3 PLANLEGGINGEN I NATO

Det er bred enighet i NATO om behovet for et mandat fra FN for en ny operasjon. Det antas at et slikt mandat vil foreligge relativt kort tid etter at NATOs utenriksministre formelt godkjenner opprettelsen av en ny NATO-ledet styrke for Bosnia (tentativt 10 desember). Et mandat fra FN vil sannsynligvis gis for ett år med muligheter for forlengelse. Det forutsettes et mandat under FN-paktens kapittel VII som muliggjør robuste engasjementsregler for en ny styrke tilsvarende de engasjementsregler IFOR-styrken opererer under i dag. Dette er ikke minst viktig med tanke på styrkens sikkerhet, noe som tillegges meget stor vekt. En endelig beslutning om en etterfølgerstyrke vil imidlertid ikke bli tatt før det foreligger et mandat fra FNs sikkerhetsråd.

I NATO pågår planleggingen for fullt med hensyn til å etablere en etterfølgerstyrke til den nåværende IFOR. NATOs militære myndigheter har avsluttet en studie av ulike opsjoner for et fortsatt militært nærvær i Bosnia i 1997. Blant annet på bakgrunn av denne studien har NATO besluttet at den videre planleggingen skal baseres på en opsjon der en ny NATO-ledet styrke fortsetter å utføre en rekke av de samme militære oppgaver som IFOR, med sikte på å opprettholde den generelle stabiliteten og sikkerheten i området. En ny styrke vil også yte støtte til den sivile gjennomføringen av fredsprosessen på utvalgte områder innenfor mandat og tilgjengelige ressurser (bl a i forbindelse med de planlagte lokalvalgene for Bosnia-Hercegovina i 1997, sikring av bevegelsesfrihet, støtte til den internasjonale politistyrken og gjennomføringen av avtalene om rustningskontroll). Hovedoppgaven for en ny militær styrke vil imidlertid være å skape en sikker og stabil ramme for den videre fredsprosessen ved å forhindre en gjenopptagelse av krigshandlingene og sørge for at de militære delene av Dayton-avtalen overholdes. En ny militær styrke vil ikke utføre rene politioppgaver.

IFORs etterfølgerstyrke vil bli betydelig mindre enn IFOR (anslagsvis 50%, dvs omkring 25-30 000 personell). Dette vil med nødvendighet innebære at etterfølgerstyrken vil ha en mindre kapasitet enn IFOR. Likevel vil styrken opprettholde den størrelse og handlekraft som er nødvendig for å ivareta egen sikkerhet, videreføre den militære del av fredsprosessen, samt støtte til den sivile prosess på utvalgte områder. Nedtrappingen i forhold til IFOR vil imidlertid først og fremst være i tilknytning til støttefunksjoner og ikke i samme grad når det gjelder operative elementer.

Det legges opp til en fortsatt bred deltakelse fra land utenfor NATO i en ny operasjon. Som tilfellet har vært i IFOR i 1996 planlegges det for å opprettholde en inndeling av Bosnia-Hercegovina i tre hovedansvarsområder for den militære styrken, under ledelse av henholdsvis USA, Storbritannia og Frankrike. Det planlegges for at den nordisk-polske brigaden med deltakelse fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen og periodevis med mindre baltiske enheter i tilknytning til de danske og eventuelt svenske avdelinger, vil bli videreført innenfor det amerikanske ansvarsområdet i de nord-østlige deler av Bosnia. Her planlegges det også for en videre tilstedeværelse av en russisk og en tyrkisk kontingent. USA legger nå opp til å delta med omkring 8500 personell i en ny operasjon.

NATO har autorisert planlegging av en etterfølgerstyrke for en varighet på 18 måneder. Mange hensyn har blitt vurdert med hensyn til varigheten av operasjonen. På den ene side er målet å bidra til en ytterligere styrking av stabiliteten i Bosnia, og gi partene den nødvendige tid til de omfattende og krevende oppgaver som gjenstår i nasjonsbyggingen. På den annen side er målet å nå frem til en situasjon hvor et internasjonalt militært nærvær ikke lenger er nødvendig. Det innebærer at man må legge press på partene og underbygge krav om fremgang ved nedtrapping av militært nærvær og klare tidsbegrensninger for operasjonen. NATO tar sikte på å foreta en gjennomgang av status for operasjonen hver 6 måned, med tanke på muligheten for å endre styrkens oppgaver i takt med utviklingen i området. I dette ligger også muligheten for en gradvis reduksjon av styrken.

En mer grunnleggende forutsetning for et videre NATO-engasjement i Bosnia-Hercegovina er at hovedvekten i fredsarbeidet i tiden som kommer, vil ligge på den sivile siden og at et fortsatt militært nærvær er en del av en overordnet politisk strategi for å konsolidere freden i området basert på konsensus mellom de tidligere krigførende parter.