Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Departementet disponerte 188 års­verk pr. 1. mars 2006. I tillegg til ordinær bemanning har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden, og en nasjonal ekspert knyttet til Europaparlamentet fra september 2006, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006). Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for enkelte råd og utvalg innenfor sitt ansvarsområde.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter et bredt spekter av virkemidler for gjennomføring av nærings- og handelspolitikken, dvs. ni underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger. I forvaltningen legger departementet vekt på fastsatte styringsprinsipper og oppfølging av Stor­tingets vedtak og forutsetninger.

Resultatrapport 2005

Det er nærmere redegjort for hva som er gjennomført på viktige hovedområder i de særskilte innledningsomtalene foran og under de berørte budsjettkapitler. Departementet har i 2005 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon, næringsutvikling og -finansiering, statlig eierskap, entreprenørskap, handelspolitikk, skipsfartspolitikk og forenkling for næringslivet. Nedenfor er departementets virksomhet rapportert i forhold til sentrale politikkområder.

Næringsrettet forskning, innovasjon og entreprenørskap

Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk med satsing på forskning og utvikling som styrker det næringslivet vi har og stimulerer til at nye virksomheter vokser fram. Regjeringen slo derfor fast i Soria Moria-erklæringen at den samlede forsk­ningsinnsatsen skal økes til 3 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2010. En sentral utfordring knyttet til dette ambisjonsmålet er å stimulere og utløse næringslivets egen FoU-innsats.

St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, har klare målsettinger om styrket FoU-innsats. Meldingen trekker videre fram tre gjennomgående prioriteringer: grunnforskning med vekt på kvalitet og realfag, forskningsbasert nyskaping og innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet samarbeider tett med Kunnskapsdepartementet om oppfølging av forskningsmeldingen og har i 2005 prioritert oppfølging på følgende områder:

• Opptrappingsplan for å utløse økte forskningsinvesteringer i norsk næringsliv.

• Styrking av basisbevilgningene til og initiativ til de teknisk industrielle instituttene. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet er det tatt initiativ til utarbeiding av nye finansieringsmodeller for de ulike forskningsinstituttene.

• Innføring av nye virkemidler i Forskningsrådet, bl.a. Senter for forskningsdrevet innovasjon og Brukerstyrt Innovasjonsarena.

• Etablering av ordninger med nasjonale forskerskoler.

Innovasjon er viktig for verdiskaping og økonomisk vekst. Innovasjonspolitikken skal legge til rette for økt evne til fornying og omstilling i norsk næringsliv. I 2005 rettet Nærings- og handelsdepartementet innsatsen mot følgende aktiviteter:

• utarbeiding og presentasjon av en tilstandsrapport for innovasjonspolitikken

• videre utvikling av innovasjonspolitikken, herunder styrking av kunnskapsgrunnlaget

• koordinering av regjeringens innovasjons­arbeid

• oppfølging av de ni innovasjonsprosjektene som dekker ulike næringer og regioner

• ferdigstillelse av prosjektet «Innovasjon i tjenester»

• tilrettelegging utnyttelse av IT som verktøy for økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet

• tilrettelegging for mer strategisk bruk av intellektuelle rettigheter i næringslivet, herunder vurdering av norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen EPC

Innovasjon Norgeble etablert 1. januar 2004, jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 14 (2003-2004). Innovasjon Norge har fire hovedtjenester: finansiering, kompetanse, nettverk og profilering. Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge trådte i kraft 1. januar 2005. Nærings- og handelsdepartementet har i 2005 lagt vekt på aktiviteter som har bidratt til å heve kunnskapen om og gi økt kjennskap til norsk næringsliv. Departementet har bl.a. vært engasjert i utviklingen av det nye nettverksprogrammet Norwegian Centres of Expertise.

Blant de sentrale selektive innovasjonstiltakene er landsdekkende og distriktsrettede såkornkapitalfond. Fondene er basert på et samarbeid mellom statlig og privat kapital og kompetanse. Det ble bevilget midler til opprettelse av fire nye landsdekkende såkornfond lagt til universitetsbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger i statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005). Videre ble det i 2005 vedtatt at ett av de distriktsrettede såkornfondene i Nord-Norge skal lokaliseres til Bodø og ett i Tromsø. Såkornfondordningene ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars 2006. I 2006 er det vedtatt å dele de fire distriktsrettede fondene opp i seks fond for å øke nærheten mellom fondene og prosjektene. Ett av fondene lokaliseres til Førde.

SIVA SF har en sentral rolle som tilbyder av tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon i hele landet. I St.meld. nr. 46 (2003-2004) ble premissene for SIVA SFs framtidige virksomhet lagt. SIVA SFs rolle som bidragsyter til utvikling av norsk innovasjonsevne og økt verdiskaping over hele landet, skal styrkes og videreutvikles. I etterkant av meldingen har SIVA mottatt egne bevilgninger til innovasjonsaktiviteter både fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. For å legge til rette for at SIVA SF i framtiden vil gå i resultatmessig balanse er det, i tråd med St.meld. nr. 46 (2003-2004), foretatt en gjennomgang av økonomien i 2005. Arbeidet med å utvikle et mål- og resultatstyringssystem for SIVA SF startet i 2005. SIVA SFs eiendomvirksomhet i Baltikum er under avvikling.

Kompetanse, utdanning og samspill mellom næringsliv og utdanning er en viktig forutsetning for økt verdiskaping. Nærings- og handelsdepartementet har gitt innspill i sentrale høringer fra Kunnskapsdepartementet knyttet til oppfølging av kvalitetsreformen og arbeid med kunnskapsløftet.

Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet videreført og styrket arbeidet for entreprenørskap i utdanningen. De berørte departementer finansierer prosjektene, men ansvaret for gjennomføringen av de fleste tiltakene under planen er lagt til Utdanningsdirektoratet. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap sitt arbeid ble støttet med midler over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

2005 ble utpekt som Designår. Hensikten var å øke fokuset på design som konkurransefaktor for næringslivet og som kulturelt uttrykk i et bredt og innovativt perspektiv. Norsk Designråd, Innovasjon Norge og Norsk Form sto for den praktiske gjennomføringen av Designåret.

Handel, internasjonalisering og reiseliv

Utviklingen i EU påvirker både direkte og indirekte en rekke av Nærings- og handelsdepartementets arbeidsområder. Nærings- og handels­departementet har et særlig ansvar for oppfølging av EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked, inkludert fjerning av ikke-tollmessige handelshindre. Videre deltar departementet i ulike forsknings- og utviklingsprogrammer. Departementet følger også den overordnede nærings­politiske utviklingen i EU og utviklingen knyttet til det indre marked. Europakommisjonen startet i 2005 arbeidet med en ny politikk for det indre marked, som resulterte i en åpen høring våren 2006. Nærings- og handelsdepartementet mottok uttalelser fra berørte parter, og formidlet et norsk innspill til Europakommisjonen. Høringen vil bli fulgt opp av Europakommisjonen med initiativ som kan bidra til bedre gjennomføring og håndheving av regelverk i medlemslandene, og økt tillit til og kunnskap om det indre marked. Europakommisjonen la i januar 2004 fram et forslag til tjenestedirektiv for å fremme grenseoverskridende tjenestehandel og etablering i det indre marked. Diskusjonene rundt innholdet i direktivet har vært omfattende, og et revidert direktiv ble presentert for vedtak i 2006. Nærings- og handelsdepartementet har koordinert arbeidet med tjenestedirektivet i Norge og arbeidet med norske posisjoner, som er formidlet til EU-systemet.

Nærings- og handelsdepartementet arbeidet videre med en rapport som presenterer de integrerte retningslinjene i EUs Lisboa-strategi og sammenlikner Norge med EU-landene for indi­katorsettet EU bruker når de skal vurdere framgangen i forhold til målene i strategien. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for EFTAs handelsavtaler. Avtalen med Sør-Korea ble undertegnet 15. desem­ber 2005 og ratifisert av Stor­tinget 16. juni 2006. Avtalen trådte i kraft 1. sep­tem­ber 2006. Forhandlingene med SACU (Botswana, Lesotho, Namibia, Swaziland og Sør-Afrika) ble avsluttet i august 2005 og ble undertegnet fra norsk side under EFTAs ministermøte på Island 26. juni 2006. Avtalen vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av høsten 2006 og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2007.

Nærings- og handelsdepartementet har myndighetsansvaret overfor reiselivsnæringene. Arbeidet med regjeringens handlingsplan for reiselivsnæringene ble sluttført og handlingsplanen ble lansert i juli 2005. I planen legges det vekt på konkrete tiltak som skal styrke konkurranseevnen og øke lønnsomheten i reiselivsnæringene. Som et ledd i satsingen på reiselivsnæringene og for å følge opp tiltakene i handlingsplanen ble de øremerkede midlene til profileringsaktiviteter i Innovasjon Norge økt i 2005. I tillegg ble det bevilget 15 mill. kroner ekstra til profileringsaktiviteter i revidert statsbudsjett 2005.

Departementet har det overordnede ansvaret for Norges deltakelse på verdensutstillinger. Norge deltok på EXPO 2005 i Japan med en felles nordisk paviljong. I 2005 arbeidet departementet primært med å initiere norske aktiviteter på verdensutstillingen, herunder planlegging og gjennomføring av Norges dag 11. april 2005. Det ble gjennomført et tre dagers besøk med deltakelse av Kronprinsen og Nærings- og handelsministeren med næringslivsdelegasjon.

Statlig eierskap

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i kommersielle selskaper innenfor en rekke sektorer, som spenner fra energiproduksjon og telekommunikasjon til havbruk og finansieringsvirksomhet. Nærings- og handels­departementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter. En viktig del av rapporteringen skjer gjennom statens årlige eierberetning. Eierberetningen for 2005 viser den økonomiske utviklingen i selskapene, viktige hendelser, oversikt over styrer m.v. Beretningen oversendes Stortinget til orientering. Eierberetningen for 2005 omfatter statlige eierengasjementer i 51 sel­skaper, derav 21 sel­skaper hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser. Departementet publiserer også en halvårsberetning på Internett. I de selskaper som Nærings- og handelsdepartementet forvalter ble det utbetalt utbytte i 2005 til staten på 11,4 mrd. kroner. Det vises for øvrig til omtale under pro­gram­kate­gori 17.30 i proposisjonen.

Maritim utvikling og skipsfart

På skipsfartsområdet gjennomføres et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og beskyttelse av miljøet. I tillegg står arbeidet mot terrorisme sentralt både på den nasjonale og internasjonale dagsorden. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot IMO (FNs sjøfartsorganisasjon), EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og ILO (International Labour Organization). Departementet har arbeidet videre med oppfølgingen av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer, i 2005. Departementet har tilrettelagt for gjennomføring av vedtaket om å flytte Sjøfartsdirektorat til Haugesund. Videre har departementet deltatt i arbeidet til utvalget som har vurdert en fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven. Utvalget leverte sin innstilling, NOU 2005: 14 På rett kjøl - Ny sikkerhetslovgivning, i 2005. Departementet har arbeidet med oppfølging av innstillingen i 2005. Regjeringen la i juni 2006 fram for Stortinget forslag til ny skipssikkerhetslov. Loven vil styrke sikkerheten til sjøs, og endringer i sjømannloven vil styrke sjøfolks rettigheter.

Forenkling og bedre regelverk

En viktig oppgave for departementet er tilrettelegging og forenkling av regelverk for næringslivet. Regjeringen Bondevik la fram handlingsplanen Et enklere Norge 2005-2009 Forenkling og tilrettelegging for næringslivet, i juni 2005. Arbeidet gjennom året har vært konsentrert om:

• Altinn - næringslivets dør til offentlige tjeneste

• gode beslutningsgrunnlag: økt kunnskap om næringslivets behov og økt brukermedvirkning gir bedre beslutningsgrunnlag

• treffsikre forenklingsforslag: kartlegging av alle regelverksområder som særlig berører bedriftene som grunnlag for forenklingstiltak

Kompetansesenteret Orakel har bl.a. drevet opp­læring og behandlet enkeltsaker for å sikre bedre vurderinger av konsekvenser for næringslivet. Ved en endring i Utredningsinstruksen er det nå slått fast at alle saker som kan berøre næringslivet sterkt, skal forhåndsforelegges for Nærings- og handelsdepartementet. En kartlegging av bedriftenes administrative byrder ved HMS- og merverdiavgiftsregelverket er gjennomført.

Endringer i lov om elektronisk signatur, jf. Ot.prp. nr. 74 (2004-2005), som gjør det mulig å etablere bl.a. frivillige selvdeklarasjonsordninger for utstedere av elektroniske signaturer, trådte i kraft 1. juli 2005. Forskrift som etablerer frivillige selvdeklarasjonsordninger hvor utstedere av elektroniske signaturer ved en selvdeklarasjon kan melde fra om at kravene er oppfylt, trådte i kraft 1. desember 2005. Elektroniske signaturer selv­deklarert etter disse ordningene kan bl.a. brukes ved elektronisk kommunikasjon med og i offentlig forvaltning.

Innenfor regelverksforvaltning har Nærings- og handelsdepartementet bl.a. arbeidet med revisjon av minerallovverket og evaluering av serverings­loven. I arbeidet med serveringsloven har Nærings- og handelsdepartementet samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet om mulig harmonisering med alkoholloven. Videre har departementet arbeidet med endringer i foretaksregisterloven, enhetsregisterloven og regnskapsloven, for å legge til rette for elektronisk kommunikasjon med registrene og å gjennomføre endringsdirektivet til første selskapsrettsdirektiv. Endringene ble sendt på høring i november 2005, og Ot.prp. nr. 67 (2005-2006) ble fremmet våren 2006. Videre arbeides det med å følge opp Soria Moria-erklæringen om tiltak med sikte på å forebygge og forhindre nedlegging av bedrifter.

Justervesenets virksomhet er på viktige områder regulert av lov om mål og vekt fra 1946. I 2005 har det vært arbeidet videre med et lovforslag som skal føre til en betydelig forenkling og bedre strukturering av dagens regelverk, og som vil åpne for et mer effektivt og fleksibelt tilsyn.

Beredskap

Næringsrettet beredskap under Nærings- og handelsdepartementet er en integrert del av beredskaps- og sikkerhetsopplegget beskrevet i St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. I meldingen påpekes det at en god næringsberedskap er avhengig av at næringslivet fortsatt sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette er bl.a. fulgt opp ved at tidligere statiske forsyningssystemer og beredskapslagre er erstattet med mer operative næringsorienterte beredskapsløsninger og ved at fokus er flyttet til risiko- og sårbarhets­analyser, samarbeidsavtaler med relevante bransjer og utvikling og øving av krisehåndteringssystemene.

Departementet har i tråd med disse prioriteringer i 2005 fulgt opp analysen av forsyningssikkerheten for dagligvarer til Nord-Norge gjennom avtaler med de store grossistsammenslutningene om felles investeringer i nødstrømsaggregater ved distribusjonslagrene i landsdelen. Videre har departementet samarbeidet med dagligvarebransjen om planer for lageroppbygging av viktige produkter ved behov og å skaffe til veie lagerkapasitet. Departementet har gjennomgått lov- og hjemmelsgrunnlag og vil vurdere endring i beredskapslovverket i samråd med andre berørte departementer. Det er tatt initiativ til nærmere oppfølging og dialog knyttet til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte etater. Samarbeidet med rederinæringen om skipsfartsberedskap ble i 2005 videreført gjennom NORTRASHIP-ledelsen som er det viktigste samarbeidsorganet mellom myndighetene og næringen for å sikre transportkapasitet i krisesituasjoner. Organet ivaretar også sivilt-militært samarbeid. Det er arbeidet videre med oppfølging av den nye loven om statlig varekrigsforsikring for å få på plass nødvendige forberedte tiltak. Det ble i 2005 gjennomført en intern øvelse for departementets kriseledelse og tre faglige øvelser innen matforsyning, bygg- og anlegg og skipsfart. Videre deltok Nærings- og handelsdepartementet i en NATO-øvelse (Crisis Management Exercise), samt en redningsøvelse (Barents Rescue).

Prioriteringer 2007

Hovedmålet for Nærings- og handelsdepartementets arbeid er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Det vises til overordnede omtaler av prioriterte områder i kap. 1 innledningsvis i proposisjonen.

Næringsrettet forskning, innovasjon og entreprenørskap

Oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Nærings- og handelsdepartementet vil prioritere tiltak som bidrar til oppnåelse av 2 pst.-målet som er satt for næringslivets forskningsinnsats. Dette innebærer bl.a. en styrking av den offentlige innsatsen til brukerstyrt forskning og formidling av forskningsresultater. For stimulering av FoU i små og mellomstore bedrifter er ordningen med skattefradrag for FoU-prosjekter - Skattefunnordningen - et viktig virkemiddel, som er rettet mot bredden av norsk næringsliv og supplerer de mer spissede programmene i Norges forsk­ningsråd. Ordningen med støtte til forsknings- og utviklingskontrakter i Innovasjon Norge er et sentralt virkemiddel for å stimulere til økt FoU-sam­arbeid både i næringslivet og mellom næringslivet og offentlig sektor.

Innenfor internasjonalt forskningssamarbeid vil Nærings- og handelsdepartementet følge opp strategier og tiltak i St.meld. nr. 20 (2004-2005). Departementet vil særlig fokusere på næringsrettet forskningssamarbeid i forberedelsene til norsk deltakelse i EUs 7. ramme­pro­gram for forskning og teknologisk utvikling (2007-13), internasjonal romvirksomhet, deltakelse i det europeiske Eureka-samarbeidet og bilateralt FoU-samarbeid med prioriterte land.

Innen romvirksomhet vil det bli arbeidet med å følge opp Norges økte internasjonale forpliktelser, bl.a. knyttet til nye utviklingsprogrammer vedtatt på ministerrådsmøte i den europeiske romfarts­organisasjonen (ESA) i desember 2005, jf. St.prp. nr. 46 (2005-2006) og omtale og forslag under kap. 922 Romvirksomhet. Det foretas spesielt en satsing på ESAs teknologiprogrammer som særlig er rettet mot å utvikle teknologi som gjør bedriftene konkurransedyktige i det kommersielle rommarkedet. Programmene vil bidra til norsk indu­stris framtidige omsetning og eksport. De nasjonale følgeprogrammene for romvirksomhet videreutvikler norsk kompetansebasert romindustri på det internasjonale markedet. Programmene anvendes også til å utvikle satellittbaserte overvåkings- og navigasjonstjenester, samt utdanningsaktiviteter.

Regjeringen vil føre en aktiv innovasjonspolitikk og slår i Soria Moria-erklæringen fast at «Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden, innenfor de områder hvor vi har fortrinn.» Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for å sikre gode rammebetingelser og virkemidler for innovasjon i norsk næringsliv, med sikte på å bidra til størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Departementet vil arbeide videre med utvikling og innretting av innovasjonspolitikken i sam­arbeid med andre departementer, partene i arbeidslivet og virkemiddelapparatet. Nærings- og handelsdepartementet vil bl.a. arbeide for å fylle regjeringens mål om å forbedre norsk patentpolitikk, herunder forberede norsk medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen EPO fra 2008. Departementet har videre satt i gang et arbeid for å heve næringslivets kompetanse om rettighets­beskyttelse. I tillegg vil departementet følge opp regjeringens fokus på tjenestenæringene og bygge videre på resultatene fra prosjektet «Innovasjon i tjenester».

Departementet vil videre vektlegge arbeidet med å styrke entreprenørskap og entreprenørkulturen, bl.a. gjennom oppfølging av regjeringens strategiplan for entreprenørskap i utdanning.

SIVA SFog Innovasjon Norge er viktige aktører i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med næringsutvikling. SIVA er med sin kompetanse og sine erfaringer en sentral medspiller i innovasjonsmiljøer over hele landet. Satsingen på selskapets landsomfattende innovasjons- og nettverksarbeid vil bli videreført i 2007. Arbeidet har som mål å øke verdiskapingen i nye og eksisterende bedrifter og bidra til vekst i antall arbeidsplasser. SIVA gir merverdi gjennom sin kunnskap og sitt nettverk som aktiv eier i forskningsparker, kunnskapsparker, næringshager og inkubatorer. Innovasjon Norge har som formål å fremme bedrifts- og samfunns­økonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Selskapet formidler virkemidler innen finansiering, rådgivning, nettverk og profilering. I 2007 vil bl.a. den betydelige satsingen på profilering av Norge og styrkingen av innovasjonsprogrammer og forsknings- og utviklingskontrakter fra 2006 bli videreført. Tilbudet til Innovasjon Norge vil i 2007 bl.a. videreutvikles gjennom nye innovasjons­programmer.

Regjeringen har utpekt Nordområdene som et av våre viktigste strategiske satsingsområder. Regionen er av stor betydning for bl.a. ressursforvaltningen i de nordlige havområdene, Norges økonomiske utvikling og vårt forhold til andre land. Nærings- og handelsdepartementet vil delta aktivt i arbeidet med regjeringens helhetlige nordområdestrategi og det øvrige nordområdearbeidet. Departementet vil delta i Barentsrådets økonomiske arbeidsgruppe, som arbeider for et tettere næringssamarbeid i Barentsregionen.

Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en handlingsplan om kultur og næring. Hensikten er å etablere gode rammebetingelser for kulturnæringene slik at potensialet i skjæringsfeltet mellom kultur og næring kan utvikles og bidra til innovasjon og nyskaping i alle deler av landet.

Handel, internasjonalisering og reiseliv

Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å sikre markedsadgang for norske varer og tjenester i utlandet. Norske varer og tjenester er sikret adgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Nærings- og handelsdepartementet er representert i fora hvor nytt EU-regelverk utarbeides og leder bl.a. spesialutvalget for handelsforenkling. Dette bidrar til å sikre at nytt EU-regelverk, som er relevant for norsk næringsliv, følges opp, og at Norge gis muligheten til å komme med innspill overfor EU i en tidlig fase av regelutviklingen. Departementet har også et overordnet ansvar for problemløsningsmekanismen SOLVIT. SOLVIT er et effektivt virkemiddel for å få løst problemer som privatpersoner og bedrifter kan møte med andre medlemslands myndigheter.

Norges arbeid i WTO og EFTA for å bygge ned handelshindre, som er viktig for å gi bedre tilgang for norske varer og tjenester til verdensmarkedet, vil bli videreført i 2007. Det er pågående forhandlinger med Canada, Egypt, Gulf Cooperation Council (bestående av Bahrain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi-Arabia) og Thailand. Forhandlinger med Algerie om en handelsavtale er nært forestående. EFTA er også i gang med å utarbeide en forstudie med Indonesia om muligheten for å innlede forhandlinger om en handelsavtale.

Departementet har, i arbeidet med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd med næringslivet, fokusert på nye og spesielt utfordrende markeder. Bilaterale politiske sam­taler og konsultasjoner har vært gjennomført med en rekke land og det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer i forbindelse med Kongehuset og regjeringens besøksvirksomhet. Disse arbeidsoppgavene vil bli videreført i 2007.

Reiselivsnæringene er et prioritert område for regjeringen. Næringene er utpekt av regjeringen som et av de områdene hvor Norge har særlige forutsetninger for å lykkes og er et av de næringsområdene som vokser raskest i verden. I 2006 ble satsingen på profilering og markedsføring av norske reisemål forsterket gjennom lanseringen av en revidert merkevarestrategi for Norge som turistreisemål. I 2007 vil regjeringen legge fram en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Strategien vil basere seg på et interdepartementalt arbeid ledet av Nærings- og handelsdepartementet.

Statlig eierskap

Forvaltningen av statens direkte eierinteresser i norsk næringsliv skjer innen rammen av gjeldende selskapslovgivning, og aktuelle stortingsvedtak og -forutsetninger. Videre utøves eierskapet i samsvar med selskapenes vedtekter, aksjonæravtaler og allment aksepterte prinsipper for eierstyring. Innenfor disse rammene har Nærings- og handelsdepartementet som mål å maksimere avkastningen over tid og å bidra til en god industriell utvikling for selskapene. Samtidig legger departementet vekt på at bedriftene ivaretar sitt ansvar i samfunnet på en god måte. Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stortingsmelding hvor det vil bli gitt en helhetlig redegjørelse for statens eierskapspolitikk.

Maritim utvikling og skipsfart

Soria Moria-erklæringen slår fast at Norge må ha som ambisjon å være verdensledende innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. Arbeidet med å utarbeide en nasjonal maritim strategi som signalisert i Soria Moria-erklæringen er satt i gang. Gjennom gode og stabile rammevilkår vil regjeringen bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Satsingen på maritim utvikling og innovasjon fortsetter i 2007. Det foreslås bevilget til sammen 115 mill. kroner til spesifikke maritime forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Regjeringen støtter opp under Marut-initiativet (MARitim UTvikling) som er en større satsing på forskning og innovasjon i de maritime næringene.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er justert i samsvar med Soria Moria-erklæringen og utvides i forslaget til statsbudsjett for 2007, jf. nærmere omtale under kap. 909. Arbeidet med harmonisering av regelverket for sikkerhet og miljøarbeid vil bli videreført, nasjonalt gjennom Sjøfartsdirektoratet og internasjonalt i hovedsak gjennom IMO (FNs sjøfartsorganisasjon), EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og ILO (FNs arbeidsorganisasjon). Det er et mål at ny skipssikkerhetslov skal tre i kraft i løpet av 2007.

Forenkling og bedre regelverk

Forenkling og tilrettelegging for næringslivet er et prioritert arbeidsområde. Det arbeides langs tre hovedlinjer for å forenkle og legge til rette for størst mulig verdiskaping i næringslivet:

• videreutvikle Altinn til å bli næringslivets viktigste verktøy for enkel og effektiv dialog med offentlig forvaltning

• videreutvikle kompetansesenteret «Orakel» slik at det i enda større grad kan bidra til at beslutningsgrunnlag skal inneholde gode utredninger av konsekvensene for næringslivet

• gjennomføre treffsikre forenklingstiltak på grunnlag av en kartlegging av de administrative kostnadene næringslivet har ved å etterleve regelverk

Det vises til omtale og forslag til særskilt bevilgning til forenklingstiltak under post 23 nedenfor.

Det skal legges stor vekt på systematisk brukermedvirkning og forenkling i et internasjonalt perspektiv. Arbeidet med ny minerallov er satt i gang. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag for Stortinget i 2007. Regjeringen vil følge opp Soria Moria-erklæringen ved å foreslå tiltak med sikte på å forebygge og forhindre nedlegging av bedrifter.

Beredskap

Prioriterte fokusområder for beredskapsarbeidet vil også i 2007 være risiko- og sårbarhetsanalyser, videreutvikling av samarbeidet med relevante bransjer og øvelse av krisehåndteringssystemene. Dette innebærer nært samarbeid med dagligvarebransjen, bygg- og anleggsnæringen, rederinæringen og deler av forsikringsbransjen. Krise- og beredskapsplaner vil bli videreutviklet og departementet vil vurdere nødvendige hjelpemidler under krisehåndtering og øvelser. Arbeidet med oppfølging av beredskap, sikkerhet og krisehåndtering i underlagte etater vil bli videreført i 2007. Departementet vil arbeide videre med andre virkemidler ved forsyningsproblemer, bl.a. hjemmelsgrunnlag, informasjonsstrategier, sammensetning av lagerportefølje og lageroppbyggingsplaner.

