRS-systemet

Formålet med et felles MRS-system er å sammenfatte de styringssignalene som er gitt i ovennevnte stortingsdokumenter og etablere felles prinsipper og målformuleringer som alle bevilgende departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn kan bruke i sin styringsdialog med Innovasjon Norge.

Følgende felles styringsprinsipper er lagt til grunn i utformingen av MRS-systemet:

• Overordnet styring: For å unngå en situasjon hvor Innovasjon Norge pålegges føringer med inkonsistente målsettinger, skal Innovasjon Norges målstruktur fastsettes på et overordnet nivå. Mål og føringer skal være av strategisk karakter. Departementenes, fylkeskommunenes og fylkesmennenes årlige styringssignaler og føringer skal ligge innenfor den felles overordnede mål- og resultatstyringen. Det skal gis færrest mulig føringer i tillegg til den felles overordnede mål- og resultatstyringen.

• Helhetlig styring: Det er et sentralt mål at det skal være konsistens i de signaler som oppdragsgivere eller overordnede myndigheter gir Innovasjon Norge i styringsdokumenter på ulike nivåer. Hvert departement og hver fylkeskommune har mulighet til utforme sine virkemidler, bl.a. for å ta hensyn til regionale forskjeller, men dette bør ikke skje på en slik måte at Innovasjon Norges samlede portefølje av virkemidler blir uhåndterbar.

• Forutsigbarhet: For å kunne si noe om effekter av virkemidler må en se utviklingen over tid. Det er derfor viktig at oppdragsgivere eller overordnede myndigheters målformuleringer står fast over tid, samtidig som man åpner for en revisjon av systemet etter behov.

• Etterprøvbare mål: For at målformuleringer skal være meningsfulle og for å få et klart bilde av om resultatene er tilfredsstillende, må måloppnåelse kunne etterprøves.

MRS-systemet består av et hovedmål, fire delmål og 13 ope­ra­tive mål.

Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler. Det representerer Innovasjon Norges oppdrag, er identisk med formålsparagrafen i lov om Innovasjon Norge og lyder:

Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tilknytning til hovedmålet er det gitt en del føringer som er gjennomgående for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng

Fra hovedmålet er det avledet fire delmål. Del­målene konkretiserer hovedmålet og beskriver Innovasjon Norges ulike virksomhetsområder. For hvert delmål er det utformet operative målsettinger, som det igjen er utarbeidet et varierende antall effekt- og aktivitetsindikatorer for. Disse indikatorene angir i hvilken grad Innovasjon Norge når målsettingene sine. Resultatene av Innovasjon Norges­ virksomhet blir meddelt oppdragsgivere eller overordnede myndigheter gjennom rapportering på indikatorer og gjennom kundeeffektundersøkelser og evalueringer.

De fire delmålene for Innovasjon Norges virksomhet er:

1. Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Dette skal skje ved at Innovasjon Norge skal jobbe for å fremme nyskaping og omstilling i og etablering av norske bedrifter, øke næringslivets innovasjonsevne, utvikle sterkere næringsmiljøer og innovasjonssystemer og styrke kommersialiseringen av ideer og kunnskap, varer og tjenester.

De operative målsettingene for dette arbeidet er:

• økt omfang av lønnsomme etableringer

• økt innovasjonsevne og -takt

• utvikling av lokale, regionale og nasjonale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdi­skaping

2. Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge skal bidra til å innhente og formidle informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter og konkurranseforhold til norske bedrifter. Videre skal Innovasjon Norge bidra til å utnytte internasjonale markedsmuligheter for næringslivet gjennom tilrettelegging for og gjennomføring av internasjonale markedsaktiviteter.

Innovasjon Norge skal også fokusere på over­føring av teknologi og kunnskap mellom utlandet og norsk næringsliv, kartlegging av markedsmuligheter for norskutviklet teknologi, norske produkter og tjenester og bidra til etablering av nettverk mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer.

De operative målsettingene for arbeidet er:

• økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter

• økt internasjonal aktivitet i næringslivet

• at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi

3. Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

I dette arbeidet skal Innovasjon Norge ha særlig fokus på informasjon, markedsføring og omdømmebygging av norsk næringsliv, Norge som attraktivt investeringsland og Norge som turistmål.

De operative målsettingene er:

• å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet

• økt lønnsomhet i reiselivsnæringen og økte markedsandeler i utlandet

• økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper

• at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge

4. Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge skal arbeide for å fremme innovasjon i distriktene, og selskapet skal prioritere og tilpasse sine aktiviteter i forhold til lokale og regionale utfordringer og muligheter for næringsutvikling. Dette skal skje i tett samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmenn og det øvrige regionale partnerskapet. Innovasjon Norge skal samtidig se sammenhengen mellom nasjonale og regionale strategier og tiltak. Videre skal Innovasjon Norge ha særlig fokus på regioner og næringer med omstillingsutfordringer.

De operative målsettingene er:

• bidra til lokal og regional bedrifts- og næringsutvikling

• bidra til å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskap

• bidra til at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet

Fokusområder og målgrupper

Innovasjon Norge skal rette innsatsen mot fokusområder og målgrupper der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Selskapets prioriterte fokusområder er internasjonalisering og prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. Målgruppen er entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og vekstpotensial og kvinner. Fokusområdene og målgruppene omfatter hele Innovasjon Norges virksomhet.

Oppfølging og kontroll

Nærings- og handelsdepartementet følger opp de overordnede målsettinger og prinsipper gjennom disposisjonsbrev og regelverk for forvaltning av tilskudds- og garantiordninger. Departementet utøver kontrollmyndigheten gjennom foretaksmøte, kontaktmøte, disposisjonsbrev til Innovasjon Norge med tildeling av og krav til bruken av bevilgninger, rapportering fra selskapet og departementets tilbake­meldinger på sistnevnte.

Foretaksmøtet er hjemlet i lov om Innovasjon Norge. Foretaksmøtet utgjøres av nærings- og handelsministeren og er det øverste organet i Innovasjon Norge. Ordinært foretaksmøte skal godkjenne årsregnskapet og anvendelse av årsresultatet og utnevne styremedlemmer, med unntak av de ansattes representanter.

Kontaktmøter er administrative møter mellom departementet og Innovasjon Norge. Møtene avholdes normalt to ganger i året. Økonomisk rapportering vedrørende inneværende og/eller foregående års virksomhet skal alltid tas opp.

