Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Post 70 Refusjon av kalkingsutgifter m.m. (ny post)

Målet med tilskuddsordningen under kap. 1406 post 70 er å redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør, herunder å bevare og styrke naturlige fiskestammer bl.a. som basis for høsting.

I forbindelse med vassdragsutbygginger Statkraft SF har foretatt i Suldalslågen, har Direktoratet for naturforvaltning gjennomført og fulgt opp et kalkingsprosjekt i årene 1997-1999. I samsvar med skriftlig avtale med Statkraft SF har Direktoratet for naturforvaltning fakturert Statkraft SF for 50 % av investeringskostnadene, 50 % av de årlige kostnadene til kalk og serviceavtale for kalkingsanleggene, samt innsjøkalking. Dette utgjør 2,34 mill. kroner og er kostnader som er belastet kap. 1406 post 70.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 1406 post 70 økes med 2,34 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning under ny post 70 Refusjon av kalkingsutgifter under kap. 4406.

Post 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

Posten skal dekke utgifter til erstatning av eiers og rettighetshavers økonomiske tap ved vernetiltak etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven. Erstatningene fastsettes ved minnelige avtaler eller ved rettslig skjønn. Posten skal også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsettes vernet etter naturvernloven.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 68 (1980-81) gav Stortinget sitt samtykke til at det skulle gjennomføres tematiske fylkesvise verneplaner. Fire av de mest utsatte naturtypene ble prioritert; våtmarker, myr, sjøfugl og edellauvskog.

Det er vanskelig å forutsi når erstatningene på tidligere gitte tilsagn knyttet til vedtatt vern faktisk kommer til utbetaling. Utbetalingene etter vernevedtak tar erfaringsmessig noe tid avhengig bl.a. av om erstatningssakene blir avgjort i minnelighet eller går til skjønnsrettbehandling.

Utbetalingstakten på tidligere gitte tilsagn på posten går nå raskere enn tidligere. Overføring av ubrukt bevilgning på posten fra 1997 til 1998 utgjorde f.eks. om lag 6 mill. kroner, mens hele bevilgningen ble brukt opp i 1998. I budsjettet for 2000 er det tatt høyde for en fortsatt raskere utbetalingstakt ved at posten er styrket med 6 mill. kroner.

Prognosen over utbetalinger for 1999 på tidligere gitte tilsagn knyttet til vedtatt vern på post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, viser at staten for 1999 er forpliktet til erstatningsutbetalinger på 7,0 mill. kroner utover det beløp som er bevilget på posten inneværende år. Anslaget er basert på vurderinger vedrørende framdrift på erstatningssakene og dreier seg hovedsakelig om erstatningsoppgjør i forbindelse med våtmarksplanen for Rogaland og myrplanen for Møre og Romsdal.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 1427 post 32 økes med 7,0 mill. kroner.

Post 33 Statlig erverv, barskogvern, kan overføres

Posten skal dekke utgifter til erstatning av eiers og rettighetshavers økonomiske tap ved barskogvern etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven. Erstatninger fastsettes ved minnelige forhandlinger eller ved rettslik skjønn. Posten skal også dekke kjøp av barskogsområder som er vernet eller forutsettes vernet etter naturvernloven.

Dekning av utgifter til Østmarka naturreservat, erstatning til Oslo kommune

Ved kronprinsregentens resolusjon av 21. desember 1990 ble et skogområde i Østmarka, beliggende i kommunene Enebakk, Rælingen og Lørenskog fredet som naturreservat med hjemmel i naturvernloven. Oslo kommune eier ca. 7 km² av reservatet, hvorav 5 km² ble administrativt fredet som skogreservat av Oslo kommune ved formannskapsvedtak i 1976. Miljøverndepartementet la til grunn at det ikke skulle utbetales erstatning for det arealet som tidligere var administrativt fredet av kommunen. Oslo kommune hevdet at det statlige vernevedtaket utløste erstatningsplikt også for dette arealet. Spørsmålet om erstatningsplikt ble behandlet i herredsrett og i lagmannsrett, som begge la statens syn til grunn. Kommunen bragte saken inn for Høyesterett som kom til at staten må anses erstatningspliktig også for det tidligere administrativt fredete området.

Gjennom forhandlinger med Oslo kommune har Miljøverndepartementet ved Regjeringsadvokaten forhandlet frem en minnelig avtale om et erstatningsbeløp på 14,75 mill. kroner. I tillegg kommer renter som har påløpt fra det statlige vernevedtaket i 1990. Dette vil utgjøre om lag 11,7 mill. kroner når hele utbetaling har funnet sted. Det gir et samlet erstatningsbeløp til Oslo kommune på om lag 26,5 mill. kroner. Det er tidligere utbetalt 6,1 mill. kroner slik at resterende del av erstatning og påløpte renter som skal utbetales nå utgjør 20,4 mill. kroner.