Budsjettforslag 2007

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt Patentstyret, er direktoratet som håndhever lovgivningen om industrielle rettigheter i Norge og er Norges nasjonale kompetansesenter for industrielt rettsvern. Patentstyrets primære oppgave er å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge. I tillegg tilbyr Patentstyret forundersøkelser, som bl.a. avdekker hva som allerede er kjent og beskyttet teknologi innenfor ulike områder. Patentstyret driver også informasjonsvirksomhet overfor nærings­livet og andre brukere. Dette arbeidet skjer i samarbeid med næringslivsorganisasjoner, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og universitetene.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte 260 årsverk pr. 1. mars 2006.

Industrielle rettigheter

Verdiskapingen er avgjørende for hvilket velferdsnivå vi kan oppnå i Norge. Derfor er regjeringens næringspolitikk å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. For å oppnå dette er det viktig å bygge mer kunnskap, teknologi, utvikling og design inn i produktene våre.

En slik utvikling avhenger bl.a. av at bedriftene sikres avkastning av egne investeringer i forskning og utvikling. Industrielle rettigheter er en måte å sikre at bedriften selv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. De industrielle rettighetene som oppnås gjennom patent-, design- eller varemerkebeskyttelse er derfor ofte viktige elementer i bedriftens forretningsstrategi. Patent er et viktig insentiv for å investere i forsk­ning og nyskaping i næringslivet. På denne måten er Patentstyrets virksomhet sentral ved gjennom­føring av regjeringens innovasjonspolitikk.

En rettighet gjelder i utgangspunktet i hvert land for seg og må søkes i det enkelte land. Gjennom den internasjonale patentsamarbeidsavtalen (PCT) er det imidlertid mulig å søke patent i flere land samtidig gjennom en internasjonal patentsøknad. Tilsvarende muligheter finnes for varemerker og design. Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 1973 er en internasjonal avtale mellom mer enn 30 europeiske land. EPC opprettet Det europeiske patentverket (EPO) som gir rett til å innvilge patenter med virkning i alle land som er tilsluttet avtalen. EPC gjør at en patentsøker med én søknad kan få patent i alle land som er tilsluttet konvensjonen.

Regjeringen ønsker å forbedre norsk patent­politikk, slik at patentrettigheter kan sikres på høyde med våre konkurrentland. Regjeringen har derfor igangsatt en prosess med sikte på norsk tilslutning til EPC, som medfører medlemskap i EPO, innen 1. januar 2008. For norske bedrifter vil det bli enklere og noe billigere å søke patent i landene som er tilsluttet EPC, bl.a. fordi søker kan nøye seg med å bruke én patentfullmektig. Norsk næringsliv får dermed de samme vilkårene som deres europeiske konkurrenter. Norge vil som følge av dette også bli et mer attraktivt land å inve­stere i for utenlandske innovative virksomheter.

Videre har regjeringen, ved en kongelig resolusjon, gitt sin tilslutning til å inngå en avtale mellom Danmark, Island og Norge om å opprette et Nordisk patentinstitutt. Instituttet skal omfatte et utvidet nordisk samarbeid på patentområdet mellom de tre landenes patentverk. Gjennom avtalen vil Patentstyret kunne få tilførsel av nye oppgaver, som kan bidra til å opprettholde og videreutvikle rollen som nasjonalt kompetansesenter for indu­strielle rettigheter.

Spørsmålet knyttet til norsk tilslutning til EPC og deltakelse i det nordiske samarbeidet vil blir forelagt Stortinget i slutten av 2006 eller i begynnelsen av 2007.

Hovedmål for virksomheten

Patentstyrets hovedmål er å:

• tilby en kostnadseffektiv behandling av søknader om industrielle rettigheter i Norge som tilfredsstiller brukernes behov med hensyn til behandlingstid og kvalitet

• tilby moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester av høy kvalitet

• være en pådriver for å øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter hos brukerne - dvs. bedrifter, forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler, departementer og andre deler av det offentlige virkemiddelappa­ratet

Resultatrapport 2005

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Patentsøknader

Resultater for patentsøknader 2003-05

Behandlingen av patentsøknader førte i 2005 til 2 750 nye patentrettigheter, hvorav 549 norske. Mål­settingen om å ferdigbehandle minst like mange søknader som det kommer inn, ble oppnådd.

Det langsiktige målet for Patentstyret er at den totale saksbehandlingstiden for alle patentsøknader ikke skal overstige tre år. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for patentsøknader var 4,2 år i 2005. Dette er en økning i forhold til 2004. Økningen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid skyldes i hovedsak redusert bemanning. Departementet forventer at ansettelse av nye patentingeniører vil bidra til en positiv utvikling på området.

Målet om at Patentstyret skal tilstrebe å gi første realitetsuttalelse om søknader som først er inngitt i Norge innen 7 måneder, ble nådd for 58 pst. av søknadene. Målet om at samtlige realitets­uttalelser innen 10 måneder, bli nådd for 96 pst. av søknadene. Det har til nå vært vanskelig å påvise de forventede effektiviseringsgevinster på patent­området etter innføringen av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem SANT i 2004. Departementet forventer imidlertid at verktøyet vil bidra til en positiv utvikling også på patentområdet på lengre sikt.

Det er et mål at saksbehandlingen av patentsøknader skal være mest mulig harmonisert med saksbehandlingen i EPO. Spørreundersøkelsen som gjennomføres årlig avdekket en liten reduksjon i opplevd EPO-harmonisering i forhold til tid-ligere år. Patentstyret har i 2006 innført EPOs granskingsverktøy EPOQUE og vil gjennomføre opplæring i metodebruken som benyttes i EPO. Departementet forventer at grepene vil gi positive bidrag til forbedret harmonisering med EPOs saksbehandling.

Varemerker

Resultater for varemerker 2003-05

Patentstyret ferdigbehandlet 46 pst. flere varemerkesøknader i 2005 enn i 2004. Målet om å avvirke minst like mange søknader som det kom inn, ble ikke nådd. Dette skyldes ekstraordinær stor søknadsinngang fra Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO). Målsettingen om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 9 måneder ble oppnådd ved årets slutt. Antall varemerkesøknader fra norske søkere har økt og utgjorde 21 pst. Det ble registrert 11 853 nye rettigheter.

Designsaker

Resultater for design 2003-05

Målet om å avvirke minst like mange søknader som kom inn, ble nådd. Målsettingen om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 9 måneder ble nådd ved utgangen av året. Antallet søknader fra norske søkere økte med hele 25 pst. fra 2004, og utgjorde 45 pst. av den totale inngangen. Det ble registrert 717 nye rettigheter, hvorav 253 er norske.

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Samtlige forundersøkelser ble ferdigbehandlet innen avtalte tidsrammer. Inngangen på tekniske forundersøkelser på designområdet er litt lavere enn i 2004, mens det på varemerkeområdet har vært en økning på 10 pst.

Patentstyrets egne undersøkelser viste en høy kundetilfredshet på forundersøkelsene. Det er et mål at Patentstyrets informasjonstjenester skal være like gode og like lett tilgjengelige som de som tilbys av andre nordiske patentverk og private tjenesteytere i Norge. En benchmarking av kurs i Norden viser at Patentstyret i 2005 gjennomsnittlig tilbyr kurs i et omfang og til en pris som er sammenliknbar med det som tilbys av patentverkene i de øvrige nordiske landene.

Øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter

Et viktig mål for Patentstyret er å bidra til å øke bevisstheten om industrielle rettigheter som et strategisk virkemiddel, bl.a. ved å gjennomføre effektive informasjons- og kompetanseøkingstiltak rettet mot små- og mellomstore bedrifter og forsk­ningsmiljøer. Patentstyret arbeidet systematisk med å knytte seg til strategiske samarbeidspartnere som henvendte seg til de samme målgruppene. Det ble gjennomført 13 møter, med til sammen 369 deltakere. Patentstyret har samarbeidet med Innovasjon Norge i gjennomføringen av møtene utenfor Oslo.

Evaluering av Patentstyrets virksomhet

Departementet fikk høsten 2005 ferdigstilt en ekstern evalueringsrapport om Patentstyrets virksomhet. Formålet med evalueringen var å vurdere effektivitet og måloppnåelse i Patentstyret, med spesiell fokus på etatens kjerneoppgaver knyttet til søknadsbehandling på patent-, varemerke-, og designområdet. I rapporten ble det bl.a. på varemerke- og designområdet påpekt stor ressursbruk pr. sak og for mange restanser. Saksbehandlingen på patentområdet ble oppfattet som konkurransedyktig, både på både pris og kvalitet. Evalueringen viste at informasjonsaktiviteten var blitt vesentlig forbedret de siste årene og at Patentstyret er blitt klart mer kundeorientert og utadrettet.

På bakgrunn av tildelingsbrevet for 2006 har Patentstyret presentert en plan med tiltak som adresserer de problemstillinger som ble avdekket i evalueringen.

Det ble også foretatt en evaluering av innføring av det elektroniske saksbehandlingssystemet SANT. Det ble avdekket omfattende problemstillinger av teknisk art og til prosjektgjennomføringen. Patentstyret har hvert kvartal i 2005 rapportert om utviklingen av SANT. Av siste rapport framgår det at systemet oppleves som klart forbedret etter oppgraderingen sommeren 2005.

Endring i mål knyttet til 2006

Et av de prioriterte målene for saksbehandlingen i 2005 var at det skulle behandles minst like mange patent-, varemerke- og designsøknader som antall innkomne søknader. Dette målet er også gjengitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Etaten har liten kontroll over svingninger i søknadsinngangen, slik at departementet i tildelingsbrevet for 2006 har valgt å erstatte det med et mål om at Patentstyret skal behandle flere søknader enn i foregående år. Det nye målet vil gi insentiver til effektiv saksbehandling og Patentstyret bedre kontroll over egen måloppnåelse.

Prioriteringer 2007

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Patentstyret skal i 2007 avvirke flere patent-, varemerke og designsøknader enn i 2006, samtidig som søknadsbehandlingen skal tilfredsstille brukernes behov med hensyn til kvalitet. Spesielt på patent- og varemerkeområdet er det en prioritert målsetting at restansemengden skal reduseres betraktelig. På patentområdet er det langsiktige målet å avgjøre patentsøknader innen ca. tre år i gjennomsnitt. Dette er i tråd med målsettingen i andre land og i Det europeiske patentverket (EPO). Pr. i dag er saksbehandlingstiden i EPO ca. 4,4 år. Patentstyrets saksbehandling skal være mest mulig harmonisert med EPO, så langt gjeldende norsk regelverk tillater det. Det forventes at Patentstyret iverksetter de tiltak som er nødvendige for å forberede en eventuell norsk tilslutning til EPC, uten at dette går på bekostning av kravet om å nedbygge restanser.

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Patentstyret skal tilby informasjonstjenester og kurs av høy kvalitet, tilpasset kundenes behov.

Øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter

Patentstyret skal fortsette arbeidet med å øke bevisstheten om industrielle rettigheter som strategisk virkemiddel ved å gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak, særlig rettet mot småbedrifter. Etaten skal fortsette arbeidet med å bygge nettverk sammen med strategiske samarbeidspartnere, bl.a. bransjeorganisasjoner, private aktører og det offentlige virkemiddelapparatet.

Budsjettforslag 2007

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi. Virksomheten skal dekke næringslivets, forbrukernes og myndighetenes behov for pålitelige måleresultater og påse at måleresultatene har tillit både i Norge og i utlandet. Internasjonal tillit på området har betydning bl.a. for norsk eksport­industri. Nøyaktige måleresultater har også betydning for rettssikkerhet, ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet.

Justervesenet disponerte 83 årsverk pr. 1. mars 2006. Hovedkontoret ligger på Kjeller i Akershus og videre er det fem justerkamre: i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, og Oslo (Kjeller).

Virksomheten er delt opp i tre hovedarbeids­områder, med hvert sitt hovedmål:

• sikre at forbrukere, offentlige myndigheter og næringsliv kan være trygge på at måleinstrumenter som brukes i kjøp og salg er tilstrekkelig nøyaktige (Tilsynsvirksomhet)

• bidra til at næringsliv, forskningsinstitusjoner og forvaltning kan få utført målinger i samsvar med internasjonale målestandarder (Labora­torievirksomhet)

• sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet (Regleverksforvaltning)

Tilsynsvirksomhet

Justervesenet utfører den lovpålagte kontrollen (typegodkjenning og verifikasjon) med måleinstrumenter. Kontrollen skal gi forbrukere, næringsliv og offentlige myndigheter trygghet og tillit til måleresultater som brukes i kjøp og salg. Juster­vesenet kontrollerer bl.a. butikkvekter, bensinpumper og automatiske vekter gjennom oppsøkende kontroller, og det føres tilsyn med elektrisitetsmålere gjennom statistisk basert tilsyn (stikkprøver). Tilsynsvirksomheten er selvfinansiert.

Laboratorievirksomhet

Justervesenet forvalter gjennom Nasjonalt Laboratorium de nasjonale målestandardene, eller normalene, for de viktigste målenhetene (f.eks. meter, kilo, tid). Virksomheten ved laboratoriet sikrer kvalitet og internasjonal tillit til det norske måletekniske systemet. Næringslivet, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner kan få sine måleinstrumenter kalibrert mot disse standard­ene. Kalibreringen sikrer at måleinstrumentene gir nøyaktige resultater. De nasjonale målestandard­ene blir kalibrert mot internasjonale standarder som Norge og våre handelspartnere er knyttet opp mot gjennom internasjonale avtaler og konven­sjoner.

Virksomheten ved laboratoriet blir i all hovedsak finansiert over statsbudsjettet. Laboratoriet har visse inntekter fra bl.a. kalibrerings-, forsk­nings- og utviklingsvirksomhet.

Regelverksforvaltning

Justervesenet har ansvaret for forvaltning og utvikling av regelverk innenfor måleteknikkområdet. Justervesenets virksomhet er på viktige områder regulert av Lov om mål og vekt fra 1946. Våren 2006 fremmet regjeringen gjennom Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) forslag til ny lov om målenheter, måling og normaltid. Lovforslaget vil innebære en betydelig forenkling og bedre strukturering av dagens regelverk og vil åpne for et mer effektivt og fleksibelt tilsyn. Justervesenet har også ansvaret for å følge opp internasjonal regelverksutvikling på måleteknikkområdet.

Resultatrapport 2005

Justervesenet har nådd sine overordnede faglige og økonomiske målsettinger i 2005.

Tilsynsvirksomhet

Justervesenet har i 2005 foretatt mer enn 40 000 kon­troller av måleinstrumenter. For å sikre hovedmålet om at måleinstrumentene er tilstrekkelig nøyaktige, har Justervesenet satt i verk tiltak for å bedre feilprosenten på de måleinstrumentkategoriene som ikke oppfyller målet. Målet er at det ikke skal være feil ved mer enn 5 pst. av de kontrollerte instrumentene. Blant tiltakene er utviklingen av bedre plomberinger for automatiske vekter.

Som nevnt åpner regjeringens forslag til ny lov om målenheter, måling og normaltid for å fornye og effektivisere tilsynet med måleinstrumenter. Justervesenet har i 2005 sett på forskjellige nye metoder for tilsyn, bl.a. systemrevisjon, statistiske metoder og bruk av egenkontroll. Sammen med nettselskapene har Justervesenet utviklet en kontrollordning for elektrisitetsmålere.

Laboratorievirksomhet

Justervesenet deltar i internasjonalt samarbeid for å sikre at nasjonale målinger holder internasjonal standard. Internasjonal standard på nøyaktigheten på målinger er viktig som grunnlag for bl.a. kalibrering av måleinstrumenter og andre måletekniske tjenester som Justervesenet tilbyr norske kunder. Det ble gjennomført flest kalibreringer av vekter, lengde, optikk, temperatur og fuktighet. Kundene fordeler seg på 71 pst. næringsliv, 28 pst. offentlig virksomhet og 1 pst. representerer forskning.

Det totale økonomiske omfaget av eksternt finansierte prosjekter økte noe i 2005. Labora­toriets selvfinansieringsgrad lå på 17,6 pst. Dette samsvarer med finansieringen i andre lands nasjonale laboratorier.

Regelverksforvaltning

I forbindelse med implementeringen av EUs måleinstrumentdirektiv, utarbeidet Justervesenet de nødvendige forskrifter som implementerer direk­tivet i norsk rett. Arbeidet omfatter 13 kategorier måleinstrumenter.

Justervesenet har også drevet informasjonsvirksomhet og noe kursvirksomhet, for å utvikle og bedre næringslivets kompetanse på måleteknikkområdet.

Prioriteringer 2007

Justervesenet skal gjennom de tre hovedarbeidsområdene:

• håndheve lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet

• bistå næringsliv, offentlige myndigheter og forbrukere med faglig ekspertise, kompetanseoppbygging og kompetanseoverføring innenfor måleteknikk

• forvalte og videreutvikle et forsvarlig og effektivt regelverk for måleteknikk

For at Justervesenet skal kunne fornye og utvikle etaten i tråd med forslaget til ny lov om målenheter, måling og normaltid, økes bevilgningen noe i forhold til 2006. Fornyingsarbeidet skal bl.a. lede til en mer effektiv tilsynsvirksomhet

Tilsynsvirksomhet

Målsettingene for lovregulert måling er å:

• sørge for at måleinstrumenter som er underlagt lovpålagt kontroll, er tilstrekkelig nøyaktige

• informere og arrangere kurs i bruk og egenkontroll av måleinstrumenter

Alle utgifter knyttet til tilsynsvirksomheten belastes kundene direkte gjennom gebyrer.

Laboratorievirksomhet

Justervesenet og departementet har i de siste årene arbeidet med å vurdere på hvilke områder det skal etableres og forvaltes et kalibreringstilbud. Arbeidet vil fortsette i 2007.

Målsettingene til Nasjonalt Laboratorium er å:

• sikre riktig kvalitet og omfang på norsk kalibreringstjenester og den norske måletekniske infrastrukturen

• utvikle en koordinerende funksjon i forhold til normaler som forvaltes av nasjonale referanselaboratorier eller utenlandske aktører

• legge til rette for at målinger gjort i industri, handel, forskning og forvaltning er i samsvar med internasjonale målestandarder og har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept

• bidra til kompetanseoverføring til næringsliv og offentlige myndigheter

• gjennomføre FoU-prosjekter rettet mot næringsliv, offentlige myndigheter og forsk­nings- og utdanningsmiljøer

• øke laboratoriets selvfinansieringsgrad

Drift og vedlikehold av nasjonalt laboratorium innebærer utgifter knyttet til husleie, strøm, utstyr og kompetanse. Laboratoriet har noe inntekter fra kalibrerings-, informasjons- og forskningsvirksomhet. Det er et mål å øke laboratoriets selvfinansieringsgrad gjennom økt FoU-aktivitet, men det forventes ikke at laboratoriet skal bli fullt ut selvfinansiert.

Regelverksforvaltning

Justervesenet skal utarbeide de nødvendige forskrifter knyttet til den nye loven om måling og videreføre sitt engasjement i samarbeidsorganer på nordisk og europeisk nivå.

Budsjettforslag 2007

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en offentlig godkjenning av virksomheters kvalitetssystemer og kompetanse i henhold til internasjonale standarder. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier og sertifiseringsorganer. Norsk Akkreditering fungerer som det øverste leddet i en kvalitetskjede, og bidrar på denne måten til å øke kvaliteten i privat og offentlig virksomhet. Akkreditering spiller en viktig rolle for utviklingen av frihandel i det indre marked.

Etaten disponerte 15 årsverk pr. 1. mars 2006 og er lokaliser på Kjeller i Akershus.

Hovedmål for Norsk Akkreditering:

• dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester

• sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen

Norsk Akkrediterings arbeid består i hovedsak av å behandle søknader om akkreditering, følge opp allerede utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. I tillegg har Norsk Akkreditering myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs retningslinjer for God Laboratoriepraksis (GLP), som er forankret i et eget EU-direktiv.

Norsk Akkreditering deltar i relevante internasjonale organer og inngår bl.a. avtaler med andre land om gjensidig godkjenning av akkrediteringsordninger. Dette styrker tilliten til Norsk Akkreditering.

Resultatrapport 2005

Nasjonal aktivitet

Norsk Akkreditering har i løpet av 2005 akkreditert fem nye laboratorier og innvilget 58 søknader om utvidelse av eksisterende akkrediteringer. Ved årsskiftet var det registrert en nedgang i antallet akkrediterte laboratorier, som skyldes en rasjonalisering i bransjen med sammenslåinger og nedleggelser. Det er imidlertid økende interesse for akkreditering bl.a. innenfor helse- og sosialsek­toren og oppdrettsnæringen.

Norsk Akkreditering samarbeidet i 2005 med Vegdirektoratet for å etablere en ordning for inspeksjon av ferdskrivere for tyngre kjøretøy. Etaten har drevet utstrakt informasjonsvirksomhet om akkreditering generelt og på spesielle områder gjennom bl.a. kurs, seminarer, foredrag og møter.

Internasjonal aktivitet

Norsk Akkreditering deltar aktivt i de internasjonale samarbeidsorganene på akkrediteringsområdet, for å sikre norske interesser og for å ivareta internasjonale krav. I 2005 overtok Norsk Akkreditering ledervervet i MAC-komiteen (Multilateral Agreement Committee) i den europeiske samarbeidsorganisasjonen for akkreditering, EA (European Cooperation for Accreditation). Etaten deltok i flere bistandsprosjekter knyttet til etablering og utvikling av akkrediteringsorganer. Norsk Akkreditering har ansvaret for forvaltning av OECDs GLP-ordning (Good Laboratory Practice) og EUs EMAS-forordning (Environmental Management and Audit Schemes) i Norge.

Prioriteringer 2007

Norsk Akkreditering skal:

• dekke behovet i markedet for nye akkrediteringer, oppfølginger og utvidelser

• informere om akkrediteringsordninger gjennom kurs, informasjons- og rådgivningsarbeid

• sikre internasjonal anerkjennelse av akkrediterte tjenester og produkter fra Norge og arbeide for at akkreditering blir benyttet på flere områder innenfor næringsliv og offentlig virksomhet

• følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet

• arbeide for at akkrediteringer i større grad tas i bruk som et effektivt virkemiddel for nærings­livet og for å forenkle og effektivisere offentlige virksomheter

Budsjettforslag 2007

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og á jourhold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv er viktige oppgaver, i tillegg til tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner.

Registrene yter service både overfor nærings­livet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Etaten har spisskompetanse på utvikling og bruk av IKT, som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon, innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv. Brønnøysundregistrene har derfor en sentral rolle i regjeringens satsing på å forenkle og modernisere offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene disponerte 415 årsverk pr. 1. mars 2006.

Generell presentasjon av hovedarbeidsområdene

• Løsøreregisteret (Justisdepartementet) er i hovedsak et rettsvernsregister for tinglysing av heftelser m.m.

• Regnskapsregisteret (Kredittilsynet/Finansdepartementet) mottar årsregnskapene fra de innsendingspliktige. Informasjonen fra registeret benyttes av kredittopplysningsinstitusjoner, banker og næringsdrivende.

• Norsk næringsliv er registrert i Foretaksregisteret (Nærings- og handelsdepartementet), som har ansvar for registrering av de aller fleste norske og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge. Det skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt og er en viktig informasjonskilde om aktørene i norsk næringsliv.

• Konkursregisteret (Justisdepartementet) inneholder sentrale opplysninger om konkursbo og tvangsavviklingsbo, i tillegg til konkurskaranteneregisteret.

• Enhetsregisteret (Nærings- og handelsdepartementet) inneholder grunndata om alle enheter/juridiske personer som har registreringsplikt i arbeidsgiverregisteret, merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, skattemanntallet for etterskuddspliktige skatteytere, Stiftelsesregisteret eller i Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister, i tillegg til de som registrerer seg frivillig for å få organisasjonsnummer.

• Oppgaveregistrets (Nærings- og handelsdepartementet) hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige og finne muligheter til samordning og forenkling.

• Altinn forvaltningsorganisasjon (Nærings- og handelsdepartementet) skal legge til rette for en samordnet elektronisk tjenesteportal for næringslivet og en enkel og effektiv dialog mellom offentlig forvaltning og brukerne.

• Forvaltningsorganisasjonen for sikkerhetsportalen (Fornyings- og administrasjonsdepartementet) skal stå for etablering og forvaltning av en ny felles offentlig sikkerhetsløsning for offentlig sektor. Formålet er å gjøre det enkelt både for offentlige virksomheter, landets innbyggere og næringslivet å ta i bruk elektronisk signatur og identifikasjon.

• Gebyrsentralen (Justisdepartementet) har til oppgave å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring og innkreving av gebyrer hos namnsmyndighetene.

• European Business Registerer et europeisk nettverk for utveksling av foretaksopplysninger.

• Aquakulturregisteret (Fiskeri- og kystdepartementet) åpnet 1. januar 2006 og inneholder en oversikt over akvakulturtillatelser, vesentlige forvaltningsvedtak knyttet til disse, overføringer, pantsettelser og andre rettigheter som er tinglyst på tillatelsene. Brønnøysundregistrene er ansvarlig for tinglysingsdelen.

• Brønnøysundregistrene har også ansvaret for en rekke mindre registre knyttet til konkrete forvaltningsområder.

Etatens hovedmål

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Virksomhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Ut fra dette er det definert følgende tre hovedmål:

Brønnøysundregistrene skal være en tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service

Brønnøysundregistrene har en svært viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. For å skape tillit blant brukerne er kvaliteten på innholdet i registrene særlig viktig, i tillegg til at brukerne skal ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov.

Brønnøysundregistrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller nye krav til høy hastighet og god brukerservice. Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre.

Brønnøysundregistrene skal forenkle nærings­livets og borgernes dialog med offentlig forvaltning

Samarbeid innen forvaltningen om sentrale registre i Brønnøysundregistrene sparer næringslivet for unødig rapportering til det offentlige. Registrene har en sentral rolle som forvalter av infrastruktur og tekniske løsninger for elektronisk kommunikasjon. Enhetsregisteret og Oppgave­registeret legger grunnlaget for samordning og gjenbruk av data slik at næringslivets oppgavebyrder blir mindre. Altinn er det viktigste verktøyet for enkel elektronisk dialog mellom det offentlige og næringslivet. Altinn-portalen skal gi et samlet tilbud til næringslivet fra offentlig forvaltning for slik å gi bedre tjenester til næringslivet, samtidig som det legges til rette for en mer effektiv informasjonshåndtering i etatene.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere gjennom samordning og gjenbruk av data

Samarbeid innen forvaltningen sparer også etatene for egen kostbar datainnsamling. Offentlige organer plikter å gjenbruke informasjon fra Enhetsregisteret. Dagens teknologi har gjort det lettere for andre etater å hente informasjon fra Enhetsregisteret og andre registre inn i egne saksbehandlingssystemer. Felles informasjonsmodellering er nødvendig for enkel elektronisk kommunikasjon mellom ulike IT-systemer og programmer.

