1. Innledning

Det vises til omtale av RIT 2000 i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Sosial- og helsedepartementet (SHD) legger med dette fram sin orientering til Stortinget om resultatene av den varslede gjennomgangen av RIT 2000-prosjektet. Hovedformålet med gjennomgangen har med utgangspunkt i den inngåtte avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune vært å få avklart om det foreligger nødvendig trygghet for å be Stortinget gi klarsignal for byggetrinn 1. Departementet konkluderer med at RIT 2000-prosjektet kan videreføres på Øya. Det er ikke framkommet forhold som tilsier at det planlagte driftskonseptet ikke kan legges til grunn for utbyggingen. Gjennomgangen av prosjektet har imidlertid synliggjort en del forhold som må avklares nærmere før vedtak om igangsetting og kostnadsramme legges fram for og behandles av Stortinget. Departementet har allerede startet dialogen med fylkeskommunen med sikte på at forholdene som trekkes fram skal bli avklart raskest mulig. Så snart dette er gjort, vil det bli fremmet proposisjon for Stortinget med de nødvendige endringer av avtalen og med forslag om igangsetting av prosjektet.

2. Bakgrunn

Staten har ved to anledninger inngått avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim - RIT 2000. Den første avtalen mellom staten og STFK ble inngått i desember 1996 (jf. St.prp. nr. 67 (1996-97), denne ble enstemmig vedtatt av Stortinget (jf. Innst. S. nr. 281 (1996-97). I henhold til avtalen skulle RIT 2000 ha en kostnadsramme på 4 250 mill. kroner og en brutto arealramme på 167 500 m².

Revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune ble inngått høsten 1999. Denne avtalen ble godkjent ved Stortingets behandling av St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000), og erstatter avtalen av 1996. Avtalen har et kostnadsoverslag på 7 275 mill. kroner (oktober 1998) og en arealramme på 186 500 m², hvorav 137 000 m² skal benyttes til sykehusformål og 49 500 m² til universitets- og høgskoleformål. Revidert avtale ble utarbeidet med bakgrunn i justerte anslag for kostnader og areal, fylkeskommunens økonomiske evne til gjennomføring av sykehusutbyggingen, samt behov for endringer i prinsipper for gjennomføring og styring av utbyggingen.

Utbyggingen er inndelt i separate byggetrinn, og omfatter sykehusarealer for Regionsykehuset i Trondheim (RiT) og undervisnings- og forskningsarealer for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ved Det medisinske fakultet (DMF) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Avtalen bygger på prinsippene i Utviklingsplan for RIT 2000 av mai 1997 som fulgte som vedlegg til avtalen. Denne beskriver bakgrunn, perspektiver og målsettinger for prosjektet, samt planlagt organisasjons- og utbyggingsmønster.

RIT 2000 skal i henhold til avtalen bygges i tilknytning til det eksisterende regionsykehuset på Øya i Trondheim. Universitetsklinikken skal bygges med seks separate kliniske sentra, hvor de kliniske sentrene forutsettes å være ferdigstilt i år 2010, og resterende utbygging i 2014. Sør-Trøndelag fylkeskommune har som byggherre og eier av sykehusarealene organisert utviklingen og utbyggingen som et fylkeskommunalt foretak, RIT 2000 FKF. I revidert avtale har staten påtatt seg større økonomiske forpliktelser enn i den tidligere avtalen. De særskilte statlige økonomiske forpliktelser som følger av avtalen, er relatert til RIT 2000 som et regionsykehus, med behov for særskilte investeringer knyttet til sykehusets høyspesialiserte funksjoner samt universitets- og høgskoleformål. Staten ved Sosial- og helsedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet bidrar gjennom ulike tilskudd- og finansieringsordninger til å dekke store deler av kostnadene. Det vises her til St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) som redegjør for statens andel av kostnadene. Innenfor kostnadsoverslaget i revidert avtale utgjør de samlede statlige overføringene til STFK inntil 4,8 mrd. kroner. I tillegg skal Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finansiere brukerutstyr til undervisningsarealene i tråd med gjeldende praksis, og Sosial- og helsedepartementet yte kapitalrefusjon etter de til enhver tid gjeldende regler for sykehusutbygginger. Fylkeskommunen er på sin side ansvarlig for å dekke gjenstående kostnader ved utbyggingen, samt planlegge driften av sykehuset slik at man oppnår en effektiviseringsgevinst som gir en årlig innsparing i brutto driftskostnader på 100 mill. kroner (1997).

