Post 50 Norges forskningsråd mv.

Medisinsk-, helse- og sosialfaglig forskning i regi av Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene gir kunnskapsgrunnlag for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt spesielt og innenfor sektoren generelt. Bevilgningen for 2007 skal dekke forskningsprogrammer herunder pågående prosjekter og andre langsiktige satsinger knyttet til helse- og omsorgssektoren. Fra 2006 er det etablert fem nye forskningsprogrammer i Norges forskningsråd:

• Helse- og omsorgstjenester,

• Folkehelse

• Psykisk helse

• Klinisk forskning

• Gen, miljø og helse

• Global helse- og vaksinasjonsforskning

• Program for rusmiddelforskning (under etablering)

Programmene har normalt en varighet på 4–5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Sosial- og helsedirektoratet representerer Helse- og omsorgsdepartementet i de etablerte programstyrene. Departementet mottar årsrapporter fra Forsk­ningsrådet.

Ved utarbeiding av de nye programmene har det vært et mål å få større programmer. I tillegg har det vært en viktig målsetting å klargjøre de ulike aktørenes finansieringsansvar slik at finansieringen blir samordnet. Dette er i tråd med føringene i St.meld. nr. 20 (2004–2005), «Vilje til forskning». Regionale helseforetak, universiteter og høyskoler har i første rekke ansvar for å finansiere mindre forskningsprosjekter utført av egne ansatte innenfor alle fagområder. Norges forskningsråd skal som hovedregel konsentrere sine tildelinger om større prosjekter.

For 2007 foreslås bevilgningen til Forskningsrådet økt med 8,7 mill. kroner.

Folkehelseprogrammet

Programmet skal bidra til å øke kunnskapen om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Prioriterte områder er fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og sosial ulikhet i helse. Videre skal forskningen på forebygging av tobakksskader videreføres. Også andre områder som alternativ behandling, spilleavhengighet og smittevern prioriteres.

Den tidligere strategiske satsingen på legemiddelepidemiologisk forskning videreføres innenfor Folkehelseprogrammet.

I tråd med St.meld. nr. 16 (2003 – 2004) «Resept for et sunnere Norge,» er forskning på de store folkesykdommene som hjerte-/karlidelser, kreft og diabetes, og på økende folkehelseproblemer som alvorlig fedme viktige satsingsområder. I Nasjonal strategi for kreftområdet(2006 – 2010) og Nasjonal strategi for diabetesområdet (2006 – 2010) er behovet for forskning på kreft og diabetes, herunder forekomst og forebygging fremhevet. Programmet skal fremme forskning av høy kvalitet med vekt på individuelle, sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold og hvordan effektive virkemidler for å fremme god helse kan utvikles. Programmet skal fremme forskning som utnytter data fra helseregistre og befolkningsundersøkelser.

Program for helse- og omsorgstjenester

Programmet skal stimulere til utvikling av relevant ny kunnskap om helse- og omsorgstjenesten.

Det finnes lite nasjonal forskning om styring, ledelse og prioritering i norsk helsetjeneste, og det er et stort behov for mer kunnskap. Dette er i tråd med St.meld. nr. 20 (2005 – 2005) «Vilje til forskning,» der det framgår at det er behov for å styrke forskning for politikkutforming og organisering av offentlig sektor. I denne sammenheng vil også komparative studier av ulike helsesystemer være relevant. Forskning som i sterkere grad retter seg mot helse- og omsorgstjenesten i kommunene og forskning som ser på samhandling mellom helse- og omsorgstjenestens ulike nivåer skal prioriteres i programperioden. Programmet vil omfatte forskning om effekter av ulike samhandlingsmetoder samt organisatoriske og økonomiske barrierer for samhandling. Videre vil programmet omfatte hvordan organiserings- og finansieringsmodeller påvirker situasjonen for brukeren.

Det er behov for å styrke den universitets- og høyskolebaserte forskningen, og å knytte denne tettere sammen med forskningen som foregår i instituttsektoren og i regi av regionale helseforetak. I programmet er betydningen av IKT viktig når det gjelder organisatoriske og ledelsesmessige forhold, for pasientflyt, informasjonsforvaltning og for helsetjenestens økonomi. Programmet for IKT i medisin og helse har bl.a. finansiert et prosjekt for forskning og utvikling av elektroniske pasientjournaler lokalisert ved NTNU med midler fra Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Prosjektet skal ferdigstilles i 2008.

For å styrke forskningen på omsorgstjenester, foreslås det å etablere egne regionale forsknings- og utviklingssentre knyttet til høyskolemiljøene som utdanner personell til helse- og sosialtjenesten. Sentrene skal bidra til forskningsformidling og kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren, og styrke fag og metodeutvikling i utdanningen i samarbeid med kommuner og fagmiljøer. Programmet foreslås økt med 5 mill. kroner.

Program for klinisk forskning

Gjennom programmet Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin (2000 – 2005) bidro Forskningsrådet til å finansiere forskningsprosjekter som har hatt til formål å gi resultater som kan få umiddelbar betydning for bedre diagnostikk, behandling og pleie av pasienter. Programmet har finansiert store randomiserte studier, fire kompetansesentre for klinisk forskning og to for odontologisk forskning. Kompetansesentrene har bidratt til å styrke kvaliteten på forskningsprosjekter. Programmet ble avsluttet i 2005. Fra 2006 videreføres satsingen på klinisk forskning gjennom ny programstruktur. Forskning på alternativ behandling ivaretas gjennom dette programmet samt Program for helse- og omsorgstjenester og Folkehelseprogrammet.

Programmet skal styrke klinisk forskning ved å støtte store kliniske nasjonale og internasjonale studier. Innenfor spesialisthelsetjenesten vil programmet prioritere større kostbare studier på tvers av helseregioner, som vanskelig oppnår finansiering gjennom andre tilskudd. Utenfor spesialisthelsetjenesten vil små og mellomstore, praksisnære studier prioriteres. Det skal åpnes for et bredt metodisk tilnærmingsgrunnlag. Legemiddelindustriuavhengige studier vil bli prioritert for å sikre forskning på pasientgrupper og problemstillinger som ikke prioriteres av legemiddelindustrien. Programmet skal også bygge opp og styrke forskningskompetanse der det er nasjonale behov for kompetanseoppbygging, som for eksempel innenfor allmennmedisin, odontologi og alternativ behandling.

Det foreslås å flytte 5,7 mill. kroner fra kap. 728, post 21, til kap. 701, post 50, til forskning på muskel- og skjelettlidelser. Det vises til at Nasjonalt ryggnettverk er reorganisert og at finansiering av forskning på rygg- og nakke skal ivaretas gjennom Forskningsrådet.

Program for gen, miljø og helse

Programmet skal framskaffe ny kunnskap om miljøfaktorers positive og negative innvirking på helsen og samspill med arvelige faktorer. Problemstillinger knyttet til barns helse og utvikling har spesielt prioritet. Miljøfaktorer kan være medvirkende årsak til sykdommer som kreft, luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, allergier og forstyrrelser i immunsystemet, reproduksjonssystemet og nervesystemet. En del av disse helseproblemene har økende omfang og særlig høy forekomst i Norge. Programmet vil legge vekt på å dekke den totale eksponeringen mennesker er utsatt for, både gjennom utemiljø og inneklima. Sentrale temaer er helseskadelige kjemikalier, hormonliknende stoffer, støv og partikler, ulike strålekilder, tobakksrøyk, fukt i bygninger og støy. I tillegg er det store utfordringer på mattrygghetsområdet, blant annet knyttet til helseeffekter av nye matprodukter, som for eksempel genmodifiserte produkter. Programmet vil også prioritere forskning på antibiotikaresistens for å få bedre kunnskap om bakgrunnen for at bakterier utvikler resistens, bedre innsikt i bakterienes og resistensfaktorenes spredning til omgivelser, mat, vann, dyr og mennesker, og for forebygging av sykehusinfeksjoner.

Program for psykisk helse

Program for psykisk helse erstatter det tidligere programmet Mental helse. Dette programmet hadde som formål å konsolidere og videreutvikle norsk forskning om mental helse både i dybde, kvalitet og bredde. Programmet la vekt på å fremme utviklingen av forskernettverk og videreutvikle forskningsmiljøer av særlig høy kvalitet. Det er fortsatt behov for å øke innsatsen innenfor forskning om psykiske helse, og på flere områder mangler kunnskap både om årsaksforhold, forebyggig og behandling. Program for psykisk helse sitt overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om psykisk helse med sikte på å fremme den psykiske helsen. Det er behov for ny kunnskap om barn og unges psykiske lidelser, og om psykisk helse og rusproblemer. Forskning om sosiale og kulturelle faktorer innen feltet psykisk helse vil også være sentralt i programmet. Relasjonelle aspekter er særlig viktige for forståelsen av psykisk helse og lidelser og av livssituasjonene til de individer som er rammet av lidelsen. Nyere internasjonale undersøkelser viser at 50–80 pst. av rusmiddelavhengige som er i behandling for rusmiddelbruk også har psykiske problemer. Det er derfor behov for satsing på forskning om sammenhengen mellom rusmisbruk og psykiske lidelser. . Innenfor de prioriterte områdene skal man fremme tverrfaglig forskning, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, forskning i et translasjonsperspektiv og forskning om psykologiske og psykiatriske aspekter ved somatisk sykdom.

Program for global helse- og vaksinasjonsforskning

Fra 2006 er det tidligere programmet Global helse utvidet med en større bevilgning til vaksinasjonsforskning. I den forbindelse har programmet også endret navn De to delene av programmet vil ha atskilte budsjetter og egne utlysninger. Fra norsk hold er det i flere år påpekt at det internasjonalt må settes inn større ressurser til forskning på fattigdomsrelaterte sykdommer. Anslag over den totale ressursinnsatsen som går til medisinsk og helsefaglig forskning har vist at en liten andel av forskningsressursene er rettet mot sykdommer som utgjør hoveddelen av den globale sykdomsbyrden. Regjeringen har som mål å styrke den nasjonale forskningssatsingen rettet mot fattigdomsrelaterte sykdommer. Global helseforskning skal bidra til å øke de norske offentlige og private forskningsinstitusjoners innsats for å løse globale helseproblemer, og bidra til at Norge tar et nasjonalt ansvar for forskning på fattigdomsrelaterte sykdommer som særlig rammer folk i utviklingsland. For å sikre det norske engasjementet fortsatt skal ha et godt kunnskapsgrunnlag, skal programmet være med å legge til rette for at nasjonale kompetansemiljøer etableres og videreutvikles. Programmet finansieres av Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennom Fondet for forskning og nyskapning vil programmet styrkes over Kunnskapsdepartementets kap. 286. Fondet for forskning og nyskapning, post 50, Overføring til Norges forskningsråd.

Velferdsprogrammet – aldersforskning

Aldersforskningssatsingen (2002 – 2012) er en langsiktig strategisk satsing med en tematisk og faglig bredde som omfatter både samfunnsvitenskaplig og helsefaglig forskning. Utvikling av nye og tverrfaglige problemstillinger og perspektiver, oppbygging av forskningsmiljøer og nyrekruttering står sentralt. Tematisk spenner forskningen over problemstillinger som basalforskning på aldringsprosesser, nevropsykiatrisk forskning tilknyttet parkinsons sykdom, en intervensjonsstudie i forhold til pasientadferd på sykehjem, en studie av genetiske og metabolske forhold ved demens, velferd og arbeidsliv relatert til eldre og en longitudinell studie om blant annet livskvalitet hos eldre.

Rusmiddelforskningsprogrammet

For å styrke forskning og undervisning på rusfeltet skal det opprettes et forskningsprogram under Forskningsrådet. Et siktemål med programmet er at det skal etableres et nytt rusmiddelforskningssenter tilknyttet et av universitetene som skal være et fremtidig hovedmiljø for forskningsprogrammet. Lokalisering av senteret vil bli avgjort etter utlysning og konkurranse.

NOU 2003: 4, Forskning på rusmiddelfeltet og en ekspertgruppe for alkohol- og narkotikaspørsmål har påpekt betydelige mangler i rusmiddelforskningen i Norge. Det forskes lite på rusmiddelfeltet ved universiteter, høyskoler og regionale helseforetak, og forskningen er tildels fragmentert og lite koordinert. Etableringen av det nye forskningssenteret som er en del av programsatsingen, skal bidra til en sterkere akademisk forankring av rusmiddelforskningen, mer undervisning, og en økt synlighet og status for rusmiddelfeltet.

Rusmiddelforskningsprogrammet vil favne bredt innenfor rusmiddelfeltet, og skal fremme forskning av høy kvalitet innenfor forebygging, behandling, tidlig intervensjon av risikoutsatte grupper mv. Det nye programmet og forskningssenteret skal bidra til forskningssamarbeid og etablering av nye nettverk. Det er viktig at forskningen ses i sammenheng med annen rusmiddelforskning som for eksempel gjøres ved Statens institutt for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet og regionale helseforetak og bevilgninger til rusmiddelforskning gjennom øvrige programmer i Forskningsrådet. Det vises bl.a. til at forskning om rusmiddelbruk, avhengighet og psykisk helse er et særskilt satsingsområde i program for psykisk helse (2006 – 2010). Programmet foreslås styrket med 3 mill. kroner for 2007.

Post 01 Driftsutgifter

17,3 mill. kroner av driftsbevilgningen foreslås øremerket Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Programmet for screening for livmorhalskreft (cervix-screening) er flyttet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret, jf. Innst. S. nr. 205 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 66 (2005–2006). Bevilgningen foreslås satt ned 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 737, post 70, settes opp tilsvarende.

Posten foreslås styrket med 5 mill. kroner til diagnosebaserte befolkningsundersøkelser av psykiske lidelser. Nye faggrupper på forstyrrelser knyttet til rusmiddelbruk og dobbeltdiagnose skal igangsettes i 2007.

Bevilgningen foreslås satt ned 2,75 mill. kroner som en innstramming.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Gratis pneumokokkvaksine til spedbarn er innført som del av barnevaksinasjonsprogrammet, jf. St.prp. nr. 39 (2005–2006) og Innst. S. nr. 121 (2005–2006). Posten foreslås styrket med 93 mill. kroner til dette formålet.

Bevilgningen foreslås satt opp 2 mill. kroner til landsomfattende ADHD – undersøkelse i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

For å ta hepatitt B-vaksine med i barnevaksinasjonsprogrammet, foreslås bevilgningen satt opp 5,1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 2751, post 70, settes ned tilsvarende.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har i 2006 fått ansvar for drift av Register for biobanker, tidligere finansiert over kap. 719, post 21. Bevilgningen foreslås satt opp 1 mill. kroner mot at kap. 719, post 21, settes ned tilsvarende.

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Denne bevilgningen er nå foreslått under kap. 3720, post 04.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Denne bevilgningen er nå foreslått under kap. 5572, post 71.

Post 80 Statens overskuddsandel

Stortinget har vedtatt at statens andel i 2006 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2005, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2007 – ved eget vedtak – fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2006, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet er, på bakgrunn av budsjettert resultat i 2006 og en andel av overskuddet på 40 pst., anslått til 37,0 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2006 blir bedre enn anslått, blir inntektene for 2007 høyere enn 37,0 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel i overskuddet for 2006 bygger på vurderinger av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. I forbindelse med ny regnskapsstandard valgte Vinmonopolet i 2005 å gjøre en prinsippendring ved vurdering av pensjonsforpliktelsene. Nytt prinsipp tar hensyn til de faktiske pensjonsforpliktelsene bedriften vil møte i fremtiden på en bedre måte. Effekten av prinsippendringen innebærer at egenkapitalen reduseres fra 31,3 pst. ved utgangen av 2004 til 17,4 pst. ved utgangen av 2005.

Post 81 Utbytte

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjør 50 000 kroner. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Følgende formål skal dekkes over bevilgningen:

• Driftsmidler til fylkesmennene (klagesaksbehandling alkoholloven mv.)

• Informasjons- og holdningsskapende arbeid

• Forebyggende rusmiddeltiltak

• Diverse utredninger, forsøksvirksomhet og informasjonstiltak

Deler av bevilgningen overføres til Sosial- og helsedirektoratet for bruk til disse formål.

Driftsmidler til fylkesmennene

Det er med hjemmel i alkoholloven begrenset klageadgang over de fleste kommunale vedtak i bevillingssaker. Fylkesmannen er klageinstans, og kan prøve om vedtakene er gyldige. I 2005 behandlet fylkesmennene totalt 90 klagesaker mot 109 i 2004. Utgiftene til fylkesmennenes arbeid med klagesaker og utgifter til kurs og konferanser mv. om faglige spørsmål som fylkesmennene holder på regionalt nivå, dekkes over denne bevilgningen.

Informasjons- og holdningsskapende arbeid – alkohol

Sammenfallet av et økende alkoholforbruk, ungdoms manglende kunnskap om alkoholens skadevirkninger og press på tradisjonelle alkoholpolitiske virkemidler og strategier, stiller store krav til effektive informasjons og holdningsskapende arbeid. Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte både i 2004 og 2005 kampanjer for å øke bevisstheten i befolkningen om hvilke skader alkohol kan føre til, og hvilke virkemidler og tiltak som har best effekt for å redusere rusmiddelproblemene. Bevilgningen videreføres, og basert på erfaringene fra disse kampanjene skal direktoratet utarbeide og gjennomføre informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid i nært samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, frivillige organisasjoner, Statens institutt for rusmiddelforskning og andre kunnskapsmiljøer.

Forebyggende rusmiddeltiltak

Formålet med bevilgningen er å videreføre og videreutvikle samspillet mellom myndigheter og frivillige aktører, videreføre og styrke et målrettet arbeid for barn og unge som er særlig risikoutsatte, herunder barn med alvorlige adferdsvansker, barn av rusmiddelmisbrukere og risikoutsatt ungdom med innvandrerbakgrunn, samt videreføre og styrke arbeidet med forebygging og tidlig intervensjon overfor rusmiddelproblemer i arbeidslivet. Sosial- og helsedirektoratet skal styrkes på forebyggingsområdet. Formålet med styrkingen er å sikre implementering av mål og tiltak knyttet til samordning av lokal forebygging og kompetanseheving når det gjelder tidlig intervensjon, jf. omtalen av den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet i Del III, kap. 6.6.2 i Nasjonal helseplan.

Post 63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres

Følgende formål skal dekkes over bevilgningen:

• lokalt forebyggende rusmiddelarbeid

• nasjonal strategi for tidlig intervensjon

Bevilgningen overføres til Sosial- og helsedirektoratet for bruk til disse formål.

Lokalt forebyggende rusmiddelarbeid

Sosial- og helsedirektoratet satte i 2004, i nært samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, i gang et forsøksprosjekt for å oppnå mer målrettet og bedre samordnet forebyggende innsats på kommunenivå. Hensikten var å styrke det lokale og regionale arbeidet med forebyggende tiltak, styrke lokal kunnskapsproduksjon og formidling, samt styrke det lokale politiske og strategiske arbeidet med rusmiddelforebygging. Forsøkene har pågått i ni kommuner, og avsluttes høsten 2006. Forsøkene evalueres av Statens institutt for rusmiddelforskning og evalueringen vil foreligge i løpet av våren 2007. Sosial- og helsedirektoratet skal, jf. post 21, styrkes for bl.a. å utarbeide og gjennomføre et opplegg for kunnskapsformidling til øvrige kommuner basert på erfaringene fra prosjektet, jf. den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål.

Som ledd i styrkingen av det forebyggende arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en ny veileder for kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Veilederen ble sendt ut våren 2006. Direktoratet skal arbeide for å fremme bruken av rusmiddelpolitiske handlingsplaner, bl.a. gjennom å utvikle et interaktivt nettbasert skriveverktøy for hvordan kommunene kan arbeide med slike planer. Det skal også utarbeides et opplegg for opplæring og kunnskapsformidling, i regi av bl.a. Sosial- og helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. For å fremme lokalt forebyggende arbeid skal direktoratet også samarbeide med frivillige aktører der det er naturlig og hensiktsmessig. Opplegget vil rettes mot lokalpolitikere, kommunale ledere og personell som jobber både med forebygging og oppfølging av rusmiddelmisbrukere. Arbeidet må sees i sammenheng med kunnskapsformidlingen fra regionprosjektet, jf. ovenfor.

I samarbeid med Oslo kommune ble det i desember 2002 etablert en forsøksordning med en landsdekkende opplysningstjeneste, RUStelefonen. RUStelefonen er evaluert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, som anbefaler videre drift med visse justeringer. Sosial- og helsedirektoratet vil, i dialog med Rusmiddeletaten i Oslo kommune, som driver tjenesten, følge opp anbefalingene.

Det gis videre tilskudd til Nordland fylkeskommune til videreføring og styrking av en interaktiv nettjeneste (www.klaraklok.no) der barn og unge fra hele landet kan få kvalifiserte svar på spørsmål om bl.a. rusmidler.

Nasjonal strategi for tidlig intervensjon

Dersom rusmiddelproblemer og andre adferdsproblemer avdekkes tidlig, er det større sjanse for å forebygge en videre problemutvikling. En rapport utarbeidet av Borgestadklinikken på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, beskriver aktuelle målgrupper og arenaer for tidlig identifisering og intervensjon. På bakgrunn av bl.a. denne rapporten skal Sosial- og helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, utarbeide en nasjonal strategi for tidlig intervensjon. Et opplegg for å heve kompetansen i hjelpeapparatet blant personell som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge skal være et sentralt element i strategien. Tidlig intervensjon er aktuelt både overfor barn, unge og voksne. Strategien skal skissere metoder for arbeid med utvalgte målgrupper. Arbeid med ulike målgrupper krever ulike arbeidsmetoder. Arbeidet med nasjonal strategi for tidlig intervensjon vil ivareta mål og tiltak i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet, og må ses i sammenheng med den øvrige styrkingen av det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Post 70 Frivillig forebyggende arbeid mv., kan overføres

Bevilgningen dekker drifts- og prosjekttilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid samt andre tilskudd for å styrke frivillig rusmiddelforebyggende arbeid.