Innovasjon Norge oversender styreprotokoller og rapporterer månedlig om utnyttelsen av bevilgningsrammene og hvert halvår om resultatene av virksomheten. Måling av resultater av virksom­heten skjer slik det er fastlagt i mål- og resultatstyringssystemet, dvs. på effekt- og aktivitetsindikatorer og gjennom egne brede evalueringer. Oppfølging av resultater knyttet til det enkelte virkemiddel (program, tilskudds-, garanti- og låneordning) ivaretas gjennom kundeeffektunder­søkelsene, jf. omtale nedenfor, og evalueringer. Nærings- og handelsdepartementet og øvrige departementer m.m. som Innovasjon Norge forvalter statlige midler på vegne av, skal gi tilbakemelding dersom rapporteringen er mangelfull eller viser avvik i forhold til de krav som er stilt.

Resultatrapport 2004

Administrative forhold

Som et resultat av arbeidet med å slå sammen de fire tidligere institusjonene, ble antall ansatte i Inno­vasjon Norge redusert med ca. 45 års­verk i løpet av 2004, hovedsakelig ved hovedkontoret. Ved utgangen av 2004 var organisasjonens totalt 713 års­verk fordelt med 293 års­verk på distriktskontorene, 188 på utekontorene og 232 på hovedkontoret. 50,1 pst. av de ansatte var kvinner. Det var flere kvinner i de lavere stillingskategorier enn i de høyere. Innovasjon Norge arbeider aktivt for økt mangfold gjennom bedre fordeling mellom kvinner og menn og er i ferd med å utarbeide en handlingsplan for likestilling hvor hovedfokuset vil være 40 pst. kvinner i lederstillinger og høyere fagstillinger og lik lønn for likt stillingsinnhold.

Ot.prp. nr. 14 (2003–2004) Om lov om Innovasjon Norge, gir føringer knyttet til etiske retningslinjer. Det fremgår bl.a. at både ledelse og ansatte bør ha høy bevissthet om etiske problemstillinger som berører virksomheten, herunder korrupsjon, miljømessige problemstilinger, menneskerettighetsforpliktelser, spørsmål knyttet til næringslivets sosiale ansvar og kjøp og aksept av seksuelle ­tjenester. Innovasjon Norge har utarbeidet etiske retningslinjer for organisasjonen. Disse ble gjort gjeldende fra 1. januar 2005.

Samarbeidsavtaler

Regjeringen legger vekt på at hele virkemiddel­apparatets arbeid ses i sammenheng, slik at det samlede tilbudet til målgruppene blir helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norges kontornettverk skal bl.a. kunne benyttes til formidling av virkemidler for andre institusjoner enn selskapet selv. Innovasjon Norge har på denne bakgrunn inngått sam­arbeidsavtaler med andre sentrale virkemiddel­aktører.

I desember 2004 inngikk selskapet en sam­arbeidsavtale med Norges forskningsråd (NFR) og SIVA – Selskapet for industrivekst SF. Samarbeidet skal resultere i at de tre institusjonene blir mer samkjørte, og at de ulike virkemidlene utfyller og underbygger hverandre og fremstår på en helhetlig måte for brukere i hele landet.

Samarbeidsavtaler er inngått med samtlige fylkeskommuner, fylkesmennene, Statens landbruksforvaltning, Patentstyret, Norsk Designråd, INTSOK og Utenriksdepartementet.

Innovasjon Norge (daværende SND) hadde i regnskapene for 2002 og 2003 store tap på utlånsordningene. Tapene hadde i hovedsak sammenheng med konjunkturene i norsk økonomi. Taps­situasjonen bedret seg betydelig i 2004 og 2005.

Høsten 2003 ble det innført et nytt styringsopplegg og tapsavsetningssystem for risikolåneordningene. Avsetningene til tapsfond skal nå dekke forventede fremtidige uspesifiserte tap i låneporteføljen, i tillegg til konstaterte tap og spesifiserte tapsavsetninger. Innovasjon Norge skal hvert år vurdere tapsfondets størrelse opp mot den anslåtte risikoen i låneporteføljen og etterfylle tapsfondet dersom dette avviker negativt med mer enn ti prosentpoeng. Nærings- og handelsdepartementet skal informeres dersom avviket er på mer enn fem prosentpoeng.

For at tapsfondet skal speile risikoen i porteføljen, vurderte Innovasjon Norge det i 2003 slik at det var behov for tilleggsbevilgninger. Tapsfondet for den landsdekkende risikolåneordningen ble i 2003 og 2004 styrket med totalt 138 mill. kroner, jf. omtale og forslag i St.prp. nr. 18 (2003–2004) og St.prp. nr. 16 (2004–2005). Regjeringen vil komme tilbake til dette i nysalderingen av budsjettet for 2005.

Egenkapitalen for lavrisikolåneordningen ble styrket med 65,6 mill. kroner i 2003 og 2004, som ledd i å nå en egenkapitaldekning på 8 pst. Pr. 30. juni 2003 var den på 4,99 pst, mens den pr. 30. juni 2005 var på 6,65 pst. Ytterligere behov for styrking av egenkapitalen vil skje ved at staten ikke tar ut utbytte fra ordningens overskudd før målet om minst 8 pst. egenkapitaldekning er nådd, jf. omtale under kap. 5625, post 82.

Tabellene under viser status for tapsfondene for risikolåneordningene og egenkapitalen tilknyttet lavrisikoordningen.

Tap på utlån

Kundeeffektundersøkelser

Fra 2005 måles effekten av Innovasjon Norges virksomhet gjennom MRS-systemet som er omtalt ovenfor. Tidligere år er effekten av virksomheten målt gjennom kundeeffektundersøkelsene. Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at et finansieringstilsagn er gitt, mens etterundersøkelsen skjer 3–4 år etter dette. Under følger omtale av etterundersøkelsen for bedrifter som fikk finansieringstilsagn i 2001. Undersøkelsen omfatter virkemidlene som lå under den tidligere organisasjonen SND og gir derfor ikke et fullstendig bilde av Innovasjon Norges virksomhet slik den er i dag. Nedenfor følger også en kort omtale av førundersøkelsen av bedriftene som fikk støtte i 2003, i hovedsak fra SND. Ett av virkemidlene til tidligere Norges Eksportråd, INT-programmet, er også inkludert.

Etterundersøkelse 2001

Etterundersøkelsen for bedrifter som fikk finansieringstilsagn i 2001, tok utgangspunkt i de 1 187 bedrifter som besvarte førundersøkelsen for samme år. 62 pst. av de spurte har svart på etter­undersøkelsen.

