Del 3
Omtale av særlige tema

6 Nasjonal helseplan

Nasjonal helseplan (2007–2010) ble lagt fram i statsbudsjettet for 2007. Nasjonal helseplan gir en helhetlig omtale av helsepolitikkens enkelte innsatsområder, betoner viktigheten av at disse sees i sammenheng, peker på sentrale utfordringer og trekker opp strategier og tiltak for at utfordringene skal møtes på en helhetlig måte. Nedenfor orienteres om oppfølgingen av planen, med vekt på gjennomføring av de tiltak og strategier som er omtalt i planen. Rapporteringen knyttes til helseplanens seks bærebjelker, eller verdier, som skal kjennetegne helsetjenesten framover.

6.1 Helhet og samhandling

Et tilbakevendende tema i utredninger, evalueringer og i tilbakemeldinger fra pasienter og ansatte er at det er for dårlig samhandling og for lite helhetlige tjenester. Mangel på helhet og samordning er i Nasjonal helseplan framhevet som en av de største utfordringene helsetjenesten står overfor. Regjeringen vil utvikle en sterk helse- og omsorgstjeneste i kommunene, en desentralisert spesialisthelsetjeneste og samhandlingstiltak mellom nivåene for å sikre kvalitet og nærhet til tjenestene.

Samhandlingsreform

Brukerne er avhengig av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer som en sammenhengende behandlingskjede. Mange pasienter opplever brudd og svikt i overgangen mellom sykehus og kommunen. I tillegg opplever mange at de selv må styre samhandlingen mellom de ulike aktørene. Dette rammer særskilt syke eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som trenger rehabilitering. Dette er mennesker som trenger tett oppfølging fra flere instanser, men som fort faller utenfor dagens helsesystem. Fram til 2050 vil antall personer over 67 år mer enn fordobles i tillegg til at vi også står overfor store endringer i befolkningens sykdomsbilde. Dette vil gi en økning av antall pasienter med behov for samordnende helsetjenester. Helse- og omsorgstjenestene må innrettes på å møte disse utfordringene.

Mange gode samhandlingstiltak er under utvikling mange steder i landet, men mye av samhandlingen skjer på tross av systemet. I løpet av de siste årene er det prøvd ut flere ulike modeller for samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik som distriktsmedisinske sentra (DMS), intermediærenheter og ambulante/desentraliserte spesialisthelsetjenester. Det er imidlertid flere eksempler på at samhandlingsaktiviteter opphører pga. uklare ansvarsposisjoner, konflikter og manglende medfinansiering fra samarbeidende parter.

Regjeringen vil starte arbeidet med en samhandlingsreform i helsesektoren for å kunne gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud.

Grep for å styrke helheten i helsetjenestene

Det er allerede satt i gang tiltak for å styrke helhetene i helsetjenesten og samhandlingen:

• Det ble i 2007 inngått en Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Det er etablert et system for oppfølging av avtalen. Denne ligger til grunn for lokale avtaler mellom kommuner og helseforetak og pågående samhandlingsaktiviteter.

• Omsorgsplan 2015 inneholder fire hovedsaker og en rekke tiltak for å styrke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i den kommunale omsorgstjenesten, herunder 10 000 nye årsverk, Kompetanseløftet 2015, Nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger og Demensplan 2015. Demensplan 2015 skal sikre bedre samhandling og helsefaglig oppfølging av personer med demens, blant annet når det gjelder utredning og diagnostisering. Planen har videre en rekke tiltak for å styrke et helhetlig tjenestetilbud for mennesker med demens og deres pårørende. (jf. omtale av Omsorgsplan 2015 under programkategori 10.60)

• Opptrappingsplanen for rusfeltet er en bred satsing på flere samfunnssektorer og mange aktører: innsatsen i kommunale tjenester, blant fastlegene, og i spesialisthelsetjenesten skal styrkes. Forpliktende samhandling er en del av planen, og tiltak skal rettes mot både forebygging, behandling og rehabilitering.

• Departementet legger vekt på å utvikle desentraliserte spesialisthelsetjenester, bl.a. skal lokalsykehusenes virksomhet rettes inn mot tjenester til store sykdomsgrupper, kronisk syke og syke eldre.

• ISF-ordningen vil fra 2009 endres slik at helsehjelp som utføres utenfor sykehus i større grad vil være omfattet.

• Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren (Samspill 2.0)

• I oppfølgingen etter opptrappingsplanen for psykisk helse og i gjennomføringen av nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering er en rekke tiltak satt i gang for å bedre samhandlingen både mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og innen de to nivåene.

6.2 Demokrati og legitimitet

En viktig betingelse for både legitimitet og tillit er åpenhet om beslutningsprosesser og resultat. Åpenhet er nødvendig for å legge grunnlaget for felles forståelse av status og utfordringer. Økonomisk styring er vesentlig for helsetjenestens legitimitet. For å kunne videreutvikle tjenestetilbudet og prioritere riktig er det nødvendig å bruke fellesskapets midler på den mest effektive måten.

Åpenhet om kvalitet og resultater

Det er et mål å videreutvikle valgmulighetene knyttet til fritt sykehusvalg og fastlegeordningen slik at pasientene får informasjon de synes er relevant for å kunne velge. I august 2008 ble nettstedet Fritt sykehusvalg relansert. Det er nå mer brukervennlig og informativt.

Samarbeidsordning med ansattes organisasjoner

Det er inngått en samarbeidsavtale om utvikling av spesialisthelsetjenesten mellom Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene i helseforetakene. Ansattes organisasjoner har valgt et kontaktorgan og avtalen etablerer et fast dialogmønster mellom departementet og organisasjonenes representanter.

Arbeidstakerorganisasjonene kan informere og spille inn forhold der det ønskes dialog med departementet. Avtalen skal bidra til å ivareta de ansattes behov for trygghet og forutsigbarhet i omstillingsarbeidet.

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering

Helse- og omsorgsdepartementet har etablert et forum for oppfølging av strategien som ble lagt fram sammen med statsbudsjettet for 2008. I forumet deltar representanter for brukere, kommunene og spesialisthelsetjenesten og andre aktuelle aktører. Møtene i forumet skal gi rom for dialog om status, utvikling og utfordringer for implementering av strategien. Møter i forumet har hatt samhandling og habilitering av barn og unge som tema.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lage en handlingsplan for habilitering av barn og unge med utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementets ansvar på området. Planen skal gjelde både kommunen og spesialisthelsetjenesten og inkludere egne tiltak for ungdom og overgang barn/voksen. Likeverdighet i tjenestetilbudet uavhengig av den enkeltes geografiske tilhørighet skal stå sentralt.

6.3 Nærhet og trygghet

Regjeringens målsetting er at hele befolkningen skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester. Behandling og oppfølging skal fortsatt organiseres etter laveste effektive omsorgsnivå.

Lokalsykehus og desentraliserte spesialisthelsetjenester

Det er regjeringens politikk at lokalsykehusene i større grad må innrettes til å kunne ivareta de store sykdomsgruppene der nærhet til tilbudet er viktig, særlig for syke eldre, pasienter med kroniske lidelser, rusavhengige og psykisk syke, jf. Nasjonal helseplan.

Regjeringen har fulgt opp Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett om lokalsykehusenes akuttfunksjoner (jf. rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, samt Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett, St.prp. nr. 59 (2007–2008), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008). I henhold til dette skal kvaliteten ved sykehusenes akuttmottak bedres blant annet ved at det legges opp til veiledende faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus. Det skilles her mellom såkalte lokalsykehus med akuttfunksjoner (akuttsykehus) og lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner.

Når det gjelder desentralisering av spesialisthelsetjenester er det satt i verk en rekke tiltak lokalt. For eksempel kan ambulerende helsepersonell ved distriktsmedisinske sentre tilby polikliniske tjenester på mange fagområder, for eksempel dialyse, cellegiftbehandling, lysbehandling mv. Det etableres også i økende grad tilbud som intermediæravdelinger, sykestuer mv. som et samarbeid mellom kommunens pleie- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Moderne teknologi gir stadig nye muligheter til å gi pasientene et tilbud der de bor. For eksempel gir flere helseforetak tilbud om mobile røntgentjenester som kan brukes hjemme hos pasientene eller på sykehjem.

Utvikle robust beredskap og krisehåndteringsevne

Utvikling av gode rutiner for samhandling og koordinert innsats internt i sektoren og overfor andre sektorer er permanente utfordringer. Ved ulykker må akuttjenestene på skadested, ambulanse og akuttmottak på sykehus operere koordinert. For de som rammes vil opplevelsen av en sammenhengende tjenestekjede ha stor betydning – både i akuttfasen og i oppfølgingen der de bor, etter behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Økt fokus på terrorvirksomhet og på faren for utbrudd av smittsomme sykdommer bidrar til at oppmerksomheten på beredskapsarbeidet forsterkes.

I dette arbeidet vektlegges følgende tiltak:

• kompetansetiltak: øvelser, opplæring og tilsyn i tjenestene og i forvaltningen

• styrke informasjonsberedskapen overfor publikum, pårørende og media

• videreutvikle informasjonssystemer for ressursstyring og beslutningsstøtte

• Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn følger opp kommunenes beredskapsarbeid gjennom rådgivning og tilsyn. Direktoratet følger særlig opp flyplass- og havnekommuner med internasjonal trafikk og planlegging av mottak.

Sikre robuste forsyningssystemer

Helsetjenesten er en kompleks organisasjon som er avhengig av tilførsel av en lang rekke innsatsfaktorer. Utviklingen har gått i retning av stadig større krav til effektivitet og økt internasjonalisering i forsyningskjedene. Dette medfører at lagre av forsyninger bygges ned og at viktige innsatsfaktorer ikke uten videre finnes i landet. Å styrke robustheten i forsyningene i normale så vel som ekstraordinære situasjoner vil stå sentralt i det videre arbeidet. Av Årlig melding for 2007 kommer det fram at alle regionale helseforetak, etter en gjennomgang av status på eget ansvarsområde, har satt i verk og holder på med aktiviteter for å ivareta forsyningssikkerhet og god beredskap. Regionale helseforetak følger også opp tiltak for å innarbeide forsyningsberedskap i leverandøravtaler.

Departementet vil gjennom et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Nasjonalt folkehelseinstitutt, regionale helseforetak, kommunesektoren og andre berørte, videreføre arbeidet med å gjennomgå den nasjonale forsyningssikkerheten av legemidler og vurdere behov for nye tiltak for å sikre en robust forsyningssikkerhet.

Styrke deltakelsen i internasjonalt samarbeid på helseberedskapsområdet

En rekke helseberedskapsutfordringer er av internasjonal karakter. Faren for terror, utbrudd av smittsomme sykdommer og radioaktive eller kjemiske utslipp stopper ikke ved grensene. Nordmenn reiser mer til utlandet (arbeids- og fritidsreiser) og har forventninger til helsemyndighetenes krisehåndtering og at helsehjelp og sosiale tjenester raskt skal være tilgjengelig, uavhengig hvor krisen inntreffer. Det er derfor viktig med internasjonalt samarbeid og Norge samarbeider i økende grad med andre land og internasjonale organisasjoner for å styrke evnen til å håndtere større kriser.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2004–2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia arbeides det med en håndbok med prinsipper og prosedyrer for nordisk samarbeid ved kriser og katastrofer i utlandet (utsendelse av innsatsteam, hjemtransport og mottaksapparat).

Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) trådte i kraft 1. januar 2008. IHR-forskriften gjennomfører deler av IHR (2005) i norsk rett. Helse- og omsorgsdepartementet har etter ikrafttredelsen av IHR-forskriften satt i gang et arbeid med å implementere de øvrige delene av IHR (2005) i norsk rett, herunder varsling og oppfølging av alvorlige hendelser med kjemisk, nukleært eller radiologisk utspring.

6.4 Faglighet og kvalitet

Utviklingen innen medisin og teknologi de siste 10–15 årene, tilsier at vi må være omstillingsdyktige for å levere tjenester med stadig bedre kvalitet.

God kvalitet er når pasienten får riktig behandling på riktig sted til riktig tid. Det er å få god hjelp i kommunen og ved sykehus når det er nødvendig. God kvalitet er å bli møtt med gode holdninger og respekt i helsetjenesten – uansett bakgrunn. Det er når neste ledd i kjeden står klar til å overta – uten brudd og opphold. God kvalitet er å lære av feil slik at de ikke skjer igjen. Men god kvalitet er også at vi kan høste gevinstene av bedre pasientforløp, færre reinnleggelser og god samhandling mellom tjenester og personell. Nasjonal helseplan drøfter ulike virkemidler for å styrke faglighet og kvalitet i tjenestene.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble etablert i 2007. Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helsetjenester, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. Rådet behandlet i alt 24 saker i 2007. I forhold til Rådets mandat er det saker om innføring av ny teknologi som har fått størst oppmerksomhet. Rådet har også hatt til behandling saker knyttet til de øvrige områdene i mandatet (samhandling, ulikhet i tjenestetilbudet, retningslinjer og generell prioritering). 52 pst. av sakene er knyttet til spesialisthelsetjenesten, 32 pst. til primærhelsetjenesten og 16 pst. til begge sektorene. Det er utviklet et eget nettsted for Rådet, med status for alle saker og deres forberedelser, generell informasjon om Rådet, og mer bakgrunnsstoff i tilknytning til Rådets mandat (www.kvalitetogprioritering.no).

