Rapport 2006

Statsministerens kontor har bistått statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet ved å forberede, gjennomføre og følge opp regjeringskonferansene. I 2006 ble informasjonsberedskapen ved kontoret styrket, og i tillegg ble det ansatt en person for spesielt å følge opp kontorets internasjonale engasjement innen vaksinering.

Budsjett 2008

Bevilgningen under kapittel 20 Statsministerens kontor dekker ordinære driftsutgifter for Statsministerens kontor. For 2008 foreslås det bevilget 71,35 mill. kroner som er en økning med 6,05 mill. kroner fra saldert budsjett 2007. Økningen inkluderer bl.a. en styrking av den administrative staben med en stilling. I tillegg kommer økte reiseutgifter samt en styrking av regjeringens biltjeneste med bl.a. en operatørstilling og utvikling av biltjenestens IT-system.

Rapport 2006

Rapport 2006

Regjeringsadvokaten behandler et stort antall saker. Av flere grunner er Regjeringsadvokaten ikke tjent med å øke antall advokater. Den økte arbeidsbelastningen løses ved å sette ut saker til private advokater, først og fremst på områder der embetet har et større antall saker av relativt ensartet karakter.

Ved slutten av året ble det i nysalderingen omdisponert 1,2 mill. kroner fra post 01 til post 21 for å dekke nødvendige utgifter til kjøp av eksterne advokattjenester.

Budsjett 2008

Hovedoppgaver og organisasjon

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rapport 2006

Stortinget har hatt 99 møter, Odelstinget 41 og Lagtinget 14 møter i 2006. Det er behandlet til sammen 379 Stortings-, Odelstings- og budsjettinnstillinger. I tillegg er det behandlet 129 private forslag (dokument 8), Odelstings- og Stortingsmeldinger, Odelstings- og Stortings­proposisjoner, og 1 326 skriftlige spørsmål er besvart.

Budsjett 2008

Budsjettforslaget for 2008 er økt med 125 mill kr i forhold til regnskap 2006 og 100 mill kr i forhold til budsjett for 2007. Den største økningen er under post 32 Kjøp av leiligheter. Kapittel 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønns­reserve i budsjettet.

Hovedoppgaver

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser til Ombudsmannen er økende, og de fleste henvendelser løses på «lavnivå». Antall henvendelser fra vernepliktige og tjenestemenn innenfor det som kan rubriseres som «rådgivende funksjon» har også hatt en økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra personell i Heimevernet.

Saker av prinsipiell karakter eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortingets forsvarskomité, Forsvarsministeren og Forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret, foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.

Rapport 2006

Ved utgangen av hvert år sender Ombudsmannsnemnda melding om sin virksomhet til Stortinget (Dok. nr. 5). Gjenpart av meldingen sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende melding til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Av nemndas melding for 2006 fremgår at det samlede klageantall er stabilt, men noe varierende fra år om annet. Stadig flere saker løses gjennom veiledning per telefon. Disse sakene registreres ikke som klagesaker.

Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, utsettelse av øvelser, økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, økonomisk erstatning, befalets rettigheter, tjenesteuttalelser m.v.

Ved befaringer og inspeksjoner søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en stadig bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret.

Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender innberetning til Stortinget (Dok. nr. 6) hvert fjerde år.

Budsjett 2008

Budsjettøkningen skyldes økt reiseaktivitet for nemndsmedlemmene, behov for økt befaringsaktivitet og møte- og konferansedeltakelse, samt oppgradering av kontoret.

Hovedoppgaver

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962, med senere endringer og senest 16. januar 2004 nr. 3, og i Stortingets instruks for ombudsmannen av 19. februar 1980, sist endret 2. desember 2003.

Ombudsmannen skal, som Stortingets tillitsmann, både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak, og han foretar inspeksjoner og besøk i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om ombudsmannens virksomhet, tar besøkene og inspeksjonene sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.

Rapport 2006

Ombudsmannens årsmelding for 2006 ble overlevert Stortinget i mars 2007. Meldingen er inntatt i Dok. nr. 4 (2006-2007).

Mål og budsjett 2008

For å styrke og effektivisere kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser er det ønskelig for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å opprettholde et høyt nivå på utadrettede og egne tiltak.

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

Rapport 2006

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2006 gjennomført 27 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 18 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført 12 inspeksjoner av ytre ledd. Det har i 2006 innkommet 16 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 15 saker av eget tiltak. Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding (Dok. nr. 20 (2006-2007)).

Budsjett 2008

Posten dekker godtgjørelse for utvalgets medlemmer, og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie mv. Enkelte fellestjenester, som regnskapsføring mv., blir utført av Stortingets administrasjon. Den store budsjettøkningen skyldes imidlertid behovet for nye lokaler, og disse kostnadene er innarbeidet i 2008-forslaget.

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens formål, oppgaver og rammevilkår følger av lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven § 1.

Riksrevisjonens oppgaver som følger av riksrevisjonsloven er

• å revidere statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon)

• å gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)

• å kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)

• gjennom revisjonen å bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil

• å veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonen er organisert i syv avdelinger, med fire regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og en administrasjonsavdeling.

Rapport 2006

Riksrevisjonen oversendte følgende dokumenter til Stortinget i 2006

• Dokument nr. 1 (2006-2007), resultatet av den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005

• Dokument nr. 2 (2006-2007), melding om Riksrevisjonens virksomhet i 2005

• Dokument nr. 3-serien, dvs. resultatene av gjennomførte forvaltningsrevisjoner, og enkelte andre saker (10 dokumenter)

I Dokument nr. 2 (2006-2007), som ble lagt fram for Stortinget 18. april 2007, orienterte Riksrevisjonen om virksomheten i 2006.

Riksrevisjonen har forberedt en etablering av en enhet med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner fra og med 2007. Det er i denne sammenheng utarbeidet en samarbeidserklæring med Utenriksdepartementet. Budsjett og regnskap er tilrettelagt for DAC-rapportering iht. regnskapskravene.

Alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen informasjon om Riksrevisjonen er tilgjengelig på Riksrevisjonens nettsted. Det samme er Riksrevisjonens offentlige journal.

Mål og budsjett for 2008

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere, faglig oppdatert metodikk og hensiktsmessige IKT-verktøy. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse, blant annet i forbindelse med enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter og IKT-utvikling.

Fire medarbeidere i Internasjonal seksjon vil ha arbeid med internasjonalt utviklingsarbeid mot riksrevisjoner i andre land som sitt hovedområde. Til utførelse av prosjektene vil vi benytte ressurser fra Riksrevisjonens organisasjon, eventuelt også engasjere eksterne. Av kapasitetshensyn vil 3–4 institusjonelle utviklingsprosjekter være realistisk å starte opp med i 2008. Aktuelle samarbeidsland vil ligge i Asia og Afrika og på Balkan.

Riksrevisjonen må hele tiden ta hensyn til at organiseringen av statlig virksomhet og oppgaver er under kontinuerlig utvikling og endring. Det påvirker fra tid til annen Riksrevisjonens egen organisering, ressursdisponering/-behov og arbeidsoppgaver. Det medfører videre endret kompetansebehov hos Riksrevisjonens ansatte. Den digitale utviklingen stiller store og til dels endrede krav til Riksrevisjonens revisjonsmetoder, revi­sjonsverktøy og kompetanse.

Det stilles store krav til det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Riksrevisjonen må derfor være i stand til å beholde og rekruttere medarbeidere med høyt faglig nivå. Selv om alle nyansatte i revisjonsavdelingene har høyere utdanning, vil det satses betydelig på kompetanse­utvikling og spesialisering på ulike fagområder.

Hovedoppgaver

Finansdepartementets arbeidsoppgaver kan deles opp i fem hovedområder:

1. Samordning av den økonomiske politikken, som omfatter:

   • overvåking og analyse av den økonomiske utviklingen

   • penge- og valutakurspolitikk

   • inntekts- og fordelingspolitikk

   • strukturpolitikk, herunder funksjonsmåten til arbeidsmarkedet og produktmarkedene

   • koordinering av Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

   • internasjonalt økonomisk samarbeid

   • statlig gjeldsforvaltning og statens kjøp og salg av klimakvoter

   • offisiell statistikk, herunder overordnet styring av Statistisk sentralbyrå

2. Arbeidet med formuesforvaltning, som bl.a. omfatter:

   • investeringsstrategien for Statens pensjonsfond – Utland, og Statens pensjonsfond – Norge

   • oppfølging av Norges Banks og Folketrygdfondets operative forvaltning

   • oppfølging av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland

3. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfatter:

   • statsbudsjettets utgifter og inntekter under de enkelte fagdepartementene

   • effektivitet og ressursbruk i statsforvaltningen og økonomiske og administrative virkninger av offentlige utgifter

   • forvaltning og utvikling av regelverk for økonomistyring i statsforvaltningen, tiltak for å tilrettelegge for økonomistyringen i virksomhetene og overordnet styring av Senter for statlig økonomistyring

   • saker fra fagdepartementene med økonomiske og administrative konsekvenser

4. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfatter:

   • skatte- og avgiftsforslag som ledd i den samlede finanspolitikken

   • regelverksutvikling for skatter, avgifter og toll

   • skatte- og avgiftssystemenes virkninger på det offentliges inntekter, ressursutnyttelsen i økonomien og fordelingsvirkninger

   • overordnet styring av skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral

   • internasjonalt samarbeid på skatte-, toll- og avgiftsområdet

5. Arbeidet med finansmarkedsspørsmål, som omfatter overordnet styring av Kredittilsynet og utforming av regelverk for og overvåking av:

   • finansinstitusjonene, herunder banker, øvrige kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere mv.

   • verdipapirmarkedet, autoriserte markedsplasser og børs

   • struktur- og konkurransepolitikk for finansmarkedet

   • regnskaps- og revisjonslovgivning

Rapport

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk er en av Finansdepartementets hovedoppgaver. Politikken og de analyser den bygger på, gis en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. For omtalen av forvaltningen av statens gjeld vises det til den årlige lånefullmaktsproposisjonen.

Formuesforvaltning

Arbeidet med statlig formuesforvaltning har stått sentralt også i 2006. Gjennom en ny årlig melding til Stortinget vil departementet heretter rapportere om forvaltningen av Statens pensjonsfond på en mer helhetlig måte, jf. St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006.

I tillegg til å gi en oversikt over resultatene i forvaltningen, ble det i meldingen presentert en del viktige endringer i investeringsstrategien for Statens pensjonsfond – Utland: Økning i aksjeandelen fra 40 pst. til 60 pst., utvidelse av antallet selskaper i fondet ved å inkludere segmentet for små børsnoterte selskaper i referanseporteføljen samt endring av reguleringen av godkjente markeder og valutaer. Også status for departementets arbeid med å vurdere eiendom og infrastruktur som ny aktivaklasse ble omtalt. I meldingen ble det samtidig gjort nærmere rede for Norges Banks og Folketrygdfondets eierskapsutøvelse, og fastslått at Regjeringen vil gjøre gjeldende eventuelle beslutninger om å utelukke nordiske selskaper fra porteføljen til Statens pensjonsfond – Utland også for Statens pensjonsfond – Norge. Den forestående evalueringen av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland, som Regjeringen har lagt opp til skal gjennomføres i løpet av denne stortingsperioden, ble også omtalt.

Etter forslaget i Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Om lov om Folketrygdfondet, har Folketrygdfondet fått status som et selvstendig rettssubjekt. Loven trer i kraft 1. januar 2008. Det nye rammeverket representerer en opprydning i regelverket som også vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond – Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.

Departementet har behandlet en rekke tilrådninger fra Etikkrådet om uttrekk av selskaper fra Statens pensjonsfond, basert på de etiske retningslinjene.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Finansdepartementet har et overordnet ansvar for effektiv ressursbruk i statsforvaltningen. Dette ivaretas blant annet ved å fastsette og forvalte felles prinsipper og normer for økonomistyring i staten (økonomiregelverket mv.) og ved ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått delegert myndighet til å forvalte hoveddelen av økonomiregelverket, med unntak av fagområdet etatsstyring som er beholdt i departementet. SSØ utarbeider veiledningsmateriell og driver rådgivning, kompetanseutvikling og informasjonsvirksomhet om økonomiregelverket og om departementets veileder i samfunnsøkonomisk analyse. SSØ har i 2006 bl.a. gitt ut en veileder i resultatmåling og en veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter.

Finansdepartementet har fulgt opp forslaget om å videreføre arbeidet med utprøving av nye regnskapsprinsipper i statlige virksomheter, jf. omtale i Gul bok 2007 og Stortingets behandling av dette. Det er lagt til grunn at bevilgningsvedtakene fortsatt baseres på kontantprinsippet og at de økonomiske fullmaktene til virksomhetene ikke endres. Arbeidet med å prøve ut nye regnskapsstandarder og bruk av ny kostnadsinformasjon i styringen internt i virksomhetene er delegert til SSØ. Arbeidet utføres i samarbeid med en del pilotvirksomheter, deres overordnede departementer og Finansdepartementet. Finansdepartementet leder arbeidet med å prøve ut bruk av ny regnskapsinformasjon i departementenes styring av virksomhetene.

Regjeringen har fra og med budsjettforslaget for 2005 presentert helhetlige budsjettframskrivinger for tre år utover budsjettforslaget.

Finansdepartementet har løpende fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet av større, statlige investeringsprosjekter med bl.a. forskning og utvikling av standarder for prosjektstyring. Forskningen er organisert i et eget forskningsprogram, Concept, jf. omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Rederiskatteutvalgets innstilling, jf. NOU 2006: 4, var på høring i 2006. Finansdepartementet har i 2006 og 2007 arbeidet med å følge opp saken, og Regjeringen fremmer nå forslag om endringer i rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 2007. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer.

Siden Europa-kommisjonen i desember 2005 vedtok nye retningslinjer for hva som kan gis av regionalstøtte og ESA fulgte opp med tilsvarende retningslinjer for EØS-området i april 2006, har departementet arbeidet med å tilpasse det norske arbeidsgiveravgiftsvedtaket (Stortingets årlige vedtak om avgifter mv. til folketrygden) til de nye reglene. En notifikasjon av et system med generelt differensierte satser i sonene II til V ble sendt ESA i juni 2006 og godkjent av ESA i juli samme år. Fram mot ikrafttredelsestidspunktet 1. januar 2007 ble det arbeidet videre med detaljene i avgiftsvedtaket. Etter dette har EU åpnet for at også transportsektoren kan motta bagatellmessig støtte i sone Ia. Innlemmingen av transportsektoren i ordningen med bagatellmessig støtte ble vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, og gjelder fra 1. januar 2007.

Flere former for grenseoverskridende transaksjoner er blitt selskapsrettslig regulert eller vil bli det i nær framtid. Dette gjelder stiftelse mv. av SE-selskaper (europeiske selskap, jf. SE-loven av 1. april 2005 nr. 14) og SCE-foretak (europeiske samvirkeforetak, jf. SCE-loven av 30. juni 2006 nr. 50), og fusjon og fisjon over landegrensene innenfor EØS av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. På denne bakgrunn arbeider departementet med et høringsnotat om skattemessig behandling av ulike former for slike grenseoverskridende omorganiseringer. Høringsnotatet vil også legge opp til å utvide området for skattefrie omorganiseringer innenlands, bl.a. for å redusere behovet for å søke departementet om skattefritak etter skatteloven § 11–22.

En arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet har gjennomgått skattereglene for Svalbard og foreslått ulike endringer i disse reglene. Arbeidsgruppen har hatt medlemmer fra Justisdepartementet og Finansdepartementet. Gruppen avgav sluttrapport 30. april 2007. Rapporten ble da sendt på høring, med høringsfrist 1. august 2007. Gruppen foreslår endringer i den særlige bruttoskatteordningen som gjelder for lønn på Svalbard (lønnstrekkordningen), ved at det innføres et to-satssystem i denne. Gruppen foreslår også visse endringer i skatteregler og skattesatser som gjelder for kapital- og virksomhetsinntekter. Arbeidet med endringer i skattereglene for Svalbard er fulgt opp med konkrete forslag i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer.

Departementet arbeider med et høringsnotat om innføring av kildeskatt på pensjoner som utbetales fra Norge til personer som er bosatt i utlandet. Arbeidet er noe forsinket. Det tas sikte på å sende ut et høringsnotat i løpet av høsten 2007.

Endring av reglene om kredit for skatt betalt i utlandet ble vedtatt ved lov av 15. juni 2007, jf. Ot.prp. nr. 20 (2006-2007).

Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet har utarbeidet et utkast til forskrift til ny skattebetalingslov. Utkastet ble sendt på høring 10. juli 2006. Departementet har arbeidet videre med forskriften, og vurderer ikrafttredelse fra 1. januar 2008.

Forslag om å innføre fritak fra plikten til å levere selvangivelse for de skattytere som mottar en fullstendig og korrekt forhåndsutfylt selvangivelse, ble sendt på høring i januar 2007. Forslag til regelendringer fremmes i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer.

Forslag til endringer i reglene i ligningsloven og merverdiavgiftsloven om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere, ble sendt på høring i mars 2007. Eventuelle forslag til regelendringer fremmes i løpet av 2007.

For å tilpasse regelverket til den nye organiseringen av skatteetaten, er det gjort endringer i ligningsloven, merverdiavgiftsloven, arveavgiftsloven, folkeregisterloven, den nye skattebetalingsloven og en rekke andre lover. Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft 1. januar 2008. Departementet sendte i juni 2007 forslag til tilpasninger i reglene om likningsforvaltningen og skatteinnkrevingen for Svalbard på høring, og det tas sikte på at nødvendige regelendringer blir vedtatt før 1. januar 2008. Videre er forslag til forskrifter om oppnevning av skatteklagenemnder mv. sendt på høring. Nye forskrifter og nødvendige forskriftsendringer som følge av den nye organiseringen av skatteetaten vil bli fastsatt før 1. januar 2008.

Finansdepartementet har i 2006 arbeidet videre med å følge opp Tilleggsskatteutvalgets forslag til nye regler om administrative sanksjoner og straff ved overtredelse av skattyters opplysningsplikt. Departementet har i denne forbindelse funnet det hensiktsmessig å vurdere flere alternative modeller for omlegging av sanksjonssystemet ved skatteunndragelser. Dette, i tillegg til de siste års rettsutvikling på området, har medført at arbeidet har tatt lengre tid enn forventet. Departementet vil arbeide videre med dette i 2008.

I Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) ble det foreslått ny lov om toll og vareførsel (tolloven). Loven er en teknisk revisjon, og er først og fremst et bidrag til forenkling og modernisering. Det tas foreløpig sikte på at det nye regelverket kan iverksettes i 2009.

I Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) Om lov om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift, ble det foreslått endringer i bestemmelsene om uttak av varer og tjenester. Endringene innebærer bl.a. at det blir lettere å yte gratistjenester på veldedig grunnlag uten å betale merverdiavgift. Det ble også foreslått bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer.

Finansdepartementet sendte 30. mars 2007 et forslag til ny merverdiavgiftslov på høring med frist 15. august 2007. Forslaget var utarbeidet av en arbeidsgruppe under Finansdepartementet. Forslaget er først og fremst en teknisk revisjon, og et bidrag til forenkling og modernisering. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon om ny merverdiavgiftslov i 2008. Det tas foreløpig sikte på at det nye regelverket kan iverksettes i 2009.

En arbeidsgruppe under Finansdepartementet avgav 22. desember 2006 en vurdering av merverdiavgiftsregelverket ved innførsel av varer. Bakgrunnen for arbeidet var at Stortinget 26. mai 2005 vedtok å be Regjeringen vurdere om et system med utsatt (snudd) avregning kan forenkle merverdiavgiftssystemet ved innførsel for næringslivet og myndighetene. Rapporten ble sendt på høring 12. januar 2007 med høringsfrist 12. april. Finansdepartementet har gjennomgått høringsuttalelsene og slutter seg til arbeidsgruppens tilråding om ikke å innføre et system med utsatt avregning av merverdiavgift ved import. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Departementet legger bl.a. vekt på at mang­lende innbetaling av merverdiavgift ved innførsel kan øke risikoen for merverdiavgiftssvindel.

Finansdepartementet sendte 22. desember 2006 et forslag om endringer i dagens omregistreringsavgift og innføring av merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy på høring. Høringsfristen var 30. mars 2007. Forslaget gikk ut på å erstatte omregistreringsavgiften med en lav, flat avgift, og fjerne merverdiavgiftsfritaket for omsetning av brukte kjøretøy. Endringen ville medført at omsetning mv. av kjøretøy ville følge merverdiavgifts­reglene på samme vis som omsetning av andre brukte varer. Finansdepartementet har, etter å ha gjennomgått høringsuttalelsene, ikke funnet grunn til å foreslå endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, men forslaget vil bli vurdert nærmere. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

EFTAs overvåkningsorgan ESA traff 3. mai 2007 vedtak om at en del av den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren er i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Regjeringen besluttet å ikke reise sak mot ESAs vedtak. Bakgrunnen for dette er at vedtaket kun retter seg mot en svært liten del av dagens kompensasjonsordning. Dette gjelder der ordningen gir opphav til nye konkurransevridninger på merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder hvor kommunene mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private. Norge har meddelt ESA at det vil bli iverksatt tiltak for å motvirke de nye konkurransevridningene. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer.

En interdepartemental arbeidsgruppe i regi av Finansdepartementet har vurdert hvordan en på best mulig måte kan prise de samfunnsøkonomiske kostnadene som vegtrafikken forårsaker. Gruppen har bl.a. vurdert vegprising og miljødifferensiert årsavgift. Finansdepartementet har omtalt arbeidet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Fra 1. mai 2007 ble reglene for fastsettelse av engangsavgift ved registrering av bruktimporterte kjøretøy endret. Bakgrunnen for endringene var uttalelse fra ESA om at de norske reglene var i strid med EØS-avtalen. De nye bestemmelsene viderefører dagens ordning med prosentvis fradrag i engangsavgift, basert på kjøretøyets alder, men i tillegg innføres muligheten for en alternativ avgiftsberegning basert på en individuell verdivurdering av det enkelte kjøretøy. Det nye regelverket skal evalueres i 2008.

