Post 72 Tilskudd, kan overføres

Bevilgningen over kap. 1825, post 72 må ses i sammenheng med at Regjeringen i energimeldingen (St.meld. nr. 29 (1998-99)) går inn for at det i de nærmeste årene skal stimuleres til utvikling av fornybare energikilder gjennom et omfattende utviklingsprogram. Målet er at det innen 2010 skal produseres 3 TWh vindkraft og at det skal brukes 4 TWh mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Økningen som er foreslått i budsjettet for 2000 er et ledd i opptrappingen av dette arbeidet og er prioritert til investeringsstøtte.

Bevilgningen over denne posten dekker investeringsstøtte til varmeanlegg og vindkraftanlegg, tilskuddsordninger for byggesektoren og industrisektoren, BSI-ordningen, gassintroduksjon og investeringsstøtte til enøk i husholdninger, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Flere av prosjektene som støttes over kap. 1825, post 72 er av en størrelse og varighet som vanskeliggjør forvaltning av støtteordningen med dagens bevilgningspraksis. Dette har blant annet resultert i store overføringer de senere årene, og problemet er økende. For å imøtekomme kritikk fra Riksrevisjonen om store overføringer fra et år til et annet, foreslås det en omlegging av ordningen med større bruk av tilsagnsfullmakt.

Tilsagnene utbetales i dag på grunnlag av dokumenterte utgifter. Støtten utbetales løpende etterskuddsvis som en andel av påløpte utgifter tilsvarende støtteandelen. Om lag 15 pst. av totalt støttebeløp holdes tilbake til anlegget er kommet i drift og det foreligger sluttrapport for prosjektet. Denne praksis er etablert for å sikre god kontroll med prosjektenes fremdrift og begrense eventuelle tap ved at påbegynte prosjekter ikke sluttføres.

Skal målene i energimeldingen nås, forutsetter dette investeringsstøtte til en rekke ulike prosjekter, hvorav flere av langsiktig karakter. Dette har dels sin årsak i at større, langsiktige prosjekter i mange tilfeller representerer en kostnadseffektiv måte å skaffe til veie mer ny fornybar energi på. Gjennomføringstiden, og dermed også utbetalingen av støtte, vil derfor for mange av prosjektene som gis støtte over denne posten strekke seg over flere år. Dette problemet forsterkes også ved at enkelte anlegg krever formell saksbehandling hos ulike myndighetsorgan, f.eks. gjennom byggesaksbehandling, konsesjonsbehandling og behandling av utslippssøknad i SFT før arbeidene kan startes opp.

Avklaring omkring finansiering av prosjektene kan også ta tid dersom det er avhengig av kommunale og fylkeskommunale budsjettvedtak. Prosjektgjennomføring er avhengig av statlig tilsagn i en tidlig fase for å sikre akseptable vilkår for øvrig prosjektfinansiering. Der den statlige støtten skal virke utløsende på prosjektet er utbygger avhengig av tilsagn for å igangsette kostbart planleggingsarbeid. Videre må det påregnes tid til ulike typer planprosesser, sluttforhandling med kunder og anbudsinnhenting. Selve byggearbeidene kan vare fra noen måneder og opp til 2-3 år. For enkelte større fjernvarmeanlegg kan byggetiden også strekke seg utover dette.

Ovennevnte nødvendiggjør en omlegging med hensyn på hvordan bevilgningene gis under denne ordningen. Det foreslås at man i større grad legger opp til et system med bruk av innvilgningsrammer/tilsagnsfullmakt som gir bedre samsvar mellom bevilgninger og langsiktigheten for de prosjekter som står sentralt i satsingen som er skissert i energimeldingen. Det vises også til omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000), hvor departementet varsler at en eventuelt vil komme tilbake til problemet med å realisere langsiktige prosjekter.

