Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning

Barne- og familiedepartementet anslår at utgiftene vil bli 24 mill kroner lavere enn bevilget beløp.

Mindreforbruket henger sammen med at fødselstallet har gått en del ned. Tall over levende fødte i befolkningen i 1. halvår 1998 er 4 pst lavere enn året før.

Noe av denne nedgangen oppveies av at det har vært en betydelig sysselsettingsvekst og at lønnsveksten også har vært høyere enn forutsatt.

Bevilgningen foreslås redusert med 24 mill kroner.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning

Mindreutgiftene under denne posten anslås til 20 mill kroner. Det lavere fødselstallet som det er redegjort for under post 70 er årsaken til mindreutgiften.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill kroner.

Post 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning

Utgiftene påløper i hovedsak i mai. Den anslåtte mindreutgiften utgjør 5 mill kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill kroner.

Post 73 Adopsjonspenger m.v, overslagsbevilgning

Det anslås en merutgift på denne posten på 17,5 mill kroner. Økningen er ganske betydelig og skyldes etter det Barne- og familiedepartementet kjenner til på det nåværende tidspunkt at flere har rett til løpende adopsjonspenger og at beregningsgrunnlaget er høyere som følge av lønnsveksten.

Bevilgningen foreslås økt med 17,5 mill kroner.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Kap 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn blir administrert for Fiskeridepartementet av Garantikassen for fiskere. Rett til a-trygd gjelder i en rekke tilfeller når fartøy blir satt ut av drift blant annet som følge av havari og ishindringer, og ved stopp i fisket grunnet reguleringer, sesongavslutning eller leveringsvansker. Ordningen blir i sin helhet finansiert innenfor det beløp som fiskere betaler i produktavgift ved førstehåndsomsetning av fisk og fiskevarer.

I henhold til foreliggende prognoser forventes det et mindreforbruk på post 70 i 1998. Hovedforklaringen er det generelt lave ledighetsnivået og at flåten er blitt mer mobil, d v s den er etter hvert blitt i stand til å drifte på flere fiskeslag og ligger dermed mindre i opplag.

På grunnlag av foreliggende prognoser for 1998 foreslår Fiskeridepartementet å redusere bevilgningen under kap 2540, post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, med 15 mill kroner fra 68,7 mill kroner til 53,7 mill kroner i 1998.

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen for 1998 er på 5 600 mill kroner, jf endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

På bakgrunn av utviklingen i gjennomsnittlig dagpengeutbetaling og andelen ledige som mottar dagpenger foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet å redusere bevilgningen for 1998 med 200 mill kroner til 5 400 mill kroner.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v, overslagsbevilgning

Pr 30. september d å er det regnskapsført ca 138 mill kroner mot ca 140 mill kroner i tilsvarende periode i 1997, en nedgang på 1,3 pst. Dette er en utflating av den ellers jevne nedgangen i de senere år.

Hvor mye som vil bli forbrukt av lønnsgarantimidler resten av året er usikkert. Med forbehold om at det ikke kommer inn flere store konkursbo i 4. kvartal d å, antar Kommunal- og regionaldepartementet at utbetalingene ikke vil overstige 190 mill kroner.

I Trygdebudsjettet for 1998 er det under kap 2542, post 70 bevilget 280 mill kroner som en overslagsbevilgning.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at bevilgningen reduseres med 90 mill kroner, fra 280 mill kroner til 190 mill kroner.

Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen til attføringspenger er på 3 268 mill kroner for 1998, jf endring i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Gjennomsnittlig antall personer med attføringspenger har holdt seg omlag stabilt i 1998 sammenliknet med 1997. Imidlertid mottar i gjennomsnitt hver person mer pr stønadsdag enn hva som ble lagt til grunn for bevilgningen. Denne utviklingen gir en økning i totale utgifter til attføringspenger.

På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen til attføringspenger for 1998 satt opp med 64 mill kroner til 3 332 mill kroner.

Post 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen til attføringsstønad er for 1998 på 816 mill kroner, jf endring i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Attføringsstønad ytes kun til yrkeshemmede under gjennomføring av attføringstiltak, og ytelsen skal dekke bestemte merutgifter som tiltaksgjennomføringen medfører. Oppdatert informasjon om utgifter til attføringsstønad viser at utbetalingene så langt ligger noe over budsjettet.

På bakgrunn av utviklingen så langt foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet å øke bevilgningen med 27 mill kroner til 843 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det forventes en innsparing på 2 mill kroner på kap 2600, post 01 i forbindelse med prosjektet forsøk med opptrenings- og rehabiliteringsgrupper. Mindreforbruket skyldes at det har vært problematisk å etablere prosjekter i denne kategorien.