Frivillige organisasjoner bidrar betydelig til å forebygge rusmiddelproblemer, og det er nødvendig at samspillet mellom det offentlige og de frivillige aktørene fungerer godt. Sosial- og helsedirektoratet tildelte i 2006 nær 84 mill. kroner til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid i form av drifts- og prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og bedrifter. Formålet med tilskuddsordningen er at frivillige rusmiddelforebyggende organisasjoner, som arbeider for å fremme en rusfri livsstil og for å redusere forbruk og skader forårsaket av rusmidler, skal få midler til å vedlikeholde og utvikle sin innsats på området. Etter en evaluering og påfølgende endringer i regelverket for tilskuddsordningen for prosjektstøtte, legges det fra 2004 stor vekt på at tiltakene skal evalueres. Fra 2005 ble det derfor også bevilget midler til evaluering av tiltak. Dette skal bidra til å styrke kvaliteten på det frivillige rusmiddelforebyggende arbeidet. Det legges, innenfor rammene av tilskuddsordningen, vekt på å støtte kunnskapsbaserte strategier og tiltak med kontinuitet og lokal forankring. Tilskuddsordningen skal også inkludere rusmiddelfrie kulturtilbud som driver primærforebyggende arbeid på rusmiddelfeltet. Det er bl.a. gitt tilskudd til Actis (Rusfeltets samarbeidsorgan), rusmiddelpolitiske organisasjoner, Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN) og AlkoKutt. Det er også gitt tilskudd til enkeltprosjekter i regi av andre frivillige organisasjoner som ikke har rusmiddelforebyggende arbeid som hovedformål, blant andre Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Det er videre gitt driftstilskudd til de fire organisasjonene tilknyttet Norsk senter for rusfri miljøutvikling (NSRM).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Spesielle driftsutgifter til folkehelsearbeidet bevilges under denne posten, herunder oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken. Posten dekker spesielle driftsutgifter til Sosial- og helsedirektoratets forvaltningsoppgaver på folkehelseområdet.

Oppfølging av tiltak i handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009), ny handlingsplan for bedre kosthold (2007–2011) og ny nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse (2007–2017) foreslås styrket.

Nedenfor følger en nærmere omtale av områdene miljø og helse, ernæring og mattrygghet, tobakksskadeforebygging, fysisk aktivitet, grønn resept og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Området fysisk aktivitet er også omtalt under kap. 719, post 73.

Post 60 Kommunetilskudd, kan overføres

St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge legger føringer for å styrke det lokale folkehelsearbeidet gjennom en organisering basert på partnerskap for folkehelse og sikre en sterkere forankring i ordinære politiske og administrative prosesser i fylker og kommuner. Som oppfølging ble det i 2004 etablert en stimuleringsordning til utvikling av partnerskap for folkehelse regionalt og lokalt. Fylkeskommunene er som regional utviklingsaktør og med ansvar for bl.a. regional planlegging, utfordret til å være pådrivere i folkehelsearbeidet og til å påta seg lederrollene i regionale partnerskap der bl.a. regionale statsetater, herunder Fylkesmannsembetet og regionale helseforetak, høgskoler og frivillige organisasjoner deltar i tillegg til kommunene.

Det ble i 2005 tildelt statlige stimuleringsmidler til ti fylker til styrking av det lokale folkehelsearbeidet gjennom partnerskapsordningen. Statlig stimulering forutsetter at fylker og kommuner bidrar med egne ressurser og at arbeidet er forankret i det fylkeskommunale og kommunale plansystemet. Midlene går i hovedsak til å styrke og støtte opp om et systematisk og helhetlig folkehelsearbeid i kommunene, bl.a. med bruk av plan- og bygningsloven som verktøy. Stimuleringsordningen administreres av Sosial- og helsedirektoratet. Bevilgningen for 2006 ga i utgangspunktet rom for en begrenset tildeling til seks nye fylker i tillegg til de ti fylkene. Partnerskapsordningen ble i 2006 styrket med 5 mill. kr for å involvere flere kommuner i de seks nye partnerskapsfylkene, jf. Innst. S. nr. 205 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 66 (2005–2006). Totalt er nå 16 av landets fylker og et stort antall kommuner i disse fylkene med i partnerskapsordningen. Direktoratet har lagt til rette for erfaringsutveksling og fagutvikling gjennom halvårlige samlinger for aktører i fylkene og fra kommuner. I tillegg er det etablert en rekke dialogfora mellom offentlige myndigheter, fagmiljøer og frivillige organisasjoner nasjonalt og regionalt. En kartlegging av folkehelsearbeidet tyder på at det er mer omfattende og bedre forankret og organisert i kommuner i partnerskapsfylker enn i kommuner som står utenfor ordningen. I arbeidet framover skal partnerskap for folkehelse videreutvikles som arbeidsform. Det vises til omtale i kap. 719, post 21 om miljø og helse.

Ordningen med tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak er en videreføring av det forebyggende arbeidet i Nasjonal kreftplan med satsing på kost, mosjon og røykfrihet. Det er i 2006 lagt vekt på å støtte opp om lokale initiativ, utløse lokalt engasjement og etablere regionale ressursgrupper som støtte til partnerskapenes arbeid med å fremme sunt kosthold og forebygge tobakksskader, støtte opp om innsats overfor grunn- og videregående skoler og arbeidslivet, samt styrke arbeidet med tilrettelegging av lokale lavterskeltilbud for å fremme fysisk aktivitet.

Ordningen med tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak videreføres i 2007. Målet er å stimulere til lokal implementering av nasjonale satsinger innen ernæring, fysisk aktivitet og tobakksforebygging som ledd i kommunenes systematiske og helhetlige folkehelsearbeid.

Tilskuddsmidlene skal kanaliseres gjennom regionale partnerskap for folkehelse. Dette vil gjøre det mulig å se ulike tilskuddsordninger som har innvirkning på oppvekts- og levekår i en sammenheng og dermed bidra til mer effektiv bruk av offentlige ressurser.

Post 70 Hivforebygging, smittevern mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 29,5 mill. kroner til formålet, hvor av 20 mill. kroner til oppfølging av Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer, hiv-samarbeidet med Kina og fylkesvise smittevernkonferanser. Det foreslås videre 9,5 mill. kroner til videreføring av innsatsen for å forebygge sykehusinfeksjoner og motvirke antibiotikaresistens, samt smittevern generelt.

Formålet med smittevern er å forebygge utbrudd av smittsom sykdom og motvirke overføring videre i befolkningen. Økt internasjonalisering gjør det nødvendig å opprettholde god smittevernberedskap. Strategiplanen for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer har som hovedmål at antall nysmittede skal reduseres, og at alle som er smittet skal sikres god oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell legning, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi.

Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner

Med bakgrunn i hiv-utbruddet blant menn som har sex med menn som startet i 2003 og utviklet seg videre i 2004, ble forebyggingstiltak for denne målgruppen gitt høy prioritet gjennom en ekstrabevilgning i 2004. Satsingen ble videreført i 2005, bl.a. ved at Helseutvalget for homofile fikk en øremerket ekstratildeling på 1 mill. kroner. Satsingen på tiltak rettet mot innvandrere ble videreført, med spesiell oppmerksomhet rettet mot kvinner og barn. Befolkningsrettede tiltak, herunder kunnskapsformidling om smitteveier og risiko med særlig fokus på ungdom og unge voksne, har vært vektlagt også i 2005. Fylkesvise smittevernkonferanser for helsepersonell og for ansatte i asylmottak, faglig veiledning og økonomisk støtte til hiv-forebyggende arbeid i regi av frivillige organisasjoner har vært gjennomført i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Samarbeidsavtalen med Kina på området hiv/aids er videreført, og HivNorge har vært sentral i oppfølgingen der styrking av frivillig sektors forebyggende arbeid i Kina er prioritert.

I 2005 ble det diagnostisert 219 nye hiv-smittede i Norge (122 menn og 97 kvinner). Dette er noe lavere enn 2004 (252 tilfeller) og skyldes en nedgang blant hetero- og homoseksuelt smittede, mens antall hiv-smittede sprøytemisbrukere har økt noe.

Hiv-utbruddet blant menn som har sex med menn i 2003 og 2004 så ut til å avta i 2005. Det ble påvist 56 tilfeller mot 70 i 2004. Det er fortsatt i all hovedsak i Oslo smitten skjer.

Av de 219 hiv-positive meldt i 2005 var det 120 personer av utenlandsk opprinnelse som var smittet før de kom til Norge. 101 var smittet heteroseksuelt i opprinnelige hjemland (75 kvinner og 26 menn). De øvrige var smittet homoseksuelt, via stoffmisbruk, barn smittet perinatalt i hjemlandet eller med ukjent smittebakgrunn. Som tidligere kom de fleste fra Afrika og Asia. I forbindelse med Oslo kommunes tilbud om helseundersøkelse av prostituerte, ble det i 2005 påvist 12 hiv-smittede kvinner. De fleste av disse var i Norge på midlertidig opphold og var fra Afrika eller Øst-Europa. Den nedgangen i antall hiv-positive innvandrere som nå registreres knyttes til at det kommer færre innvandrere til Norge fra land med høy hiv-forekomst, en utvikling som forventes å fortsette i 2006.

Det ble i 2005 påvist noe økning i antall hiv-positive stoffmisbrukere, 20 tilfeller i 2005 mot 15 i 2004, i hovedsak knyttet til flere påviste tilfeller blant innvandrere, hvorav fem tilfeller fra Øst-Europa som var smittet før ankomst til Norge. Fem barn ble meldt perinatalt smittet i 2005, alle født i utlandet. Siste påviste tilfelle av perinatal smitte hos barn født i Norge var i 2000, og denne smittemåten anses å være under god kontroll i Norge. Totalt var det ved årsskiftet diagnostisert i underkant av 3300 hiv-smittede i Norge (vel 2200 menn og 1000 kvinner). Anslagsvis lever 2500 med hiv i Norge i dag. I begynnelsen av september 2006 var det meldt 136 nye hiv-smittede hittil dette året mot 219 i hele 2005. Dette er en del høyere enn på samme tidspunkt i 2005.

I det hiv-forebyggende arbeidet vil det også i 2007 særlig bli fokusert på innvandrere og menn som har sex med menn. Kvinner utgjør fortsatt en økende andel av hiv-positive med innvandrerbakgrunn, og det skal settes inn tiltak som er tilpasset kvinners særskilte behov. Det skal arbeides for å sikre hiv-positives rettigheter og levekår både i et rettighets- og et forebyggingsperspektiv, ikke minst som oppfølging av erklæringen fra United Nations General Assembly Special Session on HIV/AIDS (UNGASS) i 2001 og FNs oppfølging av denne i 2006. Hiv-samarbeidet med Kina vil bli videreført.

I 2005 ble det diagnostisert i underkant av 20 000 tilfeller av genital klamydiainfeksjon, det høyeste antallet siden 1988. Infeksjonen er mest utbredt i aldersgruppen 15–24 år. Det ble meldt om en liten økning i antall tilfeller av gonore i 2005. Antall tilfeller blant menn som har sex med menn gikk noe ned sammenlignet med 2004, mens antall tilfeller blant de som ble smittet heteroseksuelt økte. Forekomsten av syfilis var noe lavere i 2005 enn i 2004.

Arbeidet med å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner, særlig blant menn som har sex med menn og hos ungdom der forekomsten av klamydia er høy, skal fortsette. Økt tilgjengelighet av gratis kondomer skal sikres, og det skal gis god informasjon om forebygging, testing, smitteoppsporing og oppfølging tilpasset de ulike målgruppene. Med bakgrunn i kjønns- og aldersfordelingen av klamydia skal testaktiviteten blant unge menn økes, og smitteoppsporingen bedres.

Strategiplanen, som omfatter både forebygging av hiv og forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner, vil bli evaluert i løpet av 2006.

Stortinget bevilget 12 mill. kroner til Prosjekt 46664 Tromsø i november 2004. Tromsø kommune gjennomførte et stort hiv/aidsarrangement som bl.a. innholdt en internasjonal konsert med Nelson Mandela som hovedgjest (Mandela-konserten) i juni 2005. Arrangementet gikk som planlagt. Tromsø kommune leverte i juni 2006 tilfredsstillende sluttrapport og revisorattestert regnskap for bruk av tilskuddet.

Øvrig smittevern

Arbeidet med forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste ble sluttført i 2005. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2006 og vil bli supplert med en veileder. Nytt internasjonalt helsereglement (IHR 2005) ble vedtatt av Verdens helseforsamling i mai 2005, og arbeidet med å gjennomføre reglementet i norsk rett ble påbegynt.

Å forebygge legionellasykdom har stått sentralt, og ny midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av legionella via aerosol trådte i kraft juli 2005. Et utredningsarbeid for å foreslå nytt permanent regelverk for å forebygge legionellasykdom ble satt i gang, og nytt regelverk vil bli sendt på høring ved årsskiftet.

Forskrift om norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er fastsatt, og den første overvåkingsperioden ble gjennomført i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Instituttet gjennomførte samme år, i samarbeid med landets sykehus og sykehjem, en nasjonal håndhygienekampanje som er evaluert med godt resultat. Ved Universitetet i Oslo, Institutt for allmennmedisin, ble det opprettet et senter og nasjonalt nettverk for riktig antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Helse Midt-Norge ved St. Olavs Hospital fikk tildelt nasjonal referansefunksjon for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Departementets rådgivende komite for beredskap mot pandemisk influensa har med utgangspunkt i Pandemiplanen og utbruddet av fugleinfluensa i Asia, videreført sine oppgaver i tråd med komiteens mandat. Det ble høsten 2005 satt i gang arbeid med revisjon av pandemiplanen, og departementet fastsatte den tredje versjonen februar 2006. Norge deltok i EU-øvelsen om influensapandemi, Common Ground, i november 2005, hvor sentrale helsemyndigheter spilte en aktiv rolle. Se ellers omtale under kap. 702 Beredskap og 703 Internasjonalt arbeid. Arbeidet med å styrke smittevernberedskapen mot pandemisk influensa skal fortsette.

EUs bloddirektiver (2002/98/EF og 2004/33/EF) ble satt i verk gjennom en ny blodforskrift i februar 2005. Sosial- og helsedirektoratet har godkjent 36 blodbanker i medhold av blodforskriften. Blodforskriften vil bli justert i tråd med kravene i EUs to nye direktiver på blodområdet.

Det vil bli utarbeidet en ny tverrdepartemental strategi for å motvirke antibiotikaresistens som en videreføring av Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens som utløp i 2004. Tiltak i handlingsplan for forebygge sykehusinfeksjoner som utløper ved utgangen av 2006 vil bli vurdert å inngå i den nye satsningen. Aktuelle tiltak vil være å overvåke antibiotikabruk i sykehus og andre helseinstitusjoner, å oppdatere antibiotikaveiledere, å styrke utdanningskapasiteten innen medisinsk mikrobiologi og å avslutte arbeidet med å formalisere utdanningen av hygienesykepleiere.

Arbeidet med å gjennomføre det internasjonale helsereglementet (IHR 2005) skal sluttføres ved fastsettelse av nytt nasjonalt regelverk. Reglementet gir retningslinjer for håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer i WHO og medlemslandene. Det vises til omtale under kap. 702 og kap. 703.

Post 71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort, hjelpetelefonene og til kompetanse- og utviklingstiltak. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å følge opp tiltakene i handlingsplanen og hjelpetelefonene gjennom forvaltning av tilskuddsmidlene.

Handlingsplanens hovedmål er at abortraten i aldersgruppen 15–49 år skal reduseres, dvs. en fortsatt nedgang i antall svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i fruktbar alder, og at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge svangerskap og ha et trygt seksualliv. Hovedmålgruppene for arbeidet er ungdom og unge voksne generelt, ungdom og unge voksne med etnisk minoritetsbakgrunn, grupper med spesielle behov og kvinner/par som vurderer abort.

Handlingsplanens innsatsområder følges opp bl.a. opp gjennom å styrke lokale lavterskeltilbud til ungdom. På landsbasis er det etablert 325 helsestasjoner for ungdom. Det gjennomføres landsdekkende informasjons- og rådgivningstiltak om kropp, seksualitet og prevensjon ovenfor ungdom. Hovedvekt legges på tiltak der målgruppene selv tar ansvar for egen læring (ung til ung-formidling). Strategier for forebygging av klamydiainfeksjoner og bruk av kondom står sentralt i arbeidet. Bruken av helsestasjon for ungdom på internett (www.klara.klok.no) øker. Brukerne er ungdom fra hele landet, majoriteten er i alder 13–18 år, og om lag 40 pst. er gutter. Kompetanseheving og prosjekter til ungdom med ikke-vestlig bakgrunn og ungdom og unge voksne med funksjonshemninger skal videreføres.

Informasjonshefter til elever og foreldre om samliv og seksualitet distribueres årlig på tiende klassetrinn og suppleres med temasider på www.skolenettet.no. Heftene skal evalueres i 2006 av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

I 2005 var det totalt om lag 2100 helsesøstre og jordmødre som hadde gjennomført kurs som gir dem rett til å rekvirere hormonelle prevensjonsmidler til kvinner i alderen 16–19 år. Kurset er fra 2005 integrert i de ordinære helsesøster- og jordmorutdanningene. Ordningen med gratis p-piller til jenter i alderen 16–19 år ble innført i 2002 for å forebygge tenåringsaborter. Fra 1. mars 2006 ble ordningen utvidet til å omfatte alle hormonelle prevensjonsmidler (p-piller, p-plaster, p-ring, p-sprøyte), men bidraget fra folketrygden ble begrenset opp til kr 100 per preparat. Det innebærer at preparater som koster under kr 100 er gratis for brukeren.

Undervisningsbesøk utføres i avgangsklasser i videregående skole for å informere om rutiner for anskaffelse av prevensjon hos fastlege/studenthelsetjeneste. Arbeidet med å sikre gode rutiner for tilbud om informasjon og veiledning til gravide og par som vurderer svangerskapsavbrudd videreføres. Landskonferanser for landets abortnemnder dekkes av midler over handlingsplanen. Harmonisering og kvalitetssikring av arbeidet i abortnemndene pågår.

Hjelpetelefonene drives av Senter for ungdom, samliv og seksualitet (Suss), som også tilbyr rådgivningstjeneste på internett. Suss-telefonen for ungdom, som er gratis og ivaretar anonymitet, når ut til en stor andel av landets ungdomsbefolkning og gir opplysning om bl.a. samliv, seksualitet og prevensjon. Telefon for seksuell helse er for unge voksne. Telefonen betjenes av leger med høy kompetanse. Samtalene er målrettet mot prevensjon, reproduksjon og forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner.

Midler til kompetanse- og utviklingstiltak har i 2005 og 2006 vært brukt til å innføre elektronisk melding av svangerskapsavbrudd fra sykehusene til Medisinsk fødselsregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Fra 2005 er instituttet databehandler for abortstatistikken. Omleggingen er tidkrevende, men det tas sikte på at alle helseforetak er inne i meldingssystemet ved årets utløp.

Det ble i 2005 utført nær 14 000 svangerskapsavbrudd. Dette gir en abortrate på 12,9 per 1000 kvinner i alderen 15–49 år. Abortraten i aldersgruppen 15–19 år var 15,4 i 2005. Dette er den laveste raten som er observert i aldersgruppen siden registrering av utførte svangerskapavbrudd startet i 1979.

Post 72 Stiftelsen Amathea

Amathea er en privat stiftelse som tilbyr gratis rådgivning/veiledning til kvinner og par som er blitt uplanlagt gravide. Stiftelsen søker gjennom tilbudet å bidra til å gi kvinnen et bredest mulig grunnlag for å foreta valg, og imøtekommer et behov hos særlig vanskelig stilte gravide kvinner/par. Målsettingen for Amatheas virksomhet er nedfelt i lov om svangerskapsavbrudd § 2, første ledd som lyder:

«Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.»

Amathea er et landsdekkende tilbud med 19 lokalkontor og felles administrasjon i Oslo. I 2005 var det 41 ansatte rådgivere som utførte til sammen 29 årsverk. Samtlige ansatte er høgskole- eller universitetsutdannet med kompetanse innen råd-/veiledningsmetodikk. I 2005 deltok i tillegg om lag 80 personer som frivillige medarbeidere. Amathea er hovedsakelig finansiert over statsbudsjettet med vel 14,5 mill. kroner i saldert budsjett 2006. I 2005 utgjorde tilskudd fra fylker/helseforetak og kommuner vel 3,7 mill. kroner, og private gaver utgjorde 760 000 kroner.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006), jf. Budsjett-innst. S.nr. 11 (2005–2006) ble det besluttet at det skulle foretas en evaluering av Amatheas virksomhet. Evalueringen er utført av Sintef Helse etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

I evalueringen er det benyttet ulike metoder som dokumentgjennomgang (for eksempel av vedtekter, retningslinjer, årsrapporter mv), fokusgruppeintervjuer av Amatheas ansatte, spørreundersøkelse til alle ansatte i Amathea, dybdeintervju med ledelsen i Amathea, tilgang til Amatheas brukerstatistikk, tre ulike brukerundersøkelser og datainnsamling fra øvrige aktører i helsetjenesten (samarbeidspartnere).

Sentrale deler av evalueringsrapportens konklusjoner er blant annet:

• Kvinner har krav på rådgivning/veiledning ved et uønsket svangerskap for selv å kunne ta det endelige valg på fritt grunnlag. Amathea gir et kvalitativt godt tilbud om slik rådgivning. Over 90 pst. av brukerne svarte at veiledningen hadde vært til hjelp.

• Rådgiverne i Amathea har spesialkompetanse i og solide metoder for veiledning. Rådgiverne arbeider forskningsbasert så langt mulig, og den betydelige veilederkompetansen som ligger i Amathea, bør bevares etter Sintefs vurdering.

• «Driften av Amathea er svært kostbar i forhold til antall konsultasjoner og i forhold til andelen kvinner i målgruppen som tilbudet når fram til. Stiftelsen har store ressurser til rådighet i form av god økonomi og dermed god tid til konsultasjonene» heter det i rapporten.

• «Amathea har i dag ikke evne til å gi et større bidrag til å redusere verken forekomsten av uønsket svangerskap og/eller abort på nasjonalt plan. Organisasjonen oppgir i sin årsrapport forholdsvis lav aktivitet i forhold til primærforebygging….», uttales det videre i rapporten.

• Ettersom største delen av Amatheas virksomhet dekker tjenester nedfelt i lovverket, bør et slikt tilbud være tilgjengelig. Dersom alternative tilbydere skal gi denne ytelsen, bør disse underlegges tilsvarende evaluering i forhold til tilgjengelighet og kvalitet, uttaler Sintef.

