2 Forslag til endringer
Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Økningen i antall asylsøkere har medført at det i 1999 og 2000 er behov for å bosette langt flere flyktninger enn hva som har vært tilfelle de foregående årene. Det siste året har det vært vanskelig å få bosatt et tilstrekkelig antall i kommunene. Mens målet er at alle skal være bosatt innen 6 måneder etter at de har fått innvilget opphold i Norge, har mange ventet vesentlig lenger på bosetting. Lange mottaksopphold innebærer betydelige merutgifter til drift av statlige mottak, og bidrar i mange tilfeller også til å vanskeliggjøre integreringsarbeidet etter bosetting. Det foreslås at kap. 500, post 1 Driftsutgifter styrkes med 1,5 mill. kr for å øke innsatsen med sikte på raskere bosetting.
Kap. 502 Valgutgifter
Post 1 Driftsutgifter
I forhold til budsjettet er mindreutgiftene på kap. 502 Valgutgifter beregnet til 12 mill. kr.
Mindrebehovet skyldes for det første at det ikke ble produsert valgurner i 1999, da kommunenes behov for nye valgurner ble dekket ved hjelp av overtallige valgurner fra poststemmegivningen i 1997. For det andre ble det en betydelig nedgang i antall velgere som avga stemme på Posten ved valget i 1999 i forhold til 1997. I budsjettet for 1999 var det kalkulert med en økning i antall personer som ville avgi stemme på Posten, basert på tallene fra valget i 1997. Dette var det første året hvor forhåndsstemmegivning foregikk på Posten.
Kap. 520 Utlendingsdirektoratet
Post 1 Driftsutgifter
Avhørsrestanser
Det er et mål at alle asylsøknader skal være endelig administrativt avklart innen 6 måneder. Dagens situasjon er at gjennomsnittlig ventetid langt overskrider dette. Restansene når det gjelder asylavhør utgjør ca. 1700 saker og det er behov for raskt å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i både politiet og Utlendingsdirektoratet. Det må bli satt inn både organisatoriske og ressursmessige tiltak. Det anslås at Utlendingsdirektoratet trenger 20 halve årsverk, samt en del engangs driftsutgifter, for å bistå politiet i arbeidet med å nedarbeide avhørsrestansene. Det forutsettes at Utlendingsdirektoratets medarbeidere sammen med politiet vil inngå i et eget «avhørsprosjekt». Det foreslås derfor at kap. 520, post 1 styrkes med 5,5 mill. kr. Når det gjelder politiets utgifter og en nærmere beskrivelse av «avhørsprosjektet» vises det til proposisjonen om bevilgningsendringer i statsbudsjettet 1999 fra Justisdepartementet.
Raskere saksbehandling og raskere bosetting
Økningen i antall asylsøkere har medført behov for å styrke Utlendingsdirektoratets saksbehandlingskapasitet både når det gjelder asylsaksbehandlingen og arbeidet med å skaffe et tilstrekkelig antall bosettingsplasser, jf. omtale under kap. 500, post 1. Det foreslås derfor at kap. 520, post 1 økes med 5 mill. kr, for å styrke arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden for asylsakene og sikre en raskere bosetting for de som er innvilget oppholdstillatelse.
Det foreslås at kap. 520, post 1 totalt styrkes med 10,5 mill. kr.
Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner, kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling og kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene
Kap. 551, post 55 Etablererstipend, kap. 552, post 56 Omstilling og nyskaping og kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd
Kap. 552, post 56 Omstilling og nyskaping foreslås forhøyet med 3 mill. kr som følge av økte behov for bevilgninger til omstillingsformål i kommuner og regioner med ensidig næringsstruktur og særskilt store omstillingsutfordringer. Økningen foreslås dekket inn ved en reduksjon av bevilgningen på kap. 551, post 55 Etablererstipend med 2,5 mill. kr og kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd med 0,5 mill. kr.
