Post 73 Tilskudd til tiltak mot alvorlige dyresykdommer

Det ble opprinnelig bevilget 3,5 mill kr på post 73 (overslagsbevilgning) i 1997. På grunn av det store omfanget av erstatninger i forbindelse med sauesjukdommen scrapie ble posten styrket med ekstrabevilgning på 45 mill kr, jf St prp 70 (1996-97). Utbetalinger i 1997 har dekket oppfølging av utbrudd i 1996 og nye utbrudd i 1997. Nedgangen i antall scrapietilfeller i 1997 som følge av tiltakene vil sannsynligvis føre til reduksjon av utgiftene.

På ettersommeren ble det påvist paratuberkulose i en del besetninger med spesialisert kjøttproduksjon. Etter forslag fra Statens dyrehelsetilsyn, og etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble det fastsatt et omfattende bekjempelsesprogram. Forskriftene for produksjonstillegg ble også tilpasset slik at produsenter som slaktet ned beholdt dette en periode etter nedslakting. Avtalepartene var enig om at ved nedslakting av hele besetningen burde det etter en totalvurdering fastsettes maksimalsatser for erstatning for dyr. Erstatningsordningen ble derfor høsten 1997 fastsatt som en frivillig nedslaktingsordning, samtidig som det burde gjennomføres en ordning på varig basis med å fastsette maksimalsatser for erstatning for dyr som med hjemmel i husdyrloven blir pålagt avlivet på grunn av sykdom. På denne bakgrunn sendte departementet 10. oktober et forslag ut på høring.

Maksimalsatser for erstatning for dyr

Hovedtrekkene i forslaget er at dagens ordning med erstatningsfastsettelse ved skjønn opprettholdes, men at det innføres et øvre tak for erstatningsutmålingen. De konkrete satsene skal fastsettes i forskrift. Det foretas ingen endringer for erstatningsfastsettelse for øvrige pålegg som er gjenstand for erstatning etter husdyrloven.

Bakgrunn for forslaget er at en ordning med maksimalsatser for erstatningsutmåling vil gi betydelige administrative fordeler og reduserte kostnader, samtidig som det vil gi mer ensartede erstatningsutmålinger. For den enkelte dyreeier vil det være fordelaktig at erstatningsutbetalingene vil kunne skje raskere.

Forslaget fremmes etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

I alt åtte instanser har avgitt uttalelse til Landbruksdepartementets forslag til maksimalsatser for dyr. Dette er: Statens dyrehelsetilsyn, Norsk Fjørfelag, Norsvin, Norges veterinærhøgskole, Norske Strutseoppdretteres Forening, Norsk Rødt Fe, Norsk Kjøttfeavlslag og Norges Bondelag.

Samtlige instanser som uttalte seg om selve prinsippet med maksimalsatser, stilte seg positive til dette. Flere instanser uttalte seg om fastlegging av erstatningsnivået og utforming av forskriften. Uttalelsene inneholdt også forslag om deltagelse i det rådgivende organ for fastsettelse av satsene.

Lov av 08.06.1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven) gir Landbruksdepartementet myndighet til å treffe de tiltak som til enhver tid finnes nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde sjukdommer hos dyr. Med denne bestemmelsen er departementet gitt vide fullmakter til å påby ulike typer av tiltak i kampen mot dyresjukdommer. De vanligste tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sjukdommer hos dyr er pålegg om avliving og eventuell destruksjon av dyr, sanering av smittestoff på bygninger og gjenstander, beiterestriksjoner samt begrensninger i adgangen til handel med levende dyr.

Ved pålegg om avliving av dyr, destruksjon av gjenstander og gjennomføring av tiltak for å fjerne smittestoff, bestemmer husdyrloven § 11 at eieren har krav på erstatning fra det offentlige. Kravet på erstatning er betinget blant annet av at dyreeier ikke forsettelig eller grovt uaktsomt har brutt loven eller forskrifter gitt i medhold av den.

