3 Programkategori 21.5 Jernbaneformål

3.1 Tetting av Romeriksporten

I St. prp. nr. 40 (1997-98) Om tetting av Romeriksporten på Gardermobanen, beredskapsplan for tilbringersystemet til Oslo Lufthavn Gardermoen samt miljøtiltak i Groruddalen, jf. Innst. S. nr. 135 (1997-98), er ekstrakostnadene for ettertetting av deler av Romeriksporten kalkulert til 750 mill. kr. Som det framgår av proposisjonen, forutsatte kalkylen fra NSB Gardermobanen AS at etterinjeksjonsarbeidet kunne avsluttes innen 15. april 1998.

NSB Gardermobanen AS arbeidet kontinuerlig med ettertettingen av tunnelen til 10. juni 1998, med sikte på at Romeriksporten kunne åpnes for trafikk når flyplassen åpnet 8. oktober 1998. Konsernstyret i NSB BA, som er generalforsamling for NSB Gardermobanen AS, behandlet 10. juni 1998 status for tettearbeidet og vedtok «at en går videre i tettearbeidet med sikte på å oppnå de krav NVE setter». I konsernstyrets vedtak vises det til at NVE i brev av 9. juni 1998 har meddelt at konsesjonsvilkårene ikke er oppfylt.

I sin redegjørelse til Stortinget 18. juni 1998 uttalte samferdselsministeren bl.a. at «det synes klart at kostnadene vil bli høyere enn kostnadsanslaget på 750 mill. kr som tidligere er forelagt Stortinget».

I løpet av sommeren 1998 har en selvstendig ekspertgruppe utarbeidet et program for den videre ettertetting av Romeriksporten. Programmet har vært retningsgivende for NSB Gardermobanen AS sitt arbeid. Hvis dette programmet følges fullt ut og en forutsetter at en oppnår de forventede resultater, vil Romeriksporten etter NSB Gardermobanen AS sin vurdering kunne åpne for trafikk ca. 1. september 1999. NSB Gardermobanen AS har nå anslått kostnadene for arbeidet i forbindelse med å fullføre dette programmet til 550 mill. kr, slik at de samlede ekstra kostnader for arbeidet i forbindelse med ettertetting vil øke fra de tidligere angitte 750 mill. kr til 1,3 mrd. kr. Ekspertgruppens program er lagt opp slik at det gjennomføres trinnvis.

Effekten av ettertettingen så langt har vært god, men som ventet blir effekten av ettertettingen, dvs. redusert innlekkasje pr. investert krone, mindre etter hvert. Fra januar 1998 og til i dag er innlekkasjen i tre konsesjonsbelagte soner i Østmarka redusert fra ca. 2 270 l/min til ca. 845 l/min, dvs. vel 60 pst.

I samråd med den ovennevnte ekspertgruppe arbeider NSB Gardermobanen AS nå med å anslå og konkretisere effekten av den fortsatte ettertettingen av deler av Romeriksporten, bl.a. gjennom tetting av utvalgte prøvestrekninger. Når resultatet av dette arbeidet foreligger i siste halvdel av november, vil departementet så snart som mulig legge saken fram for Stortinget, hvor det vil bli redegjort nærmere for status samt opplegg for det videre arbeid med saken.

Det er i dag usikkert hvor omfattende det videre tettearbeidet vil bli. For å sikre NSB Gardermobanen AS de nødvendige lånemidler for 1999 foreslås det i denne proposisjonen en bevilgning på 550 mill. kr til ettertetting av Romeriksporten, herunder 140 mill. kr som ansvarlig lån, samt tilhørende bevilgning til refusjon av merverdiavgift på 65 mill. kr. Når det er tatt endelig standpunkt til det videre tettearbeidet, vil eventuelle ubenyttede lånemidler som det ikke er behov for til tetting, bli stående ubrukt.