3 Omlegging til direkte refusjon av sykepenger til statlige arbeidsgivere
I St.prp. nr. 1 (1999-2000), Gul bok for 2000, pkt 4.8.10 er det opplyst at:
«Regjeringen går inn for at det innføres en ordning med direkte refusjon av sykepenger til statlige virksomheter. Ordningen foreslås innført fra 1. januar 2000. En omlegging fra dagens summariske oppgjørsordning til direkte refusjon vil i større grad gi statlige virksomheter like rammevilkår som kommunal og privat sektor. Innføringen av direkte refusjon vil også gi statlige virksomheter bedre muligheter for planlegging. Regjeringen legger til grunn at ordningen innføres uten merkostnader ved at det foretas en forholdsmessig inndragning av lønnsmidler fra det enkelte departementsområdet, basert på sykefraværsstatistikk. Forslaget vil bli fremmet som egen sak i løpet av høsten.»
Bakgrunn for forslaget
I de senere årene har et sentralt element i forvaltningspolitikken vært å legge vekt på mål- og resultatstyring med klargjøring av resultatansvar, fastsettelse av resultatkrav samt etablering av gode rammebetingelser for utøvelse av styrings- og oppfølgingssystemer.
Et helhetlig ansvar for mål og resultat forutsetter kontroll over de viktigste innsatsfaktorene som økonomi og personell. En ordning med direkte refusjon vil bidra til at statlige virksomheter får bedre mulighet til helhetlig personalplanlegging. Store svingninger i sykefraværet kan skape problemer dersom det ikke er avsatt ekstra midler til vikarhjelp. Dette usikkerhetsmomentet vil spesielt kunne ramme små virksomheter med lavt lønnsbudsjett. Statlige virksomheter har dermed et ekstra usikkerhetsmoment som privat og kommunal sektor med direkte refusjon ikke har.
Høsten 1998 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere dagens ordning med sykepengeoppgjørsordningen i staten. Arbeidsgruppen avga sin rapport 1. desember 1998.
Momenter for at en ønsket å vurdere refusjonsordningen for sykepenger til statlige arbeidsgivere som omfattes av dagens summariske oppgjørsordning, var følgende:
Statlige virksomheter bør prinsipielt være likestilt med øvrige sektorer. Etter dagens ordning utbetaler statlige arbeidsgivere sykepenger av egne budsjetter i inntil 49 uker og 5 kalenderdager, utover den lovfestede arbeidsgiverperioden på 16 dager. I privat og kommunal sektor er arbeidsgivers dekning av sykepenger over eget budsjett begrenset til arbeidsgiverperioden.
Dagens ordning kan gjøre det vanskelig å finne lønnsmidler til vikarer ved langtidsfravær. De øvrige arbeidstakere vil da kunne få en urimelig stor arbeidsbelastning, noe som kan føre til et høyere sykefravær enn nødvendig. Dagens ordning vil kunne ramme de minste virksomhetene hardest.
Nåværende oppgjørsordning
I nåværende ordning for oppgjør av sykepenger for statsansatte beregnes refusjonen etter en summarisk oppgjørsordning istedenfor at det foretas et oppgjør med det enkelte trygdekontor etter individuelt sykefravær. Oppgjørsformen er summarisk i den forstand at det beløp som refunderes er basert på lønnsmassen som inngår i ordningen samt gjennomsnittlig sykefravær i de samme statlige virksomheter.
Som hovedregel inntektsføres refusjonen fra folketrygden sentralt under kap. 3661 Sykepenger. For de statsansatte som lønnes over trygdebudsjettet inntektsføres refusjonsinntektene i forbindelse med det sentrale summariske oppgjøret under kap. 5701 Diverse inntekter. Det enkelte departement eller annen statlig virksomhet får dermed ingen direkte refusjon. Enkelte statsetater får imidlertid en summarisk refusjon direkte fra folketrygden (etatsvis summarisk oppgjørsordning). Dette gjelder Luftfartsverket, Kredittilsynet, Statsbygg og Hovedstyret for folketrygdfondet.
Budsjettmessige konsekvenser av omlegging til direkte refusjon av sykepenger til statlige arbeidsgivere
Omlegging til direkte refusjon av sykepenger til statlige arbeidsgivere fra 1. januar 2000 fører til at statlige virksomheter i alt antas å få økte inntekter (dvs. direkte refusjon) på ca. 826 mill. kroner i 2000. Det må foretas en tilsvarende reduksjon i lønnsbevilgningene for 2000.
