2 Forslag til endringer
Kap. 2541 Dagpenger
Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning
Forsøk med samordning - trygdekontor, Aetat og sosialkontor i Verdal kommune
Bakgrunn og formål
Prosjektet »Arbeid i sikte» er et forsøk med samordnede tjenester fra Aetat, trygdekontor og sosialkontor i Verdal kommune. Hovedhensikten med prosjektet er å prøve ut hvordan en sammenslåing vil fungere med sikte på å få fellesbrukerne av disse instansene over i ordinært arbeid. Det er satt av 4,5 stillinger til prosjektet fra Aetat, trygdekontor og sosialkontoret i Verdal kommune for å etablere en felles administrativ enhet under én ledelse. Denne enheten skal ha full beslutningsmyndighet overfor felles brukere innen de virksomhetsområdene som de tre instansene pr. i dag har ansvar for. Det innebærer bl.a. at brukerne ikke skal henvises tilbake til etatene, men få alle sine tjenestebehov dekket i prosjektet.
Målgruppen for prosjektet er personer med et reelt behov for tett og tverretatlig oppfølging/bistand for å kunne komme seg inn i en selvforsørget tilværelse. Det er særlig langtidsmottakere av sosialhjelp og yngre sosialhjelpsbrukere som er målgruppen for prosjektet. Disse er spesielt utsatt når det gjelder å permanent bli stående utenfor arbeidsmarkedet og motta økonomisk sosialhjelp over lengre perioder. Det legges til grunn at prosjektet i full drift vil ha ca. 100 deltakere.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har gitt tilskudd til drift av prosjektet med 1 060 000 kroner. Prosjektet er også tildelt 250 000 kroner fra Sosial- og helsedirektoratet. Bakgrunnen for dette er bl.a. at prosjektet anses å ha betydning i forbindelse med regjeringens arbeid med å følge opp Stortingets vedtak ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002. Stortinget ba i vedtak av 14.12.2001 regjeringen utrede spørsmålet om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten.
Det er lagt til grunn at de personene som tas inn som deltakere i prosjektet, skal gis en livsoppholdsytelse. Denne ytelsen skal ha sitt grunnlag i dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kap. 4. Da deltakerne i prosjektet ikke har tidligere arbeidsinntekt som gjør at de oppfyller vilkårene for å få ordinære dagpenger, evt. at tidligere inntekt er så lav at den gir meget lav ytelse, vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet med hjemmel i folketrygdloven § 25-13 utarbeide forskrift hvor deltakerne i prosjektet gis et fiktivt dagpengegrunnlag (den inntekten dagpengene regnes ut fra) på 4 ganger grunnbeløpet, tilsvarende 216 680 kroner på årsbasis.
En ytelse på dette nivået vil ligge noe over det gjennomsnittlige nivået på sosialhjelpen i Verdal kommune. Dette vil etter departementets mening gi incentiver til å delta i prosjektet og dermed øke muligheten for overgang til ordinært arbeid fremfor å passivt motta stønad. Bedre muligheter for overgang til ordinære arbeid må også ses i sammenheng med den tette oppfølgingen av enkeltpersoner som deltakelse i prosjektet innebærer. Livsoppholdsytelsen er samtidig enkel og lite ressurskrevende å administrere da forvaltningen av ytelsen vil følge det samme systemet som Aetat benytter ved forvaltningen av dagpenger ved arbeidsløshet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For å gjennomføre forsøket med samordning av Aetat, trygdekontor og sosialkontor i Verdal kommune, må en ny gruppe personer gis rettigheter til dagpenger. Utgiftsgrunnlaget knyttet til kap. 2541 Dagpenger for 2003 må derfor utvides. Med 100 deltakere i prosjektet anslås de økonomiske konsekvensene av forslaget til å utgjøre 13,5 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen under kap. 2541 post 70 økes med 13,5 mill. kroner til 7 783,5 mill. kroner.