Sosial- og helsedepartementet foreslår at bevilgningen reduseres med 2 mill kroner til inndekning av forslag under kap 2601, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

I 1998 er det etablert en forsøksordning ved fire hjelpemiddelsentraler der sentralene selv utfører reparasjoner, tilpasninger o s v, fremfor å kjøpe slike tjenester eksternt. Forsøksordningen er for 1998 tildelt en øremerket bevilgning på 61 mill kroner på kap 2601, post 01. Disse midlene er overført fra kap 2663, post 75. Utgiftene til tekniske hjelpemidler på kap 2663, post 75 har de senere år økt med mellom 10 og 15 pst pr år. Volumveksten har i 1998 vært langt større enn forutsatt ved etableringen av forsøksprosjektet. Den sterke veksten skyldes i hovedsak at forbruket av datahjelpemidler har økt i forbindelse med overføring av ansvaret for skolehjelpemidler til folketrygden.

Det foreslås at bevilgningen økes med 2 mill kroner mot tilsvarende innsparing på kap 2600, post 01.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere

Opprinnelig bevilgning for 1998 beløp seg til 13 755 mill kroner. Anslaget bygde på en vekst i sykepengegrunnlaget (inntektsvekst pr person) på 3,5 pst, en sysselsettingsvekst på 1 pst, og en økning i sykefraværstilbøyeligheten på 9 pst. Det var regnet med at en utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 2 uker til 16 kalenderdager, med virkning for tilfeller med arbeidsuførhet oppstått etter 31. mars, ville gi en reduksjon i utgiftene på 428 mill kroner. Utvidete rettigheter ved barns sykdom var antatt å gi merutgifter på 20 mill kroner. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, jf St prp nr 65 (1997-98), ble bevilgningen forhøyet med 170 mill kroner til 13 925 mill kroner. Grunnen var at anslaget for sysselsettingsvekst ble forhøyet fra 1 pst til 2,1 pst.

På grunnlag av regnskapstall for januar - august anslår en nå utgiftene i 1998 til ca 14 070 mill kroner. Dette betyr merutgifter i forhold til anslaget i St prp nr 65 på 145 mill kroner. Sykepengegrunnlaget anslås å øke med 4,8 pst, og sysselsettingen med ca 2,3 pst. Sykefraværstilbøyeligheten anslås å øke med 8 pst. Virkningen av utvidet arbeidsgiverperiode i år anslås til ca 363 mill kroner.

Merutgiftene skyldes med andre ord først og fremst høyere vekst i sykepengegrunnlaget enn regnet med. Effekten av utvidet arbeidsgiverperiode er også forsinket i forhold til anslaget som lå til grunn for opprinnelig bevilgning for 1998.

Bevilgningen foreslås økt med 145 mill kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige

Bevilgningen på posten utgjør 1 185 mill kroner. På grunn av sterk utgiftsstigning de to siste årene la en til grunn en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 9 pst. En regnet med en inntektsvekst på 3,5 pst og uendret antall selvstendige.

På grunnlag av regnskapstall for januar - august kan utgiftene i 1998 anslås til 1 150 mill kroner. Dette betyr mindreutgifter på 35 mill kroner. Til grunn for dette nye beløpet ligger anslag på vekst i sykefraværstilbøyeligheten på vel 2 pst, i sykepengegrunnlaget på nær 5 pst og en vekst i antall selvstendige på 2,3 pst.

Bevilgningen foreslås redusert med 35 mill kroner.

Post 72 Sykepenger for statsansatte

Bevilgningen under posten er på 612 mill kroner. Til grunn for dette ligger et uendret antall ansatte i forhold til 1997, en lønnsvekst på 3,5 pst, og 7 pst vekst i sykefraværstilbøyeligheten.

På grunnlag av utviklingen i sykefraværet utover 2 uker i staten fra 1. kvartal 1997 til samme kvartal i 1998, anslår en nå økningen i sykefraværstilbøyeligheten til 8 pst. Lønnsoppgjøret er beregnet til å gi en lønnsøkning på 5,75 pst. Med disse forutsetningene blir anslaget for 1998 på 643 mill kroner. Bevilgningen foreslås økt med 31 mill kr.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten er 800 mill kroner. Til og med august er det utbetalt ca 773 mill kroner. En antar nå at alle feriepenger i året 1998 er utbetalt. Dette gir mindreutgifter på 27 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett, og bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Post 70-72 Grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg

For de tre postene under ett er det bevilget 25 508 mill kroner for 1998. Dette er 1 900 mill kroner høyere enn opprinnelig bevilgning. På post 70 Grunnpensjon er det bevilget 10 316 mill kroner, på post 71 Tilleggspensjon er bevilgningen på 14 118 mill kroner, og på post 72 Særtillegg er bevilgningen på 1 074 mill kroner

Bevilgningen for 1998 er fastsatt ut fra at etterbetalinger tidligere bare ble ført på post 70 Grunnpensjon. Siden etterbetalingene nå fordeles på post 70, 71 og 72, vil det nye budsjettanslaget for 1998 ha en annen fordeling mellom postene.