Byggetrinn 0 ble vedtatt igangsatt av Stortinget høsten 1999, i forbindelse med godkjenning av revidert avtale (jf. St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000). I byggetrinnet inngår byggeaktiviteter som var igangsatt eller avtalt igangsatt per august 1999. Dette gjelder blant annet omlegging av teknisk infrastruktur, utvidelse av stråleterapienhet og bygging av ny personalbarnehage. Byggetrinn 1 består av Nevrosenteret, deler av Forsyningssenteret samt noe teknisk infrastruktur, og er tidligere planlagt ferdigstilt i 2004. Forprosjekt for Nevrosenteret er utarbeidet og prosjekteringen er videreført. I byggetrinn 2 inngår Laboratoriesenteret og Kvinne/barnsenteret. For disse to sentrene er skisseprosjekt ferdig og forprosjektering pågår. De nevnte byggetrinnene utgjør første etappe av utbyggingen, og inkluderer også nødvendige tomtekostnader, utvidelser av stråleterapi, barnehage, parkeringsanlegg, bro over Nidelva og pasienthotell.

Som godkjenningsmyndighet for sykehusbygg skal departementet også behandle byggetrinn 1, Nevrosenteret, etter Sykehuslovens § 3. Departementet har mottatt søknad fra Sør-Trøndelag fylkeskommune om godkjenning av byggetrinn 1. Departementets godkjenningbehandling av byggetrinn 1 vil samordnes i tid med den øvrige framdriftsplan.

3. Byggetrinn 1 - oppfølging av avtalen og beslutning om gjennomgang

I henhold til revidert avtale er RIT 2000-utbyggingen inndelt i byggetrinn, hvor igangsettingsvedtak og kostnadsrammevedtak for det enkelte byggetrinn skal legges fram for og godkjennes av fylkesting og Storting på forprosjektnivå.

Ekstern kvalitetssikring

Med bakgrunn i nye retningslinjer for store statlige investeringer ble det i perioden mars til april 2000 utført en ekstern kvalitetssikring av byggetrinn 1 av firmaet HolteProsjekt, som framla rapport 3. mai 2000. Det ble gjennomført en usikkerhetsanalyse for byggetrinn 1 basert på beslutningsunderlag og basiskalkyle utarbeidet av byggherren. Konsulenten vurderer usikkerheten i byggetrinn 1 større enn styret for RIT 2000 FKF (senere) har lagt til grunn, og konsulentens anbefalte kostnadsramme inkludert usikkerhetsavsetning ligger ca. 2 % over det som er grunnlaget for fylkestingets vedtak.

Fylkestingets behandling av byggetrinn 1

Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlet byggetrinn 1 i møte den 20. juni 2000. Her ble det vedtatt en kostnadsramme for byggetrinn 1 på 1 444 mill. kroner, en økning på 168 mill. kroner i forhold til fylkeskommunens tidligere overslag. Kostnadsrammen gir 50 prosent sikkerhet for at kostnadsrammen holder. I tillegg forutsetter fylkestingets kostnadsrammevedtak en usikkerhetsavsetning på 140 mill. kroner. I vedlegg til fylkestingsak 25/2000 uttaler styret for RIT 2000 FKF at Nevrosenteret i byggetrinn 1 ikke kan realiseres med forutsatt kvalitet innenfor det angitte kostnadsoverslaget i utbyggingsavtalen. Kostnadskalkyler basert på forprosjektnivå foreligger ikke for senere byggetrinn, men i følge styret må det påregnes tilsvarende økninger for de øvrige byggetrinn. Fylkestinget har vedtatt at verken kvalitet eller tidsplan skal endres.

