Del 1
Innledende del

1 Kort omtale av forsvarsbudsjettet for 2009

1.1 Regjeringens forsvarspolitiske satsingsområder

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2009 følger opp Soria Moria-erklæringens sikkerhets- og forsvarspolitiske satsingsområder og den vedtatte langtidsplanen for perioden 2009–2012. Det legges opp til en tydelig bevilgningsmessig styrking av forsvarsbudsjettet reelt med 620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av disse vil 400 mill. kroner være direkte rettet mot målsettingen i vedtatt langtidsplan. Regjeringen tilfører således allerede første året i planperioden halvparten av bevilgningsøkningen på 800 mill. kroner som forutsatt i vedtatt langtidsplan.

For 2009 vektlegger regjeringen særlig å styrke tilstedeværelsen i nord, spesielt for Sjøforsvaret og Kystvakten, men også for Hæren. I 2009 gjennomføres en større fellesoperativ øvelse med alliert deltagelse i Nordland/Troms. Regjeringen vil videreføre det høye nivået på den militære deltagelsen i Afghanistan samtidig som det også legges vekt på andre tiltak som kan bidra til at afghanerne selv kan overta ansvaret for egen sikkerhet. Regjeringens målsetting er å øke Norges militære bidrag til FN-operasjoner, med prioritet til operasjoner i Afrika.

Regjeringen vil fortsette utviklingen av Hæren med spesiell vekt på å øke bemanningen for å styrke små og bemanningsmessig sårbare miljøer som er viktige for deltagelse i operasjoner. Videre skal utvalgte felleskapasiteter innenfor sanitet, vannrens, samband og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) styrkes for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner. I 2009 vil den øverste ledelsen videreutvikles. I tillegg til den bevilgningsmessige styrkingen igangsettes basetiltak og en rekke andre tiltak i tråd med vedtatt langtidsplan. Disse tiltakene gjennomføres for fortsatt å kunne frigjøre ressurser internt i forsvarssektoren og bruke disse ressursene til å styrke den operative virksomheten.

Regjeringen legger vekt på å videreutvikle personellpolitikken, herunder legge til rette for økt kvinneandel og mangfold i Forsvaret, styrke veteranenes rettigheter og sikre en bedre oppfølging av den enkelte ansatte og deres familie. Regjeringen vil følge opp handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse og legge til rette for en god og forsvarlig økonomistyring og forvaltning. Regjeringen vil legge til rette for en mer effektiv logistikkunderstøttelse i Forsvaret med klarere styrings- og ansvarslinjer.

1.2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk

Ved inngangen til 2009 står det internasjonale samfunnet og Norge overfor betydelig utfordringer. Konflikten i Georgia har ført til økt spenning i forholdet mellom Russland og Vesten, og minner oss om at vi står overfor endrede geopolitiske realiteter. I Afghanistan er sikkerhetssituasjonen blitt mer krevende. Globaliseringsutfordringer i form av spredning av masseødeleggelsesvåpen og internasjonal terrorisme står også fortsatt i fokus. Norge møter dessuten vedvarende utfordringer i sine nærområder. Utfordringene i sum understreker behovet for FN-ledet verdensorden, og betydningen av NATO både for internasjonal stabilitet og norsk sikkerhet. NATOs toppmøte i april 2009, mulig fransk gjeninntreden i NATOs integrerte militære struktur og det amerikanske presidentvalget, legger grunnlaget for en ny giv i det transatlantiske samarbeidet og i NATO.

Den væpnede konflikten mellom Russland og Georgia sommeren 2008 illustrerer at Russland er villig til å bruke væpnet makt for å oppnå sine målsettinger. Konsekvensene er at forholdet mellom Russland og Vesten er blitt vesentlig dårligere. Det har allerede gitt seg utslag i at Russland har gått til suspensjon av det militære samarbeidet med NATO-landene. Utviklingen i Iran representerer en vedvarende utfordring for verdenssamfunnet, hvor Irans atomutviklingsprogram og regionale ambisjoner skaper fortsatt internasjonal usikkerhet.

NATOs toppmøte i april 2009 vil derfor bli en viktig anledning til å diskutere en rekke politisk tunge spørsmål, inkl. NATO-utvidelse, missilforsvar og NATOs rolle i internasjonale fredsoperasjoner. I NATO-fora har Norge i løpet av det siste året lansert flere initiativer innrettet mot et økt fokus på alliansens kjerneoppgaver og NATOs artikkel V. Utviklingen den siste tiden har aktualisert dette ytterligere.

Den allmenne utviklingen ute har også konsekvenser for Norge. Nordområdene representerer den største forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringen for Norge, og vil forbli regjeringens hovedsatsingsområde i tiden fremover. Det er også her Norge i all hovedsak møter de globale utfordringene i sitt nærområde. Med økt konkurranse om strategiske råvarer, sammen med områdets fortsatte militærstrategiske rolle, vil nordområdenes betydning bare vokse.

Norges forhold til Russland er i dag generelt godt, men vi kan ikke utelukke at den allmenne forverring av forholdet mellom Russland og Vesten kan gi seg utslag også i nord. Omstridte jurisdiksjonsforhold og en uavklart grense med Russland i et område av stor ressursmessig betydning skaper utfordringer for Norges sikkerhetspolitiske interesser i nord.

Norges engasjement i NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, International Security Assistance Force (ISAF), representerer fortsatt vår største og viktigste operasjon i utlandet. Norges innsats i Afghanistan er langsiktig, men dynamisk og vil fortsatt prioriteres høyt.

FN og folkeretten er viktigere enn noen gang for å kunne koordinere og løse de fleste av de sikkerhetsutfordringer verdenssamfunnet står overfor, inkl. konfliktløsing og legitim bruk av militære virkemidler. Regjeringen vil derfor følge opp sin målsetting om en FN-ledet verdensorden, og vi vil aktivt bidra til å styrke organisasjonens evne til krise- og konfliktløsning. Nye geopolitiske realiteter aktualiserer denne utfordringen, samtidig som den kan bli mer krevende. For Norge ligger nøkkelen til trygghet og innflytelse i samarbeid, hovedsakelig gjennom FN, NATO og de øvrige internasjonale organisasjoner vi er tilsluttet. NATO er, og vil fortsette å være, Norges viktigste sikkerhetsgaranti og utgjør grunnsteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet har god dynamikk, og kjennetegnes av utvikling på en rekke områder. Det legges betydelig vekt på at det nordiske samarbeidet skal være ikke-ekskluderende, der alle prosjekter er åpne for alle fem land1. Det nære nordiske samarbeidet kommer i tillegg til Norges forpliktelser og samarbeid i NATO, og i tillegg til Sveriges og Finlands forpliktelser overfor EU. På det operative plan ble det på det nordiske forsvarsministermøtet i mai 2008 oppnådd enighet om å arbeide for å få til et felles nordisk styrkebidrag til en FN-operasjon i Afrika.

Internasjonale organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) har blitt enda viktigere for å håndtere kriser som truer internasjonal fred og sikkerhet. Norge har vært en hovedpådriver for utviklingen av flerdimensjonale og integrerte fredsoperasjoner, hvor man gjennom en helhetlig tilnærming basert på en samordning av politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler ønsker å styrke evnen til internasjonal konfliktløsning. Regjeringen vil aktivt søke å øke norsk militær deltagelse i FN-ledede operasjoner i 2009, med særlig vekt på Afrika og primært i en nordisk ramme.

1.3 Hovedmål og prioriteringer

2009 er det første året i langtidsperioden 2009–2012, og regjeringen har således lagt vekt på at virksomheten i 2009 innrettes mot å iverksette de tiltak Stortinget har sluttet seg til gjennom behandlingen av den nye langtidsplanen, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier». Proposisjonen angir hovedmål og rammer for Forsvaret for perioden 2009–2012.

I perioden 2009–2012 skal Forsvaret videreutvikles som et moderne og fleksibelt innsatsforsvar. Dette for å kunne ivareta regjeringens ambisjoner for nordområdene om å sikre norsk suverenitet, vise evne til å forebygge konflikter og sikre stabilitet. Regjeringen har videre ambisjon om å stille med tellende norske bidrag i regi av FN og NATO til internasjonal fred og stabilitet basert på en FN-ledet verdensorden. Verneplikten skal videreutvikles tilpasset Forsvarets behov for å sikre Forsvaret tilgang på kvalifisert personell og gi god forankring mellom Forsvaret og samfunnet for øvrig. Regjeringen vil legge vekt på styrket samfunnssikkerhet og samvirke og god balanse mellom sivil og militær beredskap for å sikre en helhetlig tilnærming til sikkerhetspolitikken. Personalpolitikk og ledelse i forsvarssektoren skal styrkes, slik at sektoren kan løse sine oppgaver samtidig som medarbeiderne ivaretas på en god måte.

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2009 følger tydelig opp den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). Regjeringen foreslår å styrke den samlede ressursrammen til Forsvaret i 2009 reelt med 620 mill. kroner (2 pst.) sammenlignet med budsjettet for 2008. Med budsjettet for 2009 oppfyller regjeringen, allerede første året i den nye langtidsplanperioden, 400 mill. kroner av bevilgningsøkningen på 800 mill. kroner som er forutsatt tilført forsvarssektoren frem mot 2012 i den nylig vedtatte langtidsplanen. I tillegg styrkes budsjettet til norske styrker i utlandet betydelig for å opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjonen i Afghanistan, og bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold av nasjonale festningsverk.

Videre legges det i budsjettforslaget opp til at om lag 475 mill. kroner vil bli frigjort i 2009 gjennom nedleggelser og reduserte utgifter til personell som ble innvilget sluttpakker under omstillingen 2002–2005. Dette gjør oss i stand til å starte arbeidet med å følge opp tiltakene i den nye langtidsplanen. Disse frigjorte ressursene vil, sammen med bevilgningsøkningen, brukes til de høyest prioriterte tiltakene i den nye langtidsplanen og arbeidet med å istandsette de nasjonale festningsverkene. Løftet som regjeringen foreslår for 2009 er et viktig steg mot vedtatt langtidsplan for å etablere balanse mellom struktur, aktivitet og ressurser.

Arbeidet med å videreutvikle Forsvaret er krevende, og det tar tid før tiltakene i langtidsplanen vil gi full effekt. 2009 og 2010 vil derfor fortsatt kreve klare prioriteringer og en målrettet felles innsats for å realisere oppbyggingen som ligger i langtidsplanen.

Regjeringens forslag innebærer at det samlede driftsbudsjett i forsvarssektoren styrkes med 760 mill. kroner (3,5 pst.), hvorav den vesentligste delen av økningen målrettes for å styrke ressursgrunnlaget mot implementering og gjennomføring av vedtatt langtidsplan, bl.a. ved å styrke operativ driftsaktivitet og styrkeproduksjon. Regjeringen legger med dette til rette for at Forsvaret i 2009 kan levere operativ evne på høyt nivå, der betydelige bidrag til operasjoner i utlandet opprettholdes over tid, samtidig som behovene for forsvarskapasiteter i våre nærområder blir ivaretatt på en god måte. Militær tilstedeværelse i nordområdene, først og fremst med kampflyberedskap, sjøforsvar og kystvakt, men også med Hæren, gis høy prioritet.

Norske bidrag med tellende og synlige styrker til operasjoner i utlandet er høyt prioritert, og bevilgningen til norske styrker i utlandet økes betydelig ift. saldert budsjett 2008. Norge vil dermed kunne videreføre bidragene til ISAF-operasjonen på et høyt nivå, og samtidig kvalifisere afghanerne til selv å være i stand til å løse egne myndighetsoppgaver og sikkerhetsbehov. I tillegg videreføres forsterkningen av den medisinske helikopterberedskapen for styrkene i Afghanistan og spesialstyrkebidraget i Kabul.

Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret får markante økninger i sine driftsbudsjetter. I tillegg legger regjeringen opp til at den fellesoperative vinterøvelsen Cold Response 2009 gjennomføres i Nord-Norge med alliert deltagelse etter invitasjon.

Hæren vil i 2009 øke bemanningen innenfor utvalgte områder som er viktige for gjennomføring av operasjoner. Reaksjonsevne og beredskap ift. både nasjonale og internasjonale kriser vil bli opprettholdt gjennom den vervede Telemark bataljon. I tillegg kan Brigade Nord gjennom hele året stille en bataljonsgruppe, som har gjennomført minimum seks måneders trening, for nasjonal beredskap.

I Sjøforsvaret og Luftforsvaret prioriteres innfasingen av de nye fartøyklassene av fregatter og missiltorpedobåter, og nye transportfly. I 2009 forventes at Sjøforsvaret mottar den fjerde fregatten av Fridtjof Nansen-klassen og fire av seks Skjold-klasse missiltorpedobåter. I Luftforsvaret foreslås bl.a. økt transportflyaktivitet og luftoperativ beredskap i nord.

Heimevernet bygger videre på kvalitetsreformen med vekt på rask reaksjon med godt trente og godt utstyrte styrker. Heimevernet omorganiseres i tråd med den vedtatte langtidsplanen og innrettes mot en struktur på 45 000 personell. Dette innebærer et redusert øvingsnivå i 2009 som imidlertid vil bli trappet opp utover i planperioden.

Felleskapasiteter innenfor sanitet, vannrens, samband og IKT styrkes for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner nasjonalt og i utlandet. Bevilgningen til Forsvarets logistikkorganisasjon styrkes i 2009 for å sikre organisasjonens evne til å levere tjenester til øvrige deler av Forsvaret.

Regjeringen prioriterer Forsvarets bidrag til den nasjonale kulturarven, og øker i den sammenheng bevilgningen for å starte gjennomføringen av nødvendig utbedringsarbeid knyttet til våre nasjonale festningsverk. Videre foreslås bevilgningen til Forsvarets musikk og tilskuddene til de frivillige organisasjonene styrket. Bevilgningen til den miljømessige oppryddingen på Hjerkinn foreslås også økt.

Fredsoperative oppgaver som daglig løses av HM Kongens garde, grensevakt, Kystvakten og Luftforsvaret gjennom maritim luftovervåking og beredskap med kampfly videreføres på dagens nivå. Regjeringen viderefører med foreslått budsjett satsingen på Kystvakten, og det pågår en omfattende kvalitetsheving av fartøystrukturen ved at flere eldre fartøyer erstattes av et noe lavere antall nye fartøyer med vesentlig bedre kapasitet innenfor bl.a. rekkevidde og evne til overvåking av større havområder.

Regjeringen vektlegger også i 2009 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Det totale investeringsbudsjettet er på 9 548 mill. kroner. Regjeringen prioriterer i 2009 infrastrukturbudsjettet for å følge opp langtidsplanen og gjennomføre prioriterte prosjekter knyttet til denne. Regjeringen har ut fra en helhetlig vurdering, funnet det hensiktsmessig å sette av noe mindre til materiellinvesteringer enn det langtidsplanen legger opp til for å sikre nødvendig drift til høyt prioriterte oppgaver og investeringer i nødvendig infrastruktur. Materiellinvesteringene i 2009 rettes inn mot investeringer i strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av langtidsplanen for 2009–2012.

Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass slik at en både kan beholde og rekruttere i konkurranse om arbeidskraft. Å ta vare på den enkelte medarbeider og dennes familie er et satsingsområde for Forsvaret i 2009. Forsvaret skal innen utløpet av 2009 utrede tiltak som bidrar til et bredt rekrutteringsgrunnlag og økt kunnskap om Forsvarets funksjon og virksomhet. Å sikre et mangfold med et bredt spekter av mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse innebærer bl.a. fortsatt fokus på å rekruttere flere kvinner til Forsvaret. Arbeidet med ytterligere å dreie personell-, grads- og aldersstrukturen vil bli prioritert i 2009, og innebærer bl.a. en økning av antall avdelingsbefal og vervede. Forsvaret skal i 2009 starte implementering av et system for kompetansestyring for både militære og sivile arbeidstagere. Forsvarsgrenene skal i 2009 starte arbeidet med å overta et ende-til-ende-ansvar for rekrutt- og befalsutdanningen innenfor egen forsvarsgren, basert på dagens utdanningsordning. I 2009 skal det også foretas en behovsvurdering av militære utdanningstilbud som overlapper med sivile utdanningstilbud. I tillegg vil potensialet for økt samhandling og fellesutdanning mellom de tre krigsskolene utredes. Videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem vil bli sett i sammenheng med det trilaterale forsvarssamarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland.

Veteranenes rettigheter styrkes i 2009. Veteranene skal få nødvendig oppfølging og rettmessig anerkjennelse. Lovfestet rett til oppfølging i inntil ett år etter endt tjeneste utredes, herunder en styrking av erstatningsvernet for veteraner. En uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjenester i utlandet etableres. Videre skal den pågående styrkingen av psykologi-/psykiatrikapasiteten ved Forsvarets sanitet videreføres i 2009.

Mangfold, likestilling og gode holdninger skal være et fokus i forsvarssektoren, og oppfølgingen av tiltakene i Handlingsplan for forsvarssektoren – Holdninger, etikk og ledelse skal videreføres. Det legges stor vekt på økt antall kvinner og bredere mangfold i Forsvaret. Oppfølging av eksisterende tiltak videreføres i 2009.

Verneplikten er det bærende elementet i Forsvarets fredsoperative virksomhet og kontakt med befolkningen. Gjennom verneplikten får Forsvaret en stabil tilgang på godt egnet personell. Forsvaret kan også rekruttere personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Forsvarets behov skal være styrende for førstegangstjenesten, både når det gjelder antall innkalte til tjeneste og praktiseringen av den. Gjennomsnittlig antall inne til førstegangstjeneste i 2009 vil være omtrent det samme som i 2008. Innføring av pliktig sesjon for kvinner vil medføre at antallet sesjonspliktige øker til 60 000 pr. år. I 2009 vil planlegging av et system for en to-delt sesjonsordning og pliktig sesjon for kvinner bli prioritert. Ordningen vil være delvis implementert i 2010. Den nye sesjonsordningen skal gjennom tilrettelagt fremmøte til sesjon sørge for kortest mulig tid mellom klassifisering og innkalling til førstegangstjeneste.

1.4 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 33 458,3 mill. kroner og en inntektsramme på 787,8 mill. kroner kroner. Utgiftsrammen økes reelt med 620 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2008. Budsjettet er fordelt med 7 438,7 mill. kroner til materiellinvesteringer, 2 109,6 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 23 910 mill. kroner til drift av forsvarssektoren. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

1.5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

De anmodningsvedtakene som omtales i denne proposisjonen følger av omtalen nedenfor.

Anmodningsvedtak fattet i stortingssesjonen (2007–2008)

Anmodningsvedtak nr. 594, 19. juni 2008

Ifm. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier», ble følgende anmodningsvedtak fattet:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om de behov, konsekvenser og løsninger som er knyttet til personell som deltar i utenlandsoperasjoner.»

