Del 1
Om overføring av oppgaver til SND

1 Innledning

1.1 Sammendrag

Bakgrunnen for overføringen av oppgaver og ressurser fra Statens landbruksbank (SLB) og Fylkesmannen (FM) til statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er Stortingets vedtak 18. februar 1999, jf. pkt. 1.2 nedenfor. Vedtaket innebærer en avvikling av Landbruksbanken som egen virksomhet, og overføring av oppgaver og personell til SND. Også oppgaver som i dag ivaretas av FM ble vedtatt overført til SND. I kap. 2 har departementet gitt en nærmere omtale av de berørte virksomhetene. I kap. 3 er det redegjort nærmere for organiseringen av det utredningsarbeidet som ligger til grunn for tilrådingene, og utredningenes hovedkonklusjoner. I utredningsarbeidet har både representanter for de berørte virksomhetene og representanter for de ansatte deltatt. I kap. 4 er det redegjort for regjeringens vurderinger og de løsninger regjeringen finner å tilrå ut fra helhetlige vurderinger. I pkt. 4.1 er det gitt en nærmere omtale av den organisasjonsmessige integreringen, der det legges til grunn en integrering av SLBs hovedkontorfunksjoner med SNDs hovedkontor i Oslo. Oppgaver og ansatte ved SLBs avdelingskontorer og fylkesmennenes landbruksavdelinger overføres til SNDs distriktskontorer. Samlet sett innebærer integreringen at desentraliseringen av SND føres videre. Regjeringen legger også til grunn en beslutningsstruktur som skissert i St. prp. nr. 75 (1998-99). Regjeringen har vurdert mulig effektivisering og kostnader knyttet til overføringen. Dette er nærmere omtalt i pkt.4.2. Det legges til grunn en samlet årlig effektiviseringsgevinst på 17-22 mill. kroner. Overgangskostnadene er av departementet anslått til totalt 76 mill. kroner. I pkt. 4.3 er det redegjort for integreringen av de ordningene som skal overføres til SND. Dette gjelder både utlånsordningen og tilskuddsordninger under Landbrukets utviklingsfond. De personalmessige forholdene er omtalt i pkt. 4.4 der regjeringen bl.a. foreslår at det åpnes for en begrenset førtidspensjonsordning som en del av pakke av ulike omstillingstiltak. Under samme punkt er det også redegjort for den løsningen som regjeringen legger til grunn for den delen av SLBs virksomhet som ikke overføres til SND. Dette er oppgaver og personell som skal overføres til det nye forvaltningsorganet under Landbruksdepartementet. I pkt. 4.5 er det redegjort nærmere for de budsjettmessige konsekvensene av vedtaket om overføring til SND.

1.2 Bakgrunn og formål

Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 89 (1998-99) vedtak om å overføre oppgaver og ressurser fra SLB og FM til SND. Følgende vedtak ble fattet:

I.

Statens landbruksbank avvikles som egen virksomhet. De økonomiske virkemidlene knyttet til finansiering av tradisjonelt landbruk, og nye næringer, som i dag ivaretas av Statens landbruksbank og Landbrukets utviklingsfond overføres til SND. De av oppgavene til Statens landbruksbank som i dag ivaretas av ansatte ved Fylkesmennenes landbruksavdelinger og ved Statens landbruksbanks avdelingskontorer overføres til SNDs distriktskontorer.

II.

Stortinget ber om å bli forelagt en egen proposisjon om sammenslåingen av Statens landbruksbank og SND så snart som mulig. Siktemålet må være at sammenslåingen kan gjennomføres 1. januar 2000.

III.

Statens kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt samordnes til en virksomhet. Den nye virksomheten lokaliseres i sin helhet i Oslo.

Følgende modell for Landbrukets Utviklingsfond (LUF), fordeling av ordninger og videre prosess er skissert i St.prp. nr. 75 (1998-99) Om Jordbruksoppgjøret 1999, kap. 7.2.5:

«c. Stortinget har vedtatt å overføre oppgaver og ordninger fra SLB og Fylkesmannen til SND. Dette berører direkte de ordninger og virkemidler som det forhandles om i jordbruksforhandlingene. Det legges til grunn overføring av følgende oppgaver og ordninger til SND:

• SLBs utlånsvirksomhet

• SLBs formidlings- og kompetansesenterfunksjon

• forvaltning av de sentrale BU-midlene

• forvaltning av de fylkesvise, bedriftsrettede BU-midlene, både til tradisjonelt jord- og hagebruk og nye næringer.

Følgende oppgaver og ordninger overføres fra SLB til den nye, sentrale landbruksenheten:

• sekretariatsoppgaver for Statens Naturskadefond og Ankenemnda for Naturskadefondet

• sekretariatsoppgaver for fondet for etterutdanning og driftsøkonomiske tiltak i landbruket (EDL)

• klagebehandling på jordlovsaker

Følgende ordninger under Landbrukets Utviklingsfond (LUF) skal administreres videre i Landbruksdepartementet og hos Fylkesmannen:

• utrednings- og tilretteleggingstiltak under BU-midlene (mobilisering, lokalsamfunnstiltak, strukturtiltak, overrislingstiltak og utredninger)

• onnebarnehager og praktikantordningen under BU-midlene

• tilskuddsordningen til grøfting

• miljøtiltaksmidlene under LUF

• skogbrukstiltaksmidlene under LUF

• ordningen med tilskudd til frukttrefelt

• overføringer til Samisk Utviklingsfond (SUF)

d. Landbrukets utviklingsfond, LUF, opprettholdes som et eget fond, uten eget styre, med den samme administrative oppfølging i Landbruksdepartementet som i dag.

e. SND vil få sine styringssignaler fra Landbruksdepartementet gjennom St.prp. nr. 1, St prp om Jordbruksoppgjøret, tildelingsbrev og forskrifter for ordningene. Det legges til grunn at det nye forvaltningsapparatet vil kunne bidra til gjennomføring av en fortsatt helhetlig landbrukspolitikk. Det stilles gjennom tildelingsbrev og forskrifter krav til resultatrapportering og resultatkontroll.

f. For de ordninger som overføres til SND opprettholdes klageadgangen. Det legges til grunn et system hvor avgjørelser i første instans skal begrunnes. Klageadgangen ivaretas ved at det opprettes ei klagenemnd i SND. Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret i SND og får fem medlemmer, hvorav to representanter for landbruksnæringen etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det legges til grunn at det ikke blir anledning til å klage til en instans utenfor SND.

g. Offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for ordninger som overføres til SND.

h. Landbruksnæringen blir representert i hovedstyret og de regionale SND-styrene med 2 representanter i hvert styre etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

i. Det oppnevnes et organ på fylkesnivå som får vedtaksfullmakt i saker på ordninger under Jordbruksavtalen. Dette organet får fem medlemmer og oppnevnes av hovedstyret i SND blant medlemmene i det lokale SND-styret slik at to av medlemmene representerer landbruksnæringen. Dette organet skal kun behandle saker som ligger under Jordbruksavtalen.

j. Det legges opp til at overordnede prioriteringer for BU-midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak og LUF-midlene til miljø, som disponeres av fylkesmannens landbruksavdeling, drøftes med fylkeslagene av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

k. Den videre prosess i forhold til Stortinget vil bli at Regjeringen fremmer en egen Ot prp høsten 1999 om opphevelse av lov om Statens landbruksbank og andre nødvendige lovendringer i forbindelse med overføringen til SND. Budsjettmessige forhold vil bli fremmet i St.prp. nr. 1 eller en tilleggsproposisjon til denne høsten 1999.»