Resultatrapport 2005

Brønnøysundregistrene har et omfattende arbeidsfelt. Etaten har utviklet et nytt virksomhetsstyringssystem som ble tatt i bruk i 2006. Systemet bidrar til bedre kvalitetssikring av Brønnøysund­registrenes totale virksomhet i forhold til igangsetting, oppfølging og gjennomføring av planarbeid og prosesser m.m. Etaten har utarbeidet en strategisk plan for perioden 2006-09 med bl.a. konkrete mål for gjennomføring av elektronisk forvaltning for alle rapporteringsløsninger og tjenester inn til registrene, for alle leveranser ut og for alle interne arbeidsprosesser innen 2010.

Departementet har vurdert etatens gjennom­føring av de fastsatte mål og strategier for 2005 som tilfredstillende.

Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service

Alle registrene har som ventet hatt en nedgang i antall registreringer i 2005, primært fordi det var ekstraordinært mange saker i 2004. Registrene nådde alle mål til saksbehandlingstid for klager. For registreringer var registrene i all hovedsak i henhold til mål eller like over, med unntak av Foretaksregisteret og Enhetsregisteret, som hadde 2,5 til 3 dager for lang gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Den vesentligste årsaken til dette er endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, som førte til en sterk økning i antall saker på slutten av året. Ved årsskiftet lå saksbehandlingstiden på 22 arbeids­dager.

Utvikling i saksomfang:

Nedgangen i Konkursregisteret skyldes nedgang i antall konkurser og tvangsavviklinger. Regnskapsdatabasen viser antall saker der regnskapstall er blitt manuelt lagt inn og kontrollert i basen. Basen gir en komplett oversikt over alle innsendte årsregnskap f.o.m. regnskapsåret 2002. Saksmengden vil i årene framover reduseres i takt med økningen i elektronisk innsending via Altinn.

Den store økningen i automatisk avgivelse, særlig via Internett, fortsetter. Utvikling av elektroniske tjenester generelt og Altinn spesielt har ført til stor økning i pågangen på telefon til brukerstøtte.

Brønnøysundregistrene skal forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning

Altinn sentralforvaltning (ASF)

Altinn-løsningen var i sitt andre driftsår i 2005. I tilknytning til fristutløpet ved de største skjemainnleveringene var det noen kapasitetsproblemer. Det ble iverksatt en rekke forbedringstiltak, og de største innleveringene i 2006 gikk uten problemer. Tallet på unike brukere av Altinn ble tidoblet i 2005. 65 pst. av selvangivelsene for næringsdrivende, 60 pst. av aksjonærregisteroppgavene, 58 pst. av mva.-oppgavene og 55 pst. av selvangivelsene for privatpersoner ble levert via Altinn. Om lag 85 pst. av de innsendte selvangivelsene, aksjonærregisteroppgavene og mva.-oppgavene ble sendt inn via fagsystemer. Ved utgangen av 2005 kunne om lag 115 skjemaer sendes inn via Altinn, og 14 etater hadde samarbeidsavtale med Altinn. Tallene er stadig økende.

En rekke endringer og tilpasninger av Altinn ble gjennomført i 2005. Altinns driftorganisasjon var fortsatt i en oppbyggings- og utviklingsfase. Brukertilfredsheten var økende, men samtidig økte brukernes krav til kvaliteten på tjenestene. Det gjenstår fortsatt en del på tilrettelegging for de brukerne som fyller ut skjemaer på web (dvs. ikke bruker fagsystemer). Det ble gjennomført brukerundersøkelse, og om lag 75 pst. av bedriftslederne svarte ja på spørsmålet om det er enkelt å bruke Altinn. I desember 2004 svarte 58 pst. svarte ja på det samme spørsmålet.

Det ble arbeidet med tilrettelegging for bruk av elektronisk signatur (PKI) i Altinn. Videre ble det gjennomført en risikovurdering og beredskapsgjennomgang av Altinn, tilsvarende den som ble gjort av de andre delene av Brønnøysundregistrene, og det er utarbeidet en tiltaksplan.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Næringslivets belastning ved skjemaarbeid

Oppgaveregisteret skal være pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organer pålegger næringslivet. På grunnlag av etatenes estimat over tidsforbruket ved forarbeid og utfylling av skjemaene og opplysninger om totalt antall innsendinger pr. år, kan Oppgaveregisteret vurderer belastningsnivået for næringslivet totalt. Tallene er estimater og kan derfor bare brukes som en indikasjon på hvordan det totale belastningsnivået endres over tid.

Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det gjelder hvilke nye oppgaveplikter som innføres og hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene i mellom). Utviklingen over tid kan sammenfattes slik:

Næringslivets belastning (årsverk)

Det ble registrert en netto samordnings- og forenklingseffekt på ca. 581 årsverk. Dette er en stor økning fra tidligere år, da de foregående fire årene hadde en gjennomsnittlig reduksjon på ca. 60 årsverk. Overgangen til elektronisk innrapportering til skatteetaten utgjør 477 års­verk. Effekten kom i hovedsak som følge av integrasjon med Altinn og bedriftenes fagsystemer og har påløpt over tid, men ikke blitt registrert før i 2005.

Den totale reduksjon i antall årsverk som det samlede næringsliv har brukt på skjemainnrapportering i perioden 1998 til og med 2005, er på 11 pst. Ved utgangen av 2005 var det registrert 699 forskjellige skjemavarianter med en estimert total arbeidsbelastning på om lag 4 930 års­verk.

Gjenbruk av grunndata har vært et satsings­område, og ved årsskiftet var det registrert 25 aktive brukere av webtjenester fra Enhetsregisteret, med til sammen over 2,1 mill. oppslag i året. I tillegg hadde sju etater tegnet avtale, men ikke tatt løsningen i bruk. Antall brukeretater har fortsatt å øke i 1. halvår 2006.

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Oppgaveregisteret utviklet og satt i drift en database over rapporteringsplikter fra kommune til stat. Ved utgangen av året var registerløsningen ferdig, og i overkant av 220 skjemaer var registeret.

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling

Oppgaveregisteret har en sentral rolle som leverandør av metadata («datadefinisjoner») til Altinn-løsningen. Som et ledd i videreutviklingen av metadatabasen har Brønnøysundregistrene opprettet Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES). Utviklingen har skjedd i tett samarbeid med flere fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. SERES-løsningen vil ha en viktig funksjon i arbeidet med å oppnå en bedre samordning av innrapporteringer. En forutsetning for å få det til er at informasjonsbehovet i alle rapporteringer blir beskrevet ved hjelp av en felles metode (modellering) samtidig som det må skilles mellom semantiske data (meningsinnholdet) og data som beskriver tekniske eller visuelle behov i rapporteringene. Verktøyene i SERES er tilpasset dette behovet og er tilgjengelige for alle etater. Registrene vil i samarbeid med andre aktører etablere en informasjonsmodell for data som er av særlig interesse for gjenbruk (bl.a. identifikasjon av enheter og personer). Denne vil være et naturlig knytningspunkt for alle de andre rapporteringene og vil også være grunnlaget for elektronisk tilgjengeliggjøring av informasjon fra sentrale registre, bl.a. Enhetsregisteret. SERES-løsningen kan på lengre sikt også dekke andre rapporteringsområder.

Andre oppgaver

Sikkerhets- og beredskapsområdet

Brønnøysundregistrene har fulgt opp tiltaksplanen som ble utarbeidet gjennom informasjonssikkerhets- og kriseberedskapsprosjektet som ble gjennomført i 2004.

Ut fra en totalvurdering av hvor samfunnskritisk en del av funksjonene i Brønnøysundregistrene er, ble det vurdert som svært viktig å få på plass et høyere beredskapsnivå hva gjelder tilgjengelighet. Arbeidet med å etablere delt driftssted ble startet opp i 2005 og skal være ferdigstilt høsten 2006. Prosjektet innebærer at det settes opp en reserveløsning, som også vil bli brukt i daglig drift. Målsettingen er å sikre at Brønnøysundregistrene, gitt en situasjon der hovedlokalene blir ødelagt, kan være operativ med 20 pst. drift innen én dag.

Alle kritiske tiltak fra planen er gjennomført. Noen av de ikke-kritiske tiltakene ble utsatt, og vil bli gjennomført i forbindelse med avslutningen av arbeidet med delt driftssted. Brønnøysundregistrene har etablert en beredskapsorganisasjon og et planverk for krisehåndtering. Videre er det utarbeidet handlingsplan og en egen håndbok for informasjonssikkerhet, detaljbeskrivelser, etablert prosedyrer, rutiner, kontrollmekanismer og interne revisjonsplaner m.m. Planverket er innarbeidet i den øvrige virksomhetsstyringen for å sikre mål og resultatoppfølging. Det er videre lagt vekt på opplæring av ansatte og på beredskapsøvelser.

Registrering av utleggstrekk m.m. i Løsøreregisteret

Som følge av lovendringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, skal utleggstrekk, utleggspant og intet til utlegg, registreres i Løsøreregisteret fra 1. januar 2007. Utviklingen av systemet og register er under gjennomføring i 2006, i samsvar med plan.

Prioriteringer 2007

Brønnøysundregistrene er tillagt viktige oppgaver i forbindelse med regjeringens forenklingsarbeid. Registrene må kontinuerlig videreutvikles og oppgraderes, slik at etaten er i stand til å gjennomføre tillagte oppgaver med god kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service, i tråd med brukernes (private og offentlige) forventninger. De enkelte registrene har, i tillegg til sine hovedformål, også viktige roller i samordnings- og for­enklingsarbeidet. Det er avgjørende å se de ulike oppgavene i sammenheng.

Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet og service

Den overordnede målsettingen for den løpende driften er å være à jour med innregistrering av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert enkelt register. Det er en målsetting at saks­behandlingstiden for det enkelte register skal ligge innenfor 1-7 virkedager for registrering og 21 virkedager for behandling av klager. Standard skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av én virkedag, og spesifikk registerinformasjon innen sju virkedager. Ventetiden fram til publikums telefonanrop blir besvart, skal gjennomsnittlig ikke overstige 30 sekunder.

Brønnøysundregistrene skal forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning

Altinn skal bli næringslivets felles portal for elektroniske tjenester fra det offentlige i løpet av 2008. Altinn skal videreutvikles som et verktøy for å nå målsettingene om elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne. Det vil gi effektiviserings- og samordningsgevinster for både offentlig og privat sektor. Hovedutfordringen i 2007, i tillegg til drift og videreutvikling av tjenestetilbudet, vil være å gjennomføre hoveddelen av arbeidet med ny kontrakt for drift og utvikling av Altinn-løsningen (Altinn II). Dette arbeidsområdet prioriteres gjennom en økning i bevilgningen på 30 mill. kroner.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Arbeidet med felles offentlig sikkerhetsportal for PKI-basert pålogging/autentisering og signering, ble igangsatt ved Brønnøysundregistrene i 2005. I desember 2005 ble det etablert en permanent forvaltningsorganisasjon for felles sikkerhetsløsninger ved Brønnøysundregistrene. Den eksisterende rammeavtalen om sikkerhetsportaltjenester ble avviklet juni 2006. Det skal utvikles strategi for eID og eSignatur som forventes å resultere i utlysning og etablering av ny felles sikkerhetsløsning for offentlig sektor.

Oppgaveregisterets arbeid de siste årene har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger i områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata. Innenfor grunndata videreføres arbeidet med å tilby gjenbruk av grunndata fra Enhetsregisteret via webtjeneste. På lønns- og personaldataområdet, skal Oppgave­registeret koordinere arbeid mellom ulike etater for å realisere samordnings- og forenklingstiltak. Innenfor økonomiske data, vil det bli startet et prosjekt sammen med involverte parter med målsetting om enklere innrapportering av regnskapsdata til det offentlige. Oppgaveregisteret har en viktig funksjon med å tilrettelegge nye skjemaer som skal inn i Altinn. Oppgaveregisteret skal øke innsatsen på dette området i 2007.

Andre oppgaver

Sikkerhets- og beredskapsområdet

Det viktigste tiltaket for å sikre sikkerhet og beredskap, er etableringen av delt driftssted, jf. omtale foran. Driftstedet skal settes i full drift fra 1. januar 2007. Årlige driftsutgifter som følge av tiltaket er beregnet til 5,5 mill. kroner.

Rasjonalisering av konkursbobehandlingen

I Ot.prp. nr. 108 (2004-2005) om endring av lov om gjeldsforhandlinger og konkurs m.m. ble det foreslått en del tiltak for å rasjonalisere konkurs­behandlingen, bl.a. å gjøre Konkursregisteret til et tilknyttet register til Enhetsregisteret. Arbeidet ble igangsatt i 2006 og skal sluttføres i 2007.

Gebyrsentralen

Gebyrsentralens hovedoppgave er innkreving av gebyrer på vegne av namsmennene (lensmenn og byfogder). Innføring av ny saksbehandlerløsning i Statens innkrevingssentral for de ordinære namsmennene skal etter revidert plan gjennomføres i løpet av 2006. I takt med dette overføres innkrevingen gradvis fra Brønnøysundregistrene til Statens innkrevingssentral.

Budsjettforslag 2007

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som produserer kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drifte nasjonale databaser. NGU bygger ut og vedlikeholder nasjonale databaser som gir informasjon om bl.a. Norges mineral­ressurser. NGUs oversikt over landets mineral­forekomster er til hjelp for å ivareta en langsiktig forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Økt verdiskaping innen mineralindustrien vil på lengre sikt være avhengig av at det utvikles nye forekomster. Det ble i 2005 tatt ut til sammen ca. 70 mill. tonn mineralressurser i Norge til en verdi av 8,3 mrd. kroner. Eksportverdien av mineraler tatt ut i Norge i 2005 var på ca. 4,7 mrd. kroner. Antall ansatte i norske mineralbedrifter er om lag 5 400 per­soner.

NGU disponerte 200 års­verk pr. 1. mars 2006 og har hovedsete i Trondheim. NGU har et internasjonalt fagmiljø hvor 21 nasjo­ner er representert. Ca. 75 pst. av virksom­heten finansieres over statsbudsjettet, mens resten kommer fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. NGUs virksomhets­idé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og virksomheten er rettet inn mot hovedmålene:

• bedre kunnskap om natur og miljø

• økt verdiskaping basert på mineralske ressurser

• bedre planlegging og arealforvaltning

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding i databaser og distribusjon av nasjonale geodata fra land og de øvre lag på den norske kontinentalsokkelen (avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet). Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, kartlegging samfinansiert med kommuner, bedrifter og andre etater og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning. Den samme informasjonen har flere brukere slik at det blir en samfunnsmessig gevinst ved å samle dataene ett sted. Kombinasjonen av kunnskapsforvaltning og forskningskompetanse er viktig for å kunne omforme data til hensiktsmessig informasjon for brukerne og for å kunne nytte riktige innsamlingsmetoder. Det er utarbeidet styringsparametere for departementets oppfølging av NGUs virksomhet. Dette er indikatorer som viser bruken av NGUs nettsteder, medieomtaler, bruken av geologiske data i kommuneplanleggingen og måltall som viser NGUs årlige produksjon. Indikatorene for produksjon er knyttet til rapporter, publikasjoner, foredrag og NGUs nasjonale databaser. Dette skjer innen rammen av balansert målstyring som ble implementert av NGU i 2006. Innhenting og vurdering av samfunnsmessige effekter av NGUs virksomhet forutsettes i stor grad ivaretatt gjennom evalueringer.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 30 (2002-2003) Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping, har NGU prioritert arbeidet med å digitalisere analoge data om geologien i Norge. NGU har nå døgnåpne databaser og nettportalløsninger på de fleste av sine ansvarsområder. I årene framover blir det en hovedutfordring å holde à jour og videreutvikle informasjonen i takt med den teknologiske utvikling og brukernes behov.

NGU satser på tverrfaglig samarbeid med andre institusjoner. Dobbeltarbeid reduseres når NGUs data interaktivt kombineres med annen forvaltningsinformasjon.

Resultatrapport 2005 og prioriteringer 2007

Bedre kunnskap om natur og miljø

Målsetting: NGU skal bidra til bedre kunnskap om jordas oppbygging og kjemiske sammensetning for å vurdere miljøtilstanden og utvikle nye georessurser. Kartlegging av norske kyst- og havområder er viktig for å sikre en god forvaltning av ressursene.

Resultatrapport 2005: Oppgraderingen av den geofaglige databasen for berggrunnsgeologi i måle­stokk 1:250 000 for den nordlige delen av landet er blitt mer omfattende enn først antatt på grunn av nye analyser og aldersdateringer som medfører behov for nytolkninger. Den lands­dekkende kartleggingen av berggrunnskjemi er videre­ført, og innsamlede prøver av landarealet økte fra 35 til 40 pst. i 2005. Innenfor tilrettelegging av regionale datasett i tilknytning til olje og gass gjennomførte NGU aeromagnetisk kartlegging av Jan Mayen-bruddsonen i Norskehavet med finansie­ring fra industrien og videreførte arbeidet med å kartlegge varmestrømmen fra underliggende grunnfjellsbergarter på kontinentalsokkelen. Varia­sjonene utgjør en viktig rammebetingelse for dannelse av olje og gass. I 2005 ble det gitt en oppstartbevilgning på 5 mill. kroner til MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder). Av dette ble 1,67 mill. kroner fordelt til NGU. Midlene er benyttet til å starte kartleggingsarbeid på Tromsø­flaket og til videreutvikling av nettstedet www.mareano.no.

Prioriteringer 2007: NGU skal fortsette å samle inn og analysere bergartsprøver fra hele landet slik at 60 pst. av de i alt 4 000 prø­vene som skal tas, er samlet inn ved utgangen av 2007. Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen videreføres. Som oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, vil NGU gjennomføre sin del av MAREANO-programmet i sam­arbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø, og framstille havbunnskart og marine grunnkart som gjøres tilgjengelige på www.mareano.no. NGU skal utvikle kunnskap om platebevegelser og jordens utvikling. Modellering av platebevegelser utføres med finansiering fra oljeindu­strien og bidrar til kunnskap som brukes i industriens leting etter ressurser. Et prosjekt om istidenes innvirkning på petroleumspotensialet i Barentshavsområdet skal videreføres med finan­siering fra Norges forskningsråd og industrien.

Økt verdiskaping basert på mineralske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til økt kunnskap om mineralressurser som grunnlag for fortsatt utvikling i industrien, og for å sikre at mineral­ressursene ivaretas bedre i areal­planleggingen.

Resultatrapport 2005: Den felles nettportalen til Bergvesenet og NGU om mineralressurser www.prospecting.no ble åpnet i mars 2005. Por­talen gir oversikt over geologien, registrerte malmforekomster, vernede områder, bergrettigheter og regelverket knyttet til mineralleting. Mineralkarakterisering utføres nå regelmessig i relevante prosjekter for å kunne dokumentere råstoffet. Støv fra steinmaterialer i veger er mineralkarakterisert og har bl.a. resultert i at Trondheim kommune nå bruker mer slitesterke bergarter i asfalt på de mest trafikkerte veiene. På slutten av året ble varmestrømsstudier i Barentshavet med finansiering fra Norges forskningsråd og geofysisk kartlegging i Barentshavet i samarbeid med Russlands geo­logiske undersøkelse startet opp.

Prioriteringer 2007: Alle viktige grus- og pukkforekomster i Agderfylkene og Møre og Romsdal skal være oppdatert med miljøparametere. NGU vil fortsette kystsonekartleggingen av nye pukk­forekomster i Sør-Norge med vekt på Rogaland og utvikle testmetoder for byggeråstoffer i samarbeid med Vegdirektoratet. NGU skal bidra til å synliggjøre ressursmuligheter som i framtiden kan gi grunnlag for økt verdiskaping innen industrimineraler, naturstein og metaller. Basisinformasjon om ca. 2 000 malm- og industrimineralforekomster skal være tilgjengelige under www.prospecting.no. NGU skal sluttføre kartleggingen av historiske steinbrudd som grunnlag for forvaltningsplaner og reiselivsprodukter. Viktige arbeidsoppgaver som bidrar til kunnskap om norsk kontinentalsokkel, vil bl.a. være å videreføre den regionale land-sokkel studien i Barentshavet i samarbeid med den russiske geologiske undersøkelsen og oljeindustrien.

Bedre planlegging og arealforvaltning

Målsetting: NGU skal bidra til bedre oversikt over grunnvarme- og grunnvannsressursene, skredfare og forurenset jord og bidra med geologisk kunnskap som kan redusere risiko for overskridelser i utbyggingsprosjekter.

Resultatrapport 2005: Det har vært tilfredsstillende framdrift i oversiktskartleggingen av snø- og leirskredfarlige områder. Sluttføringen av www.skrednett.no er noe forsinket, men nettportalen vil være ferdig innen utgangen av 2006. Implementeringen av teknologien har tatt noe lengre tid enn forutsatt. Dette skyldes manglende kapasitet hos NGU. Interessen for bruk av grunnvarme har økt, og et stort antall anlegg som til sammen produserer ca. 1 TWh grunnvarme, er nå satt i drift. Det landsomfattende grunnvannsnettet er videreført i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og nettportalen www.grunnvann ble åpnet i februar 2006. Med delfinansiering fra Vegdirektoratet er det utarbeidet en oversikt over soner med dypforvitring i Oslo-regionen. NGU har utviklet aktsomhetskart for radonfare i Oslo-regionen i samarbeid med Statens Strålevern. En undersøkelse NGU gjennomførte med delfinansiering fra Oslo kommune, viser at 36 av 56 barne­hager innenfor Ring 2 må gjennomføre tiltak for å redusere nivået av tjærestoffer og bly i jordsmonnet. Kartleggingen er i 2006 utvidet til å gjelde hele Oslo.

Prioriteringer 2007: NGU skal lage oversikter over hvor det er gunstig å etablere anlegg for uttak og lagring av varme i løsmasser og fjell i Oslo-regionen. NGU skal bidra til at databasen «Aktsomhetskart for jordforurensning» blir tatt i bruk i de store bykommunene, og til at Miljøverndepartementets planlagte kartlegging av overflatejord i barnehagene i de største byene blir gjennomført på en systematisk måte. Den nasjonale grunnvannsdatabasen skal videreutvikles, og i samarbeid med NVE skal NGU vedlikeholde det landsomfattende nettet for overvåking av grunnvannet. NGU skal vedlikeholde og videreutvikle skreddata­basen www.skrednett.no og fortsette arbeidet med oversiktskartlegging knyttet til skredfare. NGUs ansvar er begrenset til oversiktskartlegging. Når et mulig rasfarlig område er identifisert, er det den enkelte kommune sitt ansvar å følge opp arbeidet med kjøp av tjenester fra fagmiljøer med spesialistkompetanse. Dersom det er fagområder hvor kun NGU innehar spesialistkompetanse, kan etaten påta seg oppdrag. NGU som forvaltningsorgan skal imidlertid ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private aktører.

Bistandsvirksomhet

Målsetting: NGU skal bidra med geofaglig kompetanse for å sikre en tilfredsstillende vannforsyning og god mineralressursforvaltning i mottakerlandene. De prosjektene NGU engasjerer seg i, skal være 100 pst. oppdragsfinansierte.

Resultatrapport 2005: NGU har i løpet av første halvår 2006 sluttført berggrunnskartlegging av 210 000 km² i det nordlige Mosambik og tolket de geofysiske målingene for 60 pst. av dette arealet. Prosjektene vil gi Mosambik oversiktskart som vil være et godt grunnlag for den videre utviklingen av landets mineralindustri. Prosjektene har også bidratt til kunnskapsoverføring til ansatte ved landets geologiske undersøkelse. Kun 61 pst. av NGUs bistandsvirksomhet ble oppdragsfinansiert i 2005. Dette skyldes at NGU undervurderte arbeidsomfanget, og at antall timer derfor ble budsjettert for lavt.

Før NGU inngår avtaler om eventuelle nye bistandsprosjekter, skal saken tas opp med departementet.

Prioriteringer 2007: Det vil ikke bli gjennomført noen bistandsprosjekter i NGUs regi i 2007, men det kan bli aktuelt å være underleverandør på timebasis i andre geologiske undersøkelsers bistandsprosjekter.

Informasjonsforvaltning (ngu@digital 2001-2005)

Målsetting: NGU skal etablere og drifte brukertilpassede databaser og nettportaler slik at NGU er en av de ledende naturfaglige kunnskapsforvalterne.

Resultatrapport 2005: I 2005 ble ngu@digital ferdigstilt, og mesteparten av de relevante geofaglige data innen NGUs ansvarsområder ble gjort tilgjengelige via databaser og nettportaler. I stedet for økt bemanning i en kortere periode for å ferdigstille alle databasene innen utgangen av 2005, har NGU valgt å utsette sluttføringen av enkelte databaser til 2006 og 2007. Dette gjelder deldatabaser som supplerer en sentral database. NGU har utvik­let en nettbasert plattform for formidling av geofaglig informasjon til et bredt spekter av brukergrupper. På NGUs eget nettsted www.ngu.no er det etablert innsyn i geodata for NGUs viktigste fagområder. I 2005 var det 186 000 engangs­brukere av nettstedet og 39 000 fler­gangs­brukere. I tillegg har NGU deltatt i utviklingen av institusjonsnøytrale nettsteder som www.statkart.no/ arealis, www.skrednett.no, www.mareano.no og www.prospecting.no. Løsningene er basert på nasjonale og internasjonale standarder. Den kompetansen som er bygget opp ved gjennomføringen av ngu@digital, har gjort NGU til en sentral aktør i oppbyggingen av den digitale geografiske infrastrukturen i Norge.

Samordnet bruk av geodata er en forutsetning for en bærekraftig forvaltning av arealer og naturressurser. I årene framover skal det foretas nødvendig vedlikehold, kvalitetsheving og komplettering av innholdet i disse databasene som også er en del av den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge Digitalt. Etter at ngu@digital ble ferdigstilt i 2005, blir ansvaret for oppfølging av de enkelte databasene ivaretatt under de enkelte hovedmålene. Det er likevel et samlet mål å oppnå 220 000 engangs­brukere og 45 000 fler­gangs­brukere av nettstedet ngu.no i 2007.

Budsjettforslag 2007

Virksomhetsbeskrivelse

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten spiller en sentral rolle for å oppfylle Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innen geologi og mineralressursforvaltning om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdiskaping basert på samfunnsmessig forsvarlig utvinning og foredling av mineraler.

Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten ligger i bergverksloven, lov om erverv av kalksteinsforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster og industrikonsesjons­loven. Etaten tildeler rettigheter til muting (undersøkelser) og utmål (utvinning) av mineralske ressurser som staten eier etter bergverksloven. Etaten er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om driftsplaner ved mineraluttak. Etter konsekvensutredningsregler i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Etaten har også innsigelseskompetanse i plansaker som gjelder uttak av mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har ansvar.