I tillegg foreslås at trygdeetaten blir kompensert for økte driftsutgifter på 15 mill. kroner. Beløpet skal dekke stillinger i Rikstrygdeverket som følge av det merarbeidet virksomheten vil få ved omleggingen.
Det foreslås derfor at statlige virksomheter som nå inngår i den sentrale summariske oppgjørsordningen får samlet redusert sine bevilgninger med 840,967 mill. kroner. Den forholdsmessige inndragning i bevilgningene under de enkelte departementsområder er basert på sykefraværsstatistikk. Luftfartsverket, Kredittilsynet, Statsbygg og Hovedstyret for folketrygdfondet er ikke med da disse har etatsvis sentralt oppgjør.
Ut fra samlede lønnsbevilgninger og sykefravær under de enkelte departementsområder samt anslått utvikling i sykefraværet og lønnsutvikling fra 1999 til 2000 foreslås utgiftene under de enkelte departementer inklusiv underliggende virksomheter redusert med følgende beløp, jf. tabell 3.1.
Tabell 3.1
| Område | Andel komp. til trygdeetaten | Samlet reduksjon |
| Statsministerens kontor | 6 000 | 379 000 |
| Utenriksdepartementet | 186 000 | 4 941 000 |
| Justisdepartementet | 2 115 000 | 124 181 000 |
| Sosial- og helsedepartementet | 1 789 500 | 130 171 000 |
| Fiskeridepartementet | 237 000 | 16 221 000 |
| Landbruksdepartementet | 307 500 | 13 761 000 |
| Samferdselsdepartementet | 1 736 000 | 119 831 000 |
| Miljøverndepartementet | 231 000 | 9 912 000 |
| Finansdepartementet | 1 142 000 | 67 322 000 |
| Forsvarsdepartementet | 2 841 000 | 108 698 000 |
| Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet | 2 934 000 | 152 855 000 |
| Kulturdepartementet | 122 000 | 7 861 000 |
| Næring- og handelsdepartementet | 129 000 | 7 181 000 |
| Olje- og energidepartementet | 108 000 | 4 991 000 |
| Barne- og familiedepartementet | 57 000 | 2 455 000 |
| Kommunal og regionaldepartementet | 226 500 | 17 576 000 |
| Arbeids- og administrasjonsdepartementet | 772 500 | 49 185 000 |
| Det kongelige hus | 4 500 | 143 000 |
| Storting og riksrevisjon | 51 000 | 2 988 000 |
| Høyesterett | 4 500 | 315 000 |
| Sum | 15 000 000 | 840 967 000 |
Omleggingen vil medføre enkelte budsjettekniske endringer, men vil ikke påvirke balansen mellom utgifter og inntekter i statsbudsjettet. Under følger en kort gjennomgang av hvordan omleggingen skal gjennomføres.
Kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter settes ned med kr 840 967 000. Kap. 3661 Sykepenger og kap. 5701 Diverse inntekter reduseres tilsvarende.
Etter at Stortinget har behandlet saken vil Finansdepartementet inndra lønnsmidler på poster med lønnsbevilgning med til sammen kr 840 967 000. Kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter økes tilsvarende, jf utkast til vedtak romertall II.
Virksomhetene inntektsfører sykerefusjonen, som overføres fra kap. 2650 Sykepenger, under sine respektive inntektskapitler, ny standardpost 18. Lønnsposten vil kunne økes tilsvarende det som gis i refusjon fra kap. 2650.
Nærmere om de enkelte kapitler som følge av omleggingen:
Kap. 3661 Sykepenger
Post 55 Refusjon fra folketrygden
Etter nåværende ordning refunderer folketrygden staten utgifter til sykepenger utover arbeidsgiverperioden og inntektene for statsansatte eksklusiv ansatte i trygdeetaten m.fl. inntektføres under kap. 3661.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Sosial- og helsedepartementet er inntektene foreslått bevilget med 800 mill. kroner. I beløpet inngår refusjon av sykepenger inklusiv arbeidsgiveravgift på ca. 760 mill. kroner. Videre er det under posten regnet med refusjon av feriepenger av sykepenger inklusiv arbeidsgiveravgift på ca. 40 mill. kroner. Sistnevnte beløp gjelder feriepenger for ferieåret 1999 som utbetales i 2000. Feriepengene for året 1999 skal tilfalle statskassen i 2000, men i 2001 vil feriepengene for 2000 bli utbetalt til de enkelte statlige virksomheter og det vil bli foretatt tilsvarende reduksjoner i bevilgningene under virksomhetenes lønnsposter.