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ble i 2007 etablert i tilknytning til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Senteret skal støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere og forebygge uønskede hendelser. Enheten skal samle og skape anvendbar kunnskap om pasientsikkerhet til helsetjenesten og dens brukere, samt drive med informasjonsarbeid, undervisning og nettverksarbeid som bidrar til god meldekultur og fremmer erfaringsoverføring. Enheten skal også initiere forsknings- og utviklingsaktiviteter, avdekke risikoområder innen pasientsikkerhet og evaluere iverksatte tiltak for bedre pasientsikkerhet.

Sentralt i enhetens arbeid er å få tilgang til informasjon om uønskede hendelser fra ulike meldesystem med sikte på å avdekke risikoområder og årsakene til disse. Helse- og omsorgsdepartementet vil med utgangspunkt i Nasjonal enhet for pasientsikkerhet sitt grunnlagsarbeid vurdere hvorvidt det skal gjennomføres en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Internasjonale studier tyder på at rundt 10 pst. av alle innleggelser i sykehus resulterer i en uønsket hendelse. De langt fleste av hendelsene er forårsaket av svikt i systemet. Anslag tyder på at minst halvparten av denne typen svikt kunne vært forebygget.

Utvikling av kvalitetsindikatorer og kvalitetsregistre

Arbeidet med indikatorer inngår i flere av de seks bærebjelkene i Nasjonal helseplan. I helseplanperioden er det et mål å videreutvikle systemet slik at det gir et systematisk bilde av kvalitetssituasjonen i norsk helsetjeneste, knyttet til de seks internasjonalt anerkjente kjennetegnene ved kvalitet (jf. Helsedirektoratets kvalitetsstrategi):

• virkningsfulle (fører til en helsegevinst)

• trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser)

• involverer brukere og gir dem innflytelse

• er samordnet og preget av kontinuitet

• utnytter ressursene på en god måte

• er tilgjengelige og rettferdig

Det er et langsiktig mål at nasjonale kvalitetsindikatorer for hvert fagfelt skal belyse alle seks målene i kvalitetsstrategien. Foreløpig er det flest indikatorer innenfor spesialisthelsetjenesten (somatisk helsetjeneste og psykisk helsevern), som viser kvalitetsaspekter knyttet til sykehusenes organisering og behandlingsprosesser. Ut fra de seks kjennetegnene ved kvalitet har vi indikatorer som belyser om tjenestene er trygge og sikre, er samordnet og preget av kontinuitet og om de utnytter ressursene på en god måte. I tillegg følges det nøye med på ventetidsutviklingen med sikte på å følge med på om helsetjenestene er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Foreløpig har vi ingen nasjonale kvalitetsindikatorer som viser i hvilken grad tjenestene har effekt og er virkningsfulle. Dette er indikatorer som etterlyses både av fagfelt og av brukere som ønsker å benytte seg av retten til å velge sykehus.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet arbeider med et prosjekt der blant annet dødelighet for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd skal brukes som kvalitetsindikatorer. Dette skal være i drift i løpet av 1. kvartal 2009. Stortingets vedtak om å etablere Norsk pasientregister (NPR) som et personidentifiserbart register, har gjort at dette registeret også kan bli et viktig verktøy for å få informasjon om kvalitet. Registeret kan – etter strenge kriterier – brukes til medisinsk og helsefaglig forskning, og det kan danne grunnlag for sykdoms- og kvalitetsregistre.

Det pågår et kontinuerlig arbeid for å etablere flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre, og sikre bedre bruk av disse registrene, jf. kap. 732, post 70. Hovedformålene med medisinske kvalitetsregistre er kvalitetsforbedring og forskning, men data fra registrene kan også brukes til å utvikle kvalitetsindikatorer som viser resultat av pasientbehandling.

Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten har gjennomgått hvilke indikatorer som brukes i Danmark og England, og i prosjekter i OECD, WHO og Nordisk Ministerråd. Denne informasjonen og mulighetene som ligger i Norsk Pasientregister og medisinske kvalitetsregistre skal brukes til å utvikle det norske systemet for kvalitetsindikatorer innenfor spesialisthelsetjenesten.

Allmennmedisinske forskningsenheter (AFE)

Kunnskapsgrunnlaget i den praktisk utøvende allmennmedisin har stor betydning for kvaliteten på allmennlegetjenestene til befolkningen. Endringer i sykdomsbildet i befolkningen de siste tiårene, og dermed i primærhelsetjenestens oppgaver, har medført behov for ny og forskningsbasert kunnskap. Fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE) med tilknytning til de medisinske fakultetene ble opprettet høsten 2006 gjennom ansettelse av forskningsledere. Departementet legger til grunn at basisdriften av enhetene finansieres over statsbudsjettet.

Tannhelse

Innen tannhelse skjer det en satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling. Det skal etableres regionale odontologiske kompetansesentra i alle helseregioner. De vil kunne ha stor betydning både for befolkningens tilgang til spesialisttannlegetjenester og for tannlegers mulighet til å gjennomføre desentralisert spesialistutdanning. Det gis i 2009 midler til etablering og drift til kompetansesentre i alle regioner, avhengig av hvor de er i utviklingsfasen.

Kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten er utarbeidet av Helsedirektoratet. Det publiseres fem indikatorer for statistikkåret 2008 som sier noe om resultatoppnåelse i forhold til sykdomsutvikling og tilgjengelighet til tjenester. Det arbeides videre med flere indikatorer som skal gi et mer utfyllende bilde av kvalitet i tjenesten.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 er regjeringens nye kompetanse- og rekrutteringsplan, som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenesten. I tråd med avtalen som ble inngått på Stortinget mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF om konkretisering av Omsorgsplan, skal det i 2009 etableres en egen tilskuddsordning til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Tilskuddet sikrer både at fagskoleutdanningene innenfor helse- og sosialfag får en stabil og forutsigbar finansiering, og at helse- og sosialpersonell med videregående opplæring får et videreutdanningstilbud. Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er et viktig virkemiddel for å møte personellutfordringene innenfor den kommunale omsorgssektoren (jf. omtale av Omsorgsplan 2015 under programkategori 10.60).

Ny og kostnadskrevende behandling

Det utvikles kontinuerlig nye behandlingsmetoder, avansert elektronisk utstyr og nye, dyre medikamenter. I Norge ønsker vi å tilby det beste av ny behandling, når effekten er dokumentert virkningsfull og står i et rimelig forhold til kostnadene. Mye av det pasientene ønsker å få tilgang til, kan fortsatt være utprøvende behandling som ennå ikke er dokumentert virkningsfull. Nye medisiner og nye metoder er ofte dyrere enn de etablerte, og de vil ofte være et supplement til eksisterende behandling. Kostnadene vil dermed øke totalt sett. Mange av medikamentene vil påvirke livskvalitet, men ikke nødvendigvis livslengde. Det er viktig i et prioriteringsperspektiv at det gjøres en helhetlig vurdering av effekter og kostnader. Det er internasjonalt stor oppmerksomhet rettet mot å fange opp nye behandlingsprosedyrer tidlig, slik at man kan ta i bruk kostnadseffektive behandlingsmetoder så raskt som mulig, samtidig som man ikke utsetter pasienter for en behandling uten effekt eller med skadelig resultat. Det er viktig å sikre at nye behandlingsmetoder som finner veien inn i norsk helsetjeneste gjennom forskningsstudier, ikke blir etablert praksis før metodens nytte, eventuelle skadelige effekter og kostnader er kartlagt. Med utgangspunkt i slik kunnskap, vil spørsmålene om å ta i bruk nye og kostbare behandlingsmetoder være en viktig del av de prioriteringsbeslutningene ledere i helsetjenesten skal fatte. Slike beslutninger må ta hensyn til målet om likeverdig tilbud både innad og mellom helseregioner.

Det er i dag ulik praksis mellom helseforetakene, mellom de regionale helseforetakene og mellom spesialisthelsetjenesten og øvrig helsetjeneste når det gjelder beslutningsprosesser for innføring av nye og kostbare metoder i helsetjenesten. I helseforetakene må den enkelte behandling håndteres og prioriteres innenfor de rammer som Stortinget vedtar for de regionale helseforetakene. Beslutninger om innføring av nye og kostnadskrevende metoder skal være basert på dokumentasjon av nytte, kostnader og overordnede prioriteringskriterier

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet sette ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå beslutningsprosesser for innføring av kostbare metoder i helsetjenesten. Med metoder menes både medikamenter, implantater, operasjonsmetoder, diagnostiske prosedyrer og medisinskteknisk utstyr. De regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Statens Legemiddelverk skal være representert i arbeidsgruppen. Frist for arbeidet er satt til 1. mai 2009.

Private avtalespesialister

I Nasjonal helseplan (2007–2010) varslet Helse- og omsorgsdepartementet at det ville sette i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetingelsene for avtalespesialistene.

Departementet har utarbeidet en rapport som beskriver status på feltet og som foreslår alternative måter å organisere rammebetingelsene på. Arbeidet har foregått i kontakt med profesjonsforeningene, regionale helseforetak og Helsedirektoratet. Saken vil bli videre utredet i løpet av det neste året. Berørte aktører vil inviteres til å delta i arbeidet.

Fysioterapi i kommunene

For å gi større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten i kommunene, ønsker regjeringen å øke kommunenes finansieringsansvar. Det tas sikte på at de kommunale driftstilskuddene sin andel av fysioterapeutenes samlede omsetning bør økes fra dagens om lag 25 pst. til minst 40 pst.

Forskning

Forskningssamarbeid

Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) er etablert for å sikre dialog og samordning av forskning i et nasjonalt perspektiv. Fra 2008 er gruppens medlemmer utvidet med representanter for brukerne og høyskolene. Øvrige medlemmer er de regionale helseforetakene, universitetene, Norges forskningsråd, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og en representant fra allmennmedisin (ny i 2008) er observatører i gruppen. Det er etablert en modell for etablering og oppfølging av felles nasjonale forskningssatsinger gjennom formaliserte forskernettverk og ansvarsforankring i regionale samarbeidsorgan mellom de regionale helseforetakene og universitetene eller Norges forskningsråd.

Innovasjon

For å følge opp felles satsing mellom Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet på behovsdrevet innovasjon i helsesektoren, er det etablert formaliserte samarbeidsavtaler mellom InnoMed, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene samt etablert møteplasser og konferanser. De regionale helseforetakene utarbeider en felles regional handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling som skal forankres i de regionale samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene og høyskolene.

Stamcelleforskning

Det er under etablering et nasjonalt stamcelleforskningssenter i Helse Sør-Øst RHF og et eget Program for stamcelleforskning (2008–2012) i regi av Norges forskningsråd.

Ny helseforskningslov og styrking av regionale forskningsetiske komiteer

Regjeringen la fram forslag til ny helseforskningslov i juni 2007, som ble vedtatt av Stortinget juni 2008. Formålet med loven er å fremme god og etisk forsvarlig forskning. Den nye loven innebærer en opprydning og forenkling av regelverket for medisinsk og helsefaglig forskning samtidig som hensyn til forskningsdeltakere og personvern ivaretas. Loven stiller blant annet krav til forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter og forskningsdeltakers samtykke, samt krav til organisering av forskningen og til åpenhet om blant annet forskningsresultater og finansieringsforhold.

Særskilt kompetanseoppbygging

For å styrke praksisnær forskning og utvikling innen omsorgstjenesten ble det i 2008 etablert fire nye regionale FOU-sentra knyttet til høgskoler som utdanner helse- og sosialpersonell. Med dette er målet i omsorgsmeldingen om at det skal etableres til sammen fem sentre innen utgangen av 2010 oppnådd allerede ved utgangen av 2008. Nærmere omtale under programkategori 10.60.

Det femårige rusmiddelforskningsprogram i Forskningsrådet er godt i gang og fordeler midlene mellom det universitetstilknyttet rusmiddelforskningssenter ved Universitetet i Oslo og til forskningsprosjekt på feltet. De regionale helseforetakene har satt i verk tiltak for å sikre oppbygging av forskningskompetanse på forskningssvake områder, jf. omtale under kap. 732. Etableringen av allmennmedisinske forskningsenheter er godt i gang, og er omtalt under kap. 724.

Bedre beslutningsgrunnlag for dimensjonering av legenes spesialistutdanning

Helsedirektoratet har sammen med de regionale helseforetakene påbegynt et arbeid med å videreutvikle databasen i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Databasen benyttes blant annet som beslutningsgrunnlag for dimensjonering av utdanningsstillingene for legene. Videreutviklingen skal skje på en måte som ivaretar myndighetenes behov for kunnskap, samtidig som systemet skal fungere som styringsverktøy for helseforetakene. Det legges opp til at arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2009. Databasen skal sees i forhold til helseforetakenes lønns- og personalsystemer.

