Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring. I dette samspillet er det en viktig målsetting at kystkulturen skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten. Det ble derfor opprettet et tilskudd til kystkulturtiltak i 2003. I 2007 er det gitt tilskudd til bl.a. Fyrmuseumsnettverket, Fiskerimuseumsnettverket, Stiftelsen Ægir – Norsk havbruksmuseum og et kystkultursamarbeid mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sogn og Fjordane fylkeskommune. I tillegg er det gitt mindre tilskudd til andre tiltak.

I B.innst.S. nr. 13 (2006-2007) ber flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteens om at det legges fram en sak i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 om hvordan en har tenkt å sikre den statlige finansieringen av Kystverkets etatsmuseum. Det er utarbeidet en modell for etableringen av et etatsmuseum for Kystverket, som bygger på videreutvikling av dagens fyrmuseumsnettverk. Dette er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006), og det vises til dette. Modellen legger til grunn en statlig finansiering på 6 mill. kroner, mens det på lokalt og regionalt nivå forutsettes bidrag på 4 mill. kroner. Det tas sikte på å få en oppstart av et etatsmuseum for Kystverket etter en nettverksmodell i løpet av våren 2008, og det foreslås at post 71 Tilskudd til kystkultur økes med 3 mill. kroner til dette formålet.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar i et samarbeid med Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet om kystkultur. I tillegg er det etablert et sektorovergripende samarbeid om kystkultur mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling. Det vises til nærmere omtale av det generelle arbeidet knyttet til kystkultur under kap. 8.5 Kulturminner og kulturmiljøer.

Budsjettforslag 2007

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning inklusive regelverket for fiskeriforvaltning, sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd. Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utformingen av internasjonalt sanitært og etisk regelverk langs hele produksjonskjeden innen fiskeri og havbruk, i utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt.

Sjøtransporten er internasjonal. Rammebetingelsene for havner og sjøtransport fastsettes derfor i stor grad utenfor Norges grenser.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgivning og forskning

Forvaltningen av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhavet er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene. Med utgangspunkt i denne rådgivningen drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. ICES arbeider nå med tilpasninger slik at organisasjonen bedre kan gi råd basert på en økosystemtilnærming.

Norge deltar aktivt i de to regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren: Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Kommisjonen for fiske i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). Arbeidet omfatter blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. NEAFC spiller en aktiv rolle i reguleringen av bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet. NEAFC har de senere år hatt stadig større betydning for utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og for nytenking omkring økosystembasert forvaltning. NEAFC har nylig oppdatert konvensjonsteksten for å bringe den i samsvar med moderne havrett. NEAFC har også som den første regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen foretatt en evaluering med eksterne deltakere av hvordan NEAFC oppfyller sine mål og forpliktelser.

Norge har fått gjennomslag for et regime om havnestatskontroll som skal sikre kontroll med ressursuttaket i området. Regimet er implementert av NEAFC-landene med virkning fra 1. mai 2007. Et tilsvarende forslag er fremmet av Norge i NAFO. Alt dette har ført til behov for utbygging av organisasjonens sekretariat for oppfyllelse av nye oppgaver.

NAFO fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og Japan, foruten Norge, er medlemmer. Det arbeides aktivt for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett.

Makrellstørjen kan ta opp igjen sitt gamle beitevandringsmønster i norske farvann hvis den blir forvaltet på en bærekraftig måte. Norge deltar derfor i arbeidet i Kommisjonen for forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet (ICCAT). Norge har deltatt som fullt medlem fra og med 2004, og fikk nasjonal kvote fra og med 2005. Bestanden av makrellstørje er i svært dårlig forfatning. Norge ønsker derfor ikke å fiske makrellstørje før bestanden har forbed­ret seg, og har avsatt kvoten for 2007 til bevaring.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge ratifiserte konvensjonen 12. februar 2003. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) er samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, herunder også de store bardehvalene. En viktig del av organisasjonens arbeid er å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr. NAMMCOs vitenskapskomité arbeider blant annet med å utvikle modeller for å kunne beregne økonomiske aspekter ved interaksjon mellom sjøpattedyr og fiskerier i Nord-Atlanteren.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 som arvtaker etter FAOs EASTFISH-prosjekt. Formålet er bistand til sentral- og østeuropeiske lands oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor. Oppgavene omfatter innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs, assistanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av messer m.m. EUROFISH gjennomfører en rekke utredninger, og utgir publikasjoner om fiskerisektoren i de aktuelle land i tillegg til å produsere et fagtidsskrift.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar også i andre internasjonale organisasjoner og fora som har betydning for norsk hav- og fiskeriforvaltning, der det ikke bevilges kontingent over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

En organisasjon som har fått økende betydning for norsk fiskeri de siste årene er Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR). CCAMLR forvalter fiskeriene i Sørishavet. Organisasjonen har særlig utfordringer som følge av enorme havområder, ugjestmilde forhold og økosystem som krever særskilt omtanke med sikte på bærekraft. Både når det gjelder patagonisk tamfisk og krill har Norge meldt på fartøy for deltakelse i fisket.

I Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) arbeider Norge med å få modernisert den modellen som benyttes for å beregne kvoter for hvalfangst (RMP). Norge vurderer fortløpende hvilket forum som er best egnet for å håndtere spørsmål om forvaltning av de store bardehvalene. Dette vil regjeringen komme tilbake til i en stortingsmelding om sjøpattedyrpolitikk i 2008.

Andre organisasjoner der departementet deltar er Arktisk råd, Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), Nordisk fiskerisamarbeid, Nordatlantisk fiskeriministerkonferanse (NAFMC), FNs matvareorganisasjon (FAO), Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Verdens naturvernunion (IUCN), Konvensjonen for handel med truede dyre- og plantearter (CITES), uformelle statspartsmøter og revisjonskonferanser for FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs uformelle konsultasjoner om havspørsmål og havrett (ICP) og havdebatten i FNs generalforsamling

Havner, farleder, navigasjon og beredskap

Norge er medlem av fire internasjonale organisasjoner innen kystforvaltning, og er med i styrer og arbeidsgrupper av særlig interesse for Norge.

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) forestår utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleder og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten i Den internasjonale havnevesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av utstyr, systemer og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsrettledning.

Bonn-avtalen er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot forurensing, samt bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensing og hindre miljølovbrudd.

I tillegg deltar Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket i ulike komiteer i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Kontingenten for Norges medlemskap dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Sjømattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd

Norges medlemskap i de relevante organisasjonene på dette området dekkes over budsjettene til Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Internasjonalt regelverk innenfor disse områdene gir viktige rammebetingelser for de marine næringene. Norsk deltakelse er viktig fordi den internasjonale kunnskapen om sjømat er begrenset i forhold til kunnskapen om annen mat.

Norge er medlem av WTO/SPS-komiteen. Komiteen er det globale forumet for å løse handelskonflikter mellom WTO-medlemmer som er begrunnet i mattrygghet eller forhold knyttet til dyrehelse/fiskehelse.

Norge er medlem i to internasjonale organisasjoner på det sanitære området. Codex Alimentarius er en internasjonal organisasjon for matvarestandarder, som er etablert i fellesskap mellom FAO og WHO. OIE er en internasjonal dyrehelseorganisasjon. Begge organisasjonene er spesifikke referansepunkter under WTO/SPS-avtalen. Et land som følger retningslinjer og standarder utarbeidet av disse organisasjonene, kan ikke anklages for urettmessige handelshindringer. Retningslinjer utarbeidet i disse organisasjonene påvirker i stor grad EU-regelverket, og gir mer forutsigbare betingelser mht. markedsadgang for norsk sjømat til land også utenfor EØS-området.

Handelskonflikter knyttet til sjømat som er begrunnet i ulike lands kvalitetsregelverk, sorterer under WTO/TBT-komiteen, der Norge er medlem. Arbeidet i komiteen er bl.a. viktig for å få etablert et grunnlag i WTO for å sammenligne om ulike lands mattilsynssystemer er likeverdige mht. effekt selv om de er bygget opp på ulike måter (ekvivalens).

Norge er medlem av Europarådet, og har signert og ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr. I regi av Europarådet utarbeides det nå anbefalinger om etiske standarder og forhold ved hold av ulike arter, bl.a. oppdrettsfisk.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar i embetsmannskomiteen for næringsmiddelspørsmål under Nordisk ministerråd. I denne komiteen legges bl.a. grunnlaget for å fremme den felles nordiske modellen for mattrygghet og matkvalitet mv. i ulike internasjonale fora.

Globale risikovurderinger mht. mattrygghet gjøres av ulike FN-organer. Joint FAO/WHO Committee on Food Additives (JECFA) utfører globale risikovurderinger av fremmedstoffer i mat. I regi av FAO og WHO arrangeres også ekspertkonsultasjoner ved behov for å ha grunnlag for å lage globale matvarestandarder.

Budsjettforslag 2008

Økosystemene

Mål og prioriteringer

De fire forsknings- og rådgivningsprogrammene for økosystemene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og kystsonen har et særlig ansvar for å etablere kunnskap som grunnlag for råd til forvaltningen innenfor alle områder som angår de marine ressurser og miljø. Dokumentasjon av miljøtilstanden er et sentralt mål for instituttets arbeid.

Det er også et mål å bedre den vitenskapsbaserte rådgivningen for bærekraftig høsting av enkeltbestander gjennom økt bruk av økosysteminformasjon i bestandsberegninger og forventet bestandsutvikling. Dette forutsetter grundig vitenskapelig dokumentasjon om de ulike bestandene og miljøet de lever i. En økosystembasert rådgivning skal sikre biologisk mangfold. I tillegg til kvotefastsetting innebærer dette at levende ressurser som ikke utnyttes i dag, men som kan representere et framtidig høstingspotensial, og overvåking av byttedyr til viktige fiskebestander inkluderes i forvaltningen. Til grunn for en slik helhetlig rådgivning ligger omfattende overvåking og tilstandsvurdering av havets miljø og ressurser, samt på­virk­ningsfaktorer. Den forutsetter en systematisk bruk av data om havklima, næringssaltfordeling som grunnlag for planktonproduksjon og de viktigste komponenter i næringskjeden i det enkelte økosystemet.

Instituttet ivaretar lange tidsserier av måledata om utvikling i havklima, produksjonsgrunnlag, tallrikhet og prognoser for viktige fiskebestander. De lange tidsseriene er et aktivum i nasjonal sammenheng, og det arbeides med å gjøre dataene tilgjengelige gjennom linker til nettportal.

Aktivitetene vil innrettes for å tilfredsstille nasjonale behov, samt bestillinger fra internasjonale fiskeri- og havmiljøkommisjoner som Norge deltar i. Et viktig redskap i helhetlig forvaltningsrådgivning er økosystemtoktene med egne og innleide fartøyer, der data om hele økosystemet blir samlet inn samtidig. I 2007 deltar tre norske og to russiske fartøyer.

Økosystemundersøkelsene er ressurskrevende, og uten framtidsrettet metodeforskning vil behovet for fartøytid og personellressurser øke dramatisk. For å kunne gjøre bedre og mer nøyaktige økosystemmålinger av miljøforhold og bestander av levende marine ressurser, vil Havforsk­ningsinstituttet prioritere utvikling av metoder for kvantitative målinger av marine populasjoner og havmiljø med akustiske og andre typer instrumenter, samt forbedrede prøvetakingsredskaper. Likeledes vil utvikling av adekvate modellverktøy for å anvende innsamlede data til å kunne gi bedre prognoser for bærekraftig høsting av de viktigste levende ressursene og anskueliggjøre utviklingen i det marine miljø være viktig. Det vil legges vekt på å utvikle modeller og metoder som gjør at utviklingen i havmiljø og viktige bestander av fødeorganismer (plankton), de kommersielt viktige fiskebestandene og de dominerende sjøpattedyrene sees i sammenheng.

I kystsonen vil det være et prioritert mål for Havforskningsinstituttet å overvåke miljøtilstand og biologisk produksjon, marint biologisk mangfold samt kartlegge fjordøkologi og bæreevne. Instituttet bistår også forvaltningen i etablering av marine verneområder (MPA), der effekten av områdevern søkes dokumentert på vitenskapelig basis.

Instituttets polarforskning vil synliggjøres særskilt i forbindelse med det internasjonale polaråret (IPY) som arrangeres i 2007-2008. Instituttet har en betydelig, regulær innsats i nord. Denne vil danne basis for spesifikke oppgaver finansiert av IPY-midler fra Norges forskningsråd. I et klimaperspektiv er det gunstig at det kan gjennomføres prosjekter hvor man innenfor en kortere periode kan gjøre undersøkelser i begge polområdene samtidig. Derfor vil Havforskningsinstituttet også delta med en ekspedisjon til Antarktis, der en i samarbeid med andre forskningsmiljøer vil kartlegge ressurs- og miljøsituasjonen i havområdene.

Utvikling og beregning av indikatorer og miljøovervåking, inkludert overvåking av radioaktivitet, er et gjennomgående arbeidsområde for alle økosystemprogrammene.

Særlige arbeidsområder Barentshavet:

• Rådgivning til Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon, særlig bestandsvurderinger og -prognoser, høstingsregler og langtidsutbytte

• Forvaltningsplan for Barentshavet – overvåking av miljøparametere, bentos og biodiversitet

• Forskningssamarbeidet med Russland – særlig norsk-russiske økosystemtokt

• Ansvarlig fangst – bl.a. utvikling av skånsomme redskap, for eksempel pelagisk trål.

Særlige arbeidsområder Norskehavet:

• Sjøpattedyrs rolle i økosystemet – særlig vekt på grønlandssel og vågehval

• Sikrere kvantifisering av de viktigste bestandene som norsk vårgytende sild, makrell, kolmule og dyphavsressursene – særlig blåkveite

• Studier av klimaprosessene - knyttet til variasjoner i mengden av dyreplankton, og reproduksjon og utbredelse av de kommersielle fiskeartene

• Forvaltningsplan for Norskehavet – bidra med innspill til utforming av planen.

Særlige arbeidsområder Nordsjøen:

• Ressurskartlegging. Arbeidet danner grunnlag for rådene fra ICES. Fokus på

  • Bunnfisk - særlig sei, hyse, torsk, øyepål og tobis

  • Pelagiske ressurser – særlig nordsjøsild og brisling, samt ICES-koordinert måling av makrellbestanden

  • Reker og sjøkreps

  • Miljøovervåking, inkl. miljøgifter og radioaktivitet

  • Rekrutteringssvikt i Nordsjøen

  • Ansvarlig fangst – selektive redskap som reduserer utkast av fisk.

Særlige arbeidsområder Kystsone:

• Havforskningsinstituttet vil utarbeide en helhetlig strategi for sin virksomhet knyttet til kystsonen

• Overvåking av tareskogen utvides til også å dekke områdene fra Trøndelag til og med Finnmarkskysten

• Marint biologisk mangfold og tålegrenser

• Tilstandsvurdering og trender - for bærekraftig produksjon, forvaltning og praktisering av EUs vannrammedirektiv

• Kystbestander - særlig kysttorsk, kongekrabbe, kystsel. Turistfiske

• Introduserte arter

• Marine verneområder

• Fjordøkologi. Instituttet vil være en sentral institusjon i forskningssatsingen knyttet til fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden.

Resultater 2006 - 2007

Program Økosystem Barentshavet

Programmet var i hovedsak rettet mot å gi råd til Den norsk-russiske fiskerikommisjonen, Fiskeri- og kystdepartementet og den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Økosysteminformasjon i bestandsberegninger og prognoser

Som viktige ledd i rådgivningen er det gjennomført bestandsvurderinger og utarbeidet prognoser for utviklingen i de enkelte bestandene. Høstingsreg­lene er evaluert, og det er gjennomført metodeutvikling som resultat av evalueringen. Det er arbeidet med å gjøre forvaltningsrådgivningen økosys­tembasert, og økosystemparametere blir derfor gradvis inkorporert i bestandsvurderingene. Gjennom arbeid i Det internasjonale råd for havforsk­ning (ICES) blir resultater og beregninger kvalitetssikret før resultatene gjøres operative i konkret rådgivning til de årlige møtene i Den norsk-russiske fiskerikommisjon.

Forvaltningsplan Barentshavet

Overvåkingsgruppen for Forvaltningsplan Barentshavet, som ledes av Havforskningsinstituttet, leverte 1. mars 2007 sin første statusrapport til styringsgruppen ved Miljøverndepartementet. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom relevante institusjoner.

Havforskningsinstituttet har overvåket miljøparametere, havbunnsbiologi og biodiversitet, og arbeider med beregning og utvikling av indikatorer. Et viktig redskap i helhetlig forvaltningsrådgivning er økosystemtoktene, der en samler synkrone data om hele økosystemet. I 2007 deltar tre norske og to russiske fartøyer. Et betydelig arbeid er lagt ned i å utvikle overvåkingsstrategier og observasjonsmetodikk. Økosystemundersøkelsene er ressurskrevende, og uten framtidsrettet metodeforskning ville behovet for fartøytid og personellressurser øke dramatisk. Innen Barentshavprogrammet er det utfordringer knyttet til målemetodikk og redskapsutvikling.

Artsmangfoldet

Å gi råd om vern av artsmangfoldet er en relativt ny oppgave. Særlig gjelder dette dyr som er knyttet til havbunnen, og instituttet har derfor styrket sin kompetanse på bunndyr. Som et ledd i arbeidet er det definert referanseområder for å ha grunnlag for observasjon av eventuelle endringer i artssammensetningen.

Usikkerhet i fangststatistikken

Samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Kystvakten om å redusere usikkerheten i fangststatistikken, som igjen medfører tilsvarende usikkerhet i bestandsberegningene, har pågått også i 2006-2007. I samarbeidet om å utvikle systemer som bedrer fangststatistikken inngår også det russiske forskermiljøet.

Forskningssamarbeid med Russland

Jevnlig arrangeres felles forskermøter med Russland. Et mer enn 50-årig formalisert forskersamarbeid med Russland er en styrke i forvaltning av våre felles bestander i Barentshavet. Under Nor-Fishing i Trondheim i 2006 ble samarbeidet markert med et fagmøte med inviterte forskere fra PINRO i Murmansk og VNIRO i Moskva. Overvåking og datautveksling som grunnlag for kvotetilrådninger er sentralt i arbeidet. I 2006 startet et nytt prosjekt for å kartlegge bunndyr, der instituttet får tilgang til russiske langtidsserier som strekker seg tilbake til 1926. I 2007 er det avholdt felles forskermøte i Murmansk i mars, norsk-russisk arbeidsgruppe om overvåking i Bergen i april og et felles symposium i Tromsø i august hvor hovedtemaet var 50 års forskersamarbeid. Det er utarbeidet en rekke felles rapporter og publikasjoner, og det er gjennomført felles tokt/undersøkelser med utveksling av personell. Det legges opp til at Havforsk­ningsinstituttet og VNIRO skal formalisere sitt samarbeid ved å inngå en samarbeidsavtale høsten 2007.

Klimaeffekter på produksjon, utbredelse og vandring av fiskebestander

Overvåkingen av havklimaet i Barentshavet viser at årstemperaturen i 2006 var én grad over middeltemperaturen, med maksimum ved årsskiftet 2006/2007 på 1,5 grader over middeltemperarturen. Produksjonen i fiskebestander responderer på temperaturendringer. Klimavariasjonene skaper forflytninger i gyteområdene; etter 40 års fravær gyter skreien i stadig større mengder utenfor Øst-Finnmark.

Program økosystem Norskehavet og Nordsjøen

Økosystemmodellering

I metodearbeidene for en bedre økosystemforvaltning er det laget nye tidsserier av modellerte fysiske data for å forstå hva som skjer i prosessene rundt planktonproduksjon, fiskevandring, beiting, gyting og vekst. Det er arbeidet med en rekke modeller som bl.a. har som mål å evaluere forskjellige høstingsstrategier. I én modell tas primærproduksjonen over i zooplanktonproduksjon. I en annen modell, som brukes på NVG-sild, inkluderes sjøpattedyr, og modelleres videre opp mot loddemodellen for å evaluere ulike høstingsstrategier.

Sjøpattedyr

Programmet har søkt å øke forståelsen av sjøpattedyrenes økologiske rolle og betydning. Det innbefatter metodikkutvikling og rutinemessig oppdatering av rådgivningsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning av ishavssel (grønlandssel og klappmyss) og hval (med særlig vekt på vågehval). Rådgivningen har vært basert på måling av tallrikhet, fortløpende undersøkelser av produksjonspotensial og bestandsstruktur, samt overvåking og tallfesting av artenes romlige fordeling, diett, konsum og betydning for økosystemene og de øvrige ressursene.

Klappmyss er bestandstaksert, og resultatene presentert for NAMMCOs vitenskapskomité i juni 2007.

Fiskeressurser – Norskehavet

Overvåking og bestandsvurdering av de pelagiske bestandene norsk vårgytende sild, makrell og kolmule er en kjerneaktivitet i programmet, og det forskes på å forklare variasjoner i bestandene.

Programmet har også kartlagt dyphavsressursene, med spesielt fokus på blåkveite. Det er satset på å få sikrere anslag for de viktigste bestandene, samt studere effekter av fiske, inklusiv bifangst av beskyttede arter.

Fiskeressurser – Nordsjøen

Rekrutteringen har vært dårlig for de fleste arter i Nordsjøen. Instituttet har også gjennomført overvåkning av tobis og øyepål. Resultatene førte til råd om å redusere/stenge fisket på disse artene.

For nordsjøsild har rekrutteringen de siste fem årene vært ca. 40 pst. av gjennomsnittet, og gytebestanden går ned. Kvoten er ikke redusert i samme tempo som reduksjonen i gytebestanden. Svikten i silde- og øyepålbestanden skyldes etter all sannsynlighet naturgitte forhold, der endringer i klima trolig er en medvirkende årsak. Det arbeides med et forslag til helt nytt forvaltningssystem for tobis.

I 2006 ble det første økosystemtoktet gjennomført i Nordsjøen.

Det marine miljøet

Klimaet er i endring, og Norskehavet er sentralt i forståelsen av flere klimarelaterte prosesser. Fra 2007 er klima- og planktonovervåking i Nordsjøen slått sammen til ett prosjekt for å øke graden av økosystembetraktning.

I 2006 hadde man det høyeste temperaturavviktet i Nordsjøen og langs kysten av Sør-Norge, hvor det var tre grader varmere enn middeltemperaturen.

Når det gjelder Nordsjøen, er oppmerksomheten rettet mot forurensing og næringssaltnivå. Prøvetaking av vann og fisk for å finne miljøgifter og radioaktive stoffers nivå, transport og effekter på de marine ressurser har fortsatt. En grundig undersøkelse i 2006 viser at nivået er lavt.

Koraller er kartlagt gjennom et EU-prosjekt om biodiversitet. Instituttet har deltatt i en ekspertgruppe for vurdering av korallarter for norsk rødliste, samt i en ekspertgruppe for utvikling av ny norsk naturtypeklassifisering.

I 2007 ble MARECO-prosjektet tildelt EUs formidlingspris i Brussel. Prosjektet søker ny kunnskap om dyrelivet langs den midtatlantiske rygg i Nord-Atlanteren.

Forsknings- og rådgivningsprogram Kystsone

Tilstandsvurdering

Langs hele norskekysten er miljøtilstanden overvåket. Det har omfattet undersøkelser av temperatur, saltholdighet, oksygenforhold, sedimentprøver, organisk belastning og næringssaltene i fjordene. Kartleggingen har gitt innsikt i produksjonsforhold og mulige effekter av klima og menneskers aktiviteter, og bidrar til å oppfylle mål som følge av EUs rammedirektiv for vann. Tareressursene er overvåket særskilt.

Biologisk mangfold

Havforskningsinstituttet kartlegger det biologiske mangfoldet i kystsonen. Det inkluderer marine naturtyper og gyte- og oppvekstområder. Kartleggingen viser at flere leveområder er truet. For eksempel er store deler av tareskogen i Nord-Norge nedbeitet av kråkeboller. Instituttet har spesielt prioritert kartlagt forekomst av introduserte arter, inkludert utbredelsen av kongekrabbe. Instituttet leder en arbeidsgruppe i ICES med mål å forhindre introduksjon av nye arter via skipsfarten.

Kystbestander

I samarbeid med russiske forskere og Norges fiskerihøgskole er det samlet inn prøver av torsk fra Kvitsjøen og norskekysten for å studere bestandsstruktur og rekrutteringsmekanismer. Materialet påviser tydelige forskjeller mellom skrei og kysttorsk, og mellom torsk fra ulike regioner. Materialet vil bli benyttet i forvaltningen av de ville bestandene, og som referansemateriale for å vurdere følger av rømt oppdrettstorsk og klimaendringer.

Havbruk

Mål og prioriteringer

Havbruksnæringen er fremdeles en relativt ny næring som medfører et stort behov for kunnskapsoppbygging, ikke minst for å utarbeide gode styringsredskap og regelverk, overvåkingsprogram og tiltak. Dette gjelder for laksefisk, og i enda større grad for nye, marine arter.

Instituttet vil bistå med forskning og råd til forvaltningen for å bidra til at produksjonen i havbrukssnæringen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og at verdiskapingspotensialet i havbruk utnyttes innen akseptable rammer når det gjelder areal- og ressursbruk, fiskevelferd og fiskehelse. I programmet vektlegges således forskning på økologisk og genetisk påvirkning av rømt fisk, fiskevelferd og fiskevelferdsindikatorer, lakselus, smittespredning, lokaliseringsproblematikk og miljøeffekter av havbruk.