Stortinget har vedtatt innføring av en CO₂-avgift på gass til oppvarming fra 1. juli 2007. Finansdepartementet sendte 19. april 2007 et forslag til forskrift om dette på høring, med høringsfrist 31. mai 2007. Avgiften er vedtatt under forutsetning av godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Finansdepartementet mener at avgiften ikke er i strid med EØS-avtalens statsstøtteregelverk, men har i lys av at ESA ikke har kommet med en tilbakemelding før 1. juli 2007, dispensert fra avgiftsplikten inntil videre. Det vises til St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, kap. 2.5, der det i avgiftsvedtaket for CO₂-avgift for gass til oppvarming også ble innarbeidet fritak for veksthusnæringen.

Fra 1. juli 2007 ble det innført støtteordning ved kjøp av E85-biler ved at det gis fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, kap. 2.4.

Fra 1. juli 2007 ble merverdiavgiftsloven endret slik at det klart framgår at tjenester i form av rett til å overvære strippeforestillinger skal være merverdiavgiftspliktige, jf. Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv., kap. 6.1.

Fra 1. juli 2007 ble merverdiavgiftsloven endret ved at fristen for tredje termin merverdiavgift ble forlenget med 11 dager fra 20. til 31. august. Samtidig ble lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. endret ved at fristen for å innlevere kompensasjonsoppgave for tredje periode (mai og juni) ble forlenget, jf. Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv., kap. 6.3.

Fra 1. september 2007 ble tolloven endret slik at tollvesenet kan varsle rettighetshaver om innførsel og utførsel av varer hvor det er begrunnet mistanke om krenkelse av en immateriell rettighet, jf. Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv., kap. 3.

Finansmarkedsområdet

Finansdepartementets arbeid med regelverk på finansmarkedsområdet består dels av gjennomføring av EØS-forpliktelser og andre internasjonale forpliktelser i norsk rett, dels av utvikling av nytt regelverk og dels modernisering og oppdatering av lover og forskrifter. Departementet behandler videre et stort antall enkeltsaker på finansmarkedsområdet.

Regelverksarbeidet på finansmarkedsområdet har også i stortingssesjonen 2006-2007 resultert i mange lovforslag:

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 11 (2006-2007) forslag til lov om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.). Loven ble vedtatt i Stortinget 8. februar 2007. Lovvedtaket om obligasjoner med fortrinnsrett ble satt i kraft 1. juni 2007. De øvrige deler av lovvedtaket ble satt i kraft straks.

I Ot.prp. nr. 16 (2006-2007) fremmet departementet forslag til ny lov om eiendomsmegling. Loven ble vedtatt i Stortinget 8. mai 2007. Loven innebærer blant annet en styrking av kravet til meglers uavhengighet og skjerpede krav til meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt. Loven trer i kraft 1. januar 2008.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 32 (2006-2007) forslag til lov om endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Loven ble vedtatt i Stortinget 7. juni 2007. Loven trådte i kraft 1. juli 2007.

I Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) fremmet departementet forslag til ny lov om verdipapirhandel (verdi­papirhandelloven) og lov om regulerte markeder (børsloven). Lovene ble vedtatt i Stortinget 7. juni 2007 og vil tre i kraft 1. november 2007. Enkelte bestemmelser vil tre i kraft 1. januar 2008. Lovene gjennomfører EØS-regler som svarer til hhv. MiFID (direktivet om markeder for finansielle instrumenter), rapporteringsdirektivet og direktivet om overtakelsestilbud.

Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 42 (2006-2007) forslag til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover (kredittforening som konsernspiss mv.). Loven ble vedtatt i Stortinget 7. juni 2007 og trådte i kraft 1. juli 2007.

I Ot.prp. nr. 43 (2006-2007) fremmet departementet forslag til nye lovregler som åpner for at flere uavhengige foretak skal kunne gå sammen og etablere en felles pensjonskasse for foretakenes pensjonsordninger. Loven ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2007 og trådte i kraft 1. juli 2007.

Departementet gir hvert år en mer detaljert orientering om regelverksutvikling og viktige forvaltningssaker på finansmarkedsområdet i en egen stortingsmelding, Kredittmeldinga. Det gis derfor ikke en redegjørelse om fastsatte forskrifter og avgjørelser i enkeltsaker her. Den årlige kredittmeldingen inneholder også en redegjørelse for virksomheten i Kredittilsynet og Norges Bank. Kredittmeldinga 2006 ble fremmet som St.meld. nr. 13 (2006-2007).

Departementet har hittil i 2007 mottatt to utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg på finansmarkedsområdet:

• Banklovkommisjonens utredning nr. 16 – NOU 2007: 1 Meglerprovisjon i forsikring

• NOU 2007: 10 Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

Budsjett 2008

I kap. 2, del I, i denne proposisjonen omtales flere prioriterte oppgaver for Finansdepartementet i 2008. Videre framgår det av rapportdelen ovenfor at flere av de sakene som er omtalt der, krever oppfølging også etter 2007.

Økonomisk politikk og forvaltning av statens gjeld

Arbeidet med å utforme og samordne Regjeringens økonomiske politikk vil være en hovedoppgave for Finansdepartementet også i 2008. Politikken, og de analyser den bygger på, vil bli gitt en bred omtale i de løpende budsjettdokumentene til Stortinget. Det vises til nærmere omtale i St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008.

Formuesforvaltning

Arbeidet med oppfølging av Statens pensjonsfond vil stå sentralt i 2008. Det vises til nærmere omtale i pkt. 2.1 i proposisjonens del I og St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008.

Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring i staten

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vil i 2008 videreføre arbeidet med å styrke det faglige fellesskapet i staten på god virksomhets- og økonomistyring, og å videreutvikle brukervennlige, standardiserte økonomitjenester.

Senter for statlig økonomistyring har en sentral rolle i departementets arbeid med å tilrettelegge for og prøve ut statlige virksomheters føring av sine virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2007 og Stortingets behandling av dette. Den utvidede forsøksperioden vil omfatte videre utprøving av de foreløpige standardene og videre utprøving av dokumentering av hvordan periodisert regnskapsinformasjon kan benyttes i virksomhetenes interne styring og i etatsstyringen. Regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet vil gi virksomhetene bedre informasjon om kostnader og ressursbruk. Sammen med gode metoder for resultatmålinger i statlige virksomheter forventes dette å gi bedre muligheter for å vurdere effektiv ressursbruk i virksomhetene. Det vises også til omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring og til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2008. Departementet legger opp til å gjennomføre en evaluering av resultatene av utprøvingen i 2009.

Finansdepartementet vil løpende følge opp arbeidet med å kvalitetssikre større, statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Skatte- og avgiftsområdet

Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet har som mål at landet har et skatte-, toll- og avgiftssystem som tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav, og en forvaltning som ivaretar dette. I 2008 vil blant annet følgende saker kreve særlig innsats:

Utveksling av grunndata på person­informasjonsområdet

Arbeidsgruppen som har kartlagt behov for data fra folkeregisteret og krav til innhold og kvalitet for slike data, leverte sluttrapport til Finansdepartementet 15. juni 2007. Arbeidsgruppen har blant annet sett på formål for folkeregisteret og hvilke brukerinteresser som bør tilgodeses. Finansdepartementet tar sikte på å sende rapporten på høring i løpet av 2007 og vil arbeide videre med rapporten og høringsuttalelsene i 2008.

Ny lov om Statens innkrevingssentral

Departementet vil utarbeide et høringsnotat om en ny lov som skal regulere virksomheten til Statens innkrevingssentral. Det tas sikte på å sende saken på høring i løpet av våren 2008.

Utvalg – skatteunndragelser

Et utvalg gjennomgår sentrale deler av det regelverk og den praksis som ligger til grunn for skatte- og avgiftsmyndighetenes muligheter til å avdekke unndragelser. Arbeidet er nærmere omtalt i proposisjonens del 1, pkt. 2.5.

Oppfølging av kulturmomsutvalgets innstilling

Ved kongelig resolusjon av 1. desember 2006 ble det oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede et enklere og mer forutsigbart merverdiavgiftsregelverk på kultur- og idrettsområdet og for frivillig sektor. Som et ledd i dette er det forutsatt at utvalget skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsplikten. Utvalget skal beregne endringer i statens inntekter og dessuten de økonomiske virkningene for næringene som involveres. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2007.

Finansdepartementet vil i 2008 følge opp utvalgets utredning, herunder vil den bli sendt på bred høring.

Oppfølging av særavgiftsutvalgets innstilling

Særavgiftsutvalget har vurdert dagens særavgifter, og hvordan de best mulig kan utformes. Utvalget leverte sin innstilling 22. juni 2007. Finansdepartementet vil sende innstillingen på høring i løpet av 2007 og deretter vurdere forslagene og høringsuttalelsene nærmere når høringsrunden er avsluttet i 2008. Arbeidet er en oppfølging av felleserklæringen fra Soria Moria.

Ny lov om toll og vareførsel

Finansdepartementet vil følge opp den tekniske revisjonen av tolloven, jf. Ot.prp. nr. 58 (2006-2007), med en teknisk revisjon av forskriftene til loven. Arbeidet er først og fremst et bidrag til forenkling og modernisering. Det tas foreløpig sikte på at det nye regelverket kan iverksettes 2009.

Finansmarkedsområdet

På finansmarkedsområdet legges det også i 2008 opp til et omfattende regelverksarbeid. Dette er dels gjennomføring av EØS-forpliktelser (nye regler om revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper mv. og nye regler om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering), og dels modernisering og gjennomgang av rammelovgivning som ikke er EØS-initiert (regler om ny individuell pensjonsordning, nye regler for finansforetak mv.). Det er redegjort nærmere for prioriterte regelverksoppgaver i proposisjonens del I, pkt. 2.3.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Finansdepartementet har som mål at det innen departementets ansvarsområder skal være et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid og en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser.

En hovedutfordring innen finansiell sektor er å sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende også under sikkerhetspolitiske kriser, slik at samfunnets behov for betalingstjenester dekkes.

Sårbarheten i finansiell sektor er i økende grad knyttet til driften av IKT-systemer og kontinuerlig tilgang på telekommunikasjon og strømforsyning. Det har de senere år blitt arbeidet med å effektivisere og tilpasse beredskapsarbeidet i finansiell sektor til de sårbarhetsforholdene som et moderne betalingssystem innebærer. Som et resultat av dette er det etablert et eget beredskapsutvalg for finansiell sektor (BFI). Beredskapsutvalget har som hovedoppgaver å

• komme fram til og koordinere tiltak for å forebygge og løse krisesituasjoner og andre situasjoner som kan resultere i store forstyrrelser i den finansielle infrastrukturen.

• forestå nødvendig koordinering av beredskapssaker innenfor finansiell sektor, herunder å samordne utarbeidelse og iverksettelse av varslingsplaner og beredskapstiltak ved sikkerhetspolitiske kriser og krig.

BFI ledes av Norges Bank og har deltakere fra myndighetsorganer og andre sentrale aktører i finansiell sektor. Det er lagt opp til at arbeidet med beredskapsspørsmål innen finansiell sektor samordnes innenfor rammen av BFI på grunnlag av beredskapsutvalgets mandat. Utvalget erstatter ikke den enkelte institusjons selvstendige ansvar for å utvikle stabile driftsløsninger og gode reserve- og beredskapsløsninger i egen virksomhet.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Kredittilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven), og i de ulike særlovene for områdene under tilsyn.

Kredittilsynet vedtok høsten 2006 ny strategiplan for perioden fram til 2010. Hovedmålet for Kredittilsynet er:

Gjennom tilsyn med institusjoner og markeder å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Dette er konkretisert i følgende delmål:

1. Solide finansinstitusjoner og foretak med egnet ledelse, god internkontroll og risikostyring.

2. Robust infrastruktur som sørger for betryggende oppgjør og betalinger.

3. God overvåking av risikoen i husholdninger, foretak og eiendoms- og verdipapirmarkeder.

4. Tilstrekkelig informasjon til investorer og brukere i finansmarkedet, og god kvalitet på finansiell rapportering fra børsnoterte foretak.

5. Å bidra til at aktørene i finansmarkedet overholder atferdsreglene og søke å forhindre atferd som kan medføre redusert tillit til finansmarkedet.

6. At kritiske situasjoner håndteres med minst mulig skadevirkning.

Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer, supplert med to representanter fra de ansatte ved behandling av administrative saker. Virksomheten hadde per 1. mars 2007 en bemanning tilsvarende 199 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I.

Sentrale innsatsområder i de nærmeste år

Kredittilsynet deler sine virkemidler for å nå hovedmål og delmål inn i hhv. tilsyn og overvåking, forvaltning, regelverksutvikling, og informasjon og kommunikasjon. Dette vil bli fulgt opp som en del av styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Kredittilsynet, bl.a. i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev for 2008.

Følgende tiltak anses som sentrale de nærmeste år:

Tilsyn og overvåking

• Videreutvikle et risikobasert tilsyn, herunder påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på risiko- og styringssystemer. Det er viktig å sikre god soliditet og bygge opp reserver i gode år.

• Fortsatt legge vekt på en risikobasert tilnærming i prioriteringen av tilsynsarbeidet rettet mot ulike tilsynsområder, foretak og temaer.

• Videreføre den makroøkonomiske overvåkningen, foreta analyser og følge opp forhold som kan gi indikasjoner på endringer i finansinstitusjonenes risiko.

• Følge opp operasjonell risiko gjennom økt vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet og regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser for IKT-området.

• Følge opp internasjonale krav til tilsynsstandarder, jf. nye regler for kapitaldekning og solvenskrav.

• Videreføre samarbeidet med utenlandske tilsynsmyndigheter.

• Øke bruken av elektroniske spørreskjema og egenmeldinger i tilsynsmessige undersøkelser.

• Videreutvikle tilsynssamarbeidet med Den norske Revisorforening og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening.

Forvaltning

• Arbeide for at finansmarkedet er preget av effektiv konkurranse og prisdannelse.

• Videreføre samarbeidet med forbrukermyndigheter og bransjeorganisasjoner for å bidra til at det gis objektiv og pålitelig informasjon til forbrukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse.

• Vurdere omfanget av ulike godkjenningsprosedyrer for tillatelse til å drive virksomhet i finansmarkedet, og legge til rette for elektroniske søknader.

• Videreføre arbeidet med å sikre kvalitet både i vedtak truffet av Kredittilsynet og i forberedelse av saker for departementet.

Regelverksutvikling

• Bidra til hensiktsmessig utvikling av norsk regelverk på finansmarkedsområdet.

• Forenkle produktregler, herunder vurdere harmonisering av regelverk der dette er naturlig.

• Forenkle rapporteringsregler, herunder vurdere frekvens for rapportering og i hvilken grad det er behov for informasjonen som innhentes i dag.

• Vurdere bruk av bransjenormer, markedsdisiplin og selvregulering der dette kan utfylle lover og regler.

Informasjon og kommunikasjon

• Legge til rette for innsyn og forutsigbarhet i Kredittilsynets virksomhet.

• Gi god informasjon om lover og regler, og advare mot ulovlig virksomhet.

• Benytte elektroniske kanaler for informasjon og kommunikasjon.

• Gjennomføre brukerundersøkelser, høringer og kontaktmøter for å sikre god kommunikasjon med berørte parter.

Virksomhetsutøvelse

• Legge vekt på samordning av tilsynet med de ulike deler av finans- og verdipapirmarkedet.

• Utnytte mulighetene innenfor IKT for på en effektiv måte å nå Kredittilsynets mål.

• Gjennomgå arbeidsprosessene med sikte på effektivisering.

• Tilstrebe en høy servicegrad med mål om at de fleste forvaltningssaker skal behandles i løpet av 30 dager.

Rapport 2006

Generelt

Ressursinnsatsen, målt i årsverk, økte med ca. 0,5 pst. fra 2005 til 2006 (1 årsverk). Økningen var 9 årsverk lavere enn planlagt. Avviket i forhold til plan skyldes særlig en betydelig økning i vakanser. Det har vært økt etterspørsel etter Kredittilsynets medarbeidere fra markedet, og det er blitt vanskeligere å rekruttere personer med nødvendig kompetanse. Det har også vært en del tilfeller av langtidssykefravær. Når det gjelder ressursinnsatsen rettet mot de ulike tilsynsgruppene, var det størst økning på områdene bank, finansieringsselskaper og kredittforetak, og regnskapskontroll, sammenliknet med 2005, jf. tabell 5.1. Dette har sammenheng med forberedelsen til nye kapitaldeknings­regler (Basel II).

Når det gjelder ressursinnsatsen fordelt på ulike aktivitetsområder, var økningen størst for forvaltning og håndheving av lover og forskrifter. Antall stedlige tilsyn gikk noe ned, mens det var planlagt økning. Som ledd i den generelle overvåking av finansmarkedet ble det også for 2006 utarbeidet en Tilstandsrapport for finansmarkedet som ble offentliggjort sammen med årsmeldingen for 2006.

Fra og med 2003 har Kredittilsynet fastsatt konkrete mål for saksbehandlingstider for et utvalg av forvaltningssaker og for tilsynsrapporter og tilsynsmerknader. For de fleste forvaltningssaker er målet at 90 pst. skal være behandlet innen 30 dager. For enkelte kompliserte sakstyper er det satt lengre frist. Fristen for tilsynsrapporter og -merknader varierer noe mellom de ulike tilsynsområder. Det blir rapportert om måloppnåelse hvert kvartal, og detaljerte resultater blir publisert på Kredittilsynets nettsted. I 2006 var måloppnåelsen for forvaltningssaker 89 pst. for saker med frist 30 dager og 79 pst. for saker med lengre frist. Totalt var måloppnåelsen 87 pst. Tilsynsrapporter og -merknader hadde i 2006 en måloppnåelse på henholdsvis 80 pst. og 73 pst. Det er i hovedsak flere kompliserte saker, blant annet på verdipapirområdet, som er årsaken til at målene for forvaltningssaker ikke ble nådd. For tilsynsrapporter og -merknader er årsakene dels en del særlig omfattende og kompliserte tilsyn, og dels bemanningsproblemer.

I 2006 gjennomførte Kredittilsynet en brukerundersøkelse blant virksomhetene under tilsyn. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2004. Generelt var det som i 2004 i hovedsak positive tilbakemeldinger, men på en del enkeltområder var det en negativ utvikling. Det er satt i gang tiltak i 2007 med sikte på forbedring.

Nedenfor gis en kort oversikt over prioriteringer og viktige oppgaver i 2006. For en mer detaljert gjennomgang vises det til St.meld. nr. 23 (2006-2007) Kredittmeldinga 2006, som ble lagt fram 30. mars 2007.

Bank og finans

Finansinstitusjonenes lønnsomhet, soliditet og risikoeksponering er gjenstand for regelmessige analyser. I tillegg blir det gjennomført ad hoc-analyser av aktuelle problemstillinger. Lønnsomheten i bankene var fortsatt god i 2006, i hovedsak som følge av netto inntektsføring av tap på utlån og reduksjon i kostnadene. Sterk vekst i utlån reduserte bankenes kjernekapitaldekning, men soliditeten var samlet sett tilfredsstillende. Det lave rentenivået har forsterket presset på bankenes rentemarginer. Kredittilsynets oppfølging av bankenes risiko mot husholdninger inkluderer flere undersøkelser av bankenes kredittpraksis. Resultatene offentliggjøres i en årlig boligundersøkelse. Undersøkelsen for 2006 viste at belåningsgraden på boliglån var økende. Også i 2006 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant lånekunder for å få belyst i hvilken grad disse fikk, og oppfattet, informasjonen fra bankene om privatøkonomiske konsekvenser av låneopptaket. Utlånsveksten til foretak har vært økende, og bankenes risikoeksponering mot utvalgte næringer og bankenes lånefinansiering for kjøp av verdipapirer ble undersøkt også i 2006.

Som en forberedelse til de nye kapitaldekningsreglene (Basel II) som trådte i kraft 1. januar 2007, ble det i første halvår 2006 kartlagt hvor langt de elleve største bankene var kommet når det gjaldt å systematisere sine interne prosesser for å vurdere eget kapitalbehov. Kartleggingen viste at sju av de elleve bankene hadde gjennomført en slik prosess, men at de var i ulike utviklingsfaser når det gjaldt å identifisere, måle, overvåke og styre risikonivå og beregne tilhørende kapitalbehov.

Kredittilsynet utarbeidet også i 2006 samlede risikovurderinger for hvert av de åtte største bankkonsernene. Risikovurderingene inneholder Kredittilsynets oppfatning av bankenes risikoprofil og kvaliteten på risikostyringen, og er sentral i dialogen med konsernene. I det stedlige tilsynet og i arbeidet med risikovurderingene anvendes modulene som Kredittilsynet har utviklet for å vurdere kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko og en ny modul for overordnet styring og kontroll. Modulene er publisert på Kredittilsynets nettsted.

Også i 2006 ble det utarbeidet en samlet risikovurdering for Nordea-konsernet. De nordiske tilsynsmyndighetene samarbeidet om vurderingen av Nordeas søknad om bruk av interne modeller for å beregne kapitalkrav for kreditt- og markedsrisiko. Den nye samarbeidsavtalen med det islandske tilsynet om tilsyn med BNbank ASA og Glitnir Bank ASA ble fulgt opp.

Fra oktober 2006 er det holdt jevnlige møter mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Kredittilsynet for å drøfte utsiktene for finansiell stabilitet og beredskapen for krisehåndtering. Det vises til omtale i St.meld. nr. 12 (2005-2006) Kredittmeldinga 2005 og supplerende omtale i St.meld. nr. 23 (2006-2007) Kredittmeldinga 2006.

Forsikring og pensjonskasser

I overvåkningen av forsikringsbransjen ble det også i 2006 lagt vekt på analyser av forsikringsselskapenes lønnsomhet og soliditet. Rentenivået har de senere år vært forholdsvis lavt. Det er da i særlig grad viktig at risikoen i aktivaporteføljen tilpasses den faktiske bufferkapitalen. Det er også svært viktig å bygge opp bufferkapital i gode år. I 2006 ble det utarbeidet regelmessige analyser av den løpende utviklingen i lønnsomhet, soliditet og risiko, og dessuten ad hoc-analyser av aktuelle problemstillinger i forsikringskassene og pensjonskassene. Svakere utvikling i norske og internasjonale aksjemarkeder sammenliknet med 2005, bidro til svakere resultat i livsforsikringsselskapene. Kapitalavkastningen i pensjonskassene lå i 2006 på et høyere nivå enn i livsforsikringsselskapene.