Innholdet i utdanningene skal samsvare med behovene

Utdanningsinstitusjonene har betydelige frihetsgrader for selv å definere det faglige innholdet i utdanningene. Med hjemmel i universitets- og høgskoleloven, kan det fortsatt fastsettes nasjonale rammeplaner for utdanningene. Behov for endret dimensjonering og innhold i utdanningene tas opp i møter med Kunnskapsdepartementet, i nært samarbeid med Helsedirektoratet. Det er etablert faste kontaktmøter mellom utdannings-, helse- og sosialmyndighetene. Påkrevde endringer i de nasjonalt fastsatte rammeplanene vurderes og fastsettes av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Etisk rekruttering av helsepersonell

Regjeringen har slått fast at det ikke er aktuelt med en aktiv og systematisk rekruttering av helse- og sosialpersonell fra utviklingsland, men vil i stedet satse på tilstrekkelig innenlandsk utdanningskapasitet og egen rekruttering.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utarbeidet en rapport der grunnlag og elementer for slik politikk blir foreslått. Departementet har i første omgang forelagt rapporten for berørte instanser og vil komme tilbake til videre oppfølging. Oppfølgingen av rapporten må blant annet ses i sammenheng med St.meld. nr. 18 (2007–2008), Arbeidsinnvandring, og pågående prosesser knyttet til utarbeidelse av retningslinjer for etisk rekruttering som foregår i WHO og WHO Europa.

Regjeringen har videre besluttet opprettelsen av to arbeidsgrupper i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartement som skal vurdere henholdsvis innenlandske tiltak og tiltak på bistandsområdet når det gjelder rekruttering av helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å bl.a. identifisere og analysere forhold som har betydning for innenlandsk tilgang på helse- og sosialpersonell og vurdere aktuelle tiltak for å sikre innenlandsk rekruttering. Rapport fra Helsedirektoratet skal foreligge innen januar 2009.

Redusert bruk av deltid

Regjeringen har i Omsorgsplan 2015 et mål om å øke andelen som arbeider heltid i de kommunale omsorgstjenestene. Ett av tiltakene i planen er å prioritere støtte til kommuner der den ansatte tilbys hel stilling etter fullført kvalifisering. I tillegg har Regjeringen og KS i avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten forpliktet seg til å legge til rette for å redusere bruken av deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i perioden 2004–2007 arbeidet om lag 12 000 flere sysselsatte i de kommunale omsorgstjenestene i tilnærmet hele stillinger. Anslag fra Helsedirektoratet tyder på at om lag 4000 årsverk av årsverksveksten i sektoren i samme periode var et resultat av økte stillinger.

Folkehelsearbeid

Helse- og omsorgsdepartementet er opptatt av å styrke helsetjenestens ansvar og rolle i det forebyggende arbeidet knyttet til livsstilssykdommer. Risikofaktorer som tobakk, rusmidler, usunt kosthold og fysisk inaktivitet ligger bak sykdommer og lidelser som overvekt/fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, kols og en rekke kreftformer. Det er satt i gang et arbeid for å styrke helsetjenestens rolle i det forebyggende arbeidet rettet mot høyrisikogrupper, samt sikre at det forebyggende perspektivet integreres sterkere i det ordinære helsetjenestetilbudet og i den helhetlige behandlingskjeden. Fragmenterte intervensjoner i helsetjenesten har vist seg ikke å ha ønsket effekt. Utfordringen ligger i å få til bedre og mer integrerte tjenester både på og mellom tjenestenivåene, og at det legges til rette for nødvendig tverrfaglighet i personellets tilnærminger. Videre ligger utfordringen i å sikre at lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet, kosthold, røykeavvenning, mv. samordnes med den ordinære kommunale helsetjenesten slik at tilbudet framstår som helhetlig overfor pasienter og brukergrupper. Folkehelsearbeidet må forankres bredt og tverrsektorielt. Særlig vil frivillig sektor være en viktig samarbeidsarena.

Partnerskap for folkehelse

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringen om Forvaltningsreformen fulgt opp kommunal- og forvaltningskomiteens flertallsmerknader, jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007), der flertallet ber om at det blir utredet å la folkehelsearbeidet gå over fra en frivillig til ordinær oppgave for det regionale folkevalgte nivået. Høringsuttalelsene gir grunnlag for å gå videre med et utredningsarbeid om lovforankring av folkehelsearbeid som en ordinær oppgave og selvstendig ansvar for fylkeskommunene. Samtidig er det i høringen innvendinger mot å overføre oppgaver fra fylkesmannen til fylkeskommunen på dette feltet. Lovutredningsarbeidet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, og det tas sikte på å legge fram et høringsnotat i løpet av 2008.

Forebyggende arbeid i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-8 fastslår at opplæring av pasienter og pårørende er blant sykehusenes oppgaver. Departementet vil vurdere endring i spesialisthelsetjenesteloven for å styrke lovgrunnlaget for spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver innen forebygging, og dermed få forebygging som en lovpålagt oppgave på lik linje med pasientbehandling, utdanning, forskning og pasientopplæring. Evt. lovendring må inn i § 3-8 i spesialisthelsetjenesteloven og i § 2-2 i lov om helseforetakene.

Ernæringsarbeid

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkingen (2007–2011) innebærer tiltak på arenaer som bidrar til å redusere sosiale forskjeller i kosthold og er en viktig del av folkehelsearbeidet. Tiltak er videreført for å styrke ernæringsarbeidet innenfor barnehager, skoler, helsestasjoner, men også overfor forbrukere gjennom diverse tiltak og dialog med matvarebransjen. Det er besluttet å innføre en felles nordisk ordning for frivillig sunnhetsmerking av matvarer, dvs. merking med et nøkkelhull. Det arbeides kontinuerlig med enhetlig og tydelig budskap fra myndighetene om kostholdsinformasjon, der nøkkelhullsmerkingen og nye kostråd vil bidra til at dette synliggjøres.

Helsetjenesten skal forebygge mer, og ernæring er sentralt i dette. Det er satt fokus på betydning av ernæring i helsetjenesten blant annet gjennom kartlegging av mattilbud i sykehjem, gjennom arbeidet for å bedre tilbudet til eldre i spesialisthelsetjenesten og utprøvingsprosjekter med ernæringskompetanse i kommunene. Arbeidet med revidering av retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner er satt i gang og nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring er på høring høsten 2008. Retningslinjer for primærhelsetjenesten om forebygging, vurdering og behandling av overvekt og fedme er under utarbeidelse og vil bli et viktig verktøy for helsetjenesten. Helseforetakene ble i oppdragsdokumentet for 2008 bedt om å vurdere kostholdsplanen opp mot ivaretakelsen av pålagte oppgaver på ernæringsområdet. Det er opprettet en dialogarena med frivillige organisasjoner og private aktører for bedre samhandling om lavterskeltilbud. Det vises for øvrig til omtale i programkategori 10.10 Folkehelse, kap. 719.

Smittevern

Regjeringen la i juni 2008 fram en ny nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens. Strategien viderefører og styrker innsatsen som er gjennomført gjennom to tidligere handlings-/tiltaksplaner. I strategiperioden 2008–2012 skal etablerte overvåkingssystemer for infeksjoner ervervet i helsetjenesten og antibiotikaresistens utvikles videre og utnyttes bedre i kvalitetssikring og forskning. Videre skal bl.a. smittevernet i helsetjenesten styrkes, og helseinstitusjonene skal sette mål for smittevernarbeidet og klarlegge personellbehovet.

Rus

Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lagt fram i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Denne satsingen skal bidra til at rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for og rett til. Samtidig skal det rusforebyggende arbeidet styrkes. For personer som har rusmiddelproblemer eller er pårørende til noen som sliter er det brukernes og pasientenes behov som må stå i sentrum. Nærhet, kvalitet og samhandling skal kjennetegne tjenestene, og pårørendeperspektivet skal styrkes i rusfeltet.

I Soria Moria-erklæringen har regjeringspartiene gitt løfte om oppfølging og hjelp til barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Helse- og omsorgsdepartementet sendte våren 2008 på høring et forslag om å lovfeste at helsepersonell skal bidra til å ivareta barns behov når foreldre som følge av psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade, ikke har evne eller mulighet til å yte barnet hjelp og nødvendig omsorg. Formålet med lovendringene er at barn av disse pasienter skal oppdages og ivaretas på en bedre og mer systematisk måte enn i dag.

Opptrappingsplanen for rusfeltet er nærmere omtalt under kap. 718.

Norsk pasientregister

Stortinget har vedtatt å gjøre Norsk pasientregister til et personidentifiserbart register på lik linje med de andre sentrale helseregistrene som følger av helseregisterloven § 8 tredje ledd. Pasientregisterforskriften trer i kraft når de organisatoriske, fysiske og tekniske kravene til sikkerhet er implementert.

6.5 Sterkere brukerrolle

Et sentralt punkt i Nasjonal helseplan er å legge til rette for en sterkere brukerrolle. I dette ligger virkemidler som brukererfaringer, åpenhet i informasjon, valgmuligheter og videreutvikling av brukeres posisjon overfor kommuner og helseforetak. Det er viktig og ønskelig at brukerne skal ha kunnskap om tjenestene og at de aktivt skal medvirke og påvirke. Ved siden av at pasienten selv og deres pårørende aktivt deltar i beslutninger som omhandler egen helse, har brukerorganisasjonene en viktig rolle. Det skal legges vekt på å videreutvikle brukerorganisasjonenes rolle i utvikling av helsetjenesten.

Brukermedvirkning

Det har de senere årene vært en utvikling av brukermedvirkning på systemnivå. Som eksempel på dette har Helse- og omsorgsdepartementet opprettet et Kontaktforum for brukerne i spesialisthelsetjenesten representert ved medlemmer fra brukerorganisasjonene. Kontaktforumet skal bidra til å skape en bedre og mer helhetlig helsetjeneste for befolkningen gjennom gjensidig informasjonsutveksling, dialog med og innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om forhold som berører brukerne av spesialisthelsetjenesten.

De regionale helseforetakene er gjennom helseforetaksloven pålagt å sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Arbeidsforskningsinstituttet har i en rapport fra 2007, For at ikke pasientperspektivet skal bli glemt? En kvalitativ analyse av betydningen av brukerutvalg i helseforetak, gitt en evaluering av brukerinvolvering i helseforetakene gjennom brukerutvalg. Undersøkelsen har vist at både brukerinformanter og helseforetaksinformanter oppfatter at med brukerutvalg fikk helseforetakene tilført et alternativt perspektiv og en kunnskap helsetjenesten bare kan få tilgang til via brukerne. Brukerutvalgene har mange steder vært opptatt av sider ved helsetjenestens virksomhet som er særlig viktig for mennesker som har langvarig og hyppig kontakt med flere deler av helsetjenesten og helseapparatet. Brukerutvalgene har bidratt til at slike temaer og perspektiver er blitt satt på dagsorden i helseforetakene.

Det er i Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2008 bedt om at det regionale helseforetaket sørger for at det er brukerutvalg i alle helseforetak, inkludert i det regionale helseforetaket.

Utvidelse av pasientombudsordningen

Forslaget om å utvide pasientombudenes virkeområde til å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester er vedtatt av Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 23 (2007–2008), og settes i verk fra 1. september 2009.

Helsedirektoratet har startet opp arbeidet med implementeringen av de nye reglene. Utarbeidelse av veiledningsmateriell og opplæringstiltak gjennomføres i 2008 og 2009. For nærmere omtale jf. kap. 729, post 01.

Brukermedvirkning på individnivå

Den kommunale omsorgstjenesten har et lovpålagt ansvar for å utforme tjenestene i samarbeid med bruker og legge stor vekt på hva de mener. Kompetanseløftet skal bidra til økt kompetanse også på dette området. TaKT-programmet og det igangsatte Familieveiviserprosjektet har særlig fokus på å styrke brukersamhandling med funksjonshemmede barn og deres familier. I opptrappingsplanen for rusfeltet er styrket brukerperspektiv ett av hovedmålene. Prøveordningen med koordinerende tillitsperson til personer med rusproblem skal bl.a. bidra til at flere får utarbeidet individuell plan. Arbeidet med å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse videreføres innenfor rammen av departementets arbeid med ny helse- og omsorgslov og departementets samhandlingsprosjekt. Det vises til kap. 761, postene 21, 60, 63 og 66.

Lokalpolitisk forankring av kvalitetskrav til omsorgstjenesten

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 189 av 3. desember 2007, bedt regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres. Kvalitetsforskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Det offentlige utvalget som skulle utrede og foreslå harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen (Bernt-utvalget), avga innstilling i oktober 2004, jf. NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten. Arbeidet med oppfølgingen av utvalgets forslag er i gang. Endring av kvalitetsforskriften vil bli fulgt opp denne sammenhengen.

Pårørendeskoler

I henhold til Demensplan 2015 er det satt i verk tiltak for å styrke spredningen av pårørendeskoler og samtalegruppe til landets kommuner. 25 modellkommuner deltar i et treårig utviklingsprogram, som skal sikre spredning og implementering av tilbud som gir støtte og veiledning til pårørende.

Individuell plan

Arbeidet for at individuell plan (IP) skal bli tatt mer i bruk fortsetter med full kraft. Helsedirektoratet arrangerer regionale konferanser om erfaringer med IP i hver helseregion. Konferansene gjennomføres sammen med fylkesmannen, brukerrepresentanter, KS og NAV.

