Strategiske mål

Et hovedmål for arbeidsmarkedspolitikken er å bidra til høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Det vil være viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindividet skal få utnyttet sine muligheter.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for utformingen av arbeidsmarkedspolitikken, herunder innsatsen overfor ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Departementet har også ansvaret for utformingen av et økonomisk sikkerhetsnett for personer som midlertidig står uten arbeid. For å nå målene om et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende arbeidsliv, har departementet en rekke virkemidler til rådighet.

Departementets samfunnsoppdrag på dette området har betydelige grenseflater mot departementets andre resultatområder, jf. for eksempel resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet, resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak, resultatområde 5 Levekår, resultatområde 6 Integrering og mangfold, resultatområde 7 Pensjoner og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring. Departementet har et ansvar for å sikre sammenheng mellom resultatområdene. Departementet har videre grenseflater mot andre departementers ansvarsområder, herunder finans- og pengepolitikk, utdanningspolitikk, nærings- og innovasjonspolitikk og kommunal- og regionalpolitikk. Politikkutformingen på disse områdene vil også kunne påvirke målet om høy sysselsetting og yrkesdeltakelse.

Individuell bistand og tett oppfølging av arbeidssøkere vil sammen med bruk av arbeidsmarkedstiltak, være særlig viktige virkemidler for å støtte opp om målet om økt sysselsetting. Departementet forvalter også et omfattende regelverk som har betydning for at målene skal nås. Dette gjelder bl.a. folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven, arbeidsmiljøloven, arbeids- og velferdsforvaltningsloven og deler av sosialtjenesteloven. Ordningene skal gi økonomisk trygghet og samtidig motivere til overgang til arbeid. En rimelig balanse mellom rettigheter og plikter, nedfelt i regelverket for livsoppholdsytelsene, skal bidra til dette.

Arbeids- og velferdsetaten ble opprettet 01.07.2006, og har ansvar for gjennomføringen av de ansvarsområdene og oppgavene som tidligere var tillagt Aetat og trygdeetaten. Etaten vil dermed være departementets viktigste redskap for å få flere i arbeid eller aktivitet og færre på passive trygdeordninger og stønader, jf. St. prp.nr 46 (2004-2005). Arbeids- og velferdsetaten er et forvaltningsorgan underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det vises til egen omtale av Arbeids- og velferdsetaten under resultatområde 1 Administrasjon, forvaltning og utvikling, arbeids- og velferdsetaten.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Norsk økonomi har vært inne i en konjunkturoppgang siden sommeren 2003. Arbeidsledigheten har gått særlig ned i 2005 og hittil i 2006, og faller markert både målt ved antall registrerte ledige ved Arbeids- og velferdsetaten og målt ved Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU).

Sysselsettingsveksten i 1. halvår 2006 var den sterkeste siden 1998. Dette innebærer et godt arbeidsmarked for arbeidssøkere og andre som tilbyr sin arbeidskraft. Samtidig er det innen visse sektorer bedrifter, dvs. etterspørrere av arbeidskraft, som har utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

Arbeidsstyrke og sysselsetting

Vekst i sysselsettingen, noe redusert sysselsettingsrate

Det har vært et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi i over tre år. Veksten har vært drevet av økt internasjonalt aktivitetsnivå, høye oljeinvesteringer og lave renter. God inntektsutvikling og sysselsettingsvekst har gitt økt privat konsum.

Ifølge tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte sysselsettingen med 0,3 pst. i 2004 og 0,6 pst. i 2005. En av årsakene til den forsiktige veksten i disse årene, til tross for god økonomisk vekst, var at bedriftene i starten av oppgangskonjunkturen var forsiktige med å foreta ansettelser, slik at økt aktivitetsnivå ikke førte til en tilsvarende oppgang i sysselsettingen. Behovet for nyansettelser i bedriftene ble også dempet av nedgangen i sykefraværet i 2004.

Det har vært sterk vekst i sysselsettingen siden vår/sommer 2005. Fra 1. halvår 2005 til 1. halvår 2006 økte sysselsettingen med nærmere 56 000 personer (+ 2,5 pst.), til om lag 2 332 000 personer. Dette er den sterkeste veksten siden 1998. Det har også vært vekst i utførte ukeverk fra 1. halvår 2005 til 1. halvår 2006, men denne veksten har vært svakere enn sysselsettingsveksten.

I OECD-området er Norge blant landene med høyest yrkesdeltakelse og sysselsettingsrate. Den samlede yrkesdeltakelsen i Norge var 72,4 pst. i 2005, en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra 2004. Yrkesdeltakelsen var 76,2 pst. for menn og 68,7 pst. for kvinner. Sysselsettingsraten var 69,1 pst. i 2005, en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra 2004. I 2005 var sysselsettingsraten 72,5 pst. for menn og 65,6 pst. for kvinner. 1

Stigende etterspørsel etter arbeidskraft kommer også innvandrerne til gode

Veksten i sysselsettingen fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005 var sterkere blant innvandrere enn blant personer uten innvandrerbakgrunn. Fortsatt deltar innvandrerbefolkningen i mindre grad i arbeidslivet enn den samlede befolkningen. Arbeidsledigheten er også betydelig høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn blant befolkningen for øvrig, jf. nærmere omtale nedenfor.

Andelen sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere var 57,5 pst. i 4. kvartal 2005, en økning på 0,9 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2004 2. Blant befolkningen samlet var 69,4 pst. i arbeid i 4. kvartal 2005. Sysselsettingsandelen stiger med botiden i Norge. Sysselsettingen blant innvandrere varierer også med landbakgrunn. Det samlede sysselsettingsnivået er lavest blant personer fra Afrika og Asia, og høyest blant personer fra Norden og EU-landene for øvrig. Kvinner fra Afrika og Asia har lavest sysselsettingsrate med henholdsvis 35,7 og 44,5 pst. i 4. kvartal 2005.

Tall for etterkommere 3 viser en samlet sysselsettingsrate på 55,9 pst. 4. kvartal 2005, en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra samme periode i 2004. Raten er noe lavere enn blant førstegenerasjonsinnvandrere. En må her ta i betraktning at over 60 pst. av etterkommerne i yrkesaktiv alder (16-74 år) er under 24 år, og mange vil følgelig være under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Blant gruppen av etterkommere i alderen 25-39 år, var sysselsettingsraten 72,8 pst., tilsvarende 10 prosentpoeng over nivået i samme aldersgruppe blant førstegenerasjonsinnvandrerne.

Strammere arbeidsmarked og økt arbeidsinnvandring

Sysselsettingen er ventet å øke også i 2007, men med noe lavere veksttakt. I Nasjonalbudsjettet 2007 anslås en vekst i sysselsettingen på 2,6 pst. (+ 60 000 sysselsatte) i 2006 og 1,3 pst. (+ 30 000 sysselsatte) i 2007. Sysselsettingsveksten som er ventet i 2006 er den sterkeste siden 1998, som var toppåret under forrige høykonjunktur.

Aetats bedriftsundersøkelse for 2006 viser til stor optimisme blant bedriftene med hensyn til forventninger om sysselsettingen ett år fram i tid. Om lag en tredjedel av bedriftene venter vekst i sysselsettingen. Forventningene er betydelig oppjustert fra fjorårets bedriftsundersøkelse.

Optimismen understøttes av en kraftig vekst i tilgangen av ledige stillinger. Arbeids- og velferdsetatens statistikk viser at tilgangen av ledige stillinger annonsert i media var 43 pst. høyere i perioden 1. halvår 2006 sammenlignet med samme periode i 2005.

Ifølge Aetats bedriftsundersøkelse for 2006 har rekrutteringsproblemene økt sammenlignet med i 2005. Bedriftene meldte våren 2006 at de manglet nesten 60 000 personer, en økning på om lag 23 000 fra 2005. Sett i forhold til sysselsettingen er rekrutteringsproblemene størst innen produksjon av maskiner, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 4 og bygg og anlegg, ifølge undersøkelsen. Selv om rekrutteringsproblemene har økt, er de fortsatt av et noe mindre omfang enn under forrige oppgangskonjunktur. Økt arbeidsinnvandring til Norge, blant annet for å dekke arbeidskraftbehov innen bygg og anlegg og oljerelatert industri, kan være en forklaring på hvorfor rekrutteringsproblemene er mindre enn i toppårene under forrige høykonjunktur på slutten av 1990-tallet. Trolig har mangelen på arbeidskraft blitt en større utfordring for enkelte arbeidsgivere siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført våren 2006.

Norge har siden utvidelsen av EØS-området 1. mai 2004 hatt betydelig tilstrømning av arbeidstakere fra de nye EØS-landene. Det er liten arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det ble utstedt totalt 37 200 arbeidstillatelser til personer fra de nye EU/EØS-landene i 2005. Det er en økning på tilnærmet 30 pst. sammenlignet med 2004. I 1. halvår 2006 ble det utstedt 24 700 arbeidstillatelser til borgere av de nye EU/EØS-landene. Dette er 47 pst. flere enn i samme periode i 2005. Nær 90 pst. av arbeidstillatelsene i 1. halvår 2006 ble gitt til personer fra Polen eller Litauen. Som følge av den høye etterspørselen etter arbeidskraft har tilstrømmingen av arbeidstakere fra disse landene til Norge vært større enn til de øvrige nordiske landene.

De fleste tillatelsene gjelder for relativt kort tid (inntil 6 måneder). Det tyder på at mange jobber på korte oppdrag, for eksempel sesongarbeid. En betydelig del blir imidlertid i landet lenger enn den tiden den enkelte arbeidstillatelsen gjelder for. Nærmere halvparten av tillatelsene som ble gitt i 2005 var fornyelser. Det indikerer at mange av de som får midlertidig arbeid etter hvert får mer langvarig arbeid. Ved utgangen av 2005 var 10 400 sysselsatte fra de nye EØS-landene registrert bosatt i Norge. Det var 2 600 flere enn året før.

Arbeidsledighet

Markert nedgang i ledigheten

Sterk vekst i sysselsettingen siden sommeren 2005 har bidratt til klar nedgang i både AKU-ledige og registrerte ledige.

I gjennomsnitt var det registrert 83 500 helt ledige ved Aetat i 2005, eller om lag 3,5 pst. av arbeidsstyrken. Dette er en nedgang på om lag 9 pst. fra 2004. Nedgangen forsterket seg mot slutten av 2005 og ledigheten har fortsatt å avta kraftig inn i 2006. I 1. halvår 2006 var det registrert gjennomsnittlig 68 300 (2,8 pst.) helt ledige ved Arbeids- og velferdsetaten. Dette er en nedgang på 18 500 personer (-21 pst.) i forhold til 1. halvår 2005. Ved utgangen av august 2006 var det registrert 65 700 ledige ved Arbeids- og velferdsetaten. Dette er det laveste som er registrert siden 1. halvår 1999.

Ledigheten avtar sterkere for menn enn for kvinner. Det har sammenheng med at arbeidsledigheten går mest ned innen typisk mannsdominerte yrker som industri, bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-fag. Ledigheten faller i alle fylker og for alle yrkesgrupper. Ifølge statistikk fra Arbeids- og velferdsetaten faller også ledigheten for alle utdanningsnivåer. Dette reflekterer bredden i konjunkturoppgangen.

Etter en periode med ulik utvikling i AKU-ledige og etatens registrerte helt ledige, viser nå begge ledighetsmålene en trend med nedgang i ledigheten, jf. figur 5. Det har vært nedgang i AKU-ledigheten siden 2. halvår 2005. Fra 1. halvår 2005 til 1. halvår 2006 var det en nedgang i AKU-ledigheten på nærmere 22 000 personer. I 1. halvår 2006 utgjorde AKU-ledige 3,8 pst. av arbeidsstyrken.

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten og SSB

Mange arbeidssøkere har arbeidssøkerperioder av lengre varighet

Antall personer som opplever langvarig ledighet faller i tråd med samlet ledighet. Andelen av alle registrerte ledige med langvarig ledighet har derfor holdt seg om lag konstant. Flere indikatorer kan benyttes for å illustrere denne utviklingen:

• Arbeids- og velferdsetaten har det siste året i større grad brukt begrepet arbeidssøkervarighet i sin statistikk, ettersom man da får informasjon om samlet periode som arbeidssøker ved etaten. I 1. halvår 2006 var det registrert gjennomsnittlig om lag 34 200 helt ledige langtidsarbeidssøkere 6. Disse utgjorde halvparten av alle helt ledige arbeidssøkere. Denne andelen har vært relativt stabil de siste årene, jf. tabell nedenfor. Andelen helt ledige langtidsarbeidssøkere er tilnærmet lik for kvinner og menn, men øker med alderen.

• Langtidsledige gir informasjon om arbeidssøkere har vært registrert sammenhengende som helt ledig i 26 uker eller mer ved Arbeids- og velferdsetaten. Andelen langtidsledige har i likhet med andelen helt ledige langtidsarbeidssøkere, vært stabil de siste årene, jf. tabell nedenfor.

• Antall langtidsledige blir også målt via SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU). 7Her omfatter langtidsledige arbeidssøkende personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Ifølge AKU har det vært vekst i andelen langtidsledige, som utgjorde 39 pst. i 1. halvår 2006.

Antall og andel helt ledige langtidsarbeidssøkere. Antall og andel langtidsledige. Årsgjennomsnitt 2004 til 1. halvår 2006

Et mindre antall langtidsarbeidssøkere mottar ventestønad. Ventestønad gis til arbeidssøkere som fortsatt er ledige etter at de har gått ut en lang dagpengeperiode på to år, og som i løpet av de fire siste årene forut for dagpengeperioden har vært i arbeid i minst tre år. Ved utgangen av desember 2005 mottok 2 700 personer ventestønad fra Aetat. Dette er en økning på 1 300 personer fra desember 2004. En årsak til veksten i 2005 er endringer i dagpengeregelverket som ble gjort med virkning fra 1. januar 2003. Fra denne datoen ble lang dagpengeperiode nedkortet fra 3 til 2 år. I 2005 var det derfor både arbeidssøkere som avsluttet 3 år med dagpenger og arbeidssøkere som avsluttet 2 år med dagpenger. Ved utgangen av juni 2006 mottok 2 800 personer ventestønad. Dette er en vekst på 700 personer fra juni 2005.

Fallende arbeidsledighet blant unge

Ledighetsprosenten er særlig høy blant unge. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen har aldersgruppen 16-24 år en ledighet som er om lag tre ganger høyere enn aldersgruppen 25-54 år, målt i prosent av arbeidsstyrken. Unge arbeidssøkere har mindre arbeidserfaring enn eldre, og ungdom går mer inn og ut av arbeid og utdanning enn andre aldersgrupper. De unge har ofte ekstrajobber og engasjementer, som gir en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Ledighetsperiodene til unge er betydelig kortere enn for eldre. Fra 1. halvår 2005 til 1. halvår 2006 har ledigheten falt mer for unge enn for eldre arbeidssøkergrupper.