Intensjonene og formålet med overføringen av oppgaver fra SLB og FM til SND er først og fremst å samle de viktigste virkemidlene rettet mot næringsutvikling for å se disse i sammenheng. I Innst. S. nr. 243 (1998-99) Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 1999 heter det: «Komiteen vil imidlertid peke på at intensjonen med sammenslåingen av Statens landbruksbank og SND er å skape en helhetlig institusjon der målet er økt fokus på næringsutvikling i hele landet, og særlig i distriktene. Der er summen av all næringsaktivitet som vil avgjøre bygde-Norges framtid. Norsk landbruk har noe å lære av øvrig næringsliv, øvrig næringsliv har noe å lære av norsk landbruk. Det er denne synergieffekt en må forsøke å oppnå i det nye SND-systemet.» Etter behandlingen av St.prp. nr. 75 (1998-99) ble det nedsatt en interdepartemental styringsgruppe som har ledet arbeidet med utredninger og forberedelse av overføringen til SND. Styringsgruppen har vært sammensatt med representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, samt YS, LO og Akademikerne. Til å utrede forhold knyttet til overføringen av oppgaver og ressurser til SND ble det nedsatt to undergrupper sammensatt av representanter fra de berørte institusjoner SND, SLB, FM samt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. De ansattes organisasjoner har også vært representert i gruppene. Undergruppene har hatt som mandat å utrede relevante forhold knyttet til overføringen av oppgaver og ressurser fra hhv. SLB og FM herunder ordningenes innplassering, personalmessige spørsmål, kontorplassering, samordning av arkiv/depot mv. Gruppene er også bedt om å utrede mulig effektiviseringsgevinst knyttet til overføringen og evt. overgangskostnader for å kunne ta ut en effektivisering. Hovedkonklusjonene fra undergruppenes utredninger er nærmere omtalt i kap. 3. Rapportene fra undergruppene følger denne proposisjonen som ikke trykte vedlegg.

2 Nærmere om virksomhetene

2.1 Fylkesmannens landbruksavdeling

Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) ble opprettet 01.07.93 da de statlige Fylkeslandbrukskontorene ble lagt inn under FM 1.

FM er utøvende organ for landbrukspolitikken på fylkesnivå, (organisert i en egen avdeling - FMLA) og har et bredt arbeidsområde. De viktigste oppgavene er:

• Forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler

• Utviklingstiltak, herunder nærings- og bygdeutvikling, samt miljø- og arealforvaltning

• Samfunnsplanlegging - regional og kommunal planlegging

• Samordning og samhandling av landbruksrettet aktivitet

• Veiledning og oppfølging av kommunene

• Rettssikkerhet, herunder forvaltning av jordlov og konsesjonslov.

• Evaluering og rapportering til Landbruksdepartementet

I 1989 ble det for første gang bevilget bygdeutviklingsmidler over jordbruksavtalen. I 1992 ble deler av ordningene i SLB, samt enkelte skogbruksmidler, lagt inn i BU-midlene. BU-midlene har etterhvert vokst i både formål og størrelse, og har således blitt en viktig del av FMLAs arbeidsfelt. Rammen for de fylkesvise BU-midlene var i 1998 på 510,4 mill. kroner.

FMLA hadde pr. oktober 1998 om lag 640 årsverk.

2.2 SND

Etableringen av SND bygger på Ot.prp. nr. 57 (1991-1992) Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Rammene for fondets virksomhet er fastlagt i «Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond» av 3. juli 1993 nr. 97. SND er organisert som et statsforetak med eget styre og med Nærings- og handelsdepartementet som foretaksmøte (generalforsamling).

SND har pr. dato 18 distriktskontorer og et hovedkontor med fem staber og tre «operative» divisjoner. De tre divisjonene er:

• Næringsdivisjonen - som arbeider med hovedkontoroppgaver innen policy og koordinering, utviklingstiltak (bransjeutvikling, programsatsinger mm) samt finansiering opp mot spesielle kunder (f.eks. konsernkunder, nasjonale utviklingsprosjekter etc).

• Distriktskontordivisjonen - som har ansvaret for, og arbeider med koordinering og utvikling av SNDs 18 distriktskontorer

• Russland- og Øst-Europadivisjonen - som jobber med næringsutvikling i Nord-Vest Russland og Øst-Europa

Distriktskontorene er SNDs førstelinje og skal kunne hjelpe kunden i alle saker, enten gjennom egen aktivitet eller gjennom å henvise videre. Hele 95 prosent av SNDs vedtak fattes idag på distriktskontorene.

Etableringen av alle distriktskontorene er basert på samarbeidsavtaler med fylkeskommunene. Nettet av distriktskontorer gir kort avstand mellom bedriftene og SND. Dette gir muligheter for bedre service og tilgjengelighet, og har muliggjort utvikling av større fleksibilitet og en bedre regional tilpasning av virksomheten.

Pr. 01.05.99 hadde SND 406 fast ansatte (eksklusiv SND Invest, inklusiv permitterte). Av disse var 230 tilknyttet Distriktskontordivisjonen, hvorav fem i divisjonsledelsen ved hovedkontoret (HK).

I tillegg til de ovenstående årsverkene får følgende kontorer for tiden saksbehandlerbistand fra HK: Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Ved siden av de ordinære SND-oppgavene utfører SNDs distriktskontorer også oppgaver for bl.a. Norges forskningsråd og Norges Eksportråd. Disse er regulert i inngåtte samarbeidsavtaler, og formålet er bl.a. å være en førstelinjetjeneste for disse og å bidra til en bedre distribusjon av Forskningsrådets og Eksportrådets produkter/tjenester.

SND hadde ved utgangen av 1998 brutto utlån på 9,8 milliarder kroner fordelt på en kundemasse på om lag 18 000 bedrifter. Rammene for risikolån var i 1999 på 624 mill. kroner og for lavrisikolån 800 mill. kroner. For flåtefinansieringen var rammen på 800 mill. kroner i 1999.

2.3 Statens landbruksbank

SLB ble grunnlagt i 1965 og var en sammenslåing og videreføring av Kongeriket Norges Hypotekbank, Noregs Småbruks- og Bustadbank og Driftskreditkassen for Jordbruket. SLB er i dag regulert ved lov av 5. februar 1965, nr. 2 om Statens landbruksbank, med senere endringer.

SLBs formål er å sikre og utvikle sysselsetting og økonomi i landbruksnæringene og alternativ landbruksbasert virksomhet.

SLB er i dag organisert i ett hovedkontor og 4 avdelingskontorer. Hovedkontoret i Oslo har administrative oppgaver (ledelse, IT, administrasjon) og forvalter bl.a. Statens naturskadeordning og fondet for etterutdanning og driftsøkonomiske tiltatk (EDL-fondet) i tillegg til ordninger under LUF. Disse oppgavene skal ikke integreres i SND og berøres derfor ikke ytterligere her. De operative aktivitetene på hovedkontoret er plassert i en avdeling for nærings- og bygdeutvikling (NBU) og en avdeling for økonomi og låneforvaltning.

