Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Utenriksministeren

Programområde 02

Programområde 03

Statsråden for utviklingssaker

Programområde 03

Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Mål for virksomheten

Miljøvern og tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling er en viktig del av norsk utenrikspolitikk og utviklingspolitikk. Utenriksdepartementets hovedmål på miljøområdet er å bidra til å forebygge og løse globale og regionale miljøproblemer gjennom internasjonalt samarbeid og ved å integrere miljøhensyn i norsk utenrikspolitikk.

Innen utviklingssamarbeidet baseres samarbeidet på strategiske satsinger i utviklingslandene med hensyn til egne miljøhandlingsplaner, fattigdomsstrategier og andre nasjonale plandokumenter. I tillegg til spesifikke tiltak innen miljø- og ressursforvaltning, skal miljøhensyn være en integrert del av det generelle norske utviklingssamarbeidet. Det vil også være viktig fremover å satse på ulike typer aktører som frivillige organisasjoner og multilaterale organisasjoner når det gjelder miljørettet utviklingssamarbeid. I tråd med agendaen for økt bistandseffektivitet skal Norge også på miljøområdet arbeide for mer effektive samarbeidsformer med givere og mottakere. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 Felles kamp mot fattigdom (2003-2004), bad Stortinget om at det utarbeides en handlingsplan for den samlede miljøinnsatsen i norsk utviklingssamarbeid, jf. Innst. S. nr. 93 (2004-2005). Handlingsplanen vil bli ferdigstilt innen utgangen av 2005.

Internasjonalt samarbeid

Støtte til gjennomføring av FNs miljørelaterte tusenårsmål, handlingsplanen fra toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg og de multilaterale miljøavtalene vektlegges. Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom, St.meld. nr. 35 Felles kamp mot fattigdom (2003-2004) og Norges handlingsplan for bærekraftig utvikling er retningsgivende for arbeidet fra norsk side.

Internasjonale prosesser

FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992, utløste et omfattende internasjonalt miljøsamarbeid, både innenfor rammen av de tre Rio-konvensjonene (klimakonvensjonen, forørkningskonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold) og gjennom oppfølging av Agenda 21 – den globale handlingsplanen for bærekraftig utvikling som ble vedtatt i Rio.

FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 (Rio + 10), bidro til å løfte frem fattigdomsbekjempelse som et gjennomgripende mål i arbeidet for bærekraftig utvikling. I handlingsplanen fra toppmøtet ble det gitt spesiell oppmerksomhet til de såkalte WEHAB-områdene; vann, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold. For å sikre systematisk og koordinert oppfølging av vedtakene fra toppmøtet i Johannesburg vil Norge fortsatt bidra til å styrke FN-systemets rolle i det internasjonale samarbeidet innen miljø og bærekraftig utvikling. Under toppmøtet ble det fra norsk side annonsert at Norge vil bidra med 375 mill. kroner (over 3 år) som tilleggsmidler til WEHAB-områdene. I oppfølgingen av dette er prioritet blitt gitt til tiltak som bidrar til å styrke utviklingslandenes egenkompetanse og kapasitet til å forvalte miljø og naturressurser både nasjonalt og lokalt på en bærekraftig måte. Satsningen vil etter de foreliggende planer gjennomføres i 2005. Disse tilleggsmidlene går ikke til helsesektoren, som dekkes av annen satsing.

På vannområdet har Norge bidratt aktivt til oppfølging av Johannesburgmålene gjennom formannskapet i FNs Kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD). Vann, sanitære forhold og bosettingsspørsmål var hovedtema for kommisjonens 12. og 13. sesjon i henholdsvis 2004 og 2005. Engasjementet på vannområdet vil forsterkes i 2006, bl.a. gjennom multilateral bistand til integrert vannressursforvaltning samt økt tilgang til vann og sanitær i utviklingslandene.

På energiområdet har en fra norsk side bidratt gjennom tilslutningen til Johannesburgkoalisjonen av land som skal fremme energieffektivitet og økt bruk av fornybare energikilder. Norge deltok aktivt på konferansen om fornybare energikilder i Tyskland i juni 2004. Konferansen fokuserte bl.a. på arbeidet med å styrke introduksjon av fornybar energi særlig i rurale områder og tiltak for energieffektivisering der det er relevant. Norge støtter dette arbeidet gjennom UNDP og Verdensbanken. Dette vil gis prioritet også i 2006. Norge vil delta aktivt i forberedelsene av CSD 14 og 15 som skal resultere i politiske anbefalinger om hva som må gjøres for å nå internasjonale målsettinger på områdene energi, klimaendringer, luftforurensninger og industriell produksjon.