Få arbeidsledige seniorer, men høy andel langtidsarbeidssøkere

Det er lav arbeidsledighet blant personer over 55 år. 1. halvår 2006 var det registrert gjennomsnittlig 8 900 helt ledige seniorer ved Arbeids- og velferdsetaten, eller 2,1 pst. av arbeidsstyrken. Selv om arbeidsledigheten blant seniorer er lav, er det mange som står lenge uten arbeid. Andelen helt ledige langtidsarbeidssøkere som var over 55 år var 72 pst. 1. halvår 2006. Denne andelen har vært økende de siste årene.

Høyere ledighet blant innvandrere enn i den samlede befolkningen

Innvandrere deltar i mindre grad i arbeidslivet enn den samlede befolkningen og har høyere arbeidsledighet enn befolkningen for øvrig.

Den registrerte arbeidsledigheten blant førstegenerasjonsinnvandrere var 7,3 pst. av arbeidsstyrken i 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang på 1,7 prosentpoeng sammenlignet med 2. kvartal 2005. Innvandrere hadde likevel en ledighetsprosent som var over tre ganger så høy som personer uten innvandringsbakgrunn. Denne forskjellen har vært stabil over lang tid. Ledighetsnedgangen er sterkere blant personer uten innvandringsbakgrunn enn blant personer med innvandringsbakgrunn. Innvandrere fra Afrika har høyest ledighet med 14,9 pst., dvs. syv ganger høyere enn de uten innvandrerbakgrunn.

Den registrerte ledigheten blant etterkommere utgjorde 4,6 pst. av arbeidsstyrken i 2. kvartal 2006. Dette er 1,5 prosentpoeng lavere enn 2. kvartal 2005. Ledigheten var noe høyere blant de med ikke-vestlig bakgrunn enn de med vestlig bakgrunn.

Flere kvinnelige undersysselsatte

Undersysselsatte er deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Ifølge AKU var det 98 000 undersysselsatte i 2005, hvorav 74 pst. var kvinner. Dette er uendret fra 2004. I 1. halvår 2006 var det en gjennomsnittlig vekst i antall undersysselsatte på 10 000 i forhold til 1. halvår 2005, til 113 000 personer. Kvinnene stod for brorparten av økningen, og flertallet av de undersysselsatte jobber innen helse- og sosialtjenester eller i detaljhandel. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen nærmere 18 pst. i 1. halvår 2006.

Utviklingen i antall yrkeshemmede arbeidssøkere

Moderat nedgang i antall yrkeshemmede

Mens antall ordinære arbeidssøkere har blitt redusert gjennom 2005 og 2006, har antall yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Arbeids- og velferdsetaten så langt holdt seg på et høyt nivå. Nedgangen har hittil vært moderat. I 2005 var det i gjennomsnitt 93 300 registrerte yrkeshemmede. Dette var en vekst på 8 pst. sammenlignet med 2004. I 1. halvår 2006 var det i gjennomsnitt registrert om lag 91 800 yrkeshemmede, tilsvarende en nedgang på drøye 3 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i 2005.

Ved utgangen av august 2006 var det om lag 87 400 yrkeshemmede. Nedgangen har bl.a. sammenheng med det bedrede arbeidsmarkedet Det forventes en ytterligere nedgang i antall yrkeshemmede i 2007.

Antall yrkeshemmede påvirkes av tallet på nyregistrerte yrkeshemmede, varigheten av attføringsløpet og hvor mange som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten. Tallet på yrkeshemmede har økt betydelig de siste årene, hovedsakelig som følge av at flere har kommet til. Denne veksten var særlig stor i 2004 og i 1. halvår av 2005. Dette må ses i sammenheng med utviklingen i antall personer som mottar ulike helserelaterte ytelser fra folketrygden, som sykepenger og rehabiliteringspenger, jf. utviklingstrekk under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak. For å stimulere til økt yrkesdeltakelse og forhindre lange passive stønadsløp med varig utstøting er det de siste årene iverksatt flere omfattende endringer i regelverket for de arbeids- og helserelaterte ytelsene. Formålet har vært å foreta en dreining fra passive ytelser til aktive tiltak som yrkesrettet attføring. Økt fokus på yrkesrettet attføring har medført et høyt antall yrkeshemmede arbeidssøkere som dermed delvis har sammenheng med et ønske om at flere skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.

I 2005 var antall personer som avsluttet yrkesrettet attføring noe høyere enn tilstrømmingen. Denne utviklingen har fortsatt og styrket seg i 2006. Antall yrkeshemmede har dermed vist noe nedgang det siste året. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette i 2007 som følge av den gode situasjonen på arbeidsmarkedet.

Flere yrkeshemmede har behov for omfattende bistand og tilrettelegging. Dette kan føre til lengre varighet av attføringsløpet. Attføringsløpet kan deles opp i flere faser. Først behandles søknad om yrkesrettet attføring etter de inngangsvilkår som gjelder for yrkesrettet attføring. De fleste yrkeshemmede har rettigheter etter kap. 11 i folketrygden. Dernest blir bistandsbehovet vedkommende måtte ha for å komme i høvelig arbeid kartlagt og avklart i dialog med den enkelte yrkeshemmede. Når etaten har funnet et egnet tilbud/tiltaksarrangør starter vedkommende tiltaksfasen. Ved enkelte tilfeller vil det være behov for flere påfølgende tiltak, såkalt tiltakskjeding, for at vedkommende skal komme i arbeid.

Som hovedregel vil yrkeshemmede arbeidssøkere tilbringe mesteparten av sin tid i aktive tiltak mens de er registrert ved Arbeids- og velferdsetaten. Opplysninger innhentet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at samlet vente- og kartleggingstid fra førstegangsregistrering som yrkeshemmet til første tiltak har gått noe ned i 1. halvår 2006 sammenlignet med tilsvarende periode i 2005. I 1. halvår 2006 var om lag 68 pst. av de yrkeshemmede i gjennomsnitt i aktive tiltak. For 1. halvår 2005 var tilsvarende andel om lag 66 pst.

Andelen registrerte yrkeshemmede er noe større for kvinner enn for menn. Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er de klart største diagnosegruppene. Henholdsvis 33 og 22 pst. av alle yrkeshemmede i 2005 var registrert under disse to diagnosegruppene. Yrkeshemmede omfatter både personer med rett til folketrygdytelser under attføring og andre yrkeshemmede uten slike rettigheter. Når det gjelder utviklingen i antall attføringspengemottakere vises det til omtale under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak, herunder kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring.

«Stortinget har bedt om å få utarbeidet årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003, Budsjett-innst. S.nr. 5 (2003-2004) og St.prp.nr.2 (2004-2005). Det vises til stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering for nærmere rapportering på dette området.

Utfordringer for arbeidsmarkedspolitikken i 2007:

• Bistå arbeidsgiverne med å fylle ledige stillinger i en oppgangstid med stor etterspørsel etter arbeidskraft.

• Redusere arbeidsledigheten, med fokus på utsatte grupper på arbeidsmarkedet, herunder langtidsledige/langtidsarbeidssøkere, innvandrere og ungdom.

• Motvirke at personer trekker seg varig ut av arbeidsstyrken, herunder bidra til at flere yrkeshemmede arbeidssøkere kommer i arbeid gjennom et aktivt attføringstilbud og et godt arbeidsmarked.

Målstruktur

I lys av ambisjonene om høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften, samt utfordringene som er reist ovenfor, legges det til grunn følgende målstruktur under resultatområde 2 Ar­beids­marked for 2007:

En forutsetning for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften er et velfungerende arbeidsmarked som sørger for at prosessen med å bringe sammen tilbydere og etterspørrere av arbeidskraft skjer uten unødvendig spill av tid. Gjennom et velfungerende arbeidsmarked skal bedriftene kunne få dekket sitt behov for ulike typer arbeidskraft, og personer som ønsker å tilby sin arbeidskraft, skal kunne ha muligheten til å få og beholde arbeid. Dette skal bidra til at ledigheten blir lav og at avgang fra arbeidslivet blir motvirket.

Dette målet handler også om å bidra til økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft fra utlandet for å avhjelpe mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer og næringer.

Kampen mot arbeidsledighet og for inkludering i arbeidslivet krever en målrettet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk, samt ryddige arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø, jf. også omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

For den enkelte er deltakelse i arbeidslivet den viktigste sikring av egen inntekt. Høy sysselsetting og lav ledighet vil være et avgjørende bidrag for å utjevne levekårene i samfunnet. Samtidig er det viktig med et godt økonomisk sikkerhetsnett for de som midlertidig faller utenfor arbeidslivet.

Til hovedmålet om et velfungerende arbeidsmarked og inntektssikring for den enkelte er det knyttet ulike delmål som konkretiserer hvordan regjeringens ambisjoner skal nås. Arbeids- og velferdsetaten vil ha et særlig ansvar i forhold til å bidra og legge til rette for at målene for arbeidsmarkedspolitikken nås. Nedenfor utdypes departementets strategier og tiltak for 2007, samt rapport og status for 2005 og 1. halvår 2006, under de ulike delmålene.

Hovedmål 1. Høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften

Delmål 1.1. Velfungerende arbeidsmarked

Strategier og tiltak

Regjeringen har som mål at flest mulig personer skal kunne delta i ordinært arbeid, og færrest mulig personer skal være mottakere av passive stønader, jf. St.prp. nr 46 (2004-2005). Hovedstrategien i arbeidsmarkedspolitikken er å stimulere til aktiv jobbsøking. Arbeids- og velferdsetaten skal legge til rette for aktiv jobbsøking slik at ledighetsperioden blir kortest mulig. Dette er viktig både av hensyn til den enkelte og av hensyn til økonomiens virkemåte i en høykonjunktur med stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Virkemidlene for å sikre aktiv jobbsøking og god mobilitet i arbeidsmarkedet er god informasjon, rådgiving og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. For å sikre at arbeidssøkere er aktive jobbsøkere stilles det også ulike krav til aktivitet for den enkelte arbeidssøker. Det er bl.a. utformet atferdskrav i regelverket for ulike livsoppholdsytelser som den enkelte plikter å etterkomme ved mottak av ytelsene. Dette bidrar til å stimulere jobbsøkingen og fremme overgang til arbeid.

Utvikling av gode selvhjelpssystemer er viktig for å skape et velfungerende arbeidsmarked. God og dekkende informasjon om de ledige stillingene er en avgjørende forutsetning for Arbeids- og velferdsetatens betjening av de store strømmene på arbeidsmarkedet. Dette innebærer at etaten må ha god kunnskap om arbeidsgivers behov og om arbeidsmarkedet lokalt og regionalt. Det skal legges til rette for mobilitet i arbeidsmarkedet og effektiv formidling av arbeidskraft. Arbeidssøkere skal i størst mulig grad settes i stand til selv å ta ansvar for å komme i arbeid slik at Arbeids- og velferdsetatens ressurser kan innrettes mot de grupper og enkeltpersoner som trenger mer omfattende bistand.

De lokale arbeids- og velferdskontorene vil være tilretteleggere for en slik strategi. For at brukerne lettere skal kunne registrere seg som arbeidssøkere, orientere seg i arbeidsmarkedet og aktivt søke ledige stillinger, skal etaten motivere og veilede brukerne til å benytte selvbetjeningsløsningene på etatens internettsider.

For å lykkes med ambisjonen om et velfungerende arbeidsmarked er det viktig at myndighetene har et godt samarbeid med lokalt næringsliv og arbeidsgivere slik at ledige stillinger raskt kan besettes. Hvis ikke ledige stillinger besettes, kan det ha betydelige konsekvenser for produksjonen i samfunnet. Arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til de lokale kontorene skal derfor gis rask og målrettet rekrutteringsbistand.

Rapport og status

2005 var i stor grad preget av tilrettelegging for ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Målet om en god og stabil gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken gjennom etableringen av ny arbeids- og velferdsforvaltning dannet et utgangspunkt for Aetats arbeid med NAV-reformen i 2005 og 1. halvår 2006.

Bak nivåtallene som ble presentert under utviklingstrekk på arbeidsmarkedet ligger store endringer og strømmer i arbeidsmarkedet fra det ene året til det andre. Hvert år etableres det og legges ned et stort antall bedrifter og virksomheter. Hvert år skifter også et betydelig antall arbeidstakere jobb og nye arbeidstakere melder seg på arbeidsmarkedet. Totalt 322 000 helt ledige arbeidssøkere registrerte seg i løpet av 2005 ved Aetat. Dette var 16 000 færre enn i 2004. Til sammenligning var det i gjennomsnitt 83 500 registrerte arbeidsledige i 2005. Dette viser at mange opplever å bli arbeidsledige i løpet av et år, men at ledighetsperioden er kort for de fleste.

De fleste beslutninger om arbeidssøking, jobbskifter, utdanning/kvalifisering, ansettelser, nyetableringer mv. gjennomføres uten direkte medvirkning fra arbeidsmarkedsmyndighetene. Undersøkelser viser at de vanligste søkekanalene for arbeidssøkere er annonser, direkte kontakt mellom arbeidssøker og arbeidsgiver og etatens internettsider. Etatens internettsider inneholder oversikt over tilnærmet alle offentlig utlyste stillinger. Arbeidsgivere med ønske om rekrutteringshjelp melder ledige stillinger direkte til etaten. Tilgangen på ledige stillinger meldt direkte til Aetat var 10 pst. høyere i 1. halvår 2006 enn i 1. halvår 2005. Tilgangen på ledige stillinger registrert av arbeidsgiver på etatens hjemmesider var også vesentlig høyere i 1. halvår 2006 sammenlignet med samme periode i 2005. I tillegg har beholdningen av ledige stillinger utlyst i media økt sterkt. Denne utviklingen må sees i sammenheng med den sterke veksten i etterspørsel etter arbeidskraft, jf. omtale om utviklingen på arbeidsmarkedet ovenfor.

Etaten har i 2005 forbedret sin rolle som tjenesteyter overfor arbeidssøkere med sikte på en rask overgang til ordinært arbeid. Tilrettelegging av et bredt spekter av jobbsøkingsaktiviteter i jobbsentrene, tilbudene på etatens internettsider (herunder selvbetjeningssystemet for arbeidssøkere og arbeidsgivere), og målrettet og systematisk oppfølging av arbeidssøkere har bidratt til dette, jf. også omtale under kap. 630 Aetat.

Etaten har lagt til rette for aktiv jobbsøking i jobbsentrene og gjennom tilbudene på etatens hjemmesider. Arbeidssøkerne kan her legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse uten oppmøte på Aetat lokal. Arbeidsgivere kan også selv søke etter arbeidskraft i etatens CV-base på internett som omfatter alle registrerte ledige. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på etatens hjemmesider siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004. Andelen arbeidssøkere som registrer seg selv på etatens internettsider var i 1. halvår 2006 67 pst. Dette er en økning på 14 prosentpoeng, sammenlignet med tilsvarende periode i 2005.

Aetat videreførte i 2005 oppfølgingsarbeidet hvor arbeidssøkere skal bli kontaktet av Aetat minst hver 3. måned. Fokuset er jobbsøking, samt ev. ytterligere veiledning og kartlegging av bistandsbehov.