Bæreevne – økologiske og genetiske effekter av akvakultur

Instituttet arbeider med verktøy for miljøovervåking av havbruksanlegg, og å utvikle lokaliseringskriterier som sikrer bærekraftig kystutnyttelse. Havforskningsinstituttet vil arbeide med å standardisere metodikk for å registrere miljøpåvirkning fra havbruk, og koordinere MOLO-aktiviteten (miljøtilpasning og rasjonell arealbruk for havbruksnæringen) med fiskeriforvaltningen. Det vil bli arbeidet videre med en risikovurdering for norsk havbruksnæring.

Oppdrettstorsk som gyter i merdene kan representere en genetisk trussel mot villtorsk. Instituttet vil arbeide videre med tidlig kjønnsmodning hos oppdrettsfisk, fordi utslipp av befruktede egg kan føre til genetiske og økologiske effekter på villfisk.

Fiskevelferd og forebyggende helse

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for akvatiske organismers helse og velferd, og instituttet yter forvaltningsstøtte på området. Det arbeides med miljørelaterte problemer som forårsaker stress, smerte og sykdom, og med å finne fysiologiske og atferdsmessige velferdsindikatorer.

Rømt fisk

Instituttet prioriterer kunnskap om effekter av rømt fisk, og genetisk påvirkning på naturlige populasjoner.

Det vil arbeides med å dokumentere effekten av tiltaket nasjonale laksefjorder, og å utvikle sporingsmetoder der rømt fisk knyttes til lokalitet.

Fiskevelferd

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for akvatiske organismers helse og velferd, og instituttet yter forvaltningsstøtte på disse områdene. Innen fiskevelferd vil instituttet arbeide med miljørelaterte problemer som forårsaker stress, smerte og sykdom, og finne fysiologiske og atferdsmessige velferdsindikatorer.

Sykdom og smittespredning i marine miljøer

Kunnskap om lakselus og spredning av lakselus er et viktig område både når det gjelder miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Det er også viktig med kunnskap om smittsomme sykdommer hos marine arter i havbruk og ville bestander, og sykdom og smittespredning i marine miljøer.

Marin genomkartlegging

Kartleggingen av genomene til torsk og lakselus vil fortsette. Ved å kartlegge torskens genom vil en kunne utvikle metodikk til å løse problemer knyttet til miljø, havbruk og fiskeri. Kunnskap om torskens genom vil kunne bli viktige for forvaltningen av ville torskebestander og for å forstå påvirkningen fra fremmedstoffer, og for å kunne kontrollere forhold som kjønnsmodning og sykdomsutvikling hos oppdrettsfisk.

Kunnskap om genomet til lakselus kan gi grunnlag for utvikling av forebyggende tiltak gjennom vaksine, samt utvikling av nye medikamenter mot slike parasitter. Kunnskap om genomet i lakselus kan også ha anvendelse i forståelse av andre økologiske viktige krepsdyr, som for eksempel raudåte.

Særlige arbeidsområder – Akvakultur:

• Forholdet mellom havbruk og fjord- og kystøkologi, herunder lokalisering og arealbruk, smitte og smittespredning i marine miljøer

• Genetiske og økologiske effekter av havbruk, herunder rømming

• Kontrollert kjønnsmodning og steril fisk

• Fiskevelferd

• Effekter av lakselus på vill fisk og overvåking av nasjonale laksefjorder

• Havbeite, fjordkultivering og fangstbasert havbruk

Resultater 2006 - 2007

Bæreevne – økologiske og genetiske effekter av akvakultur.

Instituttet har arbeidet med utvikling av verktøy for miljøovervåking og modellering av havbruksanlegg, samt utvikling av lokalisering og oppdrettsformer som sikrer bærekraftig havbruk. Havforskningsinstituttet koordinerer aktiviteten med forvaltningen for å standardisere metodikk for å registrere miljøpåvirkning fra akvakultur (MOLO). Det er i 2007 startet et arbeid med å utarbeide en risikovurdering av norsk havbruksnæring.

Instituttet har gjennomført forsøk som dokumenterer overlevelse av torskeegg som gytes i merd, og spredning i frie vannmasser inntil 8 km fra gytemerden. Resultatene er basert på to års forsøk med genetisk merket stamfisk.

Instituttet har også vist at laksens kjønnsmodning kan stoppes ved lysstyring, og hos torsk har man klart å forsinke modningen til sommermånedene, men uten at modningen er stoppet helt. Det er utredet status og arbeides videre med utprøving av steril fisk og enkjønnede bestander som tiltak mot uønsket kjønnsmodning og genetisk påvirkning fra havbruk.

Det arbeides med å evaluere betydningen av overføring av smitte mellom oppdrettede og ville bestander, samt mellom ulike oppdrettspopulasjoner. Dette gjelder også lokalisering og organisering av havbruksvirksomhet, samt ulike driftsformer.

Rømt fisk

Det arbeides med å dokumentere effekten av nasjonale laksefjorder, og å utvikle sporingsmetoder der rømt laks knyttes til lokalitet. Som del av evalueringen av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, arbeider instituttet med å kartlegge mulige endringer i genetisk struktur i ca. 20 lakseelver. Rømt laks er nå for første gang sporet tilbake til en enkelt merd på et nærliggende anlegg med bruk av genetisk sporing.

For torsk er det analysert med enn 10 000 genetiske prøver fra hele norskekysten, og instituttet vil i løpet av 2007 ferdigstille en rapport om genetisk struktur hos kysttorsk. De etablerte genprofilene utgjør viktig og nødvendig referansemateriale for å vurdere potensielle genetiske effekter av rømming fra den fremtidige torskenæringen.

Det vil bli arbeidet videre med interaksjoner mellom oppdrettet torsk og ville populasjoner. I 2007 ble det inngått en avtale med en oppdretter som har overtatt 500 000 genetisk merkede torsk fra Parisvatnet. Målet er å kartlegge effekter av gyting i merd og rømming, samt mulig sykdomsspredning i fullskala torskeoppdrett.

Fiskevelferd

Havforskningsinstituttet arbeider med miljø- og havbruksrelaterte problemer som forårsaker stress, produksjonslidelser og sykdom, samt med å utvikle nye molekylære, fysiologiske og atferdsmessige velferdsindikatorer.

En rekke velferdsindikatorer er utviklet og testet i kontrollerte forsøk med laks.

Havforskningsinstituttet har påvist at ryggradsdeformiteter hos oppdrettslaks kan skyldes mineralmangel i bein, og arbeider videre med sammenheng mellom oppdrettsbetingelser og deformiteter. Det er utført omfattende studier av sammenhenger mellom vaksiner og feilutviklinger, og hvordan disse kan unngås. I tillegg er det påvist store velferdsproblemer i oppdrettstorsk i forbindelse med kjønnsmodning og feilslått gyting hos hunnfisk.

Instituttet studerer også hvordan nye fôrtyper basert på alternative fôrråvarer virker inn på helse og velferd hos oppdrettsfisk.

Sykdom og smittespredning i marine miljøer

Kartlegging av de viktigste sykdomsframkallende organismene i havbruk og i ville fiskepopulasjoner av torsk og sild pågår, bl.a. med moderne molekylære metoder. Det er i 2006 påvist nodavirus på torsk. Spredning av lakselus, andre parasitter, virus og bakterier fra havbruksanlegg i norske fjord- og kystmiljøer blir simulert i modellforsøk, og blir også undersøkt i felt.

Instituttet har etablert teknologi og kunnskap for å utvikle vaksiner mot lakselus og nodavirus, og arbeider videre både med grunnleggende immunologi og anvendte studier på sykdomsforebygging og vaksineskader. Kartleggingen av tors­kens og lakeslusas genom er viktige forskningsredskap i dette arbeidet. Smittsomme sykdommer hos marine arter i havbruk og ville bestander, samt sykdom relatert til drifts- og produksjonsforhold er også viktige forskningsområder.

CodGen-prosjektet – kartlegging av torskens genom

Betydelig informasjon om torskens genom er opparbeidet. Prosjektet omfatter genomsekvensering og funksjonelle studier på torsk. Det arbeides med utvikling av genressurser, torskens reproduksjon og immunologi. Det er laget DNA-bibliotek fra en rekke organer fra torsk. Det er etablert metoder for å studere hvordan disse genene blir uttrykt, og disse metodene blir brukt når det gjelder studier av oljeforurensing, fiskevelferd, produksjon av steril fisk, kontroll av kjønnsmodning med lys og optimalisering av stamfiskhold. I kartleggingen av torskens genom er det identifisert gen som er viktige for kjønnsmodning hos torsk, og man har studert hvordan disse genene blir påvirket av oljeforurensing og ulike oppdrettsbetingelser.

Klima, olje og miljø

Mål og prioriteringer

Havforskningsinstituttet har etablert to nye programmer som særlig er innrettet mot miljøutford­ringer som følge av klimaendringer og oljeutvinning. Regjeringens nordområdesatsing, forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og EUs rammedirektiv for vann m.v. aktualiserer behovet for intensivert kunnskapsoppbygging.

Forskningsprogram Klima – Fisk har som mål å varsle endringer i klimaet, og gi kunnskap om hva dette innebærer for produksjon, utbredelse og atferd hos marine organismer. Kunnskap om relasjoner mellom fisk og klima er viktig i ulike typer prosjekter som egnethetsvurdering for havbruk, spredning av smittestoffer, introduserte arter, forurensing, økosystemtilnærming, operasjonell rådgivning, m.m..

Forskningsprogram Olje – Fisk har som mål å få fram mer kunnskap om effekter på fisk og andre marine organismer av utslipp av olje, kjemikalier som nyttes i petroleumsindustrien og av produsert vann. Virkninger av seismiske undersøkelser vil også bli studert. Programmet skal spesielt bidra til at revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten kan baseres på et forbedret kunnskapsgrunnlag. Programmet har også et utvidet mål om å ivareta kunnskapsgrunnlaget for rike og rene kyst- og havområder gjennom å bidra i overvåking og forskning på radioaktivitet og andre miljøgifter. Dette arbeidet er knyttet opp mot miljødatabasen ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Statens Strålevern.

Særlige arbeidsområder Klima – fisk:

• Numerisk modellering – klimasvingninger og klimaprognoser

• Kvantitative sammenhenger mellom klimautvikling og produksjon i havbruk

• Virkninger av klimaendringer på kommersielt viktige bestander

• Virkninger av klimaendringer på lavere nivå i næringskjeden

• Internasjonalt prosjektsamarbeid (Danmark, Island, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Spania, USA, Canada, Japan, Russland)

Særlige arbeidsområder Olje – fisk:

• Simulere effekt av oljeutslipp i hovedgyteområder for torsk og sild

• Studere overlevelsen til egg, yngel og larver versus rekrutterende årsklasser

• Studere langtidsvirkninger på gyte- og oppvekstområder

• Eksperimentelle studier av produsert vanns effekt på rauåte og pelagisk fisk

• Få fram kunnskap om hvordan seismiske undersøkelser virker på tidlige livsstadier av fisk og sjøpattedyr

• Overvåking av fremmedstoffer, i samarbeid med NIFES

Langsiktig grunnleggende forskning for å forbedre forvaltningsrådgivningen

Mål og prioriteringer

Forvaltningsrådgivning må baseres på oppdatert og relevant kunnskap. For å være i forskningsfronten på instituttets kjerneområder er det iverksatt to nye programmer for å frambringe ny viten som fortløpende kan implementeres i rådgivningen.

Økosystem og bestandsdynamikk er innrettet for å forstå mer av svingningene i økosystemene, spesielt i forhold til dynamikken i fiskebestandene. Sentralt i programmet står utvikling og implementering av metoder og modelleringsverktøy for å kvantifisere økosystemets betydning for bestandenes rekruttering, vekst, vandring og utbredelse. Programmet vil arbeide tett opp mot rådgivningsprogrammene for å framskaffe kunnskap og metodikk som er framtidsrettet, men implementerbart innen dagens rådgivningsapparat.

Forskning på biologiske mekanismer i marine økosystem og akvakultur skal produsere ny kunnskap om samspillet mellom marine organismers biologi og ulike miljøfaktorer som grunnlag for bærekraftig høsting i de tradisjonelle fiskerier og innen havbruk. Programaktiviteten vil i stor grad være av eksperimentell art, i hovedsak innen genomikk, populasjonsgenetikk, fysiologi, sansebiologi, immunologi og atferdsøkologi. En framtidsrettet fiskeriforvaltning og -politikk krever langsiktig forskning av høy kvalitet. Utvikling av havbruksnæringen er i stor grad bygget opp gjennom økt forståelse av biologiske mekanismer. Utvikling av slik kunnskap er grunnleggende for en god forvaltningsrådgivning. Gjennom havbruksforskning på enkeltindivider søker instituttet å oppnå synergieffekter ved å relatere den til forståelse av de ville populasjoners biologiske mekanismer. På denne måten vil instituttets forsøksstasjoner også bidra til å bygge opp kunnskap om fisken i havet.

Særlige arbeidsområder – Økosystem og bestandsdynamikk:

• Studere prosesser som påvirker svingninger i bestandene ved hjelp av tredimensjonale numeriske modeller for relevante trofiske nivå og interaksjoner

• Kvantifisere de lavere trofiske nivåers betydning for rekruttering, vekst, vandring og utbredelse hos viktige kommersielle arter

• Utvikle metoder for å bestemme naturlig dødelighet i alle aldersgrupper

• Utvikle metoder for bestandsanslag for å gi bedre råd

• Bruk av kommersielle fangstdata i fiskeriforvaltningen

• Bifangstproblematikk

Særlige arbeidsområder – Biologiske mekanismer i marine økosystemer og akvakultur:

• Kombinere feltdata, eksperimentelle data og modeller for å belyse biologiske mekanismer i marine økosystem

• Utvikle kunnskap om genomer og studere organismer ved hjelp av genomforskning

• Populasjonsgenetisk oppdeling av viktige bestander

• Studere hvordan miljøfaktorer virker på reproduksjon og tidlig utvikling

• Utvikle grunnleggende kunnskap om stressfysiologi og sansebiologi for å lage indikatorer for fiskevelferd

• Utvikle grunnleggende kunnskap om smitteorganismer og smittespredning i marine miljøer for å få kunnskap om forebyggende helse og om sykdom i ville populasjoner

• Etablere grunnleggende kunnskap om vekstprosesser og normalutvikling.

MAREANO

Mål og prioriteringer

Programmets hovedaktivitet er prosjektet MAREANO (Marin arealdatabase for norske hav- og kystområder) hvor Havforskningsinstituttet har den koordinerende ledelse. MAREANO utføres i samarbeid med Statens kartverk/Sjøkartverket og Norges geologiske undersøkelse. Målet er å legge grunnlag for forvaltning av biologisk mangfold og følsomme habitater, og å bedre kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning av norske kyst- og havområder og fremme kunnskapsbasert, bærekraftig utnyttelse av ressursene.

Dette gjøres ved å kartlegge havbunnen og bunnorganismene, og utvikle en arealdatabase om havbunnens biologiske, fysiske og kjemiske miljø. Kartleggingen har hovedvekt på fordeling av naturresurser, biologisk mangfold, følsomme habitater, fiskerieffekter, sedimenttyper og organiske miljøgifter.

I 2008 vil MAREANO fortsette kartleggingen i de prioriterte områdene i Barentshavet. Kartklienten vil videreutvikles for å tilby ny funksjonalitet og tilgang til mer informasjon. I instituttets MAREANO-program inngår også annen havbunnvirksomhet.

Særlige arbeidsområder MAREANO:

• Fortsette kartleggingen i de prioriterte områdene i Barentshavet

• Naturtypekartlegging i kystsonen

• Kartlegging av svamper og korallrev

• Delta i EU-nettverk for biodiversitet

Resultater 2006-2007

MAREANOs kartleggingsfase én har som mål å dekke det sørlige Barentshavet inkludert Lofoten og Vesterålen innen utgangen av 2010. Prioriterte områder er Eggakanten, Tromsøflaket, Troms II og Nordland VII.

MAREANO har i 2006 og 2007 kartlagt bunnforhold og biologisk mangfold på deler av Tromsøflaket samt sektorene Troms II og Nordland VII. Ny basiskartlegging av dybdeforhold er også utført i området. Tidligere innsamlede multistråledata er sammenstilt og gjort tilgjengelig på MAREANO-web sammen med de første havbunnskartene fra Tromsøflaket. Driftsansvaret for MAREANOs webportal ble overført til Havforskningsinstituttet fra februar 2007. Tidligere innsamlede data ved Havforskningsinstituttet er i nå tilrettelagt for presentasjon på MAREANO-web. I forbindelse med MAREANO-web er det utviklet en kartklient for presentasjon av geografisk informasjon. Klienten tilbyr ett grensesnitt med forhåndsdefinerte tema og ett grensesnitt med valgfrie tema. Informasjonen i de ulike temaene hentes fra de respektive data- og informasjonsleverandørene i prosjektet. Det gjøres kartlegging med spesielt fokus på korall- og svampforekomster i det østlige Barentshavet. I tillegg er det etablert et kartleggingsområde i Sørøysund hvor det foretas naturtypekartlegging.

Budsjettforslag 2008

Budsjettforslag 2008

Mål og prioriteringer

Forskningsfartøyene skal være plattform for forsk­ning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt, og driften skal være best mulig koordinert og kosteffektiv

• Forskningsfartøyene skal gi et veltilpasset tilbud for å kunne gjennomføre Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens virksomhet på sjøen

Samarbeidet med andre institusjoner om nasjonal toktkomité og felles instrumentpool videreføres.

Samarbeidet med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet "Jan Mayen” videreføres. Det er et mål å inngå ytterligere samdriftsavtaler.

Resultater 2006-2007

Samarbeidet som ble etablert i 2005 ved opprettelsen av en nasjonal toktkomité og instrumentpool hvor de fleste eiere og brukere av forskningsfartøyer deltar, er videreført i arbeidet med en nasjonal fornyelsesplan for forskningsfartøyer.

Regjeringen varslet i nordområdestrategien at behovet for isgående forskningsfartøy skulle utredes nærmere. Som en oppfølging av dette ble det i februar 2007 satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard, Norsk Polarinstitutt, Forsvarets forskningsinstitutt og Oljedirektoratet. Arbeidsgruppen fikk som mandat å utrede faglige behov for isgående forskningsfartøykapasitet, fordeler og ulemper med ulike alternativer for å dekke behovet for isgående fartøy, eierskapsforhold, driftsforhold med mer. Arbeidsgruppen la fram sin rapport medio juni 2007. Arbeidsgruppens utredning vurderes nå av en styringsgruppe sammensatt av berørte departement.

Budsjettforslag 2008

Program for trygg sjømat

Mål og prioriteringer

Forskning på området trygg sjømat bidrar til å sikre trygg produksjon av oppdrettsfisk når det gjelder fremmedstoffer og tilsetningsstoffer i fôr og fôrråstoffer. Forskningen skal også gi kunnskap om hva som er riktige nivåer av næringsstoffer i fôr, samt sikre oppdatert kunnskap om mikroorganismer og parasitter i sjømat som er kvalitetsreduserende og som smitter mellom mennesker.

Økende oppmerksomhet om miljøgifter og andre fremmedstoffer har gitt behov for å drive balansert helserisikovurdering som tar hensyn til både positive og eventuelle negative komponenter i sjømaten. Det legges vekt på forskning på problemstillinger knyttet til etisk og trygg produksjon av oppdrettsfisk når det gjelder fremmedstoffer, tilsetnings- og næringsstoffer i fôr og fôrråstoffer som kan påvirke miljø, fiskehelse og mattrygghet.

Videreutvikling av forskningsverktøy for biomarkører etter eksponering av fremmedstoffer og dyremodeller for vurdering av effekt av fremmedstoffer hos fisk er viktig kunnskap for nasjonale og internasjonale risikovurderinger av fremmedstoffer i både fôr og mat. Prioriterte forskningsområder er fremmedstoffene kvikksølv, bromerte flammehemmere, PCB (polyklorerte bifenyler) og PFOS (polyfluoroktansulfonat), og deres interaksjoner med næringsstoffer inklusivt selen, jod og omega-3-fettsyrer.

Kveis har fått mye oppmerksomhet i internasjonale markeder, og har gitt negativ oppmerksomhet knyttet til norsk fisk. Mulige årsaker til økning av kveis skal kartlegges, som for eksempel klimaendringene og bestandsøkningen av ulike marine pattedyr i Nordøst-Atlanteren.

Resultater 2006 – 2007

Den gjeldende øvre grenseverdi i EU for plantevernmidlet endosulfan i fiskefôr er basert på giftighet ved vanneksponering, og ikke eksponering gjennom fôret som er den mest relevante ruten. Nåværende grenseverdi hindrer bruken av visse vegetabilske råvarer i fiskefôr. Det pågår tre fôringsforsøk for å undersøke giftighet av endosulfan hos laks eksponert via fôret.

Japanske myndigheter har satt et nytt maksimumsnivå for BHA (butylhydroksyanisol), en syntetisk antioksidant som er brukt i fôr og mat. Det finnes lite informasjon om BHA-nivåer i matvarer og overføring av BHA fra fôr til animalske produkter. Det er derfor utført et fôringsforsøk for å undersøke overføring av BHA fra fôr til oppdrettslaks. Forsøket viste at BHA sannsynligvis ikke akkumuleres, på grunn av rask omsetning i fisken. Etter to ukers sulting var ikke BHA målbart i fiskefiletene eller leverprøvene. I Norge skal oppdrettslaks ikke fôres de siste to ukene før slakt til konsum. Japans foreslåtte maksimumsnivå vil derfor ikke medføre begrensninger for norsk oppdrettslaks med dagens havbruksvilkår.

NIFES har sekvensert og identifisert flere av de genene som aktiveres når fisk blir stresset. Dette kan bidra til å finne ut hvordan fisken blir påvirket når den utsettes for ulike miljøgifter. Endring i genuttrykket brukes da som en biomarkør. En biomarkør er en biologisk respons på en ytre påvirkning i en organisme. NIFES har utviklet et verktøy for å undersøke uttrykket av flere hundre gensekvenser samtidig.

NIFES arrangerte i 2006 en workshop om parasitten kveis. Målet var å etablere et internasjonalt samarbeid for å studere langsiktige tendenser når det gjelder forekomst av kveis i våre kommersielt viktigste fiskeslag i Nordøst-Atlanteren. Mikroorganismer som gir sykdom er en vesentlig årsak til kvalitetsreduksjon på sjømat. NIFES har videreført forskningen på smittestoffer og den kvalitetsreduksjon disse kan gi for oppdrettsfisk og villfanget fisk. Særlig er det fokus på Listeria monocytogenes i sjømat fra havbruk og pelagisk fiskeri. Det er så langt undersøkt over 1000 prøver av fisk, produk­sjonsvann og produksjonsmiljøet gjennom hele kjeden. Informasjonen fra prøvetakingen kan gi indikasjoner på mulige smitteveier for bakterien under fangst og produksjon. Gjennom aktivt samarbeid med næringsaktørene er det gitt råd om hygienearbeid for å sikre trygg sjømat og øke verdien av råvarene.

Plankton som antarktisk krill, arktisk krill og arktisk amfipode er naturlig og viktig føde for mange villfiskbestander. Artene er rike på proteiner, og kan være egnet som mel til fiskefôr. Nye forskningsresultater viser at fôrråstoffene inneholder en god balanse av næringsstoffer som ivaretar fiskens vekst og omsetning, samtidig som de virker appetittstimulerende. NIFES har ikke funnet skadelige effekter hos verken torsk, laks eller kveite som ble gitt fôr med disse råvarene. Analyser viser imidlertid at planktonmel kan inneholde høye konsentrasjoner av uønskede stoffer, noe som kan gi utfordringer ved bruk av slike råvarer i fôr med hensyn til EUs grenseverdier. Siden fisken ikke lagrer de uønskede stoffene i fileten, er det mulig at regelverket legger unødvendige begrensninger på bruken av enkelte plankton i fiskefôr.

Program for sjømat og helse

Mål og prioriteringer

Forskningen i program for sjømat og helse bidrar til å dokumentere helseeffekter ved inntak av sjømat, og fremskaffer kunnskap om interaksjoner mellom de helsefremmende og de uønskede stoffene. Dette er viktig kunnskap for å sikre at det er en balansert vurdering av sjømaten som danner grunnlaget for myndighetenes anbefalinger om sjømatinntak, både nasjonalt og internasjonalt. Dokumentasjon av helsefremmende effekter ved inntak av sjømat vil synliggjøre betydningen av sjømat i den nasjonale mat- og ernæringspolitikken. Denne kunnskapen vil være sentral i oppfølgingen av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011.

NIFES vil rette særlig oppmerksomhet mot å bidra til å dokumentere de samlede helseeffektene av sjømat i kostholdet, og om sjømat kan forebygge og hemme utviklingen av livsstilsykdommer. Instituttet vil fokusere på interaksjoner mellom marine omega-3-fettsyrer og kvikksølv, og studere betydningen av sjømat for å forebygge fedme, beinskjørhet og diabetes. NIFES vil også fokusere på sjømat i forbindelse med ernæring og læring hos barn og ungdom. Instituttet tar sikte på å gjennomføre spiseforsøk med sjømat hos utvalgte grupper av barn og unge for å kartlegge om sjømat kan bidra til økt konsentrasjonsevne og bedre læring. All forskning vil bli gjennomført i nært samarbeid med nasjonale og internasjonale forsk­ningsmiljøer, helseforetak og næringsaktører i generiske dokumentasjonsprosjekter.