Skadeforsikringsselskapene har gjennom flere år økt premieinntektene. Samtidig har utviklingen i erstatninger og kostnader vært stabil. Dette har bedret selskapenes forsikringstekniske resultater. I 2006 var veksten i premieinntekter liten, og betydelig vekst i skadeutbetalinger svekket resultatet av den forsikringsmessige virksomheten. Kredittilsynet oversendte i februar 2006 en rapport om konkurransesituasjonen i skadeforsikringsmarkedet til Finansdepartementet. Rapporten konkluderer med at resultatene over tid ikke gir grunn til å hevde at konkurransen har vært for svak.

Det ble i 2006 utarbeidet samlet risikovurdering for de to største forsikringskonsernene. De nordiske tilsynsmyndigheter utarbeidet en samlet risikovurdering av If-konsernet, Sampo-konsernet og Nordeas livsforsikringsvirksomhet.

Verdipapirmarkedet

I utvelgelsen av foretak til stedlig tilsyn blir det benyttet risikobaserte kriterier. Slike kriterier kan være likviditet, kapitaldekning, inntjening, kundeklager og mistanker om brudd på god forretningsskikk. I 2006 ble det gjennomført en undersøkelse omkring shorthandler. Det ble funnet kritikkverdige forhold i flere foretak. Gjennom publisering av markedsadvarsler på Kredittilsynets nettsted og henvisninger til advarsler gitt av utenlandske tilsynsmyndigheter, samt flere oppslag i mediene, advarte Kredittilsynet forbrukere mot å handle med foretak som henvender seg til norske investorer med tilbud om å yte finansielle tjenester, uten å ha nødvendig tillatelse.

Kredittilsynet har tilsynsansvar med markedets infrastruktur. Dette innebærer tilsyn med Oslo Børs ASA, Verdipapirsentralen ASA, VPS Clearing ASA, Nord Pool ASA, Nord Pool Clearing ASA, NOS Clearing ASA og Imarex. Konsekvensene av driftsavbrudd eller feil hos viktige institusjoner som utgjør infrastrukturen, kan være store. Kredittilsynet legger i sitt tilsynsarbeid stor vekt på å forhindre at det oppstår alvorlige problemer så vel i enkeltinstitusjoner som i større deler av finansnæringen. Det var tett oppfølging i 2006, blant annet i forbindelse med behandling av konsesjonssøknader.

Kredittilsynet har ansvar for tilsynet med håndhevingen av de generelle atferdsregler fastsatt i verdipapirhandelloven, herunder forbudet mot ulovlig innsidehandel og kursmanipulasjon og regler om tilbørlig informasjonshåndtering. Det ble også i 2006 foretatt undersøkelser i en rekke saker hvor det har vært mistanke om overtredelse av verdipapirhandellovens atferdsregler. Mange av atferdssakene som ble utredet i 2006, var oversendt fra Oslo Børs. Kredittilsynet startet også en rekke undersøkelser ut fra egne observasjoner i markedet. Flere av innsidesakene Kredittilsynet behandlet var tidkrevende, særlig saker hvor undersøkelsene måtte rettes mot utlandet. Når det gjelder oppfølgingen av anmeldte forhold, forsterket Kredittilsynet i 2006 bistanden til påtalemyndigheten ytterligere. Dette gjaldt både saker anmeldt til Økokrim og til ulike politidistrikter. Kredittilsynet deltok blant annet i politiaksjoner og gav etterfølgende bistand.

For å effektivisere kontrollarbeidet har Kredittilsynet fått tilrettelagt bedre søkemuligheter i verdipapirregisteret, og fått tilgang til et nytt elektronisk verktøy for sammenstilling av informasjon registrert i Brønnøysundregistrene.

På oppdrag fra Finansdepartementet opprettet Kredittilsynet i november 2006 en arbeidsgruppe med deltakere fra Kredittilsynet, Oslo Børs og Økokrim som skulle vurdere samarbeidet mellom de tre institusjonene. Arbeidsgruppens rapport ble oversendt Finansdepartementet i juni 2007. Kredittilsynet vurderer nå oppfølging av rapporten i samarbeid med Oslo Børs og Økokrim.

Kredittilsynet har også hatt et godt samarbeid med Nord Pool.

Revisjon og regnskap

Kredittilsynet har etter revisorloven ansvar for godkjenningen av revisorer. Også revisjonsselskap som velges til å revidere årsregnskap for revisjonspliktige, må være godkjent av Kredittilsynet.

Kredittilsynet har som tidligere gjennomført forskjellige former for tilsyn med revisorenes virksomhet. Våren 2006 ble det offentliggjort en sammenfattende rapport om det dokumentbaserte tilsynet med revisorer og revisjonsselskap som ble gjennomført høsten 2005. Oppfølgingen av det dokumentbaserte tilsynet førte til 11 vedtak om tilbakekall av godkjenningen som revisor. Flere revisorer ble tilskrevet som et ledd i kontrollen med at deres rådgivingstjenester til revisjonsklient ikke er i strid med kravene til uavhengighet og objektivitet. I 2006 ble det gjennomført et tematilsyn med revisjon av virksomhet underlagt særlovgivning som forvaltes av Kredittilsynet. Blant annet gjaldt dette revisjonen av et tilfeldig utvalg små og mellomstore banker. Det er etablert en samordning av Kredittilsynets tilsynsvirksomhet og Den norske Revisorforenings kvalitetskontroll med revisorer.

Kredittilsynets oppgaver overfor regnskapsførere er godkjenning av enkeltpersoner og foretak i henhold til lovkrav, samt registerføring og tilsyn.

Retningslinjer for samarbeid mellom Kredittilsynet og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) om kvalitetskontroll av autoriserte regnskapsførere trådte i kraft 1. januar 2006. Ordningen bygger på NARFs kvalitetskontroll av sine medlemmer. I vurderingen av hvilke regnskapsførere som skal kontrolleres av Kredittilsynet gjennom stedlig tilsyn, blir det lagt vekt på om de er medlemmer av NARF eller ikke. Annet hvert år gjennomføres det dokumentbasert tilsyn med samtlige regnskapsførere. Dette ble gjort høsten 2006 med rapportering via Altinn. Endelig behandling av innhentet informasjon vil skje i 2007.

Kredittilsynet påla i 2006 18 enheter som hadde drevet virksomhet i strid med autorisasjonsloven, å stanse virksomheten. To forhold ble politianmeldt.

Kredittilsynet har ansvar for å se til at børsnoterte foretak følger de internasjonale regnskapsstandardene (International Financial Reporting Standards – IFRS) når de avlegger konsernregnskap. Kontrollen omfatter alle norskregistrerte foretak som er notert på børs, autorisert markedsplass i Norge eller i regulert marked i andre EØS-land. Kontrollen gjelder foretakenes periodiske rapportering, som årsregnskap på konsern- og selskapsnivå, årsberetning og delårsregnskapene. Noen foretak blir kontrollert på grunnlag av innrapporteringer, og andre på bakgrunn av en risikoanalyse gjennomført på basis av en innrapportering via Altinn. Det gjennomføres en rotasjonsordning som sikrer at alle foretaks finansielle rapportering blir fulgt opp innenfor en gitt tidsperiode.

Eiendomsmegling og inkasso

Den sterke veksten i eiendomsmeglingsbransjen fortsatte i 2006, og det ble en skjerpet konkurranse mellom foretakene. Selv om mange nye foretak ble etablert, var nettotilveksten likevel lavere enn i 2005. Om lag en fjerdedel av foretakene driver regelmessig med driftsunderskudd. Om lag 5 pst. av foretakene rapporterer også om tapt egenkapital, slik at vilkårene for å drive eiendomsmegling ikke lenger er til stede. Konkurser hører likevel til unntaket. Foretak som ikke klarer å drive lønnsomt, avvikles stort sett gjennom ordinær nedleggelse.

Inkassobransjen viser stor stabilitet. I 2005 var det for første gang en markert nedgang i antall inkassosaker sendt til inndriving. Denne tendensen forsatte i 2006. Bransjen domineres av et fåtall foretak. Flere foretak som driver inkassovirksomhet, taper penger på den ordinære driften. Dette gjelder særlig nystartede foretak, men også til dels mer etablerte foretak. De stedlige tilsyn som ble foretatt i 2006 avdekket ikke forhold som gav grunnlag for særskilt videre oppfølging.

Budsjett 2008

Budsjettforslaget for 2008 innebærer en økning på 13,4 pst. fra saldert budsjett 2007. Om lag halvparten av utgiftsøkningen skyldes at det for 2008 er avsatt 12,0 mill. kroner til utvikling og drift av et IT-system for rapportering av verdipapirtransaksjoner i børsnoterte foretak (TRS). Det vises til nærmere omtale av systemet og bakgrunnen for opprettelsen av dette i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007. De samlede kostnadene ved å utvikle TRS-løsningen og sette denne i drift, er der anslått til 12-16 mill. kroner. Som nevnt i proposisjonen er anslaget usikkert ettersom det fortsatt er uavklarte spørsmål knyttet til løsningene for systemet.

Det er fortsatt behov for å øke ressursinnsatsen som følge av de nye kapitaldekningsreglene som trådte i kraft 1. januar 2007. Dette gjelder også utvikling og drift av et nytt system for kapitaldekningsrapportering. Det er avsatt midler til det forberedende arbeidet med nytt EU-regelverk for forsikring (Solvens II).

Videre er det gitt økte midler til tilsynet med eiendomsmegling, regnskapskontrollen, revisor- og regnskapsførertilsynet, arbeidet på hvitvaskingsområdet og administrasjonen. Det er satt av økte midler til interne IT-utgifter og til de utgifter Kredittilsynet får som følge av ny arbeidsdeling for finansstatistikken.

Det var opprinnelig planlagt at Kredittilsynet skulle flytte til nye lokaler i Norges Bank-bygget høsten 2008. Dette er blitt utsatt da Norges Bank har opplyst at lokalene ikke vil være klare til innflytting til avtalt tidspunkt. Forventet innflytting er nå slutten av 2009. Utsettelsen vil få utgiftsmessige konsekvenser både i 2008 og 2009, blant annet fordi det vil være nødvendig å inngå nye kortsiktige leieavtaler. Det er i budsjettet lagt til grunn at merutgifter knyttet til dette, foreløpig anslått til 1,4 mill. kroner for 2008, vil bli refundert fra Norges Bank og derfor ikke belastet tilsynsenhetene. Alle avtaler som det er nødvendig å inngå pga. utsettelsen, var ikke på plass per september 2007. Det samme gjelder de rettslige vurderinger knyttet til utsettelsen. De utgifts- og inntektsmessige konsekvensene av utsettelsen er derfor usikre, og en vil i nødvendig utstrekning komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer. For å få en hensiktsmessig budsjettmessig håndtering av merutgifter og –inntekter her, bes det om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1602, post 01 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4602, post 02 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Prioriterte oppgaver for budsjettåret 2008 vil være:

• Påse at foretakenes risikoeksponering er tilpasset soliditet og kvalitet på styrings- og kontrollsystemer. Det er viktig å sikre god soliditet og bygge opp reserver i gode år.

• Sørge for rask og effektiv håndtering av brudd på lover og regelverk, og dessuten sikre gode etiske normer og ordnede forhold blant aktørene i finansmarkedet.

• Følge opp det nye kapitaldekningsregelverket fra EU (Basel II) som ble innført 1. januar 2007, herunder påse at bankene har en kapitaldekning som står i forhold til sin risikoprofil. Kredittilsynets arbeid legges opp i tråd med anbefalingene fra den europeiske banktilsynskomitéen (CEBS). Kartlegging av bankenes risikoprofil skal skje gjennom den risikobaserte tilsynsmetodikken.

• Gjennomføre stedlig tilsyn i tilstrekkelig omfang, blant annet med sikte på oppfølging av kreditt-, markeds-, likviditets-, forsikrings- og operasjonell risiko i finansinstitusjonene under tilsyn.

• Legge vekt på IKT-rettet tilsynsvirksomhet med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyser for å sikre tryggheten i nettbanker og andre elektroniske løsninger for produkt- og tjenestedistribusjon.

• Overvåke finansiell stabilitet og soliditet i enkeltinstitusjoner gjennom å følge utviklingen i struktur og endringer i norsk og internasjonal økonomi av betydning for finansinstitusjoner og finansmarkeder. Det legges vekt på å overvåke og kartlegge konsekvenser av den sterke kredittveksten, blant annet når det gjelder boligmarkedet, jf. at det i perioder med sterk kredittvekst kan oppstå forhold som danner grunnlag for senere tap.

• Forberede innføring av nye soliditetsregler for forsikringsselskaper, blant annet ved å videreutvikle kravene til stresstester.

• Delta og bidra i det internasjonale arbeidet innenfor tilsynsområdene for å bidra til økt harmonisering av rammebetingelser og tilsynspraksis.

• Fortsatt prioritere tilsynet med de største revisjons- og regnskapsførerselskapene.

• Foreta en hensiktsmessig tilrettelegging og gjennomføring av forestående endringer i revisorloven.

• Følge opp nytt regelverk på verdipapirområdet, herunder utvikle nytt system for rapportering av transaksjoner i finansielle instrumenter.

• Effektivt håndheve atferdsreglene i verdipapirmarkedet og markedene for varederivater.

• Fortsette arbeidet med å sikre en god gjennomføring av børsnoterte foretaks finansielle rapportering.

• Bidra til bekjemping av organisert økonomisk kriminalitet gjennom tiltak for å forhindre hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

• Følge opp nytt regelverk for eiendomsmegling.

• Prioritere arbeidet med effektivisering og forenkling i virksomhetsutøvelsen, blant annet ved økt bruk av elektroniske løsninger i rapportering og saksbehandling.

• Fortsette samarbeidet med forbrukermyndighetene og bransjeorganisasjonene for å bidra til bedret informasjon til brukerne om finansielle produkter og risiko forbundet med disse, jf. bl.a. forbrukermyndighetenes arbeid med å etablere en nettbasert finansportal.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for toll- og avgiftsetaten er å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer, og sikre riktig deklarering, fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter. Etaten skal yte god service. Toll- og avgiftsetatens hovedoppgaver er å

• kontrollere gods, reisende og transportmidler

• forvalte deklarerings-, fastsettelses- og innkrevingssystemer som sikrer statens toll- og avgiftsinntekter

• tilrettelegge for innførsel og utførsel av varer for næringslivet og for reisende

• avdekke unndragelser av toll og avgifter og annen ulovlig virksomhet

• forvalte dagens regelverk, samt gjøre informasjon om regelverk og bestemmelser tilgjengelig for brukerne

Etaten er organisert med et sentralt direktorat og seks tollregioner. Regionene har 21 underliggende tollsteder og fire kontroll- og ekspedisjonsenheter.

Per 1. mars 2007 hadde etaten en bemanning tilsvarende 1 681 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I. Årsverksressursene var fordelt med 85,3 pst. i tollregionene og 14,7 pst. i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Mål og resultater 2006

Toll- og avgiftsetatens driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

Grensekontrollen baseres i stor grad på risikoanalyser og underretning for å avdekke profittmotivert smugling. Erfaringsmessig varierer beslagene fra år til år, og enkeltbeslag kan gjøre store utslag på årsresultatet.

Antall kontrollerte objekter i 2006 var 151 255 med 16 030 treff. Dette utgjør en treffprosent på 10,6. Til sammenlikning var treffprosenten 10,4 i 2005 og 9,8 i 2004. Departementet anser den samlede treffprosent som tilfredsstillende. Treffprosenten er høyest i kontrollen av reisende. Det er lavest treffprosent i godskontrollen, men de beslag som gjøres er i hovedsak betydelige. I 2006 ble det eksempelvis avdekket et tilfelle på Ørje med 334 700 sigaretter skjult i madrasser, og 100 000 dopingtabletter og 4 220 dopingampuller skjult i en varesending på Svinesund. Toll- og avgiftsetaten vil fortsatt prioritere godskontroll, blant annet ved bruk av underretning og analyse.

Videre ble det gjort 326 profittmotiverte beslag i grensekontrollen i 2006. Til sammenlikning ble det gjort 295 profittmotiverte beslag i 2005 og 290 i 2004.

Både antall narkotikabeslag og beslaglagt mengde økte fra 2005 til 2006. Beslagene av sprit var fortsatt på et lavt nivå sammenliknet med perioden før 2001, og beslagene av vin har gått noe ned i antall og mengde fra foregående år. Beslagene av øl ser ut til å flate noe ut etter en jevn økning de siste fem årene.

Antall beslag av sigaretter økte fra 2005 til 2006, men beslaglagt mengde gikk noe ned. Toll- og avgiftsdirektoratet gjennomførte i 2006 en analyse av smugling av sigaretter og tobakk for å anslå omfanget av smugling og avgiftstap knyttet til dette. Grunnlaget for analysen var en landsomfattende kontrollaksjon og spørreundersøkelser rettet mot privatpersoner, om blant annet smugling og kjøp av smuglede varer. Analysen gir et bidrag til bedre metoder i grensekontrollen.

Toll- og avgiftsetaten har to mobile skannere som gjør det mulig å plukke ut interessante kontrollobjekter i last på vogntog og i containere. For å bedre utnyttelsen av skannerne ble organiseringen av skannerenheten endret i 2006. Antall skannede objekter økte fra 2005 til 2006. Treffprosenten gikk noe ned fordi det store antallet småbeslag som medfører forenklede forelegg, ble redusert. Større beslag som medfører politianmeldelse, har imidlertid økt. Dette er en ønsket utvikling og indikerer at de rette objektene i større grad har blitt plukket ut til skannerkontroll. Skannere framstår nå som et effektivt kontrollverktøy, og gir også gevinst for næringslivet ved at kontroller uten treff kan utføres raskere. Bruk av skannerne førte i 2006 til beslag av 244 kg cannabis, 36,5 kg amfetamin, 210 500 sigaretter, 5 600 liter øl, 800 liter vin og 700 liter brennevin.

Hovedmål 2: Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter

I 2006 var antall inn- og utførselsdeklarasjoner samlet om lag 5,5 millioner, jf. tabell 5.4. Dette er en økning på om lag 160 000 deklarasjoner fra 2005. Alle deklarasjonene blir behandlet i TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), og i underkant av 190 000 deklarasjoner ble tatt ut til dokumentkontroll og/eller fysisk kontroll, hvor toll- og avgiftsetaten sjekker informasjon i deklarasjonene nærmere mot underliggende dokumentasjon. Kontrollene i 2006 medførte at deklarasjonene ble rettet med 209,7 mill. kroner til fordel for statskassen og med 1 192,1 mill. kroner til fordel for næringslivet.

I tillegg til fastsettelseskontrollen gjennomføres det kontroller av virksomhetenes toll- og avgiftsregnskap og lagerhold. I 2006 ble det gjennomført 1 302 virksomhetskontroller. Dette var en økning på 21 pst. fra 2005 og 44 pst. fra 2004. Kontrollene medførte at det ble etterberegnet 383 mill. kroner i toll, særavgifter og merverdiavgift. I de fem største etterberegningene er beløpene over 10 mill. kroner. Det utføres også en rekke kontroller på forespørsel fra andre lands myndigheter. Antall avdekkede alvorlige overtredelser i 2006 var 123, en økning på 11 og 56 fra henholdsvis 2005 og 2004. 38 av sakene er anmeldt til politiet.

Det ble gjennomført 551 kontroller av særavgiftsoppgaver i 2006, mot 687 i 2005. Ved kontrollene i 2006 ble det avdekket feil på 203 avgiftsoppgaver, noe som gir en treffprosent på 36,8 pst. Feilene førte til avgiftskorreksjoner i favør av staten med 7 mill. kroner og i favør av de registrerte særavgiftspliktige med 0,6 mill. kroner.

Valutaregisteret har vært i bruk siden januar 2005, og er et viktig virkemiddel for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. Systemet benyttes aktivt av de forskjellige kontrollmyndighetene, i samsvar med intensjonene. Valutaregisteret er med på å effektivisere toll- og avgiftsetatens kontrollvirksomhet ved at opplysninger om grensekryssende transaksjoner raskt er elektronisk tilgjengelig. Registeret brukes både ved utplukk av kontrollobjekter og til innhenting av informasjon under en kontroll. Over 160 virksomheter rapporterer nå til registeret, og det registreres daglig over 100 000 transaksjoner.

Hovedmål 3: Rettidig innbetaling av toll og avgifter

Toll- og avgiftsetatens samlede inntekter utgjorde 172,3 mrd. kroner i 2006, en økning fra foregående år på nærmere 18,0 mrd. kroner (11,6 pst.), jf. tabell 5.5. Inntektene har økt i alle fire hovedgrupper av avgifter – toll, merverdiavgift ved innførsel, motorvognavgifter og øvrige særavgifter.

Tollinntektene viser en økning på 188 mill. kroner i forhold til 2005 (11,1 pst.). Økningen skyldes i det alt vesentlige større volum på importen av landbruksvarer og tekstiler.

Inntektene fra merverdiavgift har økt med 12,8 mrd. kroner (15,8 pst.) fra 2005. Økningen kan i hovedsak tilskrives økt importvolum, men noe kan knyttes til økningen av merverdiavgiftssatsen på mat og drikkevarer fra 12 pst. til 13 pst. fra 1. januar 2006.