Overkapasitet i mange lands fiskeflåte fører til overfiske som vanskeliggjør en langsiktig og bærekraftig forvaltning av fiskeriene. Havforurensing fra landbaserte kilder er et annet hovedproblem. Det er viktig å skape forståelse for prinsippene for en helhetlig forvaltning av havets levende ressurser. Norge har i denne sammenheng vært en aktiv pådriver for å fremme en mer økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene, bl.a. gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold og ved oppslutning om FAOs retningslinjer for ansvarlig fiske. Norge vil i det videre arbeidet med FAOs retningslinjer for ansvarlig fiske, fortsette å sette søkelys på bærekraftig høsting og bruk av marine ressurser. Norge deltar aktivt i arbeidet under Havrettskonvensjonen.

Videre vil Norge fortsatt støtte programmer for bærekraftig utnyttelse av skog og fiskeriressurser i FAO. Dette gjelder bl.a. organisasjonens arbeid mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske, arbeidet med revisjon av Konvensjonen om fiske på det åpne hav samt miljømerking av fiskeprodukter.

En vil også videreføre støtten til institutter underlagt Den konsultative gruppen for landbruksforskning for å utvikle en bedre forvaltning av naturressurser. Prosjektstøtten gjennom Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO) vil videreføres. Spesielt støttes tiltak for å fremme bærekraftige forvaltningssystemer av tropisk tømmer og bekjempe ulovlig hogst, samt innføring av sertifiseringsordninger.

Videre vil regjeringen fortsatt bidra til oppfølgingen av den internasjonale overenskomsten om bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Avtalen som sikrer fri utveksling av genressurser innen viktige nyttevekster, vil være av stor betydning for forskning og utvikling i landbruket og dermed for den globale matvaresikkerheten. Avtalen er også viktig for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Regjeringen vil bidra til finansiering av det globale fondet for frømangfold. Norge har også tatt initiativ til å bidra til sikring av verdens plantegenetiske arv gjennom arbeidet med å etablere et internasjonalt lager for frømangfold på Svalbard. Regjeringen vil videre støtte aktivt opp om arbeidet vedrørende tilgjengelighet til genressurser og rettferdig fordeling av utbyttet ved bruk av disse ressursene, bl.a. ved å støtte forhandlingene under Konvensjonen om biologisk mangfold om et nytt internasjonalt regime om disse spørsmålene. Norge vil også støtte arbeidet med å bedre offentlig tilgang til bioteknologiske forskningsresultater og metoder.

Internasjonale avtaler

Norge er part til en rekke internasjonale avtaler på miljøområdet. Oppfølgingen av de tre Rio-konvensjonene er omtalt nedenfor. Regjeringen vil fortsette å støtte utviklingsland i deres implementering av konvensjonene.

Klimakonvensjonen av 1994 forplikter partene til å innføre utslippsreduserende tiltak. Disse ble konkretisert i Kyotoprotokollen fra 1997, som pålegger industrilandene differensierte, kvantitative utslippsforpliktelser for perioden 2008-2012. Protokollen trådte i kraft i 2005, men uten deltakelse av USA og Australia. Det første partsmøte under Kyotoprotokollen finner sted i desember 2005. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Miljøverndepartementet, med deltakelse bl.a. fra Utenriksdepartementet, for å vurdere hvordan Norge best kan sikre oppfyllelse av sine forpliktelser under Kyoto-protokollen gjennom bruk av de fleksible mekanismene (kvotehandel, den grønne utviklingsmekanismen (CDM) og felles gjennomføring mellom industriland (JI)), inkludert eventuell utforming av et statlig program.

Konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 er ratifisert av Norge. Norge har også ratifisert protokollen om handel med og håndtering av levende genmodifiserte organismer. Det er viktig i utviklingssamarbeidet å bidra til å nå målet fra Johannesburgtoppmøtet om vesentlig reduksjon i tap av biologisk mangfold innen 2010. Implementering av konvensjonens prinsipper og retningslinjer for økosystemtilnærming, beskyttelse av tradisjonell kunnskap og bærekraftig bruk av biologisk mangfold er viktig i denne sammenheng.