Resultater 2006-2007

Sjømat inneholder en rekke viktige næringsstoffer, som flerumettede omega-3-fettsyrer, vitaminer, sporelementer og proteiner. Dokumentasjon av de helsefremmende effektene ved å spise sjømat er et viktig bidrag for å nå mål om økt inntak av fisk og annen sjømat. Nylig har næringsstoffene blitt inkludert i databasen Sjømatdata, slik at man enkelt kan finne innholdet av næringsstoffer i de viktigste artene våre.

Det er i en rekke studier vist at den helsemessige gevinsten er betydelig ved et regelmessig inntak av fisk. En artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening belyser noen av de viktigste positive helseeffektene av å inkludere fisk i kostholdet.

Et forskningsprogram ved NIFES har utviklet en ny analysemetode av stoffet prostaglandin E2 (PGE2). Prostaglandin er et signalmolekyl som er involvert i en rekke viktige reaksjoner i kroppen vår, og som er forhøyet ved en rekke livsstilsykdommer. Inntak av sjømat rik på marine omega-3-fettsyrer påvirker dannelsen av prostaglandin, og vi er nå i stand til å kunne kartlegge hvordan inntak av sjømat påvirker nivåene av prostaglandin.

NIFES formidler kunnskap om helseeffekter av sjømat.

Program for akvakulturernæring

Mål og prioriteringer

I programmet arbeides det med ernæring hos fisk, og med alternative fôrråvarer, inkludert genmodifiserte råvarer. Resultater fra forskningen er viktig for nasjonale og internasjonale myndigheter i utformingen av regelverk. Kunnskapen skal også bidra til å sikre en bærekraftig forvaltning av havbruksproduksjonen.

Planteråstoff blir mer og mer aktuelle som råvarer i fiskefôr. Som et ledd i å avdekke ernæringsmessige fordeler og ulemper ved bruk av slike alternative fôrråvarer prioriteres arbeid med primærcellekultur. Det skal studeres hvordan protein og fett virker inn på hverandre i fiskekroppen, og hvordan genmodifiserte proteinråvarer virker inn på fisken.

Feilutvikling hos marine larver i havbruk er et problem, og det prioriteres videre arbeid med stamceller for å finne mekanismer som påvirker fiskens utvikling. Dette legger grunnlag for å forstå hvordan fettsyrer og vitamin A påvirker omsetningen av næringsstoffer i fisken og fiskens utvikling. Metodene for mekanismestudier (funksjonell genomforskning) skal videreutvikles, og brukes på marine larver og modellfisk (sebrafisk).

Dødeligheten for torskelarver i havbruk er høy, noe som kan ha sammenheng med at torskelarver ved startfôring får for lite av flere mineraler. Forsk­ning på mineralbehov hos torskelarver og stamfiskernæring er prioriterte områder i 2008.

Resultater 2006-2007

Tradisjonelt har fiskefôr bestått av fiskemel og fiskeolje produsert av råvarer fra fiskeriene. I dag kan fiskefôr inneholde alternative fôrråvarer som planteoljer, plantemel, genmodifiserte råvarer og plankton, spesielt krill.

Planteproteiner har en annen aminosyresammensetning enn fiskemel, og vil gi et fôr med en annen næringsstoffsammensetning. NIFES har utviklet et nytt fôr som kan brukes til å bestemme laksens behov for enkeltnæringsstoffer, hvordan de omsettes og lagres og hvordan de påvirker fiskens uttrykk av gener. Planteproteiner inneholder ofte lite av aminosyren lysin. Testfôret har vist at oppdrettslaks trenger 30 pst. mer lysin enn dagens anbefalinger. For lite lysin i fôret førte til fettakkumulering hos laksen, noe som er et kjent fenomen hos pattedyr.

Fôr som inneholder mye planteolje og lite fiskeolje vil inneholde lave mengder av de langkjedete omega-3-fettsyrene. Ny forskning fra NIFES viser at atlantisk laks som spiser slikt fôr utnytter de langkjedete omega-3-fettsyrene noe mer effektivt i forhold til innholdet i fôret. Samtidig lagres mer av de verdifulle fettsyrene fra fôret i fileten. Dette gir en mer bærekraftig utnyttelse av de verdifulle og begrensede marine omega-3-fettsyreressursene. De biokjemiske endringene gjenspeiler seg i hvordan genene uttrykker fettopptaks- og forbrenningsproteiner.

Stamfisk av oppdrettstorsk kan bli ernæringsmessig utarmet. NIFES har kartlagt ernæringsstatus hos stamfisk av oppdrettstorsk, og sammenlignet denne med ernæringsstatus hos villfisk. Resultatene vil gjøre NIFES i stand til å gi anbefalinger om hvilke næringsstoffer som må være tilstede i fôret, i hvilken kjemisk form og i hvilken konsentrasjon de bør være for å forhindre utarming av stamfisk. Ny forskning hos NIFES har også vist at torskelarver ved startfôring får for lite av flere mineraler som kan være viktige for larvens overlevelse.

Ny forskning på effekten av å bruke genmodifiserte planteråvarer i fiskefôr har vist at laksens vekst, fordøyelse og lagring av næringsstoffer er like god enten fisken spiser soya og maisråvarer som er genmodifisert eller ikke. Funn tyder likevel på at fiskens immunforsvar reagerer på genmodifiserte råvarer. Resultatene er foreløpige, og mer forskning trengs for å identifisere hvilke mekanismer i fisken som endres som følge av å spise genmodifisert fôr.

NIFES har utviklet celle- og sebrafiskfasiliteter. Dette gjør NIFES i stand til å utføre modellstudier som minimerer behovet for kostbare storskalaforsøk og bruk av forsøksdyr.

Program for dokumentasjon og overvåking

Mål og prioriteringer

Miljødatabasen har som målsetting å etablere sikre og nøytrale langtidsserier av data om fremmedstoffer i fisk og annen sjømat, og å etablere basisverdier for fremmedstoffer i viktige arter av fisk og sjømat for å kunne gi råd om overvåkingsstrategier.

Overvåking i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten prioriteres i tråd med St.meld. nr. 8 (2005-2006). NIFES prioriterer også arbeid med utvikling av forvaltningsplan for Norskehavet.

Hvis norske sjømatprodukter skal styrke og befeste sitt renommé som kvalitetsprodukter, må Norge vise til et dokumentasjonsnivå med hensyn til fremmedstoffer som er tilfredsstillende for alle relevante formål.

NIFES vil fortsette utviklingen av analysemetoder for å kunne øke omfanget av dokumentasjon av fremmedstoffer i sjømat. Samarbeidet med Havforskningsinstituttet vil videreutvikles.

Resultater 2006-2007

I 2006 og 2007 er følgende arter inkludert i miljødatabasen på stikkprøvebasis: Torsk (muskel og lever), sei (muskel og lever), gapeflyndre, nordsjøsild, norsk vårgytende sild, makrell, laks, uer, rødspette, reker og pigghå. Artene ble tatt både i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Resultatene for 2006 viser nivåer som er tilfredsstillende i forhold til EUs øvre grenseverdier der EU har slike. Resultatene for torskelever viste en betydelig variasjon i innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB fra svært lavt til ganske høyt. EU har foreløpig ikke satt noen grenseverdier for dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever.

Oppfølgingsundersøkelser i 2006 av kvikksølv i blåkveite fra norske farvann, basert på nederlandske rapporter om høye funn av kvikksølv i blå­kveite fra Barentshavet, avslørte at variasjonen av kvikksølv i blåkveite fra norske farvann var mye større enn analysene fra Norskehavet i 1999 viste. Overvåking basert på stikkprøver viser seg således ikke å være tilstrekkelig til å få god nok kunnskap om status for fremmedstoffsituasjonen i arter som blåkveite.

NIFES gjennomførte for tredje år på rad en innsamling av fisk rundt u-båten U-864 utenfor Fedje. Den inneholdt trolig en last på mellom 60 og 70 tonn kvikksølv da den gikk ned, og en del av dette finnes nå i sedimenter rundt vraket. Data for utviklingen av kvikksølvinnholdet i fisk i ulike avstander fra vraket viser en overkonsentrasjon av kvikksølv, spesielt i stasjonære arter som lange og krabbe fanget i området rundt vraket.

I august 2006 ble NIFES gjort kjent med at det var funnet høye verdier av kadmium i kjønnskjertler (gonader) av kamskjell som var høstet i området Sula/Bogøya i Sør Trøndelag og eksportert til Tyskland. Kadmiumverdiene, som ble funnet av et tysk laboratorium, oversteg EUs øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våt vekt. Mattilsynet besluttet å få kamskjell fra dette området analysert for kadmium. Det ble analysert kamskjell fra fire lokaliteter fra dette området, og gjennomsnittsinnholdet av kadmium i gonader av kamskjell fra disse områdene ble funnet til 0,21 mg/kg våt vekt. De forhøyede verdier rapportert fra Tyskland skyldes at vev fra fordøyelseskjertel har forurenset gonadevevet enten ved disseksjon eller ved frysing. Fordøyelseskjertelen fra kamskjell har meget høyt kad­mium­innhold, og det betyr at hele kamskjell ikke bør spises.

Samarbeidet med Havforskningsinstituttet er formalisert på områdene prøvetaking og analyser. For 2007 blir de fleste prøvene som inngår i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Miljødatabasen innsamlet av Havforskningsinstituttet.

NIFES er ansvarlig for et prosjekt for kartlegging av fremmedstoff i sild, som er finansiert over kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak og ved tilskudd fra Norges Sildesalgslag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Budsjettforslag for 2008

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål og prioriteringer

Norges forskningsråds satsing på marin FoU har som hovedmål å framskaffe kunnskap for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser. Målet er at Norge skal være i kunnskapsfronten innenfor marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende. Kunnskapsbehovene i marin sektor spenner fra grunnleggende forskning til strategisk og anvendt forsk­ning.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd vil bidra til

• å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for en bærekraftig høsting av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskningen sikrer et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• å utvikle kunnskap om mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd og bidra til verdiskaping gjennom kunnskap om handelspolitiske rammebetingelser og forbrukskrav

• at havbruksforskningen styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og sikrer en bærekraftig forvaltning

• at den markeds- og industrirettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling

• at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren, og bidrar til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Det skal legges til rette for at Fiskeri- og kystdepartementets sektoransvar for både den grunnleggende, strategiske og den brukerstyrte forskningen innenfor departementets ansvarsområde blir godt ivaretatt. Samhandling og forskning i skjæringsfeltet mellom programmer og virkemidler er også viktig. I tillegg er det nødvendig å etablere gode koblinger til områder som er sentrale for utvikling av marin sektor, men som budsjettmessig ikke hører under Fiskeri- og kystdepartementet.

Den aktiviteten Norges forskningsråd finansierer med midler fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å supplere og støtte opp om aktiviteter som drives ved forskningsinstitutter innenfor departementets ansvarsområde. Midlene skal styrke den forvaltnings- og næringsrettede FoU-aktiviteten i tråd med prioriteringene i forskningsmeldingen og Fiskeri- og kystdepartementets strategier.

EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er den største arenaen for internasjonalt samarbeid for norske FoU-miljøer. Forskningssamarbeidet i Europa tillegges stor vekt, og skal følges opp på det marine og maritime området. Norske aktører har hatt stor suksess med søknader innen marine temaer i 6. rammeprogram. Marine temaer har fått vesentlig plass i satsingsområdene innenfor det 7. rammeprogrammet.

I USA og Canada finnes noen av verdens ledende forskningsmiljø på det marine området. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd fortsatt følge opp forsk­ningssamarbeidet med Nord-Amerika. Dette samarbeidet ble etablert i 2005 med bakgrunn i regjeringens USA-strategi, og innbefatter fôr og ernæring, helse, rømming og genomforskning.

Forskningssamarbeid med India om fiske- og dyrevaksiner ble satt i gang i 2007, og videreføres i 2008. Forskningssatsingen skal bidra til en styrket havbruksnæring og bedre dyrehelse i India og i Norge. Samarbeidet legger også til rette for at oppdagelser og produkter kan utvikles videre og markedsføres gjennom produksjonssamarbeid mellom de to landene.

Fra og med 2006 er det etablert en ny programstruktur, og ansvaret for de marine forskningsområdene er i hovedsak lagt til fire nye programmer:

• Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

• Areal- og naturbasert næringsutvikling (AREAL)

• HAVBRUK – en næring i vekst

• Havet og kysten.

Disse programmene følger opp prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning både når det gjelder forskningsbasert nyskaping og innovasjon, og tematisk innenfor Hav, Mat og Helse. Programmene viderefører mange av temaene fra de tidligere verdikjedeprogrammene, men de adresserer også nye kunnskapsbehov.

I tillegg inngår aktiviteter med relevans for fiskeri- og havbrukssektoren i andre programmer i Norges forskningsråd, herunder flere av de store programmene og kommersialiseringsprogrammet FORNY.

De prioriterte programmene og satsingsområdene i 2007 videreføres i 2008.

Forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene prioriteres. Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets sektoransvar er dette særlig aktuelt innenfor forskningsprogrammene Havet og kysten, HAVBRUK – en næring i vekst, NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge og Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF).

For å styrke den helhetlige marinøkologiske forståelsen og møte utfordringene som er knyttet til forvaltning av kystsonen, skal det innenfor Fiskeri­- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd settes i gang en fireårig satsing på fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden. Havforskningsinstituttet vil være en sentral institusjon i dette arbeidet. Satsingen har en totalramme på 15 mill. kroner fordelt på fire år.

Forskning på problematikken rundt nedbeiting av tare vil prioriteres i Norges forskningsråds virksomhet i 2008.

Nærmere omtale av forskningsprogrammer

Areal- og naturbasert næringsutvikling (AREAL) (2006-2011)

Programmet skal utvikle kunnskap som er til nytte for næringsetablerere i tilknytning til primærnæringene, med fokus på å fremme tilleggsnæringer og bidra til innovasjoner. Programmet skal også utvikle kunnskap for fiskeri, havbruk, reindrift og landbruk når det gjelder handels­politikk, næringspolitikk og offentlig virkemiddel­bruk.

HAVBRUK – en næring i vekst (2006-2015)

Programmet er ett av Norges forskningsråds sju Store programmer, og har som mål å sikre og videre­utvikle det faglige grunnlaget for en markedsrettet, miljø- og ressursvennlig produksjon av akvatiske organismer i hele verdikjeden fram til markedet.

Havet og kysten (2006-2015)

Programmet skal framskaffe ny kunnskap om havets økosystem, samt utvikle teknologi, metodikk og modeller for økosystembasert forvaltning. Programmet er svært sentralt for Forskningsrådets nordområdesatsing.

Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) (2002-2009)

Programmet er rettet inn mot å bidra til å realisere regjeringens offensive satsing på maritim virksomhet (MARUT). Temaene Sjømatleverandøren og Kaldklima­spesialisten er i særlig grad relevant for Fiskeri- og kystdepartementet.

Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land (2006-2011)

Programmet skal styrke innovasjon, lønnsomhet, verdiskaping og markedsinnretning for norsk matproduksjon i et hjemmemarked og i et internasjonalt marked. Programmet skal også bidra med forskningsbasert kunnskap for matforvaltningen.

NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge (2004-2013)

Programmet er ett av Norges forskningsråds sju Store programmer, og skal gi ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling og effekter av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer for norsk fiskerinæring, fiskeriforvaltning og -politikk er sentralt i programmet.

Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) (2007-2013)

Program­met har som mål å bidra til å redusere næringslivets avstandskostnader, bidra til å overføre gods fra veg til sjø og bane og bidra til utvikling av smartere transporter og dermed sikker, mer miljøvennlig og effektiv transport. Programmet retter seg inn mot forsknings­utfordringer innenfor næringslivets avstands- og tidskostnader, integrerte forsyningstjenester og smartere transporter og bruk av IKT i transport og logistikk.

Kommersialisering

Program for kommersialisering av FoU-resultater (FORNY) er et tilbud til universiteter og høyskoler og FoU-instituttene for å stimulere til kommersialisering av forskningsresultater. Fiskeri- og kystdepartementets bidrag er øremerket prosjektutvikling og verifisering av teknologiske konsepter.

Andre programmer og satsinger innenfor marin og maritim sektor

Programmet Etikk, samfunn og bioteknologi avsluttes i 2007. Norges forskningsråd vil finansiere ELSA-forskning knyttet til bioteknologi og nanoteknologi i 2008.

Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) avsluttes i 2007, men forskningen videreføres i 2008 for å kunne gå dypere inn i utvalgte problemstillinger knyttet til kunnskap/læring fra havarikommisjoner, sårbarhet/sikkerhet, farlig gods og risiko­persepsjon/trygghet.

Programmet Strålevern og radioaktiv avfallshåndtering videreføres også i EUs 7. rammeprogram, og har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for bedre beskyttelse mot stråling.

Basisbevilgninger

Dagens struktur for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene videreføres i 2008 i påvente av et nytt finansieringssystem og tildelingsregime for basisbevilgninger til instituttene og nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd gjøre de nødvendige tilpasninger i forbindelse med etableringen av NOFIMA AS fra 1. januar 2008.

Resultater 2006-2007

Det er lagt vekt på å ta ut merverdien av å se Fiskeri- og kystdepartementets midler i sammenheng med andre offentlige og private midler til forskning og utvikling. De tre næringsrettede virkemiddelaktørene Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA har inngått en samarbeidsavtale for 2005-2007, og det er blant annet samarbeidet innenfor marin og maritim sektor, matsektoren og nordområdene. Ordningen med Forskningsrådets regionale representanter er videreført, og det er lagt enda sterkere vekt på hvordan Forskningsrådet kan spille sammen med det regionale nivå og være mer synlige på den regionale arena for å få til økt FoU i næringslivet og i FoU-institusjoner som er relevante for næringslivet i regionene. Forsk­ningsrådet har også arbeidet for å få til et best mulig samarbeid med Fiskeri- og havbruks­næringens forskningsfond, og det har vært arbeidet videre med å koordinere innsatsen rettet mot næringen.

Etter at skattefradragsordningen SkatteFUNN ble aktiv fra andre halvdel av 2002, har marine prosjekter utgjort en viktig del av prosjektporteføljen.

Norges forskningsråds åtte verdikjedeprogrammer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet ble avsluttet ved utgangen av 2005. Som et ledd i resultatformidlingen og for å markere slutten på program­perioden ble det høsten 2006 gitt ut en rapportsamling fra programmene under tittelen ”Bærekraft og innovasjon i blått og grønt”. Rapportsamlingen bidrar til å synliggjøre hvilken rolle forskning og utvikling har for innovasjon og verdiskaping i primærnæringene, og for en bærekraftig ressursutnyttelse. I alt ble det gjennomført forskning for nærmere 2 mrd. kroner fordelt på nesten 1400 prosjekter i disse programmene.

Norges forskningsråd har i 2006 hatt fokus på marin verdiskaping, og på å øke næringslivets FoU-innsats og bruker­finansieringen av forskningsprogrammene. I 2006 ble om lag 60 mill. kroner bevilget til brukerstyrte prosjekter innenfor forskningsprogrammene, det vil si prosjekter i kontrakt med bedrifter og organisasjoner i fiskeri- og havbruksnæringen. Disse midlene utløste en bevilgning på vel 130 mill. kroner fra andre kilder, hovedsakelig fra næringen selv, slik at totalt prosjektomfang for de brukerstyrte prosjektene var om lag 190 mill. kroner. Også Forskningsrådets bevilgninger til prosjekter i kontrakt med FoU-institusjonene utløser forskningsmidler fra andre kilder. Dette er offentlige midler bevilget av flere departementer direkte til institusjonene, men også betydelige beløp fra næringslivet, spesielt i kompetanseprosjekter med brukermedvirkning.

Det har vært økt oppmerksomhet om kommersialisering av forskning, og Fiskeri- og kystdepartementet gikk i 2006 for første gang inn med en bevilgning til programmet FORNY som har økt verdiskaping i Norge gjennom kommersialisering av forskningsresultater som hovedmål. Midlene fra Fiskeri- og kystdepartementet har inngått i FORNYs verifiseringsmidler. Disse midlene brukes for å styrke fiskeri- og kystrelaterte prosjekter hos kommersialiserings­aktørene gjennom å teste at teknologien fungerer.

Markeds- og industrirettet forskning

Med støtte fra Matprogrammet gjennomføres prosjekter som skal kartlegge forbruker­preferanser i Russland med bakgrunn i de økonomiske og sosiale endringene som har funnet sted de siste årene. I utlysningen for Arealprogrammet i 2006 ble handelspolitikk og internasjonale avtaleregimer prioritert. Nye prosjekter startes opp i 2007. Matpolitikk og handel med mat er et følsomt politikkområde internasjonalt, og det er i gang studier av Norges muligheter og posisjoner i den sammenheng. Det er i gang flere prosjekter som skal gi ny kunnskap til WTO-prosessene, herunder prosjekter som analyserer handelsbarrierer som norsk fiskeeksport møter. Innenfor markedsforskning avsluttes nå et større prosjekt som har studert strukturelle endringer i det europeiske detaljistmarkedet for laks, samt vurdert tiltak og strategier for å møte superkjedenes krav. Et annet prosjekt undersøker det europeiske markedet for oppdrettstorsk, og i hvilken grad forventet vekst i tilgang på oppdrettstorsk vil påvirke etterspørselen etter oppdrettslaks og villfanget torsk.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• To sentrale prosjekter innenfor handelspolitikk er avsluttet: Eksportutvalget for fisk og Norsk Utenrikspolitisk Institutt har levert analyser og modeller til fiskerimyndigheter og næring fra et prosjekt om globale utfordringer for fiskeri­næringen. SNF/Handelshøyskolen i Bergen har arbeidet med økonomiske konsekvenser av internasjonale handelsbarrierer for laksenæringen. Prosjektene viser at fiskerinæringen møtes med et omfattende sett av formelle og uformelle handelsbarrierer. I tillegg til de handelspolitiske barrierene kan markeds- og kundeinvesteringer, fravær av eller svake nettverk samt risiko knyttet til hvordan markeder fungerer oppleves som barrierer. Virkningene er sammensatte og nyanserte, og rammer ikke bare eksportør, men også industri og forbrukere i importland. I laksenæringen og fiskeindustrien fører handelshindringene ofte til direkte investeringer i andre land.

Sjømat og human ernæring

Matprogrammet har lagt vekt på prosjekter der sjømat og mat fra landbruket har felles utfordringer. Problemstillinger det arbeides med er nye løsninger innenfor superkjøling, utvikling av en hurtigmetode for bestemmelse av dioksin i råvarer, fôr og matvarer basert på immunologiske metoder, å øke kunnskaps­basen knyttet til listeria i fiskeprodukter og automatisk kvalitetskontroll av fiskefileter ved hjelp av bildespektroskopi. I nye utlysninger av midler innenfor den forvaltningsrettede forskningen er innspill fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet vektlagt.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Forskere ved Universitetet i Bergen har vist at fiskeoljer og hydrolysert fiskeprotein i kombinasjon reduserer kolesterol i blodet til rotter mer enn hver komponent alene skulle tilsi. I tillegg er det vist at den modifiserte fettsyren TTA sammen med fiskeolje og fiskeprotein hadde en lignende effekt. Resultatene indikerer at fiskeolje og fiskeprotein i kombinasjon med fettsyren TTA har en helsefremmende effekt. Resultatene viser også at den modifiserte fettsyren TTA hemmer utvikling av kreft i rotter.

Fiskehelse og fiskevelferd

Det er gitt prioritet til forskning om tapsbringende sykdommer, både smittsomme sykdommer og produksjonsrelaterte sykdommer. Dette inkluderer forskning om sykdomsfremkallende egenskaper hos bakterier, virus og parasitter, samt om epidemiologi og metoder der nye molekylærbiologiske teknologier inngår. Det er framskaffet ny kunnskap som er viktig for forståelsen av virusinfeksjoner hos fisk generelt, om viktige immunmekanismer ved infeksjon med IPN-virus og om infeksjon med PD-virus (pankreas disease). Det er utviklet ny metodikk for å kunne studere immunmekanismer og for viruspåvisning. Dette vil kunne anvendes i både forskning, forvaltning og ved utvikling av vaksiner mot de aktuelle infeksjonene. Forbrukerne er i økende grad opptatt av etikk og velferd knyttet til matproduksjon, og det er satt i gang forskning på en rekke områder knyttet til fiskevelferd. Denne forskningen vil bidra til økt innsikt i hvilke påvirkninger fisken utsettes for, hvordan den reagerer på stress og hva som kan gjøres for å motvirke stress.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• I et prosjekt ved SINTEF Fiskeri og havbruk er det lett etter gunstige bakterier som beskytter mot sykdomsfremkallende mikroorganismer. Flere tusen bakterier fra havbruksanlegg og villfisk er isolert ved hjelp av robotiserte teknikker for å studere ulike egenskaper. De mest lovende bakteriene er deretter testet på torskelarver. Enkelte av bakteriene ga økt overlevelse i laboratorietestene. Disse er gode kandidater for bruk i torskeyngelproduksjon for å gi positive helseeffekter. Utskifting av bakteriefloraen hos fiskelarvene vil være en spesielt gunstig framgangsmåte. Før disse bakteriene kan tas i bruk er det nødvendig med ytterligere testing gjennom fiskeforsøk. Det er også nødvendig å finne fram til en metode for å tilføre fiskelarvene de levende bakteriene.