På bakgrunn av regnskapstall hittil i år anslås utgiftene på postene 70-72 til 25 572 mill kroner. Dette er en økning på 64 mill kroner i forhold til bevilgningen for 1998. Utgiftsøkningen fordeler seg med 64 mill kroner på grunnpensjon, 62 mill kroner på tilleggspensjon og - 62 mill kroner på særtillegg.

Antall uførepensjonister har økt betydelig mer enn ventet i 1998, og ligger an til å bli 258 600 ved utgangen av året. I St prp nr 65 for 1997-1998 var anslaget 256 500, mens anslaget i opprinnelig vedtatt budsjett for 1998 var 248 700. En forklaring på denne økningen er at langtidssykefraværet har økt de senere år og at dette i neste omgang har ført til større overgang til uførepensjon enn tidligere antatt. Trygdeetatens nedbygging av restanser av uførepensjonssaker ser også ut til å gi sterkere effekt enn tidligere antatt

Departementet foreslår at bevilgningen for 1998, samlet for post 70-72, økes med 64 mill kroner, med følgende fordeling på postene:

Post 70 Grunnpensjon 64 mill kroner

Post 71 Tilleggspensjon 62 mill kroner

Post 72 Særtillegg -62 mill kroner

Post 74 Grunnstønad

For 1998 er det bevilget 1 156 mill kroner til grunnstønad, 0,6 pst mer enn det beløp som ble utbetalt til formålet i 1997.

Endringer som ble iverksatt fra 1. januar 1996 og fra 1. mai 1997 fører til færre nye stønadsmottakere med sats 1 og redusert vekst i samlet antall stønadsmottakere. Fra 1. april 1998 får de som mottar grunnstønad ikke lenger medregnet utgifter til kosthold ved diabetes. I løpet av første halvår 1998 gikk samlet antall stønadsmottakere ned med 10 151 personer.

På grunnlag av regnskapstall hittil i år kan utgiftene til grunnstønad anslås til 1 135 mill kroner. Dette er 21 mill kroner lavere enn bevilgningen. Det antas nå at 130 000 personer vil motta grunnstønad ved utgangen av 1998. Bevilgningen under post 74 foreslås redusert med 21 mill kroner.

Post 76 Engangsstønad

Bevilgningen for 1998 er på 86 mill kroner. Ut fra regnskapet hittil i år anslås utgiftene å bli på ca 92 mill kroner. Det er en økning på 9,5 pst fra 1997. Fra 1. mai 1997 omfatter posten kun engangsutløste yrkesskadeerstatninger. Bevilgningen for 1998 foreslås økt med 6 mill kroner til 92 mill kroner.

Post 70 Rehabiliteringspenger

Bevilgningen for 1998 er på 3 100 mill kroner, mens opprinnelig bevilgning var på 2 700 mill kroner. Oppjusteringen skyldes økningen i antall stønadsmottakere (jf St prp nr 65). Regnskapstall pr august 1998 viser utgifter på omlag 1 920 mill kroner. Dette er en økning på ca 25,6 pst nominelt sammenliknet med tilsvarende periode i 1997.

Utgiftstallene viser en økende trend i 1. halvår 1998. Antall stønadsmottakere har i perioden januar - juni 1998 økt fra 22 807 til 26 305 stønadsmottakere (inkludert personer med rehabiliteringspenger i påvente av attføring). Dette er en økning på om lag 15,3 pst.

Det forventes en fortsatt økning i utgifter og antall stønadsmottakere under posten bl a som følge av en forventet økning i antall langtidssykemeldte som går ut sykepengeperioden, med overgang til rehabiliteringspenger. Men økningen samlet sett i 1998 antas likevel ikke å bli så stor som ventet, bl a som følge av at relativt færre enn ventet går fra sykepenger til rehabiliteringspenger.

Som følge av utviklingen i utgifter og antall stønadsmottakere hittil i år, anslås utgiftene til 3 000 mill kroner. Bevilgningen foreslås satt ned med 100 mill kroner.

Post 72 Foreløpig uførestønad

Bevilgningen for 1998 er på 479 mill kroner. Regnskapstall pr august 1998 viser utgifter på 266 mill kroner, som er en nedgang på 7,5 pst nominelt i forhold til tilsvarende periode i 1997.