Resultatene fra undersøkelsen viser at Innovasjon Norge i relativt stor grad har lykkes i å bidra til å kompensere for imperfeksjoner i kapitalmarkedene. Sett i ettertid sier 52 pst. av virksom­hetene at de bare ville realisert prosjektet dersom de fikk finansiering fra Innovasjon Norge. 17 pst. ville, med finansiering fra Innovasjon Norge, realisert prosjektet i mindre omfang eller på et senere tidspunkt, mens 25 pst. ville realisert prosjektet også uten offentlig finansiering. Kun 5 pst. av bedriftene ville ikke realisert prosjektet, selv ikke med støtte fra Innovasjon Norge. Disse resultatene er tilnærmet lik resultatene fra etterundersøkelsen 2000. Videre fremhever hele 77 pst. av virksomhetene at prosjektene som fikk støtte var vellykkede, mens 17 pst. sa at de var delvis vellykkede og 5 pst. at de var mislykkede.

Prosjektene ble finansiert med i gjennomsnitt 42 pst. egenkapital, 38 pst. midler fra Innovasjon Norge, 14 pst. banklån og 6 pst. øvrig finansiering. Tallene indikerer at Innovasjon Norges finansieringsbidrag er viktig, noe som ytterligere forsterkes gjennom at 20 pst. av bedriftene har mottatt tilleggsfinansiering fra organisasjonen.

67 pst. av bedriftene påpeker at prosjektet har stor betydning for deres overlevelse i dag, og 69 pst. understreker at prosjektet er viktig for lønnsomhetsutviklingen. Videre opplever rundt 70 pst. av bedriftene at prosjektet har bidratt til kompe­tanseøkning. En tilsvarende andel mener prosjektet de har fått tilsagn til, i stor grad har bidratt til innovasjon. 64 pst. av bedriftene oppgir også at prosjektet har ført til økt samarbeid, først og fremst med kunder, men også med leverandører og andre bedrifter i regionene.

En av målsettingene til Innovasjon Norge er å bidra til økt sysselsetting i de bedriftene som får støtte. Blant de undersøkte bedriftene har det vært en netto sysselsettingsøkning på 660 arbeids­plasser (12 pst.) i perioden fra 1. januar 2001 til 1. januar 2005. Den prosentvise sysselsettings­økningen har vært tilnærmet lik innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innovasjon Norge har bidratt til at det er skapt eller sikret fra om lag 810 til 1 065 arbeids­plasser for de virksomhetene som er undersøkt. Innovasjon Norges kostnad pr. skapte og sikrede arbeidsplass lå på mellom kr 209 000 og 273 000. Dette er i stor grad innenfor det samme intervallet som i de to fore­gående undersøkelsene.

Førundersøkelse 2003

Førundersøkelsen for bedrifter som fikk finansieringstilsagn i 2003, viser at den økonomiske støtten fra SND/Innovasjon Norge bidrar til at det igangsettes en rekke utviklingsaktiviteter og prosjekter. I forhold til tidligere førundersøkelser er andelen prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten Innovasjon Norges tjenester, økt kraftig, fra 36 pst. i 2002 til 51 pst. i 2003. Undersøkelsen viser også en klar tendens til at de virkemidlene som omfatter finansiering, rådgiving og nettverk, har en større utløsende effekt på prosjekter enn de tjenestene som kun omfatter finansiering i form av lån og tilskudd. Hele 80 pst. av bedriftene har fått råd og veiledning av Innovasjon Norge i forbindelse med prosjektet, noe som er en høyere andel enn tid­ligere. 42 pst. av bedriftene mener at prosjektet som Innovasjon Norge har støttet, er svært viktig for bedriftens lønnsomhet, og rundt 30 pst. sier at prosjektet er svært viktige for om bedriften overlever. Begge disse tallene har økt noe fra førunder­søkelsen for 2002-årgangen.

Aktivitetsrapport

Aktivitetsrapporten for 2004, med unntak av om­talen av målgrupper, skjer på postnivå. Rapporteringen er basert på budsjettstrukturen i 2004. Postene er dermed ikke direkte sammenlignbare med postene i 2005 eller med budsjettforslaget for 2006.

Målgrupper

Entreprenører og små og mellomstore bedrifter utgjør en viktig del av Innovasjon Norges målgruppe. I 2004 gikk rundt 27 pst. av de samlede midlene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til entreprenører. Nær 77 pst. av midlene gikk til bedrifter med under 20 ansatte og 90 pst. til bedrifter med under 100 ansatte. Små og mellomstore bedrifter utgjør i tillegg mellom 60 og 80 pst. av bedriftene som har deltatt i den internasjonale kursvirksomheten, på messer og i teknologisam­arbeidsnettverkene.

Prosjekter som bidrar til økt deltakelse av kvinner i næringslivet, ble også prioritert. Av de samlede innvilgningene av lån, garantier og tilskudd i 2004 gikk rundt 20 pst. til prosjekter som er definert som kvinnerettede, mot 15 pst. i 2003.

Post 50 Nyskaping, fond

Posten omfattet i 2004 landsdekkende innovasjonsordning og oppfinnerstipend og utviklingsarbeider.

Landsdekkende innovasjonsordning

Den landsdekkende innovasjonsordningen omfattet utviklingstilskudd (inkludert nasjonale programaktiviteter) og tapsfond for landsdekkende risikolån og garantier. Ordningen var en viktig del av Innovasjon Norges arbeid med å heve innovasjonsevnen blant små- og mellomstore bedrifter. Av beløpet på 136,8 mill. kroner som ble brukt på utviklingstilskudd i 2004, gikk 58 pst. til innovative prosjekter, noe som er en kraftig økning fra 40 pst. i 2003. Hovedtyngden av midlene gikk til nyskaping i eksisterende foretak, og 71 pst. gikk til bedrifter med under 20 ansatte.

65 pst. av beløpet gikk til kompetansehevende prosjekter, noe som er en økning på 11 pro­sent­poeng sammenlignet med 2003. 18 pst. av midlene gikk til prosjekter innenfor kvinnesatsingen, mens 61 pst. gikk til internasjonalisering. Innovasjon Norges finansieringsandel i prosjektene ble redusert fra 39,3 pst. i 2003 til 38,6 pst. i 2004.

Rundt 44 pst. av midlene (59,9 mill. kroner) ble benyttet til programmer, bl.a. til BIT-programmet (for økt verdiskaping i SMB gjennom effektiv anvendelse av IKT), FORNY (for kommersialisering av kunnskapsintensive forretningsideer), Inno­vasjonspiloter (for økt verdiskaping i regionale næringsmiljøer), Kvinner i Fokus, FRAM (strategi- og ledelsesutviklingsprogram for SMB), Innovasjon Møbel og kulturbasert næringsutvikling (for økt kunnskap om næringsrettet design).