• Yngelproduksjon av torsk er preget av høy dødelighet, delvis forårsaket av hissige bakterier. For å redusere dødeligheten kan en mulig strategi være å stimulere det naturlige immunsystemet. Ved Norges fiskerihøgskole er det gjennomført forsøk for å studere virkningen av immunstimulanter på forskjellige immunparametere, vekst og overlevelse. Forsøkene viser at glukan fra mikroalger ser ut til å egne seg som immunstimulant i torsk. Glukan i fôr har potensial til å gi økt overlevelse og vekst i en kritisk fase for torsken.

Ressursforskning

Arbeidet med å utvikle metoder og modeller som gir en mest mulig sikker bestandsestimering og effektiv overvåking av de marine ressursene er videreført. Det er blant annet satt i gang flere prosjekter med fokus på interaksjoner mellom økosystemer og fiskebestander, bærekraftig fangst av marine ressurser og turistfiske og dets betydning for kystfisket. Det er gjennomført telletokt for vågehval. Forskningssamarbeidet med Grønland er fulgt opp, og Norges forskningsråd har ivaretatt koordinering og kvalitetssikring av prosjektene innenfor dette samarbeidet. Innenfor feltet arealplanlegging og arealforvaltning er det gjennomført prosjekter innenfor temaer som rettsspørsmål i sjøområder, kystsone­forvaltning, konflikter og konflikthåndtering samt reguleringsmodeller i kystfisket.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Forskere ved NTNU har studert ulike forhold omkring utnyttelsen av zooplankton (raudåte). Økologiske effekter av fangst av raudåte har stått sentralt i det ressursbiologiske arbeidet, med fokus på utvikling og bruk av matematisk modellering. Når det gjelder håndtering og konservering, har karakterisering og stabilisering av fangsten hatt fokus fordi raudåtas egne enzymer raskt begynner en egennedbrytning. Arbeidet med å optimalisere prosesser for tørking av fangst for anvendelse i fiskefôr er gjennomført, og det er utviklet en tørkeprosess som gir produkter med høy stabilitet. Bruk av tørket raudåte i fôr virker lovende, og innblanding av mel basert på raudåte i fiskefôr ser ut til å fungere bra.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljøet

Den marine miljøforskningen er videreført i programmet Havet og kysten, som skal fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljøet. Det er blant annet satt i gang prosjekter med fokus på utvikling av fiskeredskap som har redusert effekt på miljøet, effekter av forurensing og effekten av overgjødsling på marine økosystemer. Forskning i programmet NORKLIMA viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer både på individ- og bestandsnivå.

Miljøforskning er også et viktig tema i det store programmet HAVBRUK, som blant annet skal sikre kunnskap som grunnlag for at produksjon og produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. For å begrense rømming fra anleggene arbeides det med teknologiutvikling og forbedring av rutiner for drift av anlegg for laks og torsk. Det legges videre vekt på å framskaffe kunnskap som kan spore rømt fisk. Det gjennomføres også forskning som kan redusere problemene med lakselus, redusere risikoen for spredning av smittsomme sykdommer og studier av økologiske og genetiske interaksjoner mellom rømt fisk og ville bestander.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Havforskningsinstituttet har gjennomført et prosjekt for å avklare når overgjødsling fra havbruk kan bli et miljøproblem, og hvordan det skal håndteres. Overgjødsling fra havbruk har tidligere blitt beregnet ved hjelp av boks- og budsjettmodeller. Med en koblet fysisk, kjemisk og biologisk dynamisk modell er det mulig å komme fram til sikrere resultater. Den direkte nytteevnen er at bæreevnen til ulike fjordsystemer kan vurderes med større sikkerhet. Dette vil være et viktig bidrag i den videre satsingen på havbruk, kan gi beskyttelse av miljøet og er spesielt viktig i forbindelse med implementeringen av EUs vannrammedirektiv. Prosjektet har bidratt til at en numerisk modell er implementert for Hardangerfjorden. Modellen inkluderer utslipp fra samtlige havbruksanlegg i området. Miljøeffekten av disse utslippene er vurdert. Modellen viser at dagens utslipp har liten eller ingen betydning for overgjødsling i Hardangerfjorden.

Havbruksforskning

Det er videreført og satt i gang flere nye prosjekter som skal bidra til å sikre og videreutvikle laksenæringen, skape grunnlag for utvikling av nye arter til kommersielt havbruk, bidra til utvikling av en robust leverandør­næring og til forskningsmiljøer med kompetanse på ledende internasjonalt nivå. Det er lagt vekt på prosjekter som bidrar med strategisk grunnforskning innenfor temaer som produksjons­biologi og miljø, helse, alternative fôrressurser og ernæringsmessige behov, avl og genetikk, produksjonsteknologi og produktkvalitet. Økt kunnskap om miljø, dyrevelferd og trygg mat kan få stor betydning for fastsettelse av rammebetingelser som gir grunnlag for forsvarlig utvikling av næringen, og flere prosjekter er satt i gang på dette området. Forskning som skal bidra til kunnskap og innovasjon i produksjons- og distribusjonskjeden for både laksefisk og nye arter utgjør også en viktig del av prosjektene som er satt i gang i løpet av det siste året.

Innenfor nye arter er fokus i hovedsak rettet mot torsk, og flere prosjekter bidrar med resultater som kan få betydning for den videre utviklingen av torskenæringen. Knapphet på marine fôrressurser har bidratt til fokus på alternative fôrressurser. Økt bruk av alternative fôrressurser medfører store utfordringer knyttet til fiskens helse og velferd og fisk som sunn mat, og det legges vekt på forskning om ulike arters ernæringsmessige behov og kunnskap som skal bidra til bedre forståelse av prosesser rundt utnyttelse av næringsstoff hos ulike arter i havbruk.

Det er startet opp prosjekter som spesielt vil se på etablering og drift av havbruksanlegg inntil vernede områder, og prosjekter som vil dekke næringens og forvaltningen behov for kunnskap og modeller om smittespredning. Det er gjennomført prosjekter som har sett spesielt på markedsadgang og handelsbarrierer.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Økt kunnskap om mekanismene som styrer eggmodning er helt nødvendig for å forbedre forutsigbarheten i produksjon av egg og melke. I et prosjekt ved Havforskningsinstituttet er genene for viktige nøkkelfaktorer i sluttmodning av egg klonet og sekvensert i både torsk og kveite. Kvantitative metoder for å studere hvordan disse genene blir uttrykt i ulike faser av sluttmodningen er utviklet. Metodene vil være et viktig verktøy for å forstå kritiske faser i oppbyggingen av gonader, sluttmodning og gyting. Denne kunnskapen vil kunne bidra til å bedre rutinene for stamfiskhold, og gi stabil eggproduksjon.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

I programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) har aktiviteten bl.a. vært rettet mot å utvikle egnede risikostyrings­verktøy som kan brukes av de ulike aktørene med ansvar for transport av farlig gods. Resultatene vil være relevante for vurdering av overføring av gods fra vei til sjø og bane. Programmet Maritim virksomhet og offshore-operasjoner (MAROFF) har videreført støtte til prosjekter på området eFarled, som omfatter trafikkovervåking, sjøsikkerhet og miljøvern. Et nytt prosjekt om forbedret overvåking og beslutnings­støtte for skip i nordlige farvann er startet opp, og utfordringene for skipsfarten i nord­områdene ved is, kulde, mørke og dårlig radiodekning blir sentrale i dette prosjektet. Det er også startet opp et prosjekt om synkronisert og kostnadseffektiv utnyttelse av skip og havner, som skal gi havnemyndigheter bedre grunnlag for å planlegge sine operasjoner.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Et prosjekt i regi av Kystverket har sett nærmere på hvordan det kan legges til rette for å gjøre norske terminaler mer effektive, og dermed styrke intermodale transporter som transportform i Norge. Prosjektet har vært gjennomført i samarbeid med representanter for SINTEF Marintek, terminaloperatører, havner, bransje­organisasjoner, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Prosjektet konkluderte med at det var et stort potensial for forbedring av norske intermodale godsterminaler. I prosjektet ble det blant annet identifisert 13 nøkkelfaktorer som anses som ekstra viktige for terminalene og havnene å følge opp. Systematisk arbeid med disse nøkkelfaktorene kan bidra til en overgang av transport av gods fra veg til sjø og bane, og kunnskapen er allerede tatt i bruk i forbedringsarbeidet.

Internasjonalt samarbeid

EUs nylig avsluttede 6. rammeprogrammet har hatt utlysninger innenfor forvaltning av marine ressurser, havbruk, sjømat og kystforvaltning. Norske aktører har hatt stor suksess med søknader innen marine temaer, og har kommet med i de fleste prosjekter som ble innstilt til finansiering. Trygg mat og sporing er FoU-områder hvor norske aktører har gjort det svært godt, og samarbeider med partnere fra mange land og sektorer. Norge deltar i flere ERA-Net, som er et virkemiddel for å oppnå bedre samordning av nasjonalt og regionalt finansierte FoU-programmer, med fokus på det marine og maritime.

I forberedelsene til det 7. rammeprogram har Norges forskningsråd vært en aktiv aktør for å fremme Norges hovedposisjon ”The Oceans”, og marine temaer har nå fått vesentlig plass i satsingsområdene innenfor rammeprogrammet. Forsk­ningsrådet har videre bidratt til Norges innspill til en ny maritim politikk for EU. Arbeidet er viktig for innholdet av marin og maritim forskning i det 7. rammeprogram. Norges forskningsråd har også satset kraftig på mobilisering av norske miljøer.

Forskningssamarbeidet mellom Norge, USA og Canada innenfor havbruk er videreført. Samarbeidet omfatter i første rekke temaene helse, fôr, genomforskning og rømming av fisk.

Norges forskningsråd har en representant i Nordisk arbeidsgruppe for fiskeriteknologi innenfor Nordisk Ministerråd. Arbeidsgruppen har i 2006 bevilget midler til flere nordiske samarbeidsprosjekter.

Fondet for forskning og nyskaping

Avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping har vært viktig for Norges forskningsråds muligheter til å ta nye strategiske initiativ. Sentre for forskningsdrevet innovasjon er etablert som et nytt virkemiddel for økt kvalitet i innovasjonsfors­kingen. I alt 14 slike sentre startes opp. Samtidig er ordningen med sentre for fremragende forskning (SFF) videreført og utvidet. Fondsmidlene er videre viktig for å kunne støtte opp om sentrale prioriteringer rettet mot de enkelte departementene, og har bidratt til å styrke programmer og ordninger som i første rekke er finansiert fra andre kilder, som for eksempel Forsk­ningsrådets Store programmer.

Fondet for forskning og nyskaping brukes til å følge opp de strukturelle, tematiske og teknologiske prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Innenfor de tematiske prioriteringene gikk 7,8 mill. kroner til det tematiske området Hav, og 52,3 mill. kroner til det tematiske området Mat. Når det gjelder Fondets finansiering av de store programmene, er særlig programmene FUGE, HAVBRUK og NORKLIMA relevante for Fiskeri- og kystdepartementet. Andre relevante satsinger i 2006 var innenfor næringsrettede kompetansefelt og bioprospektering. Det ble også gitt støtte til SARS-senteret i Bergen.

Tre av Sentrene for fremragende forskning er særlig relevante for Fiskeri- og kystdepartementet og de marine næringene: Aquaculture Protein Centre, Bjerknes Centre for Climate Research og Ships and Ocean Structures. Av sentrene for fremragende innovasjon er tre spesielt relevante: Centre on Marine Bioactives and Drug Discovery (MabCent), Centre for Research-based Innovation in Aquaculture Technology (CREATE) og The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology.

Basisbevilgninger

Norges forskningsråd har i 2006 hatt basisbevilgningsansvar for Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), Norconserv AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Figuren nedenfor viser driftsresultatet for hvert av de tre instituttene i perioden 2002-2006. Figuren viser at både Fiskeriforskning og SINTEF Fiskeri og havbruk har hatt negativt driftsresultat ett eller flere år i femårsperioden, mens Norconserv har hatt solide overskudd i hele perioden. Både i 2005 og 2006 hadde Fiskeriforskning et driftsunderskudd på vel 3 mill. kroner eller ca. 2 pst. av de totale driftsinntekter.

Kilde: NIFU STEP

Instituttenes driftsinntekter kommer fra ulike kilder, og det er betydelige forskjeller mellom instituttene. Figuren nedenfor viser fordelingen av driftsinntektene for instituttene i 2006.

Kilde: NIFU STEP

Basisbevilgningen gjennom Norges forsk­ningsråd varierer mellom 16 og 27 pst. av de totale driftsinntektene. SINTEF Fiskeri og havbruk hadde i 2006 den laveste basisbevilgningen, og Norconserv den høyeste. Fiskeriforskning får bevilgning fra Fiskeri- og kystdepartementet knyttet til bestemte forskningsoppdrag. SINTEF Fiskeri og havbruk har høyest andel forskningstildelinger fra Norges forskningsråd (18 pst. av de totale driftsinntektene). Både SINTEF Fiskeri og havbruk og Norconserv har høye andeler opp­drags­inntekter fra næringslivet, for Norconserv utgjør dette mer enn halvparten av de totale driftsinntektene. SINTEF Fiskeri og havbruk har videre den høyeste andelen oppdragsinntekter fra offentlig forvaltning (12 pst.).

Veterinærinstituttet (jf. post 51)

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt innen dyre- og fiskehelse, dyre- og fiskevelferd, mattrygghet og fôrhygiene. Instituttet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og har regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Veterinærinstituttet er fiskerimyndighetenes kompetansesenter innen fiskehelse og mikrobiell sjømattrygghet, inkludert algegifter i sjømat.

Oppgavene innen dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet finansieres over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Bevilgningen over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett økes med 1,59 mill. kroner i som følge av at bevilgningen til kunnskapsstøtte er overført fra Mattilsynet, jf. omtale kap 1115 i Landbruks- og matdepartmentets St.prp. nr. 1 (2007-2008). Oppgavene innen fiskehelse og sjømattrygghet finansieres over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

Veterinærinstituttet har laboratoriefasiliteter og grunnleggende kompetanse innen patologi, mikrobiologi, epidemiologi og andre fagområder innen infeksjonsmedisin, som er viktig for beredskap, forebygging og diagnostikk av sykdommer hos fisk og andre akvatiske organismer. Instituttet deltar derfor i overvåking av helsetilstanden i havbruk og i viltlevende akvatiske bestander, og bistår med bekjempelse og forebygging av fiskesykdommer og ved hendelser forårsaket av smittestoffer i sjømat.

Veterinærinstituttet er en nasjonal leverandør av kunnskap og tjenester innen kjerneområdene, primært til Mattilsynet, men også til departementene og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Mål og prioriteringer

Veterinærinstituttet vil med sin kompetanse og formidling av denne bidra til at Fiskeri- og kystdepartementet når sine mål om en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring, en frisk bestand av oppdrettsfisk og villfisk og trygg sjømat.

Veterinærinstituttet skal ha beredskap innen sine ansvarsområder fiskehelse og mikrobiell sjømattrygghet, herunder algegifter i skjell. Beredskapen må være basert på moderne kunnskap og solid erfaring innen flere fagdisipliner, slik som patologi, mikrobiologi, parasittologi, toksikologi, kjemi og epidemiologi. God beredskap med hurtig oppklaring av årsakene til utbrudd av sykdom og sjømatrelaterte hendelser er avgjørende for effektiv bekjempelse og forebyggende tiltak. Veterinærinstituttet må støtte Mattilsynet med kompetanse for å utvikle tiltaksplaner som setter realistiske mål for kontroll med de enkelte sykdommene det offentlige vil regulere.

Overvåking og sykdomsforebyggende tiltak innen havbruk forutsetter høy kompetanse innen populasjonsmedisin og epidemiologi. Slik kompetanse er viktig bl.a. i forbindelse med utvikling av rapporterings- og meldesystemer, herunder etableringen av en database med informasjon om status og trender for sykdommer i havbruk. Slike systemer er i sin tur viktig, for fiskens velferd og forbrukernes tillit til norsk sjømat.

Kvalitetssikrede laboratoriemetoder er grunnleggende for arbeidet med å sikre god fiskehelse og trygg sjømat. Mattilsynet har utpekt Veterinærinstituttet til nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer og for mikroorganismer med betydning for sjømattrygghet. God dokumentasjon av helsestatus er en viktig forutsetning for tilliten til norsk sjømat. Oppgaven som nasjonalt referanselaboratorium gis derfor høy prioritet, herunder også arbeidet med å akkreditere relevante diagnostiske metoder.

Det er en overordnet målsetting for en bærekraftig næring at antibiotikabruken holdes lavt. Veterinærinstituttet vil ta aktiv del i kunnskapsutvikling med sikte på å utvikle mer effektive forebyggende tiltak.

Enkelte sykdommer hos ville akvatiske organismer har stor samfunnsmessig betydning. Veterinærinstituttet vil derfor bidra videre i arbeidet for å bekjempe og forebygge forekomst og spredning av lakseparasittene Gyrodaktylus salaris, av lakselus, krepsepest og andre sykdommer som gir økt dødelighet eller fører til begrensninger i befolkningens muligheter til å benytte elver og innsjøer til næringsvirksomhet og rekreasjon.

Veterinærinstituttet vil drifte sekretariatet for en Plattform for alternativ til bruk av forsøksdyr, som etableres i 2007. Innen fiskevelferd vil instituttet bidra med kompetanse i grenseområdet fiskehelse/fiskevelferd.

Bruk av nye, vegetabilske råvarer i produksjonen av fôr kan gi utilsiktede bieffekter ved å påvirke helsen til fisken. Årsakene kan være forskjellige, fra forekomst av sopp eller soppgifter til ulike reaksjoner på komponenter som ikke finnes i fiskens naturlige diett. For å kunne ta i bruk biprodukter av villfisk eller oppdrettsfisk som ingrediens i fôr, trengs også kunnskap for å sikre at fôret ikke samtidig overfører smitte som kan skade fiskens helse.

Listeria monocytogenes er en bakterie som potensielt kan føre til sykdom hos mennesker. Bakterien kan vokse ved lave temperaturer, og vil være en konstant trussel mot sjømattryggheten og dermed også norsk sjømats renommé nasjonalt og internasjonalt. Veterinærinstituttet vil derfor øke innsatsen for å framskaffe kunnskap som kan forhindre dette.

Mange faglige problemstillinger krever kunnskapsutveksling mellom ulike fagmiljøer. Det legges derfor vekt på kunnskapsutveksling med andre kunnskapsmiljøer, spesielt med Havforsk­ningsinstituttet innen fiskevelferd og fiskehelse og med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) innen sjømattrygghet. Internasjonalt arbeid, bl.a. samarbeid med vitenskapelige institusjoner i andre land, vil bli utvik­let videre.

Resultater 2006-2007

En overordnet tilstandsrapport for helse og velferd hos akvatiske organismer er presentert kap. 5 Status fiskeri- og havbruksnæringen. Denne viser resultater av diagnostisk aktivitet og rådgivning som Veterinærinstituttet har hatt mht. å påvise, overvåke, forebygge og bekjempe sykdommer hos oppdrettede og ville akvatiske organismer.

Arbeidet med å utvikle et funksjonelt system for innrapportering av helsedata fra næringen (MFISK) har hatt god progresjon.

Utvikling av nye diagnostiske metoder basert på molekylærbiologisk kompetanse har vært et viktig framskritt i arbeidet med å påvise og bekjempe krepsepest.

Det har ikke lykkes å finne en årsak til den økte forekomsten av tarmsvulster hos stamfisk av laks som ble påvist i 2006. Det er ikke funnet forhøyet innhold av stoffer i fôret som kan forklare funnene. Videre studier med sikte på å få klarlagt årsaksforholdene er under planlegging.

Arbeidet med å bygge opp kompetanse om Listeria monocytogenes og andre bakterier som kan overføres via sjømatprodukter har blitt viet økt oppmerksomhet i 2006.

Arbeidet med genmodifisert fôr og mat er ført videre. I 2006 har metodikken blitt videreutviklet ved at det er etablert teknikker for påvisning av ukjente genmodifiserte organismer. Dessuten legges det vekt på å framskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for risikovurderinger om genmodifiserte organismer i fiskefôr.

Påvisning av algegifter uten bruk av musetester har vært en prioritert oppgave i flere år. Arbeidet har resultert i kjemiske analysemetoder for flere grupper av de viktigste algegiftene i skjell.

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS – Fiskeriforskning (jf. post 70)

Bevilgningen til Fiskeriforskning over kap. 1023 post 70 er på 58,1 mill. kroner i 2007. Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd er på 24,6 mill. kroner. Fra 1. januar 2008 inngår Fiskeriforskning i NOFIMA-konsernet. Vi viser til omtale under kap. 1023 post 72 Tilskudd til NOFIMA AS.

Resultater 2006-2007

Fiskeriforskning har ansvaret for det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Samlet tilskudd til avlsprogrammet i 2006 var 31,6 mill. kroner. Produksjonen foregår på Kraknes rett utenfor Tromsø ved Nasjonal avlsstasjon for torsk. Avlsprogrammet baseres på mer enn 200 familiegrupper. I 2006 ble selektert stamfisk benyttet for første gang. Dette var stamfisk fra de beste familiene i 2003-årsklassen. I 2006 kunne stasjonen for første gang levere rogn også til kommersielle torskeoppdrettere. Inntekter fra avlsprogrammet er benyttet til driften av stasjonen. I seleksjonen ble det lagt 80 pst. vekt på vekstegenskaper og 20 pst. på resistens mot vibriose. I 2006 ble en del av den selekterte stamfisken satt på lysstyring slik at disse vil gyte to måneder senere enn normalt i 2007. Dette er et ledd i en tilpasning der målet er å kunne levere rogn av selektert materiale til alle tider på året.

Instituttets arbeid innen produksjonsoptimalisering, fiskesykdommer og fangstbasert havbruk har stor næringsmessig interesse. Fiskeriforsk­nings virksomhet innen fôrutvikling har resultert i etablering av spesialfôrselskapet Blue Limit AS. Fiskeriforskning gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien. Dette er et materiale som blir hyppig brukt i andre utredninger og forsk­ningsprosjekter. Videre har en rekke næringsrelevante tema knyttet til råstoff, sporbarhet, foredling, produktutvikling og marin bioteknologi blitt presentert. Instituttet har oppnådd meget lovende resultater innen bioprospektering (jf. boks 7.6).

Fiskeriforskning har et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Bærebjelken i det europeiske samarbeidet er knyttet til franske Ifremer og nederlandske IMARES (tidligere RIVO). Samarbeidet med Russland er styrket gjennom tette relasjoner til forskningsinstituttet VNIRO. Instituttet har et betydelig europeisk engasjement gjennom flere EU-prosjekter, og samarbeider nært med flere nordamerikanske forskningsmiljø. Fiskeriforskning har også et tett samarbeid med Industrial Technology Institute på Sri Lanka om næringsrelaterte forsknings- og utviklingsoppgaver.

Fiskeriforskning må som et forskningsinstitutt for anvendt forskning balansere det vitenskapelige arbeidet med utviklingsarbeid. Dette reflekteres også i publikasjonsratene per utførte forskerårsverk som var 0,67 for vitenskapelige publikasjoner i tidsskrifter og antologier, 1,10 for rapporter og 3,51 for andre formidlingsformer som foredrag og populærvitenskapelige artikler i 2006.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utvik­lingstiltak finansierer tiltak som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom større programmer, og dels i form av enkeltprosjekter.

Mål og prioriteringer

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å

• øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, og sette næringen bedre i stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater innen marin sektor.

• øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn, samt gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i sektoren.

• bidra til kunnskapsgrunnlaget for gjennomføringen av Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Fiskeri- og kystdepartementet gir tilskudd til utvik­lingsprosjekter som bygger opp under departementets strategi og hovedmål. Det gis tilskudd både til større programmer og enkeltprosjekter.

Siden 2006 er det satt av et årlig tilskudd på 3,5 mill. kroner til styrking av markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø som et treårig prosjekt. Satsingen videreføres med et tilskudd på 3,5 mill. kroner i 2008, som er siste år av prosjektet.

Det foreslås satt av 3,1 mill. kroner til videreføring av nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, med fokus på marin kartlegging i kystsonen.

Fiskeri- og kystdepartementet vil også i 2008 delta sammen med Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartement i et prosjekt for elektronisk sporing av mat. Målsettingen med prosjektet er at Norge i løpet av 2010 skal være ledende på området sporbarhet av mat, og at det skal etableres en elektronisk infrastruktur for å realisere målet.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har vedtatt å etablere en komité for fiskeri og havbruk. Norge har ledelse og sekretariat for denne komiteen. Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra til finansieringen av dette arbeidet.

Det vil også bli gitt tilskudd til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, herunder utredninger knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Fra 2008 foreslås det at bevilgningene til MABIT-programmet (Marin bioteknologi i Tromsø), RUBIN-programmet (Resirkulering og utnyttelse og organiske biprodukter i Norge) og Marbank (den marine biobanken i Tromsø) flyttes til kap. 1023 post 74 Tilskudd til marin bioteknologi m.v.

Resultater 2006-2007

Samlet disponibelt beløp i 2007 er 32,717 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2007 på 29,88 mill. kroner, og overførte udisponerte midler fra 2006 på 2,837 mill. kroner.

