1 Omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap

1.1 Innledning

I tråd med tidligere orienteringer til Stortinget, senest i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 og St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Fiskeri- og kystdepartementet, legges det nå frem forslag om konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon og utskilling og etablering av virksomheten som et heleid statlig aksjeselskap underlagt Fiskeri- og kystdepartementet.

Formålet med dette stortingsfremlegget er å fremme de nødvendige forslag til stortingsvedtak og øvrige premisser i forbindelse med omdanningen. Det vil også bli lagt frem en odeltingsproposisjon med forslag til Lov om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap.

Firmanavnet til det nye aksjeselskapet er ikke avklart. I denne proposisjonen brukes derfor navnet Kystverket Produksjon som betegnelse på det nye aksjeselskapet.

1.2 Bakgrunn

Omdanningen av produksjonsvirksomheten er et ledd i Regjeringens program for modernisering, effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Regjeringens forslag til omdanning av produksjonsvirksomheten til statsaksjeselskap innebærer et klart organisatorisk skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. Samtidig åpner dette etter en omstillingsperiode for full konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Opplegget vil, etter Regjeringens oppfatning, gi grunnlag for en effektivisering som vil bety at en får mer igjen for hver krone staten bevilger til formålet. Økt konkurranse inngår i den sammenheng som et sentralt element.

Aksjeselskapsformen er valgt da denne representerer en velkjent modell for å regulere styrings- og kontrollfunksjonen mellom eier og selskap. En utskilling og omdanning til statsaksjeselskap vil gi virksomheten like rammevilkår som de private aktørene.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene ved å omdanne produksjonsvirksomheten til et aksjeselskap ligger primært i lønnsomheten ved å effektivisere virksomheten og gjennom konkurranseutsetting. For å oppnå effektivitetsgevinster er det nødvendig med økt konkurranse. Med unntak for den medfølgende kontraktsporteføljen som vil fases ut i løpet av kort tid, og rammeavtalene som inngås for 4 år, vil det nye selskapet måtte konkurrere om oppdrag fra Kystverket på lik linje med private aktører.

Det legges til grunn at omdanningen skjer som en virksomhetsoverdragelse.

1.2.1 Om dagens organisering

Kystverkets produksjonsvirksomhet ble fra 1. januar 2002 skilt ut som en egen intern organisatorisk og regnskapsmessig resultatenhet, direkte underlagt Kystdirektøren. Det er i dag om lag 103 arbeidstakere i virksomheten, og en omsetning på om lag 145 mill. kroner (2003). Forretningsideen er å bygge funksjonelle havne- og farledsanlegg og forestå nyetableringer, reparasjoner og vedlikehold av større bunnfaste navigasjonsinstallasjoner.

Bevilgningene til utbygging av fiskerihavner og farleder er redusert noe de senere år. Samtidig har det lyktes å ta ut en større effektiviseringsgevinst i produksjonsvirksomheten etter omorganiseringen i 2002. Begge forholdene har medvirket til en overkapasitet og overtallighet i produksjonsvirksomheten.

Som del av Kystverket som forvaltningsorgan er virksomheten i dag underlagt rammebetingelser som på mange områder avviker fra private aktører. Blant annet gjelder dette begrensninger mht. eksterne oppdrag, økonomiske rammebetingelser (låneadgang, avgiftsbelastning, organisatoriske, juridiske og personalpolitiske rammebetingelser mv).

Kystverket Produksjon har etablert egen balanse og styrer etter bedriftsøkonomiske prinsipper. I forhold til ledelse, styring og bedriftskultur er utgangspunktet tilrettelagt for overgang til en konkurranseutsatt situasjon.

Kystverket Produksjon har siden etableringen i 2002 arbeidet med å utvikle organisasjonen til å bli mer forretningsorientert og derigjennom forberedt seg for en eventuell konkurranseutsetting. Fokus har spesielt vært på bemanning og insentivssystemer, styring og effektivisering av driften (arbeidsmetoder, kvalitet, økonomi og HMS) samt presisering av virksomhetsidé, forretningsplaner og profilering. Disse prosessene har dessuten synliggjort et betydelig potensiale for effektivisering av driften, et potensiale som er forutsatt tatt ut etter etablering som statlig aksjeselskap.