Inntektene fra motorvognavgifter har totalt økt med 2,9 mrd. kroner (7 pst.). Med unntak av inntektene fra bensinavgiften, som ble redusert med 1,9 pst. (159,6 mill. kroner), har de øvrige motorvognavgiftsinntektene økt fra 2005 til 2006. Det var størst økning i inntektene fra engangsavgiften (1,9 mrd. kroner), mineraloljeavgiften (552 mill. kroner) og årsavgiften (444 mill. kroner). Antall førstegangsregistrerte personbiler var tilnærmet det samme som i 2005, dvs. i overkant av 140 000. Økningen i engangsavgiften for personbiler kan i hovedsak tilskrives en vridning i retning av kjøp av dyrere og større kjøretøy. Endring i inntektene fra bensinavgift og mineraloljeavgift må ses i sammenheng med økt salg av dieselbiler de siste årene. Biler med dieselmotor utgjorde 48,3 pst. av nye biler i 2006, mot 39,3 pst. i 2005.

Inntektene fra øvrige særavgifter har totalt økt med 2,1 mrd. kroner (6,9 pst.) fra 2005. Størst økning var det i inntektene fra forbruksavgift på elektrisk kraft (504 mill. kroner), CO₂-avgift (484 mill. kroner) og produktavgift på alkoholholdige drikkevarer (441 mill. kroner). Størst reduksjon var det i inntektene fra tobakksavgiften – 158 mill. kroner (2,3 pst.).

I tillegg til ovenstående krevde etaten inn 594 mill. kroner i avgifter, forelegg og gebyrer for andre. Dette omfatter bl.a. eksportavgift på fisk, forskningsavgiften på landbruksprodukter og miljøgebyrer på import og retur av batterier, dekk og elektriske produkter. Nedgangen på nær 4 pst. fra 2006 skyldes i hovedsak at gebyr i forbindelse med hvitevareretur har utgått.

Toll- og avgiftsetatens beløpsrestanser var i 2006 på samme lave nivå som i de foregående år, og etaten fikk inn 99,83 pst. av fastsatte krav. Tilsvarende tall var til sammenlikning 99,83 pst. i 2005 og 99,80 pst. i 2004. Dette anser departementet som gode resultater.

Hovedmål 4: God service til brukerne

Toll- og avgiftsetaten har de siste årene arbeidet med mange tiltak for å yte bedre service til brukerne. Det er etablert regionale informasjonssentre med felles telefonnummer – 03012, og det er etablert nye nettsider på www.toll.no.

I 2006 svarte informasjonssentrene på 135 000 spørsmål, som er en økning på 21,6 pst. fra året før. Ni av ti spørsmål kom via telefon, og hovedtyngden av spørsmålene omhandlet bilavgifter og innførsel. Det er gjennomført flere informasjonstiltak på bakgrunn av spørsmålene fra publikum. Næringslivet er aktive brukere av informasjonssentrene. Henvendelser til sentrene og statistikk over rapporteringsfeil bidrar til å bedre kurstilbudet overfor næringslivet. Bedret kurstilbud er viktig både på inn-/utførselsområdet og på særavgiftsområdet, fordi andel avdekkede feil i avgiftsoppgavene er høy, jf. foran.

Toll- og avgiftsetaten har som mål at saksbehandlingstiden skal være tilfredsstillende kort, samtidig som kvaliteten skal opprettholdes. I 2006 hadde etaten en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader på 21,3 dager. Tilsvarende resultat for 2005 var 21,8 dager. Søknader om omberegning av toll og avgifter utgjør den største saksmengden.

Samlet resultatvurdering

I forhold til de fastsatte hovedmål for virksomheten vurderer Finansdepartementet driftsresultatene i 2006 som tilfredsstillende, og samlet sett bedre enn i de foregående årene. Treffprosenten på 10,6 i grensekontrollen vurderes som god. På fastsettelsesområdet er det positivt at antallet virksomhetskontroller har økt, mens færre særavgiftskontroller er negativt. Finansdepartementet er meget fornøyd med at restansenivået i avgiftsinnkrevingen holder seg på et stabilt, lavt nivå. Toll- og avgiftsetatens service til brukerne vurderes som gjennomgående god.

Sentrale utfordringer og tiltak

Toll- og avgiftsetatens sentrale utfordringer er først og fremst knyttet til næringslivets behov for effektive rutiner, samfunnsbeskytterrollen knyttet til grensepassering og vareflyt, befolkningens reisevaner samt de trusselbilder som foreligger til enhver tid. For å bidra til effektiv handel og redusere næringslivets kostnader ved å overholde regelverket, er det viktig å legge til rette for at grensepassering, deklarering, fastsettelse og fristilling av varer kan skje så enkelt som mulig, samtidig som de samfunnsbeskyttende oppgavene ivaretas.

Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak nærmere beskrevet.

Redusere svart økonomi

Toll- og avgiftsetaten samarbeider på sentralt og regionalt nivå med bl.a. skatteetaten, Politiet, Økokrim og Fiskeridirektoratet i kampen mot svart økonomi. Felles bransjesatsing og kontrollplaner er blant samarbeidsområdene. Toll- og avgiftsetaten legger spesiell vekt på avdekking av de bevisste og alvorlige overtredelsene.

Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) gjennomførte i 2005 en evaluering av Norges tiltak mot hvitvasking. FATF konkluderte med at tiltakene på toll- og avgiftsetatens område er i overensstemmelse med dens anbefalinger. FATF pekte imidlertid på to områder hvor det kunne gjøres forbedringer; politiets tilgang til valutaregisteret og deklarasjonsplikten ved fysisk inn- og utførsel av betalingsmidler. På denne bakgrunn vedtok Stortinget 15. desember 2006 et lovforslag om at politiet skal ha samme tilgang til valutaregisteret som skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. Videre arbeider Toll- og avgiftsdirektoratet med en forskriftsendring som innebærer en utvidelse av deklarasjonsplikten ved inn- eller utreise, til også å omfatte reisesjekker og veksler.

Internasjonalt samarbeid

Det internasjonale samarbeidet knyttet til handel er stadig viktigere, og toll- og avgiftsetaten må ivareta de krav som stilles gjennom World Trade Organization (WTO), World Customs Organization (WCO) og frihandelsavtaler som Norge har inngått (herunder EØS-avtalen og bilaterale avtaler). Den vesentligste delen av norsk handel skjer med andre europeiske land. Det er derfor viktig å harmonisere regelverk, prosedyrer, metoder og verktøy med våre europeiske handelspartnere.

Toll- og avgiftsetaten legger vekt på samarbeidet innenfor EFTA-kretsen og EØS-avtalen, og prioriterer arbeidet med EUs e-Customsprosjekt, som sikter mot harmonisering og automatisering av de ulike EU-landenes tollsystemer. Dette kan få virkning for bl.a. framtidig utvikling av toll- og avgifts­etatens IT-systemer. EUs system for forhånds­varsling av varesendinger ved innførsel og utførsel er en del av den overordnede e-Customs-strategien.

WCO og EU har vedtatt et rammeverk på toll­området (Framework of Standards) for å forenkle den globale handelen. EUs tollmyndigheter har vedtatt å implementere Framework of Standards, og Toll- og avgiftsdirektoratet har begynt arbeidet med å sammenlikne standardene med norske tollprosedyrer. I bilaterale relasjoner er det lagt vekt på å utvikle et tollsamarbeid med land hvor Norges handelsforbindelser er i utvikling og har spesiell betydning. Samtidig er det gjennomført flere tiltak for å heve kompetansen og forståelsen for internasjonalt tollsamarbeid.

Norge har formannskapet i Nordisk Tolladministrativt Råd fram til sommeren 2008. Rådet har vedtatt å opprette en gruppe med nordiske eksperter som skal bistå WCOs utviklingsprogram Columbus.

Tollsamarbeidet innen Østersjø- og Barentsregionen har fått økt oppmerksomhet fra EU. Arbeidet bidrar til å effektivisere tollkontroll og varebehandling både på grensen mellom EU og Russland og mellom Norge og Russland.

Samfunnsbeskyttende oppgaver

Internasjonale hendelser har i løpet av de siste årene ført til økt oppmerksomhet om trusler som berører samfunnets sikkerhet. Slike trusler kan dreie seg om narkotika, terror, ulike former for organisert kriminalitet, miljøfarer, matvaresikkerhet, sykdommer og dyrehelse.

Ved å møte potensielle trusler allerede i tilknytning til grensepasseringen, kan samfunnets sikkerhet økes. Toll- og avgiftsetaten skal styrke sin innsats gjennom brukerdifferensiering, videreutvikling av eksisterende kontrollrutiner og -metoder og riktig lokalisering og organisering. Toll- og avgiftsetaten vil videreutvikle og forsterke samarbeidet med andre myndigheter som har samfunnsbeskyttende oppgaver.

Varsel om og tilbakehold av varer som krenker immaterielle rettigheter

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 62 (2006-2007) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv., jf. Innst. O. nr. 80 (2006-2007), vedtok Stortinget en endring i tolloven § 39 for å sikre rettighetshavere et bedre vern mot krenkelse av immaterielle rettigheter. Endringen, som trådte i kraft 1. september 2007, innebærer at toll- og avgiftsetaten uten hinder av taushetsplikt kan varsle rettighetshaver dersom det foreligger begrunnet mistanke om at varer som innføres eller utføres krenker immaterielle rettigheter. Toll- og avgiftsetaten kan i slike tilfeller holde varene tilbake i inntil fem virkedager. Endringen tar sikte på å gjøre det enklere for rettighetshaverne å ivareta sine rettigheter ved å kreve midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Tiltaket dreier seg om en nødvendig modernisering av TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet (TVINN).

Konverteringen av dagens TVINN til et moderne programmeringsverktøy er ferdigstilt.

Utviklingen av ny funksjonalitet med mulighet for forenklinger i tollprosedyrer, var opprinnelig planlagt gjennomført i perioden 2005-2008. Det er imidlertid endringer i de opprinnelige forutsetningene, bl.a. EUs arbeid med å innføre forhåndsvarsling og formelle autorisasjonsordninger, og etableringen av et elektronisk transitteringssystem i EU/EFTA-området. Disse endrede forutsetningene gjør at toll- og avgiftsetaten må gjennomgå etatens verdikjede, virksomhetsprosesser og prosedyrer før arbeidet med ny funksjonalitet i TVINN kan videreføres.

Arbeidet med kartlegging av endringsbehov og framtidige krav og beskrivelse av framtidige virksomhetsprosesser og IT-løsninger er planlagt ferdigstilt i løpet av 2008. Realisering av nødvendige endringer, inkludert utvikling av nødvendig IT-støtte, vil skje etter at det pågående planleggingsarbeidet er fullført.

Prisjustert kostnadsramme for konvertering og utvikling av ny funksjonalitet i TVINN, utskifting av infrastruktur og driftsmidler er 179,6 mill. kroner. På bakgrunn av resultatene fra pågående planarbeid vil det imidlertid være nødvendig å gjennomgå kostnadsrammen på nytt. Finansdepartementet vil komme tilbake til dette i løpet av 2008. I budsjettet for 2008 er det foreslått avsatt 30,0 mill. kroner til arbeid knyttet til Nye TVINN.

Toll- og avgiftsetatens tilpasninger til Au2sys (nytt Autosys)

Au2sys er et prosjekt i regi av Vegdirektoratet, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Samferdselsdepartementet. Målet for delprosjektet Avgiftshåndtering er å oppnå en mest mulig sikker, riktig og effektiv løsning for kundene og staten knyttet til avgiftshåndtering for kjøretøy.

Dagens Autosys er kilderegister for motorvognavgiftene, og det er avgjørende for riktig fastsettelse av avgiftene at data fra registeret er korrekte. Framtidig utforming av motorvognavgiftene er også avhengig av at registeret inneholder tilstrekkelige opplysninger om kjøretøy og eier, og at registeret bygges opp med nødvendig grad av fleksibilitet. Det må gjennomføres omfattende tilpasninger i toll- og avgiftsetatens IT-systemer som følge av Au2sys.

Au2sys-prosjektet er nå under replanlegging, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Samferdselsdepartementet. Toll- og avgiftsetatens tilpasninger av egne IT-systemer til Au2sys vil skje på bakgrunn av framdriften av relevante deler av Au2sys-prosjektet.

Fortollingsautomat

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Toll- og avgiftsetaten har utviklet en løsning der reisende selv kan deklarere varer innført som reisegods, og betale med betalingskort før de passerer kontrollsonen.

Fortollingsautomatene ble våren 2007 satt i drift på Bergen lufthavn, Flesland og Oslo lufthavn, Gardermoen, og ved ferjeankomst til Kristiansand. Erfaringen så langt viser at om lag 40 pst. av det totale antallet reisegodsfortollinger på de tre pilotstedene er utført på fortollingsautomatene. Eventuell utplassering av fortollingsautomater på flere grenseoverganger vil bli vurdert etter at ordningen er evaluert 1. halvår 2008.

Elektronisk fakturering

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Toll- og avgiftsetaten opprettet i 2006 en ordning med eFaktura for årsavgiften. Per 1. juni 2007 var det om lag 120 000 aktive avtaler. Disse omfattet 167 000 kjøretøy. Toll- og avgiftsdirektoratet inngikk ultimo 2006 avtale med Bankenes BetalingsSentral om utvikling av løsning for avtalegiro for årsavgiften. Avtalegiro er et godt alternativ til eFaktura for dem som ikke har nettbank. Publikum vil kunne benytte avtalegiro ved betaling av årsavgiften for 2008.

Toll- og avgiftsdirektoratet arbeider med elektroniske løsninger for fakturering i forbindelse med tollkreditt- og dagsoppgjørsordningen. Utvikling og anskaffelse av løsning forventes å starte i 2008, og implementering vil skje så snart tilfredsstillende løsning er tilgjengelig. Realiseringen av løsningen vil kunne skje i flere faser. Dette er særlig aktuelt dersom det viser seg å være hensiktsmessig å ta i bruk flere løsninger for å dekke kundenes behov.

Elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgaver

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Prosjekt for innføring av elektronisk innrapportering av særavgifter ble etablert våren 2006. Innenfor prosjektet er det utarbeidet kravspesifikasjon og innhentet og vurdert løsning for innrapportering via Altinn.

Toll- og avgiftsetatens krav til løsning for innrapportering av særavgiftsoppgaver kan ikke tilfredsstilles gjennom dagens Altinn-løsning, og Toll- og avgiftsdirektoratet følger Altinn Sentralforvaltnings anbefaling om å vente med realisering av elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgaver til Altinn er videreutviklet.

Nye regler for avgiftslegging av brukte kjøretøy som innføres

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Nytt regelverk for avgiftslegging av brukte kjøretøy som innføres er utarbeidet, og trådte i kraft 1. mai 2007. I denne forbindelse ble det etablert en særskilt enhet ved Drammen tollsted, som vil fastsette verdi på de kjøretøy som ikke omfattes av de til enhver tid gjeldende oversikter over bruktbilpriser.

Arbeidet har skjedd i dialog med ESA.

Endringer i bilavgiftsreglene – miljødifferensiert årsavgift

Det vises til omtale av miljødifferensiert årsavgift i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det er avsatt 3,8 mill. kroner til Toll- og avgiftsdirektoratets arbeid med ny ordning.

Vurdering av utvidelse av revisors særlige aktsomhetsplikt på toll- og avgiftsområdet

Toll- og avgiftsdirektoratet og Den norske Revisorforening har vurdert muligheten for å pålegge en bedrifts valgte revisor særskilt aktsomhetsplikt på toll- og særavgiftsområdet, jf. kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. S. nr. 215 (2003-2004). Den norske Revisorforening mener dette ikke kan gjennomføres ved årsoppgjørsrevisjonen, men eventuelt må foretas som egen kontrollhandling og utfaktureres kunden. Et eventuelt pålegg må gjøres i medhold av revisorlovgivningen, og partene har blitt enige om først å iverksette målrettede informasjonstiltak. Toll- og avgiftsdirektoratet og Den norske Revisorforening mener det er viktig å bevisstgjøre revisorene og øke deres kompetanse på toll- og avgiftsområdet. Det er derfor inngått en samarbeidsavtale der partene forplikter seg til informasjonstiltak og regelmessige møter. Videre vil partene sammen evaluere effekten av informasjonstiltakene før en eventuell ny vurdering av utvidelse av revisors særlige aktsomhetsplikt.

Styrking av grensekontrollen – ny skanner og oppgradering/nyetablering av kontrollstasjoner

Gjennom grensekontrollen bidrar toll- og avgiftsetaten til å avdekke organisert kriminalitet, herunder smugling av blant annet narkotika, våpen og alkohol. Grensekontrollen har de seneste årene blitt utvidet til også å omfatte falske merkevarer og varer som kan true miljøet. Internasjonale rammeverk forutsetter blant annet effektiv kontroll ved grensene.

Som et ledd i en satsing på økt grensekontroll og terrorberedskap ble det i 2003 anskaffet to mobile enheter med røntgenutstyr for skanning av containere og lastekjøretøy, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002). De to mobile skannerne har blitt en integrert del av grensekontrollen, og skannerne har vært benyttet i forbindelse med flere store beslag, jf. omtale foran.

Svinesund er hovedåren for landeveis godstrafikk til Norge, og har klart størst trafikktetthet av grenseovergangene. Grunnet den store trafikken over Svinesund, er det behov for en fast skanner ved denne kontrollstasjonen. Fast skanner er på enkelte områder bedre enn mobil, og vil kunne gjennomlyse tykkere stål, gi klarere lesebilder, skille mellom organiske og uorganiske stoffer, og lettere avdekke ulovlige varer som forsøkes gjemt i den legale vareflyten.

En fast lokalisert skanner på Svinesund vil dessuten gi større mobilitet for de to mobile skannerne, og utnyttelsen vil bli mer fleksibel. Større deler av landet vil kunne benytte mobil skanner, og steder med høy trafikktetthet (som for eksempel Oslo havn) vil kunne få økt brukerfrekvens.

For 2008 foreslås det avsatt 19,05 mill. kroner i anledning anskaffelse og drift av ny skanner. Selve skanneren anslås å koste om lag 20 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner først kommer til utbetaling i 2009.

Som en ytterligere styrking av grensekontrollen foreslås det avsatt til sammen 15,25 mill. kroner til opprusting og nyetablering av kontrollfasiliteter på grensestasjonene Kongsvinger og Ørje, og etablering av grensekontroll på den nye Moss lufthavn, Rygge.

Mål og budsjett 2008

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for toll- og avgiftsetaten for 2008:

• Hindre ulovlig inn- og utførsel av varer

• Riktig deklarering og fastsettelse av toll og avgifter

• Rettidig innbetaling av toll og avgifter

• Yte brukerne god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og toll- og avgiftsetaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2008. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2008 tilsvare dem som ble anvendt for 2006, og tilsiktede resultater i 2008 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2006, jf. for øvrig rapportomtalen foran der det bl.a. framgår enkelte forbedringsmuligheter.

Toll- og avgiftsetatens budsjettramme for 2008 foreslås satt til 1 238,9 mill. kroner. Dette er en økning på 5,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

Den foreslåtte bevilgningen skal anvendes i samsvar med de mål og utviklingsstrategier som er omtalt foran.

Formål, hovedoppgaver og organisering

De overordnede mål for skatteetaten er å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter og sørge for et oppdatert folkeregister. Etaten skal yte god service. Skatteetatens hovedoppgaver er å:

• gjennomføre forskudds- og forhåndsskattutskriving

• sikre skatte- og avgiftsprovenyet, herunder kontrollere grunnlaget for oppgavene fra skatte- og avgiftspliktige og tredjepart

• fastsette og kontrollere skatt på formue og inntekt, i tillegg til folketrygdavgifter

• fastsette, kontrollere og innkreve merverdi- og arveavgift mv.

• kontrollere og føre tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter og arbeidsgiveravgift

• forvalte folkeregisteret

• forvalte regelverk, herunder informere og veilede publikum

Skatteetaten omfatter Skattedirektoratet, 19 fylkesskattekontor, 18 skattefogdkontor og 96 likningskontor med folkeregistre, i tillegg til Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Oljeskattekontoret. I tillegg er 160 etatskontor underlagt likningskontorene, og skatteetaten deltar ved over 100 offentlige servicekontor. Etaten er under omorganisering, jf. nedenfor. Per 1. mars 2007 hadde etaten en bemanning tilsvarende 6 075 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I.

Mål og resultater 2006

Skatteetatens driftsresultater vurderes i forhold til fire fastsatte hovedmål, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Skatter skal fastsettes riktig og til rett tid

I 2006 ble det fastsatt 762,6 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter på etatens ansvarsområde, og fastsatt beløp utgjorde til sammen 95,6 mrd. kroner mer enn forrige år, jf. tabell 5.6. Det var størst økning i petroleumsskatt (52,8 mrd. kroner), merverdiavgift (21,0 mrd. kroner) og skatt på inntekt og formue (11,5 mrd. kroner). Økning i fastsatt skatt fra petroleumsvirksomheten kan i hovedsak forklares med gjennomgående høye oljepriser i perioden. Økning i andre fastsatte skatter og avgifter kan i hovedsak forklares med en generelt positiv samfunnsøkonomisk utvikling. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2006

For inntektsåret 2006 ble det i desember 2005 skrevet ut i underkant av 3,3 mill. skattekort. I løpet av 2006 ble 28,8 pst. av skattekortene endret. Dette er en økning på 1,3 prosentpoeng sammenliknet med 2004. For de seks siste årene er det imidlertid registrert en nedgang på nær 8 prosentpoeng. Nedgangen skyldes blant annet økt treffsikkerhet i den sentrale forskuddsutskrivingen.

Likning for inntektsåret 2005

I 2006 behandlet skatteetaten selvangivelser for inntektsåret 2005 fra 3 196 000 lønnstakere og pensjonister, 335 000 personlig næringsdrivende og 190 000 selskaper, jf. tabell 5.7.

Skatteetaten mottok 49 mill. oppgaver med grunnlagsdata i forbindelse med skatteoppgjøret i 2006, en økning på 8,7 mill. oppgaver sammenliknet med skatteoppgjøret i 2004. Av de mottatte oppgavene var 7,5 mill. lønns- og trekkoppgaver og 21,5 mill. saldo- og renteoppgaver. I alt ble 99,2 pst. av oppgavene med grunnlagsdata mottatt med godkjent kvalitet innen produksjonsstart for den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette er en marginal nedgang i forhold til 2004 og 2005.