NBU-avdelingen forvalter ordningen med sentrale BU-midler hvor arbeidet er rettet mot nasjonale og fylkesovergripende tiltak (ikke bedriftsrettet). Prioriterte bransjer er her næringsmiddelindustriene, reiseliv/kulturlandskap og skog/tre/utmark. Prioriterte oppgaver er strategi og bransjeutvikling i tillegg til nasjonale satsingsprogrammer innen bygdemobilisering, likestilling, rekruttering, kulturlandskap, miljøtiltak, matkultur, grønn omsorg, reiseliv, bioenergi, utmark og verdiskaping innen skogbruket. Avdelingen har ansvar for formidling både av egenprodusert og andre aktørers kunnskap på NBU-området, spesielt mot FM som er førstelinjetjenesten for bedriftsrettede tiltak.

Avdeling for økonomi og låneforvaltning er delt i en økonomiseksjon og en låneforvaltningsseksjon. Hovedtyngden av arbeidet i avdelingen er knyttet til regnskapsføring og forvaltning av bankens utlån. Låneforvaltningseksjonen har bl.a. avdelingskontorfunksjoner overfor Øst- og Sørlandet tilsvarende de 3 avdelingskontorene.

SLBs utlånsvirksomhet (rentebærende lån) er fordelt på:

• Oslo (dekker Østlandet og Sørlandet, totalt 9 fylker)

• Trondheim (dekker Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal)

• Bergen (dekker Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane)

• Tromsø (dekker Nordland, Troms og Finnmark)

I tillegg til utlånsvirksomheten utfører avdelingskontorene enkelte hovedkontorfunksjoner.Totalt har SLB 92,8 årsverk knyttet til oppgaver som skal overføres til SND. Disse er fordelt med 59,2 i Oslo, og 33,6 ved avdelingskontorene i Bergen, Trondheim og Tromsø. Den øvrige virksomhet med i alt 10 årsverk knyttet til Statens naturskadeordning, klagebehandling etter jordloven arbeid med miljøvirkemidler og EDL-fondet skal overføres til den nye sentrale enheten for landbruksforvaltning, jf. pkt 4.4.2 nedenfor.

Samlet utlån for SLB var ved utgangen av 1998 4,4 milliarder kroner fordelt på om lag 43 400 løpende lån. Utlånsramme for SLB er i 1999 på 400 mill. kroner og det er i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslått en ramme på 400 mill. kroner for 2000.

2.4 Regional samhandling

Fylkeskommunen har gjennom sitt ansvar for fylkesplanleggingen en sentral rolle når det gjelder å trekke opp overordnede strategier for næringsutviklingen i det enkelte fylke. Disse strategiene er også retningsgivende for virkemiddelbruken både i SND og FM. Sammen med andre aktører på regionalt nivå deltar både SND og FM i det næringsrettede planarbeidet som fylkeskommunen har ansvaret for, både som premissgivere og samarbeidspartnere.

For virksomheten på fylkesnivået er et tett og godt samarbeid mellom fylkeskommunen, SND og FM m.fl. omkring de årlige regionale utviklingsprogrammene, helt sentralt for en effektiv utnyttelse av de samlede ressursene for næringsutvikling på regionalt nivå.

Behovet for samarbeid kan bli større etter at oppgaver overføres fra Fylkesmannen til SND. Fordi mer av de økonomiske virkemidlene samles hos SND, blir på den ene siden SND en enda viktigere samarbeidspartner for fylkeskommunen. Samtidig øker behovet for en mer samordnet og omforent medvirkning fra SND og FM på de regionale plan- og utviklingsarenaene.

3 Undergruppenes utredninger

Undergruppene la fram sine rapporter primo september med tilrådinger på både organisatoriske, personalmessige, økonomiske og teknisk-administrative spørsmål. Undergruppenes rapporter følger denne proposisjonen som ikke trykt vedlegg. Det er med unntak av noen få enkeltpunkter enighet i gruppene om tilrådingene. For organiseringen ved hovedkontoret tilrår undergruppen som har utredet overføringen av oppgaver og ressurser fra SLB en direkte integrasjon av overordnede oppgaver og stabsfunksjoner. For det tradisjonelle landbruksområdet tilrås det opprettet en avdeling på om lag 10 årsverk i Næringsdivisjonen, og full integrering av øvrige fagområder.

Hovedkontorfunksjoner for boligsaker tilrås lagt til Trondheim og for reindrift til Tromsø. Dette tilsvarer totalt 6 årsverk. SLBs forvaltning ved avdelingskontorene med unntak av noen hovedkontoroppgaver foreslås av et flertall lagt til SNDs distriktskontorer, hvor de integreres med den øvrige tjenesteproduksjonen. Gruppen foreslår også at klagebehandlingen blir desentralisert til de fylkesvise distriktskontorene. En ytterligere utlokalisering av hovedkontorfunksjoner tilrås ikke av personal-, kompetanse- og kostnadsmessige hensyn. Det vises i den forbindelse til den kommende stortingsmeldinga om SND i 2001.

Det er i rapporten fra undergruppen som har utredet overføring av oppgaver fra SLB tilrådd at utlånsordningen integreres i SNDs utlånsordninger og at lån til landbruksnæringen blir gitt på kommersielle vilkår slik lavrisikolån og lån til fiskefartøy drives i dag. Dersom renten på landbrukslån fortsatt skal følge Husbanken, mener gruppen det er nødvendig med en form for rentestøtte på 0,75-1,0 prosentpoeng. For øvrig anbefales det at regnskapsprinsippet gjøres gjeldende for de ordninger som overføres, at Kredittilsynets tapsvurderingsregler følges i størst mulig grad, at LUFs ordninger integreres i SNDs regnskaper og at unntak fra vanlige regler om regnskapsføring og god regnskapsskikk skal unngås og evt. begrunnes særskilt.

Gruppen som har vurdert overføring av oppgaver og ressurser fra FM til SND tilrår at BU-midler til skogbrukstiltak administreres av FM, og ikke overføres til SND slik det er tilrådd i St. prp. nr. 75 (1998-99). Denne gruppen tilrår også at samhandlingen med kommunene i BU- og lånesaker videreføres som i dag.

Et flertall i denne gruppen anbefaler løsninger til administrasjonssted for SND i de fylker der SND og FM er lokalisert på ulike steder. Følgende løsninger er anbefalt:

• Sogn og Fjordane: SND Sogn og Fjordane etablerer et nytt lokalkontor i Førde. SND Sogn og Fjordane tilføres 2 stillinger for å sikre at nødvendig kompetanse bygges opp ved begge kontorene.

• Møre og Romsdal: FM-ansatte overføres SND Møre og Romsdal sitt lokalkontor i Molde. En forutsetning for dette valget er at det bygges opp tilstrekkelig landbrukskompetanse ved begge kontorene.

• Østfold: FM-personell i Moss overføres til SNDs distriktskontor i Sarpsborg.

• Akershus/Oslo: FM-personell i Lillestrøm overføres SNDs distriktskontor i Oslo.

• Oppland: FM-personell fra Gjøvik overføres SNDs distriktskontor på Lillehammer.

Når det gjelder personalforhold foreslås det at det antall årsverk som overføres til SND tilsvarer det antall årsverk som tidligere er benyttet til de oppgavene som skal overføres, og at SNDs system for lønnsinnplassering følges. Det forutsettes videre at lønns- og arbeidsvilkår harmoniseres med vilkårene til de øvrige medarbeiderne i SND, og at ingen ansatte fra SLB/FM skal få dårligere lønns- og arbeidsvilkår som følge av integrasjonen i SND.