På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard og utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. Etaten utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. I tillegg er Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger knyttet til bergverksdrift i medhold av forskrift til lov om miljøvern på Svalbard.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Etaten disponerte 17 års­verk pr. 1. mars 2006 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. I tillegg har etaten kontor på Svalbard.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsidéen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter, og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak, og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping innen mineral­næringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarks­loven), medfører endringer i bergverksloven for Finnmark fylke fra 1. juli 2006. Endringene skal sikre samisk innflytelse i saker etter bergverks­loven som regulerer aktivitet på mutbare mineraler. Det er innført nye saksbehandlingsregler for etatens utstedelse av mutinger og utmål i Finnmark med bl.a. krav om vektlegging av samiske interesser ved mineralaktivitet. Videre er det vedtatt en forskriftshjemmel for å kunne fastsette en høyere avgift for uttak av mineraler fra gruver på Finnmarkseiendommens grunn. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbards oppgave med å utstede gullvasketillatelser i Finnmark er overført til Finnmarkseiendommen.

Nærings- og handelsdepartementet har gjenopptatt arbeidet med en ny minerallov med sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i 2007. Arbeidet med en ny minerallov har pågått i mer enn 10 år under skiftende regjeringer. Stortinget har de siste årene etterlyst en ny minerallov. Departementet ser arbeidet med en ny minerallov i sammenheng med de politiske målsettingene om satsing på utvikling av distriktenes egne ressurser, lokal verdiskaping og arbeidsplasser i nærområdene. Ved å tilrettelegge for en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av landets mineralressurser og å sikre alle berørte interesser knyttet til mineralvirksomhet, ønsker departementet å skape en positiv næringsutvikling.

Resultatrapport 2005

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Under dette hovedmålet er oppgavene knyttet til å forvalte lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker m.m.

Antall mutingssøknader varierer fra år til år og har gått ned det siste året. I 2005 behandlet etaten 535 søknader mot 898 i 2004. Det ble ikke tildelt utmål i 2005. Etaten har utstedt 39 gull­vaske­til­latelser og gitt to konsesjoner, en knyttet til kalkstein og en til kvarts. Det er behandlet to konsekvensutredninger og 10 saker etter ved­legg I og II i forskrift til plan- og bygningsloven om konsekvensutredninger. I tillegg har etaten behandlet en rekke høringssaker.

Heller ikke på Svalbard ble det tildelt utmål i 2005. Det er behandlet fire arealplaner på Svalbard.

Med mindre avvik har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard overholdt fastsatte frister for saksbehandlingen.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Oppgavene under dette hovedmålet består i å kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å redusere avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruve­områdene med antatt størst forurensningspotensial. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kobber og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. Etaten vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak i disse områdene og i andre områder hvor det har vært mineralutvinning, og arbeider kontinuerlig med oppfølgning av allerede gjennomførte tiltak.

I Sulitjelma foretas det månedlige målinger for å kontrollere utslippssituasjonen etter gjennom­føring av nye tiltak. Målingene har tidvis vist for høye utslipp av tungmetaller i forhold til kravene fra SFT. Erfaringsmessig kan det ta flere år før situasjonen stabiliserer seg, men utslippene beveger seg mot et lavere nivå.

Utslipp av tungmetaller på Løkken har ført til for høye tungmetallverdier i Orkla. For å bøte på dette er det gjennomført tiltak med omlegging av vannstrømmer og kalking av vann. Med bakgrunn i den ustabile utslippssituasjonen på Løkken ble Nærings- og handelsdepartementet pålagt av SFT å utarbeide en konsekvensutredning med forslag til tiltaksplaner på Løkken. Bergvesenet følger opp arbeidet med tiltaksforslag som skal være ferdig i løpet av 2006.

I arbeidet med å redusere avrenningen av tungmetaller på Røros har etaten i 2005 forberedt oppstart av et våtmarksanlegg for å starte fullskaladrift i løpet av 2006. Dette er basert på et vellykket forsøksprosjekt der rensing i våtmark har gitt svært god utfelling av tungmetaller.

Etaten har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal og igangsatt arbeider for å kontrollere og redusere vannmengden i området.

Ved Søve har etaten etablert et samarbeid med Statens strålevern for å kartlegge radioaktivt materiale i området. Det ble gjennomført sikringsarbeider av gruver i Fauske, Lunner, Folldal og Arendal kommuner.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Etatens oppgaver under dette hovedmålet er knyttet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

I 2005 ble 406 til­syns­objekter, dvs. områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- eller forurensningstiltak, befart mot 316 året før. Hensikten med befaringene er å påse at virksomheten skjer innenfor rammen av fastlagte reguleringsplaner og i henhold til godkjente driftsplaner. På Svalbard ble 10 til­syns­objekter befart.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard og NGU har utviklet en ny nettportal, www.prospecting.no, som ble åpnet i 2005. Ved at data om bergrettigheter integreres med geologiske data, kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område, blir sentral informasjon enkelt tilgjengelig. Portalen vil både bli viktig for kommunene i deres arealplanarbeid og for næringens prospekteringsarbeid. De to etatene arbeider med videreutvikling av nettportalen.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har i 2005 utgitt statistikkheftet Norges Bergverksdrift for 2003 med viktige nøkkeltall om næringen. Etaten har for øvrig hatt kontakt og samarbeid med næringen på en rekke områder. NGU lager også statistikk over mineralnæringen. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard, NGU og Berg­industriens fellessekretariat har satt i gang et arbeid med å forenkle statistikken og redusere antall skjemaer. Et nytt og forenklet skjema for informasjonsinnhenting skal tas i bruk fra 2007. Dette vil redusere tidsbruken i bedriftene og frigjøre ressurser til verdiskapende virksomhet.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Oppgavene under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å utvikle kontaktnett mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning osv.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er et kompetansesenter innenfor mineralområdet. Etaten har utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i etaten deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sen­sorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Etaten har et bredt kontaktnett i mineralnæringen og har holdt diverse foredrag om bergverksvirksomhet og geologi på Svalbard.

Etaten deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. Etaten har frem­deles ledervervet i nikkelgruppa og nestledervervet i bly/sinkgruppa. Studiegruppene ble samlokalisert i Lisboa pr. 1. januar 2006. Det norske medlemskapet i studiegruppene ble evaluert i 2005, og det anbefales at medlemskapet opprettholdes i begge gruppene, jf. omtale under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Prioriteringer 2007

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister slik de framkommer i etatens serviceerklæring skal overholdes. Fristene varierer fra to uker til seks måneder avhengig av sakstype. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

For å utføre sine oppgaver etter de nye reglene i bergverksloven for Finnmark fylke skal etaten arbeide med å videreutvikle dialogen og samarbeidet med berørte samiske organer/organisasjoner og utvikle sin kompetanse på samiske forhold knyttet til mineralaktivitet.

Nærings- og handelsdepartementet har gitt Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten i henhold til bestemmelser i tidligere bergverkskonsesjoner. Nærings- og handelsdepartementet har bedt Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard om å lage en plan for vedlikeholdsbehovet av eiendommene. I den forbindelse skal etaten kartlegge bygningsmassen og følge opp nødvendige oppgaver med hensyn til vedlikehold m.m. av eiendommene.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Regjeringen foreslår en bevilgning på 8 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak for 2007, som er en betydelig økning i forhold til 2006. Staten har et ansvar for sikring av farlige gruveåpninger etter drift på mutbare mineraler og for gjennomføring av tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdene.

Regjeringens mål er, på lang sikt, at alle gruvemiljøer skal sikres tilstrekkelig og at de negative miljøkonsekvensene av tidligere gruvedrift skal begrenses til et minimum.

Som eksempel på områder det nå skal rettes fokus mot, kan nevnes:

• Folldal, hvor avrenningen fra gruveområdet og det gjenværende gruveavfallet har ført til omfattende forurensning i området. Elven Folla er biologisk død over store strekninger.

• I Søve har undersøkelser vist at det er radio­aktivt materiale i område. Det skal nå gjennomføres en kartlegging for å avdekke om det er behov for tiltak.

Bergvesenet vil også fortsette arbeidet med å avdekke og sikre kjente og hittil ukjente gruve­åpninger.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeider for at uttak av mineraler skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner for virksomheten, tilsyn med driften og rådgivning. Etaten skal gjøre aktuell informasjon innen fagområdet tilgjengelig for næringen og andre interesserte. Etaten skal bidra til at det utarbeides nødvendig statistikk på bergverksområdet og bidra til å redusere belastningen på næringen ved innhentingen av informasjon. Etaten skal ta i bruk et nytt og forenklet skjema ved informasjonsinnhentingen i 2007.

Etaten vil opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. I arbeidet med å bedre rammebetingelsene for bergverksnæringen har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fokus på økt samarbeid med andre etater med tilgrensende ansvarsområder slik det er gjort med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for Arbeidstilsynet på Svalbard.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Etaten skal arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven. Etaten vil fortsatt delta aktivt i utvalg, komiteer, foreninger og bidra i undervisnings- og kursvirksomhet.

Budsjettforslag 2007

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er et statlig forvaltnings- og myndighetsorgan under Nærings- og handels­departementet. En hovedoppgave i den sammenheng er arbeid for å oppnå god sikkerhet til sjøs. Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøverndepartementet i saker som gjelder forurensing fra skip og vern av det marine miljøet. Sjøfartsdirektoratet har et ustrakt samarbeid med og er maritim rådgiver for Kystverket, og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Direktoratet bistår Oljedirektoratet med å håndheve lov om petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Oslo og en ytre etat med 19 sta­sjoner fordelt på fire distrikter i Norge. I tråd med Stortingets flyttevedtak i juni 2003 skal Sjøfartsdirektoratets hovedkontor være innflyttet og operativt i Haugesund fra november 2006. Det legges til grunn at Sjøfartsdirektoratet pr. 1. januar 2007 vil disponere inntil 200 års­verk ved hovedkontoret, og ca. 100 års­verk ved stasjonene.

Hovedoppgaver

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse fartøy og miljø.

Dette søkes oppnådd gjennom:

• å bidra til å sikre sjøfolks kompetanse og velferd

• medvirke til å trygge liv, helse og fartøy

• bidra til at skipfarten er en miljøvennlig transportform

• være en pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet

• etablering av effektive kontroll- og tilsynsrutiner

En prioritert oppgave for Sjøfartsdirektoratets hovedkontor er arbeidet med regelverksutforming og oppfølging av gjeldende regelverk både for mannskap og skip. Skipsfart er en internasjonal næring og regelverk framforhandles i stor grad i internasjonale fora. Sjøfartsdirektoratet er en viktig premissleverandør for norske innspill og sentral i oppfølgingen og implementeringen av regelverket.

Sjøfartsdirektoratets ytre etat utfører kontroll- og tilsynsoppgaver for norske skip og havnestats-/vertsstatskontroll av fremmede skip. Videre har direktoratet administrativt ansvar for sjøfarts­inspektørene fram til eventuell overføring til Justisdepartementet/Politidirektoratet (tidligst 1. januar 2008).

Sjøfartsdirektoratets kontroll består både av direkte og overordnet kontroll. Direkte kontroll innebærer at direktoratet selv godkjenner konstruksjon, kontrollerer tegninger, foretar besiktelser og inspeksjoner og usteder og fornyer sertifikater. Ved overordnet kontroll vurderes den samlede effekt av tiltakene og om de bidrar til å sikre et tilfredsstillende nivå for sjøsikkerhet.

Sjøfartsdirektoratet arbeider med forbedringer av regelverk og praksis som påvirker registreringen av skip i de norske registrene. Bl.a. gjelder dette at prosedyrer for godkjenning av sertifi­katene til utenlandske mannskap på NIS-skip gjøres enklere.

Resultatrapport 2005

Sjøfartsdirektoratet har i 2005 opprettholdt aktiviteten på alle sentrale områder

På det internasjonale området har direktoratet arbeidet aktivt i FNs maritime organisasjon IMO, FNs arbeidstakerorganisasjon ILO, EU/EØS relatert arbeid og Paris Memorandum of Understanding (Paris MoU, for havnestatskontroll).

Sjøfartsdirektoratet har i 2005 brukt mye ressurser på å forberede flyttingen av hovedkontoret til Haugesund. Det gjelder bl.a. arbeid knyttet til oppfølging av byggeprosjektet, sikring av nødvendig kompetanse og bemanning under og etter den kritiske flytteperioden og å bistå med at medarbeidere som ikke kan eller ønsker å bli med til Haugesund, får tilfredstillende ordninger.

Utvalget som ble nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet for å foreta en fullstendig revisjon av sjødyktighetsloven, avga sin innstilling i juni 2005, NOU 2005: 14 «På rett kjøl». Sjøfarts­direktoratet har vært sterkt engasjert både i utvalgets arbeid og i oppfølgingsarbeidet i 2005 og 2006 Ot.prp nr. 87 (2005-2006) Om lov om ny skipssikkerhetslov ble lagt fram i juni 2006.

Sjøfolks kompetanse, arbeids- og levevilkår

Det var i 2005 registrert ca. 30 000 sjø­folk på norske skip, hvorav ca. 17 000 nord­menn og ca. 13 000 utlen­dinger. På skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) var det ansatt ca. 14 500 nord­menn. På skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) var det ansatt ca. 2 000 nord­menn.

Rask og korrekt behandling av sertifikatsøknader i Sjøfartsdirektoratet er viktig i arbeidet for å styrke sjøsikkersikkerheten. Direktoratet behandlet i 2005 behandlet ca. 16 900 sertifi­kat-, påtegnings- og dispensasjonssøknader mot ca. 12 500 i 2004. Det ble gitt ca. 100 dis­pen­sa­sjoner og ca. 3 300 av­slag.

Kontroll med norsk maritim utdanning gjennom revisjoner ble gjennomført som planlagt. I alt 11 opp­lærings­insti­tu­sjoner og sikkerhetssentra ble revidert. Revisjonen avdekket ingen mangler av betydning.

Arbeidet med å innføre et nytt og mer sikkert ID-bevis for sjøfolk i forhold til ILO-kon­ven­sjon 185 om sjøfolks identitet og adgangskontroll til skip videreføres. Samarbeid med andre europeiske land ble prioritert for å finne en kostnadseffektiv og god løsning. Det ble bevilget 3 mill. kroner til dette formålet i 2005, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 240 (2004-2005).

ILO konven­sjon 164 om helsevern og helse­undersøkelse av sjøfolk har krav om at sjøfolk skal ha tilbud om helsetjenester og helsevern som er mest mulig likeverdig med det som tilbys arbeidstakere på land. I 2005 ble det utgitt ny legebok for sjøfolk for førstehjelp og grunnleggende medisinsk behandling.

Sjøfartsdirektoratet har i 2005 videreført arbeidet med å øke fokus på betydningen av den menneskelige faktoren for sjøsikkerhetsrelatert og holdningsskapende virksomhet. Det er bl.a. utarbeidet informasjon med fokus på risikovurderinger og personulykker. Videre avholdt direktoratet «Sjøsikkerhetskonferansen - det menneskelige element».

Liv, helse og fartøy

Som følge av vedtak i 2003 om at det skulle bygges fem nye ferger drevet med gass, har Sjøfartsdirektoratet utarbeidet forskrift om bygging og drift av passasjerskip drevet med gass. Forskriften representerer et nybrottsarbeid i forhold til regelverksutvikling. Arbeidet med forskriften har vært ressurskrevende og direktoratet har i nødvendig grad søkt bistand fra ekstern ekspertise på området.

Sjøfartsdirektoratet sluttførte i 2005 arbeidet med håndbok for fritidsbåtbrukere som bl.a. gir oversikt over gjeldende lover og regler samt forskrifter som er relevante for fritidsbåtbrukere.

Sjøfartsdirektoratet har prioritert internasjonalt arbeid knyttet til EU, EMSA (European Maritime Safety Agency) og IMO.

Kontroll og tilsyn

I 2005 var det ca. 3 600 norsk­regi­strerte skip med gyldig sertifikat. Samlet utførte direktoratet 2 100 serti­fikat­utste­delser for den norskregistrerte flåten i 2005, mot ca. 3 600 i 2004. Det er utført til sammen 260 revi­sjoner om bord i passasjerskip, lasteskip og flyttbare innretninger.

Direktoratet gjennomførte 230 uan­meldte tilsyn i 2005, tilsvarende ca. 6,5 pst. av de kontrollpliktige fartøyene. Reduksjonen i forhold til 2004 (470 til­syn og 12,5 pst.) skyldes redusert bemanning på grunn av ledige stillinger. 72 av fartøyene Sjøfartsdirektoratet har utført uanmeldte inspeksjoner på langs norske kysten (31,4 pst.), ble holdt tilbake fordi de hadde vesentlige feil eller mangler. De uanmeldte tilsynene målrettes mot skip med antatte mangler. Dette gjør tilsynene effektive, men resultatene er ikke representative for gjennomsnittet av fartøytypene i de aktuelle gruppene (fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip i NOR og NIS).

Vertsstatskontroll av passasjerskip er gjort i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Direktoratet gjennomførte fem overordnede kontroller mot klasseselskaper i 2005 og oppretting av feil og mangler er tatt opp med klasseselskapene.

Havnestatskontroll er gjennomført etter kravene fra EU og Paris MoU. Av skipene som ble kontrollert av Sjøfartsdirektoratet i 2005, ble 16 (2,8 pst.) tilbakeholdt på grunn av alvorlige mang­ler. 829 norske skip ble kontrollert av andre havnestater innenfor Paris MoU i 2005. Av disse ble 12 skip (1,4 pst.) holdt tilbake. I tillegg ble 13 norske skip holdt tilbake i havnestater utenfor Paris MoU (16 skip i 2004).

Arbeidet med å legge til rette for tilsyn av sjøfolks arbeids- og levevilkår for å oppfylle kravene i ILO-konvensjon nr. 178, er videreført i 2005.

Direktoratet gjennomførte i 2005 et prosjekt for kartlegging av sikkerhetsstandarden på fiskefartøy mellom 6 og 10,67 meter. Undersøkelsen avdekket feil og mangler som det arbeides systematisk med for å rette opp.

Det ble i 2005 registrert 218 sjø­ulykker langs norskekysten og av norsk registrerte skip i andre farvann. Dette er en økning på 19 pst. fra 2004, men om lag på gjennomsnittet for registrerte sjø­ulykker i de foregående fem år.

Det er for 2005 rapportert om 821 arbeids­rela­terte personskader i innenriks- og utenriksfart, mot 879 i 2004. Sju personer omkom, mot 12 i 2004. Fra fiskeflåten er det mottatt 214 mel­dinger om personskader i 2005, hvorav fem fiskere omkom. I 2004 ble det registrert 189 person­skader og fire omkomne i fiskeflåten.

Miljøsikker transport

For å oppfylle målsettingen om å være pådriver i det internasjonale arbeidet om forbedret standard på miljøområdet, har Sjøfartsdirektoratet i 2005 deltatt aktivt i regelverksutforming av IMOs miljøkomité og i EU-sammenheng.

Sjøfartsdirektoratet administrerer ordningen med tilskudd til NO_X-tiltak (program for reduksjon av nitrogenoksidutslipp fra norske skip) innenfor rammen av en bevilgning på 10 mill. kroner på statsbudsjettet for 2004. Tilskuddsordningen anses som statsstøtte og ble notifisert og godkjent av EFTAs godkjenningsorgan ESA i mai 2005. Ved utgangen av 2005 var det utbetalt 3,86 mill kroner til sju gjennomførte prosjekter og i tillegg bundet opp midler i tilsagn for utbetaling i 2006.

Flytting av Sjøfartsdirektoratet

Direktoratet har i 2005 prioritert ressurser til arbeidet med å forberede flyttingen av hovedkontoret til Haugesund. Det er opprettet virkemiddelpakker for direktoratets ansatte. Dette gjelder både tiltak som bidrar til at ansatte på hovedkontoret i Oslo flytter med til Haugesund på permanent basis, medarbeidere som stiller seg til disposisjon i en overgangsperiode (gjennom pendling), og tiltak for de som ikke kan eller ønsker å flytte. Opp­læringsordningen i Haugesund ble videreført i 2005 med et nytt kull. Det første opplæringskullet fra 2004 ble fast ansatt 1. januar 2006. Oppfølging av flyttevedtaket har skjedd i nært samarbeid med departementet, og vil bli gjennomført i tråd med forutsetningene høsten 2006.

Prioriteringer 2007

Sjøfartsdirektoratets formål er å sikre liv helse og miljø til sjøs. Hovedfokus i 2007 vil være å bidra til at skip kan seile, samtidig med at hensynet til sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte. Direktoratet har i tilknytning til flyttingen etablert en ny organisasjon som er bedre tilpasset brukerne og kravene til en moderne og effektiv etat. Sjøfartsdirektoratet skal spille en sentral rolle i videreutviklingen av det maritime Norge.

Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål:

Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip har gode kvalifikasjoner, arbeids- og levevilkår ved å:

• sikre kvalifisert personell i norsk maritim virksomhet

• sikre at service og velferdstilbud gir sosial trygghet

• sikre gode arbeids og levevilkår

Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til å trygge liv, helse og fartøy ved å:

• sikre tekniske og operasjonelle forhold som trygger liv og hindrer skader på personer og fartøy

• bidra til arbeidsmiljø og tjenesteforhold som verner mot helsefare, forsvarlig teknisk og operative standarder og fartøy

Bidra til at skipsfarten er en miljøvennlig tran­sportform ved å:

• bidra til at norsk maritim virksomhet er minst like miljøeffektiv som alternative transportformer

• bidra til gode tekniske og operasjonelle forhold som forebygger miljøskader

• ved effektiv tilsyn av norske skip og havnestatskontroller bidra til høy sikkerhet mot forurensning

Sjøfartsdirektoratet skal være pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll og tilsyn ved å:

• bidra til en forbedring av rederienes systemer og at disse fremmer en sikkerhetskultur

• arbeide for en omlegging av kontrolloppgavene til overordnet og behovstyrt kontroll

Bidra til å sikre sjøfolks kompetanse, arbeids og levevilkår

Ulykker til sjøs har ofte sin årsak i menneskelige feil. Forebyggende holdningsskapende arbeid er derfor viktig for å forhindre og redusere ulykker.

Kravene til utdanning av norske sjøfolk er fastsatt gjennom IMOs STCW-konvensjon (The convention on standards of training, certification and watchkeeping). Sjøfartsdirektoratet godkjenner maritim utdanning som har konvensjonsfag. Solid yrkesmessig kompetanse er grunnleggende for bedret sikkerhet. Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre 8-10 revisjoner av innenlandske utdanningsinstitusjoner og tar i tillegg sikte på å få gjennomført kontroller på utenlandske utdanningsinstitusjoner.

Direktoratet skal følge opp arbeidet med ILO-rammekonvensjonen for sjøfolks arbeids- og levevilkår som ble vedtatt og ferdigbehandlet i 2006.

Direktoratet skal utvikle en forbedret rapportering av arbeids- og levevilkår. Videre skal direktoratet styrke oppfølgingen av personskademeldinger og årsrapporter for verne- og miljøutvalget. Det forebyggende arbeidet innebærer også informasjons- og motivasjonsoppgaver og oppfølging av rederienes gjennomføring av vedtatte konven­sjoner om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for sjøfolk.

Velferdstilbudet og servicetilbudet for sjøfolk, både langs norskekysten og i utenlandske havner, skal gjennomgås og gjøres mer i tråd med behov­ene for dagens skipsfart. Det forutsettes at den tilpassede avistjenesten fra 2006 videreføres.

Liv, helse og fartøy

Sjøfartsdirektoratet skal gjennom sitt arbeid legge til rette for at de tekniske og operasjonelle forhold i norsk maritim virksomhet bidrar til å trygge liv, og hindre og begrense skader på person og fartøy. Det er videre en målsetting å medvirke til at arbeidsmiljø og tjenesteforhold skal gi vern mot helsefare.

Regelverksendringer skal implementeres til de frister som følger for den enkelte endring. Ny skipssikkerhetslov vil kreve en del tilpasninger til direktoratets regelverk og rutiner i 2007.

Kontroll og tilsyn

Tilsyn og kontroll er viktig både for å sikre at gjeldende regelverk etterleves, og for at framtidige regelverk utvikles på en måte som bidrar til å forebygge ulykker.

Direktoratet har ansvaret for at det føres tilsyn med mer enn 3 600 serti­fi­kat­plik­tige lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy og flyttbare innretninger med norsk flagg. Det er et mål at omfanget av tilsynsarbeidet rettet mot norsk flåte blir minst like stort i 2007 som i de foregående årene. For å kartlegge og redusere ulykkesomfanget på fiskefartøyer under 10,67 meter, gjennomførte direktoratet en frivillig sikkerhetsklarering blant denne fartøygruppa i 2005. Direktoratet vil følge opp arbeidet med om lag 100 uan­meldte tilsyn for disse fartøyene i 2006, og tar sikte på å opprettholde tilsvarende nivå på prosjektet i 2007.

Utviklingen av regelverk for skip som har fått status som verneverdige, planlegges påbegynt i 2007.

Etter forpliktelser i havnestatssamarbeidet gjennom Paris MoU skal minst 25 pst. av skips­anløpene i norsk havn kontrolleres i 2007.

For 2007 er det en målsetting å få gjennomført flere uanmeldte tilsyn av norske skip innenfor direktoratets kontrollopplegg.

Reglene om havnestatskontroll gjelder i dag ikke for utenlandske skip som anløper Svalbard. Etter den nye skipssikkerhetsloven fremmet i Ot.prp. nr. 87 (2005-2006) vil det også bli aktuelt å gjennomføre havnestatskontroll av utenlandske skip på Svalbard.

Miljø

Et av direktoratets mål er å medvirke til at skipsfarten holder høy miljømessig standard. Direktoratet skal gjennom effektivt tilsyn av norske skip og havne­statskontroll bidra til å høyne sikkerheten mot forurensning.

Sjøfartsdirektoratet skal administrere en ny ordning med tilskudd til NO_X-tiltak for skipsfarten, jf, redegjørelse og forslag under kap. 907, post 72. Sjøfartsdirektoratet vil internasjonalt prioritere arbeidet i IMOs miljøkomité og mot EU.

Sjøfartsadministrasjonen

Det er en forutsetning at norsk sjøfartsadministrasjon nasjonalt og internasjonalt skal være anerkjent for høy kompetanse, effektivitet og pådriverrolle. Direktoratet skal ha en utviklingsorientert organisasjon med godt arbeidsmiljø.

Det legges til grunn at Sjøfartsdirektoratet skal arbeide helhetlig etter et overordnet kontrollprinsipp. Dette prinsippet forutsetter at direktoratets fartøysrelaterte fagsystem er kompatible og moderne. Direktoratet skal videreføre arbeidet med utvikling av fagsystemene i 2007.

Regjeringen la i juni fram to lovforslag som vil bedre sikkerheten til sjøs og styrke sjøfolks rettigheter. Samlet er disse forslagene en av de største lovreformene innenfor den maritime sektor på mange år. Dette innebærer at direktoratet i 2007 får nytt regelverk for sin virksomhet ved at skipssikkerhetsloven, jf. Ot.prp. nr. 87 (2005-2006), og lov om endringer i sjømannsloven, jf. Ot.prp. nr. 85 (2005-2006), forventes tre i kraft. Den nye sjøsikkerhetsloven krever at det gjøres flere tilpasninger i Sjøfartsdirektoratets eksisterende regelverk og rutiner. Loven vil også medføre at direktoratet blir tildelt nye oppgaver.