Det ble videre gitt tilsagn om nye landsdekkende risikolån for 29,2 mill. kroner, mot 100,8 mill. kroner i 2003. 87 pst. av midlene til risiko­lån gikk til innovative prosjekter, mot 86 pst. i 2003. Hovedtyngden gikk til nyskaping i eksisterende foretak og til bedrifter med under 20 ansatte. 88 pst. av bevilgningen gikk til internasjonaliseringsprosjekter.

Det ble gitt garantier for til sammen 129 mill. kroner til i alt 26 pro­sjekter i 2004, mot 52 mill. kroner i 2003. Nesten hele beløpet var øremerket til prosjekter innen fiskeriindustrien.

Oppfinnerstipend og utviklingsarbeider

Innenfor oppfinnerstipend og utviklingsarbeider hadde Innovasjon Norge 843 pro­sjekter til vurdering i 2004. Det er en økning på 8,2 pst. fra 2003. Institusjonen hadde 446 aktive prosjekter under ordningen ved utgangen av 2004. Antall etableringer knyttet til oppfinnelsesbaserte produkter gir en god indikasjon på hvilke resultater oppfinnerstipend og utviklingsarbeider er med på å skape. I 2004 hadde man 65 eta­ble­ringer (mot 136 i 2003) med 260 arbeids­plasser og en omsetning på 94 mill. kroner. Mange av prosjektene som mottar støtte, kommersialiseres gjennom lisensavtaler. I 2004 hadde man 23 lisensie­ringer, mot 39 året før.

Post 70 Administrasjon

Tilskuddet dekket administrasjon ved hovedkontoret og distriktskontorene knyttet til de ordningene som ikke dekker egne administrasjonskostnader.

Post 71 Internasjonalisering og profilering

Internasjonalisering

Innovasjon Norges arbeid for økt internasjonalisering var i 2004 konsentrert om å innhente og spre informasjon og kunnskap om internasjonale forhold, utnytte internasjonale markedsmuligheter, utveksle teknologi og kunnskap mellom Norge og andre land og profilere norsk næringsliv i utlandet.

Informasjonsarbeidet omfattet bl.a. å identifisere nye markedsmuligheter for norske bedrifter og etablere ulike nettbaserte og andre informasjonskanaler. Selskapet behandlet i 2004 ca. 35 000 hen­ven­delser om generelle eksportspørsmål og rundt 3 500 hen­ven­delser om handelstekniske spørsmål. Kursvirksomhet ble drevet gjennom bl.a. Norges Eksportskole som arrangerte 50 kurs med totalt 800 del­takere. Innovasjon Norge tilbød også behovstilpassede, brukerbetalte tjenester for å hjelpe bedrifter til å utnytte inter­nasjonale markedsmuligheter, og de utførte oppdrag for ca. 1 150 bedrifter. Selskapet har også etablert nettverk for å styrke samarbeidet mellom bedrifter og bransjer og utnytte de internasjonale markedsmulighetene. 10 slike nettverk var i drift i 2004.

Videre jobbet Innovasjon Norge med å overføre teknologi fra utlandet til norsk næringsliv og gjøre norsk teknologi kjent i utlandet. I 2004 var vel 300 slike samarbeidsprosjekter med nær 1 000 deltakende bedrifter i drift. Det er i tillegg etablert ca. 120 nett­verk og allianser mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer.

Innovasjon Norge utarbeidet opplegget for de næringsrettede delene av departementenes delegasjonsvirksomhet og hadde ansvaret for kontakten med næringslivet. I 2004 ble det gjennomført åtte delegasjonsreiser til utlandet, og det var seks statsbesøk i Norge. Et stort antall norske bedrifter deltok i ulike arrangementer i tilknytning til disse besøkene. Næringslivsprofilering foregikk også gjennom publikasjoner og på Internett. Innovasjon Norge eier 34 pst. av selskapet Index Publishing som i 2004 utga ti publikasjoner i serien Norway Export, i tillegg til tre delegasjonsbrosjyrer. Index Publishing driver også eksportportalen nortrade.com som tilbyr informasjon om norske selskaper og bransjer og har registrert i alt 3 500 norske eksportører. Innovasjon Norge bisto vel 20 norske bedrifter som deltok på 11 fag­messer rundt om i verden.

Bevilgningen dekket også kostnader knyttet til lønn og drift av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. I 2004 ble kontoret i Miami, USA lagt ned og nye kontorer ble opprettet i India og Vietnam. Det er inngått avtale med Utenriksdepartementet om å integrere Innovasjon Norges virksomhet i utlandet med utenrikstjenesten. Dette er nærmere omtalt i budsjettforslaget for 2006 under post 70 Bedrifts­utvikling og administrasjon.

I tillegg var internasjonalisering et prioritert mål for de finansielle virkemidlene i Innovasjon Norge. Nesten en tredjedel (1,2 mrd. kroner) av de totale midlene til lån, garanti og tilskudd gikk til internasjonalt rettede prosjekter. Det internasjonale aspektet var mest fremtredende i innovasjonsrettede ordninger som forsknings- og utviklingskontrakter og risikolån.

Markedsføring av Norge som reisemål

Arbeidet besto i hovedsak av profilering og markedsføring av reiselivsnæringene og økt kompetanse og samarbeid i næringene. Et viktig ledd i arbeidet er den nasjonale reiselivsportalen visitnorway.com. I 2004 omfattet portalen ca. 9 000 pro­dukter og hadde ca. 2,85 mill. besøkende, en økning på nær 60 pst. fra 2003. Mediebyrået OMD har estimert verdien av besøkene på siden til rundt 84,5 mill. kroner i perioden 2001–04.

I 2004 utgjorde kostnadene ved driften av visitnorway.com totalt kr 6 959 000. Dette ble finansiert med ca. 30 pst. av reiselivsnæringene og 70 pst. fra det offentlige. Det ble i St.prp. nr. 1 (2001–2002) lagt til grunn at portalen skulle være selvfinansierende fra og med 2003. Dette målet er ikke nådd. Graden av selvfinansiering er imidlertid høy sammenlignet med tilsvarende europeiske portaler. Den svenske portalen er fullfinansiert fra det offentlige, mens den finske er 15 pst. selvfinansiert. Nærings- og handelsdepartementet konstaterer at visitnorway.com ikke kan påregnes å bli selvfinansiert. Innovasjon Norge utarbeider nå en strategi for reiselivsnæringene. En viktig del av dette arbeidet er å gjennomgå visitnorway.com, bl.a. hvordan man kan øke graden av selvfinansiering.