Erstatning for både dyr og saneringstiltak skal etter husdyrloven § 12 første ledd fastsettes ved skjønn. I de fleste tilfeller avholdes disse som lensmannsskjønn, som foruten skjønnsstyrer (lensmannen) settes med to fagkyndige skjønnsmenn.

Ved erstatningsfastsettelse etter skjønn foretas en konkret, individuell vurdering av de dyr eller gjenstander som skal takseres. En part som er misfornøyd med skjønnstaksten kan begjære overskjønn etter reglene i skjønnsprosessloven og få full overprøving for en høyere instans. For lensmannsskjønns vedkommende skjer en overprøving for herredsretten. Et overskjønn kan igjen overprøves av en overordnet instans (lagmannsretten), men da bare på grunnlag av saksbehandlingsfeil eller gal lovanvendelse.

Husdyrloven åpner for at erstatning for dyr kan fastsettes etter maksimalsatser. Dette fremgår av § 12 andre ledd, som lyder: «Kongen kan med Stortingets samtykke fastsette maksimalsatser for erstatning for dyr.»Det er bare erstatning for dyr som kan fastsettes ved maksimalsatser. Satsene vil fungere som et øvre tak for erstatningsutmålingen. Ordningen vil imidlertid fremdeles være slik at det foretas et konkret skjønn i den enkelte sak. Erstatning for gjenstander som pålegges destruert og utgifter til pålagte saneringstiltak skal fastsettes ved skjønn, på samme måte som tidligere. Adgangen til å fastsette maksimalsatser etter husdyrloven § 12 har hittil ikke blitt tatt i bruk.

Hovedhensynet bak det fremlagte forslag om maksimalsatser er at det vil medføre en administrativt enklere behandling ved erstatningsutmåling. For den enkelte dyreeier vil ordningen også by på fordeler sammenlignet med dagens ordning.

Den enkelte dyreeier vil for det første lettere kunne beregne erstatningens størrelse på bakgrunn av maksimalsatsene. En slik økonomisk forutsigbarhet vil i seg selv være en fordel.

For det andre vil det være til gunst for den enkelte dyreeier at erstatningsutmåling med begrensning av maksimalsatser vil medføre en raskere utbetaling. Husdyrloven dekker ikke renter på erstatningsbeløpet fra det tidspunkt dyrene leveres til slakt og frem til utbetaling skjer. En raskere utbetaling av erstatningsbeløpet vil for så vidt innebære en økonomisk vinning for den berørte.

For det tredje vil en ordning med maksimalsatser gi en mer ensartet erstatningsutmåling, som overfor de berørte vil fremstå som en mer rettferdig ordning.

Både innenfor samme type husdyrproduksjon og mellom de ulike husdyrproduksjoner er det ønskelig å samordne erstatningsutmålingen. Likebehandling av forskjellige husdyrproduksjoner vil kunne oppnås ved at det ved fastsettelse av maksimalsatsene for det enkelte dyreslag og type husdyr, også legges vekt på hvordan livdyrmarkedet fungerer for andre sammenlignbare dyreslag og type husdyr. Det vil være livdyrverdien innenfor de etablerte husdyrproduksjonene som vil danne grunnlag for fastsettelse av satsene.

Fra forvaltningens side vil en ordning med maksimalsatser innebære klare administrative fordeler. Dagens ordning med erstatningsutmåling etter skjønn krever etterfølgende individuell vurdering av skjønnet. Dette arbeidet, samt oppfølging av de skjønn som ikke kan aksepteres, er en ressurskrevende oppgave.

Videre er det ønskelig å begrense Statens utgifter til erstatning ved pålegg om nedslakting.

Rettsgebyr og utgifter til skjønnsmenn ved overskjønn er kostnader som etter husdyrloven skal bæres av staten. Utbetaling av disse utgiftene er også en administrativ oppgave som legger beslag på betydelige ressurser.

Fra rettsapparatets side vil en innføring av maksimalsatser innebære en fordel. Individuell utmåling ved lensmannsskjønn og eventuelt overskjønn ved domstolene er tid- og ressurskrevende. Maksimalsatser vil ha den konsekvens at det vil bli vesentlig færre tvister om erstatningens størrelse. Nedgang i antall overskjønn vil dermed bidra til en mindre belastning av domstolene.

