3 Andre saker under Statsbygg

3.1 Fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om deler av eiendommen Villa Grande

Bakgrunn

Eiendommen Villa Grande på Bygdøy har vært i statens eie siden 1928. Eiendommen er regulert til offentlig formål, og består av en hovedbygning, en internatbygning og en tomt på om lag 20 mål. Hovedbygningen ble i 1941 tatt i bruk av Vidkun Quisling under navnet Gimle. Eiendommen ble sist benyttet til utdanning av helsepersonell, men bygningene har nå stått tomme i noen år. I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble det lagt inn en forutsetning om en salgsinntekt for Villa Grande på 110 mill. kroner. På bakgrunn av erklæring fra Riksantikvaren om at eiendommen er verneverdig, ble salgssummen redusert til 70 mill. kroner jf. St.prp. nr. 67 (1998-99). Høsten 1999 kom det inn et bud på 70 mill. kroner. Det oppstod sterk motstand i ulike kretser mot salg av eiendommen på grunn av forbindelsen til Quisling og annen verdenskrig. Et forslag om å plassere et senter for studier av folkemord, massevold og gruppekonflikt, med Holocaust som faglig kjerne, i Villa Grande ble lansert i debatten som fulgte. I spørretimen 24. november 1999 opplyste daværende statsminister Bondevik at Regjeringen ville medvirke til at alle interessenter skulle få anledning til å legge inn bud på eiendommen. Dette ble fulgt opp av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 30 (1999-2000), hvor Statsbyggs budsjett for 1999 ble endret som følge av at inntekten fra salg av eiendommen først ville komme i 2000. Regjeringen Bondevik varslet at den ville komme tilbake til budsjettvirkningene for 2000 i egen proposisjon.

Som en del av et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig, er det i statsbudsjettet for 2000 bevilget 40 mill. kroner til opprettelse av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, jf. bevilgningen på kap. 260 Universitetet i Oslo, post 70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoritetenes stilling i Norge. I den offentlige debatten ble Villa Grande lansert som lokalisering av dette senteret.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) opplyste Regjeringen at den vurderer fremtidig bruk av Villa Grande og varslet at den eventuelt ville komme tilbake til dette senere. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr. 1 for henholdsvis Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Skisse til modell for fremtidig bruk av Villa Grande

Gitt den historiske rammen rundt bygningens tidligere bruk ble det våren 2000 tatt initiativ til sonderinger med aktuelle miljøer som kunne være interessert i å inngå i et samarbeid om fremtidig bruk av Villa Grande. Det ble lagt til grunn at et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge i såfall skulle være et av bruksområdene. Det ble videre lagt til grunn at finansiering utover et begrenset driftstilskudd måtte skaffes gjennom andre kilder enn bevilgninger over statsbudsjettet. I forbindelse med sonderingene har det vært holdt nær kontakt med arbeidsgruppen som Universitetet i Oslo oppnevnte på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet våren 1999. Denne arbeidsgruppen har i oppdrag å forestå det forberedende arbeidet i forbindelse med etablering av senteret for Holocauststudier og livssynsminoriteters stilling i Norge. De mosaiske trossamfunn i Oslo og Trondheim er representert i arbeidsgruppen.

På bakgrunn av sonderingene er det utarbeidet en skisse til modell for fremtidig bruk av Villa Grande basert på følgende elementer:

• Staten forblir eier av hovedbygningen, plenen, borggården og alleen. Dette holdes samlet slik at eiendommens monumentale preg opprettholdes. Internatbygningen selges. Det søkes utvirket omregulering av gjenstående arealer til boligformål. Inntektene ved salg av internatbygning og boligarealer benyttes til å dekke kostnadene ved oppussing og istandsetting av hovedbygningen. Det kan være aktuelt å koble oppdraget med oppussingen av hovedbygningen til tilgang til boligtomter, slik at prosjektene ses i sammenheng og statens risiko for kostnadsoverskridelser reduseres. Oslo kommune har antydet at det kan være aktuelt å se på muligheter for makeskifte mellom staten og kommunen for deler av eiendommen.

• Behovet for arealer som stilles til disposisjon for senteret for Holocauststudier og livssynsminoriteters stilling i Norge er anslått til om lag 1 000 kvm. Det vil da gjenstå om lag 2 000 kvm som må benyttes til andre formål. Det må arbeides videre med sikte på å få på plass andre leietakere i bygningen.