Innovasjon Norges utenlandskontorer arrangerte 800 presse­reiser for utenlandske journalister til Norge i 2004. Dette resulterte i nær 6 000 artikler i aviser/tidsskrifter, radio- og TV-programmer med en anslått redaksjonell verdi på 280 mill. kroner. Det ble også sendt ut 86 presse­mel­dinger og 44 nyhets­brev til Innovasjon Norges 5 000 uten­landske pressekontakter. Utenlandskontorene mottok ca. 200 000 hen­ven­delser.

Innovasjon Norge tilbød kurs og studieturer tilpasset turoperatører i utlandet som selger norske reiselivsprodukter. På Norwegian Travel Work­shop, som ble arrangert for norske og utenlandske turoperatører, deltok representanter fra 22 land. Som et ledd i kunnskapsoverføring til reiselivs­næringen distribuerte Innovasjon Norge også e–nyhetsbrevet «Reiselivsnytt» til ca. 4 500 nærings­aktører og andre bransjekontakter.

Arbeidet med å etablere en merkevarestrategi for Norge ble startet opp høsten 2000. I 2004 har dette arbeidet i hovedsak fokusert på gjennom­føring av forbrukerrettede mediekampanjer i henhold til merkevarekonseptet. Det er blitt gjennomført forbrukerundersøkelser i Innovasjon Norges prioriterte målgrupper i kampanjelandene. Undersøkelsen viser bl.a. at kjennskapen til Norge i Storbritannia har økt fra 9 pst. i 2001 til 14 pst. i 2004, og at andelen i Tyskland som nevner Norge som første alternativ som reisemål for naturbaserte ferier, har økt fra 4 pst. i 2001 til 5 pst. i 2004.

Merkevarestrategien for Norge som reisemål i de internasjonale markeder ble videreført i 2004, men med større vektlegging på kompetanseheving blant norske tilbydere, større fokus i forbrukermarkedsføringen og prioritering av markeds­føringstiltak på bekostning av etablerte systemer for effektmåling.

I de markeder hvor det ikke gjennomføres aktive mediekampanjer, skjer det en viss merke­varebygging gjennom presseturer og pressebulletiner.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

I alt ble det gitt tilsagn på 145,8 mill. kroner til 129 prosjekter under posten i 2004. Den totale budsjettrammen for disse prosjektene var 615 mill. kroner. Tilskuddene utgjorde dermed i gjennomsnitt 24 pst. av finansieringen av prosjektene. De innvilgede prosjektene har en klar SMB-profil. I 112 av prosjektene, tilsvarende 72 pst. av tilsagnsmidlene, var antall ansatte i leverandørbedriften 20 eller færre. Samlede utbetalinger til nye og tid­ligere innvilgede prosjekter var på 94 mill. kroner. 5 mill. kroner av bevilgningen i 2004 ble benyttet som bidrag til norsk industris deltakelse i utviklings­programmet for kampflyprogrammet Eurofighter.

Det er for tidlig å vurdere måloppnåelsen for de prosjektene som fikk støtte i 2004. De evalueringene som tidligere er gjennomført av ordningene på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, konkluderer med at industrielle og offentlige forsk­nings- og utviklingskontrakter (IFU og OFU) er virkemidler med god effekt. Ordningene scorer særlig høyt når det gjelder innovasjonshøyde ved å bidra til utvikling av nye produkter og tjenester, og når det gjelder utløsende effekt ved å bidra til å utløse nye prosjekter og kapital til prosjektene. Tradisjonelt innebærer ca. halvparten av prosjektene nye samarbeidsrelasjoner og bidrar således til å utvikle industrielle nettverk og miljøer. IFU-prosjektene er ofte eksportrettede. En relativt høy andel av omsetningen som prosjektene resulterer i, er eksport, og mange av kundebedriftene er utenlandske. For OFU-ordningen er det særlig de større prosjektene som tillegges vekt av kundeparten når det gjelder å løse utviklingsbehov i offentlig sektor.

De årlige kundeeffektundersøkelsene som Inno­vasjon Norge gjennomfører, bekrefter resultatene fra evalueringene.

Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU)

101 av prosjektene i 2004, med tilsagn på til sammen 127,3 mill. kroner, var IFU-prosjekter. 28 av prosjektene og 50 pst. av tilsagnsmidlene gjaldt internasjonale prosjekter med utenlandske kundebedrifter. Sju av disse prosjektene ble generert av Innovasjon Norges utekontorer. Hovedtyngden av prosjektene, 30 pro­sjekter og 41 pst. av tilsagnsmidlene, var innen området IKT. Andre områder med mange prosjekter var olje- og offshorevirksomhet, verkstedteknologi og bygg og anlegg.

En del av IFU-midlene ble benyttet til mer fokusert satsing på større prosjekter i forhold til hva som tradisjonelt har vært tilfelle under ordningen. Det ble gitt tilsagn på til sammen 45 mill. kroner til fire slike prosjekter i mindre norske bedrifter på oppdrag fra bl.a. store utenlandske kundebedrifter. Prosjektene var knyttet til utvikling av intelligente elektroniske sensorer, nautiske informasjonssystemer, rensesystemer for ballastvann og nye konsepter for boliger.

IFU-ordningen har fellestrekk med det europeiske samarbeidsprosjektet EUREKA. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Norges forsk­ningsråd for å bidra til at flere IFU-prosjekter får EUREKA-status ble styrket. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe mellom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd som skal utrede og iverksette samhandling om EUREKA mellom institusjonene. Innovasjon Norge har også iverksatt tiltak for å øke kompetansen om EUREKA i sitt hjemme- og ute­apparatet. Tre IFU-prosjekter fikk EUREKA-status i 2004.

Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU)

De resterende 28 pro­sjek­tene, med tilsagn på til sammen 18,5 mill. kroner, var OFU-prosjekter. Den lave andelen OFU-tilsagn i forhold til IFU-tilsagn skyldes i hovedsak relativt lav etterspørsel etter OFU-prosjekter i offentlig sektor.

Aktivitet innen helsesektoren ble gitt høy prioritet. Dette omfattet samarbeid med InnoMed (Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren) og Sosial- og helsedirektoratet. 13 av prosjektene og 55 pst. av prosjektmidlene var innen helsesektoren. De øvrige OFU-prosjektene var i hovedsak innen området IKT.