Regjeringen vil fremme en egen sak om dette for Stortinget høsten 2008/våren 2009.

Anmodningsvedtak fattet i stortingssesjonen (2006–2007)

Det ble ikke fattet anmodningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen (2006–2007).

Anmodningsvedtak fattet i stortingssesjonen (2003–2004)

Anmodningsvedtak nr. 436, 10. juni 2004

Stortingets fattet følgende anmodningsvedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) «Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008»:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en ny etat under Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for den utøvende delen av Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak om FLO der innkjøps- og materiellanskaffelser er tatt ut av FLO.»

Regjeringens oppfølging av saken omtales under 3. Hovedmål og prioriteringer, Videreutvikling av Forsvarets logistikkorganisasjon.

2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og norske hovedprioriteringer

2.1 Sikkerhetspolitiske utfordringer

Norges grunnleggende sikkerhetspolitiske interesser og hovedmålsettinger er knyttet til i første rekke satsing på nordområdene, en FN-ledet verdensorden, oppslutning om og synlige bidrag til NATO og en aktiv europapolitikk, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008). Samtidig er de regionale og globale geopolitiske utviklingstrekk i kontinuerlig endring, og dette har konsekvenser for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

I 2009 står vi overfor flere store begivenheter som det er knyttet både forventninger og utfordringer til. NATOs toppmøte i april forventes å behandle en rekke fundamentale saker, deriblant spørsmålet om ytterligere NATO-utvidelse, alliansens evne til styrkegenerering, omstruktureringen av NATOs hovedkvarter og kommandostruktur, utviklingen av et nytt strategisk konsept, missilforsvar, samt Afghanistan. En evt. full fransk gjeninntreden i NATOs integrerte militære struktur under toppmøtet vil åpne opp et mulighetsvindu for en mer omfattende NATO-reform, og vil kunne bedre forholdet mellom EU og NATO.

Det forventes at presidentvalget i USA i november 2008 vil bidra til en videre styrking av det transatlantiske samarbeidet.

Lite tyder på at valget av ny russisk president i mars 2008 innebærer en dreining i russisk politikk. Tvert imot ser vi stor grad av kontinuitet i politikken med økende nasjonal selvhevdelse og intern kontroll. Den væpnede konflikten mellom Russland og Georgia i august 2008 illustrerer at det geopolitiske bildet er i forandring. Etter en periode der man stort sett har fokusert på asymmetriske trusler som oppstår langt fra NATOs kjerneområder, ser vi at statssikkerheten igjen blir viktig og at mellomstatlige konflikter i våre egne nærområder ikke kan utelukkes. Konflikten i Georgia gir også et klart uttrykk for en mer offensiv vilje til å ivareta det et revitalisert Russland ser på som egne nasjonale interesser, særlig innenfor det Russland definerer som sitt «nære utland». Situasjonen i Kaukasus krever fasthet og langsiktighet både fra NATOs og EUs side. Russlands og de vestlige landenes videre håndtering av krisen i Georgia og andre tidligere Sovjet-republikker vil bli retningsgivende for den videre utvikling mellom Russland og Vesten, og vil dermed også kunne få konsekvenser for forholdet mellom Russland og Norge.

Utfordringene i våre nærområder vil vedvare og dreier seg i stor grad om forsvarlig forvaltning av ressurser, uavklarte jurisdiksjonsforhold og grenseavklaringer i områder av stor ressurs- og miljømessig betydning, men også om militærstrategiske forhold. Alle disse utfordringene vil på ulik måte ha konsekvenser for Forsvaret, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Utviklingen på Balkan gir grunn til forsiktig optimisme, på tross av flere uløste spørsmål. Det serbiske parlamentsvalget i mai, etterfulgt av arrestasjonen av den tidligere bosnisk-serbiske politikeren Karadzic, representerer på mange måter et ytterligere veiskille, hvor Serbia har sendt klare signaler om at de nå ser sin fremtid i samarbeid og integrasjon i den euroatlantiske samarbeidsstrukturen. Det eksisterer likevel fortsatt en del uvisshet forbundet med den videre utviklingen på Balkan. Internasjonal tilstedeværelse vil derfor forbli nødvendig for å opprettholde fred og stabilitet.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er blitt mer krevende. Utfordringene innenfor sikkerhet, korrupsjon og sentral kontroll er fortsatt store, til tross for fremgang innenfor andre sektorer som skole, helse og gjenoppbygging. Samtidig er det bred enighet om behovet for bedre koordinering av den samlede internasjonale innsatsen. I løpet av 2008 ble den militære støtten fra Norge til International Security Assistance Force (ISAF) styrket, og i tråd med NATOs vedtatte politikk vil man søke å bygge opp afghansk kapasitet og eierskap med sikte på gradvis overføring av større ansvar til afghanske myndigheter, såkalt afghanisering. Den samlede gjenoppbyggingsinnsatsen og FNs overordnede rolle vil også bli styrket, ikke minst gjennom det nye og forsterkede mandatet United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) våren 2008. Norge har vært en pådriver for en slik rolle for FN.

Globaliseringsutfordringer fra 1990-tallet forsterkes. Dette gir seg mange uttrykksformer. Vi ser økende konkurranse om strategiske råvarer som olje, gass, metaller, og endog korn, fisk og vann. En konsekvens er en dramatisk prisstigning på bl.a. mat i regioner som er de mest sårbare. Konkurranse om strategiske råvarer har samtidig ført til at energisikkerhet har kommet høyt opp på den sikkerhetspolitiske agendaen. Globale miljøutfordringer i form av klimaendringer, stigende havnivå, erosjon og mangel på dyrkbar mark, vil på sikt kunne forårsake systemkollaps i allerede svake stater. Spredning av masseødeleggelsesvåpen, nedrustning og internasjonal terrorisme vil også fortsatt ha stort fokus. Utviklingen i Iran representerer i denne sammenheng en vedvarende utfordring for verdenssamfunnet. Irans atomutviklingsprogram og regionale ambisjoner skaper fortsatt internasjonal usikkerhet.

Norge tok initiativet til en internasjonal forhandlingsprosess om klaseammunisjon («Oslo-prosessen»). Prosessen munnet i mai 2008 ut i en robust konvensjon som innebærer et fullstendig forbud mot klaseammunisjon som forårsaker uakseptable humanitære skadevirkninger, samt et solid rammeverk for rydding av de områder som allerede er rammet og bistand til ofrene og deres lokalsamfunn. Dette globale gjennombruddet vil heve terskelen for bruk av klaseammunisjon også for det mindretall av stater som ikke vil slutte seg til konvensjonen. Regjeringen arbeider for at flest mulig land undertegner konvensjonen i Oslo 3. desember 2008, og tar sikte på at Norge tilfredsstiller konvensjonens krav godt innenfor de tidsfrister som er satt. Dette gjelder bl.a. en raskest mulig destruksjon av Forsvarets beholdning av klaseammunisjon.

2.2 Norsk deltagelse i operasjoner i utlandet og forsvarsrettet samarbeid

Forsvarets deltagelse i flernasjonale, militære operasjoner i utlandet er en integrert og viktig del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Regjeringen har i St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), lagt rammene for den videre utvikling av forsvarssektoren i perioden 2009–2012. Forsvaret skal i langtidsperioden styrke evnen til å gjennomføre og opprettholde operasjoner i utlandet. Ambisjonen ved utgangen av perioden er å kunne stille substansielle bidrag i inntil tre geografisk adskilte operasjonsområder samtidig.

Regjeringen støtter aktivt opp under det internasjonale samfunnets arbeid for utvikling av en helhetlig tilnærming til krisehåndtering og fredsoperasjoner. FNs konsept for flerdimensjonale og integrerte fredsoperasjoner står sentralt i dette arbeidet, men det legges også stor vekt på å videreutvikle NATOs bidrag til en helhetlig tilnærming i freds- og stabiliseringsoperasjoner, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008). En forutsetning for norsk deltagelse i operasjoner i utlandet er legal forankring gjennom et klart FN-mandat, eller et annet anerkjent folkerettslig grunnlag, slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter.

I 2009 tar regjeringen sikte på å videreføre Norges internasjonale engasjement omtrent på dagens nivå. Norge vil i 2009 prioritere bidrag til internasjonale operasjoner i regi av FN og NATO. Det planlegges også å bidra til fremtidige EU-ledede operasjoner. En nærmere omtale av Norges deltagelse i operasjoner i utlandet finnes under del II, kapittel 1792.

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) har i løpet av de senere år fått økt betydning, og regjeringen tar sikte på å videreføre og øke satsingen i 2009. Forsvarsdepartementets støtte til FSSR omtales i del III, 6 Informasjonssaker.

2.3 Utviklingen i FN

FN besitter et bredt spekter av virkemidler for internasjonal konfliktløsing, alt fra humanitære til militære virkemidler. Som et resultat av dette knyttes betydelige forventninger til FNs rolle innenfor konfliktløsing, samarbeid og uvikling. FN har imidlertid stått overfor til dels store utfordringer når det gjelder evnen til å møte disse forventningene, både kapasitetsmessig og institusjonelt. FN har erkjent utfordringene, gjennomført betydelige tiltak, og kan som følge av dette vise til viktige fremskritt. Som et resultat står FN i dag med over 100 000 FN-personell fordelt på 20 operasjonsområder, og er igjen den største multilaterale aktør innenfor fredsoperasjoner.

Fremgangen henger sammen med økende vilje blant en del av medlemslandene til å gi FN et sterkere mandat bl.a. til å beskytte sivile i konfliktområder. Samtidig har interne reformer styrket FNs evne til å planlegge og gjennomføre komplekse operasjoner. I så måte er ikke minst styrkingen av den militære staben i Department of Peacekeeping Operations (DPKO) et viktig skritt i riktig retning. FN har også utvidet sitt konsept for fredsoperasjoner, med mer robuste engasjementsregler, styrkede militære kapasiteter med avskrekkende evne, og en forbedret evne til hurtig å utplassere og lede fredsbevarende operasjoner. Med aktiv norsk støtte er konseptet for flerdimensjonale og integrerte fredsoperasjoner blitt videreutviklet, basert på en samordning av politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler.

Norge har støttet opprettelsen av Department for Field Support (DFS). Målsettingen er å styrke den praktiske gjennomføringen av operasjonene gjennom en dedikert tjeneste som støtter alle elementer av FNs operative virksomhet på like vilkår. Sammen med den harmonisering av administrative rutiner og regelverk som nylig er godkjent, er dette en sentral forutsetning for å lykkes med integrerte fredsoperasjoner.

Selv om det har skjedd viktige forbedringer i FNs evne til å utføre fellesoperasjoner, er det fortsatt store utfordringer knyttet til mange FN-operasjoner, inkludert i Darfur, hvor man har store ressursmessige mangler og hvor partene har utfordret FNs rolle. Den senere tid har det utviklet seg en viss polarisering mellom enkelte av sikkerhetsrådets faste medlemmer, hovedsakelig knyttet til ivaretagelsen av egne interesser og behov. Dette har klare følger for arbeidet i FNs sikkerhetsråd ved at det nå er blitt mer krevende å komme frem til enighet. Multilateralismen kan igjen lett komme under press. Krigen i Georgia vil ventelig forsterke dette.

2.4 Utviklingen i NATO

Innenfor den overordnede rammen av FN utgjør NATO grunnsteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Deler av NATOs fokus er de senere år blitt utvidet fra det euroatlantiske området til også å omfatte sikkerhetsutfordringer av mer global karakter. Dette innebærer samtidig et økt samarbeid mellom alliansen, andre internasjonale organisasjoner som FN, EU og Den afrikanske union (AU), samt partnerland, inkludert våre naboland Sverige og Finland, og øvrige partnere som Japan, Australia og New Zealand.

NATOs toppmøte i 2009 vil bli avholdt som et felles arrangement mellom Frankrike (Strasbourg) og Tyskland (Kehl). Toppmøtet faller sammen med markeringen av 60-årsdagen for alliansens grunnleggelse. Toppmøtet vil samtidig bli en viktig anledning til å legge føringer for NATOs fremtidige rolle og oppgaver i en stadig mer globalisert verden. Det er, i tilknytning til dette, fremmet forslag om å utarbeide en Declaration on Alliance Security som vil kunne danne grunnlaget for utviklingen av et nytt strategisk konsept for alliansen. Norge er en pådriver i dette arbeidet.

En evt. fransk gjeninntreden i NATOs integrerte militære struktur ifm. toppmøtet i 2009, vil legge grunnlaget for full fransk medvirking og deltagelse i den videre utviklingen av NATO. Dette vil også kunne bidra til en bedring i forholdet NATO–EU, som har vært vanskelig i flere år.

NATO stilles stadig overfor nye utfordringer som må møtes gjennom politisk, militær og organisasjonsmessig omstilling og nyskapning. Internasjonale operasjoner står i dag helt sentralt i alliansens virksomhet, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). Samtidig er det avgjørende at NATO også demonstrerer sin relevans i håndteringen av de sikkerhetsutfordringene som direkte angår medlemslandenes territorier og nærområder. Den siste tids utvikling og hendelser i Georgia gjør at dette spørsmålet vil få enda mer oppmerksomhet i NATO i tiden fremover. Det har vært en stor utvikling mht. NATOs oppgaver, og den internasjonale situasjonen er vesentlig endret siden NATOs gjeldende strategiske konsept ble vedtatt i 1999. Det er derfor reist forslag om at NATO bør utarbeide et nytt strategisk konsept. Norge bidrar aktivt til disse diskusjonene frem mot toppmøtet, som ledd i den fortsatte modernisering og effektivisering av NATOs oppgaver, organisasjon og militære kapasiteter. Vi har i lengre tid, ikke minst i lys av utfordringene i våre egne nærområder, tatt initiativet til en del forslag med sikte på å skape fornyet oppmerksomhet om NATOs kjerneoppgaver og forsvaret av medlemslandene. Vi ser det også som viktig at organisasjonen ifm. med toppmøtet legger grunnlaget for en full gjennomgang av NATOs hovedkvarter og kommandostruktur.

NATO Response Force (NRF) er alliansens primære utrykningsstyrke. Den er samtidig en viktig katalysator for NATOs evne til å omstille og tilpasse seg militært. Utfordringene knyttet bl.a. til styrkegenerering er i stor grad en følge av at mange allierte er tungt belastet med store bidrag til pågående operasjoner. Dette har bidratt til at NATO har iverksatt et mer fleksibelt konsept for organisering av styrken basert på en mindre kjerne som kan bygges ut ved behov, jf. del II, kapittel 1792.

Som en del av omstillingen i NATO ble det i 2003 vedtatt å legge ned alliansens Combined Air Operations Centre 3 (CAOC 3) på Reitan og flytte funksjonene til CAOC 1 i Finderup i Danmark. Nedleggingen av CAOC 3 ble gjennomført i mars 2008. Fra norsk side er det viktig å opprettholde NATOs integrerte luftforsvarssystem NATO Integrated Air Defence System (NATINADS) og opprettholde et bidrag i de luftoperative enhetene som sikrer at norske interesser ivaretas. CAOC 1 ivaretar nå overvåking og kontroll av luftrommet over Norge med tilstøtende havområder. Norge deltar aktivt i bemanning og drift av CAOC 1 for å ivareta norske interesser.

Flernasjonalt samarbeid på kapasitetssiden er svært viktig for mindre land som Norge. Norge har aktivt bidratt til etableringen av en flernasjonal strategisk lufttransportkapasitet bestående av C-17 transportfly som etter planen skal være fullt operativ i 2011. Det norskledede initiativet for å etablere sikker tilgang til strategisk sjøtransport videreføres i 2009, men det er fortsatt underkapasitet i alliansen, og det er derfor nødvendig med aktiv oppfølging fremover.

NATOs medlemsland oppfyller samlet sett i hovedsak de kapasitetsmessige forpliktelser som er påkrevd for å tilfredsstille NATOs vedtatte ambisjonsnivå. Det er imidlertid fortsatt mangler innenfor flere viktige områder, noe som også påvirker pågående operasjoner. Manglene omfatter bl.a. luftstøttekapasiteter, logistikk- og støttekapasiteter, samt spesialiserte deployerbare styrker for å kunne bidra til alle typer operasjoner.

Det er nylig underskrevet en avtale mellom USA, Tsjekkia og Polen om etablering av installasjoner for missilforsvar i disse landene. Med dette som utgangspunkt vil NATO drøfte behovet for å etablere et territorielt missilforsvar som gir dekning til alle europeiske allierte. Norge har i NATO fremført skepsis til behovet for et missilforsvar. Fra norsk side er det viktig at en utplassering av et slikt missilforsvar ikke må føre til økt opprustning, og derved redusert sikkerhet i Europa, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Under toppmøtet i Bucuresti i april 2008 besluttet NATO å invitere Albania og Kroatia som nye medlemmer av alliansen, mens spørsmålet om medlemskap for Makedonia dessverre ikke lot seg realisere i denne omgang på grunn av navnestriden med Hellas. Bosnia-Hercegovina og Montenegro fikk samtidig innvilget såkalt intensivert dialog med NATO. Georgia og Ukraina fikk foreløpig ikke innvilget søkerlandstatus (MAP) med NATO, noe som er en forutsetning for en etterfølgende invitasjon om NATO-medlemskap.

2.5 USA og den transatlantiske dimensjon

Regjeringen vil også i 2009 vektlegge et sterkt transatlantisk samarbeid. Norge har vært en pådriver for at NATO skal være det primære transatlantiske konsultasjonsforumet, der hele bredden av sikkerhetspolitiske spørsmål må kunne drøftes. Dagens sikkerhetsutfordringer er omfattende, og ingen er i stand til å håndtere dem på egenhånd. De siste ukers begivenheter viser at betydningen av vestlig samhold er større enn noen gang siden 1990. Det transatlantiske forholdet er blitt betydelig bedre de siste årene, og det er utstrakt vilje på begge sider av Atlanterhavet til å samarbeide og konsultere om hvordan aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer bør håndteres, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2008–2009).

Det er samtidig på det rene at det transatlantiske forholdet har endret karakter, bl.a. ved at EUs rolle på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området har blitt styrket. Dette har bidratt til større likeverdighet i det transatlantiske forholdet. På det militære området er det ikke skjedd store endringer. Her er USA fortsatt dominerende. Dette innebærer visse utfordringer. USAs oppmerksomhet mot Europa har i en periode blitt redusert som følge av at utfordringene mot USAs egen sikkerhet primært har kommet fra andre deler av verden. Situasjonen i Kaukasus gjør imidlertid at USAs fokus igjen rettes mot Europa. USAs forventninger om og behov for støtte fra europeiske allierte i håndhevingen av alle disse utfordringene har økt. USA er en særlig viktig alliert for Norge.