Videre har Aetat i 2005 jobbet målrettet for å styrke kunnskapen og kontakten mot et bredt spekter av arbeidsgivere. Formålet har vært å kunne gi rask og effektiv rekrutteringsbistand til arbeidsgivere som melder oppdrag direkte til etaten. Etaten melder om at det tilvises arbeidssøkere til de fleste utlyste stillinger, men at det i enkelte fylker og i enkelte yrker nå er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft til ledige stillinger. Styrking av arbeidsgiverkontakten og utnytting av EURES-nettverket (EURopean Employment Services) har bidratt til å bistå arbeidsgiverne i å få dekket sine behov for arbeidskraft.

Delmål 1.2. Dekke behov for arbeidskraft i næringer og bransjer med mangel på arbeidskraft

Strategier og tiltak

For å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger i en oppgangstid, vil en hovedstrategi for regjeringen være å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere, jf også målene for NAV –reformen i St.prp. nr 46 (2004-2005). En del av disse mangler de kvalifikasjoner som arbeidsgiverne etterspør. Det er derfor viktig dagens ledige, undersysselsatte og etatens øvrige brukere gis opplæring som setter dem i stand til å kunne gå inn i de ledige jobbene, jf. omtale under delmål 1.3, samt resultatområdene 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak og 6 Integrering og mangfold.

Oppgangstider og mangel på arbeidskraft i enkelte yrker tydeliggjør også behovet for tilgang på arbeidskraft fra utlandet. Arbeidsinnvandring tilfører ny kompetanse og demper pris- og kostnadsveksten. Ifølge Aetats bedriftsundersøkelse for 2006 er rekrutteringsproblemene særlig store innen produksjon av maskiner, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg, jf omtale av utviklingen på arbeidsmarkedet ovenfor.

EØS-avtalens bestemmelser om fri personbevegelighet og overenskomsten om et felles nordisk arbeidsmarked legger til rette for at arbeidskraftsmobiliteten fra EØS-området kan skje i ordnede former. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med de nordiske nabolandene og EU på dette området for å motvirke vedvarende flaskehalser i arbeidsmarkedet.

I utgangspunktet er overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EU/EØS-landene videreført for en treårsperiode fra 1. mai 2006. Regjeringen vil likevel foreta en ny vurdering i løpet av denne perioden, blant annet på bakgrunn av utsiktene til et strammere arbeidsmarked, bedre sikkerhet for ordnede lønns- og arbeidsvilkår og endringer i overgangsordningene i andre land som kan føre til at konkurransen om arbeidskraften øker, jf. også omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring. Det legges opp til fortsatt tett dialog med arbeidslivets parter rundt disse problemstillingene.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med de andre europeiske arbeidsmarkedsmyndighetene og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). En hovedoppgave er å betjene norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere arbeidskraft fra andre EØS-land og norske arbeidssøkere som ønsker å søke jobb i andre EØS-land. For å øke omfanget av rekrutteringer fra EØS-området, legges det opp til en styrking av etatens arbeid knyttet til EURES-tjenesten i 2007. Styrkingen vil omfatte rekrutteringsbistand til arbeidsgivere, markedsføring og opplæring i arbeidsgiverservice for ansatte ved de ulike NAV-kontorene, deltakelse i rekrutteringsmesser, samt andre arbeidsgiverrettede aktiviteter. Departementet vil i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere hvordan styrkingen kan legges opp for å kunne øke tilgangen på utenlandske arbeidstakere og gi informasjon om vilkår for å arbeide i Norge.

Videre legges det opp til en regulert og behovsstyrt arbeidsmigrasjon fra land utenfor EØS for å dekke arbeidskraftsbehov og tilføre verdifull kompetanse på enkelte områder. Kortere saksbehandlingstid for behandling av søknader om arbeidstillatelser kan bidra til å gjøre Norge mer attraktiv for arbeidsmigranter. Regjeringen vil derfor styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet i 2007 for å redusere saksbehandlingstiden for søknader som behandler søknader fra faglærte arbeidskraft utenfor EØS, jf. omtale under kap. 690 Utlendingsdirektoratet. Regjeringen vil vurdere behovet for eventuelle endringer i regelverket for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS.

Økt rekruttering fra utlandet skal sammen med arbeidsrettet innsats overfor ledige, undersysselsatte og etatens øvrige brukere, bidra til økt tilgang på arbeidskraft.

Rapport og status

Innflyttingen til Norge var i 2005 på nivå med høykonjunkturåret 1998, både totalt og fra EØS-området. I tillegg kommer personer på midlertidig arbeid i Norge. Ifølge tall fra SSB var i alt 38 000 lønnstakere registrert som ikke-bosatte i Norge i 4. kvartal 2005. Dette er arbeidstakere som er i Norge i mindre enn seks måneder, og personer som pendler over grensen for å arbeide i Norge. Det var en økning på 19 pst. av slik arbeidskraft i forhold til samme periode i 2004. I tillegg kommer selvstendig næringsdrivende som er registrert som ikke-bosatte i Norge.

Behovet for utenlandsk arbeidskraft blir i hovedsak dekket av borgere fra land som er omfattet av retten til fri bevegelse innenfor EU/EØS. EU har utpekt 2006 som det europeiske året for arbeidstakermobilitet. Gjennom EØS-avtalen og EURES-nettverket har norske myndigheter bistått med å få utenlandsk arbeidskraft til Norge. Særlig har innslaget av arbeidstakere fra enkelte av de nye EØS-landene blitt større og gjelder nå flere sektorer enn før EU-utvidelsen i 2004, jf. omtale under utviklingen på arbeidsmarkedet ovenfor. Av de 38 000 sysselsatte kom 41 pst. fra Norden og 24 pst fra de nye EØS-landene.

Arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene har så langt bidratt til å lette flaskehalsproblemer innenfor næringer med særlig mangel på arbeidskraft bl.a. bygg- og anleggsbransjen. God tilgang på utenlands arbeidskraft har slik bidratt til en høyere verdiskapning her til lands enn hva som ellers hadde vært mulig.

Det er liten arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Det vises til omtale under resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring når det gjelder rapport og status for dette.

Delmål 1.3 Høy overgang til arbeid for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere, herunder forebygge langvarig ledighet

Strategier og tiltak

Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for høy verdiskapning i årene fremover. For å sikre høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom vil regjeringen føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet.

Arbeidssøkere har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet. Selv med et gunstig arbeidsmarked vil enkelte ha et større bistandsbehov for å kunne delta i arbeidslivet enn andre. I en høykonjunktur, med relativt lav arbeidsledighet, vil en gjennomsnittlig arbeidssøker registrert ved Arbeids- og velferdsetaten dessuten ha svakere kvalifikasjoner og større bistandsbehov enn i en lavkonjunktur. Utfordringene er knyttet til å utnytte den høye etterspørselen etter arbeidskraft for å få ulike grupper i randsonen av arbeidsmarkedet over i arbeid, jf. også omtale under utviklingen på arbeidsmarkedet ovenfor.

Virkemidlene og ressursene som er stilt til rådighet for Arbeids- og velferdsetaten skal derfor innrettes mot tett oppfølging av personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Det er viktig at bistanden er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov, med sikte på deltakelse i det ordinære arbeidsliv, jf. også kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Dette vil bidra til å møte den høye etterspørselen etter arbeidskraft og sikre økt overgang til arbeid. Kommunene vil være en viktig medspiller gjennom de virkemidlene som kommunene har ansvar for ved de felles lokale arbeids- og velferdskontorene, jf. resultatområde 1 Administrasjon.

Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid gjennom blant annet oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening. Tiltak settes inn overfor ordinære arbeidssøkere når jobbsøking og formidlingsinnsats ikke har ført fram, og når tiltak vil øke arbeidssøkerens mulighet på arbeidsmarkedet. Det er videre viktig at yrkeshemmede som deltar på attføring får tilbud om hensiktsmessig tiltak så tidlig som mulig i attføringsprosessen. Dette for å sikre god gjennomstrømming og rask overgang til ordinært arbeid.

Ordinære arbeidssøkere

Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene for ordinære arbeidssøkere, jf. kap. 634, post 70, gir rom for å be Arbeids- og velferdsetaten gjennomføre et tiltaksnivå på om lag 11 800 plasser i gjennomsnitt i 2007. Arbeids- og velferdsetaten skal kunne innrette disse tiltakene etter brukernes behov og ut fra lokale forhold på arbeidsmarkedet. I lys av behovet for arbeidskraft hos mange arbeidsgivere og utfordringene med å få enkelte utsatte arbeidssøkergrupper i arbeid, legges det fortsatt opp til at langtidsledige, innvandrere og ungdom skal prioriteres ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, vil få tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom den eksisterende ungdomsgarantien.

I tillegg iverksettes en oppfølgingsgaranti til unge arbeidssøkere i alderen 20-24 år som har vært helt ledige de siste tre månedene eller lenger. Hovedfokuset i oppfølgingsgarantien vil ligge på aktiv jobbsøking, egenaktivitet og motivasjon. Oppfølgingen skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov, med sikte på raskest mulig overgang til arbeid eller utdanning. Personer i denne gruppen vil vurderes for deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak, på linje med andre arbeidssøkere.

Det legges også opp til en forsterket satsing på innvandrere i 2007. Ledighetsnivået er over tre ganger så høyt som for resten av befolkningen, og ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt. Innvandrerne utgjør en betydelig arbeidskraftsreserve som det er viktig å mobilisere i en tid med stort behov for arbeidskraft. Mange av de ledige innvandrerne har kvalifikasjoner som arbeidslivet trenger, og det er viktig å ta i bruk de ressurser som finnes i arbeidsstyrken.

Gjennom lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) skal målgruppen sikres tilbud om kvalifisering med sikte på å få til rask overgang til arbeid og selvforsørgelse. Innenfor tiltaksnivået på om lag 11 800 plasser i 2007 legges det opp til et styrket tilbud til både nyankomne innvandrere som deltar på introduksjonsprogram, og for innvandrere utenfor introduksjonsordningen som har problemer med å få varig tilknytning til arbeidslivet, jf. også handlingsplan for inkludering og integrering av innvandrerbefolkningen.

En viktig del av regjeringens innsats for bekjempelse av fattigdom er knyttet til å få flere personer over i inntektsgivende arbeid. Det å få flere personer over i arbeid slik at de kan leve av egen inntekt, er både et sentralt samfunnsmål og viktig for det enkelte individ. Økt satsing på arbeidsmarkedstiltak står derfor sentralt i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Målgruppene for denne satsingen er langtidsmottakere av sosialhjelp, enslige forsørgere, og unge i aldersgruppen 20-24 år som mottar sosialhjelp, samt innvandrere.

Innenfor tiltaksnivået på om lag 11 800 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene styrkes innsatsen til dette formålet med ytterligere 400 plasser i 2007 sammenlignet med det som ligger til grunn for budsjettet for 2006. I tillegg kommer 500 nye plasser til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede som ledd i denne satsingen, samt videreføring av midler til 200 tiltaksplasser bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, jf. omtale nedenfor. Dette gir rom for å gjennomføre i alt om lag 4 500 tiltaksplasser til arbeidsmarkedssatsingen under regjeringens innsats mot fattigdom i 2007. Se for øvrig budsjettproposisjonens Del I for en helhetlig presentasjon av regjeringens satsing mot fattigdom i 2007.

Forsøket med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak i fire bydeler i Oslo kommune videreføres med 500 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2007, jf. omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Dette er på samme nivå som i 2006.

Regjeringen har som mål å få flere seniorer til å stå lenger i arbeid og øke den reelle pensjoneringsalderen. God oppfølging av arbeidsledige seniorer er her et viktig tiltak. Arbeids- og velferdsetaten skal møte arbeidsledige seniorer med samme tilbud og samme krav som andre arbeidssøkergrupper. Etatens bistand skal ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og kompetanse og de krav som stilles for å få de tilgjengelige jobbene, jf. nærmere omtale i egen stortingsmelding om seniorpolitikk.

Yrkeshemmede arbeidssøkere

Regjeringen har høye ambisjoner for attføringsarbeidet. Behovet for tiltaksplasser til yrkeshemmede arbeidssøkere må ses i lys av en aktiv attføringspolitikk hvor målet er rask tilbakeføring av yrkeshemmede til ordinært arbeidsliv. Valg av attføringsløp og tiltak skal ta utgangspunkt i den enkeltes muligheter og forutsetninger for å ta del i arbeidslivet, samt reflektere situasjonen på arbeidsmarkedet.

Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, jf. kap. 634, post 71, gir rom for å be Arbeids- og velferdsetaten gjennomføre et tiltaksnivå på om lag 28 000 plasser i gjennomsnitt i 2007. Dette er en økning på om lag 700 plasser sammenlignet med det som ligger til grunn for bevilgningen for 2. halvår 2006. Økningen må ses i sammenheng med en økt satsing i tiltaksplanen mot fattigdom og økt satsing på personer med psykiske lidelser i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Til tross for at antall yrkeshemmede ventes å gå noe ned i 2006 og 2007, økes altså innsatsen overfor yrkeshemmede. Målet er å utnytte de gode forholdene på arbeidsmarkedet for å få flest mulig over i jobb og unngå varig utstøting. Det er viktig at yrkeshemmede får tilbud om hensiktsmessig tiltak så tidlig som mulig uten at det oppstår unødig ventetid i attføringsprosessen. I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet skal etaten innrette tiltaksinnsatsen mot oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv. Samtidig skal yrkeshemmede med særlig store og sammensatte bistandsbehov sikres tilpassede tiltak som innebærer mer tilrettelagt og omfattende oppfølging og arbeidstrening, for eksempel i attføringsbedrifter.

I tillegg vil mange yrkeshemmede delta på tiltak finansiert over folketrygden, jf. kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring for nærmere omtale.

Videre settes det i 2007 i gang et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Målet med forsøket er å utvikle et tilbud om deltakelse i arbeidslivet for personer som ellers vil kvalifisere for varig uførepensjon. Attføringstilbudet styrkes dermed for brukere med særlig nedsatt og variabel arbeidsevne som følge av kroniske plager. Ordningen har som formål å forebygge lange, passive stønadskarrierer og sikre tilknytning til arbeidslivet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Et tidsubestemt lønnstilskudd vil redusere den økonomiske risikoen arbeidsgiver påtar seg ved å ansette personer med usikker og redusert arbeidsevne. Forsøket er planlagt iverksatt i et utvalg av fylker. Det vil igangsettes en løpende evaluering av forsøket.

En betydelig andel av de yrkeshemmede har psykiske lidelser. Et viktig satsingsområde i Opptrappingsplanen for psykisk helse er å styrke muligheten for arbeid gjennom egnede opplærings/utdanningstilbud og andre arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser. Psykiatrisatsingen videreføres og styrkes i 2007 under betegnelsen «Vilje Viser Vei –satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV», Storbysatsing i 6 byer og koordinatorstillinger i alle fylker. Innenfor tiltaksnivået på om lag 28 000 tiltaksplasser i 2007 legges det opp til en styrket innsats overfor personer med psykiske lidelser, jf. omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. En nærmere omtale av strategien for satsingen under Opptrappingsplanen for psykisk helse finnes i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Det vises for øvrig til omtale under bl.a. resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak når det gjelder ytterligere innsats for å hindre utstøting fra arbeidslivet.