Direktoratet skal fortsatt prioritere lovpålagte kontroll- og tilsynsoppgaver og deltakelse i det internasjonale regelverksarbeidet i IMO, EU/EMSA, ILO og Paris MoU.

Flytting av Sjøfartsdirektoratet

Stortinget har forutsatt at det skulle bevilges midler til å sikre virksomheten under flyttingen, og at de ansattes rettigheter skulle ivaretas. Om lag 10 av i alt 230 ansatte flytter permanent med til Haugesund. Det er i 2007 behov for å tilføre Sjøfartsdirektoratet ytterligere midler for å dekke flytte­relaterte utgifter, jf omtale og forslag om bevilgning på 25 mill. kroner under post 22 Flytteutgifter. Behovet for tilføring av midler utover de gitte flyttebevilgningene på statsbudsjettet for 2004, 2005 og 2006 (til sammen 131,1 mill. kroner) skyldes langt høyere utgifter til opplæring og rekruttering av nye medarbeidere, mer pendling og bruk av vikarer enn det som var lagt til grunn ved flyttevedtaket i 2003. Alle tiltakene som er etablert ligger innenfor gjeldende regelverk for omstilling og flytting av statlige virksomheter. Tiltakene har vært nødvendige for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til arbeid på sjøsikkerhetsområdet i den kritiske flyttefasen.

Budsjettforslag 2007

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Skipsregistrene er et eget forvaltningsorgan direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Skipsregistrene skal medvirke til å oppfylle regjeringens målsetting om at Norge skal være en ledende maritim nasjon. Skipsregistrenes overordnede mål er å sikre et korrekt og oppdatert Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og et tilsvarende Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) som også omfatter Skipsbyggingsregisteret. Gjennom sin virksomhet skal Skipsregistrene sikre to hovedformål:

• på det privatrettslige området: ved å gi rettsvern til registrerte rettigheter for norske skip

• på det offentligrettslige området: ved å tjene som ledd i den offentlige kontroll av skip og skips eierforhold.

Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår.

Skipsregistrene er lokalisert i Bergen og disponerte 12 års­verk pr. 1. mars 2006. Det er senere tilsatt to nye medarbeidere, som utfører om lag 1,5 års­verk, i forbindelse med at Skipsregistrene overtok arbeidsoppgaver fra Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2006.

Resultatrapport 2005

Det var økt aktivitet ved Skipsregistrene i 2005 på grunn av stor saksinngang og nye arbeidsoppgaver. Skipsregistrene nådde sine hovedmål i 2005. Det ble opprettholdt høy servicegrad til brukerne, selv om det oppsatte målet om 1-2 ukers saks­behandlingstid i enkelte perioder ble overskredet på grunn av stor økning i dokumentmengden og lengre sykemeldinger.

En prioritert oppgave i 2005 har vært markedsføring av NIS overfor både norske og utenlandske aktører. Dette arbeidet er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer (Skipsfartsmeldingen). Det er en målsetting at NIS-registeret framstår som et konkurransedyktig og attraktivt kvalitetsregister for norske og utenlandske rederier, slik at flere skip registreres under norsk flagg. Andre prioriterte oppgaver har vært forenkling av registeret for brukerne, herunder innføring av en mer brukervennlig og tilgjengelig Web-tjeneste, overtakelse av arbeidet med å utstede midlertidige nasjonalitetsbevis fra Sjøfartsdirektoratet, tilrettelegging for elektronisk innrapportering og tilrettelegging for overtakelse av forvaltningsoppgaver fra Sjøfartsdirektoratet fra 1. juli 2006. Videre har Skipsregistrene prioritert arbeidet med løpende opprydding og ajourføring av registrene.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Det har vært økt arbeidsbelastning ved NIS-registeret som en følge av mange slettinger. Det ble en nedgang i antall nyregistrerte skip i registeret på 14,4 pst. i 2005 i forhold til 2004. Til tross for styrket markedsføring av registeret, ble antallet regi­strerte skip i NIS redusert med netto 63 skip, som er en nedgang på 9,1 pst. i forhold til året før. Totalt var det registrert 629 skip i NIS pr. 31. desem­ber 2005, mot 692 året før. Av disse hadde 250 skip utenlandske eiere.

Norsk Ordinært Register (NOR)

Antall saker til behandling i NOR-registeret økte med om lag 10 pst. i 2005. Totalt var det 12 801 skip registrert i NOR pr. 31. desember 2005, mot 12 542 året før. Det ble registrert i alt 573 nye skip i NOR i 2005, mot 437 i 2004, dvs. en økning på 31 pst. Den største økningen har vært innenfor fartøykategorien fritidsfartøy. 314 skip ble slettet fra NOR-registeret i 2005.

Skipsbyggingsregisteret

Skipsbyggingsregisteret omfattet 104 skip pr. 31. desem­ber 2005, mot 84 året før. Det ble registrert 109 bygg i 2005, mot 69 i 2004, og slettet 88 bygg i 2005, mot 62 i 2004.

Prioriteringer 2007

Skipsregistrene skal fortsatt prioritere arbeidet med å oppfylle hovedmålsettingen om å sikre en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon av registrene. Målsettingen er å ha god service, god tilgjengelighet og kort saksbehandlingstid overfor registerets brukere, da et effektivt register er en viktig konkurransefaktor. Sentralt i denne sammenheng er registrenes arbeid med å tilpasse virksomheten til ny teknologi og relevante informasjonskrav fra offentlige myndigheter og eksterne brukere. Viktige virkemidler i dette arbeidet er gode kommunikasjonsløsninger, bl.a. mer bruk av Internett, og satsing på elektronisk formidling av tjenester og data. Arbeidet med å samkjøre data fra andre offentlige registre med Skipsregistrenes videreføres. Målet er å sikre oppdaterte opplysninger og forenkle bruken av registrene for publikum. Det vil også satses videre på markedsføring av NIS i 2007, noe som er et viktig virkemiddel for å oppnå målsettingen om at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden. Skipsregistrene vil prioritere arbeid tilknyttet oppgaver som ble overført fra Sjøfartsdirektoratet, og det forberedes innføring av eget IMO-nummer for eier og ISM-ansvarlig fra 1. januar 2009. Videre legges det til grunn at Skipsregistrene i 2007 får arbeid med innføring av ny gebyrfinansiert ordning med frivillig registrering av fartøyer mellom 7 og 10 meter, vesentlig fritidsfartøyer i forbindelse med at det er foreslått å senke minstegrensen for registrering i NOR til 7 meter i Ot.prp. nr. 87 (2005-2006) Om lov om skipssikkerhet. Arbeidet vil omfatte informasjonsvirksomhet og etablering av register.

Budsjettforslag 2007

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Det er en målsetting for regjeringen å sikre vekst i de maritime næringer. Norske sjøfolk representerer en kompetanse som er viktig for maritime næringer og arbeidsplasser langs hele kysten. Tilskuddsordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk, og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen ble innført som en midlertidig ordning i 1993. En mer omfattende ordning med prosentvis refusjon ble etablert i 1994. En netto­lønnsordning for passasjerskip i utenriksfart i NOR ble innført med virkning fra 1. juli 2002, en nettolønnsordning for offshorefartøyer i NOR med virkning fra 1. juli 2003 og en nettolønnsordning for øvrige fartøy i NOR innenfor ordningen med virkning fra 1. juli 2006. Fra 1. juli 2006 ble nettolønnsordningen for passasjerskip i utenriksfart i NOR avgrenset til å gjelde for sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks.

En nettolønnsordning bidrar til å trygge arbeidsplasser og sikre mer konkurransedyktige rammevilkår. Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeids­giveravgift for mannskap innenfor ordningen. Refusjon gis bare når sjøfolk er skattepliktig til Norge.

Etter en diskusjon med EFTAs overvåkings­organ (ESA) er det presisert at ordningen med prosentvis refusjon er ment å kompensere for innbetalt inntektsskatt til Norge. Det gis ikke refusjon som overstiger skattetrekk til Norge for personer i denne ordningen.

Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet. På bakgrunn av Stortingets vedtak om endringer i nettolønnsordningen for sjøfolk er regelverket for ordningen justert med virkning fra 1. juli 2006. Endringsforskrift og nye veiledninger for ordningen ble fastsatt på bakgrunn av høring. En sentral forutsetning for å komme inn under nettolønnsordningen er at rederiet deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk og bidrar til en positiv næringsutvikling. Dette skjer gjennom innbetalinger til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, som gir tilskudd til bl.a. opplæringsstillinger og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Dette skal bidra til positiv næringsutvikling i de maritime næringer.

I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Nærings- og handelsdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble tilskuddsordningen fra 1. januar 2006 utvidet til også å gjelde for sjøfolk bosatt i et annet EØS-land når disse er skattepliktig til Norge for inntekt opptjent om bord. Endringen ble gjennomført etter innsigelse fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) på bakgrunn av EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet av arbeidstakere, som har til hensikt å hindre nasjonalitetsbestemt forskjells­behandling.

Resultatrapport 2005

Antallet sjøfolk omfattet av tilskuddsordningen har vært relativt stabil gjennom 2005. I gjennomsnitt var om lag 9 200 sjø­folk omfattet av ordningen i 2005. I 6. ter­min 2005 (november/desember) utgjorde antall sjøfolk under ordningen 9 430 (inkludert opplæringsstillinger). Tilsvarende tall for 2004 var om lag 9 000 sjø­folk (inkludert opp­læringsstillinger). Av en samlet overslagsbevilgning på 1 110 mill. kroner i 2005 ble det utbetalt 1 097 mill. kroner. Utbetalingene omfattet refusjon for 6. ter­min 2004 (november/desember) og 1.-5. termin 2005 (januar-oktober).

Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ble opprettet høsten 2003. Stiftelsens hovedfunksjon er å foreta innkreving og forvaltning av de midler norske rederier er forpliktet å betale pr. ansatt pr. måned omfattet av nettolønnsordningen (kr 470 i 2005 og kr 500 i 2006). Fondet skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt rettet mot opplæring til sjøs.

Stiftelsen har i 2005 innkrevd om lag 39 mill. kroner. Stiftelsens midler er i hovedsak benyttet som tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger (lærlinger, kadetter og junioroffiserer) med om lag 34,6 mill. kroner. Videre prioriterte stiftelsen om lag 7 mill. kroner til ulike rekrutterings- og opplæringsprosjekter, HMS-tiltak m.m. Rederier som har opplæringsplasser om bord på sine skip, har krav på et fast beløp i støtte pr. ansatt pr. måned. Tilskuddet til opplæringsstillinger dekker bare en del av rederienes utgifter til slike stillinger. Formålet med tilskuddet er å motivere rederiene til å etablere opplæringsstillinger. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder antall opplæringsplasser i den perioden stiftelsen har gitt tilskudd til slike stillinger. I første halvår 2004 ble det gitt tilskudd til om lag 1 000 opp­lærings­plasser. Antallet økte til 1 650 plas­ser annet halvår 2005.

Budsjettforslag 2007

Tilstandsbeskrivelse

Målsettingen med standardisering er å stille krav til produksjon av varer og tjenester for å oppnå praktiske og/eller økonomiske fordeler. Standardisering er bl.a. viktig for å motvirke tekniske handelshindringer, ved at ulike lands myndigheter kan harmonisere kravene som stilles til varer og tjenester gjennom standarder.

Tilskuddet under kap. 913 går til Standard Norge, som er sentralorganet for norsk standardisering. Standard Norge er en nøytral og uavhengig organisasjon for standardisering rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. I Norge er det Standard Norge som fastsetter Norsk Standard, uansett om standarden er utarbeidet i Norge eller internasjonalt. Standard Norge representerer norske interesser i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjon CEN. Standard Norge kan også ivareta bransjestandardisering og annen type virksomhet, som ikke fører til Norsk Standard.

Standard Norge blir hovedsakelig finansiert ved medlemsavgifter, bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, formidling, kursvirksomhet og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Formål

Formålet med det statlige bidraget er å sikre at norske bedrifters tekniske løsninger blir ivaretatt ved utarbeidelsen av europeiske og internasjonale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Standard Norge skal arbeide for å sikre at dette formålet ivaretas. Standard Norge skal følge opp norske forpliktelser i henhold til bl.a. EØS-avtalen og bidra til å gjennomføre prosjekter og tiltak som støtter opp om målsettingene. Standard Norge skal overvåke det internasjonale standardiseringsarbeidet og sette inn tiltak dersom norske interesser står i fare for å bli skadelidende.

Resultatrapport 2005

Standard Norge hadde en positiv utvikling i 2005. Virksomheten hadde økte inntekter og et overskudd på 3,7 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak rasjonaliseringsgevinster etter sammenslåingen av fire standardiseringsorganisasjoner i 2003, og effektiviseringsarbeidet i form av ny organisasjonsmodell. Det ble fastsatt 508 harmoniserte standarder (standarder basert på EU-direktiver) og 23 særnorske standarder ble sendt på EU-høring. Av komitéarbeid som hadde betydning for norsk næringsliv, kan områdene miljødata, fiskeoppdrett, helse, samfunnssikkerhet, bygningsenergi og petroleumsindustri spesielt nevnes. Flere av disse har hatt norsk ledelse og/eller sekretariat.

Standard Norge har ledet arbeidet for en felles europeisk merkeordning. Arbeidet går ut på å videre­utvikle det felles europeiske merket Keymark til å bli et ledende produktmerke som bekrefter overensstemmelse med europeiske standarder. Standard Norge har deltatt på styringsnivå i ISO og CEN, noe som har gitt mulighet for å ivareta Norges nasjonale behov i policyutviklingen innenfor disse organisasjonene. Når det gjelder overvåking av standardiseringsprosjekter, som kan være skadelige for norske interesser, så har Standard Norge arbeidet med markedstilpassede varslingsrutiner. Dette gjøres gjennom faglige nettverk som følger utviklingen på sine områder, høringer på Internett hvor man kan abonnere på varslinger og en egen tjeneste som gir oversikt over forslag til standarder.

Prioriteringer 2007

Standard Norge skal:

• søke å oppnå effektiviseringsgevinster i standardiseringsarbeidet i Norge, bl.a. ved å sam­arbeide med andre norske standardiseringsmiljøer. Ev. effektiviseringsgevinster tas ut i form av mer standardisering og en ytterligere forbedring av ivaretakelsen av norske interesser internasjonalt

• koordinere den norske deltakelsen i de ISO- og CEN-komiteer som vurderes å ha betydning for norsk næringsliv og oppnevne norske representanter til disse komiteene. I komiteer som anses som særlig viktige for norske næringslivs- og samfunnsinteresser, skal Standard Norge arbeide for å få lederskapet og/eller sekretariatet

• ivareta de forpliktelser Norge har i henhold til EØS-avtalen. Dette gjøres ved å fastsette de standarder som bygger på EU-direktiv i Norge og sende standarder som er spesielle for Norge på EU-høring

• overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid for å kunne varsle om standardiseringsprosjekter som vurderes som skadelige for norsk næringsliv

Budsjettforslag 2007

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner under posten for å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet.

Resultatrapport 2005

Industriell vekst har vært et viktig mål for de statlige bevilgningene til romvirksomheten. Oppfyllelsen av dette målet kan måles gjennom indikatorer som gir et bilde av romvirksomhetens resultater i form av industrikontrakter og ringvirkninger.

Hovedtall for norsk romindustri

Det er et viktig mål for norske ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer at de skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom Romsenterets følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av kr 4,40, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,4. Målet for 2006 er å oppnå en faktor på minst 4,0.

I 2005 var de nasjonale følgemidlene 19,8 mill. kroner. Av disse gikk ca. 14 mill. kroner til industrielle aktører, 3,5 mill. kroner til institutter, 1,5 mill. kroner til diverse etater, kr 435 000 til høyskoler og kr 350 000 ble gitt som støtte til prosjektadmini­strasjon. Til sammen 18 pro­sjekter, som omfattet mellom 15-20 bedrifter/organisasjoner, mottok følge­midler fra Norsk Romsenter i 2005.

Tilskuddet til norsk romvirksomhet er delt inn i fire poster.

Tilstandsbeskrivelse

Regjeringen mener at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt næringsliv. Tilskuddet til Norsk Designråd er et viktig bidrag til å nå dette målet. Det har derfor vært en gradvis opptrapping av tilskuddet de siste årene.

Norsk Designråd er en privat stiftelse opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Norges Eksportråd. Norsk Designråd har 14 ansatte og er lokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter i Oslo. Stiftelsens formål og målet med det statlige tilskuddet er å fremme bruk av profesjonell design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv.

Norsk Designråd markedsfører betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkur­ransefaktor for industri og tjenesteytende næringer, og arbeider aktivt gjennom bl.a. designerformidling for å få norske bedrifter til å bruke design strategisk i sin produksjonsutvikling og markedsføring. Målgruppen for Norsk Designråd er små og mellomstore bedrifter, det offentlige virkemiddelapparatet, næringslivs- og bransjeorganisasjoner og faglige miljøer innen design, markedsføring og teknologi. For å være oppdatert på utviklingen i ulike bransjer er internasjonal tilknytning og framstøt i utlandet på vegne av norske bedrifter og designere nødvendig.

Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge. Denne er bærebjelken i designformidlingsarbeidet. Avtalen innebærer at Norsk Designråd får benytte Innovasjon Norges distriktskontorer i arbeidet med designformidling, og designkompetansen ved kontorene er styrket.

Regjerings satsing på næringsrettet design

Nærings- og handelsdepartementet la i juni 2006 fram en plan for satsing på næringsrettet design «Design og verdiskaping - Regjeringens satsing på næringsrettet design». Planen gjelder fram til 2010. Hovedmålet med planen er å stimulere til økt bruk av designere i næringslivet. Styrking av Innovasjon Norges og Norsk Designråds rådgivingsvirksomhet, utvidelse av isbryterordningen, som er en tilskuddsordning for bedrifter som tar i bruk design, bedre samarbeid om design på lederutdannings­institusjoner som Bedriftsøkonomisk Institutt og Norges Handelshøyskole og et utstillingskonsept for norsk design i utlandet er de viktigste tiltakene. Innsatsen skal prioriteres mot de næringene der Norge har spesielle konkurransefortrinn, som bl.a. maritim næring og turisme.

Resultatrapport 2005

Norsk Designråd har i 2005 fokusert på større og mer synlige aktiviteter enn tidligere år. Dette har gitt seg utslag i at antall seminarer og kurs har hatt en nedgang fra 138 til 102, mens antallet rådgivingsoppdrag har holdt seg stabilt på 100. Bruken av Norsk Designråds nettsider er i sterk vekst, med over 324 000 besø­kende i 2005 mot 155 000 i 2004. Det var utstillinger av norsk design i forbindelse med Norges deltakelse på verdensutstillingen EXPO 2005 i Japan, og utstillinger i Stockholm og i Gent.

Det ble i 2005 gjennomført en kundeunder­søkelse blant bedrifter som har benyttet designrådgivere fra Norsk Designråd fra 2. kvartal 2004 og ut 2005. Undersøkelsen ble sendt til 39 bedrifter, hvorav 23 svarte. Totalt viser resultatene at kundene er meget tilfredse med designrådgivningstjenestene, men at det kan brukes mer tid på å tilpasse rådgivingen til bedriftenes behov.

Norsk Designråd hadde i 2005 en omsetning på 24,7 mill. kroner. Av dette utgjorde 16,9 mill. kroner tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I tillegg omfatter omsetningen annen offentlig finansiering og egeninntjening, jf. oversikt over finansieringen nedenfor. Norsk Designråd hadde i 2005 et driftsresultat på kr 568 102, som legges til stiftelsens egenkapital.

Designåret 2005

Det ble avsatt 5,45 mill. kroner til Designåret 2005, hvorav 4,25 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet for avsetningen til Designåret 2005 var å øke fokus på design som konkurransefaktor for næringslivet. Det ble gjennomført 37 arrange­menter, med den landsdekkende «Design underveis»-kampanjen som den største enkeltsatsingen. Et særskilt bilag om design i Dagens Næringsliv var den viktigste medie­aktiviteten. En undersøkelse gjennomført av Norsk Designråd i forbindelse med Designåret, viser at blant 1 200 bedrifts­ledere mener 86 pst. at design bidrar til bedre lønnsomhet, og at 50 pst. har økt bruken av design over de siste fire årene. Designåret har bidratt til å stimulere etterspørselen etter designrådgivingstjenester fra Norsk Designråd og Innovasjon Norge.

Norsk Design- og Arkitektursenter

Norsk Designråd er samlokalisert med Norsk Form i Norsk Design- og Arkitektursenter. Senteret er opprettet bl.a. for å skape større oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design. I tillegg til kontorlokaler, kan senteret tilby utstillingslokaler og mulighet for å avholde konferanser og seminarer. For 2005 var senterets underskudd på 3,5 mill. kroner. Tilsvarende underskudd forventes for 2006. Det er usikkert hvor lenge senteret vil gå med underskudd. Norsk Designråd må dekke halvparten av underskuddet i henhold til avtalen om drift av senteret. Norsk Designråds del av underskuddet dekkes av statstilskuddet. I framtiden vil Norsk Designråd ha flere egne aktiviteter i senteret, bl.a. Designdagen, for både å øke aktiviteten og styrke senterets økonomi.

Budsjettforslag 2007

Innenfor målene for statstilskuddet til Norsk Designråd skal tiltak som følger opp planen «Design og verdiskaping - Regjeringens satsing på næringsrettet design» prioriteres i 2007. Det foreslås et tilskudd på 25 mill. kroner til Norsk Designråd.

Finansieringen av Norsk Designråd

Tilstandsbeskrivelse

Den midlertidige verftsstøtteordningen

Den midlertidige verftsstøtteordningen på 6 pst. for bygging av containerskip, produkt- og kjemi­kalietankere og LNG-skip, ble innført i mars 2003 etter mønster fra EU. Formålet med ordningen var å sikre likeartede konkurransevilkår mellom skipsbyggingsindustrien i Norge og konkurrentlandene i EU. Ordningen ble avviklet 31. mars 2005. Fordi levering av fartøyet kan skje opptil tre år etter kontraktstidspunktet, vil ordningen først være endelig avsluttet 31. mars 2008. Midler som etter endelig oppgjør av ordningen er ubrukte, vil bli tilbakeført til statskassen.

Skipsbyggingsaktivitet i OECD

I 2002 ble det startet opp forhandlinger om en avtale om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien. I forhandlingene deltar en rekke land utenfor OECD-området, bl.a. Kina. Forhandlingene skulle etter planen sluttføres innen utgangen av 2005. Partene har stått langt fra hverandre i vesentlige spørsmål. På forhandlingsmøtet i september 2005 ble det besluttet å utsette forhandlingene inntil videre, og det er uklart når forhandlingene vil starte opp igjen.

Det var ikke møter i arbeidsgruppen for skipsbygging i OECD mens skipsbyggingsforhandlingene foregikk. Arbeidsgruppen gjenopptok sitt arbeid sommeren 2006.

Resultatrapport 2005

Norske skipsverft opplevde økt ordreinngang i 2004, og økningen fortsatte i 2005 med en ordreinngang på rundt 15 mrd. kroner. Verftene hadde ved utgangen av 2005 innestående ordrer verdt ca. 25 mrd. kroner. Økningen har sammenheng med økt etterspørsel i de viktigste norske markedene for nybygging av skip, særlig offshorefartøyer og ferger.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Innovasjon er en vesentlig drivkraft for økonomisk vekst og utvikling. Virkemiddelapparatets arbeid, ikke minst Innovasjon Norges, er del av den offentlige innsatsen for økt innovasjon i næringslivet.

Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap. Selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og de resultatene som oppnås. Innovasjon Norge eies av staten ved Nærings- og handelsdepartementet. Selskapets formål er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Selskapets visjon er å gi lokale ideer globale muligheter.

Innovasjon Norge er organisert som ett selskap med et samlet ansvar for internasjonale, nasjonale og regionale virkemidler for næringsutvikling. Hovedkontoret til Innovasjon Norge ligger i Oslo. Selskapet har i tillegg et nettverk av kontorer i landets fylker og i utlandet. Det går direkte linjer mellom distriktskontorer, hovedkontor og utekontorer. Ved siden av å være Innovasjon Norges lokale administrative apparat utgjør dette kontornettet en viktig informasjonskanal mot brukerne, lokale myndigheter og mot de andre aktørene i virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge disponerte 710 års­verk ved utgangen av 2005. Midler til selskapets virkemidler bevilges over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 551, post 70 og kap. 552, post 72), Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1050, post 76 og kap. 2415, post 73 og 75), Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51) og gjennom fylkeskommunene (over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 551, post 60, 61 og 64).

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor fire hovedkategorier:

• finansiering (tilskudds-, låne-, garanti- og fondsordninger)

• rådgivning og kompetansehevende tiltak

• nettverk og infrastruktur

• profilering av Norge og norsk næringsliv i utlandet

Selskapet skal kombinere de ulike virkemidlene ut fra kundenes behov. Innovasjon Norge har stor frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer, rammen av EØS-regelverket og de føringene som er lagt for selskapets virksomhet gjennom Lov om Innovasjon Norge, og de årlige budsjettproposisjonene.

Fokusområder og målgrupper

Innovasjon Norge skal rette innsatsen mot fokusområder og målgrupper der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Selskapets prioriterte fokusområder er internasjonalisering og prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. Målgruppen er entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og vekstpotensial og kvinner. Fokusområdene og målgruppene omfatter hele Innovasjon Norges virksomhet. Innovasjon Norge skal gi brukerne en tilgjengelig dør inn til de næringsrettede virkemidlene, et likeverdig tilbud i alle deler av landet og tilgang til god kompetanse om regionale, nasjonale og internasjonale forhold. Innovasjon Norges organisering skal sørge for et effektivt system der beslutningene tas nær brukerne. Også andre statlige virkemiddelaktører er tilgjengelige for næringslivet gjennom Innovasjon Norges lokale og internasjonale apparat.

Mål og strategier

Et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS-system) for Innovasjon Norge sammenfatter de styringssignalene som er gitt i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, og Lov om Innovasjon Norge, og etablerer felles mål og rapporteringskrav. Systemet brukes i styringsdialogen med Innovasjon Norge av alle departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn som tilfører selskapet budsjettmidler. MRS-systemet trådte i kraft 1. januar 2005 og er et resultat av et samarbeid mellom berørte departementer, fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Rapporteringen for 2005 er den første rapporteringen selskapet avgir i henhold til MRS-systemet.

Systemet består av et hovedmål, fire delmål og 13 ope­ra­tive mål. Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler. Det representerer Innovasjon Norges oppdrag, er identisk med formålsparagrafen og lyder:

«Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering».

I tilknytning til hovedmålet er det gitt en del føringer som er gjennomgående for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjo­nalisering og regional utvikling i sammenheng

Fra hovedmålet er det avledet fire delmål. Del­målene konkretiserer hovedmålet og beskriver Innovasjon Norges ulike virksomhetsområder. For hvert delmål er det utformet operative målsettinger, som det igjen er utarbeidet et varierende antall effekt- og aktivitetsindikatorer for. Disse indikatorene angir i hvilken grad Innovasjon Norge når målsettingene.