1.3 Selskapets virksomhet og markedsforholdene

1.3.1 Forretningsanalyse

Det er utført en ekstern markeds- og forretningsanalyse. Denne viser at det er et forretningsmessig grunnlag for å etablere selskapet, men risikoen for selskapet er stor. Selskapet vil videre trolig møte et fall i sitt viktigste markedssegment. Selskapet må realisere store kostnadsbesparelser, og det vil påløpe restruktureringskostnader. Hovedmarkedet for selskapet er preget av få og store entrepriser. Manglende tilslag på en entreprise vil således kunne få stor effekt på omsetningen i selskapet. Selv om det er anslått at selskapet etter en restruktureringsperiode vil ha et svakt positivt driftsresultat, så innebærer selskapsdriften betydelig risiko. Analysen fremholder derfor at det bør vurderes alternative måter å redusere risikoen på, herunder strategiske allianser og anbudssamarbeid.

Det er lagt til grunn at selskapet får med seg eksisterende kontraktsportefølje knyttet til allerede igangsatte prosjekter. For å sikre at selskapet får en gradvis overgang til full konkurranseutsetting i omstillingsperioden, legges det opp til at det i tillegg inngås en rammeavtale for henholdsvis utdyping og mudring i eksisterende farleder samt vedlikehold og reparasjon av eksisterende moloanlegg over en 4 årsperiode. Alle nye prosjekter konkurranseutsettes fullt ut fra 1. januar 2005.

Departementet legger til grunn at selskapet skal operere under like konkurransevilkår som private aktører fra etableringstidspunktet. Selskapet skal konkurrere om alle nye oppdrag fra 1. januar 2005. Kystverket vil ikke tildele kontrakter til nyanlegg direkte til selskapet. Selskapet vil stå fritt til å konkurrere i eksterne markeder, eventuelt sammen med strategiske alliansepartnere. Selskapet vil også kunne drive virksomhet i utlandet.

1.4 Personalmessige forhold

Ved omdanningen til et statlig aksjeselskap vil de ansatte som er knyttet til produksjonsvirksomheten ved etableringstidspunktet 1. januar 2005 bli overført til det nye selskapet. Samtidig vil arbeidsmiljøloven avløse tjenestemannsloven og arbeidstvistloven vil avløse tjenestetvistloven. Det vil være opp til selskapets styre å beslutte hvilken arbeidsgivertilslutning selskapet skal ha. På avtalesiden vil Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten bli avløst av de avtaler som blir inngått gjennom vedkommende arbeidsgiverorganisasjon eller med bistand fra denne og de ansattes organisasjoner. For øvrig kommer arbeidsmiljøloven kap. XII A om virksomhetsoverdragelse til anvendelse.

For tjenestemenn som overføres til aksjeselskapet, legges det til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsetningsforhold løper uavbrutt inn i selskapet. Dersom arbeidstakere ikke tar imot tilbudet om overgang til selskapene, må eventuell oppsigelse vurderes etter bestemmelsene i tjenestemannsloven §§ 9 og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle kunne utløse fortrinnsrett til ny stilling i staten, jf. tjenestemannsloven § 13. En eventuell rett til ventelønn må vurderes etter samme paragraf. Et avgjørende moment i denne forbindelse er hvorvidt arbeidstakerne kan sies å ha mottatt tilbud om «høvelig arbeid», jf. tjenestemannsloven § 13 nr. 6.

I tråd med praksis i tidligere omdanninger, fremmes det i egen odelstingsproposisjon forslag om at de nåværende ansatte som overføres til selskapet ved etableringen får beholde fortrinnsrett til statlig stilling i samsvar med tjenestemannsloven § 13 nr. 1 til nr. 5, for en periode på tre år etter overgangen til den nye virksomheten. Regjeringen har i høringsutkastet til ny lov om embets- og tjenestemenn lagt opp til at ventelønnsordningen ikke skal videreføres. Det foreslås derfor ikke at ansatte i selskapet gis rett til ventelønn i overgangsperioden.

