5 Programkategori 22.20 Telekommunikasjoner

5.1 Om bruk av insentiver i forbindelse med børsintrodusjon av det sammenslåtte selskapet «Telenor/Telia»

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 58 (1998-99) Om sammenslåing av Telenor AS og Telia AB ba Stortinget regjeringen vurdere virkemidler for å stimulere nordmenns interesse for å kjøpe aksjer i det nye selskapet.

En interdepartemental arbeidsgruppe har utredet spørsmålet om spesielle insentivordninger bør benyttes i forbindelse med aksjesalget i Norge. Arbeidsgruppen viser til at det i mange land er benyttet insentiver for å øke småsparernes interesse for å kjøpe aksjer ved privatiseringer. Rabatt er det mest brukte insentivet, men lojalitetsaksjer er også brukt, enten alene eller i kombinasjon med rabatt. Det har imidlertid ikke blitt brukt insentiver i forbindelse med privatiseringer i Norge og Danmark. I Sverige ble det i perioden 1993-95 benyttet rabatter ved salg av statlige aksjer. Insentiver ble imidlertid ikke brukt i det siste statlige nedsalget som ble gjennomført i Sverige.

Det norske aksjemarkedet er mindre «utviklet» enn i de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Norske husholdningers eierandel i det norske aksjemarkedet er betydelig lavere enn i andre land. Det vil dessuten være skattemessig mindre gunstig for norske investorer å eie aksjer i «Telenor/Telia», som vil være et svensk registrert selskap, enn i norsk registrerte selskaper.

Tidligere privatiseringer i andre land har vært gjennomført av en stat alene, og salg rettet mot småsparere har først og fremst blitt markedsført i det nasjonale markedet. Generelt har det vært liten interesse fra småsparere i andre land. Insentivene har således kommet småsparerene i det aktuelle landet til gode.

Ved børsintroduksjonen av «Telenor/Telia» vil det bli gjennomført samtidig aksjesalg i to nasjonale markeder som ligger nær hverandre geografisk og kulturelt. Dette betyr at det i begge land vil bli gjennomført omfattende markedsføringskampanjer. Dersom det benyttes insentiver i det ene markedet og ikke i det andre, vil det sannsynligvis oppstå en betydelig «lekkasje» ved at småsparere i begge land vil tegne aksjer i det land der det er insentiver med mindre man kan separere de to markedene. Det er imidlertid ulovlig å diskriminere på basis av nasjonalitet eller bosted i henhold til EØS-regelverket. Arbeidsgruppen kom til at det ikke finnes praktiske metoder ved selve transaksjonen, f.eks tegningssted eller opprettelse av VPS (Verdipapirsentralen)-konto, som gjør det mulig å skille det norske markedet fra det svenske.

Fordi det fra svensk side er gitt entydig uttrykk for at det ikke vil bli brukt insentiver i forbindelse med aksjesalget i Sverige, og en ikke har funnet en god måte å skille det norske markedet fra det svenske, synes det uansett vanskelig å bruke insentiver i forbindelse med aksjesalget i Norge. Småsparere vil imidlertid kunne gis forrang ved aksjetildelingen, dvs. at de gis høyere tildelingsprosent ved overtegning.

Skattemessig baserte insentiver vil ikke ha lekkasjeproblemer. Dersom slike insentiver spesifikt rettes mot investeringer i «Telenor/Telia»-aksjer reiser det seg imidlertid konkurranserettslige og EØS-rettslige problemstillinger som gjør det tvilsomt om dette vil bli ansett som lovlig. For å gå klar av disse problemene, må en antagelig gjøre tilpasninger på generelt grunnlag. Det vises i denne forbindelse til at en generell økning av AMS-kvotene vil være et lite målrettet tiltak. En utvidelse av AMS-ordningen ved å gi større AMS-kvoter knyttet til privatiseringer av statlige selskap, vil på den annen side kunne komme i strid med EØS-regelverket. Arbeidsgruppen konkluderte med å anbefale at det ikke brukes insentiver i forbindelse med det statlige salget av aksjer i «Telenor/Telia».

Regjeringen finner at det vil være vanskelig å bruke insentiver i forbindelse med aksjesalget i Norge, gitt at det ikke vil bli benyttet tilsvarende ordninger i Sverige. På denne bakgrunn mener Regjeringen at opplegget for markedsføring og tilrettelegging av transaksjonen, herunder sammensetningen og rollefordelingen i tilretteleggersyndikatet, blir desto viktigere for å oppnå høy norsk privat aksjonærdeltakelse i det nye selskapet.