6.6 Arbeid og helse

Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at brukere av tjenestene i størst mulig grad mestrer eget liv. Det er også viktig at enkelte ikke vil ha helse til å stå i arbeidslivet. I Nasjonal helseplan vektlegges forebygging og rehabilitering hvor arbeidslivet, og spesielt samarbeidet mellom arbeids- og velferdsetaten helsetjenesten og arbeidslivets parter står sentralt.

Raskere tilbake

På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets rapport fra november 2006 ble det avsatt midler til Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte fra 2007. Tilskuddordningen er kjent som Raskere tilbake. Formålet med ordningen er å bringe sykemeldte arbeidstakere, herunder langtidssykmeldte, raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet.

Tilskuddordningen skal stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykmeldte arbeidstakere samt legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby tre nye tiltak: avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.

Sykmeldende behandler og saksbehandler i NAV lokalt skal i dialog med den sykmeldte finne fram til hensiktsmessige løsninger som er tilpasset den enkelte. Tiltaket og oppfølgningen skal skje i nær dialog med arbeidsplassen, slik at tilbudet til den sykmeldte fra helsetjenesten eller fra arbeids- og velferdsetaten ses i en helhetlig sammenheng.

2007 var et oppstartsår for ordningen med til sammen 8540 henvisninger til spesialisthelsetjenesten. I 2008 har ordningen økt i omfang med fra 2000 henvisninger de første månedene økende til 3000 henvisninger i april måned. Det er per 1. tertial 2008 henvist om lag 21 000 personer til ulike tjenester innenfor tilskuddsordningen: 18 260 til spesialisthelsetjenesten og 2750 til arbeids- og velferdsetaten. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser utgjør de to største gruppene i det legemeldte sykefraværet.

Styrket kompetanse

Helsedirektoratet, Høgskolen i Akershus og Attføringsbedriftene har i fellesskap etablert et nytt studium i ernæring, levevaner og helse. Studiet er beregnet for veiledere i attføringsbedrifter, ansatte i NAV og andre med tilsvarende yrke og spesiell interesse for kosthold og levevaner. Kommunikasjonsmetoden endringsfokusert veiledning står sentralt i studiet. Et viktig element i kurset er også at veilederen skal vite hvilke lokale ressurser de kan henvise brukeren til.

7 Sosiale helseforskjeller

St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller utgjør helsedelen av regjeringens utjevningspolitikk. Det er mange årsaker til helseforskjeller, fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som arbeids- og bomiljø, til mer umiddelbare påvirkningsfaktorer som helseatferd og bruk av helsetjenester. Arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller vil derfor kreve langsiktig og målrettet innsats på mange områder.

Sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller skal reduseres. Gode og trygge oppvekstvilkår for alle, rettferdig fordeling av inntekt og like muligheter til utdanning og arbeid er samfunnets beste investering for å redusere sosiale helseforskjeller.

I strategien legges det vekt på å hindre sosial utstøting av grupper som faller ut av utdanning og arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Gode universelle ordninger er det viktigste virkemidlet for å redusere sosiale helseforskjeller, men mange grupper kan ha behov for målrettede tjenester. Universelle ordninger må derfor suppleres med individuelt tilpassede tjenester og tiltak som ivaretar dette. Brukerrettede og tilpassede offentlige tjenester er nødvendig for at alle, uansett bakgrunn og forutsetninger, skal få likeverdige tjenester. I strategien legges det vekt på betydningen av virkemidler for sosial inkludering i tilknytning til arbeidsmarkedet, helse- og sosialtjenesten, frivillige organisasjoner og utsatte geografiske områder.

7.1 Inntekt

Målet er å redusere økonomiske forskjeller.

Regjeringen legger vekt på at skattesystemet skal bidra til en mer rettferdig fordeling og har derfor styrket fordelingsprofilen i skatteopplegget i alle budsjettene den har lagt fram. Regjeringen har bl.a. gitt om lag 2 mrd. kroner i lettelser gjennom økt minstefradrag. Mesteparten av disse lettelsene har kommet dem med lave lønns- og pensjonsinntekter til gode. Det er likevel begrenset hvor mye endringer i skattesystemet kan hjelpe grupper som har lav inntekt og ingen formue – grupper som dermed betaler lite skatt i dag. Skattelettelser har derfor ikke vært vektlagt i Regjeringens budsjettforslag.

Derimot har Regjeringen økt skattene for personer med høye aksjeinntekter og formuer og gjort skattetilpasninger vanskeligere og mindre lønnsomme. Formuesskatten på aksjer er økt vesentlig ved bl.a. å fjerne aksjerabatten. Regjeringen vil i 2009 øke formueskatten ytterligere for dem med høye aksjeinntekter og formuer og øke arveavgiften for dem som mottar store aksjeformuer.

Samtidig har økningen av samlede skatter og avgifter gitt rom for å styrke velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet, i tråd med Regjeringens skatteløfte. Disse endringene har bidratt til å markere et skille i fordelingspolitikken mellom denne regjeringen og den forrige regjeringen.

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Det ble utarbeidet en egen Handlingsplan mot fattigdom som vedlegg til budsjettet for 2007. Satsingen på tiltak er opprettholdt og forsterket på enkelte områder i 2008. Regjeringen vil bekjempe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger, og ved å gi alle anledning til å delta i arbeidslivet.

Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Se omtale av tiltak for et mer inkluderende arbeidsliv under 7.3. Regjeringen styrket i 2007 bl.a. innsatsen når det gjelder målrettede arbeidsmarkedstiltak innenfor handlingsplan mot fattigdom, kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre, barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, tiltak for ungdom i risikosonen og tiltak for å skaffe varig bolig for bostedsløse. De statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ble i 2007 økt med 5 pst. utover konsumprisindeksen. Regjeringen foreslår for 2009 en ytterligere økning på 5 pst., utover den ordinære reguleringen.

7.2 Oppvekst

Målet er trygge oppvekstvilkår og like muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, utdanning, etniske og geografiske tilhørighet.

Tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er et virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn. Ordningen skal stimulere til kommunal og frivillig samordning i den forebyggende barne- og ungdomspolitikken. Den statlige grunnstøtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skal bidra til at like muligheter for deltakelse for alle står sentralt i støttepolitikken. Et nytt og forenklet regelverk for grunnstøtte vil gjelde fra tilskuddsåret 2008. Regelverket tar spesielle hensyn til minoritetsorganisasjoner og organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag.

Som et ledd i innsatsen mot fattigdom er det bevilget midler til kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten og barnevernet for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre og tiltak for ungdom i risikosonen. Det ble i 2007 initiert et utviklingsarbeid i utvalgte kommuner, rettet mot ungdom i risikosonen, for å forhindre marginalisering av unge mellom 15 og 25 år som står utenfor videregående opplæring og arbeidsliv. Statistisk sentralbyrå utarbeidet i 2007 en rapport om målgruppens levekår. Den kommunale barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk tiltak for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barnevernet skal yte særlig hjelp til utsatte barn og unge. Målet er å sette i verk tiltak som medvirker til at de som mottar hjelpen kan leve et så godt liv som mulig i familien (eventuelt i fosterhjem eller på institusjon), på skolen, blant venner og senere i yrkeslivet.

Offisiell statistikk fra SSB viser at kommunale tjenester, som skole og barnehage, sjelden melder bekymring til barnevernet. Dette kan bidra til at barnevernet ikke kommer tidlig nok inn i en sak. Det ble derfor i 2007 etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Barne- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Fellesorganisasjonen og Utdanningsforbundet, som har foreslått tiltak for å bedre samarbeidet mellom barnehage og barnevern. Arbeidsgruppens rapport fra 2008 konkluderte med forslag til virkemidler for å få til et bedre samarbeid mellom barnehage og barnevern. Som en oppfølging av rapporten, vil Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i løpet av 2008 i fellesskap utarbeide en veileder til bruk for kommunene.

Det er etablert et kunnskaps- og kompetanseprogram (2007–2011) for det kommunale barnevernet i samarbeid med høyskoler og universiteter, KS og ansattes organisasjoner. Programmet er videreført og ytterligere styrket i 2008. Målsettingen er å bedre kommunenes forutsetninger for å løse et økende antall sammensatte og komplekse barnevernssaker.

Aldersgruppen 18 til 23 år som er i kontakt med barnevernet er et viktig satsingsområde for det kommunale barnevernet. I tilknytning til fattigdomssatsingen videreføres et treårig utviklingsarbeid i åtte utvalgte kommuner knyttet til ettervern av unge 18 til 23 år.

Det er et mål å bedre oppfølgingen av barn og unge som utsettes for overgrep og vold i nære relasjoner. Justis- og politidepartementet har i samarbeid med berørte departementer utarbeidet Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008–2011 Vendepunkt, som inneholder tiltak rettet mot barn. Erfaringer fra prosjektet Barn som lever med vold i familien viser at det er et stort kunnskapsbehov i tjenester som møter barn som er utsatt for vold, overgrep og utnytting. Det er videre stor usikkerhet og variasjon i kvalitet og tilnærming med hensyn til hvordan hjelpeapparatet arbeider med slike saker. Det er behov for å formidle kunnskap om metoder for å kartlegge og avdekke vold, sikkerhetsmessige konsekvenser av å avdekke vold, voldens konsekvenser, samtaleteknikk med barn i ulike aldre, takling av krisesituasjoner osv.

Regjeringen vil gjennom opprettelse av barnehus sikre et mer helhetlig og bedre samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. Barnehusene skal være sentrale knutepunkt mellom offentlige instanser som har oppgaver og ansvar ved behandling av saker som gjelder vold og overgrep mot barn. Regjeringen etablerte i 2007 to barnehus, ett i Bergen og ett i Hamar. I løpet av 2008 vil det bli etablert barnehus i Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Det vil da være etablert minst ett barnehus i hver helseregion slik at tilbudet blir landsdekkende. På bakgrunn av erfaringene fra eksisterende barnehus og behov i Oslo-regionen vil det bli vurdert ytterligere utbygging. De regionale kompetansesentrene om vold, traumatisk stress og selvmordforebygging (RVTS) har et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse på området og formidle kunnskap til tjenesteapparatet. Se omtale under kap. 743, post 73.

Barn med rusmisbrukende foreldre og/eller foreldre som er psykisk syke, er særlig utsatte og sårbare som gruppe. Mange av dem fanges ikke opp av hjelpeapparatet, og får ikke den hjelpen de trenger. Barne- og likestillingsdepartementet satte derfor i 2007, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, i gang en større satsing for å identifisere og sette i verk tiltak for disse barna. I 2008 har Helse- og omsorgsdepartementet sendt ut et høringsnotat med forslag om å styrke rettighetene til barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk og psykisk syke foreldre. Barn av pasienter har i dag ingen særskilte rettigheter etter helselovgivningen. Høringsfristen var 22.august. Det tas sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget før påske 2009.

Det er store sosiale forskjeller i læringsutbytte, deltakelse og valg av utdanning, til tross for høy grad av formell likhet i utdanningssystemet. Mange elever og lærlinger fullfører ikke videregående opplæring. Bedre rådgivningstjeneste er et viktig virkemiddel for å redusere omvalg og avbrudd i videregående opplæring. Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2007 å øke ressursene til rådgivning i videregående opplæring spesielt rettet mot ungdomstrinnet. Midlene er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det ble også bevilget midler til å etablere partnerskap for karriereveiledning i alle fylkene, jf. kap. 226, post 21 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Fra høsten 2007 ble det satt i gang et forsøk, der elever som avslutter ungdomsskolen skal kunne få opplæring i et planlagt toårig løp, hvor hoveddelen av opplæringen vil være praksisrettet og foregå i bedrift. Etter endt opplæring skal kandidaten ha en formell og gjenkjennelig kompetanse som arbeidslivet kan etterspørre. Kompetansemålene skal hentes fra ordinære læreplaner, slik at praksisbrevet også skal kunne inngå i et fagbrev uten forsinkelse. Fra høsten 2008 ble forsøket utvidet fra dagens tre fylkeskommuner, slik at det er åpent for alle. Tiltaket skal bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring og ender med en gjenkjennelig kompetanse.

Tiden før skolestart er en spesielt viktig periode for barns språkutvikling. Det er viktig med et tilbud som sørger for at alle barn, også de som ikke går i barnehage, får den stimuleringen og hjelpen de trenger. Kunnskapsdepartementet beskriver i St.meld. nr. 23 (2007–2008) behovet for at kommunene tilrettelegger en helhetlig tiltakskjede slik at alle barn med behov for det kan motta nødvendig språkstimulering. Det vil bli gitt en presisering av opplæringsloven § 5-7 (Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder) som hjemler rett til språkstimulering, herunder opplæring i norsk, hvis barnet har særskilte behov for dette.

I Soria Moria-erklæringen er det en målsetting å utvide timetallet på barnetrinnet (1.–7. trinn) til 21 timer i uken (det vil si 28 timer à 45 minutter). Regjeringen vedtok i budsjettet for 2008 å utvide timetallet på barnetrinnet med til sammen fem uketimer á 60 minutter på barnetrinnet. Økningen i timetallet skal gjelde fra høsten 2008. Det ble gjennomført forsøk med utvidet skoledag på barnetrinnet i 11 kommuner gjennom skoleåret 2007–2008. Formålet var å høste erfaringer med styrking av fellesfagene, leksehjelp, innføring av fysisk aktivitet og skolemat i en ordinær skoledag. Et hovedmål for forsøket var å styrke kvaliteten på opplæringen for alle elever. Utvidet skoledag vil særlig være viktig for elever som i liten grad blir fulgt opp utenom skoletiden. En utvidet skoledag er et viktig virkemiddel for å utjevne forskjeller i både læringsutbytte og helse.

Det ble innført gratis frukt og grønt for alle elever på alle ungdomsskoler (8.-10. trinn) og skoler med alle trinn (1.-10. trinn) fra høsten 2007. Tilbudet er nå lovfestet i opplæringsloven med virkning fra skolestart 2008. I tillegg til den generelle gratisordningen har derfor også alle barneskolene i Drammen kommune, et utvalg av barneskolene i Oslo kommune og alle barneskolene i Finnmark fylke hatt et tidsbegrenset tilbud om gratis skolefrukt. Ordningen avsluttes ved utgangen av 2008.

For å stimulere til økt deltakelse blant grupper som er underrepresentert i kultur- og organisasjonslivet vil Regjeringen videreføre og styrke ordningen med den kulturelle skolesekken og videreføre tilskuddene til kulturkort for ungdom. I sammenheng med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2007–2008), Kulturell skulesekk for framtida, ble det vedtatt å utvide ordningen til å omfatte videregående skole over en periode på to til tre år. Prøveordningen med tilskudd til kulturkort for ungdom gjelder i 2008 for fylkene Østfold, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Buskerud, Hordaland Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Kultur- og kirkedepartementet arbeider med en stortingsmelding om bibliotek som skal legges fram høsten 2008. Folkebibliotekene representerer et lavterkseltilbud på kulturmarkedet og skal nå alle grupper uavhengig av utdanning, inntekt og bolig. Ved hovedfordeling av spillemidler i 2008 ble det satt av egne midler til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettsalg i utvalgte bydeler i de største byene. Ordningen vil bli videreført i 2009.

7.3 Arbeid og arbeidsmiljø

Målet er et mer inkluderende arbeidsliv og sunnere arbeidsmiljøer.

Regjeringen la fram St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering for Stortinget høsten 2006. Her beskrives regjeringens politikk for å styrke sysselsettingen og inkludere personer som har falt ut av, eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet.

Ett av hovedforslagene i meldingen er å innføre en enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring til erstatning for dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Omleggingen skal vri ressursbruken fra stønadsforvaltning til aktive tiltak og oppfølging. Virkemidlene skal gjøres mer fleksible, arbeidsrettede og bedre samordnet, slik at de skal kunne benyttes ut fra den enkeltes behov for hjelp til å komme i arbeid. Dette skal bidra til å senke tersklene inn i arbeid og heve tersklene ut av arbeid.

Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver og for de som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 14. desember 2005 og tillegg av 6. juni 2006 skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres. Det er videre et mål å øke rekrutteringen av personer som ikke har et arbeidsforhold til arbeidslivet.

I forbindelse med Ot.prp. nr. 6 (2006–2007) fremmet Regjeringen forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Hensikten er å bidra til bedre tilrettelegging og oppfølging under sykdom. På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets rapport av 6. november 2006 er det satt i verk en ordning med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester. Tilskuddet skal gå til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte. Formålet med ordningen er å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Midlene er fordelt etter drøftinger med partene i arbeidslivet. Ordningen har en ramme på 742 mill. kroner i 2008.

IA-avtalen er et virkemiddel for å nå målet om å øke andelen av personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse over til arbeid. Regjeringen og partene i arbeidslivet undertegnet 15. mai 2007 et tillegg til IA-avtalen som konkretiserer indikatorene for oppnåelse av delmål 2 i IA-avtalen om å rekruttere personer med redusert funksjonsevne. Regjeringen legger opp til økt bruk av arbeidsrettede tiltak og tjenester. Utfordringene er bl.a. knyttet til å tilpasse tiltak for innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne. Et bidrag i arbeidet med delmål 2 er IA-plasser. Målgruppen er personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart har behov for å videreutvikle sin funksjonsevne og arbeidsevne. En IA-plass er utprøving i en IA-virksomhet og kommer som et supplement til eksisterende ordninger. Arbeidslivssentrene har en sentral rolle i implementeringen av ordningen med IA-plasser. Ordningen ble satt i verk i 2007.

Det ble i 2007 etablert et nytt kvalifiseringsprogram med en tilhørende standardisert kvalifiseringsstønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntekstevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden. Dette gjelder særlig personer som i dagens system vil kunne bli avhengige av sosialhjelp over lengre tid. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som støtter opp under og forbereder den enkeltes overgang til arbeid. Det kan også settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv og det kan legges inn pauser der dette er nødvendig ut i fra den enkeltes sosiale og helsemessige situasjon.

Det er store forskjeller i fysiske og psykososiale arbeidsmiljøbelastninger mellom de ulike yrkesgruppene i arbeidslivet. Viktige virkemidler for å redusere sosiale forskjeller i helse er å videreføre og styrke arbeidet for sunnere arbeidsmiljø i bransjer med store arbeidsmiljøbelastninger. Arbeidstilsynet har derfor satt i verk nye tilsynssatsinger i bransjene renhold, detaljhandel, hotell- og restaurant, og undervisning. Tilsynet gjennomført et prosjekt i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og partene i arbeidslivet rettet mot uvalgte bransjer for å fremme inkludering og hindre sykefravær. Videre skal Arbeidstilsynet drive offensiv informasjon rettet mot unge arbeidstakere og gjennomføre tilsyn i lærlingbedrifter og bransjer med mange unge arbeidstakere. Regjeringen har siden tiltredelsen høsten 2005 arbeidet systematisk med å få på plass effektive tiltak mot sosial dumping. Arbeidstilsynet er styrket, det er etablert innsynsrett for tillitsvalgte og kommunenes og fylkeskommunenes ansvar er skjerpet. Så langt har hovedfokus vært rettet mot byggebransjen, men framover vil myndighetene se nærmere på utviklingen i andre bransjer, for eksempel hotell- og restaurant, renhold og landbruk.

7.4 Helseatferd

Målet er reduserte sosiale forskjeller i helseatferd.

Livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, alkohol varierer langs sosiale skillelinjer og bidrar til sosiale forskjeller i helse. Virkemidler som påvirker pris og tilgjengelighet og spesielle lavterskeltiltak står sentralt i arbeidet for å redusere slike sosiale forskjeller i helseatferd.

I Oslo kommune ble det i 2007 satt i gang en områdebasert satsing på lavterskeltiltak i flere bydeler i Groruddalen. Satsingen ble videreført i 2008 og styrket gjennom en tilsvarende satsing i bydel Søndre Nordstrand. Satsingen er et ledd i Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, og siktemålet er å styrke innvandrerbefolkningens helse gjennom tiltak som fremmer fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil, herunder god tannhelse. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge opp satsingen i samarbeid med Oslo kommune og bydelene. Satsingen omfatter flere delprosjekter som bygger på kunnskap og erfaringer fra bl.a. MoRo-prosjektet i bydel Romsås og på initiativ fra samarbeidende bydeler. Tiltak rettes mot risikogrupper i innvandrerbefolkningen. Det vises til omtale under kap. 719, post 60. I tillegg ble det i 2008 fordelt 7 mill. kroner til 7 fylker til utvikling og tilrettelegging av lavterskeltiltak innen fysisk aktivitet og kosthold med sikte på sosial utjevning og inkludering av minoritetsgrupper, jf. kap 719, post 60.

Føringene for ernæringsarbeidet er lagt i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) som ble lagt fram januar 2007. Det legges vekt på å redusere sosiale forskjeller i kosthold. Innføringen av en ordning med gratis frukt og grønt i skolen er et sentralt tiltak for å bidra til økt tilgjengelighet til sunn mat for barn og unge. Andre eksempler er tiltak for å sikre daglig fysisk aktivitet i skolen og gode rammer for måltider i skoler og barnehager. Videre har helsemyndighetene etablert en god dialog med matvarebransjen og det er satt i gang en egen satsing rettet mot kiosk, bensinstasjons- og serveringsmarkedet for å bedre tilbudet av sunne matvarer. Det er også besluttet å innføre en felles nordisk frivillig sunnhetsmerkeordning på mat, nøkkelhullet, som skal gjøre det enklere å velge sunt uavhengig av språkbakgrunn og bakgrunnskunnskaper om ernæring. Høgskolen i Akershus har i samarbeid med Helsedirektoratet og Attføringsbedriftene etablert et nytt studium i ernæring, levevaner og helse som er beregnet for veiledere i attføringsbedrifter, ansatte i NAV og andre med tilsvarende yrke og spesiell interesse for kosthold og levevaner. I 2007 ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer lagt om slik at avgiftsplikten omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff, mens varer som naturlig inneholder sukker, f.eks. presset fruktjuice, avgiftslegges ikke. Drikkevarer uten tilsatt sukker/søtstoff, f.eks. farris, avgiftslegges heller ikke. Brus er en av de viktigste årsakene til overforbruk av sukker som igjen er en medvirkende årsak til overvekt og fedme. For å få til en større forskjell i pris mellom sukret/søtet drikke og ulike vanntyper, foreslår Regjeringen i budsjettet for 2009 å sette avgiften på alkoholfrie drikkevarer opp til nivået for øl klasse b (lettøl). Forslaget innebærer en avgiftsøkning på i overkant av 55 pst. ut over normal prisjustering.

Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 har reduksjon av sosiale forskjeller i tobakksbruk som en sentral målsetting. Regjeringen vil i løpet av 2008 legge fram et lovforslag om forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer på utsalgssteder.

Ordningen med tilskuddsmidler til lokale folkehelsetiltak er videreført i 2008. Midlene fordeles til og kanaliseres via de regionale partnerskap for folkehelse. Målet er å stimulere til lokal implementering av nasjonale satsinger innen ernæring, fysisk aktivitet og tobakksforebygging, med særlig vekt på å utjevne sosiale helseforskjeller.

Det å redusere rusmiddelbruk er viktig for å bedre sosiale levekår og redusere sosiale helseforskjeller. Dette er også understreket i Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Rusmiddelproblemer fører til at mange faller ut av arbeidslivet og rusforebygging er derfor også viktig i et fattigdomsperspektiv. Å styrke rusforebyggingen i arbeidslivet er et viktig delmål i opptrappingsplanen. Arbeidsliv og rus er også et prioritert tema i programplanen for rusmiddelforskningsprogrammet i Norges forskningsråd. SIRUS vil i 2009 bli bedt om å legge vekt på forskning om sosiale forskjeller i rusatferd. Se nærmere omtale under kap. 718.

7.5 Helsetjenester

Målet er at helse- og omsorgstjenestene skal være likeverdige med hensyn til både tilgjengelighet, bruk og resultat.

Kunnskapen om sosiale skjevheter i helsetjenesten er mangelfull. For å få bedre oversikt over situasjonen, har Statistisk sentralbyrå fått i oppdrag å belyse om det er systematiske forskjeller i bruk av helsetjenester etter utdanning, yrke og/eller inntekt i den norske befolkning med utgangspunkt datamaterialet fra helse- og levekårsundersøkelsene. Videre har Arbeids- og velferdsdirektoratet fått i oppdrag å vurdere hvordan en kartlegging av eventuelle sosiale forskjeller knyttet til refusjon av legemidler kan gjennomføres.

Med utgangspunkt i Nasjonal helseplan 2007–2010 er det startet et arbeid med å fastsette nasjonale indikatorer som måler kvalitet, ytelse og effekt av helsetjenester ut fra et sett internasjonale kvalitetskriterier. Erfaringer med dagens nasjonale indikatorer viser at det er vanskelig å finne gode indikatorer som treffer alle formål og målgrupper. Det er derfor en målsetting at indikatorene skal si noe om tilgangen til helsetjenester og ulikheter på tvers av faktorer som bl.a. fagfelt, kjønn, alder og geografiske områder – målt med utgangspunkt i hele befolkningen.

Egenandeler på helse- og omsorgstjenester har også betydning for sosiale helseforskjeller. I statsbudsjettet for 2007 ga regjeringen en særskilt redegjørelse av utvikling, omfang og fordeling av egenandeler i helse- og omsorgstjenesten, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007), kapittel 10. I 2008 har det ikke vært økning i egenandeler på helsetjenester som kommer inn under de nasjonale egenbetalingsordningene – egenandelstak 1 og 2. Beløpsgrensen på egenandelstak 1 er imidlertid hevet fra 1660 kroner i 2007 til 1740 kroner i 2008. Beløpsgrensen på egenandelstak 2 er ikke endret i 2008.

Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lagt fram sammen med budsjettet for 2008, jf. kapittel 8. Opptrappingsplanen skal gjelde fram til og med 2010. Regjeringen vil styrke både kvaliteten og kapasiteten på tjenestene overfor rusmiddelavhengige både innen spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Også forebyggende strategier og tiltak på rusområdet skal styrkes. Regjeringen vil vurdere oppfølging av tiltak i planen i de årlige budsjettene.