Rapport og status

Ordinære arbeidssøkere

Arbeidsledige som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten blir bedt om å svare på et sluttmeldekort. Sluttmeldekortet er et enkelt spørreskjema som kartlegger situasjonen for tidligere arbeidsledige cirka 3 måneder etter siste registrering. Informasjon fra sluttmeldekortet viser at vel 70 pst. av de ordinære arbeidssøkerne meldte selv om overgang til arbeid i 2005. Andelen som går til jobb har vært relativt stabil på om lag 70 pst. de siste årene.

I 2005 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 13 700 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere i Aetats regi. Dette var om lag 1 500 flere plasser enn planlagt. Tiltaksnivået for året som helhet må ses i sammenheng med at tiltaksnivået ble vesentlig høyere enn planlagt i 1. halvår 2005, jf. St.prp. nr 20 (2005-2006) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for mer detaljert omtale. I tillegg har Oslo kommune gjennomført om lag 500 plasser som et ledd i forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak. I 1. halvår 2006 ble det gjennomført om lag 12 700 plasser i Aetats regi. Dette er om lag 800 færre plasser enn planlagt for perioden.

Langtidsledige, ungdom og innvandrere har vært prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Av de om lag 13 700 tiltaksdeltakerne i 2005 var det om lag 65 pst. som hadde vært sammenhengende registrert som arbeidssøker i mer enn 6 måneder.

Videre utgjorde personer under 20 år om lag 15 pst. av alle tiltaksdeltakerne. Ungdom under 20 år utgjorde samtidig 3 pst av alle registrerte ledige.

Førstegenerasjonsinnvandrerne utgjorde om lag 20 pst. av de registrerte ledige i 4. kvartal 2005, men utgjorde på samme tid om lag 31 pst. av alle deltakerne på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Andelen innvandrere som deltar på tiltak har vært stabil de siste årene. Det vil kunne være noe overlapp mellom målgruppene, bl.a. vil noen innvandrere være langtidsledige.

Ifølge etatens sluttmeldekortstatistikk svarte drøye 60 pst. av arbeidssøkerne med innvandrerbakgrunn at de hadde overgang til arbeid i 2005.

Aetat har videre rapportert at alle fylker nå har iverksatt innsats i forbindelse med introduksjonsordningen. Etaten oppgir at på de fleste steder fungerer samarbeidet med kommunene godt, og at forståelsen av samarbeidet og innsatsen i etaten øker parallelt med at erfaringen med målgruppen fester seg.

Det vises for øvrig til omtale under utviklingstrekk når det gjelder situasjonen på arbeidsmarkedet for langtidsarbeidssøkere, ungdom og inn­vandrere.

Videre var det ved utgangen av desember 2005 registrert om lag 4000 personer i satsingen under tiltaksplan mot fattigdom. Om lag 85 pst. av disse deltok på arbeidsmarkedstiltak. Hovedparten av deltakerne (60 pst.) var langtidsmottakere av sosialhjelp, mens om lag 30 pst. tilhørte målgruppen unge i alderen 20-24 år. Nesten 40 pst av deltakerne hadde innvandrerbakgrunn. Tiltaksplan mot fattigdom blir evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), hvor sluttrapport etter planen skal foreligge i løpet av høsten 2006.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ble innsatsen mot fattigdom styrket med om lag 500 nye ordinære tiltaksplasser og om lag 300 nye plasser i gjennomsnitt for yrkeshemmede. I tillegg ble etaten tildelt ytterligere 200 tiltaksplasser for yrkeshemmede i forbindelse med satsingen gjennom Revidert nasjonalbudsjett for 2. halvår 2006. Opptrappingen har vært et ledd i å gjøre satsingen landsomfattende i løpet av 2006. Dette innebærer at det skal være etablert et formelt samarbeid med alle landets kommuner i forhold til satsingen innen utgangen av 2006.

Yrkeshemmede arbeidssøkere

Sluttmeldekortstatistikk fra etaten viser at om lag 43 pst. av alle yrkeshemmede arbeidssøkere som avsluttet yrkesrettet attføring i 2005 kom i arbeid. Denne andelen har vært svakt økende det siste året. Overgangen til jobb er større for yrkeshemmede som har deltatt på tiltak enn den er for yrkeshemmede som ikke har vært i tiltak. Overgangen til arbeid må samtidig ses i sammenheng med vedkommendes forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet og formålet med de ulike arbeidsmarkedstiltakene. Yrkeshemmede som deltar på tiltak som tar sikte på tidsubestemt sysselsetting i skjermet virksomhet, har for eksempel gjennomgående lavere overgang til ordinært arbeid enn yrkeshemmede som deltar på tiltak som ligger nært opp til det ordinære arbeidsmarkedet, eller som tar sikte på å formidle vedkommende til ordinært arbeid.

Tiltaksinnsatsen overfor yrkeshemmede blir finansiert over to budsjettkapitler. Dette gjelder arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 634, post 71/73) og kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring.

I 2005 var det i alt om lag 61 200 personer i gjennomsnitt på ulike attføringstiltak. Dette tilsvarer om lag 66 pst. av alle yrkeshemmede registrert i Aetat. I 1. halvår 2006 var tilsvarende andel på tiltak 68 pst. Størst omfang hadde opplæringstiltakene med om lag 29 000 deltakere i gjennomsnitt i 2005.

De siste årene har bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (kap 634.71) økt betydelig. I 2005 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 25 500 plasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Dette er om lag 400 flere tiltaksplasser enn lagt til grunn for året som helhet. For 2. halvår 2005 ble det gjennomført om lag 26 400 plasser i gjennomsnitt. Dette er om lag 900 flere plasser enn planlagt for perioden. Ifm statsbudsjettet for 2006 ble tiltaksnivået for arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede satt til om lag 26 300 plasser i gjennomsnitt. I 1. halvår 2006 ble det gjennomført rundt 26 900 plasser, eller om lag 600 flere plasser enn planlagt for denne perioden.

I Revidert nasjonalbudsjett ble det gitt rom for en ytterligere styrking på om lag 1 000 plasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2006. Under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede legges det dermed opp til at etaten skal gjennomføre et nivå på om lag 27 300 plasser i gjennomsnitt i 2. halvår 2006.

Den økte innsatsen på attføringsfeltet har også gitt rom for flere tiltaksplasser bl.a. for å følge opp regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, jf. rapport under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene ovenfor, og opptrappingsplanen for psykisk helse.

Etaten har gjennomført en betydelig innsats overfor yrkeshemmede med psykiske lidelser, blant annet som ledd i oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Personer med psykiske lidelser er fordelt på hele spekteret av arbeidsmarkedstiltak med utgangspunkt i den enkeltes behov for formidling, tiltak og andre virkemidler. Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til knappe 14 000 i 2005 ifølge statistikk fra etaten. Opptrappingsplanens mål om at 4 000 flere personer som få tilbud gjennom Aetat er dermed oppnådd. I 2006 utarbeider Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet en nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse. Formålet er at mennesker med psykiske lidelser skal få bedre mulighet til å utnytte egen arbeidsevne. En nærmere rapportering av satsingen under Opptrappingsplanen for psykisk helse finnes i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2007.

Hovedmål 2. Inntektssikring for den enkelte

Delmål 2.1 Sikre rettigheter til enkeltpersoner slik at de kan sørge for sitt livsopphold

Strategier og tiltak

Det er viktig at personer som opplever tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Etter bestemmelsene i folketrygdloven kap. 4 gis det rett til dagpenger under arbeidsløshet og permittering på bestemte vilkår. Dagpengene utmåles med utgangspunkt i tidligere inntekt. For å ha rett til dagpenger stilles det bl.a. krav om å være reell arbeidssøker. Utformingen av dagpengeordningen og praktiseringen av regelverket er dermed en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken. Med de gode utsiktene på arbeidsmarkedet bør dagpengeordningens krav til den enkelte håndteres på en bestemt og konsekvent måte.

Arbeids- og velferdsetaten har det operative ansvaret for forvaltningen av ordningen og skal påse at økonomiske ytelser utbetales raskt og effektivt i tråd med det den enkelte har krav på.

For å bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 vedtatt å gjeninnføre ferietillegget for personer som har mottatt dagpenger i mer enn 8 uker, fra 1. juli 2006, jf. St. prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1. Denne utbetalingen vil komme vedkommende til gode i 2007 og slik bidra til at personer med lengre ledighetsperioder bak seg har anledning til å ta ferie.

Med dagens regelverk ytes ikke dagpenger de første fem dagene i ledighetsperioden. For å sikre bedre kompensasjon for dagpengemottakere ved inntektsbortfall foreslår regjeringen å redusere antall ventedager fra fem til fire dager, jf. kap. 2541 Dagpenger. Endringen vil gjelde fra 1. januar 2007.

Kostnadene ved permitteringer fordeles mellom bedriften, de ansatte og folketrygden: De første ti dagene opprettholdes bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode). Deretter påløper fem dager (venteperiode) før dagpenger utbetales (trygdeperiode). I lys av forslaget ovenfor vil venteperioden i 2007 reduseres til fire dager. Hvis driftsstansen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter, er det ingen lønnsplikt for bedriftene. Videre er fiskeforedlingsbedrifter fritatt for lønnsplikt.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 ba flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006), bl.a. om at Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet skulle se på ulike sider ved permitteringsregelverket. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fulgt opp komiteens merknader ved å invitere partene i arbeidslivet til et møte om permitteringsregelverket. Samtlige organisasjoner uttrykte ønske om større forutsigbarhet for permitteringsregelverket og fant de stadige endringer i regelverket, som har blitt gjennomført i de senere årene, vanskelig å forholde seg til. Med noe forskjellig begrunnelse mente samtlige at arbeidsgivers lønnspliktsperiode burde reduseres. Samtlige kunne imidlertid akseptere den forskriftsfestede permitteringsperioden på 34 uker, selv om enkelte prinsipalt ønsket en noe lengre periode.

Stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg fremmet i Dokument nr. 8:67 (2005-2006) forslag om en utvidelse av dagpengeperioden ved permittering til 42 uker og en reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 10 til 5 arbeidsdager. Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttalte i brev 8. mai 2006 til Arbeids- og sosialkomiteen at dette forslaget ville bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet 2007.

Antallet helt og delvis permitterte varierer med konjunktursituasjonen, men også endringer i regelverket vil påvirke omfanget. En vesentlig del av de permitterte har gjentatte permitteringsperioder. Det kan tyde på en viss tilpasning fra enkelte bedrifter med bruk av permitteringer for å fri seg fra lønnskostnader i perioder med lav etterspørsel. Permitteringene er konsentrert om yrker innen bygg- og anlegg, industri og primærnæringene. Det er også i disse næringene at en ser størst omfang av gjentatte permitteringsperioder. Permitteringsomfanget har vært lavt i 2006 sammenliknet med de senere årene, jf. figur. Ved slutten av august 2006 var bare 2400 helt eller delvis permittert. Det utgjorde 0,1 pst. av arbeidsstyrken. Permitteringene har blitt halvert det siste året. Lavt permitteringsomgang i dagens høykonjunktur er en ønsket situasjon, da permitterte ofte blir gående å vente på å bli kalt tilbake til jobben de er permittert fra, selv om det er mange andre bedrifter som har behov for arbeidskraften.

På bakgrunn av situasjonen i arbeidsmarkedet med stort behov for arbeidskraft, og gode utsikter for 2007, kan det isolert sett være grunn for en kortere permitteringsperiode. Departementet legger imidlertid vekt på at partene i arbeidslivet ønsker større forutsigbarhet og mindre hyppige endringer i regelverket. Etter en samlet vurdering opprettholdes derfor dagens regelverk, med lønnsplikt på 10 dager for arbeidsgiver ved permitteringer og en dagpengeperiode på 34 uker, jf. også omtale under kap. 2541 Dagpenger.

Rapport og status

Det vises til omtale under kap 2541 Dagpenger nedenfor for rapportering under dette delmålet.

Strategiske mål

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

Med bakgrunn i regjeringens mål på området er det formulert følgende hovedmål:

bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv som:

• forebygger helseskader, ulykker og utstøting

• gir trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte

• forebygger storulykker i petroleumsvirksomheten

Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. Det er arbeidsgiver som har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet og sikkerheten er forsvarlig og tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i dette arbeidet. Myndighetenes hovedvirkemidler i arbeidet er regelverk, tilsyn, veiledning og kunnskapsutvikling.

Det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene skal hindre at forhold ved arbeidet og arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skade på menneske, miljø og materielle verdier samt fremme arbeidstakernes evne og vilje til å stå lenger i arbeid. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er således et helt sentralt element i regjeringens arbeid for et inkluderende arbeidsliv.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Ansvarsområdet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv, på land og på norsk kontinentalsokkel. Dette innebærer bl.a. ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivingen. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter også ansvaret for bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, lønnsgarantiloven, lov om tvungen lønnsnemnd samt lov om allmenngjøring av tariffavtaler som er et viktig virkemiddel ift. sosial dumping.

Underliggende etater på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet:

• Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt. Arbeidstilsynet har også oppgaver i forhold til enkelte andre lover, hvorav lønnsgarantiloven, ferieloven og deler av tobakkskadeloven er de viktigste. Utlendingsloven og allmenngjøringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

• Petroleumstilsynet har ansvar for regelverk og tilsyn med helse, miljø og sikkerhet på sokkelen og enkelte anlegg på land. Tilsvarende som for Arbeidstilsynet gir utlendingsloven og allmenngjøringsloven Petroleumstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

• Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og -helse, og utvikler og formidler kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse gjennom forskning, utredning, opplæring og informasjon. Instituttet samarbeider med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet på flere områder.

Tilknyttede virksomheter (administrativt ansvar):

• Meklingsinstitusjonen (Riksmeklingsmannen) skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet med målsetting om å få de enkelte partene forlikt samt sørge for at partene kommer til mekling uten ventetid.

• Arbeidsretten behandler tvister om gyldighet og fortolkning av tariffavtaler og visse tvister om fortolkning av arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens regler, tvister om brudd på tariffavtaler og om sanksjoner ved slike avtalebrudd.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Forebygge helseskader, ulykker og utstøting

Norsk arbeidsliv har etter hvert opparbeidet en god standard når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet. Imidlertid er det fremdeles store utfordringer knyttet til tradisjonelle yrkesskader og sykdommer som yrkesbetinget kreft, allergier, støyskader og ulykker mv. Det er i 2005 registrert ett dødsfall i petroleumsvirksomheten på land og 48 i det øvrige landbaserte næringslivet 8som følge av arbeidsulykker. I petroleumsvirksomheten offshore var det ingen dødsulykker i 2005. Mens det i resten av det landbaserte arbeidslivet på 90-tallet var i gjennomsnitt 58,2 dødsulykker hvert år, er gjennomsnittet så langt 44,8 for det tiåret vi nå er inne i. På sokkelen ble det i 2005 meldt om 377 personskader totalt. I kategorien alvorlige personskader ble det i 2005 registrert 44, mens tilsvarende tall i 2004 var 30. Økningen må ses i sammenheng med at også aktivitetsnivået økte i fjor. Likevel innebærer tallene at den positive utviklingen i frekvens siden 2000, snudde i 2005. Nivået i fjor tilsvarer gjennomsnittet for de 10 foregående årene. For arbeidslivet for øvrig har antallet meldte arbeidsskader gått markert ned fra om lag 35 000 i 1998 til om lag 25 000 i 2005. Jord- og skogbruk samt bygg- og anlegg har i flere år vært de klart mest ulykkesbelastede næringene. Fallulykker preger ulykkesbildet i begge næringer. Når det gjelder tallfesting av meldte arbeidsskader er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at underrapporteringen kan være betydelig, særlig innenfor Arbeidstilsynets myndighetsområde. Tallene er derfor først og fremst egnet til å indikere at selv om antallet arbeidsrelaterte dødsfall og skader har gått ned, så har (deler av) norsk arbeidsliv fremdeles store sikkerhetsmessige utfordringer.