Når dagpengebevilgningen foreslås økt basert på at staten står for utgiftene til livsopphold, fører dette til en innsparing på kommunens sosialhjelpbudsjett i form av reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Gitt prosjektets omfang og innretning har en lagt til grunn at innsparingen i kommunenes sosialbudsjett blir 9,6 mill. kroner. Dette gir grunnlag for for at kommunen overfører midler til staten for å finansiere arbeidsmarkedstiltak og andre utgifter til driften av prosjektet. Basert på forutsetningene rundt prosjektet, vil dette forholdet bli lagt fram for kommunen som en premiss for det videre arbeid. På denne måten sikres en rimelig kostnadsfordeling av utgiftene mellom stat og kommune innenfor prosjektets ramme. Beløpet foreslås inntektsført under kap. 4594 Arbeidsmarkedstiltak (jf kap. 1594), Ny post 60, Refusjon fra Verdal kommune. Antall tiltaksplasser under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak endres ikke, så virkningen blir at staten avlastes for 9,6 mill. kroner i utgifter til arbeidsmarkedstiltak.
Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Regnskap 2001 | Saldert budsjett 2002 | Forslag 2003 |
70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner | 137 900 | 148 287 | 119 367 |
71 | Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning | 24 084 | 24 575 | 19 800 |
72 | Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning | 18 530 | 19 360 | 15 600 |
73 | Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning | 48 838 | 50 530 | 46 500 |
74 | Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning | 6 893 | 7 515 | 6 000 |
76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning | 5 460 | 5 700 | 4 500 |
Sum kap 1530 | 241 705 | 255 967 | 211 767 |
Det vises til St.prp. nr 1 (2002- 2003), Arbeids- og administrasjonsdepartementet, hvor det under kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier ble foreslått å legge hele det statlige tilskuddet på post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner.
Regjeringen foreslår i det følgende at tilskuddsordningen videreføres i samsvar med prinsippene og strukturen for ordningen som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Tilskuddet gis for ett år av gangen etter søknad. Søknad om tilskudd første år etter et valg anses å gjelde hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen opplysning i perioden. Det stilles ikke betingelser for tilskuddet, og staten fører ikke noen kontroll med disponeringen av midlene. Etter lov om offentliggjøring av politiske partiers inntekter plikter imidlertid alle partier som har stilt liste ved siste stortingsvalg å sende årlig regnskap over hovedorganisasjonens inntekter til Stortinget innen 30. juni hvert år. Et upartisk utvalg - Utvalget for fordeling av støtte til de politiske partier - foretar fordelingen til de sentrale partiorganisasjoner, avgjør eventuelle skjønnsspørsmål og virker som ankeinstans i klagesaker. Partistøtteordningen skal administreres i samsvar med Arbeids- og administrasjonsdepartementets retningslinjer P-650 av 24.05.1993.
Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner
Post 70 er tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner. Bevilgningen fordeles forholdsmessig etter partienes stemmetall ved siste stortingsvalg. For 2002 legges resultatet av stortingsvalget 2001 til grunn for fordelingen til organisasjonene. For å kunne oppnå tilskudd må partiene ha stilt lister i minst halvparten av valgdistriktene ved siste stortingsvalg og ha oppnådd mer enn 2,5 pst. i tilslutning.
Post 71-74 Tilskudd til kommune- og fylkespartiene, kommunestyregruppene og fylkestingsgruppene
Post 71-74 er tilskudd til de politiske partiers lokale organisasjoner og til gruppene i fylkestingene og kommunestyrene. Resultatet ved kommune- og fylkestingsvalget høsten 1999 legges til grunn for beregning av tilskuddet til den enkelte partigruppering sammen med de respektive satsene. Satsene vil bli beregnet og sendt ut i eget rundskriv, jf. for øvrig forslag til vedtak.
Fra og med 2003 foreslås nominasjonstøtten som Kommunal- og regionaldepartementet tidligere administrerte, lagt til kap. 1530. Beløpsmessig utgjør dette 5,8 mill. kroner for 2003. Det foreslår at beløpet i sin helhet legges på post 73 Tilskudd til fylkespartiene.
Post 76 Tilskudd til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner
Post 76 er tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner. Bevilgningen fordeles forholdsmessig etter partienes sentrale organisasjoners stemmetall ved siste stortingsvalg. For 2002 legges resultatet av Stortingsvalget 2001 til grunn for fordelingen til ungdomsorganisasjonene.