Ansatte i Kystverket produksjon er som statstjenestemenn medlemmer i Statens Pensjonskasse. Ved overgang til aksjeselskap er det en sak for selskapets styre å bestemme hva slags pensjonsordning virksomheten skal ha. Dersom styret går inn for fortsatt medlemskap i Statens Pensjonskasse, kan Moderniseringsdepartementet treffe vedtak om dette. Det legges til grunn at selskapet vil videreføre medlemskap i Statens Pensjonskasse i 5 år fra omdanningstidspunktet, med mindre et samlet styre beslutter noe annet. En avtale mellom selskapet og Statens pensjonskasse innebærer at de ansatte som blir overført fra Kystverket til selskapet fortsetter å tjene opp pensjonsrettigheter uten avbrudd og på samme vilkår som statstjenestemenn.

Som medlem i Statens pensjonskasse vil de ansatte ha rett til vartpenger dersom de blir oppsagt uten skyld, jf. lov om Statens pensjonskasse § 24 siste ledd. De ansatte vil beholde rett til vartpenger så lenge selskapet er medlem av SPK, eller så lenge vartpengeordningen opprettholdes.

Det er allerede i dag en overtallighet i virksomheten pga. reduserte statlige investeringer og gjennomførte effektiviseringstiltak. Det er også nødvendig å foreta ytterligere effektiviseringer og reduksjoner av antall ansatte for å tilpasse seg en ny situasjon med full konkurranse og lavere omsetning. Samlet sett er det anslått at bemanningen må reduseres med i overkant av 40 personer. Som alternativ til vartpenger vil det være aktuelt å tilby tidligpensjon, sluttvederlag og studiestønad, så lenge dette ikke gir økte kostnader i forhold til vartpengeordningen. Den faktiske bemanningen i selskapet vil være avhengig av selskapets konkurranseevne og utviklingen på forretningsområdet. Det må understrekes at det er usikkerhet knyttet til anslagene, og at det vil være styrets ansvar å sette i gang de tiltak som er nødvendige.

1.5 Økonomiske konsekvenser

1.5.1 Medfølgende kontraktsportefølje og rammeavtale vedlikehold

Det er lagt til grunn at selskapet får med seg en eksisterende kontraktsportefølje knyttet til allerede igangsatte prosjekter. Dette gjelder følgende prosjekter (antatt gjenværende prosjektramme ved etableringen, inklusive mva):

Endelig ramme vil først kunne avklares ved etableringstidspunktet.

For å sikre at selskapet får en gradvis overgang til full konkurranseutsetting i omstillingsperioden, legges det opp til at det inngås en rammeavtale for utdyping og mudring av eksisterende farleder og vedlikehold og reparasjon av eksisterende moloanlegg i perioden 2005-08. Den anslåtte aktiviteten innenfor rammeavtalene er basert på antatt aktivitet i perioden, men nivået vil være avhengig av utviklingen i Kystverkets budsjettrammer. Anslått nivå på rammeavtalen er om lag 168 mill. kroner (inklusive merverdiavgift), fordelt med om lag 101 mill. kroner knyttet til moloanlegg og 67 mill. kroner knyttet til farleder.

Det er lagt til grunn at prisingen av prosjektene og rammeavtalene skal være basert på markedsmessige vurderinger, dvs. at det kun skal kunne oppnås normal fortjenestemargin. I praksis ivaretas dette gjennom at opprinnelig prising av prosjektene er justert ned med beregnet effektivisering som følge av restrukturering i selskapet. Beregnet effektivisering er igjen basert på en grundig ekstern markeds- og forretningsanalyse, hvor det er vurdert hvilket kostnadsnivå selskapet må ned på for å være konkurransedyktig i markedet.

I overgangsperioden frem til de medfølgende kontraktene er utløpt vil Fiskeri- og kystdepartementet som eier ha en tett oppfølging av selskapet for å sikre at den realiserte fortjenestemarginen på disse kontraktene ikke blir høyere enn forutsatt. Dersom marginene skulle vise seg å bli høyere enn antatt, vil Fiskeri- og kystdepartementet som eier måtte iverksette tiltak for å korrigere dette.

Samlet legges det ut fra dette opp til at selskapet får med seg en oppdragsportefølje og anslått aktivitet innenfor rammeavtaler for vedlikehold og reparasjon for om lag 310 mill. kroner inkl. mva i perioden 2005-08. Det legges opp til at alle nye prosjekter konkurranseutsettes fullt ut fra 1. januar 2005. Selskapet vil dermed få en gradvis overgang til en full konkurransesituasjon.

