3 Andre saker

Håndtering av økte pensjonskostnader i regionale helseforetak i 2007

Norsk regnskapsstiftelse har vedtatt en veileder for fastsettelse av økonomiske forutsetninger ved beregning av ytelsesbaserte pensjonsordninger som innebærer at helseforetakenes pensjonskostnader (inkl. private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar) vil øke med om lag 3,2 mrd. kroner i 2007 og med om lag 2,2 mrd. kroner i 2008 sammenliknet med kostnadsnivået som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to årene. Det ligger videre an til en økning av pensjonspremiene i 2008. Pensjonskostnader er en ikke-betalbar kostnad, og påvirker således ikke foretakenes likviditet. En eventuell økning av pensjonspremier i 2008 vil derimot påvirke foretakenes likviditet. Departementet er gjort kjent med at private virksomheter også vil få økte pensjonskostnader og -premier.

I stor grad forklares kostnadsøkningen ved at veilederen legger til grunn at lønnsveksten framover vil bli høyere og det langsiktige rentenivået lavere enn det som tidligere har vært lagt til grunn ved beregning av pensjonskostnadene. I omtalen av pensjonskostnader i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Helse- og omsorgsdepartementet heter det:

«De økonomiske forutsetningene har stor innvirkning på de regionale helseforetakenes årlige pensjonskostnader» … «Regjeringen vil komme tilbake til håndteringen av eventuelle større avvik som måtte oppstå som følge av disse svingningene.»

For 2007 foreslår regjeringen at de økte pensjonskostnadene som følger av endrede økonomiske parametere unntas fra resultatkravet som er stilt til de regionale helseforetakene. Regjeringen vil senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 komme tilbake til hvordan saken skal håndteres i 2008, herunder konsekvenser for private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar.

For å unngå eventuelle likviditetsmessige problemer hos de private ideelle institusjonene, foreslås det på samme måte som i St.prp. nr. 26 (2002–2003) Om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002 under Helsedepartementet, at de regionale helseforetakene gis anledning til å bruke av driftskredittene til å yte likviditetslån til økte pensjonspremier hos de private ideelle institusjonene som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar.

Forslag om ettergivelse av rente- og avdragsfrie lån

Staten ved tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fått fullmakt til å ettergi fordringer gitt som rente- og avdragsfrie lån til dekning av etableringsutgifter av enkelte arbeidsmarkedstiltak i perioden 1955–1992, jf. St.prp. nr. 27 (2002–2003). I 2003 etterga tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet deler av disse fordringene på i alt om lag 166 mill. kroner. I St.prp. nr. 27 (2002–2003) ble det ikke stilt noen betingelser for ettergivelsen av gjelden. Fordringene som ikke ble ettergitt og som blant annet var knyttet til aktiviteter for rusmiddelavhengige, er oppført på området til Helse- og omsorgsdepartementet i kapitalregnskapet med i alt 19 331 037 kroner fordelt på elleve institusjoner. Av disse er det seks stiftelser med samlet gjeld på 13 644 524 kroner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling, og som har avtale med regionale helseforetak. Følgende institusjoner er ført opp i kapitalregnskapet:

• Furustrand arbeidshjem, Øystre Slidre kommune, 85 000 kroner

• Landsbystiftelsen Vidaråsen, 374 313 kroner

• Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesenter, 1 000 000 kroner

• Stiftelsen Solliakollektivet, 3 192 358 kroner

• Stiftelsen Renåvangen, 777 841 kroner

• Stiftelsen Fossumkollektivet, 3 877 150 kroner

• Stiftelsen Tyrilikollektivet, 3 056 875 kroner

• Stiftelsen Sauherad samtun, 1 907 500 kroner

• Stiftelsen Storbuankollektivet, 3 277 700 kroner

• Solborg familiehjem/treningssenter, 949 500 kroner

• Kimerudstiftelsen, 832 800 kroner

Den gang disse institusjonene mottok investeringstilskuddene, ble dette gjort med sikkerhet i eiendommer. For de institusjonene som har behov for nyinvesteringer i bygg og anlegg eller annet, vil fordringene kunne være til hinder for dette. På bakgrunn av dette foreslås det at de ovennevnte institusjonene får ettergitt sine rente- og avdragsfrie lån. Det foreslås at det ikke stilles noen betingelser for denne ettergivelsen, i tråd med den ettergivelsen som ble foretatt i forbindelse med St.prp. nr. 27 (2002–2003). Det vises til forslag til romertallvedtak.