2 Avtale om endringer i lærerenes arbeidsbetingelser

I mai 2000 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og lærerorganisasjonene om et målrettet samarbeid over en 3-årsperiode som skal gi nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens skole. Første ledd i dette samarbeidet var inngåelsen av ny arbeidstidsavtale fra 1. august 2000 hvor lærere og skoleledere fikk en særskilt lønnsøkning på 2 lønnstrinn. I mars 2001 inngikk Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene en avtale om forsøk med ulike modeller for organisering av skoledagen og lærernes arbeidstid, de såkalte sentralinitierte forsøkene.

Som et nytt ledd i dette arbeidet inngikk Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 13. oktober 2001 en avtale med de berørte organisasjonene om nye endringer i lærernes arbeidstidsavtaler i grunnskolen og videregående opplæring som gir effektiviseringsgevinster og grunnlag for ytterligere økninger i lærernes lønninger. Avtalen innebærer at alle lærere og skoleledere får en særskilt lønnsøkning på tre lønnstrinn - ett lønnstrinn med virkning fra 1. januar 2002, og ytterligere to lønnstrinn fra 1. august 2002. Samtidig er det beregnet at avtalen innebærer en effektivisering på vel 3 600 årsverk i skoleverket. Denne effektiviseringen vil fullt ut finansiere de økte lønnskostnadene i kommunesektoren som følge av tre lønnstrinns lønnsøkning. Avtalen innebærer også en betydelig forenkling av avtaleverket, samtidig som det gir større fleksibilitet i skolen. Kommunenes Sentralforbund har i brev til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet datert 12. oktober gitt støtte til departementets arbeid med å forenkle avtaleverket for grunnskolen og videregående opplæring. Brevet fra Kommunenes Sentralforbund følger som trykket vedlegg til dette tilleggsnummeret.

Hovedelementene i avtalen er:

• økt leseplikt for alle lærere med 1 pst. fra 1. januar 2002 og ytterligere 3 pst. fra 1. august 2002

• det innføres en vikarplikt på 25 timer per år for skoleledere

• 190/200-timersrammen reduseres med 40 timer per år

• timesatsen for godtgjøring av tilfeldige vikartimer reduseres med 20 pst.

• redusert leseplikt for lærere som er 58 år og eldre.

I tillegg faller bestemmelser i særavtaler om blant annet konverteringsbestemmelser bort. Dette innebærer at det frigjøres betydelige ressurser i skoleverket. Disse ressursene skal i hovedsak (85 pst.) benyttes som en tidsressurs til lærere med byrdefull arbeidssituasjon. Den resterende delen skal finansiere deler av lønnsveksten på tre lønnstrinn.

Beregningsgrunnlaget som er benyttet, bygger på statistikk for årsverksinnsatsen i skoleverket fra 1. oktober 2000. Dersom det har skjedd store endringer i kommuner og fylkeskommuner i antallet og/eller alderssammensetningen av lærerårsverkene, kan dette føre til at effektiviseringsmulighetene ikke tilsvarer det som er lagt til grunn for avtalen. Det vil derfor bli foretatt en ny beregning av effektiviseringsmulighetene høsten 2002. På vanlig måte må det imidlertid legges til grunn at det bare vil bli aktuelt å vurdere de økonomiske konsekvensene dersom det viser seg at avvikene blir store i forhold til forutsetningene.

Som en del av avtalen inngår også seniorpolitiske tiltak for lærere som er 58 år og eldre ved at leseplikten for denne gruppen reduseres med 6 pst., hvorav 1 pst. fra 1. januar 2002 og 5 pst. fra 1. august 2002. For lærere som er 60 år og eldre, kommer dette i tillegg til den reduksjonen i leseplikt som er fastsatt i hovedtariffavtalen. Det er viktig å presisere at seniortiltakene ikke betyr redusert arbeidstid for lærerne, men at undervisningstid skal omdisponeres til annet arbeid. Den omdisponerte tiden skal fortrinnsvis brukes til pedagogiske oppgaver. Eldre lærere innehar stor kompetanse, og de kan eksempelvis brukes som veiledere for nyutdannede lærere, til utredningsarbeid og til å utføre planleggingsarbeid. Seniortiltakene innebærer en merkostnad på 85 mill. kroner i 2002, med helårsvirkning på om lag 185 mill. kroner i 2003. Det er en premiss for avtalen at dette i hovedsak dekkes av staten. En mindre del vil imidlertid bli dekket av innsparte årsverk i grunnskolen. Kostnadene knyttet til seniortiltakene foreslås bevilget over nytt øremerket tilskudd til kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis 43,0 mill. kroner og 42,0 mill. kroner. I beregningene av merkostnadene knyttet til seniortiltakene er det tatt hensyn til sosiale kostnader knyttet til bl.a. pensjonspremie og arbeidsgiveravgift. Eventuelle merutgifter i statlige skoler er ikke medregnet. Tilskuddet skal fordeles på grunnlag av antallet lærer i alderen 58 år og eldre i den enkelte kommune og fylkeskommune. Det tas sikte på at de øremerkede tilskuddene innlemmes i rammetilskuddet fra 1. januar 2003. Avtalen er inngått med forbehold om at Stortinget bevilger midler til finansiering av seniortiltakene.

Det foreslås også at de private skolene kompenseres for merutgifter knyttet til seniortiltak med 3 350 000 kroner. I beregningen er det lagt til grunn tilsvarende alderssammensetning blant lærere og skoleledere i de private skolene som i skolene for øvrig.