Svakheten ved det eksisterende system har kommet klart fram ved gjennomføringen av erstatningsutmålingen i forbindelse med skrapesyke. Praksis har vist tilfeller med til dels store forskjeller i prinsipper for og konkret skjønnsutmåling av verdien av de enkelte sauer. Lignende erfaringer ved erstatning for tiltakene for bekjempelse av paratuberkulose på storfe var bakgrunnen for at Landbruksdepartementet sammen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har drøftet et system med standardiserte satser i tilknytning til diskusjonene omkring bekjempelsestiltak.

Bestemmelsen om adgang til å innføre maksimalsatser er gitt for å kunne få en rasjonell og ensartet utbetaling av erstatninger fra staten, samt for å kunne begrense statens erstatningsansvar.

Lovens forarbeider gir ikke anvisning på hvilket nivå maksimalsatsene kan ligge på, ut over at de ikke må ligge høyere enn erstatningen sannsynligvis ville blitt ved skjønn. Dette går også frem ved lovens bruk av maksimalsatser som terminologi.

Etter husdyrloven er adgangen til å fastsette maksimalsatsene lagt til Kongen. Denne myndigheten forutsettes delegert til Landbruksdepartementet.

Erstatningssatsene vil etter dette bli fastsatt ved forskrift. Forvaltningen av forskriften vil bli lagt til Statens dyrehelsetilsyn.

Maksimalsatsene bør beregnes på bakgrunn av materiale fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), eller andre institusjoner med tilsvarende fagkunnskap. Utgangspunktet for beregningen bør være slakteverdi basert på landsgjennomsnittet, med et livdyrtillegg i form av et fast tillegg til slakteverdien. Det kan også være aktuelt med distriktsmessige forskjeller innarbeidet i maksimalsatsene. For visse dyregrupper, som f.eks kyllinger og andre ungdyr, er slakteverdi ikke et relevant utgangspunkt for beregningen. Satsen bør her beregnes på annet grunnlag. Det forutsettes at materiale fra vedkommende faginstitusjon kan gi grunnlag for å fastsette satsene også for disse dyregruppene. Departementet vil peke på at for alle produksjoner vil det være den ordinære produksjon av produktene kjøtt, egg, mjølk o.l som danner grunnlaget for livdyrverdien. Det vil bare være i helt spesielle situasjoner at det kan dannes livdyrmarked som har andre og høyere verdier. I dagens situasjon har vi et livdyrmarked i den spesialiserte storfekjøttproduksjon med høye livdyrverdier knyttet til det forhold at produksjonen er under oppbygging, og hvor tyngden av dyra selges som livdyr. Et system med maksimalsatser vil føre til større likebehandling av produksjonene. I produksjoner der det av ulike årsaker er meget høye livdyrverdier vil erstatningssummene bli lavere enn aktuell livdyrmarkedspris. I andre produksjoner kan erstatningssummene bli mer stabil. Det er likebehandling og forutsigbarhet som er siktemålet med ordningen.

Det er forutsatt at utkast til forskrift om maksimalsatser sendes på høring på vanlig måte. Departementet mener videre at det bør opprettes et rådgivende organ som gir råd om faste satser. Rådet bør være sammensatt av representanter for de berørte organisasjoner.

Departementet finner at et system med erstatningsutmåling innenfor rammer av maksimalsatser i første omgang bør innføres for småfe, fjørfe, svin og storfe. En eventuell utvidelse av systemet til andre dyreslag vil kunne foretas etter at saken har vært på høring.

For det offentlige vil forslaget ha administrativ betydning først og fremst for Landbruksdepartementet, Statens dyrehelsetilsyn inkl. fylkesveterinærembetene, men også for Lensmannsetaten og domstolene som behandler overskjønnssakene.