Evalueringen viser også at kvinner i aldersgruppen 20–24 år er den største brukergruppen, samme aldersgruppe som har høyest aborthyppighet. Videre viser rapporten at Amathea når ut til vanskeligstilte kvinner, bl.a. kvinner med ikke-vestlig bakgrunn og enslige kvinner med svakt sosialt nettverk.

Det foreslås bevilget 16 mill. kroner til fortsatt drift av Amathea.

Post 73 Fysisk aktivitet, kan overføres

Det foreslås bevilget 13,2 mill. kroner til tiltak for bedre folkehelse gjennom fysisk aktivitet i befolkningen. For å øke aktivitetsnivået i tråd med gjeldende faglige anbefalinger skal det, i tillegg til innsats mot barn og unge, rettes særlig innsats mot fysisk inaktive og ulike grupper i befolkningen som krever spesiell tilrettelegging.

Sykdomsbildet og vektutviklingen de siste tiårene er et uttrykk for en livsstil og en samfunnsutvikling som innebærer for lite fysisk aktivitet. Undersøkelser viser at 20–29-åringer i perioden mellom 1984–86 og 1995­–97 økte sin gjennomsnittlige kroppsvekt med 7,3 kg (kvinner) og 7,9 kg (menn). Aktivitetsnivået i befolkningen er generelt for lavt, og dette skyldes bl.a. at både hverdags- og arbeidslivet stiller stadig mindre krav til fysisk belastning for den enkelte. Om lag halvparten av barn, unge og voksne har et aktivitetsnivå i tråd med gjeldende faglige anbefalinger. Samtidig er det klare sosioøkonomiske forskjeller i aktivitetsvaner og aktivitetsnivå. Andelen fysisk inaktive er høyest i gruppene med kort utdanning og lav inntekt.

Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009) ble lagt fram i 2004 som oppfølging av St.meld. nr 16 (2002–2003) og Innst. S. nr. 230 (2002–2003). Hovedmålene er å øke andelen barn og unge som er moderat fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag, og øke andelen voksne og eldre som er moderat fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag. Planen omfatter statlige virkemidler og tiltak på åtte departementers ansvarsområder og den initierer et bredt samarbeid på alle forvaltningsnivåer, bl.a. ved at fysisk aktivitet skal inngå som en prioritert satsning i partnerskap for folkehelse. Tiltakene i planen skal bidra til utvikling av lokalbaserte lavterskelaktiviteter, gode muligheter for fysisk aktivitet på viktige hverdagsarenaer som barnehage, skole og arbeidsplasser og til at fysiske omgivelser planlegges og utformes på en måte som ivaretar behovet for lek og fysisk aktivitet og gjør det lettere for alle å velge en aktiv livsstil.

Parallelt med utviklingen av handlingsplanen ble det i 2004 innført en tilskuddsordning rettet mot frivillige organisasjoner for å stimulere til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet, jfr. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004). Tilskuddsordningen er i 2005 og 2006 videreført som en integrert del av handlingsplanen for å stimulere til lokalbaserte lavterskelaktiviteter. Tilskudd til frivillige lag og organisasjoner er prioritert og skal fortsatt prioriteres. Tilskuddsordningen forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet og midlene er fra og med 2005 kanalisert gjennom regionale partnerskap for folkehelse i fylker der slike er etablert, og i de øvrige gjennom fylkesmannen.

Som ledd i oppfølgingen av øvrige tiltak i handlingsplanen er det iverksatt arbeid med å utvikle et system for overvåking av aktivitetsnivået i befolkningen. I den forbindelse gjennomføres en kartlegging av fysisk aktivitet og fysisk form blant 9- og 15- åringer. Norges idrettshøgskole har fått oppdraget og data vil foreligge i overgangen 2006/2007. Arbeidet med overvåkingssystemet fortsetter i 2007.

Videre er det utviklet en kommunikasjonsstrategi med sikte på bl.a. informasjons- og holdningsskapende tiltak rettet mot befolkningen og tiltak for å mobilisere til bred innsats på alle nivåer gjennom handlingsplanperioden. Arbeid med å styrke kunnskapen om fysisk aktivitet og helse i relevante grunnutdanninger og i etter- og videreutdanningstilbud, herunder i helsefaglige grunnutdanninger, pågår og vil bli videreført i 2007. Det er gjennomført tiltak som gjelder medisiner utdanningen, og det er utført kartlegginger av innholdet på sykepleierutdanningene og fysioterapeututdanningene.

Økt oppmerksomhet er i 2006 rettet mot tiltak i handlingsplanen om å ivareta gode muligheter for fysisk aktivitet i ordinær planlegging i fylker og kommuner, herunder areal- og transportplanlegging. Gang- og sykkelveger er for eksempel viktig for at flere kan gå eller sykle til og fra jobb, skole og andre gjøremål. Arbeid med sikte på aktivitetsfremmende areal- og transportplanlegging skal fortsette også i 2007. Erfaringene fra prosjektet fysisk aktivitet og måltider i skolen skal oppsummeres og de gode modellene skal spres og implementeres i alle landets skoler. Det vises til omtale under kap. 719, post 21.

Post 74 Skolefrukt, kan overføres

Ut i fra helsehensyn er det ønskelig å øke inntaket av frukt og grønnsaker i hele befolkningen, og spesielt blant barn og unge. Undersøkelser viser at bare en femdel av grunnskoleelevene har med frukt og grønnsaker hjemmefra. Den subsidierte, landsomfattende abonnementsordningen Skolefrukt har vært ett av myndighetenes tiltak for å øke tilgjengelighet og forbruk blant barn og unge.

De viktigste suksesskriteriene for Skolefrukt har vist seg å være god kvalitetssikring, egen skolefrukt-ansvarlig på skolene, aktiv elevmedvirkning, enkel administrering for skolene og løpende informasjonsarbeid.

Høsten 2005 deltok 1370 skoler og 80 000 elever i abonnementsordningen. Internettbasert påmelding for skoler og abonnenter ble innført for å gjøre det lettere å melde seg inn i ordningen. Det er bl.a. gjennomført et omfattende informasjonsarbeid, to evalueringer, regionale møter og kvalitetssikringstiltak som leverandøropplæring. Førsteklassingene fikk gratis frukt i 14 dager og aktivitetspakker om frukt/grønt.

Våren 2006 deltok 1405 grunnskoler og 75 000 elever i Skolefrukt. Den lille nedgangen i abonnementstall fra høsten 2005 skyldes at noen elever bare var korttidsabonnenter som del av frukttilskudd til alle landets førsteklassinger den høsten. Kartlegginger viser at deltakerskolene og abonnentene er godt fornøyd med Skolefrukt, og at abonnentene øker forbruket av frukt og grønnsaker. Det er imidlertid en utfordring at undersøkelser har vist at ordningen kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller i kostvaner blant barna, siden mange av dem som blir abonnenter allerede spiser sunnere enn ikke-abonnenter. Fortsatt kvalitetssikring og god informasjon om ordningen til skoler, foreldre og elever er derfor viktig for å oppnå økt deltakelse i ordningen.

Abonnementsordningen foreslås videreført i 2007. Det foreslås avsatt 28,521 millioner kroner, hvorav 2 millioner kroner er en styrking av ordningen. I tillegg foreslås 0,9 mill. kroner til spesielle driftsutgifter bevilget over kap 719. post 21.

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres

Formålet med posten er tilskudd til ulike handlingsplaner, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner mv. på folkehelseområdet. Det foreslås å videreføre bevilgningen til gjennomføring av strategiplan for forebygging av skader og ulykker, handlingsprogram for forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd, og strategiplan for astma, allergi og inneklimasykdommer. Midlene forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Det foreslås videre bevilget tilskudd til Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, befolkningsundersøkelsen Hunt og den frivillige organisasjonen Ammehjelpen.

Sosial- og helsedirektoratet skal i 2006 sluttføre arbeidet med ny nasjonal strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (2006–2009).

Sosial- og helsedirektoratet har i 2005 fulgt opp strategiplan for forebygging av skader og ulykker (2005–2007), herunder Sekretariatet for Trygge Lokalsamfunn. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet støttet opp under arbeidet med nytt personskaderegister på St. Olavs hospital i Trondheim og bistått ved nasjonale- og regionale konferanser.

Sosial- og helsedirektoratet vil i 2007 bidra i gjennomføringen av tiltakene i strategiplanene for forebygging av skader og ulykker og for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. Et viktig område innen forebygging av skader og ulykker vil være å følge opp implementering og sikring av datakvalitet i det nye personskaderegisteret, samt sørge for tilgang til skadedata på lokalt nivå. Sosial- og helsedirektoratet vil også i 2007 støtte kommuner og fylker som ønsker å satse på arbeidet med Trygge Lokalsamfunn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Hoveddelen av bevilgningen dekker elektronisk samhandling

Post 22 Elektroniske resepter

I St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble det varslet en gjennomgang av alle sider ved eResept prosjektet, herunder en vurdering av private aktørers medfinansiering av prosjektet.

Sosial- og helsedirektoratet har på bakgrunn av dette gjennomført prosesser med de øvrige aktørene i prosjektet: Apotekforeningen, Bandasjistenes næringspolitiske utvalg, Den norske lægeforening, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statens legemiddelverk og helseforetakene. Målet for disse prosessene har vært å finne fram til en godt definert plattform for prosjektet og klargjøre de ulike aktørenes bidrag og ansvar i prosjektet. Prosessene skal, etter planen, være fullført ved månedsskiftet september/oktober.

Ved videreføringen av prosjektet er det lagt til grunn at apotekene og bandasjistene (utlevererne) i hovedsak selv skal dekke investeringer og driftskostnader knyttet til sine egne systemer for å utvikle og ta i bruk eResept. Staten dekker investeringer og driftskostnader ved etableringen og driften av eResept-databasen samt forskrivningsstøtte og mottak og kontroll av blåresepter til Arbeids- og velferdsetaten.

Staten vil stimulere til at det utvikles løsninger for rekvirentene (legene) ved å delfinansiere disse.

Midler innen de statlige etatenes budsjett vil også disponeres til eResept. Arbeids- og velferdsetaten vil årlig disponere om lag 8 mill. kroner til prosjektet, mens Legemiddelverket planlegger å disponere om lag 2 mill. kroner.

Departementet legger foreløpig til grunn en brutto kostnadsramme på 283 mill. kroner for prosjektet (2006-kroner). Endelig kostnadsramme og fremdriftsplan vil foreligge primo oktober. Prosjektperioden vil være 2005-2010. En pilot vil etter planen bli satt i drift i 2008.

Departementet foreslår en bevilgning på 42,9 mill. kroner på kap. 720 post 22 til prosjektet i 2007. Ved en videreføring av dette bevilgningsnivået på posten i 2008 og 2009 og en vesentlig lavere bevilgning i 2010, vil det utgjøre 211 mill. kroner (2006 kroner).

Det vil overføres ubrukt bevilgning fra 2006 til 2007.

Det foreslås videre en bestillingsfullmakt på 35 mill. kroner for 2007.

Departementet arbeider med en lovendring for å hjemle eResept-databasen (Reseptbanken) i helseregisterloven. Et forslag var på høring våren 2006 og departementet planlegger å fremme en Ot.prp. i vårsesjonen 2007.

Post 03 Oppdragsinntekter

Posten omfatter inntekter fra Norsk Tippings spilleoverskudd. Inntektene skal finansiere Sosial- og helsedirektoratets tiltak mot spilleavhengighet. Det vises til omtale under post 01.

Post 04 Gebyrinntekter – diverse inntekter

Posten gjelder:

• Bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevillingsordningen er selvfinansiert gjennom gebyrer og administreres av Sosial- og helsedirektoratet.

• Gebyr på statlige skjenkebevillinger, som tidligere er ført opp under kap. 5527, post 72. Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten og utgjør 0,3 mill. kroner i forslaget.

Post 01 Driftsutgifter

Ved behandling av St.prp. nr. 66 (2005–2006) ble det gitt en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner. For 2007 foreslås det en styrking av driftsrammen med 4,5 mill. kroner som inkluderer videreføring av tilleggsbevilgningen i 2006.

Post 70 Dekning av advokatutgifter

Tilskuddsordningen skal dekke pasienters utgifter til advokatbistand, hvilket er en rettighetsbasert ytelse. NPE vurderer hvorvidt pasienten kan få utgifter til advokat dekker over erstatningsordningen og fatter vedtak om dette i medhold i pasientskadeloven. Vedtak kan påklages til Pasientskadenemnda. I forhold til saldert budsjett for 2006 foreslås det en styrking av bevilgningen med over 12 mill. kroner i 2007.

Post 01 Driftsutgifter

Post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten mv., kan nyttes under post 70

Rekrutteringstiltak og faglig utvikling i allmennlegetjenesten mv.

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til stabilitet i allmennlegetjenesten i distrikts- og utkantkommuner og bidra til forskning og fagutvikling i allmennmedisin og til allmennlegenes samhandling med andre.

Resultat 2005 og status 2006

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ble etablert i 2004. Senteret skal bl.a. bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling, etablere nødvendige nasjonale, faglige standarder, drive forskning og spredning av kompetanse.

Siden 2004 er legesituasjonen i Sogn og Fjordane spesielt fulgt opp. Tiltak er rettet inn mot interkommunale legevaktordninger, kvalitetssikring av turnustjenesten og mulighet for spesialisering i allmennmedisin for unge leger i indre Sogn.

Et senter for distriktsmedisin ble etablert ved Universitetet i Tromsø i 2002. Formålet er bl.a. styrking av rekruttering og stabilitet innen allmennlegetjenesten i utkantstrøk i Nord-Norge, styrke forskning, fagutvikling og nettverksbygging. Senterets organisatoriske tilknytning til Universitetet i Tromsø vil bli avklart i forbindelse med etablering av enhet for allmennmedisinsk forsk­ning og fagutvikling, se nedenfor.

Utviklingsprosjektet Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms ble etablert i 2003. Prosjektet har som målsetting å bedre rekruttering, stabilitet og faglig kvalitet i den kommunale helse- og sosialtjenesten i 10 kommuner i Midt-Troms. Prosjektet skal også bidra til å øke tilgjengeligheten og kvaliteten på helsetjenestene gjennom interkommunalt samarbeid og samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom desentraliserte spesialisttjenester. Senteret deltar i et internasjonalt samarbeid i prosjektet Sustainable Rural Health Care Networks sammen med Høgskolen i Tromsø, Utviklingssenteret og institusjoner i Sverige, Skottland, Island og Finland. Prosjektet er bl.a. finansiert med betydelige midler fra EU. I 2005 ble det gitt 2,0 mill. kroner i støtte til prosjektet Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms. Dette er videreført i 2006.

På oppdrag fra departementet har Statistisk sentralbyrå utviklet prosjektet Sentrale data fra allmennlegetjenesten (SEDA). SEDA-prosjektet skal bidra til systematisk kvalitetsforbedring av allmennlegenes praksis. Data herfra kan gi grunnlag for forskning og fagutvikling for bedre å kunne møte pasientenes/brukernes behov.

Departementet har sett et behov for å etablere en offentlig statistikk for allmennlegetjenesten. Slik statistikk vil kunne bli et viktig ledd i planlegging og sikring av større helhet i pasientforløp gjennom effektivt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. En videreutvikling av SEDA-prosjektet kan danne grunnlaget for slik statistikk.

I 2005 ble det bevilget 3 mill. kroner til kvalifiseringstiltak/tilleggsutdanning for leger utdannet i utlandet. Tilleggsutdanningen forvaltes av Universitetet i Oslo, og er fra 2005 et tilbud til leger utdannet i land utenfor EU/EØS (143 kandidater godkjent i 2005) og til norske studenter som har studert medisin i utlandet. Organiseringen av tilleggsutdanningen er til vurdering.

Ved behandlingen av Budsjett-Innst. S. nr. 11 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), ba Stortinget «Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin». Komiteen la vekt på at forskningen og fagutviklingen må ha som målsetting å styrke kunnskapsgrunnlaget for praktisk utøvende allmenn­medisin og derfor må knyttes nært opp mot praktiserende allmennleger.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (2005-2006) ble det bevilget 3 mill. kroner til nærmere planlegging av forskningsenheter.

Ved årets takstforhandlinger mellom staten/KS og Legeforeningen ble det avsatt 2 mill. kroner til fond for forskning i allmennmedisin. Det er forutsatt at disse midlene skal understøtte de nasjonale aspekter ved oppbyggingen av enheter for forsk­ning i allmennmedisin.

Mål for 2007

Departementet foreslår å videreføre midler til de omtalte aktiviteter.

Det tas sikte på at Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen er i full drift fra 2008. Arbeidet med rekruttering og stabilisering i allmennlegetjenesten i Sogn og Fjordane og Finnmark foreslås videreført. Prosjektet Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms involverer helse-, sosial- og næringsutvikling i midt-Tromsregionen, og har i løpet av prosjektperioden blitt svært synlig både nasjonalt og internasjonalt. Departementet foreslår at det gis tilskudd som sikrer at utviklingsprosjektet kan sluttføres som forutsatt ut 2007. Departementet vil i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet vurdere eventuelt tilskudd som kan brukes til veilederfunksjon overfor andre kommuner og helseforetak som planlegger aktiviteter av tilsvarende karakter.

Senter for distriktsmedisin etableres permanent i tilknytning til Universitetet i Tromsø. Videreutviklingen av SEDA følges opp i 2007. Det foreslås å videreføre arbeidet med oppbygging av enheter for forskning i allmennmedisin.

Evaluering av fastlegereformen

Fastlegereformen har først og fremst vært en reform av strukturell karakter som innebar en omorganisering av allmennlegetjenesten. Norges forskningsråd (NFR) har hatt ansvar for å koordinere en femårig, forskningsbasert evaluering av fastlegeordningen fra 2001 – 2005. Sluttrapporten konkluderer med at fastlegereformen i hovedsak har vært vellykket. Forskningsrådet vektlegger følgende utfordringer for allmennlegetjenesten:

Tilgjengeligheten til fastlegekontoret oppleves i mange tilfeller som for dårlig. Dette gjelder både telefontilgjengelighet, ventetid på time og tilgjengelighet på legevakt. Innbyggernes mulighet til å bytte fastlege og tilgjengelighet til andre fastleger er utilfredsstillende i mange kommuner. Vakt­belastningen på den enkelte lege har stor betydning for rekruttering til fastlegevirksomhet i distriktene. Det er behov for flere legeressurser til allmennmedisinske offentlige legeoppgaver blant annet i sykehjem, og til samfunnsmedisinsk arbeid/ivare­takelse av kommunelege I-funksjonen. Når det gjelder samhandling, antyder mange enkeltfunn fra evalueringsprosjektene at det er et potensial for bedre samhandling både innen kommunehelsetjenesten og mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder spesielt samarbeid rundt eldre brukere, personer med oppfølgingsbehov etter behandling i spesia­list­helse­tjenesten og personer med psykiske lidelser. Én undersøkelse tyder dessuten på at legetjenesten mange steder er mangelfullt integrert i den øvrige kommunehelsetjenesten. Det påpekes også behov for å se nærmere på fast­legens koordinator- og portvaktrolle, inklusive hvilke forhold som påvirker henvisningspraksis. Videre tas opp at nyetablering av fastlegepraksis kan være et stort økonomisk løft for unge, nyutdannede leger og at alternative inngangsporter til fastlegevirksomhet bør vurderes. I rapporten pekes det også på at høye egenandeler kan bidra til å motvirke intensjonen om at fastlegeordningen skal være et lavterskeltilbud, for eksempel i forhold til ungdom med psykiske problemer. I tillegg er det behov for å styrke forskning på forskrivning av legemidler, jf. St.meld. nr. 18 (2004-2005), og for å styrke forskning og fagutvikling innen allmennmedisin, jf. over.

I nasjonal helseplan er det gitt en helhetlig omtale av utfordringene knyttet til samhandling, jf. denne proposisjonens del III kapittel 6 Nasjonal helseplan. Samhandling mellom nivåene i helsetjenesten var også tema for Wisløff-utvalget, som i 2005 fremmet sin innstilling NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt. Enkelte av forslagene fra Wisløff-utvalget var særlig relatert til fastlegenes samarbeid med andre. Dette gjelder blant annet utvalgets forslag om at:

• kommunene må utnytte fastlegeavtalene bedre (7,5 timer offentlig legearbeid)

• kommunene bør utvise større fleksibilitet i avtalene med fastlegene (deltids fastlegehjemmel og deltids offentlig legearbeid)

• takstsystemet rettet mot allmennleger må bedre ivareta pasienter med store og sammensatte behov

• fastlegeforskriften bør omfatte funksjons- og kvalitetskrav

Departementet vil gjennomgå evalueringsresultatene og Wisløff-utvalgets forslag nærmere. I den sammenheng vil departementet vurdere hvordan utfordringene kan og eventuelt bør følges opp. Dette vil skje i et samarbeid med aktuelle parter, blant annet gjennom Sentralt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen.

Øvrige utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten

Nye faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Det ble gitt 0,7 mill. kroner til tiltak for å heve kompetansen hos jordmødre og leger i svangerskaps- og fødselsomsorgen i 2006. Midlene foreslås videreført i 2007.

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Målet er god kvalitet på sosial- og helsetjenestene i alle ledd.

Fem innsatsområder er sentrale: Styrke brukeren, styrke utøveren innen sosialtjenesten, styrke utøveren innen helsetjenesten, forbedre ledelse og organisasjon samt styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene. Midlene foreslås videreført i 2007. Direktoratets innsats vil bli styrket gjennom innlemming av Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten (GRUK) i Kunnskapssenteret, se omtale under kap. 725.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Helsesektoren står overfor nye utfordringer når det gjelder å sikre likeverdige tjenester av høy kvalitet til en flerkulturell befolkning. Likeverdige tjenester forutsetter kunnskap om sykdom, sykdomsforståelse, språk og kultur. Spesielle utfordringer er knyttet til det å kunne tilby adekvate helsetjenester når forfølgelse, flukt og eksiltilværelse har gitt eller kan gi helse- og sykdomsmessige konsekvenser.

I regjeringens Handlingsplan for inkludering og integrering av innvandrerbefolkningen er ett av de overordnede målene å motvirke at det utvikles store levekårsforskjeller som følge av etniske skillelinjer i Norge.