De regionale helseforetakene satte høsten 2007 ned en strategigruppe for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Ett av gruppens mandater er å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til at tjenestetilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling blir likeverdige nasjonalt med hensyn til tilgjengelighet, kompetanse og kvalitet. Arbeidsgruppen vil ha som utgangspunkt å arbeide ut 2009.

Regjeringen la i 2008 fram Handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (2009–2012). Handlingsplanens overordnede mål er fjerne diskriminering. Planen er tverrsektoriell og inneholder tiltak som skal bidra til å styrke kunnskapen om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner situasjon og bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester.

St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – framtidas tannhelsetjenester ble behandlet i Stortinget 7. mars 2008. I denne meldingen legger regjeringen fram forslag til en helhetlig politikk for tannhelsetjenester til befolkningen. Det overordnede målet er utjevning av sosiale forskjeller i tannhelse. Likeverdighet i tjenester og bedre tilgjengelighet for dem som trenger det mest forutsetter at vi har god kunnskap om ulikheter og hvordan ulikhetene gir seg utslag for den enkelte. Videre forutsetter det tilstrekkelig med kvalifisert personell i hele landet. Offentlig finansiering i kombinasjon med lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet kan også være avgjørende for et likeverdig tilbud. Se programkategori 10.20 Helsetjeneste.

7.6 Sosial inkludering

Målet er å bedre levekårene for de vanskeligst stilte.

Økonomiske problemer og gjeldsproblemer er ofte en medvirkende årsak til en vanskelig livssituasjon. Alle kommuner skal ha tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. I de fleste kommuner er tilbudet om økonomisk rådgivning underlagt sosialtjenesten. Arbeids- og velferdsetaten følger opp arbeidet i kommunene og skal sørge for kompetansehevende tiltak for å sikre best mulig kvalitet i tilbudet.

Regjeringen foreslår å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp i budsjettforslaget for 2009. Regjeringen la fram Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen sammen med statsbudsjettet for 2007. Satsingsområdene i planen er arbeid, oppvekst, utdanning og språk, og likestilling og deltakelse. I 2008 videreførte og styrket Regjeringen innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Det ble satt inn ekstra ressurser til bl.a. styrking og forbedring av norskopplæringen, utvidelse av ordningen med gratis kjernetid og innsats mot tvangsekteskap. For å lykkes med integrering og inkludering er det behov for et helhetlig og langsiktig arbeid over flere år. Regjeringen vil derfor videreføre satsingen på integrering og inkludering i 2009. Målsettingen er å bidra til at innvandrere raskest mulig bidrar med sine ressurser i samfunnet, at det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn på etnisk grunnlag, og at innvandrere og deres etterkommere får samme muligheter som andre.

Et overordnet mål i boligpolitikken er at alle skal bo trygt og godt. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. I Soria Moria-erklæringen har regjeringspartiene varslet at bostedsløshet skal avskaffes. Den nasjonale kartleggingen av bostedsløshet i 2005 viste at om lag 5500 personer er bostedsløse i Norge. Det skal gjennomføres en ny kartlegging av bostedsløshet i november 2008. Denne vil sammen med evalueringen av strategien På vei til egen bolig (NIBR-rapport 2008:15), gi viktig kunnskap om det videre arbeidet. Selv om den nasjonale strategien mot bostedsløshet På vei til egen bolig er avsluttet, fortsetter satsingen for fullt. Husbankens viktigste oppgave er å bidra til å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Tiltak som støtter dette målet har førsteprioritet innenfor alle låne- og tilskuddsordninger som Husbanken forvalter. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble det åpnet for at Husbanken kan gi høyere utmåling av tilskudd til utleieboliger som er rettet mot svært vanskeligstilte, som bostedsløse, rusmisbrukere mv.

Det ble i 2007 satt i gang forsøk i de fire storbyene og enkelte andre kommuner med formål å utvikle metoder og rutiner for oppfølging av personer i midlertidige botilbud slik at disse kan gis tilbud om varig bolig. Forsøket videreføres i 2008. Kriminalomsorgens klientell utgjør den største enkeltgruppen blant bostedsløse. Å skaffe bolig er et viktig tiltak for å bedre levekårene og forebygge tilbakefall til ny kriminalitet. I kriminalomsorgen legges det vekt på at ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Arbeidet med å skaffe bolig for flere innsatte har høy prioritet og kriminalomsorgen får kompetansetilskudd fra Husbanken til etablering av boligkonsulenter. Det arbeides med å etablere samarbeidsavtaler mellom region/fengsel og den enkelte kommune.

Justisdepartementet vil i løpet av 2008 ta initiativ til å etablere to prosjekter etter modell av et svensk samarbeidsprosjekt som tar sikte på å bistå tidligere innsatte med jobb eller utdannelse (KrAmi). Erfaringen fra samarbeidsprosjektene vil bli trukket inn i arbeidet med tilbakeføringsgarantien og det vil være behov for nært samarbeid mellom kriminalomsorgen og andre tjenester. I 2006 og 2007 ble det gjennomført 11 prosjekter i regi av kriminalomsorgen for å bedre samordningen av kriminalomsorgens framtidsplan med andre etaters individuelle planer. Dette arbeidet er spesielt viktig i sammenheng med planlegging av løslatelse og tilbakeføring til samfunnet. Utdanning er at av de mest effektive tiltakene for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Undervisningstilbudet i fengslene er derfor blitt betydelig styrket de siste årene. I løpet av 2008 vil det være etablert et skoletilbud i alle norske fengsler.

Kriminalomsorgen har nylig utarbeidet en helhetlig strategi for å motvirke rusmiddelmisbruk i fengslene for perioden 2008–2011 som skal sikre bedre rehabilitering og behandling av innsatte og domfelte rusmisbrukere. I 2007 ble det etablert rusmestringsenheter i Bodø, Stavanger og Ravneberget fengsler. Hensikten er blant annet å gjøre helsetjenestene mer tilgjengelige for innsatte rusmiddelavhengige med behov for rehabilitering. Helsetjenestetilbud til innsatte er styrket i tråd med økningen i antall nye fengselsplasser. Det legges opp til å etablere flere rusmestringsenheter i 2009. Samtidig legges det opp til økt bruk av overføring til fortsatt straffegjennomføring utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 12 (behandlings- eller omsorgsinstitusjon). Videre skal det etableres et tilbud om behandling til kvinnelige innsatte med rusproblemer og voldserfaringer ved Bredtveit fengsel etter modell fra Stifinnern ved Oslo fengsel. Promilleprogrammet skal utvides til å omfatte andre rusmidler enn alkohol. Den treårige prøveordningen med straffereaksjonen Narkotikaprogram med domstolskontroll vil bli forlenget til 2011. Etter oppdrag fra daværende Helsedepartementet og i samarbeid med Oslo kommune etablerte Frelsesarmeen i 2005 Gatehospitalet som et treårig prosjekt. Regjeringen viderefører tilskuddet til Gatehospitalet i 2009, og bidrar til at tilbudet utvides med en egen avdeling for kvinner. Erfaringene fra Gatehospitalet skal bidra til å utvikle pleie- og omsorgstjenestene slik at de i større grad når rusmiddelavhengige.

Ordningen med lavterskel helsetiltak for rusmiddelavhengige er opprettet for å gi et helsetilbud til rusmiddelavhengige med store helseproblemer, og som ikke klarer å bruke det ordinære helsetilbudet. Tiltakene skal, gjennom å tilby helsetjenester og tannhelsetiltak, sprøyteutdeling, matservering, væresteder og oppsøkende virksomhet, bedre livssituasjonen og redusere faren for overdoser. Tiltakene skal også være bindeledd og bidra til at ordinære tjenester benyttes i større grad. Det gis tilskudd til kommuner der mange har omfattende rus- og helseproblemer og der forekomsten av overdoser er høy. Det er etablert tiltak i 34 kommuner. Sintef Helse har evaluert ordningen med lavterskel helsetiltak Rapporten viser at tiltakene når målgruppen, og bidrar til bedre helse og skadereduksjon samt kontakt med hjelpeapparatet. Sprøyteutdeling og matservering er tiltak som gjør at mange benytter tiltakene ofte, og om lag 70 pst. av registrerte brukere benytter tiltaket 1–2 ganger i uken eller hyppigere. Som del av utviklingsarbeidet skal erfaringene med lavterskel helsetiltak og lavterskelmetoden spres til andre kommuner. Det er også nødvendig å opprettholde satsingen på smittevern og forebygging av sykdommer som hepatitt og hiv blant injiserende rusmiddelavhengige.

For å styrke deltakelse og tilhørighet i nærmiljøet, ble det opprettet 18 nye frivillighetssentraler i 2008 og det tas sikte på å opprette 13 nye i 2008. Frifond ble i 2008 styrket med 4,4 mill. kroner for å stimulere til aktivitet og deltakelse for barn og unge i frivillig lokalt basert arbeid. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Frivillighet Norge har i 2008 fått tilskudd til prosjektlederstillinger for å bidra til økt etnisk mangfold i de frivillige organisasjonene.

7.7 Rapportering

Regjeringen vil følge utviklingen på innsatsområdene i stortingsmeldingen gjennom etablering av et rapporteringssystem som skal gi systematisk og oppdatert oversikt over utviklingen av arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller. Det er etablert et interdepartementalt samarbeid om utvikling av systemet. Helsedirektoratet er tillagt ansvaret for utviklingsarbeidet i nært samarbeid med aktuelle fagdirektorater og fagmiljøer. Direktoratet skal gi ut en årlig rapport basert på rapporteringssystemet. Den første rapporten skal foreligge i første halvdel av 2009.

7.8 Sektorovergripende verktøy

Kommunehelseprofiler skal gjøre data om faktorer som påvirker helsen, data om helsetilstand og data om helsetjenester mer tilgjengelig for kommunene. Dette vil gi et bedre og mer faktabasert grunnlag for kommunens planlegging, styring og evaluering av arbeidet for å styrke folkehelsen og helsetjenestetilbudet. En slik oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å ivareta folkehelse i kommunale plan- og beslutningsprosesser. Arbeidet utføres av Helsedirektoratet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nettportalen for kommunehelseprofiler åpnet i august 2006. I 2008 skal det utvikles flere indikatorer med vekt på forhold som påvirker helsen.

Basert på utredningene fra planlovutvalget og høringen av disse, utarbeidet Miljøverndepartementet et forslag til ny plandel i plan- og bygningsloven som ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. I tillegg til miljø, samfunnssikkerhet og barn og unges oppvekstmiljø er helse blant de hensynene som har fått sterkere fokus. I lovens kapittel 3 går det fram at planleggingen skal ivareta hensynet til befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. De nye planbestemmelsene understøtter den sektorovergripende planleggingen i fylker og kommuner. Loven legger opp til et samarbeid mellom de ulike kommunale sektorene i planprosessene som vil kunne bidra til at lokalsamfunn mv. utformes eventuelt forbedres slik at sosiale helseforskjeller kan forebygges. Planbestemmelsene vil også bli et viktig verktøy for planlegging av kommunale helse- og sosialtjenester.

7.9 Kunnskapsutvikling

Regjeringen etablerte fra 2007 en ny og helhetlig satsing på forskning om sykefravær og utstøting gjennom Program for forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting (2007–2016) i regi av Norges forskningsråd. Forskningsprogrammet skal bidra til bedre kunnskap om årsakene til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet.

Folkehelseprogrammet i Norges forskningsråd skal bidra til å øke kunnskapen om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Prioriterte områder er fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og sosial ulikhet i helse. Forskningsrådet skal legge spesiell vekt på prosjekter som inkluderer problemstillinger knyttet til sosial ulikhet i helse og oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007–2011. Program for helse- og omsorgstjenester i Norges forskningsråd skal stimulere til utvikling av relevant ny kunnskap om helse- og omsorgstjenesten. Forskningsrådet skal legge vekt på prosjekter som inkluderer problemstillinger knyttet til sosial ulikhet i tilgjengelighet, bruk og resultat av helse- og omsorgstjenesten.

Ved Nasjonalt folkehelseinstitutt er forskning og helseovervåkning en vesentlig del av virksomheten. Analyse- og rådgivningskapasiteten rettet mot å forebygge sosiale helseforskjeller ble i 2008 styrket ytterligere. Målet er å utvikle god og helhetlig statistikk slik at myndighetene får et godt grunnlag for å sette inn tiltak som kan redusere sosiale helseforskjeller.

8 Andre særlige tema

8.1 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Helse- og omsorgssektorens målsetning er å oppnå tryggere og mer helsefremmende miljøer. Viktige tiltak her er å tydeliggjøre miljøfaktorene i folkehelsearbeidet, støtte kommunenes miljørettede helsevern, herunder god regelverksforvaltning, bidra til å forebygge skader og ulykker, forebygge forgiftninger, forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer, og bedre barns miljø og helse. Det er startet en gjennomgang av området miljørettet helsevern med formål å styrke tjenesten og gi et bedre grunnlag for prioriteringer i tråd med betydningen av de ulike miljøfaktorer. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt til grunn at helseforetakene, med sitt betydelige forbruk, må ta et miljøansvar. Foretakene har gjennom sine omfattende anskaffelser også en innkjøpsmakt som kan bidra til å påvirke både produsent og leverandørsiden på en positiv måte. Med en bygningsmasse på om lag 4 mill. kvm bidrar helseforetakene til betydelige klimagassutslipp både gjennom egen drift og gjennom anskaffelser. Innkjøp av utstyr, forbruksmateriell og tjenester utgjør mer enn 16 mrd. kroner hvert år. I tillegg er sektoren en stor byggherre med mange store utbyggingsprosjekter.