1.5.2 Eiendom, anleggsutstyr mv. som overføres til selskapet

Det er foretatt en verdsetting av eiendom, anleggsutstyr mv. som legges inn i selskapet.

Det legges opp til at det overføres en eiendom fra Kystverket til selskapet som ved etableringen er verdsatt til om lag 3,9 mill. kroner. I tillegg legges det til grunn at det skal overføres rettigheter til liggeplasser for anleggsutstyr og fartøyer. Disse anslås å ha en verdi på 2 mill. kroner.

For maskiner og utstyr er det for slepebåter, borerigger, mudderapparater, sandsugere og lektere foretatt en ekstern verdivurdering. Verdivurderingen er basert på en markedsverdibetraktning med utgangspunkt i hva kjøpere og selgere i markedet er villig til å betale i markedssituasjonen pr. 1. august 2004. Vurderingen konkluderer med at utstyret har en markedsverdi på om lag 55 mill. kroner. Verdien av utstyret på det åpne markedet kan imidlertid svinge betydelig over tid, og nåværende verdivurdering innebærer at verdien for en del av utstyret er betydelig lavere enn det som ville fulgt av historiske kjøpspriser og historiske utgifter til oppgraderinger. Det kan derfor ikke utelukkes at det ved et eventuelt salg av utstyret vil kunne vært mulig å oppnå høyere priser enn det foreliggende verdianslaget. Det er i tillegg foretatt en investering i en selvgående lekter med levering i november 2004. Denne har en estimert anskaffelseskostnad på om lag 13 mill. kroner.

For øvrig utstyr som består av hjullastere, dumpere, varebiler, brakker og andre nyttekjøretøyer er det gjort en vurdering basert på anskaffelseskost og en vurdering av økonomisk levetid. Dette utstyret er vurdert til en verdi på 13 mill. kroner.

Verdi av varelager er anslått til 0,5 mill. kroner, og driftsløsøre og inventar er verdsatt til om lag 1,9 mill. kroner.

På bakgrunn av dette er eiendeler (eiendommer, anleggsmidler, driftsløsøre, inventar og varelager) verdsatt til om lag 89 mill. kroner.

1.5.3 Gjeld og likviditet i selskapet

Det legges til grunn at selskapet etableres uten likvider og uten langsiktig gjeld. Dette innebærer at selskapet vil måtte ta opp lån og/eller kassekreditt ved oppstarten for å dekke likviditetsbehovet.

1.5.4 Restruktureringskostnader

Det er lagt til grunn at staten skal dekke rene restruktureringskostnader knyttet til overtalligheten på i overkant av 40 personer (tidligpensjon og eventuell alternativ bruk av sluttvederlag og studiestønad) og merkostnader knyttet til videreføring av medlemskapet i Statens pensjonskasse i 5 år fra etableringstidspunktet gjennom et eget tilskudd til selskapet. Samlet anslås det på noe usikkert grunnlag at det er nødvendig med et samlet tilskudd til restrukturering på i overkant av 40 mill. kroner, hvorav 16,6 mill. kroner er anslått å påløpe i 2005. I tillegg kommer eventuelle vartpenger som dekkes av Statens pensjonskasse. Det forutsettes at restruktureringsmidlene kun kan benyttes til de forutsatte restruktureringsformål, og at midler som ikke benyttes i tråd med forutsetningene vil bli krevd tilbakebetalt.

Øvrige restruktureringskostnader knyttet til kompetanseutvikling, IKT, rekrutteringsbistand, profilering mv. forutsettes dekket over selskapets driftkostnader.

Dersom det på et senere tidspunkt oppstår underdekning i Statens pensjonskasses fiktive fond, som kan tilskrives forhold på omdanningstidspunktet, vil eier skyte inn nødvendige midler.