Underrapporteringen er sannsynligvis enda større når det gjelder arbeidsrelaterte sykdommer og tallet på registrerte tilfeller er derfor lite egnet til å angi omfanget av arbeidsrelaterte sykdommer i befolkningen. Imidlertid mener omtrent 40 pst. av de som i levekårsundersøkelsene rapporterer at de i løpet av de siste 12 måneder har hatt et sykefravær på mer enn 14 dager, at helseplagene helt eller delvis skyldtes jobben. Slike undersøkelser har imidlertid klare svakheter knyttet til manglende definisjoner av sykdom, arbeidsrelasjon mv. og objektivitet. Underrapporteringen antas å være lavere i petroleumsvirksomheten enn i det landbaserte arbeidslivet for øvrig. Blant de meldinger om arbeidsbetinget sykdom som Petroleumstilsynet mottok i 2005 var muskel- og skjelettlidelser den største diagnosegruppen etterfulgt av støyskadet hørsel og hudlidelser.

Vi har nå en økning både i sykefraværet og antallet uførepensjonerte. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser har gjennom flere år vært de klart største diagnosegruppene for langtidsfravær og uførepensjonering. For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene forebygger slike helseproblemer gjennom å ivareta de aspektene ved arbeidsmiljøet som er særlig relevante i forhold til disse lidelsene, dvs. de ergonomiske og psykososiale/organisatoriske forholdene. Foreliggende forskning 9 tyder på at psykososiale/organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer som blant annet arbeidstid/overtid, lav sosial støtte, lav kontroll over egen arbeidssituasjon og manglende samsvar mellom den ansattes anstrengelser og belønning i form av lønn, anerkjennelse, avansement mv., kan gi risiko for sykdom og uhelse. Også nedbemanning pekes på som en risikofaktor for flere ulike helseproblemer.

Økende krav til lønnsomhet på kort sikt og skjerpet konkurranse, også internasjo­nalt, skaper behov for raskere omstillingstakt i næringslivet. Omstillinger er stadig oftere nødvendig og ønskelig for at næringslivet skal kunne skape verdier og sikre arbeidsplasser over tid. Innen offentlig sektor kan omstilling være nødvendig og ønskelig for å oppnå en bedre ressursutnyttelse og økt velferd. Flere studier peker imidlertid i retning av at omstilling og særlig nedbemanning også kan ha negative konsekvenser for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet i form av økt sykefravær og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette gjelder også i forhold til arbeidstakere som ikke mister jobben som følge av omstillingen. Arbeidsmiljømyndighetenes ansvar og utfordring er å bidra til at omstillingsprosesser gjennomføres på en forsvarlig måte, herunder at arbeidsgiver sørger for tilfredsstillende informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling.

En del norske arbeidstakere oppgir at de blir utsatt for mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet eller lignende et par ganger i måneden eller oftere. Gjennom prosjektet «Jobbing uten mobbing», som ble igangsatt i 2005, ønsker myndighetene og partene i arbeidslivet å bidra til at færre arbeidstakere skal oppleve å bli utsatt for, eller utstøtt fra, arbeidet på grunn av mobbing. En viktig del av satsningen er å bevisstgjøre og ansvarliggjøre aktørene på den enkelte arbeidsplass, og gjøre dem i stand til å forebygge og håndtere mobbing og trakassering. Et aktivt og systematisk arbeid mot mobbing i arbeidslivet –både fra myndighetenes og partenes side, og i den enkelte virksomhet – er viktig for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. En stor utfordring ligger i å nå ut til enkeltaktørene i arbeidslivet og øke deres kompetanse og dermed vilje til å ta tak i mobbing som arbeidsmiljøproblem. «Jobbing uten mobbing» er en viktig bidragsyter her, ved at de setter temaet på dagsorden og utarbeider pedagogiske verktøy til bruk på alle nivåer i arbeidslivet.

Kartlegging av klientforløp som ender med innvilgelse av uførepensjon viser at de aller fleste av disse forløpene startet med mottak av sykepenger. Dette betyr at svært mange av de nye uførepensjonistene i utgangspunktet hadde et arbeidsforhold, men at de så mistet dette helt eller delvis på grunn av sykdom, skade el. Samtidig er det godt dokumentert at sannsynligheten for å miste relasjonen til arbeidslivet og bli varig trygdet er større jo lengre tid den enkelte er ute av arbeid. Dette understreker viktigheten av å påvirke til et forebyggende og systematisk HMS-arbeid slik at arbeidet i minst mulig grad skaper uhelse og i størst mulig grad blir en motvekt til forhold som fører folk ut av arbeidslivet. Det er imidlertid også en viktig utfordring å påvirke virksomhetene til å tilrettelegge arbeidsforholdene så tidlig som mulig når sykdom, skade eller lignende først har oppstått.

Arbeidsinnvandring

Det kommer fortsatt et relativt stort antall arbeidsinnvandrere fra de nye EØS-landene til Norge, spesielt fra Polen og de baltiske statene. Disse arbeidstakerne er en positiv og nødvendig tilvekst til et norsk arbeidsmarked som, særlig innen enkelte bransjer, er preget av høy aktivitet og en tiltagende mangel på arbeidskraft.

For det norske arbeidsmarkedet har den økte arbeidsinnvandringen hatt mange positive konsekvenser. Samtidig er det alt for mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for utnytting i form av vesentlig lavere lønninger og dårligere arbeidsmiljøstandard, enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet. Ikke minst gjelder dette innenfor bygg- og anleggsbransjen. Dette har også blitt avdekket i Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynsarbeid. Arbeidstilsynets erfaringer er at dette særlig gjelder innen gruppen utsendte og innleide arbeidstakere. Det finnes virksomheter og aktører som bevisst bryter regelverket. Dette kan både omfatte grov arbeidsmiljøkriminalitet og brudd på allmenngjøringsvedtak og i en del tilfeller også dokumentfalsk og svart arbeid. Arbeidstilsynet har siden EØS-utvidelsen i 2004 gjennomført et stort antall tilsyn mot virksomheter med utenlandske arbeidstakere. Disse tilsynene omfatter arbeidsmiljø- og sikkerhet, inkludert arbeidstid og arbeidskontrakter, i tillegg til lønn i henhold til allmenngjøringsforskrifter eller arbeids- og oppholdstillatelser etter utlendingsloven. Pr. 1. august 2006 er det gjennomført 538 tilsyn med lønns- og arbeidsvilkårene for arbeidsinnvandrere. Dette har hittil resultert i 33 politianmeldelser, de fleste for brudd på allmenngjøringsforskrifter og arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Til tross for at politiet har henlagt de aller fleste anmeldelsene bidrar de likevel til å synliggjøre og markere alvoret i sakene. I tillegg er det gitt om lag 550 pålegg for brudd på arbeidsmiljø- og sikkerhetsregelverket, inkludert situasjoner hvor det har vært nødvendig å stanse arbeidet på grunn av umiddelbar fare for arbeidstakernes sikkerhet. Regjeringen er opptatt av at alle som jobber i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønnsvilkår. Det er av vesentlig betydning å sikre at gjeldende regleverk etterleves og at kontrollen med regelverket er tilstrekkelig effektiv. Dette har ikke bare betydning for den enkelte arbeidstaker. Også for alle arbeidsgivere og virksomheter som opptrer seriøst og følger reglene, er det viktig å ikke bli utsatt for en urimelig konkurransesituasjon i forhold til useriøse aktører som ikke følger gjeldende regelverk. Videre er dette viktig for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere. Innsatsen mot sosial dumping kan ikke sees isolert, men må settes i sammenheng med tiltak mot skatteunndragelser, svart arbeid og økonomisk kriminalitet. Det er derfor viktig med samarbeid både med arbeidslivets parter, mellom involverte etater og med aktuelle land.

Målet må være at vi ved en aktiv innsats skal unngå sosial dumping i Norge, men uten å legge unødvendige hindringer i veien for økt arbeidsinnvandring. Regjeringen tror imidlertid at arbeidsmarkedet må være forberedt på at utfordringene på dette området kan bli langvarige og krevende, siden de i stor grad skyldes en økt åpenhet –som vi ikke ønsker å reversere –mellom land som hittil har hatt svært ulik arbeidsproduktivitet, arbeidsbetingelser, nominelt nivå på priser og lønninger og regulering av arbeidsmarkedet.

Særskilte utfordringer i petroleumsvirks­omheten

Petroleumsvirksomheten gir særskilte utfordringer. Hendelser og ulykker her kan medføre store negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. Forebygging av storulykker i petroleumsvirksomheten handler først og fremst om å ivareta hensynet til sikkerhet for personell, men er også en sentral forutsetning for å ivareta ytre miljø, inkludert i miljøsårbare områder. Utfordringen er å sikre at petroleumssektoren forblir en foregangsnæring og at virksomheten drives ut fra en målsetting om kontinuerlig forbedring. I perioden 2003-2006 har det spesielt vært to alvorlige hendelser som utpeker seg med tanke på storulykkespotensial (Snorre og Visund). Læring etter disse hendelsene har i stor grad blitt brukt av industri og myndigheter til å identifisere forbedringstiltak på relevante områder.

Prosjektet «Utvikling i risikonivå –norsk sokkel» (RNNS) ble initiert for å følge utviklingen av risikonivået på lang sikt. Selv om resultatene fra 2005 viser forbedringer på noen områder sammenliknet med foregående år, kan vi ikke se en generell forbedring av sikkerhetsnivået. Det er viktig med en fortsatt sterk og målrettet innsats for å endre dette.

Hydrokarbonlekkasjer er en stor bidragsyter til risiko for storulykker, og målet på sikt må være å kontinuerlig redusere antallet slike lekkasjer. De siste tre år er antallet lekkasjer halvert som følge av en systematisk og målrettet innsats både fra industri og myndigheter. Arbeidet for å oppnå en ytterligere reduksjon er videreført ved at næringen og myndighetene har satt seg som mål å redusere antallet hydrokarbonlekkasjer med ytterligere 50 pst. innen 2008.

Et godt arbeidsmiljø er viktig i seg selv, men er også en viktig forutsetning for å opprettholde en lav storulykkesrisiko. For å forstå mulige årsaker til storulykker, og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må de faktorer som er gjensidig avhengig av hverandre, teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur, ses i sammenheng. Styring av storulykkesrisikoen i petroleumsvirksomheten krever en forståelse av disse komplekse sammenhengene. Myndighetenes utfordring er å formidle viktigheten av et godt samspill mellom disse ulike faktorene og gjennom dette bidra til at næringen skaper en god HMS-kultur.

Det er knyttet utfordringer til at enkelte aktører styrer driften av virksomheten på sokkelen elektronisk fra anlegg på land. Dette innebærer en utfordring både for selskapenes risikostyring og myndighetenes tilsyn. Videre er det en økende internasjonalisering som gjør det mulig for næringen å utnytte tidsforskjellene mellom ulike land og dermed oppnå døgnkontinuerlig drift. For å møte utfordringene når det gjelder denne trenden er det derfor viktig med økt myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene, både når det gjelder hvilket regelverk som kommer til anvendelse, samt hvem som skal ha ansvaret for håndhevingen av dette.

Det er nå åpnet for petroleumsvirksomhet i deler av Barentshavet som er et miljøsårbart område. Regelverket for HMS i petroleumsvirksomheten er utformet slik at det kreves iverksatt sikkerhets- og beredskapstiltak som står i forhold til risikoen knyttet til virksomheten. I miljøsårbare områder stilles det derfor krav om strengere tiltak for å drive forsvarlig. Utfordringen for myndighetene vil være å se til at det blir foretatt gode nok risikoanalyser og at regelverket etterleves.

På grunn av det store skadepotensialet i petroleumsvirksomheten er det viktig at det til enhver tid er god beredskap dersom det skulle skje en ulykke. Bevisste destruktive handlinger er en trussel som fremdeles må ha stor oppmerksomhet fordi petroleumsvirksomheten er sårbar og har stor internasjonal betydning.

Kunnskapsbehov på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Årsakssammenhengene bak sykefravær og utstøting fra arbeidslivet er sammensatte og komplekse. Det er imidlertid klart at ulike typer helseproblemer, med påfølgende fare for langvarig eller permanent utstøting fra arbeidslivet, i mange sammenhenger kan ha sin årsak eller medvirkende årsak i arbeidsrelaterte forhold. Det er fortsatt stort behov for kunnskapsutvikling og forskning både på «gamle» og nye utfordringer på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Samtidig eksisterer det relativt mye data, dokumentasjon og kunnskap både om helse og levekår og om arbeidsmiljøet og forholdene på arbeidsplassen. Eksisterende registre, data og undersøkelser om helse og utstøting på den ene siden og eksponeringer og arbeidsmiljøforhold i norsk arbeidsliv, bransjer og virksomheter på den andre, er imidlertid i altfor liten grad koblet og sett i sammenheng. Det er således et stort behov både for bedre å systematisere og utnytte de data og den kunnskap man allerede har og for å utvikle ny kunnskap og forskning. Det er også behov for forskning om de faktorer som kan bidra til å redusere risikoen for storulykker og sammenhengen mellom dem.

Arbeidsmiljøkunnskap blant ledere

Arbeidsmiljøloven § 3-5 fastsetter at arbeidsgiver, dvs. virksomhetens øverste leder, skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Bestemmelsen setter imidlertid ikke noe spesifikt krav til omfang eller innhold i opplæringen. Arbeidsmiljømyndigheten må i dialog med bransjeorganisasjonene etablere krav til opplæringen som både ivaretar målsettingen om å sikre grunnleggende arbeidsmiljøkunnskap hos ledere og behovet for en fleksibel gjennomføring av opplæringen.

Mål og strategier

Delmål 1: Forebygge og redusere ulykker, yrkesrelaterte sykdommer og skader

Se til at virksomheten selv forebygger ulykker, yrkesrelaterte sykdommer og skader

Det er arbeidsgiverne/virksomhetene som har ansvaret for å etterleve regelverket og sørge for et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid slik at risikoen for arbeidsrelaterte skader og sykdommer reduseres. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene etterlever arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen.

