2 Nærmere om det 6. rammeprogrammet og Det europeiske forskningsområde

På EU-toppmøtet i Lisboa våren 2000 ble det vedtatt følgende strategiske mål for det neste tiåret: «Å bli verdens mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi, en økonomi som kan skape bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial samhørighet». Dette ble fulgt opp av toppmøtet i Barcelona i 2002 som satte forskning høyere på den politiske agenda og vedtok at medlemsstatene skal øke FoU-innsatsen målt som andel av BNP fra 1,9 pst. til opp mot 3 pst. innen 2010. Det 6. rammeprogrammet skal bidra til å realisere dette målet, bl.a. ved å stimulere til opprettelsen av Det europeiske forskningsområde (European Research Area, ERA). ERA skal bygge bro mellom de enkelte staters forskningspolitikk.

EUs forskningspolitikk har to formål, jf. traktatens artikkel 163 (1) : For det første å styrke det vitenskapelige og teknologiske grunnlaget for Fellesskapets industri og fremme utviklingen av et mer konkurransedyktig næringsliv; for det andre å oppmuntre de forskningsaktiviteter som anses nødvendige for å stimulere Fellesskapets politikkområder.

Det 6. rammeprogrammet skal bidra til å virkeliggjøre visjonen om Det europeiske forskningsområde, det «indre marked» for forskning. Programmet introduserer derfor nye instrumenter for forskningssamarbeidet. Hensikten med de nye instrumentene er dels å gi det enkelte prosjekt en «kritisk masse» både med hensyn til kompetanse, økonomi og antall deltagere, dels å oppmuntre til at en større del av den nasjonale forskningsinnsatsen blir samordnet med andre medlemsstaters forskningsprogrammer. Samtidig skal EUs administrative prosedyrer forenkles.

For å bidra til ambisjonen om å bli verdensledende når det gjelder å utvikle en mer kunnskapsbasert økonomi og til etableringen av Det europeiske forskningsområde iverksettes det 6. rammeprogrammet under tre hovedoverskrifter: 1) Konsentrasjon og integrasjon av EUs forskningsinnsats; 2) Strukturering av Det europeiske forskningsområde; 3) Styrking av grunnlaget for Det europeiske forskningsområde.

Konsentrasjon og integrasjon av EUs forskningsinnsats

Sentrale europeiske samfunns- og forskningsutfordringer adresseres ved at programmet dekker følgende tematiske hovedområder: 1 ) Helserelatert biovitenskap, genomforskning og bioteknologi; 2) Informasjonssamfunnets teknologier; 3) Nanoteknologi og nanovitenskap, kunnskapsbaserte multifunksjonelle materialer, nye produksjonsprosesser og nytt produksjonsutstyr; 4) Flyteknikk og romforskning; 5) Næringsmiddelkvalitet og -trygghet; 6) Bærekraftig utvikling, globale miljøforandringer og økosystemer, herunder energisystemer og overflatetransport); 7) Borgere og styringsformer i et kunnskapsbasert samfunn.

Rammeprogrammet omfatter også spesielle aktiviteter innenfor et bredere forskningsfelt, herunder hører støtte til fremtidige forsknings- og teknologibehov, internasjonalt samarbeid og støtte til de ikke-nukleære aktivitetene til EUs felles forskningsinstitutter (Joint Research Centres, JRC). Ambisjonen er å støtte hele spekteret fra grunnforskning til anvendt forskning. Små og mellomstore bedrifters deltagelse skal styrkes.

Tidligere rammeprogrammer har lagt vekt på internasjonalt samarbeid, herunder med kandidatstatene. Dette gjelder i enda større grad det 6. rammeprogrammet. Det omfatter stater som har samarbeidsavtaler med EU om forskning (Australia, Canada, Israel, Kina, Sør-Afrika og USA). Sveits inngikk en bilateral avtale om styrket forskningssamarbeid med EU fra 1. juni 2002. I tillegg vil det bli iverksatt særtiltak for å støtte deltaking av forskere og institusjoner fra utviklingsland, Middelhavsstatene, herunder Vest-Balkan samt Russland og Samveldet av uavhengige stater (SUS).

Som det fremgår av tabellen nedenfor, allokeres hele 82 pst. av rammeprogrammets budsjett til kategorien Konsentrasjon og integrasjon av EUs forskningsinnsats.

Strukturering av Det europeiske forskningsområde

Det europeiske forskningsområde søkes strukturert gjennom aktiviteter som inndeles i følgende underområder: Forskning og nyskaping; Menneskelige ressurser og mobilitet; Infrastrukturtiltak for forskning; Samfunn og vitenskap.

Under infrastrukturtiltak er målet å sikre bedre adgang til bruken av disse, stimulere de store infrastrukturfasilitetene til å samarbeide, skape et enhetlig kommunikasjonssystem og bidra til opprettelsen av nye infrastrukturfasiliteter med tilstrekkelig tyngde.

Styrking av grunnlaget for Det europeiske forskningsområde

EUs rammeprogram utgjør bare omlag 5 pst. av medlemsstatenes offentlige investeringer i forskning. Størstedelen av den europeiske forskning finansieres nasjonalt. Det 6. rammeprogrammet avsetter derfor spesielle virkemidler for å oppnå større grad av samhandling og nettverk mellom forskningsaktiviteter som er finansiert nasjonalt.

Styrking av grunnlaget for Det europeiske forskningsområde innebærer spesielle virkemidler for å få til bedre felleseuropeiske forskningsprosjekter, gradvis åpning av nasjonale forskningsprogrammer, etablering av nettverk for sentre for fremragende forskning, styrking av forskerrekrutteringen og tiltak for å stimulere kvinner til å satse på en forskerkarriere. Disse tiltakene må sees i sammenheng med EUs mål om å øke private og offentlige forskningsinvesteringer til opp mot 3 pst. av BNP innen 2010.

Budsjett

I tabell 2.1 gis en oversikt over budsjettet, som har en realvekst på 9 pst. sammenlignet med det forrige rammeprogrammet.