Pr 31. desember 1997 var antall stønadsmottakere 4 280 mens tilsvarende tall pr 30. august 1998 var 3 253, d v s en nedgang på ca 24 pst. Nedgangen har dels sammenheng med kortere saksbehandlingstid i forbindelse med vurdering av søknader om uførestønad, og dels at det har vært en nedgang i tilgangen av personer som har fått foreløpig uførestønad 1. halvår 1998.

Som en følge av utviklingen i utgifter og antall stønadsmottakere hittil i år, anslås utgiftene til 380 mill kroner for 1998. Bevilgningen foreslås således satt ned med 99 mill kroner.

Post 73 Attføringshjelp

Bevilgningen for 1998 er på 52 mill kroner. Utgiftene for årets 8 første måneder er på 36,0 mill kroner. Det har vært en økning i utgiftene på 16,8 pst i forhold til samme periode i fjor. De månedlige utgiftene har ligget stabilt på omkring 5 mill kroner.

Under forutsetning av en tilsvarende utgiftsutvikling i annet halvår som i første, antas utgiftene å bli på omlag 60 mill kroner. Bevilgningen foreslås økt med 8 mill kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler

For 1998 ble det opprinnelig bevilget 1 852 mill kroner på denne posten. Det har vært en sterk vekst på denne posten de siste årene, og veksten er ytterligere forsterket ved at trygdeetaten fra og med 1997 fikk ansvar for alle skolehjelpemidler. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett ble bevilgningen for 1998 økt med 50 mill kroner til 1 902 mill kroner.

Skolehjelpemidler er som regel datautstyr. Utgiftene til skolehjelpemidler økte 1. halvår 1998 med 149 pst i forhold til samme tid i 1997, fra 45 mill kroner til 112 mill kroner. Utgiftene under posten viser en stadig økende tendens. Også utgifter til rullestoler, utstyr til boligtilpasning, reservedeler og enkelte eksterne tjenester har økt.

Utgiftene under post 73 i de 8 første månedene var på 1 264,5 mill kroner. Utgiftene for 1998 kan anslås til 2 010 mill kroner. Det er en økning på 12,5 pst fra forbruket i 1997, og et merforbruk på 108 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett. Hovedårsaken til merforbruket er at utgiftene til skolehjelpemidler har økt sterkere enn regnet med.

Bevilgningen foreslås derfor økt med 108 mill kroner til 2 010 mill kroner for 1998.

Post 77 Attføringshjelp, lån til bil, bilutstyr m.v.

Bevilgningen for 1998 er 128 mill kroner. Dette er 76 pst mer enn regnskapet for 1997. Utgiftene i årets 8 første måneder utgjør 67,8 mill kroner. Dette er en økning på 31,3 pst fra samme periode i fjor.

På dette grunnlaget anslås utgiftene til 95 mill kroner. Mindreutgiftene skyldes at færre får stønad enn opprinnelig forutsatt. Bevilgningen foreslås redusert med 33 mill kroner.

Post 78 Bil m m til bedring av funksjonsevnen

Bevilgningen for 1998 er 437 mill kroner, 29 pst mer enn regnskapet for 1997. Utgiftene de 8 første månedene utgjør 297,8 mill kroner. Det er 37,2 pst høyere enn tilsvarende periode i fjor.

Ved avviklingen av særomsorgen for personer med psykisk utviklingshemming ble det forutsatt at en del av dem som skulle flytte til egen bolig, ville fylle vilkårene for å få stønad fra folketrygden til egen bil. Merutgiftene ble beregnet til 20 mill kroner, som ble lagt inn i trygdebudsjettet i 1991.

Når en person med psykisk utviklingshemming som bor i egen bolig, får stønad til bil, faller ansvaret for å kjøre og vedlikeholde bilen som hovedregel på hjemmetjenesten. Det er lite hensiktsmessig at flere personer i et bofellesskap e l får stønad til hver sin bil. Sosial- og helsedepartementet har derfor gitt sin tilslutning til at det i stedet kan gis stønad til en større bil når det er den beste løsningen.

Stønad til bil kan ytes til funksjonshemmede som ikke kan benytte offentlige transportmidler på grunn av varige forflytningsvansker. Søkeren må dokumentere et reelt og betydelig transportbehov. Det kan ikke gis stønad til egen bil dersom transportbehovet kan dekkes tilfredsstillende på annen måte, som skoleskyss, syketransport, grunnstønad til transport eller transportordning for funksjonshemmede.