Anbefalte tiltak for å redusere de negative personalmessige konsekvensene av integrasjonen og/eller ta ut rasjonaliseringsgevinst er; reservasjonsrett og fortrinnsrett/ventelønn, førtidspensjonering, sluttvederlagsordning, stipend/lønn for videreutdanning, liberale permisjonsordninger og «stimuleringstillegg» for flytting. Det anbefales at aktuelle stimuleringstiltak skal omfatte alle ansatte i SND på lik linje, med unntak av reservasjonsretten, enten de tidligere har vært ansatt i SLB, FM eller i SND. Gruppen mener at de personalrettede tiltakene må ha en varighet på 3 år.

Samlede engangskostnader knyttet til integrasjonen er av gruppene estimert til 85-90 mill. kroner. Under gitte forutsetninger kan det oppnås en samordningsgevinst på omlag 22-27 mill. kroner årlig, hvorav omlag 20-25 mill. kroner av SND og 2,5-3 mill. kroner hos fylkesmennene. Dette medfører at de totale kostnadene kan være inntjent i løpet av ca. 3-4 år etter overgangsperioden.

Forutsetningene for at samordningsgevinstene skal kunne realiseres uten store konsekvenser for medarbeiderne, er ifølge gruppene at det blir satt inn tilstrekkelige økonomiske virkemidler til å gjennomføre de foreslåtte kapasitetstilpassende tiltakene fullt ut. Uten omfattende tiltak vil også SND komme til å få en skjevfordeling av kompetansen mellom administrative og operative funksjoner. Dersom det ikke stilles virkemidler til rådighet, vil etter gruppenes mening alternativet for SND være å definere en formell overtallighet med etterfølgende oppsigelser av ansatte.

Undergruppenes utredninger utgjør et viktig grunnlagsmateriale for regjeringens vurderinger. På noen områder kan regjeringen i hovedsak slutte seg til konklusjonene fra undergruppene. På andre områder har regjeringen i sine vurderinger kommet til andre konklusjoner. Dette er det nærmere redegjort for i kap. 4.

4 Regjeringens vurderinger og forslag

4.1 Organisasjonsmessige forhold

4.1.1 Overordnede forhold

Forholdet mellom departementene og SND reguleres gjennom Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (av 3. juli 1992 nr 97). Her fastsettes at SND ledes av et styre og administrerende direktør, og at Nærings- og handelsdepartementets myndighet utøves gjennom foretaksmøtet. Det legges ikke opp til endringer på dette prinsipielle plan i forbindelse med overføringen av oppgaver fra SLB og FM.

I St.prp. nr. 75 (1998-1999) er det lagt til grunn at landbruksnæringen forutsettes representert i SNDs hovedstyre og de fylkesvise styrene med to representanter. Dette vil bli gjennomført fra 1.1.2000, og sikrer næringen god innflytelse på SNDs beslutninger.

En viktig utfordring ved integreringen av SND, SLB og deler av FMLA er å kunne videreføre det beste innenfor alle organisasjonene, samtidig som det nye SND må bygge på et felles sett av organisasjonsmessige prinsipper og verdier. I St.prp. nr. 1 (1998-99) for Nærings- og handelsdepartementet er det på side 154 gitt en beskrivelse av SNDs hovedmål og strategier. Regjeringen legger opp til at disse skal være førende for SND også etter integreringen av SLB.

I undergruppenes utredning er det trukket opp noen sentrale prinsipper som man anbefaler lagt til grunn for SND framover. Det redegjøres kort for disse her, og det er regjeringens oppfatning at disse bør danne basis for organisasjonsutformingen etter at den formelle sammenslåingen er gjort.

• Målrealisering innebærer at det skal arbeides etter klare mål, og at oppnåelsen av disse skal etterprøves.

• Med kundeorientering menes at det klart skal defineres hvem som er kunde og at aktiviteten skal innrettes mot dennes beste.

• Alle medarbeidere skal ha den kompetanse som er nødvendig for å utføre sine arbeidsoppgaver og det vektlegges at kompetansen må videreutvikles kontinuerlig.

• Tilstrekkelig kontroll og koordinering skal sikre at ressursene utnyttes på en kostnadseffektiv måte.

• En desentralisert organisasjon skal være basis for å møte kundene der de er og fatte riktige beslutninger ut fra lokale forhold.

• Kommunikasjonen med kundene skal bygge på prinsippet om én kunde - én kundeansvarlig. Dette sikrer at kundene vet hvor de skal henvende seg og at SND kjenner deres situasjon.

Disse prinsippene er fullt forenlige med den måten både SND, SLB og FMLA opererer på i dag, og er et godt grunnlag for utvikling av «nye» SND.

4.1.2 Integrering av organisasjonene

Regjeringen legger til grunn at oppgaver og ansatte ved SLBs avdelingskontorer i Bergen, Trondheim og Tromsø og FMLA overføres til SNDs distriktskontorer. Tilsvarende integreres SLBs hovedkontor med SNDs hovedkontor i Oslo.

Næringskomiteens flertall uttalte i Innst S nr 243 (1998-99) følgende: «Blant annet kan det være interessant å få vurdert hvorvidt det kan være mulig å legge hovedkontorfunksjoner for de landbruksrelaterte ordningene i SND til ett av distriktskontorene.»

For hovedkontorene legges det opp til en modell der ulike avdelinger og funksjoner fra SLBs hovedkontor integreres direkte med tilsvarende avdelinger ved SNDs hovedkontor. Regjeringen har kommet til at de gjenstående hovedkontorfunksjoner for landbruksspørsmål (om lag 10 årsverk) også bør integreres ved hovedkontoret. Det legges vekt på nødvendigheten av en god organisering av hovedkontoret for å sikre at desentraliseringen av beslutninger skjer på en helhetlig måte. Det foreslås også at SLBs boliglånsordning blir forvaltet ved avdelingskontoret i Trondheim og hovedkontorfunksjonene tilknyttet reindrift bli lagt til avdelingskontoret i Tromsø fra og med 2000. Dette utgjør til sammen 6 årsverk. Begrunnelsen for dette er først og fremst at en sentral premiss for Stortingets beslutning om å slå organisasjonene sammen var en mer effektiv ressursbruk og en gjensidig læringsprosess mellom landbruk og øvrig næringsliv. Det vil være opp til styret i SND å gjøre detaljerte vedtak om organiseringen av hovedkontoret. En vil for øvrig vise til den utstrakte delegering av myndighet og saker som allerede er gjennomført i SND-systemet. I dag foregår 95 % av saksbehandlingen ved distriktskontorene og de fleste vedtakene fattes ved disse kontorene. Regjeringen legger til grunn at distriktskontorene i samarbeid med fylkeskommunene skal videreutvikles til kraftsentra for næringsutvikling. Dette som et ledd i en strategi der saksbehandling og vedtak flyttes stadig nærmere kundene og hvor det skjer en balansert styrking av distriktskontorene. Det legges videre opp til at prosessen med overføring av hovedkontorfunksjoner til distriktskontorene videreføres som et ledd i arbeidet med å opprette en mest mulig desentralisert modell. Det forutsettes derfor at SND i løpet av to år foretar en gjennomgang av sin virksomhet med sikte på desentralisering av funksjoner ut over dagens nivå.

Ansatte og oppgaver ved FMLA og SLBs avdelingskontorer overføres SNDs distriktskontorer. Enkelte av oppgavene som i dag utføres av SLBs avdelingskontorer er definerte hovedkontorfunksjoner, og vil bli organisert i henhold til den modell SND følger på disse områdene. Dette medfører at juridiske funksjoner i stor grad blir overført SNDs hovedkontor, mens andre oppgaver blir flyttet fra de tre avdelingskontorene i Bergen, Trondheim og Tromsø til distriktskontorene.