Programmet MABIT (Marin bioteknologi i Tromsø) ble i 2003 forlenget for en ny femårsperiode (2004-2008). I 2007 er det satt av 5 mill. kroner til programmet.

Det er et mål å utnytte biprodukter fra sjømatproduksjonen bedre ved å realisere mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoffer. Et viktig virkemiddel i denne forbindelse er stiftelsen RUBIN, og det ble i 2007 gitt et tilskudd på 3 mill. kroner til deres arbeid.

I 2006 ble det satt i gang et treårig program for markedsforskning i regi av Fiskeriforskning, med en ramme på 3,5 mill. kroner. Tilskuddet til programmet ble videreført i 2007.

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er videreført i 2007. Fiskeri- og kystdepartementet har satt av 3,1 mill. kroner til programmet.

Fiskeri- og kystdepartementet har siden 2003 gitt tilskudd til etablering og drift av en marin biobank i Tromsø (Marbank). I 2007 ble det satt av 1,5 mill. kroner til driftsstøtte i oppstartsfasen.

I prosessen for utarbeidelse av Nasjonal transportplan er det over flere år gitt tilskudd til videreutvikling av det tverretatlige transportmodellapparatet. I 2007 er det gitt tilskudd til prosjekter som kan bedre utnyttelsen av dette modellapparatet til samfunnsøkonomiske analyser rettet mot infrastruktur og tjenester for sjøtransport.

EUs Marco Polo-program startet opp i 2003, og har som hovedmålsetting å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem. Programmet kan blant annet gi økonomisk oppstartstøtte til nye transportløsninger som kan bidra til å overføre transport av gods fra vei til sjø og jernbane. I tillegg kan prosjekter som legger til rette for intermodalitet og fremmer samarbeid i godstransportnæringen få støtte. Norge har deltatt i programmet siden 2004, og det er vedtatt å delta videre i programperioden 2007-2013 (Marco Polo II). Programmet har en klar internasjonal dimensjon ved at støtte bare gis til grensekryssende transporter. Norge er fullverdig medlem av programmet, slik at norske prosjektsøknader blir vurdert på lik linje med søknader fra aktører i EU-land.

Etableringen av Vardø trafikksentral har bidratt til å skape et knutepunkt for videre satsing på et utvidet norsk-russisk samarbeid om oljevernberedskap og sjøsikkerhet. Fiskeri- og kystdepartementet har i 2007 gitt til sammen 800 000 kroner i tilskudd til prosjektet Vardø-initiativet i regi av Vardø kommune og Vardø Promor AS som en videreføring av et samarbeid som ble etablert høsten 2005. Prosjektet arbeider med næringsutvikling i Vardø kommune og i regionen, samt samarbeid om sjøtransport, havneutvikling, sjøsikkerhet, oljevern og strandsoneberedskap i den norsk-russiske grenseregionen.

Fiskeri- og kystdepartementet har sammen med Norges Sildesalgslag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond finansiert et prosjekt for kartlegging av fremmedstoff i sild. Ansvarlig for gjennomføring av prosjektet er Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Fiskeri- og kystdepartementet har sammen med Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet etablert et prosjekt for elektronisk sporing av mat.

I samarbeid med Landbruks- og matdepartementet etableres organisasjonen Plattform for alternativ til dyr i forsøk i 2007, for å redusere og optimalisere bruk av dyr i forsøk. Organisasjonens virksomhet administreres av Veterinærinstituttet.

Tilskudd til NOFIMA AS (jf. post 72)

NOFIMA AS, som er en sammenslåing av Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS til ett forskningskonsern, opprettes fra 1. januar 2008. Det nye instituttet vil ha om lag 400 tilsatte på etableringstidspunktet. Konsernets hovedkontor er i Tromsø, og selskapet har datterselskaper på Ås, i Bergen og i Tromsø.

Datterselskapet i Bergen opprettes ved at dagens avdeling av Fiskeriforskning i Bergen (tidligere Sildemel- og sildeoljeindustriens forskningsinstitutt) utfisjoneres til eget selskap.

Fiskeriforsknings avdeling i Tromsø og dagens Akvaforsk fusjoneres, og utgjør datterselskapet med hovedkontor i Tromsø. Dette datterselskapet inkluderer også forskningsstasjonene på Sunndalsøra og Averøy som i dag er tilknyttet Akvaforsk. Matforsk AS sin virksomhet utgjør datterselskapet på Ås. Norconserv AS vil bli et 100 pst. eid datterselskap av datterselskapet i Tromsø. Aktiviteten ved dagens lokaliteter vil bli videreført.

Øvrige datterselskap eiet helt eller delvis av dagens institutter ved aksjeoverdragelsen vil følge instituttene inn i de nye datterselskapene, og aksjene vil eies av de nye datterselskapene.

Kartleggingen og vurderingen som er gjort av fagpaneler i Forskningsrådet vil bli fulgt opp, slik at relevante, næringsrettede forskningsaktiviteter i forvaltningsinstituttene vil bli vurdert overført til NOFIMA AS sine datterselskaper. Tilsvarende vil eventuelt relevante forvaltningsrettede forskningsaktiviteter i NOFIMA-instituttene bli vurdert overført til forvaltningsinstituttene.

Ved etableringen er eiersammensetningen i NOFIMA følgende: Staten ved Fiskeri- og kystdepartementet 56,8 pst., Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal AS 10 pst. Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning om et statlig nedsalg, men likevel slik at staten skal eie mer enn 50 pst. av NOFIMA AS. Det legges også til grunn at NOFIMA AS skal eie mer enn 2/3 av datterselskapene. Ved etableringen vil NOFIMA AS eie sine datterselskaper i Bergen, Tromsø og Ås 100 pst.

NOFIMA AS vil bli finansiert ved bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet via Forskningsrådet, strategiske program tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, oppdrag fra næringsliv og forvaltning og prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet. Instituttet skal også konkurrere om oppdrag under EUs rammeprogram for forskning. Samlet basisbevilgning for NOFIMA vil bli bevilget over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett fra 2009.

Mål og prioriteringer

Visjonen for NOFIMA er å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringen gjennom forskning i verdensklasse og verdiøkende tjenesteleveranser. For å oppnå dette må forskningen ta utgangspunkt i strategiske brukerbehov, og ny kunnskap og nye løsninger må leveres til industrien slik at de lett kan taes i bruk. For å kunne realisere visjonen må instituttet operativt organiseres ut fra faglig styrke, og morselskapet må styre strategi og de langsiktige forskningsbevilgningene, herunder basisbevilgningen.

Ved oppstart organiseres NOFIMA operativt i fire forretningsområder basert på følgende markedssegmenter og kompetanseklynger:

• Akvakultur og marint råstoff

• Foredling og distribusjon

• Ingredienser

• Strategi, marked og næringsøkonomi

Forskning innen ”Akvakultur og marint råstoff” skal skaffe kunnskapsgrunnlag for å sikre at det store verdiskapingspotensialet som ligger i akvakultur utnyttes med sikte på en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk havbruksnæring. Forsk­ningen skal fremme økt verdiskaping og økt lønnsomhet gjennom optimalisering av produksjonen og utvikling av kommersiell produksjon av nye arter. Forskningen omfatter områder som produksjonsbiologi, fôrtilgang, fôr og ernæring, fiskehelse, bærekraft og oppdrettsmiljø.

Etableringen av NOFIMA legger spesielt godt til rette for forskningssynergier mellom blå og grønn sektor innenfor ”Foredling og distribusjon”. Denne forskningen skal fremme norsk fiskeri- og næringsmiddelindustris konkurranseevne, og stimulere til økt bearbeiding, produktutvikling og verdiskaping i Norge. Innenfor dette området prioriteres arbeidet for å øke utbudet av fersk og bearbeidet sjømat. For at norsk matproduksjon skal være konkurransedyktig, er det nødvendig å tilrettelegge for effektivisert og optimalisert framstilling av matprodukter som imøtekommer forbrukernes krav til kvalitet og lettvint tilberedning. For NOFIMA er det her spesielle forskningsutfordringer i å øke utnyttelsesgraden og effektiviteten i bearbeidelse av råstoffer. Inkludert i dette ligger også bruk av ny teknologi innenfor prosessering og emballering, samt arbeid med kvalitet, sporing og forbrukerrettet informasjon (merking).

Innenfor området ”Ingredienser” står temaer knyttet til marin bioteknologi, marin bioprospektering og utvikling av nye råvarer basert på naturgitte fortrinn sentralt.

Forskningen innenfor ”Strategi, marked og næringsøkonomi” skal framskaffe økonomisk kunnskap som kan anvendes ved markedstilpasset produktutvikling, markedsstudier og næringsøkonomiske analyser.

Det forutsettes at NOFIMA innenfor alle forretningsområdene samarbeider tett med andre kompetansemiljøer i institutt-, universitets- og høyskolesektoren. NOFIMA skal legge vekt på å utvikle et strategisk, faglig og organisatorisk samarbeid mellom NOFIMA på den ene siden og de aktuelle fagmiljøene ved universitetene og høyskolene på den andre siden. Viktige siktemål er rasjonell utnyttelse av infrastruktur og grunnleggende kompetansebyggende forskning. NOFIMA skal legge vekt på å utvikle et gjensidig samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning til NOFIMA skal bidra til å bygge opp under Fiskeri- og kystdepartementets strategi gjennom forskning og utvikling for å fremme økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

Bevilgning til videre drift og utvikling av avlsprogrammet for torsk, havbruksforskning og industri- og markedsrettet forskning foreslås videreført.

Det vurderes som nødvendig at avlsprogrammet for torsk i nåværende fase fortsatt drives i offentlig regi. Dette bidrar til å sikre kvaliteten i avlsarbeidet, og den stabilitet og langsiktighet som er nødvendig i denne typen arbeid. Eventuelle inntekter fra avlsstasjonen i 2008 skal gå til drift av stasjonen. Det forutsettes at havbruksnæringen på sikt selv skal overta ansvaret for avl på torsk, slik den tidligere har gjort for laks. Tilskuddet til torskeavlsprogrammet foreslås videreført på samme nivå som tidligere år.

Driftstilskuddet knyttet til havbruksstasjonen i Kårvika videreføres. Tilskuddet for å dekke lånekostnader knyttet til nytt sjøanlegg videreføres i 2008.

Forskning i og for nordområdene er et viktig satsingsområde i 2008. Forskning som kan bidra til å øke kunnskapen om, og grunnlaget for, næringsutvikling i nordområdene prioriteres.

Tilskudd til marin bioteknologi m.v. (post 74)

Marin bioteknologi og bioprospektering tar utgangspunkt i å innhente og gjøre tilgjengelig potensialet av biologiske og genetiske ressurser i havet til å utvikle prosesser og produkter med betydelige anvendelsesmuligheter innen fiskeri, havbruk, næringsmiddelindustri, helse, kosmetikk, miljøtiltak, IKT m.m. Leting og innhenting av interessante marine organismer, oftest i havets ekstreme omgivelser (store dyp, høyt trykk og svake lysforhold) kan være svært kostbart og ressurskrevende. Innhentet materiale krever betydelig tilrettelegging i biobanker for at dette skal bli tilgjengelig for industriell og kommersiell utnyttelse. Slik virksomhet krever betydelig samarbeid og samspill mellom offentlige og private aktører. For å bidra til å utløse potensialet for næringsvirksomhet med basis i marine biologiske og genetiske ressurser er det nødvendig med styrket forsk­ningsinnsats og kompetanseheving, og det må legges til rette for kommersialisering av forskningsresultater.

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår å samle satsingen på marin bioteknologi i en egen tilskuddspost. Bevilgningene til MABIT-programmet (Marin bioteknologi i Tromsø), RUBIN-programmet (Resirkulering og utnyttelse og organiske biprodukter i Norge) og Marbank (den marine biobanken i Tromsø) foreslås flyttet til denne posten.

I tillegg foreslås det en ny satsing på 5 mill. kroner til marin bioteknologi og bioprospektering over denne posten.

Det foreslås dermed en samlet bevilgning på 14,5 mill. kroner på posten i 2008.

Budsjettforslag 2008

Innledning

Bedrifters kompetanse og innovasjonsevne blir en stadig viktigere konkurransefaktor i en globalisert økonomi. Innovasjon Norges tre hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Samarbeid og god koordinering med Norges forskningsråd og det øvrige apparatet for fremme av innovasjon står sentralt, og virkemiddelapparatets tjenester skal være tilgjengelig gjennom en enhetlig brukerfront.

Innovasjon Norge spiller en sentral rolle i marin sektor, og vil gjennom sin virksomhet bidra til å realisere nasjonale og regionale mål for næringen. Innovasjon Norges samlede tilsagn innenfor marin sektor i 2006 var på 783 mill. kroner.

Med hjemmel i Kgl. resolusjon av 20. desember 1996 fastsetter Fiskeri- og kystdepartementet overordnede fiskeripolitiske retningslinjer for virkemidler Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene forvalter rettet mot fiskeri- og havbruksnæringen. Retningslinjene vil bli revidert i 2008.

Fiskeri- og havbruksnæringen opererer i et internasjonalt marked der globaliseringen fører til stadig hardere konkurranse. Organiseringen av moderne matvaremarkeder, bedre global infrastruktur og logistikkløsninger samt industriell utvikling i nye regioner medfører skjerpet konkurransesituasjon både når det gjelder råstoff og i markedet for konsumprodukter. Slike endringer krever større vekt på nyskaping og markedsretting i den marine verdikjeden. Innovasjon Norge vil arbeide for å styrke forutsetningene for økt lønnsomhet i de marine næringene, og iverksette tiltak som direkte eller indirekte fremmer økt verdiskaping. Dette omfatter behandling av lån og tilskudd til enkeltbedrifter og fartøy, initiering av tiltak for kompetanseheving i bedrifter og etablering og oppfølging av marine nettverk. Et særlig satsingsområde innen Innovasjon Norges marine arbeid er oppfølgingen av det marine verdiskapingsprogrammet.

Innovasjon Norge vil bidra til best mulig kvalitet på utviklingsarbeidet gjennom å kople sin marine og innovasjonsfaglige kompetanse. Videre vil Innovasjon Norge ta aktivt i bruk hele sitt apparat, som spenner fra internasjonale markeder til kundefronten langs kysten, med sikte på helhetlig og verdibasert utvikling av næringen. Innovasjon Norge ivaretar en viktig rolle overfor de regionale partnerskapene, og bidrar med kompetanse og premisser for det marine utviklingsarbeidet i fylker og regioner med sikte på størst mulig nasjonal effekt. Innovasjon Norge samarbeider med Fiskeridirektoratet og Kystverket om arbeidet overfor fylkene.

Innovasjon Norge arbeider for å styrke deltakelsen av kvinner i næringslivet, og kvinner er derfor en prioritert målgruppe. I marin sektor er dette en utfordring, da store deler av de marine næringene har en lav andel kvinner. Fiskeri- og kystdepartementet ser Innovasjon Norges innsats på området som et viktig bidrag for å kunne styrke kvinners deltakelse i disse næringene.

Innovasjon Norge har etablert en samarbeidsavtale med Fiskeri- og havbruksnæringens forsk­ningsfond (FHF), og forvaltet 7,2 mill. kr på vegne av fondet i 2006. I tillegg samarbeider Innovasjon Norge og FHF om konkrete prosjekter, hvor ett eksempel er sporing og utprøving av sporingssystem.

Innovasjon Norge administrerer Strukturfondet for kapasitetstilpasning i fiskeflåten, jf. omtale under kap. 1050 post 76.

Marint verdiskapingsprogram (jf. post 75)

Mål og prioriteringer

Formålet med Marint verdiskapingsprogram er å styrke norsk sjømatnærings evne til å utnytte konkurransefortrinnene som ligger i norsk kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået i Norge. Målgruppen for programmet er marine bedrifter som vil utvikle en strategisk orientering mot globale og norske sjømatmarkeder gjennom forpliktende, markedsrettede nettverk. Programmet ble i 2007 utvidet for å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder, et arbeid som skal samordnes med og forsterke regjeringens generelle arbeid med utsatte kystdistrikter. I disse områdene kan både nettverk og enkeltbedrifter innvilges støtte. Videre kan utviklingstiltak finansieres. Dette skal særlig støtte opp under behovene i omstillingsområdene.

Programmet skal

• styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedriftene i å bygge opp kompetanse om markedskrav og internasjonalisering

• omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling i bedriftene

• fremme en sjømatnæring som øker verdiskapingen gjennom å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer

• bedre koordineringen av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping

Innovasjon Norge har utarbeidet en programbeskrivelse for Marint verdiskapingsprogram, og er ansvarlig for gjennomføringen. Innovasjon Norge vil i 2008 utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for verdiskapingsprogrammet. Det skal også gjennomføres en nullpunktsanalyse av programmet basert på mål- og resultatstyringssystemet. Til sammen skal disse danne grunnlaget for senere effektevalueringer av programmet.

Innovasjon Norge skal gjennom programmet bidra til god koordinering av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping, herunder legge opp til nært samarbeid med fylkeskommunene, Norge forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Det er opprettet en referansegruppe med representanter fra Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Eksportutvalget for fisk, Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og fylkeskommunene.

Hovedtiltaket i Marint verdiskapingsprogram er bedriftsnettverk som støttes av kompetanseprogram, traineeordning, internasjonaliseringstiltak og utviklingstiltak. Nettverkene som til nå er mobilisert har et geografisk tyngdepunkt på Vestlandet. Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av at det også blir mobilisert flere nettverk i de tre nordligste fylkene.

Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av å styrke konkurransefortrinnene norske bedrifter har basert på tilgangen på fersk fisk. I regjeringens ferskfiskstrategi fremmes tiltak for å bedre kontinuitet i leveransen av fersk fisk med høy kvalitet. Det er også et mål å bidra til bedre samarbeid mellom havbruksnæringen og fiskeriene. Innovasjon Norge vil vurdere hvordan det på best mulig måte kan dannes nettverk av aktører som ønsker å utvikle og videreutvikle lønnsom næringsvirksomhet i tråd med ferskfiskstrategien.

Fiskeri- og kystdepartementet har høsten 2007 lagt fram en stortingsmelding om kongekrabbe. Innovasjon Norge vil gjøre en vurdering av hvordan nettverk av aktører som ønsker å utvikle lønnsom næringsutvikling basert på høsting av kongekrabber kan dannes.

Resultater 2006-2007

Bevilgningen på posten i 2006 var 40 mill. kroner, mens bevilgningen i 2007 var 75 mill. kroner. En hoveddel av midlene er gått til tiltak i næringen som er fylkes- og kommuneovergripende, og som er internasjonalt rettet. I alt 28 pst. av midlene gikk i 2006 til kvinnerettede prosjekter, en økning fra 22 pst. i 2005.

Kravene til spissing mot marked og forpliktelsene ved deltakelse representerer en utfordring. Totalt ble det mobilisert 20 nettverk som ledd i forprosjektfasen i 2006, hvorav ett var hovedprosjekt. I 2007 ble det igangsatt 13 forprosjekter og åtte hovedprosjekter. Nettverkene som er mobilisert har et geografisk tyngdepunkt på Vestlandet. Eksempler på nettverk er utnyttelse av biprodukter, merkevarebygging og flere markedsnettverk rettet mot utvalgte markeder eller produkter, for eksempel økologisk torsk.

Markedsprogram for sjømatnæringen ble startet i 2007. Norges Handelshøyskole ble valgt som leverandør av det skreddersydde kompetanseprogrammet for strategi, alliansebygging og merkevareutvikling. I alt 30 av deltakerne er fra virksomheter i marin sektor.

Gjennom traineeprogrammet blir nøkkelpersoner fra sjømatbedrifter tilbudt et markedsopphold fra tre til tolv måneder. Det meste av oppholdet skal gjennomføres hos en markedsaktør utenlands. De første traineene vil kunne reise utenlands i løpet av november 2007.

Innovasjon Norge vil i samarbeid med relevante aktører mobilisere aktuelle bedrifter og prosjekter i områder med særlige omstillingsbehov. Fylkeskommunene er bedt om å melde inn områder og behov som er aktuelle, med sikte på at det konkrete arbeidet med å vurdere tiltak kan startes opp i 2007.

Budsjettforslag 2008

Fornying og brukerretting

Fiskeridirektoratet vil fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Fiskeridirektoratet utarbeider toårige IT-planer som rulleres årlig. I 2007 gjøres det store investeringer i infrastrukturen. Det er gjennomført vellykket uttesting slik at all nødvendig datainformasjon kan innhentes og formidles under utførelse av inspeksjonsoppdrag.

Arbeidet med forenkling av regler for rapportering fra fiskefartøy er videreført, herunder arbeid med kravspesifikasjon for en elektronisk fangstdagbok.

Det er foretatt risiko- og sårbarhetsanalyse av direktoratets IT-virksomhet. Denne er kontrollert av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet med meget godt resultat.

Risikostyring er innført så vel for ressurskontroll som havbruk.

All saksbehandling utføres elektronisk i et system der det defineres saksløp på de viktigste områdene. Restanser kontrolleres ved utløpet av hver måned.

Det arbeides kontinuerlig med kvalitetssikring av data og registre med sikte på bedre pålitelighet og økt tilgjengelighet.

For å øke tilgjengeligheten av statistikken Fiskeridirektoratet produserer er det etablert en statistikkalender på Fiskeridirektoratets hjemmesider. I tillegg til oversikt over statistikk som er produsert framgår det hvilken type statistikk som vil bli produsert de kommende måneder.

Regnskapsføringen i Fiskeridirektoratet inngår fortsatt i Finansdepartementets prosjekt for utprøving av periodiseringsprinsippet i statlig regnskapsføring.

Havbruksforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet vil fremme en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

Fiskeridirektoratet vil:

• sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt. Næringen skal utvikles og drives uten å medføre fare for utbredelse av sykdom eller forurensing, og uten å komme i konflikt med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av områder

• på basis av akvakulturloven og dens forskrifter behandle konsesjonssøknader og konsesjonsrelaterte saker ut fra gitte mål, og sikre ved kontroll at gjeldende regelverk overholdes

• tydeliggjøre og ivareta rollen som bestiller av forvaltningsrelevant forskning

• bidra til å ivareta helse- og miljøaspektene i havbruksnæringen, fremme en balansert næringsutvikling og bidra til å utvikle gode forvaltningsverktøy

• arbeide for å etablere et tilstrekkelig måleprogram som verifiserer alle vesentlige miljøeffekter av havbruksnæringen

• ha et spesielt fokus på rømningshindrende tiltak og bidra til å redusere effektene av rømt oppdrettsfisk. Fiskeridirektoratet vil bidra til at rømt oppdrettsfisk reduseres som problem til et nivå som ligger under dokumenterte, bestandsspesifikke grenseverdier

• bekjempe alle former for miljøkriminalitet hos aktører i havbruksnæringen

• framskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om havbruksnæringen, bl.a. på vegne av Statistisk sentralbyrå

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT, bl.a. gjennom bruk av AltInn og egne saksbehandlingssystemer

• videreføre sitt arbeid med modernisering og effektivisering av havbruksforvaltningen med sikte på å videreutvikle tilrettelegging for næringsutvikling innenfor bærekraftige rammer, samt rasjonell og brukerorientert oppgaveløsning. Direktoratet vil i dette arbeidet ha dialog med alle relevante myndigheter, nærings- og interesseorganisasjoner.

• etablere og vedlikeholde samhandlingsarenaer gjennom fellesforskrifter og fellesinstrukser ut fra en kost-nytte-betraktning

• videreutvikle og systematisere nasjonale retningslinjer og tilrettelegge kompetanseoppbyggingen innenfor virksomhetsområdet slik at samhandlingen med det regionalpolitiske nivået blir mest mulig effektiv

• bygge opp kompetanse og tilstrekkelige ressurser for å delta i internasjonale fora som påvirker norsk havbruksforvaltning.

Forenkling og kvalitetssikring

Fiskeridirektoratet vil følge opp og videreutvikle arbeidet med å gjøre havbruksforvaltningen mer brukerorientert, rasjonell og effektiv når det gjelder oppgaveløsning.

Dette innebærer at:

• registrene skal være oppdaterte og troverdige, og saksbehandlingen skal kvalitetskontrolleres. Samarbeidet med Brønnøysundregistrene videreføres

• det legges ytterligere til rette for elektroniske kommunikasjonsløsninger med næringen og andre, herunder gjennom AltInn

• Fiskeridirektoratets IKT-plan legger til rette for bl.a. videreutvikling av direktoratets del av akvakulturregisteret og øvrige registre samt nødvendige applikasjoner for havbruksstatistikk

• forenklingstanken legges til grunn ved revidering av forskriftsverket

• videre oppfølging av tiltaksplanen mot rømt oppdrettsfisk Visjon nullflukt

• systemet for risikobasert akvakulturkontroll (AKVARISK) skal være implementert i Fiskeridirektoratets ordinære drift i 2008.

• Kvalitetssikringssystemet utvides til å omfatte flere saksløp og nødvendige overbygninger.

• Fiskeridirektoratet vil arbeide for at havbruk som helt eller delvis har opphørt ikke skal være til sjenanse eller skade for de områder der aktiviteten har vært drevet.