Konvensjonen om forørkning og tørke har som hovedmålsetting å opprettholde produktiviteten i de tørre og halvtørre økosystemene som grunnlag for fattigdomsreduksjon og bedre levekår. Det legges særlig vekt på forsvarlig forvaltning av jord-, vann- og energiressurser. En viktig målsetting er også å forebygge og redusere effekten av tørke og klimaendring. Gjennomføring av konvensjonen gis høy prioritet fra mange av de fattigste landene, særlig i Afrika, hvor landforringelse, forørkning og tørke utgjør en alvorlig trussel mot både fred og sikkerhet samt sosial og økonomisk utvikling. Støtte til gjennomføring av konvensjonen vil gis prioritet i det norske utviklingssamarbeidet både på nasjonalt og regionalt nivå, bl.a. i tilknytning til den økte satsningen innen landbruk.

Industrilandene har gjennom ratifikasjon av de globale miljøavtalene og det internasjonale miljøsamarbeidet forpliktet seg til å bistå utviklingslandene i deres gjennomføring av miljøavtalene. Det er opprettet flere finansieringsmekanismer. Den viktigste av disse er Den globale miljøfasiliteten (GEF), som støtter tiltak som gir globale miljøfordeler. I 2005 ble det igangsatt forhandlinger om påfylling av kapitalen for perioden 2006-2009. Norge tar sikte på å videreføre sitt bidrag på nåværende nivå. I 2004 ble det på en bidragskonferanse gitt tilsagn om bidrag på ca. USD 35 mill. til det nye Spesialfondet for klimaendring (SCCF) under Klimakonvensjonen. Norge bidro i 2005 med 10 mill. kroner til dette fondet. Arbeidet med full operasjonalisering av fondet (to av fire satsingsområder gjenstår) forutsettes ferdigstilt i 2006. Under Klimakonvensjonens MUL-fond for klimaendring (LDCF) er de første nasjonale handlingsplanene for tilpasning til klimaendringer ferdigstilt, og i 2006 vil det bli avholdt en giverlandskonferanse for å sikre ytterligere bidrag til implementering av konkrete prosjekter prioritert i disse handlingsplanene. Begge fondene administreres av GEF. Norge bidrar også til Ozonfondet under Montrealprotokollen, som støtter prosjekter for utfasing av ozonødeleggende stoffer i utviklingsland. Det ble ført påfyllingsforhandlinger i 2005 for perioden 2006-2008. Videre støtter Norge Den globale finansieringsmekanismen for Forørkningskonvensjonen.

Andre initiativ

Det gis støtte til Verdensbankens innsats på miljøområdet, bl.a. via et tematisk fond for miljø og sosial utvikling, som forvaltes av Verdensbanken i samråd med Norge og Finland. Fondet gir støtte til tiltak som viser hvordan økt vektlegging av miljø og bærekraftig utvikling i bankens prosjekter og programmer kan bidra til mer effektiv fattigdomsbekjempelse. Aktivitetene omfatter bl.a. prosjekter på landsbygda som kopler strategier for fattigdomsbekjempelse med bærekraftig forvaltning av naturressursene og tiltak for å redusere forurensing særlig i byområder.

For å sikre at handelssystemet bidrar til å fremme bærekraftig utvikling har Norge gått inn for at miljøhensyn ivaretas på alle relevante områder i WTO. I de pågående WTO-forhandlingene vil Norge videreføre sitt arbeid for at handelsregelverket og multilaterale miljøavtaler forblir likestilte og sammen bygger opp om bærekraftig utvikling. Norge går bl.a. inn for avskaffelse av handelshindre på miljøvennlige varer og tjenester.

Norge deltar aktivt i den pågående reforhandlingen av Den internasjonale tropiske tømmeravtalen (ITTA). Sentralt for Norge er å bidra til å sikre at avtalen beholder sin miljøprofil, inkludert bærekraftig skogforvaltning samtidig som nye miljømessige og sosiale krav, herunder hensynet til urbefolkningen, integreres. Regjeringens handlingsplan for bærekraftig utvikling følges opp i regi av statssekretærutvalget for Nasjonal Agenda 21. Dette sikrer politisk forankring i forhold til å gjennomføre de tiltak handlingsplanen angir, og det bidrar til å øke integrasjonen av arbeidet for bærekraftig utvikling på tvers av sektorer. I tråd med handlingsplanen arbeides det med å komme frem til et sett av konkrete og målbare indikatorer på området bærekraftig utvikling.

De nordiske land har hatt en felles nordisk strategi for bærekraftig utvikling siden 2001. Strategien har en tidsramme på 20 år og er inndelt i fire­årsperioder med gjennomføring av konkrete aktiviteter. Strategien revideres hvert fjerde år, og det er nå utarbeidet en revidert strategi for perioden 2005-2008 med nye mål og innsatser. Ansvaret for gjennomføringen av strategien tilligger først og fremst det enkelte nordiske land.