I 2006 leverte 52 600 skattytere selvangivelsen for sent. Dette utgjør 1,4 pst. av totalt antall utsendte selvangivelser. I 2006 ble 5 600 flere skattytere ilagt forsinkelsesavgift på grunn av for sent levert selvangivelse enn året før. Dette er en økning på 12 pst. Det ble ilagt om lag 58,7 mill. kroner i forsinkelsesavgift i 2006.

Den internettbaserte selvangivelsen ble videreutviklet i 2006. Tilnærmet alle lønnstakere og pensjonister kunne gjøre endringer eller tilføyelser på samtlige selvangivelsesposter. Alle pliktige vedlegg til selvangivelsen var tilgjengelig elektronisk, og brukerne hadde enkel og rask tilgang til ulike former for elektronisk informasjon og hjelp ved utfyllingen. Over 2 mill. lønnstakere og pensjonister (nær 64 prosent) valgte å levere selvangivelsen elektronisk i 2006. Det er en økning på over 200 000 fra 2005 og på hele 800 000, sammenliknet med 2004. Om lag 1,5 mill. skattytere valgte å levere selvangivelsen over internett. Dette er 216 000 flere enn året før. Brukerundersøkelser viser at ordningen er svært godt mottatt av publikum. Tjenesten ble i 2006 tildelt Rosing-prisen for årets beste nettjeneste.

Hele 388 000 selvangivelser (over 74 pst.) fra forskuddspliktige næringsdrivende og etterskuddspliktige selskaper ble levert elektronisk. Det er en økning på nesten 65 000 fra 2005. Kvaliteten på innsendte oppgaver var bedre i 2006 enn tidligere år.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2005

For inntektsåret 2005 utgjorde utskrevet forskudd 98,6 pst. av utliknet skatt. Dette var innenfor resultatmålet som er mellom 98 og 102 pst.

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2005 ble klart i juni 2006 for om lag 90 pst. av de forskuddspliktige skattyterne. De resterende fikk skatteoppgjør i oktober 2006 pga. sambeskatning med næringsdrivende ektefelle eller ytterligere kontroll. Etterskuddspliktige skattytere (selskaper mv.) får alltid skatteoppgjør om høsten.

Færre skattytere fikk restskatt i 2006 enn i 2005, mens antallet med tilgodebeløp økte. Gjennomsnittlig restskattebeløp var 24 600 kroner. Dette er en relativt stor økning fra 2005, da restskattebeløp i gjennomsnitt var 17 300 kroner. Gjennomsnittlig tilgodebeløp var 9 150 kroner. Dette er en liten økning sammenliknet med 2005.

Ved utlegg av likningen ble det i 2006 oppdaget tekniske feil for 1,4 pst. av forskuddspliktige skattytere. Dette er omtrent på samme nivå som i 2004 og 2005. Tekniske feil omfatter blant annet registre­ringsfeil, maskinelle feil og nye opplysninger fra skattytere eller tredjeperson. Feilraten er etter departementets vurdering på et akseptabelt nivå.

Sentralskattekontorene

Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Oljeskattekontoret er opprettet for å ivareta spesielle områder innen bedriftsbeskatning, beskatning av utenlandske selskaper og arbeidstakere med midlertidig tilknytning til landet og petroleumsvirksomheten.

Sentralskattekontoret for storbedrifter liknet i 2006 om lag 3 600 selskaper, og det ble utliknet skatt for om lag 12,5 mrd. kroner, en økning på 1,1 mrd. kroner fra 2005. Det ble liknet 400 flere selskaper i 2006 enn i 2005. Økningen gjaldt i hovedsak kraftproduserende selskaper.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker regi­strerte 60 477 utenlandske arbeidstakere og per­soner på oppdrag i Norge eller på norsk sokkel i 2006. Dette er en økning på hele 56 pst. fra 2005. Det alt vesentlige av registreringen på land er knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. Nye arbeidstakere fra Polen står for 50 pst. av den samlede økningen. Det ble totalt liknet 32 888 forskuddspliktige og sjømenn i 2006. Dette er en økning på 73 pst. fra 2004. Utliknet skatt på forskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2005 var 1,2 mrd. kroner, en økning på 0,1 mrd. kroner fra året før. Sentralskattekontoret for utenlandssaker liknet til sammen 492 selskaper og 729 forskuddspliktige næringsdrivende ved ordinær likning for inntektsåret 2005. Det er kun en mindre økning i antall selskaper, mens økningen i forskuddspliktige næringsdrivende er svært stor (255 pst.). Utliknet skatt for etterskuddspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2005 var 420 mill. kroner. Dette er en økning på 200 mill. sammenliknet med året før.

Oljeskattekontoret liknet 50 selskaper i 2006, og utliknet skatt var 184,7 mrd. kroner. Dette er 87,6 mrd. kroner mer enn i 2004, dvs. en økning på hele 90 pst.

Merverdiavgift

Ved utgangen av 2006 var det registrert om lag 328 000 virksomheter i merverdiavgiftsmanntallet, og det ble behandlet i alt 1,5 mill. omsetningsoppgaver i løpet av året. 96,3 pst. av oppgavene ble levert rettidig. Dette er samme nivå som i 2004 og 2005. Behandlingstiden for skjønnsfastsettelser er redusert.

Arve- og gavemeldinger

I 2006 behandlet skatteetaten om lag 49 000 arve- og gavemeldinger. Dette er en økning på 3 000 saker sammenliknet med 2004 og 2005. Arve- og gavemeldinger ble i hovedsak registrert innen 3 uker etter mottak. Dette gjaldt også for skifteattester og øvrige innberetninger. I 2006 ble 78 pst. av arve- og gavemeldingene behandlet innen 6 måneder. Dette er en nedgang fra 2005, da andelen var 86 pst. Målet er 90 pst. For klagesaker er målet at alle saker skal behandles innen 3 måneder. I 2006 var resultatet 70 pst. Dette er en nedgang fra 2005 og 2004, da andelene var hhv. 77 og 89 pst. Det var en sterk økning i antall mottatte arve- og gavemeldinger siste halvår 2005 som følge av innføring av aksjonær- og deltakermodellen. Dette førte til økt saksrestanse og lengre saksbehandlingstid. Departementet er ikke fornøyd med utviklingen. Skatte­etaten har iverksatt tiltak for å redusere saksrestanser og saksbehandlingstider på dette området.

Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontroll av næringslivet

Hensikten med kontrollarbeidet er å avdekke skatteunndragelser og øke skattyters opplevde risiko for å bli oppdaget. En vesentlig del av skatteetatens kontroll med næringslivet utføres i forbindelse med den årlige likningsbehandlingen og ved behandlingen av omsetningsoppgaver. I tillegg gjennomfører skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne en rekke kontrollaktiviteter, herunder stedlige kontroller. Det utarbeides en felles kontrollplan i hvert fylke, som gir en samlet oversikt over planlagte og gjennomførte kontroller. Planen skal sikre at etatens og kommunenes samlede kontrollressurser styres ut fra felles prioriteringer i fylket. Det ble i 2006 gjennomført 17 300 stedlige kontroller, hvorav om lag 9 700 ble gjennomført av likningskontor og fylkesskattekontor. Skatteoppkreverne gjennomførte i 2006 om lag 7 600 kontroller. Skatteoppkreverne er oppfordret til å etablere større kontrollmiljøer, og mange kommuner har etablert interkommunale kontrollordninger. Samlet antall stedlige kontroller har en svak nedgang fra de to foregående år. Det er et mål å øke omfanget av stedlige kontroller, jf. også nedenfor om etatens arbeid for å bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet.

Skatteetaten har lagt vekt på å øke antallet formalkontroller (kontroll av at formelle krav oppfylles). Slike kontroller gir god kontakt med skattyterne, virker preventivt og er mindre ressurskrevende enn de stedlige kontrollene. Overfor nyetablerte næringsdrivende gjennomfører fylkesskattekontorene og likningskontorene informasjonsmøter om mva-regler, regnskapsregler og krav til bokføring. Skatteetaten har dessuten stilt krav om at skatteoppkreverne skal satse på forebyggende arbeid i form av informasjon og veiledning samt møter med revisorer og regnskapsførere.

Saker behandlet i klagenemnder

Tabell 5.8 viser at antall saker som er blitt behandlet i likningsnemnd og overlikningsnemnd, økte fra 2005 til 2006. Antallet saker er fortsatt lavere enn i 2004. Antallet saker behandlet i Riksskattenemnda har økt betydelig. Økningen skyldes blant annet mange saker knyttet til én skatterettslig problemstilling, samt mange klager på gebyr for mang­lende levering av grunnlagsdataoppgaver.

Ved utløpet av 2006 var 82 pst. av sakene til Klagenemnda for merverdiavgift behandlet innen 6 måneder. Dette er en reduksjon fra 2005, da 90 pst. av sakene ble behandlet innen 6 måneder. Departementet er ikke fornøyd med utviklingen, men er kjent med at etaten gjennomfører tiltak for å bedre situasjonen.

Hovedmål 2: Skatter skal betales til rett tid

Innkreving av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er lagt til de kommunale skatteoppkreverne, med skatteetaten som overordnet faglig myndighet. Skatteetaten er eneansvarlig for innkreving av merverdiavgift og arveavgift.

Akkumulert restanse

Samlet aktiv restanse var 20,5 mrd. kroner per 31. desember 2006, om lag 400 mill. kroner høyere enn året før. Økningen gjelder i hovedsak etterskuddspliktige. I tillegg har samlet restanse fra arveavgift økt med 56 mill. kroner.

Skatt og arbeidsgiveravgift

Per 30. juni 2007 utgjorde samlede innbetalinger for forskuddsordningen (forskuddstrekk og forhåndsskatt) 99,7 pst. av de fastsatte krav for inntektsåret 2006. Dette er en resultatforbedring på 0,1 prosentpoeng i forhold til året før. Det har også vært en positiv utvikling for innbetaling av etterskuddsskatt og restskatt av sum krav for inntektsåret 2005. Resultatene er forbedret med hhv. 0,2 og 4,2 prosentpoeng i forhold til året før, jf. tabell 5.10. Av arbeidsgiveravgift fastsatt i 2006, ble 99,7 pst. innbetalt. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng i forhold til året før. Det har vært en økning både for frivillig innbetalt og for innfordret restskatt. Den positive utviklingen kan blant annet skyldes færre skjønnsfastsettelser det siste året og en høyere innbetalingsprosent for skjønnskrav. Vel en tredel av nedgangen i antall skjønnsfastsettelser gjaldt Oslo.

Merverdiavgift

Per 31. desember 2006 var 99,4 pst. av merverdiavgift fastsatt for avgiftsåret 2005 innbetalt, jf. tabell 5.11. Resultatet er en bedring med 0,1 prosentpoeng sammenliknet med de foregående år. Resultatbedringen skyldes økning i frivillige innbetalinger, noe som reflekterer gode tider for næringslivet. Ved utgangen av 2006 utgjorde aktiv restanse fra avgiftsåret 2005, eksklusive krav i konkursbo, 294 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 27 pst. over de siste to årene.

Vanskeligstilte debitorer

En arbeidsgruppe har sett nærmere på skatteetatens håndtering av saker hvor skattyter av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Det er utarbeidet en rapport som angir en framgangsmåte for identifisering av vanskeligstilte skattytere. I tillegg presenteres forslag til endringer og forbedringer i skatteetatens oppfølging av disse skattyterne.

Skatteoppkreverfunksjonen i kommune 2312 - sokkelkommunen

Arbeidstakere og oppdragsgivere med midlertidig opphold eller oppdrag på land eller sokkel i Norge (og som ikke har tilknytning til andre kommuner), knyttes til denne «kommunen». Sentralskattekontoret for utenlandssaker er likningsmyndighet for sokkelkommunen, mens Rogaland skattefutkontor er skatteoppkrever.

Kvaliteten på skatteregnskapet for kommune 2312 anses nå som god. Regnskaps- og avstemmingsarbeidet er à jour, og det foreligger tilfredsstillende rutiner for oppgaveløsningen. Den akkumulerte restansen per 31. desember 2006 var 507 mill. kroner. Dette er en nedgang på 12 mill. kroner fra året før. Den positive utviklingen er knyttet til forbedret styring av innkrevingsarbeidet. Økt arbeidsinnvandring, og det store antall skattytere hjemmehørende i land som Norge ikke har bistandsavtale med, vil også i framtiden gi økt saksmengde og store utfordringer i oppgaveløsningen.

Skatteetatens kontroll av skatteregnskapet og faglige oppfølging av skatteoppkreverne

Skatteetaten overtok fra 1. juli 2004 ansvaret for kontroll av skatteregnskapet hos skatteoppkreverne. Kontrollen utføres av regionale kontrollenheter, som administrativt er underlagt fem skattefogdkontor. I 2006 ble samtlige regnskap kontrollert, og det ble gjennomført stedlige kontroller av skatteoppkreverfunksjonen ved nesten alle kemnerkontorene. Ved kontroll av skatteregnskapet er det spesielt lagt vekt på om skatteoppkreverne rydder i regnskapet og har gode rutiner ved innføring av ny løsning for skatteregnskap (SOFIE).

Faglig oppfølging av skatteoppkrevernes innkrevingsarbeid og arbeidsgiverkontroll ble samlet ved de fem skattefogdkontorene med regional kontrollenhet fra 1. januar 2006. Samling av skatteetatens tilsynsvirksomhet overfor skatteoppkreverne vil gjøre det enklere å målrette og koordinere innsatsen på området.

Hovedmål 3: Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

Et oppdatert folkeregister er viktig for mange institusjoner i samfunnet. For å sikre et folkeregister med høy kvalitet er skatteetaten blant annet avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer meldes raskt. I 2006 ble det lansert en felles elektronisk flyttemelding i samarbeid med Posten.

Det er en nedgang i saksbehandlingstiden for flere meldingstyper, men det er fortsatt for­bedringspotensial. Det er et betydelig etterslep i registreringer av innvandring. Fra 2007 er deler av dette arbeidet overført til Midt-Finnmark likningskontor. Dette viser allerede positive resultater

Fylkesskattekontorenes behandling av klager i bostedssaker ble gjennomført på en tilfredsstillende måte.

En arbeidsgruppe har i 2007 levert en utredning med forslag til forbedringer i folkeregistreringen.

Hovedmål 4: Brukerne skal få god service

Skatteetaten legger stor vekt på å yte god service og gi god informasjon til de skattepliktige. Utvikling av etatens tjenester gjør det også enklere for skattyterne å handle i tråd med de reglene etaten forvalter.

Skatteetaten gjennomfører jevnlige brukerundersøkelser, både rettet mot lønnstakere og pensjonister og mot næringslivet. En undersøkelse utført av Synovate MMI i 2006 viste at to tredeler av lønnstakerne og pensjonistene har et generelt godt inntrykk av etaten. Dette er meget tilfredsstillende og vitner om at etaten har høy legitimitet.

Av gjennomførte tiltak for å bedre servicen nevnes:

• Skatteattestordningen, som gjør at den skatte- og avgiftspliktige nå får utstedt fullstendig skatteattest ved henvendelse til ett skatteoppkreverkontor eller skattefogdkontor.

• Bindende forhåndsuttalelser fra likningskontorene, som er et servicetilbud til skattytere med enklere skattespørsmål.

• Registerinfo, som er et landsdekkende informasjons- og servicesenter for byggenæringen. Her kan aktørene i næringen få informasjon for å vurdere anbudsgiveres seriøsitet før kontrakt inngås.

Blant planlagte tiltak nevnes:

• Nettbasert forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende.

• Etablering av regionale service- og informasjonssentre.

• Etablering av servicesenter for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere (i samarbeid med Utlendingsdirektoratet, Arbeidstilsynet og politiet).

Samlet resultatvurdering

Finansdepartementet vurderer resultatene i 2006 på fastsettingsområdet som tilfredsstillende. Kvaliteten på opplysningene som etaten mottar som grunnlag for likningen, blir stadig bedre, og en større andel av grunnlagsdata rapporteres elektronisk. Nær 64 pst. av selvangivelsene for lønnstakere og pensjonister ble levert elektronisk. Det er en økning på om lag åtte prosentpoeng fra 2005. Det er også en stor økning i innlevering av elektroniske selvangivelser fra næringslivet.

Resultatene på innkrevingsområdet er gjennomgående bedre i 2006 enn i 2005. Det er en positiv utvikling både for skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Framgangen for innkreving av restskatt de senere år kan delvis knyttes til debitortilpasset innkreving, som ble innført hos skatteoppkreverne i Oslo og Bergen.

Resultatene i 2006 for folkeregisterfunksjonen viste en reduksjon i saksbehandlingstiden for registrering av flere meldingstyper.

Departementet vurderer etatens service overfor brukerne som klart tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Skatteetaten står overfor flere utfordringer de nærmeste årene. Nedenfor er enkelte sentrale utfordringer og tilhørende tiltak fra etaten nærmere beskrevet.

Etaten skal bekjempe svart økonomi og skattekriminalitet

Arbeidet med å redusere omfanget av svart økonomi og skatteunndragelser er ett av skatteetatens viktigste innsatsområder. Svart økonomi undergraver intensjonene i skatte- og avgiftssystemet og svekker det offentliges inntektsgrunnlag. I tillegg bidrar det til at andre, viktige skattepolitiske mål ikke blir nådd på en tilfredsstillende måte.

Unndragelsesmetoder og ulovlige handlinger utvikles i et tempo og omfang som krever økt innsats og nye virkemidler i arbeidet med å avdekke og sanksjonere unndragelser. Det er for eksempel en klar tendens at kompleksiteten i sakene som avdekkes er økende, blant annet som følge av mer bruk av informasjonsteknologi og komplekse selskapsstrukturer. Fortsatt lav arbeidsledighet vil sannsynligvis gi økt arbeidsinnvandring og utfordringer for likning og kontroll av utenlandske arbeidstakere og norske filialer av utenlandske selskaper. For å kunne møte disse utfordringene, er det viktig at skatteetaten har tilstrekkelige kontrollressurser, riktig kompetanse og at ressursene utnyttes effektivt.

Skatteetaten legger stor vekt på godt samarbeid med andre myndigheter i inn- og utland og med for eksempel arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner. Dessuten bidrar samarbeid med en rekke arbeidslivs- og bransjeorganisasjoner til økt etterlevelse og seriøsitet i næringslivet. Også revisorer, regnskapsførere og advokater er viktige samarbeidspartnere. Etaten viderefører det viktige samarbeidet med toll- og avgiftsetaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og påtalemyndigheten. I 2007 har Riksadvokatembetet, i samarbeid med Politidirektoratet og Skattedirektoratet, utarbeidet en egen samarbeidsinstruks for politiet, påtalemyndigheten og skatteetaten. Instruksen tar for seg alle faser i saksgangen. Videre er det under opprettelse en egen kompetansegruppe for prosessuelle spørsmål i tilknytning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Gruppen skal ha deltakere fra Skattedirektoratet, ØKOKRIM og Riksadvokatembetet, og skal drøfte tyngre, uavklarte spørsmål. Det nordiske samarbeidet og Østersjøsamarbeidet fungerer tilfredsstillende, og etaten samarbeider også godt med for eksempel de russiske skattemyndighetene. Utover dette samarbeider etaten med andre lands skattemyndigheter, blant annet ved utveksling av kontrollopplysninger over formue og inntekt og om innkreving, felles kontrollaksjoner og bistand i enkeltsaker.

2006 var første hele driftsår hvor alle etatens fem skattekrimenheter var operative. Spesialisering og tilføring av blant annet etterforskningskompetanse har styrket etatens evne til å avdekke og forfølge saker, og har bidratt til flere anmeldelser.

Skatteetaten har de senere årene økt innsatsen mot alvorlige skatteunndragelser. For å bidra til at etterforskning av sakene som anmeldes ikke stopper opp, er antall bistandsrevisorer de siste to årene økt, slik at ordningen nå er landsdekkende. Ordningen innebærer at skatterevisorer bistår politiet i behandlingen av skatte- og avgiftssaker. En evaluering av bistandsrevisorordningen i 2004 viste at ordningen har bidratt til at økokrimsakene gis høyere prioritet i politiet enn tidligere. Det operative samarbeidet med politiet er bedret, og det er en positiv utvikling i behandlingen av økokrimsaker innenfor skatte- og avgiftsområdet. Videre er det innenfor ordningen satt i gang et prøveprosjekt med bistandsjurist i Østfold.

Arbeidsinnvandring

Antall utlendinger som arbeider i Norge, enten som lønnstakere i norsk virksomhet, som selvstendig næringsdrivende eller som ansatte i utenlandsk foretak, har økt kraftig de senere årene. Økningen forventes å fortsette i årene som kommer. Et typisk trekk er at utenlandske borgere oppholder seg i Norge i kortere perioder, og at utenlandske selskaper også har korte engasjementer i Norge.

Det er nødvendig med særskilte tiltak overfor utenlandske borgere med kortvarig opphold i riket, for å øke etterlevelsen av regelverket, bekjempe svart økonomi og gi dem god service. Høsten 2007 vil skatteetaten, i samarbeid med politiet, utlendingsmyndighetene og Arbeidstilsynet, etablere et felles servicesenter i Oslo, hvor arbeidstakere og arbeidsgivere kan henvende seg for rask behandling av søknader og god informasjon om prosedyrer, rettigheter og regelverk for utenlandske arbeidstakere. Senteret skal bemannes med språkkyndig personell. I årene som kommer tar skatteetaten sikte på å etablere informasjons- og veiledningssentre i alle fem regioner, jf. pågående reorganisering av skatteetaten. Det planlegges også å tilgjengeliggjøre informasjon gjennom samarbeid med andre lands skattemyndigheter. I budsjettforslaget for 2008 er det særskilt avsatt 20 mill. kroner til styrking av skatteetatens innsats overfor utenlandske borgere.

Organisering

Reorganisering av skatteetaten

Det vises til bred omtale av Regjeringens vedtak om reorganisering av skatteetaten i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet, jf. også Ot.prp. nr. 1 (2006-2007). Stortinget sluttet seg til vedtaket i forbindelse med behandlingen av nevnte proposisjoner. Reformen dreier seg om en betydelig modernisering av landets skatteforvaltning og representerer et viktig fornyingstiltak på Finansdepartementets ansvarsområde, jf. omtale også i del I, pkt. 2.4.

