3 Nærmere om endringene i ODA

I følge artikkel 1 i protokoll 21 i EØS-avtalen skal ESA ha samme kompetanse til å håndheve EØS-avtalens konkurranseregler som Kommisjonen har til å håndheve konkurransereglene i EF-traktaten. ODA protokoll 4 kapittel II gir ESA de sentrale fullmakter for håndheving av EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Artiklene tilsvarer EF-traktatens artikler 81 og 82, og speiler Kommisjonens kompetansegrunnlag etter den tidligere konkurranseforordningen (EF) nr. 17/62. Rådsforordning (EF) nr. 1/2003 erstatter rådsforordning (EF) nr. 17/62 med virkning fra 1. mai 2004 i EU, og ettersom ODA protokoll 4 kapittel II henviser til den gamle konkurranseforordningen, må dette kapitlet endres.

Det er bare bestemmelsene om overvåkningsorganenes kompetansegrunnlag i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 som innlemmes i EØS-avtalen. Som nevnt, lyktes ikke EFTA-landene og EU å komme til enighet om at det innføres et system i EØS med desentralisert håndheving som gir nasjonale konkurransemyndigheter tilsvarende rettigheter og plikter som rådsforordning (EF) nr. 1/2003 gir nasjonale konkurransemyndigheter innen EU. Imidlertid ble partene enige om at dette punktet skal revurderes innen utgangen av 2005.

EFTA-landene har på denne bakgrunn valgt å innføre et system internt i EFTA med desentralisert håndheving og samarbeid mellom nasjonale konkurransemyndigheter som tilsvarer ordningen i rådsforordning (EF) nr. 1/2003.

Etableringen av et system i EFTA med desentralisert håndheving forventes å gi fordeler i form av samarbeid og informasjonsutveksling. Det antas også at det vil være en fordel med et slikt system når spørsmålet om desentralisert håndheving skal revurderes innen utløpet av 2005.

De nye reglene skal bidra til at foretak med grenseoverskridende virksomhet gis like konkurransevilkår i hele EØS-området. Anvendelsen av nasjonal konkurranselovgivning på samarbeid som faller inn under virkeområdet til EØS-avtalens artikkel 53 nr. 1, reguleres. Det etableres også mekanismer som skal bidra til å sikre en ensartet anvendelse av EØS-avtalens artikkel 53 og 54 ved desentralisert håndheving av disse bestemmelsene. Videre bortfaller overvåkningsorganenes enerett til å vedta individuelle unntak etter artikkel 53 nr. 3. ESA får styrket sine undersøkelses- og kontrollfullmakter.