Tilsagnsfullmakt benyttes i tilknytning til ordninger hvor mottaker vanligvis først skal oppfylle visse vilkår etter at tilsagn er gitt, slik at utbetaling ikke kan foregå i samme budsjettermin. Tilsagnsfullmakt gir adgang til å avtale at betaling skal skje i neste budsjettermin eller seinere. Fullmaktsbeløpet angir det maksimale beløp som man til enhver tid kan ha stående som tilsagn (sum av statens forpliktelser) uten dekning i budsjettet (årets bevilgning og overførte midler fra tidligere budsjetterminer).

Ved å benytte tilsagnsfullmakt kan det gis tilsagn til prosjekter i en tidlig fase som følges opp med bevilgninger i senere perioder når prosjektet er under realisering og utbetalinger kan foretas.

Pr. oktober 1999 har NVE inngått bindende tilsagn for om lag 300 mill. kroner av et disponibelt budsjett på 378,5 mill. kroner (overførte midler på 194,5 mill. kroner, bevilgning på 114 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 70 mill. kroner). Det er planlagt en tildelingsrunde knyttet til vindkraftprosjekter mot slutten av året. Det innebærer at det kan bli inngått forpliktelser for hele den disponible rammen i 1999.

Totale utbetalinger i 1999 knyttet til allerede inngåtte tilsagn anslås til om lag 70 mill. kroner. Utbetalingene i 1999 kan således dekkes innenfor overførte midler fra 1998.

I forbindelse med revidert budsjett våren 1999 ble det trukket inn likviditet ved at bevilgningen ble redusert med 70 mill. kroner samtidig som det ble gitt en tilsagnsfullmakt på tilsvarende beløp. På bakgrunn av ovennevnte vil Olje- og energidepartementet i endringsproposisjonen for 1999 som vil bli lagt fram i løpet av november, foreslå å trekke inn ytterligere likviditet ved at bevilgningen i 1999 over kap. 1825, post 72 settes til null gjennom å redusere gjeldende budsjett med 114 mill. kroner. Videre vil tilsagnsfullmakten bli foreslått økt fra 70 til 184 mill. kroner.

For at likviditetsinndragningen i 1999 ikke skal medføre en stor nedgang i aktivitetsnivået, må tilsagnsfullmakten videreføres i budsjettet for 2000. Det er så langt ikke fremmet forslag om tilsagnsfullmakt i budsjettet for 2000. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner under kap. 1825, post 72, jf. Forslag til vedtak II.

Post 81 Renter, Statkraft SF

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslår regjeringen å konvertere halvparten av selskapets ansvarlige lån på 3,85 mrd. kroner, det vil si 1,925 mrd. kroner, til innskuddskapital. Forslaget innebærer at statens innskuddskapital i Statkraft øker fra 15,4 mrd. kroner til 17,325 mrd. kroner. Forslaget vil bli lagt frem i endringsproposisjonen til 1999-budsjettet senere i november.

Konverteringen er foreslått gjennomført med virkning fra 16. desember 1999, mens renteforfallsdato for det ansvarlige lånet er 15. desember 1999.

Statkraft står etter låneavtalen fritt til å velge tidspunkt for nedbetaling av det ansvarlige lånet. Statkrafts styre har nå besluttet å nedbetale den siste resterende andelen av selskapets ansvarlige lån på 1,925 mrd. kroner pr. 15. desember 1999 under forutsetning av at 1,925 mrd. kroner konverteres til innskuddskapital pr. 16 desember samme år.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det budsjettert med en renteinnbetaling på 141 mill. kroner i 2000 knyttet til Statkrafts ansvarlige lån. Når selskapet nedbetaler den resterende andelen av det ansvarlige lånet pr. 15. desember 1999, innebærer dette at det ikke vil bli betalt renter på dette lånet i 2000.

På bakgrunn ovennevnte reduseres bevilgningsforslaget for 2000 med 141 mill. kroner, fra 332 mill. kroner til 191 mill. kroner.