Reformen skal gjennomføres i perioden 2007-2009, og gjennomføringsprosessen kan anses som krevende. I budsjettforslaget for 2008 er det særskilt avsatt 68,9 mill. kroner til dekning av merutgifter til reformen.

Organisering av skatteoppkreverne

Det har det siste tiåret blitt utført flere undersøkelser av skatteoppkreverfunksjonen, blant annet i Riksrevisjonens regi. I sin seneste oppfølgende undersøkelse, Dokument nr. 3:10 (2006-2007) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes innkreving og arbeidsgiverkontroll, stiller Riksrevisjonen fortsatt spørsmål ved om dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen er hensiktsmessig. Skatteoppkreverne er kommunalt organisert, men underlagt statens faglige ansvar utøvd av skatteetaten. Finansdepartementet vil komme tilbake til saken.

Oppfølging av skattereformen

Innføring av aksjonærmodellen mv.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) om endringer i beskatningen av personlige aksjonærer. Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005), St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og fritaksmetoden for selskapsaksjonærer gjennomføres ved videreutvikling av aksjonærregisteret (AR) og etablering av et fonds- og samvirkeregister (FONSA). Aksjer og grunnfondsbevis skal behandles i AR, mens fondsandeler og samvirkeandeler behandles i FONSA.

Aksjonærregisteret var klart til å håndtere aksjonærmodellen 1. januar 2007. Det må imidlertid gjennomføres et omfattende kontrollarbeid av kostpris på aksjer som er ervervet bakover i tid. FONSA ble etablert med en minimumsfunksjonalitet for inntektsåret 2006. Registeret vil ferdigstilles tidlig i 2008.

Det vil være behov for kontinuerlige informasjonstiltak både mot selskaper og fondsforvaltere, samt aksjonærer, andelseiere og andre aktører om endringer i ligningsloven, fritaksmetoden og aksjonærmodellen mv. i perioden. Kostnadsrammen for omleggingene ble i 2006 fastsatt til 206,6 mill. kroner. For 2008 er det foreslått avsatt 44 mill. kroner til arbeidet med innføring av aksjonærmodellen mv.

Effektiv utnyttelse av teknologi og IT-systemer

Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

Det vises til omtale av SKARP-prosjektet senest i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Det utvikles et nytt innkrevings- og regnskapssystem for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (SOFIE). Løsningen vil bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere. Gjeldende kostnadsramme er fastsatt til 1 055,5 mill. kroner.

Landsdekkende innføring startet høsten 2006 og foregår i puljer. 178 kommuner, med mer enn 60 pst. av innbyggerne i landet, har ved utgangen av september 2007 tatt systemet i bruk. Ved utgangen av 2007 vil de resterende kommunene, utenom Oslo, ha tatt i bruk SOFIE. Overgangen til nytt system i Oslo er i samråd med kemnerkontoret utsatt til andre halvår 2008. Innføring av systemet på landsbasis er en betydelig utfordring.

Det vil gjenstå utvikling av funksjonalitet som var med i de opprinnelige planene for systemet. Kostnadene for denne videreutviklingen er anslått til 47 mill. kroner, og kommer i tillegg til ovennevnte kostnadsramme. Det er også utviklet funksjonalitet som ikke var med i opprinnelige planer. Dette har vært nødvendig blant annet for å kunne håndtere endringer i regelverket for arbeidsgiveravgift. For 2008 er det foreslått avsatt 133,9 mill. kroner til forvaltning og videreutvikling av SOFIE.

Utvikling av nytt system for arveavgift

Skattedirektoratet har utviklet et nytt system for reskontro-, regnskapsføring og innfordring av arveavgift. Denne delen av arveavgiftssystemet er nå satt i landsdekkende produksjon. Det vurderes også å utvikle en modul for fastsettelse av arveavgift.

Utvikling av nytt system for likning og saksbehandling (SL)

Det overordnede målet er å utvikle og innføre et system som skal effektivisere og forenkle hele likningsløpet og sørge for sambruk av funksjonalitet og brukergrensesnitt mellom de ulike systemene som anvendes i likningsprosessen. Systemet skal være fleksibelt med hensyn til endringer av organisasjon og regelverk. Løsningen skal blant annet bidra til mer effektiv saksbehandling ved hjelp av automatiserte prosesser og kontroller, bedre muligheter for rasjonell oppgavefordeling på tvers av kontorenheter og regioner, økt likebehandling av skattytere, enklere informasjonsutveksling med andre etater, mer elektronisk samhandling med publikum, forenkling for skattytere og bedre systemforvaltning. Prosjektet vil pågå i perioden 2006-2010, og i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet er prisjustert kostnadsramme fastsatt til 165,5 mill. kroner. For 2008 er det foreslått avsatt 58,4 mill. kroner til prosjektet.

Utvikling av forhåndsutfylt selvangivelse for personlige næringsdrivende

Det skal utvikles en løsning for forhåndsutfylling av selvangivelse for personlig næringsdrivende. Målet er å kunne tilby en enklere og mer brukervennlig leveringstjeneste for selvangivelsen. Gjennom brukerundersøkelser og kontakt med aktørene i næringslivet er det identifisert et behov for å tilby personlig næringsdrivende tilsvarende tjeneste som for lønnstakere og pensjonister, med nødvendige utvidelser for næringsforhold. Fra inntektsåret 2007 vil alle personlig næringsdrivende få ny selvangivelse. Det utvikles en løsning som er framtidsrettet og fleksibel, og hvor brukernes behov er ivaretatt på en god måte. Det er et mål at internettjenesten skal være mer attraktiv å benytte enn papirbasert selvangivelse. Videre skal det tilbys forhåndsutfylling av data etaten har om den personlig næringsdrivende, både på papir, internett og ut til skattyters fagsystemer (årsoppgjørsystemer). Skattedirektoratet ønsker å benytte Altinn og den eksisterende løsningen for levering av selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister som basis for utvikling av løsningen. For 2008 er det foreslått avsatt 17,5 mill. kroner til prosjektet.

Altinn II – tilpasning av eksisterende tjenester og utvikling av nye tjenester

Hovedprosjektet Altinn II er et samarbeidsprosjekt for utvikling av felles infrastruktur i forvaltningen. Altinn II ledes av Brønnøysundregistrene, og skatteetaten vil delta aktivt i hovedprosjektet, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Nærings- og handelsdepartementet. Skattedirektoratet må tilpasse eksisterende og nye tjenester til Altinn II. For å sikre kontinuitet i eksisterende tjenester, videreutvikling av eksisterende tjenester og etablering av nye tjenester i Altinn foreslås det avsatt 35,0 mill. kroner.

Mål og budsjett 2008

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for skatteetaten for 2008:

• Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid

• Skattene skal betales til rett tid

• Folkeregisteret skal ha høy kvalitet

• Brukerne skal få god service

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styrings­dia­logen mellom Finansdepartementet og skatte­etaten i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til etaten for 2008. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2008 tilsvare dem som ble anvendt for 2006, og tilsiktede resultater i 2008 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2006, jf. for øvrig rapportomtalen foran der det bl.a. framgår enkelte forbedringsmuligheter. Et stramt arbeidsmarked og en høy turnover i viktige stillingsgrupper vil i tillegg til pågående omorganisering, kunne medføre særlige utfordringer for etatens oppgaveløsning.

Skatteetatens budsjettramme for 2008 foreslås satt til 4 079,7 mill. kroner. Dette er en økning på 4,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2007.

Hovedoppgaver

Statistisk sentralbyrå er det sentrale organ for innsamling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk. Ifølge § 3-1 i statistikkloven har Statistisk sentralbyrå ansvar for å:

• kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk

• samordne statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorganer

• utvikle statistiske metoder og utnytte statistikken til analyse og forskning

• gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging

• ha det norske hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid

Statistikkloven fastslår at Statistisk sentralbyrå er en faglig uavhengig institusjon, administrativt underlagt Finansdepartementet. Denne uavhengigheten av myndigheter og interessegrupper er avgjørende for den tillit og autoritet som offisiell statistikk må ha for å fylle sin rolle nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er datasikkerhet og personvern avgjørende forutsetninger for tillit hos oppgavegiverne og dermed for Statistisk sentralbyrås virksomhet.

Statistikkloven ble fra 1. januar 2007 utvidet til å omfatte Svalbard.

Organisering

Ledelsen i Statistisk sentralbyrå utgjøres av administrerende direktør og avdelingslederne i organisasjonens åtte avdelinger. Virksomheten hadde i alt 967 ansatte ved utgangen av 2006, fordelt med 578 i Oslo og 389 i Kongsvinger. Per 1. mars 2007 hadde Statistisk sentralbyrå en bemanning tilsvarende 948 årsverk, jf. pkt. 4.4. i del I.

Med hjemmel i statistikkloven oppnevner Finansdepartementet medlemmer til styret i Statistisk sentralbyrå. Det består av fem representanter med vararepresentanter, i tillegg til styreleder og nestleder. Styret fører alminnelig tilsyn med utviklingen i offisiell statistikk og med Statistisk sentralbyrås virksomhet. Ellers behandler styret Statistisk sentralbyrås strategiplan, budsjettforslag og årlig arbeidsprogram etter forslag fra administrerende direktør.

Statistikkrådet bidrar til å koordinere produksjon og formidling av offisiell statistikk i Norge. Rådet ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå og består av om lag 20 statistikkprodusenter og viktige registereiere. Statistikkrådet møtes minst en gang i året og legger fram årsrapport.

Det er etablert 19 rådgivende utvalg, med representanter for brukere og oppgavegivere, som gir råd om mål og prioriteringer innen ulike statistikkområder.

Rapport 2006

Mål og resultatoppnåelse

Tildelingsbrevet for 2006 fra Finansdepartementet, som skisserer de økonomiske rammene og beskriver prioriteringene, stiller i tillegg en rekke resultat- og rapporteringskrav. I det følgende gis en nærmere omtale av resultatindikatorene.

Frigitte statistikker

I 2006 ble det publisert 855 statistikker, vel 8 pst. flere enn i 2005, jf. tabell 5.13. Økningen skyldes et stort antall nyutviklede statistikker.

I 2006 ble det utgitt 243 ordinære papirpublikasjoner, nær en dobling fra 2005. Økningen skyldes i første rekke at en intern notatserie ble utgitt som ekstern publikasjonsserie i 2006. Statistikk for samiske områder ble gitt ut for første gang i 2006. Alle papirpublikasjoner publiseres også på www.ssb.no.

Økt internasjonal publisering er et viktig mål for forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå. Det ble i 2006 publisert 32 artikler i internasjonale tidsskrifter, mot 27 i 2005 og 22 i 2004.

Statistisk sentralbyrå har i flere år satset mye på å utvikle nett-tjenesten for formidling av offisiell statistikk. I 2006 var det totalt vel 92,5 mill. oppslag på www.ssb.no, sammenliknet med vel 54,2 mill. i 2005. Nettsidene er godt tilgjengelig via søkemaskiner. Søkemaskinene stod for om lag 55 pst. av oppslagene i 2006, mot 30 pst. i 2005. I statistikkbanken som er tilgjengelig på nettsidene, kan brukerne selv velge statistikk og hvordan de vil ha den i tabellform.

Ved utgangen av 2006 innholdt statistikkbanken 2 147 forskjellige tabellmatriser, som er 16 pst. flere enn året før. Bruken av statistikkbanken økte med 22 pst. fra 2005 til 2006, og i 2006 var det hver måned oppslag på om lag 55 570 tabeller.

Punktlighet

Både internasjonalt og i Norge er det krav om at tidspunkt for publisering av offisiell statistikk skal varsles på forhånd. I 2006 kom 94 pst. av statistikkene til varslet tidspunkt, som var en klar forbedring fra de foregående årene, jf. tabell 5.14.

Aktualitet

Statistikkens aktualitet måles i antall uker fra referanseperiodens utløp til statistikken blir publisert. Aktualiteten til Statistisk sentralbyrås statistikk er god sammenliknet med statistikken i en rekke andre land, særlig for måneds- og kvartalsstatistikken. I 2006 ble aktualiteten økt ytterligere for årsstatistikken. Siden 2000 er den bedret med i overkant av 5 uker. Reduksjonen fra 2005 til 2006 for de kvartalsvise publiseringene skyldes en vesentlig forsinkelse i én enkeltundersøkelse i 2006 (lastebilundersøkelsen), jf. tabell 5.15.

Svarprosenter

For å lage statistikk med tilstrekkelig god kvalitet er det viktig med høye svarprosenter. Svarprosentene for Statistisk sentralbyrås undersøkelser er høye, særlig for undersøkelser med oppgaveplikt, jf. tabell 5.16.

Oppgavebyrde

Statistisk sentralbyrå har over tid arbeidet for å holde oppgavebyrden for næringslivet på et så lavt nivå som mulig. Strategien i dette arbeidet består av flere elementer. Et viktig element er gjenbruk av administrative data og egne data som er samlet inn for andre statistikkformål. Andre elementer er uttrekk fra bedriftenes egne fagsystemer, innsamling av data fra tredjepart og forenkling av skjema og skjemautfylling, herunder å redusere detaljeringsgraden i spørreskjemaene. Statistisk sentralbyrå arbeider videre med å samordne utvalgene for å redusere oppgavebyrden for det enkelte foretak og for å fordele byrdene jevnere mellom foretak.

Alle oppgavegivere får tilbud om å rapportere elektronisk, og oppslutningen om Statistisk sentralbyrås elektroniske innrapporteringsløsning er økende. De fleste undersøkelser ligger på en elektronisk innrapporteringsandel på mellom 25 og 50 pst., enten via Altinn direkte eller via Statistisk sentralbyrås egen innrapporteringskanal, Idun. Det arbeides aktivt for å integrere Statistisk sentralbyrås egen nettløsning med Altinn.

Oppgavepliktregisterets beregninger viser at byrden for næringslivet i tilknytning til besvarelser av undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå utgjør mindre enn 2 pst. av den totale oppgavebelastningen ved utfylling av skjema fra det offentlige. Fra 2005 til 2006 er oppgavebelastningen for næringslivet redusert med knappe 7 pst. til anslagsvis 95 årsverk. Samtidig har Statistisk sentralbyrå i denne perioden overtatt flere datafangstoppgaver fra andre institusjoner.

Brukerfinansierte oppdrag

I tillegg til grunnbevilgninger over statsbudsjettet (statsoppdraget) finansieres Statistisk sentralbyrås virksomhet ved at offentlige og private oppdragsgivere betaler direkte for utvikling og tilrettelegging av statistikk og analyser (brukerfinansierte oppdrag). Inntektene fra brukerfinansierte oppgaver var 173,3 mill. kroner i 2006, 16,2 mill. kroner høyere enn i 2005. Departementer og andre statlige virksomheter er de viktigste oppdragsgiverne, og bidrar med om lag 55 pst. av de brukerfinansierte inntektene.

Ressursbruk og produktivitetsmålinger

En analyse av produktivitetsutviklingen for statistikkproduksjonen viser en forbedring i både arbeids- og totalproduktivitet i perioden 1999-2005. Økningen er om lag 6 pst. for arbeidsproduktivitet og 10 pst. for totalproduktivitet. Her er arbeidsproduktivitet definert som produksjon i forhold til arbeidsinnsats målt i timer, og totalproduktivitet som produksjon i forhold til total ressursinnsats. For totalproduktiviteten tilsvarer dette 1-2 pst. i årlig økning for denne 6-årsperioden.

Koordineringsansvar for offisiell statistikk i Norge

Kravene til rapportering og koordinering av statistikkproduksjonen, både nasjonalt og internasjonalt, er økende. Statistikk for Norge finnes i databaser i en rekke internasjonale organisasjoner og i internasjonale statistiske oversikter. Statistikkloven gir Statistisk sentralbyrå ansvaret for å koordinere all norsk offisiell statistikk. Et viktig skritt for nasjonal koordinering ble tatt gjennom etableringen av Statistikkrådet i 2004.

Overtakelse av Norges Banks statistikkvirksomhet

I 2006 ble det vedtatt endring i arbeidsdelingen mellom institusjonene på finansmarkedsstatistikkområdet. Statistikkoppgavene som ble utført av Norges Bank, ble overført til Statistisk sentralbyrå fra 2007. Overføringen, som omfattet rundt 25 statistikkprodukter og 27 årsverk, var en virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Flyttingen av medarbeidere og IT-systemer skjedde i første halvår 2007.

Systematisk kvalitetsarbeid

Statistisk sentralbyrå arbeider systematisk for å produsere statistikk og analyser av høy kvalitet så effektivt som mulig. Prosjekt for bedre måling av priser, styrking av arbeidet med forvaltning og drift av registre over statistiske populasjoner og revisjoner av nasjonalregnskapet vil bidra til økt kvalitet. Det arbeides også kontinuerlig med å bedre dokumentasjonen av sentrale deler av statistikkproduksjonen.

Informasjonssikkerhet

Statistisk sentralbyrå legger stor vekt på informasjonssikkerhet, og virksomheten vil arbeide videre med å bygge ut infrastruktur og rutiner for å bedre informasjonssikkerheten på alle områder og gjennom hele produksjonsprosessen. Virksomheten er tilpasset krav og retningslinjer i personopplysningsloven. Gjenbruk av opplysninger er helt nødvendig, blant annet for å redusere oppgavebyrden. Dette stiller krav om sporbarhet, oversiktlighet og godt dokumenterte dataarkiver. Av hensyn til oppgavegiverne og for å ha kontroll og oversikt, er det viktig at innsamlet datamateriale lagres forsvarlig. Arbeidet med dataforvaltning vil alltid ha høy prioritet.

Nasjonalregnskapet og hovedrevisjon 2006

Jevnlige revisjoner av nasjonalregnskapet er nødvendig for å opprettholde kvaliteten. Statistisk sentralbyrå fullførte en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i 2006. Bakgrunnen for revisjonen var blant annet en EU/EØS-forordning som krever at indirekte målte bank- og finanstjenester fordeles på alle anvendelser i nasjonalregnskapet. Også beregningen av merverdiavgift i nasjonalregnskapet er blitt endret som følge av nye retningslinjer fra EU. For å sikre fortsatt sammenliknbarhet av bruttonasjonalprodukt (BNP) og andre størrelser over tid ble årstallene revidert tilbake til 1970. Det er lagt opp til tallrevisjoner av nasjonalregnskapet om lag hvert femte år.

Priser og prisindekser

God prisstatistikk er av stor betydning for kvaliteten på den økonomiske statistikken. Statistisk sentralbyrå arbeider med å utvikle bedre prisstatistikk for varer og tjenester. Arbeidet følger internasjonale krav og anbefalinger, og en søker bl.a. å ta hensyn til kvalitetsendringer. Det er satt i gang en rekke prosjekter de seneste årene, og i 2006 kom to nye tjenesteprisstatistikker i regulær drift.

Arbeidsmarkedsstatistikk

Det ble gjennomført en større omlegging av arbeidskraftundersøkelsene (AKU) fra januar 2006. Det største tallmessige utslaget av omleggingen er knyttet til at nedre aldersgrense ble senket fra 16 til 15 år, og at det nå er alder i referanseuke som oppgis, mot tidligere ved utgangen av året. Endringene følger av EØS-krav og bidrar til å bedre sammenliknbarheten med tilsvarende tall fra EU-land. I publiseringen legges det vekt på å gi brukerne anslag på utslagene av omleggingen.

Det er utviklet et opplegg for løpende overvåking av avvikene mellom arbeidsledighet målt ved AKU og registrert ledighet. Dette gjøres som følge av de store avvikene en tidvis har sett mellom disse målingene. I tillegg er statistikken over sysselsatte som ikke er registrert bosatt i Norge, forbedret.

Sentrale utfordringer og prioriteringer i statistikkproduksjonen

Oppfølging av Strategier 2007

I 2006 utarbeidet styret og administrasjon i Statistisk sentralbyrå nye hovedstrategier, Strategier 2007. Det understrekes der at offisiell statistikk skal speile samfunnet, at forskningen skal ha høy kvalitet, at Statistisk sentralbyrå skal ha fornøyde brukere og oppgavegivere, at samarbeid både nasjonalt og internasjonalt har høy prioritet, og at det skal være kvalitet i alle ledd i Statistisk sentralbyrå. I tillegg til hovedstrategiene er det utformet delstrategier knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, datafangst og IT. Det er også beskrevet et sett med etiske retningslinjer knyttet til statistikkproduksjon. Strategier 2007 vil bli fulgt opp i de neste årenes arbeidsprogrammer.

Behovet for ulike typer statistikk er økende. Samtidig er det blitt større oppmerksomhet rundt oppgavebyrden. Etterspørselen etter informasjon om offentlige tjenester har økt særlig sterkt. Parallelt med dette har deregulering av økonomien, integrering av markeder på tvers av landegrenser og friere flyt av kapital og arbeidskraft komplisert datafangsten på viktige områder.

Oppfølging av internasjonale evalueringer

Internasjonalt statistisk samarbeid og standardisering utgjør viktige rammebetingelser for virksomheten til Statistisk sentralbyrå. I 2007 deltok Statistisk sentralbyrå i EUs evaluering av enkeltlands statistikkbyråer i forhold til EUs retningslinjer for statistikk - Code of Practice, som Statistisk sentralbyrå har sluttet seg til. Sluttrapporten forelå i september 2007. Den er svært positiv og inneholder noen forslag til forbedringer. Forslagene er stort sett sammenfallende med tiltak som Statistisk sentralbyrå allerede har planlagt å gjennomføre som oppfølging av ny strategi.

Statistisk sentralbyrås beregninger av norske klimagassutslipp lages i tett samarbeid med Statens forurensningstilsyn. Regnskapet brukes bl.a. til å måle i hvilken grad Norge overholder Kyoto-protokollen. Beregningene ble våren 2007 evaluert av en ekspertgruppe fra FN. Ekspertgruppen har ikke lagt fram sin endelige rapport. De foreløpige konklusjonene er positive, men på enkelte områder påpekes et behov for bedre dokumentasjon.

