Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og politiske prioriteringer

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Foreldrepenger.

BLD har følgende hovedmål for sine politikkområder:

1. En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien.

2. Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom.

3. Full likestilling mellom kvinner og menn.

4. Forebygge og hindre diskriminering basert på kjønn og seksuell orientering.

5. Gode og trygge rammevilkår for forbrukerne.

6. En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

1.1 En trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien

Regjeringen vil fortsatt prioritere gode vilkår for barnefamiliene, blant annet gjennom videreføring av gode økonomiske overføringsordninger som foreldrepenger, kontantstøtte og barnetrygd. Satsene for kontantstøtte og barnetrygd videreføres nominelt. Det innføres et eget tillegg i barnetrygden for barn bosatt på Svalbard.

Familievernet er grunnstammen i hjelpetilbudet til familiene i forbindelse med samlivsproblemer og konflikter i parforhold. Familievernet utfører hovedtyngden av foreldremekling ved samlivsbrudd, som omfatter både gifte og samboende foreldre med barn under 16 år.

Regjeringen har for 2007 økt støtten til samlivskurset Godt samliv! som er et parkurs for førstegangsforeldre. Kurset er gratis og tilbys primært gjennom helsestasjoner, men med ulike aktører som kursholdere. Samlivskurset skal lære foreldrene om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i parforholdet. Å satse forebyggende i denne fasen kan bidra til å styrke familielivet generelt og redusere antall samlivsbrudd. Regjeringens mål er å gjøre tilbudet om parkurs for førstegangsforeldre tilnærmet landsdekkende.

Det foreslås å videreføre en rekke andre kurs og veiledningsprogrammer for å støtte familiene i håndtering av ulike utfordringer, som eksempelvis samlivskurset Hva med oss?, som er samlivskurs for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne, samt adopsjonsforberedende kurs og tilbud om foreldreveiledning.

1.2 Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom

Regjeringen bygger sin politikk på at foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner. Der familien selv ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår.

Regjeringen legger vekt på å videreutvikle et faglig godt barnevern med god ressursutnyttelse. Grad av utbygging og differensiering av tilbudene innen det statlige barnevernet varierer fortsatt mellom landsdelene. I 2007 vil arbeidet med å sikre et likeverdig tilbud i hele landet videreføres. Tiltak skal i størst mulig grad tilbys uavhengig av bosted og tilpasses det enkelte barns individuelle behov. Statistikk per 1. april 2006 viser en økning av antall barn under offentlig omsorg sammenliknet med tilsvarende periode året før. Det er lagt til grunn tilsvarende vekst for 2007 og bevilgningen til det statlige barnevernet er på denne bakgrunn foreslått økt med 105,8 mill. kroner.

Departementet vil i løpet av 2007 starte et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram rettet mot kommunene for å styrke kompetansen i det kommunale barnevernet. Målsettingen er å bedre kommunenes forutsetninger for å løse et økende antall sammensatte og komplekse barnevernssaker. Programmet skal bidra til å heve kompetansen i barnevernet gjennom et styrket etter- og videreutdanningstilbud til ansatte i barnevernet og styrking av praksisrelatert utviklingsarbeid på området barnevern ved enkelte høyskoler, slik at de kan gi et bedre regionalt tilbud til kommunene om opplæring og kursvirksomhet for kommunalt ansatte. Flerkulturell kompetanse vil inngå i programmet.

Utviklingen av en ny modell for institusjonsbehandling av ungdom med alvorlige atferdsvansker, MulitifunC (Multifunksjonell Behandling i Institusjon og Nærmiljø) fortsetter. Implementeringen av det nye tilbudet i Barne-, ungdoms- og familieetaten startet høsten 2005. I løpet av 2006 vil det være etablert et tilbud i alle regioner. Behandlingsmodellen vil bli evaluert i 2007 av Senter for studier av problematferd og innovativ praksis (UiO).

Satsingen fra 2006 overfor barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre vil bli videreført. Barn utsatt for vold kan ha fellestrekk med, og til dels de samme hjelpebehov som, barn av rusmisbrukende foreldre og/eller psykisk syke foreldre. Departementet vil i 2007 starte et utviklingsarbeid med tiltak for disse gruppene.

Som ledd i regjeringens samlede satsing på å bekjempe fattigdom, er det foreslått å øke bevilgningen til tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 10 mill. kroner for å styrke fattigdomsatsingen innenfor ordningen. Formålet er å bidra til bedre oppvekst- og levekår og å utjevne levekårsforskjeller blant barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer i områder med store levekårsproblemer. Midlene benyttes blant annet til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer og til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning.

Som en del av fattigdomsatsingen foreslås det videre å sette av 5 mill. kroner til tiltak for ungdom i risikosonen. Dette skal gå til utviklingsarbeid rettet mot ungdom som ikke mestrer utdanningsløpet og har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet.