Norge vil i tiden fremover også styrke samarbeidet med Canada, bl.a. når det gjelder utfordringene i Arktis.

2.6 Utviklingen i EU

EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid (ESDP) er i dynamisk utvikling, tross utfordringene med ratifiseringen av reformtraktaten. Det er i dag 21 land som er medlemmer både av EU og NATO. Begge organisasjonene har klar interesse av et så tett samarbeid som mulig, noe som også er i norsk interesse. Norges sikkerhet er en del av europeisk sikkerhet, og fra norsk side arbeides det aktivt for å knytte oss nært opp til EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Det viktigste virkemidlet for å gi Norge medvirkning og innsyn i det europeiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet er gjennom deltagelse i EU-ledede sivile og militære operasjoner. Et grunnleggende instrument i denne sammenheng er vår deltagelse i EUs innsatsstyrkekonsept gjennom vårt bidrag til den nordiske innsatsstyrken Nordic Battle Group (NBG), jf. pkt. 2.10.

Norge er foreløpig det eneste ikke-medlemsland som har en samarbeidsavtale med det europeiske forsvarsbyrået (EDA), og deltar fra 1. oktober 2008 i byråets handelsregime for forsvarsanskaffelser. Denne tiltredelsen er gunstig for norsk forsvarsindustri og for norske forsvarsanskaffelser. Ikke minst fordi vi allerede har en mer åpen forsvarsindustri enn de fleste store europeiske landene.

2.7 Nordområdene

Regjeringens strategiske vektlegging og satsing på nordområdene videreføres også i 2009. Den økte nasjonale og internasjonale oppmerksomhet i nord skyldes flere forhold. De eksisterende og fremtidige økonomiske interessene vil være betydelige ut fra kjente og antatte petroleums- og fiskeressurser. De langsiktige klimaendringene kan også føre til en ytterligere nedsmelting av polarisen, en utvikling som åpner for nye transportruter og økt ressursutvinning. Områdene vil også fortsatt ha militærstrategisk betydning. Den russiske militære aktiviteten i nord er økende. Gjennom 2007 fant det sted flere flyvninger med strategiske bombefly utenfor norskekysten enn gjennom de ti foregående år sammenlagt. Denne aktiviteten fortsetter. Også den sjømilitære aktiviteten er økende. Det økte russiske aktivitetsnivået i nord representerer ingen militær trussel mot Norge, men er like fullt et klart uttrykk for at Russland i økende grad viser evne og vilje til å markere sin status som stormakt. Utviklingen viser at det er viktig å opprettholde tilstrekkelig luftovervåking og beredskap i norsk luftrom.

Regjeringens satsing i nord er reflektert i den nye langtidsplanen for Forsvaret. Viktige tiltak i så henseende er etableringen av et nytt fellesoperativt hovedkvarter på Reitan, innfasingen av Skjold-klasse missiltorpedobåter, konsentrasjonen av maritim helikopteraktivitet til Bardufoss, styrkingen av Hæren og flyttingen av hærledelsen til Indre Troms. Videre vil også en fornyelse av kampflyene være viktig for vår fremtidige evne til suverenitetshevdelse i nord.

Forsvarets viktigste oppgaver i nord vil fortsatt være militær tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, samt etterretning og overvåking. Kontroll med fiskeriene i havområder hvor Norge har jurisdiksjon vil ha meget høy prioritet også i 2009. Videre vil samarbeidet med Russland, herunder kontakten mellom norske og russiske militære myndigheter i nord, bli videreført.

NATO vil fortsatt ha stor betydning for stabiliteten i nord. Prioritet må fortsatt gis til samarbeid med nære allierte. Alliert nærvær i Norge i form av øvelser og trening er i denne sammenheng meget viktig. I 2009 vil øvelse Cold Response igjen bli avholdt i Nord-Norge. Øvelsen involverer styrker fra en rekke allierte land.

2.8 Russland

Presidentskiftet i Russland i mai 2008 ser foreløpig ikke ut til å ha ført til endringer i russisk politikk i retning av større åpenhet internt og en ny grad av samarbeid utad. Tvert i mot ser det ut til at Russlands nye president, Dmitrij A. Medvedjev, vil følge samme politiske linje som sin forgjenger. Dette innebærer en sterk ambisjon om å gjenreise Russland som stormakt gjennom sentral politisk kontroll og tradisjonell maktpolitikk. Vi har sett dette gjennom et økende motsetningsforhold mellom Russland og Vesten i en rekke saker, som missilforsvar, avtalen om konvensjonell rustningskontroll (CFE), Kosovos uavhengighet og fortsatt utvidelse av NATO. Konflikten mellom Russland og Georgia sommeren 2008 illustrerer at Russland er villig til å bruke væpnet makt for å oppnå sine mål, og det politiske klimaet mellom Russland og de vestlige land er i dag dårligere enn på svært lenge. Det er frykt for at den nye russiske linjen i Kaukasus også kan gi seg negative utslag andre steder, inkl. i Moldova og Ukraina.

Den økonomiske veksten i russisk økonomi gjør at den påbegynte oppgraderingen og moderniseringen av de russiske væpnede styrker vil fortsette. Russlands nye sikkerhets- og forsvarsdoktrine er fortsatt under utarbeidelse, samtidig som det russiske forsvaret skal reduseres fra dagens 1,2 til 1 million personell. I takt med reduksjoner i den store vernepliktshæren ser vi en fornyet vekt på begrensede, men høymobile reaksjonsstyrker som raskt kan settes inn over hele Russland og nærområdene. Georgia er et klart eksempel på dette. Samtidig ser vi en fornyet vekt på marinen og luftstyrkene, og en fornyet evne og vilje til å markere russiske interesser og nærvær i internasjonalt farvann og luftrom. Utslagene av dette ser vi også i våre egne nærområder.

På forsvarsområdet har Norge arbeidet for å opprettholde et best mulig samarbeidsforhold med Russland, bl.a. gjennom våre årlige bilaterale tiltaksplaner og faste møter mellom våre lands militære ledere. Russland suspenderte i august 2008 alle militære samarbeidstiltak med NATO-landene, men vi legger til grunn at samarbeidet med Norge innenfor områder som grensevakt, søk og redning, og fiskerioppsyn vil fortsette.

Utviklingen av Russland som regional stormakt, kombinert med vårt direkte naboforhold i nord, gjør at Russland vil være en viktig faktor i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk også i årene fremover. Dette understreker betydningen av at norsk sikkerhet ivaretas i en multilateral ramme med forankring vestover, omfattende større allierte. Samtidig vil regjeringen arbeide for å knytte Russland politisk tettere til Vesten generelt og NATO spesielt. Utfordringene på dette felt er imidlertid blitt større i 2008.

2.9 Nordsjøstrategien

Regjeringen satser på flernasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å bidra til en forsvarsutvikling i langsiktig balanse, og ønsker å videreføre og styrke denne typen samarbeid på flere plan. Dette omfatter også en videreføring av samarbeidet med utvalgte nære allierte innenfor rammen av den såkalte Nordsjøstrategien, som omfatter Norge, Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). Hovedmålsettingen er å styrke vår felles operative evne gjennom samarbeid om utvikling av forsvarskapasiteter, anskaffelser av forsvarsmateriell, logistikk, trening og øving og operativ virksomhet. Gjennom Nordsjøstrategien ønsker Norge å kunne opprettholde, samt få tilgang til, kapasiteter som av ressursmessige årsaker ellers ville vært vanskelig å videreføre eller anskaffe.

Som et tillegg til et nært samarbeid med utvalgte allierte land, har også et styrket samarbeid med andre land, og særlig våre nordiske naboland, fått økt betydning, jf. pkt. 2.10.

2.10 Norden og de baltiske land

Det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet har god dynamikk, og består av en rekke samarbeidsprosjekter. Også samarbeidet med de baltiske land er tett.

De nordiske land har en ambisjon om å stille et felles styrkebidrag til en fredsstøttende FN-operasjon i Afrika. De nordiske forsvarsministrene har også besluttet å se på mulige områder for nordisk samarbeid for å bistå Den afrikanske union (AU) i arbeidet med å styrke organisasjonens evne til krisehåndtering og opprettelse av regionale innsatsstyrker. Den overordnede målsettingen er at organisasjonen kan påta seg et større ansvar for sikkerhet og stabilitet i Afrika.

En rapport som beskriver mulighetene for et forsterket forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland ble avgitt av de tre landenes forsvarssjefer 16. juni 2008. Rapporten bygger på mulighetsstudien om forsterket forsvarssamarbeid mellom Norge og Sverige, som ble presentert høsten 2007. Finland har senere kommet med som en viktig partner. Rapporten viser at mulighetene for å utvikle et forsterket samarbeid innenfor styrkeproduksjon og logistikk er gode. Det foreslås også samarbeid på områder som maritim overvåking, luftovervåking og felles utnyttelse av luftrom, felles utnyttelse av skyte- og øvingsfelt, sanitet og militær utdanning.

Norge har inngått et samarbeid med Sverige, Finland og Estland om etablering av en felles nordisk innsatsstyrke (Nordic Battle Group – NBG), hvor også Irland nå deltar. Den nordiske innsatsstyrken var på beredskap første halvår 2008. Norges bidrag er på inntil 150 personer. Det er besluttet at NBG skal stå på beredskap under svensk ledelse igjen i 2011, og Norge har gitt tilsagn om deltagelse.

I NATO samarbeider Norge og Danmark meget nært innenfor rammen av NATOs kommandostruktur og integrerte luftforsvar. Overvåking og kontroll av luftrommet over Norge med tilstøtende havområder vil i fremtiden skje fra Combined Air Operations Centre 1 (CAOC 1) ved Finderup i Danmark, og Norge vil delta aktivt i bemanningen her. Danmark og Norge samarbeider også aktivt innenfor rammen av det nordiske samarbeid, inkl. Nordic Co-ordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS), og i FN-sammenheng.

Etter at USA trakk seg tilbake fra Keflavik-basen har Norge ønsket å imøtekomme ønsker fra islandsk side om et nærmere samarbeid med allierte på forsvarssiden. Norge og Island undertegnet på denne bakgrunn våren 2007 en bilateral avtale som legger til rette for et fredstidssamarbeid med vekt på beredskap og søk og redning. Vi legger fra norsk side vekt på dette samarbeidet, fordi Island står oss nær og fordi det reflekterer noen av de utfordringene vi i dag står overfor i nordområdene.

Støtte til forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) i svakere stilte stater har lenge vært høyt prioritert i det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). Høsten 2007 ble det nordiske samarbeidet innenfor FSSR utvidet til også å omfatte de baltiske land, gjennom etablering av Nordic Baltic Initiative. Dette initiativet omfatter i dag felles prosjekter i Ukraina og på Vest-Balkan.

3 Hovedmål og prioriteringer

3.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar som er i stand til å møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget behandlet 19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier». Stortingets behandling av den nye langtidsplanen viser at det fortsatt er bred politisk enighet om de grunnleggende forhold. I en tid hvor rammebetingelsene endrer seg raskere enn før, er det viktig med konsensus om hovedlinjene i forsvars- og sikkerhetspolitikken i Norge.

Forsvaret er ett av statens mest betydningsfulle virkemidler for å bidra til det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, samt beskytte og fremme våre interesser og verdier. Norges posisjon i dagens globale sikkerhetsbilde henger fremfor alt sammen med to sett av utfordringer, begge av stor internasjonal, regional og nasjonal betydning:

• globaliseringsutfordringer og nye geopolitiske utviklingstrekk som understreker Norges sentrale posisjon ift. de strategisk viktige nordområdene, som i senere år har fått økt internasjonal oppmerksomhet, politisk, økonomisk og miljømessig,

• regional ressursforvaltning, hvor Norge har en sentral posisjon mht. både energi- og fiskeriressurser, og som på ressursområdet gjør at vi har en langt større strategisk tyngde enn landets størrelse og folketall ellers skulle tilsi.

Norges geopolitiske plassering og strategiske ressursinteresser gjør at Norge står overfor økende utfordringer i våre nærområder. Nordområdene er av denne grunn regjeringens viktigste strategiske satsingsområde, og dette skal også reflekteres i den videre utviklingen av Forsvaret. Globaliseringsutfordringene er samtidig det klareste uttrykket for at norsk sikkerhet vil kunne påvirkes sterkt av utviklingen internasjonalt. Norge må, som en integrert del av det internasjonale samfunn, ivareta sine interesser i et nært samarbeid med andre. Norge har dessuten mange interesser som vi deler med andre, inkl. å bidra aktivt til å fremme en FN-ledet verdensorden, forsvare respekten for menneskerettighetene og styrke det mellomstatlige samarbeidet. I en globalisert verden er derfor bidrag til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet ikke et supplement til vår nasjonale sikkerhet, men en forutsetning for å kunne ivareta denne. Ivaretagelse av våre samlede interesser og verdier skjer derfor gjennom Forsvarets aktive deltagelse både hjemme og ute.

Forsvarets viktigste funksjon er således å beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Dette innebærer at Forsvaret må være i stand til å ivareta et bredt spekter av oppgaver på en troverdig måte. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde, og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter der dette er naturlig, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske hovedmål:

• alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

• gjennom deltagelse i flernasjonale operasjoner forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser,

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Den vedtatte langtidsplanen er en plan for å videreutvikle og bygge opp Forsvaret. Regjeringen vil utvikle Forsvaret som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Regjeringens hovedprioritet er å styrke den operative virksomhet, med hovedvekt på nordområdene. Det skal utvikles en operativ struktur der det er en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet, og som setter Forsvaret best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig med at Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet.

Prinsippene for Forsvarets struktur, organisasjon og virksomhet er nedfelt i forsvarskonseptet. Iht. den vedtatte langtidsplanen for perioden 2009–2012 vil det bli tilstrebet balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang innen utgangen av perioden. Den vedtatte langtidsplanen legger opp til et betydelig økonomisk løft for Forsvaret i perioden. Forsvarets virksomhet vil baseres på et nært samarbeid med sivile myndigheter og på verneplikten som fundament for Forsvaret. Omstillingen fra 2001 og frem til i dag har skapt et godt grunnlag for å utvikle Forsvaret videre.

Forsvarets oppgaver er særlig knyttet til å kunne håndtere utfordringer i egne nærområder – norsk territorium og tilstøtende områder, og da spesielt i nord – på land, til sjøs og i luften. Evnen til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering er grunnleggende og bestemmende for utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen legger, i tråd med Soria Moria-erklæringen, opp til at nordområdene er det viktigste satsingsområdet. Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i nord prioriteres derfor kontinuerlig. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute, og deltagelse i fredsstøttende operasjoner, av stor betydning og følgelig også bestemmende for dimensjoneringen og utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen legger opp til et aktivt internasjonalt engasjement, herunder å legge til rette for en økt satsing på FN-ledede operasjoner. Summen av de dimensjonerende oppgavene tilsier et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, herunder bl.a. et godt øvings- og treningsnivå, evne til å samvirke med allierte, god reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet.

Regjeringen ønsker et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og dermed forsvarsevnen.

Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet de kommende år. Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass også i fremtiden. Gjennom personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Regjeringen legger i 2009 således stor vekt på tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet, og slik at andelen kvinner i Forsvaret kan øke. Videre skal veteranene gis nødvendig oppfølging etter endt tjeneste og deres rettigheter skal styrkes.

3.2 Den videre utvikling av Forsvaret 2009–2012

2009 er det første året i langtidsplanen 2009–2012. Regjeringen har lagt vekt på at virksomheten i 2009 innrettes mot å iverksette de tiltak Stortinget har sluttet seg til gjennom behandlingen av den nye langtidsplanen, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). I vedlegg 2 vises forsvarsstrukturen som gjelder for perioden 2009–2012.

I perioden 2009–2012 skal Forsvaret videreutvikles som et moderne og fleksibelt innsatsforsvar. Dette er nødvendig for at Forsvaret skal kunne ivareta ambisjonene knyttet til nordområdene og norske bidrag til internasjonal fred og stabilitet. Verneplikten skal videreutvikles, tilpasset Forsvarets behov, for å sikre Forsvaret tilgang på kvalifisert personell og gi god forankring mellom Forsvaret og samfunnet for øvrig. I langtidsplanen er det lagt til grunn en betydelig styrking av Forsvaret innenfor utvalgte områder gjennom frigjøring av ressurser og en opptrapping av forsvarsrammen på 800 mill. kroner frem mot 2012. Dette vil legge til rette for en betydelig personelloppbygging i forsvarsgrenene, spesielt i Hæren, og felleskapasitetene. Videre vil vi gjennom sesjonsordningen og andre personalpolitiske tiltak satse betydelig på å rekruttere og beholde flere kvinner i forsvarssektoren.

Følgende hovedprioriteringer for 2009–2012 er lagt til grunn for den videre utviklingen av forsvarssektoren:

• styrke aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene, spesielt for Sjøforsvaret og Kystvakten, men også for Hæren. Målsettingen er først og fremst å ivareta norsk suverenitet, forebygge konflikter og sikre stabilitet,

• bidra til internasjonal fred og stabilitet, basert på en FN-ledet verdensorden, gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i regi av FN og NATO,

• sikre en helhetlig tilnærming til sikkerhetspolitikken, med økt vekt på samfunnssikkerhet og balanse mellom sivil og militær beredskap,

• videreutvikle og forbedre verneplikten som et fundament for Forsvarets virksomhet og utvikling,

• styrke personalpolitikk og ledelse i forsvarssektoren, slik at det legges til rette for at sektoren kan løse sine oppgaver og videreutvikles, samtidig som medarbeiderne ivaretas på en god måte.

Økonomiske rammer og forutsetninger

For å ivareta en bærekraftig balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang legger langtidsplanen opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. kroner høyere i løpet av langtidsperioden. Dette vil gi en ny totalramme på 32,34 mrd. 2008-kroner. Samtidig skal forsvarssektoren selv gjennomføre egne interne ressursfrigjøringstiltak. Det er lagt til grunn at forsvarssektoren årlig kompenseres for eksternt drevet lønns- og prisvekst i tråd med gjeldende statlig budsjettpraksis. Dersom forutsetningene for den vedtatte langtidsplanen ikke oppfylles, vil regjeringen måtte komme tilbake til Stortinget med evt. nye strukturtiltak, i tråd med omtalen i vedtatt langtidsplan.

De økonomiske hovedstørrelsene for perioden 2009–2012 fremgår av tabellen under.

I langtidsplanen er det lagt til grunn en årlig planmessig avsetning til norske styrker i utlandet på 730 mill. kroner. Forslag om aktivitet ut over dette nivået, og inndekning av utgiftene i denne forbindelse, vil bli behandlet i det enkelte tilfelle.

Etter 2012 er det foreløpig lagt til grunn at det kan avsettes ca. 24 mrd. kroner innenfor forsvarsrammen til anskaffelse av nye kampfly – gitt at øvrige forutsetninger i planleggingen holder og følges opp. En full erstatning av kampflyvåpenet vil kreve betydelige investeringer ut over dette nivået. Regjeringen vil legge frem en egen sak for Stortinget om anskaffelsen av nye kampfly.

Den videre utviklingen av forsvarssektoren legger fortsatt fortsatt vekt på å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. Planlagt intern ressursfrigjøring vil sammen med den forutsatte bevilgningsmessige økningen skissert i vedtatt langtidsplan, bidra til å sikre et nødvendig driftsnivå, herunder sikre ressurser til trening og øving, strukturell fornyelse innenfor andre deler av den operative strukturen og i tillegg sikre nødvendige infrastrukturinvesteringer. De interne ressursfrigjøringstiltakene omfatter bl.a.:

• avvikling av baser og annen infrastruktur. Om lag 375 mill. kroner vil bli frigjort når tiltakene fullt ut er implementert, hvorav om lag 275 mill. kroner forventes frigjort ved utgangen av 2012. Isolert til base- og støttevirksomheten vil dette tiltaket innebære at om lag 300 årsverk frigjøres og i overkant av 185 000 kvm bygningsareal avhendes,

• effektivisering av interne prosesser i forsvarssektoren tilsvarende et krav på minimum 0,5 pst. årlig. Det er et mål om varig å frigjøre 150 mill. kroner hvert år i perioden 2009–2012, totalt 600 mill. kroner i 2012 og med en akkumulert innsparingseffekt for hele perioden på 1,5 mrd. kroner. Den enkelte etatsleder vil bli gitt ansvar og myndighet for å initiere og gjennomføre effektiviseringen,

• nøye vurdering og prioritering av materiellanskaffelser og kapasiteter. Behovet for materiellinvesteringer vil bli tilpasset et årlig nivå som ligger 1,6 mrd. kroner lavere enn det som var lagt til grunn i forrige planperiode.

Bemanningen i Forsvaret skal økes for bl.a. å bedre utholdenheten knyttet til gjennomføring av operasjoner og for å sikre en bedre personellmessig dekning innenfor utvalgte områder. Samlet sett legges det opp til at antall årsverk i Forsvaret vil være om lag 16 900 ved utgangen av 2012. Andre tiltak innenfor personelldimensjonen må også være på plass for å sikre en vellykket utvikling og dreining av personellstrukturen frem mot 2012, herunder oppdaterte personelloppsettingsplaner, ny ledelsesstruktur, kvinnesatsing (vernepliktige og befal) samt satsing på sivile innenfor enkelte fagområder.

Langtidsplanen legger opp til en fortsatt betydelig, og nødvendig materiellmessig fornyelse for å sikre moderniseringen av Forsvaret. Samlet er det lagt opp til at 31 mrd. 2008-kroner skal nyttes til materiellinvesteringer i langtidsperioden, noe som utgjør om lag 24 pst. av forsvarsrammen.

Det er fortsatt behov for en betydelig fornyelse av bygningsmassen samtidig som det må gjennomføres bygningsmessige tiltak for å understøtte strukturtiltakene i den nye langtidsplanen. Det er lagt til grunn at avsetningen til årlige bygg- og anleggsinvesteringer økes fra ca. 1,5 mrd. kroner til 1,65 mrd. 2008-kroner. Totalt gir dette ca. 6,4 mrd. 2008-kroner til nasjonale investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) i perioden 2009–2012.

De første årene av perioden vil være utfordrende og kreve en spesiell aktsomhet og kontroll i gjennomføringen. Dette skyldes bl.a. den noe forsinkede strukturutviklingen i langtidsplanperioden 2005–2008, og at midler ikke frigjøres umiddelbart. Det er en klar sammenheng mellom frigjøring av driftsmidler gjennom bl.a. basetiltak, gjennomføring av investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) og personelloppbygging.

3.3 Økonomiske rammer for 2009

Regjeringens budsjettforslag for 2009 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 33 458,296 mill. kroner og en inntektsramme på 787,802 mill. kroner. Med det fremlagte budsjettet legger regjeringen opp til et kraftig bevilgningsmessig løft for forsvarssektoren, og tilfører allerede første året i perioden, halvparten av den forutsatte bevilgningsøkningen på 800 mill. kroner frem mot 2012. I tillegg prioriterer regjeringen å styrke budsjettet til norske styrker i utlandet og til vedlikehold av nasjonale festningsverk.

Utgiftsrammen økes reelt med 620 mill. kroner (2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2008. Budsjettet er fordelt med 23 910 mill. kroner til drift av forsvarssektoren, 7 438,7 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 109,6 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer. Driftsutgiftene øker reelt med 760 mill. kroner (3,5 pst.) sammenlignet med vedtatt budsjett 2008. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

3.4 Hovedprioriteringer i 2009

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2009 følger opp forutsetningene i den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). Regjeringen foreslår å styrke den samlede ressursrammen til Forsvaret i 2009 reelt med 620 mill. kroner (2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett for 2008. Av disse vil 400 mill. kroner være direkte rettet mot målsettingen i vedtatt langtidsplan. Regjeringen tilfører således allerede første året i planperioden halvparten av bevilgningsøkningen på 800 mill. kroner som forutsatt i vedtatt langtidsplan. Dessuten blir budsjettet til operasjoner i utlandet betydelig styrket sammenlignet med saldert budsjett 2008, bl.a. for å opprettholde et høyt nivå på de norske bidragene til operasjonene i Afghanistan. Videre legges det i budsjettforslaget opp til at om lag 475 mill. kroner vil bli frigjort i 2009 gjennom nedleggelser og sammenslåinger av baser, effektiviseringstiltak og reduserte utgifter til personell som ble innvilget sluttpakke under omstillingen i perioden 2002–2005. Planlagt intern ressursfrigjøring vil, sammen med den forutsatte bevilgningsmessige økningen skissert i vedtatt langtidsplan, bidra til å sikre et nødvendig driftsnivå, herunder ressurser til trening og øving, strukturell fornyelse innenfor andre deler av operativ struktur og i tillegg nødvendige infrastrukturinvesteringer.

For 2009 foreslås Forsvarets driftbudsjett markant hevet og regjeringen vektlegger særlig:

• å styrke tilstedeværelsen i nord, spesielt for Sjøforsvaret og Kystvakten, men også for Hæren,

• å gjennomføre en større fellesoperativ øvelse med alliert deltagelse i Nordland/Troms,

• å videreføre den militære deltagelsen i Afghanistan på et høyt nivå, samtidig som det også legges vekt på andre tiltak som kan bidra til at afghanerne selv kan overta ansvaret for egen sikkerhet, slik at den militære tilstedeværelsen på sikt kan reduseres,

• å legge til rette for økte bidrag til FN-ledede operasjoner,

• å videreutvikle Forsvarets øverste ledelse,

• å fortsette utviklingen av Hæren med spesiell vekt på å øke bemanningen innenfor kritiske kompetanseområder,

• å styrke utvalgte felleskapasiteter innenfor sanitet, vannrens, samband og IKT for å bedre evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner,

• å styrke personellpolitikken, herunder legge til rette for økt kvinneandel og mangfold i Forsvaret, styrke veteranenes rettigheter og sikre en bedre oppfølging av den enkelte ansatte og deres familie,

• å følge opp handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse,

• å ytterligere styrke økonomistyringen og forvaltningen,

• å legge til rette for en mer effektiv logistikkunderstøttelse i Forsvaret med klarere styrings- og ansvarslinjer,

• å gjennomføre vedtatte basetiltak og forutsatt interneffektivisering, samt andre tiltak som skal bidra til intern ressursfrigjøring i sektoren.

Arbeidet med å videreutvikle Forsvaret er krevende, og det tar tid før tiltakene i langtidsplanen vil gi full effekt. 2009 og 2010 vil derfor fortsatt kreve klare prioriteringer og en målrettet felles innsats for å realisere oppbyggingen som ligger i langtidsplanen. Dette kommer bl.a. av forsinket gevinstrealisering i langtidsperioden 2005–2008. Bildet forsterkes av bl.a. økte drivstoffpriser og ved at interne ressursfrigjøringstiltak bare i begrenset grad vil være realisert i 2009, første år i vedtatt langtidsplan. Forsvarets evne til etablere og opprettholde en balanse mellom budsjett og virksomhet vil stå sentralt. Aktiv ledelse og styring er i denne sammenheng den mest avgjørende suksessfaktor. Løftet som regjeringen foreslår for 2009 er et viktig steg mot vedtatt langtidsplan for å etablere balanse mellom struktur, aktivitet og ressurser.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag innebærer at det samlede driftsbudsjett i forsvarssektoren styrkes med 760,3 mill. kroner (3,5 pst.), hvorav den vesentligste delen av økningen målrettes mot implementering og gjennomføring av den vedtatte langtidsplanen, bl.a. ved å styrke ressursgrunnlaget for operativ aktivitet og styrkeproduksjon.

Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret får løft i sine driftsbudsjetter. Oppbyggingen av Hæren og viktige felleskapasiteter, samt avsetningene til nødvendig strukturell fornyelse gjennom materiellinvesteringer vil således starte opp allerede i 2009. Planlagte bemanningsøkninger i Sjøforsvaret og Luftforsvaret samt ytterligere oppbygging av Hæren og felleskapasiteter, iverksettes senere i perioden, når ytterligere intern ressursfrigjøring er gjennomført og den planlagte videre opptrapping av bevilgningsnivået er gjennomført. I 2009 vil øvingsvirksomheten øke, bl.a. ved øvelse Gemini og at øvelse Cold Response gjennomføres i Nord-Norge. I Sjøforsvaret og Luftforsvaret vil bevilgningsøkningene i 2009 prioriteres til innfasingen av hhv. de nye fartøyklassene og nye transportfly.

I tillegg er norske bidrag til operasjoner i utlandet prioritert ved at det høye nivået fra 2008 videreføres. For øvrig foreslås bevilgningsøkninger til felleskapasiteter som Forsvarets sanitet, Forsvarets kompetansesenter for logistikk og Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer. Regjeringen prioriterer, gjennom økte bevilgninger, ivaretagelse av Forsvarets bidrag til den nasjonale kulturarven. Nødvendig utbedringsarbeid knyttet til våre nasjonale festningsverk vil således følges opp i 2009.

Gjennom den markante økningen av forsvarsbudsjettet legger regjeringen til rette for at Forsvaret i 2009 leverer operativ evne på et fortsatt høyt nivå i våre nærområder, samtidig som det opprettholdes betydelige bidrag til operasjoner i utlandet over tid. Militær tilstedeværelse i nordområdene, i tråd med Soria Moria-erklæringen, gis høy prioritet.

Afghanistan vil fortsatt være hovedsatsingsområdet for NATOs og Norges militære engasjement utenlands. Det norske bidraget i Nord-Afghanistan omfatter hoveddelen av den regionale stabiliseringsenheten i Meymaneh og offiserer til den regionale kommandoen i Mazar-e-Sharif og den norske kontingentledelsen. Norge vil i 2009 styrke sitt bidrag til flernasjonale treningslag for å støtte treningen av den afghanske hæren. I tillegg stiller Norge med observasjonslag til stabiliseringsenheten, som på vegne av afghanske myndigheter representerer internasjonal tilstedeværelse i isolerte områder. Bidragene fra både trenings- og observasjonslagene er viktig for utviklingen i Afghanistan og vil bidra til å kvalifisere afghanske myndigheter til selv å være i stand til å løse myndighetsoppgavene og sikkerhetsbehovene. Videre legger regjeringen opp til at både helikopterbidraget og spesialstyrkeenheten til Kabul-regionen videreføres i 2009.

Norge tar sikte på å videreføre støtten i Kosovo i form av stabspersonell og rådgivere til NATOs sivil-militære rådgivningslag. Disse skal bl.a. støtte Kosovo i å utøve sivil kontroll over den planlagte sikkerhetsstyrken i Kosovo. Norge vil også fortsatt være representert i NATOs hovedkvarter i Sarajevo. For øvrig viderefører Norge sin deltagelse i NATO Response Force i 2009, samt flere andre mindre bidrag til ulike FN-operasjoner i tråd med tidligere år. Regjeringen vil aktivt søke å øke norsk militær deltagelse i FN-ledede operasjoner i 2009, med særlig vekt på Afrika og primært i en nordisk ramme.

Hæren får for fjerde året på rad en markant budsjettvekst. Regjeringen legger derved bl.a. til rette for en fortsatt økning av Hærens bemanning, for å styrke små og bemanningsmessig sårbare miljøer som er viktige for deltagelse i operasjoner. Hæren vil i 2009 være løpende engasjert i oppdrag nasjonalt, i tillegg til å stille vesentlige bidrag til operasjoner i utlandet. Nasjonalt stiller Hæren fredsoperative avdelinger som Hans Majestet Kongens Garde og grensevakt, samt spesialstyrker på beredskap på samme nivå som i 2008. Reaksjonsevne og beredskap ift. både nasjonale og internasjonale kriser vil bli opprettholdt gjennom den vervede Telemark bataljon. I tillegg vil Brigade Nord gjennom hele året stille en bataljonsgruppe, som har gjennomført minimum seks måneders trening, for nasjonal beredskap.

Sjøforsvarets budsjett foreslås styrket bl.a. for å drifte de nye fartøyene som fases inn i strukturen. Gjennom levering og innfasing av missiltorpedobåter (MTB-er) av Skjold-klasse og nye fregatter av Fridtjof Nansen-klasse vil antallet tilgjengelige fartøyer øke. Imidlertid vil det fortsatt være en begrenset operativ kapasitet knyttet til de nye fregattene og MTB-ene frem til enhetene er fullt utrustet og testet. Sjøforsvarets operative kapasitet vil først bli fullt ut realisert når nye helikoptre er levert og satt i drift (ca. 2012), samt at nytt sjømålsmissil er levert og innfaset om bord i fartøyene. Sjøforsvaret for øvrig viderefører aktiviteten fra 2008.

Kystvakten (KV) fikk økonomiske løft både i 2006 og 2007, og regjeringens forslag for 2009 legger til rette for videreføring av denne satsingen. Det gjennomføres en omfattende kvalitetsheving av fartøystrukturen ved at flere eldre kystvaktfartøyer erstattes av et noe lavere antall nye fartøyer, men med vesentlig bedre kapasitet innenfor bl.a. rekkevidde og evne til overvåking av større havområder. Regjeringen planlegger også å kjøpe noen av de nå leide fartøyene. Ivaretagelsen av Kystvaktens oppgaver må også ses i sammenheng med øvrige kapasiteter som etterretning, maritim luftovervåking og andre fartøyer. Kvalitetshevingen gir totalt sett Kystvakten en bedre evne til å løse sine pålagte oppgaver.

Luftforsvarets budsjett styrkes og bredden av dagens kapasiteter videreføres og videreutvikles i 2009 langs den hovedretning som er fastlagt for perioden 2009–2012. Den foreslåtte bevilgningsøkningen vil bl.a. sikre økt operativ transportflykapasitet og luftoperativ beredskap i nord. I tillegg er det avsatt ressurser til norsk deltagelse ved den flernasjonale transportflyavdelingen som etableres i Ungarn ifm. anskaffelsen av flernasjonal strategisk transportkapasitet (C-17 initiativet). Maritim overvåkingskapasitet, i form av P-3 Orion, vil i 2009 ha noe redusert kapasitet, da flere av skrogene gjennomfører tyngre vedlikehold med bl.a. vingeskift.

Heimevernet (HV) bygger videre på kvalitetsreformen med vekt på rask reaksjon med godt trente og godt utstyrte styrker. HV omorganiseres i tråd med den vedtatte langtidsplanen og innrettes mot en struktur på 45 000 personell. Det innebærer også et redusert øvingsnivå i 2009, som imidlertid vil bli trappet opp utover i planperioden. I 2009 prioriteres øvingsaktivitet for innsatsstyrken slik at full operativ kapasitet nås for deler av denne styrken ved utgangen av året. Det legges i utgangspunktet ikke opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i 2009.

Forsvarets felleskapasiteter innenfor sanitet, vannrens, samband og IKT prioriteres i 2009 for å styrke evnen til relevant operativ og forsyningsmessig støtte til enheter i operasjoner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvarets sanitet for bl.a. å styrke evnen til å følge opp personell etter avsluttet tjeneste i operasjoner i utlandet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til trening og øving i 2009. Hensikten med dette er å bidra til at Forsvaret videreutvikler og bedrer evnen til å løse sine oppgaver. Øvingsvirksomheten skal gjenspeile de til enhver tid gjeldende operative prioriteringer og bidra til at operative krav nås. Trening relatert til norske utenlandsoppdrag har høyeste prioritet, inkl. bidrag til NATOs reaksjonsstyrker. I tillegg gjennomføres vinterøvelsen Cold Response i 2009. Forsvaret vil fortsatt invitere og legge forholdene til rette for allierte og prioriterte partnerlands trening i Norge ved å opprettholde profesjonell vertslandsstøtte.

Forsvarets deltagelse i sivilt-militært øvingssamarbeid skal fokusere på Forsvarets primæroppgaver, samtidig som bistandsrollen inngår som ett av flere øvingsformål. Samarbeidet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Politidirektoratet er her viktig, og vil bli søkt videreutviklet i 2009. Det vil også bli gjennomført en øvelse i beskyttelse av oljeinstallasjoner mot terroranslag.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i 2009. Økningen skal sikre FLOs evne til å levere tjenester til den øvrige del av Forsvaret, samt etablering av operative logistikkapasiteter for understøttelse av operasjoner.

Regjeringen legger opp til å øke bevilgningene til denasjonale festningsverkene, for bl.a. å gjennomføre ekstraordinært vedlikehold av disse. I tillegg vil regjeringen styrke bevilgningen til Forsvarets musikk, slik at musikken kan øke sin aktivitet i 2009.

Bevilgninger til den miljømessige oppryddingen på Hjerkinn er foreslått styrket for å opprettholde fremdriften i tilbakeføringen av skytefeltet. I tillegg foreslår regjeringen å styrke tilskuddet til de frivillige organisasjonene, bl.a. med vekt på veteranarbeid, økt opplysningsarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt økte midler til prosjektstøtte.

Forsvarsbygg viderefører aktiviteten i 2009 på samme nivå som i 2008, men tilpasser virksomheten i tråd med utviklingen i Forsvaret for øvrig.