Lavrisikolån

Lavrisikolånene brukes til delfinansiering av inve­steringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøyer og i landbruket. Lånene er kommersielle og gis på vanlige markedsmessige betingelser. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene.

Rammen for lavrisikolån var 1,5 mrd. kroner i 2004. Innovasjon Norge ga lånetilsagn på til sammen 1,3 mrd. kroner mot 1,1 mrd. kroner i 2003. Dette fordeler seg med 42 pst. til ordinære lavrisikolån (39 pst. i 2003), 26 pst. til grunnfinansieringslån til fiskeflåten (41 pst. i 2003) og 32 pst. til lån til landbruksformål (20 pst. i 2003). Erfaring fra de senere årene tilsier at en ramme på 1,5 mrd. kroner er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen etter lånene.

Distriktsrettet låneordning

Det ble bevilget 500 mill. kroner til en særskilt låneramme og 75 mill. kroner til et tapsfond for en distriktsrettet låneordning i 2003. Formålet med ordningen er å stimulere til næringsutvikling ved å delfinansiere bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Lån under ordningen dekker risiko i området mellom lavrisikolån og risikolån. Det gis hoved­sakelig pantelån, men det er også åpnet for gjeldsbrevlån. Lånetilsagn under ordningen kan gis frem til utgangen av 2005. Maksimal løpetid på lånene er ti år, og ordningen skal være endelig oppgjort innen 31. desem­ber 2018.

Pr. 31. august 2005 var knapt 350 mill. kroner av lånerammen på 500 mill. kroner benyttet. Den relativt lave utnyttelsesgraden skyldes i hovedsak lav etterspørsel etter ordningen. Dersom rammen ikke nyttes fullt ut i løpet av 2005, vil den resterende lånerammen og ubenyttet del av tapsfondet bli trukket tilbake.

Det ble i 2004 gitt tilsagn for i alt 125 mill. kroner til 38 prosjekter, mot 146 mill. kroner til 29 pro­sjekter i 2003. 42 pst. av tilsagnsbeløpet gikk til innovasjonsprosjekter og 44 pst. til bedrifter med under 20 ansatte. Det er en nedgang fra henholdsvis 50 pst. og 48 pst. i 2003. Omkring 15 pst. av bevilgningen gikk til prosjekter innenfor kvinnesatsing. Prosjektene er knyttet til fysiske investeringer.

Fond for Øst-Europa og Nordvest-Russland

Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene.

Investeringsfondet for Nordvest-Russland er på 150 mill. kroner. Fondet mottok 10 søk­nader i 2004. Dette er en nedgang fra året før, men flere prosjekter enn tidligere har akseptable risiko- og lønnsomhetsprofiler. Aktiv investeringsportefølje pr. 30. juni 2005 var 26,3 mill. kroner i sju aktive prosjekter, mens aktive tilsagn utgjorde 32,1 mill. kroner til 12 pro­sjekter.

Av rammen for Investeringsfond for Øst-Europa på 120 mill. kroner utgjorde den aktive investeringsporteføljen 63,6 mill. kroner i 16 aktive investeringer pr. 30. juni 2005.

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, ble det avklart at Investeringsfond for Øst-Europa ikke lenger skulle investere i landene som ble medlem av EU pr. 1. mai 2004. Gjennom den reviderte EØS-avtalen vil disse landene over en 5-års periode få omfattende økonomiske midler fra Norge til ulike formål. Det geografiske dekningsområdet for Investeringsfond for Øst-Europa er nå landene i Samveldet av uavhengige stater (SUS), Albania, Bosnia/Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Makedonia, Romania og Serbia og Montenegro. Som følge av redusert geografisk virkeområde, har søknadsmengden falt betydelig.

På statsbudsjettet for 1996 ble det bevilget 30 mill. kroner til et tilskuddsfond for næringssamarbeid for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Pr. 30. juni 2005 utgjorde disponible midler i fondet ca. 8,8 mill. kroner.

Såkornfond

Operative fond

Som et resultat av et sam­arbeid mellom staten og private investorer ble det i 1997 etablert ett landsdekkende (START-fondet) og fire regionale såkorn­fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et eget fond for indre Østlandet. Målsettingen med fondene er å tilføre prosjekter med stort verdiskapingspotensial en kombinasjon av tålmodig kapital og relevant kompetanse. Det er i tillegg et krav at fondene skal gå inn i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å opp­nå finansiering i egenkapital­markedet.

Ordningen omfatter nå 774,9 mill. kroner i privat og statlig kapital. Det gjenstår 2,6 mill. kroner i lån og 0,6 mill. kroner i taps­fond som ikke er bundet opp mot et spesielt fond under ordningen. Frem til 30. juni 2005 hadde såkorn­fondene til sammen investert for 537,7 mill. kroner for­delt på 164 prosjekter. De resterende midlene er i all hovedsak kommitert til oppfølging av eksisterende prosjekter eller holdt av til administrasjon. Det er derfor begrenset med frie midler til investeringer i nye prosjekter.

En evaluering gjennomført av Wassum Investment Consul­ting AS på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet høsten 2003, viste at hver statlig krone i lån gjennom ordningen har bidratt til å utløse kr 4,80 i privat kapital. Hovedkonklusjonen i evalueringen var at:

«Staten har gjennom den stimulans såkornordningen har representert, oppnådd god tilførsel av privat kapital, og bedriftene har blitt tilført god kompetanse.»

Alle fondene har drevet med underskudd siden opprettelsen. START-fondet og SåkorninVest hadde negativ egenkapital ved utgangen av 2004. Beregninger pr. 30. juni 2005 viser at staten kan tape om lag 73 mill. kroner mer enn det tapsfondet dekker, eksklusiv renter, i disse fondene og Såkorn Innlandet, hvor egenkapitalen også er svak.

I juni 2005 solgte START-fondet seg ut av OnTime Networks med en gevinst på 7,7 mill. kroner. Dette utgjorde 102 pst. av investert beløp. Salget var det første vellykkede fra såkornfondenes porteføljer.

Nærings- og handelsdepartementet følger utviklingen i fondene fortløpende og vil om nødvendig foreslå tiltak for å sikre statens ansvarlige lån utover tapsfondet. Det understrekes at den videre økonomiske utviklingen for såkornfondene er usikker.

Nye distriktsrettede fond i 2003 og 2004

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2003 og 2004 ble det bevilget til sammen 175 mill. kroner til tapsfond for såkornfond og 700 mill. kroner i ansvarlige lån til fire nye distriktsrettede såkornfond, som hver vil få 175 mill. kroner i ansvarlige lån fra staten.