FMLAs og SNDs distriktskontorer har ulike kontorsteder i fem fylker, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Østfold, Akershus/Oslo og Oppland. Det har vært vurdert forskjellige alternativer for organisering i disse fylkene, ut fra kriterier som ansattes arbeidssituasjon, kompetanse ved de enkelte kontorene og kostnadsforhold. Det er viktig at den endelige løsningen gir en hensiktsmessig balanse mellom de ulike forhold. Med hensyn til reisetid til eventuelle nye arbeidssteder vil man legge til grunn føringer fra tidligere sammenslåings- eller flytteprosesser. Samtidig må Stortingets premisser som går på effektivisering av virkemiddelapparatet vektlegges på en slik måte at det samlede SND får håndterbare driftskostnader. Lokalisering av og størrelse på kontorer vil også være av stor betydning for SNDs kompetanse og evne til å betjene kundene. Dette er helt sentrale suksesskriterier for SND i årene som kommer. Innenfor disse rammene må SNDs styre fatte beslutninger om den konkrete organisasjonsutformingen.

4.1.3 Beslutningsstruktur i SND

Styret i SND har i dag fullmakter som gjør at det kan ta beslutninger og ha fullt ansvar for SNDs resultatoppnåelse innenfor politisk opptrukne retningslinjer. De fylkesvise styrene er av rådgivende karakter, og blir oppnevnt i tråd med foreliggende avtaler med fylkeskommunene. Regjeringen går inn for at fylkesstyrene suppleres med to representanter fra landbruksnæringen. SNDs styringssystem er basert på delegering av personlige fullmakter fra styret til administrerende direktør, og videre nedover i systemet fra ham. Dette gir klare ansvarslinjer mellom eier, styre og administrasjon.

SND er unntatt fra Forvaltningsloven, og har til nå heller ikke vært omfattet av Offentlighetsloven. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med det pågående arbeidet med revisjon av offentlighetsloven.

Saker under Jordbruksavtalen må behandles av et organ som kan ivareta den offentlighet og saksbehandling som kravene til forvaltningen og hensynet til offentlighet på en tilfredsstillende måte. Dette gjør det nødvendig med en noe annen beslutningsstruktur for slike saker. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.prp. nr. 75 (1998-99) jf pkt. 1.2 ovenfor til en struktur der det etableres et eget organ i hvert fylke med beslutningsfullmakt i saker under jordbruksavtalen. Dette organet på fem medlemmer vil utgå fra fylkesstyret, og begge representantene fra landbruksnæringen sitter her. Det ble også besluttet å opprette en klagenemnd i SND for å ivareta klageadgangen for BU-saker. Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret og får fem medlemmer, hvorav to representanter for landbruksnæringen.

4.1.4 Oppsummering

De løsninger regjeringen legger opp til balanserer ulike hensyn som må tas i integreringsprosessen. Det gjelder hensyn til de ansatte som er berørt av integreringen, krav og hensyn knyttet til behandlingen av landbrukssaker og nødvendigheten av å etablere et slagkraftig og effektivt SND. De første erfaringer av integrasjonen vil bli trukket i en stortingsmelding om SND, som regjeringen tar sikte på å legge fram i vårsesjonen 2001. Meldingen vil bl.a. bygge på en bred og omfattende evaluering der en vurdering av SNDs organisasjon inngår som ett av hovedområdene.

4.2 Effektiviseringsgevinst og overgangskostnader

4.2.1 Potensial for effektivisering

Stortingets intensjoner med overføringen av oppgaver og ressurser til SND er bl.a. muligheten for synergieffekter og en mer effektiv ressursbruk. Det er derfor gjort en vurdering av et mulig effektiviseringspotensial, og hvilke forutsetninger dette potensialet bygger på. Hvorvidt samordningsgevinstene kan realiseres vil være avhengig av de overgangsordninger som etableres og de tiltak som gjennomføres for å avhjelpe overtalligheten.

Etter en gjennomgang av virksomheten og kapasitetsbehovsvurderinger på alle funksjoner og områder, kan samordningen samlet gi mulighet for en effektivisering på om lag 46 årsverk jf. pkt 3.1 ovenfor. Den mulige samordningsgevinst sentralt vil være på om lag 33 årsverk i administrative funksjoner og 7 årsverk i operative funksjoner. I tillegg vil det være en mulig desentral samordningsgevinst på 6 årsverk. Den desentrale gevinsten er i hovedsak knyttet til stabs-/støttefunksjoner ved FM, og vil ikke være realistisk å ta ut på kort sikt.

Effektiviseringsgevinstene vil i hovedsak tas ut på stab/støttefunksjoner. Gjennomsnittlig årsverkskostnad for denne kategorien utgjør om lag 450-500.000 kroner inkl. husleiekostnader. Dette medfører at samlet årlig effektiviseringsgevinst knyttet til personalavhengige kostnader utgjør om lag 14-19 mill. kroner, hvorav om lag 12-17 mill. kroner kan tas ut av et samlet SND etter integrasjonen av SLB og FMLA, og om lag 2-2,5 mill. kroner evt. kan tas ut hos FM. I tillegg vil det innenfor IT-området være mulig å spare om lag 2,5-3,0 mill. kroner årlig knyttet til personaluavhengige driftskostnader etter at IT-systemene er fullt integrert ved årsskiftet 2001/2002.

Regjeringen legger til grunn en samlet årlig besparelse på om lag 17-22 mill. kr. som følge av integrasjonen, hvorav 15-20 mill. kr. kan tas ut av et samlet SND og om lag 2-2,5 mill. kr. evt. kan tas ut hos FM.

4.2.2 Overgangskostnader

Overgangskostnadene knyttet til integreringen fordeler seg i hovedsak på personaltiltak og systemkostnader. I systemkostnadene ligger kostnader knyttet til porteføljevurdering, samordning av IT, arkivfunksjoner, depot, opplæring og kompetansebehov og samlokalisering både sentralt og regionalt. Overgangskostnadene er basert på anslag, og vil etter regjeringens vurderinger ligge på om lag 76 mill. kroner.

Porteføljevurderingskostnadene er knyttet til integreringen av låneordningene i SLB. Det vil være behov for en gjennomgang av utlånsmassen med tanke på en vurdering av tapsrisiko, og en gjennomgang bør kunne gjøres innenfor en ramme på 400 000 kroner.

Personalmessige stimuleringstiltak vil utgjøre en betydelig del av de totale overgangskostnadene. Kostnadene vil være umulig å anslå eksakt, da dette først og fremst vil være avhengig av hvor mange av de ansatte som vil benytte seg av tiltakene. Kostnadene vil også være avhengig av Stortingets tilslutning til bruk av en begrenset førtidspensjonsordning. Det legges til grunn at personaltiltakene skal være basert på størst mulig grad av frivillighet. Antall personer i SND som kan tenkes å benytte de personalmessige tiltakene er anslått til 33. Kostnadene knyttet til personaltiltak er anslått til om lag 31 mill. kroner.

Det forutsettes en fleksibel bruk av tiltakene, og at det samtidig arbeides med mulighetene for en aktiv omstilling til annet arbeid, for eksempel i samarbeid med Arbeidsmarkedsetaten. Det legges til grunn at det primært vurderes andre løsninger enn førtidspensjon for å motivere arbeidstakerne til å fortsette i arbeid.