Investeringsbudsjettet

Regjeringen vektlegger også i 2009 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Det totale investeringsbudsjettet er 9 548 mill. kroner og fordeler seg med 7 439 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 110 mill. kroner til investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Regjeringen har, ut fra en helhetlig vurdering, funnet det hensiktsmessig å sette av noe mindre til materiellinvesteringer i 2009 enn det langtidsplanen legger opp til for å sikre nødvendige driftsmidler til høyt prioriterte oppgaver. Regjeringen legger opp til å øke disse bevilgningene utover i planperioden. Infrastrukturinvesteringene, som skal gjøres tidlig i langtidsperioden og som er en forutsetning for nødvendige strukturtiltak og materiellinvesteringer, gjennomføres som planlagt.

Hoveddelen av investeringsmidlene i 2009 vil nyttes til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. Området sjøsystemer vil også i 2009 kreve betydelige midler og da særlig knyttet til leveransene av Fridtjof Nansen-klassen fregatt og Skjold-klassen missiltorpedobåt og deres våpensystemer. Videre er ULA-klasse ubåter under oppgradering og nye flerbruksfartøyer til Sjøheimevernet under anskaffelse.

Anskaffelse av nye transportfly til Luftforsvaret vil bli den største investeringen innenfor luftsystemer. Videre fortsetter oppgraderingen av F-16 kampfly og Bell 412-helikoptre, samt levetidsforlengelse av Lynx-helikoptre til Kystvakten.

Innenfor landsystemer er de største investeringene i 2009 knyttet til å forbedre sikkerheten for personell i operasjoner i utlandet og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold. Investeringene omfatter bl.a. lette pansrede kjøretøyer og oppdatering av stridsvogn Leopard 2.

Investeringer innenfor området logistikksystemer vil være anskaffelse av etableringsmateriell og sanitetsutstyr hovedsakelig til operasjoner i utlandet.

Området nettverksbaserte forsvarssystemer vil i 2009 omfatte bl.a. oppgradering av maritime patruljefly P-3 Orion for å bedre flyenes kapasitet til å operere bl.a. i nordområdene. Videre vil det være en rekke investeringer innenfor informasjonsinfrastrukturen, bl.a. FISBasis for nivå hemmelig/NATO Secret og Battlefield Management Systems. Det skal også anskaffes IKT-materiell for å understøtte Forsvarets deltagelse i operasjoner i utlandet.

Innenfor området Special Operation Forces (SOF) og soldatsystemer utgjør anskaffelse av nye håndvåpen den klart største investeringen.

For en gjennomgang av de enkelte investeringsprosjektene vises det til omtalen i del II, kapittel 1760.

I tilretteleggingen for økt kvinneandel i Forsvaret er det behov for å gjøre tilpasninger av bygningsmessig karakter. I tillegg har Forsvaret anskaffet, og har under anskaffelse, personlig bekledning og utrustning som er bedre tilpasset kvinner. Anskaffelser av materiell til kvinner vil i fremtiden bli satt i et bedre system tidlig i prosessen slik at en rekke krav og behov kan bli bedre tilfredsstilt i de løsninger som velges. Bl.a. vil Nettverk for kvinnelig befal og Kvinneforum i Hæren bli involvert i anskaffelser av personlig bekledning og utrustning som kvinner skal bruke i Forsvaret.

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg er i 2009 styrket med 50 mill. kroner for å følge opp langtidsplanen og gjennomføre prioriterte prosjekter knyttet til gjennomføringen av denne. I tillegg vil bevilgningen bli brukt til effektivisering av virksomheten, tiltak knyttet til å oppfylle krav i lover og forskrifter og til gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder. I tillegg skal bevilgningen benyttes til å gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter som det er behov for som følge av anskaffelse av nytt materiell. For nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene vises det til del II, kapittel 1710.

Samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Regjeringen legger vekt på styrket samfunnssikkerhet, og god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap. Innenfor rammen av totalforsvarskonseptet skal Forsvaret, som en av sine oppgaver, yte støtte til samfunnssikkerhet. Det er en forutsetning at Forsvaret bidrar med utgangspunkt i tilgjengelige kapasiteter, kompetanse og de ressurser som er etablert for å løse Forsvarets dimensjonerende oppgaver. Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet kommer også til syne gjennom daglig, løpende virksomhet, som bl.a. kystvakt, grensevakt, luftovervåking, redningstjeneste, og eksplosivryddetjeneste, samt Heimevernet.

Totalforsvar og sivilt-militært samarbeid

Totalforsvarskonseptet, som et konsept for en best mulig utnyttelse av samfunnets samlede ressurser og evne til å forebygge og håndtere kriser i hele krisespekteret, vil bli videreutviklet i 2009. Forsvarsdepartementet skal, i samarbeid med Justis- og politidepartementet og andre berørte departementer, gjennomgå og oppdatere gjeldende ordninger og mekanismer innenfor totalforsvaret. For å avklare prinsipielle sider ved ansvaret for merkostnader ved Forsvarets bistand til sivile myndigheter ved akutte samfunnssikkerhetsbehov, skal Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet igangsette et utredningsarbeid knyttet til regelverket for dette.

Operative enheters beredskap

Den militære beredskap er tilpasset forebygging av kriser og krig, for å ivareta Forsvarets løpende oppgaver og for å sikre evne til krisehåndtering, nasjonalt og i en allianseramme. Beredskapen er bygget opp ved at de operative enhetene gis klartider som pålegger hvor hurtig de enkelte enhetene skal kunne være klar til innsats. Det er et mål at størst mulig andel av Forsvarets enheter skal være anvendbare både nasjonalt og i utlandet. Alle enheter gis beredskapskrav for nasjonal krisehåndtering, samtidig som det stilles krav til store deler av strukturen som del av NATOs beredskap.

Det er de siste år etablert et nytt Beredskapssystem for forsvarssektoren og et nytt Styrkeoppbyggingssystem på sentralt nivå. I 2009 vil det bli fokusert på forbedring av underliggende og utdypende planverk på lavere nivå for å øke evnen til adekvat krisehåndtering. Samtidig skal det prioriteres å videreutvikle et kvalitetssikringssystem for beredskaps- og styrkeoppbyggingsplaner.

Vern mot CBRN-midler

Med dagens trusselbilde og vår styrkedeltagelse i operasjoner i utlandet er det nødvendig at Forsvaret har et pålitelig og godt organisert CBRN-vern (vern mot kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og atomvåpen). Forsvarets CBRN-vern har de senere årene blitt videreutviklet, og dette arbeidet skal fortsette i 2009. Dette omfatter for det første en kontinuerlig forbedring av organisering og koordinering av arbeidet med CBRN-vern, herunder også det sivil-militære samarbeidet på området. For det andre omfatter det en modernisering av Forsvarets kapasiteter innenfor CBRN-vern. I 2009 vil bl.a. Forsvarets nye pansrede søke- og påvisningsvogner, samt det oppgraderte identifikasjonslaboratoriet ved Forsvarets forskningsinstitutt, sørge for viktige forbedringer av Forsvarets kapasiteter innenfor CBRN-vern.

Norge, gjennom Forsvarsdepartementet, innehar vervet som europeisk delformannskap i NATOs Senior Defence Group on Proliferation (DGP) i perioden august 2008 til august 2009. DGP arbeider i hovedsak med å utforme alliert policy for ikke-spredning og beskyttelse mot CBRN-trusler, og da spesielt trusler mot allierte styrker i operasjoner i utlandet. Foruten å bidra til videreføring av de allerede etablerte initiativ, ønsker Norge gjennom delformannskapet særlig å prioritere en styrking av det sivil-militære samarbeidet om CBRN-vern innenfor NATO-rammen.

Personellpolitikken

Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass, slik at en både kan beholde og rekruttere i konkurransen om arbeidskraft. Dette er spesielt utfordrende ved omstillinger. Å ta vare på den enkelte medarbeider og dennes familie er et satsingsområde for Forsvaret i 2009. De familiepolitiske tiltakene skal utvikles innenfor rammen av livsfasepolitikken. Eksempelvis skal det etableres fleksible overgangsordninger til pensjonsalder, og boligpolitikken skal anvendes som et sentralt personellpolitisk virkemiddel. Det legges videre opp til at familiepolitikken i stor grad skal utøves på lokalt nivå. Forsvaret skal derfor i løpet av 2009 klargjøre rammene for hvilke tiltak lokale sjefer kan og bør iverksette.

Forsvaret skal innen utløpet av 2009 utrede tiltak som bidrar til et bredt rekrutteringsgrunnlag og økt kunnskap om Forsvarets funksjon og virksomhet. Eksempelvis skal Forsvarets samlede markedsførings- og rekrutteringsressurser bli underlagt mer helhetlig styring og tverrprioritering av Forsvarsstaben. Det skal bl.a. utredes hvordan Vernepliktsverket, Forsvarets mediesenter og andre relevante rekrutteringsaktører bedre kan koordinere og kraftsamle sine aktiviteter. I tillegg skal Forsvaret videreutvikle den etablerte ordningen for felles opptak og seleksjon for rekruttering til Forsvaret under Vernepliktsverkets ansvar. Videre skal Forsvaret søke ytterligere fellesløsninger for rekrutterings- og seleksjonsarbeid for å øke kvaliteten og tilfanget av rett kompetanse, mangfold og økt kvinneandel til organisasjonen. Bl.a. starter arbeidet i 2009 med etableringen av én felles nettportal og kontaktsenter for all rekruttering til og i Forsvaret, og som er planlagt delvis implementert i løpet av 2010.

Det er de operative kravene og behovene som er styrende for sammensetningen av kompetanse- og personellstrukturen i Forsvaret, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). Organisasjonen må ha tilstrekkelig utholdenhet, tilgjengelighet, reaksjonsevne og fleksibilitet til å ivareta Forsvarets oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at arbeidet med ytterligere å dreie personell-, grads- og aldersstrukturen vil bli prioritert i 2009. Denne endringen innebærer bl.a. en økning av antallet avdelingsbefal og vervede. Strukturen skal innrettes slik at det skapes en hensiktsmessig balanse mellom de ulike personellkategoriene ift. Forsvarets behov.

Forsvaret vil i 2009 starte implementering av et system for kompetansestyring for både militære og sivile arbeidstagere. Målet er at personellet skal bli disponert optimalt etter Forsvarets behov. Disponeringen av personellet skal ivareta behovet for fleksibilitet, mer kontinuitet i stilling og legge til rette for horisontale karriereutviklingsmuligheter. Utdanningssystemet vil bli ytterligere tilpasset til Forsvarets endrede behov og krav. Forsvarsgrenene vil i 2009 starte arbeidet med å overta et ende-til-ende-ansvar for rekrutt- og befalsutdanningen innenfor egen forsvarsgren, basert på dagens utdanningsordning. I 2009 vil det også foretas en behovsvurdering av militære utdanningstilbud som overlapper sivile utdanningstilbud. I tillegg vil potensialet for økt samhandling og fellesutdanning mellom de tre krigsskolene utredes. Det innebærer en utredning som skal være fullført innen 2010 av potensialet for stordriftsfordeler, økt samhandling og fellesutdanning. Videreutviklingen av Forsvarets utdanningssystem vil bli sett i sammenheng med trilateralt forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland.

Reservebefal og -mannskaper utgjør en viktig ressurs for styrking av de stående avdelingene for beredskap og operasjoner, spesielt i operasjoner i utlandet.

Veteranenes rettigheter vil bli styrket i 2009. Veteranene vil få nødvendig oppfølging og rettmessig anerkjennelse. Lovfestet rett til oppfølging i inntil ett år etter endt tjeneste utredes, herunder en styrking av erstatningsvernet for veteraner. En uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjenester i utlandet etableres. Videre vil den pågående styrkingen av psykologi-/psykiatrikapasiteten ved Forsvarets sanitet bli videreført i 2009.

Det vil bli etablert en helhetlig ordning for lederutvelgelse og -utvikling av militære og sivile ledere i sektoren, med spesiell vekt på de høyere ledernivåene.

Mangfold, likestilling og gode holdninger skal være et fokus i forsvarssektoren, og oppfølgingen av tiltakene i handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse vil bli videreført. Det legges stor vekt på økt antall kvinner og bredere mangfold i Forsvaret. Oppfølging av eksisterende tiltak videreføres i 2009.

Velferdstjenestens virksomhet er rettet mot alt personell i Forsvaret. Velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet for personellet med sikte på økt effektivitet. Det vil bli lagt vekt på å gi et attraktivt, bredt og tidsriktig aktivitetstilbud til målgruppene, herunder Forsvarets operative virksomhet i utlandet. Ansatte og deres familie vil få økt fokus i lys av familiedirektivet og strategisk plan for velferdstjenesten 2008–2012. Sivilt/militært kultursamarbeid videreføres på 2008-nivå. Velferdstjenesten vil også ha fokus på kulturell kompetanse, og aktivt og målrettet bruke kulturelle tiltak for å fremme kulturforståelse. Ordningen med differensierte minimumssatser for velferdstjenesten videreføres for budsjettåret 2009.

Verneplikten

Verneplikten er det bærende elementet i Forsvarets fredsoperative virksomhet og kontakten med befolkningen. Gjennom verneplikten får Forsvaret en stabil tilgang av godt egnet personell og rekrutterer personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Dette mangfoldet bidrar til forankring, legitimitet, og ny og ytterligere kompetanse for å kunne løse oppgavene. Forsøksprosjektet for rekruttering av flere personer med innvandrerbakgrunn videreføres i 2009.

Iht. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), legges det vekt på å videreutvikle en variert og motiverende militærtjeneste preget av kvalitet og som møter ulike behov og krav i forsvarsgrenene. Ordningen med opptjening av studiepoeng under førstegangstjenesten videreføres. Studiekursene vil bli basert på førstegangstjenestens grunnutdanning og ha militærfaglig relevans. I 2009 vil det bli utviklet hensiktsmessige ordninger for bedre oppfølging av mannskaper under og etter førstegangstjenesten.

Forsvarets behov skal være styrende for førstegangstjenesten, både når det gjelder antall innkalte til tjeneste og praktiseringen av den. Gjennomsnittlig antall inne til førstegangstjeneste i 2009 vil være omtrent det samme som i 2008. Mannskapene i forsvarsgrenene har tolv måneders førstegangstjeneste. Ordningen med seks måneders utdanning i Heimevernet (HV) bortfaller, og siste kontingent med dette tjenestemønster dimitterer 31. januar 2009. HV vil opprettholde befalsutdanning på Porsangermoen.

Innføring av pliktig sesjon for kvinner fra 2010 vil medføre at antallet sesjonspliktige øker til ca. 60 000 pr. år. For å gjøre sesjonen til et bedre seleksjons- og rekrutteringsverktøy, vil sesjon gjennomføres i to deler, der del I vil være en nettbasert egenerklæring og del II fysisk fremmøte ved et sesjonslokale. Den nettbaserte egenerklæringen vil danne grunnlag for seleksjon av aktuelle kandidater som kalles inn til del II av sesjonsordningen. Den nye sesjonsordningen skal gjennom tilrettelagt fremmøte til sesjon sørge for kortest mulig tid mellom klassifisering og innkalling til førstegangstjenesten. I 2009 vil planlegging av systemet bli prioritert. Ordningen skal være delvis implementert fra 2010.

3.5 Videreutvikling av Forsvarets logistikkorganisasjon

3.5.1 Innledning

Forsvarets operative virksomhet medfører et stort behov for logistikk- og støttevirksomhet. Det er en absolutt forutsetning for en vellykket operasjon at logistikken fungerer. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er Forsvarets sentrale aktør på logistikkområdet og forvalter om lag halvparten av forsvarsbudsjettet og omfatter en tredjedel av Forsvarets ansatte. Frem til i dag har det vært lagt vekt på å samle mest mulig av Forsvarets logistikkvirksomhet i én organisasjon for å oppnå rasjonaliseringsgevinster. Dette er også oppnådd på en rekke områder. Imidlertid har FLOs virksomhet blitt så omfattende, mangeartet og kompleks at fokuset på fremskaffelse og forvaltning av Forsvarets materiell har blitt svekket. Det har også ført til et mer uklart grensesnitt overfor forsvarsgrenene på logistikkområdet. FLOs størrelse og kompleksitet har gitt styringsmessige utfordringer. Regjeringen mener derfor det er nødvendig å videreutvikle og forenkle FLO for å skape et sterkere fokus på organisasjonens kjernevirksomhet, som er å fremskaffe, vedlikeholde og levere materiell og forsyninger. Et slikt fokus vil bidra til å styrke Forsvarets operative evne.

På denne bakgrunn har Forsvarsdepartementet foretatt en helhetlig gjennomgang av innretningen av FLO. Det vises i denne forbindelse til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Gjennomgangen har også inkludert Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL). Arbeidet har fokusert på å legge til rette for en mer effektiv logistikkunderstøttelse samt å klargjøre og forenkle styrings- og ansvarslinjene mellom den operative virksomheten og logistikkvirksomheten. Grensesnittet mellom FLO og forsvarsgrenene har vært sentralt i vurderingene, herunder om det kan være hensiktsmessig å overføre virksomhetsområder som FLO i dag har ansvar for til forsvarsgrenene. FLOs interne organisasjon har i denne sammenheng også blitt vurdert. Formålet med gjennomgangen har ikke vært å redusere antall ansatte i FLO.

Regjeringen viser i denne forbindelse til St.prp. nr. 48 (2006–2007), der det fremgår at regjeringen i videreutviklingen av Forsvaret vil legge til rette for at endringer i innretning og bemanning i større grad blir gjort med utgangspunkt i totaløkonomiske vurderinger for å sikre verdiene som personellet utgjør for sektoren på en god måte. I tråd med dette har også arbeidstagerorganisasjonene vært involvert i utredningsprosjektet gjennom egne kontaktfora og høringsuttalelser.

3.5.2 Dagens organisasjon

FLO er underlagt Forsvarsstaben (FST) og består i dag av seks avdelinger i tillegg til FLO stab og Forsvarets materielltilsyn, og har om lag 5 900 ansatte. FLOs organisasjon ble etablert 1. september 2005 slik det er redegjort for i St.prp. nr. 1 (2005–2006), og omfatter i dag virksomhet som favner fra forpleining i garnisoner og baser til store materiellinvesteringsprosjekter. FLO består av Investeringsavdeling (FLO/I), Systemstyringsavdeling (FLO/S), Forsyningsavdeling (FLO/F), Produksjonsavdeling (FLO/P), Avdeling for informasjons- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT) og Avdeling for tungt vedlikehold (FLO/TV). Ansvaret for Regional støttefunksjon (RSF) ble overført fra forsvarsgrenene med virkning fra 1. januar 2006, og inngår i FLO/P, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). RSF-tjenesten i Bergen ble på bakgrunn av en evaluering høsten 2006 overført til Sjøforsvaret som en prøveordning, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

3.5.3 Fremtidig innretning av FLO

Materiellmessig understøttelse

Det har vært viktig å styrke den materiellmessige understøttelse av Forsvarets operative virksomhet. For å sikre et mer helhetlig og enhetlig fokus, legges det opp til at virksomheten innenfor dagens FLO/I, FLO/S samt systemstyringsdelen av FLO/IKT samles, omstruktureres og rettes mer direkte mot forsvarsgrenenes behov.