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente ordningen 15. juli 2005. Godkjenningen innebærer at staten kan delta med 70 pst. av kapitalen i fondene, et rentenivå på 12 mnd. NIBOR + 0,5 pro­sent­poeng og administrasjonsstøtte. Videre vil fondenes investeringer i enkeltprosjekter i de fleste tilfellene være begrenset oppad til inntil 750 000 euro. Det er også begrensninger i muligheten for å foreta oppfølgingsinvesteringer. Fondene kan kun investere i A-, B- og C-kommuner i henhold til det godkjente virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene. Det er adgang til å fastsette særskilte geografiske grenser for hvert enkelt fond innenfor A-, B- og C-området.

Nye landsdekkende såkornfond i 2005

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 ble det bevilget 167 mill. kroner i tapsfond og 667 mill. kroner i ansvarlige lån til fire landsdekkende såkornfond. Hvert fond vil få 167 mill. kroner i ansvarlig lån fra staten. ESA godkjente ordningen 15. juli 2005. Godkjenningen innebærer at staten kan delta med 50 pst. av kapitalen i fondene og et rentenivå på 12 mnd. NIBOR + 2 pro­sent­poeng. Videre vil fondenes investeringer i enkeltprosjekter i de fleste tilfellene være begrenset oppad inntil 500 000 euro, og det er begrensninger i muligheten for å foreta oppfølgingsinvesteringer. Nærings- og handelsdepartementet har en dialog med ESA om de vilkår som er satt, både for distriktsrettede og landsdekkende såkornfond, og vil avvente den videre oppfølging inntil resultatet av denne dialogen foreligger.

Budsjettforslag 2006

Låne- og garantirammer

Det foreslås følgende låne- og garantirammer for 2006 (tabellen viser til sammenligning også rammene for 2004 og 2005):

Bevilgninger

I tråd med prinsippene for mål og resultatstyring (MRS-systemet) for en overordnet og helhetlig styring av Innovasjon Norge, jf. omtale under Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse ovenfor, er det i minst mulig grad gitt særskilte mål for den enkelte operative tilskuddsordning/post rettet mot næringslivet (postene 50, 70, 71 og 72 i budsjettforslaget for 2006). Der ikke annet er oppgitt, vises det til MRS-systemet for mål, målgruppe, kriterier for måloppnåelse og oppfølging og kontroll.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst SIVA SF skal være en nasjonal pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser. Selskapet arbeider for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet. Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon.

SIVA SF er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2004 hadde SIVA SF eierposter i totalt 150 aksjeselskaper. Flere av disse selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. De fleste aksjeselskapene som SIVA SF har eier­andeler i er enten rene eiendomsselskaper som eier kunnskaps- og forskningsparker og næringshager, eller «utviklingsselskaper» rettet mot aktiviteter i disse anleggene. SIVA SF forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu. Morselskapet SIVA SF ligger i Trondheim og har om lag 30 ansatte.

St.meld. nr. 46 (2003–2004) omhandler SIVAs fremtidige virksomhet. I meldingen legges det opp til at SIVAs rolle i virkemiddelapparatet skal være å tilby tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon. Meldingen slår fast at SIVAs engasjement skal være både i sentrale strøk og i distriktene. Gjennom dette engasjementet skal kompetanse­overføring og ringvirkninger mellom ulike deler av landet fremmes.

Det skal utarbeides egne budsjett og regnskap for hvert virksomhetsområde. Nærings- og handelsdepartementet startet nylig, sammen med SIVA og Kommunal- og regionaldepartementet, et prosjekt for å utarbeide spesifikke mål- og styringsparametere for de enkelte områdene.

Eiendomsområdet

Eiendomsvirksomheten var grunnlaget for etableringen av SIVA i 1968. Virksomheten består av både heleide industrianlegg der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper og er ofte knyttet opp mot forsk­nings-, kunnskaps- og næringsparker. I dag er SIVAs totale eiendomsengasjement organisert under holdingselskapet SIVA Eiendom Holding AS, som er heleid av SIVA SF. SIVAs eiendomsaktivitet skal være risiko- og kapitalavlastende for bedriftene og bidra til å mobilisere lokal kapital og kompetanse. Det satses på å selge ut eiendommer som det blir etablert et privat marked for, slik at den frigjorte kapitalen kan reinvesteres i prosjekter hvor private aktører ikke ønsker å ta førstehåndsrisikoen. SIVA mottar ikke statlige tilskudd til eiendomsaktiviteten.

Innovasjonsområdet

SIVAs innovasjonsaktiviteter har til hensikt å skape sterke verdiskapings­miljøer i distriktene gjennom å forbedre nasjonal infrastruktur for nyskaping og innovasjon. Aktiviteten omfatter både kompetanseinnsats og investeringer. SIVA har utviklet et omfattende nettverk av innovasjons­selskaper som legger til rette for nyskaping.

I Stortingets merknader til St.meld. nr. 46 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 30 (2004–2005), ble det lagt vekt på at SIVA fortsatt skal delta i miljøer med aktiv kommersialisering innenfor innovasjons­området og bistå i utviklingen av slike miljøer innenfor de regionale innovasjonsnettverkene. Innovasjon og nyskapingsvirksomhet avhenger av et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører, og SIVAs nettverksvirksomhet og kompetansespredning er viktige virkemidler.

SIVA mottar tilskudd til ulike programsatsinger innen innovasjonsområdet fra Kommunal- og regionaldepartementet. Gjennom revidert budsjett våren 2005 ble det også bevilget midler over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til SIVAs innovasjonsaktiviteter (15 mill. kroner). Dette foreslås fulgt opp med ny bevilgning for 2006 på 40 mill. kroner, dvs. en økning på 167 pst.

De tre virkemiddelaktørene SIVA SF, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd utfyller hverandre på en god måte. Disse tre samarbeider bl.a. om å utvikle Norwegian Centres of Expertise, som skal styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne.

Andre områder

Såkorn-/ventureinvesteringer

SIVA SF har eierandeler i ti såkorn-/venturefond. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 og Innst. S. nr. 30 (2004-2005) gikk Stortinget inn for at selskapet viderefører sine engasjementer innenfor såkorn og venture, som en del av det tilretteleggende eierskapet innenfor inno­va­sjons­nett­verket.