Regjeringen arbeider for økt sammenheng mellom ulike deler av egen politikk, bl.a. gjennom aktiv deltakelse i internasjonale prosesser i OECD og andre fora som er satt i gang på dette emnet.

Regionalt og bilateralt samarbeid

EU

Under de nye EØS-finansieringsordningene er miljø og bærekraftig utvikling to av hovedinnsatsområdene. Sett sammen, er det et bredt spekter av miljøtiltak som er prioritert i styringsdokumentene for de 13 mottakerlandene. I 2006 forventes prosjektaktiviteten å være i full gang, og vil innebære en styrking av norsk innsats på miljøområdet i de 10 nye EU-landene. En rekke sentral miljøområder konkretiseres av mottakerlandene som fokus for innsatsen, eksempelvis å redusere utslipp av klimagasser, avfallshåndtering, renere produksjon og energiøkonomiseringstiltak, biodiversitet m.v. Dessuten ønsker flere av landene å styrke sin administrative kapasitet på miljøområdet. Flere land vil også etablere egne fond for frivillige organisasjoner, der også miljøområdet forventes å være et sentralt innsatsområde.

Russland

I nordområdene står vi fortsatt overfor store utfordringer knyttet til miljø og atomsikkerhet. I Nordvest-Russland finnes det en stor konsentrasjon av dårlig sikrede atominstallasjoner, utrangerte atomubåter og radioaktivt avfall. Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland skal bidra til å redusere risikoen for ulykker og forurensing fra atominstallasjoner i Nordvest-Russland og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Samarbeidet skal også bidra til å styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter slik at behovet for bidrag fra giverland på sikt faller bort. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, både bilateralt og i multilaterale fora.

Miljøsamarbeidet med Russland skal bidra til å sette myndigheter og næringsliv bedre i stand til å få kontroll over egne miljøproblemer, og til å integrere Russlands miljøvernforvaltning i internasjonalt samarbeid. Viktige samarbeidsområder med Norge er beskyttelse av de nordlige havområder, grensenært samarbeid, herunder vurdering av miljøeffektene ved moderniseringen av smelteverket i Nikel, kulturminnevern/landskapsvern og vern av biologisk mangfold. Mer enn 1600 ingeniører i over 500 bedrifter i Nordvest-Russland har over en 10-års periode fått opplæring i ren produksjon, miljøledelse og bedriftsøkonomi. Arbeidet med å fremme energisparing og utvikling av alternative energikilder videreføres gjennom seks regionale enøk-sentra i russisk del Barentsregionen, som er opprettet med norsk støtte.

Polare områder

Miljøet i nord er sårbart for forurensninger, overbeskatning og inngrep, og er under press som følge av økende ressursutnyttelse og ytre påvirkninger som langtransportert forurensning og klimaendringer. Mye tyder på at klimaendringene i Arktis kan bli mer omfattende og uforutsigbare enn tidligere antatt. Resultater fra Arktisk råds klimastudie ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) viser at klimaendringene allerede er en realitet i Arktis. Gjennomsnittstemperaturen i Arktis har økt nesten dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene. ACIA blir en sentral sak når Norge overtar formannskapet i Arktisk råd etter Russland høsten 2006.

Nære havområder

Miljø- og ressursforvaltning i havområdene rundt Norge og i Østersjøen er underlagt en rekke regionale og bilaterale avtaler og samarbeidsordninger. Av de regionale kan særlig nevnes OSPAR-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nørdøstlige Atlanterhav, Bonn-avtalen om forhindring av oljesøl i Nordsjøen og Fiskerikommisjonen for det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). I 2004 ble Norge også medlem av ICCAT, Konvensjonen om bevaring av atlantisk makrellstørje (tunfisk). På bilateralt plan er det i første rekke de forskjellige fiskeriavtalene som skal sikre bærekraftig utnyttelse av havets fornybare ressurser, og Norge har et nært samarbeid med Russland, EU og de øvrige randstatene om forvaltnings- og kontrolltiltak i så vel Barentshavet som Nordsjøen.

Utskipning av olje fra de russiske nordområdene øker i omfang med tankskip som passerer nær norskekysten. Regjeringen har tatt initiativ til et nærmere samarbeid med russiske myndigheter om varsling og oljevernberedskap, og vil følge opp dette.