Satsingsområder og resultatmål 2007

For 2007 foreslås å videreføre midler til bl.a.:

• utarbeidelse, oversettelse og utgivelse av relevant informasjonsmateriell

• oppfølging av Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ved revidering av veileder

• oppfølging av arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

For 2006 disponeres 11,8 mill. kroner til videreføring av tiltak på grunnlag av handlingsplanen «Mangfold og likeverd». Av disse midlene er 5,7 mill. kroner overført til Sametinget. Sosial- og helsedirektoratet forvalter omlag 6,1 mill. kroner. Av disse midlene er Senter for samisk helseforskning i 2006 tildelt 4,8 mill. kroner.

Departementet skal sammen med Sametinget videreføre arbeidet. Hovedprinsippene i Mangfold og likeverd danner grunnlaget for det videre arbeid. Det vises for øvrig til kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse for omtale av utvikling av nasjonale kompetansebaser for tjenester til samisk befolkning innen psykisk helsevern.

Midlene omfatter et grensekommunesamarbeid mellom kommuner i Nord-Finland, Finnmark og Nord-Troms.

For 2007 foreslås midler til videreføring av arbeidet.

Personellstatistikk

På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2005 en ny versjon av sin framskrivning av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell (HELSEMOD). Framskrivningen brukes bl.a. som grunnlag for beslutninger om dimensjonering av utdanningsplasser innen helse- og sosialfag. Framskrivningsmodellen skal videreutvikles, slik at for eksempel organisasjonsmessige endringer og substitusjon mellom yrkesgrupper kan tas inn i ett eller flere av modellalternativene. Konsekvenser av politiske satsinger og reformprogram må også inkluderes i modellforutsetningene.

Midlene vil også omfatte en oppgradering av Helsepersonellregisteret (HPR).

Helsesamarbeid med Kina

En ny treårig samarbeidsavtale mellom helseministrene i Kina og Norge ble inngått i juni 2006. Over kap. 724, post 70 disponeres 1,3 mill. kroner til utvekslingstiltak, herunder tiltak innen tradisjonell kinesisk medisin koordinert av NAFKAM, jf. neste avsnitt. Over kap. 719, post 70 er det bevilget 0,4 mill. kroner til tiltak mot hiv/aids i Kina. Arbeidet foreslås videreført i 2007.

Alternativ behandling

Midler til alternativ behandling omfatter tiltak som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. O. nr. 98 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. Tiltakene omfatter blant annet registerordning for utøvere av alternativ behandling (Brønnøysundregistrene), utredningsarbeid om utdanninger og eventuelle godkjenningsordninger, tilskudd til drift av sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner (SABORG), drift av Nasjonalt forsk­ningssenter for komplementær og alternativ behandling (NAFKAM) i Tromsø, og etablering av Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) i Tromsø. Til sammen er det i 2006 tildelt om lag 12 mill. kroner til aktiviteter innenfor området alternativ behandling.

NIFAB planlegger å være i ordinær drift i løpet av vinteren 2006-2007, og vil dermed fungere som et viktig informasjonssenter for innbyggere, pårørende, helsepersonell, pressen, helseforvaltningen og andre. Når det gjelder forskning innenfor alternativ behandling, vises også til omtale under kap. 701, post 50 Norges forskningsråd.

Utdanning av kiropraktorer

I forbindelse med behandlingen av Kirke-, utdannings og forskningskomiteens budsjettinnstilling for 2005 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge». Sosial- og helsedirektoratet leverte i juni 2006 utredningen om eventuell etablering av kiropraktorutdanning i Norge. Oppfølgingen av rapporten vil Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vurdere i samarbeid.

Godkjenningsordning for fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi

I sosialkomiteens innstilling (Innst. O. nr. 98 (2002-2003), jf. Ot. prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv.), anmodes det om at særskilt autorisasjon av manuellterapeuter vurderes. Sosial- og helsedirektoratet har overlevert rapport til departementet. Direktoratet foreslår ikke autorisasjon for manuellterapeuter etter helsepersonelloven på nåværende tidspunkt. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at manuell­terapeuter bør omfattes av forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell. Departementet har nevnte rapport til vurdering. I denne sammenheng vil det bli lagt vekt på en bred og prinsipiell drøfting av kriterier for og behov for autorisasjon av og spesialistgodkjenning av nye grupper helsepersonell.

Merknader til budsjettforslaget

I 2006 ble allmennmedisinsk forskning styrket med 3,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006) og Innst. S. nr. 205 (2005-2006). Midlene foreslås videreført i 2007.

Tilskudd til Giftinformasjonens nye elektroniske dokumentasjonsdatabase, i alt 1,4 mill. kroner, flyttes fra kap. 724, post 21 til Forsøk og utvikling m.v., kap. 728, post 21.

I forbindelse med at GRUK innlemmes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, flyttes i alt 5,0 mill. kroner fra kap. 724, hvorav 4,0 mill. kroner fra post 21 og 1,0 mill. kroner fra post 61. Midlene flyttes til Nasjonalt kunnskapssenter, kap. 725, post 01.

I 2006 ble Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) styrket med 1,5 mill. kroner, jf. St. prp. nr. 66 (2005-2006) og Innst. S. nr. 205 (2005-2006). Midlene foreslås videreført i 2007.

Post 61 Tilskudd til turnustjeneste

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere turnuskandidater til autorisasjon som henholdsvis lege, fysioterapeut, jordmor eller kiropraktor. Statlig organisering og finansiering av turnustjenesten skal sikre god kvalitet på turnustjenesten og bidra til forutsigbarhet for turnusstedene og turnuskandidatene. Bevilgningen skal kompensere turnusstedene for merkostnader ved å ha turnuskandidater, slik at tilgangen på kvalifisert personell til helsetjenesten sikres. Bevilgningen dekker også veilederprogrammer og kurs for turnuskandidatene. Videre dekker bevilgningen opplæring i trygdefaglige emner for kiropraktorer og manuellterapeuter, og kostnader til veiledet tjeneste for å få adgang til å utøve selvstendig virksomhet som allmennlege innenfor en nasjonal trygdeordning.

I løpet av 2006 iverksettes og evalueres forsøksprosjekt med obligatorisk psykiatri i turnustjenesten for leger. Direktoratet har også fått i oppdrag å utvikle og iverksette en løpende evaluering av turnustjenesten på det enkelte turnussted. Dette for å sikre at gjennomføring av turnustjenesten er i samsvar med forskrift, retningslinjer og direktoratets målbeskrivelse.

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus/helseforetak/virksomheter

Tilskudd til sykehus/helseforetak og godkjente opptreningsinstitusjoner er 25 000 kroner per år per turnusplass. Tilskuddet utbetales til de regionale helseforetakene. Turnusleger må ha ett års turnus i sykehus. Antall turnusplasser for turnus­leger er om lag 400 per halvår, for fysioterapi­kandi­dater om lag 260.

Tilskudd til turnustjeneste for kiropraktorer

Det gis et tilskudd på 25 000 kroner per år til privatpraktiserende kiropraktorer som påtar seg veiledningsansvar for kiropraktorkandidater i turnustjeneste. Turnustjenesten er ettårig. Det er om lag 30 turnuskandidater per år. Ordningen trådte i kraft i 2004.

Tilskudd til turnustjeneste i kommunehelsetjenesten

Både turnusleger og fysioterapikandidater har et halvt års turnustjeneste i kommune. Kostnadene dekkes i utgangspunktet av den enkelte kommune. Kommuner som har avtale om mottak av turnuslege får et fast tilskudd for hver turnuskandidat på 108 000 kroner per halvår. Dette tilskuddet prisjusteres til 115 000 kroner i 2007.

Veiledning av turnuskandidater

Det gis midler til fylkeslegens kurs for turnuskandidater, til gruppebasert veiledning for turnusleger i kommunehelsetjenesten, til kurs i legevaktmedisin for turnusleger, og til gruppeveiledning av turnusleger på sykehusene i Helse Førde.

Det er i tillegg bevilget midler til særskilte tiltak for å evaluere, effektivisere og kvalitetssikre turnustjenesten. Kommuneturnustjenesten har fått et betydelig løft gjennom disse nye tiltakene. Samlet sett får turnuslegene nå et godt pedagogisk opplegg.

Dekning av reise og flytteutgifter

Tilskudd til reise og flytteutgifter ytes etter regelverk for refusjon innenfor gjeldende budsjettramme. Distrikts- og rekrutteringshensyn blir vektlagt.

Utvidet krav til veiledet tjeneste for å få adgang til å utøve selvstendig virksomhet som allmennlege innenfor en nasjonal trygdeordning

Som følge av implementeringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/19/EF i norsk rett, er det fra 1. januar 2006 innført krav om til sammen minst 3 års særskilt opplæring under veiledning (veiledet tjeneste) for å få adgang til å utøve selvstendig virksomhet som allmennlege innenfor en nasjonal trygdeordning. Kravet til veiledet tjeneste er med dette utvidet fra minimum 2 til minimum 3 år. Hovedformålet med utvidelsen av kravet er å styrke pasientsikkerheten i allmennlegetjenesten. Departementet har i forskrift gitt nærmere bestemmelser om den veiledete tjenesten, herunder om krav til innhold, gjennomføring, godkjenning mv.

Det ekstra året med veiledet tjeneste kan som et alternativ gjennomføres ved at legen tiltrer en fastlegehjemmel eller stilling ved kommunal legevakt, hvor det følger med et veiledningsopplegg. Kommunen må organisere et veiledningsopplegg i samsvar med forskriften og retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet. Kommunenes kostnader i forbindelse med den veiledete tjenesten kompenseres ved statlige tilskudd.

Det er antatt et årlig behov på om lag 200 nyutdannede leger i fastlegehjemler. Midlene dekker et veiledningsopplegg for den enkelte lege og utgifter til obligatoriske kurs.

Merknader til budsjettforslaget

Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omdisponeringer ble det vedtatt at prosjektmidler knyttet til faste stillinger i Sosial- og helsedirektoratet flyttes til direktoratets budsjett. Vedtaket gjøres også gjeldende for 2007, slik at 0,75 mill. kroner fra kap. 724 post 61 flyttes til Sosial- og helsedirektoratet, kap. 720 post 01.

I forbindelse med at GRUK innlemmes i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, flyttes i alt 5,0 mill. kroner fra kap. 724, hvorav 4,0 mill. kroner fra post 21 og 1,0 mill. kroner fra post 61. Midlene flyttes til Nasjonalt kunnskapssenter, kap. 725, post 01.

Posten er for øvrig redusert med 1,0 mill. kroner.

Post 70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Fra 2006 er departementets bevilgninger til stimuleringstiltak/faglig utviklingsarbeid innen primærhelsetjenesten samlet på denne posten.

Når det gjelder bruk av midlene, vises det til omtale under post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten over.

Merknader til budsjettforslaget

I 2006 ble Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) styrket med 1,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006) og Innst. S. nr. 205 (2005-2006). Styrkingen foreslås videreført i 2007.

Post 71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv.

Nordiska högskolan for folkhälsovetenskap (NHV) tilbyr etterutdanning, masterprogram og doktorgradsutdanning mv. til helse- og sosialpersonell for å styrke kompetansen innen folkehelsearbeidet.

Finansieringsmodellen for NHV er fra 2004 todelt. Grunnfinansieringen utgjør 30 pst. og fastsettes etter den nordiske nøkkelen av Nordisk Ministerråd. Virksomhetsfinansieringen utgjør 70 pst. av det samlede budsjettet, og fordeles i forhold til hvor mange studentmåneder hvert enkelt land har benyttet i løpet av de tre siste årene forut for året da beregningen gjøres.

Det er også satt av midler til WHO-stipender som forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Videre gis også midler til standardiseringsarbeid og utprøving av nye odontologiske materialer til Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) fra denne posten, se for øvrig omtale under kap. 727, post 21.

For 2007 foreslås en videreføring av tilskuddet fra 2006. Det er foretatt prisjustering.

Post 02 Gebyrinntekter

De budsjetterte inntektene gjelder Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Det foreslås en økning av gebyrene på 2,5 pst.

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er et selvstendig forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. Senteret har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål.

Kunnskapssenterets overordnete mål er å bidra til effektive, tilgjengelige, trygge og likeverdige helsetjenester ved å sette helsetjenesten og forvaltningen bedre i stand til å fatte beslutninger som kommer pasienter og befolkningen til gode. Kunnskapssenterets bidrag er å sørge for at forskningsbasert kunnskap er oppsummert på en systematisk måte og er tilgjengelig for alle som trenger det for å fatte beslutninger på ulike nivåer, og å innhente og formidle kunnskap om hva helsetjenesten leverer og resultatene av tjenestetilbudet som gis. Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er kunnskapshåndtering (kritisk vurdering og oppsummering av forskning) og kvalitetsmåling (monitorering). Forskning, undervisning og formidling er viktige aktiviteter som skal understøtte kjerneaktivitetene.

Resultatrapportering og tilstandsvurdering

Det er etablert et bestillerforum som gir innspill til temaer og råd om prioritering av prosjekter. Prioriteringskriterier er faglig uenighet, varierende praksis, usikkerhet om tiltakets nytteverdi, problemstillinger som omfatter store pasientgrupper eller alvorlige tilstander eller som har stor interesse for allmennheten og vesentlige konsekvenser for ressursbruk.

Prioriterte områder har vært psykisk helse, kreft, folkehelse og avhengighet. Videre har Kunnskapssenteret satset på legemiddelfeltet som et nytt ansvarsområde. Kunnskapssenteret har startet arbeidet med vurdering av ny og kostbar behandling. Dette gjennomføres som et tett samarbeid med fagmiljøene og Sosial- og helsedirektoratet, og er i første omgang etablert innenfor kreftområdet og for pasienter med revmatiske sykdommer.

Innen kvalitetsmåling har Kunnskapssenteret gjennomført store pasienterfaringsundersøkelser (PasOpp) i somatiske og psykiatriske poliklinikker. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale helseforetakene etablert et elektronisk bibliotek for helsetjenesten: Helsebiblioteket www.helsebiblioteket.no. Helsebiblioteket driftes av og i Kunnskapssenteret. Målet for Helsebiblioteket er å være en nasjonal elektronisk kunnskapstjeneste for helsepersonell tilpasset deres behov. Det er etablert et emnebibliotek innen området psykisk helse, og det arbeides med å etablere dette også for andre områder som kreft og legemidler.

Det arbeides med en forskningsmessig basis for bruk av relevante kvalitetsindikatorer i tjenesten.

Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten

Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten (GRUK) foreslås innlemmet i Kunnskapssenteret fra januar 2007. GRUK ble etablert som en stiftelse i 1999 med mål å fremme god kvalitet i sosial- og helsetjenesten i samarbeid med helsemyndigheter og institusjonseiere. GRUK har bred kompetanse på områder som kvalitetsforbedring og -monitorering, prosjektstyring, prosessforbedring, IKT-utvikling mot helse- og sosialsektoren og samhandling i tjenestene. Departementet og Sosial- og helsedirektoratet ser at det i forbindelse med implementeringen av Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten vil være behov for den kompetanse GRUK innehar. Stiftelsen GRUK sin virksomhet var fram til 1. januar 2006 fullt ut oppdragsfinansiert. For å sikre den videre driften av GRUK, ble det i 2006 gitt 4,0 mill. kroner i tilskudd til drift over kap 724 post 21.

Stiftelsens styre har takket ja til et tilbud om å bli innlemmet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fra 1. januar 2007. Det forventes en god synergieffekt mellom Kunnskapssenterets kompetanse på å frembringe forskningsbasert kunnskap og GRUKs kompetanse på implementering av slik kunnskap i praksis. Det forutsettes at stiftelsen GRUK opphører.

Satsingsområder for 2007

Satsingsområdene for 2007 må sees i sammenheng med Nasjonal helseplan, særskilt kap. 6.4.1 Strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering. Kunnskapssenteret skal:

• prioritere kunnskapsoppsummeringer og metodevurderinger om effekt av tiltak innen psykisk helse, avhengighet, folkehelse, screening, legemidler og kreftområdet.

• følge opp intensjonene i St.meld. nr. 18 (2004-2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk og styrke seg som et myndighets- og produsent­uavhengig organ for kunnskap og informasjon om effekt av legemidler.

• bidra til å etablere systemer som sikrer at ny medisinsk teknologi identifiseres og vurderes før de blir etablert i praksis

• etablere en nasjonal enhet for pasientsikkerhet, med formål å støtte opp om helsetjenestenes arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser, jf. kap. 728 post 21.

• bidra til å videreutvikle innholdet i Helsebiblioteket innenfor de rammer som blir gitt av Sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene.

• inneha sekretariatfunksjon knyttet til Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer, jf. omtale i Nasjonal helseplan kap. 6.4.1.

Merknader til budsjett 2007

De regionale helseforetakene ble i bestillerdokumentene for 2005 bedt om å sette av 1,2 mill. kroner hver for bestilling av kunnskapsoppsummeringer, metodevurderinger og annen støtte for å fremme kunnskapsbasert praksis fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Dette for å styrke arbeidet med å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for beslutninger i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at beløpet på 6,0 mill. kroner fra 2007 bevilges direkte over kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I tildelingsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet/Kunnskapssenteret vil beløpet bli øremerket metodevurderinger og kunnskapsoppsummeringer overfor spesialisthelsetjenesten.

Det foreslås følgende budsjettmessige overføringer til kap 725 post 01:

• 9 mill. kroner fra kap. 720 post 01 til pasienttilfredshetsundersøkelser

• 6 mill. kroner fra kap. 732, postene 71-75, til kunnskapsoppsummeringer

• 5 mill. kroner fra kap. 724 postene 21 og 61 til drift av Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten (GRUK)

Videre foreslås en styrking av driftsrammen med:

• 3 mill. kroner til etablering av nasjonal enhet for pasientsikkerhet

• 1 mill. kroner til kunnskapsoppsummeringer og informasjon på legemiddelområdet.

Post 03 Oppdragsinntekter

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har inntekter som finansierer ulike prosjekter innen kunnskapshåndtering og kvalitetsmåling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere

Regnskapstallene gjelder tiltak som fra 2006 er overført til hhv 761 post 63, 761 post 70 og 726 post 70.

Post 70 Tilskudd

Post 71 Kjøp av opptrening og helsetjenester

Opptrening mv.

De regionale helseforetakene overtok finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene m.m. fra 2006. De regionale helseforetakene har inngått avtaler om kjøp av tjenester i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Omleggingen skapte usikkerhet om framtidig driftsgrunnlag for enkelte opptreningsinstitusjoner som ikke fikk avtale med regionalt helseforetak. Regjeringen mente at opptreningsinstitusjonene hadde fått for kort tid til omstilling. Det ble opprettet et eget tilskudd blant annet til utvikling av opptreningstilbud, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Sosial- og helsedirektoratet fikk i oppdrag å yte tilskudd i 2006 til aktuelle institusjoner som kan tilby institusjonsbaserte tjenester innenfor blant annet arbeidsrettet rehabilitering og tilbud rettet mot kommunene som et prøveprosjekt. Det ble laget et eget regelverk for prosjekttilskudd, der formålet med ordningen er å gi mulighet for omstilling av opptreningsinstitusjoner som ikke har fått fornyet avtale med helseforetak. Tre institusjoner i Helse Øst og en institusjon i Helse Sør har fått tilskudd til omstilling i henhold til regelverket. Alle institusjonene er godt i gang med sine omstillingsprosjekter. Hovedtyngden av omstillingsprosjektene ligger innenfor rehabilitering med arbeid som mål. Institusjonene er i gang med å bygge nettverk med etatene innenfor NAV, bedriftshelsetjenester, fastleger og kommuner som arbeidsgivere. Institusjonene har gjennomført kompetansetiltak for sine ansatte. Funksjonsvurderinger, tasting og utprøving av ulike aktiviteter, treningstilbud og mestringskurs går igjen i flere av prosjektene. Evaluering og sluttrapport skal foreligge 1. juli 2007. Det tar tid å utvikle et faglig godt tilbud. Denne type omstilling er vanskelig å gjennomføre på ett år. Det foreslås at bevilgningen videreføres for å understøtte omstillingsprosessen.

Resultatene av evalueringen av Friskgården foreligger foreløpig ikke. I stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering går en inn for å se nærmere på hvordan den type tilbud som Friskgården representerer kan finansieres. Det foreslås at støtten til Friskgården videreføres i 2007.

Bevilgningen foreslås videreført med 51,1 mill. kroner.

Kjøp av helsetjenester for å motvirke lettere psykiske og sammensatte lidelser

Som følge av Stortingets tilslutning til St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1 ble ordningen med kjøp av helsetjenester avviklet, og midlene ble overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet med den opprinnelige ordningen var å bidra til redusert ventetid på behandling for sykmeldte.

Som en følge av at myndighetene og partene i arbeidslivet underskrev et tillegg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv for perioden 2006-2009 ble virkemiddelbruken endret. Kjøp av helsetjenester ble gjeninnført, og rettes mot lettere psykiske og sammensatte lidelser.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår på den bakgrunn at det innføres en ordning for kjøp av helsetjenester for å motvirke lettere psykiske og sammensatte lidelser i den hensikt å redusere sykefraværet. Tiltaket vil styrke behandlingstilbudet ved at det kjøpes helsetjenester fra private behandlere som ikke har avtale med regionale helseforetak eller ved at ledig kapasitet utnyttes. Ordningen vil bli administrert av Arbeids- og velferdsetaten.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at det bevilges 20 mill. kroner til dette formålet over kap. 726 post 71. Midlene vil bli stilt til disposisjon for Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Samlet foreslås det bevilget 71,1 mill. kroner over kap. 726 post 71 i 2007. Posten foreslås gjort overførbar.

Post 21 Forsøk og utvikling tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70

Formål og hovedprioriteringer med tilskuddene

Midler til forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten har som hovedformål å bidra til tilstrekkelig tilgang på kvalifisert tannhelsepersonell, sikker bruk av tannbehandlingsmaterialer, økt innsats på forebyggende tannhelsearbeid og stimulering til organisatorisk utviklingsarbeid i fylkeskommunene.

Resultatrapportering 2005 og tilstandsvurdering 2006

Oppfølging av tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid

I samarbeid med KS, Den norske tannlegeforening og Norsk tannpleierforening, utarbeidet departementet i 2004 en tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid. Formålet med planen er å oppnå bedre geografisk fordeling av tannhelsepersonell, en mer hensiktsmessig oppgavefordeling, samt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Sosial- og helsedirektoratet koordinerer deler av dette arbeidet. Følgende tiltak er iverksatt:

• Rekruttering av tannleger fra EU i regi av Aetat i samarbeid med fylkeskommunene.