Helse- og miljøaspektene i havbruksnæringen

Fiskeridirektoratet vil:

• drive en kunnskapsbasert forvaltning som ivaretar helse- og miljøaspektene ved havbruk på en bærekraftig måte

• effektivisere samarbeidet med Mattilsynet om relevante forvaltningsoppgaver og regelverksutforming, som felles internkontrollforskrift og samordnet internkontrollrevisjon

• samarbeide med miljømyndighetene om felles miljøovervåking (MOM), og sammen med Havforskningsinstituttet bidra til en faglig oppgradering av miljøovervåkingen

• bidra til opprydning og fjerning av forlatte blåskjellanlegg i samsvar med anbefalingene fra en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet.

Akvakulturkontroll

Fiskeridirektoratet vil:

• sette risikobasert akvakulturkontroll (AKVARISK) i ordinær produksjon

• sikre at et tilstrekkelig antall havbruksanlegg kontrolleres etter en forutgående risikovurdering.

• bruke ulike kontrollverktøy vurdert ut fra hensiktsmessighet, herunder revisjon, inspeksjon og kontrollaksjoner

• sørge for at overtredelser følges opp på en effektiv og adekvat måte

• ferdigstille effektive regler og verktøy knyttet til lovens sanksjonshjemler.

Resultater 2006-2007

I forbindelse med etablering av Akvakulturregisteret, har Fiskeridirektoratet i samarbeid med Brønnøysundregistrene gjennomgått og etablert nye rutiner. En permanent gruppe i Fiskeridirektoratet ivaretar etatens delansvar for registerkvaliteten, herunder endringsbehov og kvalitetskontroll.

Prøveprosjektet i Trøndelag for samordnet saksbehandling av akvakultursøknader er videreført med fortsatt positiv resultatutvikling.

NYTEK-forskriften fastsetter tekniske krav til oppdrettsanlegg der formålet er å hindre rømming. Standard for tekniske krav til oppdrettsanlegg (NS 9415) har vært revidert to ganger på kort tid, og det pågår ytterligere en revisjon. Alle eiere av flytende akvakulturinstallasjoner skulle innen 1. januar 2006 kunne dokumentere forsvarlig teknisk standard på installasjonen enten gjennom utstedt dugelighetsbevis eller ved produktsertifiserte akvakulturinstallasjoner. Fiskeridirektoratet har i 2006 også gjennomført en spesiell kontrollkampanje mot rømming. Dette har omfattet inspeksjon av 60 matfiskanlegg for laks og regnbueørret og 15 anlegg for matfiskoppdrett av torsk. I 2007 gjennomføres et spesielt prosjekt for å kartlegge risiko for smoltrømninger i laksehavbruksnæringen,

Internkontroll for akvakultur (IK-akvakultur) er regulert gjennom egen forskrift, og er blitt et vesentlig kontrollverktøy. Denne kontrollen utføres som revisjon hos bedriftene av Fiskeridirektoratets og Mattilsynets regionale forvaltning i fellesskap. Det er utarbeidet en veileder til forskriften.

Styrket planlegging av revisjon av IK-akvakultur, teknisk kontroll og kontrolloffensiv startet i 2005, og styrking av kontrollinnsatsen ble iverksatt fra mars 2006. Eksisterende rømmingsinstruks vil bli utvidet og revidert etter innspill fra et samarbeidsutvalg oppnevnt av Økokrim.

Fiskeridirektoratet la våren 2006 fram en tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk, Visjon nullflukt. Tiltaksplanen inneholder 30 arbeidsoppgaver for arbeidet mot rømt oppdrettsfisk. Fiskeridirektoratet har utarbeidet bestemmelser til dobbel sikring av avløp fra settefiskanlegg som i 2007 er innført i forskriftsverket med ikrafttredelse fra 1. januar 2008. Fiskeridirektoratet har også utarbeidet bestemmelser om maskevidde i notposer i forhold til fiskestørrelse. Dette er nedfelt i forskriftene, med gyldighet fra februar 2007. Fiskeridirektoratet har videre utredet mulige effektindikatorer/sårbarhetsindikatorer for vurdering av virkningene av rømt oppdrettsfisk på villfiskpopulasjonene. Fiskeridirektoratet utvikler samhandlingen med andre offentlige etater som politi og påtalemyndigheter, Kystverket og Statens Naturoppsyn.

I 2005 ble det startet opp et arbeid med risikobasert akvakulturkontroll – AKVARISK. I 2007 settes systemet i testproduksjon i samtlige regioner i Fiskeridirektoratet.

Havressursforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet vil gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom utnyttelse og vern.

Fiskeridirektoratet vil i 2008 ha særlig fokus på ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet, og arbeide bredt nasjonalt, bilateralt og multilateralt for å få slutt på denne type kriminalitet.

Fiskeridirektoratet vil fortsette arbeidet med forenkling av lover og forskrifter, med særlig fokus på rapporteringsbestemmelser. Som ledd i forenklingsarbeidet vil direktoratet videreutvikle elektroniske verktøy, samt oppdatere og vedlikeholde de forskjellige registrene som er utviklet.

Kvalitetssikring og utvikling av elektroniske datasystemer prioriteres fortsatt høyt.

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet vil:

• bidra til å sikre best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring

• i samarbeid med næringen tilrettelegge for en best mulig biologisk og økonomisk utnyttelse av de marine ressursene

• prioritere arbeidet rundt Det permanente utvalg (norsk-russisk samarbeidsorgan knyttet til fiskeriforvaltning og kontrollspørsmål)

• forberede og iverksette samordnede kvalitetsforbedringstiltak på regionkontorene (FISK-prosjektet), og gjennom slike tiltak blant annet sikre likebehandling i regionene

• oppdatere og kvalitetssikre deltaker- og kvoteregistre og forbedre registrenes troverdighet i forhold til brukerne

• foreta en gjennomgang og ajourføring av forskriftene fastsatt med hjemmel i deltakerloven

• bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere

• framskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet

• fortsette arbeidet med å utvikle og forbedre administrative registre, og innføre rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT

• arbeide for å innføre elektronisk fangstdagbok for alle dagbokspliktige fartøy som er underlagt sporingsplikt og som fisker i norske farvann

• gjennomføre prosjekter og arbeidsgrupper, herunder utvikle mer selektive fiskeredskaper for å forbedre fiskebeskatningen i Nordsjøen og Skagerrak

• gjennomføre garnopprydding

• bidra til at Norge har en velrenommert, effektiv og faglig sterk fiskeriforvaltning

• legge til rette for en serviceorientert og rask saksbehandling

• ivareta brukernes behov for en god og riktig veiledning

• bidra til utviklingen av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet både til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet vil:

• sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser, herunder drive en effektiv og målrettet ressurskontroll både nasjonalt og internasjonalt

• arbeide med et internasjonalt kontrollregime basert på havnestatskontroll, herunder også arbeide bilateralt for å få på plass gode kontakter og rutiner med andre land for å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet

• gjennomføre målrettet ressurskontroll, basert på forutgående risikovurdering og analyser av hver sak

• representere norske fiskerimyndigheter i utviklingsarbeid og prosjekter om sporing i den hensikt å sikre at ressurskontroll inngår som helt sentralt i framtidige sporingssystemer for fisk og fiskeprodukter

• aktivt utnytte nytt kontrollpersonell i nært samarbeid med eksisterende personell, for å avdekke eventuell grov økonomisk kriminalitet, herunder øke omfanget av omsetningskontroller og videreutvikle kontrollmetodene

• gjennomføre kontroller rettet mot å avdekke norske aktørers rolle i handel med ulovlig fanget fisk fra Barentshavet

• gjennomføre en rekke kontrollaksjoner i EU-havner alene og sammen med russiske inspektører

• effektivisere utnyttelsen av de samlede kontrollressursene gjennom å videreutvikle inspeksjonsdatabasen og samarbeidet med den norske Kystvakten, tollmyndigheter, skatteetaten og påtalemyndigheten

• styrke samarbeidet med fiskesalgslagene med sikte på bedre utnyttelse av de samlede kontrollressursene

• utvide samarbeidet med andre lands kontroll- og påtaleetater, med særlig fokus på ulovlig fiske i Barentshavet, herunder uregulert og urapportert omlasting

• iverksette praktisk samarbeid med Portugal og Marokko

• fortsatt være en pådriver for å styrke det internasjonale samarbeidet om ressurskontroll

• fortsette samarbeidet med EU og Færøyene for å etablere mer harmoniserte regler for kontroll med landinger av pelagisk fisk.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet vil bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon gjennom internasjonalt samarbeid vedrørende ressursforvaltning, herunder arbeide for at fiskeriressursene gir optimalt langtidsutbytte både økonomisk og sosialt samtidig som det tas tilstrekkelig hensyn til relevante marine økosystemer.

Fiskeridirektoratet vil:

• utarbeide beslutningsnotat og beregninger til bruk i forhandlinger med andre land

• delta og eventuelt lede norske delegasjoner i forhandlinger med andre land

• arbeide i relevante internasjonale organisasjoner både regionalt og globalt, herunder bidra til at det inngås avtaler for å sikre en bærekraftig utvikling av fiskebestandene

• ha særskilt ansvar for arbeidet i de regionale forvaltningsorganisasjonene CCAMLR, NAFO og SEAFO

• bidra til arbeidet i relevante internasjonale miljøorganisasjoner, herunder CBD og OSPAR

• delta i arbeidet med å utvikle og forbedre rammeverket vedrørende marin ressursforvaltning i FN og FAO

• ha særlig fokus på inngåelse og implementering av internasjonale avtaler vedrørende havnestatskontroll for å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske

• ha ansvar for prosjekter i regi av NORAD innen lovgivning vedrørende fiskeriforvaltning i de land Norge yter slik bistand til

• fremme forvaltningens behov for god vitenskapelig rådgiving, bl.a. gjennom møter i Det internasjonale råd for havforskning (ICES)

• sikre nødvendig koordinering av internasjonale standarder for produksjon av fiskeristatistikk gjennom deltakelse i EUROSTAT

• arbeide for å etablere en åpen og felles database i regi av NEAFC med opplysninger av betydning for mer effektiv kontroll

• være pådriver i arbeidet for å bedre internasjonal fiskeriforvaltning og kontroll.

Resultater 2006-2007

Ressursforvaltning

For å sikre best mulig balanse mellom utnyttelse og vern av våre havressurser og bidra til et best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring, har Fiskerdirektoratet:

• basert sine råd og forslag til departementet på best mulig kunnskap hvor en miljømessig og bærekraftig tilnærming innenfor en lønnsom fiskerinæring er lagt til grunn

• utarbeidet forslag til og iverksatt regulering av ca. 30 viktige kommersielle fiskerier, herunder oppfølging og overvåking av fiskeriene

• fortsatt arbeidet for å oppnå felles forvaltningsstrategier og kontrollsamarbeid, særlig innenfor NEAFC samt med EU og Russland

• drevet kontinuerlig overvåking av Norges havområder og foretatt midlertidige stengninger av fiskefelt med for stor innblanding av fisk under minstemål eller for stor innblanding av bifangst

• bidratt til at det er etablert kontrollsamarbeidsavtale med Grønland og Portugal, Litauen og Marokko, og arbeidet med å revidere tidligere inngåtte avtaler med Island, Færøyene, Irland og Sverige

• foretatt garnopprydding i Norskerenna og Norskehavet utenfor kysten av Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms, for å redusere faren for skjult og uregistrert beskatning

• i tråd med St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk levert forslag til endring av rammebetingelser for å øke selfangsten

• i samarbeid med Havforskningsinstituttet arrangert konferanse om implementering av økosystemtilnærmingen i fisket. Konferansen var finansiert av Nordisk Ministerråd.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet har i perioden hatt særlig fokus på det russiske overfisket i Barentshavet. Det har også vært særlig oppmerksomhet rettet mot FAOs aksjonsplan mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske).

Fiskeridirektoratet har:

• tilsatt nytt kontrollpersonell

• arbeidet med kontrollspørsmål direkte med russisk fiskeriforvaltning og kontroll gjennom Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren (DPU), som er et norsk/russisk samarbeidsutvalg

• arbeidet bredt for å få på plass en ordning med havnestatskontroll som forplikter de landene som mottar fisk til å kontrollere om fisket er lovlig og rapportert

• etablert en felles inspeksjonsdatabase for Fiskeridirektoratet og Kystvakten, og påbegynt arbeidet med en videreutvikling for å forbedre utnyttelsen av tilgjengelig informasjon til bruk i risikovurdering og analyse

• videreført samarbeidet med Kystvakten, tolletaten, skatteetaten og politi/påtalemyndigheten

• gjennomgått kontrollsamarbeidet med salgslagene i et eget prosjekt. Prosjektet har resultert i et forslag om nytt regelverk og om å etablere nye rutiner for kvalitetssikring, informasjonsflyt og informasjonsutveksling mellom salgslagene og Fiskeridirektoratet, basert på felles tekniske løsninger. Arbeidet har som målsetting å modernisere og effektivisere arbeidet hos salgslagene og i Fiskeridirektoratet, en effektivisering som kommer hele næringen til gode

• etablert et elektronisk lisensieringsregister for norske fartøy i EU-sonen, russisk og færøysk sone, samt register for notifiseringsmeldinger til/fra EU

• satt i ordinær drift et elektronisk system for kontroll av hvalfangstfartøy (blue box)

• innført risikovurdering i ressurskontrollen, noe som har ført til mer målrettet kontroll.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har også i denne perioden spilt en aktiv rolle i arbeidet med å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid.

Fiskeridirektoratet har:

• deltatt i arbeidet bilateralt og i regionale organisasjoner med å få på plass avtaler om fellesforvaltning av blant annet kolmule, sild, uer, makrell og diverse dyphavsarter. Det er oppnådd enighet i NEAFC om et totalregime for artene kolmule, uer, makrell og dyphavsarter

• fortsatt arbeidet for å oppnå fellesforvaltning og fordeling på artene breiflabb, tobis, øyepål og hestmakrell i forhandlinger med EU

• gjennomført konkrete samarbeidsprosjekter med EU knyttet til elektronisk rapporteringssystem, satellittsporing, elektronisk fangstdagbok og elektroniske lisensieringsprosedyrer

• samarbeidet med medlemsland i EU om garnopprensking i EU-sonen, samt bidratt til at teknisk regelverk for garnfiske i EU-sonen er satt på dagsorden

• gjennomført en rekke møter med russiske myndigheter for å få på plass felles forvaltningsregler for fiske i Barentshavet

• bidratt til etablering av et regime for vern av sårbare bunnhabitater (bl.a. koraller) i internasjonalt farvann innenfor NEAFC-området

• arbeidet både bilateralt og multilateralt med å få på plass et internasjonalt regime for havnestatskontroll

• deltatt i en rekke internasjonale miljøfora, bl.a. har Norge nominert marine verneområder i OSPAR

• gjennom NORAD-prosjekter bistått Sør-Afrika, Kina og Vietnam i etableringen av fiskeriforvaltningsregimer og fiskerilovgivning, samt forberedt en evt. deltakelse i fiskeriforvaltningsarbeidet i Namibia, Mosambik og Nicaragua

• i samarbeid med EU og Færøyene arbeidet med å etablere mer harmoniserte metoder for kontroll med landinger av pelagisk fisk.

Integrert kystsoneforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet vil arbeide for en balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen

Fiskeridirektoratet vil utvikle rollen som ledende og harmoniserende premissleverandør innenfor en integrert kystsoneforvaltning. Direktoratet vil gjennom gode prosesser sikre at ulike brukere, herunder allmennheten, får adgang til å benytte felles ressurser i kystsonen på en bærekraftig måte.

Fiskeridirektoratet vil:

• spesielt fremme havbruks- og fiskeriutøvelse i kystsonen der hvor disse står for den samfunnsmessig beste og mest bærekraftige utnyttelsen

• tydeliggjøre og få aksept for rollen som tung bestiller og bruker av forvaltningsrelevant forskning

• ha effektiv dialog med alle relevante myndigheter, nærings- og interesseorganisasjoner i kystsonen

• være pådriver for å etablere og befeste overordnede nasjonale retningslinjer i alle viktige samfunnsprosesser i kystsonen for å skape forutsigbarhet for brukerne

• spesielt utvikle samarbeidet med Kystverket for å samordne strategi, faglig forståelse og tjenester overfor brukerne

• bygge opp kompetanse om, og delta i internasjonale fora som kan påvirke norsk kystsoneforvaltning

• delta i areal- og verneplanprosesser som berører kystsonen for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer. Dette må også ses i sammenheng med implementeringen av EUs vannrammedirektiv og kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene

• i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndteringer i nære sjøområder

• bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø slik at allmennheten kan få forståelse for og opplevelser av kulturverdiene i kystsonen

• synliggjøre og gi informasjon om fiskeri- og havbruksinteressenes bruk og behov for areal i kystsonen

• bidra i arbeidet med offentlige utredninger og lov- og forskriftsarbeid, herunder arbeidet med ny planlov

• fortsette arbeidet med implementering av EUs rammedirektiv for vann

• delta i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold i kommunene

• arbeide for å få på plass reviderte forskrifter for tarehøsting i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, samt revidere gjeldende forvaltningsplan.

Resultater 2006-2007

Fiskeridirektoratet har deltatt i aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, herunder kommuneplaner, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, fylkesplaner, verneplaner etter naturvernloven samt arbeidet med marin verneplan. Direktoratet har også bidratt i arbeidet med offentlige utredninger og lov- og forskriftsarbeid, herunder arbeidet med ny planlov.

Fiskeridirektoratet har i arbeidet med marin verneplan bidratt til utkast til utredningsprogram for områder det skal utarbeides konsekvensutredning samt forslag til avgrensing av referanseområder. Dette foregår i nært samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning Havforskningsinstituttet, fylkesmenn og Fiskeridirektoratets regionkontor.

Fiskeridirektoratet har gjennomgått regelverk og praktisering av bestemmelser om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven og laget retningslinjer for saksbehandlingen.

Direktoratet har også i samråd med departementet laget retningslinjer for arealbruk i kystsonen særlig med hensyn til havbruk og tradisjonelt fiske.

Fiskeridirektoratet har i samarbeid med andre berørte parter arbeidet med å revidere de regionale taretrålingsforskriftene. For Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er en revidert forvaltningsplan på plass.

Fiskeridirektoratet har bidratt med foredrag og annen kunnskapsformidling innen kystsoneforvaltning for andre offentlige aktører, og har arrangert kurs og seminarer innen integrert kystsoneplanlegging og bruk og vern av kystsone.

Fiskeridirektoratet deltar i arbeidet med EUs rammedirektiv for vann gjennom Direktoratsgruppen for implementeringen av direktivet, karakteriseringsprosjekt av norske vannforekomster samt overvåkingsprosjekt av norske vannforekomster. I 2007 har det regionale arbeidet med rammedirektivet startet med full tyngde.

Fiskeridirektoratet deltar i prosjektet ”Kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene”.

Direktoratet har også spilt en aktiv rolle innenfor nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid.

Geografiske informasjonssystemer (GIS)

Fiskeridirektoratet ble medlem av Norge Digitalt 1. januar 2007, og videreformidler informasjon om havbruk og fiskeridata gjennom samarbeidet. Fiskeridirektoratet har tatt i bruk basiskart og annen geodata tilgjengelig gjennom Norge Digitalt. Det er satt opp en første versjon av en kartinnsynsløsning på intranett til bruk som saksbehandlingsverktøy for medarbeiderne og en kartinnsynsløsning på internett til bruk og informasjon om fiskeri- og havbruksnæringens bruk av arealer for andre.

Prosjektet ”Stedfesting av akvakulturanlegg” er startet opp. Målet er å få en mer nøyaktig stedfesting av havbruk.

Det er opprettet en sentral fiskeridatabase med kobling mot kart.

Sporingsdata benyttes til å illustrere fiskeriaktivitet for ulike områder på kart.

Direktoratet deltar i prosjektet MAREANO.

Beredskap/overvåking

Fiskeridirektoratets varslings- og beredskapsplan for krisehåndtering i kystsonen revideres hvert år og distribueres til Fiskeridirektoratets samarbeidspartnere. Regionene har tilsvarende regionale planer etter samme mal.

I løpet av perioden har Fiskeridirektoratet hatt beredskapssituasjoner knyttet til forlis, grunnstøtinger, algeoppblomstringer, manetinvasjon, atomulykker og oljeutslipp. Videre har Fiskeridirektoratet vært rådgiver for Kystverket vedrørende vraket av u-båten U-864 utenfor Fedje. Fiskeridirektoratet har for øvrig deltatt i oljevernøvelser og beredskapsseminarer.

Fiskeridirektoratet har deltatt på øvelser og seminarer i regi av Kystverket og Statens strålevern, og er også medlem av strålevernets faglige råd.

Næringsutvikling og samfunnsplanlegging

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet deltar i arbeidet for marin verdiskaping i samarbeid med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og andre etater i de regionale partnerskapene. Direktoratets kompetanse trekkes inn i arbeidet med premisser for utviklingsarbeidet, dessuten har direktoratet en viktig rolle å spille i regionenes kystsoneplanlegging.

Fiskeridirektoratet engasjerer seg ikke i bedriftsrettet marin næringsutvikling, dette ivaretas av Innovasjon Norge.

Fiskeridirektoratet samarbeider med Kystverket og Innovasjon Norge i spørsmål om lokalisering av fiskerihavner, med sikte på best mulig samlet effekt av den marine næringsutviklingen.

Resultater 2006-2007

Direktoratet har også gitt høringsuttalelser til offentlige utredninger og deltatt i utredningsarbeid herunder NOU 2006:6 Når sikkerhet er viktigst, oppgavefordeling og forvaltningsreform og regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid.

Fiskeridirektoratet deltar i prosjektet ”Kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene”.

Direktoratet deltar i prosjektet ”Sammenstilling av marine næringsplaner”.

Budsjettforslag 2008

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Midlene på posten benyttes til å dekke de ordningene som ble videreført etter at Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble sagt opp fra 1. januar 2005. I 2007 ble det bevilget 50 mill. kroner på posten. Bevilgningen ble benyttet til føringstilskudd, tilskudd til selfangstnæringen, garantilottordningen og opprydning av tapte fiskeredskap.

Mål og prioriteringer

Formålet med tilskuddet på posten er å legge til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringen som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet.

Det vil fortsatt være behov for å videreføre ordningene med føringstilskudd, tilskudd til selfangsten, garantilott og garnopprydding. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 50 mill. kroner på posten i 2008.

Beskrivelse av de enkelte ordningene

Føringstilskudd

Tilskudd til føring av fisk har som formål å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder med mottaks- og/eller avsetningsproblemer.

Ordninger med tilskudd til føring av fisk fra mottak til produksjonsanlegg og fra områder med mottaksproblemer til områder med ledig kapasitet er viktig for den mindre kystflåten. I tillegg til å være et distriktspolitisk virkemiddel, bidrar tilskuddet til å utnytte ressursene i flere områder. Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av salgslagene. I 2007 ble det gitt et tilskudd på 25 mill. kroner, og i tillegg ble det gitt et tilskudd på 2,5 mill. kroner til føring fra Kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.

Selfangst

Formålet med ordningen er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt.

Av hensyn til balansen i økosystemet i havet er det nødvendig å beskatte bestanden av grønlandssel. Det gis derfor tilskudd til norsk selfangstnæring for å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt. Det er svak lønnsomhet i næringen, og den er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Næringen står overfor betydelige utfordringer, særlig på markedssiden. Det ble gitt et tilskudd på 16 mill. kroner til selfangstnæringen i 2007, det samme som for 2006. I 2007 deltok fem fartøy i selfangsten, men som følge av vanskelige fangstforhold ble fangsten i 2007 målt i antall dyr noe dårligere enn året før. Størstedelen av tilskuddet gis til de deltakende fartøyene. I tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet og til prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling. Departementet fastsetter årlig retningslinjer for utbetaling av tilskudd til fartøy og mottak. Departementet ønsker også å videreutvikle samarbeidet om fangst av grønlandssel i Østisen i samarbeid med russiske fangstkollektiv.

Garantilott

Formålet med ordningen med garantilott er å sikre fiskerne, i første rekke på de mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil.

Ordningen med garantilott sikrer fiskerne en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil. Ordningen fungerer som et sikkerhetsnett, i første rekke for de mindre fartøyene. Garantilottordningen administreres av Garantikassen for fiskere i henhold til forskrift for garantiordningen for fiskere. Garantibeløpet og egengarantiperioden fastsettes av departementet. Det ble satt av 5 mill. kroner til ordningen i 2007. Reduksjonen i forhold til tidligere år skyldes redusert etterspørsel etter ordningen og overførte midler fra tidligere år.

Fiskeforsøk og utvikling

Tilskuddet til ordningen med fiskeforsøk og utvikling vil bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Ordningen for fiskeforsøk og utvikling er et prosjekt administrert av Fiskeridirektoratet, og erstattet den tidligere ordningen for fiskeforsøk og veiledning som lå under Fiskeriavtalen. Prosjektet har i 2007 bl.a. administrert arbeidet med opprydning av tapt fiskeredskap. Tapte garn kan bli liggende og fiske i mange år, og er derfor viktige å få fjernet. Norge er ledende når det gjelder slik garnopprydding, og bidrar med sin kunnskap internasjonalt. Tilskuddet ble økt fra 1 mill. kroner i 2006 til 2 mill. kroner i 2007, blant annet som følge av økte kostnader til drivstoff og leie av fartøy til garnopprydding.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning (jf. post 76)

Mål og prioriteringer

Bevilgningen på posten brukes til å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang.