Mange kommuner gir et godt transporttilbud til personer med psykisk utviklingshemming. I Trygderettens kjennelser og Rikstrygdeverkets retningslinjer om stønad til bil er det imidlertid lagt til grunn at kommunene har plikt til å dekke psykisk utviklingshemmedes transportbehov i forbindelse med alle aktiviteter som tilrettelegges av kommunen. Denne tolkningen er det ikke hjemmel for. Det innebærer at personer som bor i kommuner som ikke gir det transporttilbudet Trygderetten og Rikstrygdeverket forutsetter, kan bli avskåret fra bilstønad på feilaktig grunnlag.

Sosial- og helsedepartementet har bedt Rikstrygdeverket om å endre retningslinjene om stønad til bil, slik at personer med psykisk utviklingshemming som bor i egen bolig innrømmes sin rett til bilstønad på samme vilkår som andre funksjonshemmede. Rikstrygdeverket ble samtidig bedt om å tilstrebe hensiktsmessige og fornuftige løsninger når flere personer i et boligkompleks fyller vilkårene for stønad til bil.

Rikstrygdeverket vil i løpet av november 1998 orientere fylkes- og trygdekontorene om endringen i retningslinjene. Dette innebærer at endringen ikke antas å medføre merutgifter av betydning i 1998. På grunn av det akkumulerte behovet er merutgiftene over trygdebudsjettet som følge av denne endringen av retningslinjene beregnet til omlag 40-50 mill kroner i 1999, for deretter å bli mindre i de påfølgende år. I bevilgningsforslaget for 1999 i St prp nr 1 (1998-99) er det tatt hensyn til denne merutgiften.

Utgiftene anslås nå til 475 mill kroner. Merutgiftene i forhold til bevilgningen skyldes at flere har fått stønad enn opprinnelig forutsatt. Bevilgningen foreslås økt med 38 mill kroner.

Post 70-73 Grunnpensjon, tilleggspensjon, ventetillegg og særtillegg

For de fire postene under ett er det bevilget 58 647 mill kroner for 1998.

Utgiftsøkningen som følge av heving av særtilleggssatsen pr 1. mai 1998 synes å bli mindre enn antatt. Bevilgningen bygger på anslått merutgift på 1 249 mill kroner. Basert på regnskap pr 30. september kan dette anslaget reduseres til 1 187 mill kroner.

De betydelige etterbetalingene for særtillegg for mai og juni i forbindelse med den store satsøkningen fra 1. mai blir i regnskapet fordelt på alle postene i kapitelet i forhold til kapitlenes andel av de totale utgiftene. Dette gjør at de bokførte utgiftene for grunn- og tilleggspensjon blir betydelig høyere enn de reelle, mens de bokførte utgiftene til særtillegg blir lavere.

På bakgrunn av regnskapstall hittil i år kan utgiftene i 1998 på hele kapitlet anslås til 58 557 mill kroner.

Bevilgningen for 1998, samlet for post 70, 71 og 73, foreslås derfor redusert med 90 mill kroner. Fordelingen på poster blir som følger:

Post 70 Grunnpensjon 130 mill kroner

Post 71 Tilleggspensjon 120 mill kroner

Post 73 Særtillegg -340 mill kroner

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i regnskapstallene hittil i år anslås utgiftene til 873 mill kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Utgiftene pr 30. september var på 707 mill kroner, og utgiftene anslås til 956 mill kroner for hele 1998. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill kroner.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 1998 er på 58,5 mill kroner. Utgiftene pr 30. september var på 34,5 mill kroner.

Antall gjenlevende ektefeller med særtillegg ved utgangen av 1998 anslås nå til 5 925. En regner med et lavere gjennomsnittsbeløp enn tidligere antatt.

Utgiftene anslås nå til 50 mill kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 8,5 mill kroner.

Post 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

På bakgrunn av regnskapstallene hittil i år foreslås bevilgningen økt med 3 mill kroner.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

For 1998 er det bevilget 2 971 mill kroner. Dette er 18,6 pst høyere enn regnskapet for 1997.

Etter tre kvartal ligger årets utgifter 18,4 pst over fjorårets nivå i samme periode. Utviklingen hittil i år tyder på at anslaget på gjennomsnittlig antall stønadsmottakere som ligger til grunn for bevilgningen er noe høyt. Dette skyldes i all hovedsak et lavere antall stønadsmottakere ved inngangen av året (p g a endret inntektsgrense for bortfall av stønad) enn forventet. Videre kan det synes som om det gjennomsnittlige stønadsbeløpet blir noe lavere enn først anslått. Men da de største effektene av omleggingen av ordningen først ventes å gjøre seg gjeldende i løpet av årets siste måneder, er det fremdeles en del usikkerhet knyttet til anslaget. Det foreslås likevel at bevilgningen for 1998 justeres ned med 20 mill kroner til 2 951 mill kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