• Kvalifiseringsprogram for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS.

• Rekruttering av tannlegevikarer til kommuner/ distrikter med spesielle bemanningsproblemer.

De tre siste årene er personellsituasjonen i den offentlige tannhelsetjenesten blitt noe bedret. Bedringen kan delvis forklares med en aktiv rekruttering av tannleger fra utlandet og med at det er gjennomført kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS. Utenlandske tannleger utgjør nå til sammen om lag 20 pst. av tannlegene i den offentlige tannhelsetjenesten. I 2006 er midler gitt til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen og til samarbeidsprogrammet med fylkeskommunene.

I 2005 formidlet vikarordningen i regi av Aetat tannlegevikarer til områder med særlig bemanningsproblemer, nærmere bestemt Finnmark, Troms, Nordland og Sogn og Fjordane. Det er gitt statlige midler til organisatoriske utviklingsprosjekter i seks fylker.

Videre- og spesialistutdanning av tannleger

Det er en geografisk skjevfordeling av tannleger med klinisk spesialistkompetanse. I 2005 og 2006 er det gitt tilskudd til videre- og spesialistutdanning av tannleger ved universitetene i Oslo og Bergen og til desentralisert utdanning av spesialister ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN).

Innhold i og omfang av de ulike spesialistutdanningene er under vurdering. I denne sammenheng vil hensynet til desentralisert spesialistutdanning stå sentralt. Gjennom etablering av odontologiske kompetansesentre i henholdsvis Tromsø, Arendal og i Midt-Norge vil slik desentralisert utdanning kunne få et betydelig omfang.

Etablering av regionale odontologiske kompetansesentra

Departementets midler til etablering og drift av regionale odontologiske kompetansesentra skal sikre odontologiske spesialisttjenester i alle helseregioner og bidra til faglig utvikling av tannhelsetjenesten. Når slike sentra er kommet i drift vil tilskudd fra departementet knytte seg til desentralisert spesialistutdanning samt forskning og utviklingsarbeid.

I løpet av 2007 skal Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN) samlokaliseres med den kliniske delen av tannlegeutdanningen.

I 2005 ble det vedtatt at et regionalt kompetansesenter for Sør-Norge skal plasseres i Arendal, lokalisert til Sørlandet Sykehus (jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005)). Det er gitt midler i henholdsvis 2005 og 2006 til Aust-Agder fylkeskommune for å starte prosjektering, investering og utviklingsarbeid for etablering av senteret. Det er i 2006 bevilget midler til Sør-Trøndelag fylkeskommune til å videreføre planleggingen av et regionalt kompetansesenter i Midt-Norge.

Tannbehandlingsmaterialer

I 2006 er det gitt midler til prosjekter/aktiviteter i regi av Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM) som bidrar til bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer med minst mulig bivirkninger. Videre er midler gitt til drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, pasientforsøk med utskifting av fyllingsmaterialer og andre prosjekter.

Evaluering av bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ble avsluttet i 2006. Den består av en pasientevaluering, en evaluering av organisasjonen i forhold til mål, rammer og mandat samt en oppsummering av de to første relatert til Sosial- og helsedirektoratets Nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Fremtidig tilskudd til bivirkningsarbeidet vil være basert på viktige hensyn i evalueringen og direktoratets faglige vurderinger. I denne sammenheng er NIOMs nordiske produktdatabase for odontologiske biomateriale også av betydning.

Som et ledd i oppfølgingen av Miljøverndepartementets handlingsplan for å redusere utslipp av kvikksølv fra 2005, har Miljødepartementet igangsatt et arbeid med sikte på å innføre et forbud mot bruk av kvikksølv i ulike produkter. Arbeidet omfatter også forbud mot tannfyllingsmaterialer som inneholder kvikksølv (amalgam), og skjer i et nært samarbeid med helsemyndighetene.

Utviklingstiltak i fylkeskommunene

Det har vært gjennomført en forsøksordning med utvidet tannhelsetilbud til grupper som i dag ikke omfattes av lov om tannhelsetjenesten. Gruppene i forsøksordningen var personer med et pleiebehov som ivaretas av pårørende, personer i kommunal rusomsorg og personer under kommunalt psykisk helsevern. Prosjektet ble gjennomført i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag.

Fra og med 2006 er fri tannbehandling til personer under kommunal rusomsorg gjort landsomfattende som et ledd i en større satsing på rusfeltet. Se nærmere omtale av bevilgninger til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere under kapittel 761 post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak. For de øvrige grupper i prosjektet er tannhelsetilbudet videreført i 2005 og 2006. I forbindelse med den kommende stortingsmelding om tannhelsetjenesten vil det bli tatt stilling til framtidig tannhelsetilbud til de øvrige grupper i forsøksordningen.

Kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten

Det har i 2005-2006 pågått et arbeid med å utvikle forslag til kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet har ledet et samarbeid mellom KS, representanter fra omsorgstjenesten, brukere og Statistisk Sentralbyrå. Det er et mål at indikatorene kan bidra til å utvikle og gi en tjeneste av god kvalitet.

Bred utredning på tannhelsefeltet

Våren 2004 ble det oppnevnt et utvalg med mandat å utrede det offentlige engasjement på tannhelsefeltet. Innstillingen ble avgitt i juni 2005 som NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet – Et godt tilbud til de som trenger det mest. Utredningen har vært på en bred høring.

Satsingsområder og resultatmål for 2007

Oppfølging av tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid

Midler foreslås videreført til følgende tiltak:

• Kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning utenfor EØS-området. Tiltaket rettes primært mot søkere som bor eller oppholder seg i Norge.

• Vikarordningen for tannleger, utviklingstiltak i fylkeskommunene, samt informasjon og opplysningsarbeid rettet mot befolkningen, tannhelsepersonell og arbeidsgivere.

Spesialistutdanning av tannleger

Midler til spesialistutdanning av tannleger foreslås videreført med økende vekt på desentralisert spesialistutdanning ved kompetansesentrene, samtidig som disse bemannes av tannleger med spesialistutdanning og eventuelt forskerkompetanse.

Etablering av regionale odontologiske kompetansesentra

Midler til prosjektering og drift av regionale odontologiske kompetansesentra foreslås videreført.

Tannbehandlingsmaterialer

Det foreslås å videreføre midler til prosjekter, standardiseringsarbeid og oppdatering av en nordisk produktdatabase. Videreføring av statlige midler til arbeid med bivirkningsproblematikk vurderes på bakgrunn av evalueringen av Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer og tilråding fra Sosial- og helsedirektoratet.

Stortingsmelding om tannhelsefeltet

Regjeringen tar sikte på, i løpet av våren 2007, å fremlegge en melding for Stortinget. Meldingen skal trekke opp hovedlinjene for politikkutviklingen på tannhelsefeltet. Dette vil også inkludere den organisatoriske forankringen av tannhelsetjenesten.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Bevilgningen foreslås videreført i 2007. For omtale av bruk av midler på denne bevilgningen, vises det til post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Hovedformålet med posten er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for helsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som vil bli finansiert innenfor bevilgningen i 2007.

Nasjonale kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre

Sosial- og helsedirektoratet skal som ledd i sin «følge med» rolle videreutvikle systemet med nasjonale indikatorer i 2007. Det nasjonale indikatorsettet skal videreutvikles til å omfatte flere områder av helsetjenesten; rusomsorgen, habilitering/rehabilitering, pleie- og omsorgstjenester og primærhelsetjenesten. Det er et mål å få overordnede indikatorer på alle fagområder som kan si noe om kvaliteten i norsk helsetjeneste, ut fra følgende seks kjennetegn ved helsetjenester av god kvalitet: virkningsfulle, trygge/sikre, involverer brukerne, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdige fordelt. Det er videre et mål at indikatorene skal si noe om endringer over tid og om ulikheter på tvers av fagfelt og geografiske områder. Utvikling av nasjonale indikatorer er en omfattende prosess som inngår som et sentralt satsningsområde i Nasjonal helseplan, strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering.

Målet med medisinske kvalitetsregistre er kvalitetsforbedring og forskning. Regionale helseforetak har fått i oppdrag å etablere hvert sitt nasjonale kvalitetsregister i 2004 og 2005 (jf. omtale under kap. 732). Fremtidig organisering og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre presenteres i Nasjonal helseplan. Det arbeides med å utarbeide en forskrift som kan gi hjemmelsgrunnlag for de fleste samtykkebaserte kvalitetsregistre. Utkast til forskrift om samtykkebaserte kvalitetsregistre vil bli sendt på høring etter at en proposisjon om ny helseforskningslov (jf. forslaget i NOU 2005:1 God forskning – bedre helse), er fremmet for Stortinget.

Nasjonale retningslinjer

Faglige retningslinjer er et prioritert virkemiddel for utvikling av kvalitet på helsetjenestene jf. Nasjonal helseplan, strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering. Faglige retningslinjer er faglige råd utarbeidet etter internasjonalt anerkjente metoder som skal være et hjelpemiddel for de avveininger helsepersonell skal gjøre for å yte forsvarlige og riktige helsetjenester.

Sosial- og helsedirektoratet er den eneste aktør som kan legge faglige føringer på tvers av helseregioner og på tvers av tjenestenivå, og er tillagt ansvaret for nasjonale retningslinjer for helsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet har i 2006 i oppdrag å utarbeide et forslag til langsiktig plan for utvikling, tilgjengeliggjøring og evaluering av retningslinjer.

Pasientsikkerhet – forebygging av uønskede hendelser i helsetjenesten

I Nasjonal helseplan presenteres et helhetlig opplegg for pasientsikkerhet (kap. 6.4.1, strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering). I dette opplegget inngår eksisterende ordninger for å fremme pasientsikkerheten (tilsyn, klagesystem og Norsk pasientskadeerstatning). I tillegg til dette er det særdeles viktig å styrke tiltak med læring som formål. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor innen 1. februar 2007 etablere en nasjonal enhet for pasientsikkerhet, med formål å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser. Senteret skal drive pedagogisk innsats og ikke drive kontroll, tilsyn eller iverksette tiltak som ligger til ansvarlige myndigheter. Enheten vil bli etablert i tilknytning til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Sentralt i oppbyggingen av enheten blir å kartlegge og sikre seg den informasjonen som er nødvendig for å kunne avdekke risikoområder og årsakene til disse, og utforme læringstiltak som understøtter helsetjenestens bestrebelser på å lære av feil, slik at praksis blir endret. Det tas sikte på at senteret primært innhenter informasjon fra eksisterende meldeordninger lokalt, regionalt og nasjonalt.

Evaluering av sykehusreformen

Ved utgangen av 2006 avsluttes den tredelte evalueringen for å belyse og vurdere sykehusreformens virkninger, egnethet og resultater. Prosessevalueringen av sykehusreformen ble sluttført av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Rogalandsforskning i april 2005 (www.nibr.no/content/view/full/2152).

Evalueringen som har til formål å belyse helseforetaksmodellens egnethet ble ferdigstilt av konsulentfirmaene AGENDA og MUUSMANN i desember 2005. Det tredje tiltaket, resultatevalueringen, som skal evaluere reformens resultater på sykehusenes hovedoppgaver, ferdigstilles ved årsskiftet 2006/2007.

De to første evalueringene slår fast at helseforetaksmodellen er velegnet som fundament for styring og utvikling av spesialisthelsetjenesten også i årene som kommer, men at det er behov for justeringer og endringer i forhold til måten helseforetaksmodellen rent faktisk er implementert og utviklet på etter sykehusreformen. Evalueringsrapporten som vurderer modellens funksjonalitet sier blant annet: «Det er en klar vurdering at sykehusreformen og innføringen av helseforetak på regionalt nivå – og etablering av helseforetak som rammer for den offentlige del av produsentsystemet – har vært en gevinst for den norske spesialisthelsetjenesten og for utviklingen av den. (.) Det er likeledes vår vurdering at sykehusreformen og helseforetaksmodellen også i tiden framover vil kunne utgjøre en bærekraftig og hensiktsmessig ramme for utviklingen av spesialisthelsetjenesten». Samtidig trekker evalueringen fram flere områder der det tilrås at det gjennomføres endringer eller tilpasninger, eksempelvis:

• Bedre samhandling mellom primærhelsetjeneste (kommune) og spesialisthelsetjeneste

• Klargjøring av roller mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene

• Tiltak som kan sikre en bedre nasjonal politisk forankring

• Tiltak som kan sikre bedre regional politisk forankring

• Manglende fokus og kunnskap om prioriteringer mellom hovedområder

De fleste av disse prosjekter fanges opp i Nasjonal helseplan. Resultatevalueringen administreres av Norges forskningsråd og ferdigstilles ved årsskiftet 2006/2007. Evalueringen startet i 2005 og består av to større samarbeidsprosjekt, med i alt ni delprosjekt. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) er administrativt ansvarlig for det ene prosjektet, og UNIFOB, avd. Rokkansenteret, for det andre. Evalueringen har som mål å belyse i hvilken grad sykehusreformen har påvirket spesialisthelsetjenestens kjerneoppgaver og bidratt til å fremme de helsepolitiske målsettingene. De ni delprosjektene omhandler sentrale tema som: brukermedvirkning, brukererfaring og pasientopplæring; arbeidsmiljø og kompetanseutvikling; prioriteringspraksis før og etter sykehusreformen; oppgavefordelingens betydning for pasientbehandlingen; årsaker til aktivitetsvekst; eldre sykehuspasienter og det kommunale pleie- og omsorgstilbudet og effektivitet i sykehusene etter reformen.

Det vises til omtale i Nasjonal helseplan for videre oppfølging av evalueringen.

Forsøksprosjekt for spesialistutdanning av leger

Forsøksprosjektene ble gjennomført i regi av NTNU Trondheim og UiO og innebar utprøving av nye undervisningsformer i spesialistutdanningen av leger. Forsøkene ble igangsatt i 2003 og omfattet åtte spesialiteter (barne- og ungdomspsykiatri, psykiatri, anestesiologi, barnesykdommer, geriatri, patologi, fordøyelsessykdommer og klinisk farmakologi). Midlene blir i 2006 brukt til å fullføre forsøkene, samt til evaluering og implementering av de vellykte delene i den ordinære spesialistutdanningen. Dette innebærer at forsøksprosjektene avsluttes i 2006.

Pasienthjelpere

Det er igangsatt et pilotprosjekt som skal hjelpe pasientene til raskere sykehusbehandling. Gjennom prosjektet vil innbyggerne i Eidskog, Trysil, Hamar og Kongsvinger få hjelp fra kommunen til å utnytte sine rettigheter til å få helsehjelp raskt når de trenger det, bl.a. gjennom å bruke aktivt retten til fritt sykehusvalg. Kommunene får gjennom prosjektet tilskudd til å lønne pasienthjelpere som skal bistå pasientene med å finne fram i systemet og komme på rett plass til rett tid. Helse Øst RHF, KS og Sosial- og helsedirektoratet deltar i prosjektet sammen med de fire pilotkommunene. Erfaringene fra forsøket skal evalueres for å se på om pasienthjelpere kan brukes nasjonalt for å redusere ventetidene.

Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren (InnoMed)

InnoMed, www.innomed.org, har som mål å bidra til kvalitet og effektivitet i helsetjenesten gjennom utvikling av løsninger forankret i nasjonale behov som kan ha internasjonale markedsmuligheter. Det er etablert nytt styre og sekretariat. Styret ledes av Sosial- og helsedirektoratet med representanter fra de regionale helseforetakene, kommunesektoren, Innovasjon Norge, Helseforetakenes Innkjøpsservice AS og det private næringsliv. Helse Midt-Norge RHF har det operative ansvaret for InnoMed gjennom sekretariatsfunksjonen og for å forankre InnoMed nasjonalt. I nettverket inngår foruten styret og sekretariatet, regionale innovasjonsrådgivere utpekt av de respektive regionale helseforetakene. Innenfor utvalgte satsingsområder skal InnoMed legge grunnlaget for viktige nasjonale utviklingsprosjekter i samarbeid med brukerne, forskere, næringslivet, og i et effektivt samspill med Innovasjon Norge og øvrig virkemiddelapparat med sikte på kommersialisering. «Eldrebølgen» er satsingsområde i perioden 2006-2008.

Det ytes midler til drift av sekretariat, regionale informasjonsrådgivere og ulike prosjekter. InnoMed vil i samarbeid med de regionale helseforetakene, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd være en viktig aktør i en felles 5-årig satsing på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, jf. omtale i Nasjonal helseplan og omtale under Nærings- og handelsdepartementets budsjett kap. 2421, post 54.

Behandling av overvekt og fedme

Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer og plager. Forebygging anses for å være blant de viktigste tiltakene og inngår i det generelle folkehelsearbeidet, jf. kap. 719 Folkehelse. I tillegg trenger personer med alvorlig overvekt gode behandlingstilbud i helsetjenesten.

På oppdrag for departementet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet rapporten Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten ble de regionale helseforetakene gjennom styringsdokumentet for 2004 og bestillerdokumentet for 2005 pålagt å utvikle regionale og flerregionale behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Det har ført til at alle regionale helseforetak har opprettet egne regionale sentre som tilbyr tverrfaglige og helhetlige behandlingstilbud innen kirurgisk og livsstilsendrende behandling.

I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle flere faglige retningslinjer om utredning og behandling av alvorlig overvektige. Disse retningslinjene skal rette seg inn mot primærhelsetjenesten, og omfatte både forebygging, utredning, diagnostisering og behandling.

Det påpekes i ovennevnte rapport at det finnes få behandlingstilbud til alvorlig overvektige barn og unge og at forskningsbasert kunnskap om effekten av slike behandlingstilbud er begrenset. Flere regionale helseforetak har derfor utviklet behandlingstilbud for denne pasientgruppen. Departementet har understøttet en slik utvikling ved å tildele midler til prosjekter som skal bidra til å utvikle gode behandlingstiltak for alvorlig overvektige barn og unge, samt evaluere effekten av dem. Departementet foreslår at det avsettes midler til å videreføre utviklingen av slike behandlingstilbud.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg

Nasjonalt Råd for fødselsomsorg ble opprettet våren 2002. Rådet bistår de regionale og lokale helseforetakene og fagmiljøene i omstillingsprosesser knyttet til et mer desentralisert og differensiert fødetilbud, i tråd med Stortingets beslutning, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001).

Rådet bistår i arbeidet med omgjøring av små fødeavdelinger til fødestuer, og med differensiering av fødetilbudet ved flere store fødeavdelinger. De førstnevnte omstillinger har vist seg å være krevende prosesser, mens det har skjedd en positiv holdningsendring i fagmiljøene til et mer differensiert tilbud ved store fødeavdelinger og kvinneklinikker.

Rådets sekretariat er forankret i Sosial- og helsedirektoratet.

SAMDATA

SAMDATA prosjektet gir styringsinformasjon til beslutningstakere og andre aktører innen spesialisthelsetjenesten. Prosjektet gir datagrunnlag, indikatorer og analyser av utviklingstendenser innen spesialisthelsetjenestens fagområder. SAMDATA skal fra og med 2007 også inkludere data og analyser fra tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbruk.

Norsk pasientregister

Norsk pasientregister (NPR) er i dag etablert som et avidentifiserbart register med konsesjon fra Datatilsynet. Registeret har som formål å gi grunnlag for administrasjon, styring og finansiering av spesialisthelsetjenesten. NPR eies av Helse- og omsorgsdepartementet og driftes av SINTEF Helse. Fra og med 2007 skal oppgaver knyttet til drift av NPR innlemmes i Sosial- og helsedirektoratet, jf. omtale under kap. 720 post 01.

Helse- og omsorgsdepartementet la i mars 2006 fram et forslag til Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 49 (2005-2006), om at registerets formål utvides til å omfatte epidemiologisk og klinisk forskning og til å danne grunnlag for sykdoms- og kvalitetsregistre. For å ivareta disse formålene på en tilfredsstillende måte er det foreslått at NPR etableres som et personidentifiserbart register uten samtykke.

Merknader til budsjettforslaget for 2007

Det foreslås bevilget 39 mill. kroner for 2007.

Det foreslås følgende rammeoverføringer fra kap. 728 post 21:

• 2,4 mill. kroner til kap. 725 post 01 knyttet til etablering av nasjonal enhet for pasientsikkerhet

• 24,977 mill. kroner til kap. 720 post 01 i forbindelse med ansvarsoverføringen av oppgaver tidligere utført av SINTEF Helse, NPR og Pafi

Det foreslås følgende rammeoverføringer til kap. 728 post 21:

• 4,5 mill. kroner fra kap. 720 post 01 knyttet til pasienthjelpprosjektet

Post 70 Tilskudd

Radiografutdanningen, Høgskolen på Gjøvik

Som et ledd i oppfølgingen av nasjonal kreftplan ble midlertidige studietilbud i radiografi etablert ved Høgskolen i Gjøvik. Studiet er etablert som et ordinært høgskolestudium finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett jf. omtale i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Midlene foreslås derfor ikke videreført.

Gjennomføring av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009

Kreftlinjen er et informasjonstilbud, primært rettet mot kreftpasienter og deres pårørende som driftes av kreftforeningen. Tilbudet har som formål å drive rådgiving, veiledning og støtte til mennesker som er rammet av eller har spørsmål om kreft. Kreftlinjen benytter telefon, e-post, internet chatte-tjeneste og SMS for å nå ut til brukerne. Som et ledd i oppfølgingen av Nasjonal strategi for kreftområdet foreslås det bevilget 0,5 mill. kroner til støtte til drift av kreftlinjen i 2007.

Doping som samfunnsproblem

Fra 01.01.05 koordinerer Helse- og omsorgsdepartementet arbeidet rettet mot doping som samfunnsproblem. Det er nedsatt en tverrdepartemental gruppe bestående av Barne- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunnskapen om utbredelse av dopingbruk utenfor organisert idrett er mangelfull. For å iverksette effektive tiltak er det nødvendig med slik kunnskap. Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med bl.a. berørte departementer gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å iverksette en omfangsundersøkelse i aldersgruppen 13 – 25 år om tilgjengelighet og bruk av dopingmidler i 2006. Resultater vil foreligge i 2007.