Vest-Balkan

Den norske støtten til de ODA-godkjente landene på Vest-Balkan går i hovedsak til støtte for fredsprosesser og viktige reform- og utviklingsprosesser i regionen, og til tiltak av kapasitets- og institusjonsbyggende karakter. Innenfor miljøsiden gis det støtte til tiltak som omfatter bl.a. vann- og avløpsprosjekter, avfallshåndtering, skogbruksforvaltning. Det gis også støtte til prosjekter innen landbrukssektoren for å bidra til å fremme et mer rasjonelt og miljøvennlig landbruk. Innenfor energisektoren gis det støtte til tiltak for å utbedre elektrisitetsnettverkene i landene på Vest-Balkan. Det er gitt støtte til spesifikke ENØK-tiltak for å forbedre energieffektiviseringen og omlegging av energiforbruket i miljøvennlig retning. Det gis også støtte til prosjekter som søker å bidra til bevisstgjøring av lokale myndigheter når det gjelder miljøvern og forurensing. Departementet har også gitt betydelig støtte til mineryddingsprosjekter på Vest-Balkan. I samarbeid med Miljøverndepartementet gis støtte til miljøprosjekter bl.a. gjennom det regionale programmet for gjenoppbygging på miljøområdet, REReP, under Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Utbetalingen til miljørelaterte tiltak økte betraktelig i 2004 da en rekke avtaleforpliktede tiltak til større vann- og avløpsprosjekter gikk til utbetaling.

Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia

Miljø er ett av de prioriterte områdene for prosjektsamarbeid med Moldova, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia. Landene står overfor store utfordringer når det gjelder overgang til mindre forurensende produksjon og mer effektiv bruk av energi. Vannressursene er under sterkt press, noe som kan bidra til å skape konflikter mellom land og etniske grupper. De viktigste temaene er derfor energiøkonomisering og renere industriproduksjon, samt forvaltning av vannressurser. Det gis også støtte til prosjekter for å styrke miljøbevisstheten hos befolkningen, bla. skoleelever. Videre gis det støtte til kulturminnevern og økoturisme. Bistanden kanaliseres gjennom norske og internasjonale organisasjoner. I 2004 ble innsatsen trappet opp på alle disse feltene.

Afrika

Sammen med andre givere har Norge bidratt til gjennomføring av flere program i regi av FNs miljøprogram (UNEP), bl.a. styrking og integrering av miljøhensynet i nasjonale utviklingsstrategier, økt regionalt samarbeid blant kyststatene mot Det indiske hav om kyst- og havmiljøproblemer og et regionalt program for opplæring og forskning for rehabilitering av landområder. I tillegg blir det gitt støtte til drift av og samarbeid mellom nasjonale genbanker i SADC-regionen. Det gis støtte til Regnskogsfondet og Utviklingsfondet og til et regionalt samarbeidsprosjekt i regi av World Wildlife Fund for kapasitetsbygging i naturressursforvaltning. I Zambia støtter Norge et helhetlig program for forvaltning av nasjonalparker og vernede områder, inkludert kapasitets- og kompetansebygging og utbygging av infrastruktur for naturbasert turisme. Miljøsamarbeidet i Sør-Afrika omfatter en rekke områder av felles interesse, med spesiell vekt på luftforurensning og biologisk mangfold. Norge støtter også ørkenforskning gjennom et regionalt prosjekt i Namibia, Botswana og Sør-Afrika.

Store deler av Afrika har opplevd matvarekrise de siste årene. Bærekraftig naturressursforvaltning er viktig for å øke matvaresikkerheten. Dette står derfor sentralt i mange av samarbeidsprogrammene både innen fiske (Mosambik, Sør-Afrika), og landbruk (Zambia, Etiopia, Malawi). Gjennom støtten til forskningsskipet Fridtjof Nansen har Norge bidratt til kartlegging av fiskeriressurser, utarbeidelse av planer for fiskeriforvaltning i flere land og regionalt samarbeid på sektoren.

Utfordringene på området vann- og sanitær er spesielt store i Afrika, ikke minst i rurale strøk. Norge vil derfor bidra med støtte til afrikanske initiativ som Rural Water Supply and Sanitation Initiative (RWSSI) og African Water Facility (AWF) begge i regi av Den afrikanske utviklingsbanken. Målsettingen for RWSSI er tilgang til vann- og sanitærtjenester for 80 pst. av befolkningen på landsbygda. RWSSI vil øke investeringene i infrastruktur markant, mens AWF har et større fokus på tilrettelegging og regional samarbeid.