Den materiellmessige understøttelsen samles i landkapasiteter, maritime kapasiteter, luftkapasiteter, felleskapasiteter og IKT. Løsningen vil ivareta materiellinvesteringer, eierskapsforvaltning, ingeniørtjenester og fagmyndighet innenfor hele Forsvarets spekter av materiellsystemer. En slik organisering vil gi større grad av såkalt «vugge til grav» ansvar, ett kontaktpunkt mot brukerne, forenklet styring av FLO og bedre styring og koordinering internt. Organiseringen forventes å omfatte om lag 1 100 ansatte innenfor materiellområdet.

Forsvarsdepartementet viser videre til behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) der Stortinget anmoder regjeringen om å utrede en ny etat under Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for den utøvende del av Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet der innkjøps- og materiellanskaffelser er tatt ut av FLO. Forsvarsdepartementet har utredet et slikt alternativ, men ikke funnet det hensiktsmessig å etablere en ny etat. Dette fordi det er lagt vekt på å sikre at forsvarssjefen som etatssjef skal ha helhetlig myndighet og ansvar for operasjoner, styrkeproduksjon og logistikk. Dette vurderes best ivaretatt med en gjennomgående styring og forvaltning av materiellkapasitetene i et levetidsperspektiv i én og samme organisasjon underlagt forsvarssjefen. Forsvarssjefen vil på denne måten ha kontroll over alle innsatsfaktorer som kan ha betydning for Forsvarets evne og mulighet til å stille med tilstrekkelige ressurser til operasjoner.

Forsyning

FLO har totalansvar for forsyningstjenester i Forsvaret. Dette omfatter anskaffelse, lagring, distribusjon og avhending. Produkter og tjenester innenfor forsyning blir i hovedsak gitt av lokale depoter. Primært vil dette være ut- og innlevering av personlig bekledning og utrustning og driftstjenester. Tjenestene som ytes er tilpasset brukernes behov og krav, og vil således variere noe fra sted til sted.

Det etableres en egen gjennomgående forsyningssøyle i FLO for å ivareta et helhetlig ansvar for forsyningstjenesten.

Forsyningslagrene som ligger under FLO/P og FLO/TV slås sammen med FLO/F. Forsvarets anskaffelser av forsyninger vil da kunne ses under ett og dermed gi en mer effektiv og enhetlig styring av lagerbeholdningene i Forsvaret. Denne virksomheten omfatter om lag 950 ansatte.

Vedlikehold

Det har vært vurdert ulike organiseringer av vedlikeholdet som i dag er tillagt FLO. Ett alternativ ville være en samling av alt vedlikehold tillagt dagens FLO/P og FLO/TV under én ledelse. Et annet alternativ ville være å overføre deler av denne virksomheten til forsvarsgrenene for ytterligere å kunne forenkle styrings- og ansvarslinjene.

Forsvarsdepartementet gjennomfører nå et større utredningsarbeid for å vurdere FLOs grensesnitt mot Hæren og Luftforsvaret når det gjelder første til tredje linjes vedlikehold (bruker- og avdelingsvedlikehold). Tungt vedlikehold omfattes ikke av dette arbeidet. Resultatene fra denne vurderingen vil foreligge i løpet av høsten 2008 slik at den videre organiseringen av vedlikeholdsvirksomheten ses i sammenheng med implementeringen av den øvrige omorganiseringen av FLO. Forsvarsdapartementet har foreløpig ikke konkludert, men dersom deler av vedlikeholdsvirksomheten overføres til Hæren og Luftforsvaret, vil det måtte vurderes om gjenværende vedlikeholdsvirksomhet skal ses i sammenheng med en ytterligere kapasitetsorientering av FLO, eller om det fortsatt skal være en egen søyle.

IKT driftstjenester

Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor IKT-området skal styrkes. Det skal etableres en sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI), som en enhet på nivået under forsvarssjefen, for å sikre en mer effektiv utnyttelse av Forsvarets samlede IKT-ressurser, samt å styre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar. Det legges opp til en organisatorisk overføring av IKT drift (om lag 700 ansatte) fra FLO/IKT til sjef INI, noe som vil styrke muligheten for helhetlig styring og ledelse betydelig. Se nærmere omtale av Forsvarets informasjonsinfrastruktur under del III, 6 Informasjonssaker.

Basedrift (Regionale støttefunksjoner)

Basedrift er logistikk- og støttevirksomhet som må være tilgjengelig på basen for å understøtte Forsvarets virksomhet, herunder utnyttelse av infrastruktur og øvrige fellesressurser. Dette omfatter bl.a. tjenesteområder som forlegning, forpleining, administrasjon og drift av skyte- og øvingsfelt, samt ivaretagelse av øvrig service- og velferdsfunksjoner som brukerne har behov for.

Det legges opp til at ansvaret for basedriften, som i dag er tillagt FLO/P, tilbakeføres til forsvarsgrenene/største bruker. Forsvarsgrenene/største bruker får dermed større myndighet og ansvar for egen støttevirksomhet. Det er forventet at større nærhet til bruker vil gi bedre lokal styring og ledelse og derigjennom økt kvalitet på leveransene. Dette skal også kunne gi en bedre kostnadseffektivitet i basedriften ved at forsvarsgrenene/største bruker kan se sine ressurser under ett. Tiltaket vil innebære at FLO reduseres med om lag 900 ansatte som overføres til forsvarsgrenene/største bruker.

Forsvarets materielltilsyn

Tilsynsmyndigheten for materiell overføres fra FLO og underlegges forsvarssjefen. Dette gir mulighet for å utøve tilsynsmyndigheten som i dag, men med en tilstrekkelig avstand mellom tilsynsobjektet (FLO) og andre enheter under forsvarssjefen. Dette vil føre til at habilitetshensyn vil bli bedre ivaretatt.

Oppsummering

Gjennom en endring av FLOs innretning vil det etableres en mindre logistikkorganisasjon med redusert kompleksitet og forenklet styring og ledelse. En slik forenkling av styringslinjer vil også komme brukerne til gode, bl.a. ved at de må forholde seg til færre aktører som har mer helhetlig ansvar og myndighet. Dette vil bl.a. bidra til at sjef FLO kan ha større fokus på FLOs kjerneoppgaver med vekt på materiellområdet. FLOs organisasjon vil etter endringene bli på omlag 4 300 ansatte, evt. enda færre dersom deler av vedlikeholdsvirksomheten overføres til Hæren og Luftforsvaret. For de ansatte innebærer imidlertid endringene som her er beskrevet i all hovedsak kun en annen organisatorisk tilknytning innenfor Forsvaret. De organisatoriske tilpasningene vil med utgangspunkt i det som her er omtalt i hovedsak implementeres med virkning fra 1. januar 2010. Det legges opp til at den detaljerte organiseringen skal skje i samarbeid med de ansattes organisasjoner og i samsvar med lov og avtaleverk.

3.6 Forsvarets kompetansesenter for logistikk

Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) har som oppgave å støtte styrkeproduksjonen innenfor logistikk og støttekapasiteter samt produsere operative leveranser til Forsvaret. FKL har ca. 320 ansatte, er lokalisert på Sessvollmoen, og har følgende underavdelinger: Forsvarets logistikkskole, Forsvarets ammunisjons- og eksplosivskole, Forsvarets ABC-skole, Forsvarets militærpolitiavdeling og Forsvarets hundeskole. Transportmiljøet ved logistikkskolen, Transportkompaniet og Forsvarets kompetansesenter for vognførerutdanning er samlet i Forsvarets Transportskole fra 1. august 2008, som en del av FKL. FKL er i dag underlagt Fellesstaben, men når denne nedlegges er det behov for en ny organisatorisk tilknytning.

Det er vurdert to aktuelle alternativer, enten tilknytning til FLO eller til Hæren. En overføring til FLO vurderes å bryte med den overordnede intensjonen om å redusere FLOs oppgavespenn. En overføring til Hæren fremstår som den totalt sett mest hensiktsmessige løsning, gitt at Hæren i hovedsak er største bruker av FKLs kapasiteter. Samtidig er det en viktig og sentral premiss ifm. tiltaket å beholde FKLs rolle som felles leverandør til alle forsvarsgrener og Heimevernet.

FKL vil bli videreført som en samlet enhet, i all hovedsak med dagens organisasjon og ansvar, under betegnelsen Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL), men underlegges Hæren. FKL videreutvikles på Sessvollmoen. Endringen gjennomføres snarest og senest innen 1. august 2009.

Forsvarsdepartementet legger vekt på at FKL videreføres som en samlet enhet lokalisert og organisert i samsvar med Stortingets beslutning ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr 42 (2003–2004).

3.7 Forsvarets logistikk- og støttevirksomhet generelt

Forsvarssjefens logistikk- og støttekonsept har for langtidsperioden 2005–2008 vært retningsgivende for hvordan logistikk for understøttelse av operasjoner og annen støttevirksomhet skal gjennomføres. Sentralt i den videre utviklingen av konseptet har vært avklaring av grensesnitt mellom f.eks. operativ og stasjonær logistikk, vurdering av hvilke minstemål det bør være på Forsvarets egen vedlikeholdskapasitet, og hvordan Forsvarets materiell og systemer skal ivaretas. I denne sammenheng vises det bl.a. til Innst. S. nr. 30 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007), der forsvarskomiteen la til grunn at det i forbindelse med gjennomgang og analyser av hva som er Forsvarets kjernefunksjoner, også foretas en helhetlig gjennomgang av Forsvarets støtte- og logistikkonsept.

Som en konsekvens av bl.a. de endringer som er beskrevet for logistikkvirksomheten, er det nødvendig å helhetlig beskrive hvordan logistikk for understøttelse av operasjoner og annen støttevirksomhet skal gjennomføres. Det er i Innst. S. nr. 30 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007), gitt føringer for logistikk- og støttevirksomheten i Forsvaret som vil være styrende for forsvarsjefens fremtidige direktiver på dette området til erstatning for dagens logistikk- og støttekonsept. I direktivene må bl.a. de ulike aktørers ansvar, oppgaver og myndighet tydeliggjøres, herunder grenselinjer mellom logistikk- og støttevirksomheten og brukerne, slik at samhandlingen mellom aktører internt og eksternt ivaretas.

Direktivene vil også gi nærmere avgrensninger når det gjelder hvilke funksjoner sektoren må ivareta selv. I denne sammenheng må det gjøres grundige prinsipielle vurderinger og analyser. Sikkerhetspolitiske og operative forhold, herunder bl.a. fleksibilitet, tilgang på nødvendig kompetanse og leveransesikkerhet, vil alltid bli tillagt betydelig vekt. Logistikk- og støttefunksjoner som direkte understøtter den operative virksomheten vil være helt avgjørende for den operative evnen. Den direkte understøttende logistikken bør derfor, uansett område, videreføres i sektorens egen regi. Det vises for øvrig til St. prp. nr. 48 (2007–2008) kapittel 9.10.8 om føringer for samarbeid med andre, hvor det bl.a. presiseres at i den videre moderniseringen av Forsvaret legger regjeringen opp til å prioritere effektivisering internt i Forsvaret, der det er mulig og hensiktsmessig, fremfor å sette deler av virksomheten ut til eksterne aktører.

Logistikken i Forsvaret er styrt av den operative strukturens og organisasjonsenhetenes behov for understøttelse. Logistikk- og støttevirksomheten er på denne måten uløselig knyttet til den operative strukturen. En funksjonell balanse mellom disse deler av virksomheten er nødvendig for at de ressurser sektoren rår over skal forvaltes til det beste for fellesskapet. Den videre utviklingen og innretningen av logistikk- og støttevirksomheten må være ressurseffektiv i et helhetlig perspektiv.

4 Rapport for virksomheten 2007

4.1 Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet videreførte i 2007 arbeidet med den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret i tråd med langtidsplanen 2005–2008 og med de justeringer som ble nedfelt i Soria Moria-erklæringen, samtidig som det ble arbeidet med grunnlaget for den nye langtidsplanen. Hovedprioriteringene for 2007 var således å videreføre omstillingen ved å kanalisere mest mulig ressurser i retning av modernisering av styrkestrukturen gjennom materiellinvesteringer og fremtidsrettet operativ drift og prioritere virksomheten slik at Forsvarets oppgaver ble løst på en best mulig måte. Forsvarsdepartementet fulgte opp forsvarssektoren gjennom et overordnet målbilde som definerte mål og resultatkrav.

Som varslet i St.prp. nr. 1 (2006–2007) skulle omstillingen videreføres i 2007, om enn med noe redusert ambisjon ift. langtidsplanen for 2005–2008. Det ble derfor lagt til grunn klare prioriteringer, med stor vekt på operativ evne og støtte til denne, samtidig som andre områder – da spesielt innenfor administrative støttefunksjoner – fikk stramme rammer. Operativ aktivitet i forsvarsgrenene ble prioritert med økte bevilgninger. Den økte aktiviteten har i størst mulig grad blitt prioritert mot nordområdene. Det ble også gjennomført en stor fellesoperativ øvelse i Nord-Norge med utenlandsk deltagelse. Norsk deltagelse i flernasjonale operasjoner i utlandet var noe høyere i 2007 enn i 2006. Hovedsatsingsområdet var Afghanistan, der Norge stilte med viktige bidrag til den FN-mandaterte NATO-operasjonen International Security Assistance Force (ISAF). Norge deltok også med fire missiltorpedobåter (MTB) til UNIFIL II-operasjonen i Libanon. Videre ble det klargjort en styrke for å inngå i en felles norsk-svensk ingeniøravdeling til en den felles AU-/FN-ledede operasjonen i Darfur.

Grunnlagsarbeidet for den neste langtidsplanen for forsvarssektoren i perioden 2009–2012 ble i 2007 videreført med fremleggelsen av rapporten fra det bredt sammensatte forsvarspolitiske utvalget, jf. NOU 2007: 15 «Et styrket forsvar» og forsvarssjefens Forsvarsstudie 2007. Disse anbefalingene utgjorde viktige innspill for regjeringens arbeid med ny langtidsplan, St.prp. nr. 48 (2007–2008), som ble fremlagt for Stortinget våren 2008, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008).

Forsvarsdepartementets arbeid med handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse i forsvarssektoren fortsatte i 2007, og nye etiske grunnregler i forsvarssektoren og for næringslivskontakt ble innført. Departementet videreførte også sitt arbeid med å styrke rettighetene til veteraner etter operasjoner i utlandet.

Forsvarsdepartementet la i 2007 vekt på å følge opp arbeidet med den videre moderniseringen av NATOs strukturer og et styrket transatlantisk samarbeid. Et annet satsingsområde var fortsatt utvikling av det bilaterale forholdet til Russland.

Forsvarsdepartementet satte i gang et oppfølgingsarbeid for å vurdere mulighetsstudien om et forsterket forsvarssamarbeid mellom Norge og Sverige for å identifisere konkrete anbefalinger. Det ble, i samarbeid med Sverige, arbeidet for å tilrettelegge for deltagelse av en felles ingeniøravdeling til en den felles AU-/FN-ledede operasjonen i Darfur i Sudan. Også i 2007 ble det lagt stor vekt på det forsvarspolitiske samarbeidet med de andre nordiske landene, både innenfor FN og EU.

Forsvarsdepartementet videreutviklet i 2007 sin støtte til forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) i partnerland.

Forsvarsdepartementet bidro i 2007 til en styrking av norsk industris deltagelse i internasjonalt materiellsamarbeid og norske bedrifters evne til å levere hensiktsmessig materiell og tjenester til Forsvaret.

Vedrørende Forsvarsdepartementets og Forsvarets oppfølging av likestillingslovens § 1a henvises det til nærmere omtale under del III, 8 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven.

4.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok en utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2007 på 30 988,9 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet ble økt til 31 797 mill. kroner ved årets slutt, dvs. en økning på 808,1 mill. kroner. En årsak til dette var bl.a. tilleggsbevilgninger på 190 mill. kroner til UNIFIL II-operasjonen i Libanon og 184 mill. kroner til planlegging av et norsk-svensk ingeniørbidrag til fredsoperasjonen United Nations – African Union Mission in Darfur (UNAMID) i Darfur i Sudan. I tillegg til dette tilkom lønns- og soldatkompensasjoner. De bevilgningsmessige endringer er vist i detalj i tabellen nedenfor.

Ut over nevnte bevilgningsendringer hadde Forsvaret til disposisjon overførte midler fra 2006 på 2 481,8 mill. kroner (mindreforbruk på enkelte kapitler). Av dette utgjorde 229,7 mill. kroner overføringer på driftspostene, og 2 252 mill. kroner overføringer på investeringspostene.

4.3 Forsvarets oppgaver

4.3.1 Operasjoner og beredskap nasjonalt

Operasjoner og daglig virksomhet nasjonalt

Det norske jurisdiksjonsområdet ble i 2007 kontinuerlig overvåket ved bruk av et vidt spekter av kapasiteter. Prioritet ble gitt til virksomheten i nord. Maritim overvåking, tilstedeværelse og fysisk kontroll utført av kystvaktfartøyer ble gjennomført for å hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter til sjøs. Økt russisk aktivitet med langtrekkende bombefly langs norskekysten førte til økt fokus på kontinuerlig luftovervåking og jagerflyberedskap i nordområdet.

P-3 Orion maritime overvåkingsfly bidro til høy tilstedeværelse i nordområdene. Totalt ble det gjennomført 116 operative flyvninger innenfor nordområdene, noe som var en økning fra 2006.

Grensevakten løste sitt oppdrag på en meget god måte, der innføring av det nye konseptet for etterretning, overvåking og rekognosering utgjorde en viktig forutsetning for å høyne nivået.

Utfasing av gamle og innfasing av nye moderne fartøyer i Sjøforsvaret innebar at det i 2007 var redusert tilgjengelighet på fartøyer i strukturen, samtidig som at Sjøforsvarets primærøvelser Flotex Silver og Marinen i nord ikke ble gjennomført. Samtidig deltok Norge med fire MTB-er i UNIFIL.

Norske jagerfly stasjonert i Bodø opprettholdt høy luftmilitær beredskap gjennom hele 2007 uten avvik. I 2007 ble flyene benyttet 47 ganger til identifisering ifm. russisk flyaktivitet i nordområdene, noe som utgjør mer enn en tredobling ift. 2006. Totalt ble 88 russiske fly identifisert av norske beredskapsfly i 2007.