• Beløpet på 40 mill. kroner til etablering og drift av senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge benyttes til grunnkapital i senteret. Det kan videre bli aktuelt med et årlig driftstilskudd fra staten for å dekke 3-4 stillinger. Et slikt tilskudd vil først bli aktuelt tidligst fra og med budsjettet for 2002. Det kan også bli aktuelt med bidrag fra jødiske miljøer i utlandet i form av bibliotek eller lignende.

Videre fremdrift

Regjeringen vil arbeide videre med den skisserte modellen til fremtidig bruk av Villa Grande. Dersom Stortinget gir sitt samtykke til forslaget om å selge og/eller inngå makeskifte for deler av eiendommen og til å benytte nettoinntekter til oppussing og istandsetting av hovedbygningen, jf. forslag til romertallsvedtak, vil det bli startet et arbeid med sikte på å utarbeide reguleringsplan for området. Det vil parallelt bli arbeidet videre med sikte på å få på plass andre brukere til Villa Grande samt med en modell for organisering av senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Regjeringen vil i det videre arbeid legge stor vekt på å holde god kontakt med berørte miljøer. Dersom det ikke viser seg å være mulig å oppnå salgsinntekter i den størrelsesorden som er nødvendig for å kunne sette hovedbygningen i stand, må det revurderes om prosjektet skal gjennomføres i tråd med den foreslåtte modellen.

I Justisdepartementets proposisjon om endringer på statsbudsjettet for 2000 vil Regjeringen fremme forslag om omdisponering av midler bevilget til det såkalte Jødebo-oppgjøret. 17 mill. kroner som ble bevilget til den individuelle delen av et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig vil bli foreslått overført til den kollektive delen av oppgjøret. I samråd med de mosaiske trossamfunn vil det bli tatt stilling til om hele eller deler av dette beløpet bør inngå som en kapital for senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, slik at senteret får et mer solid økonomisk fundament.

3.2 Tromsø tinghus

Det vises til St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kap. 2445 Statsbygg, post 31 Videreføring av byggeprosjekter og St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Justisdepartementet, programkategori 06.20 Rettsvesen. Tromsø tinghus har en kostnadsramme på 132,6 mill. kroner per 01.07 2001. Entreprisene for det nye tinghuset i Tromsø er kommet inn og anbudene ligger over det budsjetterte. Med bakgrunn i de anbud som foreligger, vil det være behov for å foreta en ny gjennomgang av prosjektets kostnadsramme. I denne sammenheng vil Statsbygg og Justisdepartementet også vurdere mulige kostnadsreduserende tiltak. Regjeringen kommer tilbake til saken.

3.3 Bygg for biologiske basalfag - UiB, revidert kostnadsramme

Det vises til St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 31 Videreføring av byggeprosjekter og St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, kap. 261 Universitetet i Bergen. Den varslede gjennomgangen av prosjektet er nå sluttført. Med bakgrunn i denne foreslås det at kostnadsrammen fastsettes til 950,6 mill. kroner per 01.07 2001. Denne rammen er basert på en forutsetning om 85 pst. sannsynlighet for at kostnadsrammen ikke overstiges.

Tidligere ramme på 853,6 mill. kroner per 01.07 2001 var basert på en forutsetning om 50 pst. sannsynlighet for at kostnadsrammen ikke skulle overstiges. Gitt samme forutsetning om 50 pst. sannsynlighet, vil den nye kostnadsrammen tilsvare 911,5 mill. kroner per 01.07 2001. Dette tilsvarer en økning i kostnadsrammen på 6,8 pst., som følge av rammeutvidelser og endrede prisforutsetninger. Det er sistnevnte ramme som vil være prosjektets styringsramme. Differansen mellom rammen basert på en 85 pst. sannsynlighet, 950,6 mill. kroner per 01.07. 2001, og styringsrammen på 911,5 mill. kroner per 01.07. 2001, er å betrakte som en reserve som i utgangspunktet ikke skal benyttes. En eventuell utløsning av hele eller deler av denne reserven vil kreve godkjenning av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som oppdragsgivende departement og Finansdepartementet.

Den foreslåtte utvidelsen av kostnadsrammen medfører ikke endring i bevilgningsforslaget for 2001.