Asia

Støtte til miljøtiltak vil fortsatt stå sentralt i samarbeidet med Indonesia og Kina. Norge har bl.a. bidratt til første fase av arbeidet med utforming av nasjonal klimastrategi i Kina. Miljø gis også prioritet i den norske støtten til Indonesia for gjenoppbygging etter flodbølgekatastrofen. Tiltak for å styrke nasjonal og lokal kapasitet til å gjennomføre internasjonale miljøavtaler og fremme en bærekraftig forvaltning av naturressurser står sentralt. Sikring av urfolks rettigheter vektlegges. På regionalt nivå gis det bla. støtte gjennom FNs miljøprogram (UNEP) til et program som skal bidra til å integrere miljøhensyn i nasjonale utviklingsplaner. Det gis også støtte gjennom FNs landbruksorganisasjon (FAO) med sikte på å redusere bruk av sprøytemidler i landbruket. Støtte er også gitt til regionalt samarbeid om bærekraftig forvaltning av fjellområder i Hindu-Kush og Himalaya. Formålet med denne støtten er å styrke lokal forvaltning av naturressurser gjennom erfaringsutveksling og dialog om vekseljordbruk, bruk av beiteland, birøkting samt vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

Mellom-Amerika

Retningslinjene for bruk av regionbevilgningen for Mellom-Amerika består av tre hovedsatsningsområder, og ett av disse er å bidra til en bærekraftig bruk av naturressurser. I forhold til sin størrelse er Mellom-Amerika ett av de biologisk sett rikeste områdene i verden. Samtidig er store områder utsatt for økologisk uforsvarlig skogbruk, landbruk og kvegdrift som fører til omfattende økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser, herunder økt sårbarhet ved naturkatastrofer. Regionale tiltak som støttes ivaretar biologisk mangfold og økologisk og økonomisk bærekraft i landbruket. Likeledes støttes tiltak som kan øke og spre kunnskap om metoder for å begrense erosjon og annen forringelse av jorden. I Nicaragua støttes samarbeid om bærekraftig utvikling av naturressurser som grunnlag for økonomisk vekst. Tiltak for å støtte urfolks livsgrunnlag og rettigheter i forhold til tradisjonell bruk av naturressurser har også vært prioritert.

Innføring av miljøledelse i statlige virksomheter – Grønn stat

Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementets hovedsatsingsområder innen Grønn stat og miljøledelse er transport, innkjøp, energi og avfallshåndtering.

Miljøhensyn er tatt med som et krav i alle innkjøpsavtaler og alle innkjøp departementet gjør. Departementet er i ferd med å inngå en innkjøpsavtale (rammeavtale) for transport der bl.a. miljøvennlig emballasje vektlegges.

Departementet har et databasert system for energioppfølging og et energinettverk med andre eiendommer. Dette energinettverket ble startet i 2002 og hadde som mål å redusere energiforbruket i departementene med 10 pst. årlig til 2005. Dette målet er nådd. I departementets lokaler i Oslo alene er energiforbruket redusert med om lag 15 pst. Med dette systemet har vi kontinuerlig overvåkning av energiforbruket i lokalene i Oslo. Energiforbruket registreres rutinemessig hver uke og man kan se avvik hvis bruken er utover normalt og sette inn tiltak umiddelbart. All energiforbruk rapporteres månedlig til Regionskontoret i Statsbygg Øst som har dette som fokus også på ledernivå.

Departementet har som mål ved nye installasjoner å bruke energieffektivt utstyr for i størst mulig grad gjenvinne og bruke energien til annet ustyr. Dette er gjort ved flere anledninger i lokalene i Oslo. Departementet er i ferd med å innføre et system for papirresirkulering.

Alle ovenstående tiltak fører til at departementet de siste årene belaster det ytre miljøet i langt mindre grad enn tidligere.

Underliggende etater

Direktoratet for utviklingssamarbeid

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) deltok i pilotprosjektet Grønn stat i perioden 1998-2001. Prosjektet munnet ut i en handlingsplan, Grønn Stat i NORAD i 2000, og en sluttrapport i juni 2001 med miljørapport og opplegg for videreføring av Grønn stat. Handlingsplanen og sluttrapportens anbefalinger er fortløpende fulgt opp, og i løpet av 2005 vil en oppdatert og justert handlingsplan og miljøpolicy foreligge.

Ved miljøledelse i NORAD forstås gjennom de årlige virksomhetsplaner å sette mål for miljøarbeidet, prioritere tiltak og synliggjøre resultater, samt systematisk oppfølging av forrige års målsettinger. For NORAD som etat vil de viktigste innsatsområdene være innkjøp, energi, transport og avfallshåndtering.