De fire delmålene for Innovasjon Norges virksomhet er:

1. Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Dette skal skje ved at Innovasjon Norge skal jobbe for å fremme nyskaping og omstilling i, og etablering av norske bedrifter, øke næringslivets innovasjonsevne, utvikle sterkere næringsmiljøer og inno­vasjonssystemer og styrke kommersialiseringen av ideer og kunnskap, varer og tjenester.

De operative målsettingene for dette arbeidet er:

• økt omfang av lønnsomme etableringer

• økt innovasjonsevne og -takt

• utvikling av lokale, regionale og nasjonale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping

2. Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge skal bidra til å innhente og formidle informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter og konkurranseforhold til norske bedrifter. Videre skal Innovasjon Norge bidra til å utnytte internasjonale markedsmuligheter for næringslivet gjennom tilrettelegging for og gjennomføring av internasjonale markedsaktiviteter.

Innovasjon Norge skal også fokusere på over­føring av teknologi og kunnskap mellom utlandet og norsk næringsliv, kartlegging av markedsmuligheter for norskutviklet teknologi, norske produkter og tjenester og bidra til etablering av nettverk mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer.

De operative målsettingene for arbeidet er:

• økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter

• økt internasjonal aktivitet i næringslivet

• at norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi

3. Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

I dette arbeidet skal Innovasjon Norge ha særlig fokus på informasjon, markedsføring og omdømme­bygging av norsk næringsliv, Norge som attraktivt investeringsland og Norge som turistmål.

De operative målsettingene er:

• å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet

• økt lønnsomhet i reiselivsnæringene og økte markedsandeler i utlandet

• økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper

• at utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge

4. Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge skal arbeide for å fremme innovasjon i distriktene, og selskapet skal prioritere og tilpasse sine aktiviteter i forhold til lokale og regionale utfordringer og muligheter for næringsutvikling. Dette skal skje i tett samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmenn og det øvrige regionale partnerskapet. Innovasjon Norge skal samtidig se sammenhengen mellom nasjonale og regionale strategier og tiltak. Videre skal Innovasjon Norge ha særlig fokus på regioner og næringer med omstillingsutfordringer.

De operative målsettingene er:

• bidra til lokal og regional bedrifts- og næringsutvikling

• bidra til å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskapene

• bidra til at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet

Resultatrapport 2005

Effekten av Innovasjon Norges virksomhet måles i all hovedsak i henhold til MRS-systemet. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelser, som består av en førundersøkelse som gjennomføres året etter at finansieringstilsagn er gitt, og en etterundersøkelse som skjer 2-3 år etter dette, danner grunnlag for rapporteringen. Rapporteringen tar utgangspunkt i etterundersøkelsen for virksomhetsåret 2001 og førundersøkelsen for 2004 som Innovasjon Norges årsrapportering for 2005 er basert på. Noen av resultatene fra etterundersøkelsen for 2001 ble også omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette skyldes spesielle utfordringer Innovasjon Norge hadde på grunn av at det var første året for rapportering i henhold til MRS-systemet. Fra og med budsjettet for 2008 legges det opp til rapportering på etterundersøkelsen som gjelder to år før førundersøkelsen. Førundersøkelsen omfatter kundebedriftenes forventninger til prosjektene, mens etterundersøkelsen viser hvordan de samme bedriftene vurderer resultatene i etterkant. Noen delmål og ordninger er ennå ikke inkludert i undersøkelsene fordi disse er blitt operative på senere tidspunkt enn de årgangene som under­søkelsene omfatter. Store endringer skjedde i Innovasjon Norges portefølje og ansvarsområder ved opprettelsen av selskapet i 2004. Først i 2009 vil samtlige ordninger som ble innlemmet i Innovasjon Norge i 2004, være inkludert i etterunder­søkelsen. For delmål hvor tilhørende aktiviteter og ordninger ikke er inkludert i før- og etterunder­søkelser ennå, rapporteres det derfor på en del aktiviteter gjennomført i 2005. Departementet legger opp til å foreta mer omfattende evalueringer av hovedmålet og delmålene i MRS-systemet med noen års mellomrom.

Noen bevilgninger er spesielt rettet mot et enkelt delmål, mens andre er bredere innrettet og bidrar til oppnåelse av flere av delmålene samtidig. I etterkant av rapporteringen på hovedmål og delmål i henhold til MRS-systemet, følger rapportering på budsjettpostene for 2005 og orientering om ordninger underlagt Nærings- og handelsdepartementet uten tilhørende bevilgninger på statsbudsjettet for 2007.

Rapportering i henhold til MRS-systemet

Delmål 1 Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge har satset på en bred tilnærming til entreprenørskap med mål om å utvikle selskapet til en kompetent og aktiv aktør med bred markedskontakt mot etablerere i hele landet. Tjenestene dekker behov tilknyttet kompetanse, nettverk og finansiering.

• Økt omfang av lønnsomme etableringer: Nær 70 pst. av kundebedriftene i 2001 mener at prosjektet i stor grad har bidratt til kompetanse­heving i bedriften. Av etablererstipendmot­takerne i 2001 er det 60 pst. som har realisert ideen. Førundersøkelsen for 2004 viser at nær 50 pst. av mottakerne gjennomførte prosjektet eller forventer å gjennomføre det i henhold til planen. Nær 50 pst. av bedriftene Innovasjon Norge støttet i 2001, mener at prosjektet i stor grad har ført til inntektsøkning og/eller kostnadsreduksjon. Videre mener nær to av tre bedrifter som mottok støtte i 2001, at prosjektet har hatt stor betydning for bedriftenes lønnsomhetsutvikling. I perioden fra 1. januar 2001 til 1. januar 2005 anslås det at netto sysselsettingsøkning i bedriftene har vært 12 pst. Anslag over sikrede og nye arbeidsplasser i bedriftene som fikk finansiell bistand i 2001 ligger mellom 5 400 og 7 100, hvorav mellom 3 900 og 4 600 er nye arbeidsplasser. 36 pst. av bedriftene som mottok støtte i 2001, har økt omsetningen på det nasjonale markedet. Kostnadene for virksomhetsåret 2001 for hver arbeidsplass skapt eller sikret ligger på mellom kr 209 000 og kr 280 000. Dette er omtrent i samme intervall som tidligere år.

• Økt innovasjonsevne og -takt:I etterundersøkelsen for 2001 vurderer nær tre av fire av de etablerte bedriftene at prosjektet i stor grad har ført til økt kompetanse på ett eller flere områder i bedriften. Kompetansebidraget er størst innen produktutvikling og utvikling av produksjonsprosesser. Innovasjon Norge ga i 2005 tilsagn om 1,1 mrd. kroner til om lag 1 800 innovasjonsprosjekter i etablerte bedrifter.

• Utvikling av lokale regionale og nasjonale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping: Nær 2/3 av kundebedriftene i 2001 mener at prosjektet i stor grad har ført til økt samarbeid med andre. Arena-programmet bidrar til å øke verdiskapingen i regionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige. Norwegian Centres of Expertise-programmet skal utvikle vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklynger. I 2005 er det etablert 18 nye bedrifter som følge av Arena-prosjekter. Videre er det etablert 45 nye eller tilflyttede bedrifter i klyngene som Arena-prosjektet foregår i. Ramme­verket for Norwegian Centres of Expertise ble utviklet i 2005.

Delmål 2 Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge har bidratt til å sikre at norsk næringsliv får tilgang til informasjon og kunnskaper om internasjonale markedsmuligheter og forhold, bistått i konkrete internasjonale aktiviteter og tilbydd kompetanseutviklingstiltak innen internasjonalisering.

• Økte kunnskaper i næringslivet om internasjonale markeder og muligheter: I 2005 behandlet Innovasjon Norge i overkant av 20 000 gene­relle eksportspørsmål og 2 500 handels­tekniske spørsmål. Dette er en nedgang fra henholdsvis 35 000 og 3 500 i 2004. Kursvirksomhet ble drevet gjennom bl.a. Norges Eksportskole som arrangerte 33 kurs for 446 deltakere i 2005, mot 20 kurs med 367 deltakere i 2004.

• Økt internasjonal aktivitet i næringslivet: Nærmere 25 pst. av Innovasjon Norges samlede støtte i form av lån, garantier og tilskudd i 2005, ca. 1,1 mrd. kroner, gikk til prosjekter som var internasjonalt rettet. Av de bedriftene som deltok i programmet for internasjonalisering av nyetablerte teknologibedrifter, INT-programmet, oppgir 90 pst i førundersøkelsen for 2004 at de forventer en økning i eksport de to neste årene. Av bedriftene som fikk finansiell støtte i 2001, har 18 pst. økt omsetningen i utlandet i 2005, mens 3 pst. har redusert denne. Innovasjon Norge arbeidet aktivt med gjenkjøp for å få til industrisamarbeid i forbindelse med forsvarsanskaffelser.

• Norske bedrifter utnytter teknologi og kunnskaper utviklet i utlandet og til eksport av norsk teknologi: Innovasjon Norge gjennomførte i 2005 32 studie­turer og 48 semi­narer for å formidle og overføre teknologi fra utlandet til Norge. Til sammen har 1 145 norske og 827 uten­landske bedrifter deltatt i disse aktivitetene i 2005. Ved totalt sju utekontorer lokalisert i Asia, Europa og USA hadde Innovasjon Norge et særlig sterkt fokus på teknologi. I 2005 gjennomførte Innovasjon Norge 99 Inno­vation Norway Business Development Projects som fokuserer på overføring av teknologi og kompetanse, etablering av nettverk med norske og utenlandske bedrifter og kartlegging av markedsmuligheter internasjonalt.

Delmål 3 Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

Innovasjon Norge har arbeidet med å profilere norsk næringsliv, Norge som reisemål, Norges omdømme og Norge som investeringsland.

• Gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet:Innovasjon Norge utarbeidet opplegg for de næringsrettede delene av statsbesøk og departementets delegasjonsvirksomhet og hadde ansvaret for kontakten med næringslivet. I 2005 ble det gjennomført ti delegasjonsreiser til utlandet mot åtte i 2004. De fleste av disse var knyttet opp mot 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen og var bredt lagt opp. Et stort antall norske bedrifter deltok i arrangementer i tilknytning til disse besøkene. Innovasjon Norge tilbød i 2005 230 norske bedrifter bistand ved deltakelse på 17 messer, mot henholdsvis 205 og 11 i 2004.

• Økt lønnsomhet i reiselivsnæringene og økte markedsandeler i utlandet: Fra 2004 til 2005 var det en økning på 9 pst. i antall ankomster til Norge og 4 pst. økning i antallet gjestedøgn. Uten­landske reisende sto for 30 pst. av gjestedøgnene i 2005. Dette er økning på 3 pst. fra 2004 og 10 pst. sammenlignet med 2003. I 2005 ga Innovasjon Norge 134 mill. kroner i lån og tilskudd til reiselivsnæringen. På Norwegian Travel Workshop, som ble arrangert for norske og utenlandske turoperatører, deltok representanter fra 23 land. Den nasjonale reiselivsportalen visitnorway.com hadde i 2005 3,2 mill. besøk, noe som er en økning på 12 pst. sammenlignet med 2004. Arbeidet med en revisjon av merkevarestrategien for Norge startet opp i 2005 og ble fullført i 2006. Strategien vil gi Norge en spissere og tydeligere posisjon som destinasjon for opplevelser med utgangspunkt i det norsk natur har å tilby.

• Økt kjennskap, kunnskap og preferanse til Norge i utvalgte land og målgrupper: Innovasjon Norge deltok i det statlig oppnevnte Omdømmeutvalget, som kom med forslag om hvordan Norge kan profileres i utlandet. Innovasjon Norge vil legge denne strategien til grunn for sitt inter­nasjonale arbeid med reiseliv, delegasjoner og messer.

• Utenlandsk næringsliv etablerer ny virksomhet eller investerer i Norge:I samarbeid med Norges forskningsråd har Innovasjon Norge utarbeidet et forslag til hvordan tiltrekke FoU-investeringer til Norge.

Delmål 4 Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge har arbeidet med utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter, regionalt samspill og regional omstilling.

• Bidra til lokal og regional bedrifts- og nærings­utvikling: Det er satt i gang et arbeid for å utvikle et opplegg for hvordan økonomisk utvikling kan måles i bedriftene hvor Innovasjon Norge er engasjert. Samtlige distriktskontorer bidro i 2005 med innspill til regionale utviklingsplaner og strategier. Føringene fra de regionale myndighetene varierer mye, men det er en positiv utvikling av styringsdialogen og samspillet mellom regionale myndigheter og distriktskontorene. Norwegian Centres of Expertise- og Arena-programmet kan framheves som programmer som bidrar til utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn.

• Bidra til å styrke samhandlingen mellom aktørene i de regionale partnerskap. Innovasjon Norge deltar i en rekke fellesprosjekter med regionale partnere og i regionalt samarbeid og nettverk. I 2005 deltok Innovasjon Norge i 213 felles­pro­sjekter sammen med andre regionale eller sentrale aktører. Distriktskontorene til Innovasjon Norge deltok i 250 regio­nale nettverk i 2005.

• Bidra til at arbeidet i omstillingsområder drives profesjonelt og målrettet: Innovasjon Norge har oppfølgingsansvar for 24 geografiske om­råder som mottar omstillingsmidler for en periode på 3-6 år.

Generelt

• Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Av bedriftene fra førundersøkelsen for 2004 sier 70 pst. at tjenesten i stor grad er tilpasset behovet deres. Nær 90 pst. av kundene i 2004 svarer at de vil benytte Innovasjon Norge også i framtida. Av bedriftene som mottok støtte i 2001, ble ca. 1/3 fulgt opp av Innovasjon Norge i ettertid. Av disse svarer ca. 70 pst. at de er fornøyde med oppfølgingen.

• Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: I førundersøkelsen for 2004 svarer 45 pst. at finansieringen fra Innovasjon Norge i stor grad er utløsende for annen finan­siering. Fra samme undersøkelsen er det 34 pst. som mener at Innovasjon Norge i stor grad er en pådriver for å koble bedriften til finansierings- og kompetansekilder og nettverk. Andelen prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten Innovasjon Norges tjenester, er på ca. 50 pst. i 2004. Dette er på samme nivå som i 2003.

• Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng:Innovasjon Norge leverte i 2005 en rekke innspill og deltok i prosesser sammen med både regionale og nasjonale myndigheter. Innovasjon Norge leverte faglige innspill til flere meldinger, fylkeskommunens regionale utviklingsplaner, offentlige satsinger og utvikling av nye tjenester. I tillegg gjennomførte Inno­vasjon Norge flere evalueringer i 2005.

Målgrupper

Entreprenører og små og mellomstore bedrifter utgjør en viktig del av Innovasjon Norges målgruppe. Av de samlede midlene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2005 gikk 10 pst. til etablerere, 8 pst. til unge bedrifter og 18 pst. til små- og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Bedrifter med under 20 ansatte mottok 83 pst. av midlene og bedrifter med under 100 ansatte 92 pst. av midlene, mot henholdsvis 77 og 88 pst. i 2004. Små og mellomstore bedrifter utgjør en dominerende andel også når det gjelder den internasjonalt rettede virksomheten.

Prosjekter som bidrar til økt deltakelse av kvinner i næringslivet, ble prioritert. Av de samlede innvilgningene av lån, garantier og tilskudd i 2005 gikk rundt 19 pst. til prosjekter som er definert som kvinnerettede, mot 15 pst. i 2003 og 18 pst. i 2004. Et kvinnerettet prosjekt kjennetegnes av at det oppfyller minst ett av følgende kriterier:

• kvinner som starer egen virksomhet

• er spesielt rettet mot å øke kompetansen til kvinnelig ansatte

• kvinner utgjør mer en 30 pst. av styremedlemmene eller ledelsen i en bedrift

• bidrar til å øke antall kvinnelige eiere, styremedlemmer, ledere eller er spesielt rettet mot å øke antall sysselsatte kvinner

Administrative forhold

Ved utgangen av 2005 disponerte organisasjonen totalt 710 årsverk fordelt med 274 på distriktskontorene, 182 på utekontorene og 254 på hovedkontoret. Utenriksdepartementet hadde arbeidsgiver­ansvar for 30 av de ansatte ved utekontorene. 52 pst. av de ansatte i Innovasjon Norge var kvinner. Det var flere kvinner i de lavere stillingskategorier enn i de høyere. Innovasjon Norge arbeider aktivt for økt mangfold gjennom bedre fordeling mellom kvinner og menn. I 2005 utarbeidet Innovasjon Norge en plan for likestilling. Planen inneholder en rekke tiltak og mål innenfor områdene rekruttering og karriereutvikling, ledelse, kompetanse og bedriftskultur.

Innovasjon Norge har utarbeidet etiske retningslinjer for organisasjonen. De ble gjort gjeldende fra 1. januar 2005. I retningslinjene omhandles arbeidsmiljø, forhold til nasjonal- og internasjonal lovgivning, forretningsetikk, taushetsplikt, konfidensialitet og informasjon. Retningslinjene skal fremme en høy bevissthet om etiske problemstillinger og er derfor viktige i forhold til organisasjonens omdømme og for å leve opp til interessenters og eiers forventninger til Innovasjon Norge.

Samarbeidsavtaler

Regjeringen legger vekt på at hele virkemiddel­apparatets arbeid ses i sammenheng, slik at det samlede tilbudet til målgruppene blir helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norges kontornettverk skal bl.a. kunne benyttes til formidling av virkemidler for andre institusjoner enn selskapet selv. Innovasjon Norge har på denne bakgrunn inngått sam­arbeidsavtaler med andre sentrale virkemiddel­aktører.

I desember 2004 inngikk selskapet en sam­arbeidsavtale med Norges forskningsråd og SIVA - Selskapet for industrivekst SF. Samarbeidet skal resultere i at de tre institusjonene blir mer samkjørte, og at de ulike virkemidlene utfyller og underbygger hverandre og framstår på en helhetlig måte for brukere i hele landet. De tre institusjonene samarbeider bl.a. om programmene Arena og Norwegian Centres of Expertise. I løpet av høsten 2006 lanserer de en felles kundeport på Internett for sine tjenester.

Innovasjon Norge har også inngått samarbeidsavtaler med samtlige fylkeskommuner, fylkesmennene, Statens landbruksforvaltning, Patentstyret, Norsk Designråd, INTSOK, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Sparebankforeningen, Fiskeridirektoratet, Aukruststiftelsen og Utenriksdepartementet.

Innovasjon Norge har kontorer i mer enn 30 land over hele verden. Både Innovasjon Norge og utenrikstjenesten har som en viktig oppgave å fremme norske næringsinteresser i utlandet. For å sikre god samordning mellom Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid og utenrikstjenestens om lag 100 sta­sjoner i utlandet, vedtok Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, at:

«Stortinget samtykker i at den nye enhetens utsendinger i utlandet integreres i utenrikstjenesten og anmeldes som spesialutsendinger.»

Vedtaket ble ikke lovfestet i Ot.prp. nr. 14 (2002-2003) Om lov om Innovasjon Norge.

Samarbeidet mellom Innovasjon Norge og utenrikstjenesten reguleres gjennom en egen avtale mellom Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet om administrative og organisatoriske forhold inngått i januar 2004. Avtalen la opp til en full integrasjon av Innovasjon Norges virksomhet i utlandet med utenrikstjenesten, herunder at Utenriksdepartementet skulle overta arbeidsgiveransvaret for Innovasjon Norges medarbeidere i utlandet. Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge har i den etterfølgende periode arbeidet for å operasjonalisere avtalen, både faglig og administrativt.

Det faglige samarbeidet mellom Innovasjon Norge og utenriksstasjonene fungerer godt. Det har imidlertid til nå vist seg vanskelig å gjennomføre integrasjonen i utenrikstjenesten av Innovasjon Norges virksomhet i utlandet. Det pågår fortsatt et arbeid for å finne mulige løsninger.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

Posten omfattet i 2005 landsdekkende innovasjonsordning (utviklingstilskudd og tapsfonsavsetninger for risikolån og garantier), oppfinnerstipend og utviklingsarbeider. Det ble gitt tilsagn for 84 mill. kroner i risikolån, 2 mill. kroner i garantier og 68 mill. kroner i tilskudd. En del av lånene er gitt som del av et samarbeid med European Investment Fund (EIF), hvor EIF garanterer for en del av porteføljen.

45 pst. av bevilgningene gikk til innovative prosjekter, noe som er en nedgang fra 58 pst. i 2004. 80 pst. av lånene gikk til bedrifter med under 20 ansatte. Av tilskuddene gikk 57 pst. til kompetansehevende prosjekter, mens 20 pst. av lånene gikk til slike prosjekter. Det lave tallet for lån har sammenheng med at EIF-lån i liten grad gis til kompetansetiltak, da det er krav om middels risiko for disse lånene. 13 pst. av midlene gikk til kvinnerettede prosjekter, mens 57 pst. gikk til internasjonalisering.

Det er bevilget 8,3 mill. kroner til oppfinnerstipend og utviklingsarbeider. Det er vurdert noe færre prosjekter i 2005 enn i 2004 (767 mot 843).

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Tilskuddet over post 70 i 2005 ble benyttet til administrasjon og bedriftsutvikling, herunder følgende hovedinnsatsområder:

• administrasjon av aktiviteter under post 50

• administrasjon av bevilgninger som ikke finansieres særskilt fra andre departementer/fylkeskommuner

• Innovasjon Norges rolle som premissleverandør

• infrastruktur ved utenlandskontorene

• rådgivingsvirksomhet

• kartlegging og utvikling av muligheter for norsk næringsliv i utlandet

• planlegging og gjennomføring av offisielle besøk

• informasjonsvirksomhet

Ved Innovasjon Norges utekontorer er det gjennomført tiltak for å sikre at alle Innovasjon Norges internasjonale representanter kan dekke selskapets totale tjenestespekter. Videre er det gjennomført opplæringstiltak på utenriksstasjoner som ikke har representasjon fra Innovasjon Norge, for å sikre bedre tjenester for næringslivet. Fra 2005 er Innovasjon Norge representert i Vietnam og India. Representasjonen i Shanghai er styrket på reiselivssiden, mens representasjonene i Manila og Athen er nedlagt i løpet av 2005.

Ved alle Innovasjon Norges distriktskontorer er kompetansen på internasjonalisering oppgradert i 2005. Det er lagt ned mye arbeid for å knytte tettere bånd mellom hjemmekontorer og utekontorer.

Innovasjon Norge brukte i 2005 mye ressurser på å utvikle og formidle kunnskap som bedrer ramme­betingelsene for innovasjon og verdiskaping hos bedrifter og entreprenører.

Post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer

Posten omfattet i 2005 områdene internasjonalisering, profilering og innovasjon.

Internasjonalisering (INT- og SMB-I-programmet)

Det ble benyttet 30,1 mill. kroner til INT- og SMB-I programmet i 2005. INT-programmet skal bidra til at nyetablerte og nyskapende bedrifter med teknologi- og/eller kunnskapsbaserte produkter og tjenester lykkes i en internasjonaliseringsprosess. Tjenesten Innovasjon Norge yter, består av råd­giving, hvor kunden betaler ca. halvparten av kostnadene.

SMB-I-programmet fokuserer på nettverksbygging og tiltak som styrker samarbeidet mellom bedrifter og bransjer for å utnytte internasjonale markedsmuligheter. Ordningen tilbyr 50 pst. støtte på tjenester utført av Innovasjon Norges utenlandskontorer. Fra og med 2006 defineres SMB-I ikke lenger som et program.

I 2005 ble det inngått avtale om 134 nye INT-oppdrag med en offentlig støtte fra Innovasjon Norge på 17,5 mill. kroner. I tillegg kommer 2,7 mill. kroner for 90 markeds­sjekker utført av utekontorene for bedrifter som er usikre på hvilke geografiske markeder de skal satse i. Innovasjon Norge kjøpte videre eksterne konsulentoppdrag for 10,9 mill. kroner. Under SMB-I-programmet er det igangsatt 95 pro­sjekter med et støtteelement på 8,3 mill. kroner fra Innovasjon Norge. Den delen av den samlede aktiviteten som ikke er dekket av post 71, er hovedsakelig dekket av betaling fra kunder. Noe av aktiviteten dekkes over post 70.

Profilering

Innovasjon Norges internasjonale virksomhet, bl.a. gjennom utekontorene, bidrar til operasjonalisering av målene om å gjøre norsk næringsliv og teknologi kjent i utlandet, og å gjøre Norge attraktivt som et land for utenlandsk næringsliv å etablere virksomhet eller investere i. Samtidig legges det ned et vesentlig arbeid for å profilere Norge som reisemål.

Nærings- og handelsdepartementet la sommeren 2005 fram en handlingsplan for reiselivsnæringene. Mye av Innovasjon Norges arbeid med reiseliv var konsentrert om å gjennomføre tiltakene i planen. Tiltakene fokuserer på markedsføring av reiselivsnæringene og økt innovasjon, kompetanse og samarbeid i reiselivsnæringene. Budsjettet for profilering ble økt fra 100 til 115 mill. kroner i 2005 som følge av handlingsplanen.

Et viktig ledd i markedsføringen av Norge som reisemål er Internettportalen visitnorway.com. I 2005 hadde visitnorway.com 3,2 mill. besøkende. Dette er en økning på 12 pst. fra 2004. Antall sidetreff økte med 9 pst. i 2005, til 18,5 mill. Driftskostnadene til portalen utgjorde totalt om lag 7,2 mill. kroner i 2005. Næringenes bidrag til dette utgjorde ca. 30 pst., dvs. samme andel som i 2004, mens resten ble finansiert av det offentlige. Sammenlignet med lignende portaler i Europa er graden av selvfinansiering forholdsvis høy. Portalen gjennom­går nå en revisjon som skal øke brukervennligheten og høyne attraktiviteten til Norge som reisemål. Revisjonen forventes å være avsluttet i 2006.

Gjennom utenlandskontorene arrangerer Innovasjon Norge pressereiser til Norge for både grupper og individuelle. I 2005 ble det foretatt over 700 pressereiser, mot 800 i 2004. Samtidig resulterte pressereisene i 2005 i over 6 600 artikler i aviser/tidsskrifter, radio- og TV-programmer, som er en økning fra 6 000 året før. Innovasjon Norge anslår verdien av alle oppslagene og programmene til over 300 mill. kroner. Presseoppslag er derfor av stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent som reisemål.

I april 2006 la Innovasjon Norge fram en revidert merkevarestrategi for Norge basert på arbeid og undersøkelser gjort i 2005. Siden den forrige merkevarestrategien ble implementert, har det skjedd viktige endringer i det globale reiselivet. Det er en markant økning i etterspørselen som resultat av flere og billigere flybilletter. Høykonjunkturperioden gjør at folk har mer penger å bruke på reiser, og de reisende legger i stadig større grad vekt på helhetlige opplevelser. Dette og andre forhold førte til et behov for en revisjon av den gamle merkevarestrategien. Den nye merke­varestrategien baserer seg på fokusgrupper og forbrukerintervjuer gjennomført i 13 land og vil gi Norge en spissere og tydeligere posisjon som destinasjon for opplevelser med utgangspunkt i det den norske naturen har å tilby.