Det er i 2005 foretatt en gjennomgang av denne aktiviteten med fokus på kostnader for SIVA SF og resultater for næringslivet. SIVAs investeringer utgjør i størrelsesorden 75 mill. kroner. Bokført verdi er på 55 mill. kroner. Investeringene er hovedsakelig lånefinansiert og belaster SIVA med finanskostnader i størrelsesorden 3-4 mill. kroner pr. år. På basis av vurderinger og anbefalinger i gjennomgangen kom SIVAs styre, basert på relativt stramme driftsrammer, til at en fortsetter aktiviteten i begrenset omfang. Det innebærer at de nåværende engasjementene i regionale såkorn- og ventureselskaper opprettholdes og forvaltes i samsvar med de opprinnelige forutsetningene for inngang i disse fondene. I dette ligger at juridisk forpliktende, men ikke effektuerte vedtak om ytter­ligere kapitalinngang følges opp. I fond der lukking ikke er regulert i vedtekter og/eller aksjonæravtaler, søkes SIVAs engasjement nedtrappet/avviklet over tid i forståelse med øvrige aksjonærer og med maksimering av SIVAs verdier.

Med utgangspunkt i den kraftige økningen i budsjettforslaget for SIVA for 2006 finner departementet det riktig, i samråd med styret, å foreta en fornyet gjennomgang av ønskeligheten av at selskapet trapper ned virksomhet knyttet til såkorn-/venture-investeringer. Gjennomgangen vil forelegges Stortinget.

Utenlandsvirksomhet

Som ledd i oppfølgingen av stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 46 (2003–2004) og Innst. S. nr. 30 (2004–2005) vil næringshagen i Murmansk bli videreført. Stortinget bemerket at olje- og gassvirksomheten i Barentsregionen aktualiserer norsk tilstedeværelse i disse områdene. Videreføring av næringsparken i Murmansk er foreslått prioritert innenfor bevilgningen til innovasjonsaktiviteter for 2006. SIVAs økonomiske situasjon og bevilgninger i fremtiden vil være avgjørende for omfanget av virksomheten i nordområdene i årene fremover.

SIVA er engasjert i tre næringsparker i Baltikum. SIVAs eierskap i disse parkene er nå under nedtrapping, og det tas sikte på endelig avvikling senest innen utgangen av 2006.

Resultatrapport 2004

Økonomi

SIVA-konsernet hadde i 2004 et negativt resultat på 217 mill. kroner. 72 mill. kroner av dette skyldes tilbakeføring av tidligere utsatt skattefordel, 34 mill. kroner skriver seg fra SIVAs eierandeler i IT Fornebu AS og 100 mill. kroner skyldes nedskriving av eiendomsverdier. Underskuddet fra ordinær aktivitet var på 11 mill. kroner. Gjennom de grep som er gjort i 2004 bør SIVA ha gode forutsetninger for å drive i økonomisk balanse i fremtiden. Det forventes at en gjennomført nedbemanning i 2004 og reduksjon i øvrige kostnader vil bidra til å bedre SIVAs resultat i 2005.

SIVAs eierpost i Argentum Fondsinvesteringer ble i mars 2004 overført til Nærings- og handels­departementet, i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002–2003). Dette medførte en reduksjon i selskapets egenkapital og balanseverdi på 1 350 mill. kroner. Egenkapitalandelen var ved utgangen av 2004 33 pst. for morselskapet og 22 pst. for konsernet.

Innovasjonsområdet

SIVA etablerte fire nye næringshager, fire industriinkubatorer og én ny kunnskapspark i 2004. Totalt deltar SIVA i 85 innovasjonsselskaper på 71 steder i Norge, deriblant ti forskningsparker, 16 kunn­skaps­parker, 38 nærings­hager, 4 indu­stri­inku­ba­torer (etablert som eget program i 2004) og ti såkorn-/ventureselskaper. I tillegg støttes utviklingen av 18 inku­ba­torer.

Eiendomsområdet

Det ble i 2004 foretatt nye eiendomsinvesteringer på sju steder, og 51 nye leiekontrakter ble inngått. Totalt har SIVA eiendomsinvesteringer på 63 steder i Norge, fordelt på over 90 bygg/eien­dommer. Ved en overføring av eiendommer fra morselskapet til datterselskapet SIVA Eiendom Hol­ding AS ble eiendommene nedskrevet med ca. 100 mill. kroner for å tilpasses markedsverdi.

Prioriteringer og budsjettforslag 2006

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er en statlig forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet og være et supplement til det private marked. GIEK tilbyr eksportkreditt­garantier, produkter som er tilknyttet dette og investeringsgarantier. Statlig medvirkning på dette området skal bidra til å sikre norsk næringsliv tilsvarende vilkår som utenlandske konkurrenter. De fleste vestlige industriland og en del andre land har tilsvarende statlige ordninger. Spesielt ved eksport til nyindustrialiserte land og utviklingsland, og for små bedrifter og bedrifter med liten eksporterfaring, er statlig medvirkning viktig for å fremme eksport.

GIEK kan avdekke både kommersiell og politisk risiko. Med kommersiell risiko menes at privat kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke betaler. Med politisk risiko menes at offentlig kjøper ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon eller andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. Investeringsgarantiene dekker kun politisk risiko.

GIEKs kunder eksporterer til over 150 land, og instituttet kan medvirke til eksport av alle typer varer og tjenester. GIEK disponerte 38 årsverk pr. 1. mars 2005. GIEK ledes av et styre oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet. Styret har ansvar for GIEK og leder dets virksomhet på statens vegne.

GIEK forvalter følgende garantiordninger:

• Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Alminnelig garantiordning kan avdekke alle typer risiko, bortsett fra kommersiell risiko for kreditter til kjøpere i OECD-landene med en løpetid på mindre enn to år.

• Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen). Ordningen anvendes når risikoen er for høy for dekning under GIEKs Alminnelige ordning, men hvor det av bistandspolitiske grunner kan være ønskelig å tilgodese særlig utviklingsfremmende prosjekter. Ordningen avdekker risiko i land som av OECD er definert som lavere mellominntektsland, lavinntektsland og minst utvik­lede land.

• Garantiordning for byggelån til skip benyttes til å garantere for lån til verft i Norge i forbindelse med bygging eller ombygging av skip i Norge. Ordningen ble etablert i 2005. Det kan garanteres for inntil 50 pst. av de enkelte lån eller dellån på like vilkår med en finansinstitusjon.

GIEK har følgende eierforhold i andre selskaper:

• GIEK Kredittforsikring AS, heleid datterselskap som tilbyr kortsiktige kredittforsikringer. Selskapet skal drives forretningsmessig