Dopingtelefonen ble opprettet i november 2003 som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen mot doping. Dopingtelefonen betjener brukere via telefon, Internet og SMS i tillegg til at de holder foredrag om temaet på aktuelle konferanser. Tjenesten skal bidra til å redusere dopingmisbruket i samfunnet ved å drive et aktivt informasjons-, undervisnings-, forsknings- og utviklingsarbeid. I tillegg er målet å øke den generelle kunnskapen om bivirkninger, skader og andre konsekvenser av et dopingmisbruk. Dopingtelefonen i samarbeid med Stiftelsen Antidoping Norge holder derfor blant annet kurs for leger om bivirkninger ved bruk av dopingmidler. Dopingtelefonen er knyttet til et etablert forskningsmiljø ved Hormonlaboratoriet på Aker universitetssykehus HF som skal sikre oppdatert fagkunnskap. Arbeidet for å øke informasjonsflyten og bidra til økt kunnskap om doping både for den enkelte bruker av tjenesten og spesifikt rettet mot helsetjenesten og forskningsmiljøer skal videreføres.

Genetisk veiledning

Utdanning i genetisk veiledning ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Bergen ble etablert som et fireårig (2001-2004) prøveprosjekt gjennom Nasjonal Kreftplan. Tiltaket gjøres permanent fra og med opptak høsten 2006, jf. tilrådning i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet. I samråd med Kunnskapsdepartementet foreslås midlene på 0,8 mill. kroner overført til Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 271, post 50 til basisfinansieringen til Universitetet i Bergen.

Nasjonal koordinering og fagutvikling for de kliniske etikk-komiteene

Seksjon for medisinsk etikk (SME) har ansvar for nasjonal koordinering og fagutvikling for de kliniske etikk-komiteene (KEK) ved helseforetakene. Dette ansvaret innebærer:

• å bistå komiteene ved etablering

• å gi tilbud om kompetanseutvikling for KEK-medlemmene

• å sørge for erfaringsutveksling og kvalitetssikring av KEK-arbeidet

• forskning på området

SME skal legge til rette for at de kliniske etikk-komiteene skal kunne identifisere, analysere og om mulig løse etiske problemstillinger relatert til pasientbehandlingen. Antallet KEKer er i tråd med departementets styringssignaler utvidet frem til 38 komiteer og aktiviteten i komiteene synes økende og mer variert.

Organdonasjon og transplantasjoner

Regjeringen har som mål å styrke innsatsen for å øke antallet donorer av organer. De regionale helseforetakene har i 2006 rapportert om status for donoransvarlige leger i sykehusene. Nasjonal koordinator for organdonasjon i Sosial- og helsedirektoratet vil følge opp rapporteringen gjennom oppfølgingsmøter med de enkelte sykehus. Direktoratets mål på kort sikt er å øke tilgangen på organer fra dagens 16,5 donasjoner per mill. innbyggere til 25 donasjoner per mill. innbyggere, som tilsvarer om lag 113 donasjoner årlig.

Det er nedsatt to arbeidsgrupper for å styrke kompetansen hos helsepersonell i intensivavdelinger og for å styrke oppmerksomheten om organdonasjon i sykehusene. I tillegg har direktoratet fått i oppdrag å gjennomgå situasjonen rundt den store økningen i antallet dialysepasienter og hvordan denne utviklingen skal møtes i årene fremover.

Stiftelsen Organdonasjon

Det ytes tilskudd til Stiftelsen Organdonasjon. Stiftelsen arbeider for å øke tilgangen på organer for transplantasjon i Norge, og for at tilgjengelige organer skal bli benyttet. Stiftelsen Organdonasjon mottok i 2006 et ekstraordinært tilskudd til distribusjon av brosjyrer med donorkort til landets apotek og legekontorer. Stiftelsen driver et betydelig opplysningsarbeid overfor befolkningen og media for at flest mulig skal ta stilling til organdonasjon.

Norsk ressursgruppe for organdonasjon – NOROD

Gruppen ble etablert i 1992 og består av helsepersonell fra flere donorsykehus og fra transplantasjonsmiljøet ved Rikshospitalet. Målsettingen er å øke tilgangen til organer for transplantasjon gjennom å etablere gode rutiner for identifisering og oppfølging av potensielle donorer ved donorsykehusene, gjennom opplæring, rådgiving og bevisstgjøring av helsepersonell ved de 28 sykehus som er godkjent for organdonasjon. NOROD har etablert et utdanningsprogram basert på en modell fra Eurotransplant.

Norges Standardiseringsforbund

Det gis et mindre tilskudd til Norges Standardiseringsforbund for standardiseringsarbeid innen medisinsk utstyr.

Nasjonal koordinering og fagutvikling for de kliniske etikk-komiteene

Seksjon for medisinsk etikk (SME) har ansvar for nasjonal koordinering og fagutvikling for de kliniske etikk-komiteene (KEK) ved helseforetakene. Dette ansvaret innebærer:

• å bistå komiteene ved etablering

• å gi tilbud om kompetanseutvikling for KEK-medlemmene

• å sørge for erfaringsutveksling og kvalitetssikring av KEK-arbeidet

• forskning på området

SME skal legge til rette for at de kliniske etikk-komiteene skal kunne identifisere, analysere og om mulig løse etiske problemstillinger relatert til pasientbehandlingen.

Sintef Helse – grunnbevilgning

Tilskudd gis som basisfinansiering av forskningsvirksomheten relatert til spesialisthelsetjenesten og har to formål; bidrag til infrastruktur og drift og til nødvendig kompetanse. Tilskuddet innebærer også at institusjonen skal ha paratkompetanse til å svare på henvendelser fra sektoren og fra statlig forvaltning.

Nasjonalt medisinsk museum

Stiftelsen Norsk teknisk museum har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet opprettet et nasjonalt medisinsk museum integrert i Norsk teknisk museum. I 2006 har hovedsatsingen ved museet vært en ny, permanent medisinskhistorisk utstilling som har fått navnet God bedring – mennesker, teknologi og viten på sykehus. Utstillingen vil vise fram sykehusliv og – virksomhet slik pasienter, pårørende og personale har opplevd det, og opplever det i dag. Nasjonalt medisinsk museum skal videreutvikle museets utstillinger samt arbeidet med dokumentering, konservering og magasinering av museets medisinskhistoriske gjenstander.

Post 01 Pasientombudene, Dispensasjons- og klagenemnd for behandling i utlandet

Post 60 – Helsetjenester til innsatte i fengsel

Formål og hovedprioriteringer

Kommuner med fengsler har en lovpålagt plikt til å yte helsetjenester til innsatte i fengsel. Helsetjenesten som ytes skal være likeverdig med det tilbudet som gis den øvrige befolkning. Tjenesten drives som en integrert del av den kommunale helsetjenesten, og det skal henvises til spesialisthelsetjenesten ved behov. Staten har et overordnet ansvar for tjenesten. Fylkeskommuner med fengsler skal yte tannhelsetjenester til innsatte i fengsler. Den er forutsatt å omfatte forebyggende, behandlende og rehabiliterende oppgaver.

Det blir gitt øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner for å sikre et like godt helsetilbud til innsatte som til befolkningen for øvrig. I tillegg yter helseforetakene spesialisthelsetjenester.

Resultat 2005

Det er utarbeidet et rapporteringssystem til bruk for kommuner med fengsel. Målet med rapporteringene er at helsemyndighetene skal ha et godt grunnlag for å kunne vurdere det faglige innholdet i tjenesten, bemanningssituasjonen og ressursfordeling i forhold til antall innsatte.

Ny veileder ble offentliggjort av Sosial- og helsedirektoratet etter å ha vært på høring til de kommuner som har fengsel, fylkeskommunen, helseforetak, kriminalomsorgen og flere fagorganisasjoner. Veilederen gir informasjon om helsetjenestetilbudet til innsatte i fengsel, og den gir spesifikke råd knyttet til særlige utfordringer som tjenesten har.

Status 2006

Helsetjenesten i fengsel skal yte best mulig tjeneste til en utsatt og sårbar gruppe med høyere sykelighet enn hos befolkningen for øvrig. Mange innsatte har alvorlige somatiske og psykiske helseproblemer, og antall rusmisbrukere er økende. Den utgjør en liten del av kommunehelsetjenesten, og utøves innenfor andre rammer enn den øvrige helsetjenesten. Helsetjenestens oppgave er å sørge for best mulig helse hos de innsatte, og Kriminalomsorgen skal sørge for straffegjennomføringen. En slik samhandlingssituasjon er utfordrende. Rolleforståelse, klare ansvars- og myndighetslinjer samt gjensidig respekt er grunnleggende.

En del innsatte har behov for sammensatte og koordinerte tjenester. I henhold til helse- og sosiallovgivningen har disse rett til individuell plan dersom de ønsker det. Dette virkemiddelet er i liten grad tatt i bruk i helsetjenesten i fengsel. Det pågår imidlertid et prosjekt på Ila fengsel for å ta i bruk individuell plan for langtidsinnsatte, samt i forbindelse med løslatelse. Videre pågår det et samarbeidsprosjekt om individuell plan mellom Kriminalomsorgen og helse- og sosialtjenesten i et utvalg av landets fengsler.

Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sendte i 2006 et rundskriv om samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunens sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige. Rundskrivet skal klargjøre ansvarsfordelingen for rusmiddelavhengige, styrke samarbeidet mellom tjenestene, og bidra til bedre samarbeidsløsninger, felles planer eller avtaler regionalt og lokalt. Et styrket samarbeid er spesielt viktig ved oppstart og avslutning av straffegjennomføring, og i planlegging av løslatelse fra fengsel.

Budsjettforslag 2007

Det er fortsatt behov for målrettet arbeid i kommunene for at helsetjenesten i fengslene skal bli bedre integrert i kommunehelsetjenesten. Det er også behov for å tydeliggjøre ansvar og myndighet mellom helsetjenesten i fengslene og den øvrige helsetjenesten. I tillegg er det viktig at det i spesialisthelsetjenesten er etablerte gode avtaler mellom helseforetakene og fengslene (jf Bestillerdokument for 2005), og at dette arbeidet får styrket prioritet.

Det er viktig å øke kompetansen hos helsepersonell i forhold til innsatte i fengsel med psykiske lidelser og adferdsproblemer. Videre er det viktig at innsatte med rusproblemer, ofte kombinert med psykiske lidelser, får tilpasset behandling, og at arbeidet er basert på samarbeid mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen. Individuell plan skal bli tatt i bruk når innsatte har behov for sammensatte og koordinerte tjenester dersom de selv ønsker det.

For å få til en mest mulig ensartet praksis i helsetjenesten i fengsel når det gjelder bruk av vanedannende medikamenter planlegges en gjennomgang og oppdatering av gjeldende regelverk.

Antall fengselsplasser er økt i 2006, og skal i tillegg økes i 2007. Bevilgningen til helsetjenesten til innsatte i fengsel foreslås økt med 7,3 mill. kroner i 2007 for å dekke økt behov for helsetjenester i den forbindelse. For 2007 foreslås å bevilge 100 mill. kroner.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Formål og hovedprioriteringer

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, pasienter med senskader etter poliomyelitt, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og ledsagere. Egenandelen er omfattet av egenandelstak 2. Behandlingen foregår nå i Tyrkia, Montenegro, Spania og Tenerife for revmatikere og i Tyrkia og på Kanariøyene for de øvrige gruppene av pasienter. Ut over de faste programmene sendes prøvegrupper til eventuelle nye behandlingssteder. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Rikshospitalet–Radiumhospitalet HF.

Resultat 2005

I 2005 var det 3272 pasienter og 193 ledsagere til barn som ble omfattet av ordningen med behandlingsreiser til utlandet.

Det ble behandlet 2036 pasienter med revmatiske lidelser i Serbia og Montenegro, Tyrkia, Tunis og Spania. Det ble behandlet 473 pasienter med psoriasis på Gran Canaria. 174 barn og ungdom ble behandlet for astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem på Gran Canaria. Videre ble det sendt 156 pasienter med senskader etter poliomyelitt til Antalya i Tyrkia og Kanariøyene.

Status 2006

Av de innkomne søknadene under de tre største programmene ble 31 pst. innvilget innenfor astmaprogrammet, 50 pst. innenfor revmaprogrammet og 54 pst. innenfor psoriasis­programmet. I 2005 er det også gitt tilbud til 156 pasienter med senskader etter poliomyelitt. Mange søkere oppfyller ikke de medisinske kriteriene for å bli tildelt behandlingsopphold i utlandet.

For pasienter med nevromuskulære sykdommer er det avsluttet et prøveprosjekt, hvor konklusjonene fra rapporten viste at det ikke er signifikante forskjeller etter behandlingsopphold i Syden sammenlignet med tilsvarende behandling­sinstitusjon i Norge. Rikshospitalets konklusjon er at behandling i Syden ikke er mer effektiv enn behandling i Norge for denne gruppen. Helse- og omsorgsdepartementet har sluttet seg til dette.

I 2006 vil om lag 1976 revmatikere få behandlingstilbud. I tillegg vil om lag 550 pasienter med psoriasis få tilbud om behandling til Grand Canaria. 180 barn med astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem og 135 pasienter med senskader etter poliomyelitt få behandlingstilbud. Det vil også bli gjennomført første det av et prøve­prosjekt for pasienter med multippel sklerose høsten 2006 i tråd med Stortingets vedtak.

Mål 2007

I 2007 tas det sikte på å gi tilbud til om lag 2840 pasienter, dvs. en liten reduksjon fra 2006. Det ordinære programmet videreføres med 1850 voksne revmatikere, herunder også små grupper med særlige hjelpebehov. Det vil også bli gitt tilbud til 120 pasienter med senskader etter poliomyelitt.

Andre del av prøveprosjekt for pasienter med multippel sklerose vil bli gjennomført i 2007. Reduksjonen i de ordinære programmene for 2007 skyldes i hovedsak økte kostnader for prøveprosjektet. Det er også under planlegging et prøveprosjekt for pasienter med muskel- og skjelettlidelser.

Rikshospitalet har gjennomført konkurranseutsetting av de ordinære programmene for revmatiske pasienter, barn- og unge med kroniske lungesykdommer og pasienter med psoriasis.

For 2007 foreslås bevilget 94,8 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.

Bevilgningen ytes i hovedsak som driftstilskudd til Norsk Pasientforening og Landsforeningen uventet barnedød. Norsk Pasientforening er et frittstående og uavhengig pasienthjelpkontor. Foreningen yter gratis hjelp, veiledning og råd til pasienter og pårørende, og bidrar også til å føre en sak gjennom de offentlige klageorganene.

Landsforeningen uventet barnedød er en foreldreforening til felles støtte for de som mister sitt barn plutselig og uventet. Foreningen utarbeider og sprer informasjonsmateriell, tildeler forskningsmidler og gir tilbud om støtte og omsorg til foreldre som har mistet et barn.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

Posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor følger en omtale av enkelte områder som har fått tildelt midler over denne posten i 2006. Det foreslås bevilget 7,9 mill. kroner på posten i 2007.

«Stol på egne krefter» – rekruttering og stabilisering av legespesialister i Helse Finnmark HF

Prosjektet fikk i 2006 et tilskudd på 1,0 mill. kroner (0,5 mill. kroner over kap. 732, post 21 og 0,5 mill. kroner over kap. 728, post 21). Det foreslås at midlene overføres til Helse Nord RHF sin basisbevilgning, jf. omtale under kap. 732, post 71-75, der det foreslås satt av 5 mill. kroner til prosjektet i 2007.

Nordisk senter for klassifisering av sykdommer

I forbindelse med ansvarsoverføring av PaFi og NPR til Sosial- og helsedirektoratet er 8,8 mill. kroner overført fra kap. 732, post 21 til kap. 720, post 01.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Det er etablert et nasjonalt system for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene. Målesystemet ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning i helseforetakene over kap. 732, post 78. Departementet har etter anbudskonkurranse inngått kontrakt med NIFU STEP for måling av forskningsaktivitet i helseforetakene for perioden 2005-2007. Nasjonalt målesystem for forskning er videreutviklet bl.a. med sikte på en samordning med nytt nasjonalt målesystem for forskning ved universitetene, jf. St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. De regionale helseforetakene og universitetene er i 2006 bedt om å legge til rette for etablering av universitetenes forskningsdokumentasjonssystem FRIDA i de regionale helseforetakene. Det må etableres nye rapporteringsrutiner og systemer for kvalitetssikring av data på tvers av institusjonene ved en endring av det nasjonale rapporteringssystemet for forskningsaktivitet i helseforetakene. Departementet legger til grunn at en ekstern aktør vil være sentral for å kvalitetssikre samt sammenstille nasjonale aktivitetsdata for forskning i helseforetakene også ved en endring av målesystemet. Det foreslås at den signaliserte evalueringen av nasjonalt målesystem for forskning gjennomføres når ovennevnte prosesser er gjennomført.

For å styrke datagrunnlaget om ressursbruk til forskning i helseforetakene, har de regionale helseforetakene i tråd med styringskrav utarbeidet en felles nasjonal mal for måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Det har i 2006 vært gjennomført en nasjonal pilot med sikte på etablering av et permanent system for måling av ressursbruk til forskning fra 2007. Det er behov for en videreutvikling av systemet, samt en samordning med den nasjonale målingen av ressursbruk til forskning og utvikling i regi av NIFU STEP.

Det foreslås at midler til måling av forskningsaktivitet i helseforetakene videreføres.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, herunder rusreformen og Landsverneplan for kulturhistoriske eiendommer

Det avsettes midler til oppfølging av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, herunder 4,0 mill. kroner som fra 2006 er overført fra de regionale helseforetakenes rammer (kap. 732, post 71-75) til arbeidet med landsverneplan for sektoren til kap. 732, post 21. Det er nå gjennomført forprosjekt og inngått avtale med Forsvarsbygg om gjennomføring av hovedprosjektet. Arbeidet er et ledd i prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer der det er fastsatt at departementene skal utarbeide landsverneplaner for statlige eiendommer innenfor de enkelte sektorene.

Det pågår fortsatt, og vil også i 2007 gjenstå arbeid i forbindelse med overføring av formuesposisjoner fra fylkeskommunen til staten.

Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Postene 71 til 75 Tilskudd til de regionale helseforetak (basisbevilgning)

Basisbevilgningen til de fem regionale helseforetak skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsetningene i spesialisthelsetjenesten. Basisbevilgningen fordeles mellom de fem regionale helseforetak etter historiske forhold og inntektsfordelingssystemet som startet i 2005.

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2005 og status 2006 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2007 foreslås bevilget 18 610,3 mill. kroner over post 71 til Helse Øst RHF.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2005 og status 2006 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2007 foreslås bevilget 10 372,1 mill. kroner over post 72 til Helse Sør RHF.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2005 og status 2006 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2007 foreslås bevilget 9 691,9 mill. kroner over post 73 til Helse Vest RHF.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2005 og status 2006 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2007 foreslås bevilget 7 012,6 mill. kroner over post 74 til Helse Midt-Norge RHF.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

For rapportering 2005 og status 2006 vises det til omtalen beskrevet innledningsvis på budsjettkapitlet, jf. bl.a. Plan og melding fra regionalt helseforetak.

For 2007 foreslås bevilget 6 119,5 mill. kroner over post 75 til Helse Nord RHF.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Post 78 Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentre

Post 80 Pasienttransport

Finansieringsansvaret for pasienttransport ble overført fra folketrygden til regionale helseforetak fra 2004. Ansvaret for utgiftene har vært delt mellom regionale helseforetak og staten i 2004 og 2005. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2005-2006), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006), ble det vedtatt at alle utgifter til pasienttransport skal dekkes av regionale helseforetaks ramme i 2006. Det er gitt en mer helhetlig omtale av ordningen under kap. 732, post 70.

Utgiftene under post 80 dekker etterslep for utbetalinger i 2006 for aktivitet i de siste ukene i 2005. I 2006 ble det bevilget 35 mill. kroner for å dekke dette. Det er ikke behov for å budsjettere med midler til etterslep i 2007, og tidligere bevilgning på denne posten tilsvarende 36,3 mill. kroner foreslås flyttet til kap. 732, post 70.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det vedtatt å gi investeringstilskudd til tre særskilte byggeprosjekter; Nye Ahus, fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet på til sammen 4,5 mrd. kroner. Tilskuddet skal utbetales årlig i takt med utbyggingene. Nevnte investeringstilskudd er et ekstraordinært bidrag fra departementets side, for å sikre forsvarlig økonomi når prosjektene settes i drift. Bidraget kommer i tillegg til midler som tildeles gjennom basisbevilgningen. I utbyggingsperioden skal prosjektene finansieres gjennom en kombinasjon av egenfinansiering (basistilskudd), dette investeringstilskuddet og om nødvendig låneopptak. I tråd med det system som er lagt til grunn for styring og gjennomføring av investeringsprosjekter er det de respektive helseforetakene som skal stå for styring og oppfølging innenfor de premisser som følger av Stortingets vedtak.

Videre vises det til Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004-2005) hvor investeringstilskuddet til Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med fase 1 av ny universitetsklinikk i Trondheim ble fastsatt til 2,9 mrd. kroner.

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringer kun skal foretas gjennom denne statlige låneordningen som administreres av Helse- og omsorgsdepartementet. Bevilgningen over denne budsjettposten utgjør en øvre ramme, og er utformet for at helseforetak som har behov for ekstra likviditet i år med stor byggeaktivitet har mulighet til å gjennomføre investeringsprosjekter. Årlige vedtatte lånerammer fordeles av departementet mellom de fem regionale helseforetakene med bakgrunn i fremdrift og likviditetsbehov i helseforetakenes vedtatte investeringsplaner. De siste årene har den årlige lånerammen vært benyttet fullt ut.

Post 91 Opptrekksrenter

Denne posten er en teknisk håndtering av renter som påløper og belastes, men ikke betales av helseforetakene i perioden frem til ferdigstillelse av prosjekter som delfinansieres gjennom låneopptak. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt de regionale helseforetakenes låneporteføljer. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjetter (kap. 5606, post 88).

I 2005 utgjorde samlede opptrekkrenter 97 mill. kroner, se tabellen over. For 2007 foreslås det budsjettert med 200 mill. kroner i byggelånsrenter.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningene på denne posten dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2005 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 60 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene, med følgende fordeling:

Oversikt over innbetalte renter i 2005 fordelt på regionale helseforetak

Det foreslås at de regionale helseforetakenes renter på investeringslån budsjetteres med 240 mill. kroner i 2007.