I sak 26/2000 vedtok fylkestinget at det opptas forhandlinger med staten om dekning av de merkostnader som framkommer av RIT 2000 FKF-styrets anbefaling til kostnadsramme for byggetrinn 1, og at det i drøftingene må legges til grunn at det må finnes løsninger som tar høyde for kostnadsvekst for de gjenstående byggetrinn.

På denne bakgrunn henvendte fylkeskommunen seg til staten og ba om nye drøftinger om hvordan de forventede økte kostnadene som framkommer av fylkestingets anbefaling til kostnadsramme for byggetrinn 1 skal dekkes inn. Det er holdt flere møter om saken mellom staten og fylkeskommunen.

Statens beslutning om gjennomgang av RIT 2000-prosjektet

Sosial- og helsedepartementet besluttet å gjennomføre en gjennomgang av RIT 2000-prosjektet på bakgrunn av fylkestingets vedtak om kostnadsramme for byggetrinn 1, forventet kostnadsøkning også på senere byggetrinn og flere usikkerhetsmomenter blant annet ved den planlagte driftssituasjonen ved prosjektet. Formålet har vært å framskaffe et bedre beslutningsunderlag før departementet gir sin innstilling til Stortinget vedrørende igangsetting av første byggetrinn, samt å få en bedret oversikt over prosjektets kostnader inklusiv den driftssituasjon som vil inntre når utbyggingsprosjektet er avsluttet.

I statsbudsjettet la departementet til grunn at gjennomgangen skulle kunne gjøres innenfor slike frister at byggetrinn 1 kunne starte som forutsatt dersom gjennomgangen ga grunnlag for dette.

4. Sentrale momenter fra gjennomgangen

Hensikten med gjennomgangen har vært å vurdere om det er forhold som må bearbeides ytterligere for å gi tilfredsstillende avklaring med hensyn til økonomi, valgt planløsning og gjennomføring av prosjektet før igangsetting. Gjennomgangen har således ikke inneholdt en komplett vurdering av alle forhold knyttet til prosjektet. Avklaringer har framkommet ved dokumentgjennomgang og intervjuer med representanter fra prosjektorganisasjonen, sykehuset, universitetet og primærhelsetjenesten. I tillegg er det gjennomført møter med et rådgivende panel utpekt av departementet. Det er framkommet enkelte sentrale forhold ved prosjektet som bør utredes nærmere. Disse er omtalt nedenfor.

Det har vært jevnlig kontakt mellom Sosial- og helsedepartementet og Sør-Trøndelag fylkeskommunen i forbindelse med gjennomgangen. Underveis i prosessen er det avholdt flere møter mellom departementet og fylkeskommunen, samt representanter fra andre berørte departementer, RIT 2000 FKF, sykehuset, NTNU m.fl. Fylkeskommunen ble i møte 26. oktober orientert om hovedresultatene av gjennomgangen, og er i brev av 27. oktober d.å. orientert om departementets konklusjoner.

Lokalisering og tomteareal

I gjennomgangen av prosjektet er det ikke framkommet forhold som gjør Øya uegnet som lokalisering for det nye universitetssykehuset. Områdets totale arealer synes tilfredsstillende for å ivareta usikkerheten knyttet til universitetssykehusets kjente arealbehov, men eksisterende tomtegrense kan gi begrensninger med hensyn til effektiv plassering av de enkelte funksjoner og framtidige ekspansjonsmuligheter. Det er departementets vurdering at planene om utbygging av ny universitetsklinikk på Øya bør videreføres, men spørsmål om utvidelsesmuligheter og tomteforhold på Øya bør fastlegges nærmere før igangsetting av prosjektet. Kostnadsoverslaget i avtalen mellom staten og STFK omfatter ikke Psykiatrisenteret, men plassering av et slikt senter har inngått i planleggingen av sykehuset. Byggherrens foretrukne plassering av Psykiatrisenteret betinger tilgang til områder som i dag ikke inngår i reguleringsplanen for sykehuset. I gjennomgangen som nå skal gjennomføres vil fylkeskommunen bli bedt om å vurdere og eventuelt avklare muligheter for supplerende arealer som kan møte eventuelle framtidige økte behov.