Kostnadene til lensmannskjønn er knyttet til faste kostnader ved skjønnsforretningen samt reise- og arbeidsgodtgjørelse til skjønnsmenn. Innføring av maksimalsatser vil ikke innebære en endring hva gjelder disse utgiftene.

I 1996 ble det til sammen truffet 48 vedtak om nedslakting av besetninger for bekjempelse av skrapesyke, hvilket medførte like mange skjønn for fastsettelse av erstatning for dyr. Det ble fra en eller begge parters side begjært overskjønn i 21 av disse sakene, hvilket tilsvarer en prosentsats på 44 %.

For å sikre likebehandling og riktig lovanvendelse har Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn brukt betydelige ressurser på oppfølgingen av skjønn.

Innføring av maksimalsatser vil også innebære en reduksjon i statens utgifter til erstatning for dyr som pålegges nedslaktet.

De administrative fordelene ved innføring av maksimalsatser for erstatning for dyr er så store at Landbruksdepartementet vil tilråde en slik løsning, (jf utkast til vedtak).

Ordningen med maksimalsatser for de ulike dyrekategorier skal etableres snarest mulig etter at samtykke fra Stortinget er gitt.

Post 50 Tilskudd til Fondet for kjøttkontroll

Utgiftene til kjøttkontroll antas å bli 4,5 mill kr høyere enn budsjettert i 1997. Budsjettoverskridelsen skyldes at økning i kjøttkontrollavgiften ikke gir full uttelling i budsjettåret 1997 på grunn av faseforskyvning av inntekten. Premissene for å få til mer effektiv slakting og mer effektivt tilsyn er heller ikke falt på plass så tidlig som forventet.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette å omdisponere 3,1 mill kr fra Fondet for næringsmiddeltilsyn i kommunene, jf forslag til romertallsvedtak og at 1,4 mill kr av EØS midlene nyttes til dette formålet, jf eget punkt ovenfor.

Post 76 Markedsordninger

Landbruksdepartementet har foretatt en gjennomgang av markedsordningen for korn og markedsordningen for potet som er volumavhengige overslagsbevilgninger. Med bakgrunn i avlingsprognosene for 1997 legger departementet til grunn at bevilgningsbehovet for 1997 øker med 16 mill kr. Det økte bevilgningsbehovet er knyttet til markedsordningen for korn.

Året 1997 ble som 1996 et relativt godt norsk kornår, med en foreløpig beregnet norsk kornavling til industri på 1,223 mill tonn. Avregningen av norsk korn 1. halvår 1997 på 432.000 tonn var likevel lavere enn budsjettert. Gitt tilføringskurven av norsk korn til industrien, forventes et merforbruk når det gjelder prisnedskrivning til norsk korn på 9 mill kr i 1997. Som følge av høye norske kornavlinger både i 1996 og 1997, forenklinger i beredskapsopplegget i Sør-Norge samt nedlegging av 3 melberedskapslagre i Nord-Norge, har en spart midler knyttet til beredskap på i underkant av 40 mill kr.

En nedgang i prisene på verdensmarkedet sammenlignet med 1996 har gitt økte tollsatser. Importen har likevel vært noe mindre enn i et normalår pga. gode norske avlinger samt en generell lagernedbygging i markedet sammenlignet med tidligere. Pristilskuddet til matkorn avhenger av det faktiske beregnede tollprovenyet. Med basis i de forhold som er beskrevet har en et økt bevilgningsbehov til matkorn på om lag 47 mill kr.

Når det gjelder potet er avlingsprognosene tilsvarende en normalårsavling, og departementet regner derfor med å være i budsjettmessig balanse.

Departementet legger med dette fram forslag til økning av kap 1150 post 76 med 16 mill kr fra 879,320 mill kr til 895,320 mill kr.

Ekstraordinære økonomiske tiltak til kriserammede driftsenheter i reindriften

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) fremmet i brev av 25.07.97 til Staten v/Landbruksdepartementet krav om særskilte forhandlinger om ekstraordinære økonomiske tiltak til kriserammede driftsenheter i reindriften. Kravet kom som følge av at den økonomiske situasjonen for deler av reindriftsnæringen i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag er blitt svært kritisk, delvis som følge av ekstremt vanskelige beiteforhold sist vinter, og delvis som følge av omfattende tap over flere år.