1.5.5 Verdsetting, økonomiske forpliktelser og åpningsbalanse

Ernst & Young har foretatt en verdivurdering av selskapet. Basert på risikovurderinger knyttet til selskapet er det lagt til grunn et nominelt avkastningskrav på om lag 10 % etter skatt. Det er også utarbeidet et forslag til åpningsbalanse. Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn viser verdivurderingen en verdi på selskapet på om lag 55 mill. kroner. Vanskelig tilgjengelige historiske data og stor usikkerheten knyttet til fremtidig inntjeningspotensial gjør at det er stor usikkerhet knyttet til verdianslaget.

Kystverket Produksjon står ovenfor meget store omstillinger, blant annet ved at bemanningen må reduseres betydelig. Dette vil for det nye selskapet medføre faktiske merkostnader utover det som staten vil dekke gjennom egen bevilgning til direkte restruktureringskostnader knyttet til de ansatte som blir uten arbeid. Oppgaven med en slik større nedbemanning ville ikke et ordinært nydannet selskap ha påtatt seg, blant annet fordi dette kan svekke selskapets arbeid med å vinne nye anbud i konkurranse med andre. Ut fra en nærmere gjennomgang av selskapet basert på forretningsmessige beregninger, blant annet ved bruk av eksterne konsulenter, har en kommet til at et beløp på i overkant av 30 mill. kroner kan være en rimelig kompensasjon for disse forhold. Rent regnskapsteknisk kan dette sees på som en «negativ goodwill». Etter regnskapsloven kan imidlertid ikke en slik negativ goodwill føres opp i åpningsbalansen. Beløpet er derfor blitt ført til reduksjon av anleggsmidler og fartøyer, slik at verdien av disse settes til 46,7 mill. kroner (og ikke lik takst på 81 mill. kroner). Samlet settes derfor eiendelene i selskapet til 55 mill. kroner i åpningsbalansen.

Estimert åpningsbalanse for selskapet pr. 1. januar 2005 (i tusen kr):

Det legges til grunn at alle påløpte lønnsforpliktelser, avgiftskrav mv. som er påløpt frem til etableringstidspunktet skal dekkes av Kystverket. I tillegg vil Kystverket fortsatt være ansvarlig for eventuelle garantiforpliktelser knyttet til oppdrag som er utført av produksjonsvirksomheten frem til etableringstidspunktet. På samme måte vil Kystverket overta alle inntekter, fordringer mv. som er opptjent frem til etableringstidspunktet.

1.5.6 Utbyttepolitikk

I det første regnskapsåret vil det være naturlig at eventuelle overskudd holdes tilbake i selskapet for å styrke likviditeten i selskapet. I den neste 3-års perioden legges det normalt til grunn et utbytte tilsvarende statens innlånsrente, tilsvarende om lag 2,2 mill. kroner, begrenset oppad til 75 pst av overskuddet.

1.5.7 Budsjettmessige konsekvenser

Det legges opp til at staten skyter inn aksjeinnskudd i selskapet. Selskapet kjøper deretter ut eiendeler mv. fra staten til takst, justert for negativ goodwill som føres mot anleggsmaskiner og fartøyer, jf. omtale under 1.5.5. Budsjetteknisk foreslås følgende endringer på Kystverkets budsjett i 2005-budsjettet:

• Kap. 1062 post 96 Egenkapital bevilges med 55 mill. kroner.

• Kap. 1062 post 72 Tilskudd restrukturering Kystverket Produksjon bevilges med 16,6 mill. kroner.

• Kap. 4062 post 95 Inntekter salg av eiendeler m.v. bevilges med 55 mill. kroner.

For å gi Kystverket fullmakt til å inngå juridisk bindende kontrakter med selskapet på etableringstidspunktet, fremmes det en egen bestillingsfullmakt knyttet til kap. 1062 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, jf. forslag til romertallsvedtak III.

1.6 Legale rammebetingelser

1.6.1 Forholdet til Havne- og farvannsloven

Etableringen av Kystverket Produksjon som et statlig aksjeselskap vil ikke ha konsekvenser for Lov om havner og farvann m.v. (havne- og farvannsloven). Loven inneholder ikke bestemmelser som legger føringer på organiseringen av produksjonen av tjenester som i dag utføres av Kystverket Produksjon.