Senterkonsept

Sykehuset planlagte senterkonsept med selvstendige kliniske sentra innebærer endringer i både organisering og drift. Utviklingen av senterkonseptet har hovedsakelig foregått i regi av RIT 2000-organisasjonen, men med medvirkning fra de øvrige involverte virksomhetene. Gjennomgangen har ikke gitt grunnlag for å tilrå at man bør forlate avtalens forutsetning om at senterkonseptet skal legges til grunn for RIT 2000-prosjektet. I samsvar med den inngåtte avtalen legger departementet til grunn at prosjektet skal baseres på det såkalte senterkonseptet.

Gjennomgangen av prosjektet har synliggjort at det driftsfaglige opplegget og driftsøkonomien i det valgte konseptet må avklares nærmere, herunder vurdering av vakt- og beredskapsordninger og ressursbehov i lys av valgt størrelse på sengetun. Det er departementets oppfatning at det så langt ikke er framlagt tilstrekkelig redegjørelse for de driftsøkonomiske konsekvensene av opplegget. Departementet har derfor bedt om at det i gjennomgangen som nå skal gjøres, blir lagt fram supplerende dokumentasjon for drifsopplegget, inklusiv driftsøkonomiske konsekvenser. Departementet vil naturligvis holde åpent for at en slik gjennomgang vil identifisere behov for enkelte endringer av driftsopplegget. I departementets oppfølging av avklaringene som nå skal gjøres, vil det også være oppmerksomhet om prosjektets forankring i selve sykehusorganisasjonen. Det er departementets oppfatning at en så omfattende driftsomlegging vanskelig kan lykkes dersom ikke den framtidige driftsorganisasjon har «eierskap» og ansvar i forhold til prosjektet. Det vil være fylkeskommunen som må vurdere om dette hensynet tilsier endrede organisatoriske løsninger hva gjelder det videre arbeidet med å utvikle og konkretisere driftsopplegget.

I vurderingen som skal gjennomføres må det sees hen til behandlings-, utdannings- og forskningsoppgaver.

Fleksibilitet

På grunn av usikkerhet mht. framtidig kapasitetsbehov, endrede drifts- og behandlingsformer og tilgang på ressurser må sykehusets bygninger kunne endres og utvides over tid. Når et så stort prosjekt skal gjennomføres inne i et byområde er fleksibilitet særlig viktig. Departementet mener at det bør framlegges ytterligere dokumentasjon på at den vedlagte løsningen har den nødvendige fleksibilitet.

Kostnadsramme for byggetrinn 1

Fylkeskommunen har i sak 86/2000 vurdert det slik at for at balanseforutsetningen i avtalen skal være oppfylt, kan ikke byggetrinn 1 koste mer enn 1 276 mill. kroner. Fylkestingets vedtak om en kostnadsramme på 1 444 mill. er derfor 168 mill. høyere enn måltallet. Fylkestingets vedtak om kostnadsramme for byggetrinn 1 forutsetter i tillegg en usikkerhetsavsetning på 140 mill. kroner.

Kostnadskalkyler basert på forprosjektnivå foreligger kun for byggetrinn 1. STFK har imidlertid signalisert at kostnadsanslagene for øvrige sentra må økes tilsvarende økningen for byggetrinn 1 i forhold til måltallet i avtalen mellom staten og STFK.