Tilsynsetatenes klare og uavhengige roller må ivaretas slik at etatene fremstår som selvstendige kontrollorganer med solid kunnskap og evne til å håndheve regelverket i tråd med intensjonene. Etatsstyringen er derfor basert på mål- og resultatstyring slik at departementet så godt som mulig kan forsikre seg om en effektiv og hensiktsmessig virkemiddelbruk i tråd med prioriteringene.

Regelverk

Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen er det sentrale virkemiddelet for regulering av arbeidsgiver og arbeidstakeres rettigheter, plikter og atferd. Målet er at lovgivningen skal sikre en god balanse mellom arbeidstakernes behov for beskyttelse og virksomhetenes behov for fleksible løsninger. Regelverket danner således utgangspunkt for virksomhetenes systematiske HMS-arbeid ved bl.a. å stille krav til tilfredsstillende nivå på HMS-arbeidet.

I tråd med føringene i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) og Innst. O nr. 100 (2004-2005), har departementet igangsatt et prosjekt for vurdering av den videre oppfølging av bedriftshelsetjenesten. I nært samarbeid med arbeidslivets parter og berørte myndigheter vurderes både bedriftshelsetjenestens roller, ansvar og oppgaver, videre utbyggingskrav og behovet for kvalitetskrav eller godkjenningsordning rettet mot bedriftshelsetjenesten. Prosjektet skal avsluttes høsten 2007. Prosjektet vil bli nærmere omtalt i Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering.

Tilsyn

For å se til at virksomhetene etterlever regelverket benytter tilsynsmyndighetene ulike virkemidler som kontroll og veiledning, veivising og informasjon. Tilsynet er risikobasert, det vil si at utpekingen av virksomheter og sikkerhetsrelevante forhold for tilsyn skjer på grunnlag av en vurdering av hvor og når risikoen for helseskader og ulykker er størst. I tillegg til å kontrollere at virksomhetene har systemer og rutiner som sikrer etterlevelse av regelverket, vil det i mange tilfeller også kunne være nødvendig og effektivt å være veiviser overfor virksomhetene mht. å formidle kunnskap om bl.a. risikoforhold, årsakssammenhenger, regelverk og god praksis.

Et eksempel på en tilnærmingsmåte er Arbeidstilsynets nasjonale og lokale tilsynskampanjer i bransjer eller lignende som er utvalgt på bakgrunn av risikoanalyser. Kampanjene kan ha fokus på flere aktuelle tema for eksempel belastningslidelser, organisatoriske problemstillinger mv. Ved å gå tungt inn i en bransje på denne måten vil tilsynsmyndighetene i tillegg til å kontrollere etterlevelse av regelverket også få en grundig innsikt i bransjespesifikke problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø. Erfaringene så langt tilsier at slike aksjonsformer og en kombinert bruk av virkemidlene tilsyn, veivisning og informasjon, vil ofte kunne gi konkrete resultater og et kunnskapsmessig løft for virksomhetene.

Petroleumstilsynet innretter sitt tilsyn bl.a. i forhold til hvordan bransjen er organisert. Operatøren vil ofte organisere virksomheten med bruk av underentreprise i flere ledd. Dette har gitt Petroleumstilsynet en utfordring i forhold til å få oversikt over ansvarsforholdene. De har derfor funnet det strategisk riktig å rette sitt tilsyn mot rettighetshaver og operatør for å se i hvilken grad de etterlever sitt påseansvar for hele kontraktskjeden. Dette har i mange tilfeller vist seg å være en riktig tilnærming, men i tillegg er det nødvendig å rette tilsyn også direkte mot de enkelte ledd i kontraktskjeden for å kontrollere at regelverket faktisk etterleves.

Petroleumsvirksomhet i nordområdene reiser spesielle utfordringer. Det funksjonelle regelverket vil bety at det stilles strengere krav til etterlevelse av regelverket i f.eks. miljøsårbare områder.

Tilsynsetatenes koordineringsroller

Petroleumstilsynets myndighetsansvar ble ved Kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003 fastsatt til å omfatte enkelte nærmere definerte petroleumsanlegg på land. Petroleumstilsynets koordineringsrolle, jf. kgl.res. 28. juni 1985, ble bestemt videreført og revitalisert for hele myndighetsområdet. Det arbeides med den praktiske implementeringen av rollen.

Petroleumstilsynets rolle som koordinerende myndighet også for enkelte anlegg på land, medfø­rer behov, og legger til rette for utarbeidelse av regler som regulerer petroleums­virksomheten på sokkelen og på land som en helhet. Samtidig må det tas hen­syn til de eventuelt særskilte forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virk­somheten og reguleringen av annen virksomhet på land for øvrig. Nytt regelverk var opprinnelig planlagt å tre i kraft 1. januar 2007, men på grunn av behov for nødvendige avklaringer er denne tidsplanen forskjøvet. Sannsynlig ikrafttredelse er 1. januar 2008.

Arbeidstilsynet ble ved kgl.res. 17. september 2004 utpekt som koordinerende etat for virksomhetsrettet tilsyn med helse, miljø og sikkerhet på land, med unntak av petroleumsanlegg underlagt Petroleumstilsynets ansvarsområde. Arbeidstilsynets koordinerende rolle skal sikre en enhetlig myndighetsopptreden overfor virksomhetene, både på sentralt og lokalt nivå. Det forutsettes hensiktsmessig samarbeid med de andre koordineringsregimene, også i forbindelse med utvikling av nytt regelverk.

Samarbeid med partene i arbeidslivet

Samarbeid, informasjon og medvirkning i forhold til partene i arbeidslivet på lokalt og sentralt nivå, ses som en viktig forutsetning for å utvikle og forankre gode og balanserte løsninger på de utfordringer arbeidslivet står overfor. I tillegg til partenes deltakelse i offentlige utvalg, høringer og involvering i forbindelse med større satsinger e.l., er det etablert faste møtearenaer, herunder Arbeidslivspolitisk råd for overordnede politiske spørsmål. Videre er det etablert faglige råd for Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Petroleumstilsynet.

Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko

Generelt er det behov for å få bedre kunnskap om både fysiske og psykososiale/organisatoriske faktorers betydning for arbeidsmiljø, sykefravær og uføretrygding. Videre er arbeidsvilkår, som arbeidstid og ansettelsesformer, også sentrale tema. Det samme gjelder tema som organisasjonsforhold, tariffavtaler og andre spørsmål innenfor det tariffrettslige området. Lønns- og arbeidsvilkår for utsatte grupper, bl.a. som følge av økt og økende arbeids- og tjenesteinnvandring er også et område der kunnskapsbehovet er stort.

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse (NOA) ble i 2006 etablert ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Formålet med etableringen er å ta tak i utfordringen med å utnytte eksisterende registre, data og dokumentasjon bedre og få et mer systematisk og klarere bilde av sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold og helseeffekter samt hvordan disse sammenhengene utvikler seg over tid. NOA skal bl.a. systematisere, sammenstille og forbedre relevante data og informasjon og gjøre dette tilgjengelig for aktuelle aktører på arbeidsmiljøfeltet, enten dette er myndighetene, arbeidslivets parter, forsknings- og utredningsmiljøer eller allmennheten for øvrig. Målsettingen er således å utvikle et godt felles kunnskapsgrunnlag for aktørene på arbeidsmiljøområdet til å utforme politikk, strategier og prioriteringer –både på nasjonalt, bransje- og virksomhetsnivå. Både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet vil være viktige leverandører av data til NOA.

En viktig del av arbeidet med å redusere risiko for storulykker er å øke kunnskapen om risikoforholdene i virksomhetene slik at disse har mulighet for å gjennomføre nødvendige tiltak. Arbeidet med fellesprosjektet mellom Petroleumstilsynet og partene «Utvikling i riskonivå –norsk sokkel» (RNNS) skal fortsette og videreutvikles til også å gjelde landanleggene innenfor petroleumsvirksomheten. RNNS har et hovedfokus på storulykker og alvorlig personskade. NOA og RNNS skal utvikle et nært samarbeid og samordne metoder og informasjon på relevante områder. Det er en stor utfordring for både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet å forbedre og operasjonalisere informasjon fra NOA og RNNS.

St.meld. nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten peker på behov for fortsatt økt kunnskap om HMS og utvikling av bedre metoder for sikker drift innenfor petroleumsområdet. Viktige forskningsbehov fremover finnes bl.a. innenfor områdene risikostyringsmodeller- og verktøy, utfordringer knyttet til globalisering, nye driftsformer (bl.a. integrerte operasjoner), helse, utstøting og HMS-kultur. Regjeringen vil videreføre forskningsinnsatsen på dette området og det skal rettes økt fokus på bl.a. arbeidstidsordninger og kjemikalieeksponering, jf. omtale av PETROMAKS under kap. 601, post 50.

Ny og bedre kunnskap om årsaker til de ovennevnte forhold er helt essensielt for hvordan myndighetene skal innrette sin innsats for måloppnåelse i fremtiden. Det vil kunne gi et bedre grunnlag for bl.a. vurdering av risiko som igjen vil danne grunnlag for utvikling av regelverk, innretting av tilsynsinnsats mv. Det er også strategisk viktig at ny og bedre kunnskap om bl.a. årsaker til arbeidsrelaterte helseskader, ulykker og sykdom formidles til de aktuelle virksomhetene slik at disse kan anvende kunnskapen til å gjennomføre forebyggende tiltak.

Delmål 2: Styrke innsatsen ytterligere på visse områder for å forebygge utstøting fra arbeidslivet og sikre individuell tilrettelegging

Arbeidsgiver har ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved å gjennomføre et systematisk og godt HMS-arbeid. Dette gjelder også i omstillingsituasjoner og andre situasjoner som kan innebære en særlig risiko for at folk støtes ut av arbeidslivet. Arbeidsgivers ansvar innebærer et ansvar for å iverksette konkrete og aktive tiltak som reduserer risikoen for helsebelastninger og dermed motvirker utstøting. Myndighetene må fra sin innfallsvinkel stille krav til aktivitet og følge disse kravene opp gjennom sine virkemidler.

Bidra til identifisering av bransjetilpassede arbeidsmiljøstrategier og –tiltak i bransjer med store utstøtingsproblemer

Departementet har bedt Arbeidstilsynet ta initiativet til å undersøke om det gjennom en større grad av bransjetilpasning og bransjeforankring av arbeidsmiljøtiltak er mulig å forbedre arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet og øke den reelle pensjoneringsalderen i to utvalgte bransjer med store utstøtingsproblemer. Fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 har sykefraværet steget i de fleste næringer. Helse- og sosialtjenester skiller seg imidlertid ut med den sterkeste veksten, og sykefraværet ligger på et høyt nivå. Departementet antar derfor at denne sektoren bør være den ene av de to bransjene, men overlater den endelige utvelgelsen av bransjer til de samarbeidende parter i prosjektet. Forutsetningen for å kunne identifisere hvilke ytterligere arbeidsmiljøtiltak som bør iverksettes i en bransje for å redusere utstøting er imidlertid at arbeidslivets parter, som kjenner disse bransjene svært godt og har påvirkningsmuligheter i forhold til dem, engasjerer seg. Dette må anses avgjørende for en vellykket gjennomføring.

Departementet ser for seg at partene på bransjenivå sammen med Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten frembringer mer presis kunnskap om hva de ulike aktører bør gjøre for å få best mulig effekt av innsatsen. Viktige spørsmål vil blant annet være hvilke elementer i disse bransjenes arbeidsmiljø som har stor betydning for arbeidstakernes helse og velferd, sykefravær og pensjoneringsatferd, hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes fra henholdsvis virksomhetenes og myndighetenes side. Neste fase av prosjektet tenkes å bestå i å prøve ut i praksis om disse skreddersydde strategier og tiltak gir resultater i form av bedre arbeidsmiljø, redusert sykefravær og økt pensjoneringsalder.

Arbeidstilsynet forutsettes å ha prosjektansvaret og prosjektet kan da forankres i Arbeidstilsynets partsammensatte fagråd som i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten skal stå for den konkrete utvelgelse av bransjer og gjennomføringen av prosjektet. Dette vil kunne bety at det etableres en tilsvarende måte å arbeide på som den Petroleumstilsynet og arbeidslivets parter har offshore og på nærmere angitte landanlegg.

Bidra til utvikling og gjennomføring av samhandlingsmodell mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten

Samhandlingsprosjektet

Både tilsynsmyndighetene og Arbeids- og velferdsetaten har funksjoner og oppgaver knyttet til å forhindre at personer som har fått sin arbeidsevne redusert faller ut av arbeidslivet. For å nå delmål 2 er det viktig at myndighetenes virkemidler på dette feltet fungerer mest mulig optimalt og samordnet. Myndighetene har derfor iverksatt et prosjekt, Samhandlingsprosjektet, som har som målsetting å fremskaffe en grundig analyse og tilråding om hvordan etatene hver for seg og i samarbeid kan arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått sin arbeids-/funksjonsevne redusert, forlater arbeidslivet og blir mottakere av passive trygdeytelser. Det skal også drøftes hvilke former for samarbeid og arbeidsfordeling som vil være hensiktsmessig i forhold til å forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer og sykefravær.

Som ledd i å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag skal departementet utlyse og igangsette et FoU-prosjekt. Det skal innhentes kunnskap om norske virksomheters tilretteleggingspraksis og resultater. Videre skal det innhentes kunnskap om norske myndigheters praksis for å veilede, kontrollere og rådgi for å påvirke virksomhetene til å ivareta sitt ansvar og til å strekke seg lengst mulig for å beholde sine arbeidstakere.

Økt fokus på virksomhetenes oppfølging av arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet

Tilsynsmyndighetene påser at virksomhetene som ledd i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet også har innarbeidet rutiner og aktiviteter for sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de sykdomstilstandene som klart hyppigst fører til langvarig sykefravær og varig utstøting fra arbeidslivet. Det er derfor viktig at myndighetene har et særlig fokus på virksomhetenes oppfølging i forhold til denne type lidelser.

Delmål 3: Sikre arbeidstakeres rettigheter og medbestemmelse

Forenkle og modernisere regelverk på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen er det sentrale virkemiddelet for regulering av arbeidsgivere og arbeidstakeres rettigheter, plikter og atferd. Målet er at lovgivningen skal sikre en god balanse mellom arbeidstakernes behov for beskyttelse og virksomhetenes behov for å møte stadig nye krav.

Den nye arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2006. Et inkluderende arbeidsliv og vern av arbeidstakernes helse og trygghet er lovens overordnede hensyn. Loven skal bidra til at flest mulig kan delta lenger i yrkeslivet og at færrest mulig støtes ut til uførepensjon eller lignende.

«Regelhjelp.no» er en internettbasert bransjerettet regelverksveiviser som skal gjøre det enklere, særlig for små og mellomstore bedrifter, å finne ut hvilke krav på HMS-området som er særlig viktig for dem. Veiviseren ble etablert for 10 bransjer 1. september 2005 og omfatter regelverket til etatene for næringslivsrettet tilsyn, dvs. Statens forurensingstilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Mattilsynet. Veiviseren bygges nå suksessivt ut og skal innen utgangen av 2007 omfatte om lag 50 bransjer.