Kystvakten

Kystvakten fortsatte i 2007 moderniseringen av strukturen, inkl. oppgradering av de helikopterbærende fartøyene av Nordkapp-klassen. Fokus har vært tilpasning til de fremtidige nye NH-90 helikoptrene, samt oppgradering av fremdriftssystemene for å redusere utslipp av NO_X og CO₂ for å tilfredsstille dagens miljøkrav. Innfasingen av Nornen-klassen indre kystvaktfartøy (fem fartøyer) ble sluttført i 2007. Fartøyene er meget moderne og innehar en rekke kapasiteter som setter Kystvakten bedre i stand til å løse sine viktige oppgaver i kystsonen. Levering av de nye helikoptrene av type NH-90 er forsinket, noe som har medført behov for levetidsforlengelse av dagens Lynx-helikoptre.

Kystvakten, som statens viktigste myndighetsutøver på havet, hadde i 2007 stor aktivitet i kystsonen og norske jurisdiksjons- og interesseområder til havs. Samarbeidet med andre statlige myndigheter ble gjenspeilet i den betydelige oppdragsmengden fra de ulike etatene. I 2007 gjennomførte Kystvakten 1 767 fiskeriinspeksjoner. Det ble gitt 225 advarsler, og 50 tilfeller ble direkte anmeldt eller oppbrakt til norsk havn for bevissikring. I Nordsjøen var fokus rettet mot ulovlig utkast/dumping, hvitvasking, fisk under minstemål, ulovlig innblanding og grensekrenkelser av fartøyer som har fisket uten lisens. I Barentshavet var fokus spesielt rettet mot russisk overfiske, omlasting av fisk, kysttorsken, internasjonale forpliktelser og utkast/dumping. Kystvaktens fartøyer som har oljevernutstyr om bord, har en viktig rolle i den generelle operative beredskapen mot oljesøl. Ifm. forliset av MS Server ved Fedje, bisto Kystvakten i betydelig grad over lengre tid. Kystvakten bidro også i 2007 med to fartøyer i beredskap til den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge innenfor fartøyenes seilingsprogram. Videre bistod Kystvakten i 2007 tollvesenet i over 300 tilfeller, og ordningen med utplassering av tolltjenestemenn på fartøyer i indre kystvakt ble videreført. Dette har vært en prøveordning som ble terminert ved utgangen av 2007, og som skal evalueres i 2008. Kystvakten støttet også forskningsmiljøene i betydelig grad i 2007, bl.a. støttet KV Svalbard Polarinstituttets ekspedisjon til Framstredet mellom Svalbard og Grønland i tre uker. Kystvakten bisto også hovedredningssentralene i over 140 søke- og redningsaksjoner. Kystvaktsentralen mottok over 30 000 henvendelser i 2007, en økning på ca. 20 pst. ift. 2006.

Orion-fly, Lynx-helikoptre og spesielt innleide fly i nord og sør, var meget viktige ressurser til havovervåking også i 2007.

Bidrag til ivaretagelse av samfunnssikkerhet og totalforsvar

Samfunnssikkerhet

Forsvarets rolle i redningstjenesten, Kystvaktens oppgaver, herunder samarbeid med Kystverket om kystberedskap, Heimevernets oppgaver, forsvarssektorens rolle innenfor forebyggende sikkerhet, etterretning og Forsvarets støtte til sivile arrangementer, er de viktigste eksempler på hvordan Forsvaret bidrar til ivaretagelse av sikkerhet i samfunnet. Av konkrete eksempler fra 2007 nevnes Forsvarets administrative og operative bistand til politiet under flommen på Østlandet i juli, deltagelse fra Forsvarets avdelinger i ti leteaksjoner, samt at Forsvaret i 2007 håndterte i overkant av 200 eksplosivryddeoppdrag nasjonalt.

Forsvarets støtte til sivile myndigheter i andre land ble videreført i 2007, blant annet med støtte til sivile myndigheter i Afghanistan gjennom Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh. Norge startet i 2007 et bredt samarbeid med montenegrinske myndigheter om oppbygging av deres forsvarsdepartement gjennom forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR).

Forsvaret har gjennom 2007 deltatt i sivil-militære samvirkeøvelser, bl.a. øvelse Tyr og øvelse Gemini, i tillegg til at Forsvaret deltok i den internasjonale redningsøvelsen Barents Rescue.

I nordområdene bidro Forsvaret til ivaretagelse av samfunnssikkerhet gjennom Forsvarets løpende oppdrag i nord og ved å øve det sivil-militære samarbeidet.

Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) og Politidirektoratet (POD) utarbeidet og undertegnet i 2007 en samarbeidsavtale om Forsvarets bistand til politiet, som gir utfyllende bestemmelser til Instruks for Forsvarets bistand til politiet av 2003. Samarbeidet mellom Forsvaret og politiet har i 2007 hatt en positiv utvikling, bl.a. ble det etablert forbindelsesoffiser fra FOHK til POD og samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste ble videreutviklet.

Forsvaret har også et fokus på samfunnssikkerhet i arbeidet som gjennomføres i forsvarets forskningsmiljøer. Forskning på terrorisme, samfunnssikkerhet og kritisk infrastruktur, tilrettelegging og gjennomføring av krise- og beredskapsspill, samt forskning om masseødeleggelsesvåpen er noen eksempler. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) avsluttet i 2007 det femte prosjektet i serien «Beskyttelse av samfunnet», BAS 5, med fokus på kritisk infrastruktur, mens et sjette prosjekt, BAS 6, ble startet opp under tittelen «Scenarier og samfunnssikkerhet».

Forsvarsdepartementet publiserte i februar 2007 «Støtte og samarbeid. Det moderniserte totalforsvarskonseptet – en oversikt over viktige ordninger og retningslinjer». Publikasjonen bidrar til å forankre totalforsvarskonseptet i forsvarssektoren samtidig som den utgjør et nyttig verktøy for andre aktører innenfor totalforsvaret.

Vern mot kjemiske, biologiske, radiologiske og atomvåpen (CBRN)

Forsvarets arbeid med CBRN-vern fortsatte i 2007. Som en del av dette ble det besluttet å anskaffe seks søke- og påvisningsvogner, og FFIs analyselaboratorium for stridsmidler ble modernisert.

Objektsikring

Forsvaret planla og øvde i 2007 på sikring av objekter som vil være viktige i krise og krig. Det ble også utarbeidet utfyllende bestemmelser til regelverket for denne virksomheten, for å sikre bedre tilpasning til dagens trusselbilde og ressurssituasjon.

4.3.2 Operasjoner i utlandet

Forsvarets bidrag til flernasjonale operasjoner i utlandet var også i 2007 på et høyt nivå, med et gjennomsnitt gjennom året på ca. 680 personell. Hoveddeployeringsområdet var Afghanistan. I tillegg deltok Forsvaret med personell til FN-operasjoner i Afrika og i Midt-Østen, samt NATO- og EU-ledede operasjoner på Balkan.

Regnskapsførte merkostnader direkte knyttet til Norges deltagelse i militære operasjoner i utlandet var i 2007 på ca. 1 198 mill. kroner, herav ca. 60 mill. kroner til eiendom, bygg og anlegg som i hovedsak gikk til etablering av ny leir i Meymaneh i Afghanistan. Dette var en økning fra 2006 på ca. 241 mill. kroner. I Afghanistan bidro Norge til den NATO-ledede International Security Assistance Force (ISAF)-styrken med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Norske bidrag var konsentrert om to hovedelementer, ett Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh i Faryab-provinsen og en utrykningsstyrke for nordregionen, basert i Mazar-e-Sharif.

Norske spesialstyrker var deployert til Kabul-området i perioden mars–september 2007.

Norge var ledende nasjon for driften av Kabul flyplass (Kabul International Airport – KAIA), og stilte med sjef og ca. 50 personell i perioden mars–september 2007.

Støtten til UNIFIL II i Libanon, med fire missiltorpedobåter og ett støttefartøy som opererte fra base på Kypros, ble avsluttet i april 2007. Formålet med den maritime operasjonen var å hindre smugling og ulovlig grensepassering langs Libanons kyst.

Fire norske kampfly, med nødvendige støttefunksjoner, deployerte til Litauen medio desember 2007 for å gjennomføre Air Policing – luftromskontroll – i Baltikum i en tre-måneders periode.

Et bidrag med en norsk-svensk ingeniøravdeling til FN-operasjonen i Darfur i Sudan ble forberedt, men ikke anvendt i 2007.

Hurtige reaksjonsstyrker

Norge bidro kontinuerlig med ett fartøy i Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 i 2007. Fartøyet seilte ikke med styrken, men var stasjonert i Bergen, klar til å slutte seg til styrken ved behov.

NATO Response Force

Styrker fra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og fellesinstitusjoner var på beredskap for NATO Response Force (NRF). Enkelte av de innmeldte styrkene til NRF ble sertifisert under øvelse Steadfast Jaguar på Cape Verde i 2006, hvor hensikten var å øve de nasjonale bidragene i en flernasjonal NRF-ramme.

Operativ logistikk

Forsvarets logistikk- og støttevirksomhet ble i 2007 dimensjonert ut fra behovet for understøttelse av pågående operasjoner hjemme og i utlandet. Målene for logistikktjenesten var å bidra til økt deployeringsevne, fleksibilitet, tilgjengelighet og utholdenhet for den operative strukturen. For å nå denne ambisjonen ble logistikkenhetene modulbasert og nøye tilpasset den operative strukturs behov for å løse sine oppdrag. Etableringen av helhetlige fellesløsninger på tvers av forsvarsgrenene var viktige forutsetninger for understøttelse av operasjonene i 2007. Et tettere samarbeid med sivil sektor ble etablert for å styrke sivil-militære løsninger på områder utenom Forsvarets kjernevirksomhet, både for å løse nasjonale oppgaver og for å understøtte med flernasjonale logistikkløsninger i operasjoner i utlandet.

Strategisk sjø- og lufttransport

Norge deltok i 2007 aktivt i videreutviklingen av de flernasjonale kapasitetene innenfor strategisk sjø- og lufttransport, og utnyttet aktivt disse kapasitetene gjennom:

• Sealift Co-ordination Centre (SCC) i Eindhoven i Nederland med 15 medlemsnasjoner. For 2007 ga senteret Norge alene en innsparing på ca. 25 mill. kroner,

• Multinational Implementation Arrangement (MIA) med åtte medlemsnasjoner, som i 2007 bestod av tolv transportskip (RO-RO),

• Strategic Airlift Interim Solution. NATOMaintenance and Supply Agency (NAMSA) fremforhandlet på vegne av 17 deltagernasjoner en kontrakt for å sikre tilgang til såkalt outsized cargo lufttransportkapasitet fra januar 2006. Kontrakten innebærer at nasjonene har tilgang på strategisk lufttransport i form av to fly av typen Antonov 124-100,

• European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven. EAC gir driftsinnsparinger og økt fleksibilitet gjennom effektiv transportflyvirksomhet blant medlemsnasjonene, og tilbyr medlemsnasjonene å bytte flytjenester innenfor områdene transportfly, luft-til-luft-tanking, elektronisk krigføring, personell- og VIP-transport. I 2007 ga medlemskapet Norge en innsparing på ca. 15 mill. kroner.

Sammenslåingen av SCC og EAC til et felles senter; Movement Co-ordination Centre Europe, for å koordinere medlemsnasjonenes behov for land-, sjø- og lufttransport, ble operativt i 2007. Norge videreførte sitt medlemskap ved det nye senteret.

Norge fortsatte i 2007 det multilaterale samarbeidet i NATO for å skaffe alliansen strategisk lufttransportkapasitet gjennom anskaffelse av tre til fire strategiske transportfly av typen C-17. Så langt har 15 nasjoner signert, hvorav to ikke-NATO-land (Finland og Sverige).

4.3.3 Øvelser og alliert trening i Norge

Øvelser

Øvelser og trening for leveranser til sikring av kongehuset, grensevakten, Kystvakten, Heimevernets innsatsstyrker og nasjonal kommandostruktur, samt til våre internasjonale leveranser i ISAF, FN, NRF, og Nordic Battle Group ble prioritert i 2007. Det ble vektlagt å koordinere forsvarsgrenvise aktiviteter for å oppnå synergieffekter. Nødvendige aktivitetsreduksjoner som ble iverksatt for at Forsvaret skulle overholde budsjettrammen hadde følger for den planlagte øvingsaktiviteten for året totalt sett, ved at forsvarsgrenene kansellerte enkeltøvelser eller justerte ambisjonsnivået på øvelser i andre halvår 2007.

Øvelse Cold Response 2007 var Forsvarets høyest prioriterte øvelse. Øvelsen ble gjennomført i Nordland og Sør-Troms med stor deltagelse fra alle forsvarsgrener. 16 nasjoner deltok, herunder Sverige, Storbritannia, USA og Danmark, med betydelige kontingenter. Oppdragene som ble trent var i tråd med konseptet for NATOs reaksjonsstyrker. Luftforsvaret deltok i internasjonale øvelser i utlandet med flere strukturelementer. Den nasjonale øvelsen Arctic Tiger og NATO-øvelsen Bold Avenger ble gjennomført ved Ørland hovedflystasjon med godt øvingsutbytte for deltagende nasjoner.

Forsvarets spesialstyrker øvet iht. plan. Samvirkeøvelsene Gemini og Tyr ga verdifull trening i støtte til politiet iht. bistandsinstruksen.

I Forsvarets øvingsvirksomhet for 2007 ble det også lagt vekt på å tilpasse øvelsene for nasjonal og alliert eksperimentering til støtte for utviklingen av nye operasjonskonsepter, samt innføring av nytt materiell som f.eks. Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Øving av mulige nye scenarier Forsvaret kan bli stilt overfor som følge av det sivilmilitære samarbeidet, inkl. øving av beslutningstaging og krisehåndtering, ble også gitt prioritet i 2007.

Forsvarsdepartementet bidro i etableringen av en nasjonal øvingskalender under ledelse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Forsvaret ved Landsdelskommando Nord deltok i Barents Rescue 2007, som inngår i en øvingsserie under Barentssamarbeidet. Videre deltok Heimevernet som normalt på sivil-militære samvirkeøvelser på regionalt og lokalt nivå gjennom hele året.

NATO ga i 2007 førsteprioritet til trening og øvelser som støtter opp om pågående og fremtidige operasjoner. NATO valgte deretter å prioritere trening og øvelser av deployerbare styrker som NRF og Combined Joint Task Force. Norge deltok med stabsoffiserer på flere av disse øvelsene. Hensikten var å bidra til sertifiseringen av NRF-hovedkvarterene, samt bringe kompetanse tilbake til Norge. Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon deltok på EU Battle Groups øvelse i Sverige.

Sjøforsvaret deltok på NATO-øvelsen Noble Mariner 2007 i Skagerrak med missiltorpedobåter, ubåter og støttefartøyer. Øvelsen ble gjennomført som en del av klargjøringen til NRF. I tillegg var avdelinger fra Sjøforsvaret representert på flere NATO- og multinasjonale øvelser i utlandet.

Utenlandsk militær trening i Norge i 2007

Interessen for å trene i Norge er høy blant våre nærmeste allierte, med Storbritannia og Nederland som største aktører. Omfanget av utenlandske avdelingers trening og øving i Norge i 2007 var noe lavere enn i 2006. Hovedårsaken er at britiske Royal Marines hvert annet år har en vesentlig mindre deployering til Norge.

I vinterperioden fra januar til april hadde de allierte treningssentrene ved Voss og Harstad, samt Bardufoss flystasjon, tilnærmet fullt belegg. Videre hadde Ørland hovedflystasjon stor utenlandsk aktivitet i løpet av året, bl.a. med gjennomføring av øvelsen Bold Avenger. I Porsanger (Garnisonen i Porsanger og Banak flystasjon) var det stor treningsaktivitet i både første og tredje kvartal.

Centre of Excellence for Cold Weather Operations (COE–CWO) ved Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger ble akkreditert av NATO 1. august 2007. COE–CWO har arbeidet med å etablere, koordinere og operere et nettverk med ulike militære og sivile avdelinger og organisasjoner med kaldværskompetanse. I løpet av 2007 tilbød COE–CWO NATO og partnerland en utvidet kursportefølje innenfor kaldværsoperasjoner.

4.4 Strategisk målstyring av Forsvaret

Det ble i Iverksettingsbrevet (IVB) for Forsvaret for 2007 etablert et målbilde som besto av områdene leveranser, økonomi, interne prosesser og mennesker, læring og utvikling. Innenfor de fire perspektivene ble Forsvaret gitt åtte mål.

4.4.1 Leveranser

Forsvarets operative evne, som er en vurdering av den til enhver tid tilgjengelige strukturs evne til å løse Forsvarets oppgaver, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004), ble for 2007 vurdert til å være svakt synkende ift. vurdert nivå i 2006. Dette skyldtes særlig konsekvenser som følge av redusert tilgjengelighet på operativ struktur og redusert øvingsaktivitet. Det var i 2007 lavere tilgjengelighet på operative marinefartøyer, med bakgrunn i den omfattende fornyelsen av Sjøforsvarets overflatefartøyer. I Luftforsvaret gikk tilgjengeligheten på C-130 Hercules transportfly og P-3 Orion maritime overvåkingsfly ned, pga. utskifting av C-130 Hercules og planlagt vedlikehold av P-3 Orion. For kampflyene var imidlertid utviklingen positiv med flere flytimer. De nødvendige aktivitetsreduksjonene som ble iverksatt for å holde budsjettrammen hadde følger for den planlagte øvingsaktiviteten for året totalt sett. Det vises for øvrig til pkt. 4.3 Forsvarets oppgaver.

4.4.2 Økonomi

Innenfor økonomiområdet skal de strategiske målene bidra til å oppnå en mest mulig effektiv utnyttelse av Forsvarets bevilgninger og fullmakter, både årlig og i det flerårige. Forsvarssektoren skal sørge for helhetlig og målrettet bruk av tildelte budsjettmidler, og i dette målet står økt kostnadseffektivitet og økt resultateffektivitet sentralt, herunder å unngå bruk av ressurser på lavere eller ikke-prioriterte formål eller virksomhet. I tillegg skal det være samsvar mellom ambisjonsnivå og bevilgninger i forsvarssektoren, og dette målet fokuserer på balanse mellom vedtatt forsvarsstruktur, aktivitetsnivå og bevilgede ressurser i den flerårige planperioden.

Resultatet på driftssiden ble for 2007 svært bra, noe som viser at sektoren har evne til å tilpasse seg de økonomiske rammer som til enhver tid står til disposisjon. På materiellinvesteringssiden var forbruket noe lavt ift. fastsatt ramme, og tiltak ble iverksatt for å rette på situasjonen. Langtidsplanens økonomiske forutsetninger ble oppfylt med bortimot 98,5 pst. målt ved utgangen av 2007.