Helse- og omsorgsdepartementet har i foretaksmøter i januar 2008 bedt regionale helseforetak om å følge opp regjeringens Handlingsplan 2007–2010, Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Departementet har lagt til grunn at foretakene innhenter kompetanse og bidrar til å utvikle ny kompetanse ved anskaffelser, for å identifisere og velge løsninger som har lav negativ påvirkning på miljøet. Departementet har bedt om at regionale helseforetak i fellesskap gjennomfører et nasjonalt arbeid, ledet av Helse Vest RHF, for å kartlegge etablerte miljøtiltak i sektoren med overføringsverdi, og å utrede mulige nye klimatiltak innenfor spesialisthelsetjenesten. I denne forbindelse er de også bedt om å vurdere følgende:

• Hvordan helseforetakenes felles innkjøpsmakt kan bidra til en god nasjonal klimapolitikk innenfor regelverket for offentlige anskaffelser, herunder bidra til innovasjon og produktutvikling gjennom krav, dialog og samarbeid med aktuelle leverandører. I denne sammenheng er det naturlig å vurdere både produkter, produksjon, emballering og transport.

• Hvordan helseforetakene gjennom å sette krav til leverandører om sertifisering og eventuell miljømerking, kan bidra til bedre ivaretakelse av miljøvern.

• Hvilken strategi helseforetakene bør velge i forhold til videre innføring av miljøledelsessystemer i helseforetakene, og herunder også vurdere eventuell bruk av tredjeparts sertifiseringer i helseforetakene.

Rapport fra arbeidet, inkludert økonomiske og administrative konsekvenser skal foreligge 1. oktober 2008.

Statens strålevern overvåker geografisk spredning og endringer av radioaktivitet i miljøet. Overvåkingen skjer ved målinger i luft, vann og av utvalgte indikatororganismer, samt i matvarer og husdyr. Strålevernet har et målenettverk og et varslings- og prognoseverktøy som muliggjør reduksjon for risiko for solskader. Forskrift om strålevern og bruk av stråling inneholder bl.a. bestemmelser om utslipp av radioaktive stoffer til miljø. Virksomheter, som behandler, lagrer og forvalter radioaktivt avfall, skal godkjennes. Høsten 2006 ble Strålevernet gjort til direktorat under Miljøverndepartementet i saker knyttet til radioaktiv forurensning i det ytre miljø, jf. kgl. res. 10. november 2006 om fordeling av myndighet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet etter lov om stråling og bruk av stråling og strålevernforskriften

Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, samt Statens helsetilsyn, helsetilsynene i fylkene og fylkesmennene, er rådgivere for sentrale og lokale helsemyndigheter, og de utreder og deltar i overvåking av miljøforurensing. Både forskrift om miljørettet helsevern og kommunehelsetjenesteloven påpeker kommunenes ansvar for oversikt, rådgivning og medvirking som ledd i arbeidet med å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Kommunene skal også gjennom sin planlegging sikre befolkningen mot skadelige faktorer i miljøet, bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirking på helsen.

Norge deltar i European Environment and Health Committe (EEHC), under WHO- Europakontoret for å bidra til implementering av felles strategiplan for barns helse og miljø i Europa (Children’s Environment and Health Action Plan for Europe, Cehape).

Nasjonal strategi for barns miljø og helse, Barnas framtid, for planperioden 2006–2016, ble lagt fram i Wien juni 2007. Helse- og omsorgsdepartementet skal høsten 2008 starte arbeidet med utvikling av et nasjonalt barnebarometer som oppfølging av strategien.

8.2 Fornying, organisasjons- og strukturendring i statsforvaltningen

Helserefusjonsområdet

Fra og med 1. januar 2009 vil ansvaret for helserefusjonsområdet flyttes fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet. Helsetjenesteforvaltningen (HTF) vil være en egen organisatorisk og administrativ enhet i Helsedirektoratet. HTF skal være en leverandør av tjenester til befolkningen, med ansvar for saksbehandling og utbetaling av refusjon. HTF skal møte brukerne gjennom internett, post og telefon. I en overgangsfase vil de lokale NAV-kontorene også være behjelpelige med å rettlede pasienter/brukere. Det vil bli inngått tjenesteavtaler mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet om leveranser til helsetjenesteforvaltningen. Et sentralt område er drift av eksisterende data- og driftssystemer. Overføringene gjennomføres i nært samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene.

Det utvikles en elektronisk frikortmodul som sender frikort automatisk i posten til brukeren når egenandelstak 1 er nådd. Løsningen forutsetter innhenting og utveksling av egenandels- og frikortopplysninger mellom etaten og behandlere/tjenesteytere. Denne digitaliseringen innebærer en betydelig forenkling for både brukerne og forvaltningen. Helsedirektoratet overtar ansvaret for prosjektet fra 1. januar 2009, i forbindelse med overføringen av helserefusjonsområdet. Det planlegges en forsøksordning med den elektroniske frikortmodulen i et avgrenset geografisk område i løpet av 2009 i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten.

For nærmere omtale vises det til programområde 30 og kap. 720.

Overføring av sosialområdet

Med virkning fra 10. mars 2008 overtok Arbeids- og velferdsdirektoratet ansvaret for de oppgaver som tidligere Sosial- og helsedirektoratet utførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette omfatter blant annet direktoratsfunksjonen for levekårsområdet og deler av sosialtjenesteområdet. Sosial- og helsedirektoratet endret 1. april navn til Helsedirektoratet.

8.3 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Hovedutfordringene på likestillingsområdet innenfor helse- og omsorgssektoren er:

• Øke kunnskap om kjønnsforskjeller i helse, sykdommer og helsetjenester.

• Ta hensyn til kjønnsforskjeller ved utforming av tiltak i forebygging og behandling.

• Styrke svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen i Norge.

Generelt skal kjønnsperspektivet ivaretas innenfor det ordinære arbeidet for å forebygge og behandle helseproblemer, framfor å lage egne tilbud for henholdsvis kvinner og menn. I St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, understrekes det at helseinformasjon må være tilpasset behovene til begge kjønn. Det er et mål å redusere sosiale forskjeller i helseatferd. Kjønnsperspektivet er med i følgende stortingsmeldinger, strategier og handlingsplaner:

• St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge

• St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening, Framtidas omsorgsutfordringer

• St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

• Strategiplan for kvinners helse 2003–2013

• Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009

• Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006–2010

• Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeid 2006–2010

• Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011

• Nasjonal strategi for barns miljø og helse 2007–2016 Barnas framtid

• Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2004–2008

• Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009

• Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007–2011

• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008–2011 Vendepunkt

Departementets mål er konsentrert om to akser. Den ene er å inkludere kjønnsperspektiv i all virksomhet hvor dette er relevant. Den andre er å fokusere spesielt på lidelser som utelukkende kvinner eller menn har, eller sykdommer hvor det ene kjønnet er i flertall eller har spesielle vansker. Det legges for eksempel opp til at Helsedirektoratet skal publisere retningslinjer for diagnostisering og behandling av prostatakreft i løpet av 2008. Departementet har bedt de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet om å vektlegge at helsetjenestene utvikles i et kjønnsperspektiv. Spesielle utfordringer knyttet til kvinners og menns helse skal møtes med tilstrekkelige kunnskaper og ressurser.

Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin er gitt et særskilt ansvar for å forvalte retningslinjer for inklusjon av kvinner i medisinsk forskning. Norges forskningsråd utarbeidet i 2005 en statusrapport for rådets forskning på kvinners helse. Forskningsrådets budsjett er styrket hvert år siden 2004 med øremerkede midler til en strategisk satsing på kvinnehelseforskning. Departementet har i det årlige oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene informert om at ivaretakelse av kjønnsperspektivet må sikres i den kliniske forskningen (kjønnsforskjeller i sykdom og behandling), herunder at det må sikres at det gjennomføres analyser av forskningsresultater etter kjønn der dette er relevant. Det ble i 2006 opprettet et nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet HF. Senteret har særskilte oppgaver innen forskning, kompetanseoppbygging, rådgivning og formidling av kunnskap om kvinnehelse.

Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet (2006–2010) med en helhetlig satsing for å styrke feltet. Et hovedmål er å gi brukerne et mer individuelt utformet tjenestetilbud, herunder tilbud som er tilpasset kvinners særskilte behov. Frelsesarmeens gatehospital ble åpnet i 2005, og gir et tilbud til rusmiddelavhengige som trenger døgnbasert pleie- og omsorgstilbud og medisinsk oppfølging, men som ikke trenger sykehusinnleggelse eller som skrives ut fra sykehus, men fortsatt har behov for døgnbasert oppfølging og skjerming. Erfaringene fra Gatehospitalet er at kvinner har behov for et skjermet og tilpasset tilbud i denne fasen, og Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å styrke tilskuddet slik at tilbudet kan utvides med en egen kvinneavdeling. Denne er planlagt åpnet høsten 2008.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble opprettet i 2004 og er en tverrdepartemental satsning for å styrke forskning, utviklingsarbeid, kunnskapsformidling og kompetanseutvikling på volds- og traumefeltet. Det er videre etablert regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Sentrene skal bidra til bedre og mer helhetlige tjenester gjennom å arbeide for økt kompetanse og bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i regionen. Sentrene skal bistå det utøvende tjenesteapparatet (barnevern, helsetjenester, familievern, politi mv.) med informasjon, veiledning og kompetansebygging. De skal bidra til å etablere nettverk mellom relevante samarbeidspartnere i regionen. Sentrene har i 2007 fått nye oppgaver og ressurser knyttet til arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Det er etablert overgrepsmottak i alle fylker. Overgrepsmottakene er lavterskeltilbud forankret i kommunale/interkommunale legevakter for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep. Høsten 2007 ble det utarbeidet en ny Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011), Vendepunkt. Tiltakene har som mål å bidra til at politiet, utdanningsinstitusjonene og hjelpeapparatet blir bedre skolert, mer samordnet og dyktigere til å avdekke, forebygge og ivareta de sammensatte problemstillingene vold i nære relasjoner reiser. Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle utarbeide et forslag til lovfesting av krisesentertilbudet. Det vil bli arbeidet videre med denne saken høsten 2008. Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet.

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) skal drive kunnskapsformidling, forsknings- og utviklingsarbeid og informasjonsutveksling nasjonalt og internasjonalt om somatisk og psykisk helse og omsorg for mennesker med minoritetsbakgrunn. Målet for arbeidet er likeverdige helsetjenester for hele befolkningen. Handlingsplan mot tvangsekteskap varer fra 2008 til 2011, tiltakene omfatter lovverk, forebygging, kompetanse og samarbeid, gode og tilgjengelige hjelpetiltak, kunnskap og forskning, internasjonal innsats og samarbeid og aktørenes ansvar og roller.

Nasjonal strategi for barns miljø og helse 2007–2016, Barnas framtid, er utviklet gjennom et samarbeid mellom åtte departementer. Den følger opp forpliktelser fra den fjerde ministerkonferansen om miljø og helse til Verdens helseorganisasjon i 2004, som satte søkelyset på barn og unges spesielle helseutfordringer knyttet til ulike miljøpåvirkninger. Formålet er å synliggjøre de miljø- og helseutfordringene som betyr mest for barn og unge i Norge. Målgruppen er barn og unge opp til 20 år – uavhengig av kjønn, etnisk- og sosial gruppe – samt vordende foreldre. Blant satsingsområdene i strategien er bedre overvåking av miljøfaktorer som påvirker barn og unges helse. Utvikling av et nasjonalt barnebarometer skal styrke kunnskapsgrunnlaget om barns helse og miljø gjennom bl.a. samordnet statistikk, og gjøre kunnskap tilgjengelig for myndigheter, forskere og befolkningen generelt. Kunnskap om mulige kjønnsforskjeller i eksponering for miljøpåvirkninger, vil bli fulgt opp gjennom dette utviklingsarbeidet.

Likestillingsrapport

Helse- og omsorgsdepartementet har i alt 223 ansatte, hvorav 33 pst. er menn og 67 pst. er kvinner. Inkludert her er seks ansatte i fødselspermisjon, hvorav fire kvinner og to menn. Departementet har 56 embetsstillinger, hvorav 63 pst. innehas av kvinner og 37 pst. av menn. Heltidsansatte utgjør 87 pst. av antall ansatte, hvorav 36 pst. er menn. Departementet har videre 23 ansatte som arbeider deltid eller har redusert stilling, hvorav fire er menn. Videre har departementet seks ansatte i ulønnet permisjon. Av disse er en mann og fem kvinner. Departementet har likestilling som integrert del av sin overordnede og daglige lønns- og personalpolitikk.