Fredskorpset

Det er planlagt en større gjennomgang av Fredskorpsets drift med hensyn på miljøledelse. Det er fokusert spesielt på dette området i 2005 slik at Fredskorpset innen 2006 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystemer. Fredskorpset benytter seg av miljøsortering av papir, retur av data- og kopirekvisita til leverandør o.a. Tog benyttes ofte som alternativ til fly der det er praktisk gjennomførbart, og sykkelbud prioriteres foran andre budfirma.

Likestilling i utenrikstjenesten

Likestilling er integrert i alle deler av personalpolitikken. De personalpolitiske målsettinger skal bidra til at begge kjønn har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling operasjonaliseres i tillegg gjennom Handlingsplan for likestilling 2002-2006. Det påligger den enkelte leder å sikre oppfølging av handlingsplanen og dens tiltak og planlagt arbeid innen sitt virkeområde.

Organisering

Likestillingsarbeidet i departementet er forankret i Administrativ avdeling. I overensstemmelse med bestemmelsene i tilpasningsavtalen for Utenriksdepartementet til Hovedavtalen, er det opprettet et likestillingsutvalg med representanter fra departementets administrasjon og tjenestemannsorganisasjonene. Lederfunksjonen i utvalget ivaretas annet hvert år av representanter fra henholdsvis administrasjonen og tjenestemannsorganisasjonene. Utvalgets rolle er bl.a. å påvirke holdninger, foreslå tiltak og synliggjøre resultater.

Handlingsplan for likestilling 2002 –2006

Handlingsplanen ble vedtatt våren 2002 for en femårsperiode fram til 31.12.2006.

Overordnet målsetning i løpet av perioden for handlingsplanen er minst 40 pst. kvinner i alle stillingsnivåer der kvinner er underrepresentert. Målet for 2005 er å opprettholde nivået fra 2004 på 45 pst.

Likestillingsmål for perioden er:

1. øke kvinneandelen i forhold til følgende:

   • stasjonssjefer til minst 25 pst.

   • ambassaderåder og ministerråder til 40 pst.

   • seksjonsledere og over til minst 35 pst.

2. bedre karriermulighetene og satse bevisst på kompetanseheving for administrativt personale,

3. øke andelen menn i den administrative tjenestegruppen.

Rapportering

Status og grad av måloppnåelse rapporteres jevnlig, og følgende styringsparameter benyttes:

• antall kvinner og menn og i forhold til stillingskategorier,

• kvinneandel i lederstillinger,

• kvinneandel ved rekruttering,

• lønnsnivå for kvinner og menn i de ulike stillingskategorier,

• videreutdanning( utdanningspermisjoner, hospitering),

• kompetansehenvende tiltak (lederutvikling, jobbopplæring, kurs).

Resultater og mål i forhold til handlingsplanen for likestilling fremgår av tabellene.

Totalfordeling kvinner og menn i 2004 var 51 pst. kvinner og 49 pst. menn.

Samlet for:

Status

Resultatene for 2004 med hensyn til likestilling tilsier en svak positiv trend, og at ytterligere fokus og aktivitet både i 2005 og 2006 er nødvendig for å oppnå målsettingene i handlingsplanen. Dette kan i hovedsak bare skje gjennom en helhetlig satsing innenfor alle de personalpolitiske arbeidsområdene.

Størst avvik i forhold til målene i handlingsplan for likestilling, er kvinneandelen på om lag 11 pst. på stasjonssjefsnivå mot delmål på 25 pst. i 2006. Utfordringene er forsatt å få flere kvinner tilsatt på stasjonssjefsnivå og på øverste ledernivå i departementet. En fortsatt bevisst og kontinuerlig satsing på kompetanseutvikling og oppbygging av realkompetanse gjennom relevant erfaring og praksis i tjenesten er nødvendig. Langsiktig bemanningsplanlegging (utover ett år) må balansere behovet for kompetanse i stilling og behovet for rotasjon.

Det er i 2004 et gjennomsnitt på om lag 32 pst. kvinnelige søkere til høyere stillinger (embetsstillinger og høyere tjenestemenn) i utenrikstjenesten, mens gjennomsnittlig tilsetting av kvinner til de samme stillinger i 2004 er 28 pst. Intern rotasjon tatt i betraktning, ble det totalt for gruppen embetsmenn og høyere tjenestemenn oppnådd 30 pst. kvinneandel i 2004. Kvinneandelen på dette nivået må økes betydelig for å sikre optimalt mangfold og kvalitet, og for å gi større tilfang av kvinnelige søkere til de aller øverste nivåene i utenrikstjenesten.

Det framkommer kun marginale lønnmessige forskjeller på kvinner og menn i de respektive stillingsgruppene. For gruppen ekspedisjonssjefer og høyere fastsettes lønn i henhold til lederlønnskontrakt.