For Finnmark har reindriftssjefen foreløpig anslått at den låste beitesituasjonen sist vinter har rammet i underkant av 200 driftsenheter som tilsammen har noe over 50.000 rein. Det er anslått 2 mill kr i ekstra utgifter, 12 mill kr i tap av slaktedyr og 11 mill kr i tapt kalveproduksjon. Det er således tale om en økonomisk belastning for næringen i disse områdene på om lag 25 mill kr, - et gjennomsnitt på ca. 125.000 kroner pr rammet driftsenhet. Endelig oversikt over tapet kan først fastslås etter at samlinger og tellinger er gjennomført høsten/vinteren 1997/98.

I Nord-Trøndelag reinbeiteområde er det fra 1991-1995 beregnet et gjennomsnittlig årlig inntektsbortfall på 33%. Bakgrunnen for den negative produktivitetsutviklingen for de aktuelle driftsenheter er sammensatt, der rovdyrskade utgjør ett av flere elementer i produktivitetsnedgangen. Det er allerede gjennomført tiltak i forbindelse med dette innenfor en ramme på 5 mill kr, der beløpet er fordelt med 2,5 mill kr fra Landbruksdepartementet, 1,5 mill kr fra Miljøverndepartementet og 1 mill kr fra Kommunaldepartementet. Dette ble avtalt mellom NRL og Staten i møte 10.07.97. Det ble etter avtale mellom Landbruksdepartementet og NRL forutsatt at Landbruksdepartementets andel på 2,5 mill kr skulle belastes Reindriftens Utviklingsfond (RUF - Kap 1151 post 51), for så å bli ført tilbake ved en senere anledning.

Særskilte forhandlinger om ekstraordinære økonomiske tiltak til kriserammede driftsenheter i reindriften ble innledet i møte mellom NRL og Staten v/Landbruksdepartementet 21.10.97.

NRL la fram krav om ekstraordinære tilleggsbevilgninger på 14,5 mill kr, samt krav om dekning av ikke-tallfestede kostnader vedrørende tapsforebyggende tiltak og særskilte tiltak i Nordland og Troms etter samme mønster som i Nord-Trøndelag. NRL viste i sitt krav bl.a. til flertallsmerknaden fra Næringskomiteen ved behandlingen av reindriftsavtalen for 1997-98 (jf Innst. S. nr. 233 (1996-97)).

Partene ble i møte 11.11.97 enige om en tiltakspakke på 11,5 mill kr for å avhjelpe situasjonen for kriserammede driftsenheter i reindriften. I tråd med partenes tidligere avtale forutsettes 2,5 mill kr av disse midlene tilbakeført Reindriftens Utviklingsfond til dekning av ekstraordinære tiltak i Nord-Trøndelag.

Resterende beløp på 9 mill kr var det enighet om å disponere til tiltak som må gjennomføres vinteren 1997/98 på bakgrunn av tap knyttet til den ekstraordinært vanskelige beitesesongen sist vinter i Finnmark (og enkelte driftsenheter i Troms) samt til eventuelle tiltak som i Nord-Trøndelag til enkelte driftsenheter i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark.

Øvrige tiltak (utover tiltak som må gjennomføres vinteren 1997/98) som følge av den ekstraordinært vanskelige beitesituasjonen i Finnmark og Troms sist vinter, samt tiltak som i Nord-Trøndelag i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark, ble partene enige om å drøfte som del av de ordinære reindriftsforhandlinger i 1998.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen under kap 1151 post 51 økes med 6,5 mill kr. Videre foreslår departementet å omdisponere 5 mill kr innenfor Landbruksdepartementets budsjett ved å disponere 4 mill kr av udisponert fondskapital på Reindriftens Utviklingsfond, jf romertallsvedtak, og ved å omdisponere 1 mill kr under kap 1140 post 78 til kap 1151 post 51.