For 1998 er det bevilget 677 mill kroner. Dette er 41 pst høyere enn utgiftene i 1997. Utgiftsnivået for de tre første kvartalene i 1998 ligger 26,0 pst over fjorårets nivå ved samme tidspunkt. Selv om det ventes at antallet forsørgere med stønad til barnetilsyn øker betydelig i årets siste kvartal, viser årets utgifter å være noe overvurderte. Økningen i antallet som følge av kravet om yrkesrettet aktivitet synes å bli lavere enn ventet, blant annet som følge av at andelen tilmeldt arbeidsformidlingen er noe lavere enn tidligere anslått. Til tross for at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i utgiftene i årets siste måneder, anslås utgiftene til 657 mill kroner for 1998. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 20 mill kroner.

Post 73 Utdanningsstønad

For 1998 er det bevilget 82 mill kroner. Regnskapet viser at det pr 30. september er utbetalt vel 72 mill kroner og at utgiftene ligger 34,1 pst over fjorårets nivå i samme periode. I anslaget som ligger til grunn for årets bevilgning er det ikke tatt hensyn til utgiftene i forbindelse med etatens oppfølgingsvirksomhet. De årlige oppfølgingsutgiftene er beregnet til å bli om lag 27 mill kroner. Videre antas det at kravet om yrkesrettet aktivitet vil gi en noe større økning i utgiftene til ordinær utdanningsstønad enn først antatt. Bevilgningen foreslås derfor økt med 38 mill kroner til 120 mill kroner.

Post 70 Forskudd

Bevilgningen for 1998 er på 1 515 mill kroner. Dette innebærer en vekst på 4,7 pst fra 1997. Regnskapet for 1997, som var første året med helårsvirkning av nettoforskutteringsordningen, viste en utgift på 1 447 mill kroner. Forskutteringsutgiftene kan variere fra måned til måned. Dette har sammenheng med tidspunkt for innbetaling fra bidragspliktige og tidspunkt for registrering av innbetalingen. På bakgrunn av regnskapsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen for 1998 redusert med 30 mill kroner til 1 485 mill kroner. Jf. kap 5701, post 73.

Post 70 Gravferdsstønad

Bevilgning for 1998 er 247 mill kroner. Utgiftene i forbindelse med behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden var for 1998 beregnet til 52 mill kroner. Utgifter t o m august viser at det har gått med snaut 10 mill kroner til denne ordningen. Bevilgningen for 1998 foreslås redusert med 27 mill kroner til 220 mill kroner.

Post 72 Andre utgifter

Det er i alt bevilget 46 mill kroner for 1998. Utgiftene på posten viser store årlige variasjoner.

På bakgrunn av de gjennomsnittlige månedsutgiftene hittil i år kan utgiftene i 1998 anslås til 35 mill kroner. Det foreslås at bevilgningen settes ned med 11 mill kroner.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Pr 30. september 1998 var refusjonsutgiftene til legespesialister 1,5 pst høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1997. Utgiftene til spesialister med driftsavtale økte med 14,8 pst, mens utgiftene til spesialister uten avtale gikk ned med 9,8 pst. I september måned alene var utgiftene til spesialister med avtale 84 pst høyere enn i september 1997, mens utgiftene til spesialister uten avtale var 65 pst lavere.

Denne utviklingen har sammenheng med »ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell». Fra 1. juli 1998 er det en forutsetning for trygderefusjon at yrkesutøveren har driftsavtale med fylkeskommune eller kommune. Yrkesutøvere som hadde fylt 62 år før 1. juli 1998, spesialister i psykiatri og klinisk psykologi, samt allmennleger er inntil videre unntatt fra bestemmelsen. Ved hjelp av øremerkede tilskudd fra staten, jf kap 739 post 61 på statsbudsjettet, har fylkeskommunene og kommunene i stort omfang inngått nye driftsavtaler med yrkesutøvere som hittil har hatt praksis uten driftsavtale. I alt er det inngått omlag 1 380 nye driftsavtaler med et omfang på 880 årsverk.

Tilskuddsordningen for de nye driftsavtalene er finansiert ved innsparing i trygderefusjoner til avtaleløse yrkesutøvere som ikke har fått driftsavtale og som dermed heller ikke får trygderefusjon etter 1. juli 1998. Dette gjelder i første rekke leger ved private klinikker og sykehusleger med en liten fritidspraksis. I alt er det omdisponert 85 mill kroner fra refusjonspostene til kap 739, post 61, jf St prp nr 65 for 1997-98, herav 75 mill kroner fra denne posten. Tilskuddene utgjør henholdsvis 80 pst (for psykologer, psykiatere og fysioterapeuter) og 70 pst (for andre legespesialister) av utgiftene til driftstilskudd, og må derfor justeres i forbindelse med takstoppgjørene for privatpraktiserende helsepersonell. Ved takstoppgjørene pr 1. juli 1998 ble hele budsjettvirkningen lagt på refusjonspostene. Herav må 4 mill kroner omdisponeres til kap 739 post 61, jf St prp nr 18 for 1998-99.