Innovasjon

Innovasjon Norge benyttet 118,7 mill. kroner til innovasjonsprogrammer i 2005. Programmer som fremmer entreprenørskap, stimulerer små- og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner, rekrutterer kvinner til næringslivet, øker innovasjons- og kommersialiseringskompetanse og utvikler innovasjonsnettverk ble prioritert. Av bevilgningen ble om lag 12 mill. kroner benyttet til entreprenørskapsprogrammer, 10 mill. kroner til små- og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner, 3 mill. kroner til programmet Kvinner i Fokus, om lag 3 mill. kroner til å øke innovasjons- og internasjonaliseringskompetanse og 32 mill. kroner til nettverksbasert innovasjon.

Nettverksbasert innovasjon er programmene Arena, Innovasjon Møbel, BIT og utviklingen av Norwegian Centres of Expertice (NCE). Arena har i 2005 bidratt til å øke verdiskapingen i regionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige. I 2005 deltok 23 regio­nale klynger og nettverk i programmet, og det omfattet i alt 493 bedrifter. Evaluering av Arena-programmet konkluderer med at det er et program som gir svært gode resultater samtidig som det har et uutnyttet potensial. Med bakgrunn i dette blir programmet videreutviklet. Innovasjon Møbel har i 2005 bidratt til å øke den internasjonale konkur­ransekraften i norsk møbelindustri gjennom å fremme og støtte prosjekter som bidrar til innovasjon og eksport. BIT-programmets målsettinger er å øke verdiskapingen i små- og mellomstore bedrifter gjennom effektiv anvendelse av IKT og elektronisk forretningsdrift. I 2005 rettet programmet seg særlig mot sektorene fisk, bygg og tre, reiseliv, møbel, næringsmiddel og grafisk.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

I alt ga Innovasjon Norge tilsagn på 181,2 mill. kroner til 95 pro­sjekter under posten i 2005. Den totale kostnadsrammen for disse prosjektene var 747 mill. kroner. Tilskudd fra Innovasjon Norge utgjorde i gjennomsnitt 24 pst. av prosjektfinansieringen. De innvilgede prosjektene har en klar SMB-profil. I 76 av prosjektene, tilsvarende 72 pst. av tilsagnsmidlene, var antall ansatte i leverandørbedriften 20 eller færre. Samlede utbetalinger til nye og tidligere innvilgede prosjekter i 2005 var på 108,5 mill. kroner. I tillegg ble 2 mill. kroner benyttet som bidrag til norsk industris deltakelse i utviklings­delen av kampflyprogrammet Euro­fighter.

Hovedtyngden av prosjektene var innenfor forretningsområdene IKT, verkstedsteknologi, olje og offshore, materialteknologi og helse.

76 av prosjektene i 2005, med tilsagn på til sammen 164,7 mill. kroner, var prosjekter med privat kundebedrift. I halvparten av disse prosjektene var kundepartneren en internasjonal bedrift. Innovasjon Norge har jobbet for å stimulere til at flere prosjekter skal få Eureka-godkjenning. Det ble ikke registrert prosjekter med særskilt Eureka-godkjenning i 2005, men flere prosjekter vil få slik godkjenning i 2006.

De resterende 19 pro­sjektene, med tilsagn på til sammen 16,6 mill. kroner, var prosjekter med offentlig kundepartner. Den lave andelen prosjekter med offentlig kundepartner skyldes relativt lav etterspørsel etter forsknings- og utviklingskontrakter i offentlig sektor. Innovasjon Norge har sam­arbeidet med InnoMed (Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren) og Sosial- og helsedirektoratet for å utløse samarbeidsprosjekter med offentlig helsesektor. Sju av prosjektene med offentlig kundepartner og 51 pst. av prosjektmidlene var innenfor helsesektoren.

En del av midlene ble benyttet til satsing på større enkeltprosjekter hvor potensialet for kommersiell internasjonal suksess, omsetning og verdi­skaping er særlig stort og hvor Innovasjon Norge bidrar med større støttebeløp til prosjektene. 41 mill. kroner av tilsagnsmidlene gikk til tre slike særlig lovende samarbeidsprosjekter mellom mindre norske bedrifter og store internasjonale kundebedrifter. Prosjektene er knyttet til torskeoppdrett, testing og verifikasjon av maritime kontrollsystemer og bredbåndsteknologi.

Det er for tidlig å vurdere måloppnåelsen for de prosjektene som fikk støtte i 2005. De eksterne evalueringene som tidligere er gjennomført av ordningen på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge, konkluderer med at forsknings- og utviklingskontrakter er et virkemiddel med god effekt. Ordningen skårer særlig høyt når det gjelder innovasjonshøyde ved å bidra til utvikling av nye produkter og tjenester, og når det gjelder utløsende effekt ved å bidra til å utløse nye prosjekter og kapital til prosjektene. Det at prosjektene innebærer nye samarbeidsrelasjoner eller samarbeid om helt nye forretningsområder, bidrar til å utvikle nye industrielle nettverk og kompetansemiljøer. Mange av prosjektene har internasjonalt potensial og er med utenlandske kundebedrifter. En høy andel av omsetningen som disse prosjektene resulterer i, er eksport. De årlige kundeeffektundersøkelsene som Innovasjon Norge gjennomfører, bekrefter resultatene fra evalueringene.

Tap på utlån

Innovasjon Norge (daværende SND) hadde i regnskapene for 2002 og 2003 tap på utlånsordningene. Tapene hadde i hovedsak sammenheng med konjunkturene i norsk økonomi. Tapssituasjonen har bedret seg betydelig, og det er ikke behov for ytterligere bevilgninger til å styrke tapsfond for landsdekkende risikolån. Dette tapsfondet visste pr. 30. juni et positivt beregnet avvik på 47 mill. kroner i forhold til beregnet risiko i porteføljen. Det er heller ikke behov for ytterligere bevilgninger til egenkapital til lavrisikolåneordningen. Utbytte fra lavrisikolåneordningen omtales under kap. 5625, post 82.

Lavrisikolån

Lavrisikolånene brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøyer og i landbruket. Lånene er kommersielle og gis på vanlige markedsmessige betingelser. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene.

Rammen for lavrisikolån var 1,5 mrd. kroner i 2005 og ble nyttet fullt ut. Lånene fordeler seg med 25 pst. til ordinære lavrisikolån (42 pst. i 2004), 34 pst. til grunnfinansieringslån til fiskeflåten (26 pst. i 2004) og 41 pst. til lån til landbruksformål (32 pst. i 2004). Tilsagnsvolumet er om lag 200 mill. kroner høyere enn i 2004. Dette skyldes økning i utlånsvolumet til landbruksformål og fiske­flåten, mens det har vært en nedgang på 170 mill. kroner til ordinære lavrisikolån. Som følge av etterspørselen etter ordningene oppstår endringer i fordelingen mellom lån til ulike formål.

Distriktsrettet låneordning

Det ble bevilget 500 mill. kroner til en særskilt låneramme og 75 mill. kroner til et tapsfond for en distriktsrettet låneordning i 2003. Formålet med ordningen var å stimulere til næringsutvikling ved å delfinansiere bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Lån under ordningen dekker risiko i området mellom lavrisikolån og risikolån. Det gis hoved­sakelig pantelån, men det er også åpnet for gjeldsbrevlån. Prosjektene er knyttet til fysiske investeringer. Lånetilsagn under ordningen ble gitt fram til utgangen av 2005. Maksimal løpetid på lånene er ti år.

Ordningen opphørte ved utgangen av 2005. I alt ga Innovasjon Norge brutto tilsagn for 410 mill. kroner av rammen på 500 mill. kroner. Den relativt lave utnyttelsesgraden skyldes lav etterspørsel. Pr. 1. september 2006 var 230,7 mill. kroner av tilsagnsrammen utbetalt. Det ble i 2005 gitt tilsagn for 99 mill. kroner. 40 pst. av tilsagnsbeløpet gikk til innovasjonsprosjekter og 80 pst. til bedrifter med under 20 ansatte. Omkring 20 pst. av bevilgningen gikk til kvinneprosjekter.

Såkornfond

Operative fond

Som et resultat av et sam­arbeid mellom staten og private investorer ble det i 1997 etablert ett landsdekkende såkornfond (START-fondet) og fire regionale ­fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et eget fond for indre Øst­landet. Målsettingen med fondene er å tilføre prosjekter med stort verdiskapingspotensial en kombinasjon av tålmodig kapital og relevant kompetanse. Det er i tillegg et krav at fondene skal gå inn i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å opp­nå finansiering i egenkapital­markedet.

Ordningen omfatter nå 776 mill. kroner i privat og statlig kapital. Det gjenstår 2,0 mill. kroner i lån og 0,5 mill. kroner i taps­fond som ikke er bundet opp mot et spesielt fond. Fram til 30. juni 2006 hadde såkorn­fondene til sammen investert for 492 mill. kroner for­delt på 165 pro­sjekter. De resterende midlene er i all hovedsak kommitert til oppfølging av eksisterende prosjekter eller holdt av til administrasjon. Det er derfor begrenset med frie midler til investeringer i nye prosjekter.

Alle fondene har drevet med underskudd siden opprettelsen. START-fondet og Såkorninvest Innlandet hadde negativ egenkapital ved utgangen av 2005. Beregninger pr. 30. juni 2006 viser at staten kan tape om lag 83 mill. kroner mer enn det tapsfondet dekker, eksklusiv renter, i disse fondene. SåkorninVest hadde negativ egenkapital ved utgangen av 2004. Situasjonen for fondet er betydelig bedret bl.a. som følge av børsnotering av kreftanalyseselskapet NorDiag i desember 2005.

Nærings- og handelsdepartementet følger utviklingen i fondene fortløpende og vil om nødvendig foreslå tiltak for å sikre statens ansvarlige lån. Det understrekes at den videre økonomiske utviklingen for såkornfondene er usikker.

Nye distriktsrettede fond i 2003 og 2004

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettene for 2003 og 2004 ble det bevilget til sammen 175 mill. kroner til tapsfond for såkornfond og 700 mill. kroner i ansvarlige lån til fire nye distriktsrettede såkornfond, som hver vil få 175 mill. kroner i ansvarlige lån fra staten. På bakgrunn av endringer omtalt i revidert budsjett 2006, vil det nå bli opprettet seks fond innenfor rammene av bevilgningene.

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente ordningen 15. juli 2005 og endringer 8. mars 2006. Endringene innebærer at hvert fond kan investere inntil 10 pst. av forvaltningskapitalen i enkelt­bedrifter. ProNord i Bodø forvalter ett fond for Nord-Norge som ble operativt 1. juli 2006 og NorInnova i Tromsø det andre fondet for Nord-Norge. Fjord Invest i Førde skal forvalte ett fond for Sør- og Vestlandet. Det er ikke besluttet hvem som skal stå for forvaltningen av fondene lokalisert i Namsos og fondet for Innlandet.

Nye landsdekkende såkornfond i 2005

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 ble det bevilget 167 mill. kroner i tapsfond og 667 mill. kroner i ansvarlige lån til fire landsdekkende såkornfond. Hvert fond vil få 167 mill. kroner i ansvarlige lån fra staten. ESA godkjente ordningen 15. juli 2005 og endringer 8. mars 2006. Endringene innebærer at hvert fond kan investere inntil 10 pst. av forvaltningskapitalen i enkelt­bedrifter. Alliance Venture, Anker Management, Sarsia Seed Management og Såkorn Management skal forvalte fond i henholdsvis Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fondet i Bergen ble operativt 22. september 2006.

Fond for Øst-Europa og Nordvest-Russland

Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok åtte søknader i 2005, mot ti året før. Det er en nedgang i søknadsinngangen, men søknadene synes å være av bedre kvalitet enn tidligere. Aktiv investeringsportefølje var 26,3 mill. kroner i fire prosjekter, mens aktive tilsagn utgjorde 32,1 mill. kroner til 12 prosjekter.

For å øke investeringsaktiviteten i Russland har Innovasjon Norge overført en stilling fra hovedkontoret i Oslo til Kirkenes. Stillingen skal anvendes til å informere om investeringsfondet, forhåndsvurdere forslag til investeringsprosjekter og hjelp i søknadsprosessen. I tillegg vil Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø trappe opp virksomheten rettet mot Nordvest-Russland. Det er videre besluttet å utplassere en representant for Innovasjon Norge ved generalkonsulatet i Murmansk. Stillingen finansieres av Utenriksdepartementet og er begrunnet med de nye mulighetene for norsk-russisk næringssamarbeid i nord, ikke minst når det gjelder framtidig olje- og gassutvinning i Barentshavet.

Innovasjon Norge vil med dette ha tilstede­værelse i Alta, Vadsø, Kirkenes og Murmansk. I tillegg har Innovasjon Norge regionkontorer i Troms og Nordland. Alle kontorene vil være nært knyttet opp mot fagmiljøet i Oslo.

Investeringsfond for Øst-Europa

Fondet ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Det geografiske dekningsområdet for fondet omfatter nå statene i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa som ikke er blitt medlem av EU.

Innovasjon Norge mottok 14 søk­nader i 2005 mot 17 året før. Det er totalt foretatt 16 inve­ste­ringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er solgt og tre er konkurs, slik at det gjenstår seks aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 64,1 mill. kroner.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en bevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2005 gitt tilsagn om 1,4 mill. kroner i støtte til fem prosjekter. Under ordningen er det siden opprettelsen gitt 97 til­sagn. Bedrifter i Sør-Varanger har mottatt støtte til 24 for­pro­sjekter med til sammen 4,9 mill. kroner. Pr. juni 2006 utgjorde disponible midler i fondet ca. 7 mill. kroner.

Program for norsk-svensk næringslivssamarbeid

Program for norsk-svensk næringslivssamarbeid ble etablert etter avviklingen av Svensk-Norsk Industrifond i mai 2005. Programmet går over fem år og er på 50 mill. SEK. Programmidlene forvaltes av Innovasjon Norge og søsterorganisasjonen NUTEK i Sverige. Formålet med programmet er å fremme samarbeidet mellom norsk og svensk næringsliv ved å gi finansiell støtte til innovative prosjekter som involverer norske og svenske bedrifter.

Næringslivet har vist stor interesse for programmet. I 2005 kom det inn 129 pro­sjekt­skisser og 62 full­sten­dige prosjektsøknader med et søknadsbeløp på totalt 93 mill. SEK. Av disse ble det gitt støtte til 13 pro­sjekter på til sammen 12,2 mill. SEK. En stor andel av støtten gikk til prosjekter innen helse, bioteknologi og IT.

Spesielle saker

Hydro er i ferd med å fase ut Søderbergteknologien ved aluminiumsverkene i Årdal og Høyanger. Utfasingen fører til reduksjoner i antall sysselsatte og omstillingsutfordringer for de to stedene. Kommunene har satt i gang et omfattende omstillingsarbeid, som bl.a. Innovasjon Norge deltar aktivt i. Det offentlige bidrar med ekstraordinære omstillingsmidler, og Innovasjon Norge bidrar i tillegg med sine ordinære virkemidler. Både Årdal og Høyanger kommune har inngått samarbeidsavtale med Hydro.

Budsjettforslag 2007

Den sterke satsingen på innovasjon gjennom Innovasjon Norges virkemidler på Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2006 foreslås i hovedsak videreført i budsjettforslaget for 2007.

I tråd med prinsippene for mål og resultatstyring (MRS-systemet) for en overordnet og helhetlig styring av Innovasjon Norge, er det i minst mulig grad gitt særskilte mål for den enkelte operative tilskuddsordning/post rettet mot næringslivet (postene 50, 70, 71 og 72 i budsjettforslaget for 2007). Der ikke annet er oppgitt, vises det til omtale av MRS-systemet.

Låne- og garantirammer

Det forslås at låne- og garantirammene videreføres på samme nivå som for 2006.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er en nasjonal pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser. Selskapet arbeider for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet. Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon.

SIVA SF er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2005 hadde SIVA SF eierposter i totalt 150 aksjeselskaper. Flere av disse selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. De fleste aksjeselskapene som SIVA SF har eierandeler i, er enten rene eiendomsselskaper som eier kunnskaps- og forskningsparker og næringshager, eller «utviklingsselskaper» rettet mot aktiviteter i disse anleggene. SIVA SF forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu. Morselskapet SIVA SF ligger i Trondheim og har om lag 30 ansatte.

SIVA mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra både Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Tilskuddet fra de to departementene går til å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Som eier dekker NHD med sitt tilskudd også en del av SIVAs faste administrasjonskostnader. I tillegg mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag innenfor sine kjernekompetanseområder fra andre offentlige myndigheter og organisasjoner som opptrer på vegne av myndighetene.

Eiendomsområdet

SIVAs eiendomsengasjement er organisert under holdingselskapet SIVA Eiendom Holding AS, som er heleid av SIVA SF. Virksomheten består av både heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper, og er ofte knyttet opp mot forsknings-, kunnskaps- og næringsparker. SIVA mottar ikke statlige tilskudd til eiendomsaktiviteten.

Innovasjonsområdet

SIVA har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskaper, som legger til rette for nyskaping. Aktiviteten omfatter både kompetanseinnsats og investeringer. SIVA deltar i utviklingsselskaper over hele landet, deriblant 25 kunnskaps- og forsk­ningsparker, 44 næringshager, 18 inkubatorer og 11 industriinkubatorer. Som en del av Innovasjonsområdet er SIVA engasjert i et mindre antall regionale såkorn-/ventureselskaper. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 (2003-2004), som omhandlet SIVAs framtidige virksomhet, og Innst. S. nr. 30 (2004-2005) gikk Stortinget inn for at selskapet viderefører såkorn/ventureaktiviteten. Nærings- og handels­departementet har i 2006 gjort en ny vurdering av SIVAs engasjement på dette området. Departementet har kommet fram til at aktiviteten kan fortsette i begrenset omfang. Dette innebærer at de nåværende engasjement i regionale såkorn- og ventureselskaper videreføres og forvaltes i samsvar med de opprinnelige forutsetningene for disse fondene. Eksisterende og eventuell ny aktivitet må holdes innenfor de tilgjengelige budsjettrammer.

Andre områder

Utenlandsvirksomhet

SIVA har de siste 10-15 årene utviklet et godt nettverk i Nordvest-Russland, bl.a. gjennom oppbyggingen av en mindre næringspark i Murmansk. Ved behandlingen av St.meld. nr. 46 (2003-2004) og Innst. S. nr. 30 (2004-2005), gikk Stortinget inn for at SIVAs aktivitet i Nordvest-Russland kunne videreføres. Stortinget bemerket at olje- og gassvirksomheten i Barentsregionen aktualiserer norsk tilstedeværelse i disse områdene. SIVA jobber med å videreutvikle næringsparken i Murmansk til et større innovasjonssenter med fokus på energi, marin sektor og miljø. Det nye senteret har fått navnet Polarstjerna og ble operativt våren 2006. Senterets inkubator skal være operativ fra høsten 2006. SIVA ser på mulighetene for å utvide engasjementet i Nordvest-Russland til også å gjelde Arkhangelsk.

SIVA har vært engasjert i tre næringsparker i Baltikum. I tråd med anbefalingene i St.meld. nr. 46 (2003-2004), er SIVAs eierskap i disse parkene under avvikling, og det tas sikte på endelig avslutning av engasjementene innen utgangen av 2006.

Samarbeid med andre aktører

Det legges stor vekt på at det skal være et nært og godt samarbeid mellom SIVA og de andre virkemiddelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene. De tre virke­middelaktørene SIVA SF, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd utfyller hverandre på en god måte. Institusjonene samarbeider bl.a. om programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE), som skal styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. De seks første miljøene som får tittelen Norwegian Centres of Expertise, ble utpekt i 2006. Det er Innovasjon Norge som er programleder for NCE, mens SIVA har hovedansvar for oppfølging av og nettverksbygging mellom miljøene.

I løpet av høsten 2006 lanserer SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd en felles kunde­portal på Internett for sine tjenester.

Mål- og resultatstyringssystem for SIVA

Høsten 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra NHD, KRD og SIVA, for å ut­arbeide et nytt mål- og resultatstyringssystem (MRS-system) for SIVA. Formålet med et felles MRS-system er å sammenfatte overordnede målformuleringer og fokusområder i et dokument som kan stå fast over flere år og fungere som et styringsverktøy for departementene og SIVA.

St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, understreker at det ut fra et brukerperspektiv vil være effektivt å benytte det samme virkemiddelapparatet for å løse flere mål, og at dette spesielt gjelder for så nært sammenhengende politikkområder som nærings- og handelspolitikken og regionalpolitikken. Proposisjonen gir premisser for overordnet styring av virkemiddelapparatet, og med bakgrunn i føringene er følgende prinsipper lagt til grunn for mål- og resultatstyringen:

• SIVAs målstruktur fastsettes på et overordnet nivå

• mål og føringer er av strategisk karakter

• departementenes årlige styringssignaler og føringer skal ligge innenfor den felles overordnede mål- og resultatstyringen

MRS-systemet for SIVA består av ett hovedmål og flere delmål. Hovedmålet er overordnet andre styringssignaler og representerer SIVAs oppdrag og er:

«SIVA skal bidra til innovasjon og nærings­utvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene».

SIVAs hovedmål er avledet i delmål. Delmålene konkretiserer hovedmålet og beskriver SIVAs virksomhetsområder.

For eiendomsvirksomheten er delmålet at:

• SIVAs eiendomsvirksomhet skal bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter i hele landet og bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer

SIVA skal bidra til dette gjennom egne investeringer i og utvikling/drift av bygg og annen fysisk infrastruktur, samt mobilisering av lokal kapital og kompetanse. SIVA skal være en profesjonell eiendomsutvikler med unike konsepter for næringsbygg tilpasset de enkelte regionenes behov. SIVA skal investere i eiendomsprosjekter der private aktører ikke vil ta førstehåndsrisikoen. Dette vil ofte være innenfor områder hvor det eksisterer markedsimperfeksjoner, som distrikt, industri og innovasjon, og/eller på steder hvor det er spesielle omstillingsbehov. SIVAs eiendomsvirksomhet skal være risiko- og kapitalavlastende for bedriftene.

Delmålene for Innovasjonsvirksomheten er at:

• SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet. SIVA skal initiere og videreutvikle funksjonell, organisatorisk infrastruktur for nyskaping og innovasjon gjennom investeringer i bl.a. innovasjonsselskaper, inkubatorer og nettverksselskaper. SIVA skal i dette arbeidet legge stor vekt på katalysatorrollen gjennom saminvesteringer med privat næringsvirksomhet og andre aktører.

• SIVAs innovasjonsaktiviteter skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. SIVA skal jobbe for økt innovasjonsevne og verdiskaping i Norge gjennom å være en pådriver for nettverksbygging mellom regionale, nasjonale og internasjonale nærings- og FoU-miljøer og økt samarbeid innenfor områder hvor næringsinteressene er sammenfallende. Selskapet skal legge til rette for økt samarbeid og samhandling mellom næringsvirksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer, finansinstitusjoner/investorer og offentlige myndigheter.

Det er også utarbeidet retningslinjer for SIVAs internasjonale virksomhet og spesialoppdrag

MRS-systemet trer i kraft fra og med 2007.

Resultatrapport 2005

I januar 2005 ble SIVAs økonomiske situasjon gjennomgått av en arbeidsgruppe med representanter fra SIVA, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings og handelsdepartementet. Det ble slått fast at SIVAs eiendomsvirksomhet minimum skal drives i regnskapsmessig balanse. Inntekter knyttet til innovasjonsvirksomheten er usikre og beskjedne, og aktiviteten krever derfor tilskudd for å gå i balanse.

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2005 et overskudd på 36,6 mill. kroner og var positivt for første gang på flere år. Hovedårsakene til det positive resultatet var gevinster fra salg av eiendom ved innovasjonssentra i universitetsbyene, justering av risiko og volum på investeringssiden, og et sterkt fokus fra styre og administrasjon på effektiv drift. Samtidig fikk SIVA økte tilskudd, og SIVAs gjeld i statskassen ble betydelig redusert. Totalt ble 140 mill. kroner av SIVAs statskassegjeld nedbetalt i 2005.

Innovasjonsområdet

I revidert budsjett for 2005 fikk SIVA for første gang tilskudd over NHDs budsjett. Bevilgningen var på 15 mill. kroner og formålet med midlene var å styrke SIVAs innovasjons- og nettverksaktiviteter.

Hoveddelen av midlene gikk til å dekke SIVAs administrasjon av innovasjons­virksomheten og rentekostnader knyttet til aktiviteten. Midlene gikk ellers til å støtte regionale og nasjonale innova­sjonsnettverk, til utvikling av programmet Norwegian Centres of Expertise og til inkubatorsatsing i sentrale strøk. Totalt ble seks inkubatormiljøer tilknyttet de sentrale universitets- og forskningsmiljøene støttet med midler fra NHD i 2005. Inkubatorprogrammene er ellers finansiert over KRDs budsjett. Dette var det femte året for SIVAs inkubatorprogram og i alt 470 bedrifter har etablert seg i inkubatorene siden oppstarten. SIVAs industri­inkubatorer viser også positive resultater. Ved årsskiftet var det etablert åtte industriinkubatorer, som hadde vurdert over 200 ideer og bidratt til etableringen av 36 bedrifter.

SIVA holdt et høyt aktivitetsnivå i arbeidet med utvikling og drift av industrimiljøer og innovasjonssystemer og totalt ble det etablert 12 nye næringshager, industriinkubatorer og kunnskapsparker i 2005. SIVA har i løpet av året jobbet for å styrke samarbeidet mellom næringshager, kunnskaps- og forskningsparker og industiinkubatorer innad i regionene.

Eiendomsområdet

Fra utgangen av 2004 har alle eiendommer og eiendomsselskaper, bortsett fra engasjementet i IT Forne­bu, vært samlet i konsernet SIVA Eiendom Holding AS. Det ble gjennomført nye eiendoms­investeringer på ti steder i 2005, mens 22 nye leiekontrakter ble inngått gjennom datterselskaper. Utviklingen viser stor stabilitet i leietakemassen. Ved utgangen av 2005 hadde SIVA Eiendom Holding investeringer på 56 steder i Norge, mens det totale antall leiekontrakter i konsernet var i underkant av 500. Det ble i løpet av året gjennomført eiendomssalg av innovasjonssentre i universitetsbyene, noe som bidro til et godt årsresultat for SIVAs eiendomsvirksomhet. SIVA Eiendom Holding AS utgjorde ca. 65 pst. av SIVAs totale balanse ved utgangen av året.

Andre områder

Utenlandsvirksomhet

Investeringene i næringsparkene i de baltiske landene ble ferdigstilt i 2005, og er nå klare for salg. SIVA omorganiserte i 2005 sin internasjonale virksomhet ved at det heleide datterselskapet SIVATECH AS overtok SIVAs aktiviteter utenfor landets grenser.