Samlokaliseringskostnadene viser de anslag som kommer i forbindelse med overføring av personell fra FM og SLB til SND, både sentralt og i fylkene. Engangskostnadene beløper seg total til 15 mill. kroner, i tillegg kommer økte husleiekostnader. I fem fylker har SND og FMLA forskjellig administrasjonssted. Det vises til pkt. 3.1.3 ovenfor, og en legger til grunn at SNDs hovedstyre fatter beslutninger om den konkrete organisasjonsutformingen. For kostnadsanslagene er følgende løsninger lagt til grunn:

• Sogn og Fjordane: SND Sogn og Fjordane etablerer et nytt lokalkontor i Førde.

• Møre og Romsdal: FM-ansatte overføres SND Møre og Romsdals lokalkontor i Molde. Det forutsettes at det også bygges opp landbrukskompetanse ved kontoret i Ålesund.

• Østfold: FM-personell i Moss overføres SNDs distriktskontor i Sarpsborg.

• Akershus/Oslo: FM-personell i Lillestrøm overføres SNDs distriktskontor i Oslo.

• Oppland: FM-personell fra Gjøvik overføres SNDs distriktskontor på Lillehammer.

IT-kostnader vil være de kostnader som påløper både som en konsekvens av integreringen og som en konsekvens av nødvendige midlertidige løsninger fram til endelige løsninger etter overgangsperioden. Det er lagt til grunn at Husbanken fortsetter drift av panteregister og lånereskontro for SLBs lån, og at systemvedlikeholdet vil ligge på dagens nivå fram til fellessystem er etablert. Tilsvarende må tilskuddsreskontro og saksbehandlingssystem for BU-saker driftes og vedlikeholdes. En tidshorisont på 1-2 år bør være realistisk for full systemintegrering, med midlertidige løsninger som bygger på forutsetningen om at alle SND-ansatte skal ha tilgang på samtlige systemer fra 1.1.2000. Med bakgrunn i disse forutsetningene vil integrasjonskostnadene for IT-systemene beløpe seg til om lag 10 mill. kroner.

Arkivene i SND og SLB skal slås sammen, og systemene harmoniseres. I følge arkivloven må også saker fra en statsetat som opphører avleveres til Riksarkivet, noe det er knyttet kostnader til. Totalt er arkiv/journalkostnadene anslått til 6 mill. kroner.

Kostnadene som er anslått for depot og juridisk samordning er i første rekke knyttet til informasjon, konvertering av depotdata og kontroll av depotdokumenter. Anslått kostnad er 3 mill. kroner.

Alle ansatte i SND må gis nødvendig opplæring i de prosesser, systemer og rutiner som skal videreføres i det nye SND samt gis nødvendig kompetanse til å løse de oppgaver man blir satt til å utføre. Dette gjelder både personell som overføres fra SLB og FM, og nåværende SND-ansatte. Det vil også være behov for opplæring av landbruksforvaltningen i kommunene, som må gis en innføring i SNDs saksbehandling og rutiner. Samlet gir dette en kostnad på om lag 6 mill. kroner.

Øvrige kostnader er anslått til 4,0 mill. kroner og vil være kostnader knyttet til integreringen som ikke er medtatt i de spesifiserte kostnadene ovenfor.

4.3 Integrering av ordninger

4.3.1 Utlånsordninger

Landbruksbankens utlånsordning skiller seg fra SNDs i flere henseende, dette gjelder både rent regnskaps-/forvaltningsmessig og hvordan kostnader, tap og finansiering ordnes.

Det er et mål ved integreringen i SND å oppnå besparelser samt økt effektivitet og service, både for kunder og eiere. Det legges derfor til grunn en nærmere harmonisering av regler, retningslinjer, forskrifter og forståelse for såvidt angår det økonomi-tekniske ved ordningene.

SND følger regnskapsprinsippet, noe SLB ikke gjør. Det legges til grunn at regnskapsprinsippet skal gjelde for hele SND.

Utlånene i SLB følger ikke Kredittilsynets tapsforskrift, men benytter kontantprinsippet (konstatering) i årsregnskapet. Det er lite som taler for å beholde kontantprinsippet, og Regjeringen finner det naturlig at lånevirksomheten til SLB tilpasser seg de prinsipper og retningslinjer som gjelder for all øvrig regnskapsmessig behandling av kredittrisiko og mislighold når aktiviteten innlemmes i SND. Regjeringen vil vurdere behovet for en bevilgning til tapsavsetning etter en gjennomgang av SLBs portefølje og vurdering av tapsrisikoen i år 2000.

Renten i SLB er knyttet til renten i Husbanken og ligger 0,5 prosentpoeng over renten på statssertifikater/-obligasjoner. Rentemarginen tilfaller staten direkte, mens administrasjonskostnadene dekkes over statsbudsjettet. En harmonisering med SNDs lavrisikoordning som er mest nærliggende å sammenligne med, vil forutsette en noe høyere rente enn dagens, ca. 0,75-1,0 prosentpoeng dersom tapsrisiko og administrasjonskostnader skal dekkes.

Regjeringen vurdere det slik at en videreføring av ordningene slik de administreres i dag, ikke vil være en god løsning. Samordningen av virkemidlene blir vanskeligere og organisasjonsmessig blir effekten av integreringen dårligere og kostnadene høyere. Regjeringen legger derfor til grunn at det arbeides videre med låne- og rentesystemene for SLBs låneordninger med sikte på en harmonisering fram mot statsbudsjettet for 2001 på en slik måte at kundene skal komme ut om lag likt før og etter integreringen. Dette må også sees i sammenheng med gjennomgangen av SLBs utlånsportefølje og en avsetning til tapsfond som er omtalt ovenfor. Lånekunder i SLB kan også inngå avtaler om fastrente. Om lag halvparten av lånene er i dag på fastrente. Lån med fast rente kan innfris ekstraordinært, men da til over-/underkurs. I arbeidet med harmonisering av låneordningene må også finansiering av fastrentelånene vurderes.

SLB gir i dag lån til bolig på gårdsbruk på samme vilkår som Husbanken. Denne ordningen overføres til SND. Bostøtte kan gis til dekning av boutgifter for boliger som er oppført med lån fra Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken etter forskrift av 5. mai 1997 om bostøtte fra Den Norske Stats Husbank, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Regjeringen foreslår at bostøtte også kan gis for boliger oppført med lån fra SND etter 1.1.2000. I den forbindelse foreslås en endring i Stortingets vedtak av 12. juni 1972 med senere endringer, jf. forslag til vedtak IV. §2 i vedtaket, punktene 1 og 2 vil etter endringen lyde som følger:

1. Boliger som er oppført med lån fra Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken/Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fra omorganiseringen av Bustadbanken ifølge lov av 30. oktober 1947 så lenge lånet hviler på boligen.

2. Boliger som har ervervslån fra Husbanken eller som har utbedringslån fra Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken/Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og som er innvilget i 1963 eller seinere. Dette gjelder også boliger som har utbedringslån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formål.

4.3.2 Ordningene under LUF

Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) som er en del av LUF, avsettes årlig over Jordbruksavtalen med egne forskrifter, og skiller seg dermed fra ordinær utlånsvirksomhet. Kostnadene knyttet til administrasjon av BU-ordningen dekkes gjennom administrasjonstilskudd over LUF. BU-midlene kan gis både som rent tilskudd og som rentefritt lån (investeringslån) med 20 års løpetid. Det foreslås ikke å følge Kredittilsynets tapsforskrift for investeringslånene, da disse ikke gir renteinntekter, og kostnader og tap dekkes ved bevilgning over fondet. Regnskapsmessig behandles derfor investeringslånene tilsvarende tilskuddsordningene.