Helsedirektoratet hadde i 2007 69 pst. kvinnelig andel. Det er det samme som i 2006. Det er ikke lønnsforskjeller mellom kvinner og menn til og med rådgivertrinnet, men lønnsforskjellene øker fra gruppen seniorrådgiver og oppover. For seniorrådgivere/spesialister økte lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i 2007. For avdelingsdirektørene er forskjellene i ferd med å utjevnes. Sykefraværet for kvinner er økende i Helsedirektoratet. Etaten vil analysere dette nærmere for å se på mulige tiltak.

Ved Nasjonalt folkehelseinstituttet er det om lag 850 ansatte, hvorav 69 pst. kvinner. I lederstillinger fra og med avdelingsnivå er kvinneandelen 45 pst., en bedring på 4 prosentpoeng fra forrige år. Gjennom faglig tilrettelegging skjer det en økning i kvinneandelen i vitenskapelige seniorstillinger. Videre har instituttet lykkes i å få til en mer kjønnsbalansert rekruttering til sine stipendiatstillinger. Det er ikke lønnsforskjeller i noen grupper som kan forklares ved kjønn. En analyse av gjennomsnittlig lønn i senior fagstillinger og blant avdelingsdirektører viser at kvinner har høyere gjennomsnittslønn i de fleste grupper.

Statens institutt for rusmiddelforskning har 51 ansatte og en kvinneandel på om lag 70 pst., og forholdet går igjen på alle nivåre i virksomheten. Det er ikke er uttalte lønnsforskjeller som følge av kjønn. Den lokale tilpasningsavtalen inneholder ulike likestillingstiltak som kjønnsnøytrale kriterier for lønn, og at kvinner skal gis samme mulighet som menn til å arbeide med kvalifiserende arbeidsoppgaver og til å ivareta prosjektlederfunksjoner og andre lederfunksjoner.

Norsk pasientskadeerstatning har følgende kvinneandel blant de ansatte: 69 pst. i arbeidsstokken totalt og 50 pst. blant virksomhetens ledere. Kvinneandelen var stabil fra 2006 til 2007. Det er en klar overvekt av kvinnelige søkere til ledige stillinger i NPE. For å øke andelen menn i stillingsgrupper hvor disse er underrepresentert, har virksomheten tatt inn en oppfordring om mannlige kandidater i stillingsannonser fra høsten 2005. NPEs styre har en kvinnerepresentasjon på 40 pst.

Statens helsetilsyn hadde i 2007 en kvinneandel på 62,8 pst. Gjennomsnittslønn var 461 000 kroner for kvinner og 484 000 kroner for menn. Dette gir omtrent samme forhold mellom kjønnene som for de to siste årene. Det er en viss variasjon på lønnsnivå mellom kjønnene i mellomledersjiktet. Kvinner har en gjennomsnittlig lønn på om lag 548 000 kroner mens menn har om lag 500 000 kroner. Dette forklares hovedsakelig ved at flere kvinner enn menn leder enheter og grupper med stort kontrollspenn og har personalansvar for et større antall medarbeidere. For seniorrådgivere og prosjektledere fordelt på utdanningsgrupper er det små lønnsforskjeller mellom kjønnene. Fastsetting av lønn på dette nivået er basert på krav til kompetanse, ansvar og bredde i arbeidsoppgavene og eventuelt andre særlige forhold som det er tatt hensyn til. I de lokale forhandlingene i 2007 ble lønnsmidlene fordelt med henholdsvis 55,6 pst. til kvinner og 44,4 pst. til menn.

Statens legemiddelverk har totalt 209 ansatte, med en fordeling på 152 kvinner og 57 menn. Det er 21 medarbeidere som arbeider deltid, av disse er 18 kvinner og 3 menn. Legemiddelverket er en etat med høy kvinneandel, og man søker i forbindelse med nyrekruttering å være bevisst på at en jevnere kjønnsfordeling vil virke positivt for arbeidsmiljø og faglig utvikling. Ledergruppen består av ni personer, hvorav fem kvinner og fire menn. Mellomledergruppen består av 15 personer, hvor sju er kvinner og åtte er menn. Legemiddelverket arbeider også bevisst med sin lokale lønnspolitikk for å unngå skjevheter mellom kjønnene i organisasjonen.

I 2007 var det 103 tilsatte i Statens strålevern, hvorav 54 kvinner. I lederstillingen er 6 av 13 kvinner. I gruppen forskere og ingeniører er om lag to tredeler menn, mens blant saksbehandlerne er motsatt. Av totalt fem forskere med høgest kompetanse (forsker 1183) er ingen kvinner. Det er om lag like mange menn og kvinner i deltidsstilling hvor begrunnelsen er omsorg for barn. Beregninger foretatt i 2006 viser at det ikke er uttalte lønnsforskjeller som følge av kjønn. Det arbeides med å få en jevnere fordeling mellom kvinner og menn i stillinger hvor det er skjevheter. Videre vil forholdene legges til rette for at forskere – og da særlig kvinner, kan kvalifisere for høgre forskerstillinger.

Styret i Helse Sør-Øst RHF hadde i 2007 totalt 16 medlemmer. Av de elleve eieroppnevnte medlemmene var seks kvinner og fem menn. De ansattvalgte styremedlemmene fordelte seg med to kvinner og tre menn. Blant de ansatte i Helse Sør-Øst RHF er det en tilnærmet lik fordeling mellom antall kvinner og menn. De enkelte helseforetakene redegjør for lokale likestillingsspørsmål i sine årsberetninger. Ledergruppen i Helse Sør-Øst RHF består av fire kvinner og fire menn. Helseforetakene i Helse Sør-Øst er ledet av styrer med god likevekt mellom kjønnene. To av syv styreledere er kvinner. Helse Sør-Øst RHF er opptatt av å styrke kvinneandelen blant helseforetakslederne. Fire av seks helseforetak ledes av kvinner. Utviklingen har vært positiv siden etableringen av helseforetakene i 2002, da var bare ett helseforetak ledet av en kvinne.

Styret i Helse Vest RHF besto i 2007 av 11 medlemmer. Blant de åtte eieroppnevnte medlemmene var det fire kvinner og fire menn. De ansattvalgte styremedlemmene fordelte seg med to kvinner og en mann. Kvinneandelen blant ansatte i Helse Vest RHF er på 62,7 pst., mens det i ledergruppa er henholdsvis to kvinner og fire menn. Vedrørende fordeling av styrelederposisjoner i underliggende helseforetak er det henholdsvis tre kvinner og to menn. Administrerende direktører i underliggende helseforetak var i 2007 fem menn (100 pst.). I tillegg er det etablert et AS (Helse Vest IKT) hvor det er mannlig styreleder og mannlig administrerende direktør.

Styret i Helse Midt-Norge RHF besto i 2007 av tretten medlemmer. Blant de eieroppnevnte medlemmene var det fire menn og fem kvinner, mens det var tre kvinner og en mann blant de ansattvalgte. Ledelsen i foretaksgruppen består av fjorten menn og en kvinne. Kvinneandelen blant de ansatte i Helse Midt-Norge RHF var 44 pst, ledergruppa besto av åtte menn og en kvinne. Kvinneandelen i styrene i foretaksgruppen er på 48 pst. og 44 pst. av lederne i helseforetakene er kvinner. Av medlemmene i foretaksgruppens brukerutvalg er 46 pst. kvinner.

Styret i Helse Nord RHF besto i 2007 av elleve medlemmer. Blant de eieroppnevnte medlemmene var det fire menn og fire kvinner, mens det var to kvinner og en mann blant de ansattvalgte. Ledergruppen har i 2007 bestått av seks menn og to kvinner. Kvinneandelen av ansatte i Helse Nord RHF er 48 pst. Og kvinneandelen i Helse Nord IKT er på 25 pst. Av alle ansatte i helseforetaksgruppen er 27,1 pst. menn. I forhold til andel av alle ansatte er kvinner fortsatt klart underrepresentert i lederstillinger på mellom- og toppnivå i helseforetakene.

Likestilling er en del av personalpolitikken i Vinmonopolet. Det tilstrebes en mest mulig jevn fordeling mellom kvinner og menn i alle typer stillinger. Ved utgangen av 2007 er andelen kvinnelige ledere i selskapet 48 pst. Det er noe ulik andel mellom de ulike ledernivåene. Kvinnene dominerer i gruppen deltidsstillinger i butikk, og kunngjøring om ledige stillinger er endret for å oppnå jevnere kjønnsbalanse. Alle stillinger i butikkene lønnes etter regulativ som er kjønnsuavhengige. Foreldre- og omsorgspermisjon gir lønnsansiennitet.

8.4 Omtale av tilsettingsvilkårene til ledere i heleide statlige virksomheter

Tidligere administrerende direktør i Helse Sør RHF fratrådte stillingen som administrerende direktør da Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble slått sammen til Helse Sør-Øst RHF 1. juni 2007, mens tidligere administrerende direktør i Helse Øst RHF trådte inn i stillingen som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF. Tidligere administrerende direktør i Helse Sør RHF har i regnskapsperioden 2007 fra januar til og med mai mottatt lønn på 631 880 kroner, pensjonsutgifter til tidligere administrerende direktør utgjorde 81 000 kroner. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF har i regnskapsperioden 2007 (januar–desember) mottatt lønn på 1 693 111 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 27 936 kroner. Pensjonsutgifter til administrerende direktør utgjorde 244 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser via KLP og har ingen avtale om pensjon utover kollektiv ordning. Under gitte forutsetninger har ledergruppen rett på etterlønn i 12 måneder fra fratredelsesdatoen. Etterlønn vil bli redusert med lønn fra ny arbeidsgiver. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til administrerende direktør.

Administrerende direktør i Helse Vest RHF har i regnskapsperioden 2007 mottatt lønn på 1 684 682 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 39 204 kroner. Pensjonsutgiftene til administrerende direktør utgjorde 683 622 kroner. I dette beløpet inngår også kostnader knyttet til pensjon utover kollektiv pensjonsordning. Det er ikke inngått avtale om sluttvederlag el.l. for administrerende direktør i Helse Vest RHF. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til administrerende direktør.

Administrerende direktør i Helse Nord RHF har i regnskapsperioden 2007 mottatt lønn på 1 445 000 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 9 000 kroner. Pensjonsutgiftene til administrerende direktør utgjorde 189 000 kroner. I tillegg til lønn opptjener administrerende direktør halvannen måneds studie- og oppdateringspermisjon for hvert hele år i funksjon som administrerende direktør. Dersom administrerende direktør må fratre, eller selv velger å slutte i sin stilling, plikter Helse Nord RHF å betale lønn i 6 måneder ut over vanlig oppsigelsestid.

Tidligere administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF fratrådte stillingen som administrerende direktør og gikk etter eget ønske over til en annen stilling 15. januar 2007. Han gikk samtidig over til 80 pst. stilling. Tidligere administrerende direktør har i regnskapsperioden 2007 mottatt lønn på 1 219 000 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 13 000 kroner. I totale pensjonskostnader på 701 000 kroner er 481 000 kroner knyttet til pensjonsavtale ut over kollektiv pensjonsordning. I pensjonsavtalen med tidligere administrerende direktør er pensjonsnivået satt til 66 pst. av startlønn november 2001 på 1 100 000 kroner årlig oppjustert med konsumprisindeksen. Pensjonsforpliktelsen skal samordnes med ytelser fra Folketrygden og alle andre pensjonsytelser som er opparbeidet gjennom tidligere ansettelsesforhold. Helse Midt-Norges RHF pensjonsforpliktelse knyttet til denne avtalen er beregnet til 2 659 000 kroner inkludert arbeidsgiveravgift per 31. desember 2007. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF har i regnskapsperioden 2007 mottatt lønn på 1 458 000 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 128 000 kroner. Pensjonsutgiftene til administrerende direktør utgjorde 215 000 kroner. Pensjon er i sin helhet knyttet til kollektiv pensjonsordning i KLP. Dersom styret finner at forutsetningene for arbeidsavtalen med administrerende direktør anses brutt eller at administrerende direktør ikke lenger har styrets fulle tillit, plikter administrerende direktør å forlate stillingen umiddelbart. I en slik situasjon er oppsigelsestiden 6 måneder. Administrerende direktør oppebærer full lønn i oppsigelsestiden og disponerer oppsigelsestiden etter eget ønske. Dersom en slik en slik situasjon skulle oppstå, vil det for administrerende direktør bli opprettet avtale om 100 pst. driftstilskudd, klasse 3, innenfor generell kirurgi. Dersom det skulle oppstå en situasjon som gir grunnlag for suspensjon utbetales det full lønn i suspensasjonstiden. Ved fratredelse etter anmodning fra styret har administrerende direktør krav på lønn i seks måneder. Til fradrag i sluttvederlaget kommer andre inntekter administrerende direktør har oppebåret som ansatt, konsulent og/eller selvstendig næringsdrivende. Tilsvarende gjelder for de øvrige direktørene i konsernledelsen, samt tidligere administrerende direktør.

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet har per 31. desember 2007 en årslønn på 1 525 400 kroner. I tillegg til lønnen har administrerende direktør fast bilgodtgjørelse på 132 000 kroner per år. Vinmonopolet har tidligere hatt en topp-pensjon gjennom kollektiv livrenteforsikring. Ordningen er nå opphørt. Vinmonopolet har i 2007 implementert en lederpensjonsordning som finansieres over drift. Total pensjonskostnad for administrerende direktør er 258 000.