Prioriteringer og budsjettforslag 2007

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er en statlig forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet og være et supplement til det private markedet. GIEK tilbyr eksportkredittgarantier, produkter som er tilknyttet dette og investeringsgarantier. Statlig medvirkning på dette området skal bidra til å sikre norsk næringsliv tilsvarende vilkår som utenlandske konkurrenter. De fleste vestlige industriland og stadig flere andre land har tilsvarende statlige ordninger. Spesielt ved eksport til nyindustrialiserte land og utvik­lingsland, og for små bedrifter og bedrifter med liten eksporterfaring, er statlig medvirkning viktig for å fremme eksport.

GIEK kan avdekke både kommersiell og politisk risiko. Med kommersiell risiko menes at privat kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke betaler. Med politisk risiko menes at offentlig kjøper ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon eller andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. Investeringsgarantier dekker kun politisk risiko.

GIEKs kunder eksporterer til land over hele verden, og instituttet kan medvirke til eksport av alle typer varer og tjenester. GIEK ledes av et styre oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet. Styret har ansvar for GIEK og leder dets virksomhet på statens vegne. GIEK disponerte 36,5 årsverk pr. 1. mars 2006.

GIEK forvalter følgende garantiordninger:

• Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Ordningen kan avdekke alle typer risiko bortsett fra kommer­siell risiko for kreditter til kjøpere i OECD-­landene med en løpetid på mindre enn to år.

• Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) anvendes når risikoen er for høy for dekning under GIEKs Alminnelige ordning, men hvor det av bistandspolitiske grunner kan være ønskelig å tilgodese særlig utviklingsfremmende prosjekter. Ordningen avdekker risiko i land som av OECD er definert som lavere mellominntektsland, lavinntektsland og minst utviklede land.

• Garantiordning for byggelån til skip benyttes til å garantere for lån til verft i Norge i forbindelse med bygging eller ombygging av skip i Norge. Det kan garanteres for inntil 50 pst. av de enkelte lån eller dellån på like vilkår med en finansinstitusjon.

GIEK har følgende eierforhold i andre selskaper:

• GIEK Kredittforsikring AS (GK), heleid datterselskap som tilbyr kortsiktige kredittforsikringer. Selskapet skal drives forretningsmessig.

I tillegg forvalter GIEK følgende:

• Beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for Nærings- og handelsdepartementet.

• Anbudsgarantiordning for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund).

GIEK forvalter følgende garantiordninger som er under avvikling:

• To garantiordninger for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningene).

• Gammel alminnelig ordning, dvs. ordinære garantier og garantitilsagn gitt før 1. januar 1994.

• Gamle særordninger, som inneholder fire særordninger som ble slått sammen fra 1999, hvorav den viktigste er Gammel særordning for utviklingsland.

• Norsk Garantiinstitutt for skip og bore­far­tøyer AS.

Avviklingen av Norsk Garantiinstitutt for skip og borefartøyer A/S er nærmere omtalt innledningsvis i proposisjonen under pkt. 5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger, og under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, post 73 Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borefartøyer.

Betingelsene for eksportkreditter og garantier i forbindelse med eksport av kapitalvarer reguleres internasjonalt av OECDs «Arrangement on Officially Supported Export Credits».

Miljøhensyn inngår i risikovurderingen av de enkelte garantisakene. GIEKs miljøretningslinjer går til dels lenger enn anbefalingene fra OECD. Alle garantisøknader blir fordelt i tre kategorier etter antatt miljøpåvirkning. I den strengeste av disse kategoriene kreves det at en søker framlegger en full miljøkonsekvensanalyse før det kan gis garanti. GIEK rapporterer til OECD i henhold til gjeldende miljøretningslinjer.

Mål- og resultatstyringssystem for GIEK

Høsten 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter for GIEK og Nærings- og handelsdepartementet for å utvikle et mål- og resultatsstyringssystem (MRS-system) for GIEK. MRS-systemet trådte i kraft 1. januar 2006. Systemet er blitt videreutviklet for å synliggjøre risikoene i virksomheten. Det videreutviklede systemet vil bli lagt til grunn for styringsdialogen mellom Nærings- og handelsdepartementet og GIEK fra og med budsjettåret 2007.

GIEKs hovedmål er som følger:

GIEK skal fremme norsk eksport og utenlands­investeringer gjennom å stille garantier på vegne av den norske stat.

Det er avledet flere delmål fra hovedmålet. Delmålene er som følger:

• GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

• GIEK skal bidra til eksportkontrakter

• GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

I tillegg skal GIEK ivareta forvaltningsoppgaver knyttet til Anbudsgarantiordningen, beredskapssystem for statlig varekrigsforsikring og gamle ordninger under avvikling. For de gamle, ikke lenger aktive ordningene er målet å administrere avviklingen med minst mulig erstatningsutbetaling og størst mulig gjenvinning. Føringer for beredskapssystemet for statlig varekrigsforsikring er omtalt under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Retningslinjene for Anbudsgarantiordningen fastsettes av Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund).

Resultatrapport 2005

GIEK fører regnskap for garantiordningene etter regnskapslovens prinsipper, så langt de passer, utenom det statlige bevilgningsregnskapet. Tap på utestående fordringer og garantiansvar estimeres og bokføres. I porteføljevurderingen er det gjort tapsanslag etter beste estimat. Anslagene er forbundet med usikkerhet. Vedtektene for GIEK er endret slik at ordlyden er i tråd med det som har vært omforent praksis vedrørende regnskapsprinsipper for garantiordningene.

Administrasjonsregnskapet som rapporteres under kap. 2460, post 24 Driftsresultat, føres etter kontantprinsippet av hensyn til statsregnskapet. Føringer på øvrige poster i statsbudsjettet/statsregnskapet som berører GIEKs budsjettkapitler, blir ivaretatt av Nærings- og handelsdepartementet.

I årsregnskapet for 2005 er det gjort endringer fra tidligere år om bruk av valutakurs. Alle utestående balanseposter i valuta er omregnet etter dagskurs pr. 30. desember 2005. Tidligere ble kurs pr. dato for Stortingsvedtak og historisk kurs på erstatningstidspunkt benyttet.

Aktivitetsnivået for GIEKs garantiordninger var høyt i 2005. Både antall nye søknader, tilsagn og poliser lå over nivået i 2004, mens volumet for nytt ansvar og nye tilsagn gikk noe ned. Det samlede utestående garantiansvaret økte fra 13,9 til 14,1 mrd. kroner i løpet av 2005. GIEK hadde ved utgangen av året høyest utestående garantiansvar for skip og borerigger (23 pst.), diverse kapital­varer (16 pst.) og energi (14 pst.). Garantiansvaret var høyest i Vest-Europa (30 pst.), Asia (22 pst.) og Sør-Amerika (19 pst.).

GIEK la i 2005 stor vekt på samarbeid med andre lands garantiinstitutter. En vesentlig del av samarbeidet er gjennom reforsikringsavtaler med garantiinstitutter i andre land. Sammen med det finske garantiinstituttet arrangerte og ledet GIEK et større seminar om garantier og skipsfinansiering. Videre har GIEK deltatt aktivt i samarbeidet i Berne Unionen, en internasjonal organisasjon hovedsakelig bestående av statlige eksportkreditt-garantiinstitutter. Formålet med Berne Unionen er å fremme sunne prinsipper innen internasjonal kredittforsikring og garantistillelse og ivareta eksportkredittorganisasjonenes felles interesser.

GIEK har sammen med Nærings- og handelsdepartementet deltatt i de gruppene i OECD som regulerer eksportkreditter og garantier. GIEK har sammen med Utenriksdepartementet også deltatt i Parisklubben der arbeid med å inndrive og ettergi GIEKs fordringer på fremmede stater samordnes med andre kreditorland.

OECDs eksportkredittgrupper startet i 2005 forhandlinger om utvidede retningslinjer for å bekjempe korrupsjon i tilknytning til offentlig støttede eksportkreditter. GIEK deltok sammen med Nærings- og handelsdepartementet i disse forhandlingene. I løpet av 2005 utarbeidet GIEK også nye interne etiske retningslinjer for virksomheten.

I 4. kvartal 2004 gjennomførte GIEK en kundetilfredshetsundersøkelse blant kunder og banker. Undersøkelsen viste at kundene var relativt godt fornøyd med den servicen GIEK yter. Også når det gjaldt konkurransedyktighet var kundene i stor grad tilfredse med GIEK. Noen forbedringspunkter ble pekt på, og flere av disse har GIEK arbeidet videre med i 2005.

GIEK holder seg løpende orientert om vilkår som tilsvarende garantiinstitutter i andre land tilbyr og justerer sine vilkår og dekningsområder for garantivirksomheten i tråd med behov og hva som tilbys av andre lands eksportører. GIEK har i det vesentlige et like bredt tilbud som de fleste andre lands garantiinstitutter. Premiesatsene er i stor grad harmonisert gjennom OECDs premieavtale. GIEK har, som andre lands garantiinstitutter, anledning til å sidestille sine vilkår med konkurrerende tilbud fra andre lands eksportører (matching). GIEK var imidlertid ikke involvert i matchingsituasjoner i løpet av 2005.

GIEK legger vekt på å gi god informasjon om sin virksomhet og sine produkter. Eksportfinansieringsskolen, som er et samarbeidsprosjekt mellom GIEK, Innovasjon Norge og Eksportfinans, ble videreført 2005. Hjemmesiden (www.giek.no) er aktivt benyttet. GIEK utga i 2005 fire nummer av Eksportøren, et nyhetsbrev som sendes til 700 abonnenter.

På oppdrag for Norfund administrerer GIEK en anbudsgarantiordning. Ordningen kompenserer norske eksportører for utgifter de har hatt i forbindelse med deltakelse i internasjonale anbudskon­kurranser for bistandsfinansierte prosjekter i utvik­lingsland. I 2005 kom det inn 30 søk­nader. Det ble utstedt 23 poli­ser, og fem søknader var under behandling ved utgangen av året. Fire krav om erstatningsutbetaling er ferdig behandlet for ut­betaling fra Norfund, jf. nærmere omtale av ordningen under kap. 161 Næringsutvikling, på Utenriksdepartementets budsjett.

Ved etableringen av datterselskapet GIEK Kredittforsikring AS (GK) i slutten av 2000 fant man det hensiktsmessig at GIEK fortsatt skulle ivareta en del administrative og juridiske oppgaver for GK. Nye regler for plikt til merverdiavgift av 1. juli 2001 kan bety at GIEKs administrasjonsoppgaver for GK skal være momspliktige. I påvente av en avklaring fra skattemyndighetene er deler av de administrative oppgavene derfor overført til GK i 2006.

GIEK arbeidet videre med feilrettinger og nødvendige systemendringer av det integrerte saks­behandlingssystemet NYTTIG gjennom året og godkjente leveransen av systemet i september 2005. I første halvår 2006 har GIEK foretatt en gjennomgang av IT-området med spesiell vekt på problemstillinger knyttet til NYTTIG. GIEK gjennom­går behovet for en eventuell overgang til ny teknologisk plattform for sitt IT-system.

Årsresultat 2005 og prognoser for 2006 og 2007

Alminnelig garantiordning

Ny Alminnelig ordning ble etablert i 1994. I perioden 1994-2005 har ordningen medvirket til eksport for ca. 73 mrd. kroner.

Garantirammen var i 2005 på til sammen 40 mrd. kroner for nye tilsagn og gammelt ansvar under Gammel og ny Alminnelig ordning. Samlet ansvar for tilsagn og poliser bundet under rammen, var på 26,2 mrd. kroner ved utgangen av 2005, inkludert 0,9 mrd. kroner i garantiansvar under Gammel alminnelig ordning, mot henholdsvis 23 og 1 mrd. kroner ved utgangen av 2004. Det er utestående garantier og tilsagn til land i alle verdensdeler.

Det var 187 nye søknader under Alminnelig ordning i 2005, en liten økning fra året før. Også gjennomsnittlig beløp på søknadene gikk noe opp. Det ble gitt 139 tilsagn til en verdi av 14 mrd. kroner, en nedgang fra 18 mrd. kroner i 2004.

Det ble utstedt nye poliser for et samlet garantiansvar på 3 mrd. kroner i 2005, mot 3,5 mrd. kroner i 2004. Det ble utstedt en del flere poliser enn året før, men ingen poliser mot tap på investeringer. Antall nye poliser var 77 i 2005, det samme som gjennomsnittsnivået i perioden 2000-04.

Den samlede verdien av de nye eksportkontraktene under ordningen i 2005 var på 14,4 mrd. kroner. Dette er nesten en dobling sammenlignet med verdien på nye eksportkontrakter i 2004. To bondgarantier der GIEK dekker en liten del, utgjorde imidlertid vel halvparten av den samlede verdien i 2005.

Fra høsten 2005 har GIEK, etter midlertidig tillatelse fra Finansdepartementet, etablert beholdning i USD og euro tilsvarende eksponeringen i disse valutaer.

Alminnelig ordning hadde et årsresultat på 134 mill. kroner for 2005, mot 58 mill. kroner i 2004. Det gode resultatet skyldes hovedsakelig reduserte avsetninger til tap for garantiansvar i 2005.

Av inntektene i 2005 utgjorde moratorieinntekter (utsatt gjeldsbetaling fra debitorstat) 19 mill. kroner, mot 21 mill. kroner i 2004. Erstatningskostnadene utgjorde 125 mill. kroner, mot 80 mill. kroner i 2004. Økningen i erstatningskostnader skyldes tre nye saker som ble oppgjort i 2005. Den ene av disse sakene gjaldt remburser mot en brasiliansk bank som gikk konkurs. De øvrige gjaldt kostnader i forbindelse med salg av en fiskebåt i Sør-Afrika og et damprosjekt i den Dominikanske Republikk. En vesentlig del av erstatningskost­nadene både i 2004 og 2005 knytter seg til politisk risiko vedrørende eksport til Pakistan og Zimbab­we og kommersiell risiko i Mexico. GIEK vil også i 2006 få erstatningskostnader på disse sakene.

GIEK har gjort avsetninger til tap på garanti­ansvar etter beste estimat siden ordningens oppstart i 1994. Ved utgangen av 2005 utgjorde avsetningene 644,7 mill. kroner, mot 712,5 mill. kroner ved utgangen av 2004. I tillegg hadde ordningen ved utgangen av 2005 en egenkapital på 342,0 mill. kroner. Utestående garantiansvar var høyere ved utgangen av 2005, mens anslagene over risikoen for tap i porteføljen totalt sett har minket i løpet av året. GIEKs styre anser den samlede avsetningen til tap på garantiansvar som forsvarlig i forhold til balansekravet og risikoen i porteføljen.

Alminnelig garantiordning har tradisjonelt vist volumvariasjoner over tid. Det er vanskelig å estimere hvordan tapspotensialet vil utvikle seg i framtiden, da ordningen garanterer for store enkeltrisikoer i saker med lang løpetid. Porteføljen er sterkt konsentrert både med hensyn til land og enkeltprosjekter. GIEK er ikke kjent med engasjementer som kan gi tap utover allerede foretatte avsetninger. Det regnes med et resultat i balanse i 2006.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det ble i 1989 opprettet en garantiordning for eksportkreditter og investeringer myntet på de fattigste landene hvor risikoen er for høy til at GIEKs Alminnelige ordning kan benyttes. U-landsordningen skal bidra til at norske eksportører kan delta i utviklingsfremmende prosjekter. I de aller fleste tilfeller er ordningen en forutsetning for at norske eksportører skal kunne gi anbud på bistandsprosjekter støttet ved ubundne blandede kreditter (dvs. eksportkreditter kombinert med bistandsmidler fra NORAD).

Etter opprettelsen av U-landsordningen ble det over noen år bevilget til sammen ca. 300 mill. kroner til et grunnfond for ordningen over Utenriksdepartementets budsjett. Grunnfondet er ikke rente­bærende og regnskapsføres av Nærings- og handelsdepartementet slik at det ikke inngår i ordningens balanseregnskap. Fra 2001 har premiefastsettelsen for garantier under ordningen fulgt OECD-regelverket, som innebærer at minimumspremiene for politisk risiko følges.

Garantirammen var i 2005 på 1,5 mrd. kroner. I tillegg ble det innført en begrensning om at garantirammen ikke kunne overstige fem ganger beløpet i grunnfondet. Garantirammen har i de siste årene vært fullt utnyttet, bortsett fra en kort periode i 2003/2004 og høsten 2005. Ved årsskiftet var garantirammen fullt utnyttet med garantiansvar og tilsagn på til sammen 1,426 mrd. kroner (kurs ved årets slutt). Samtidig forelå søknader på 926 mill. kroner.

Årsresultatet for ordningen ble på -13,3 mill. kroner i 2005, mot 35,7 mill. kroner i 2004. Det negative resultatet skyldes en overføring av 18 mill. kroner før årets slutt til grunnfondet. Driftsresultatet var 1,5 mill. kroner. Det forventes at tilsagn under ordningen vil bli gjort om til poliser. Dette vil medføre nye premieinntekter også i 2006. Inntektsføringen periodiseres over polisens løpetid, mens kontantbeholdning som følge av bl.a. premieinnbetaling overføres til grunnfondet.

Avsetningene til tap på garantiansvar utgjorde 59 mill. kroner ved utgangen av 2005.

U-landsordningen skal gå i balanse på lang sikt når det tas hensyn til grunnfondet. Fondet var ved utgangen av 2005 på 283 mill. kroner, en økning på 18 mill. kroner fra fjoråret. Ordningens egenkapital var marginalt negativ, men ordningen var i balanse når det tas hensyn til grunnfondet.

Garantiordning for byggelån til skip

Byggelånsgarantiordningen ble opprettet 1. januar 2005 (operativ fra 1. mars samme år). Innenfor denne ordningen kan det stilles garantier overfor norske verfts byggelånsbanker med inntil 50 pst. risikoavlastning. Garantirammen er på 2,5 mrd. kroner.

Årsresultatet i det første driftsåret ble på -1 mill. kroner da det ikke var inntekter under ordningen i 2005. De første poliser ble utstedt i første kvartal 2006.

Det kom inn sju søknader med et samlet ansvar på rundt 700 mill. kroner i 2005. Alle søknadene omfatter bygging av fartøyer for offshorevirksomhet. Det ble gitt to tilsagn i 2005 på til sammen 239,5 mill. kroner.

Enkelte prosjekter kan omfatte store beløp, slik at noen få prosjekter vil kunne legge beslag på store deler av totalrammen.

GIEK har for øvrig markedsført sine garantiordninger overfor verftsnæringen direkte mot de enkelte bedriftene og på verftskonferansen i 2005.

SUS/Baltikum-ordningene

Det føres to regnskap for SUS/Baltikum-ordningene, ett for vedtak fattet i 1994-98 og ett for vedtak i 1999-2002. Garantiansvaret pr. 31. desember 2005 var på 157 mill. kroner, og det gjenstår ett tilsagn som opprinnelig ble gitt i 1996. Porteføljen er i hovedsak knyttet til eksport av fisk, papir, landbruksmaskiner og skipsutstyr. Over 90 pst. gjelder Russland. Fordringer i moratorieavtale med Russland og mot russiske debitorer følges opp.

Driftsresultatet for ordningene var 1,3 mill. kroner i 2005, mot 10,1 mill. kroner i 2004. Årsresultatet i 2005 var 9,2 mill. kroner. Det er gitt trekkfullmakt som alternativ finansiering for ordningen fra 1999-2002. Det ble ikke behov for å benytte den i 2005. Avsetningene til tap på garantiansvar utgjorde 9,2 mill. kroner ved utgangen av 2005.

Gammel portefølje

Gammel Portefølje er en samlebetegnelse på Gammel alminnelig ordning og gamle særordninger. GIEK administrerer ordningenes avvikling, utenom fordringer som ettergis gjennom gjeldsplanen og eventuell annen politisk vedtatt gjeldslette.

Gammel alminnelig ordning hadde et rest­ansvar ved utgangen av 2005 på 0,9 mrd. kroner. Hoveddelen av garantiansvaret gjelder Venezuela, Indonesia og India. Avsetninger til tap på garantiansvar utgjorde 87,4 mill. kroner ved utgangen av året. Driftsresultatet for gammel portefølje for 2005 var på 223 mill. kroner, mot 251 mill. kroner året før. Moratorieinntekter er ordningenes viktigste inntektspost og utgjorde 136 mill. kroner i 2005. Årlig tilbakeføres ordningenes overskuddslikviditet til statskassen. Det ble overført 377,5 mill. kroner til statskassen i 2005 mot 323 mill. kroner i 2004.

Gjeldsplanen

Gjeldsplanen fra 1998 med utvidelser i 2001 og 2004 opprettholdes som helhetlig strategi på gjeldsområdet og inneholder både multilaterale og bilaterale tiltak. Planen er nærmere omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner. Et av hovedtiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Disse fordringene er i hovedsak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet og hører inn under Gammel portefølje.

Gjeldsplanen åpner for at det kan gis gjeldslette uten ny bevilgning innenfor en ramme på opprinnelig 3 173 mill. kroner under Gammel portefølje, fordelt med 1 266 mill. kroner under Gammel alminnelig ordning og 1 907 mill. kroner under Gammel særordning for utviklingsland. I perioden 1998-2005 er det ettergitt til sammen 1 574 mill. kroner av totalrammen. Utvidelsen fra 2004 innebærer av gjeldsplanen ikke lenger er forbeholdt gjeldslette til de fattigste landene, men også kan benyttes til å finansiere gjeldsbytteavtaler med middelinntektsland. Slikt gjeldsbytte ble gjennomført med Vietnam i 2005. Det medfører at Vietnam skal bruke pengene på et utviklingsprosjekt i stedet for å tilbakebetale til GIEK.

GIEK Kredittforsikring AS

GIEK Kredittforsikring AS (GK) er GIEKs heleide datterselskap. 2005 var GKs femte driftsår. Selskapet drives forretningsmessig og har eget styre. Selskapet tilbyr kortsiktig kreditt­forsikring og har spesielt fokus på betjening av små og mellomstore bedrifter. GKs økonomi er tilfredsstillende, med en god likviditet og en solid kapitalisering. Årsresultatet for 2005 etter avsetninger og skatt var på 4,5 mill. kroner. Av dette er 1,97 mill. kroner ut­betalt i utbytte til staten. Av antall poliser er 82 pst. til små og mellomstore bedrifter. GK for­sikret i 2005 et totalt kredittsalg på 13,8 mrd. kroner.

Prioriteringer 2007

Med utgangspunkt i GIEKs hovedmål og delmål er det lagt til grunn følgende prioriteringer og føringer for GIEKs virksomhet i 2007:

GIEKs garantiordninger skal gå i balanse på lang sikt

GIEK skal ha en akseptabel risikoprofil på sin porte­følje og begrense tap ved misligholds- og erstatningssaker. For å nå balansekravet skal GIEK ha fokus på grundig risikovurdering i alle enkeltsaker. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringer som er viktige for norsk eksport.

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

GIEKs garantiprodukter skal være kjente i markedet og tilpasset kundenes behov. Det legges opp til å styrke GIEKs informasjonsarbeid slik at flere potensielle brukere blir kjent med GIEKs garantiprodukter. GIEK skal legge til rette for åpenhet og innsyn i virksomheten, og likebehandling av kunder skal tilstrebes. Videre skal GIEK ha en akseptabel saksbehandlingstid på så vel erstatnings- som garantisaker og bidra aktivt til å utvikle garantiproduktene i dialog med overordnede myndigheter.

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

GIEK skal bidra til konkurranseutjevning og til effektiv bruk av statlige virkemidler. GIEK skal ivare­ta norske interesser ved harmonisering av regelverk, gjennom bl.a. deltakelse på møter i OECD og Berne Unionen. Det vil bli lagt vekt på å holde løpende og tett kontakt med næringsliv og banker og å samarbeide godt med offentlige virksomheter som Innovasjon Norge og Norad.

Budsjettforslag 2007

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Det er for tiden stor aktivitet i norsk eksportindu­stri, spesielt innenfor maritim næring og olje/gass. GIEK rapporterer om et økende antall henvendelser fra industrien og har forventninger om at dette skal resultere i flere større saker. Rammen for Alminnelig ordning var pr. 1. september utnyttet med ca. 28,8 mrd. kroner. I tillegg hadde GIEK mottatt nye søknader med et ansvarsbeløp på i overkant av 12 mrd. kroner på samme tidspunkt. Garantirammen for ordningen har siden 2002 vært på 40 mrd. kroner.

Henvendelser og søknader om GIEKs garantier varierer over tid med mange mrd. kroner. I tillegg er det også andre forhold som tilsier behov for å ha en margin på ordningen. GIEK inngår reforsikringsavtaler med andre lands garantiinstitutter, og i enkeltsaker blir GIEKs ramme teknisk bundet av eksport fra utenlandske prosjektpartnere inntil reforsikring i saken er ferdig avtalt, dvs. i hele tilsagnsperioden. En vesentlig del av GIEKs saker er dessuten i utenlandsk valuta, og GIEKs garantiansvar kan endres betydelig som følge av valutakursutvikling.

En eventuell køsituasjon under garantiordningen kan gi norske eksportører dårligere konkurransevilkår enn bedrifter i andre land ved at de må vente på finansiering. En økning av rammen vil gi forutsigbare rammebetingelser for næringslivet og legge til rette for at GIEK kan oppfylle sitt hovedmål om eksportfremme.

Det foreslås derfor å øke garantirammen for Alminnelig ordning med 10 mrd. kroner slik at total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar under gammel og ny Alminnelig ordning settes til 50 mrd. kroner, jf. Forslag til ved­tak VIII, 2.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det er også stor etterspørsel etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. U-lands­ordningen er derfor et nyttig supplement.

Garantirammen for U-landsordningen er på 1,5 mrd. kroner. Pr. 1. september 2006 var rammen under ordningen utnyttet med ca. 1,379 mrd. kroner (summen av utestående ansvar og tilsagn). Grunnfondet utgjorde ca. 276 mill. kroner. Ettersom styringsregelen for ordningen slår fast at rammen ikke skal overskride fem ganger innestående beløp på grunnfondet, er rammen dermed fullt utnyttet. Rammen har de siste årene begrenset aktiviteten under ordningen.

U-landsordningen skal gå i balanse på lang sikt når det tas hensyn til grunnfondet. Fondet representerer en likviditetsbuffer som GIEK trekker på når det ikke er likviditet i ordningen. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til opprinnelig størrelse på 300 mill. kroner. Anslag for framtidige gjenvinninger under ordningen viser at grunnfondet i løpet av de nærmeste år vil komme opp på opprinnelig nivå. Erfaringene med og økonomien i ordningen tilsier at ordningens garantiramme kan økes uten at det er nødvendig med nye bevilgninger til grunnfondet. Tilsagn binder erfaringsmessig en stor del av rammen til enhver tid fordi det tar lang tid før tilsagn resulterer i polise. Mange tilsagn faller dess­uten bort uten at de resulterer i polise.

Det foreslås derfor at den totale tilsagns- og ansvarsrammen for U-landsordningen økes fra 1,5 til 2,1 mrd. kroner. Begrensningen om at rammen ikke kan overstige fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, foreslås samtidig økt til sju ganger fondets størrelse, jf. Forslag til ved­tak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip

Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2007, jf. Forslag til ved­tak VIII, 4.