Post 90 Avdrag på investeringslån

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. I 2005 ble det innbetalt 131 mill. kroner i avdrag på inngåtte låneavtaler. Se tabell under kap. 732, post 90 for fordeling av avdrag per regionale helseforetak.

Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån budsjetteres med 325 mill. kroner for 2007.

Post 70 Tilskudd

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 02.07.1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon, som etter nærmere regler gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, treffer avgjørelser som er tillagt den. Staten dekker utgiftene til kontrollkommisjonene.

Kontrollkommisjonens oppgaver er å behandle klager på avgjørelser om videre undersøkelse, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvunget psykisk helsevern, samt klager på avgjørelser om begrensninger i pasientens kontakt med omverdenen, om undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon, om beslag og om tvangsmidler. Kontrollkommisjonene skal i tillegg, i den utstrekning det er mulig, føre den kontroll den finner nødvendig for pasientens velferd. Nytt fra og med 2007 er at Kontroll­kommisjonen ved etterprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern uten klage også skal kontrollere om pasienter som har rett til en individuell plan har dette. Kontrollkommisjonene er suverene når det gjelder avgjørelser i klagesaker, og kan bare overprøves av domstolene. Kontrollkommisjonene avgir års­rapporter fra sitt arbeid til Sosial- og helsedirektoratet som overvåker kommisjonenes arbeid.

Resultatrapportering 2005

Landet har 55 kontrollkommisjoner. Kommisjonene er geografisk fordelt slik: Helse Øst 20, Helse Sør 8, Helse Vest 11, Helse Midt-Norge 7, Helse Nord 9.

Sosial- og helsedirektoratet sluttførte i 2005 på oppdrag fra departementet, en evaluering av kontrollkommisjonene i samsvar med Stortingets anmodning, jf. Innst.S.nr. 11 (2001–2002), som ledd i arbeidet med å kvalitetssikre kommisjonenes arbeid.

Status 2006

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp resultatene av evalueringen og iverksette tiltak i 2006-07 som kan bidra til at kontroll­kommisjonene samlet kan fungere bedre ved en mer ensartet forståelse av regelverk og lik praksis.

Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Mental Helse Norge laget en brosjyre om kontrollkommisjonsordningen; «Rettsikkerhet ved tvang.» Brosjyren er sendt til institusjoner i psykisk helsevern og skal være tilgjengelig for pasientene. Brosjyren er foreløpig oversatt til nynorsk, engelsk og somalisk.

Mål 2007

Kontrollkommisjonenes rapportering vil bli videreutviklet for å sikre erfaringsoverføring, kompetanseutvikling, samt gi grunnlag for å følge opp at kontrollkommisjonene fungerer tilfredsstillende. Behov for ekstern bistand i forbindelse med dette vil bli dekket under denne posten.

Post 70 Tilskudd

Formål og oppgaver

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjeneste § 5-3. Posten skal også dekke hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

Resultatrapportering 2005

I 2005 ble det foretatt fem hjemsendinger av utenlandske borgere med alvorlig psykisk sykdom og åtte hjemhentinger av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befant seg i utlandet. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet dekket utgifter til behandling i utlandet og hjemtransport av en norsk statsborger med livstruende somatisk sykdom.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten finansierer departementets og underliggende etaters oppfølging av satsingen på psykisk helse, jf. St.meld. nr. 25 (1996–1997) og St.prp. nr. 63 (1997–1998). Sentrale virkemidler er den statlige oppfølgingen og veiledningen overfor kommunesektoren gjennom fylkesmennene og de særskilte rådgiverne for kommunenes psykiske helsearbeid. Fylkesmannen skal gjennom rådgiverne for psykisk helse bistå kommunene i planarbeid, organisering, kompetanse­utvikling og gjennomføring av arbeidet med å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

Resultatrapportering 2005

Det ble på oppdrag av departementet gjennomført en evaluering av fylkes­mannens rådgivningsfunksjon for kommunenes psykiske helsearbeid i 2005. Evalueringen viste behov for klarere forankring og inkludering av rådgiver­funksjonen i fylkesmannsembetene. I 2005 ble en egen oppdrags­beskrivelse utarbeidet for fylkesmannsembetets arbeid med psykisk helse. Ressursene knyttet til de særskilte rådgiverne skal benyttes i sin helhet til arbeidet med å styrke psykisk helsearbeid i kommunene. Det er fortsatt behov for en målrettet innsats overfor kommunene med råd og veiledning, oppfølging av øremerkede tilskudd og utvikling av nettverk mellom kommunene. Innsatsen må rettes særlig mot kommuner som er kommet kort i arbeidet med å gjennomføre Opptrappingsplanen.

Det ble i 2006 overført 8,4 mill. kroner fra denne posten til kapittel 720, post 01 Sosial- og helsedirektoratet for å finansiere faste stillinger i direktoratets arbeid med feltet.

Tilstandsvurdering 2006 og mål 2007

Fylkesmannens rådgivende rolle for kommunesektoren skal videre­føres og styrkes. Fylkesmannens arbeid med psykisk helse vil bli sett i sammenheng med rusarbeidet i kommunene.

Sosial- og helsedirektoratet er tildelt oppgaver i gjennomføringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse og implementering av tiltak. Gjennomføring og oppfølging av tiltak i planen videreføres i tråd med Stortingets vedtak og departementets føringer for arbeidet. Det vil i 2007 bli vurdert hvordan psykisk helsetilbudet på Svalbard ivaretas.

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene, kan overføres

Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser og deres familier og nettverk. Det omfatter forebygging av psykiske lidelser, opp­lys­nings­arbeid og annet arbeid som motvirker stigmatisering og diskriminering. Barn og unge er en viktig målgruppe. Brukerperspektivet skal legges til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene og i tilbudet til den enkelte. Målet er å styrke den enkeltes mulighet til å mestre sin egen situasjon. Psykisk helse­arbeid utføres i helse- og sosialtjenesten og andre sektorer i kommunen. For å oppnå et godt tilbud til brukerne er det viktig at kommunene har faglig kompetanse om psykisk helsearbeid.

Det foreslås totalt bevilget 2 954,7 mill. kroner på posten i 2007.

Resultatrapportering 2005

Tabellen nedenfor viser faktisk økning i årsverk fra 1998 til 2005 sammen­holdt med måltallene for økningen i årsverk i Opptrappingsplanen.

Årsverk: Rapportene fra kommunene viser en tilfredsstillende økning i aktivitetsnivå fra 2004 til 2005, sett i forhold til økningen i de økonomiske tilskuddene for samme periode. Tabellen viser at 62 pst. av måltallet for nye årsverk er nådd i løpet av 2005. Dette er tilfredsstillende sett i lys av at nivået på bevilgningen til de øremerkede tilskuddene i 2005 var kommet opp i 59 pst. av måltallet for disse tilskuddene for 2008. Det positive bildet forsterkes av at ikke alle tiltak i kommunene slår ut i økt antall årsverk, jf. blant annet midler bevilget til brukerorganisasjoner og kompetansetiltak.

Aktivitetstallene for tjenester til barn og unge viser en noe kraftigere økning enn tjenestene for voksne. 79 pst. av måltall for årsverk er nådd ved utgangen av 2005, mens 56 pst. av måltallet er nådd for voksne på samme tidspunkt. Av totalt antall årsverk som er opprettet for øremerkede tilskudd, står tjenester for barn og unge for 29 pst. I planen er det lagt til grunn at minst 20 pst. av midlene skal gå til tjenester for barn og unge.

Det forebyggende psykososiale arbeidet for barn og unge er ikke godt nok utviklet i kommunene. Dette skyldes bl.a at det mangler systematiske og kunnskapsbaserte tiltak. Spesielt synes behandling og oppfølgingstiltak til barn og unge med psykiske vansker å være lite utviklet.

Med unntak av psykologer er rekrutteringen av fagpersonell bedre enn forventet i Opp­trappings­planen. Antall psykologårsverk i kommunene finansiert over planen økte fra 2004 til 2005 med 5 årsverk til 69 årsverk. Økningen er vesentlig lavere enn i 2004, og det er viktig å følge opp dette særskilt.

Boliger: Opptrappingsplanen hadde som måltall 3400 omsorgsboliger til mennesker med psykiske lidelser. Ved utgangen av 2004 var det gitt 3418 boligtilsagn. Av disse var 2048 boliger ferdigstilte ved utgangen av 2. kvartal 2006. De resterende boligene forventes ferdigstilt i løpet av 2007.

Storbysatsingen: Satsingen gjennomføres for å nå de som er alvorlig psykisk syke og svakstilte, som bor i dårlige boliger og som av ulike grunner ikke nås av hjelpe­apparatet. 50 mill. kroner (2005-kroner) er for 2005 og 2006 fordelt til prosjekter etter søknader fra kommunene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Tiltakene startet gradvis opp i 2005. Fra 2006 har det vært full aktivitet i alle byene.

Veiledere: I 2006 utarbeides en veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Veilederen vil omfatte forebyggende psykososiale tiltak, utrednings-, behandlings- og oppfølgings­tilbud til barn og unge i kommunene. Det er også under utarbeiding en veileder om hjelp for barn med psykisk syke/rusmiddelavhengige foreldre.

I 2005 ble det utgitt veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene som er presentert i alle fylker. Veilederen beskriver funksjonene i det psykiske helsearbeidet og formidler en rekke eksempler på målrettede tiltak.

Veileder om bruk av individuell plan ble utgitt i 2005. Prosjektet med sikte på økt bruk av individuell plan for voksne og for barn og unge er gjennomført og avsluttet. Organisasjonen Mental Helse er gitt støtte til opplæring på fylkesnivå sammen med representanter fra kommuner i bruk av individuell plan. Mental Helse får i 2006 tilskudd til opplæring av brukere og tjenesteytere.

Satsingsområder og mål for 2007

Det er forslått bevilget 355 mill. kroner mer i 2007 i forhold til saldert budsjett i 2006. I tillegg kommer priskompensasjon. Det er i årene 2005 og 2006 bevilget 51,2 mill kroner (2006-kroner) til storbysatsningen som var forutsatt å gjelde i to år. Det vil i 2006 bli igangsatt en følge­evaluering av storbytiltakene. De foreløpige erfaringene viser at det er behov for særskilte tiltak i storbyene og bevilgningene foreslås derfor videreført i 2007 på samme nivå.

Psykisk helsearbeid er et arbeidsfelt i utvikling. Det er viktig for siste del av perioden fram til 2009 å forankre fagfeltet og gjøre tjenestene mer synlige og tydelige slik at både brukerne, befolkningen og samarbeidspartnere lett kan finne fram til adekvat hjelp. Helse- og omsorgskomiteen ba departementet i budsjett­innstilling nr. 11 (2005-2006) om å følge opp kommunene for å få etablert tverrfaglige psykososiale team. Mange kommuner har opprettet tverrfaglige team for psykiske helsearbeid både for barn, ungdom og voksne. Disse kan ha ulike benevnelser som psykososiale team, psykisk helsetjenesteteam, eller avdeling for psykisk helse. Departementet vil kartlegge utbredelse, målgrupper for tiltak, faglig innhold og tilbud i slike team eller avdeling innen psykisk helsearbeid for voksne, og formidle erfaringene til kommunene. Tilsvarende vil bli vurdert gjort i forhold til tjenester til barn og unge. Tiltakene iverksettes for å stimulere til etablering av tverrfaglige team og fagmiljø innen psykisk helsearbeid og slik styrke kvaliteten på tjenester til mennesker med psykiske lidelser.

Alle kommuner og respektive helseforetak skal ha etablert et fast strukturert samarbeid om tjenester til mennesker med psykiske lidelser, både til barn, unge og voksne. Individuelle planer skal tas i bruk. Kommunene har kommet ulikt langt i sitt arbeid med individuelle planer, og det er fremdeles brukere som ikke mottar dette tilbudet. Arbeid med individuelle planer er en sentral indikator over kommunens kvalitetsarbeid på dette feltet.

Barn og unge

Departementet forutsetter som tidligere at minst 20 prosent av øremerkede midler skal brukes til barn og unge. Midlene skal nyttes både til forebygging og til behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske vansker og lidelser.

Det skal fortsatt være en sterk satsing på forebyggende psykososialt arbeid for barn og unge, både for å avdekke tidlig skjevutvikling og å kunne iverksette tiltak tidlig. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har som allment lavterskeltilbud til gravide, barn og unge en sentral rolle i det forebyggende psykososiale arbeidet i kommunene. Det skal vurderes hvordan tjenesten i samarbeid med andre aktører bedre kan ivareta sin del av det psykiske helsearbeidet til barn og unge.

Forsøket med familiesentre er evaluert og viser seg å være en hensiktsmessig kommunal samordning av ulike tjenester som retter seg mot barn, unge og deres familier. Sentrene bør organiseres slik at de har tilbud som ivaretar barn og ungdom med psykiske problemer og større vansker. Erfaringer fra prosjektet «Forsøk med familie­sentre 2002–2004» vil bli gjort kjent på landsbasis.

Mange kommuner synes fortsatt å ha utilstrekkelige tilbud til barn og unge som er i risikosonen eller som har utviklet psykiske plager og lidelser. Det skal gjennomføres en kartlegging av omfang over barn og unge med psykiske lidelser som primært bør få tilbud i kommunene og hvilke behov de har for behandling og oppfølging i kommunene.

Kommunene må framover bygge opp tilbud innen utredning, behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Flere psykologer må inngå i det tverrfaglige arbeidet. I mindre kommuner kan tverrkommunale løsninger være hensiktsmessige. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene skal presenteres i 2007.

Alle kommunale tjenester som gir tilbud til barn og unge må få styrket kunnskap om psykisk helse og psykiske vansker. Kommunens kompetansemidler fra Opptrappingsplanen bør i særlig grad rettes mot barns og ungdoms psykiske helse. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge i kommunene starter opp ved høyskoler i 2007. Etableringen av denne videre­utdanningen har tatt lenger tid enn planlagt. Utdanningen skal tilbys helse-, sosial- og pedagogisk personell, ansatte i kultur- og fritids­sektoren og andre som arbeider med barn og ungdom. Utdanningen vil være viktig i forhold til kommunenes arbeid med forebygging innen både rus- og psykisk helsearbeid.

Voksne

Kommunenes innsats bør rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser og vektlegge: bolig med tilstrekkelig bistand, meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting, sosiale fellesskap, nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester, styrke bruker- og pårørendeorganisasjoner og brukerrettede tiltak. Fortsatt har ikke alle kommuner et tilfredsstillende tilbud til mennesker med psykiske lidelser på alle disse feltene. Departementet forutsetter derfor at utbygging av disse fem feltene prioriteres.

Undersøkelser viser at egnet utdanning og arbeid har stor betydning for behandlings- og rehabiliteringsforløpet. Tilrettelegging av arbeid og syssel­setting vil ha økt fokus i forbindelse med oppretting av ny arbeids- og velferdsetat (NAV) i kommunene og samarbeidet mellom NAV og Sosial- og helsedirektoratets arbeid med en strategi for arbeid og psykisk helse. Jf omtale under post 70.

Opptrappingsplanen for psykisk helse har ikke gitt klare anbefalinger om tjenestetilbudet til brukere som har behov for døgntilbud og et særlig omfattende og langvarig tjenestetilbud. I 2007 skal det gjennomføres en kartlegging av brukergruppen og hvilke tilbud de mottar. Det skal utredes hvordan tilbudet til gruppen kan utvikles og styrkes. Kunnskap og erfaringer fra Storbysatsingen, andre relevante tiltak og gode samarbeidsmodeller vil bli samlet og formidlet.

Omfanget av samtidig rusmiddelproblemer og psykiske lidelser er økende blant brukere av kommunale tjenester. Det er behov framover å se kunnskap fra psykisk helsearbeid sammen med kunnskap fra rusarbeid. Kommunale erfaringer viser at arbeidsfeltene psykisk helsearbeid og rusarbeid har flere felles trekk i form av faglig tilnærming innen metoder for sosialt arbeid, rus og avhengighet, psykisk helsearbeid, habilitering og rehabilitering. Tilrettelegging og tett oppfølging i forhold til arbeidsliv, boevne og sosial fungering er felles overfor brukergrupper som gjennom rusmiddelproblemer eller alvorlig psykisk lidelse har fått betydelig nedsatt funksjonsnivå. Andre grupper brukere som ikke har utviklet funksjonsnedsettelse, vil ha behov for en mer fagspesifikk tilnærming. Kommunene har stort behov for å utvikle metodikk som treffer de ulike brukergruppene bedre, herunder utvikling av metoder for funksjonskartlegging.

I 2007 vil kommunenes erfaringer med bl.a. samlokaliserte tjenester bli sammenstilt og det vil bli foretatt en beskrivelse av målgruppene, metodiske tilnærminger i henholdsvis kommunalt rusarbeid og psykisk helsearbeid, samt forslag til videre utvikling av fagfeltene. Midler fra Opptrappings­planen skal ikke erstatte kommunalt finansiert rusarbeid. Se omtale av kommunalt rusarbeid i kap. 761.63.

Bolig- og tjenestebehovet i kommunene

I 2005 ble det gjennomført flere kartlegginger over bolig- og tjenestebehov utover Opptrappingsplanens måltall. Kartleggingene viser bl.a. at målgruppen for psykisk helsearbeid i kommunene også omfatter personer som har tilleggsproblematikk som for eksempel rusmiddelavhengighet, psykisk utviklings­hemming, ungdom med ADHD osv. Dette skaper nye utfordringer til bolig- og tjenestetilbudet. Kartleggingene viser et tilleggsbehov på om lag 2800 boliger. Tjenestebehovet anslås til om lag 1800 årsverk ut over Opptrappingsplanens måltall for årsverk innen tiltak for voksne mennesker med psykiske lidelser knyttet opp til revidert boligbehov.

Regjeringen varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskuddet vil legge til rette for langsiktig planlegging og investering i kommunene. Tilskuddet vil styrke kommunes tilbud om bl.a. korttidsplasser i sykehjem og botilbud for eldre og funksjonshemmede med behov for omfattende omsorgstjenester, herunder personer med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemming og rusproblemer. Tilskuddet skal også gis til tilpasning av egen bolig og atkomst til boligen. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmål om investeringstilskudd i forbindelse med Statsbudsjettet for 2008.

Videre har regjeringen ved økningen av overføringene til kommunene lagt til rette for en utvidelse av personellkapasiteten med 10.000 nye årsverk i den kommunale helse- og sosialtjenesten innen utgangen av 2009. Kommunene forutsettes først og fremst å benytte denne veksten til å utvide tjenestetilbudet i sykehjem og hjemmetjenester, herunder psykisk helsearbeid, ut fra lokale behov og prioriteringer. Dette vil dermed gjøre det mulig å møte utfordringene knyttet til behovet for tjenester også ut over Opptrappingsplanens rammer.

Det vises i tillegg til Nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet «På vei til egen bolig», jf. omtale i St. prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet.

Personell og kompetanse

Det er behov for å styrke det faglige innholdet i kommunalt psykisk helsearbeid, og at det framstår som et tverrfaglig og tverretatlig fagfelt. For å sikre god kvalitet og effekt av tiltak og tjenester for brukerne må det utvikles kompetente fagmiljø innen psykisk helsearbeid både for barn og voksne i kommunene. Det må legges til rette for at ansatte i kommunalt rusarbeid og psykisk helsearbeid utvikler felles forståelse og kompetanse i arbeidet med mennesker som har psykiske lidelser og rusmiddelproblemer samtidig.

I tillegg til kommunenes bruk av øremerkede midler til kompetanse, vil følgende statlige tiltak bli prioritert i 2007:

• Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge for høgskoleutdannet personell. Den eksisterende tilskudd­ordningen til personell i kommunene som tar videreutdanningen i tverrfaglig psykisk helse­arbeid endres og styrkes slik at kommunene stimuleres til å øke kompetansen i psykososialt arbeid til barn og unge ved at de som tar den nye videreutdanningen blir prioritert.

• Etablere kompetansesenter for psykisk helsearbeid i kommunene.

• Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid for høgskoleutdannet personell.

• Utrede ordninger som bidrar til å rekruttere psykologer til kommunene, både når det gjelder tjenester for voksne og for barn og unge (jf. post 70).

• Videreutdanningstiltak på områdene spiseforstyrrelser, psykoser, dobbeltdiagnoser og barn og unge med omsorgspersoner som er psykisk syke eller har rusmiddelproblemer.

Vilkår for øremerkede tilskudd og rapportering

Kommunene har hatt planer for det psykiske helsearbeidet for perioden til og med 2006. Det stilles nå krav om oppdatert plan for arbeidet for perioden 2007-2010 for å få utbetalt tilskudd i 2007. Planen skal være politisk vedtatt. Planarbeidet skal være en integrert del av kommunenes ordinære planarbeid med særlig vekt på økonomiplanarbeidet. Sosial- og helsedirektoratet har i 2006 gitt føringer for kommunenes planarbeid. Den enkelte kommune må foreta en systematisk vurdering av befolkningens behov sett i forhold til det psykiske helsearbeidet. Det er særlig viktig at behovsvurderingen også omfatter barn og unge.

Kommunene pålegges å rapportere om bruken av tilskuddene i likhet med tidligere år. Det forutsettes at kommunene ikke reduserer sin egenfinansiering av tjenester. Vilkår for å få utbetalt tilskudd i 2007 er at:

• vilkårene for 2006 er oppfylt

• rapport for bruk av tilskudd for 2006 er mottatt av fylkesmannen og funnet tilfredsstillende

• det foreligger politisk vedtak om bruk av eventuelle overførte midler fra 2006 til 2007

• det foreligger en politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet for perioden 2007-2010 som ledd i kommunens økonomiplan

• det foreligger en oversikt over disponeringen av tilskuddet for 2007 som viser aktivitetsøkning sammenlignet med 2006

• kravene satt til brukermedvirkning er oppfylt

• det foreligger etablerte skriftlige rutiner mellom helseforetak og kommune for utarbeidelse av individuell plan.

Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å utvikle bedre tjenester for barn, ungdom og voksne gjennom personell- og kompetansetiltak, forskning, og utviklings­arbeid på særskilte satsnings­områder. Posten skal understøtte med kompetansetiltak styrkingstiltak i kommunene og spesialisthelsetjenesten som finansieres gjennom post 62 og post 75. Posten foreslås styrket med 10 mill. kroner i 2007 til tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge. Det foreslås totalt bevilget 386,4 mill. kroner på posten i 2007.