Beregninger gjort for inneværende år for utbetalinger over post 33, viser at om lag 14 mill. kroner som er bevilget til barskogvern ikke kommer til utbetaling i 1999. I forbindelse med erstatningsoppgjøret med Oslo kommune foreslås det at disse midlene nyttes til å dekke deler av erstatningsoppgjøret og påløpte renter til Oslo kommune. Resterende del av erstatningsbeløp og renter på til sammen 6,4 mill. kroner foreslås som en tilleggsbevilgning på post 33.

Videre framdrift i arbeidet med gjennomføring av barskogplanen

Landsplan for vern av barskog ble vedtatt av regjeringen Syse i juli 1990 og ble fulgt opp gjennom St.prp. nr. 1 (1990-1991) med en arealramme på 295 km² produktiv barskog. I St.meld. nr. 40 (1994-95) «Barskogvernmeldingen», som Stortinget har sluttet seg til, ble arealrammen utvidet med 120 km² slik at den nå omfatter 415 km² produktiv barskog. Hittil er det vernet ca. 210 km².

Erstatningene knyttet til barskogvernet budsjetteres og utbetales på kap. 1427 post 33 Statlige erverv, barskogvern. Framdriften i barskogvernet er imidlertid forsinket, noe som skyldes både at saksbehandlingen har vært mer krevende enn opprinnelig forutsatt samt økte kostnader. Kostnadsøkningen skyldes både at det er kommet nye og høyere estimater for erstatning pr km² basert på rettsavgjørelser, samt at kostnadene knyttet til gjennomføringen av vernet er blitt høyere. Prosesskostnadene har også økt grunnet større krav til grundigere og mer tidkrevende saksbehandling og lokal medvirkning.

Vernevedtakene etter naturvernloven må ha dekning innenfor vedtatt tilsagnsfullmakt og ledige budsjettmidler. Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (1998-99) for Miljøverndepartementet, at verneplan Vest Norge planlegges vedtatt i 1999. Dersom verneplan Vest Norge skal kunne vedtas i 1999, er det på bakgrunn av ovennevnte, behov for å øke tilsagnsfullmakten for inneværende år med 48,2 mill. kroner på post 33.

Regjeringen vil i de årlige budsjettproposisjoner komme tilbake til framdriften for resterende del av barskogplanen.

Med bakgrunn i saken om Østmarka naturreservat, foreslår departementet at bevilgningen under kap 1427 post 33 økes med 6,4 mill. kroner. I tillegg foreslås det, med bakgrunn i saken om verneplan Vest Norge, at tilsagnsfullmakten under samme post økes med 48,2 mill. kroner til totalt 74,2 mill.

Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres

Posten dekker erstatninger på bufe og tamrein forårsaket av store rovdyr, utvikling og iverksetting av praktiske forebyggende tiltak for å begrense rovviltskader, samt midler til omstilling av særlig utsatte brukere.

Rendalen kommune har i 1999 under kap. 1427 post 73 disponert en ramme på 6,0 mill. kroner tildelt av Direktoratet for naturforvaltning til forebyggende tiltak mot ulveskader. Midlene har gått til å finansiere forebyggende tiltak i utmark.

Ved avslutningen av beitesesongen inneværende år har ulv tatt seg inn på inngjerdet innmark i Rendalen kommune og det har oppstått betydelige skader på sau. I samråd med Miljøverndepartementet og berørte grunneiere, har kommunen iverksatt en rekke ekstraordinære tiltak for å forhindre ytterligere skader. Disse tiltakene har kostet 2,0 mill. kroner, og var ikke lagt inn i årets budsjett på kap. 1427 post 73.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen under kap 1427 post 73 økes med 2,0 mill. kroner.

Post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres

Ordningen som forvaltes under posten skal stimulere til utbygging av renseanlegg slik at tilførsel av næringssalter og organisk stoff til ferskvannsforekomster og marine områder fra kommunale avløp reduseres. Ordningen skal også bidra til å utjevne kommunenes kostnader i forbindelse med pålagte rensekrav.

Det vises til St.prp. nr. 67 (1998-99) der Regjeringen opplyste at bevilgningen på posten er for liten til å dekke utbetalingskravene i 1999. Regjeringen varslet samtidig at den ville komme tilbake for å be om den nødvendige bevilgningsøkning på posten i forbindelse med ny salderingen av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.

Under posten er det behov for en tilleggsbevilgning på 30,0 mill. kroner. Tallet er basert på de siste oppdaterte opplysninger fra kommunene. Beløpet skal dekke kostnader som staten allerede har forpliktet seg til å dekke gjennom tilsagn gitt til kommunene i forbindelse med bygging av renseanlegg og gjennomføring av andre avløpstiltak. Utbetalingene av de gitte tilsagnene kommer først når tiltakene er gjennomført, og det ble i 1999 ferdigstilt flere anlegg enn forventet.

Det foreslås derfor at bevilgningen under kap 1441 post 63 økes med 30,0 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet

Formålet med ordningen er å sikre forsvarlig innsamling og behandling av bilvrak fra hele landet. Det gis driftsstøtte til godkjente oppsamlingsplasser. Driftstilskuddet utbetales av Oslo distriktstollsted. Det gis også transportstøtte til presse- og transportøroperatørene til dekning av kostnadene for pressing og frakt av vrakene fra oppsamlingsplassene til behandlingsanleggene.

Oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorsykkel skal være selvfinansierende, det vil si at inntektene og utgiftene skal balansere over tid. Inntektene kommer fra vrakpantavgiften på førstegangsregistrerte kjøretøy og fra inntekter ved salg av stålet i vrakene.

Utgiftene til denne posten ble budsjettert under kap. 1449 post 73 i statsbudsjettet for 1998. Posten viste en mindreutgift på 4,2 mill. kroner i statsregnskapet for 1998. Dette skyldtes i hovedsak at Toll- og avgiftsdirektoratet var forsinket i utbetalingene på grunn av datatekniske problemer.

Grunnet forskyvninger i utbetalingene av driftstilskudd fra oktober-desember 1998 til 1999, samt høyere prognoser for innleverte vrak i 1999 enn budsjettert, er det behov for en tilleggsbevilgning på posten. Antall innleverte vrak er grunnlaget for utbetaling av driftsstøtten samt betaling for presse- og transporttjenesten.

Miljøverndepartementet foreslår en økning i bevilgningen under kap 1441 post 73 med 5,0 mill. kroner.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning

Formålet med ordningen er å motivere bileiere til å levere utrangerte biler til godkjent biloppsamlingsplass slik at bilvraket kan tas hånd om på en forsvarlig måte og gjenvinnes. Posten dekker utbetaling av vrakpant og skal over tid være selvfinansierende ved inntekter fra vrakpantavgift ved førstegangsregistrering av kjøretøyer.

Ordningen ble budsjettert under kap. 1449 post 75 i statsbudsjettet for 1998. Posten viste en mindreutgift på 22,6 mill. kroner i statsregnskapet for 1998. Dette skyldtes i hovedsak at det ble foretatt færre panteutbetalinger enn budsjettert, hovedsakelig på grunn av at Toll- og avgiftsdirektoratet høsten 1998 ble forsinket i utbetalingene på grunn av datatekniske problemer.

I tillegg viser de siste prognosene for innleverte vrak, at det vil bli levert inn flere vrak enn budsjettert i 1999.

Det foreslås derfor at bevilgningen under kap 1441 post 75 økes med 30,0 mill. kroner.

Post 08 Inntekter fra salg av bilvrak

Inntektene under posten er knyttet til salg av bilvrak til fragmenteringsverkene.

Posten har en inntektsbevilgning på 27,0 mill. kroner. Etter 2. tertial er det innbetalt 9,008 mill. kroner. På grunn av den lave prisen på jernverdien på verdensmarkedet, foreslår Miljøverndepartementet at bevilgningen reduseres med 5,0 mill. kroner.

Post 73 Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån

Ordningen med å gi statlige garantier for miljøvernlån ble avviklet fra og med 1. januar 1997. Miljøverndepartementet har likevel fullmakt til å utgiftsføre uten tillatelse de tap som staten er juridisk forpliktet til å dekke, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Forutsetningen er at departementet så snart det er mulig legger frem forslag for Stortinget om å dekke tapene.

I tråd med dette legger departementet frem forslag om å dekke oppståtte og utgiftsførte tap under garantiordningen i perioden 01.01.99 fram til 31.08.99 ved å bevilge 22,793 mill. kroner under posten.

Post 24 Driftsresultat

I forbindelse med omdannelsen av ECC til eget statsaksjeselskap, jf. kap. 949 i St.prp. nr. 67 (1998-99), går enkelte eldre anleggsmidler knyttet til ECC sin drift ut av Statens kartverks sine regnskap. Disse anleggsmidlene var bare delvis avskrevet i Statens kartverks kapitalbalanse og stod ved utskillelsen av ECC bokført med 5,797 mill. kroner som restbeløp under statens faste kapital i Statens kartverk.

Miljøverndepartementet foreslår at bevilgningen under kap. 2465 underpost 24.3 økes med 5,797 mill. kroner for å dekke opp de ekstraordinære avskrivningene, med den følge at resultatkravet på kap. 2465 post 24 reduseres tilsvarende, fra - 4,0 mill. kroner til 1,797 mill. kroner. Nettovirkningen i statsbudsjettet vil være null siden beløpet også føres på egen motpost kap 5491 post 30 Avskrivninger.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten blir hovedsakelig benyttet til kjøp av edb-basert produksjonsutstyr, som Kartverket løpende må fornye og forbedre for å utnytte effektiviseringsgevinster i ny teknologi og for å møte etterspørselen etter nye produkter.

Electronic Chart Center AS (ECC) var frem til 1. juli 1999 en egen divisjon i Statens kartverk, hvoretter det ble opprettet som statsaksjeselskap under Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 67 (1998-99). I løpet av årets 6 første måneder ble det gjennom Statens kartverk investert 1,421 mill. kroner i ECC over kap. 2465 post 45.

Det er enighet mellom ECC, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet om at disse investeringsmidlene skal tilbakeføres Statens kartverk fra ECC.

Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2465 post 45 økes med 1,421 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning under nyopprettet kap. 5465 post 45.