På grunnlag av regnskapsutviklingen pr 30. september anslås utgiftene i 1998 under denne posten til 680 mill kroner, og bevilgningen foreslås økt med 43 mill kroner. Merutgiften skyldes i hovedsak at innsparingen i forbindelse med »ny avtalepolitikk» er lagt inn med halvårsvirkning. På grunn av etterslep i refusjonsoppgjørene får tiltaket bare omlag fire måneders budsjettvirkning i 1998.

Post 71 Refusjon psykologhjelp

Pr 30. september 1998 var refusjonsutgiftene til spesialister i klinisk psykologi 1,4 pst høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1997. Utgiftene til psykologer med driftsavtale er økt med 9,7 pst, mens utgiftene til spesialister uten avtale er gått ned med 2,8 pst. I september måned alene er utgiftene til psykologer med avtale 113 pst høyere enn i september 1997, mens utgiftene til psykologer uten avtale er 52 pst lavere. Denne utviklingen har sammenheng med »ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell». Det vises til omtale under post 70.

På grunnlag av regnskapsutviklingen pr 30. september anslås utgiftene i 1998 under posten til 110 mill kroner. Bevilgningen foreslås satt ned med 16 mill kroner.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Pr 30. september 1998 var refusjonsutgiftene til tannlegehjelp 3,8 pst høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1997. Utgiftene for 1998 anslås til 230 mill kroner, og bevilgningen foreslås satt ned med 20 mill kroner.

Post 73 Stønadsutgifter i utlandet

Det er i alt bevilget 46 mill kr for 1998. Bevilgningen bygger på en underliggende realvekst på -11,5 pst. fra 1997 og en prisstigning på 2,5 pst. Regnskapet for årets 9 første måneder viser utgifter på 43,5 mill kroner. Dette er 10,7 pst høyere enn utgiftene for samme periode i fjor.

Bevilgningen foreslås økt med 9 mill kroner til 55 mill kroner.

Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner

I refusjonsgrunnlaget for 1998 er det lagt inn lønns- og prisøkning på 2,5 pst. Lønnsoppgjøret har i 1998 vært dyrere enn tidligere forutsatt, og økningen fra 1997 til 1998 er anslått til ca 6 pst. Lønnsandelen av driftsbudsjettene anslås til ca 75 pst. Merutgifter som følge av lønnsoppgjøret som ikke er kompensert, er beregnet til ca 7 mill kroner.

Det foreslås at bevilgningen økes med 7 mill kroner til 280 mill kroner. I St prp nr 18 for 1998-99 er andre bevilgninger foreslått redusert tilsvarende.

Post 75 Opptreningsinstitusjoner

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1998 ble bevilgningen økt med 10 mill kroner til justering av takstene med 2,5 pst. Volumet for aktiviteten ved opptreningsinstitusjonene har hittil vært høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettet for 1998. På basis av sist tilgjengelige regnskapstall vil merutgifter som følge av volumøkning utgjøre ca 5 mill kroner.

Det foreslås at bevilgningen økes med 5 mill kroner til 421 mill kroner. I St prp nr 18 for 1998-99 er andre bevilgninger foreslått redusert tilsvarende.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Pr 30. september 1998 var refusjonsutgiftene 4,5 pst høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1997. Utgiftene til medisinske laboratorier er gått ned med 2,0 pst, mens utgiftene til røntgeninstitutt er økt med 18,3 pst.

Utgiftene for 1998 anslås til 310 mill kroner. Bevilgningen foreslås satt ned med 20 mill kroner.

Post 77 Pasienter fra gjensidighetsland m.v.

Det er bevilget 30 mill kroner for 1998. Utfra utviklingen i regnskapstallene hittil i år anslås utgiftene til 25 mill kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill kroner.

Post 71 Skyssvederlag for leger m.v.

Det er i alt bevilget 331 mill kr for 1998. Dette er 7,7 pst høyere enn regnskapet for 1997.

Regnskapet for årets 9 første måneder viser utgifter på 231,3 mill kroner, som er nærmest identisk med utgiftene samme periode i fjor.