Administrasjon av statistiske populasjoner

Statistisk sentralbyrå har tre statistiske populasjonsregistre. Ett register omfatter personer, familier og husholdninger, et annet gir oversikt over bedrifter, foretak og konsern og i det tredje registeret er informasjon om eiendommer, adresser, bygninger og boliger samlet. Registrene henter data fra Det sentrale folkeregister i Skattedirektoratet, Enhetsregisteret i Brønnøysund og Registeret over grunneiendommer, adresser og bygninger i Statens kartverk. Enhetene i de tre populasjonsregistrene inngår som basisenheter i Statistisk sentralbyrås statistikksystemer.

Populasjonsregistrene er tilrettelagt for felles bruk med adresse som koblingsnøkkel i et felles registersystem. Dette gir en koordinert og hensiktsmessig administrasjon av basisenhetene i statistikkproduksjonen.

Ny næringsstandard - NACE

Næringskoden inngår som viktig grunndatainformasjon om enheter i næringslivet og offentlig sektor. Som ledd i det statistiske samarbeidet i EØS er næringsstandarden revidert og skal implementeres i Norge. Forordningen krever betydelig tilpasning.

I 2006 ble den norske versjonen av standarden utarbeidet, bl.a. med et tillegg som skal ta hensyn til spesielle forhold i norsk næringsliv. Dette ble gjort i et omfattende samarbeid med bransjene og statistikkbrukerne. Overgangen i Norge vil skje gradvis ved at ny standard innføres i Bedrifts- og foretaksregisteret fra 1. januar 2008. De årlige strukturstatistikkene planlegges publisert etter ny standard for statistikkåret 2008, mens korttidsstatistikkene går over til ny standard fra januar 2009. Av hensyn til kvalitetssikring og sammenliknbarhet i statistikkene vil det være nødvendig med doble kodesett i 2008 og trolig også i 2009. Arbeidet med å imple­mentere den nye næringsstandarden i Statistisk sentralbyrås statistikksystemer fortsetter med samme styrke i 2008.

Folketellingsstatistikk

Framtidige folke- og boligtellinger skal være registerbaserte. Grunnlaget for dette er etableringen av bolignummer (unik adresse i flerbolighus) i Det sentrale folkeregisteret. Neste folke- og boligtelling er planlagt i 2011. I EU arbeides det med en forordning for folke- og boligtellinger som ventes vedtatt i løpet av 2007. Det vil bl.a. innebære at internasjonale krav får større vekt enn ved tidligere tellinger. I forkant av tellingen vil det være behov for å oppdatere utdanningsregisteret med informasjon om utdanningsnivå for innvandrere.

Som en oppfølging av boligadresseprosjektet ble det i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 bevilget 3,3 mill. kroner til gjennomføring av et prosjekt for å øke andelen med entydig boligadresse i Oslo og Bergen. Etableringen av en entydig boligadresse med kopling til personer registrert i folkeregisteret, er en viktig forutsetning for å gjennomføre en registerbasert folke- og boligtelling.

Statistikk for offentlig sektor - StatRes-prosjektet

StatRes er et system for utvikling og formidling av statistikk og indikatorer om ressursinnsats, aktivitet og resultater for statens virksomhet. StatRes tar utgangspunkt i eksisterende data og statistikk og søker å forbedre og videreutvikle offisiell statistikk for staten innenfor et helhetlig rammeverk. Fase 1 av prosjektet ble avsluttet våren 2006. Arbeidet bestod i å utvikle en modell og et system som sikrer at statistikk og indikatorer presenteres innenfor et konsistent rammeverk, som gir nasjonal og internasjonal sammenliknbarhet.

Fase 2 sikter mot en best mulig utnytting av eksisterende data og statistikk fra bl.a. statsregnskapet, nasjonalregnskapet og tjenestedata og -statistikk fra noen utvalgte pilotområder. I samarbeid med respektive departementer er det satt i gang arbeid innenfor statlig barnevern, høyere utdanning, spesialisthelsetjenesten og miljø. Parallelt med det statistikkfaglige utviklingsarbeidet er en publiseringsløsning under utvikling. Første publisering er planlagt høsten 2007.

Elektronisk samhandling

Prosjektet gjennomføres i tråd med målsettingene i e-Norge-planen 2009 og Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan ’Et enklere Norge’. Statistisk sentralbyrå gjennomfører et omfattende forbedringsarbeid innenfor dette feltet, som omfatter nært samarbeid med andre offentlige virksomheter om innsamling, gjenbruk og formidling av informasjon.

Satsingen på feltet elektronisk samhandling konsentreres om følgende områder:

• Videre samarbeid om utvikling av samvirkende løsninger for brukervennlig innrapportering til offentlig sektor gjennom webløsninger og ved tilrettelegging for direkte innsending fra virksomhetenes administrative systemer.

• Gjenbruk og utveksling av informasjon mellom offentlige etater.

• Samordnet formidling av all offisiell statistikk i Norge.

Statistisk sentralbyrå deltar aktivt i Altinn-samarbeidet. Rapportering til Statistisk sentralbyrå skal i løpet av 2007 også kunne gjøres via Altinn, og det planlegges ytterligere utvidet bruk i forbindelse med etableringen av Altinn II.

Flere aktiviteter knyttet til samordning og forenkling av innrapportering er igangsatt, blant annet for store foretak. Statistisk sentralbyrå arbeider spesielt med forenklingsarbeid for innrapportering av lønns- og personalopplysninger, herunder fra små og mellomstore bedrifter.

Satsingsprogrammet Elektronisk samhandling avsluttes i løpet av 2008, men vil gi støtet til videre utviklingsarbeider forankret i Statistisk sentralbyrås strategi.

Forskning og analyse

Forskningen i Statistisk sentralbyrå skal bidra til ny kunnskap om økonomisk atferd og om økonomiske virkninger av ulike begivenheter, herunder virkninger av politiske tiltak. Forskningen skal også bidra til å utvikle nye metoder for produksjon og kvalitetsforbedring av statistikken. Eksempler på slik tilbakevirkning fra forskning til statistikkproduksjon er prisindekser, nasjonalregnskap, nasjonalformuesberegninger, prosjekter knyttet til utdanningsstatistikk og statistikk for fordeling og levekår.

Forskning på følgende områder prioriteres særlig:

• Skatteanalyser og offentlig økonomi. Skattemodellene oppdateres og stilles til disposisjon for forvaltningen. Tjenester overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Arbeidet med å for­bed­re og utvikle nye mikrobaserte atferds­modeller for analyse av skattepolitikk fortsetter, med vekt på å utvikle modeller for etterskuddspliktige skattytere. Analyser av offentlige finanser og velferdsstatens finansielle bærekraft og fordelingseffekter videreføres, med vekt på konsekvenser av enkelte typer demografiske endringer.

• Ressurs- og miljøøkonomi. Modellutvikling og analyser av energimarkeder videreføres. Koblingen mellom energianalyser, miljøforhold og makromodeller vil bli oppdatert. Analyser av betydningen av teknologiske endringer for energibruk og miljø fortsetter. Det skal arbeides med å videreutvikle indikatorer for bærekraftig utvikling.

• Makroøkonometriske modeller. Modellene oppdateres, og samarbeidet med tradisjonelle brukere opprettholdes. En vil styrke arbeidet med makroøkonometrisk modellbygging, bl.a. knyttet til effekter av pengepolitikk. Omfanget av anvendte modellanalyser, inkludert konjunkturrapporter, videreføres om lag på dagens nivå. Det legges opp til å øke omfanget av analyser av mellomlangsiktige problemstillinger.

• Mikroøkonometriske analyser. Økonometriske atferdsanalyser av bedrifter og husholdninger basert på mikrodata fortsetter. Det legges vekt bl.a. på betydningen av arbeidskraftens utdanningsnivå for produktivitet og lønn. Resultatene utnyttes i mikro- og makromodellene.

• Analyser av befolkningsutviklingen. Arbeid med analyser som kan gi økt innsikt i befolkningsutviklingen, fortsetter. Analyser av dødelighetsutviklingen prioriteres.

• Utvikling av levekår. Analyser av samspillet mellom befolkningsutviklingen, levekårsutviklingen og av mekanismer og prosesser som kan forklare nivå og fordeling av ulike levekårskomponenter, fortsetter.

Budsjett 2008

Det foreslås en budsjettramme for Statistisk sentralbyrå i 2008 på 621,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktivitetsnivået i all hovedsak kan videreføres.

Det er et mål for Statistisk sentralbyrå å utvikle statistikk for områder som har mangelfull dekning og opprettholde omfanget av den løpende sta­ti­stikk­pro­duk­sjonen med minst like god kvalitet og aktualitet som før. Dette vil være sentralt også i 2008. I tillegg vil det bli satset videre på å effektivisere datainnsamlingen og på brukervennlig og effektiv formidling av statistikk og forskningsresultater på www.ssb.no. Det vil bli lagt stor vekt på informasjonssikkerhet og arbeidet med å holde oppgavebyrden på et så lavt nivå som mulig.

Statistisk sentralbyrå overtok statistikkvirksomheten i Norges Bank i 2007. Det første året ble arbeidet finansiert som oppdrag fra Norges Bank. Den overførte statistikkproduksjon fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå er i hovedsak offisiell statistikk som gjøres tilgjengelig for allmennheten. Fra og med 2008 overføres det meste av denne statistikkproduksjonen fra markedsoppdraget (post 21) til statsoppdraget (post 01).

Statistikklovens virkeområde er blitt utvidet til også å omfatte Svalbard. I 2008-budsjettet er det lagt inn ekstra midler til å bygge opp og drive statistikkarbeidet for Svalbard.

Økonomistyring

Finansdepartementets arbeid med statlig økonomistyring omfatter blant annet fastsettelse og forvaltning av reglement for økonomistyring i staten og andre felles prinsipper og normer for god økonomistyring, og ulike tiltak for å legge til rette for økonomistyringen i statlige virksomheter. Hensikten med tiltakene er å bedre kvaliteten på regnskapsføringen og økonomistyringen i virksomhetene, og legge til rette for best mulig utnyttelse av ressursene.

I 2006 ble bevilgningen blant annet benyttet på følgende prioriterte områder:

• Styrking av Senter for statlig økonomistyrings arbeid med tiltak for kompetanseutvikling, rådgivning og metodeutvikling for departementene og statlige virksomheter

• Utvikling og utprøving av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter, basert på periodiseringsprinsippet

• Delfinansiering av et prosjekt for innføring av en elektronisk fakturaløsning til kunder hos Senter for statlig økonomistyring

• Gjennomføring av et forprosjekt for ny databaseplattform for statsregnskapet

For 2008 planlegges blant annet følgende tiltak og videreføring av arbeid som er startet i 2007:

• Tiltak for kompetanseutvikling, rådgivning og metodeutvikling for departementene og statlige virksomheter

• Tiltak vedrørende videreutvikling og bruk av felles standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter basert på periodiseringsprinsippet, jf. omtale i Gul bok 2008

• Gjennomføring av et prosjekt for nytt system for mottak av regnskapsdata til statsregnskapet

For 2008 anslås utgifter på til sammen 10,2 mill kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2008, kap. 9.

Prosjektstyring

Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter med anslått kostnad over 500 mill. kroner vært undergitt særskilt kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag. Kvalitetssikringen utføres av særlig kvalifiserte, private virksomheter som har inngått rammeavtale med Finansdepartementet. Det ble 10. juni 2005 inngått ny rammeavtale, hvor ordningen ble utvidet til også å gjelde konseptvalget. Det er gjort nærmere rede for dette i Gul Bok for 2005, kap. 10.2. Kvalitetssikringen utføres etter dette i to trinn:

• Kvalitetssikring av konseptvalget ved fullført forstudie (KS 1)

• Kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag ved fullført forprosjekt, eller i detaljprosjekteringsfasen for enkelte prosjekter (KS 2)

Det er per 1. september 2007 foretatt 7 avrop (bestillinger) på den gjeldende rammeavtalen vedrørende KS 1 og 24 avrop vedrørende KS 2. Forskjellen i antall skyldes i det vesentligste at det er lagt til grunn en gradvis implementering av KS 1-ordningen.

For å følge opp kvalitetssikringsarbeidet ble det allerede i forrige rammeavtaleperiode etablert et eget forskningsprogram – Concept-programmet. Programmet involverer et bredt spekter av akademiske fagområder, men er organisatorisk forankret ved NTNU og SINTEF. Hovedprogramfasen startet i 2002, med fullfinansiering over denne budsjettposten.

Utvidelsen av kvalitetssikringssystemet har medført nye utfordringer for Concept-programmet av både kvantitativ og kvalitativ art. Forskningsaktivitetene omfatter nå både KS 1 og KS 2, og det har blitt behov for å følge et større antall kvalitetssikringer enn tidligere. Concept-programmet har dessuten måttet arbeide med metodeutvikling over et større faglig spekter. Dette arbeidet vil bli videreført i 2008.

I den forrige rammeavtaleperioden ble det foretatt 52 avrop. Etter hvert som disse prosjektene blir fullført, arbeides det med å trekke ut erfaringsdata som er sammenlignbare på tvers av prosjektene. Dataene vil bli bearbeidet og analysert med sikte på å kunne formidle ny kunnskap til beslutningstakere og kvalitetssikrere.

Det vil for øvrig fortsatt bli gjennomført forsk­nings­aktiviteter knyttet til avgrensede, spesifikke problemstillinger.

Det anslås for 2008 utgifter til Concept-programmet på 7,0 mill. kroner. Dette er samme nivå som i saldert budsjett for 2007.

Formål, hovedmål og organisering

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble etablert 1. januar 2004 som et ekspertorgan for økonomistyring i staten. SSØ skal bidra til effektiv ressursbruk i staten ved å tilrettelegge for god økonomistyring og levere økonomitjenester til statlige virksomheter. Hovedfunksjonene er knyttet til forvaltning av økonomiregelverket i staten, til forvaltning av konsernsystemene for statsregnskapet og statens konsernkontoordning og til å levere lønns- og regnskapstjenester til statlige forvaltningsvirksomheter.

Hovedmålene for SSØ er:

• SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter.

• SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse, tilpasset statlige virksomheters behov.

• SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling.

• SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk.

SSØ tilbyr kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning og rådgiving, i tillegg til analyse og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde. Dette omfatter bl.a. fagområdene

• mål- og resultatstyring, resultatmålinger og resultatinformasjon

• virksomhetsstyring og risikostyring

• tilskuddsforvaltning

• evalueringer av styringsmessig karakter

• samfunnsøkonomiske analyser

SSØ er organisert med en sentral enhet i Oslo og seks regionkontorer – i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. Underlagt regionkontoret i Tromsø er det også et kontor i Vadsø. SSØ hadde per 1. mars 2007 en bemanning tilsvarende 281 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I.

Mål og resultater 2006

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av SSØs hovedmål og resultater for driften i 2006.

Hovedmål 1: SSØ skal levere hensiktsmessige og effektive økonomitjenester og styringsinformasjon til statlige virksomheter

SSØ tilbyr økonomitjenester til statlige virksomheter. SSØ skal oppnå stordriftsfordeler for staten ved å tilby standardiserte systemløsninger innenfor budsjett og regnskap samt lønn og personal med tilhørende tjenester. Små og mellomstore virksomheter utgjør en stor del av SSØs kunder. Ved utgangen av 2006 leverte SSØ lønnstjenester til ca. 70 pst. av statlige virksomheter, mens disse virksomhetene utgjør om lag 55 pst. av lønnsmassen i staten. En noe mindre andel av virksomhetene mottar regnskapstjenester fra SSØ.

Omfanget av tjenester har økt noe gjennom 2006. Dette skyldes bl.a. innfasing av nytt tilbud om elektronisk fakturabehandling og at flere kunder har gått over til nytt lønns- og personaladministrasjonssystem med et bredere tjenestespekter. I tillegg er det satt i gang forsøksdrift hos utvalgte kunder med IT-verktøy for prosjektoppfølging og oppfølging av eiendeler. Kundemassen har også økt noe gjennom 2006.

Flere statlige virksomheter samordner administrative funksjoner for sine enheter, noe som medfører at kundemassen endrer seg i retning av færre, men mer omfattende kundeforhold. Dette bidrar til mer effektive prosesser innenfor økonomiområdet, samtidig som behovet for bedre og mer styringsinformasjon øker. SSØ har bistått i flere oppdrag for å etablere felles kontoplaner, økonomihåndbøker og bedre strukturer innenfor mål- og resultatstyring.

SSØs satsing på elektronisk fakturabehandling (EFB) i statlige virksomheter har gitt store administrative besparelser og bidratt til bedre kvalitet i økonomistyringen. Omfanget av fakturaer gjennom EFB har økt fra 800 per måned i 2005 til over 36 000 per måned i 2006. I mars 2007 utgjorde årsvolumet 75 pst. av kundenes samlede fakturavolum.

I 2006 ble det foretatt en replanlegging av innføringen av nytt personal- og lønnssystem i staten – OPAL-prosjektet. Utrullingen, som startet i 2005, ble bremset for å legge grunnlaget for en bedre gevinstrealisering for staten av dette prosjektet.

Hovedmål 2: SSØ skal utvikle og overføre kompetanse innenfor økonomistyring og samfunnsøkonomisk analyse, tilpasset statlige virksomheters behov

SSØ har økt leveransene innenfor alle hovedkategorier av tjenester på dette området, dvs. veiledere, metodeutvikling, kurs, veiledning og rådgivning, samt bistand til å gjennomføre analyser og evalueringer. Tjenestene er tilgjengelige for alle statlige virksomheter og skal bidra til at de kan forbedre sin virksomhets- og økonomistyring. Det ble i 2006 utgitt tre nye veiledere om henholdsvis resultatmåling, gevinstrealisering av IKT-prosjekter og behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser. Et metodedokument om risikostyring i staten, som ble ferdigstilt i desember 2005, ble lansert og er tatt i bruk i statlige virksomheter.

Kurs og andre kompetansetiltak i regi av SSØ bygger på prinsippene og standardene i regelverket for økonomistyring i staten (økonomiregelverket) og på metoder som SSØ har utviklet og tilpasset for bruk i statlige virksomheter. Det ble holdt 35 kurs med om lag 800 deltakere i 2006. Nærmere 1 500 personer deltok på kurs og lanserings- og frokostseminarer i regi av SSØ. Interessen er særlig stor på områder som risikostyring og re­sul­tat­målinger, der det foreligger nye veiledere. Etter en anbudskonkurranse høsten 2006 har SSØ innledet et utdanningssamarbeid med Handelshøyskolen BI for å heve kompetansen innenfor fagområdet virksomhets- og økonomistyring for ansatte i staten­.

Hovedmål 3: SSØ skal forvalte det statlige økonomiregelverket og ivareta operative funksjoner knyttet til statsregnskapet og statlig betalingsformidling

SSØ har fått delegert forvaltningsansvar fra Finansdepartementet og ivaretar en myndighetsrolle overfor alle statlige virksomheter ved forvaltningen av økonomiregelverket, med unntak av fagansvaret for etatsstyring som forvaltes av Finansdepartementet.

Det internettbaserte veiledningsmaterialet Ordsøk ble utvidet og oppdatert med ord og begreper på en rekke områder innenfor statlig økonomistyring. I 2006 ble det registrert nærmere 30 000 treff på Ordsøk.

SSØ har ansvaret for forvaltning og drift av statsregnskapet. Statlige virksomheter skal månedlig sende regnskapsrapporter til statsregnskapet etter de bestemmelser og standarder som er fastsatt av Finansdepartementet. I 2006 rapporterte 286 statlige regnskapsførere til statsregnskapet.

SSØ fikk i 2006 delegert ansvar fra Finansdepartementet for inngåelse av rammeavtaler med private banker innenfor betalingsområdet. SSØ har i 2006, etter gjennomføring av en anbudskonkurranse, inngått rammeavtaler og tilleggsavtaler med DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank Norge ASA og SpareBank1 Alliansen. Inngåelse av nye rammeavtaler på betalingsområdet har samlet sett medført en besparelse for staten sammenliknet med tidligere bankavtaler.

I løpet av 2006 gjennomførte SSØ et prosjekt som oppdaterte og effektiviserte statsregnskapets databaseplattform og forbedret rapporteringsprosessene.

Siden 2005 har 10 statlige pilotvirksomheter ført sine interne virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet etter mønster fra regnskapsprinsipper i privat sektor, jf. omtale i Gul bok 2007 og 2008. Formålet er å framskaffe bedre kostnadsinformasjon, slik at ressursbruken kan bli mer effektiv. Det er i prosjektet utviklet en statlig kontoplan og statlige regnskapsstandarder, som bl.a. tar hensyn til problemstillinger som er spesifikke for statlige virksomheter. Standardene er under videreutvikling i samarbeid med pilotene. Høsten 2006 ble ansvaret for videreføringen av prosjektet, fram til ny evaluering i 2009, overført fra Finansdepartementet til SSØ. I prosjektet følger en opp pilotvirksomhetenes regnskapsrapporteringer, basert på de fastsatte statlige regnskapsstandarder. En har videre økt ressursinnsatsen i prosjektet for å utprøve og vurdere hvordan regnskapsinformasjon kan benyttes til å bedre virksomhetsstyringen og departementenes etatsstyring.

Hovedmål 4: SSØ skal bidra til utnyttelse av synergier og stordriftsfordeler med utgangspunkt i statens samlede behov for effektiv ressursbruk

Med utgangspunkt i SSØs visjon om «effektiv ressursbruk i staten» arbeider SSØ med et bredt sett av tiltak for å bidra til å hente ut synergier og stordriftsfordeler for staten innenfor virksomhets- og økonomistyring. Økte krav til effektiv ressursbruk i staten innebærer økt oppmerksomhet på mulighetene for besparelser ved samarbeid, felles tiltak og felles tjenester, selv om virksomhetene har svært ulike mål. Det registreres en stadig økende etterspørsel etter metoder, veiledere, analyser og kompetansetiltak. Gjennom læring og bruk av felles tjenester får statlige virksomheter mulighet til å utnytte beste praksis.

SSØ viderefører arbeidet med å tilrettelegge for prosesser på tvers av virksomhetene og tilby fellestjenester på områder som kan benyttes av mange virksomheter. Innføring av elektronisk fakturabehandling har bidratt til vesentlige effektiviseringsgevinster hos SSØs kunder og gir bedre kvalitet i økonomistyringen.