Som orientert om i St. prp. nr. 1 (1999-2000) vil Landbruksdepartementet overta forvaltningsansvaret for LUF og andre statlige fond fra felles forvaltning under Finansdepartementet (Norges Bank). Det legges opp til at den nye enheten for landbruksforvaltning skal ha det administrative hovedansvaret for LUF, mens virksomhetene som forvalter ordninger under fondet fortsatt skal ha et selvstendig ansvar for forvaltningen av angjeldende ordninger, herunder økonomiforvaltningen. For LUF-ordninger som skal forvaltes av SND, jf. pkt. 1.2 ovenfor, legges det opp til at midler overføres periodisk fra fondet til SND, som utbetaler og regnskapsfører tilskudd/lån til tilskudds-/lånemottakere og mottar og regnskapsfører inntekter fra avdrag på lån. Det forutsettes jevnlige avstemninger av fondsregnskapet mot utgifter/inntekter i SND slik at fondsregnskapet kan gi et tilfredsstillende uttrykk for aktiviteten i fondet.

Alle aktiva og passiva i LUF skal framgå av fondsregnskapet. Det legges dessuten til grunn at SND kan konsolidere aktiva og passiva forbundet med LUF-ordningene som SND forvalter i sitt regnskap. Dette er i samsvar med undergruppenes anbefaling og med de prinsipper som er lagt til grunn for SNDs regnskapsføring.

I St. prp. nr. 75 (1998-99) er det lagt til grunn at BU-midler til skogbrukstiltak (drift i vanskelig terreng, førstegangstynning og sekundærveger) overføres til SND. Etter en nærmere vurdering har Regjeringen kommet til at disse midlene (om lag 25 mill. kroner) overføres fra BU-ordningen til skogbruksmidlene under LUF og administreres av fylkesmannen sammen med øvrige skogtiltaksmidler. Dette er også i tråd med tilrådingen fra undergruppene.

Verdiskapingstiltak i skogsektoren skal være en del av BU-systemet og overføres til SND. Det legges opp til at SND skal ha et klart engasjement rettet mot utviklingsrettede og bedriftsrettede tiltak innen skogsektoren og at trebrukende virksomheter fortsatt kan søke om støtte fra SND/BU på lik linje med annen landbruksrelatert og annen virksomhet.

SLB administrerer Typetegningsfondet, der fondets midler brukes til støtte av ulike tiltak rettet mot vedlikehold, utvikling og byggemiljø i distriktene. Fondets formål er beslektet med formål under LUF. Kapitalen i Typetegningsfondet på om lag 0,2 mill. kr foreslås derfor overført til LUF pr. 1.1.2000.

4.4 Personalmessige forhold

4.4.1 Overføring av personell til SND

Overføring av oppgaver fra SLB og FM til SND er å anse som en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand. Dette innebærer at den enkelte tilsatte har nærmere lovbestemte rettigheter i forbindelse med overføringen.

Hovedprinsippet ved virksomhetsoverdragelser er at de tilsatte følger sine arbeidsoppgaver over i SND og at det ansettelsesforhold som foreligger på overføringstidspunktet videreføres i SND. Etter loven plikter ny arbeidsgiver å opprettholde individuelle lønns- og arbeidsvilkår som følger av arbeidsavtalen. Den nye arbeidsgiveren plikter også å opprettholde individuelle arbeidsvilkår som følger av tariffavtale inntil tariffavtalen utløper eller avløses av annen tariffavtale. Det betyr at arbeidstakerne kan kreve opprettholdt sine individuelle vilkår som følger av bl.a. hovedtariffavtalen for arbeidstakere i staten inntil denne utløper.

Det legges til grunn at tilsatte i SLB og FM som hovedregel vil følge med sine arbeidsoppgaver over til SND (hovedkontoret eller distriktskontorer) og at antall årsverk som overføres fra SLB og FM tilsvarer antall årsverk som tidligere er anvendt på de samme oppgavene som overføres. Videre legges det til grunn at lønns- og arbeidsvilkår etter hvert harmoniseres med vilkårene til de øvrige tilsatte i SND, og at ingen tilsatte fra SLB/FM skal samlet sett få dårligere lønns- og arbeidsvilkår som følge av integrasjonen i SND.

Etter overføring til SND blir rettsstillingen endret til de tidligere tilsatte i SLB og FM. Status som statstjenestemenn vil opphøre og arbeidsmiljøloven får full anvendelse på arbeidsforholdet. Dette innebærer at særrettigheter etter tjenestemannsloven vil falle bort. Regjeringen legger til grunn, i likhet med da Statens Fiskarbank ble integrert i SND, at rettighetene etter tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6, fortrinnsrett til annen statsstilling og retten ventelønn, først faller bort etter en overgangsperiode på tre år. Dette betyr at en eventuell oppsigelse på grunn av forhold som er nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr 1 innenfor denne treårsperioden vil kunne utløse rettigheten for arbeidstakere som var omfattet av disse reglene før integrasjonen. Forslag som vil sikre slik lovfestet fortrinnsrett til statsstillinger og ventelønn til de som omfattes av overføringen er fremmet i Ot.prp. nr. 11 (1999-2000) Om opphevelse av lov 5. februar 1965 nr 2 om Statens landbruksbank.

Regjeringen slutter seg til vurderingene fra undergruppene som viser en mulig samordningsgevinst sentralt på om lag 33 årsverk i administrative funksjoner og 7 årsverk i operative funksjoner. I tillegg vil det være en mulig desentral samordningsgevinst på 6 årsverk. Samlet gir det en mulighet for en effektivisering på omlag 46 årsverk. Den mulige effektivisering på 6 årsverk desentralt er i hovedsak knyttet til stabs-/støttefunksjoner hos FM, og vil ikke være realistisk å ta ut på kort sikt.

SND vil etter integrasjonen ha en overtallighet som representerer en vesentlig kostnad. For å redusere de negative personalmessige konsekvensene av integrasjonen og for å kunne ta ut effektiviseringsgevinsten, er det nødvendig med ulike stimuleringstiltak overfor den enkelte arbeidstaker. Det vil bli arbeidet med muligheten for en aktiv omstilling til annet arbeid, og Arbeidsmarkedsetaten kan være en aktuell samarbeidspartner. Andre aktuelle tiltak vil være sluttvederlagsordning, stipend/lønn for videreutdanning og liberale permisjonsordninger. På den måten vil en kunne gjennomføre en nedbemanning uten for store konsekvenser for de tilsatte og med størst mulig grad av frivillighet. Disse overgangsordningene foreslås gitt en varighet på tre år. Disse tiltakene kommer i tillegg til overgangsordningen med fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn som bare gjelder tidligere tilsatte i SLB og FM.

Full samordnings- og effektiviseringsgevinst forutsetter en ordning med førtidspensjon som tilbud til overtallige arbeidstakere. En slik ordning vil kun være et alternativ etter at andre løsninger er vurdert. Etter reglene i Statens Pensjonskasse, jf. Ot.prp. nr. 55 (1992-93), kan slik førtidspensjonering innvilges fra fylte 60 år. Anvendelse av en slik ordning forutsetter Stortingets samtykke. Regjeringen foreslår at det gjøres gjeldende en begrenset førtidspensjonsordning for ansatte i SND etter integreringen. Tilbudet gis med en varighet på 11/2 år fra 1.7.2000 og vil gjelde arbeidstakere som er i alderen mellom 60 og 62 år. Førtidspensjon skal først tilbys etter at en har vurdert andre løsninger som kan motivere arbeidstakerne til å fortsette i arbeid. Størrelsen på pensjonen blir etter reglene inntil 66 % av pensjonsgrunnlaget. Personer over 62 år har mulighet til å velge Avtalefestet førtidspensjon (AFP).