Kostnadsramme for utstyr

I avtalen mellom staten og STFK er det fastsatt en kostnadsramme for utstyr til sykehuset på 1 180 mill. kroner. Rammen omfatter ikke brukerutstyr for universitetet. Kostnadene til medisinsk utstyr, datautstyr og inventar er så langt planlagt utfra estimert totalbehov for hele RIT 2000. En forutsetning for kostnadsrammen er at sykehuset vedlikeholder og reinvesterer i det utstyret som skal overflyttes, utenfor RIT 2000 sine budsjetter og rammer. Det foreligger i dag ikke en felles plan mellom RIT 2000 og RiT med hensyn til overføring av utstyr fra eksisterende sykehus og behovet for løpende innkjøp av nytt utstyr utenfor avtalens ramme. Dette ønskes bedre belyst gjennom de avklaringer som departementet nå vil be om.

Gjennomføringsplan

Byggetrinn 1 og 2 er planlagt svært nær hverandre i tid og kan betraktes som første utbyggingsfase. Departementet foreslår derfor at behandling av byggetrinn 1 gjøres samtidig med byggetrinn 2 når dette foreligger på forprosjektnivå. Dette innebærer at kostnadsramme og igangsetting av nåværende byggetrinn 1 og 2 behandles samlet. Planlegging og utbygging av det nye universitetssykehuset kan sees på som to delprosjekter, og departementet foreslår at byggetrinn 1 og 2 utgjør første delprosjekt. Motivasjonen i prosjektet må sikres ved at prosjektorganisasjonen tildeles definerte oppgaver basert på de forhold som er påpekt i gjennomgangen. I denne forbindelse påhviler det et ansvar på prosjektets ledelse og styre. I tillegg skal forprosjekteringen av byggetrinn 2 sluttføres.

Prosjektets gjennomføringsplan viser at byggetrinn 1 og 2 i hovedsak må være ferdig før den videre utbyggingen kan starte. De to første byggetrinnene kan realiseres på fristilte arealer og er planlagt ferdigstilt i år 2004. Dette tilsvarer ca halvparten av totalt planlagt areal. Senere byggetrinn forutsetter overflytting av virksomhet slik at nye arealer fristilles gjennom riving og rehabilitering.

Det nye sykehuset er i hovedsak planlagt ferdigstilt i år 2010. Forutsetningene for den foreliggende tidsplanen er at funksjoner kun skal flyttes en gang og at utbyggingen skal være til minst mulig sjenanse for den daglige driften. I gjennomgangen er det signalisert at ved å bruke provisoriske bygg kan prosjektets framdriftsplan forseres. Konsekvenser av en slik forsering må imidlertid analyseres ytterligere.

Dagens utbyggingsmodell med etappevis igangsetting og flere byggetrinn er komplisert med hensyn til ansvar, grensesnitt og rapportering av kostnader og framdrift. Dette bør kunne forenkles ved større og klart adskilte byggefaser med færre grensesnitt.

Departementets forslag om samlet behandling av byggetrinn 1 og 2 medfører en utsettelse av planlagt oppstart av utbyggingen. For å redusere forsinkelsen mht. ferdigstillelse av byggetrinn 1 og 2, må utbyggingen foregå mer konsentrert. Dette vil øke belastningen på prosjektorganisasjonen, spesielt i oppstartfasen. Etter departementets vurdering er dette en ulempe som er håndterbar og som må veies mot de fordeler som følger av de avklaringer utsettelsen gir.

En utsettelse i oppstart av byggetrinn 1 vil gi mulighet for avklaring av følgende sentrale forhold:

Verifikasjon av kostnadskalkylen for byggetrinn 1 og 2 sett i relasjon til kontraktsinndeling og grensesnitt mellom leverandører, inklusiv at det kan foretas en samlet risikovurdering av byggetrinn 1 og 2. En bedre gjennomgang av opplegg og prosess for den delen av prosjektet som ikke inngår i fase 1 både med henblikk på investeringsutgifter og driftsopplegg/driftsøkonomi, med sikte på å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for at prosjektet skal kunne gjennomføres innenfor forsvarlige rammer.

Driftsøkonomi som følge av det valgte konseptet bør avklares nærmere, herunder vurdering av vakt- og beredskapsordninger og ressursbehov i lys av valgt størrelse på sengetun.