Strukturavgift og strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten ble iverksatt for en femårsperiode fra 1. juli 2003. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Fondet er delvis næringsfinansiert av en strukturavgift ilagt fiskeflåten, jf. kap. 4050 post 01.

Det foreslås en bevilgning på 22,5 mill. kroner på posten i 2008, som i sin helhet skal disponeres i løpet av første halvår 2008. Av dette finansieres 11,25 mill. kroner av næringen gjennom strukturavgiften. Dette innebærer at satsen for strukturavgiften første halvår 2008 settes til 0,18 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i samme periode.

Etter 1. juli 2008 skal det gjennomføres en evaluering av strukturfondet.

Resultater 2006-2007

Bevilgningen på posten var 10 mill. kroner i 2006 og 2007. Avgiftssatsen for 2006 og 2007 er 0,05 pst., noe som innebærer at næringen finansierte 5 mill. kroner av strukturfondet begge årene.

I 2006 ble kondemneringsordningen lyst ut én gang. Det ble innvilget totalt 56 søknader med et samlet beløp på 36,1 mill. kroner i 2006. Det ble utbetalt 24,3 mill. kroner. I 2007 vil det også bli én søknadsrunde som vil lyses ut i løpet av høsten 2007.

Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten (jf. post 77)

Mål og prioriteringer

Bevilgningen på posten skal dekke investeringstilskudd til kostnadseffektive NOx-reduserende tiltak for fiskefartøy som til enhver tid er omfattet av avgiften på NOx-utslipp. Tilskuddet skal bidra til at det blir gjennomført kostnadseffektive tiltak, og derigjennom bidra til å nå målet om reduserte NOx-utslipp i henhold til Gøteborgprotokollen. De fiskefartøyene som kan gjennomføre kostnadseffektive tiltak vil gjennom lavere NOx-utslipp få redusert merkostnadene knyttet til den nye NOx-avgiften.

Fiskefartøy som er omfattet av ordningen kan få inntil 100 pst. tilskudd til NOx-reduserende tiltak som ligger innenfor et fastsatt krav til kostnadseffektivitet. I saksbehandlingen vil det ved eventuelle behov for å prioritere mellom søknader foretas en prioritering hvor tiltak med laveste kostnader pr. kg redusert NOx-utslipp prioriteres først.

Det vil også kunne vurderes å gi tilskudd der det ikke vil være mulig å foreta kostnadseffektive tiltak på eksisterende motor og fartøy. Det vil da kunne gis tilskudd innenfor det fastsatte kravet til kostnadseffektivitet.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, herunder sjøpattedyr.

Mål og prioriteringer

Hovedmålet med posten er å fremme prinsippet om bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, herunder sjøpattedyr. Forvaltning av sjøpattedyr må ses i sammenheng med den øvrige ressursforvaltningen, der en balansert utnyttelse av de ulike artene i økosystemet er et bærende prinsipp. Den langsiktige strategien er derfor å arbeide innenfor globale prosesser der vern og bærekraftig bruk er bærende prinsipper for forvaltning av naturressursene.

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter og særlig sjøpattedyr på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Sjøpattedyrforvaltningen er stadig på dagsorden, og det er behov for aktiv informasjonsvirksomhet. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil fortsatt stå sentralt i dette arbeidet.

Resultater 2006-2007

Den allmenne kunnskapen internasjonalt om norsk ressursforvaltning er ofte preget av påstander fra verneorganisasjoner som ikke er basert på vitenskapelig grunnlag.

For å skape en motvekt samarbeider Fiskeri- og kystdepartementet med ulike organisasjoner for å fremme Norges syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Departementet har også i 2006 og 2007 engasjert vitenskapelige rådgivere i forbindelse med informasjonsarbeidet.

Norges offisielle nettsted om norsk fiskeri, fangst- og havbruksforvaltning, www.fisheries.no ble lansert i 2006. Siden er engelskspråklig og oppdateres etter behov for å gi en god tilgang på informasjon om hvordan Norge forvalter sine marine ressurser.

Budsjettforslag for 2008

Sjøtransport og havner

Kystverket har ansvaret for å ivareta sjøtransportens interesser i arbeidet med Nasjonal transportplan. Avinor AS, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket har et tett samarbeid med felles utredninger og faglig plangrunnlag for Nasjonal transportplan. De fire transportformene både konkurrerer og utfyller hverandre. Transportformene møtes i passasjer- og omlastingsterminaler, der havner er knutepunktet mellom land og sjø. Offentlige og private havner er viktige aktører for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport.

Mål og prioriteringer

• God saksbehandling av sårbarhetsanalyser og sikkerhetsplaner mht. ISPS

• Effektive kontrolloppgaver og godkjenninger av sikkerhetstiltak i ISPS-havner

• God kvalitet på planer og innspill i det tverretatlige arbeidet med Nasjonal transportplan

• Forberedelse av et handlingsprogram for Kystverket og årlige revisjoner

• Forbedre statistikken for havner og sjøtransport.

Internasjonal utvikling

Produksjon, handel og konsum blir stadig mer globalisert og medfører økt transport og framvekst av nye transportmønstre.

De internasjonale trendene med økt bruk av containere og større og raskere skip stiller krav til at farledene blir oppgradert tilsvarende når det gjelder dybde, fri seilingshøyde, god navigasjonsveiledning og tilstrekkelig manøvreringsrom. Økte krav til effektivisering gjør at havnene står overfor store utfordringer knyttet til godskonsentrasjon i færre knutepunkt, større arealeffektivitet, nytt og kostbart håndteringsutstyr for containervirksomhet og god kobling mot vei og jernbane.

Fra veg til sjø og bane

Den overordnede målsettingen om å overføre gods fra veg til sjø og bane er viktig for å gjøre transport mer miljøvennlig. Ved å overføre gods til transport på sjø og bane vil presset på vegnettet reduseres og trafikksikkerheten til en viss grad bedres. For å få til en slik overføring må havneterminalene videreutvikles som intermodale og multimodale knutepunkter. Terminaleffektiviteten må ytterligere forbedres slik at næringslivets behov kan møtes og sjøtransporten kan framstå som konkurransedyktig.

Stamnettet langs kysten

Kystverket har utarbeidet et forslag til en ny farledsnormal hvor det også er definert et stamnett for sjøverts ferdsel. Sammen med stamvegnettet og stamnettet for jernbane utgjør dette til sammen transportnettverket i Norge. Det videre arbeidet med disse spørsmålene vil være en del av rulleringen av Nasjonal transportplan.

En helhetlig stamnettstruktur for transport vil medvirke til at næringslivets transportbehov blir bedre dekket samtidig som man vil kunne planlegge transport i intermodale kjeder. Et viktig ledd i disse kjedene er havneterminalene.

Krav til sikkerhet i norske havner

Norge har et ansvar for å følge opp arbeidet med innføringen av IMO-regelverket og EUs forordning om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner, herunder godkjenning av sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner, samt verifikasjon og påfølgende tilsyn og kontroll med iverksetting og etterlevelse av tiltakene.

I 2005 vedtok EU i tillegg et direktiv om bedre havnesikkerhet og en forordning om inspeksjoner av tiltakene. Formålet med direktivet er å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de deler av havnen som ikke omfattes av forordning 725/2004. Direktivet ble iverksatt 15. juni 2007, og berører rundt 220 norske havner.

Kystverket har utøvende myndighet knyttet til bl.a. godkjenning og autorisasjon av sikkerhetsorganisasjoner, godkjenning av sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner for havner og havneanlegg, samt for verifikasjon, kontroll og tilsyn med at regelverket er innført og etterleves i de respektive havner og havneanlegg.

Resultater 2006-2007

Kystverket har fulgt opp myndighetsrollen når det gjelder nye sikkerhetskrav for norske havner. Arbeidet med fysisk sikring i havner er ivaretatt, og det er ikke rapportert om vesentlige avvik for sjøverts trafikk i internasjonal fart.

Arbeidet med Nasjonal transportplan har resultert i en rekke analyser og innspill til det tverretatlige plandokumentet fra etatene. Sjøtransport og havner har blitt en likestilt del av disse analysene og vurderingene. Et tverretatlig plandokument er oversendt Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006-2015 er basert på gitte økonomiske planrammer og de transportpolitiske vedtak i oppfølgingen av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015. Handlingsprogrammet rulleres løpende i planperioden.

I 2007 startet Kystverket prosessen med å bygge opp en fast organisering av oppgavene med havnesikkerhet, og utgiftene dekkes ved en årsavgift per havneterminal. Inntektene fra avgiften budsjetteres på kap. 5575 post 72, jf. omtale under programkategori 16.30. De totale utgiftene til Kystverkets arbeid med havnesikring er beregnet til 13,5 mill. kroner i 2008.

Resultatindikatorer 2007-2008

• Utarbeide planer for rullering av Kystverkets handlingsprogram

• Innspill og kvalitet på utredninger som fremmer havner og sjøtransport i Nasjonal transportplan

• Godkjenning av sårbarhetsanalyser og sikkerhetsplaner i havner

• Verifisering av sikkerhetstiltak i havner – utstedelse av sertifikat (SOC)

• Gjennomførte tilsyn

Kystsoneforvaltning

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven og losloven med tilhørende forskrifter, og deler av forurensingsloven. Hovedtyngden av saker etter havne- og farvannsloven består av behandling av søknader om tiltak i kystsonen. Kystverket fremmer prosjektplaner for kystsonen gjennom farledsplanlegging og bidrar med rådgivning og innspill til kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Kystverkets omfattende planmedvirkning skal ivareta sjøtransportens interesser på vegne av havnene og sjøtransportørene. Krav til framkommelighet og sikker ferdsel er sentrale element som etaten vektlegger i en helhetlig forvaltning av kystsonen.

Mål og prioriteringer

• God kvalitet i myndighetsutøvelsen

• Effektiv saksbehandling

• God kvalitet på innspill i lokal og regional kystsoneplanlegging

• Ivareta Kystverkets ansvar i forhold til Vanndirektivet

Kystverkets hovedprioriteringer på området i 2008 er:

• arbeidet med terrorsikring i havnene

• kompetanseheving knyttet til myndighetsutøvelse for det regelverket som Kystverket forvalter

• deltakelse i det videre arbeidet med å få på plass en revidert havne- og farvannslov, bl.a. gjennomgang og tilpasning av forskriftsverket

• styrket engasjement som faglig bidragsyter til Fiskeri- og kystdepartementet i arbeid med regelverk som senere skal innføres i norsk rett

• deltakelse i planlegging i offentlig regi i kystsonen, primært for å ivareta kystforvaltningens behov for areal innenfor bærekraftige rammer

• arbeid med innføringen av EUs rammedirektiv for vann videreføres, herunder utvikling av forvaltningsplaner for vannressursene.

Resultater 2006-2007

Saksmengden innenfor området kystforvaltning har vært stabil. Kystverkets bruk av ressurser på oppgaver knyttet til terrorsikring av havner i 2006 førte til at annen myndighetsutøvelse, kontakt med kommuner generelt og deltakelse i planprosesser spesielt, ble nedprioritert. Som følge av at det er tilført mer ressurser til Kystverket gjennom avgifts­finansiering av oppgavene knyttet til terrorsikring av havner, er aktiviteten innen kystforvaltning nå tilbake til normalt nivå.

Kystverket har fastsatt en rekke forskrifter etter delegert myndighet etter havne- og farvannsloven, bl.a. lokale forskrifter om fartsbegrensninger til sjøs, opprettelse av havnedistrikt samt stadfesting av kommunale forskrifter om orden i og bruk av havner. Kystverket har også arbeidet med revisjon av enkelte av forskriftene som er gjeldende under havne- og farvannsloven, bl.a. reglene om merking av oppdrettsanlegg.

En intern veileder for saksbehandling etter havne- og farvannsloven er tatt i bruk. Formålet med veilederen er å bidra til effektiv saksbehandling og lik behandling av like saker.

Resultatindikatorer for 2007-2008

• Andel saker der foreløpig svar er gitt innen tre uker

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid

• Innspill til kommunale og regionale planer etter plan- og bygningsloven

• Faglige innspill til nasjonale planer, utredninger og meldinger

• Kvalitet målt ved antall klager hvor vedtak blir endret

Fiskerihavner

Mål og prioriteringer

• Gjennomføre prosjektering og utbygging av fiskerihavner etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og framdrift

• Gjennomføre nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold av moloer og øvrige installasjoner i statens fiskerihavner

• Planlegge nye fiskerihavnetiltak i tråd med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015

• Gjennomføre avhending eller overføring til nye bruksformål av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikle statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner

Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig.

Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar, men det er behov for å yte tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak.

Den framtidige utviklingen av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for framtidig utbygging av fiskerihavner. En endring til større fiskefartøyer er en medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre framkommeligheten i farledene. I dag fraktes fersk fisk i hovedsak med lastebil og/eller fly, mens frossen fisk i større grad fraktes på sjø. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller også større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene.

Kystverket vil arbeide for å samordne sine disposisjoner for fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskaping. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene.

Økte miljøkrav til opprydding i havner og farleder øker kostnadene ved utdypinger hvor det er forurensede bunnsedimenter. Kostnadene vil ofte måtte bæres av tiltakshaver, som i dette tilfellet vil være Kystverket. Når det i tillegg er nye krav om mer omfattende planprosesser før arbeid kan startes opp, fører det til at de samlede utgiftene til prosjektene blir høyere enn tidligere. Planleggingen av nye tiltak i fiskerihavner er beskrevet i Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006-2015.

Fiskerinæringens behov for fiskerihavner endrer seg. Staten har vedlikeholdsansvar for en del havner som ikke lenger har noen betydning for næringen. Stortinget har samtykket i at slike ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Fra og med budsjettet for 2003 er det gitt en årlig fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger, nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere samt vedlikehold av andre fiskerihavner.

For 2008 foreslås det å øke bevilgningen til fiskerihavner og farleder med 105 mill. kroner til totalt 295,1 mill. kroner. Dette innebærer at regjeringen legger til rette for en oppfølging av planrammen for fiskerihavner og farleder i Nasjonal transportplan 2006-2015.

Prioriteringer av de enkelte utbyggingsprosjektene framkommer i et utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om evt. bevilgning til utbedring av Stamsund havn, dersom trålselskapet som leverer råstoff til fiskeindustrien i Stamsund beslutter å investere i nye og større trålere enn i dag, og dette forverrer atkomsten til fiskeindustrianlegget.

Resultater 2006-2007

I 2006 fullførte Kystverket to fiskerihavneprosjekter. Det er bygging av molo på Hitra og reparasjon av Berlevåg molo.

Reparasjonen av moloen i Vadsø ble påbegynt i 2006 og fullført i februar 2007.

Gjenstående del av havneutbyggingen på Melbu omfatter utdyping av ny innseilingsled, bygging av ny molo for skjerming av denne og stenging av eksisterende innseilingsled. Arbeidet ble igangsatt i 2006 og fullføres som planlagt i 2007.

I 2006 har Kystverket også påbegynt utdyping av Værøy fiskerihavn. Arbeidet er planlagt sluttført i 2008.

I 2007 er et nytt fiskerihavneanlegg, utdyping av Strand fiskerihavn, startet. Arbeidet er planlagt fullført i 2008.

Da nye beregninger av planlagt standardheving/reparasjon av Laukvik molo i Vågan kommune viste betydelig høyere kostnader enn opprinnelig kostnadsoverslag, måtte prosjektet utsettes. Midlertidig reparasjon av moloen er utført, men nye skader er oppstått. SINTEF er engasjert for å vurdere mulighetene for en billigere konstruksjon enn den som er planlagt.

Arbeidet med å kartlegge tilstanden til Kystverkets moloer fortsetter ut 2007.

I behandlingen av revidert budsjett 2006 ble det vedtatt en tilleggsbevilgning på 2,5 mill. kroner til reparasjon av moloskader som oppsto under stormen Narve. Midlene er benyttet til reparasjon av skader på moloer i kommunene Værøy, Moskenes, Flakstad og Vågan.

Avvikling av bunnkjettingsanlegg i de tre nordligste fylkene er videreført. Det er avviklet eller overført 11 anlegg i løpet av 2006. Av i alt 114 bunnkjettingsanlegg gjenstår nå 32. Det er avhendet ett fiskerihavneanlegg i 2006.

Kystverket forvalter tilskuddsordningen for utbygging av infrastruktur i kommunale fiskerihavner. Utbyggingen gjøres i regi av kommunene som har ansvar for bruk og framtidig vedlikehold av anleggene. Midlene over kap. 1062 post 60 dekker en andel av de totale kostnadene for prosjektene. Arbeidene ved fiskerihavneanlegg som har fått tilskudd forutsettes startet opp innen ett år fra tilsagnet er gitt. Det stilles også krav til framdrift og fullføring for at tilsagnet ikke helt eller delvis skal falle bort.

Det er i 2006 utført kontroll av og foretatt utbetaling til 22 fullførte kommunale fiskerihavnetiltak hvor tilsagn ble gitt i perioden 2000-2006. I 2007 er det gitt tilsagn til 32 nye anlegg.

Resultatindikatorer for 2007-2008

• Gjennomførte utbyggingsprosjekter

• Gjennomførte reparasjoner og vedlikehold

• Gjennomførte undersøkelser og utarbeidede planer i henhold til Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015

• Salg av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikling av bunnkjettingsanlegg

• Tildeling av tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg for 2008

Sjøsikkerhet

Utbedring av farleder

Retningslinjene, vurderingene og prioriteringene som er trukket opp i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap og den årlige budsjettrammen danner grunnlaget for Kystverkets arbeid med sjøsikkerhet. Målet for arbeidet er bedre sikkerhet, bedre framkommelighet, reduserte kostnader forbundet med sjøtransport og å forebygge skipsulykker som kan medføre store miljømessige konsekvenser.

Mål og prioriteringer

• Gjennomføre utbedring av farleder i samsvar med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015

• Fastsette ny farledsnormal

Farledene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen. Det stilles krav til dybde, bredde, fri seilingshøyde og navigasjonsinnretninger i farledene. Navigasjonsinnretningene gir veiledning ved posisjonsbestemmelse, anvisning og varsling av navigasjonsfarer. Innretningene er beregnet for bruk sammen med sjøkart som viser de fysiske kjennetegnene i farvannet som er nødvendig for å føre et fartøy forsvarlig.

En konsekvens av at fartøyene blir mer dyptgående er et stort investeringsbehov i utdyping og forbedret seilingsløp i farledene. Tiltakene omfatter både modernisering og opprusting av eksisterende seilingsleder og innseilingene til fiskerihavnene.

For å støtte opp om arbeidet for sikkerhet og framkommelighet i kystfarvannene, har Kystverket utarbeidet et forslag til farledsnormal der ledene er kategorisert i hovedled, biled, lokalled og fiskeriled. Ledsystemet og informasjon om fyr og merker er samlet i Kystverkets farledskatalog.

For 2008 foreslås det å øke bevilgningen til fiskerihavner og farleder med 105 mill. kroner til totalt 295,1 mill. kroner. Dette innebærer at Regjeringen legger til rette for en oppfølging av planrammen for fiskerihavner og farleder i Nasjonal transportplan 2006-2015. Prioriteringene av de enkelte utbyggingsprosjektene kommer fram i et utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Kystverket arbeider videre med ajourhold av farledskatalogen og ferdigstilling og innføring av farledsnormalen i 2008.

Resultater 2006-2007

Utdypingen av Svelvikstrømmen i Buskerud ble ferdigstilt i 2006, mens ny oppmerking blir utført i 2007. Utdypingen av Drøbaksundet i Akershus/Buskerud ble ferdigstilt vinteren 2005/2006. Ny oppmerking av Drøbaksundet blir ferdigstilt i 2008. Oppmerkingen av Tjeldsundet i Nordland er forsinket og ferdigstilles i løpet av 2007. Utdyping av innseilingen til Ulvan i Hitra kommune ble fullført i februar 2007. Ny oppmerking blir også fullført i 2007.

Kystverket vil i løpet av 2007 igangsette tre nye farledsprosjekter. Arbeidene består i utdyping av farleden ved Sandviksberget og Buholmsråsa i Sør-Trøndelag og i Brevikstrømmen i Telemark. Arbeidene i Sør-Trøndelag vil bli fullført i 2008, mens Brevikstrømmen først kan fullføres i 2009.

Kystverket har arbeidet med ajourhold av farledskatalogen og farledsnormalen i 2007.

Kystverket har i 2006/2007 utarbeidet forslag til nytt kapittel i sjøtrafikkforskriften som dekker innseiling til gassterminalen i Nyhavna.

Resultatindikatorer 2007-2008

• Gjennomførte nyanlegg

• Gjennomførte undersøkelser og utarbeidede planer i henhold til Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015

• Ny farledsnormal er innført

Merking av farleden

Navigasjonsinnretningene omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning (flomlys), lysbøyer, faste merker, staker og radarsvarere. Det er om lag 20 000 innretninger. Av utgiftene til utbygging, drift og vedlikehold finansieres 34 pst. av brukerne gjennom kystgebyret.

Behovet for navigasjonsinnretninger er under endring som følge av at metoder for posisjonsbestemmelse basert på radar, globale satellittnavigasjonssystemer og elektroniske sjøkartsystemer benyttes i økende grad. Samtidig er det et fortsatt udekket behov for navigasjonsinnretninger til bruk for nærnavigasjon, spesielt i leder som benyttes av hurtiggående fartøy. Det fører til et økt antall innretninger med forholdsvis kort rekkevidde.

Mål og prioriteringer

• Tilby navigasjonsinnretninger i samsvar med de behov som de sjøfarende har, herunder opprette nye navigasjonsinnretninger spesielt i leder som anvendes av hurtiggående fartøy og ro-ro passasjerferger (roll-on/roll-off)

• Forestå effektiv fornyelse, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretningene

• Opprettholde en tilgjengelighet for innretninger som gir lys- eller radarsignal på minst 99,8 pst. i samsvar med retningslinjer gitt av IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities)

Navigasjonsinnretningene står i et utsatt miljø og krever regelmessig tilsyn og vedlikehold. Det forekommer enkelte steder at vedlikeholdet har vært mangelfullt, slik at bygningsmessig standard på innretningene ikke har blitt opprettholdt. Et nytt forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystem innført i 2007 skal i løpet av de nærmeste årene gi en god oversikt over vedlikeholdstilstanden og legge til rette for effektiv drift og vedlikehold.

Kystverket arbeider etter en bestiller/utfører modell for fornying, vedlikehold og drift av navigasjonsinnretningene. I denne modellen er Kystverkets regionkontor bestillere, mens Kystverket rederi er utfører.

Fornying og vedlikehold av navigasjonsinnretningene vil fortsatt bli gitt prioritet, samtidig som arbeidet med utvikling av nye løsninger for navigasjonsinnretninger vil fortsette i 2008. Dette omfatter bl.a. innretninger som ikke krever tilknytning til elektrisitetsnettet. Kystverket vil også følge med på utviklingen innen batteriteknologi, og den videre anvendelsen av diodelyskilder som gir store strømbesparelser.

Resultater 2006 - 2007

Det er i 2006 ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger i oppmerkede leder langs kysten.

For 4 979 innretninger som sender ut lys- eller radarsignaler ble det i 2006 oppnådd en tilgjengelighet på 99,85 pst., noe som betyr at målet om tilgjengelighet er oppfylt. Det var i alt 685 slukninger, som ga 2 676 slukkedøgn.

Kystverkets innretninger påføres enkelte år skader som følge av uvær, og slike skader utbedres vanligvis dels ved omprioriteringer innenfor budsjettrammen eller ved at utbedringene kan utsettes og tas som en del av det ordinære vedlikeholdet senere. Uværet vinteren 2005/2006 medførte vesentlig mer skader enn det som kan påregnes i et normalår. I revidert budsjett 2006 ble det derfor gitt en tilleggsbevilgning på 7,5 mill. kroner til utbedring av skadene.

Fyrstasjonene Torsvåg, Fruholmen og Bøkfjord ble avbemannet i 2006, og dermed er avbemanningen av fyr fullført. Enkelte fyrstasjoner benyttes som base for tilsynslag som fører tilsyn med og utfører lettere vedlikehold av navigasjonsinnretninger.

Kystverket har i 2006 arbeidet i sluttfasen med innføringen av et IKT-basert system for forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretninger. Systemet skal samle og systematisere informasjon for oppfølging og planlegging av vedlikeholdet av navigasjonsinnretningene. Systemet ble tatt i bruk i 2007.

Resultatindikatorer for 2007-2008

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger eller mangelfull navigasjonsveiledning i ledene og kystfarvannet

• Tilgjengelighet skal opprettholdes i samsvar med fastsatte mål

• Navigasjonsinnretninger skal opprettes og fornyes

• Det skal være effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretningene

Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Mål og prioriteringer

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende elektroniske navigasjonshjelpemidler, herunder AIS-nettet eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten

• Offentlige brukere/etater skal sikres tilgang til data fra AIS-nettet

• AIS-data skal utnyttes optimalt for å fremme sjøsikkerhet

Elektroniske navigasjonshjelpemidler omfatter DGPS (Differential Global Positioning System) og AIS (automatisk identifikasjonssystem).

DGPS-tjenesten leverer korreksjonssignaler til GPS-mottakere som er tilknyttet forskjellige posisjons-, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr på skip, offshore og på land. DGPS-tjenesten tilbyr brukerne bedre posisjonsnøyaktighet og integritetsvarsel (varsel ved feil i GPS systemet). Det er etablert tolv stasjoner til dette formålet.