I 2006 ble det gjennomført sammenliknende studier (benchmarking) med andre leverandører i offentlig og privat sektor av økonomitjenester. Slike undersøkelser bidrar til å synliggjøre hvor godt SSØ utnytter sine ressurser og potensielle stordriftsfordeler. Resultatet av undersøkelsen viser at SSØ framstår som en effektiv tjenesteleverandør av lønns- og regnskapstjenester for statlige virksomheter, også målt i forhold til privat sektor.

Evaluering av SSØ

En evaluering av SSØ i 2006 viser at omstillingsprosessen ved etableringen har vært gjennomført på en god måte. Oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Finansdepartementet og underliggende virksomheter er nå mer effektiv og hensiktsmessig enn før opprettelsen av SSØ. Evalueringen viser at SSØ har hatt en positiv utvikling på oppgaver knyttet til forvaltningen av økonomiregelverket, veiledning og kompetansetiltak. Håndteringen av oppgaver vedrørende statsregnskapet, statlig betalingsformidling og regnskapstjenester er god. Evalueringen peker på at innføringen av nytt lønns- og personalsystem har krevd mer ressurser av organisasjonen enn forutsatt. Dette har bidratt til kapasitetsproblemer og til at SSØ har hatt begrensede muligheter for å øke ressursinnsatsen som ønsket på andre områder. Det vises for øvrig til egen omtale av dette prosjektet nedenfor. Evalueringen peker på at SSØ, med de tiltakene som er gjennomført for å løse utfordringene med nytt lønns- og personalsystem, vil ha gode muligheter til i større grad å oppnå målene som ble satt ved etableringen av senteret.

Utfordringer

SSØs utfordringer i årene framover tar utgangspunkt i Finansdepartementets mål om effektiv ressursbruk i staten, der SSØs rolle er å tilrettelegge for økonomistyring i staten og levere effektive økonomitjenester til statlige virksomheter.

En viktig utfordring for SSØ i 2008 blir ytterligere å styrke det faglige fellesskapet i staten innenfor god virksomhets- og økonomistyring. Dette innebærer videreutvikling av eksisterende tjenester og tiltak som gir økt bruk av SSØs metoder, kompetansetiltak og veiledning til statlige virksomheter. SSØ er et kompetansesenter for bruk av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer i staten. Finansdepartementet ønsker å øke bruken av evalueringer i styringsmessige sammenhenger.

I 2008 avsluttes OPAL-prosjektet for innføring av SAP HR som lønns- og personalsystem for SSØs kunder. Det vises til omtale nedenfor.

SSØ vil i 2008 videreutvikle brukervennlige, standardiserte tjenester innenfor eksisterende systemportefølje. Mulighetene for uthenting av stordriftsfordeler henger i stor grad sammen med at SSØ leverer standardiserte økonomitjenester til sine kunder. Hensynet til kundenes individuelle behov må derfor veies opp mot effektiv ressursbruk i staten under ett.

Hoveddelen av SSØs kunder har innført elektronisk fakturabehandling ved inngangen til 2008. Det forventes at tallet på fakturaer som behandles elektronisk, i 2008 vil overstige 500 000, tilsvarende snaut 85 pst. av kundenes fakturagrunnlag.

I tillegg til ovennevnte vil de viktigste utfordringene for SSØ i årene framover være å bidra til:

• at kompetansen innen økonomistyring i statlige virksomheter styrkes

• at virksomhetene bruker risikovurdering og internkontroll som aktive virkemidler i sin interne styring

• at samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer benyttes i større grad enn i dag

• at kostnadsinformasjon og resultatmålinger forbedres og utvikles som styringsverktøy i staten

• at statlige virksomheter får frigjort ressurser gjennom økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser i økonomiforvaltningen

• at kvaliteten på rapporteringen til statsregnskapet opprettholdes.

Nytt lønns- og personalsystem

Det vises til omtale av prosjektet for innføring av nytt lønns- og personalsystem for statlige virksomheter, det såkalte OPAL-prosjektet, i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. Denne løsningen rulles nå ut til alle SSØs kunder på lønns- og personaltjenester etter at prosjektet ble replanlagt og løsningen forbedret i løpet av 2006. Prosjektet planlegges sluttført ved utgangen av 2008, og per 30. juni 2007 hadde i alt 62 pst. av virksomhetene som er lønnskunder hos SSØ, tatt systemet i bruk. Når alle kundene har tatt systemet i bruk, vil om lag 63 000 ansatte i statsforvaltningen få utbetalt lønn gjennom dette systemet.

For SSØ er det en særlig utfordring å legge til rette for at kundene kan bruke systemet på en måte som henter ut stordriftsfordelene for staten under ett. I denne forbindelse er det viktig at ansatte selv registrerer lønnsdata, slik at en unngår dobbeltarbeid. Prosjektet bidrar til fornying og effektivisering gjennom bruk av moderne elektroniske arbeidsprosesser for ansatte og ledere.

SSØs tjenestetilbud er basert på tre definerte tjenestemodeller, tilpasset kundevirksomhetens størrelse og kompleksitet. Muligheten for uthenting av stordriftsfordeler henger i stor grad sammen med at SSØ leverer et klart definert, standardisert og effektivt tjenestetilbud til sine kunder. Hensynet til kundenes individuelle behov må derfor veies opp mot SSØs hovedmål om effektiv ressursbruk for staten under ett.

Kostnadsrammen for prosjektet i perioden 2004-2008 er på om lag 218 mill. kroner. Dette er en økning på 8,0 mill. kroner i forhold til den informasjon som ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Beløpet på 8,0 mill. kroner var bevilget og utgiftsført i 2006, men ble ved en feil ikke regnet med i tidligere kostnadsramme. Endringen påvirker ikke andelen på 28 mill. kroner som belastes SSØs kunder i form av viderefakturering av lisenskostnader. Den påvirker heller ikke bevilgningsbehovet i årene 2007-2008.

Mål og budsjett 2008

Det vises til omtale av SSØs hovedmål ovenfor.

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring i forbindelse med utforming av tildelingsbrev til SSØ for 2008. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2008 tilsvare dem som ble anvendt for 2006, og tilsiktede resultater i 2008 skal generelt være minst like gode som oppnådde resultater i 2006, jf. rapportomtalen foran.

Den foreslåtte bevilgningen skal brukes i samsvar med de formål og hovedoppgaver som er omtalt foran. SSØs budsjettramme for 2008 foreslås satt til 305,7 mill. kroner. Reelt er dette en reduksjon i forhold til saldert budsjett for 2007. Reduksjonen skyldes hovedsakelig engangsutgifter i 2007.

I forbindelse med avviklingen av Statskonsult AS og etableringen av et nytt forvaltningsorgan under Fornyings- og administrasjonsdepartementet har Regjeringen lagt opp til at det nye forvaltningsorganet og Senter for statlig økonomistyring ikke skal bygge opp overlappende kompetanse eller ha tilbud på de samme fagområdene, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007. Etter en vurdering av oppgaver og ressurser i de to virksomhetene er 2,9 mill. kroner knyttet til statlig økonomistyring som videreføres fra Statskonsult AS, overført fra det nye forvaltningsorganet til SSØ i tråd med ansvarsdelingen.

Formål, hovedoppgaver og organisering

Det overordnede mål for Statens innkrevingssentral (SI) er å sørge for effektiv og korrekt innkreving på vegne av oppdragsgiver. SI skal også drifte SIAN – et felles saksbehandlersystem for SI og de alminnelige namsmenn – og være driftssentral for økonomisystemtjenester til politi- og lensmannsetaten.

Virksomheten er lokalisert til Mo i Rana og hadde per 1. mars 2007 en bemanning tilsvarende 326 årsverk, jf. pkt. 4.4 i del I. I 2006 hadde SI 17 oppdragsgivere.

Mål og resultater 2006

SIs driftsresultater vurderes i forhold til tre fastsatte hovedmål for virksomheten, jf. nedenfor.

Hovedmål 1: Innkreving av krav skal være effektiv

SI skal sikre effektiv innkreving av straffekrav, utstedt av justismyndighetene, og av avgifter, gebyrer og misligholdte krav for andre statlige virksomheter.

Tabell 5.19 viser at både antall registrerte krav og inntektsført beløp økte betydelig fra 2005 til 2006. I 2006 ble det blant annet inntektsført 678 mill. kroner fra forelegg i trafikksaker, mot 578 mill. kroner i 2005. Det var videre en stor økning i vanlige forelegg, der det i 2006 ble inntektsført 406 mill. kroner, mot 247 mill. kroner i 2005. Innkreving av rettsgebyr var en ny oppgave for SI i 2006, og for denne typen krav ble det inntektsført 317 mill. kroner.

For å kunne vurdere om hovedmålet er nådd, har SI i forståelse med Finansdepartementet satt mål for andel saker per kravtype som skal være ferdigbehandlet innen tre år etter at innkreving ble iverksatt. Mål og resultater for 2006 samt resultater for de to foregående år er vist i tabell 5.20.

Tabellen viser at resultatene er i samsvar med eller bedre enn resultatmålet for alle kravtyper. Som tabellen viser, er resultatmålet vesentlig lavere for misligholdte studielån enn for de øvrige kravtypene. Det skyldes først og fremst at hvert enkelt krav er stort, og at SI overtar sakene først etter at det er konstatert grovt og vedvarende mislighold.

Resultatene viser en forbedring av resultatene for seks av ni kravtyper i forhold til 2004 og syv av ni kravtyper i forhold til 2005. Samlet vurderes den relative måloppnåelsen som høy, noe som indikerer en formålseffektiv drift. Resultatene må imidlertid også ses i sammenheng med den generelle konjunktursituasjonen.

Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal kjennetegnes av høy produktivitet og god kvalitet

SI skal utnytte sine ressurser best mulig og vektlegge likebehandling og rettssikkerhet i innkrevingsarbeidet.

Produktivitet

Det ble for 2006 anvendt tre indikatorer som kan belyse virksomhetens produktivitet.

Alle indikatorene forteller om en positiv produktivitetsutvikling. Innkrevd beløp per årsverk økte med 32,8 pst. sammenliknet med 2004 og 25,5 pst. sammenliknet med 2005. Antall ferdigbehandlede saker per årsverk økte med 20,2 pst. i forhold til 2004 og 18,0 pst. i forhold til 2005. Produktivitetsindeksen (som angir saksbehandling per årsverk når sakene er vektet for kompleksitet) økte med 8,9 pst. sammenliknet med 2004 og 4,6 pst. sammenliknet med 2005, jf. tabell 5.21. Samlet sett indikerer utviklingen etter departementets vurdering en mer kostnadseffektiv drift.

Kvalitet

Det er et mål at SI ikke skal tape klagesaker i retten på grunn av feil i saksbehandlingen eller lovanvendelsen. I 2006 fikk SI medhold i 36 av 37 klagesaker, noe departementet anser som meget tilfredsstillende.

Resultatene for servicegrad i kreditoravdelingen og namsmannsavdelingen viser at SI har relativt rask betjening av telefonhenvendelsene, og kort behandlingstid for skriftlige henvendelser, jf. tabell 5.22. Resultatene er imidlertid noe svakere enn i 2005.

Hovedmål 3: Driftssentralfunksjonen skal ha god kvalitet

SI skal sikre at virksomhetens økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten holder god kvalitet. De mål som var satt for faglig utøvelse av denne delen av virksomheten i 2006, ble realisert. Det ble i 2006 gjennomført en brukerundersøkelse knyttet til økonomitjenestene, og resultatene fra denne undersøkelsen var i hovedsak positive.

Samlet resultatvurdering

I forhold til fastsatte hovedmål for virksomheten vurderer departementet driftsresultatene i 2006 som klart tilfredsstillende, og stort sett bedre enn i de foregående to årene. Innkrevingen av de ulike typer krav indikerer formålseffektiv drift. Antall innregistrerte krav og inntektsført beløp har økt betydelig. Det har også vært en markert økning i innkrevd beløp per årsverk. Resultatene tyder på kostnadseffektiv drift, men må også ses i sammenheng med den gode økonomiske situasjonen i Norge. Statens innkrevingssentral har relativt rask betjening av telefoner og kort behandlingstid på skriftlige henvendelser, og departementet vurderer SIs service overfor brukerne (debitorene) som tilfredsstillende, men med potensial for forbedring. SIs økonomitjenester til politi- og lensmannsetaten er også tilfredsstillende.

Sentrale utfordringer og tiltak

Utvidet registrering av utleggsforretninger og samordning av utleggstrekk

I Ot.prp. nr. 66 (2004-2005) Om endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, foreslo Regjeringen regler om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret og om samordning av utleggstrekk fra forskjellige namsmyndigheter. Endringene ble vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 89. Det vises også til omtale av samordning av utleggstrekk i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 og i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet.

Alle utleggsforretninger, herunder også der det er konstatert «intet til utlegg», skal registreres i Løsøreregisteret slik at dette blir et godt verktøy for kredittvurderinger. Registrering og oppslag for de ulike namsmyndighetene vil koordineres av SI og videreformidles fra SI til Løsøreregisteret. SI startet i slutten av 2006 arbeidet med å utvikle en database der utlegg fra både alminnelige namsmenn og særnamsmenn registreres. Utviklingen av systemet har pågått også i 2007. Videre vil SI i løpet av 2007 gjennomføre tilpasninger i kildesystemet SIAN som skal avlevere utleggsinformasjon til utleggsdatabasen. I første omgang vil en overføre SIs og alminnelige namsmenns utleggstrekk og alminnelige namsmenns «intet til utlegg» til utleggsdatabasen og til Løsøreregisteret. Det tas sikte på å sette denne delen i produksjon i løpet av 2008.

Samarbeid mellom SI og det ordinære namsmannsapparatet

Felles saksbehandlerløsning for SI og politi- og lensmannsetaten (SIAN) ble senest omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for både Finansdepartementet og Justis- og politidepartementet. Saksbehandlerløsningen ble tatt i bruk av alle namsmenn i 2006. Etter at systemet ble tatt i bruk, er det foretatt flere forbedringer og utvidelser av funksjonaliteten. Det gjenstår noen mindre utbedringer av løsningen, og disse vil bli utført i løpet av 2007.

Mål og budsjett 2008

Finansdepartementet har fastsatt følgende hovedmål for Statens innkrevingssentral for 2008:

• Innkrevingen skal være effektiv

• Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet

• Virksomheten skal være serviceorientert

• Driftssentralfunksjonen skal ha god kvalitet

Den underliggende målstruktur (kvalitative og kvantitative resultatmål) fastsettes i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og SI i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til virksomheten for 2008. I hovedsak vil de viktigste styringsparameterne for 2008 tilsvare dem som ble anvendt for 2006, og tilsiktede resultater i 2008 skal generelt være like gode som eller bedre enn oppnådde resultater i 2006, jf. for øvrig rapportomtalen foran, der det framgår enkelte forbedringsmuligheter.

Rapport

Den norske stat har som følge av Kyoto-avtalen påtatt seg en forpliktelse for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i perioden 2008-2012. Dette betyr at Norge må kjøpe en betydelig mengde kvoter under Kyoto-mekanismene for å oppfylle avtalen.

Kyoto-mekanismene består av internasjonal handel med tildelte utslippskvoter (Assigned Amount Unit, AAU), Felles gjennomføring mellom land med kvoteplikt etter Kyoto-avtalen (Joint Implementation, JI) og Den grønne utviklingsmekanismen som er prosjektsamarbeid mellom land med kvoteplikt og utviklingsland som har ratifisert avtalen (Clean Development Mechanism, CDM). For 2007 har Finansdepartementet fullmakt på 100 mill. kroner til å inngå kontrakter for framtidig levering av klimakvoter, samtidig som det er bevilget 100 mill. kroner til kjøp av kvoter for levering og betaling i 2007.

Norge deltar i Verdensbankens karbonfond og mottar sertifiserte kvoter for levering fra 2007 av. Dette er kvoter som stammer fra prosjekter som er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen. I 2007 får staten levert kvoter for om lag ca. 170 000 tonn som bl.a. kan benyttes til å dekke behovet knyttet til statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly.

For Finansdepartementets handel i det åpne marked er det etablert en egen internettside, www.CarbonNeutralNorway.no. Gjennom denne vil Finansdepartementet holde kontakt med aktører i kvotemarkedet. Det er lagt ut en anbudsinnbydelse med frist i begynnelsen av november 2007 for kjøp av kvoter fra prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) og Felles gjennomføring (JI). Det er utsikter til at de første kontrakter om kjøp kan inngås før utgangen av 2007. Omfanget og kvaliteten på innkomne bud kan imidlertid føre til at det kan ta lengre tid å vurdere budene.

Generelt om sammenhengen mellom kjøp og salg, og om kjøp av kvoter

Regjeringen legger opp til at staten både skal kjøpe og selge kvoter. Norges tilpasning til EUs kvotedirektiv er ikke endelig avklart, jf. Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Om lov om endringer i klimakvoteloven. Det er derfor noe usikkert hvor mange kvoter Norge kan avhende i alt, enten vederlagsfritt til norske kvotepliktige eller ved salg til aktører i EUs kvotemarked. For 2008 har en beregningsmessig lagt til grunn at staten selger 12 mill. tonn i EUs kvotemarked. Tallene er usikre og avhenger av utslippsutviklingen og av effekten av nye virkemidler og tiltak i klimapolitikken. Utviklingen i samtalene med EU-kommisjonen og våre EFTA-partnere kan tyde på at salgsvolumet som det er lagt opp til i denne proposisjonen, kan være noe høyt. Omfanget av statlige salg vil fremgå av den kvoteallokerringsplanen som vil bli lagt fram for overvåkningsorganet ESA til godkjenning. Regjeringen legger opp til eventuelt å justere inntekstanslaget for salg av CO₂-kvoter og omfanget av kjøp av kvoter i tilknytning til Revidert Nasjonalbudsjett 2008.

Med et salg på 12 mill. tonn CO₂-ekvivalenter anslås statens behov for kjøp av klimakvoter til om lag 6 mill. tonn CO₂ ekvivalenter. I St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk foreslås det at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 pst., noe som isolert øker behovet for å kjøpe kvoter med rundt 5 mill. tonn per år. I perioden 2008-2012 vil staten etter dette ha behov for å kjøpe kvoter for 11 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i gjennomsnitt per år.

Det har vært stor variasjon i prisene for kvoter. Særlig gjelder dette prisene i EUs kvotemarked. Prisene for kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene (CDM og JI) har vært noe mer stabile og har hele tiden ligget lavere enn prisene i EUs kvotemarked. Prisforskjellene mellom markedene har blitt mindre. Prisene på EU-kvoter for levering i desember 2008 har i august 2007 blitt notert til om lag 160 kroner per tonn CO₂. For kjøp av garanterte kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene lå prisene i august 2007 rundt 30 kroner under prisene i EUs kvotemarked. EUs kvotepliktige bedrifter kan bare i begrenset grad dekke sine kvotebehov ved kjøp fra de prosjektbaserte mekanismene. Der er også usikkert når de tekniske løsningene for å overføre disse kvotene til bedriftene i EU-systemet er på plass. I tillegg kommer den generelle leveringsusikkerheten. Dette er viktige årsaker til prisforskjellene, og tilsier at det ikke vil bli full prisutjevning mellom EU-kvoter og CDM/JI-kvoter i Kyoto-perioden. Markedet for kvoter fra prosjektbaserte mekanismer er imidlertid i sterk utvikling, og leveringssikkerheten øker. Dette taler for at den observerte prisforskjellen vil bli redusert utover i den første Kyoto-perioden. I budsjettet for 2008 er det lagt til grunn en kvotepris på 160 kroner per tonn CO₂, og det er skjønnsmessig lagt til grunn samme kvotepris både for kjøp og salg av kvoter. Det legges opp til at Finansdepartementet i 2008 vil inngå avtaler om levering av kvoter fra prosjekter i 2009 og senere år. Prisen på slike kvoter, som ikke er garantert levert, er klart lavere enn prisen på garanterte kvoter. I denne proposisjonen har en lagt til grunn at staten i 2008 som hovedregel inngår avtaler om prosjektbaserte kvoter uten leveringsgaranti. På usikkert grunnlag er her antatt en pris på 130 kroner per tonn.

Staten er merverdiavgiftspliktig på samme måte som næringsdrivende når staten driver omsetning av varer og tjenester. Omsetning av klimakvoter omfattes av den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester. Statens handel med av klimakvoter anses dermed merverdiavgiftspliktig. For klimakvoter som staten selger, vil det følgelig måtte beregnes utgående merverdiavgift. Tilsvarende vil staten ha fradragsrett for inngående merverdiavgift ved kvotekjøp. I tilfeller hvor staten kjøper klimakvoter som blir levert fra utlandet, vil det foreligge innførsel av merverdiavgiftspliktige tjenester. I slike tilfeller er det staten, i egenskap av kjøper, som skal beregne avgiften og er ansvarlig for betaling til avgiftsmyndighetene. Også denne avgiften er imidlertid fradragsberettiget.

Det norske salget av kvoter vil i prinsippet bidra til lavere priser i markedet for EU-kvoter, på samme måte som statens kjøp i markedene for kvoter fra prosjektbaserte mekanismer vil øke prisene i markedet på disse kvotene. Statens salg og kjøp av kvoter vil imidlertid være såpass begrenset i forhold til det totale kvotevolumet i disse markedene at prisutslagene neppe blir merkbare. Norges kvotekjøp vil imidlertid bidra til utviklingen av markedene for de prosjektbaserte mekanismene. Finansdepartementet vil legge vekt på å finne prosjekter i mindre utviklingsland der det i utgangspunktet er få eller ingen prosjekter. Forståelse for verdien av de prosjektbaserte mekanismene er viktig og kan bli av betydning for forhandlingene om en ny, omfattende klimaavtale.

Kjøp av kvoter gjennom de fleksible mekanismene vil innebære betydelige overføringer til utviklingsland. Det er utviklingslandene som i første omgang vil dra nytte av de betalinger for kjøp av kvoter som har sitt grunnlag i den grønne utviklingsmekanismen (CDM).