I 2002 –2005 ble det arbeidet med forenkling av forskriftene til Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Målet for prosjektet var økt brukerorientering og forenkling i form av et felles forskriftsverk for etatene med en enklere regelverksstruktur og færre forskrifter. Justisdepartementet/DSB konkluderte i 2005 at det ville være vanskelig å innlemme deres regelverk i en felles forskriftsstruktur. Arbeidet med en enklere forskriftsstruktur og færre forskrifter videreføres imidlertid for så vidt gjelder Arbeidstilsynets forskrifter. Det tas sikte på at utkast til nytt forskriftsverk skal forelegges departementet i løpet av våren 2007. Utviklingen av ny forskriftsstruktur skjer i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

Regelverksprosjektet i Petroleumstilsynet er omtalt under koordineringsrollene ovenfor.

Revisjon av arbeidstvistloven

Utvalget for tarifforhandlingssystemets (Stabel-utvalget) omfattende gjennomgang av arbeidstvistloven ble lagt fram i NOU 2001: 14. Det var en bred enighet i utvalget om at det er behov for en teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven. Språket er gammelmodig og til dels vanskelig tilgjengelig. Loven inneholder også enkelte umoderne betegnelser og løsninger og bør på flere punkter tilpasses den tekniske utviklingen.

Departementet vil derfor foreta en teknisk og språklig revisjon av arbeidstvistloven, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen.

Styrke innsatsen for bekjempelse av sosial dumping

Regjeringen la fram en handlingsplan mot sosial dumping i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006. Handlingsplanen omfatter tiltak som regjeringen mener kan bidra til å nå målet om et seriøst arbeidsmarked og ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle, jf. boks 6.4.

Helhetlig tilnærming til arbeidstakernes rett til informasjon, drøfting og medbestemmelse

Arbeidstakernes rett til informasjon, drøfting og medbestemmelse er forankret i flere regelsett, bl.a. i arbeidsmiljøloven og i selskapslovgivningen. Departementet ønsker å ha en helhetlig tilnærming til dette området, slik at rettighetene og mulighetene fremstår som lett tilgjengelige, tilpasset de ulike situasjonene der informasjon og drøfting er aktuelt og at reglene praktiseres på en slik måte at det gis mulighet til reell medvirkning fra arbeidstakernes side i beslutninger som berører deres arbeidssituasjon.

Arbeidstakernes rett til å være representert i virksomheters styrende organer virker ikke så godt kjent, til tross for at reglene kom på 1970-tallet. I mange virksomheter har arbeidstakerne ikke benyttet denne muligheten selv om de har rett til å kreve dette. Departementet vil derfor se nærmere på tilgjengeligheten av regelverket og eventuelt styrke informasjonsarbeidet slik at reglene blir bedre kjent.

Miljøpolitikk for arbeidsmiljø- og sikkerhet­sområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har få egne mål knyttet til ytre miljø. Det legges imidlertid til grunn at innsatsen på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet også vil ha stor innvirkning på ytre miljø. Sikkerhetsregelverket offshore forhindrer f.eks. akutte utslipp til vann. Kjemikalier som påvirker arbeidstakerne vil også kunne ha en negativ effekt på det ytre miljøet. Samtidig vil det kunne være motstridende interesser i forhold til beskyttelsen av henholdsvis arbeidstakerne og ytre miljø. F.eks. kan enkelte kjemikalier som man har gode metoder for å beskytte arbeidstakerne mot være særlig skadelige for miljøet, og kjemikalietyper som ikke har så stor innvirkning på det ytre miljøet vil det kunne være vanskelig å gi arbeidstakerne tilstrekkelig beskyttelse mot. Det er derfor nødvendig å få til en samhandling slik at man ivaretar både arbeidstakernes beskyttelsesbehov og behovet for beskyttelse av det ytre miljøet.

Anmodningsvedtak nr. 460, 13. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget på egnet måte en nærmere utredning av omfanget og bruken av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven».

Sentio AS har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomført to undersøkelser på hvor mange arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven fordi de har stillinger som er «ledende eller særlig uavhengig». Stortinget forelegges med dette resultatet av undersøkelsene.

I en undersøkelse basert på intervjuer med personalsjefer/ledere fant man at to av fem virksomheter har ansatte som er unntatt bestemmelsene om arbeidstid. Sentio AS peker på at estimerte tall viser at om lag 7 pst. av norske arbeidstakere er unntatt. Det vil si i overkant av 160 000 arbeidstakere. Det er flere menn enn kvinner som er unntatt, (om lag 123 000 menn og 38 000 kvinner). Bank og finans, transport og telekommunikasjon samt olje- og gassutvinning har alle en høyere andel ansatte som er unntatt enn andre bransjer. Undersøkelsen viser imidlertid at det er en stor gruppe arbeidstakere som ikke får ordinær overtidsbetaling.

I en undersøkelse basert på en survey av yrkesaktive personer over 18 år var de viktigste funnene at 19 pst. av arbeidstakerne i undersøkelsen oppgir i praksis å være unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. Dette utgjør i overkant av 380 000 arbeidstakere i Norge. Samtidig viser resultatene at over én av 10 yrkesaktive vet ikke om de er unntatt fra bestemmelsene. Sentio AS peker på at beregninger basert på informasjon om arbeidstid og godtgjøring for merarbeid indikerer at andelen som er unntatt er noe lavere enn anslaget ovenfor. Et mer reelt anslag er i underkant av 17 pst. Sentio AS anslår at dersom en kun ser på personer som er definert til ledende eller i særlig uavhengige stillinger er andelen om lag 13 pst.

Sentio AS peker på at det kan være flere årsaker til at resultatene i de to undersøkelsene er forskjellige, og at det kan indikere at kunnskapsnivå om loven og forståelsen av begrepene ikke er gode nok. En «særlig uavhengig stilling» kan tolkes ulikt av de ulike partene. Sentio AS antar at det reelle tallet vil ligge på om lag 10 pst. av arbeidsstyrken, og peker på at det er behov for mer informasjon for å øke kjennskap og forståelsen av begreper og lovverk.

Departementet vil i samråd med partene vurdere eventuelle tiltak for å sikre begrensning av andelen som skal unntas fra bestemmelsene, i tråd med bestemmelsenes intensjoner.

Strategiske mål

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv er et av regjeringens hovedmål. Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. Deltakelse i arbeidslivet er den beste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindividet skal få utnyttet sine muligheter. Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefraværet, og legge til rette for effektive attførings- og rehabiliteringsløp og for at alle som kan skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå. Dette legger til rette for økt arbeidsinnsats på sikt.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for folketrygdens inntektssikringsordninger pga. sykdom og aleneomsorg for barn, oppfølgingen av sykefraværet, gjennomføring og oppfølging av tiltak i forbindelse med medisinsk rehabilitering og yrkesmessige attføring og for tiltak for uføre og enslig mor eller far.

Arbeids- og velferdsetaten har det operative ansvar for forvaltningen av disse ordningene. Etaten skal påse at arbeidsrettede tiltak iverksettes så tidlig som mulig i dialog med stønadsmottakeren.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og ufordringer

Utviklingen i antall mottakere av helserelaterte ytelser

Siden andre halvdel av 1990-tallet har det vært en betydelig vekst i antall mottakere av helserelaterte ytelser.

¹ Tallene avviker fra tidligere års statistikk, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), grunnet endringer i tellemåte.

Fra 2004 til 2005 gikk sykefraværet ned fra 7,1 til 6,7 pst. (årstall). Statistikken viser at både antall sykmeldte og varigheten på sykmeldingsperioden er redusert i løpet av året. Denne utviklingen kan blant annet forklares med endringene i regelverket for sykmelding fra 1. juli 2004. I løpet av 2. halvår 2005 økte imidlertid sykefraværet igjen. Økningen har fortsatt gjennom 1. halvår 2006.

Det var en nedgang i antall mottakere av rehabiliteringspenger i 2004, samtidig som det var en betydelig økning i antall mottakere av attføringspenger. Den kraftige nedgangen i antall rehabiliteringspengemottakere skyldtes i hovedsak at det fra 1. januar 2004 ble innført en hovedregel om tidsbegrensning på ett år for å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser (med unntak for alvorlig sykdom eller skade). Nedgangen i antall mottakere har også sammenheng med at det fra samme tidspunkt ble innført en lovbestemt plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløpet av sykepengeperioden, samt å foreta en ny vurdering etter seks måneder på rehabiliteringspenger. Som følge av disse regelendringene har det vært en økning i antall mottakere av attføringspenger i 2005. Gjennomsnittlig var det 67 800 mottakere av attføringspenger i 2005, som i forhold til 2004 er en økning på 8,5 pst.

Uføreytelsene er delt i tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon. Fra 2001 til 2005 økte antall personer med uføreytelser med vel 34 300 personer. Dette tilsvarer en økning på over 12 pst. Ved utgangen av 2005 var det 319 700 personer som mottok en uføreytelse, noe som er en økning på 2,8 pst. i forhold til 2004.

De nye mottakerne av uføreytelser i 2005 fordeler seg med omlag 35 pst. på tidsbegrenset uførestønad og 65 pst. på varig uførepensjon. Andelen nye mottakere på tidsbegrenset uførestønad er stadig økende og i l. halvår 2006 var den oppe i 42 pst.

Utviklingen i andel aktive stønadsmottakere blant enslige forsørgere

Fra 2001 til 2005 ble antall personer med overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn redusert fra 45 600 til 41 000. Dette tilsvarer en reduksjon på 10 pst. I denne perioden har det vært en svak økning i antall mottakere av overgangsstønad, mens det har vært en sterkere nedgang i antall mottakere av stønad til barnetilsyn. Disse endringene kan i stor grad forklares av regelendringer i perioden.

Rikstrygdeverket foretok en gjennomgang av ulike sider ved stønadsordningen for enslige forsørgere etter reformen i 1998. I rapport 03/2006 (Enslige forsørgere –økonomisk situasjon og aktivitet i perioden etter reformen i 1998) defineres aktiv stønadsmottaker slik: «Enslige forsørgere som er i arbeid med redusert overgangsstønad og/eller bare stønad til barnetilsyn med inntekt over 1,5 G. Som aktive blir også regnet de som er registrert som brukerkontakter».

Rapporten viser at andelen aktive stønadsmottakere har steget, og har de siste årene utgjort om lag 80 pst. Andelen som er i arbeid, og andelen som har redusert overgangsstønad har vært økende, mens andelen som er under utdanning har vært synkende.

Andelen som mottar stønad til barnetilsyn økte betydelig de første årene etter reformen, men har gått ned de siste årene. Den sterkeste nedgangen kom i forbindelse med bortfall av stønad til mottakere med inntekt over 6 G fra 1. januar 2004.

Når yngste barn fyller 3 år, inntrer aktivitetskravet. Aktivitetskravet innebærer at forsørgeren skal være i arbeid, utdanning eller være arbeidssøker. Blant enslige forsørgere med barn under 3 år er andelen aktive på 50 pst, mens for enslige forsørgere med barn over 3 år har andelen økt og er på 91 pst i 2005.

Utfordringer

Regjeringen vil legge forholdene til rette for at flest mulig får mulighet til å delta i arbeidslivet. Samtidig skal de som opplever svikt i arbeidsevnen sikres økonomisk og sosial trygghet. Målet om flere i arbeid og færre på trygd er grunnleggende for å kunne møte det framtidige behovet for arbeidskraft og de finansielle utfordringene som velferdsstaten står overfor. Deltakelse i arbeidslivet er også viktig for den enkelte ved at det normalt gir høyere inntekt, sosial tilhørighet og en opplevelse av å være til nytte.

Regjeringen er opptatt av at alle som mottar helserelaterte ytelser skal få en god og målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet.

Det viktigste oppfølgingsarbeidet skjer på arbeidsplassen. Arbeidsgiver og arbeidstaker har fått et større ansvar, blant annet for å kartlegge arbeidstakerens funksjonsevne, muligheter og behov for tilrettelegging og oppfølging. Dette arbeidet må imidlertid kunne trekke på et helhetlig og koordinert støtteapparat, noe som krever innsats fra ulike aktører på tvers av etats- og fagskiller. Regjeringen mener at etableringen av den nye Arbeids- og velferdsetaten er et viktig grep for å kunne yte en slik bistand.

Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Meldingen vil omhandle politikken for å styrke sysselsettingen og inkludere personer som har falt ut av, eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet.

Meldingen vil følge opp NAV-reformen: Ny arbeids- og velferdsforvaltning (St.prp. nr. 46 (2004-2005), Innst. S. nr. 198 (2004-2005), Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) og Innst. O. nr. 55 (2005-2006)). Stortingsmeldingen vil gi en bred gjennomgang av mål, strategier og virkemidler for å støtte opp under arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid, enklere og bedre tilpasset service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle skal kunne arbeide og delta etter evne.

Ambisjonene i stortingsmeldingen er å kombinere og balansere målene om arbeid, selvforsørging, økonomisk trygghet, fordeling, forutsigbarhet, enkelhet og aktiv brukermedvirkning. Meldingen gjennomgår ytelser ved arbeidsløshet og redusert arbeidsevne pga. sykdom, og helsemessige og sosiale problemer. Det legges vekt på å se ulike typer virkemidler, ytelser og tjenester i sammenheng, og hvordan disse kan virke best mulig sammen. Meldingen må ses i sammenheng med et offentlig utvalg som utreder uførepensjonsordningen som ledd i pensjonsreformen.

I sammenheng med stortingsmeldingen vil de arbeidsrettede tiltakene innenfor handlingsplanene mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen bli sett i et lengre perspektiv.

Målstruktur

I lys av de politiske ambisjonene om et mer inkluderende arbeidsliv, samt utfordringene som er reist ovenfor, legger departementet til grunn følgende målstruktur under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak for 2007:

Mål for resultatområde 4

Til hovedmålene er det knyttet ulike delmål som konkretiserer hvordan regjeringens ambisjoner skal nås. Arbeids- og velferdsetaten vil ha et særlig ansvar for å bidra til og legge til rette for å oppfylle disse delmålene. Nedenfor utdypes regjeringens strategier og tiltak under de enkelte målene for 2007, samt rapport og status for disse tiltakene for 2005 og 2006.

Hovedmål 1: Inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidslivinnebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass. Et godt arbeidsmiljøarbeid som fokuserer løpende og systematisk på forebygging og tilrettelegging er en forutsetning for å fange opp arbeidstakere som er i ferd med å utvikle et helseproblem og hindre at disse faller ut av arbeidslivet. Det forebyggende og tilretteleggende arbeidsmiljøarbeidet gir også erfaringer og kunnskap som kan bidra til å redusere barrierene for rekruttering av arbeidstakere med tilretteleggingsbehov. Arbeidsgiverens ansvar for å forebygge utstøting og legge til rette for utsatte arbeidstakere er løftet fram og tydeliggjort i den nye arbeidsmiljøloven.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 14. desember 2005 og tillegg av 6. juni 2006 skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres.

Etter gjennomgangen av virkemidlene er partene enige om at reduksjonen i arbeidsgiveravgiften for personer over 62 år blir endret fra 4 til 3 prosentpoeng. Dette gir et frigjort beløp i 2007 på 233 mill. kroner som partene er enige om å omdisponere til en målrettet satsing i IA-arbeidet.

Etter brev fra partene i arbeidslivet av 8. september 2006 er det nedsatt et utvalg som bl. a. skal vurdere tiltak for å få ned sykefraværet. Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for å endre fordelingen av 233 mill. kroner, vil regjeringen legge fram en sak for Stortinget.

Delmål 1.1 Bidra til å forebygge sykefravær og motvirke utstøting fra arbeidslivet

Strategier og tiltak

Samarbeidet med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv er videreført. En ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble undertegnet 14. desember 2005 for en ny fire­årsperiode (2006-2009). Videre har regjeringen og partene i arbeidslivet 6. juni 2006 undertegnet et tillegg til IA-avtalen som konkretiserer målformuleringene i IA-arbeidet og som tilpasser og målretter virkemiddelbruken innen IA-avtalen.

Den nye IA-avtalen har to overordnede mål:

• å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre «utstøtning» fra arbeidslivet

• å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold

De tre delmålene fra den forrige IA-avtalen er videreført i sin struktur, men er konkretisert både på nasjonalt nivå og virksomhetsnivå. Det er videre laget et samlet mål for alle delmålene som sier at det er en hovedmålsetting at andelen personer som mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser skal reduseres i forhold til nivået pr. 31. desember 2005.

Delmål 1 fra den forrige IA-avtalen er videreført. Målet er at sykefraværet i avtaleperioden skal reduseres med 20 pst. i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001. Delmål 2 i IA-avtalen om å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne er omtalt under delmål 1.2 nedenfor. Delmål 3 i IA-avtalen er å øke forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år med minimum 6 måneder for perioden 2001-2009.

På bakgrunn av økningen i sykefraværet og for å styrke sykefraværsarbeidet på den enkelte arbeidsplass, foreslår regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for sykepenger i hele sykepengeperioden. Regjeringen ønsker å videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet om gjennomføringen av IA-avtalen med det nye virkemiddelet på plass. Virkemidlene som i dag ligger i IA-avtalen videreføres.

Følgende tiltak foreslås innført fra 1. januar 2007:

• Tilretteleggingstilskuddet styrkes med 160 mill. kroner. Dette vil gi rom for å utvide ordningen til kjøp av gjenstander og utstyr på arbeidsplassen som supplement til eksisterende ordning med individuelle arbeidshjelpemidler. Ordningen vil også åpne opp for systemrettede tiltak i virksomhetene.

• Det vil bli iverksatt forsøk med finansiering av utdanningsvikariater og utdanningspermisjoner. Permisjonene forbeholdes arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, mens vikariatene forbeholdes arbeidssøkere som har vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. Tiltaket målrettes mot IA-virksomhetene. Det settes av 13 mill. kroner til dette i 2007.

• Arbeidslivssentrene i Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 24 mill. kroner i 2007.

• Forsøk med tilretteleggingsgaranti vil bli iverksatt i fem fylker i 2007 med sikte på at ordningen gjøres landsdekkende fra 1. januar 2008. Det settes av 13 mill. kroner til dette i 2007.

• Kjøp av helsetjenester gjeninnføres og det avsettes 20 mill. kroner i 2007 til dette formålet. Ordningen rettes mot lettere psykiske og sammensatte lidelser. Arbeidslivssentrene skal informere IA-virksomhetene om deres muligheter til kjøp av helsetjenester. Ordningen vil bli finansiert over kap. 726, post 70 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, men midlene vil bli stilt til disposisjon for Arbeids- og velferdsetaten.

• Det settes i gang tiltak for å synliggjøre seniorer som ressurs i arbeidslivet. Det settes av 3 mill. kroner til dette i 2007.

Rapport og status

Andelen personer som mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser i alderen 16-66 år har vært stabil gjennom 2006. Andelen utgjorde vel 18 pst. ved utgangen av 2005. Ved utgangen av første 1. halvår 2006 er andelen fortsatt om lag 18 pst.

Fra 2004 til 2005 gikk sykefraværet ned fra 7,1 pst. til 6,7 pst. I løpet av 2. halvår 2005 økte imidlertid sykefraværet igjen. Økningen har fortsatt gjennom 2006. Det totale sykefraværet i 1. kvartal 2006, korrigert for at påske falt i april, mens den var i mars i 2005, økte med 5,8 pst. sammenliknet med samme kvartal 2005. Sykefraværsnivået i 1. kvartal 2006 er nå bare 2,6 pst lavere enn i 1. kvartal 2001. Økningen i sykefraværet er størst blant kvinner. Dette henger sammen med at sykefraværet øker mest innen helse- og sosialtjenester (7,8 pst.), undervisning (5,7), varehandel, hotell og restaurantvirksomhet (4,7) og off. adm. og forsvar (4,4). Fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 var det en forskyvning fra kortere til lengre fravær. Andelen sykefravær som varte hele kvartalet gikk opp fra 26,4 til 28,3 pst. Utviklingen i regnskapstallene per. august 2006 bekrefter at sykefraværet fortsetter å øke.

Den forventede pensjoneringsalderen har vært tilnærmet stabil for personer etter fylte 50 år igjennom den første IA-perioden (2001-2005). Utviklingen har vært lik for ansatte i virksomheter med og uten IA-avtale.

Delmål 1.2 Øke andelen personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse over til arbeid

Strategier og tiltak

Med virkning fra 1. januar 2004 ble det lovfestet at attføring skal starte så tidlig som mulig. Fra 1. januar 2005 ble kravet om at hensiktsmessig attføring skal være forsøkt før en uføreytelse innvilges, skjerpet. Alle som søker om en uføreytelse skal ha gjennomført eller forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg, med mindre åpenbare grunner tilsier at det ikke er hensiktsmessig.

Alle som får innvilget rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad har et lovfestet krav på en individuell oppfølgingsplan og oppfølging i hele stønadsperioden. Stønadsmottakeren har en lovfestet plikt til å medvirke til dette. I disse planene er det viktig å snu fokus fra sykdom og begrensninger til å legge vekt på funksjon og muligheter.

Arbeidet med å bistå uføre som har mulighet til å gå tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen videreføres. Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er en del av den samlede innsatsen for å nå Intensjonsavtalenes delmål 2: «Å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne».

Regjeringen viderefører også tiltakene Lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister og Uførepensjon som lønnstilskudd, jf. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering. En av utfordringene er å finne fram til arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft og som ønsker å gi uførepensjonister mulighet til å komme tilbake til arbeid. Videre settes det i gang et forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Her er målet å øke yrkesdeltakelsen og forebygge uførepensjoneringen blant personer med nedsatt arbeidsevne. Se også omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked.

IA-avtalen er et viktig strategisk grep for å nå målet om å øke andelen av personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse over til arbeid.

De nasjonale mål under delmål 2 i IA-avtalen er konkretisert på følgende måte:

1. Redusere andel personer som går fra arbeid til passive ytelser. Et foreløpig måltall skal settes innen utgangen av 2006.

2. Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet (ekstern) attføring i sykmeldingsperioden.

3. Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid. Et foreløpig måltall skal settes innen utgangen av 2006.

Et bidrag i arbeidet med delmål 2 er IA-plasser. Målgruppen er personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart har behov for å videreutvikle sin funksjonsevne/arbeidsevne. En IA-plass er utprøving i en IA-virksomhet og kommer som et supplement til eksisterende ordninger.

Et annet virkemiddel er «Tilretteleggingsgarantien» som skal gjennomføres som forsøk i 5 fylker i 2007, med sikte på å gjøre ordningen landsdekkende fra 1. januar 2008. Gjennom denne ordningen skal arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne og arbeidsgivere få en garanti for tilrettelegging og oppfølging gjennom Arbeids- og velferdsetaten.

Rapport og status

Om lag 35 pst. av de som avsluttet en rehabiliteringspengeperiode i 2005 er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Dette omfatter personer som har overgang til et fullt arbeidsforhold eller en kombinasjon av trygd og arbeid.

I løpet av 2005 har omtrent 2 500 uførepensjonister kommet tilbake i arbeid på heltid, deltid, eller trappet opp arbeidsinnsatsen. Trygdekontorene har i 2005 vært i kontakt med 7 157 uførepensjonister for å drøfte muligheten for å komme tilbake i arbeid, eller øke arbeidsinnsatsen. Manuelle registreringer i trygdeetaten viser at over halvparten av disse, litt over 4 000, har sagt at de vil forsøke å komme ut i arbeid igjen.

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2005 gjaldt dette omlag 1 500 personer, eller 0,5 pst. av det totale antallet uførepensjonister.

I forbindelse med evalueringen av IA-avtalen i 2005 ble delmålet om å tilsette flere personer med redusert funksjonsevne ikke nådd. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen har det i IA-perioden (2001-2005) ikke vært noen økning i andelen funksjonshemmede i arbeid.

Hovedmål 2: Stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse

Å stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse innebærer at inntektssikringsordningene legges til rette slik at flere ønsker å øke sin yrkesdeltakelse.

Delmål 2.1 Stimulere mottakere av helserelaterte ytelser til inntektsgivende arbeid

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for å øke andelen av personer med helserelaterte ytelser som har inntektsgivende arbeid.

Tilknytning til arbeidslivet gjennom sykdomsperioden kan gjøre det enklere å komme tilbake til arbeid. Lovendringer innenfor de helserelaterte trygdeytelsene de siste årene har vært utformet med sikte på å fremme aktivitet framfor passivitet, hvor aktivitetskravet har vært et klart førende prinsipp. Et kontinuerlig og forsterket fokus på aktivitetskravet er vesentlig for å snu den negative utviklingen i sykefraværet og den økte tilstrømmingen til uføreytelsene.

Med virkning fra 1. juli 2004 ble det innført nye aktivitetskrav i sykmeldingsregelverket. Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være borte fra arbeidet. Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at den sykmeldte raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Samtidig ble legeerklæringen endret slik at det nå må dokumenteres at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelatert aktivitet iverksettes.

For å sikre at den yrkesrettede attføringen blir gjennomført på en effektiv måte blir det gitt kompensasjon for ulike typer utgifter i tilknytning til gjennomføring av et yrkesmessig attføringsløp. Dette gjelder særlig utgifter til skolegang.

Rapport og status

Som følge av de nye sykmeldingsreglene fra 1. juli 2004 økte andelen av personer som har graderte sykepenger. Samtidig gikk andelen av personer på aktiv sykmelding kraftig ned. Fra 2004 til 2005 har andel løpende sykefraværstilfeller med gradert sykemelding økt fra 16 til 18 pst.

En del har graderte ytelser, gjennomsnittlig utbetaling på rehabiliteringspenger var i 2005 på 88 pst., en svak nedgang fra om lag 90 pst. i 2004.

Gjennomsnittlig uføregrad for mottakere av uføreytelser er 85 pst. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere for de som mottar tidsbegrenset uførestønad.

Av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2004, hadde 23 pst. en arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

I sum ble det i 2005 utbetalt 1 461 mill. kroner til diverse attføringsstønader. Dette er en reduksjon på 6,3 pst. fra 2004. Nedgangen skyldes først og fremst en reduksjon i utgiftene til skolegang.

Delmål 2.2 Stimulere enslige forsørgere til økt yrkesaktivitet og utdanning

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for at enslig mor eller far kan delta i arbeidslivet enten helt eller delvis. Sammen med en mer aktiv oppfølging fra Arbeids- og velferdsetatens side, vil de gode forholdene på arbeidsmarkedet bidra til å gjøre det enklere for enslige forsørgere å oppnå eller beholde et arbeidsforhold.

Stortinget har bedt Regjeringen om å vurdere å endre folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn slik at regelverket også omfatter uføre aleneforsørgere som på grunn av sin uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre. Spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med tilleggs- og omprioriteringsproposisjonen våren 2006.

Rapport og status

Analyser av inntektsutviklingen blant enslige forsørgere viser en generell positiv utvikling, men også at enkelte grupper fortsatt forblir i lavinntektsgruppen.

Stadig flere enslige forsørgere har redusert stønad. Dette gjelder særlig enslige forsørgere med yngste barn over 3 år.

Halvparten av enslige forsørgere med yngste barn under 3 år er aktive (i arbeid eller under utdanning). Når yngste barn er over 3 år har andelen aktive økt til vel 90 pst.

Hovedmål 3: Inntektssikring

Inntektssikring innebærer rask og effektiv forvaltning av folketrygdordninger som sikrer inntekt ved egen sykdom (sykepenger), ved midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen (rehabiliterings- og attføringspenger), i forbindelse med uførhet og ved aleneomsorg for barn.

Delmål 3.1 Livsoppholdsytelser ved sykdom og aleneomsorg for barn

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker at mottakere av helserelaterte trygdeytelser skal være sikret et rimelig stønadsnivå.

Utmåling av helserelaterte ytelser er fastsatt i folketrygdloven. Ytelsesnivåene tar utgangspunkt i tidligere inntekt. For å sikre et rimelig inntektsnivå har de fleste ytelsene en garantert minsteytelse.

Hovedutfordringen er å begrense utstøting fra arbeidslivet og forebygge varig uførhet. Oppfølging av den enkelte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet må starte så tidlig som mulig. I denne sammenhengen må funksjon, muligheter og ressurser vektlegges.

Enslige forsørgere skal sikres en minsteytelse og skal gjennom lempelige avkortningsregler stimuleres til arbeidsinntekt.

Rapport og status

Gjennomsnittelig sykepengegrunnlag for alle grupper av mottakere av sykepenger (arbeidstaker, selvstendige mv.) var i 2005 på 253 314 kroner. Dette er en økning på nærmere 4 pst. fra 2004 hvor grunnlaget var på 243 988 kroner.

Blant rehabiliteringspengemottakere er det i underkant av 15 pst. som har en ytelse på 1,8 G eller mindre. Videre er det om lag 24 pst. som har en ytelse mellom 1,8 G og 2 G. Blant mottakere av attføringspenger er det 30 pst. som mottar minsteytelsen på 1,8 G.

Gjennomsnittlig ytelse til rehabiliteringspengemottakere var i 2005 på 163 320 kroner. En del har graderte ytelser. Gjennomsnittlig grad på rehabiliteringslengde var i 2005 på 88 pst., som er en svak nedgang fra om lag 90 pst. i 2004.

Gjennomsnittlig ytelse til attføringspengemottakere var i 2005 på 156 900 kroner.

Andelen uførepensjonister med utbetaling på under 100 000 kroner, uavhengig av uføregrad, er redusert fra 26 pst. i 2004 til 22 pst. i 2005. Blant mottakere av tidsbegrenset uførestønad er andelen mottakere med utbetaling på under 100 000 kroner, uavhengig av uføregrad, redusert fra 18 til 17 pst. fra 2004 til 2005.

Av enslige forsørgere med barn under 3 år mottok 62,3 pst. full overgangsstønad i 2005, mens blant enslige forsørgere med barn over 3 år mottok 20,5 pst. full overgangsstønad.