Som følge av omleggingen blir inntektene redusert med 760 mill. kroner og bevilgningsforslaget for 2000 foreslås redusert tilsvarende.
Kap. 5701 Diverse inntekter
Post 02 Diverse inntekter
Refusjonen for sykepenger inklusiv arbeidsgiveravgift for ansatte i trygdeadministrasjonen m.fl. inntektsføres under folketrygdens inntektskapittel.
Som følge av omleggingen blir inntektene under kap. 5701, post 02 redusert med 61,2 mill. kroner. Dette beløpet tilsvarer reduksjonen av lønnsbevilgningene under kap. 2600. Trygdeetaten og kap. 2603. Trygderetten. Bevilgningsforslaget under kap. 5701, post 02 foreslås redusert med 61,2 mill. kroner.
Kap. 2650 Sykepenger
Post 70 Sykepenger for arbeidstakere og post 72 Sykepenger for statsansatte
Utgiftene til sykepenger for statsansatte er ført opp under post 72. Det er foreslått bevilget 728 mill. kroner for 2000.
Når en foretar omlegging til direkte refusjon av sykepenger til statlige arbeidsgivere på linje med andre arbeidsgivere er det ikke nødvendig med egen budsjettpost for statsansatte. Det foreslås derfor at bevilgningsforslaget under post 72 reduseres med 728 mill. kroner og at bevilgningsforslaget under post 70 økes med 728 mill. kroner.11
Kap. 2600 Trygdeetaten
Post 01 Driftsutgifter
Etter omleggingen må de enkelte statlige virksomheter sende krav om refusjon av sykepenger for fravær utover arbeidsgiverperioden til de lokale trygdekontorer. Det er anslått at de samlede merutgiftene for trygdeetaten vil bli på ca. 15 mill. kroner pr år. Bevilgningsforslaget under kap. 2600. Trygdeetaten, post 01. Driftsutgifter foreslås forhøyet med 15 mill. kroner.
Endringer på Svalbardbudsjettet
Svalbardbudsjettet er en egen budsjettproposisjon som fremmes samtidig med og sammen med statsbudsjettet. Overgangen til direkte refusjon av sykepenger skal også omfatte Sysselmannen på Svalbard. Det foreslås å redusere bevilgningsforslaget under Svalbardbudsjettets kap. 5 Sysselmannen, post 01 Driftsutgifter med kr 143 000 i forbindelse med inndragningen av lønnsmidler, jf. utkast til vedtak.
Det er nær sammenheng mellom svalbardbudsjettet og statsbudsjettet. Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskudd på svalbardbudsjettet. Tilskuddet fra statsbudsjettet bevilges under kap. 480 Svalbardbudsjettet, post 50 Tilskudd. Inndragningen av lønnsmidler under Sysselmannen fører til at behovet for tilskudd fra statsbudsjettet under kap. 480 Svalbardbudsjettet, post 50 Tilskudd også reduseres med kr 143 000, jf utkast til vedtak. Da tilskuddet fra statsbudsjettet inntektsføres på svalbardbudsjettet, foreslås svalbardbudsjettets kap. 3035 Tilskudd fra statsbudsjettet, post 70 Tilskudd også redusert med kr 143 000, jf. utkast til vedtak.
Fotnoter
Årsaken til at utgiftene til sykepenger for statsansatte under kap. 2650 framkommer med et lavere beløp enn inntektene under kap. 3661 og kap. 5701 til sammen (728 mill kroner i utgifter og ((760+61,2=)) 821,2 mill kroner i inntekter), skyldes dels arbeidsgiveravgiften og dels virksomheter med etatsvis refusjon. Arbeidsgivere som forskutterer utbetaling av sykepenger til sine ansatte får også refundert arbeidsgiveravgift som er betalt inn til folketrygden. Utgifter til de statlige virksomheter som har etatsvis direkte refusjon trekker i motsatt retning, da refusjonsutgiftene er med i regnskapet under kap. 2650 post 72, men inntektene går inn i virksomhetens regnskap og blir dermed ikke inntektsført under kap. 3661 Refusjon av sykepenger.