Post 90 Lån

Landbruksbanken finansierer sine utlån ved lån fra staten. Etterspørselen etter lån gjennom Statens Landbruksbank har økt betydelig utover i 1997 slik at utbetalingen av nye lån i 3. og 4. kvartal er høyere enn tidligere budsjettert. Bevilgningen over kap 2411 post 90 foreslås derfor økt med 69 mill kr fra 280,5 mill kr til 349,5 mill kr.

Post 01 Gebyr

Gebyrinntektene er proporsjonale med antall lån. Nedgangen i antall lån, særlig i første halvår, har vært større enn det som opprinnelig ble lagt til grunn. Samtidig har størrelsen på de nye innvilgede lån økt slik at gebyrinntektene ventes å bli lavere enn budsjettert. Landbruksdepartementet foreslår derfor at bevilgningen over kap 5311 post 01 reduseres med 1,4 mill kr fra 9,4 mill kr til 8 mill kr.

Post 90 Avdrag

Det er som følge av sikrere prognosegrunnlag og endret anslag for tap samt bortfall av kalkulert likviditetsfrigjøring i forbindelse med overgang til konsernkontosystem som var forutsatt i 1997, behov for å justere bevilgningen under denne posten. Departementet foreslår at bevilgningen over kap 5311 post 90 økes med 18,8 mill kr, fra 445,7 mill kr til 464,5 mill kr.

Post 91 Tilbakebetaling fra Landbruksbankens grunnfond, ny

Post 04 Reduksjon av Landbruksbankens reservefond

Ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget å redusere Landbruksbankens grunnfond med 100 mill kr ved en tilbakebetaling til statskassen. I budsjettet for 1997 er dette feilaktig bevilget under kap 5311 post 04 Reduksjon av Landbruksbankens reservefond. Landbruksdepartementet foreslår derfor at bevilgningen over kap 5311 post 04 reduseres med 100 mill kr til 0 og at det bevilges 100 mill kr over kap 5311 ny post 91 Tilbakebetaling fra Landbruksbankens grunnfond.

Post 82 Statens Landbruksbank

Som følge av større avdragsinngang en budsjettert, særlig i første halvår, vil Landbruksbankens renteinntekter bli lavere enn tidligere budsjettert. Departementet foreslår at bevilgningen under kap 5601 post 82 settes ned med 18,4 mill kr fra 208,9 mill kr til 190,5 mill kr.

Post 90 Salg av aksjer i Statkorn Holding A/S

I Revidert nasjonalbudsjett for 1997 vedtok Stortinget salg av aksjer i Statkorn Holding AS for 200 mill kr (jf Innst.S. nr. 295 (1996-97) og Budsjett-Innst. S. IV (1996-97) s. 57).

Departementet har arbeidet med delprivatiseringen av Statkorn-gruppen. Et aksjesalg i den størrelsesorden det her er snakk om krever omfattende analyser og verdivurderinger. Departementet har relativt nylig mottatt en verdivurdering av Statkorn-gruppen, som har vært gjennomført av et eksternt konsulentfirma. Styrets råd for håndtering av saken ble først avgitt på høstparten. Verdivurderingen samt styrets råd for gjennomføring er fremdeles til vurdering i departementet. Det er derfor ikke mulig å gjennomføre salget med virkning for budsjettåret 1997.

Departementet ber på bakgrunn av ovennevnte forhold om fullmakt til å utsette gjennomføringen av Stortingets bevilgningsvedtak for 1997 til 1998-terminen. Departementet vil i forbindelse med Revidert budsjett 1998 komme tilbake overfor Stortinget med opplegget for gjennomføring av salget.

Post 80 Utbytte

Konsernresultatet etter skatt for året 1996 var 8,688mill kr. I samsvar med vedtatt utbyttepolitikk, jf St prp nr 1 (1996-97), ble utbyttet fastsatt til 6,5mill kr.Landbruksdepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen under kap 5652 post 80 med 2 mill kr fra 8,5 mill kr til 6,5 mill kr.