Det er utført et omfattende arbeid bak den dimensjonering som i henhold til avtalen ligger til grunn for RIT 2000-prosjektet. Det legges ikke opp til noen ny full gjennomgang nå, men når prosjektets fleksibilitet nå skal vurderes, vil dette også skje i lys av kapasitets- og dimensjoneringsspørsmålet.

Konklusjon

Departementet fremmer ikke forslag om at RIT 2000-prosjektet skal igangsettes nå. I stedet legger departementet opp til at de forhold som ovenfor er omtalt skal bli nærmere avklart og at departementet deretter og så raskt som mulig skal legge saken fram for Stortinget en justert avtale som inneholder nødvendige tilpasninger, samt at det også legges fram forslag om igangsetting av første byggefase. Det er departementets oppfatning at utsettelsen ligger innenfor rammen av avtalen fra 1999. Departementet har som målsetting at framlegg skal skje så tidlig at det er grunnlag for behandling og vedtak i Stortinget i vårsesjonen 2001. Departementet har ikke funnet grunnlag for å foreslå konkrete endringer i det foreliggende budsjettforslaget for RIT 2000, men viser til at dette må påregnes endret når saken legges fram for Stortinget. Utsettelsen av byggetrinn 1 vil stille RIT 2000 organisasjonen overfor utfordringer. Det kan gi noen merkostnader og omfanget av dette vil avhenge av hvor raskt organisasjonen vil kunne kanalisere arbeidskraften over på andre oppgaver som nå har fått økt prioritet.

Omorganisering av legemiddelforvaltningen

Departementet viser til omtale under kap. 750 Statens legemiddelkontroll. Bevilgningsforslaget foreslås redusert med kr 450 000.

Husleieutgifter

I St. prp. nr. 1 (2000-2001) er det ved en feil foreslått bevilget kr 550 000 for mye under kap. 700 til kompensasjon for økt husleie og tilsvarende beløp for lite under kap. 2600 Trygdeetaten.

Bevilgningsforslaget foreslås økt med 550 000 kroner. Bevilgningsforslaget under kap. 700 Statens helsetilsyn, post 01 Driftsutgifter foreslås redusert tilsvarende, jf. kap. 700.

Engangsavgift ved utlån av standard datautstyr - administrative kostnader

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2000-2001) å innføre en engangsavgift per bruker ved utlån av standard datautstyr. Denne avgiften vil gi en årlig netto innsparing på anslagsvis 16 mill. kroner. Utgiftene ved igangsetting av ordningen og de årlige administrasjonsutgiftene er her trukket fra. Disse utgiftene, som anslås til 4 mill. kroner, er imidlertid ikke ført opp på det aktuelle utgiftskapitlet i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Bevilgningsforslaget under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 foreslås forhøyet med 4 mill. kroner til dekning av administrasjonsutgifter mot tilsvarende nedsettelse av kap. 2663 post 75, jf. kap. 2663.

Oppfølging av uføretiltak i St. prp. nr. 61 (1999-2000)

I forbindelse med St. prp. nr. 61 (1999-2000) ble det varslet at Regjeringen ville vurdere en ordning med revurdering uførepensjoner for enkelte grupper etter nærmere retningslinjer. Det ble i tilknytning til dette ikke lagt inn midler til å administrere tiltaket. Formålet med det er bl.a. å gi tilbud om aktive tiltak til grupper som antas å ha mulighet for å komme tilbake i arbeid. Forslagene i St. prp. nr. 61 (1999-2000) innebærer et stort og ressurskrevende opplegg. I første omgang legges det opp til at tilbud om reaktivisering baseres på frivillighet.

For å kunne administrere og følge opp reaktiviseringsarbeidet foreslås bevilgningsforslaget under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 forhøyet med 6 mill. kroner.

Samlet forslag til endring

Samlet foreslås bevilgningsforslaget under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter økt med 10,1 mill. kroner.