4.4.2 Resterende del av Statens landbruksbank

Som redegjort for under kap 1.2 vil en mindre del av oppgavene til SLB bli overført til den nye enheten for landbruksforvaltning under Landbruksdepartementet. Dette gjelder også om lag 10 ansatte som arbeider med de aktuelle oppgavene. De aktuelle oppgavene er bl.a. følgende:

• sekretariatsoppgaver for Statens Naturskadeordning og Ankenemnda for ordningen

• sekretariatsoppgaver for Fondet for etterutdanning og driftsøkonomiske tiltak i landbruket (EDL-fondet)

• arbeid med miljøvirkemidlene

• klagebehandling i delings- og omdisponeringssaker etter jordloven

Virksomheten er budsjettert under kap. 1143 Sentral landbruksforvaltning.

I tiden etter at SLB er avviklet som egen virksomhet, jf. Ot. prp. nr. 11 (1999-2000) med forslag om avvikling av Lov om Statens landbruksbank, og fram til den nye enheten for landbruksforvaltning er etablert 1.7.2000, ivaretar Landbruksdepartementet arbeidsgiveransvaret for de tilsatte.

4.5 Budsjettmessige forhold

De økonomiske virkemidlene som i dag blir forvaltet av SLB og FM og som skal overføres til SND bevilges over kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen, kap. 2411/5311 Statens landbruksbank og kap. 5614 Renter av lån i Statens landbruksbank. De administrative utgiftene ved å forvalte ordningene bevilges over kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling og kap. 2411 Statens landbruksbank. De administrative utgiftene i tilknytning til ordningene under LUF dekkes av fondet.

Det legges opp til at de økonomiske virkemidlene som skal forvaltes av SND blir budsjettert på Landbruksdepartementets område, mens administrasjonsutgiftene blir budsjettert på Nærings- og handelsdepartementets område. Det legges videre opp til at omstillingskostnadene forbundet med avviklingen av SLB som egen virksomhet og overføringen av oppgaver til SND, dekkes over egen bevilgning på Nærings- og handelsdepartementets område. Det legges til grunn at innvilgningsrammen for SLB videreføres selv om SLB avvikles som egen virksomhet. Regjeringen har i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslått en innvilgningsramme på 400 mill. kr.

Det legges til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet til LUF blir videreført uendret på kap. 1150 post 50 Fondsavsetninger. De administrative utgiftene forbundet med LUF forutsettes dekket av fondet som tidligere og ført som inntekt i SNDs regnskap. Dette reduserer isolert sett behovet for bevilgning over kap. 2420 post 70 med om lag 4,5 mill. kr.

Benevningen på kap. 2411/5311 foreslås endret til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål. Benevningen på kap 5614 foreslås endret til Renter av lån til landbruksformål.

Bevilgningene til låneordningen på kap. 2411/5311 blir videreført uendret med unntak av bevilgningen til tapsfond som budsjetteres på kap 2411 (ny) post 50 Tapsfond, lån til landbruksformål. Andre bevilgninger på kap. 2411/5311 utgår eller flyttes til andre kapitler. Dette gjelder kap. 2411 post 01 Driftsutgifter og post 72 Erstatninger og kap. 5311 post 02 Driftsinntekter.

Det legges til grunn at om lag 60 årsverk overføres fra FMLA til SND. Kap 1102 post 01 foreslås derfor redusert med 22 mill. kr i forhold til forslag i St.prp. nr 1.

De administrative utgiftene knyttet til oppgaver som i dag utføres av SLB og som ikke skal overføres til SND, jf. pkt. 4.4.2, foreslås overført til kap. 1143 Sentral landbruksforvaltning. Disse oppgavene omfatter bl.a. forvaltningen av Statens naturskadeordning, EDL-fondet og miljøvirkemidler samt klagesaker etter jordloven og er kostnadsberegnet til 6,65 mill. kr. Kap 1143 post 01 foreslås derfor økt med 6,65 mill. kr i forhold til forslag i St.prp. nr. 1. Tilhørende driftsinntekter foreslås overført til kap. 4143 post 01. Kap. 4143 post 01 foreslås økt med vel 4,4 mill. kr i forhold til forslag i St.prp. nr. 1.

De ordinære utgiftene knyttet til SNDs administrasjon bevilges på kap. 2420 post 70. Som følge av at oppgaver tilsvarende om lag 150 årsverk overføres fra Statens landbruksbank og fylkesmannsembetene, foreslås kap 2420 post 70 økt med om lag 58,5 mill. kr i forhold til forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Av dette er om lag 23,5 mill. kr knyttet til oppgaver som overføres fra fylkesmannsembetene, mens om lag 35 mill. kr er knyttet til oppgaver som overføres fra SLB. Om lag 2 mill. kr. av økningen skyldes budsjettekniske forhold vedrørende pensjon og innebærer en tilsvarende samlet reduksjon av utgiftene på post 01 på kap. 1542 og 1543 og økning av inntektene på kap. 5700 post 72.

Omstillingskostnadene forbundet med overføringen foreslås budsjettert på kap 2420 (ny) post 75 Tilskudd til omstilling. De totale omstillingskostnadene er anslått til 76 mill. kr, hvorav 52 mill. kr antas utbetalt i 2000. Det foreslås derfor bevilget 52 mill. kr på kap 2420 post 75 i 2000. Det er en viss usikkerhet med hensyn til de totale omstillingskostnadene og hvordan disse vil fordele seg mellom år ettersom dette vil avhenge av hvordan de ulike personalmessige tiltakene blir benyttet.

Kapitalbalansen i SLB vil bli gjort opp pr. 1.1.2000. Eiendeler, gjeld og egenkapital knyttet til SLBs låneordninger vil bli overført til SND og konsolidert i SNDs balanse med virkning fra 1.1.2000. Eiendommen Nedre Vollgt. 11 og SLBs gjeld til EDL-fondet vil bli overført til kapitalbalansen i statsregnskapet fra samme dato. Kapitalen i Typetegningsfondet vil bli overført til LUF pr. 1.1.2000. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til nødvendige bevilgninger for å avslutte balansen i SLB pr. 1.1.2000 og overføre gjeld og egenkapital til SND og statsregnskapet, i proposisjon til våren.

På dette grunnlag foreslås bevilget 240,233 mill. kr på kap 1102 post 01 mot tidligere foreslått 262,233 mill. kr. Kap. 1143 post 01 foreslås bevilget med 116,751 mill. kr mot tidligere foreslått 110,101 mill. kr. Kap. 4143 post 01 foreslås bevilget med 6,629 mill. kr mot tidligere foreslått 2,2 mill. kr. Det foreslås bevilget 178,118 mill. kr på kap. 2420 post 70 mot tidligere forslått 119,584 mill. kr og det foreslås bevilget 52 mill. kr på kap. 2420 (ny) post 75. Det foreslås ikke lenger bevilgning på kap 2411 post 01 og 5311 post 02, mens bevilgninger som i St.prp. nr. 1 var foreslått på kap. 2411 post 72 og post 73, foreslås bevilget på hhv. kap. 1143 (ny) post 72 og kap. 2411 (ny) post 50.