4.4.3 Interne prosesser

Forsvaret arbeidet i 2007 med å forbedre evnen til effektiv ressursbruk, gevinstrealisering og forsvarlig forvaltning, for å bidra til en best mulig tilpasset og effektiv understøttelse av den operative virksomheten. Forsvarsdepartementet anser at gevinstrealiseringen i forsvarssektoren har vært tilfredsstillende så langt i perioden 2005–2008, selv om det gjenstår utfordringer på noen områder. I 2007 ble det lagt vekt på å implementere tiltak for å effektivisere logistikk- og støttevirksomheten. Så langt i perioden har Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) realisert om lag 72 pst. av de totale gevinstrealiseringskravene for inneværende periode. I tillegg har det, som informert om i St.prp. nr. 1 (2007–2008), blitt iverksatt en rekke tiltak for å effektivisere den totale vedlikeholdsvirksomheten i FLO. Formålet er å optimalisere verkstedsvirksomheten gjennom bedre samlet kapasitetsutnyttelse og mer rasjonell drift av verkstedene.

Når det gjelder forsvarlig forvaltning, ble det nedlagt et betydelig forbedringsarbeid i løpet av 2007. På mange områder er Forsvaret på riktig vei, men det gjenstår imidlertid fortsatt utfordringer på flere områder innenfor forvaltningen, herunder materiellforvaltning.

4.4.4 Mennesker, læring og utvikling

Ved utgangen av 2007 hadde Forsvaret om lag 16 000 årsverk med en positiv utvikling innenfor prioriterte personellkategorier gjennom året. Antallet avdelingsbefal økte og dette bidro til å gi Forsvaret en personellstruktur som var bedre tilpasset de operative behov. Årsverksforbruket var større enn planlagt, men forklares ved økt tilsettingsbehov innenfor enkelte områder for å løse kritiske oppgaver, samtidig som omstillingen innenfor enkelte områder ikke frigjorde årsverk i samsvar med forutsetningene i langtidsplanen for 2005–2008. Den nye langtidsplanen legger opp til fortsatt noe vekst i Forsvarets bemanning frem mot 2012.

Forsvarets personell- og kompetansestruktur var i 2007 i hovedsak tilfredsstillende ift. organisasjonens behov. Enkelte nisjemiljøer hadde imidlertid for liten bemanning av kritisk kompetanse som medførte et noe redusert aktivitetsnivå innenfor enkelte områder. Dette gjaldt spesielt kompetansemiljøer som er aktuelle for operasjoner i utlandet og innenfor investeringsområdet. Det ble iverksatt tiltak for å styrke disse kompetansemiljøene.

Det var i 2007 økt rekruttering til Forsvarets skoler i stor konkurranse med samfunnet for øvrig. Forsvaret har i noen år hatt lave søkertall til befals- og krigsskoleutdanning. Det ble i 2007 iverksatt en prøveordning med gjennomgående utdanning fra videregående skole til befals- og krigsskoleutdanning. Denne skal evalueres og legges til grunn for en eventuell formalisering av prøveordningen.

Tabellen under viser en oversikt over søkere og antall tatt opp ved Forsvarets skoler i 2007:

Ved utgangen av 2007 var kvinneandelen blant befal og vervede 7,5 pst. mot 7 pst. i 2006. Dette er en positiv utvikling. I 2007 møtte de første kvinnene til sesjon etter at ordningen med å kalle inn kvinner til frivillig sesjon ble iverksatt. Antallet kvinner som har møtt til sesjon gir gode prognoser for fremtidig økning av kvinneandelen i Forsvaret. Totalt 2 401 kvinner møtte til sesjon i 2007. Av disse ble 2 251 funnet tjenestedyktige og 502 av denne gruppen startet førstegangstjenesten i 2007. En effekt av den økte andelen kvinner som starter på førstegangstjenesten, vil trolig vise seg i 2009 gjennom en økning i antall kvinner på befalsskole eller som vervede.

Gjennom familiepolitikken søkes etablert tiltak som skal bidra til å redusere evt. negative effekter av Forsvarets særskilte tjenestevilkår. I løpet av 2007 var det fokus på utvikling og drift av familieforumet. Dette er det høyeste koordinerende organet i Forsvaret med fokus på oppfølging og iverksetting av tiltak for å tilrettelegge for et godt familieliv. Det er etablert lokale, regionale og et sentralt familieforum, i tillegg til lokale familienettverk. Målet er å nå frem til familiene som ikke nødvendigvis er bosatt der den ansatte jobber. I virksomhetsåret 2007 ble det etablert funksjoner som familiekoordinatorer over hele landet. Forsvaret tilrettela og gjennomførte også samlivskurs, som skal forebygge samlivsbrudd. Kurset er fortrinnsvis rettet mot personell som skal tjenestegjøre i operasjoner i utlandet. I 2007 etablerte Forsvaret en felles familieweb på Forsvarets nettsider for bedre å synliggjøre familiepolitikken, og kommunisere familietiltak og andre forhold til alle ansatte.

Regjeringens arbeid for å styrke veteranenes rettigheter og oppfølging fortsatte i 2007. Det ble lagt vekt på at Forsvarets personell får oppfølging før, under og etter operasjoner i utlandet, og koordinerte tiltak ble i 2007 gjennomført for å fremme god helse i disse tre fasene. I august 2007 ble det lagt frem to rapporter fra to arbeidsgrupper som foreslo flere tiltak for å ytterligere styrke veteranenes rettigheter. Den ene gruppen, som var interdepartemental, så på veteranenes økonomiske rettigheter ved personskade. Den andre gruppen så på arbeidsgivers ansvar og veteranenes rettigheter ift. Forsvaret som arbeidsgiver. I 2007 ble Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet enig om en oppgave- og ansvarsfordeling når det gjelder helsetjenester til våre veteraner, der Forsvaret får ansvaret for å gi veteranene oppfølging i ett år etter avsluttet tjeneste. For å styrke psykiatritjenesten i tråd med dette, ble fire vakante stillinger lyst ut i 2007 med ansettelse i 2008. I samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet arbeides det i Forsvaret videre med implementering og konkretisering av oppgave- og ansvarsfordelingen.

4.5 Materiell- og infrastruktur

4.5.1 Materiellinvesteringer

Materiellinvesteringene i Forsvaret skal bidra til å tilpasse fremtidig struktur til nye oppgaver og utfordringer, samt skape forbedringer i eksisterende struktur der dette er nødvendig. Omfang og fremdrift tilpasses de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer og strukturplaner. Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007) ble det bevilget 7 827 mill. kroner til materiellinvesteringer i 2007.

Status og fremdrift i de enkelte kategori 1-materiellprosjektene er omtalt under prosjektbeskrivelsene i del II, kapittel 1760, post 45. Budsjettmidlene i 2007 ble i stor grad benyttet til tidligere godkjente anskaffelser, men anskaffelser som nytt sjømålsmissil og nye transportfly hadde også store utbetalinger.

De største anskaffelsene til Hæren i 2007 var pansrede kjøretøy av ulike typer, materiell for funksjonen kommando-, kontroll- og informasjonssystemer, samt bro- og fergemateriell. Det ble også anskaffet panserbekjempelsesvåpen med middels rekkevidde og inngått kontrakt om nye håndvåpen til Forsvaret.

De største anskaffelsene til Sjøforsvaret var nye fregatter, i tillegg til Skjold-klasse missiltorpedobåt og nytt sjømålsmissil.

De største anskaffelsene til Luftforsvaret var nye enhetshelikoptre og transportfly. Oppdatering av kampflyvåpenet med oppgradering og modernisering av F-16 og anskaffelse av nye våpen ble også gjennomført.

Flere av de planlagte anskaffelsene til Heimevernet ble i 2007 ikke realisert i tråd med planene. Imidlertid ble det levert et vesentlig antall stridsvester og nye håndvåpen i samme periode.

Innenfor området informasjonsinfrastruktur ble første løsning for Battlefield Management System (BMS) tatt i bruk i Afghanistan. Dette er et system for identifisering og sporing av egne styrker, noe som bedrer sikkerheten i operasjoner i utlandet.

Utrulling av Forsvarets informasjonssystem for høygradert nivå ble igangsatt.

I LOS-programmet i Forsvaret var aktiviteten i 2007 knyttet til realisering av en ny løsning for økonomi og forsyning gjennom Økonomiprosjektet. Kontrakt med leverandør ble inngått i januar 2007, og året gikk med til å definere og utvikle ny løsning.

Innenfor Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur ble nødvendig oppgradering, vedlikehold og utskiftninger i stamrutenettet ivaretatt.

I 2007 ga Forsvarsdepartementet oppdrag til FLO om anskaffelse av kirurgiske enheter og andre typer sanitetssystemer. Det ble dessuten iverksatt suppleringsanskaffelser av etableringsmateriell for å ha tilstrekkelig materiell til å etablere midlertidige leire ifm. operasjoner i utlandet.

4.5.2 Nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg ferdigstilte i 2007 en rekke prosjekter, bl.a. lokaler for Forsvarets stabsmusikkorps på Akershus festning, forlegningsbygg på Rena, idrettshall og flerbrukshall (fase 2) på Setermoen, ny brannstasjon på Ørland flystasjon og Camp Meymaneh i Afghanistan.

Stortinget stilte, gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004) til St.prp. nr. 42 (2003–2004), krav om reduksjon av prosjektkostnader pr. kvm på 10–20 pst. ift. 2004-nivå, noe som i fireårsperioden 2005–2008 tilsvarer reduserte investeringskostnader på ca. 200 mill. kroner. Forsvarsbygg ligger godt an til å nå dette målet, og hadde ved utgangen av 2007 synliggjort akkumulerte innsparinger på ca. 155 mill. kroner.

I 2007 ble det investert i nasjonalfinansiert eiendom, bygg og anlegg for ca. 1 567 mill. kroner (post 47). Dette var lavere enn tilgjengelig ramme. En viktig årsak til dette var at investeringsprosessene var preget av et stramt leverandørmarked, både i entreprenør- og konsulentbransjen, og at det i en del tilfeller tok lenger tid enn forventet å fremskaffe grunnlagsdokumentene for prosjektene.

4.5.3 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider

Midler til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter på kapitlet, utgjorde 260 mill. kroner (post 48) i 2007. I tillegg var det satt av totalt 110 mill. kroner for nasjonale utgifter i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter (post 44). SINDRE II-radarene i Honningsvåg, Senja og Njunis ble satt i operativ drift i 2007. Prosjektet vil bli avsluttet ett år etter at siste stasjon settes i drift, forutsatt at radarene har levert kontraktfestet stabilitet. Bygningsarbeidene for nytt Joint Warfare Centre gikk iht. plan, og ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Lav fremdrift i NATO-prosjektene førte til både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene i 2007.

4.6 Verneplikten

Forsvarets behov er styrende for antall vernepliktige mannskaper som blir kalt inn og avtjener førstegangstjeneste. Antall vernepliktige mannskaper i 2007 var i samsvar med dette behovet. I 2007 var det 25 pst. flere som fullførte førstegangstjeneste enn i 2006. For kvinner som fullførte førstegangstjeneste har det vært en økning på 311 fra 86 i 2003 til 397 i 2007, og med en økning på 30 pst. fra 2006. Imidlertid var det for kvinner et betydelig frafall fra sesjonering til oppmøte på første utdanningsdag i 2007. Noe av årsaken kan være at det går lang tid mellom sesjon og innkalling. Det jobbbes med å løse denne utfordringen bl.a. gjennom tettere oppfølging fra sesjon til innkalling. I tillegg planlegger regjeringen innføring av en ny todelt sesjonsordning som forventes å redusere frafallet, jf. omtale i del I, 3.4 Hovedprioriteringer i 2009.

Totalt 34 859 personer ble klassifisert på sesjon i 2007.

I 2007 ble ca. 4 000 vernepliktige overført for disponering og tjenestegjøring i Heimevernet. Videre ble ca. 1 500 personer overført til Sivilforsvaret.

4.7 Forskning og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetene som dekkes over forsvarsbudsjettet var i 2007 innrettet mot tilpasning av teknologi for militære formål, utvikling av konsepter for militære operasjoner og understøttelse av og tilretteleggelse for investeringer. Den største delen av FoU-innsatsen var knyttet til pågående og fremtidige materiellanskaffelser. FoU-aktiviteter utgjorde også grunnlaget for forskningsbasert undervisning ved Forsvarets skoler. Forsvarets forskningsinstitutt utfører en vesentlig del av FoU-aktivitetene.

4.8 Næringssamarbeid og samarbeid med andre offentlige virksomheter nasjonalt og internasjonalt

Forsvaret videreførte i 2007 næringssamarbeidet og annet samarbeid med offentlige virksomheter nasjonalt og internasjonalt, for å fremskaffe og opprettholde ulike kapabiliteter som kreves for å ivareta pålagte oppgaver. Næringslivet bidro i alt fra kompliserte og integrerte prosesser innenfor materiellutvikling, produksjon og drift, til mer enkle materiell-, vare- og tjenesteleveranser.

4.9 Omtale av Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt

4.9.1 Forsvarsbygg

Pr. 1. januar 2007 ble det utført 1 269 årsverk i Forsvarsbygg, en bemanning som økte til 1 279 årsverk ved slutten av året som følge av økt aktivitet innenfor utvikling (investering).

Forsvarsbygg mottok i 2007 ingen vesentlige merknader til regnskapet eller virksomheten fra Riksrevisjonen. Risikostyring var implementert som en integrert del av Forsvarsbyggs virksomhetsstyring for 2007 og bidro til å forbedre evnen til forsvarlig forvaltning.

Utleie og eiendomsforvaltning

Forsvarsbygg prioriterte i 2007 gjennomføring av tilstandsanalyser, slik at status og reell utvikling i EBA-massen vil være kartlagt og dokumentert ved utgangen av perioden 2005–2008. I 2008 gjenstår ca. 1 mill. kvm for å sikre at hele EBA-massen blir kontrollert innen utgangen av året. Basert på de tilstandsanalysene som har blitt gjennomført så langt synes gjennomsnittlig teknisk tilstand å være relativt god, selv om det er registrert et betydelig vedlikeholdsbehov.

Forsvarsbygg hadde, basert på avtalte priser, for tjenesteytelsene forvaltning, løpende drift, vedlikehold, utvikling og renhold, oppnådd en samlet kostnadsreduksjon ved inngangen til 2008 på i underkant av 30 pst. Dette oppfattes å være tilfredsstillende sammenlignet med kravet Stortinget har stilt til effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbyggs eiendomsforvaltning med 20 pst. innen utgangen av 2006 og ytterligere minimum 10 pst. innen utgangen av 2008. Forsvarsbygg har i tillegg effektivisert virksomheten ytterligere for å kompensere for økte kostnader knyttet til bl.a. lønnsvekst, pensjonskostnader og betydelig prisstigning på materialer og tjenester.

Nasjonale festningsverk

Forsvarsbygg gjennomførte i 2007 tilstandsanalyser av samtlige nasjonale festningsverk. Samlet vurdering av resultatene ble oversendt Forsvarsdepartementet i 2008. Arbeidet avdekket at det er et stort udekket vedlikeholdsbehov på festningene, jf. del II, kapittel 1710.

Avhending

Forsvarsbygg oppnådde i 2007 et nettoresultat på ca. 437 mill. kroner gjennom avhending og salg av grunneiendommer, herunder avhending av ca. 285 000 kvm bygningsmasse.

4.9.2 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) erfarte i 2007 en økende etterspørsel etter råd og veiledning, spesielt innenfor vurdering av objekters skjermingsverdighet. Det var også en økt fokus på informasjonssikkerhet (herunder verdivurdering) ifm. planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Oppdaterte veiledninger til lov og forskrift ble forløpende lagt ut på NSMs sider på internett. Videre har brukerstøtten i tilknytning til både systemet for personkontroll og National Distribution Authority (NDA) fått gode tilbakemeldinger når det gjelder tilgjengelighet og saksbehandlingstid.

NSM utga i 2007 sin årlige risikovurdering som har endret navn til «Rapport om sikkerhetstilstanden». Det ble videre igangsatt et arbeid for å etablere et system for rapportering av sikkerhetstruende hendelser med sentralt rapporteringspunkt. Dette skal gi et bedre analysegrunnlag og oversikt over sikkerhetsbildet. NSM utarbeidet i 2007 enkelte landvurderinger til støtte for klareringsmyndighetene.

Gjennom løpende operativ virksomhet bidro Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) i 2007 til rettidig og effektiv håndtering av internettrusler og -angrep mot virksomheter med viktige samfunnsfunksjoner. Samtidig etablerte NorCERT nettverk og kompetanse for å være forberedt på evt. fremtidige alvorlige IKT-anslag mot Norge.

Som en viktig del av arbeidet med å operasjonalisere NSMs strategi ble det iverksatt en ny og tilpasset organisasjon på avdelings- og seksjonsnivå, bl.a. for å sikre at analyse, verdivurdering og tilsyn ses i sammenheng, og for å bedre måloppnåelsen innenfor sikkerhetsgodkjenning av informasjonssystemer.

4.9.3 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) inndelte i 2007 sine aktiviteter i fem hovedområder: Transformasjon og CDE (Concept Development and Experimentation), terrorisme og samfunnssikkerhet, innføring av nettverksbasert forsvar, militære operasjoner, samt forsvar og sikkerhet i nordområdene.

Instituttets totale omsetning var i 2007 på 620 mill. kroner, en økning på 9,3 pst. fra 2006.

Basisbevilgningen, som i 2007 utgjorde om lag 24 pst. av FFIs inntekter, dekket utgifter til grunnlagsstudier og forskningsstrategiske programmer.

I 2007 utgjorde oppdragsforskningen, i det alt vesentlige for Forsvaret og Forsvarsdepartementet, rundt 63 pst. av FFIs samlede aktivitetsnivå.

FFI utførte også forvaltningsoppdrag for Forsvarsdepartementet, som utgjorde noe mer enn 5 pst. av den samlede omsetningen ved FFI i 2007. Oppdragene var bl.a. kostnadsberegninger og faglig støtte til arbeidet med ny langtidsplan, og deltagelse i internasjonale vitenskapelige og teknologiske fora.

FFI utførte også forskning på oppdrag fra sivile kunder i inn- og utland. Disse aktivitetene utgjorde i 2007 rundt 8 pst. av aktivitetene ved FFI.

FFI måler brukertilfredshet i enkeltprosjekter. FFIs måling viste at den gjennomsnittlige brukertilfredsheten økte fra 4,8 i 2006 til 5,2 i 2007 (6 er beste karakter).