Kystverkets DGPS-tjeneste nærmer seg grensen for teknisk levealder. I løpet av 2008 vil det bli foretatt en gjennomgang av tjenesten. Internasjonalt er det en rekke land som opererer med tilsvarende tjenester. Igjennom IALA arbeider disse landene med anbefalinger for framtiden til tjenesten. Kystverket deltar i dette arbeidet.

Kystverket har etablert et landbasert AIS-nett bestående av 36 basestasjoner for overvåking av skip langs hele kysten. I tillegg er det etablert prøvedrift for AIS fra Bjørnøya. Basestasjonene mottar alle AIS-meldinger sendt fra fartøyene i dekningsområdet og informasjonen er gjort tilgjengelig for andre statsetater.

AIS bidrar til å øke sikkerheten for skip og miljø, samt forbedret trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. AIS er et viktig hjelpemiddel i skip-til-skip-situasjoner for å forhindre kollisjoner, et virkemiddel for kyststater til å innhente informasjon om et skip og dets last og som et verktøy for trafikksentralen i skip-til-land-sammenheng.

Kystverkets AIS-nett skal ha stabil drift, og det skal sikres optimal tilgang til og bruk av data fra systemet. Kvalitet og anvendelse av data fra systemet skal forbedres. Det skal utredes tilgang til AIS-data for brukere ut over det offentlige. Det vil bli opprettet tre nye AIS-stasjoner i forbindelse med arbeidet med seilingsleder utenfor territorialfarvannet i Nord-Norge. Det vil bli gjort en kost-nytte-vurdering av AIS-drift på Bjørnøya i løpet av 2008.

Resultater 2006-2007

Enkelte av senderstasjonene tilhørende Kystverkets DGPS-tjeneste har ikke overholdt kravet til signaltilgjengelighet (99,5 pst. regnet over to år). Årsaken er vanskelig atkomst til enkelte senderstasjoner med den følge at disse ved feil blir stående ute av drift i lengre tid enn ønskelig.

Driftssituasjonen for Kystverkets AIS-nettverk har vært tilfredsstillende. Det er etablert en AIS landstasjon ved Vardø trafikksentral for dekning av en blindsone utenfor Vardø. Med denne etableringen utgjør Kystverkets AIS-nettverk totalt 36 AIS landstasjoner. Det er etablert en AIS landstasjon på Bjørnøya for testdrift ut 2007.

Avtalen med Christian Michelsen Research (CMR) om presentasjonsløsning for AIS-data er videreført. Løsningen gir mulighet for gode trafikkbilder og noe statistikk. Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet, politi, havner, Forsvaret og Fiskeridirektoratet er blant de eksterne brukerne.

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller sviktende elektroniske navigasjonshjelpemidler. Målene for tilgjengelighet er i stor grad opprettholdt, med unntak av problemer med enkelte DGPS-stasjoner.

Resultatindikatorer 2007-2008

• Tilgjengeligheten av AIS-data fra hver enkelt AIS-basestasjon bør være 99,5 pst. eller bedre, regnet over en toårsperiode

• Kystverkets DGPS-tjeneste bør innenfor sitt dekningsområde ha en signaltilgjengelighet på minst 99,5 pst. beregnet over en toårsperiode

• Kystverkets trafikksentraler bør sikres tilgang til AIS-data med maksimalt ett sekund forsinkelse

• Øvrige brukere i Kystverket samt offentlige etater med behov bør sikres tilgang til AIS-data med maksimalt to sekunder forsinkelse

• Kystverket skal arrangere brukerforum for å fremme bruken av AIS-data og bidra til optimal utnyttelse av slike data

Meldingstjenester

Mål og prioriteringer

• Tilby et elektronisk rapporterings- og meldingssystem for skip i samsvar med EU-direktiv 2002/59/EC. Alle lovpålagte og nødvendige data skal kunne hentes ut fra systemet av sine respektive myndigheter og andre som har definerte behov og tilgang

• Etablere en ”Single Window” tjeneste for skip med formål å forenkle dagens rapporteringsregime

• Det skal ikke forekomme skipsuhell og -ulykker på kyststrekninger eller i skipsleder som har bølge-, vind- og strømvarsling, som en følge av manglende varsling av farlige vind-, strøm- eller bølgeforhold

Kystverket har ansvaret for tjenester som omfatter meldinger for og om skipstrafikken. SafeSeaNet er et elektronisk rapporterings- og meldingssystem for skipstrafikk utviklet av EU. Systemet omfatter alle skip over 300 bruttotonn samt alle skip, uavhengig av størrelse, som bærer farlig og/eller forurensende last. Kystverket har ansvaret for det norske SafeSeaNet systemet som er obligatorisk for skip med ankomst til eller avgang fra norske havner.

Meldinger i det norske SafeSeaNet-systemet inneholder opplysninger om anløp/ankomst, farlig og forurensende last, samt informasjon knyttet til fysisk sikring. Det norske SafeSeaNet-systemet genererer automatiske meldinger direkte til det sentrale SafeSeaNet-systemet som er operert av EMSA. Kystverket har som målsetting å etablere en tjeneste som gjør det mulig at skip skal kunne rapportere til norske myndigheter gjennom ett system. Bruken av det norske SafeSeaNet systemet skal i 2008 utvides til å omfatte alle rapporteringspliktige fartøy.

For å oppnå en helhet i sikkerheten for hurtiggående fartøy langs kysten, arbeider Kystverket med planer for videre drift og utbygging av bølge-, vind- og strømvarsling. I 2008 skal det etableres bølge-, vind og strømvarsel for Breisundet i Ålesund.

Resultatindikatorer for 2007-2008

• Brukere av det norske SafeSeaNet-systemet bør sikres optimal tilgang til systemet for registrering og uthenting av data.

• Bølge, vind- og strømvarsel for områdene Stad, Trondheimsleia, Sletta/Boknafjorden, Ny­havna­/Hustadvika og Vestfjorden skal være tilgjengelig igjennom Kystverkets internettsider

Los

Mål og prioriteringer

• Bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann, ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap

• Tilby lostjenester som er tilpasset transportmønsteret og kravene til sikkerhet

• Arbeide for høy kvalitet gjennom opplæring, etterutdanning, trening av personell og tilrettelegging for bruk av moderne navigasjonshjelpemidler i tjenesten

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende eller mangelfull lostjeneste

• Minst 97 pst. av losoppdrag som er etterspurt innenfor de fastlagte bestillingsfrister, bør ha en ventetid på under en time. Sikkerhet prioriteres framfor kort ventetid

Lostjenesten skal være selvfinansierende og omfatter lostjenesten, losformidling, losbåter, investeringer og lostjenestens administrasjon. Tjenesten skal bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann og beskyttelse av det marine miljøet mot akutt forurensning.

I 2008 arbeides det videre for at kvaliteten på lostjenesten opprettholdes og at den utføres kostnadseffektivt. I det arbeidet legger Kystverket stor vekt på å ivareta sikkerheten og miljøet på kysten. Kystverket vil prioritere innføringen av foreslåtte tiltak for effektivisering av lostjenesten.

Resultater 2006-2007

Den lospliktige trafikken i 2006 inkludert dispensasjoner og fartøy på farledsbevis, har samlet økt med 0,9 pst. i forhold til 2005. Driften av lostjenesten gikk med et overskudd på 7,3 mill. kroner. Det var ikke tilstrekkelig til å finansiere budsjetterte investeringer på 16 mill. kroner i 2006. Kystverket tilpasset seg situasjonen ved å utsette investeringer.

Kystverket har i 2007 fått levert ny forsterket losbåt for farvann med is vinterstid. I tillegg er det inngått avtale om levering av ordinære losbåter i henhold til fornyingsplan. Det første av disse fartøyene vil bli levert ved årsskiftet 2007/2008.

Det er i 2006 registrert sju uhell med fartøy som hadde los ombord. Ved slike uhell foretas det i henhold til fastsatt prosedyre undersøkelser i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet for å bringe klarhet i årsaken. I alle tilfellene er det konkludert med at uhellet ikke kan tilskrives losen. I tillegg er det registrert 18 uhell med navigatør med farledsbevis.

Over 97 pst. av de losoppdragene som har vært etterspurt innenfor den fastlagte bestillingsfristen, har hatt kortere ventetid enn én time.

Kontrollen med farledsbevisordningen har i 2006 avdekket 32 brudd på regelverket og betingelsene for å inneha farledsbevis. Ingen farledsbevis er inndratt, men en sak er anmeldt. Nedgangen i antall brudd fra 2004 til 2005 har fortsatt i 2006.

Kystverket gjennomførte et utredningsarbeid med sikte på en revisjon av lospliktreglene og regelverk knyttet til lostjenesten generelt. En rekke tiltak og endrede krav innen utstedelse og bruk av farledsbevis, krav til losplikt og farvann er foreslått. Kystverket har også utarbeidet alternative modeller for ny gebyrstruktur. Fiskeri- og kystdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på egnet måte.

Resultatindikatorer 2007 – 2008:

Måling av losaktiviteten gjennom:

• Antall skipperbevis, losoppdrag, farledsbevis og dispensasjoner

• Antall ulykker med skip hvor årsaken kan tilskrives enten losen om bord, navigatør med farledsbevis eller der det er gitt dispensasjon fra losplikten

• Antall ganger ventetiden overstiger én time forutsatt at bestillingsfristen for los overholdes (skal være mindre eller lik 3 pst., målt i pst. av totale losoppdrag som er etterspurt innenfor fastlagte bestillingsfrister).

Trafikksentraler (VTS)

Mål og prioriteringer

• Fremme effektivitet og sikkerhet i farleder og havner samt beskytte det marine miljøet gjennom å tilby kvalitetsmessig gode og behovsmessig tilpassede VTS- og beredskapstjenester

• Bidra til å redusere omfanget og konsekvenser av inntrufne hendelser/ulykker gjennom samhandling med Kystverkets øvrige beredskapsorganisasjon

• Ingen uhell eller ulykker skal kunne føres tilbake til feil eller svikt ved trafikksentralene

Trafikksentralene utfører trafikkovervåking og -kontroll av skipstrafikken. Trafikksentraltjenester (Vessel Traffic Services – VTS) har som formål å bedre sjøsikkerheten og beskytte det marine miljøet. Tjenesten skal samvirke med fartøyene og respondere på trafikksituasjoner som kan utvikle seg til uønskede hendelser.

VTS-tjenesten bygger på informasjon fra radar, AIS-nettet, fartøyrapportering (SafeSeaNet), VHF-kommunikasjon, kamera og meteorologiske stasjoner. I samsvar med internasjonale anbefalinger deles VTS-tjenesten inn i kategoriene:

• informasjonstjenester

• navigasjonsveiledning

• trafikkregulering.

Kystverket driver fem trafikksentraler. For trafikksentralene Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje er kravet at driften skal være selvfinansierende. Det samme kravet stilles ikke til Vardø VTS fordi den skal overvåke den passerende trafikken som i hovedsak befinner seg utenfor norsk territorialfarvann, hvor det ikke finnes hjemmel til å pålegge skipsfarten gebyr. Trafikksentralen i Vardø skal følges tett opp for å sikre at den fungerer driftsmessig og operativt i henhold til gitte krav.

Kostnadsnivået skal holdes så lavt som mulig, samtidig som kravene til sikker seilas og et forsvarlig nivå på trafikksentraltjenestene skal ivaretas.

Resultater 2006-2007

Utbyggingen av Vardø trafikksentral er fullført i henhold til plan. Vardø VTS ble satt i ordinær drift 1. januar 2007. Evaluering av systemene og operative oppgaver det første året viser et behov for justeringer og datakoordinering for å oppnå en optimal utnyttelse av trafikksentralens potensial. Erfaringene fra arbeidet vil bli benyttet i forbindelse med framtidig fornying av eksisterende trafikksentraler.

I 2007 besluttet IMO å etablere fem nye internasjonale ansvarsområder for koordinering og utsending av navigasjonsvarsel (NAVAREAS) i nordområdene. Norge ved Kystverket har påtatt seg å være områdekoordinator for det nye NAVAREA XIX. Det antas at oppgaven best kan bli ivaretatt ved trafikksentralen i Vardø, som er samlokalisert med Vardø kystradio. Kystverket har sammen med Telenor Maritime Radio satt i gang forberedelser til å ta på seg oppgaven som NAVAREA-koordinator fra 2008. Også Russland og Canada er involvert i dette arbeidet.

Driften av de fire øvrige trafikksentralene finansieres gjennom sikkerhetsgebyret. Regnskapet for trafikksentralene viste et overskudd på 6,2 mill. kroner i 2006, mot et overskudd på 0,5 mill. kroner i 2005. Tjenesten har et akkumulert underskudd fra tidligere år som med overskuddet fra 2006 er redusert til 6,6 mill. kroner. Arbeidet med å bringe tjenesten i økonomisk balanse fortsetter i 2007. I 2006 var det seks ulykker innenfor trafikksentralenes virkeområde, men ingen av disse kan føres tilbake til svikt i trafikksentraltjenesten. Rekruttering av trafikkledere er en utfordring i dagens arbeidsmarked, og ytterligere tiltak vurderes.

Resultatindikatorer 2007-2008

• Antall inngrep fra trafikksentralene for å avklare trafikksituasjoner eller korrigere kurs og/eller hastighet på fartøy

• Antall ulykker med skip i VTS-området

• Antall ulykker med skip i VTS-området som skyldes enten svikt i VTS-tjenesten, eller manglende håndhevelse av regelverk

• Antall rapporterte avvik/brudd på gjeldende seilingsregler og lospliktbestemmelser

Beredskap mot akutt forurensing

Mål og prioriteringer

• Akseptabel nasjonal beredskap mot akutt forurensing i forhold til risiko

• Velfungerende beredskapsorganisasjon med nødvendig utstyr og kompetanse i alle ledd for bekjemping av akutt forurensing på sjø og land

• Utvikle og anvende nasjonale og internasjonale avtaler om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensing

• Bedre utnyttelsen og samordningen av private, kommunale og statlige ressurser innenfor den nasjonale beredskapen mot akutt forurensing

• Redusere miljørisiko grunnet akutte utslipp av olje og andre stoffer fra landbasert virksomhet, skip og vrak

• Finne og realisere mulige koordineringsgevinster mht lokalisering av depot

• Ha tilstrekkelig slepeberedskap langs hele norskekysten

Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av den statlige beredskapen mot akutt forurensing, og fører tilsyn med aksjoner i regi av private virksomheter og kommuner. Det omfatter følgende:

• Ha en vakt- og beredskapsorganisasjon som utnytter Kystverkets samlede kapasitet og kompetanse, og som samarbeider med eksterne aktører i beredskapen mot sjøulykker og akutt forurensing

• Gjennomføre opplæringstiltak og realistiske øvelser for å være best mulig forberedt på å håndtere aksjoner

• Ha tilgjengelig egnet utstyr med en geografisk hensiktsmessig fordeling for å sikre kort responstid og redusere skadevirkninger ved uønskede hendelser

• Ha miljøfaglig kompetanse

St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap og St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal følges opp videre. Innsatsen konsentreres om disse hovedområdene:

• Anskaffelse av oljevernutstyr

• Oppfølging av rapport som beskriver status for tidligere undersøkte vrak langs norskekysten

• Gjennomføre ny utredning av heving av vraket etter den tyske u-båten U-864

• Videreføring og utvikling av den operative beredskapen gjennom økt innsats på kompetanseheving i egen og samarbeidende beredskapsorganisasjoner

• Øke det samlede opplæringsvolum gjennom flere opplæringsinstitusjoner og organisasjoner

For 2008 foreslås det å styrke budsjettet for oljevernberedskap med 25 mill. kroner. Midlene skal benyttes til fornyelse av materiell på de statlige depotene.

Resultater 2006-2007

I 2006 mottok Kystverkets beredskapstelefon 1189 meldinger. Det er en økning på 157 fra året før.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å utvikle den statlige beredskapen med hensyn til miljørisiko:

• Analyse av slepeberedskapen langs norskekysten og Svalbard – en risikobasert vurdering av behov for slepekraft

• Det er utarbeidet en samlet statusrapport for alt oljevernmateriell på statlige depoter langs kysten, med en anbefalt langsiktig utskiftingsplan for oljevernutstyr

• Det er utarbeidet veileder til utvelgelse av nødhavner basert bl.a. på miljørisiko og nautiske vurderinger

• Det er anskaffet beslutningstøtteverktøy for statlige aksjoner

Kystverkets felles beredskapsplanverk er videreutviklet, særlig når det gjelder håndteringen i førstelinjen der trafikksentralene og lostjenestens ressurser nå benyttes mer aktivt.

Det er gjennomført en rekke kurs, seminarer og øvelser for å styrke beredskapen og redusere risiko for miljøskade. Det er i perioden avholdt to store øvelser, en samordningsøvelse i Bergensregionen og Nordisk regionøvelse i Arendal. Den siste øvelsen er et ledd i oppfølgingen av København-avtalen.

Kystverket samarbeider nært med Forsvaret for å kunne reagere raskere når akutt forurensing truer eller har inntruffet. Kystvakten er inne i et større fornyelsesprogram av sine fartøy og Kystverket anskaffer nødlossepakker for bunkersolje og oljevernutstyr til de nye kystvaktfartøyene. I tillegg kommer tre nødlossepakker plassert på depot.

Kystverket har utarbeidet en rapport som beskriver dagens status og anbefaling om tiltak for de vrak som ble undersøkt av Statens forurensningstilsyn i perioden 1993 - 2000, samt vrakene av ”Blücher” og ”Murmansk”. Det finnes også vrak langs norskekysten som kan ha last som inneholder andre miljøfarlige stoffer enn olje, og det vil i 2007 bli gjennomført et prosjekt med sikte på å framskaffe informasjon om disse som kan danne grunnlag for å anbefale tiltak. Det er gjennomført rutinemessig miljøovervåking fra luft og sjø av utslipp fra de skipsvrakene som representerer den største risikoen for akutt forurensning langs norskekysten.

Under den andre verdenskrig ble det senket en tysk ubåt, U-864, utenfor Fedje i Hordaland. Ubåten var bl.a. lastet med en større mengde kvikksølv da den ble torpedert. Kvikksølvet representerer en betydelig fare for miljøet fordi kvikksølvforurensing akkumuleres i næringskjeden. Høsten 2006 ble det gjennomført omfattende kartlegging av havbunn og vrakrester. Det ble utredet et hevings- og et tildekkingsalternativ som mulige tiltak for å redusere forurensingsfaren. Kystverket anbefalte tildekkingsalternativet ut fra en samlet vurdering av alternativene og deres risiko. I den påfølgende behandling av saken har Fiskeri- og kystdepartementet besluttet at hevingsalternativer skal utredes nærmere før en tar en endelig stilling til valg av tiltak. Utredning av flere hevingsalternativer utføres i 2007 og 2008.

Arbeidet med informasjon om vrakene i Skagerrak og varslingsprosedyre for fiskere i tråd med ny OSPAR-veileder (Oslo-Paris-konvensjonen) ble sluttført i 2007. Kystverket har nå utarbeidet og distribuert en veiledning til norske fiskere ved funn av kjemiske stridsmidler i disse områdene. Brosjyren gir veiledning om varsling og strakstiltak og hvilket utstyr som bør finnes om bord. I tillegg er det utarbeidet en enkel tiltaksliste som de berørte fiskerne kan slå opp om bord.

Det er iverksatt tiltak for å styrke den forebyggende og skadebegrensende beredskapen i nordområdene. Det er bl.a. gjennomført oljevernkurs i Murmansk, og sammen med norsk industri og SINTEF er det tatt initiativ til å etablere et laboratorium i Murmansk for å bedre kunnskapen om russiske råoljer. I tillegg er det gjennomført rutinemessig øvelse og erfaringsutveksling gjennom øvelsen Barents 2006, og med øvrige russiske samarbeidspartnere i Murmansk.

I 2007 har det vært gjennomført en omfattende oljevernaksjon etter MS Servers forlis ved Fedje den 12. januar 2007. Strandrenseaksjonen ble avsluttet i midten av juni. Det vises til St.prp. nr. 52 (2006-2007) Dekning av kostnader knyttet til oljeforurensning fra fartøyet MS Server, der det ble fremmet forslag om en tilleggsbevilgning på 225,5 mill. kroner knyttet til aksjonen. Stortinget sluttet seg til dette. Det er så langt påløpt 170 mill. kroner knyttet til oljevernaksjonen etter Server-forliset. Kostnader forbundet med fjerning av akterskipet er ikke inkludert i dette beløpet. Flere eksterne aktører har deltatt i aksjonen, og det antas derfor at det er et etterslep i utestående krav. Det er fremdeles usikkert hva den samlede kostnaden blir, men det antas at vedtatt tilleggsbevilgning vil være tilstrekkelig.

Resultatindikatorer 2007-2008

• Antall påbegynte og gjennomførte beredskapsaksjoner

• Antall avsluttede beredskapsaksjoner

• Antall gjennomførte kurs og øvelser for å videreutvikle kompetanse i den operative beredskapen

• Antall meldinger til beredskapsvakten

NSSR – Redningsselskapet (jf. post 70)

Mål og prioriteringer

Redningsselskapets primære formål er å redde liv og berge verdier på sjøen og å opprettholde og utføre rednings- og hjelpetjenester langs den norske kysten og i tilstøtende havområder hvor det måtte oppstå behov for Redningsselskapets tjenester.

Redningsselskapet vil:

• Ha redningsskøytene i kontinuerlig beredskap

• Drive opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende

Redningsselskapet er en viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet. Med sine fartøy og mannskap langs hele kysten er NSSR en avgjørende redningsressurs. Fiskeri- og kystdepartementet har tatt initiativ til en dialog med NSSR knyttet til selskapets rolle i det totale sjøsikkerhetsarbeidet. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2008.

Resultater 2006-2007

Redningsselskapet mottok i 2006 et statlig tilskudd på 50 mill. kroner.

Et utdrag av Redningsselskapets statistikk for 2005, 2006 og per 30. august 2007 framgår av tabell 7.10 under.

26 redningsskøyter har vært i drift og bemannet 24 timer i døgnet gjennom hele året i 2006, mens to fartøyer har vært i reserve. NSSR har også 14 operative sjøredningskorps hvor frivillige medlemmer har bemannet fartøyene.

Budsjettforslag 2008

Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Fiskeri- og kystdepartementet har også ansvaret for driften av Loran-C-systemet. Samfunnet Jan Mayen omfatter all infrastruktur på øya og det personell som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Loran-C, Det norske meteorologiske institutt, Telenors kystradio og eventuelle andre som har virksomhet på øya.

Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har inngått en avtale om drift av Samfunnet Jan Mayen. Avtalen innebærer at Fiskeri- og kystdepartementet kjøper tjenester for driften av Samfunnet Jan Mayen fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeri- og kystdepartementet for sine deler av felleskostnadene.

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og alle driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.

Prioriteringer

Regjeringen gikk i 2006 inn for å videreføre driften ved de fire norske Loran-C-stasjonene Værlandet (Askvoll kommune i Sogn og Fjordane), Bø i Vesterålen (Nordland), Berlevåg (Finnmark) og Jan Mayen ut 2009, jf. St. prp. nr. 1 (2006-2007) for Fiskeri- og kystdepartementet. Bakgrunnen er en fornyet interesse for dette bakkebaserte navigasjonssystemet i Europa som et backup-system for satellittbaserte navigasjonshjelpemidler.

Fiskeri- og kystdepartementet har blant annet fått oppfordringer fra EU og britiske og franske myndigheter om å videreføre driften av Loran-C. Storbritannia har startet drift av Loran-C, mens Frankrike skal videreføre systemet til 2015. Russland har også vist interesse for videre norsk drift, og et mulig samarbeid med det tilsvarende russiske navigasjonssystemet Chayka.

Det vil i 2008 bli gjort en ny vurdering av videre drift av de fire norske Loran-C-stasjonene.

Under arbeidet med Regjeringens nordområdestrategi ble det besluttet at det skulle etableres to arbeidsgrupper som skal vurdere norsk tilstedeværelse på Bjørnøya og Hopen, og på Jan Mayen.

Fiskeri- og kystdepartementet er gitt i oppdrag å lede en tverrdepartemental gruppe som skal se på hva slags aktivitet det kan være aktuelt og relevant å ha på Jan Mayen, med og uten videre drift av Loran-C. Den skal videre vurdere hvilke behov som kan bli aktuelle i et noe lengre tidsperspektiv, knyttet til infrastruktur og fornyelse av boligmasse. Bygningsmassen ved Samfunnet Jan Mayen er av eldre dato. Statsbygg gjennomførte i 2002 en vurdering av alternativer for bygningsinvesteringer på Jan Mayen, hvor det ble pekt på at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være vanskelig å gjennomføre og en kostbar løsning. Videre er kjøretøyparken på Jan Mayen av eldre dato, og det er behov for å iverksette utskifting av tyngre kjøretøy og utstyr på øya. Det er også avdekket et behov for vedlikehold og oppjustering på Loran-C-stasjonene på fastlandet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på egnet måte.

Resultater 2006-2007

De norske Loran-C-stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til tidligere Northwest European Loran-C System (NELS).

I behandlingen av revidert budsjett 2007, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007), ble det vedtatt en tilleggsbevilgning på 8 mill. kroner til utskifting av strømaggregat på Jan Mayen.

Budsjettforslag 2008