1.6.2 Garantiforpliktelser

Det legges til grunn at alle påløpte lønnsforpliktelser, avgiftskrav mv. som er påløpt frem til etableringstidspunktet skal dekkes av Kystverket. I tillegg vil Kystverket fortsatt være ansvarlig for eventuelle garantiforpliktelser knyttet til oppdrag som er utført av produksjonsvirksomheten frem til etableringstidspunktet. På samme måte vil Kystverket overta alle inntekter, fordringer mv. som er opptjent frem til etableringstidspunktet.

1.6.3 Konkurranserettslige forhold

Etableringen av selskapet vil ikke reise særskilte spørsmål i forhold til konkurranselovgivningen. Konkurranseloven vil imidlertid gjelde for det nye selskapets virksomhet. Det legges videre til grunn at selskapet som et konkurranseutsatt aksjeselskap ikke omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser.

1.6.4 Forholdet til EØS-avtalens regler om statsstøtte

EØS-avtalens art. 61 fastslår at enhver statsstøtte som vrir eller truer med å vri konkurransen, i utgangspunktet er forbudt med mindre annet er fastsatt i medhold av avtalen. 1 I tråd med EØS-avtalens art. 61 har EFTAs overvåkningsorgan utarbeidet retningslinjer for statsstøtte relatert til offentlig eide selskaper. Retningslinjene fastsetter det såkalte «markedsinvestorprinsippet» 2 som utgangspunkt for å vurdere om offentlig kapitaltilførsel til en kommersiell virksomhet er å anse som ulovlig statsstøtte eller ikke. Dette innebærer et krav om at staten med hensyn til økonomiske disposisjoner overfor offentlige foretak, skal opptre slik en rasjonell privat investor ville gjort.

«Markedsinvestorprinsippet» impliserer bl.a. at verdsetting av aktiva skal baseres på markedsverdi, at lån gis til markedsbetingelser mht. rente, løpetid, sikkerhet og andre betingelser, at egenkapital skal underlegges et avkastningskrav som gjenspeiler risikoprofilen til Kystverket produksjon og at avtaler om levering av tjenester m.v. mellom selskapet og Kystverket skal skje til markedsmessige vilkår og prising.

Fiskeri- og kystdepartementet viser i denne sammenheng til de verdivurderinger som er foretatt av selskapet av eksterne konsulenter, og legger til grunn at verdien av eiendeler, negativ goodwill, forpliktelser mv. gjenspeiler de virkelige verdier og at statens avkastningskrav er basert på kommersielle betraktninger. Det er videre lagt til grunn at prising av medfølgende kontrakter er foretatt basert på markedsmessige vurderinger. Tilsvarende er restruktureringstilskuddet basert på eksterne vurderinger av de faktiske omstillingsbehovene, og eventuelle midler som ikke benyttes i tråd med forutsetningene vil bli krevd tilbakebetalt.

Det er videre viktig å understreke at omdanningen av Kystverket produksjon til aksjeselskap ikke har karakter av en kortsiktig investering.

Selskapet vil ha en høy egenkapitalandel. Årsaken til dette er hovedsakelig et høyt nivå på anleggskapitalen som følge av at Kystverket Produksjon har en omfattende maskinpark, samt at det er lagt til grunn at selskapet ikke skal etableres med langsiktig gjeld.

Egenkapitalen skal etter aksjeloven være forsvarlig og skal tilpasses det enkelte selskaps spesielle situasjon. En nyetablert virksomhet hvor det er behov for omstilling til en konkurranseutsatt virksomhet vil ofte ha behov for en høyere egenkapital enn sine konkurrenter. Disse forhold er relevante for Kystverket Produksjon hvor det er betydelig omstilling og nedskalering som virksomheten skal gjennomgå de nærmeste årene. Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor lang tid omstillingen vil ta og kostnadene forbundet med dette og derav tilsvarende høy risiko. I tillegg vil egenkapitalandelen bli redusert når selskapet blir nødt til å ta opp lån og/eller kassekreditt for å dekke behovet for likviditet til arbeidskapital mv.

Dette er forhold som taler for en høy egenkapital. Egenkapitalandelen vil samtidig måtte vurderes løpende i forhold til den faktiske utviklingen i selskapet etter etableringen. Dersom resultater og kontantstrømmer utvikler seg positivt kan staten som eier i de nærmeste årene gjennom en aktiv utbyttepolitikk regulere egenkapital og likvidbeholdning til et ønsket nivå.