Utgiftene for 1998 anslås ut fra dette til å bli 310 mill kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 21 mill kroner.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Bevilget beløp er 12,7 mill kroner. Pr september i år viser regnskapet en vekst på 1,2 pst i forhold til samme tidspunkt i fjor. Bevilgningen foreslås redusert med 4,1 mill kroner til 8,6 mill kroner.

Post 77 Syketransport

Det er i alt bevilget 983 mill kroner for 1998.

Regnskapet for årets 9 første måneder viser utgifter på 780,3 mill kroner. Dette er en vekst på 9,4 pst i forhold til samme periode i fjor. Det er særlig utgiftene til syketransport med drosje som øker, men en ser også en økning for alle andre typer transportmidler.

Utgiftene for 1998 kan anslås til 1 080 mill kroner. Det foreslås at bevilgningen økes med 97 mill kroner.

Post 70 Legemidler

Pr 30. september 1998 var refusjonsutgiftene til legemidler på blå resept 11,6 pst høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1997. Utgiftene for 1998 anslås til 4 980 mill kroner, som er 75 mill kroner mer enn bevilget.

Merutgiften skyldes i hovedsak en sterk vekst i forbruket av legemidler innen utvalgte terapiområder (særlig kolesterolsenkende legemidler og legemidler mot magesår) og at utvidelsen av referanseprissystemet, som i budsjettforslaget for 1998 var forutsatt iverksatt fra 1. januar med en helårs innsparingseffekt på 140 mill kroner, først ble iverksatt 15. mars 1998. Iverksettelsen av referanseprissystemet ble utsatt for at legemiddelindustrien skulle få anledning til å justere sine priser etter at Stortinget hadde behandlet budsjettforslaget og fordi myndighetene trengte mer tid til utforming og utsendelse av informasjonsmateriell knyttet til tiltaket.

Bevilgningen foreslås økt med 75 mill kroner.

Post 71 Høreapparater

På bakgrunn av regnskapstallene pr 30. september anslås utgiftene til 215 mill kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 23,9 mill kroner.

Post 72 Sykepleieartikler

For 1998 er det bevilget 794,4 mill kroner. Regnskapet pr 30. september 1998 viser utgifter på 572,6 mill kroner. Utfra utviklingen i regnskapstallene de siste år anslås utgiftene i 1998 til 767 mill kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 27,4 mill kroner.

Post 70 Refusjon av egenbetaling

Pr 30. september 1998 var refusjonsutgiftene i forbindelse med frikortordningen 36,0 pst høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1997. Veksten har vært avtakende de siste månedene og ventes å komme ned i 25 pst i 4. kvartal. Utgiftene for 1998 anslås til 750 mill kroner.

Bakgrunnen for den sterke utgiftsøkningen i 1998 er justeringene i egenandelene for legehjelp og psykologhjelp fra juli 1997 og januar 1998 (i alt 24 pst) og i egenandelen for syketransport fra januar 1998 (11 pst). Utgiftstaket for egenandeler ble ikke hevet i 1998, og dette har også bidratt til utgiftsveksten.

Bevilgningen foreslås økt med 95 mill kroner.

Post 70 Refusjon almenlegehjelp

Pr 30. september 1998 var refusjonsutgiftene til almenlegehjelp 3,8 pst høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1997. Utgiftene til leger med driftsavtale økte med 7,9 pst og til leger uten avtale med 7,4 pst, mens utgiftene til legevakt gikk ned med 13,2 pst. Utgiftene for 1998 anslås til 1 480 mill kroner, og bevilgningen foreslås økt med 44 mill kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Pr 30. september 1998 var refusjonsutgiftene til fysioterapi 11,7 pst høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1997. Utgiftene til fysioterapeuter med driftsavtale økte med 16,8 pst og utgiftene til fysioterapeuter uten avtale gikk ned med 16,1 pst. Det vises til omtale av »ny avtalepolitikk» under kap 2711 post 70. Utgiftene for 1998 anslås til 630 mill kroner, og bevilgningen foreslås økt med 32 mill kroner.

Post 70 Bidrag lokalt

Det er i alt bevilget 260,1 mill kroner for 1998. Bevilgningen bygger på en underliggende realvekst på 7,5 pst og en prisstigning på 2,5 pst.

Regnskapet for årets 9 første måneder viser utgifter på 205,1 mill kroner. Dette er en vekst på 10,0 pst i forhold til samme periode i fjor.

Utgiftene for 1998 anslås ut fra dette å bli 280 mill kroner. Bevilgningen foreslås satt opp med 19,9 mill kroner.

Post 71 Bidrag til tannbehandling

På bakgrunn av utviklingen av utgiftene hittil i år foreslås bevilgningen redusert med 2 mill kroner.