Brukerstyrking og informasjon

Kultur- og holdningsendring

Tiltakene som omtales under hovedformålene brukerstyrking og selvhjelp, kommunikasjon og samhandling samt åpenhet og informasjon bidrar alle til å fremme kultur- og holdningsendringer i tråd med Opptrappingsplanens mål.

Brukerstyrking og selvhjelp

Økt brukermedvirkning og styrking av brukernes egne ressurser er et mål i Opptrappingsplanen. Sterke bruker- og pårørendeorganisasjoner, lokale brukermiljøer og reell brukermedvirkning er en forutsetning for å oppfylle intensjonene i Opptrappingsplanen.

Det ble bevilget 17 mill. kroner til drift av bruker- og pårørende­organisasjoner innen psykisk helse. Mental Helses hjelpetelefon fikk 7 mill. kroner i 2005. I tillegg er det tildelt 1 mill for å styrke tilbudet til pårørende. Gjennom tilskuddsordningen for brukerstyrte sentre er det tildelt midler til etablering og drift av åtte brukerstyrte sentre hvor tre av sentrene er i sitt tredje og siste tilskuddsår, og to er nye av året. Mental Helse Norge har som prosjekt etablert nasjonalt ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse, lokalisert i Skien, som har fått navnet Mental Helse Kompetanse. Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser og plan/rapport om brukermedvirkning innen psykiske helsefeltet er ferdigstilt og distribuert i 2006. Samtlige tiltak videreføres i 2007

Selvhjelp

Selvhjelpsmetodikk er et viktig supplement eller alternativ til behandling for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp ble etablert i 2005 og er operativt i 2006. Tilskuddsordning for prosjektstøtte til enkel­tprosjekter er iverksatt fra 2005. Knutepunktet skal stimulere til nettverks­bygging og etablering av selvhjelps­grupper og videreutvikle og formidle selvhjelpsmetodikk. Tilskudds­ordningen skal bidra til å øke aktiviteten innenfor selvhjelpsarbeid innen psykisk helse. Det er igangsatt en kunnskapsoppsummering om effekt av selvhjelp som terapi­form.

Arbeidet med nasjonal plan for selvhjelp skal videreføres. Knutepunktets funksjon skal styrkes som ressurs for selvhjelpsgrupper lokalt.

Bevilgningen til tiltak for selvhjelp, bruker- og pårørendestyrking foreslås videreført i 2007.

Kommunikasjon og samhandling

For å øke kunnskapen om mål, tiltak og resultater i Opptrappingsplanen og å styrke samordningen mellom tjenestenivåene er det utarbeidet en kommunikasjonsstrategi med ulike informasjonskanaler. I 2006 er det satset mye på å presentere veileder for psykisk helsearbeid i kommunene og veileder for distriktspsykiatriske sentre (DPS). Arbeidet med å utvikle tilgjengelig informasjonsmateriell for tjenestene, bl.a. på minoritetsspråk, er påbegynt.

Rådet for psykisk helse har i 2006 utarbeidet rapport om ansattes bruker­relaterte holdninger. Prosjektet er i 2006 utvidet til også å gjelde utdanningene, og kartlegger hvordan videreutdanningene i psykisk helse­arbeid, spesialiseringene for psykolog og psykiater ivaretar statlige helse­politiske føringer som bruker­medvirkning, samhandling og lokalnære tjenester. Rådet for psykisk helse mottar driftstøtte fra 2006.

Av tiltak som skal forsterkes ved hjelp av kommunikasjons­tiltak er presentasjon av veileder for psykososial støtte til barn og unge, ny strategi for arbeid og psykisk helse og utviklingen av et samordnet og til­gjengelig hjelpetilbud bestående av tiltak fra kommuner og spesialisthelse­tjeneste.

Det vil bli utarbeidet tiltak for å støtte tjenestene i å gi nødvendig og god informasjon. Departementet vil fortsette utviklingen av kommu­ni­ka­sjons­aktiviteter rette mot minoritetsgrupper.

Prosjektet kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP) i regi av Rådet for psykisk helse videreføres, inkludert utvidelsen mot utdanningene.

Informasjon og holdninger

Informasjonsprosjektet mot arbeidslivet v/ Rådet for psykisk helse avsluttes som planlagt i 2006. Evalueringen av informasjonssatsningen viser at det er behov for tyngre satsninger rettet mot ledere og medarbeidere i arbeidslivet og at arbeidslivet, arbeids- og velferdsmyndighetene og helse­myndighetene bør involveres bedre. Videre informasjonssatsing ses i sammenheng med Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse, og Rådet inviteres til et samarbeid for å styrke de strukturelle tiltakene.

Opplæringsprogrammer for psykisk helse i skolen tilbys fra høsten 2006 til ni fylker, og det tas sikte på å tilby opplæringsprogrammer i alle fylker fra høsten 2007. Satsingen på markering av Verdens­dagen for psykisk helse for å øke kunnskapen og få mer åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser i befolkningen videreføres.

Personell og kompetanse

Rekruttering av psykologer og psykiatere

Den årlige tilveksten av årsverk i perioden 1998 – 2005 har samlet sett vært tilfredsstillende sett i forhold til Opptrappingsplanens mål for psykisk helse­vern, og man vil mest sannsynlig oppnå målet om 4500 årsverk innen planperiodens slutt. Det er imidlertid store regionale forskjeller. Tilgangen på kvalifisert personell i forbindelse med utbygging av DPS er vanskelig flere steder. Det er store variasjoner og til dels stor underdekning når det gjelder lege- og psykologspesialister ved døgnenhetene på DPS nivå.

Rekruttering av psykologer finansiert over Opptrappingsplanen viser liten vekst i kommunene, totalt 69 årsverk i 2005. Det er behov for økt kapasitet når det gjelder utredning og behandling i kommunene. I 2006 er det etablert et samarbeid med Norsk Psykologforening for å øke rekrutteringen av psykologer til kommunene.

Rekrutteringsprogrammene for psykiatere/barne- og ungdoms­psykiatere og psykologer videreføres. Behovet for og rekrutterings­situasjonen for leger og psykologer gjennomgås og evt. behov for nye tiltak vurderes.

Rekruttering av høyskoleutdannet personell

4237 personer med høgskoleutdanning har gjennomført den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid i perioden 2000 – 2005. Dette representerer den største satsningen og er sannsynligvis den som har hatt størst betydning for rekrut­tering til feltet. Ordningen med lønnstilskudd har vært et viktig virkemiddel for rekruttering til utdanningen fra kommunene. Det vektlegges å tilby plasser til andre grupper enn de som tidligere har hatt tilgang. Evaluering av den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid og tilskuddsordningen gjennomføres i 2006.

Fra januar 2007 etableres et tilbud om tverrfaglig videreutdanning i psyko­sosialt arbeid for barn og unge. Tilskuddsordningen for ansatte i kommunene som tar tverrfaglig videre­utdanning i psykisk helsearbeid utvides til også å omfatte tverrfaglig videre­utdanning for barn og unge. Det er et mål å rekruttere til videre­utdanningen fra kommuner som ikke har, eller har svak dekning av ansatte med slik utdanning.

Særskilte etter- og videreutdanninger

I St.meld. nr. 25 (1996–1997) Åpenhet og helhet er det vist til behov for spesielle utdanningstiltak for områder som ikke er godt nok dekket i de ordinære spesialist- og videreutdanninger.

Siden 1998 har det blitt bevilget ca 135 mill. kroner i statlige midler til etter­utdanninger. Dette har finansiert et langvarig etter­utdanningstilbud for i underkant av 4900 ansatte i kommunene og spesialist­helsetjenesten. Programmene har hatt bred gjennomslagskraft i kommunene, som var en viktig forutsetning for tildeling av den statlige støtten til programmene. Det har i begrenset omfang lykkes å rekruttere deltakere fra høyt utdannede faggrupper som leger og psykologer, noe som må betraktes som en generell svakhet.

Institutter og foreninger

En rekke foreninger og institutter mottar støtte til sin virksomhet. Flere av disse er godkjent som vesentlige deler av leger og psykologers spesialist­utdanning i psykiatri og klinisk psykologi. Det gjelder bl.a. Institutt for psykoterapi og Norsk psykoanalytisk institutt.

Støtten til instituttene og foreningene videreføres i 2007. I forlengelse av vurdering av grunn- og videre-/spesialistutdanningene, jf. omtale under, bør også instituttene og foreningenes rolle vurderes.

Innhold i grunn- og videreutdanningene

Erfaringen synes å vise at det er behov for at grunnutdanningen i sterkere grad fanger opp sentrale perspektiv i Opptrappingsplanen som samfunns- og folkehelseperspektivet, bruker- og mestringsperspektivet lokalbasert arbeid m.v.

Det vil i 2007 bli iverksatt tiltak for å vurdere på hvilken måte grunn- og videre­utdanningene for høyskole- og universitetsutdannende ivaretar intensjoner i Opptrappingsplanen. Det er bl.a. behov for å få økt kunnskap og bevissthet om betydningen av arbeid for den psykiske helsen inn i grunn­utdanningen for helse- og sosialpersonell, og i aktuelle etter- og videre­utdanninger.

Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

Regionsentrene (RBUP) skal bidra til å utvikle, kvalitetssikre og forvalte vitenskaplig og praksisnær tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen alle sentrale områder i arbeid med barn og unges psykiske helse, samt bidra til at slik kompetanse er tilgjengelig. Sentrene skal bidra til å styrke psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene og bidra til å styrke andre fagfelt av betydning for barn og unges psykiske helse samt kvalifisering av personell til psykisk helsevern. Sentrene skal samarbeide med andre relevante kompetansemiljøer.

Regionsentrene er styrket i forhold til forskning og kompetanseutvikling om forebygging som har medført en økning av deltakelsen fra ansatte i kommunene til utdanningen. De har fått flere oppdrag med å gjennomføre tiltak i Strategiplanen for barn og unges psykiske helse. Det etableres nasjonale funksjoner som forebyggingsenhet ved RBUP Nord og et kompetansenettverk for sped- og småbarn ved R.BUP Øst og Sør. Som en del av oppfølgingen av evalueringsrapporten fra 2004 har det blitt foretatt en utredning for å vurdere en eventuell deling av R.BUP Øst og Sør.

Evalueringen følges opp videre. Sentralt er samarbeidet med de regionale helseforetak og kommunale tjenesteområder, og med andre relevante kompetansesentra for barn og unge. Helse- og omsorgs­departementet og Barne- og likestillingsdepartementet vil samarbeide for å se kompetanse­tiltakene knyttet til arbeidet med barn og unge i sammenheng.

Kompetanseutvikling innen særskilte områder

Strategiplan for barn og unges psykiske helse «… sammen om psykisk helse…»

Strategiplan for barn og unges psykiske helse ble lagt fram i 2003. Planen videreføres. Den omfatter 100 tiltak og gjennomføres i samarbeid med berørte departementer. Strategiplanen gjennomføres innenfor Opptrappings­planens planperiode.

Pr. juli 2006 var 18 tiltak gjennomført og avsluttet, 49 gjennomført og videreført, 29 delvis gjennomført og fire ikke påbegynt. Gjennomføringen av planen og midler til en rekke av tiltakene er prioritert under denne posten.

Barn med psykisk syke og rusavhengige foreldre

Det er estimert at 130 000 familier i Norge til enhver tid lever med psykisk sykdom og rusavhengighet blant familiemedlemmene. Det er trolig minst 200 000 barn som har dette som en del av sin livssituasjon. Mange av disse barna er ikke kjent for hjelpeapparatet.

Å ha psykisk syke og rusavhengighet foreldre er ikke ensbetydende med at man ikke får nødvendig omsorg og oppfølgning. Disse barna har midlertid økt risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt, og utvikle problemer senere i livet. Sikring av oppfølgning og hjelp er derfor et prioritert område.

Det er utarbeidet et rundskriv med sjekkliste med spørsmål knyttet til barnas omsorgs- og hjelpebehov. I samarbeid med Barne- og likestillings­departementet er det utgitt en veileder til tjenesteapparatet med råd om identifisering og oppfølging. For å hjelpe foreldrene til å kunne snakke med barna om psykisk sykdom og rusavhengighet, og å gi informasjon til ungdommer om foreldrenes rusproblemer, er det utarbeidet to brosjyrer i samarbeid med organisasjonen Voksne for barn.

Utdanning og forskning om atferdsproblemer

Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om tiltak for å bedre tilbudet til barn og unge med atferdsproblemer, både ved innføring av dokumenterte gode metoder som Multisystemic Therapy (MST), Parent Management Training – Oregonmodellen (PMTO) og Webster Stratton-metoden («De utrolige årene«). Videre gis det tilskudd til Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis (Atferdssenteret), sin støtter implementering og foretar fortløpende vurdering.

Metodene gir positive resultater og spres både til enheter i spesialisttjenesten og i kommunene. Evaluering viser at barn, ungdom og familier får bedre hjelp og tettere oppfølging.

Webster Stratton metoden er implementert i både spesialisttjenesten (BUP, Bufetat) og kommunen (helsestasjon, PPT og barnevern). Av rapportering fremgår det at det er flest poliklinikker i psykisk helsevern (BUP) som tilbyr metoden.

Videre opplæring i de nevnte metoder blir gjennomført i 2007. Implementeringen har et spesielt fokus på kommunale tjenester.

Forskning og statistikk

Forskning

Forskning på psykisk helse styrkes gjennom Opptrappingsplanen. Midler fordeles primært via Norges forskningsråd (NFR), men også til Regionsentre for barn og unges psykiske helse, Senter for atferdsproblemer og innovativ praksis, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, (jf. kap.743 post 73). Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) (jf kap.710 post 01 og 21). De regionale helseforetakene har et selvstendig ansvar for å drive forskning på psykisk helseområdet.

Norges forskningsråd (NRF) evaluering av Opptrappingsplanen

På oppdrag av departementet gjennomfører Norges forskningsråd en forskningsbasert evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Evalueringen omfatter i 2006 19 prosjekter basert på følgende temaer; fastlegenes rolle i forhold til pasienter med psykiske problemer hos hhv voksne og barn og unge, brukertilfredshet/ brukerdeltagelse/ brukerbasert evaluering av tjenester, utbygging og organisering av kommunale tjenester, tilgjengelighet for barn og ungdom til kommunens psykiske helsearbeid og psykisk helsevern, befolkningens kunnskap om og holdninger til psykisk helse og lidelser, kompetanseutvikling/ rekruttering/ utdannings­kapasitet og om Opptrappingsplanens betydning for bruk av tvang innen psykisk helsevern. Resultatene av evalueringen analyseres fortløpende.

Evalueringsprosjektene viser hovedsakelig en positiv utvikling når det gjelder innhold i de psykiske helsetjenestene. På utdanningsområdet er det etablert relevante videreutdanninger innen psykisk helse som har bidratt til rekruttering av personell med fagspesifikk kompetanse i kommuner og helseforetak. Utviklingen er positiv når det gjelder leger og psykologer og høyskoleutdannet personale, men det er til dels store regionale forskjeller. Opptrappingsplanen har i mindre grad gitt føringer for grunnutdanningene særlig for leger og psykologer. Brukerne involveres i økende grad i psykiske helsearbeid i kommunene.

En rimelig høy andel av befolkningen aksepterer åpenhet om psykiske lidelser. Kunnskap om psykisk helse og helsetjenester øker, men fortsatt er det en for høy andel av befolkningen som ikke vet hvor de bør henvende seg hvis de opplever psykiske vansker selv eller hos sine barn.

Både distriktspsykiatriske sentre og fastlege­ordningen står fortsatt overfor utfordringer når det gjelder å gi innbyggere med psykiske lidelser et tilfredsstillende tilbud.

Bruk av øremerkede midler til kommunene viser at et flertall av kommunene har hatt en økning i utgiftene til psykisk helsearbeid som minst tilsvarer økningen i de øremerkede tilskudd, og at anslag for udekket utgiftsbehov er redusert. Omtrent hver fjerde kommune mener nå at de får tilstrekkelig midler gjennom Opptrappingsplanen. Det er et stort mangfold i organiseringen av det psykiske helsearbeidet i kommunene. Mange barn og unge som er i kontakt med helsesøster eller PP-tjenesten vurderes å ha udekket behov for behandlings­tilbud fra psykisk helsevern for barn og unge. Dette viser nødvendigheten av at tjenestene styrker sin oppmerksomhet på psykisk helse for at barn og unge skal få adekvate hjelpetilbud. Det er behov for økt samhandling mellom de ulike kommunale tjenester og fastleger.

Evaluering av Opptrappingsplanens betydning for bruk av tvang innen psykisk helsevern viser regionale forskjeller i bruk av tvang. Den samlede tvangsmiddelbruken er redusert fra 2001 til 2003.

Statistikkutvikling

Sosial- og helsedirektoratet har i oppdrag å gjennomgå data- og rapporteringssystemer for både de kommunale tjenestene og spesialisthelse­tjenesten, og arbeider med å utvikle mål og indikatorer for psykisk helse. Gjennomgangen skal sikre pålitelige og tilstrekkelige data om den psykiske helsetilstand i befolkningen, data om aktivitet og drift av psykisk helse­tjenester i helseforetak og kommuner. Målet er å styrke datagrunnlaget slik at vi kan si mer om effekten av ulike tjenester for psykisk syke.

I 2005 startet et prosjekt for å sikre god kvalitet på dataene som rapporteres inn til Norsk pasientregister innen psykisk helsevern. Målet er å få til komplett rapportering av god kvalitet, gjennom bl.a. å utvikle registrerings- og prosessveiledere. Prosjektet er planlagt sluttført i 2006. Statistisk sentralbyrås Levekårsunder­søkelse 2005 hadde helse som tema, og et tilleggs­utvalg som vektlegger spørsmål om psykisk helse finansieres over denne posten for å få bedre kunnskap om den psykiske helsetilstanden i befolkningen.

For 2007 skal styrkingen av datagrunnlaget både for kommunene og for spesialisthelse­tjenesten sikres ved å utvikle dagens rapporterings- og dokumentasjons­systemer. Disse systemene skal blant annet gi grunnlag for utvikling av indikatorer. Det arbeides med å utvikle en bedre dokumentasjon på det samlede psykiske helsearbeidet i hver kommune, og ikke bare på Opptrappingsplanens midler som det har vært rapportert på til nå. Erfaringer så langt viser at det også i 2007 er behov for forsterket innsats for å sikre komplett og kvalitetssikret rapportering fra spesialisthelsetjenesten. Midler til utvikling og drift av dokumentasjons- og rapporteringssystemer for psykisk helsevern (SAMDATA) dekkes over denne posten. Jf resultat­rapportering under post 75.

Arbeid og sysselsetting

Et viktig satsings­område i Opptrappingsplanen for psykisk helse er å styrke tilgjengeligheten av arbeid gjennom egnede opplærings/utdannings­tilbud og andre arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser.

Økt fokus på yrkesrettet attføring har medført at antall registrerte yrkes­hemmede på attføring har økt sterkt de seinere årene. I 1998 var det i gjennomsnitt registrert 53 100 yrkeshemmede, mens det i 2005 var 93 300 yrkeshemmede. Bortsett fra muskel- og skjelettlidelser er psykiske lidelser de mest vanlige diagnoser blant yrkeshemmede. Andelen med psykiske lidelser (der diagnose er registrert) har økt fra om lag 21 pst. i 1998 til om lag 26 pst. i 2005.

Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til om lag 14.000 i 2005. Opptrappingsplanens måltall på 4 000 flere personer som får et tilbud gjennom Aetat er dermed oppnådd. I 2005 benyttet Aetat om lag 3,3 mrd. kroner til arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser, inkl. 103 mill. kroner som ble stilt til rådighet over Opptrappingsplanen for psykisk helse.

I tillegg til totalt 103 mill. kroner fra Opptrappingsplanen til målrettede tiltak over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett i 2005, ble det for 2005 avsatt inntil 2,5 mill. kroner til utviklingsarbeidet «Vilje viser vei – en systematisk tilnærming til arbeidslivet», for å kartlegge og utvikle bedre metodikk slik at flere med psykiske lidelser skulle få muligheten til å utnytte sin arbeidsevne helt eller delvis. Prosjektet ble avsluttet i sin opprinnelige form 1.4.2006, men erfaringene videreføres i samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og sentrale helse­myndigheter. Av 123 mill. kroner fra Opptrappingsplanen i 2006 er 40 mill. kroner avsatt til egen storbysatsing for å styrke innsatsen i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Fra 2006 utvides denne satsingen til også å omfatte Kristiansand og Bodø. 20 mill. kroner er avsatt til å styrke kompetanseheving og metodeutvikling, samt koordinatorstillinger i alle fylker.

Erfaringer så langt viser at personer med psykiske lidelser har behov for lengre kartleggings- og avklaringsperioder, tettere oppfølging og sterkere fokus på integrerende arbeidsrettede tiltak enn andre grupper av yrkes­hemmede. Storbysatsingen har fokus på å gi gode avklaringstilbud, og ny metodikk prøves ut.

I 2006 utarbeider Sosial- og helsedirektoratet, og Arbeids- og velferds­direktoratet en nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse. Formålet er at mennesker med psykiske lidelser skal få bedre mulighet til å utnytte egen arbeidsevne. Strategien vil bygge på og ta opp i seg erfaringene fra Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV og skal understøtte arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Strategien vil fokusere bl.a. på behovet for tidlig og koordinert innsats fra tjeneste- og behandlingsapparat overfor arbeidstaker/bruker, opplæring i og økt bruk av individuell plan, gjennomgang av faglige retnings­linjer, regelverk og rutiner for å oppdatere og bedre tjeneste- og behandlings­tilbud. Ansvarsområdene til kommuner, arbeids- og velferdsetat og helseforetak bør tydeliggjøres.

Strategien vil videre fokusere på behovet for å styrke samarbeidet mellom utdanningsmyndigheter og arbeidsliv, herunder vektlegging av opplæring, støtte og veiledning til arbeidsgivere, tillitsmannsapparat, HMS m.v. Det er behov for å øke kunnskapen og bevisstheten om betydningen av arbeid for den psykiske helsen bl.a. i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er videre behov for en bred og langsiktig satsing på utviklingstiltak og forskning på feltet arbeid og psykisk helse, i tillegg til tiltak som kan settes i verk nå. Strategien vil realiseres innenfor Opptrappingsplanens rammer.