2 Bakgrunn

IFAD er FNs internasjonale fond for jordbruksutvikling. Det ble foreslått opprettet på Verdens matvarekonferanse i 1974. Fondet tilbyr lån på gunstige vilkår til tiltak for å øke matproduksjonen i de fattigste utviklingslandene som har matvareunderskudd, og til tiltak for å bedre ernæringsnivået og levevilkårene for de fattigste befolkningslagene i disse landene. Stortinget samtykket 6. mai 1977 i at Norge ratifiserte avtalen om opprettelsen av IFAD, jf. St.prp. nr. 140 (1976-1977) og Innst. S. nr. 356 (1976-1977). Fondet var vært i virksomhet siden begynnelsen av 1978.

IFAD har 161 medlemsland. Det høyeste beslutningsorganet er det årlige rådsmøtet, som består av guvernører fra hvert medlemsland. Mellom de årlige rådsmøtene ledes fondet av et styre på 18 faste medlemmer og et tilsvarende antall varamedlemmer med møte- og talerett. Styret møtes tre ganger i året.

IFADs medlemsland er inndelt i tre kategorier eller listegrupper: Liste A (de rikeste medlemslandene, OECD-land), liste B (oljeproduserende utviklingsland, OPEC-land) og liste C (de fattigste medlemslandene, låntagerland). De tre listegruppene har henholdsvis åtte, fire og seks styremedlemmer og varamedlemmer.

Fondet ble opprettet med en utlånskapital på 1 000 mill. dollar, og har senere vært gjenstand for fire kapitalpåfyllinger. Den siste kapitalpåfyllingen, IFAD IV, fant sted i 1997. IFAD har totalt blitt tilført over 3 556 mill. dollar fra medlemslandene. Ved opprettelsen var det meningen at OECD-landene og OPEC-landene skulle bidra med like store finansielle ressurser til fondet. Allerede i IFADs andre kapitalpåfylling skjedde det imidlertid en forskyvning i byrdefordelingen mellom de to gruppene ved en økning i liste As andel. Denne forskyvningen har blitt forsterket i de påfølgende påfyllingene. Under IFAD IV fikk OECD-landene gjennomslag for at den skjeve byrdefordelingen måtte få konsekvenser for fondets styringsstruktur.

IFAD opererer med tre former for utlån: a) utlån på særdeles gunstige vilkår. Disse lånene er rentefrie, men har et administrasjonsgebyr på 0,75 pst. og tilbakebetales over 40 år, b) utlån som har en variabel rente tilsvarende 50 pst. av renten på Verdensbankens lån og som tilbakebetales over 20 år, og c) utlån på ordinære vilkår som har en variabel rente tilsvarende renten på Verdensbankens lån og som tilbakebetales over 15 til 18 år. Betingelsene for det enkelte lån fastsettes i forhold til låntagerlandets brutto nasjonalinntekt og kredittverdighet. I 1999 utgjorde utlån på særdeles gunstige vilkår 84,6 pst. av totalt utlånsvolum. Den samlede andelen av utlån fra IFADs regulære fond på slike vilkår utgjør 66 pst. fra fondets opprettelse til og med 1999.

Historisk sett har i overkant av en tredjedel av IFADs regulære midler gått til Afrika sør for Sahara. En tredjedel av midlene har vært brukt i Asia, mens resten har vært tilnærmet likt fordelt mellom Latin-Amerika og Midtøsten/Nord-Afrika. I 1999 var nesten halvparten av de prosjekter som ble godkjent, lokalisert i Afrika sør for Sahara, og utgjorde dermed nesten 46 pst. av utlån under IFADs regulære program. De fleste utlån til afrikanske land er på særdeles gunstige vilkår. Årlig antall nye prosjekter ligger på omlag 30.

Det har siden starten vært forutsatt at IFAD i hovedsak skulle basere sin virksomhet på nært faglig samarbeid med andre institusjoner. De fleste prosjekter som IFAD deltar i, er derfor ikke fullfinansiert av IFAD, men samfinansieres av ulike bilaterale og multilaterale givere.

IFADs hovedformål er fattigdomsreduksjon og jordbruksutvikling for å løse underliggende problemer som fører til manglende matvaresikkerhet på husholdningsnivå. IFAD fokuserer på den fattigste delen av befolkningen på landsbygda, først og fremst de som ikke selv eier jord, småbønder i marginale jordbruksområder, fiskesamfunn, urbefolkning og nomadegrupper som er blitt fortrengt fra sine opprinnelige områder. En stor del av prosjektene dreier seg om økning av landbruksproduksjon, med særlig sikte på å bedre egen matvaresikkerhet, bedret husdyrhold, tilgang på kreditt samt distriktsutvikling og vanningsanlegg. Til grunn for IFADs virksomhet ligger en helhetlig tilnærming til utvikling på landsbygda. Låneprosjektene forsøker å legge forholdene til rette slik at mottakerne selv kan være aktivt med i utviklingsprosessen. Man legger vekt på å styrke kvinnenes økonomiske deltakelse. Spesielt ivaretas behovene til fattige kvinner på landsbygda. De utgjør ofte den største delen av familiens arbeidskraft samtidig som de er ansvarlig for husholdningens matvaresikkerhet.