Departementet vil videreføre innsatsen mot fattigdom blant barn, unge og familier gjennom barneverntjenesten. Arbeidet er knyttet til barneverntjenesten i utvalgte kommuner som skårer lavt på en rekke levekårsvariable.

Som del av regjeringens handlingsplan for inkludering og integrering av innvandrere, er det satt av midler til etablering av et mentorprosjekt for barn i grunnskolealder. Formålet er å gi barna positive rollemodeller som kan medvirke til at flere unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høyere utdanning.

Barne- og ungdomsutvalget ble nedsatt høsten 2005 for å vurdere den statlige støttepolitikken overfor de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene og leverte sin innstilling 29. juni 2006. Utvalget har vurdert prinsipielle spørsmål omkring de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes betydning i samfunnet og kommet med forslag til hvordan statlige myndigheter kan sikre best mulige rammevilkår for å fremme utvikling og vekst innenfor dagens ressursbruk. Utredningen er på høring høsten 2006. På bakgrunn av utredningen og høringsuttalelsene, vil departementet i 2007 vurdere behovet for endringer i politikken overfor organisasjonene.

1.3 Full likestilling mellom kvinner og menn

Regjeringen ønsker å vitalisere likestillingsarbeidet i Norge og bevilgningen til likestillingsarbeid foreslås styrket med 20 mill. kroner. Likestilling mellom kjønnene innebærer en omfordeling av makt og omsorg mellom menn og kvinner. For å komme videre i likestillingsarbeidet trengs en allianse mellom kvinner og menn. Departementet vil øke satsingen på det regionale likestillingsarbeidet. Det er stort behov for utviklingsarbeid, erfaringsspredning, opplæring og informasjon mht. integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i tjenesteproduksjon og planlegging lokalt og regionalt. Departementet vil gi tilskudd til regionale kompetansemiljøer og til tiltak og prosjekter som gir økt oppmerksomhet om kjønnslikestilling regionalt og lokalt og bidrar til å skape allianser mellom kvinner og menn. Departementet foreslår å øke bevilgningen til organisasjoner som arbeider med kvinnepolitiske, mannspolitiske og familiepolitiske saker og til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Departementet vil fremme tiltak for å få en mer likestilt omsorg og for å få ned konfliktnivået mellom foreldre etter samlivsbrudd. I tillegg vil en satsing på integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettarbeidet bidra til at de ulike politikkområdene er med på å fremme likestilling mellom kjønnene.

Regjeringen vil styrke fedres deltakelse i egne barns hverdag. Departementet vil, i samarbeid med Reform, andre departementer, partene i arbeidslivet med flere, initiere et arbeid med sikte på å synliggjøre og realisere menns omsorgspotensiale.

Regjeringen vil bekjempe skadelige tradisjonelle praksiser og vil styrke innsatsen mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen omfatter tiltak mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Kjønnslemlestelse er et menneskerettighetsbrudd og ble forbudt i egen lov i 1995. Det er nødvendig med kontinuerlig innsats for å hindre at slike overgrep blir utført og for å begrense skadevirkningene. BLD har pådriver- og koordineringsansvaret for det videre arbeidet mot kjønnslemlestelse. Det er behov for bedre kunnskap om omfanget av problemet og for informasjonsvirksomhet og holdningsskapende arbeid. Arbeidet vil foregå i dialog og samarbeid med innvandrerorganisasjoner og aktuelle kompetansemiljøer.

Arbeidet for å forhindre tvangsekteskap fortsetter. Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å foreta en kartlegging av tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Resultatene fra kartleggingen vil kunne benyttes som bakgrunn for å utforme forebyggende tiltak. Forebyggingskompetanse i hjelpeapparatet, herunder familievernkontorenes kompetanse, bør kunne utnyttes bedre på dette området. Det vil bli lagt vekt på videre kunnskapsbygging og på god informasjon, bl.a. om regelverket som skal forhindre tvangsekteskap.

Asylsøkere som kommer til Norge fra områder der kjønnslemlestelse og/eller tvangsgifte praktiseres, informeres i dag om at dette er ulovlig, straffbart og uakseptabelt i Norge. Som en del av handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen foreslås det at dette informasjonstiltaket utvides til å inkludere nyankomne familiegjenforente og kvoteflyktninger innenfor målgruppen.

Departementet vil prioritere forebygging av vold i nære relasjoner. Departementet vil fortsatt finansiere Reform – ressurssenter for menn og vil øke bidraget. Reform skal videreutvikle sitt arbeid mot sinnemestring, familieperspektiv på kjønnsroller, menns helse, utvikling av pappagrupper samt drive nettstedet sexhandel.no, som tar opp menns ansvar for ikke å bidra til handel med kvinner for prostitusjon.