Kap. 571 Rammetilskudd til kommunene
Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
I 1998 ble øremerket tilskudd til kommunene til pensjon til lærere lagt inn i rammetilskuddet. Midlene tilsvarte det kommunene innbetalte til Statens Pensjonskasse til pensjonstilskudd til lærere inklusive arbeidsgiveravgift. Midlene blir fra 2000 innlemmet i overgangsordningen i inntektssystemet. I den anledning har Statens Pensjonskasse foretatt en etterberegning av opprinnelig beregningsgrunnlag basert på opplysninger fra kommunene. Dette medfører en korrigering i 1999 av innbetalingene for 1998. De kommunene som har innbetalt for mye til Statens Pensjonskasse, får dette kompensert ved en reduksjon i neste innbetalingskrav. De som har innbetalt for lite, får krav om økt innbetaling til Statens Pensjonskasse. Kommunal- og regionaldepartementet vil kompensere over rammetilskuddet de kommunene som får økt innbetalingskrav og trekke i rammetilskuddet de kommunene som får redusert krav, arbeidsgiveravgiften inkludert.
Dette medfører en økning i post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning på 41,153 mill. kr for 1999. Dette er et nettobeløp, dvs. at noen kommuner skal trekkes i rammetilskudd, mens andre mottar et tillegg. Økningen motsvares av redusert tilskudd til Statens Pensjonskasse og økte statlige inntekter i arbeidsgiveravgift.
Kap. 2426 SIVA
Post 90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning
Kap. 2426, post 90 Lån til SIVA foreslås redusert med 28 mill. kr fordi kapitalfrigjøring gjennom salg av aktiva har medført redusert innlåningsbehov.
Kap. 5327 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene
Post 50 Tilbakeføring av tilskudd og Post 51 Tilbakeføring av tapsfond
Bevilgninger til tilskudd og tapsfond innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir overført i budsjetterminen til egne fondskonti i Norges Bank. De midlene som blir tilbakeført i 2000 stammer fra tilsagn gitt i 1996 og som ikke har, eller bare delvis har kommet til utbetaling, eller 1999-midler som det ikke er gitt tilsagn for. På bakgrunn av ny korrigert informasjon om hvor mye som vil bli tilbakeført i 2000 er forventet anslag for tilbakebetaling i 2000 korrigert. Det foreslås at bevilgningen til post 50 Tilbakeføring av tilskudd forhøyes med 40 mill. kr og at bevilgningen til post 51 Tilbakeføring av tapsfond nedsettes med 20 mill. kr.
Kap. 5330 Norges Kommunalbank
Post 70 Tilbakeføring av fondskapital
I forbindelse med omdanningen av Kommunalbanken til aksjeselskap, er anslaget på egenkapitalen oppjustert til 280 mill. kr på omdanningstidspunktet 1.11.99. Post 70 foreslås forhøyet med 30 mill.kr.
Salg av aksjer i Kommunalbanken AS
Norges Kommunalbank ble 1. november 1999 omdannet til et heleid statlig aksjeselskap - Kommunalbanken AS. Banken ble ved omdanningen tilført en egenkapital på 660 mill. kr. I Ot.prp. nr 44 (1998-99) Om lov om omdanning av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap, varslet Regjeringen at den ønsket å selge 20 pst. av aksjene i det nystartede selskapet Kommunalbanken AS til Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Det ble videre forutsatt at et salg av aksjer til KLP skulle skje til markedspris ved salgstidspunktet.
I Innst. O. nr. 76 (1998-99) Innstilling fra finanskomiteen om lov om omdanning av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap, sluttet komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, seg til Regjeringens vurderinger.
Etter finansieringsvirksomhetslovens § 2-2 første ledd kan ingen eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i en finansinstitusjon. Det er imidlertid flere unntak i loven. Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr 44 gjorde Stortinget endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 som gjør det mulig for KLP å eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i Kommunalbanken AS.
Det faller ikke inn under statsrådens myndighet etter Grunnloven § 19 å selge statens aksjer i statsaksjeselskaper. Et aksjesalg må ha grunnlag i særlige vedtak i Stortinget som gir statsråden fullmakt til dette. Det vises til forslag til vedtak pkt. II.