Kompetanseutvikling og lederutvikling

Kompetansekrav og ansvar i lederrollen har hatt særlig fokus gjennom lederutviklingen i utenrikstjenesten og rammeavtalen med AGENDA om konsulenttjenester 2004 – 2008.

1. Synliggjøring av personallederansvaret:

   • med hensyn til å påse at kvinner og menn gis like muligheter til utvikling gjennom kvalifiserende arbeidsoppgaver og ansvar i stilling og slik bidra til et kvalifisert rekrutteringsgrunnlag,

   • gjennom samspill med egne medarbeidere, skape realistiske forventninger og kontinuerlig utvikling og forbedring ved aktiv bruk av medarbeidersamtaler, tjenesteuttalelser, arbeidsmiljøundersøkelser,

   • gjennom å gjøre medarbeidere gode og sikre arbeidsgiveransvaret med hensyn til at utenrikstjenesten har relevant kompetanse i alle stillinger, på alle nivåer.

2. Synliggjøring av ledelsens rolle med hensyn til:

   • å drive organisasjonsutvikling, langsiktig bemanningsplanlegging og kvalitative rekrutteringsprosesser på en slik måte at tilfang, utvelgelse og tilsetting av kvalifiserte kandidater sikres gjennom balanse i forholdet krav i stilling og krav til kompetanse,

   • at rekrutteringsprosessene styres på en helhetlig måte.

Oppfølging av tiltak i handlingsplan for likestilling i 2004:

1. Kvinner oppmuntres til å søke lederstillinger – inngår i alle utlysningstekster eksternt.

2. Tilsette flere menn i den administrative tjenestegruppen – bevisstgjøring og oppfølging med statistikk.

3. Deltakelse av flere kvinner på lederutviklingstiltak generelt. I 2004 har totalt 137 kvinner og 132 menn deltatt. Dette fordelt på følgende aktiviteter:

Lederopplæring

• Avdelingsvis og regional lederutvikling, 16 kvinner og 22 menn deltok,

• Lederutviklingsprogram Vil jeg bli leder? ble utviklet med oppstart i 2005.

• Kurs om utvikling av grupper og ledere i departementene, 4 kurs, 14 departementer, hvorav 6 deltok fra UD, 5 kvinner og 1 mann.

Mentoring

Mentorordning for kvinner i lederposisjoner i departementet

• 8 kvinner deltatt siden 2003, ingen tilbud i 2004, ordningen blir tilbudt i 2005

• Statskonsults «mentorprogram for kvinner i staten», 4 kvinner deltatt

• «Luftforsvarets mentorprogram», 2 kvinner deltatt

  1. Kompetanseheving for administrativ tjenestegruppe.

  2. Studieopplegg i samarbeid med Universitetet i Oslo og Bedriftsøkonomisk Institutts Partnerforum.

  3. Nytt studieopplegg som gir 10 studiepoeng ble startet, 15 deltakere, 11 kvinner og 4 menn.

Tiltak i 2005

Følgende tiltak er prioritert i 2005:

• generell satsing og oppfølging av mål innenfor alle de personalpolitiske arbeidsområdene og mål i Handlingsplan for Likestilling,

• systematisk og helhetlig lederutvikling,

• mentorordning for kvinner,

• tilbud om deltakelse på Statskonsults Møteplasser for kvinnelige mellomledere,

• oppfølging og bevisstgjøring i rekrutteringsprosessene og innstillingsrådene,

• vektlegging av Likestillingsutvalgets rolle som holdningskaper og aktiv pådriver.

Satsing i 2006

Det vil i 2006 bli lagt vekt på å:

• opprettholde samme fokus som i 2005,

• evaluere graden av måloppnåelse i forhold til Handlingsplanen for likestilling 2002-2006 ved utløp av perioden,

• kontinuerlig følge opp med halvårlig rapportering av resultatene basert på overordnet målsetning og de gitte styringsparameterne mht likestilling i utenrikstjenesten,

• vurdere behovet for eventuell ny handlingsplan med kortsiktige og langsiktige tiltak.

Likestilling i den eksterne virksomheten

Utenriksdepartementets oppfølging av aktivitetspliktens krav om likestilling i det eksternt rettede arbeidet, jf. Likestillingslovens § 1a, er integrert i omtalen under de enkelte bevilgningene. Strategi for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid (1997-2005) vil bli revidet i løpet av 2005. Departementet utarbeider årlig en egen rapport om integrering av likestilling i utviklingssamarbeidet.