1.4 Forebygge og hindre diskrimi­-neringer på grunnlag av kjønn og seksuell orientering

Regjeringen øker innsatsen for å sikre lesbiske og homofiles rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. Informasjon, kunnskap, målrettede tiltak og politisk handling er nøkkelen til bedre levekår. I dette arbeidet er det behov for et mangfold av innfallsvinkler, og mange aktører må involveres. Dette kan være ulike homopolitiske organisasjoner, ulike talerør for lesbiske og homofile (magasiner, nettsteder) og også enkeltpersoner som har ideer til gode prosjekter. Departementet vil samarbeide med berørte departementer for å følge opp de tiltak i St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg som ennå ikke er gjennomført. Det vil bli satt i gang ytterligere forskning om homofiles levekår. Det vil bli arrangert en erfaringskonferanse for å oppsummere status i arbeidet for homofiles rettigheter og gi retning til det videre arbeidet for å bedre lesbiske og homofiles levekår. Det foreslås økning av bevilgningene til homopolitisk arbeid med 6 mill. kroner.

1.5 Gode og trygge rammevilkår for forbrukerne

Regjeringen vil føre en politikk som ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter, og som sikrer forbrukerne gode og trygge rammevilkår.

Forbrukerorganisasjonene spiller en viktig rolle ved å uttrykke brukernes interesser overfor næringsliv og offentlig tjenesteyting, og bidra til at forbrukerhensyn balanseres mot andre interesser ved offentlige beslutninger. Driftsrammen til Forbrukerombudet foreslås økt for 2007.

Departementet skal utarbeide et forbrukerpolitisk handlingsprogram. Programmet skal gi en systematisk gjennomgang av utfordringer, mål og tiltak på områder som er viktige for forbrukernes hverdag. Programmet vil bli lagt fram i 2007. Det er satt av inntil 5 mill. kroner til programmet.

Lovgivning er et viktig virkemiddel for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter. Markedsføringsloven verner forbrukerne og bidrar samtidig til å skape ryddige og forutsigbare markedsforhold for næringsdrivende. Markedsføringsloven er under revisjon og et viktig element i revisjonen har vært å vurdere om lovens sanksjonssystem fungerer godt nok. Samtidig er lovens øvrige forbrukerbeskyttende bestemmelser gjennomgått, og det er utformet forslag om særskilte regler for markedsføring til barn og unge. Det tas sikte på å fremme forslag til revidert markedsføringslov for Stortinget i 2007.

Departementet fortsetter arbeidet med tiltak for å dempe det kommersielle presset mot barn og unge.

For å legge til rette for at publikum lettere skal kunne orientere seg i markedene for sparing, lån og ulike typer forsikring vil det bli igangsatt et arbeid for å etablere en forbrukerportal for finansprodukter.

Forbruksnivå og forbruksmønster i samfunnet har stor innvirkning på miljøet i vid forstand. For at forbrukerne skal kunne vektlegge miljømessige, etiske og sosiale aspekter ved produktene eller produksjonen, må det finnes lett tilgjengelig informasjon om disse forholdene. En generell utfordring er å standardisere og tilrettelegge informasjon, for eksempel gjennom frivillige merke- eller deklarasjonsordninger. Departementet deltar i et arbeid som er startet opp i regi av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO, med å utvikle en internasjonal standard for bedrifters og organisasjoners samfunnsansvar («social responsibility»).

Departementet tar også sikte på å styrke samarbeidet med frivillig sektor om informasjonstiltak overfor forbrukerne om miljømessige og etiske aspekter ved forbruket.

Under EUs program for forbrukerpolitikk deltar Norge i nettverket for europeiske forbrukerkontorer (ECC-net). Kontorene samarbeider om informasjon og assistanse til forbrukerne i spørsmål og saker om kjøp over landegrensene, herunder tvisteløsninger. Det norske kontoret, ForbrukerEuropa, er knyttet til og lokalisert i Forbrukerrådet.

1.6 En kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning

Departementet ønsker å sikre en kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, likestillings- og forbrukerforvaltning gjennom effektiv styring, organisering og drift av sektoren. Det vil bli lagt vekt på best mulig samsvar mellom prioriterte oppgaver og bruken av ressurser og kompetanse i departementet.

Departementet har satt i gang et arbeid for å kartlegge og forbedre måter kjønnsperspektivet ivaretas i oppgaveløsningen.

2 Oversikt over budsjettforslaget for BLD

2.1 Forslag til utgifter og inntekter fordelt på kapitler og postgrupper

2.2 Poster med stikkordet «kan overføres»

Under Barne- og likestillingsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

2.3 Merinntektsfullmakter

BLD foreslår at departementet i 2007 kan: